Strategiplan

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Strategiplan 2012-2015"

Transkript

1 Strategiplan Med budsjett 2012 Fylkesrådmannens forslag gode ideér

2

3

4

5 1 INNLEDNING Utforming av dokumentet Delegasjon ØKONOMISKE UTFORDRINGER OG HOVEDTABELLER Økonomiske utfordringer Økonomiske hovedtabeller UTVIKLINGSSTRATEGIER Fylkeskommunens rolle Bolyst og næringsutvikling Overordnet strategi Regional og fylkeskommunal planstrategi Miljø- og klimautfordringer Organisasjon og interne strategier Organisasjon Arbeidsgiverpolitikk Eiendomsstrategi Innkjøpsstrategi Kommunikasjons- og IKT-strategi Fylkeskommunens styringssystem ØKONOMISK HANDLINGSROM OG PRIORITERING Generelt om fylkeskommunens økonomi Rammer og forutsetninger Finansiell strategi Inntekter, finansutgifter, til fordeling drift Fordeling til tjenesteområder Hovedoversikt investeringer med finansiering POLITISK STYRING OG KONTROLLOPPGAVER ADMINISTRASJON OG STØTTETJENESTER OPPLÆRING Innledning Faktiske opplysninger Skolene Fagopplæring Utvalgte nøkkeltall Skolebruksplan Opplæringstilbudet Fagskolen i Sør-Trøndelag Voksenopplæring Styringsperpektiv: Elever Karriereveiledning og bedre rådgiving Digital utvikling Realfagsprosjektet Miljø og klima... 80

6 7.8.5 Entreprenørskap Styringsperspektiv: Regional utvikling Regional utvikling Styringsperspektiv: Økonomi Økonomi Opplæring i helseinstitusjoner (opplæringslova 13-3a) Opplæring for barn og unge bosatt i barneverninstitusjoner Styrking av felles oppgaver Styringsperspektiv: Interne prosesser Rekruttering i undervisningsrelaterte stillinger: Styringsperspektiv: Medarbeidere, læring og fornyelse Kompetanseheving TANNHELSETJENESTER KULTUR OG IDRETT Kultur og idrett Felles generelle satsinger Spesifikke områder Kulturminneforvaltning Bibliotek Fylkesbiblioteket Profesjonelle kulturinstitusjoner NÆRING OG NYSKAPING SAMFERDSEL Nærmere om de enkelte samferdselsområdene Veg riks- og fylkesvegnettet Kollektivtransport Trondheimsregionen Kollektivtransport i fylket for øvrig Rammesituasjonen for kollektivtransporten Skoleskyss Løyvepolitikk Ferjeavløsningsprosjekter Jernbane, luftfart og havner/terminaler AREAL OG MILJØ INVESTERINGER Bygninger Behov for teknisk oppgradering Fylkesveier IKT Egenkapitaltilskudd KLP

7 1 Innledning 1.1 Utforming av dokumentet Plandokumentet Strategiplandokumentet omfatter i hovedsak 2 deler: Utviklingsstrategier som søker å tydeliggjøre fylkeskommunenes rolle og oppgave i samfunnet, og gir en gjennomgang av de strategiske verktøy som står til rådighet. Når det gjelder utviklingen spesielt for Trøndelag bør denne delen sees i nær sammenheng med kapittel Tjenesteområder som omfatter individuelle velferdstjenester som opplæring og tannhelse, kollektive velferdstjenester som kollektivtransport, fylkesveier og kultur, samt nærings- og bostedsutvikling. Strategiplanen er en integrert del av det helhetlige styringssystemet Balansert Målstyring (BMS). Hovedsiktemålet med strategiplanen er å gi informasjon/grunnlag for politisk styring. Styringssystemet som helhet er et verktøy som skal gi både administrativ og politisk ledelse kunnskap i forhold til om organisasjonen er på rett vei, og muligheter for eventuelt å justere kursen. Det skal bl a synliggjøre fylkeskommunens resultater på de viktigste områdene og gi grunnlag for dialog, beslutninger og operative handlingsplaner for videre arbeid. Systemet er bygget opp med et felles styringskort for hver av de 4 tjenestegruppene; Administrasjon og intern service Opplæring Tannhelse Regional utvikling Disse felles styringskortene danner utgangspunkt for enhetenes styringskort. Dokumentet er for øvrig bygd opp etter komitestrukturen. Det gjør det letter å tilnærme seg dokumentet for politisk beslutningsnivå. Hovedomtalen av regionale utviklingsmidler er likevel samlet under kap 10. Næring og nyskaping. Bruk av regionale utviklingsmidler er omtalt også i kap. 8 Tannhelse, kap. 9 Kultur og idrett, samt i kap. 11 Samferdsel og i kap. 12 Areal og miljø. Komiteene som primært skal behandle disse kapitlene bes derfor også se på omtalen under kap. 10. Kap. 3 Utviklingsstrategier gir de overordnede signalene på hovedprioriteringene i dokumentet, samt en nærmere analyse av styringsutfordringene for fylkeskommunen. I kap. 4 går en nærmere inn på de økonomiske sammenhengene og gir flere detaljer om utsikter for inntektsvekst, økonomiske utgiftsutfordringer m.v. Forslag strategiplan med budsjett

8 Kapitlene 5-12 går nærmere inn på de ulike aktivitetsområdene, og viser hvilke prioriteringer som det anbefales at fylkeskommunen gjør. Kap 13 gir et sammendrag av investeringene. Investeringene er bare unntaksvis omtalt i tjenestekapitlene Videre vises det til vedlegg i dette heftet med mer detaljerte økonomiske oversikter og til særskilt vedlegg hvor bruken av midlene presenteres etter ansvarsområde. De politiske vedtakene knytter seg til tabellene i hovedheftet hvor økonomien er oppsummert pr. tjeneste, og til de føringene som ligger i teksten. Planprosessen Strategiplanen er som kjent en integrert del av det helhetlige styringssystemet Balansert Målstyring (BMS), og vi har nå flere års erfaring med bl a årshjulet som grunnlag for fastlegging av hovedaktivitetene knyttet til planprosessen: Budsjett og detaljplaner Fylkestinget vedtar event endringer i budsjett for neste. år Innhenting avkunnskap Fylkestinget vedtar strategiplan budsjett. Fjerde kvartal Tredje kvartal Første kvartal Andre kvartal Fylkesting behandler regnskap og årsrapport. Rammer og strategier Fylkestinget vedtar Utfordringsdokument Rammer og prioriteringer Dialogmøter Strategiplanprosessen slik den er lagt opp i dag kan kort beskrives slik: Planprosessen starter i administrasjonen i februar/mars med vurdering av rapporter/ erfaringstall/regnskap og klarlegging av det foreløpige plangrunnlaget. I april starter arbeidet med utfordringsdokumentet, som skal beskrive hvilket handlingsrom fylkeskommunen har og hvilke utfordringer og muligheter for valg fylkestinget har for den kommende planperioden. Forslag strategiplan med budsjett

9 I den innledende del av den administrative prosessen har det bl a vært lagt opp til en dialog med kommuner og andre viktige samarbeidspartnere. Det politiske arbeidet i komiteene og fylkestinget med dette dokumentet fører fram til vedtak (i juni) om rammer og forutsetninger. Fylkestingets vedtak danner så grunnlag og føringer for det avsluttende administrative arbeidet fram mot fylkestingets endelige strategiplanvedtak i oktober/desember. 1.2 Delegasjon Det forutsettes at strategiplanen, med det som vil ligge i det endelige budsjettvedtaket, skal utgjøre fylkeskommunens økonomiske delegasjonsreglement. Det vises i denne sammenheng spesielt til inndelingen i tjenesteområder. Tjenesteområder er definert som summen av enhetenes tjenester slik de fremgår av KOSTRAsystemet. Det innebærer at fylkestinget fatter vedtak på netto driftsutgift for hvert tjenesteområde, og med de føringer som ligger i den tilhørende tekst i dokumentet. Dette innebærer at fylkesrådmannen har omdisponeringsadgang innenfor tjenesteområdet for å kunne se til at fylkestingets intensjoner og fylkeskommunens interesser ivaretas. Dersom han er i tvil om hva fylkestinget kan ha ment, forelegges saken fylkesutvalget. Når dette er lagt til strategiplanen er det fordi fylkestinget i realiteten tar standpunkt til delegasjonsreglene gjennom den spesifikasjon som foretas i strategiplanen, og at fylkestinget er innforstått med det. Fylkesutvalget har et ansvar for å føre tilsyn med at fylkesrådmannen handler innenfor de bestemmelser og intensjoner som fylkestinget har lagt. Regelen for 2012 er da slik: Omdisponering mellom tjenesteområder og disponering av endringer i frie inntekter ligger til fylkestinget hvis ikke annet fastlegges i vedtaket. Fylkesrådmannen har omdisponering innenfor tjenesteområdene når det skjer for å oppfylle fylkestingets vedtatte mål og intensjoner. Mindre avvik fra dette kan godkjennes av fylkesutvalget. Omdisponering av investeringstiltak (slik de er spesifisert i kap. 4.6 i strategiplanen) og endringer i investeringstilskudd behandles av fylkestinget. Forslag strategiplan med budsjett

10 2 Økonomiske utfordringer og hovedtabeller 2.1 Økonomiske utfordringer Fylkeskommunen har som overordnet mål å utvikle en sunn økonomi. Det innebærer bl.a. at: Vi skal ha årlig økonomisk balanse i regnskapene Vi skal ha en lånegjeld som er bærekraftig over tid, definert som mindre enn årlig nivå på frie inntekter. Det innebærer at investeringene må begrenses eller man må sikre tilstrekkelig egenfinansiering, og at avdragstiden motsvarer investeringsobjektenes reelle levetid. Vi skal ha et vedlikeholdsnivå som ikke medfører forringelse av realkapitalen Det må settes av tilstrekkelig midler til nedbygging av etterslep på vedlikehold slik at etterslepet avvikles i løpet av maksimum 10 år. Vi skal ha tilstrekkelig buffer mot raske svingninger i inntekter eller nødvendige utgifter, definert som min 3 % av årlige frie inntekter. Det skal drives en finanspolitikk som sikrer fylkeskommunen mot raske svingninger i rentenivået. Det settes av tilstrekkelig reserver til dekning av framtidige pensjonsutgifter For den økonomiplanperioden vi står foran kan vi konstatere at økonomien har vært i bedring over noe tid, men at det fortsatt er et stykke igjen før vi kan si at fylkeskommunen har en sunn økonomi. Vi har sikret økonomisk balanse og har klart å bygge opp et bufferfond. Bufferfondet er ved utgangen av 2011 større enn definert mål på dette. Det foreslås derfor i denne planen å bruke deler av fondet til å nedbetale gjeld. Det er både foreslått nedbetaling av noen særskilte lån og tilpasset avdragstiden til 30 år på bygg. Lånegjelden er fortsatt under det angitte maksimums-nivået, men er raskt stigende. Veksten i investeringene vil trolig avta da fylkeskommunen i de senere år har tatt et krafttak for å modernisere bygningsmassen, jfr. skolebruksplan 3. Befolkningsutviklingen og konsentrasjonen mot Trondheimsregionen er imidlertid en utfordring. Det ikke er sannsynlig at vi kan makte å øke egenfinansieringsgraden (overføring fra driftsbudsjettet), og en fortsatt høy investeringsaktivitet er derfor ikke bærekraftig. På vegsida er det et betydelig etterslep for å få vegstandarden opp på et nivå som er nødvendig for å gi en effektiv og trafikksikker trafikkavvikling. Det vil derfor være nødvendig å opprettholde et høyt investeringsnivå i mange år framover, noe som kan sikres ved at mange av de store prosjektene vil bli delfinansiert med bompenger. Vedlikeholdsnivået er fortsatt for lavt både på skolesida og på vegsida. Med det nivået som ligger inne vil kapitalslitet fortsatt være større enn vedlikeholdet, dvs. at det akkumuleres nytt vedlikeholdsetterslep. Det foreligger tall i dette dokumentet som viser at det årlige vedlikeholdsnivået på bygg burde vært styrket med i størrelsesorden mill kr, og det er sannsynlig at også vegvedlikeholdet ligger noe under balansenivået. Det gjøres imidlertid Forslag strategiplan med budsjett

11 tiltak i denne planen for å ta tak i nedbygging av vedlikeholdsetterslepet på skole, og man har sikret et grunnlag for å kunne dokumentere om nivået er tilstrekkelig på vegsiden. Finanspolitikken er under kontroll med oppbygd buffer for svingninger i renta, og gjennom tilfredsstillende budsjettert rentenivå. Her er det imidlertid en stor usikkerhet basert på erfaringer om at renta kan svinge mye. Pensjonsutgiftene kan også svinge mye, og vil stige i takt med lønnsutviklingen. Her har en imidlertid sikring gjennom at vi er med i felles pensjonsordninger som foretar aktuarberegnede avsetninger basert på forventet pensjonsgrunnlag, pensjonstidspunkt og levealdersforventninger. Regnskapsordninger sikrer oss også mot brå svingninger i utgiftene. På utgiftssiden er det også store forventninger til fylkeskommunal innsats, men dette har en politisk styring med. Det er likevel all grunn til å ha et politisk fokus på at tæring settes etter næring. Fylkeskommunen må videre forutsette at nye reformer vil bli fullfinansiert av staten. Egne satsinger, som for eksempel kollektivsatsingen er basert på politisk vilje til å satse. Da er det også mulig å reversere aktiviteten dersom finansieringsmulighetene faller bort. Forslag strategiplan med budsjett

12 2.2 Økonomiske hovedtabeller Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet Tall i 1000 kr Forslag budsjett 2012 Budsjett 2011 Regnskap 2010 Budsjett 2013 Budsjett 2014 Budsjett Skatt på inntekt og formue Ordinært rammetilskudd Skatt på eiendom 4 Andre direkte eller indirekte skatter 5 Andre generelle statstilskudd Sum frie disponible inntekter Renteinntekter og utbytte Renteutgifter, provisjoner og andre finansutgifter Avdrag på lån Netto finansinntekter/-utgifter Til dekning av tidligere års regnskapsmessige merforbruk 12 Til ubundne avsetninger Til bundne avsetninger Bruk av tidligere års regnskapsmessige mindreforbruk Bruk av ubundne avsetninger Bruk av bundne avsetninger 17 Netto avsetninger Overført til investeringsbudsjettet Motpost avskrivninger Til fordeling drift Sum fordelt til drift Merforbruk/mindreforbruk For ytterligere spesifisering se vedlegg 1. Budsjettskjema 1B - Driftsbudsjettet Tall i 1000 kr Forslag budsjett 2012 Budsjett 2011 Regnskap 2010 Budsjett 2013 Budsjett 2014 Budsjett Politisk styring og kontrollorganer Administrasjon og intern service Opplæring Tannhelse Nærings- og bostedsutvikling Utleie av lokaler og tomteområder Konsesjonskraft Fylkesveier Kollektivtransport Kuturaktivitet Sum fordelt til drift Minus 7101, 7102 og 7103 Forslag strategiplan med budsjett

13 Budsjettskjema 2A - Investeringsbudsjettet Tall i 1000 kr Forslag budsjett 2012 Budsjett 2011 Regnskap 2010 Forslag budsjett 2013 Forslag budsjett 2014 Forslag budsjett Investeringer i anleggsmidler Utlån og forskutteringer Avdrag på lån Avsetninger Årets finansieringsbehov Finansiert slik: 7 Bruk av lånemidler Inntekter fra salg av anleggsmidler Tilskudd til investeringer Mottatte avdrag på utlån og refusjoner Andre inntekter Sum ekstern finansiering Overført fra driftsbudsjettet Overført fra driftsbudsjettet, momsrefusjon Bruk av avsetninger Sum finansiering Udekket/udisponert Budsjettskjema 2B - Investeringsbudsjettet Tall i 1000 kr Forslag budsjett 2012 Budsjett 2011 Regnskap 2010 (mill kr) Forslag budsjett 2013 Forslag budsjett 2014 Forslag budsjett 2015 Fra skjema 2A , Videregående skoler , Tiltakspakken 21,9 Fylkeshuset Fylkesveier og mindre samferdselsanlegg , Rassikring Ny portal - Trøndelag Kollektivtrafikk 0,7 Finansiering av Bussterminalen AS sitt kjøp av Rutebilstasjonene og NSBs aksjer i TMN AS 820 Overtakelse EBIT Trondheim 4,1 Bussdepot, planlegging av bussdepot , IKT skole 8,8 IKT annet , Bokbuss Tannklinikker Tannhelse, fornyelse av behandlingsutstyr 0,6 Investering i skolene 4,5 Egenkapitaltilskudd KLP Sum investeringer For ytterligere spesifisering se kap. 13. Forslag strategiplan med budsjett

14 3 Utviklingsstrategier Fylkeskommunens rolle Bolyst og næringsutvikling Fylkesplanstrategien understreker viktigheten av at Sør-Trøndelag fremstår som et attraktivt sted å slå seg ned, og være, for innbyggere og næringsliv. Sted skaper folk og folk skaper sted. Det å tiltrekke seg ny og spennende kompetanse, og omforme gode ideer til vekstkraftige bedrifter, er sentrale ingredienser i et godt og velfungerende samfunn. At de kommunale basistjenestene fungerer er også avgjørende for folks bostedsvalg og trivsel. Konkurransen om de gode hodene, om ideene og kapitalen er stor. Fylkeskommunen har ansvar for flere oppgaver som har betydning for bolyst og næringsutvikling i regionen, og derav dens attraktivitet. Ikke minst gjelder dette videregående opplæring og de 22 videregående skolenes lokalisering og rolle i lokalsamfunnene, ansvaret for 80 % av vegene i fylket og for kollektivtrafikken. Trøndelag byr på et rikt og variert kultur- og idrettsliv både i den profesjonelle delen av kulturen, i kultur- og fritidsaktivitet som er basert på frivillig engasjement. Lokalt fungerer slik virksomhet som lim i lokalsamfunnene gjennom å invitere til egenaktivitet og deltagelse, som grunnlag for lokalsamfunnenes omdømme og identitet i sum: bolyst. Framtidens matproduksjon gir Trøndelag både utfordringer og muligheter. Vi har et verdiskapingsperspektiv, et kulturperspektiv og et folkehelseperspektiv på matproduksjon, samtidig som vi må ha strategier for hvordan vi skal forvalte arealene framover. Fylkets matproduksjon er et godt eksempel på avhengigheten og samspillet mellom by (forbruk) og distrikt (produksjon). Arbeidet for å sikre at Ørlandet hovedflystasjon får status som kampflybase er en av de største sakene for regionen i perioden. Et positivt vedtak vil få store konsekvenser for aktiviteten og sysselsettingen i de to kommunene som er mest berørt; Ørland og Bjugn, men også skape ringvirkninger med hensyn til sysselsetting og tjenesteleveranser for hele regionen. Fylkeskommunen har tatt en aktiv rolle både politisk og administrativt i det pågående strategiarbeidet. Kompetansemiljøene i Trondheim; Høyskolen i Sør-Trøndelag (HiST), NTNU og SINTEF er en viktig ressurs for regionen, som store kunnskapsarbeidsplasser, som grobunn for nye produkter, tjenester og virksomheter og som læresteder. Regionen det være seg privat eller offentlig sektor - har et stort potensial med hensyn til å ta i bruk denne enorme kunnskapsbasen i utviklingen av fremtidens løsninger. Et viktig mål bør være å etablere flere levende laboratorier der forskningen møter praksisfeltet i søken etter nye ideer, muligheter og svar. Forslag strategiplan med budsjett

15 Kommunene - sentrale medspillere Fylkeskommunens overordnede ansvar for regional utvikling gjør det nødvendig å kontinuerlig vurdere HVOR fylkeskommunen kan/bør legge inn kreftene, med HVILKE ressurser og med HVEM man søker å realisere dette sammen med (relevante samarbeidspartnere). Kommunene er helt sentrale medspillere for fylkeskommunen også i det videre arbeidet. I samarbeid med Fylkesmannen og KS koordineres nå ulike kommuneinitiativ bedre og det vurderes hvordan man kan understøtte kommunenes behov på en bedre måte. Dette gjelder bl.a. i forhold til kommunenes behov for analyse- og overordnede planressurser, FoU-behov, samspill om utvikling av kollektivtransporten, veibygging, gjennomføring av det helhetlige skoleløpet, tyngre og større næringsprosjekter som Ørland kampflybase, lokalisering av nytt logistikknutepunkt, næring i verneområdene og arbeidet med folkehelse. Analysegrunnlag Eksisterende analyser for å kartlegge de drivende kreftene, og jakte på energien og viljen til å skape utvikling (RIS 1, OECD 2, Telemarksforskning 3 med flere) vil danne grunnlag for videre strategier, men analysegrunnlaget må kontinuerlig utvikles for å reise diskusjoner om ressursprioriteringer og innsatsområder. Det er også viktig som et utgangspunkt for sårbarhets- / risikovurderinger mht. utviklingen i fylket. I år 2000 ble det, på oppdrag fra Kommunal- og regionaldepartementet (KRD), utarbeidet nye landsomfattende analyser av utviklingen i den enkelte landsdel. En egen rapport ble utarbeidet om Trøndelagsfylkene 4 og inneholdt to scenarier kalt: Aksen tar alt og Balansert utvikling. Det første scenariet tegner et bilde hvor nesten all vekst samles i Trondheim og i byaksen mellom Orkdal og Steinkjer, mens det andre tegner et bilde av sterke regioner i fylket hvor hver enkelt av dem iverksetter selvstendige utviklingsprosesser. Dagens virkelighet fremstår som en kombinasjon av de to scenariene. Aksen mellom Orkdal og Steinkjer, med Trondheim som et tungt kraftsentrum, har vokst seg sterkere. Samtidig har det vokst fram vekstkraftige kommuner i andre deler av fylket, for eksempel Hitra/ Frøya, Oppdal og Røros. Fylkesplanstrategien må bygge videre på et detaljert analysegrunnlag som også drøfter SSBs framskriving av befolkningsutviklingen. Utfordringsdokumentet inneholdt også en drøfting av befolkningsutviklingen mer detaljert. 1 RIS: Innovasjon i Trøndelag samhandling, kreativitet og verdiskaping? Håkon Finne OECD: Supporting the Contribution of higher Education Institutions to Regional Development, Trøndelag Region, Norway. Sotarauta et al Telemarksforskning: Næringsliv og attraktivitet i Sør-Trøndelag TF-notat nr. 34/ Trøndelags romlige utvikling. Historier og scenarier Tor Selstad. Rapport nr 2 fra Trøndelagsprosjektet. NTNU Geografisk Institutt Forslag strategiplan med budsjett

16 Fig. 1 Befolkningsutvikling kommunene i Sør-Trøndelag i perioden Forslag strategiplan med budsjett

17 3.1.2 Overordnet strategi Fylkeskommunen har følgende roller: 1. Som tjenesteyter med videregående opplæring, samferdsel og tannhelse som de viktigste tjenesteområdene og med betydelig ressursinnsats på disse feltene. 2. Som forvaltningsorgan i forhold til ulike lover og regelverk med konsekvenser for mange ulike områder innenfor næringsliv (oppdrettskonsesjoner eks. vis), kultur/idrett/jakt/fiske/friluftsliv etc. 3. Som regional utviklingsaktør med egne virkemidler og i bredt samspill med kommuner og partnerskapet for øvrig. 4. Som regionalt folkevalgt organ med legitimitet til å fatte regionalpolitiske vedtak og prioritere ulike tjenesteområder. I arbeidet med ny planstrategi for Sør-Trøndelag er hovedtrekkene i befolkningsutviklingen i fylket gjennom de siste år beskrevet. Som grunnlag for videre planlegging og framtidige strategier er det vesentlig med en analyse av de faktorer som påvirker denne utviklingen. Det er viktig å understreke at fylkeskommunen som organisasjon har sine egne virkemidler som må sees i sammenheng med de overordnede strategiene. Fylkeskommunen bør også bruke sin rolle, kraft og posisjon til å få de andre samfunnssektorene med på en helhetlig og samlet strategi til beste for fylkets innbyggere. Som grunnlag for de overordnede strategiene, er det nyttig å tydeliggjøre fylkeskommunens todelte rolle i fylket. For det første skal fylkeskommunen innrette egne tjenester, utviklingsoppgaver og tilgjengelige virkemidler i forhold til vedtatte strategier. Videre skal fylkeskommunen være pådriver for at andre aktører (kommuner, næringsliv, regional/nasjonal stat, FoU-miljø, utdanningsinstitusjoner m.fl.) bidrar til å realisere strategiene i sitt arbeid og med sine virkemidler. I tillegg vil tydelige felles strategier styrke regionens rolle i forhold til nasjonale rammebetingelser og virkemidler. Dette er fylkeskommunens samfunnsoppdrag Regional og fylkeskommunal planstrategi Regional planstrategi er ute på høring med frist januar Arbeidet med å utforme en regional planstrategi 5 som skal munne ut i endelig vedtak av planstrategi for Sør-Trøndelag fylke for perioden Planstrategien for Sør-Trøndelag vil være todelt: Del 1 Felles regional planstrategi med Nord-Trøndelag. Dette er en videreføring av felles strategier i dagens felles fylkesplan for Trøndelag. Forslaget fra Trøndelagsrådet er følgende prioriterte områder: 5 Regionbegrepet brukes i ulike betydninger i plansammenheng ettersom det både brukes om fellesstrategiene for regionen som omfatter Nord- og Sør-Trøndelag fylker, i samferdselssammenheng omfatter regionbegrepet i tillegg Møre- og Romsdal fylke. Samtidig benyttes begrepet brutt ned på mindre geografiske enheter innad i Sør- Trøndelag fylke (eks.vis. regionen nord-fosen, fjellregionen). Forslag strategiplan med budsjett

18 1. Klima som utfordring og mulighet 2. Energi - produksjon og anvendelse 3. Forskning og utvikling for verdiskaping i samfunns- og næringsliv 4. Bruk av naturressurser i et bærekraftig perspektiv 5. Kommunikasjoner interne og eksterne forbindelser 6. En region og lokalsamfunn som er attraktiv for næringsutvikling og bosetting Del 2 Regionale strategier for Sør-Trøndelag. Disse er utviklet i samarbeid med kommunene i fylket. Regionforstørring framtidig strategi? Trondheim og Trondheimsregionen er et kraftsentrum for Trøndelag, med befolkningsvekst, heterogent arbeidsmarked og næringsliv, mange og sterke utdanningsinstitusjoner, befolkning med høy utdanning, variert kulturtilbud osv osv. Den er Trøndelags svar på og konkurransekraft mot andre storbyregioner i Norge og i Norden. Fylkeskommunen har en viktig oppgave i forhold til å støtte videreutvikling av denne regionen. Trondheim er i seg selv en viktig demning og attraktivitetsfaktor med hensyn til å få folk til å bli værende i Trøndelag eller flytte hit fra andre kanter av landet og verden, noe den jevne befolkningsveksten også viser. På samme måte, men i en litt annen målestokk, kan vi se for oss at geografiske tyngdepunkt / regionale sentre fungerer som demninger ute i distriktskommunene. Bevisstheten omkring viktigheten av tettstedene som samlingspunkt og kilde til opplevelser, i tillegg til service-sentra, har økt de siste årene. Å utvikle tettstedene og forstørre arbeidsmarkedsregionene krever innsats på mange ulike områder, og gjerne samtidig: Infrastruktur (samferdsel, bredbånd), areal- og samfunnsplanlegging, kulturutvikling, service- og næringsutvikling og opplæring / utdanning. Mye arbeid gjøres for å redusere betydningen av geografisk avstand, samtidig som at stedenes særegne kvaliteter fremheves og utvikles. Samtidig må en være bevisst på den miljø- og klimautfordring som økt reiseaktivitet medfører. Man må derfor være varsom med bruk av økonomiske virkemidler som gjør det uforholdsmessig billig å reise. Samtidig må det legges til rette for at nødvendige reiser kan gjennomføres på en så energieffektiv og sikker måte som mulig. Framtidige velferdstjenester et utfordrende bilde folkehelse en sentral oppgave Kommunenes evne til å håndtere behovet for velferdstjenester framover utfordres kraftig. Fortsetter utviklingen i sykdomsbildet og i antall uføre, kombinert med den faktiske demografiske utviklingen i antallet eldre, vil det verken være arbeidskraft eller økonomiske ressurser til å opprettholde dagens tjenestenivå. Samhandlingsreformen 6 har som intensjon å sikre et bedre koordinert tilbud til pasienter med behov for sammensatte tjenester over flere nivåer. I dette er folkehelsearbeidet viktig i forsøket på å flytte fokus fra behandling til forebygging. Kommunene i Sør-Trøndelag 7 har vedtatt at det er ønskelig at gruppen barn og unge (0 til 20 år) gis førsteprioritet når det gjelder forebyggende tiltak. Fylkeskommunen får tredelt rolle i dette: implementering av forebyggingsperspektivet i egne tjenester der videregående opplæring, tannhelse og samferdsel står sentralt, pådriverolle i forhold til kommunene samt å gi kommunene oversikt over faktorer som kan påvirke helsetilstanden i 6 Jfr. bl.a. Stortingsmelding 47. Samhandlingsreformen: Rett behandling på rett sted til rett tid 7 KS fylkesmøte vedtak Forslag strategiplan med budsjett

19 fylket. Herunder framheve trekk ved utviklingen som kan skape eller opprettholde sosiale helseforskjeller 8. Den framtidige velferdskommunen forutsetter betydelig antall nye hender i velferdstjenestene framover. Mange elever søker helse- og sosialfagene, men utfordringen er å få flere til å velge helsefagarbeider som sluttkompetanse. Statistikken viser at det i dag er rimelig god balanse mellom tilgjengelige læreplasser og antall søkere. En økning av utdanningskapasiteten forutsetter flere læreplasser og et tett samarbeid mellom kommune og den videregående skolen. Å jobbe i Sør-Trøndelag skal være attraktivt Prognoser viser at behovet for arbeidskraft vil være stort i store deler av privat og offentlig sektor framover. Det er flere akser det må jobbes langs i forhold til dette: Opplæring, utdanning og yrkesvalg i forhold til egen / dagens befolkning, legge til rette for tilflytning / arbeidsinnvandring, samt å få flere studenter til å bli i regionen etter endte studier. I sum er det viktig at regionen fremstår som attraktiv både for nåværende og nye trøndere. Dette krever tett samarbeid mellom næringsliv, kommuner, opplærings- og utdanningsinstitusjonene osv Miljø- og klimautfordringer Oppfølging av Regional plan klima og energi Klimautfordringene har de siste årene fått betydelig oppmerksomhet både globalt, regionalt og lokalt. I vedtatt fylkesplan og politisk plattform er det signalisert store ambisjoner og klare målsettinger innenfor dette politikkområdet. I felles fylkesplan er det vedtatt følgende mål for klimaarbeidet i Trøndelag: Redusere utslippene av klimagasser i Trøndelag med 30 % innen 2020 sammenlignet med 1991 Trøndelag skal spille en ledende rolle i utvikling av klimavennlig teknologi og tilrettelegging for miljøvennlige virksomheter og levemåter Regional plan for klima og energi Sør-Trøndelag ble vedtatt høsten Dokumentet tar opp hvordan innbyggere og virksomheter sammen kan redusere utslippene av klimagasser. Den ligger føringer for det videre arbeidet med klima- og energispørsmål innenfor områdene som energiproduksjon, arealpolitikk, transport, energibruk i bygg, næringsliv og forbruk. Klimaplanen ble fulgt opp med Handlingsprogram klima og energi , vedtatt våren Handlingsprogrammet presiserer hvilke arbeidsoppgaver som har prioritet og vurderer i noen grad virkningene av disse. Dokumentet er delt i to: Del 1 om regionalt samarbeid og Del 2 om STFKs eget virksomhet. Totalt er det 9 temaområder. En melding med statusrapport ble lagt fram som egen sak til fylkestinget i juni Jfr. bl. a ny folkehelselov Forslag strategiplan med budsjett

20 De fleste tiltakene nedfelt i handlingsprogram er igangsatt, men kunnskapen om tiltakenes konkrete effekter på utslippsreduksjon er fremdeles manglende og det er fremdeles et godt stykke igjen før datagrunnlaget fra SSB kan brukes til å evaluere effekten av lokale tiltak. Trøndelagsrådet har i april 2011 vedtatt prosjektskisse for regionalt klimagassregnskap som innebærer at det skal utarbeides forprosjekt. Prosjektet søkes forankret i programmet Framtidens byer og med Trondheim kommune som prosjektleder. Gjennomføring av et forprosjekt vil kreve midler til både innleie av ekstern konsulent og tidsbruk i egen organisasjon. Rulleringsarbeid av handlingsprogram klima og energi for periode er igangsatt. Ved rullering er det viktig å: oppdatere omtalen av prosjekter/tiltak/oppgaver, inkl. å ta ut det som er avsluttet og innarbeide det som er nytt identifisere nye utfordringer for det regionale nivået i tråd med ny kunnskap om klimautfordringer, nye mål og nye virkemidler arbeide mer med å estimere virkningene av satsingene i handlingsprogrammet Miljøsertifisering Som ledd i arbeidet med å systematisere og dokumentere arbeidet med klima- og miljøtiltak, vil miljøsertifiseringsordningen prioriteres. Fylkeskommunen vil prioritere gjennomføring av miljøfyrtårn for alle tjenestestedene før det vurderes å arbeide videre med ytterligere sertifiseringsordninger. 3.2 Organisasjon og interne strategier Organisasjon Sør Trøndelag fylkeskommune har en enkel organisasjonsstruktur som gjerne beskrives som to-nivåmodellen og har vært justert i takt med oppgaveendringene de siste 10 årene. Ledernivåene er definert som fylkesrådmannen - nivå 1 og enhetslederen - nivå 2. Til denne strukturen er ansvar og myndighet definert i delegasjonsreglement, regler og retningslinjer. Fylkesrådmannen får myndighet gjennom delegasjon fra fylkestinget. I prinsippet er all myndighet delegert videre til enhetsledere innenfor eget ansvarsområde. Myndigheten utøves innenfor rammen av vedtatte strategier med tilhørende retningslinjer. Organisasjonsmodellen krever god lojalitet til helheten dersom vedtatte mål og strategier skal nås. Alle enhetsledere har personal- og budsjettansvar. Dette ansvaret er gir handlingsrom bl.a. ved at mindre-/merforbruk blir overført mellom budsjettår. Balansert målstyring og kvalitet Vårt styringssystem, balansert målstyring (BMS) er resultatorientert og måler avvik i forhold til måloppnåelse. Dvs. at vi har fokus på oppnådde resultater og ikke hvordan oppgavene blir utført. Fylkesrådmannen fører mindre kontroll og tilsyn enn i et regime med fokus på Forslag strategiplan med budsjett

16.4. Medarbeiderperspektivet

16.4. Medarbeiderperspektivet 16.4. Medarbeiderperspektivet Bystyret har det øverste arbeidsgiveransvaret for kommunens vel 3000 medarbeidere. Bystyret ønsker at arbeidet med en helhetlig arbeidsgiverstrategi samsvarer med kommunens

Detaljer

VI TAR ANSVAR FOR FREMTIDEN. Økonomiplan for Halden kommune Høyre, Venstre, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Miljøpartiet De Grønne

VI TAR ANSVAR FOR FREMTIDEN. Økonomiplan for Halden kommune Høyre, Venstre, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Miljøpartiet De Grønne VI TAR ANSVAR FOR FREMTIDEN Økonomiplan for Halden kommune 2013-2016 Høyre, Venstre, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Miljøpartiet De Grønne Forord Halden kommune er i en vanskelig økonomisk situasjon,

Detaljer

Regional planstrategi for Trøndelag 2016-2020

Regional planstrategi for Trøndelag 2016-2020 Regional planstrategi for Trøndelag 2016-2020 Regional planstrategi - er ikke en plantype men et felles arbeidsredskap for prioritering Regional planstrategi skal redegjøre for viktige regionale utviklingstrekk

Detaljer

Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet Opprinnelig budsjett 2014

Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet Opprinnelig budsjett 2014 Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet budsjett 2013 Regnskap 2012 FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Skatt på inntekt og formue -1 666 700-1 594 200-1 514 301 Ordinært rammetilskudd -1 445 758-1 357 800-1

Detaljer

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet 2 3 Innhold Innledning 4 Samfunnsoppdraget 6 Felles visjon og verdigrunnlag 8 Medarbeiderprinsipper 14 Ledelsesprinsipper 16 Etikk og samfunnsansvar 18 4

Detaljer

Skolebruksplan 3 fase 3

Skolebruksplan 3 fase 3 Skolebruksplan 3 fase 3 Hvorfor Skolebruksplan 3? Flere skolebygg i STFK mangler godkjenning mht forskrift om inneklima og universell utforming og har store behov for teknisk og pedagogisk oppgradering.

Detaljer

1.1 Budsjettskjema 1 A Driftsbudsjettet

1.1 Budsjettskjema 1 A Driftsbudsjettet 1.1 Budsjettskjema 1 A Driftsbudsjettet 1 Skatt på inntekt og formue 1) -639 220 171-679 866 000-713 199 000 2 Ordinært rammetilskudd 1) -906 375 606-904 883 000-931 207 000 3 Skatt på eiendom -93 889

Detaljer

Arbeidsgiverstrategi 2013 2020

Arbeidsgiverstrategi 2013 2020 Arbeidsgiverstrategi 2013 2020 1. Innledning Rogaland fylkeskommune Rogaland fylkeskommune er en av fylkets største arbeidsgivere med rundt 3800 ansatte (pr 2013). Fylkeskommunen har et unikt samfunnsoppdrag.

Detaljer

HOVEDOVERSIKTER FORMANNSKAPETS INNSTILLING

HOVEDOVERSIKTER FORMANNSKAPETS INNSTILLING Ordinært Renteinntekter Gevinst Renteutgifter Tap Avdrag Merforbruk/mindreforbruk HOVEDOVERSIKTER FORMANNSKAPETS INNSTILLING innstilling: Budsjettskjema 1A Investeringer Budsjett 2011 Budsjett 2012 Budsjett

Detaljer

Personalpolitiske retningslinjer

Personalpolitiske retningslinjer Personalpolitiske retningslinjer Vedtatt av fylkestinget juni 2004 Personalpolitiske retningslinjer. Nord-Trøndelag fylkeskommunes verdigrunnlag: Nord-Trøndelag fylkeskommune er styrt av en folkevalgt

Detaljer

ØKONOMISKE HOVUDOVERSIKTER. Tillegg til Rådmannen sitt utkast til budsjett og handlingsprogram 29.10.2013.

ØKONOMISKE HOVUDOVERSIKTER. Tillegg til Rådmannen sitt utkast til budsjett og handlingsprogram 29.10.2013. ØKONOMISKE HOVUDOVERSIKTER Tillegg til Rådmannen sitt utkast til budsjett og handlingsprogram 29.10.2013. 138 Økonomisk oversikt - drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 32 343 32 081 34 748 Andre salgs-

Detaljer

Strategiplan 2011-2014

Strategiplan 2011-2014 Strategiplan 2011-2014 Med budsjett 2011 Fylkesrådmannens forslag gode ideér INNHOLDSFORTEGNELSE 1 INNLEDNING... 1 1.1 Utforming av dokumentet... 1 1.2 Delegasjon... 4 1.3 Fylkeskommunens styringssystem

Detaljer

1.1 Budsjettskjema 1 A Driftsbudsjettet

1.1 Budsjettskjema 1 A Driftsbudsjettet 1.1 Budsjettskjema 1 A Driftsbudsjettet 1 Skatt på inntekt og formue 1) -594 965 855-613 491 000-648 606 000 2 Ordinært rammetilskudd 1) -828 779 877-879 576 000-921 926 000 3 Skatt på eiendom -60 776

Detaljer

Brutto driftsresultat

Brutto driftsresultat Økonomisk oversikt - drift Regnskap 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Driftsinntekter Brukerbetalinger 37 682 005 38 402 072 35 293 483 Andre salgs- og leieinntekter 121 969 003 111 600 559 121 299 194

Detaljer

Regnskap 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016

Regnskap 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Økonomiske oversikter Regnskap 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Driftsinntekter Brukerbetalinger 40 738 303,56 42 557 277,00 40 998 451,00 Andre salgs- og leieinntekter 72 492 789,73 69 328 000,00 77 259

Detaljer

1.1 Budsjettskjema 1 A - Driftsbudsjettet

1.1 Budsjettskjema 1 A - Driftsbudsjettet 1.1 Budsjettskjema 1 A - Driftsbudsjettet 1 Skatt på inntekt og formue 1) -547 849 286-602 552 000-613 491 000 2 Ordinært rammetilskudd 1) -759 680 525-798 308 000-879 576 000 3 Skatt på eiendom -37 234

Detaljer

Verdal kommune Regnskap 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017

Verdal kommune Regnskap 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Økonomisk oversikt drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 41 585 40 471 40 251 Andre salgs- og leieinntekter 81 807 75 059 78 293 Overføringer med krav til motytelse 183 678 98 086 156 242 Rammetilskudd

Detaljer

Ett Trøndelag - status for sammenslåing og Melhus sin rolle i det nye fylket

Ett Trøndelag - status for sammenslåing og Melhus sin rolle i det nye fylket Ett Trøndelag - status for sammenslåing og Melhus sin rolle i det nye fylket Prosjektleder Odd Inge Mjøen Mål for sammenslåing av fylkene våre Hovedmål bl.a.: En region med livskraft, bærekraft og konkurransekraft

Detaljer

Houvudoversikter Budsjett Flora kommune

Houvudoversikter Budsjett Flora kommune Økonomisk oversikt - Drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 29 133 29 545 29 825 Andre salgs- og leieinntekter 80 476 77 812 79 404 Overføringer med krav til motytelse 132 728 117 806 94 270 Rammetilskudd

Detaljer

Økonomiplan for Steinkjer kommune. Vedlegg 3 Forskriftsrapporter

Økonomiplan for Steinkjer kommune. Vedlegg 3 Forskriftsrapporter Steinkjer kommune Vedlegg 3 Forskriftsrapporter Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjett Frie disponible inntekter Skatt på inntekter og formue -403 323-534 327-435 888-441 118-446 412-451 769 Ordinært rammetilskudd

Detaljer

Strategiplan 2011-2014

Strategiplan 2011-2014 VEDTATT Strategiplan 2011-2014 Med budsjett 2011 gode ideér SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE FYLKESTINGETS MØTE 27. - 28. OKTOBER 2010 SAK 89/2010 Strategiplandokumentet slik det ble lagt fram for fylkestinget

Detaljer

GJØVIK KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. Utfordringer og muligheter. Visjon: Mjøsbyen Gjøvik - motor for vekst og utvikling GJØVIK KOMMUNE

GJØVIK KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. Utfordringer og muligheter. Visjon: Mjøsbyen Gjøvik - motor for vekst og utvikling GJØVIK KOMMUNE GJØVIK KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK Visjon: Mjøsbyen Gjøvik - motor for vekst og utvikling Utfordringer og muligheter GJØVIK KOMMUNE Både folkevalgte og ansatte i Gjøvik kommune er del av et unikt oppdrag.

Detaljer

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK LandsByLivet mangfold og muligheter Vedtatt i Kommunestyret 11. mars 2008 1 INNLEDNING OG HOVEDPRINSIPPER Vi lever i en verden preget av raske endringer, med stadig

Detaljer

Rådmannen har tiltro til, og en klar forventning om, at alle ansatte i Verran kommune bidrar til at vi når våre mål.

Rådmannen har tiltro til, og en klar forventning om, at alle ansatte i Verran kommune bidrar til at vi når våre mål. Til ansatte i Verran kommune Rådmannen ønsker å tydeliggjøre sine forventninger til det arbeidet som skal gjøres i 2012. Dette blant annet gjennom et forventningsbrev. Forventningsbrevet er innrettet slik

Detaljer

Fylkesplan for Nordland

Fylkesplan for Nordland Fylkesplan for Nordland Plansjef Greta Johansen 11.12.2012 Foto: Crestock Det regionale plansystemet Demografi Miljø og bærekraftig utvikling Areal og infrastruktur, natur og friluftsområder Næring og

Detaljer

Samhandlingsreformen. Rett behandling på rett sted til rett tid

Samhandlingsreformen. Rett behandling på rett sted til rett tid Samhandlingsreformen Rett behandling på rett sted til rett tid Samhandlingsreformen skal: Fremme helse og forebygge sykdom Gi helhetlige og sammenhengende tjenester Nær der folk bor - i kommunene 2 Tiltak

Detaljer

Samfunnsplanens handlingsdel 2015-2018, Økonomiplan 2015-2018, Budsjett 2015

Samfunnsplanens handlingsdel 2015-2018, Økonomiplan 2015-2018, Budsjett 2015 Side 1 av 5 Lardal kommune Saksbehandler: Lars Jørgen Maaren Telefon: Økonomitjenester JournalpostID: 14/5163 Samfunnsplanens handlingsdel 2015-2018, Økonomiplan 2015-2018, Budsjett 2015 Utvalg Møtedato

Detaljer

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON Orkdal kommune. Vedtatt i kommunestyret i sak 79/14 den

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON Orkdal kommune. Vedtatt i kommunestyret i sak 79/14 den PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2015-2016 Orkdal kommune Vedtatt i kommunestyret i sak 79/14 den 17.12.14. 1 Om forvaltningsrevisjon I henhold til kommuneloven 77 er kontrollutvalget ansvarlig for å påse

Detaljer

Vedtatt budsjett 2009

Vedtatt budsjett 2009 Budsjettskjema 1A FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Skatt på inntekt og formue 1) -6 168 640 000-5 531 632 000-5 437 468 135 Ordinært rammetilskudd 1) -1 777 383 000-1 688 734 000-1 547 036 590 Skatt på eiendom

Detaljer

BÆRUM KOMMUNE - ARBEIDSGIVERSTRATEGI MOT 2020

BÆRUM KOMMUNE - ARBEIDSGIVERSTRATEGI MOT 2020 Vedtatt i Kommunestyret 02.11.2011 BÆRUM KOMMUNE - ARBEIDSGIVERSTRATEGI MOT 2020 Som en av Norges største kommuner, har Bærum høye forventninger til innsats. Vi vil ha folk med ambisjoner både på egne

Detaljer

BUDSJETT 2015 FEDJE KOMMUNE

BUDSJETT 2015 FEDJE KOMMUNE BUDSJETT 2015 FEDJE KOMMUNE Versjon 204 Framlegg frå rådmann INNHOLD Hovedoversikter drift- og investeringsbudsjett -3- KOSTRA oversikter -5- skjema 1A, 1B - drift -9- skjema 2A, 2B - investering -10-

Detaljer

Budsjett 2013. Brutto driftsresultat 113 390 647 56 326 919 51 461 003

Budsjett 2013. Brutto driftsresultat 113 390 647 56 326 919 51 461 003 Budsjett 2013 Levanger Kommune Økonomisk oversikt - drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 31 219 040 29 076 860 28 758 389 Andre salgs- og leieinntekter 117 337 699 115 001 361 110 912 239 Overføringer

Detaljer

Budsjett og økonomiplan 2012-2015

Budsjett og økonomiplan 2012-2015 Rådmannens forslag til Budsjett og økonomiplan 2012-2015 10. November 2011 Om økonomiplanen Økonomiplanen er kommuneplanens handlingsdel. Dokumentet er en plan for de neste fire årene, ikke et bevilgningsdokument.

Detaljer

Felles fylkesplan 2009-2012

Felles fylkesplan 2009-2012 Felles fylkesplan 2009-2012 Kreative Trøndelag Her alt e mulig uansett Mulighetenes Trøndelag Mennesket Trøndelags viktigste ressurs Noe å leve av og noe å leve for Samhandling og forståelse mellom by

Detaljer

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1 Strategier 2010-2015 StrategieR 2010 2015 1 En spennende reise... Med Skatteetatens nye strategier har vi lagt ut på en spennende reise. Vi har store ambisjoner om at Skatteetaten i løpet av strategiperioden

Detaljer

Budsjettskjema 1A - 2015 - Holtålen kommune (KST 59/14)

Budsjettskjema 1A - 2015 - Holtålen kommune (KST 59/14) Budsjettskjema 1A - 2015 - Holtålen kommune Beskrivelse Budsjett 2015 Budsjett 2014 Regnskap 2013 L1 Skatt på inntekt og formue 37 306 000 37 344 000 36 335 570 L2 Ordinært rammetilskudd 80 823 000 81

Detaljer

Vestfolds muligheter og utfordringer. Linda Lomeland, plansjef

Vestfolds muligheter og utfordringer. Linda Lomeland, plansjef Vestfolds muligheter og utfordringer Linda Lomeland, plansjef Høringsmøte 25. mai 2016 Regional planstrategi for 2016 2020 - høringsforslaget Strategisk retning på samfunnsutviklingen i Vestfold I strategiperioden

Detaljer

Økonomi 2010. Året 2010 går mot et overskudd på 30 millioner kroner. Rentesiden bidrar mest. God økonomistyring i virksomhetene.

Økonomi 2010. Året 2010 går mot et overskudd på 30 millioner kroner. Rentesiden bidrar mest. God økonomistyring i virksomhetene. Økonomi 2010 Året 2010 går mot et overskudd på 30 millioner kroner. Rentesiden bidrar mest. God økonomistyring i virksomhetene. Veginnvesteringer er forsinket i forhold til opprinnelig plan med ca. 82

Detaljer

Hovudoversikter Budsjett 2017

Hovudoversikter Budsjett 2017 Hovudoversikter Budsjett 2017 Økonomisk oversikt - drift Rekneskap 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Driftsinntekter Brukerbetalinger 38 993 38 285 38 087 Andre salgs- og leieinntekter 100 745 101 955 105

Detaljer

Dialogmøter regionene samferdsel Anne Karin Torp Adolfsen fylkesråd

Dialogmøter regionene samferdsel Anne Karin Torp Adolfsen fylkesråd Dialogmøter regionene samferdsel 2014 Anne Karin Torp Adolfsen fylkesråd Nasjonale signaler om samferdselens betydning for regional utvikling Attraktivitet, vekst og infrastruktur Fylkeskommunens mål og

Detaljer

PLANPROGRAM Høringsutkast datert 27. august 2012 (revidert 19. sept. 2012)

PLANPROGRAM Høringsutkast datert 27. august 2012 (revidert 19. sept. 2012) TRANSPORTPLAN SØR- TRØNDELAG 2014-2023 Utarbeides som regional plan etter plan- og bygningsloven PLANPROGRAM Høringsutkast datert 27. august 2012 (revidert 19. sept. 2012) Transportplan Sør-Trøndelag 2014-23

Detaljer

fb.com/trondelagfylke

fb.com/trondelagfylke Hvorfor? Livskraft, bærekraft og konkurransekraft Nytt fylke og ny folkevalgt region Muligheter for en balansert utvikling i Trøndelag Trøndersk innflytelse nasjonalt Kvalitet i regionens tjenester til

Detaljer

Årsrapport 2016 med årsberetning og regnskap

Årsrapport 2016 med årsberetning og regnskap Arkivsak-dok. 201705368-36 Saksbehandler Berit Johnsen Gausdal Saksgang Møtedato Komite for infrastruktur 2015-2019 05.04.2017 Komite for kollektivtrafikk og regional utvikling 2015-05.04.2017 2019 Komite

Detaljer

Grunnlag for å fortsette som egen kommune. (0-alternativet)

Grunnlag for å fortsette som egen kommune. (0-alternativet) Grunnlag for å fortsette som egen kommune (0-alternativet) Innledning Denne utredningen skal forsøke å gi et bilde av hvordan Ørland kommune vil utvikle seg i fremtiden, hvis kommunen består som i dag.

Detaljer

IA-avtale 2015-2018. Mål og handlingsplan for Universitetet i Oslo

IA-avtale 2015-2018. Mål og handlingsplan for Universitetet i Oslo IA-avtale 2015-2018 Mål og handlingsplan for Universitetet i Oslo Bakgrunn Basert på intensjonsavtalen mellom Regjeringen og hovedorganisasjonene i arbeidslivet kan den enkelte virksomhet inngå en samarbeidsavtale

Detaljer

Arbeidsgiverstrategi for Nesodden kommune. Juni 2009

Arbeidsgiverstrategi for Nesodden kommune. Juni 2009 Arbeidsgiverstrategi for Nesodden kommune Juni 2009 Vedtatt: Arbeidsmiljøutvalget, mai 2009 Partssammensatt utvalg, juni 2009 Kommunestyret, juni 2009 1.0 Innledning... 3 1.1. Utfordringer... 4 1.2. Medarbeideransvar,

Detaljer

Finansieringsbehov 321 082 726 662 766 162 238 000 000 605 732 799

Finansieringsbehov 321 082 726 662 766 162 238 000 000 605 732 799 Økonomisk oversikt investering Investeringsinntekter Salg av driftsmidler og fast eiendom -16 247 660-37 928 483-15 000 000-11 366 212 Andre salgsinntekter -231 258-190 944 0-17 887 318 Overføringer med

Detaljer

Fylkeskommunens strategiplan 2009 2012 og strategisk bruk av regionale utviklingsmidler. Gleny Foslie, Ida Munkeby Sør-Trøndelag fylkeskommune

Fylkeskommunens strategiplan 2009 2012 og strategisk bruk av regionale utviklingsmidler. Gleny Foslie, Ida Munkeby Sør-Trøndelag fylkeskommune Fylkeskommunens strategiplan 2009 2012 og strategisk bruk av regionale utviklingsmidler Gleny Foslie, Ida Munkeby Sør-Trøndelag fylkeskommune Strategiplan for STFK 4 hovedsatsingsområder: 1. Klima- og

Detaljer

Vår referanse Arkivkode Sted Dato 13/ DRAMMEN

Vår referanse Arkivkode Sted Dato 13/ DRAMMEN Notat Til : Partssammensatt samarbeidsutvalg Fra : Rådmannen Kopi : Vår referanse Arkivkode Sted Dato 13/5471-1 DRAMMEN 02.04.2013 REVIDERT ARBEIDSGIVERPOLITIKK HENSIKT MED NOTATET Hensikten med notatet

Detaljer

Bystyrets budsjettvedtak

Bystyrets budsjettvedtak Bystyrets budsjettvedtak 3.1 Talloversikter ifølge gjeldende budsjettforeskrifter Budsjettskjema 1A Budsjettforslag 2008 FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Skatt på inntekt og formue 1) -5 543 914 000-5 240 719

Detaljer

Lardal kommune. Budsjett 2012, økonomiplan 2012-2015

Lardal kommune. Budsjett 2012, økonomiplan 2012-2015 Side 1 av 8 Lardal kommune Saksbehandler: Lars Jørgen Maaren Telefon: Stab- og støttefunksjon JournalpostID: 11/5998 Budsjett 2012, økonomiplan 2012-2015 Utvalg Møtedato Saksnummer Eldrerådet 29.11.2011

Detaljer

Strategiplan 2012-2015

Strategiplan 2012-2015 Strategiplan 2012-2015 Utfordringsdokument gode ideér 1 UTVIKLINGSSTRATEGIER 2012-15... 1 1.1 Fylkeskommunens rolle... 1 1.1.1 Regional- og fylkeskommunal planstrategi... 1 1.1.2 Næringsutvikling og

Detaljer

Strategiplan 2010-2013

Strategiplan 2010-2013 Strategiplan 2010-2013 Med budsjett 2010 Fylkesrådmannens forslag gode ideér Onkel skrue: Penger er ikke alt, bare man har nok av dem Forord Fylkestinget vedtok overordnede mål og strategier for fylkeskommunens

Detaljer

Handlingsprogram 2015-2018

Handlingsprogram 2015-2018 Handlingsprogram 2015-2018 HP-seminar for komiteene April 2014 Agenda 1. Foreløpige rammebetingelser og økonomisk opplegg 2. Status og sentrale utfordringer for tjenesteområdet 3. Fremdriftsplan for HP-prosessen

Detaljer

Lederavtale. inngått mellom: (navn) (navn) Dato. Denne avtalen erstatter tidligere inngått avtale og gjelder inntil ny inngås.

Lederavtale. inngått mellom: (navn) (navn) Dato. Denne avtalen erstatter tidligere inngått avtale og gjelder inntil ny inngås. Lederavtale inngått mellom: (navn) (navn) Dato Enhetsleder (enhetsnavn) Overordnet leder Denne avtalen erstatter tidligere inngått avtale og gjelder inntil ny inngås. LEDERE SOM LYKKES HAR EVNE TIL: å

Detaljer

Budsjett 2013. Brutto driftsresultat 66 332 565 63 447 670 40 169 286

Budsjett 2013. Brutto driftsresultat 66 332 565 63 447 670 40 169 286 Budsjett 2013 Verdal Kommune Økonomisk oversikt - drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 34 661 062 31 808 515 32 180 964 Andre salgs- og leieinntekter 65 774 130 59 623 880 74 118 720 Overføringer med

Detaljer

ÅRSBUDSJETT 2014 - HANDLINGSPROGRAM 2014-2017

ÅRSBUDSJETT 2014 - HANDLINGSPROGRAM 2014-2017 ÅRSBUDSJETT 2014 - HANDLINGSPROGRAM 2014-2017 Arkivsaksnr.: 13/3641 Arkiv: 145 Saksnr.: Utvalg Møtedato 164/13 Formannskapet 03.12.2013 / Kommunestyret 12.12.2013 Forslag til vedtak: 1. Målene i rådmannens

Detaljer

UTVIKLINGSPLAN 2013-17. Rådmannsforum 22.08.12

UTVIKLINGSPLAN 2013-17. Rådmannsforum 22.08.12 UTVIKLINGSPLAN 2013-17 Rådmannsforum 22.08.12 Innhold: 1 Hensikt 2 Programområder: 2.1 P1: Strategisk næringsutvikling 2.2 P2: IKAP og andre utviklingsoppgaver 2.3 P3: Profilering/kommunikasjon/påvirkning

Detaljer

Strategiplan 2013-2016

Strategiplan 2013-2016 Strategiplan 2013-2016 Med budsjett 2013 Fylkesrådmannens forslag gode ideer 1 INNLEDNING... 1 1.1 Utforming av dokumentet... 1 1.2 Fylkeskommunens styringssystem... 3 1.3 Delegering av myndighet...

Detaljer

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14. Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.april 2015 Innhold 1. INNLEDNING... 3 2. GJENNOMFØRING... 4 3. SATSINGSOMRÅDER...

Detaljer

Saksprotokoll i Formannskapet - 24.11.2014 Rådmannen fremmet i møte følgende forslag i investeringsbudsjettet:

Saksprotokoll i Formannskapet - 24.11.2014 Rådmannen fremmet i møte følgende forslag i investeringsbudsjettet: Saksprotokoll i Formannskapet - 24.11.214 Rådmannen fremmet i møte følgende forslag i investeringsbudsjettet: 1. Sykehjemmet avdeling «Rød». Forsikringsoppgjør i forbindelse med vannskade 213 er ennå ikke

Detaljer

Ørland kommune TERTIALRAPPORT

Ørland kommune TERTIALRAPPORT Ørland kommune TERTIALRAPPORT 1-2015 Til behandling : Formannskapet 28.05.2015 Kommunestyret 28.05.2015 Rapporteringsdato: pr. 30.04.2015 Innledning Tertialrapport 1-2015 er administrasjonens aktivitets-

Detaljer

Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER DRIFTSUTGIFTER INVESTERINGER NETTO FINANSUTGIFTER LÅNEGJELD NETTO DRIFTSRESULTAT OG REGNSKAPSRESULTAT

Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER DRIFTSUTGIFTER INVESTERINGER NETTO FINANSUTGIFTER LÅNEGJELD NETTO DRIFTSRESULTAT OG REGNSKAPSRESULTAT Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER Kommunens driftsinntekter består i hovedsak av: - salgs- og leieinntekter, som gebyrer og betaling for kommunale tjenester - skatteinntekter d.v.s. skatt på formue og

Detaljer

Saksframlegg. Handlingsprogram for Trondheim kommunes deltakelse i Framtidens byer Arkivsaksnr.: 08/18915

Saksframlegg. Handlingsprogram for Trondheim kommunes deltakelse i Framtidens byer Arkivsaksnr.: 08/18915 Saksframlegg Handlingsprogram for Trondheim kommunes deltakelse i Framtidens byer Arkivsaksnr.: 08/18915 Forslag til vedtak: Formannskapet vedtar vedlagte Handlingsprogram for Framtidens byer 2008-2014.

Detaljer

SOGN OG FJORDANE KOMMUNEREVISORFOREINING REGNSKAPSSKJEMAENE

SOGN OG FJORDANE KOMMUNEREVISORFOREINING REGNSKAPSSKJEMAENE REGNSKAPSSKJEMAENE NOTAT REGNSKAPSSKJEMAENE FORMÅL OG INNHOLD Drøfter formålet med de ulike regnskapsskjemaene Hvilke inntekter, innbetalinger, utgifter, utbetalinger og interne finansieringstransaksjoner

Detaljer

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON - 2009

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON - 2009 KLÆBU KOMMUNE PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON - 2009 (Behandlet i kontrollutvalgets møte 29.04.2009 i sak 13/2009 Plan for forvaltningsrevisjon for 2009 ). (Endret og vedtatt i kommunestyrets møte 28.05.2009

Detaljer

Vedtatt budsjett 2010

Vedtatt budsjett 2010 Budsjettskjema 1A 2010 2009 Regnskap 2008 FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Skatt på inntekt og formue 1) -6 528 246 700-6 168 640 000-5 684 942 861 Ordinært rammetilskudd 1) -1 890 202 400-1 777 383 000-1 662

Detaljer

Arbeid med. kommuneplanens samfunnsdel. Presentasjon for kommuneplanutvalget, 14. juni 2017

Arbeid med. kommuneplanens samfunnsdel. Presentasjon for kommuneplanutvalget, 14. juni 2017 Arbeid med kommuneplanens samfunnsdel Presentasjon for kommuneplanutvalget, 14. juni 2017 Gjerdrums visjon Livskvalitet for alle Livskvalitet for alle M1 Gjerdrum har plass til alle ingen skal havne utenfor

Detaljer

Fra: Avd. kommuneøkonomi

Fra: Avd. kommuneøkonomi Fra: Avd. kommuneøkonomi 7.12.2016 Budsjettforslag for 2017 - fylkeskommunene 1. Innledning Budsjettundersøkelsen til fylkeskommunene er gjennomført ved at det er sendt ut spørreskjema til økonomisjefene

Detaljer

Kommunereformen i Sør-Trøndelag

Kommunereformen i Sør-Trøndelag Kommunereformen i Sør-Trøndelag Innledning for kommunestyret i Skaun kommune 10. desember 2015 - Alf-Petter Tenfjord Skal si noe om Ny og avgjørende fase Fylkesmannens forventninger KMDs oppdrag til Fylkesmennene

Detaljer

erpolitikk Arbeidsgiv

erpolitikk Arbeidsgiv Arbeidsgiverpolitikk En freskere kommune Kompetanse Medbestemmelse Likestilling og mangfold Ledelse Omdømme Livsfaser Lønn Rekruttere og beholde Arbeidsgiverpolitikk mot 2015 God arbeidsgiverpolitikk skal

Detaljer

Det gode liv i ei attraktiv fjellbygd er Oppdal kommune sin visjon.

Det gode liv i ei attraktiv fjellbygd er Oppdal kommune sin visjon. Det gode liv i ei attraktiv fjellbygd er Oppdal kommune sin visjon. En attraktiv kommune som arbeidsgiver betyr at Oppdal kommune tar i bruk mulighetene, møter utfordringene og utnytter potensialet. Oppdal

Detaljer

Fylkesmannen i Møre og Romsdal atab

Fylkesmannen i Møre og Romsdal atab Fylkesmannen i Møre og Romsdal atab Vår dato 02.02.2016 2015/7184/SIHO/331.1 Saksbehandler, innvalgstelefon Deres dato Deres ref. seniorrådgivar Sissel Hol, 71 25 84 49 Vår ref. Rauma kommune Vollan 8

Detaljer

Fylkesplan for Trøndelag

Fylkesplan for Trøndelag Fylkesplan for Trøndelag 2018-2030 Utkast til planprogram Vedtatt i fylkestinget i Nord-Trøndelag.. Vedtatt i fylkestinget i Sør Trøndelag 0 Innholdsfortegnelse 1. Bakgrunn og rammer for planarbeidet...

Detaljer

Muligheter og utfordringer i Nord-Trøndelag. Ingvild Kjerkol fylkesrådsleder

Muligheter og utfordringer i Nord-Trøndelag. Ingvild Kjerkol fylkesrådsleder Muligheter og utfordringer i Nord-Trøndelag Ingvild Kjerkol fylkesrådsleder Samhandling. Vi ønsker å være en medspiller med stor legitimitet i partnerskapet Med en sterk samhandling mellom kommunene og

Detaljer

Universitetet i Oslo Avdeling for personalstøtte

Universitetet i Oslo Avdeling for personalstøtte Universitetet i Oslo Avdeling for personalstøtte Til: AMU Dato: 08.03.2017 Sykefraværsstatistikk for UiO 2016. Føringene i IA-avtalen gjelder for UiOs arbeid med oppfølging av sykefravær. UiO forventer

Detaljer

4.1 Tverrgående satsinger 4.2 Lederskap, kompetanse og arbeidsmiljø

4.1 Tverrgående satsinger 4.2 Lederskap, kompetanse og arbeidsmiljø 4 Langsiktig omstilling og utvikling Samfunnsutviklingen, endringen i tjenestebehovene og tilpasning til nye økonomiske rammer vil kreve interne omstillinger i kommunen. På noen områder må det satses gjennomgående

Detaljer

ARBEIDSGIVERPOLITIKK. Lebesby kommune

ARBEIDSGIVERPOLITIKK. Lebesby kommune ARBEIDSGIVERPOLITIKK Lebesby kommune Vedtatt i Lebesby kommunestyre den 12.juni 2007 i sak 07/484 PSSAK 22/07 Ansvarlig: Kontorleder Arbeidsgiverpolitikk. 1. Innledning... 3 3 Våre grunnverdier... 5 4

Detaljer

Avvikling av Enhetsrådet Ny modell for samarbeid mellom fylkeskommunen og fylkesmannen

Avvikling av Enhetsrådet Ny modell for samarbeid mellom fylkeskommunen og fylkesmannen Saknr. 12/443-10 Saksbehandler: Bjarne H. Christiansen Avvikling av Enhetsrådet Ny modell for samarbeid mellom fylkeskommunen og fylkesmannen Innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne

Detaljer

Årsbudsjett 2012 DEL II

Årsbudsjett 2012 DEL II Årsbudsjett 2012 DEL II Innhold Generelle forutsetninger for årsbudsjettet 51 Årsbudsjett drift 2012 53 Årsbudsjett investeringer 2012 55 Øvrige obligatoriske skjemaer 57 Vest-Agder fylkeskommune 50 Generelle

Detaljer

Hva vil skje med planleggingen i Trøndelag?

Hva vil skje med planleggingen i Trøndelag? Hva vil skje med planleggingen i Trøndelag? Karl-Heinz Cegla Avdeling for kultur og regional utvikling Nord-Trøndelag fylkeskommune Ett Trøndelag fra 1.1.2018 ca. 40 kommuner 452 000 innbyggere Derav 190

Detaljer

Arbeidsgiverpolitikk. fra ord til handling

Arbeidsgiverpolitikk. fra ord til handling Arbeidsgiverpolitikk fra ord til handling Vedtatt i Bamble kommunestyre 21. juni 2012 Arbeidsgiverpolitikk Arbeidsgiverpolitikk er de verdier, holdninger og den praksis som arbeidsgiver står for og praktiserer

Detaljer

KOMMUNENES OG FYLKESKOMMUNENS ARBEID MED LOKAL SAMFUNNSUTVIKLING - Hva er fylkeskommunens rolle og hva kan den bidra med? Foto: Inger Johanne Strand

KOMMUNENES OG FYLKESKOMMUNENS ARBEID MED LOKAL SAMFUNNSUTVIKLING - Hva er fylkeskommunens rolle og hva kan den bidra med? Foto: Inger Johanne Strand KOMMUNENES OG FYLKESKOMMUNENS ARBEID MED LOKAL SAMFUNNSUTVIKLING - Hva er fylkeskommunens rolle og hva kan den bidra med? Foto: Inger Johanne Strand Fylkeskommunens roller og oppgaver Utviklingsaktør Demokratisk

Detaljer

Handlingsplan - DA Bodø Utviklingsprogram 2015-2017

Handlingsplan - DA Bodø Utviklingsprogram 2015-2017 Journalpost:15/5202 Saksnummer Utvalg/komite Dato 135/2015 Fylkesrådet 12.05.2015 079/2015 Fylkestinget 08.06.2015 Handlingsplan - DA Bodø Utviklingsprogram 2015-2017 Sammendrag Fylkestinget vedtar Handlingsplan

Detaljer

LØNNSPOLITISK PLAN 2014 2015

LØNNSPOLITISK PLAN 2014 2015 LØNNSPOLITISK PLAN 2014 2015 1 LØNNSPOLITISK PLAN Innledning Lønnspolitikken skal bidra til å rekruttere, utvikle og beholde kvalifiserte medarbeidere og ønsket kompetanse i konkurranse med andre. Lønnspolitikken

Detaljer

Forprosjekt stedsutvikling Bardufoss

Forprosjekt stedsutvikling Bardufoss Målselv kommune Forprosjekt stedsutvikling Bardufoss Sluttrapport del 4 Oppfølging av forprosjektet 2013-05-30 Oppdragsnr.: 5124953 5124953 Forprosjekt stedsutvikling Bardufoss Sluttrapport del 4 Oppfølging

Detaljer

Sammen skaper vi trivsel og aktive lokalsamfunn

Sammen skaper vi trivsel og aktive lokalsamfunn Meldal kommune Arbeidsgiverpolitikk 2016-2019 Sammen skaper vi trivsel og aktive lokalsamfunn Vedtatt i kommunestyret 17.03.2016 - sak 015/16 Om arbeidsgiverpolitikken En del av plansystemet Meldal kommunes

Detaljer

Trivsel i hverdagen HMS-PLAN 2010-2013

Trivsel i hverdagen HMS-PLAN 2010-2013 Trivsel i hverdagen HMS-PLAN 2010-2013 1. Innledning HMS-plan er et redskap for å systematisere og prioritere innsatsene innenfor HMS-arbeidet. Planen baserer seg på de vedtatte styrende målene for HMS-arbeidet

Detaljer

ARBEIDSGIVERPOLITIKK 2011-2014 Vedtatt av Fylkestinget 8-9.12.2010. trygg - sterk - uredd

ARBEIDSGIVERPOLITIKK 2011-2014 Vedtatt av Fylkestinget 8-9.12.2010. trygg - sterk - uredd ARBEIDSGIVERPOLITIKK 2011-2014 Vedtatt av Fylkestinget 8-9.12.2010 trygg - sterk - uredd Innholdsfortegnelse 1. Innledning 3 2. Verdigrunnlag 5 3. Utfordringer 6 4. Mål 7 Hovedmål Delmål 5.Organisasjonen

Detaljer

Budsjett 2008. Regnskap 2007

Budsjett 2008. Regnskap 2007 Budsjett 2008 Utfordringsdokument Regnskap 2007 Budsjettprosessen 2008 Gjennomfører: - Eksterne brukerundersøkelser - Medarbeiderundersøkelse. Det utarbeides detaljert budsjett og evnt. spesifikke styringskort

Detaljer

Landskonferansen for regionråd 2011

Landskonferansen for regionråd 2011 Landskonferansen for regionråd 2011 Framtidens kommune Norge. Karen Espelund Sør-Trøndelag Fylkeskommune Grunnleggende ståsted Livet leves i kommunene Reformtrykket enormt fra sektordepartementene - samhandlingsreformen

Detaljer

Tilgang på kompetent arbeidskraft regionale kompetansestrategier

Tilgang på kompetent arbeidskraft regionale kompetansestrategier Tilgang på kompetent arbeidskraft regionale kompetansestrategier Herdis Floan, Fagenhet for videregående opplæring, STFK Karen Havdal, Enhet for regional utvikling, STFK Plan og bygningsloven 3 4 Regional

Detaljer

Skjetlein grønt kompetansesenter (SGK)

Skjetlein grønt kompetansesenter (SGK) Skjetlein grønt kompetansesenter () BAKGRUNN Kontrollutvalget i Sør-Trøndelag fylkeskommune vedtok 1 å bestille en forvaltningsrevisjon knyttet til : 1. Kontrollutvalget bestiller forvaltningsrevisjon

Detaljer

Tabell 1. Midler som blir stilt til disposisjon for virksomheten til Innovasjon Norge i 2015.

Tabell 1. Midler som blir stilt til disposisjon for virksomheten til Innovasjon Norge i 2015. Innovasjon Norge Hovedkontoret Postboks 448 Sentrum 0104 OSLO Deres ref Vår ref Dato 14/51-23 9.1.2015 Statsbudsjettet 2015 - Oppdragsbrev til Innovasjon Norge 1. Økonomisk ramme stilt til disposisjon

Detaljer

FoU-Strategi for Trøndelag Sør-Trøndelag fylkeskommune Rådgiver Susanna Winzenburg

FoU-Strategi for Trøndelag Sør-Trøndelag fylkeskommune Rådgiver Susanna Winzenburg FoU-Strategi for Trøndelag 2012-2015 Sør-Trøndelag fylkeskommune Rådgiver Susanna Winzenburg Agenda Utgangspunkt for FoU-strategien Arbeidsprosess Strategiens innretning Oppfølging av strategien Hovedmål

Detaljer

NTNU O-sak 25/06 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet OA/TS Arkiv: N O T A T

NTNU O-sak 25/06 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet OA/TS Arkiv: N O T A T NTNU O-sak 25/06 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 27.11.2006 OA/TS Arkiv: Til: Styret Fra: Rektor Om: Personalpolitikk for NTNU N O T A T Innledning Det ble i løpet av 2005 gjennomført en

Detaljer

HR plan 2016 for virksomhet Brandengen skole

HR plan 2016 for virksomhet Brandengen skole HR plan 2016 for virksomhet Brandengen skole AKTIVITET: DATO: Behandlet i HMS gruppen 19.01.2016 Drøftet i medbestemmelsesmøte 19.01.2016 Vedtatt av lederteamet 25.01.2016 INKLUDERENDE ARBEIDSLIV - integrert

Detaljer

Ett Trøndelag. Om sammenslåing, fylkesplanlegging og om å favne over et stort og mangfoldig fylke. Nettverkssamling for regional planlegging Bodø 2017

Ett Trøndelag. Om sammenslåing, fylkesplanlegging og om å favne over et stort og mangfoldig fylke. Nettverkssamling for regional planlegging Bodø 2017 Ett Trøndelag Om sammenslåing, fylkesplanlegging og om å favne over et stort og mangfoldig fylke Anne Caroline Haugan Avdeling for kultur og regional utvikling Nord-Trøndelag fylkeskommune Nettverkssamling

Detaljer

Kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025. Med glød og go fot

Kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025. Med glød og go fot Kommuneplanens samfunnsdel Med glød og go fot 2013-2025 Kommuneplanen viser kommunestyrets visjoner om strategier for utvikling av Orkdal kommune. Kommuneplanens langsiktige del består av denne samfunnsdelen

Detaljer

Arbeidsgiverpolitikk for Hedmark fylkeskommune

Arbeidsgiverpolitikk for Hedmark fylkeskommune Saknr. 16/15665-1 Saksbehandler: Randi Sletnes Bjørlo Arbeidsgiverpolitikk for Hedmark fylkeskommune Innstilling til vedtak: Fylkesrådet legger saken frem for fylkestinget med følgende forslag til vedtak:

Detaljer