Strategiplan

Transkript

1 Strategiplan Med budsjett 2012 Fylkesrådmannens forslag gode ideér

2

3

4

5 1 INNLEDNING Utforming av dokumentet Delegasjon ØKONOMISKE UTFORDRINGER OG HOVEDTABELLER Økonomiske utfordringer Økonomiske hovedtabeller UTVIKLINGSSTRATEGIER Fylkeskommunens rolle Bolyst og næringsutvikling Overordnet strategi Regional og fylkeskommunal planstrategi Miljø- og klimautfordringer Organisasjon og interne strategier Organisasjon Arbeidsgiverpolitikk Eiendomsstrategi Innkjøpsstrategi Kommunikasjons- og IKT-strategi Fylkeskommunens styringssystem ØKONOMISK HANDLINGSROM OG PRIORITERING Generelt om fylkeskommunens økonomi Rammer og forutsetninger Finansiell strategi Inntekter, finansutgifter, til fordeling drift Fordeling til tjenesteområder Hovedoversikt investeringer med finansiering POLITISK STYRING OG KONTROLLOPPGAVER ADMINISTRASJON OG STØTTETJENESTER OPPLÆRING Innledning Faktiske opplysninger Skolene Fagopplæring Utvalgte nøkkeltall Skolebruksplan Opplæringstilbudet Fagskolen i Sør-Trøndelag Voksenopplæring Styringsperpektiv: Elever Karriereveiledning og bedre rådgiving Digital utvikling Realfagsprosjektet Miljø og klima... 80

6 7.8.5 Entreprenørskap Styringsperspektiv: Regional utvikling Regional utvikling Styringsperspektiv: Økonomi Økonomi Opplæring i helseinstitusjoner (opplæringslova 13-3a) Opplæring for barn og unge bosatt i barneverninstitusjoner Styrking av felles oppgaver Styringsperspektiv: Interne prosesser Rekruttering i undervisningsrelaterte stillinger: Styringsperspektiv: Medarbeidere, læring og fornyelse Kompetanseheving TANNHELSETJENESTER KULTUR OG IDRETT Kultur og idrett Felles generelle satsinger Spesifikke områder Kulturminneforvaltning Bibliotek Fylkesbiblioteket Profesjonelle kulturinstitusjoner NÆRING OG NYSKAPING SAMFERDSEL Nærmere om de enkelte samferdselsområdene Veg riks- og fylkesvegnettet Kollektivtransport Trondheimsregionen Kollektivtransport i fylket for øvrig Rammesituasjonen for kollektivtransporten Skoleskyss Løyvepolitikk Ferjeavløsningsprosjekter Jernbane, luftfart og havner/terminaler AREAL OG MILJØ INVESTERINGER Bygninger Behov for teknisk oppgradering Fylkesveier IKT Egenkapitaltilskudd KLP

7 1 Innledning 1.1 Utforming av dokumentet Plandokumentet Strategiplandokumentet omfatter i hovedsak 2 deler: Utviklingsstrategier som søker å tydeliggjøre fylkeskommunenes rolle og oppgave i samfunnet, og gir en gjennomgang av de strategiske verktøy som står til rådighet. Når det gjelder utviklingen spesielt for Trøndelag bør denne delen sees i nær sammenheng med kapittel Tjenesteområder som omfatter individuelle velferdstjenester som opplæring og tannhelse, kollektive velferdstjenester som kollektivtransport, fylkesveier og kultur, samt nærings- og bostedsutvikling. Strategiplanen er en integrert del av det helhetlige styringssystemet Balansert Målstyring (BMS). Hovedsiktemålet med strategiplanen er å gi informasjon/grunnlag for politisk styring. Styringssystemet som helhet er et verktøy som skal gi både administrativ og politisk ledelse kunnskap i forhold til om organisasjonen er på rett vei, og muligheter for eventuelt å justere kursen. Det skal bl a synliggjøre fylkeskommunens resultater på de viktigste områdene og gi grunnlag for dialog, beslutninger og operative handlingsplaner for videre arbeid. Systemet er bygget opp med et felles styringskort for hver av de 4 tjenestegruppene; Administrasjon og intern service Opplæring Tannhelse Regional utvikling Disse felles styringskortene danner utgangspunkt for enhetenes styringskort. Dokumentet er for øvrig bygd opp etter komitestrukturen. Det gjør det letter å tilnærme seg dokumentet for politisk beslutningsnivå. Hovedomtalen av regionale utviklingsmidler er likevel samlet under kap 10. Næring og nyskaping. Bruk av regionale utviklingsmidler er omtalt også i kap. 8 Tannhelse, kap. 9 Kultur og idrett, samt i kap. 11 Samferdsel og i kap. 12 Areal og miljø. Komiteene som primært skal behandle disse kapitlene bes derfor også se på omtalen under kap. 10. Kap. 3 Utviklingsstrategier gir de overordnede signalene på hovedprioriteringene i dokumentet, samt en nærmere analyse av styringsutfordringene for fylkeskommunen. I kap. 4 går en nærmere inn på de økonomiske sammenhengene og gir flere detaljer om utsikter for inntektsvekst, økonomiske utgiftsutfordringer m.v. Forslag strategiplan med budsjett

8 Kapitlene 5-12 går nærmere inn på de ulike aktivitetsområdene, og viser hvilke prioriteringer som det anbefales at fylkeskommunen gjør. Kap 13 gir et sammendrag av investeringene. Investeringene er bare unntaksvis omtalt i tjenestekapitlene Videre vises det til vedlegg i dette heftet med mer detaljerte økonomiske oversikter og til særskilt vedlegg hvor bruken av midlene presenteres etter ansvarsområde. De politiske vedtakene knytter seg til tabellene i hovedheftet hvor økonomien er oppsummert pr. tjeneste, og til de føringene som ligger i teksten. Planprosessen Strategiplanen er som kjent en integrert del av det helhetlige styringssystemet Balansert Målstyring (BMS), og vi har nå flere års erfaring med bl a årshjulet som grunnlag for fastlegging av hovedaktivitetene knyttet til planprosessen: Budsjett og detaljplaner Fylkestinget vedtar event endringer i budsjett for neste. år Innhenting avkunnskap Fylkestinget vedtar strategiplan budsjett. Fjerde kvartal Tredje kvartal Første kvartal Andre kvartal Fylkesting behandler regnskap og årsrapport. Rammer og strategier Fylkestinget vedtar Utfordringsdokument Rammer og prioriteringer Dialogmøter Strategiplanprosessen slik den er lagt opp i dag kan kort beskrives slik: Planprosessen starter i administrasjonen i februar/mars med vurdering av rapporter/ erfaringstall/regnskap og klarlegging av det foreløpige plangrunnlaget. I april starter arbeidet med utfordringsdokumentet, som skal beskrive hvilket handlingsrom fylkeskommunen har og hvilke utfordringer og muligheter for valg fylkestinget har for den kommende planperioden. Forslag strategiplan med budsjett

9 I den innledende del av den administrative prosessen har det bl a vært lagt opp til en dialog med kommuner og andre viktige samarbeidspartnere. Det politiske arbeidet i komiteene og fylkestinget med dette dokumentet fører fram til vedtak (i juni) om rammer og forutsetninger. Fylkestingets vedtak danner så grunnlag og føringer for det avsluttende administrative arbeidet fram mot fylkestingets endelige strategiplanvedtak i oktober/desember. 1.2 Delegasjon Det forutsettes at strategiplanen, med det som vil ligge i det endelige budsjettvedtaket, skal utgjøre fylkeskommunens økonomiske delegasjonsreglement. Det vises i denne sammenheng spesielt til inndelingen i tjenesteområder. Tjenesteområder er definert som summen av enhetenes tjenester slik de fremgår av KOSTRAsystemet. Det innebærer at fylkestinget fatter vedtak på netto driftsutgift for hvert tjenesteområde, og med de føringer som ligger i den tilhørende tekst i dokumentet. Dette innebærer at fylkesrådmannen har omdisponeringsadgang innenfor tjenesteområdet for å kunne se til at fylkestingets intensjoner og fylkeskommunens interesser ivaretas. Dersom han er i tvil om hva fylkestinget kan ha ment, forelegges saken fylkesutvalget. Når dette er lagt til strategiplanen er det fordi fylkestinget i realiteten tar standpunkt til delegasjonsreglene gjennom den spesifikasjon som foretas i strategiplanen, og at fylkestinget er innforstått med det. Fylkesutvalget har et ansvar for å føre tilsyn med at fylkesrådmannen handler innenfor de bestemmelser og intensjoner som fylkestinget har lagt. Regelen for 2012 er da slik: Omdisponering mellom tjenesteområder og disponering av endringer i frie inntekter ligger til fylkestinget hvis ikke annet fastlegges i vedtaket. Fylkesrådmannen har omdisponering innenfor tjenesteområdene når det skjer for å oppfylle fylkestingets vedtatte mål og intensjoner. Mindre avvik fra dette kan godkjennes av fylkesutvalget. Omdisponering av investeringstiltak (slik de er spesifisert i kap. 4.6 i strategiplanen) og endringer i investeringstilskudd behandles av fylkestinget. Forslag strategiplan med budsjett

10 2 Økonomiske utfordringer og hovedtabeller 2.1 Økonomiske utfordringer Fylkeskommunen har som overordnet mål å utvikle en sunn økonomi. Det innebærer bl.a. at: Vi skal ha årlig økonomisk balanse i regnskapene Vi skal ha en lånegjeld som er bærekraftig over tid, definert som mindre enn årlig nivå på frie inntekter. Det innebærer at investeringene må begrenses eller man må sikre tilstrekkelig egenfinansiering, og at avdragstiden motsvarer investeringsobjektenes reelle levetid. Vi skal ha et vedlikeholdsnivå som ikke medfører forringelse av realkapitalen Det må settes av tilstrekkelig midler til nedbygging av etterslep på vedlikehold slik at etterslepet avvikles i løpet av maksimum 10 år. Vi skal ha tilstrekkelig buffer mot raske svingninger i inntekter eller nødvendige utgifter, definert som min 3 % av årlige frie inntekter. Det skal drives en finanspolitikk som sikrer fylkeskommunen mot raske svingninger i rentenivået. Det settes av tilstrekkelig reserver til dekning av framtidige pensjonsutgifter For den økonomiplanperioden vi står foran kan vi konstatere at økonomien har vært i bedring over noe tid, men at det fortsatt er et stykke igjen før vi kan si at fylkeskommunen har en sunn økonomi. Vi har sikret økonomisk balanse og har klart å bygge opp et bufferfond. Bufferfondet er ved utgangen av 2011 større enn definert mål på dette. Det foreslås derfor i denne planen å bruke deler av fondet til å nedbetale gjeld. Det er både foreslått nedbetaling av noen særskilte lån og tilpasset avdragstiden til 30 år på bygg. Lånegjelden er fortsatt under det angitte maksimums-nivået, men er raskt stigende. Veksten i investeringene vil trolig avta da fylkeskommunen i de senere år har tatt et krafttak for å modernisere bygningsmassen, jfr. skolebruksplan 3. Befolkningsutviklingen og konsentrasjonen mot Trondheimsregionen er imidlertid en utfordring. Det ikke er sannsynlig at vi kan makte å øke egenfinansieringsgraden (overføring fra driftsbudsjettet), og en fortsatt høy investeringsaktivitet er derfor ikke bærekraftig. På vegsida er det et betydelig etterslep for å få vegstandarden opp på et nivå som er nødvendig for å gi en effektiv og trafikksikker trafikkavvikling. Det vil derfor være nødvendig å opprettholde et høyt investeringsnivå i mange år framover, noe som kan sikres ved at mange av de store prosjektene vil bli delfinansiert med bompenger. Vedlikeholdsnivået er fortsatt for lavt både på skolesida og på vegsida. Med det nivået som ligger inne vil kapitalslitet fortsatt være større enn vedlikeholdet, dvs. at det akkumuleres nytt vedlikeholdsetterslep. Det foreligger tall i dette dokumentet som viser at det årlige vedlikeholdsnivået på bygg burde vært styrket med i størrelsesorden mill kr, og det er sannsynlig at også vegvedlikeholdet ligger noe under balansenivået. Det gjøres imidlertid Forslag strategiplan med budsjett

11 tiltak i denne planen for å ta tak i nedbygging av vedlikeholdsetterslepet på skole, og man har sikret et grunnlag for å kunne dokumentere om nivået er tilstrekkelig på vegsiden. Finanspolitikken er under kontroll med oppbygd buffer for svingninger i renta, og gjennom tilfredsstillende budsjettert rentenivå. Her er det imidlertid en stor usikkerhet basert på erfaringer om at renta kan svinge mye. Pensjonsutgiftene kan også svinge mye, og vil stige i takt med lønnsutviklingen. Her har en imidlertid sikring gjennom at vi er med i felles pensjonsordninger som foretar aktuarberegnede avsetninger basert på forventet pensjonsgrunnlag, pensjonstidspunkt og levealdersforventninger. Regnskapsordninger sikrer oss også mot brå svingninger i utgiftene. På utgiftssiden er det også store forventninger til fylkeskommunal innsats, men dette har en politisk styring med. Det er likevel all grunn til å ha et politisk fokus på at tæring settes etter næring. Fylkeskommunen må videre forutsette at nye reformer vil bli fullfinansiert av staten. Egne satsinger, som for eksempel kollektivsatsingen er basert på politisk vilje til å satse. Da er det også mulig å reversere aktiviteten dersom finansieringsmulighetene faller bort. Forslag strategiplan med budsjett

12 2.2 Økonomiske hovedtabeller Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet Tall i 1000 kr Forslag budsjett 2012 Budsjett 2011 Regnskap 2010 Budsjett 2013 Budsjett 2014 Budsjett Skatt på inntekt og formue Ordinært rammetilskudd Skatt på eiendom 4 Andre direkte eller indirekte skatter 5 Andre generelle statstilskudd Sum frie disponible inntekter Renteinntekter og utbytte Renteutgifter, provisjoner og andre finansutgifter Avdrag på lån Netto finansinntekter/-utgifter Til dekning av tidligere års regnskapsmessige merforbruk 12 Til ubundne avsetninger Til bundne avsetninger Bruk av tidligere års regnskapsmessige mindreforbruk Bruk av ubundne avsetninger Bruk av bundne avsetninger 17 Netto avsetninger Overført til investeringsbudsjettet Motpost avskrivninger Til fordeling drift Sum fordelt til drift Merforbruk/mindreforbruk For ytterligere spesifisering se vedlegg 1. Budsjettskjema 1B - Driftsbudsjettet Tall i 1000 kr Forslag budsjett 2012 Budsjett 2011 Regnskap 2010 Budsjett 2013 Budsjett 2014 Budsjett Politisk styring og kontrollorganer Administrasjon og intern service Opplæring Tannhelse Nærings- og bostedsutvikling Utleie av lokaler og tomteområder Konsesjonskraft Fylkesveier Kollektivtransport Kuturaktivitet Sum fordelt til drift Minus 7101, 7102 og 7103 Forslag strategiplan med budsjett

13 Budsjettskjema 2A - Investeringsbudsjettet Tall i 1000 kr Forslag budsjett 2012 Budsjett 2011 Regnskap 2010 Forslag budsjett 2013 Forslag budsjett 2014 Forslag budsjett Investeringer i anleggsmidler Utlån og forskutteringer Avdrag på lån Avsetninger Årets finansieringsbehov Finansiert slik: 7 Bruk av lånemidler Inntekter fra salg av anleggsmidler Tilskudd til investeringer Mottatte avdrag på utlån og refusjoner Andre inntekter Sum ekstern finansiering Overført fra driftsbudsjettet Overført fra driftsbudsjettet, momsrefusjon Bruk av avsetninger Sum finansiering Udekket/udisponert Budsjettskjema 2B - Investeringsbudsjettet Tall i 1000 kr Forslag budsjett 2012 Budsjett 2011 Regnskap 2010 (mill kr) Forslag budsjett 2013 Forslag budsjett 2014 Forslag budsjett 2015 Fra skjema 2A , Videregående skoler , Tiltakspakken 21,9 Fylkeshuset Fylkesveier og mindre samferdselsanlegg , Rassikring Ny portal - Trøndelag Kollektivtrafikk 0,7 Finansiering av Bussterminalen AS sitt kjøp av Rutebilstasjonene og NSBs aksjer i TMN AS 820 Overtakelse EBIT Trondheim 4,1 Bussdepot, planlegging av bussdepot , IKT skole 8,8 IKT annet , Bokbuss Tannklinikker Tannhelse, fornyelse av behandlingsutstyr 0,6 Investering i skolene 4,5 Egenkapitaltilskudd KLP Sum investeringer For ytterligere spesifisering se kap. 13. Forslag strategiplan med budsjett

14 3 Utviklingsstrategier Fylkeskommunens rolle Bolyst og næringsutvikling Fylkesplanstrategien understreker viktigheten av at Sør-Trøndelag fremstår som et attraktivt sted å slå seg ned, og være, for innbyggere og næringsliv. Sted skaper folk og folk skaper sted. Det å tiltrekke seg ny og spennende kompetanse, og omforme gode ideer til vekstkraftige bedrifter, er sentrale ingredienser i et godt og velfungerende samfunn. At de kommunale basistjenestene fungerer er også avgjørende for folks bostedsvalg og trivsel. Konkurransen om de gode hodene, om ideene og kapitalen er stor. Fylkeskommunen har ansvar for flere oppgaver som har betydning for bolyst og næringsutvikling i regionen, og derav dens attraktivitet. Ikke minst gjelder dette videregående opplæring og de 22 videregående skolenes lokalisering og rolle i lokalsamfunnene, ansvaret for 80 % av vegene i fylket og for kollektivtrafikken. Trøndelag byr på et rikt og variert kultur- og idrettsliv både i den profesjonelle delen av kulturen, i kultur- og fritidsaktivitet som er basert på frivillig engasjement. Lokalt fungerer slik virksomhet som lim i lokalsamfunnene gjennom å invitere til egenaktivitet og deltagelse, som grunnlag for lokalsamfunnenes omdømme og identitet i sum: bolyst. Framtidens matproduksjon gir Trøndelag både utfordringer og muligheter. Vi har et verdiskapingsperspektiv, et kulturperspektiv og et folkehelseperspektiv på matproduksjon, samtidig som vi må ha strategier for hvordan vi skal forvalte arealene framover. Fylkets matproduksjon er et godt eksempel på avhengigheten og samspillet mellom by (forbruk) og distrikt (produksjon). Arbeidet for å sikre at Ørlandet hovedflystasjon får status som kampflybase er en av de største sakene for regionen i perioden. Et positivt vedtak vil få store konsekvenser for aktiviteten og sysselsettingen i de to kommunene som er mest berørt; Ørland og Bjugn, men også skape ringvirkninger med hensyn til sysselsetting og tjenesteleveranser for hele regionen. Fylkeskommunen har tatt en aktiv rolle både politisk og administrativt i det pågående strategiarbeidet. Kompetansemiljøene i Trondheim; Høyskolen i Sør-Trøndelag (HiST), NTNU og SINTEF er en viktig ressurs for regionen, som store kunnskapsarbeidsplasser, som grobunn for nye produkter, tjenester og virksomheter og som læresteder. Regionen det være seg privat eller offentlig sektor - har et stort potensial med hensyn til å ta i bruk denne enorme kunnskapsbasen i utviklingen av fremtidens løsninger. Et viktig mål bør være å etablere flere levende laboratorier der forskningen møter praksisfeltet i søken etter nye ideer, muligheter og svar. Forslag strategiplan med budsjett

15 Kommunene - sentrale medspillere Fylkeskommunens overordnede ansvar for regional utvikling gjør det nødvendig å kontinuerlig vurdere HVOR fylkeskommunen kan/bør legge inn kreftene, med HVILKE ressurser og med HVEM man søker å realisere dette sammen med (relevante samarbeidspartnere). Kommunene er helt sentrale medspillere for fylkeskommunen også i det videre arbeidet. I samarbeid med Fylkesmannen og KS koordineres nå ulike kommuneinitiativ bedre og det vurderes hvordan man kan understøtte kommunenes behov på en bedre måte. Dette gjelder bl.a. i forhold til kommunenes behov for analyse- og overordnede planressurser, FoU-behov, samspill om utvikling av kollektivtransporten, veibygging, gjennomføring av det helhetlige skoleløpet, tyngre og større næringsprosjekter som Ørland kampflybase, lokalisering av nytt logistikknutepunkt, næring i verneområdene og arbeidet med folkehelse. Analysegrunnlag Eksisterende analyser for å kartlegge de drivende kreftene, og jakte på energien og viljen til å skape utvikling (RIS 1, OECD 2, Telemarksforskning 3 med flere) vil danne grunnlag for videre strategier, men analysegrunnlaget må kontinuerlig utvikles for å reise diskusjoner om ressursprioriteringer og innsatsområder. Det er også viktig som et utgangspunkt for sårbarhets- / risikovurderinger mht. utviklingen i fylket. I år 2000 ble det, på oppdrag fra Kommunal- og regionaldepartementet (KRD), utarbeidet nye landsomfattende analyser av utviklingen i den enkelte landsdel. En egen rapport ble utarbeidet om Trøndelagsfylkene 4 og inneholdt to scenarier kalt: Aksen tar alt og Balansert utvikling. Det første scenariet tegner et bilde hvor nesten all vekst samles i Trondheim og i byaksen mellom Orkdal og Steinkjer, mens det andre tegner et bilde av sterke regioner i fylket hvor hver enkelt av dem iverksetter selvstendige utviklingsprosesser. Dagens virkelighet fremstår som en kombinasjon av de to scenariene. Aksen mellom Orkdal og Steinkjer, med Trondheim som et tungt kraftsentrum, har vokst seg sterkere. Samtidig har det vokst fram vekstkraftige kommuner i andre deler av fylket, for eksempel Hitra/ Frøya, Oppdal og Røros. Fylkesplanstrategien må bygge videre på et detaljert analysegrunnlag som også drøfter SSBs framskriving av befolkningsutviklingen. Utfordringsdokumentet inneholdt også en drøfting av befolkningsutviklingen mer detaljert. 1 RIS: Innovasjon i Trøndelag samhandling, kreativitet og verdiskaping? Håkon Finne OECD: Supporting the Contribution of higher Education Institutions to Regional Development, Trøndelag Region, Norway. Sotarauta et al Telemarksforskning: Næringsliv og attraktivitet i Sør-Trøndelag TF-notat nr. 34/ Trøndelags romlige utvikling. Historier og scenarier Tor Selstad. Rapport nr 2 fra Trøndelagsprosjektet. NTNU Geografisk Institutt Forslag strategiplan med budsjett

16 Fig. 1 Befolkningsutvikling kommunene i Sør-Trøndelag i perioden Forslag strategiplan med budsjett

17 3.1.2 Overordnet strategi Fylkeskommunen har følgende roller: 1. Som tjenesteyter med videregående opplæring, samferdsel og tannhelse som de viktigste tjenesteområdene og med betydelig ressursinnsats på disse feltene. 2. Som forvaltningsorgan i forhold til ulike lover og regelverk med konsekvenser for mange ulike områder innenfor næringsliv (oppdrettskonsesjoner eks. vis), kultur/idrett/jakt/fiske/friluftsliv etc. 3. Som regional utviklingsaktør med egne virkemidler og i bredt samspill med kommuner og partnerskapet for øvrig. 4. Som regionalt folkevalgt organ med legitimitet til å fatte regionalpolitiske vedtak og prioritere ulike tjenesteområder. I arbeidet med ny planstrategi for Sør-Trøndelag er hovedtrekkene i befolkningsutviklingen i fylket gjennom de siste år beskrevet. Som grunnlag for videre planlegging og framtidige strategier er det vesentlig med en analyse av de faktorer som påvirker denne utviklingen. Det er viktig å understreke at fylkeskommunen som organisasjon har sine egne virkemidler som må sees i sammenheng med de overordnede strategiene. Fylkeskommunen bør også bruke sin rolle, kraft og posisjon til å få de andre samfunnssektorene med på en helhetlig og samlet strategi til beste for fylkets innbyggere. Som grunnlag for de overordnede strategiene, er det nyttig å tydeliggjøre fylkeskommunens todelte rolle i fylket. For det første skal fylkeskommunen innrette egne tjenester, utviklingsoppgaver og tilgjengelige virkemidler i forhold til vedtatte strategier. Videre skal fylkeskommunen være pådriver for at andre aktører (kommuner, næringsliv, regional/nasjonal stat, FoU-miljø, utdanningsinstitusjoner m.fl.) bidrar til å realisere strategiene i sitt arbeid og med sine virkemidler. I tillegg vil tydelige felles strategier styrke regionens rolle i forhold til nasjonale rammebetingelser og virkemidler. Dette er fylkeskommunens samfunnsoppdrag Regional og fylkeskommunal planstrategi Regional planstrategi er ute på høring med frist januar Arbeidet med å utforme en regional planstrategi 5 som skal munne ut i endelig vedtak av planstrategi for Sør-Trøndelag fylke for perioden Planstrategien for Sør-Trøndelag vil være todelt: Del 1 Felles regional planstrategi med Nord-Trøndelag. Dette er en videreføring av felles strategier i dagens felles fylkesplan for Trøndelag. Forslaget fra Trøndelagsrådet er følgende prioriterte områder: 5 Regionbegrepet brukes i ulike betydninger i plansammenheng ettersom det både brukes om fellesstrategiene for regionen som omfatter Nord- og Sør-Trøndelag fylker, i samferdselssammenheng omfatter regionbegrepet i tillegg Møre- og Romsdal fylke. Samtidig benyttes begrepet brutt ned på mindre geografiske enheter innad i Sør- Trøndelag fylke (eks.vis. regionen nord-fosen, fjellregionen). Forslag strategiplan med budsjett

18 1. Klima som utfordring og mulighet 2. Energi - produksjon og anvendelse 3. Forskning og utvikling for verdiskaping i samfunns- og næringsliv 4. Bruk av naturressurser i et bærekraftig perspektiv 5. Kommunikasjoner interne og eksterne forbindelser 6. En region og lokalsamfunn som er attraktiv for næringsutvikling og bosetting Del 2 Regionale strategier for Sør-Trøndelag. Disse er utviklet i samarbeid med kommunene i fylket. Regionforstørring framtidig strategi? Trondheim og Trondheimsregionen er et kraftsentrum for Trøndelag, med befolkningsvekst, heterogent arbeidsmarked og næringsliv, mange og sterke utdanningsinstitusjoner, befolkning med høy utdanning, variert kulturtilbud osv osv. Den er Trøndelags svar på og konkurransekraft mot andre storbyregioner i Norge og i Norden. Fylkeskommunen har en viktig oppgave i forhold til å støtte videreutvikling av denne regionen. Trondheim er i seg selv en viktig demning og attraktivitetsfaktor med hensyn til å få folk til å bli værende i Trøndelag eller flytte hit fra andre kanter av landet og verden, noe den jevne befolkningsveksten også viser. På samme måte, men i en litt annen målestokk, kan vi se for oss at geografiske tyngdepunkt / regionale sentre fungerer som demninger ute i distriktskommunene. Bevisstheten omkring viktigheten av tettstedene som samlingspunkt og kilde til opplevelser, i tillegg til service-sentra, har økt de siste årene. Å utvikle tettstedene og forstørre arbeidsmarkedsregionene krever innsats på mange ulike områder, og gjerne samtidig: Infrastruktur (samferdsel, bredbånd), areal- og samfunnsplanlegging, kulturutvikling, service- og næringsutvikling og opplæring / utdanning. Mye arbeid gjøres for å redusere betydningen av geografisk avstand, samtidig som at stedenes særegne kvaliteter fremheves og utvikles. Samtidig må en være bevisst på den miljø- og klimautfordring som økt reiseaktivitet medfører. Man må derfor være varsom med bruk av økonomiske virkemidler som gjør det uforholdsmessig billig å reise. Samtidig må det legges til rette for at nødvendige reiser kan gjennomføres på en så energieffektiv og sikker måte som mulig. Framtidige velferdstjenester et utfordrende bilde folkehelse en sentral oppgave Kommunenes evne til å håndtere behovet for velferdstjenester framover utfordres kraftig. Fortsetter utviklingen i sykdomsbildet og i antall uføre, kombinert med den faktiske demografiske utviklingen i antallet eldre, vil det verken være arbeidskraft eller økonomiske ressurser til å opprettholde dagens tjenestenivå. Samhandlingsreformen 6 har som intensjon å sikre et bedre koordinert tilbud til pasienter med behov for sammensatte tjenester over flere nivåer. I dette er folkehelsearbeidet viktig i forsøket på å flytte fokus fra behandling til forebygging. Kommunene i Sør-Trøndelag 7 har vedtatt at det er ønskelig at gruppen barn og unge (0 til 20 år) gis førsteprioritet når det gjelder forebyggende tiltak. Fylkeskommunen får tredelt rolle i dette: implementering av forebyggingsperspektivet i egne tjenester der videregående opplæring, tannhelse og samferdsel står sentralt, pådriverolle i forhold til kommunene samt å gi kommunene oversikt over faktorer som kan påvirke helsetilstanden i 6 Jfr. bl.a. Stortingsmelding 47. Samhandlingsreformen: Rett behandling på rett sted til rett tid 7 KS fylkesmøte vedtak Forslag strategiplan med budsjett

19 fylket. Herunder framheve trekk ved utviklingen som kan skape eller opprettholde sosiale helseforskjeller 8. Den framtidige velferdskommunen forutsetter betydelig antall nye hender i velferdstjenestene framover. Mange elever søker helse- og sosialfagene, men utfordringen er å få flere til å velge helsefagarbeider som sluttkompetanse. Statistikken viser at det i dag er rimelig god balanse mellom tilgjengelige læreplasser og antall søkere. En økning av utdanningskapasiteten forutsetter flere læreplasser og et tett samarbeid mellom kommune og den videregående skolen. Å jobbe i Sør-Trøndelag skal være attraktivt Prognoser viser at behovet for arbeidskraft vil være stort i store deler av privat og offentlig sektor framover. Det er flere akser det må jobbes langs i forhold til dette: Opplæring, utdanning og yrkesvalg i forhold til egen / dagens befolkning, legge til rette for tilflytning / arbeidsinnvandring, samt å få flere studenter til å bli i regionen etter endte studier. I sum er det viktig at regionen fremstår som attraktiv både for nåværende og nye trøndere. Dette krever tett samarbeid mellom næringsliv, kommuner, opplærings- og utdanningsinstitusjonene osv Miljø- og klimautfordringer Oppfølging av Regional plan klima og energi Klimautfordringene har de siste årene fått betydelig oppmerksomhet både globalt, regionalt og lokalt. I vedtatt fylkesplan og politisk plattform er det signalisert store ambisjoner og klare målsettinger innenfor dette politikkområdet. I felles fylkesplan er det vedtatt følgende mål for klimaarbeidet i Trøndelag: Redusere utslippene av klimagasser i Trøndelag med 30 % innen 2020 sammenlignet med 1991 Trøndelag skal spille en ledende rolle i utvikling av klimavennlig teknologi og tilrettelegging for miljøvennlige virksomheter og levemåter Regional plan for klima og energi Sør-Trøndelag ble vedtatt høsten Dokumentet tar opp hvordan innbyggere og virksomheter sammen kan redusere utslippene av klimagasser. Den ligger føringer for det videre arbeidet med klima- og energispørsmål innenfor områdene som energiproduksjon, arealpolitikk, transport, energibruk i bygg, næringsliv og forbruk. Klimaplanen ble fulgt opp med Handlingsprogram klima og energi , vedtatt våren Handlingsprogrammet presiserer hvilke arbeidsoppgaver som har prioritet og vurderer i noen grad virkningene av disse. Dokumentet er delt i to: Del 1 om regionalt samarbeid og Del 2 om STFKs eget virksomhet. Totalt er det 9 temaområder. En melding med statusrapport ble lagt fram som egen sak til fylkestinget i juni Jfr. bl. a ny folkehelselov Forslag strategiplan med budsjett

20 De fleste tiltakene nedfelt i handlingsprogram er igangsatt, men kunnskapen om tiltakenes konkrete effekter på utslippsreduksjon er fremdeles manglende og det er fremdeles et godt stykke igjen før datagrunnlaget fra SSB kan brukes til å evaluere effekten av lokale tiltak. Trøndelagsrådet har i april 2011 vedtatt prosjektskisse for regionalt klimagassregnskap som innebærer at det skal utarbeides forprosjekt. Prosjektet søkes forankret i programmet Framtidens byer og med Trondheim kommune som prosjektleder. Gjennomføring av et forprosjekt vil kreve midler til både innleie av ekstern konsulent og tidsbruk i egen organisasjon. Rulleringsarbeid av handlingsprogram klima og energi for periode er igangsatt. Ved rullering er det viktig å: oppdatere omtalen av prosjekter/tiltak/oppgaver, inkl. å ta ut det som er avsluttet og innarbeide det som er nytt identifisere nye utfordringer for det regionale nivået i tråd med ny kunnskap om klimautfordringer, nye mål og nye virkemidler arbeide mer med å estimere virkningene av satsingene i handlingsprogrammet Miljøsertifisering Som ledd i arbeidet med å systematisere og dokumentere arbeidet med klima- og miljøtiltak, vil miljøsertifiseringsordningen prioriteres. Fylkeskommunen vil prioritere gjennomføring av miljøfyrtårn for alle tjenestestedene før det vurderes å arbeide videre med ytterligere sertifiseringsordninger. 3.2 Organisasjon og interne strategier Organisasjon Sør Trøndelag fylkeskommune har en enkel organisasjonsstruktur som gjerne beskrives som to-nivåmodellen og har vært justert i takt med oppgaveendringene de siste 10 årene. Ledernivåene er definert som fylkesrådmannen - nivå 1 og enhetslederen - nivå 2. Til denne strukturen er ansvar og myndighet definert i delegasjonsreglement, regler og retningslinjer. Fylkesrådmannen får myndighet gjennom delegasjon fra fylkestinget. I prinsippet er all myndighet delegert videre til enhetsledere innenfor eget ansvarsområde. Myndigheten utøves innenfor rammen av vedtatte strategier med tilhørende retningslinjer. Organisasjonsmodellen krever god lojalitet til helheten dersom vedtatte mål og strategier skal nås. Alle enhetsledere har personal- og budsjettansvar. Dette ansvaret er gir handlingsrom bl.a. ved at mindre-/merforbruk blir overført mellom budsjettår. Balansert målstyring og kvalitet Vårt styringssystem, balansert målstyring (BMS) er resultatorientert og måler avvik i forhold til måloppnåelse. Dvs. at vi har fokus på oppnådde resultater og ikke hvordan oppgavene blir utført. Fylkesrådmannen fører mindre kontroll og tilsyn enn i et regime med fokus på Forslag strategiplan med budsjett