Vi skal fokusere på 1.Hvordan kommer vanskene til uttrykk i barnehagealder? 2.Atferdsvansker/Problematferd 3.Tiltak og tilrettelegging Hvordan kan vi

Transkript

1

2 Vi skal fokusere på 1.Hvordan kommer vanskene til uttrykk i barnehagealder? 2.Atferdsvansker/Problematferd 3.Tiltak og tilrettelegging Hvordan kan vi hjelpe? Vise eksempler fra læringsressursen «Fokus på tidlig innsats»

3 Tidlig intervensjon «Barnehagen og skolen skal bli bedre til å fange opp og følge opp dem som trenger hjelp og støtte. Gode læringsmiljøer skaper motivasjon og forebygger vansker. Barnehagens innhold må formidles på en måte som gjør at ulike barn kan delta på ulike måter ut fra egne interesser, kompetanser og utviklingsnivå»

4 Hvor mange førskolebarn har ADHD? 4,9 % av førskolebarn har ADHD (Dreyer 2006) Det vil si ca. 5 av 100. Statistisk sett vil det være 1 2 barn med ADHD på hver avdeling eller base. Det er ca. dobbelt så mange gutter som jenter. (Dreyer 2006) 4

5 70-75% av førskolebarn med ADHD har tilleggsvansker De mest vanlige er: Atferdsforstyrrelser 65% Angst 28% Depresjon 50% Bipolar lidelse 26% Søvnforstyrrelser 10-20% Motorisk koordinasjonsforstyrrelse 47% Spesifikke språkvansker 25% Perseptuelle vansker Tics (Brown 2009, Wilens 2002, Lavigne 1996, Pozner 2007, Kadesjo og Gillberg 2001) 5

6 ESSENCE: Early Symptomatic Syndromes Eliciting Neurodevelopmental Clinical Examinations Samling av symptomer innen ett eller flere domener før fylte 4 år Motoriske forstyrrelser Generell utvikling- forsinket Språk og kommunikasjon-forsinket utvikling Sosial interaksjon/ kommunikasjonsproblemer Atferdsproblemer Hyperaktivitet/impulsivitet Hypoaktivitet Uoppmerksomhet Søvnproblemer Spiseproblemer Alle barn som viser ESSENCE - symptomer har behov for å bli fulgt opp. (Chr.Gillberg 2010) 6

7 Problematisk atferd Forekommer blant alle barn Kan betraktes som normalatferd er situasjonsavhengig og forbigående i visse perioder av livet Forekommer i varierende omfang både hjemme og i barnehagen

8 Er gruppa preget av problematferd? Handler det om disiplinproblem? Hva kan årsakene være når grupper preges av uro og konflikter? «Summing»

9 Problematferd Når atferden bryter med allment aksepterte normer og verdier, og hemmer eller ødelegger for fellesskapet og den samhandling som foregår der (Nordahl m. fl 2005) Må ha kunnskap om normalutviklingen for å identifisere avvikende atferd Vurderes i forhold til frekvens grad av intensitet varighet omfang Hva er vanlig - gjennomsnittet?

10 Opposisjonell atferdsforstyrrelse Forekomst generelt blant barn i førskolealder: 16,8% Forekomst er høyest ved 3 årsalderen Forekomst blant barn med ADHD i førskolealder er 60% Eksempler på kjennetegn: Raseriutbrudd, kverulering, nærtakenhet, irritasjon, følger ikke regler

11 Alvorlig atferdsforstyrrelse Forekomst generelt blant barn og unge: 1-3% av hele barnepopulasjonen i Norge Forekomst blant førskolebarn med ADHD: % 2 ganger oftere hos gutter enn hos jenter Eksempler på kjennetegn: Symptomer er knyttet til aggresjon rettet mot mennesker, dyr, ødeleggelser av inventar, regelbrudd, antisosial atferd hver dag

12 Når problematferd forekommer hyppig og er vedvarende Kan dette være starten på en uheldig utviklingsprosess? Utvikles trekkene i uheldig retning i kvalitet og kvantitet? Hvis JA, - bør det vies særlig oppmerksomhet mtp utvikling av diagnose som ADHD, Asperger syndrom, Tourettes

13 Sped- og småbarn Barn med reguleringsvansker i forhold til søvn og våkenhet. «Kolikkbarn». Barn med spiseproblemer. Barn som er mye urolige om natten. Barn som flytter seg fra den ene aktiviteten til den andre uten å gjøre seg ferdig. Generelt urolige barn. Barn som ikke vil sitte på fanget og kose. Barn som ikke studerer en leke ved å snu og vende på den. Barn som ikke klarer å rette oppmerksomheten på bilder i bøker over en tid. (Vannebo. Foreldrebekymringer i forhold til tidlige signaler på ADHD-liknende problematikk i helsestasjonen) 13

14 ADHD - Fokusområder Vi skal se på barnas atferd i barnehagen: Mangelfull konsentrasjon Høyt aktivitetsnivå Mangelfull kontroll av impulser Motorisk klossethet Mangelfull evne til sosialt samspill Språk og kommunikasjonsvansker, søvnproblemer, Persepsjonsvansker

15 Konsentrasjon og oppmerksomhet - Sammenlignet med jevnaldrende vil man si at barna: Mister lett konsentrasjon Blir lett avledet Er lite oppmerksom på detaljer Tar vågale sjanser oppfatter ikke faresignaler Hører ikke etter hva som sies Avslutter ikke aktiviteter, mister interessen Unngår aktiviteter som krever ro og konsentrasjon Mister og/ eller glemmer klær, materiell og gjenstander Søker umiddelbar eller rask belønning/respons 15

16 Aktivitetsnivå - Sammenlignet med jevnaldrende vil man si at barna: Har et spesielt høyt aktivitesnivå Er stadig urolig, kan ikke sitte stille Beveger noe hele tiden noe på kroppen går hele tiden Er flakkende gir lite stabil øynekontakt Klatrer i alt som kan klatres i Plukker på alt og ingenting Er uvanlig bråkete under lek Snakker overdrevet mye 16

17 Impulskontroll - Sammenlignet med jevnaldrende vil man si at barna: Reagerer svært impulsivt, tenker ikke før de handler Avbryter andre i lek Klarer ikke å vente på tur Snakker i munnen på andre Kan ikke spare eller gjemme på noe Skifter fra en uferdig aktivitet til en annen Raseriutbrudd

18 Motoriske ferdigheter - Sammenlignet med jevnaldrende vil man si at barna viser: Mangelfull koordinering av bevegelser Problemer med finmotoriske aktiviteter Problemer med grovmotoriske bevegelser Sviktende automatikk Balanseproblemer Medbevegelser i utpreget grad Klossethet i lek og ballspill Støter bort i eller tråkker på andre - ufrivillig Motorisk uro

19 Barnets samspill og leke-evne Påvirker ofte samspillet med sine omgivelser i negativ retning De sliter på sitt miljø med deres temperament og aktivitetsnivå Barn med ADHD viser ofte manglende interesse for lek i småbarnsalder (Papousek 2004) Barna skifter ofte aktivitet i fri lek, driver mest med sensorisk le motorisk lek, bruker minimal tid til sosial interaksjon (Alessandri, 1992)

20 Sosialt samspill Barn med ADHD relaterte vansker og problematferd skiller seg ofte ut i samspill med andre Sosial umodenhet Sterk grad av selvsentrering Lav frustrasjonsevne Liten evne til prososiale ferdigheter

21 Hvordan er det sosiale samspillet? Har barnet evne til sosial forståelse og innlevelse? Misforstår de situasjoner? Kommer de stadig i konflikt takler de samspillet med jevnaldrende dårlig? Er de på utsiden i lek? Er de ofte sjef i leken?

22 Språk og kommunikasjon - Sammenlignet med jevnaldrende kan man si at barna viser: Forsinket taleutvikling Forsinket språkutvikling Fattig ordforråd Vansker med å forstå og bruke nyanser Artikulasjonsvansker Liten evne til samspill og kommunikasjon Barnet har vansker når de skal fortelle om en hendelse. Mangler den «røde tråden»?

23 Søvnvansker Roer seg ikke får ikke sove om kvelden Er urolig i løpet av natta Våkner tidlig om morgenen Tilsynelatende lavt søvnbehov Uregelmessig søvnbehov Innsovingsvansker Urolig søvn Våkner lett

24 Persepsjon - Sammenlignet med jevnaldrende kan man si at barna kan vise: Avvikende følsomhet for smerte, kulde og tørst Overdrevne reaksjoner på hva de liker ikke liker Overfølsomhet for berøring fra andre Overfølsom for trange klær, sko, stoff o.l Vansker med avstandsberegning, mengder og retning

25 Bekymringsliste til det pedagogiske personalet Barnet viser atferdstrekk forenelig med ADHD i en grad som er avvikende for alder. Atferdstrekkene har vært til stede i minst 6 måneder. Atferden viser seg på tvers av situasjoner, både hjemme og i barnehagen. Atferden påvirker barnets daglige, sosiale og intellektuelle fungering i en negativ retning. Barnets atferd blir ofte oppfattet som utfordrende. Atferden har ikke bedret seg etter at pedagogiske tiltak er prøvd ut. 25

26 Tiltak Psykososiale forhold har avgjørende betydning for prognosen eller utviklingen videre Et barn med ADHD har gode utviklingsmuligheter når blir fulgt opp konstruktivt og når det tilrettelegges med tiltak tilpasset barnets behov. Tiltak som er bra for barn med ADHD relaterte vansker er også gode tiltak for barnehagegruppa! 26

27 Medikamentell behandling Anbefales sjelden for barn i førskolealder I noen tilfeller etter grundig utredning anbefales utprøving av medikamenter Det må i tillegg pågå andre tiltak 27

28 Nevropedagogikkens grunnsyn Å legge til rette for et læringsmiljø hvor det er mulig å kompensere for de vanskene et individ har Bygge på elevens styrke for å videreutvikle elevens mindre sterke sider

29 Struktur i det fysisk miljø Er vi voksne enige om den fysiske strukturen? Må være oversiktlig hvilke aktiviteter det gjøres hvor Synlig struktur faste system orden i materiell unni.andersen@statped. no 29

30 Ustrukturerte situasjoner Store utfordringer Løs struktur uten tydelige oppgaver Mulig å velge mellom flere alternativ Lav grad av vokseninvolvering Nye og ukjente situasjoner no 30

31 Struktur som pedagogisk virkemiddel Hensikten med struktur er å hjelpe barnet til å gjøre så få feilvalg som mulig. Dette oppnås bla gjennom: Forutsigbar voksenatferd Tydelig kommunikasjon Sekvensering av oppgaver no 31

32 Bruk visuelle planer som er synlig for barna Dagsplan med symboler for hver økt Vis gjerne øktene i sekvenser Metoden TEACCH

33 33 Dagsplan

34 Eksempel på arbeidsplan puslespill bok lego fargelegg

35 7 H er 1) Hva skal vi gjøre Innhold 2) Hvorfor skal vi gjøre det - Mål/Mening 3) Hvor skal vi gjøre det Plassering 4) Hvem skal jeg gjøre det med Voksne og barn 5) Hvordan skal vi gjøre det Metode 6) Hvor lenge skal vi gjøre det Tidsperspektiv/antall 7) Hva skal vi gjøre etterpå - Innhold

36 Tidlig intervensjon Utfordringer: Positivt syn på barnet Veldig ofte hører vi at barnehagen kan fortelle at de hadde en følelse at det var noe med dette barnet uten at de klarte å sette fingen på hva Vegring for å søke hjelp som et resultat av et positivt syn der en håper og tror det skal gå over, og for lite kunnskap om risikofaktorer

37 Fokus på tidlig innsats i barnehagen Resultatet i dag Læringsressurs bestående av: Kartleggingsverktøy Introduserende tekster Filmsnutter Forslag til tilrettelegging og refleksjoner Målgruppe er PPT og barnehagelærere

38 Bakgrunn for prosjektet Savnet et verktøy for tidlig identifisering av barn med vansker knyttet til konsentrasjon, oppmerksomhet og sosialt samspill med fokus på ADHD relaterte vansker De som finnes var ikke direkte overførbare fra skole til barnehage Behov for tilpasning til barnehagens språk og kontekst 38

39 FOKUS på tidlig innsats kort om historikk Fase : Et pilotprosjekt i 6 barnehager i Tysvær kommune. Utvalg:6 risikobarn og 6 kontrollbarn. Fase :Datainnsamling i Tysvær, Lindås og Meland. Dokumentasjonsfase. Utvalg: 72 barn ( 37 risikobarn og 35 kontrollbarn) Fase : 50 barnehager i Bergen og Hordaland. 217 barn (barn over 3år, født på en gitt dato Prosjektet hadde tredelt målsetting: 1. Tidlig identifisering og igangsetting av tiltak 2. Utvikling av et kartleggingsverktøy 3. Kompetanseheving for barnehagene i fase 1 og fase 2. 39

40 Fokus på tidlig innsats «Fange opp og følge opp» Sintef (2004) «Kartleggingen har til hensikt å fange opp barn som strever, for å komme raskt i gang med pedagogiske tiltak som kan hjelpe barnet. Det er ikke en utredning og heller ikke et diagnostisk verktøy». Hva kan vi gjøre i morgen.

41 Fokus på tidlig innsats Utfordringer i barnehagenkrever refleksjoner om voksenrollen og organisering av barnehagehverdagen. Hva er gode tiltak for alle barn, men nødvendig hvis man har barn med ADHD - relaterte vansker i gruppen Måltidet Samling Garderoben Tilrettelagt lek Frilek Overganger

42

43 Måltidet - refleksjoner Hvilke mål prioriteres (for gruppa det enkelte barnet) Organisering Er det noe med konteksten som innvirker på aktivitetsnivået? Hvis det vanligvis oppstår problemer under måltidet til en gitt tid, hvilke «grep» tenker du er relevante for din gruppe? Voksenrollen er oppgavene avklart? Erfaringsdeling Suksessfaktorer for læring og mestring, organisering og arbeidsfordeling mellom de voksne?

44 Tilrettelagt lek og aktivitet - refleksjoner Som voksen er du ansvarlig for at aktiviteten er forberedt, tilrettelagt og tilpasset på en slik måte at alle barna får mestringsopplevelser Hva kreves det av deg de voksne i barnehagen? Hva tilpasses for gruppen? Spesielle tilpasninger for bekymringsbarnet? Hvor lenge kan vi forvente at «bekymringsbarnet» kan fokusere på aktiviteten? Erfaringsdeling Suksessfaktorer for læring og mestring, organisering og arbeidsfordeling mellom de voksne?

45 Overganger - refleksjoner Det kan være utfordrende å ivareta barna på en god måte gjennom en overgangs-situasjon som kan være ustrukturert, støyende og kaotisk. Hva kan vi gjøre for å forebygge tapsopplevelser og konfliktsituasjoner? Erfaringsdeling Suksessfaktorer for læring og mestring, organisering og arbeidsfordeling mellom de voksne?

46 Garderobe - refleksjoner Ofte er det langsiktige målet: selvstendighet mtp av- og påkledning Hvis det skal tilrettelegges for en læringssituasjon, må det reflekteres over: Organisering: Hvordan organiseres gruppa? Hvordan tilrettelegge for en læringssituasjon for «bekymringsbarnet? Voksenrollen: Er det avklart hvem gjør hva? Erfaringsdeling: Suksessfaktorer for læring og mestring, organisering og arbeidsfordeling mellom de voksne?

47 Samlingsstund - refleksjoner For at samlingsstund skal bli hyggelig med fokus på glede og mestring er det noen valg som bør vurderes for å unngå tapsopplevelser for enkeltbarn Er det noe du vil fremheve som spesielt viktig under samlingsstund når du har «bekymringsbarn» i gruppa? Organisering Hvordan organiseres gruppa? Hva er oppmerksomhetsfremmende? Voksenrollen Klar ansvarsfordeling? Erfaringsdeling: Suksessfaktorer for læring og mestring, organisering og arbeidsfordeling mellom de voksne?

48 Frilek Selv om begrepet frilek gir inntrykk av lite struktur, er det også for denne aktiviteten viktig at barnet kjenner lekes rammer tilgjengelig materiell tid rom hvilke barn og voksne som er tilstede Voksne i nærheten Hjelpe barna inn i leken Erfaringsdeling Suksessfaktorer?

49 Aktivitetsnivået kan kanaliseres positivt De er spennende å være sammen med Finner på mye gøy De er ofte kreative