VURDERING AV FUNKSJONALITET OG ATTRAKTIVITET TIL SENTRA BRATTVÅG, FISKÅBYGD OG ULSTEINVIK

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "VURDERING AV FUNKSJONALITET OG ATTRAKTIVITET TIL SENTRA BRATTVÅG, FISKÅBYGD OG ULSTEINVIK"

Transkript

1 Arbeidsrapport: nr 98 Jørgen Amdam, Kåre Beite, Finn Båtevik, Grethe Mattland Olsen, Turid Hanken, Geir Tangen VURDERING AV FUNKSJONALITET OG ATTRAKTIVITET TIL SENTRA BRATTVÅG, FISKÅBYGD OG ULSTEINVIK Natur/fril.lidrett Ønskje til og vurdering av bustad Arbeid Transport Butikk Sosialt/samhand Uteliv Den gode bustad Off. ten Tilstand bra

2 Prosjekt: Prosjektansvarleg: Finansiering: Prosjektleiarar: Vurdering av funksjonalitet og attraktivitet til sentera Brattvåg, Fiskåbygd og Ulsteinvik Møreforsking, Volda Miljøverndepartementet Jørgen Amdam, Høgskulen og Møreforsking i Volda Prosjektmedarbeidarar: Kåre Beite, Haram kommune Finn Båtevik, Møreforsking Volda Grethe Matland Olsen, Møreforsking Volda Turid Hanken, Haram kommune Geir Tangen, Møreforsking Volda Ansvarleg utgivarar: Møreforsking Volda og Høgskulen i Volda ISBN: ISBN: ISSN: Sats: Jørgen Amdam Trykk: Egset Trykk A/S, 6100 Volda. Opplag: 100 Distribusjon: 2

3 Innhald Innhald... 3 Samandrag Bakgrunn Presentasjon av dei tre tettstadene Kommunane Haram, Ulstein og Vanylven Brattvåg Subjektiv heilskapsvurdering av Brattvåg Ulsteinvik Subjektiv heilskapsvurdering av Ulsteinvik Fiskåbygd Subjektiv heilskapsvurdering av attraktivitet og funksjonalitet til Fiskåbygd Vurdering av tettstadane Fiskå, Ulsteinvik og Brattvåg Planleggarperspektivet Ytre relasjonar, regiontilknyting, tettstadsstruktur Mobilisering, strategiutvikling Bo- og bygningsmiljø i høve ulike livsfasar Kultur, livsform, entreprenørskap Moglege strategiar: Moglege tiltak: Ungdomsperspektivet Natur og miljø Infrastruktur/ funksjonell struktur. Bu- og bygningsmiljø Handel og offentleg og privat service Kultur- og fritidstilbod Sosialt miljø aktørar, sosiale relasjonar, mobilisering Samla vurdering ungdom Unge voksne 20 til 35 år Den gode bustaden Natur og miljø

4 Infrastruktur/funksjonell struktur. Bo- og bygningsmiljø Økonomi og næringsliv Handel og off./priv. Service Kultur- og fritidstilbod - møteplassar Befolkning og sysselsetting staden sitt preg Sosialt miljø aktørar, sosiale relasjonar, mobilisering Ytre relasjonar flytting Samla vurdering Samla vurdering Vedlegg: VURDERING AV FUNKSJONALITET OG ATTRAKTIVITET TIL SENTER I DISTRIKTA METODEOPPLEGG Bakgrunn Metodisk tilnærming STADEN SIN KARAKTERISTIKK UTFORDRINGAR VED SITUASJONSVURDERING - SJEKKLISTE UTFORDRINGAR VED GRUPPEVURDERING

5 Figurar Kart 1. Lokalisering av dei tre tettstadene Tabell 1. Oversikt over dei tre kommunane Figur 3.1. Eigenskapar ved den gode bustaden, gutar Figur 3.2. Eigenskapar ved den gode bustaden, jenter Figur 3.3. Vurdering av kor pent sentrum er, ungdom Figur 3.4. Viktigaste trafikkproblem Figur 3.5. Jobb som grunnlag for busetting i heimkommunen Figur 3.6. Butikkar og service som grunngjeving for busetting i heimkommunen.. 46 Fugur 3.7. Korleis ungdomen oppfattar tilbodet på møteplassar Figur 3.8. Fordeling på møtestader Figur 3.9. Hovudaktivitetar for informantane Tabell: 3.1 Bakgrunnen til foreldra Fugur Vurdering av ungdomsmiljøet Figur Vurdering av trivsel, % som mistrivst Figur Vurdering av bustad om år Figur Ønskje til og vurdering av bustad (spørsmåla er ikkje direkte samanliknbare, men oppsummerer tendensar) Figur Andelen som er heilt enig i forhold ved den gode bustaden dei tre kommunane på Møre Figur Den gode bustaden, kommune og kjønnsfordelt Figur Vurdering av bygningar Figur Vurdering av kommunesentera Figur Kommunesenteret som møteplass Figur Transport og trafikk Figur Vurdering av næringslivet Figur Vurdering av kulturtilbod, bra Figur Vurdering av treffstader Figur Vurdering av kulturtilbodet Figur Kva som pregar staden Figur Vurdering av sosialt miljø

6 Figur Vurdering av lokalmiljøet Figur Ønskje om bustad Figur Ønskje om flytting Figur Samla vurdering av kommunane, unge voksne Figur Samanstilling av ønskje og vurdering

7 Forord Miljøverndepartementet satte i 1999 i gang eit forprosjekt for å utforme eit fem års program for stedsutvikling. Utgangspunktet er omtalt i Miljøverndepartementets St. prp. nr 1 ( ):75: Innafor LA21-satsinga til departementet og kobla til det arbeidet som blir gjort innan by- og tettstadutvikling vil det ble igangsett eit forprosjekt på tema funksjonelle og attratktive tettsteder i distriktene. Dette er ein delstrategi for å motverke fråflytting og stimulere til tilflytting til distrikta.. I Program for utvikling av miljøvennlige og attraktive tettsteder i distriktene står det blant anna: For å motvirke fraflytting og stimulere tilflytting til distrik tene er det behov for å utvikle miljøvennlige og attraktive tettsteder som grunnlag for næringsutvikling, kultur og sosialt liv. For å kunne beholde ungdom, kvinner og minst de med høy kompetanse, må byer og tettsteder i distriktene kunne imøtekomme nye krav som representerer det gode liv også for disse målgruppene. I vår del av arbeidet har vi hatt ansvar for vurdering av tettstadane Brattvåg, Ulsteinvik og Fiskå. Forskarar frå Møreforsking har samarbeid med planleggarane Kåre Beite og Turid Hanken i Haram kommune og dei har utarbeidd eit omfattande grunnlagsmateriale. Som prosjektleiar har eg bearbeidd dette og like eins innarbeidd data frå intervjugranskinga til Geir Orderud, NIBR. Sjølv om eg har ført rapporten i pennen i sluttfasen, er dette i høgste grad eit kollektivt produkt, men eg har ansvar for eventuelle feil og manglar. Jørgen Amdam Prosjektleiar Volda i oktober

8 Samandrag Formålet med desse granskingane er å få betre innsyn i tilhøva i ulike stadstypar i distrikta. I samband med regjeringa sin distriktspolitikk vert det arbeidd med eit Program for utvikling av miljøvennlige og attraktive tettsteder i distriktene. Denne studien er knytt til forprosjektarbeidet med dette programmet. I samarbeid med dei andre forskingsmiljøa valde vi ut steder som vi hadde rimeleg godt kjennskap til og som til saman kunne fortelle oss om mangfaldet i utfordringar og vurderingar. Dette fokuset på tettstader i distrikta hang saman med endringar i distriktspolitikken frå einsidig fokus på næringsutvikling til også å fokusere på korleis dei lokale og regionale samfunna og stadene fungerer for folk. Vi starta med ei hypotese om at storleik på stad m.m. skulle ha avgjerande innverknad på vurderingane, derfor valgte vi å samanlikne ein småstad som Fiskå med industristaden og kommunesenteret Brattvåg og industristaden og regionsenteret Ulsteinvik. Sjølv om det er forskjellar mellom stadene har det slått oss kor like vurderingane er av dei tre. Ingen av dei kan få attest på at dei fungerer godt som tettstader for befolkninga som bur i dei eller som soknar til dei. Om vi skulle få eit annsleis samanlikningsgrunnlag burde vi nok stille dei opp mot ein by som til dømes Ålesund. Til dømes ser vi at ei meir positiv vurdering av Haram kommune enn dei to andre i stor grad heng saman med nærleiken til Ålesund, til dømes innan arbeidsmarknad for unge kvinner og servicetilbod. I prosjektet og i MD har ein arbeidd ut frå ei hypotese at det fysiske miljøet, bygningstilhøve m.m. spelar ei stor rolle for trivsel og dermed rekruttering. Slike forhold kan vere viktige, men først om ein del grunnleggjande andre forutsetningar er løyst som at staden har eit velfungerande sosialt miljø, velfungerande arbeidsmarknad for alle grupper, velfungerande offentlege kommunikasjonar m.m. Om slike forhold ikkje fungerer, vert eit fint bygningsmiljø luksus eller kjekt å ha men ikkje avgjerande for gruppene som bur på slike stader. På den andre sida, det vil ikkje skade å foreta ei betre tilrettelegging av fysisk infrastruktur og å gjere det fysiske miljøet trivelegare. Det kjem klart fram at informantane våre saknar parkar, stader å sette seg ned, m.m. og tiltak som Miljøgata i Brattvåg får ei klart positiv vurdering. Men dette hjelp lite om det ikkje finst arbeid som passar, ein manglar spontane og andre sosiale møteplassar der utanom heim og arbeidsplass, om kommunikasjonane er så dårlege at ein ikkje kan nå slike tilbod i det heile m.m. Det er svært alvorleg at mellom 15 og 30% av unge vaksne har bestemt seg for å flytte frå kommunane, og at over ½ av gutane og over 2/3 av jentene ikkje reknar med at dei bur i kommunane om år. Tiltaka som trengst er først og fremst å skaffe arbeidsplassar for velutdanna ungdom, spesielt kvinner, å få dei sosiale arenaene og relasjonane til å fungere til dømes med å etablere og støtte ulike typar møteplassar og å få dei offentlege kommunikasjonane til å fungere betre. 8

9 1. Bakgrunn Ei styringsgruppe i MD med representantar for fleire departement har engasjert Møreforsking Volda, Østlandforsking og Nord-Trøndelagsforsking til å gjere studiar av til saman 9 stader av kor attraktive og funksjonelle dei er for ungdom og unge kvinner. Knytt til dette gjennomførte NIBR spørreskjemagransking med dei same gruppene og stadene. I Møre og Romsdal er Brattvåg, Ulsteinvik og Fiskåbygd vald ut. Formålet med desse granskingane er å få betre innsyn i tilhøva i ulike stadstypar i distrikta. I samband med regjeringa sin distriktspolitikk vert det arbeidd med eit Program for utvikling av miljøvennlige og attraktive tettsteder i distriktene. Denne studien er knytt til forprosjektarbeidet med dette programmet. Innanfor ei knapp tidsramme og eit avgrensa budsjett skulle vi forsøke å få fram vurderingar knytt til kjernegruppene som kunne vere med på å påverke og behovsrette dette utviklingsprogrammet. I samarbeid med dei andre forskingsmiljøa valde vi ut steder som vi hadde rimeleg godt kjennskap til og som til saman kunne fortelle oss om mangfaldet i utfordringar og vurderingar. Dette fokuset på tettstader i distrikta hang saman med endringar i distriktspolitikken frå einsidig fokus på næringsutvikling til også å fokusere på korleis dei lokale og regionale samfunna og stadene fungerer for folk. Dei tre stadene vi har vurdert har ein rimeleg reiseavstand frå Volda, men er samstundes svært ulike. Ulsteinvik er kommune- og regionsenter i ein mellomstor øyregion utan fastlandsamband og med sterk vekstdynamikk knytt til marin og maritim verksemd. Motsatsen er Fiskåbygd som er eit lite kommunesenter i ei utkantkommune med uttynningsutfordringar, regionalt sett knytt delvis til Ulsteinregionen ( innb.) og delvis til Ørsta/Volda-regionen ( innb.). Brattvåg i Haram kommune er i ei mellomstilling eit kommunesenter med stor industriaktivitet, men som er i utkanten av Ålesund-regionen ( innb.), den fjerde største regionen på Vestlandet i folketal sjå kart 1. Sett i forhold til unge og unge kvinner inneber dette ulike tilpassingshøve. I Brattvåg kan ein nå byen Ålesund med sine tilbod med ei reisetid på ca. 45 minutt. Dette gjer at det er mogleg å bu i Brattvåg og arbeide i Ålesund-området og omvendt sjølv om vegane ikkje er dei beste. På dagtid med hurtigbåt og bil er reisetida frå Ålesund til Ulstein ca. 40 minutt. Med ferje og bil ca. 1 time. Det er mogle g å pendle mellom dei to stadene, men spesielt vinterstid med dårleg ver er dette slitsamt. Reisetida frå Fiskåbygd med bil og ferje til Ulsteinvik er ca. 1 time, til Ålesund om Ulsteinvik snart 2 timar, til Ørsta/Volda ca. 1 time og til Nordfjordeid (bil) ca. 50 minutt. Dette gjer at dette kommunesenteret i praksis er litt utanom pendlings-avstand til aktuell mellomstore og større regionsenter. I samarbeid med kommunane, spesielt kommuneplanleggarane, har vi laga til breie omtalar og vurdering av dei tre stadene med grunnlag i ei sjekkliste (sjå J. Amdam : Vurdering av funksjonalitet og attraktivitet til senter i distrikta metodeopplegg. ). På dette grunnlaget har vi gjennomført personlege intervju med 9

10 ungdom og unge kvinner for å få deira direkte kvalitative vurderingar. Desse vurderingane er halde opp mot data frå spørreskjemagranskingar mellom ungdom og unge voksne gjennomført av Geir Orderud, NIBR. Her er det først gitt ein kort presentasjon av dei tre stadene og kommunane og regionane dei er ein del av med grunnlag i eigne stadsbeskrivingar som er utarbeidd i samarbeid med m.a. kommuneplanleggarane i dei tre kommunane. Denne omtalen fungerer som grunnlag for samanlikning av stadene der intervjudata spelar ei sentral rolle og tilrådingar om tiltak. Kart 1. Lokalisering av dei tre tettstadene 10

11 2. Presentasjon av dei tre tettstadene Kommunane Haram, Ulstein og Vanylven Dei tre kommunane har ulik karakter og situasjon, noko som også pregar dei tre kommunesentera, sjå tabell 1. Vanylven er ei typisk utkantkommune med alle trekka som er sams for slike som lav folketettheit, få kvinner pr. menn i sentral alder, nettoutflytting og lave inntekter. Tettstadprosenten er 0, grunnen er at dei tre små sentera i kommunen er relativt spreiddbygde slik at dei ikkje kvalifiserar for å vere tettstad i statistisk samanheng. Haram kommune har også mange karaktertrekka til utkantkommunar trass lokalisering i Ålesundregionen. Grunnen er at kommunen dels ligg på fastlandet med pendlingshøve til Ålesund, dels på fleire øyar med sterkare utkantpreg. Kommunen har fleire stader som kvalifiserer som tettstader og har det sams med Vanylven at kommunesenteret ikkje er heilt dominerande servicesenter. Ulstein kommune er mindre i geografisk utstrekning enn dei to andre og i dag heilt dominert av tettstaden Ulsteinvik. Trass i ei utkantplassering geografisk og kommunikasjonsmessig har regionen, kommunen og tettstaden trekk som meir pregar vekstområde som ung befolkning, nettotilflytting m.m. og også høgre inntekter enn landsgjennomsnittet for menn, men lavare for kvinner. Tabell 1. Oversikt over dei tre kommunane. Faktor: Haram Ulstein Vanylven Befolkning Befolkning pr. kvkm 35,1 69,3 11,1 Andel bosette i tettbygde strøk % Kvinner pr. 100 menn år Andel barn/unge og eldre pr. 100 i yrkesaktiv alder % Netto inn/utflytting Antall elever pr. skule i grunnskulen Bruttoinntekt pr. innbyggjar 17 år +, Menn: Kvinner:

12 Brattvåg Brattvåg med ca innbyggjarar er kommunesenter i Haram kommune med ca innbyggjarar. Vanskelege topografiske tilhøve gjer at Brattvåg ikkje utan vidare framstår som det sentrale punktet til fastla ndsdelen av kommunen, men heller som eit samlande punkt når ein ser fastlandet i samanheng med øyane i kommunen som har ferjesamband til Brattvåg, sjå kart 1. Samstundes er Brattvåg eit mindre kommunesenter i Ålesundregionen med innbyggjarar og som er dominert av Ålesund som kommune og by med ca innbyggjarar. Brattvåg ligg innan vanleg pendlingsavstand (ca. 45 min. ein veg med bil) til Ålesund og spesielt det nye bilkommunikasjons-, handels- og arbeidsplassenteret Moa (ca. 35 min. køyretid). Dette gjer det vanskeleg å utvikle og oppretthalde regionale typar servicearbeidsplassar i Brattvåg. Likevel har Brattvåg som stad stor innpendling på grunn av mange og dominerande industriarbeidsplassar. Ålesundregionen har hatt sterk vekst dei seinare åra. Frå 1990 til 1998 voks folketalet med 4,5%, mot 2,1% i Møre og Romsdal 5,3% for heile Vestlandet og 4,4% for Norge. Denne veksten skuldast for ein stor del ei positiv utvikling i næringslivet med ein sysselsettingsvekst på 17% frå 1992 til 98. Spesielt var veksten stor innan bedriftsretta privat tenesteyting (23%) og industri (23%). Regionen har høgre industrisysselsetting enn landsgjennomsnittet (33% mot 23%) og lavare 12

13 offentleg sysselsetting (23% mot 28%). Regionen som totalitet framstår i lag med Ulsteinregionen som vekstområda i Møre og Romsdal. Haram kommune er i utkanten av Ålesundregionen i utviklingssamanheng. Befolkninga er stabil trass vekst i industrien og SSB sine framskrivingar tyder på ein liten folketalsnedgang framover. Grunnane er mellom anna ei aldrande befolkning (16% over 66 år mot ca. 14 i landet) og få kvinner pr. menn i fruktbar alder (84% i Haram mot 96% i landet i aldersgruppa 20 til 39 år). Spesielt synes øydelen å vere sterkt utsett. Arbeidsmarknaden i kommunen er dominert av primær- og sekundærnæringar (57%) og tradisjonelle mannsarbeidsplassar. Næringslivet i Haram sysselset omlag 3870 personar (1998). Hovuddelen av dei sysselsette i industrien arbeider i skipsbygging- og skipsutstyrsindustri, hovudsakleg Ulstein/Rolls Royce konsernet og Aker Brattvåg AS, som er dei to største industriverksemdene. Desse sysselset omlag 1000, av totalt 1800 yrkesaktive i industrinæringa, fordelt på fleire verksemder. Ulstein Brattvåg er den største einskild arbeidsplassen med omlag 400 tilsette. Sysselsettinga er mannsdominert, berre omlag 14% av dei tilsette er kvinner. I tillegg er det ei rekke små og mellomstore bedrifter med kopling til den maritime industrien, t.d. som underleverandørar. Tekstil og møbel- og fiskeindustri utgjer ein mindre del av industrimiljøet. Servicearbeid utanom offentleg tenesteyting (22%) krev i stor grad pendling til Ålesund. Det er også mange busette i andre kommunar som Skodje og Ålesund som pendlar til Haram, m.a. mange i leiarsjiktet i både foretak og offentleg verksemd. Nærare 750 personar (1997) pendlar ut av kommunen. Nærare 60% av desse pendlar til Ålesund. Nesten 450 personar (1997) pendlar inn til kommunen, flest frå Ålesund (33%) og Skodje (21%). Kommunesenteret og tettstaden Brattvåg har hatt ein befolkningsvekst på ca. 110 innbyggjarar eller 5% frå 1980 til 1998, mot ein liten nedgang i kommunen i same periode (-23). Haram kommune har tidlegare lagt ut store bustadareal over heile kommunen, men har hatt problem med å bli kvitt dei. Kommunens forventningar knytt til busetnad synest ikkje å ha slått til. Det ser ut til at folk heller vil bu sentralt i regionen, der ein lettare kan nå i arbeidsplassar i Ålesund, rundt Moa og på mindre stader som Brattvåg. Brattvåg er ein ny industristad bygd opp kring eit kraftverk bygd i 1911, då vart også det første huset bygd. Kraftstasjonen og tilgangen på ressursar frå sjøen skapte grunnlaget for vekst og utvikling. Spesielt i 20- og 30-åra var forholda turbulente. Kraftstasjonen var katalysatoren som heldt ting gåande. Tilflytting av mannleg arbeidskraft til Brattvåg auka. Ungjentene kom, blei gifte og busette seg permanent på staden. Spesielt under sildefisket hadde Brattvåg ei storheitstid. Her krydde det med båtar som hadde behov for slipp, verkstad og fiskevegn. I 1965 vart Brattvåg kommunesenter etter samanslåing av kommunane Haram og Vatne. Dette ga støyten til bygging av fleire offentlege funksjonar og institusjonar, samt tilflytting av nye innbyggarar til å fylle ein veksande kommuneadministrasjon og -service. Den offentlege sektor har gjeve viktige ringverknader for den seinare utvikling av Brattvåg. Brattvåg utvikla seg vidare som ein maritim industristad. Medan mange av dei andre industristadane på Sunnmøre tok form med basis i kjellarbedrifter og tekstil- 13

14 og møbelindustri, vart stader som Brattvåg og Ulsteinvik utvikla på grunnlag av det som skjedde på sjøen. Ein har heile tida prøvd å vere nøkternt matnyttig; Brattvåg har tilbydd arbeid kombinert med rikeleg tilgang på fjell, fjøre, sjø og friluftsliv. Men dette synest ikkje å vere tilstrekkeleg lenger. Bedriftene på staden merkar veksande problem med å trekke til seg arbeidskraft. Det spørsmålet fleire bedriftsleiarar stiller seg er følgjande: Korleis kan Brattvåg oppnå eit meir positivt image i rekrutteringssamanheng? Dei største hjørnesteinsbedriftene i kommunen ligg i Brattvåg, hovudsakleg knytt til maritim verksemd. Oprinneleg vart desse etablert av lokale gründarar og eigarar, men mange av dei har no gjennomgått endringar på eigarsida: Aker Brattvaag / Brattvaag skipsverft er overtatt av Aker RGI, som også eig Søviknes verft. Ulstein Brattvåg (tidlegare Hydraulik) vart overtatt av Ulstein-konsernet som seinare vart seldt til Vickers, og som no er ein del av Rolls Royce. Ulstein Tennfjord (styremaskiner) og Ulstein automasjon (tidlegare Peilo, Longva) har same eigar. Gjennom slike eigarendringar er kontrollen over sentrale delar av næringslivet ført ut av kommunen og regionen. Brattvåg er opprinneleg ( ) utvikla med industri- og næringsareal mellom sjøen og landevegen (Storgata), forretnings-/serviceareal langs Storgata, og bustadareal langs og ovanfor Storgata. Dette mønsteret er fortsatt rådande, men på 1980 og -90 talet har delar av industriarealet blitt teke i bruk til forretnings- og serviceareal (Strandgata / Miljøgata), og både Miljøgata og delar av Storgata (banktil-bank) vert no definert som kjerneområdet i sentrum. Industriområda har blitt erstatta og utvida. Til no har ikkje Brattvåg hatt særleg problem med å finne nok utbyggingsareal ettersom ein har valt å ta i bruk areal lengre borte frå kjerneområdet, og dette har lagt innanfor akseptabel avstand. Ein er no ved oppstarten av arbeidet med kommunedelplan for Brattvåg, og utfordringa vert der å legge til rette for utbygging av Brattvåg utan å gå utanom dagens yttergrenser. Brattvåg har likevel ein betydeleg handelslekkasje til Moa og Ålesund. Haram er mellom dei kommunane i heile regionen der innbyggjarane legg att færrast kroner i eigen kommune. Dette er eit uttrykk for at innbyggjarane finn den private serviceog handelen for dårleg utvikla og attraktiv. Brattvåg fungerer i første rekke som lokalsenter for eigne innbyggarar, meir enn ein handelsstad for heile kommunen. Det er relativt vanleg og akseptert å reise til Moa og Ålesund for å dekke behovet for handel og hushaldsrelatert service ut over det mest daglegdagse. Det same gjeld konsum av det kommersielle fritidslivet som "tur på byen", kino, restaurant m.m. Ikkje minst gjeld dette for øyane i kommunen som har direkte båtsamband med Ålesund, og dei indre delane i kommunen der reisetida til Moa berre er 20 minutt. Butikkane i Brattvåg ligg i hovudsak i tre konsentrasjonar langs to parallelle hovudgater; Strandgata og Storgata. Handlemønsteret er prega av at kunden køyrer bilen framfor butikken, og så køyrer vidare til neste butikk. Mykje tyder på at Brattvåg i det lange løp bør konsentrere seg meir enn i dag. Strandgata har peika seg ut som den gata som har størst potensiale, og utbygginga av Miljøgata i 1998 (del av Strandgata) vert vurdert som vellykka. Her kan ein på lang sikt få alt samla, og med parkering i kvar ende. 14

15 Brattvåg manglar eit trafikk-knutepunkt / felles haldeplass for buss, hurtigbåt, ferje og drosje, der det også kan vere møteplass og informasjon til reisande og folk som ferdast i sentrum. Heller ikkje er her lokalbuss mellom byggefelta og sentrum, noko som fører til stor privatbil-trafikk. Med eit langstrekt sentrum, og med parkeringsplassar spreidd overalt, blir her også mykje intern biltrafikk frå dør-tildør, trafikkblanding mellom køyrande og gåande, og tildels dårleg trafikkultur. Fleire industri- og andre bedrifter opptek i dag verdfulle sentrumsareal mellom Strandgata og sjøen, samtidig som det også skaper tungtrafikk i sentrum. Fleire av desse bedriftene har trange tomteforhold og har behov for større areal. Kombinasjonen mellom industri, service og bustader i sentrum er klassisk i industristadar som Brattvåg. Ekspansjonsbehov for bedriftene kjem tidvis i konflikt med naboar og andre interesser. Brattvåg manglar ein arena som er godt eigna for fellesarrangement meint for heile kommunen. Staden har få uformelle, sosiale møteplassar og lite fritidstilbod av kommersiell karakter som t.d kino. Det er lagt godt til rette for friluftsliv og sjøaktivitetar sommar som vinter, med m.a småbåthamn og turstiar/lysløype lett tilgjengeleg "utanfor stuedøra". Organiserte lag og organisasjonsaktivitetar dominerer fritidstilbodet i Brattvåg. Hotellet har den einaste kafeen/restauranten som er open på kveldstid. I tillegg til hotellet er det ein utestad/pub der det også vert arrangert dans. I tilknyting til ungdomskulen er det svømmehall og idrettshall som blir brukt til ymse arrangement. Elles blir auditoriet på den vidaregåande skulen brukt som samlingsplass ved ein del arrangement. Som kommunesenter er det eit godt utbygd offentleg administrasjons- og servicetilbod i Brattvåg. Det er skulesenter med både barnehagar, barneskule, ungdomsskule og vidaregåande skule med både allmennfaglege og yrkesfaglege studieretningar. Haram vidaregåande skule har elevar frå heile kommunen og frå nabokommunar. Staden har sjukeheim med pasientar frå heile kommunen og eit eldresenter med lettstelte eldrebustader. Kommuneadministrasjon, likningskontor og trygdekontor, lensmann og arbeidskontor ligg i Brattvåg og er dei mest sentrale offentlege servicekontora som tener heile kommunen men desse er spreidd utover sentrum. Bustandarden i Brattvåg er høg, og ein har eit relativt godt bustadtilbod med byggeklare einebustadtomter i fleire felt. Imidlertid er her mangel på tilbod på husvære for einslege, unge og eldre i meir konsentrerte buformer som f.eks. rekkehus o.l. Terrasse hus vil kunne egne seg godt i Brattvåg sitt terreng. Her er god plass til bustadfortetting innanfor eksisterande tettstadsgrenser. Ein meir differensiert bustadmarknad er utvikla siste åra etter private initiativ. Trenden med å flytte frå einebustad til leilegheit ser ut til å ha nådd dei som nærmar seg pensjonsalderen. Det blir hevda at innbyggarane i Brattvåg har lausare tilknyting til staden enn folk andre stader i kommunen. Mange er første eller andre generasjonstilflyttarar frå andre stader i kommunen eller utanfrå. I dei nye buområda er det etablert velforeiningar. Det er også etablert eit felles forum for heile Brattvåg som arbeider for å styrke identiteten til staden og utvikle sosiale, kulturelle og næringsmessige 15

16 funksjonar. Organisasjonslivet har bra rekruttering, noko som også skuldast få alternativ. Mangelen på uformelle offentlege arenaer gir eit inntrykk av at heimane til kvarandre er staden dei fleste møtes uformelt. Enkeltutsegn frå tilflyttarar underbygger dette, der det vert sagt at det er vanskeleg å bli kjent med folk utan å melde seg inn i eit lag. Følgjande uttale illustrerer dette: Er du tonedøv og halt, har du eit problem i Brattvåg. Kommunen har eit blomstrande kulturliv med eit variert organisasjonsliv. Meir enn 100 ulike lag og organisasjonar driv aktivitetar fordelt over alle bygdelag i kommunen. Det kommunale engasjementet er/har vore relativt lågt, men vart styrka i 1999 med auka kapasitet i oppvekst/kulturetaten. Det meste av fritidstilboda foregår i organiserte former og gjennom tradisjonelle frivillige lag. Svært få kommersielt baserte arrangement og fritidstilbod. Brattvåg har altså få uformelle arenaer og møteplassar opne på kveldstid. Brattvåg trekker til seg lite folk frå bygdene omkring etter arbeidstid. Det har blitt hevda at her er lite tradisjon for kafeliv og uteliv, men ein synes å merke aukande interesse for dette. Både frå Brattvåg og andre stader bruker ein kultur- og fritidstilbod (kino, konsertar, trening, svømmehall, restaurant, dans m.m.) i Ålesund. Yngre ungdom reiser lite til byen i helgane, men ein antar at eldre ungdom brukar utestadane i Ålesund i stor grad utan at dette er dokumentert. Haram kjem rimeleg godt ut på tradisjonelle levekårsstatistikkar. På ein indeks for levekårsproblem utført i 1997, er kommunen rangert på sjette beste plass av dei 38 kommunane i fylket, noko som tyder på at kommunen ikkje slit med særskilde levekårsproblem. Kriminaliteten er lav, og kommunen er ein rimeleg trygg stad bu. Talet på uførepensjonistar i alderen år langt lavare enn både fylkes- og landsgjennomsnittet, og levealderen er høg for både kvinner og menn. Kommunen har berre halvparten så mange sosialhjelpstilfelle som gjennomsittet for fylket, men når det gjeld barnevernstiltak har kommunen like mange barn på tiltak som fylkesgjennomsnittet. Bruttoinntekt pr. innbyggar ligg på fylkesgjennomsnittet, men det er stor skilnad på inntekta for menn og kvinner. Mykje tyder på at mange kvinner i Haram er i deltidsstillingar eller heimeverande. Dette kan sjåast i samanheng med at det er stort fødselsverskot og relativt stor andel barn og unge i Haram, særleg sett i forhold til at talet på kvinner i fertil alder er lavt. Mange av kvinnene er i omsorgssituasjonar. Målt ut frå tilbod til innbyggjarane har kommunen relativt god kvantitativ behovsdekning på dei fleste tenesteområde (dekningsgrad og liknande). Dei største unntaka er på områda barnehage og kulturformål. Her vert kommunen rekna som ein av dei dårlegaste i fylket, målt ut frå dekningsgrad i barnehageplassar, og kommunale midlar brukt til kulturformål. Også innan helse- og sosialsektoren ligg kommunen under fylkesnivået på nokre tenesteområde, særleg knytt til pleie - og omsorg. Til gjengjeld er den kommunale tenesteytinga svært desentralisert både når det gjeld helsetilbod, eldreomsorg, barnehage- og skuletilbod. Folk i Haram har alltid vore ut-orienterte (like mykje mot utlandet som stader i Norge) gjennom sjømannskap og maritime aktivitetar. Tidlegare gjaldt dette særleg folk på øyane, som dreiv fiske. Framveksten av den maritime industrien medførte 16

17 liknande aktivitet der. Globalisering og internasjonalisering av næringslivet gjer i dag kommunen meir sårbar og avhengig av utanforliggande maktfaktorar enn tidlegare. Gjennom eksterne oppkjøp av lokale foretak er bedriftene i Haram avhengig av "å bli valgt" i rasjonaliseringsprosessar. Konkurranseevna må til ei kvar tid vere på topp. Dette er ein ny situasjon for bedriftene, men også for lokale styresmakter. Kommunen må i sterkare grad vere tilretteleggar for at eit konkurransedyktig næringsliv skal kunne utviklast her. I og med at store delar av arbeidsmarknaden er svært internasjonalt retta, påverkar svingingar internasjonalt kommunen direkte. Det medfører også store reiseaktivitet og, særleg for ein del tilsette i industrien, relasjonar til nye land og kontinent. Barn og ungdom som inngår i partnerskapsavtalar mellom skule-bedrifter blir også gjennom dette "utoverretta". Regionen si rolle i arbeidet med å utvikle vidare velferdsamfunnet vert stadig meir tydeleg. Haram kommune har på heile 90-talet hatt eit aktivt samarbeid med Ålesund og omliggande kommunar gjennom Ålesundregionens Utviklingsselskap ( ÅRU ). Utfordringa framover er for Haram kommune å utvikle eit endå tettare samarbeid med regionsenteret. Ved å innlemme Ålesund som ein del av næropplevinga om ein bur i Haram, vil kommunen kunne trekke positive vekslar på dette. Haram kommune vil måtte knyte seg endå sterkare til det regionale samfunnet i framtida om ein skal makte oppgåva å framstå som eit attraktivt bu-område. For regionen er det ei spesielt stor utfordring å stimulere produksjonsretta tenesteyting fordi store delar av denne verksemda berre kan skje i Ålesund. Alternativet er at desse næringane etablerer seg i andre storbymiljø, ikkje i distriktskommunane. Haram kommune bør definerer seg endå nærare regionsenteret både økonomisk, sosialt og kulturelt. Politisk arbeider m.a. med å betre infrastrukturen slik at realiseringa av ein større bu- og arbeidsmarknadsregion kan bli meir reell. Kommunen er allereie godt i gang med å ta i bruk moglegheitene som IKTutviklinga gir. Kommunen har markert seg med ei sterk satsing på informasjons-, kompetanse- og teknologiutvikling (IKT) gjennom Haramsmodellen. Hovudvekta i satsinga så langt er lagt på skuleverket i samarbeid med næringslivet. IT som eit verktøy for kompetansebygging er kjernepunktet i denne satsinga. Målet er å gjere dei unge godt førebudde til framtidige arbeidsoppgåver mellom anna innan industrien i kommunen. Satsinga så langt har vore retta mot elevar og lærarar i grunnskulen. Kommunen er med i eit nasjonalt pilotprosjekt om IKT i skulen. Barn og unge i kommunen har ein unik sjanse til å utvikle kompetanse innan IKT, og vil ha evne til å nytte verktøyet både i skulen og elles. Haram vidaregåande skule fekk for to år sidan oppretta eit 4-årig studietilbod innan teknisk, allmennfagleg studieretning som gjer at elevane etter ferdig utdanning både har yrkes- og studiekompetanse. Lærlingetida i bedrift er inkludert i tilbodet, og fleire bedrifter er med. Bedriftene ser tilbodet som særleg interessant for rekruttering av kompetent personell både på kort og lang sikt. Det har også vore bra søking til studiet, men inntakskrava er høge. 17

18 Subjektiv heilskapsvurdering av Brattvåg Brattvåg er kommune- og industrisenter med stor innpendling til staden i samband med arbeid. Som stad framstår den også som todelt mellom industristaden langs sjøen og bustadområda omkring. Som handels- og servicestad er staden vesentleg for lokalbefolkninga og til dei som kjem til staden i samband med arbeid og knytt til daglege aktivitetar. Staden har heller ikkje noko særleg uteliv, organiserte møteplassar m.m. Det er få aktivitetar som trekkjer andre enn lokalbefolkninga og dei som arbeider der til staden. Slik sett lever Brattvåg i skuggen av Ålesund og Moa. Samstundes er reiseavstanden dit så lang at det bør vere mogleg å etablere fleire aktivitetar som kan styrke det sosiale miljøet. Sterke sider - Brattvåg er ein del av ein sterk Ålesundsregion med vekstkraft. - Brattvåg har ein sterk tradisjon til å løyse folks oppgåver ved dugnad og skippertak. - Brattvåg viste tidleg ønskje/mål om urbane kvalitatar i sentrumsplanen. - Brattvåg har eit maritimt preg med ei lun og god hamn (lagune), og staden ligg i eit storslått landskapsrom. - Brattvåg har eit mildt klima med gode vekstvilkår for ein del subtropiske planter. - Brattvåg er ein rela tivt godt fungerande tettstad med eit aktivt næringsliv med visjonar og handlekraft. - Haram har lite ulykkeskapande gjennomgangstrafikk. Få ulykker. - Folk i Brattvåg er flinke til å ta vare på sine private verdiar; hus og hage. - Brattvåg har eit offensivt næringsliv med vekstkraft. Svake sider - Brattvåg har eit lite omland og ligg perifert i Ålesundsregionen. Moa tar handlekundar. - Staden har kort historie med begrensa antall symbolberande anlegg og bevaringsverdige bygningar. - Brattvåg manglar ein samlande/felles organisasjon som vil kunne moblisere lokalsamfunnet til felles/koordinert innsats for utvikling av staden. - Brattvåg har eit relativt tøft, fuktig klima med middels solforhold og sommartåke. - Brattvåg ligg i bratt terreng som har gjeve mange (stygge) fyllingar, skjeringar og forstøtningsmurar. - Enkelte arbeidstakarar som næringslivet ønskjer seg, vegrar seg mot å flytte til Brattvåg. 18

19 - Brattvåg har eit noko "smalt" kulturliv. - Som kommunesenter fungerer ikkje staden optimalt; alle viktige kommunesenterfunksjonar vert ikkje lagt til Brattvåg, og staden manglar eit rådhus/kommunehus for alle administrative funksjonar. - Brattvåg manglar ekspansjonsareal for næringslivet; ny næringspark. - Det er dårleg trafikal kontakt mellom øvre og nedre nivå (Storgata og Strandgata). - Det er lite sykling i Brattvåg. Potensialet er lite utnytta. - Brattvåg manglar ein triveleg felles møteplass / storstove - ute som inne. - Det offentlege miljøet i Brattvåg er prega av stor "nøkternheit". Ulsteinvik Ulsteinvik er kommunesenter i Ulstein kommune. Tettstaden har ca innbyggjarar eller 56 % av innbyggjarane i kommunen (6524 innbyggjarar ). Samstundes er Ulsteinvik det faktiske regionsenteret i øyregionen som i tillegg omfattar kommunane Hareid, Herøy og Sande (til ein viss grad også Vanylven), og med eit samla folketal på ca

20 Trass i vanskelege kommunikasjonar og ei klar utkantplassering i ein nasjonal og internasjonal samanheng har regionen og spesielt Ulstein kommune hatt vekst i folketalet dei siste åra. Frå 1980 til 1998 voks folketalet i regionen med 4,8% - berre Ålesundregionen hadde større vekst i Møre og Romsdal i same periode (6,8%). Mykje av denne veksten har kome i Ulstein kommune og i Ulsteinvik. I framskrivingane til SSB (middels vekst) er det rekna med at folketalet i Ulstein kommune vil stige med 13% dei komande 10 åra. Befolkninga er ung, berre ca. 10% over 66 år, men samstundes er det berre 90 kvinner pr. 100 menn i aldersgruppa 20 til 39 år, mot 96% for landet. Bakgrunnen for denne veksten er mellom anna eit aktivt og internasjonalt prega næringsliv med sterk vekst spesielt på 1990-talet. Frå 1992 til 1998 voks sysselsettinga i regionen med 17%, innan industriverksemd med heile 31 %. Av dei ca sysselsette i regionen arbeidde innan industri spesielt skipsbygging, skipsutstyr, fiskeforedling og anna maritim og marin verksemd. Spesielt Ulstein kommune og Ulsteinvik er dominert av to store skipsverft med tilhøyrande verksemd Ulstein og Kleven. Trass vanskar innan sjølve skipsbygginga har det vokse fram stor aktivitet innan skipsdesign, skipsutstyr, ulike maritime spesialprodukt m.m. og som gjer at Ulsteinregionen i lag med Ålesundregionen er mellom dei fremste i verda innan konstruksjon av og utstyr til små og mellomstore spesialskip til fiskeriverksemd, oljerelatert verksemd og no også legging av optiske kablar på sjøbotnen. Samstundes har Ulsteinvik vokse fram som det uomtvista handelssenteret for regionen og med stor innpendling av arbeidskraft frå omliggande kommunar. Innan offentleg verksemd har staden og regionen berre funksjonar som ein vil finne på slike stader som til dømes vidaregåande skular m.m. Næraste sjukehus er i Volda og Ålesund, det same høgskular m.m. Offentleg sysselsetting i regionen er på berre 20%, mot 26% i Møre og Romsdal, det same gjeld også personretta privat tenesteyting. Regionen framstår som overutvikla innan industri og primærnæring (fiske og oppdrett) (52% av totalsysselsettinga) og som underutvikla innan både privat og offentleg service. Tida før andre verdskrigen er prega av at tettstaden får utvikle seg fritt utan store innslag av offentleg medverknad. Frå danninga av den tidlege tettstaden rundt hundreårsskiftet fram til om lag 1950 er det relativt små endringar som skjer med tettstaden samanlikna med det som skjer etter Skalaen på tettstaden er liten både når det gjeld bebyggelsen sin struktur og kommunikasjonar. Kravet til ein større skala kjem inn i samband med at industrien er i sterk ekspansjon og at transportmønsteret endrar seg vesentleg ved at bilbruken aukar frå talet av. Veksten i verkstadane gjev ei eksplosiv auke i folketalet i kommunen heile perioden mellom 1950 og Storparten av denne veksten foregår i tettstaden, og Ulsteinvik styrkar dermed posisjonen som befolkningstyngdepunkt. I 1960 bur over 50 % av innbyggjarane i kommunen i tettstaden. Dermed er grunnlaget lagt for Ulsteinvik som eit handelssenter for heile regionen. I denne perioden kjem den offentlege planlegginga til for fullt. Og i alle desse planane er vekst ein føresetnad for planarbeidet. I sær får ideen om etablering av ei 20

Spørjeundersøking om sentrumsområde

Spørjeundersøking om sentrumsområde Spørjeundersøking om sentrumsområde Befolkningsundersøking i Hordaland 2013 AUD-rapport nr. 1 2013 Bakgrunn og metode Undersøkinga er utført på oppdrag frå, og i samarbeid med Planseksjonen i Hordaland

Detaljer

Arbeidsnotat til bymøtet 7. mai 2007, tiltaket Tilflytting 2017 Av Heidi-Iren Wedlog Olsen og Severin Aarsnes

Arbeidsnotat til bymøtet 7. mai 2007, tiltaket Tilflytting 2017 Av Heidi-Iren Wedlog Olsen og Severin Aarsnes Arbeidsnotat til bymøtet 7. mai 2007, tiltaket Tilflytting 2017 Av Heidi-Iren Wedlog Olsen og Severin Aarsnes Anne og Thomas på flyttefot Flyttemønster blant ungdom/unge vaksne i Møre og Romsdal, 1980

Detaljer

Desse punkta markerar utdrag frå kommentarfeltet i undersøkinga som me har lima inn i rapporten.

Desse punkta markerar utdrag frå kommentarfeltet i undersøkinga som me har lima inn i rapporten. Rapport. Innbyggjarundersøkinga 2015 Ulvik herad. Generelt om spørsmåla: Spørsmåla kunne graderast på ein skala frå 1-6, kor 1 var dårlegast. Eit gjennomsnitt på 3,5 vil seie ein vurderingsscore midt på

Detaljer

Kort om føresetnadene for folketalsprognosen

Kort om føresetnadene for folketalsprognosen Kort om føresetnadene for folketalsprognosen Folketalsutviklinga i PANDA vert bestemt av fødselsoverskotet (fødde minus døde) + nettoflyttinga (innflytting minus utflytting). Fødselsfrekvensar og dødsratar

Detaljer

Bustadområde i sentrum. Vurdering

Bustadområde i sentrum. Vurdering Bustadområde i sentrum Vurdering Balestrand 10.10.2009 Gode bustadområde i Balestrand sentrum Kommuneplan, arealdelen Status I. Sentrumsnære buformer For Balestrand sentrum er det gjeldande reguleringsplanar

Detaljer

Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene

Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene Framtidas bustadbehov blir i hovudsak påverka av størrelsen på folketalet og alderssamansettinga i befolkninga. Aldersforskyvingar i befolkninga forårsakar

Detaljer

Bli verande eller reise vidare? avgjerande faktorar når høgt utdanna vel å bu og arbeide i distrikta

Bli verande eller reise vidare? avgjerande faktorar når høgt utdanna vel å bu og arbeide i distrikta Bli verande eller reise vidare? avgjerande faktorar når høgt utdanna vel å bu og arbeide i distrikta Bygdeforskingdagen, Trondheim 5. november 2013 Finn Ove Båtevik Ein studie av bedrifter og tilsette

Detaljer

Byen som motor i den regionale utviklinga. Bymøte, 12.01.12, fylkesrådmann Ottar Brage Guttelvik

Byen som motor i den regionale utviklinga. Bymøte, 12.01.12, fylkesrådmann Ottar Brage Guttelvik Byen som motor i den regionale utviklinga Bymøte, 12.01.12, fylkesrådmann Ottar Brage Guttelvik Trendar nasjonalt og internasjonalt Globaliseringa brer om seg, verda blir både meir fragmentert og meir

Detaljer

Vestlandet ein stor matprodusent

Vestlandet ein stor matprodusent Vestlandet ein stor matprodusent Halvparten av sjømatproduksjonen i Norge skjer på Vestlandet Hordaland Vestlandet 2001 Mill. kr % av landet Mill. kr % av landet Jordbruk 499 4,7 3 084 29,2 Fiske og fiskeoppdrett

Detaljer

Regional delplan for attraktive byar og tettstader

Regional delplan for attraktive byar og tettstader Regional delplan for attraktive byar og tettstader -Ein tydeleg medspelar Foto: Cato Edvardsen/Wikimedia Ny senterstrukturplan for Møre og Romsdal med retningslinjer for lokalisering av handel og tenester

Detaljer

6. Natur og miljø; - herunder arealbruk/-forvaltning, universell utforming, infrastruktur

6. Natur og miljø; - herunder arealbruk/-forvaltning, universell utforming, infrastruktur SPØRSMÅL VED FOLKEMØTET 25.02.10 I planprogrammet inngår eit kapittel om medverknad frå innbyggarane. Kommunen valte å arrangera ein temakveld der 5 (hovudtema 1,2,3,6og7) av dei 8 hovudtema i planarbeidet

Detaljer

HORDALANDD. Utarbeidd av

HORDALANDD. Utarbeidd av HORDALANDD FYLKESKOMMUNE Utflyttingar frå Hardanger Utarbeidd av Hordaland fylkeskommune Analyse, utgreiing og dokumentasjon August 28 INNLEIING: Analysen er utarbeidd som ein del av Hordaland fylkeskommune

Detaljer

SENTRUMSOMRÅDE I HORDALAND 2003-2004

SENTRUMSOMRÅDE I HORDALAND 2003-2004 HORDALAND FYLKESKOMMUNE SENTRUMSOMRÅDE I HORDALAND 2003-2004 Hordaland fylkeskommune, Arbeidslaget Analyse, utgreiing og dokumentasjon, juli 2004. www.hordaland.no/ru/aud/ Innleiing Ved hjelp av automatiske

Detaljer

Kompetansearbeidsplassar i Hordaland

Kompetansearbeidsplassar i Hordaland Kompetansearbeidsplassar i Hordaland AUD-rapport nr. 8 11 September 211 1 Tal kompetansearbeidsplassar i Hordaland har vekse med 21 % i perioden 22 29, mot 17 % i landet som heile. Alle regionane i Hordaland

Detaljer

Resultat fra folkemøte 8. april 2015

Resultat fra folkemøte 8. april 2015 Resultat fra folkemøte 8. april 2015 Regionkommune Sunnmøre Styrker: Sterk region God tilgang på fagfolk/sterkare fagmiljø Gode utdanningsinstitusjonar Betre kvalitet og meir likeerdige tenester Profesjonell

Detaljer

Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen Høyring 1

Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen Høyring 1 Rolf Lystad 12.05.14 Oklavegen 4 6155 Ørsta Utdanningsavdelinga v/ståle Solgard Møre og Romsdal fylkeskommune Fylkeshuset, Julsundvegen 9 6404 Molde Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen

Detaljer

Ny region i emning. frå Runde til Videsæter gjennom Eiksund og Kviven. Utarbeidd på oppdrag frå SpareBank 1 Søre Sunnmøre. www.sparebanken.

Ny region i emning. frå Runde til Videsæter gjennom Eiksund og Kviven. Utarbeidd på oppdrag frå SpareBank 1 Søre Sunnmøre. www.sparebanken. Ny region i emning frå Runde til Videsæter gjennom Eiksund og Kviven www.sparebanken.no Utarbeidd på oppdrag frå SpareBank 1 Søre Sunnmøre Eiksund-sambandet biltrafikk før og etter tunellen 2000 1800 Køyretøy

Detaljer

Valle Venstre. «Menneska er viktigare enn systemet.»

Valle Venstre. «Menneska er viktigare enn systemet.» Valle Venstre «Menneska er viktigare enn systemet.» Dette er Valle Venstre: Venstre er eit liberalt parti. Ein liberal politikk tek utgangspunkt i det enkelte mennesket, samstundes med at alle har ansvar

Detaljer

Barnevern 2012. Tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB)

Barnevern 2012. Tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) Barnevern 2012 Tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) Fleire barn under omsorg I 2012 mottok 53 200 barn og unge i alderen 0-22 år tiltak frå barnevernet, dette er ein svak vekst på 2 prosent frå 2011,

Detaljer

DETTE ER VIKTIG FOR OSS. For at Midsund skal være ein god stad for alle å bu i, arbeide i, lære i og besøke. MIDSUND ARBEIDERPARTI

DETTE ER VIKTIG FOR OSS. For at Midsund skal være ein god stad for alle å bu i, arbeide i, lære i og besøke. MIDSUND ARBEIDERPARTI MIDSUND ARBEIDERPARTI Kommunevalgprogram 2015 DETTE ER VIKTIG FOR OSS For at Midsund skal være ein god stad for alle å bu i, arbeide i, lære i og besøke. https://www.facebook.com/midsund.arbeiderparti

Detaljer

STOR FELLES ARBEIDS- MARKNAD OG VARIERT ARBEIDSLIV

STOR FELLES ARBEIDS- MARKNAD OG VARIERT ARBEIDSLIV STOR FELLES ARBEIDS- MARKNAD OG VARIERT ARBEIDSLIV Førde by er fylkessenter i Sogn og Fjordane, og kommunen har nærare 13 000 innbyggjarar. Men kommunane i Sunnfjord gror meir og meir saman, og Førde ligg

Detaljer

Serviceskyssen - eit inkluderande tilbod 30.04.2013. Vårkonferanse Mandal 1

Serviceskyssen - eit inkluderande tilbod 30.04.2013. Vårkonferanse Mandal 1 Serviceskyssen - eit inkluderande tilbod 30.04.2013 Vårkonferanse Mandal 1 Gaular, ein flott kommune i vakre Sogn og Fjordane. 30.04.2013 Vårkonferanse Mandal 2 Gaular, med dei tre ruteområda (2.923 innbyggjarar

Detaljer

Bustadmarknaden i Sogn. Presentasjon for Sogn Regionrådsdag Tirsdag 21.april 2015 Leikanger

Bustadmarknaden i Sogn. Presentasjon for Sogn Regionrådsdag Tirsdag 21.april 2015 Leikanger Bustadmarknaden i Sogn Presentasjon for Sogn Regionrådsdag Tirsdag 21.april 2015 Leikanger Bakgrunn Mangel på adekvate bustader for sal eller leige er i stigande grad dei siste åra trekt fram som ein viktig

Detaljer

Kyrkja er open og inkluderande og tek vare på viktige verdiar og tradisjonar. Tilsette, sokneråd og friviljuge gjer ein stor innsats.

Kyrkja er open og inkluderande og tek vare på viktige verdiar og tradisjonar. Tilsette, sokneråd og friviljuge gjer ein stor innsats. Fyresdal Senterparti stiller til val med ei liste av nye og tidlegare folkevalde som gjennom kontakt med innbyggjarane og gode demokratiske prosessar, ynskjer å kome fram til dei beste løysingane og best

Detaljer

PLANLEGGING FOR KOMPETANSE- ARBEIDSPLASSAR

PLANLEGGING FOR KOMPETANSE- ARBEIDSPLASSAR PLANLEGGING FOR KOMPETANSE- ARBEIDSPLASSAR Hans-Erik Ringkjøb Ordførar, Voss kommune SLIDE 1 AGENDA Kva er kompetansearbeidsplassar? To framtidsbilder SAIL Port Northern Europe Attraktivitet gjennom kvalitetar

Detaljer

INDRE VESTLAND. Innspel frå Hardanger, Sogn, Voss og Vaksdal i dialogmøte med Vestland fylke

INDRE VESTLAND. Innspel frå Hardanger, Sogn, Voss og Vaksdal i dialogmøte med Vestland fylke INDRE VESTLAND Innspel frå Hardanger, Sogn, Voss og Vaksdal i dialogmøte med Vestland fylke 72 000 INNBYGGARAR INDRE VESTLAND FÅR DEN ELDSTE BEFOLKNINGA I FYLKET Folketalsnedgang, i beste fall stabilt

Detaljer

Innbyggarundersøking i Nordhordland kommunestruktur

Innbyggarundersøking i Nordhordland kommunestruktur Regionrådet Austrheim, Fedje, Gulen, Lindås, Masfjorden, Meland, Modalen, Osterøy, Radøy Innbyggarundersøking i Nordhordland kommunestruktur Gjennomført i 2011 og februar 2015 Nordhordland ein kommune

Detaljer

Kommunedelplan for oppvekst

Kommunedelplan for oppvekst Bø kommune Kommunedelplan for oppvekst 2016-2028 1 Innhald Innleiing... 3 Frå plan til handling... 3 Visjon for Bø kommune... 4 Målsetting... 4 Strategiar... 4 2 Innleiing Som ein kommune i vekst står

Detaljer

ÅRSMELDING 2009 for ÅRDAL UTVIKLING 24. driftsår

ÅRSMELDING 2009 for ÅRDAL UTVIKLING 24. driftsår ÅRSMELDING 2009 for ÅRDAL UTVIKLING Org.nr: 841843932 24. driftsår - 2 - ÅRDAL UTVIKLING Selskapet si verksemd Hovudoppgåva til stiftinga Årdal Utvikling er tiltaksarbeid og næringsutvikling i Årdal kommune.

Detaljer

Høyring Masfjorden kommune med saksnummer034/2018 Svar på høyring om samanslåing av ungdomskular frå FAU ved Matre Skule

Høyring Masfjorden kommune med saksnummer034/2018 Svar på høyring om samanslåing av ungdomskular frå FAU ved Matre Skule Høyring Masfjorden kommune med saksnummer034/2018 Svar på høyring om samanslåing av ungdomskular frå FAU ved Matre Skule Dei tre skulane våre i kommunen har stor betyding for nærmiljøet i bygdene våre.

Detaljer

Konsekvensanalyse. Vegomlegging Etnesjøen. Juni 2011. AUD-rapport nr. 12-11

Konsekvensanalyse. Vegomlegging Etnesjøen. Juni 2011. AUD-rapport nr. 12-11 Konsekvensanalyse Vegomlegging Etnesjøen Juni 2011 AUD-rapport nr. 12-11 Utgivar: Hordaland fylkeskommune, Analyse, utgreiing og dokumentasjon (AUD) http://www.hordaland.no/aud Tittel: Konsekvensanalyse

Detaljer

FLYTTING TIL OG FRÅ BYKLE

FLYTTING TIL OG FRÅ BYKLE Samandrag av prosjektrapport FLYTTING TIL OG FRÅ BYKLE Ei kvantitativ kartlegging av flyttegrunnar blant folk som har flytta til og frå kommunen dei siste fem åra Spørjeskjema er utforma av Bykle og Hovden

Detaljer

FRÅSEGN MALME OG RØSHOL KRAFTVERK I FRÆNA KOMMUNE

FRÅSEGN MALME OG RØSHOL KRAFTVERK I FRÆNA KOMMUNE Side 1 Tingvoll, 21. september 2013 NVE FRÅSEGN MALME OG RØSHOL KRAFTVERK I FRÆNA KOMMUNE Naturvernforbundet har gått langs elva på den planlagde utbyggingsstrekninga 15.9.2013. Vi har ikkje gått traseen

Detaljer

Styresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012

Styresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012 Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Vest RHF Dato: 24.04.2012 Sakhandsamar: Saka gjeld: Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte

Detaljer

«ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE»

«ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE» «ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE» FYLKESREVISJONEN Møre og Romsdal fylkeskommune RAPPORT, FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT NR. 4-2000 INNHALDSREGISTER 1. INNLEIING I 2. FORMÅL 1 3. METODE OG DATAGRUNNLAG

Detaljer

Lønnsundersøkinga for 2014

Lønnsundersøkinga for 2014 Lønnsundersøkinga for 2014 Sidan 2009 har NFFs forhandlingsseksjon utført ei årleg lønnsundersøking blant medlemane i dei største tariffområda for fysioterapeutar. Resultata av undersøkinga per desember

Detaljer

HALLINGDAL 2020, PROSJEKTPLAN

HALLINGDAL 2020, PROSJEKTPLAN SAK 57/12 HALLINGDAL 2020, PROSJEKTPLAN Saksopplysning I sak 41/12 gjorde Regionrådet for Hallingdal slikt vedtak: 1. Regionrådet for Hallingdal vedtek å setja i gang eit 3-årig prosjekt; Hallingdal 2020,

Detaljer

Avdeling for regional planlegging

Avdeling for regional planlegging Møte med Avdeling for regional planlegging MD Presentasjon av utfordringar i fylket Fylkesrådmann Jan Øhlckers Tysdag 22.september 2009 DN: Størst variasjon er det i Sogn og Fjordane som har 22 vegetasjonsgeografiske

Detaljer

PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE

PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE Vedteke av kommunestyret 2. oktober 2014, sak 67/14 1 Innhold 1. Kvifor plan for bruk av nynorsk i Nissedal kommune?... 3 1.1 Bruk av nynorsk internt i organisasjonen

Detaljer

Kompetanse for ei kunnskapsintensiv framtid

Kompetanse for ei kunnskapsintensiv framtid Kompetanse for ei kunnskapsintensiv framtid Finn Ove Båtevik Else Ragni Yttredal Marthe Hanche-Olsen Presentasjon VRI Forskersamling, 6.-7. mai 2013 Kva påverkar attraktiviteten til arbeidsplassar i marine

Detaljer

SENTRALISERING AV FAGSKOLANE I HORDALAND TIL TO FAGSKULAR

SENTRALISERING AV FAGSKOLANE I HORDALAND TIL TO FAGSKULAR HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 201112362-125 Arkivnr. 522 Saksh. Landro, Adeline Saksgang Møtedato Hordaland fagskulestyre 19.03.2013 SENTRALISERING AV FAGSKOLANE I HORDALAND TIL

Detaljer

2014/

2014/ Notat Til: Frå: Hovudarbeidsmiljøutvalet Administrasjonsutvalet Fylkesdirektør organisasjon Referanse 2014/12154-1 17.02.2014 Dato Sjukefråvær i Hordaland fylkeskommune 2013 Samandrag Samla sjukefråvær

Detaljer

Undervisningsopplegg for filmen VEGAS

Undervisningsopplegg for filmen VEGAS Undervisningsopplegg for filmen VEGAS Samandrag og stikkord om filmen Det er seinsommar i Bergen. Thomas må flytte til gråsonen, ein omplasseringsheim for unge, som av ulike grunnar ikkje har nokon stad

Detaljer

Ungdom og regional utvikling i Nordhordland Spørjeundersøking 2011. Analyse, utgreiing og dokumentasjon (AUD) AUD-rapport nr 7 2011

Ungdom og regional utvikling i Nordhordland Spørjeundersøking 2011. Analyse, utgreiing og dokumentasjon (AUD) AUD-rapport nr 7 2011 Ungdom og regional utvikling i Nordhordland Spørjeundersøking 2011 Analyse, utgreiing og dokumentasjon (AUD) AUD-rapport nr 7 2011 1 2 Metode Undersøkinga er utført av Analyse, utgreiing og dokumentasjon

Detaljer

ULSTEIN KOMMUNE Politisk sekretariat

ULSTEIN KOMMUNE Politisk sekretariat ULSTEIN KOMMUNE Politisk sekretariat Møre og Romsdal fylkeskommune Att. Utdanningsavdelinga v/ståle Solgard Fylkeshuset 6404 MOLDE Saksnr Løpenr Dato 2014/409 9233/2014 26.09.2014 MELDING OM VEDTAK UTVIKLINGSPLANAR

Detaljer

Kjelde: alle figurar PANDA/SSB

Kjelde: alle figurar PANDA/SSB Kort om føresetnader for befolkningsprognosen Befolkningsutviklinga i PANDA vert bestemt av fødselsoverskotet (fødde minus døde) + nettoflytting (innflytting minus utflytting). Over lengre tidshorisontar

Detaljer

Byen som motor i den regionale utviklinga. Nasjonal nettverkssamling for regional planlegging, 06.06.2012, Kjersti Hasselø

Byen som motor i den regionale utviklinga. Nasjonal nettverkssamling for regional planlegging, 06.06.2012, Kjersti Hasselø Byen som motor i den regionale utviklinga Nasjonal nettverkssamling for regional planlegging, 06.06.2012, Kjersti Hasselø Trendar nasjonalt og internasjonalt Globalisering, verda både meir fragmentert

Detaljer

Eleven i ein lærande organisasjon vurderingsarbeid i skulen. Presentasjon av eit dr.gradsarbeid Astrid Øydvin 19.09.08

Eleven i ein lærande organisasjon vurderingsarbeid i skulen. Presentasjon av eit dr.gradsarbeid Astrid Øydvin 19.09.08 Eleven i ein lærande organisasjon vurderingsarbeid i skulen. Presentasjon av eit dr.gradsarbeid Astrid Øydvin 19.09.08 Alternative titlar: Vurderingsarbeid: Arbeid med kvalitet i skolen i spenning mellom

Detaljer

Jobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 10. trinn

Jobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 10. trinn Jobbskygging side 1 Jobbskygging Innhald Handverk, industri og primærnæring Omgrepa handverk, industri og primærnæring. Kva betyr omgrepa? Lokalt næringsliv etter 1945 Korleis har lokalt næringsliv utvikla

Detaljer

SAK 56-14, VEDLEGG 1 Eit prosjekt i utviklingsprogrammet for byregionar ByR Samspel og regional vekstkraft i Hallingdal»

SAK 56-14, VEDLEGG 1 Eit prosjekt i utviklingsprogrammet for byregionar ByR Samspel og regional vekstkraft i Hallingdal» Eit prosjekt i utviklingsprogrammet for byregionar ByR Samspel og regional vekstkraft i Hallingdal» 1. Utviklingsprogrammet for byregionar ByR Nasjonale mål med programmet Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Detaljer

Vil du vera med å byggja ein ny kommune?

Vil du vera med å byggja ein ny kommune? Vil du vera med å byggja ein ny kommune? - Skal Fjell, Sund eller Øygarden halda fram som eigne kommunar, eller skal vi saman byggja Nye Øygarden kommune? Trygg framtid... Vi håpar at du opplever det godt

Detaljer

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år Til deg som bur i fosterheim 13-18 år Forord Om du les denne brosjyren, er det sikkert fordi du skal bu i ein fosterheim i ein periode eller allereie har flytta til ein fosterheim. Det er omtrent 7500

Detaljer

Skal skal ikkje. Det startar gjerne med ein vag idé eller ein draum om å bruka interessene dine og kompetansen din på nye måtar på garden din.

Skal skal ikkje. Det startar gjerne med ein vag idé eller ein draum om å bruka interessene dine og kompetansen din på nye måtar på garden din. Skal skal ikkje Har du ein draum om å driva Inn på tunet verksemd? Gjennom dette kapittelet i netthandboka får du tankehjelp og praktisk hjelp i dei første fasane mot etablering; frå draum til forretningsplan.

Detaljer

HØYRING OM SKULESTRUKTUR I STRANDA TETTSTAD

HØYRING OM SKULESTRUKTUR I STRANDA TETTSTAD HØYRING OM SKULESTRUKTUR I STRANDA TETTSTAD Utgangspunktet for saka er budsjettvedtak i KOM 21.12.2011 der innsparing ved nedlegging av Helstad skule ligg som føresetnad for balanse i framlagt budsjett.

Detaljer

Undersøkinga repeterte hovuddelen av spørsmåla frå dei tidlegare undersøkingane. Slik kan ein måle eventuell endring over tid på følgjande område:

Undersøkinga repeterte hovuddelen av spørsmåla frå dei tidlegare undersøkingane. Slik kan ein måle eventuell endring over tid på følgjande område: saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 21.05.2015 35299/2015 Rune Solenes Opstad Saksnr Utval Møtedato Utdanningsutvalet Ung i Møre og Romsdal - rapport Bakgrunn Som eit ledd i UNG-programmet

Detaljer

Årsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk

Årsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk Årsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk Årsmeldinga frå Austevoll maritime fagskule gjev ein oppsummering av dei viktigaste funna i student

Detaljer

Notat - utvikling av kommunesenteret Falkhytten

Notat - utvikling av kommunesenteret Falkhytten NOTAT Oppdrag Kommuneplan Aukra Kunde Aukra kommune Notat nr. 3 Dato 11.09.2014 Til Fra Kopi Kjell Lode Oddhild Fausa Eirik Lind, Asbjørn Bua Notat - utvikling av kommunesenteret Falkhytten Falkhytten

Detaljer

IA-funksjonsvurdering. Ei samtale om arbeid kva er mogleg?

IA-funksjonsvurdering. Ei samtale om arbeid kva er mogleg? IA-funksjonsvurdering Ei samtale om arbeid kva er mogleg? // IA - Funksjonsvurdering Ei samtale om arbeid kva er mogleg? Målet med eit inkluderande arbeidsliv (IA) er å gje plass til alle som kan og vil

Detaljer

Konsekvensanalyse Ålvik/ Kvam

Konsekvensanalyse Ålvik/ Kvam Konsekvensanalyse Ålvik/ Kvam Reduksjonar i verksemda ved Bjølvefossen i 2001 Agnes Mowinckelsgt. 5, Postboks 7900 5020 Bergen Bergen, JUNI 2001 Rapport Rapporten er utgjeven av Avdeling for regional utvikling,

Detaljer

Notat 7/2001. Jørgen Amdam SØRE SUNNMØRE SOM REGION STERKE OG SVAKE SIDER OG SAMARBEIDSOMRÅDE

Notat 7/2001. Jørgen Amdam SØRE SUNNMØRE SOM REGION STERKE OG SVAKE SIDER OG SAMARBEIDSOMRÅDE Notat 7/2001 Jørgen Amdam SØRE SUNNMØRE SOM REGION STERKE OG SVAKE SIDER OG SAMARBEIDSOMRÅDE Jørgen Amdam SØRE SUNNMØRE SOM REGION STERKE OG SVAKE SIDER OG SAMARBEIDSOMRÅDE Notat 7/2001 ISSN 0805-8075

Detaljer

Gründercamp Samarbeid skule næringsliv

Gründercamp Samarbeid skule næringsliv Gründercamp Samarbeid skule næringsliv Kva er gründercamp? Treningsleir i kreativitet og nyskaping Elevane får eit reelt oppdrag med ei definert problemstilling Skal presentere ei løysing innanfor eit

Detaljer

Oppdragsnr.: Dokument nr.: 1 Modellar for organisering av vidaregåande opplæring Revisjon: 0

Oppdragsnr.: Dokument nr.: 1 Modellar for organisering av vidaregåande opplæring Revisjon: 0 Samandrag Norconsult har på oppdrag frå Sogn og Fjordane fylkeskommune vurdert dagens modell for organisering av vidaregåande opplæring, og utarbeida framlegg av tre anbefalte modellar for framtidig organisering.

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Odd Arve Rakstad Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 12/153-1. Kommunesamanslåing Leikanger og Sogndal. Spørsmål om utgreiing

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Odd Arve Rakstad Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 12/153-1. Kommunesamanslåing Leikanger og Sogndal. Spørsmål om utgreiing SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Odd Arve Rakstad Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 12/153-1 Kommunesamanslåing Leikanger og Sogndal. Spørsmål om utgreiing TILRÅDING: Saka blir lagt fram utan tilråding frå administrasjonen.

Detaljer

Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen Høyring 2

Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen Høyring 2 Rolf Lystad 18.09.14 Oklavegen 4 6155 Ørsta Utdanningsavdelinga v/ståle Solgard Møre og Romsdal fylkeskommune Fylkeshuset, Julsundvegen 9 6404 Molde Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen

Detaljer

- Side 1 - Luster kommune Rådhuset, 6868 Gaupne Telefon: 57 68 55 00 Faks: 57 68 55 01 E-post: postmottak@luster.kommune.no Org.nr.

- Side 1 - Luster kommune Rådhuset, 6868 Gaupne Telefon: 57 68 55 00 Faks: 57 68 55 01 E-post: postmottak@luster.kommune.no Org.nr. Kva meiner bygdemøte i Gaupne; 1) Kva er viktige område, tilbod/tiltak (3 stk) å satse på/prioritere for Lustrasamfunnet/ Luster kommune? 2) Kva er viktige område, tilbod/tiltak (3 stk) å satse på/prioritere

Detaljer

VÅGSØY ARBEIDaRPARTI Valprogram 2015-2019

VÅGSØY ARBEIDaRPARTI Valprogram 2015-2019 VÅGSØY ARBEIDaRPARTI Valprogram 2015-2019 VÅRE VERDIAR arbeide for ei trygg og forutsigbar framtid for innbyggjarar, næringsliv og lag/ organisasjonar. Vi engasjerer oss, jobbar for ansvarlege løysingar

Detaljer

Evaluering og framtidig engasjement i Nor-Fishing

Evaluering og framtidig engasjement i Nor-Fishing Hovudutval for plan og næring Side 1 av 5 Evaluering og framtidig engasjement i Nor-Fishing Fylkesdirektøren rår Hovudutval for plan og næring til å gjere slikt vedtak: 1 Fylkeskommunen vil ikkje engasjere

Detaljer

KOMMUNEDELPLAN FOR KULTURMINNER I ØRSKOG

KOMMUNEDELPLAN FOR KULTURMINNER I ØRSKOG KOMMUNEDELPLAN FOR KULTURMINNER I ØRSKOG PLANPROGRAM Dette bildet av ein del av Sjøholt sentrum er teke i slutten av 1860-åra INNHALDSLISTE 1. INNLEIING... 3 2. BAKGRUNN FOR KULTURMINNEPLANEN... 4 3. FØRINGAR,

Detaljer

Innleiing. 1. Mål for samanslåinga. 2. Betre tenester

Innleiing. 1. Mål for samanslåinga. 2. Betre tenester Intensjonsavtale kommunesamanslåing mellom Masfjorden, Gulen, og Solund kommunar. Vedteke i Masfjorden (xx.xx.2016), Gulen (xx.xx.2016) og Solund (xx.xx.2016) kommunestyrer. Innleiing Gulen, Solund og

Detaljer

Mange yrkesvalhemma har fleire periodar under attføring

Mange yrkesvalhemma har fleire periodar under attføring // Nedgang i sykepengeutbetalingene til selvstendig næringsdrivende Mange yrkesvalhemma har fleire periodar under attføring AV JORUNN FURUBERG SAMANDRAG Mange som avsluttar attføring kjem tilbake som yrkesvalhemma

Detaljer

1. Krav til ventetider for avvikla (behandla) pasientar skal i styringsdokumenta for 2015 vere:

1. Krav til ventetider for avvikla (behandla) pasientar skal i styringsdokumenta for 2015 vere: STYRESAK GÅR TIL: FØRETAK: Styremedlemmer Helse Vest RHF DATO: 16.01.2015 SAKSHANDSAMAR: Baard-Christian Schem SAKA GJELD: Differensierte ventetider ARKIVSAK: 2015/1407/ STYRESAK: 012/15 STYREMØTE: 04.02.

Detaljer

MØTEINNKALLING. Utval: BRUKARUTVAL FOR SAMHANDLINGSREFORMA Møtestad: Rådhuset Møtedato: 27.04.2015 Tid: 10.00

MØTEINNKALLING. Utval: BRUKARUTVAL FOR SAMHANDLINGSREFORMA Møtestad: Rådhuset Møtedato: 27.04.2015 Tid: 10.00 MØTEINNKALLING Utval: BRUKARUTVAL FOR SAMHANDLINGSREFORMA Møtestad: Rådhuset : 27.04.2015 Tid: 10.00 Medlemene vert med dette innkalla til møtet. Evt. forfall må meldast til kommunen v/sekretariatet, tlf.

Detaljer

UTGIVELSESDAGAR AVIS. Motta korrektur på mail, godkjenn for trykk eller korriger evt. feil.

UTGIVELSESDAGAR AVIS. Motta korrektur på mail, godkjenn for trykk eller korriger evt. feil. UTGIVELSESDAGAR AVIS 1 2 3 Fyll ut bestillingsskjema www.mrfylke.no/annonse minst 3 virkedagar før innrykk. Motta korrektur på mail, godkjenn for trykk eller korriger evt. feil. Annonsekostnadar fakturerast

Detaljer

INTERNASJONAL STRATEGI

INTERNASJONAL STRATEGI INTERNASJONAL STRATEGI 2008 2009 SOGN OG FJORDANE FYLKESKOMMUNE AUGUST 2007 1. Innleiande kommentarar Det internasjonale engasjementet i Sogn og Fjordane er aukande. Dette skapar utfordringar for fylkeskommunen,

Detaljer

Gjeldsbøra i kommunane Møre og Romsdal

Gjeldsbøra i kommunane Møre og Romsdal Gjeldsbøra i kommunane Møre og Romsdal Høg gjeld = færre teneste? For å yte gode tenester til innbyggarane treng kommunane gode barnehage- og skulebygg, vegar, gode infrastrukturar for vassforsyning,

Detaljer

ANALYSE AV TAL PERSONAR SOM BUR INNAFOR EIN AVSTAND PÅ 45 MINUTT MED BIL FRÅ UTVALDE REGIONSENTER I SOGN OG FJORDANE.

ANALYSE AV TAL PERSONAR SOM BUR INNAFOR EIN AVSTAND PÅ 45 MINUTT MED BIL FRÅ UTVALDE REGIONSENTER I SOGN OG FJORDANE. ANALYSE AV TAL PERSONAR SOM BUR INNAFOR EIN AVSTAND PÅ 45 MINUTT MED BIL FRÅ UTVALDE REGIONSENTER I SOGN OG FJORDANE. Målsetting for analysen Målsettinga for analysen er og vise kor mange personar som

Detaljer

Utviklingsprosjekt ved Nordfjord sjukehus

Utviklingsprosjekt ved Nordfjord sjukehus Utviklingsprosjekt ved Nordfjord sjukehus Analyse av nøkkeltal for kommunane Selje, Vågsøy, Eid, Hornindal, Stryn, Gloppen og Bremanger Deloitte AS Føresetnader og informasjon om datagrunnlaget i analysen

Detaljer

Tevling i Bygdekjennskap. Heftet er revidert av Norges Bygdeungdomslag.

Tevling i Bygdekjennskap. Heftet er revidert av Norges Bygdeungdomslag. Tevling i Bygdekjennskap Heftet er revidert av Norges Bygdeungdomslag. NORGES BYGDEUNGDOMSLAG 1992 Dette er ikkje nokon tevlingsregel, men heller ei rettesnor og eit hjelpemiddel for lokallag som ynskjer

Detaljer

12/2011 NOTAT. Hallgerd Conradi og Kåre Heggen

12/2011 NOTAT. Hallgerd Conradi og Kåre Heggen 12/11 NOTAT Hallgerd Conradi og Kåre Heggen dei nye studentane på barnevernspedagog- og sosionomstudiet 11 Forord Institutt for sosialfag fekk eit ekstra stort kull med nye studentar på studia i barnevernspedagogikk

Detaljer

Tilstandsvurdering av «Gamle Essoen»

Tilstandsvurdering av «Gamle Essoen» Tilstandsvurdering av «Gamle Essoen» - Og skisser til mogeleg opprusting Status Bygget er eit eldre bygg bygd midt på 1960-talet. Bygget framstår i hovudtrekk slik det var bygd. Det er gjort nokre endringar

Detaljer

Austevoll kommune. Dato Sakshandsamar Vår ref. Dykkar ref John Tveit 16/343-56

Austevoll kommune. Dato Sakshandsamar Vår ref. Dykkar ref John Tveit 16/343-56 Austevoll kommune Hordaland Fylkeskommune 5020 BERGEN Dato Sakshandsamar Vår ref. Dykkar ref. 24.11.2016 John Tveit 16/343-56 Melding om vedtak Høyringsuttale frå Austevoll kommune til intensjonsplan for

Detaljer

Barnerettane i LOKALSAMFUNNET

Barnerettane i LOKALSAMFUNNET Eit undervisningsopplegg om Barnerettane i LOKALSAMFUNNET Aktivitetsark med oppgåveidear og tips til lærarane Hjelpeark med bakgrunnsinformasjon og kopieringsoriginalar DELTAKING Artikkel 12: DISKRIMINERING

Detaljer

SAKSDOKUMENT. Utvalsaksnr Utval Møtedato Formannskapet

SAKSDOKUMENT. Utvalsaksnr Utval Møtedato Formannskapet VOLDA KOMMUNE SAKSDOKUMENT Sakshandsamar: Per Ernst Lundberg Arkivsak nr.: 2007/2258 Arkivkode: N02 Utvalsaksnr Utval Møtedato Formannskapet FORSLAG NYE BUSSRUTER FRÅ 1.5.09 Administrasjonen si tilråding:

Detaljer

4.) Stedsanalyse. I denne analysen er Fotlandsvåg sentrum undersøkt i tre forskjellige rom : orienteringsrommet, hugsrommet og identifikasjonsrommet.

4.) Stedsanalyse. I denne analysen er Fotlandsvåg sentrum undersøkt i tre forskjellige rom : orienteringsrommet, hugsrommet og identifikasjonsrommet. 4.) Stedsanalyse 4.1.)Innleiing Planområdet ligg midt i Fotlandsvåg sentrum. Sentrumsområdet er naturleg definert av landskapet og hovudvegane, i området rundt vågen. (Sjå meir om definering av sentrum

Detaljer

Med god informasjon i bagasjen

Med god informasjon i bagasjen Evaluering av pasientinformasjon Med god informasjon i bagasjen Johan Barstad Lærings og meistringssenteret Helse Sunnmøre HF SAMAN om OPP Hotell Britannia, Trondheim 18. Februar 2010 Sunnmørsposten, 08.02.10

Detaljer

Odd Petter Habbestad Prosjektleder i Bømlo Vatn og Avløpsselskap AS.

Odd Petter Habbestad Prosjektleder i Bømlo Vatn og Avløpsselskap AS. Odd Petter Habbestad Prosjektleder i Bømlo Vatn og Avløpsselskap AS. Lindås 19.11.14 1 Det eg vil snakka om er: Sone inndeling av vassnettet på Bømlo for å få lekkasjekontroll Lindås 19.11.14 2 Her finn

Detaljer

BARNEHAGETILBODET I BALESTRAND

BARNEHAGETILBODET I BALESTRAND MØTEINNKALLING Utval: UTVAL FOR OPPVEKST OG OMSORG Møtestad: rådhuset Møtedato: 01.04.2009 Tid: 15.00 Varamedlemmer møter berre etter nærare innkalling SAKLISTE Sak nr. Arkivsak nr. Tittel 4/09 09/254

Detaljer

Har jobbar, manglar folk og hus

Har jobbar, manglar folk og hus Har jobbar, manglar folk og hus - Om betydninga av å satse på bustadutvikling i distriktskommunar Trude Risnes - Kompetansesenter for distriktsutvikling Bustadmangel?? Her hjå oss??? Det har vore lite

Detaljer

Vestnes eit lokalsamfunn for framtida

Vestnes eit lokalsamfunn for framtida Vestnes eit lokalsamfunn for framtida Foto: Roar Nerheim 2019 2023 Eit Lokalsamfunn for framtida Vestnes Arbeiderparti vil utvikle Vestnes til eit lokalsamfunn for framtida der sterke fellesskapsløysingar

Detaljer

Riksregulativet for ferjetakstar - høyring

Riksregulativet for ferjetakstar - høyring Ansvarleg sakshandsamar sign. for utført handling: Saka er godkjend av fylkesrådmannen: Dokumentoversyn: Tal prenta vedlegg: * Tal uprenta vedlegg: * Riksregulativet for ferjetakstar - høyring Fylkesrådmannen

Detaljer

Hyllestad kommune omstillingsorganisasjonen utviklingsplan 2014 2015. Innhald. 1. Innleiing om planen og arbeidet. 2. Verdigrunnlag og visjon

Hyllestad kommune omstillingsorganisasjonen utviklingsplan 2014 2015. Innhald. 1. Innleiing om planen og arbeidet. 2. Verdigrunnlag og visjon Utviklingsplan for næringsarbeid 2014 2015 Hyllestad kommune omstillingsorganisasjonen utviklingsplan 2014 2015 Innhald 1. Innleiing om planen og arbeidet 1.1 Innleiing s. 3 1.2 Historikk s. 3 2. Verdigrunnlag

Detaljer

Me har sett opp eit tankekart og mål for dei ulike intelligensane, dette heng som vedlegg.

Me har sett opp eit tankekart og mål for dei ulike intelligensane, dette heng som vedlegg. JANUAR 2015! Ja, i går vart friluftsåret 2015 erklært for opna og me er alle ved godt mot og har store forhåpningar om eit aktivt år. Det gjeld å ha store tankar og arbeida medvite for å gjennomføra dei.

Detaljer

FØRDE TOMTESELSKAP. Brendeholten

FØRDE TOMTESELSKAP. Brendeholten FØRDE TOMTESELSKAP Brendeholten Plassering Slåttebakkane er eit godt etablert byggefelt i Førde, med ferdig utbygd infrastruktur. Det nye feltet ligg mellom den eldre delen av Brendeholten og Hjortefaret.

Detaljer

SOGN driftig raus ekte

SOGN driftig raus ekte SOGN driftig raus ekte Regionalplan for splan 2013-2014 Næringsutvikling Fylkesgrenser grenser hinder eller utvikling? Sogn skal styrka seg som region og bli interessant for nye etableringar. må bli meir

Detaljer

Kor mange blir vi i Hordaland? Fylkesordførar Tom-Christer Nilsen

Kor mange blir vi i Hordaland? Fylkesordførar Tom-Christer Nilsen Kor mange blir vi i Hordaland? Fylkesordførar Tom-Christer Nilsen Verden 2050 1400 Befolkningsendring 1200 1000 800 600 400 200 0-200 5000000 BNP/Etterspørselsvirkning 4000000 3000000 2000000 1000000

Detaljer

Utfordringsdokument. Status for Hjelmeland kommune, pr. oktober 2013.

Utfordringsdokument. Status for Hjelmeland kommune, pr. oktober 2013. Utfordringsdokument Basert på Folkehelsekartlegging for Hjelmeland kommune, pr. 01.10.13. (FSK-sak 116/13) Status for Hjelmeland kommune, pr. oktober 2013. DEMOGRAFI Ca. 16 % av befolkninga i Hjelmeland

Detaljer

Saksnr. Utval Møtedato 007/15 Formannskapet /15 Kommunestyret

Saksnr. Utval Møtedato 007/15 Formannskapet /15 Kommunestyret AURLAND KOMMUNE Sakspapir Saksnr. Utval Møtedato 007/15 Formannskapet 29.01.2015 007/15 Kommunestyret 12.02.2015 Arkivsaknr.: Arkiv Sakshandsamar Dato 14/638-15/326 K1-024 Jan Olav Åsarmoen Møller 57 63

Detaljer

Vedlegg SNP 2016 2019 Side 1. Strategisk næringsplan 2016-2019

Vedlegg SNP 2016 2019 Side 1. Strategisk næringsplan 2016-2019 Vedlegg SNP 2019 Side 1 Strategisk næringsplan HANDLINGSPROGRAM Handlingsprogram Vedlegg SNP 2019 Side 2 1. Årdal skal legga til rette for å skapa nye lønsame arbeidsplassar. 1.1. Nyskaping Med nyskaping

Detaljer

Fyll ut alle felt så godt, kort og presist som mogleg.

Fyll ut alle felt så godt, kort og presist som mogleg. SØKNAD OM MIDLAR TIL PROSJEKT FRÅ PROGRAM OPPLEVINGSNÆRINGAR 2009 Fyll ut alle felt så godt, kort og presist som mogleg. A: Her skal du fylle inn nøkkeldata for søknad og søkjar. Nøkkeldata for søknad

Detaljer

Utviklingstrekk Fræna kommune

Utviklingstrekk Fræna kommune Folkemengde Utviklingstrekk Fræna kommune Grunnlagsdokument til Kommunal Planstrategi 2012-2015 Vedlegg i sak 62/2012, PLØK den 11. juni 2012 Dette dokumentet dannar eit grunnlag for behandling av den

Detaljer