Barn barn og samvær VOKSNE FOR BARN. Tema MAGASINET. må reise langt for å se mamma. fikser. kanskje får man barn for. fikk aldri delt omsorg

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Barn barn og samvær VOKSNE FOR BARN. Tema MAGASINET. må reise langt for å se mamma. fikser. kanskje får man barn for. fikk aldri delt omsorg"

Transkript

1 Marthe (8) må reise langt for å se mamma Nr. 2 // årgang MAGASINET VOKSNE FOR BARN for barn og unges psykiske helse barn og unge fikser delt bosted Psykolog Gunnar Ekeid: kanskje får man barn for lett i dag? Tema thomas luzio fikk aldri delt omsorg Barn barn og samvær N o r g e s e n e s t e s p e s i a l b l a d o m b a r n o g u n g e s p s y k i s k e h e l s e

2 Innhold nr 2 // aktuelt Se hverandre og lytt til oss Ved Ringstabekk ungdomsskole møtes de for å snakke etter foreldrenes skilsmisse. 110 mil fra mamma Marthe liker ikke å måtte flytte, men skjønner at slik må det bli. Hallo, er du der Røde Kors-telefonen møter unge trygt og anonymt. 12 illustrasjonsfoto: Colourbox.no 32 Retten avgjør for stadig flere Etter 17 år i Oslo Tingrett synes Ruth Anker Høyer fortsatt at barnefordelingssaker er krevende. 32 illustrasjonsfoto: Colourbox.no innspill Kronikken: De fleste henvendelsene til bekymringstjenesten handler om barn og samvær. barn og unge ser ut til å fikse delt bosted Sosialantropolog Hilde Lidén har forsket rundt temaet. strømninger: For barn er mamma og pappa foreldre for alltid. morild: Hva trenger barn å vite, og hvordan snakker man med barn om vanskelige spørsmål? Magasinet voksne for barn Utgiver Organisasjonen Voksne for Barn Adresse Stortorvet 10, 0155 Oslo Telefon Telefax e-post Internett vfb.no Bankgiro redaksjonen: Ansvarlig redaktør Generalsekretær Randi Talseth FUNGERENDE Redaktør Ingeborg Wiese, I redaksjonen Charlotte Berrefjord Bergløff, Sidsel Skotland, Therese Borge, Christopher Olssøn, Bente H. Delmas Design Grafisk Form as, Trykk Gamlebyen Grafisk Forsidefoto Therese Borge Abonnement Kr. 350,- pr. år for 5 nummer medlemskap Kr. 350,- pr. år Løssalg Kr. 70,- pr. magasin Opplag ISSN Det må ikke kopieres fra dette blad i strid med ånds verk loven eller i strid med avtaler om kopiering inngått med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Husk å oppgi abonnementsnummer ved adresseforand ring eller ved oppsigelse. Magasinet Voksne for Barn har tidligere hatt navnene «Sinnets Helse» og «temamagasin for foreldre OM». 2

3 innspill leder Ingeborg Wiese Fungerende redaktør Ja, tenke, ønske det, ville det med men gjøre det! Da jeg var barn, kjente jeg veldig få som hadde skilte foreldre. Men i klassen vår på barneskolen var det to elever. Vi merket oss det nok, men jeg kan ikke huske at de ellers ble stigmatisert. Etter hvert som vi ble bedre kjent forsto vi likevel at det ene «skilsmissebarnet» levde med store konflikter mellom foreldrene, mens det andre hadde en tilsynelatende fredeligere hverdag. Vår klassevenninne bodde hos faren, mens moren gjennom en rettssak hadde fått foreldreretten til lillebroren. Bare det var nokså uvanlig på 1960-tallet. Vi var to i klassen som mer eller mindre intetanende ble trukket inn i familiekonflikten, fordi vi ble med vår klassevenninne hjem noen ganger når hun besøkte sin mor. Faren må ha fått greie på dette. Han konfronterte oss aldri direkte, men i alle år senere var det bare oss to i klassen som aldri ble invitert til datterens overdådige fødselsdagsselskaper, og vi forsto at vi heller ikke var velkomne i hans hjem. Det er lenge siden nå. På slutten av barneskolen flyttet de og vi mistet kontakten. Men erfaringen hadde gitt oss et glimt inn i en voksenverden som skremte oss. Dette voldsomme raseriet, hatet mellom foreldrene og de to barna som ikke fikk vokse opp sammen. I dette nummeret av magasinet Voksne for barn er temaet barns beste i samværssaker. Vi forsøker å belyse temaet fra ulike synsvinkler fra barn og unge selv, fra foreldre, fra forskere og fagfolk og fra domstolen. «Det er konflikten som er skadelig, ikke skilsmissen», sier barne- og ungdomsspykolog Gunnar Ekeid i et større intervju. Om dette ser det ut til å være stor enighet, både blant lek og lærd, selv om man ikke skal undervurdere barns sorg over skilsmissen i seg selv. Men at konflikter, baksnakking og sabotering av samvær ikke er «til barnets beste», er nok foreldre flest bevisste på i dag. Og foreldre vil jo sine barns beste, det må vi tro, men det er ikke alltid vi får det til. Det hender det blir med oss som med Peer Gynt: Ja, tenke, ønske det, ville det med men gjøre det! illustrasjonsfoto: Colourbox.no «erfaringen hadde gitt oss et glimt inn i en voksen verden som skremte oss» 3

4 små stoff Ungdomskoleelever samlet inn penger til VfB Den 6. april arrangerte Ravnanger ungdomsskole i Askøy Skal stå på side 4 i bladet!!! kommune sin egen solidaritetsdag. Alle 8. og 9. klassene samlet denne dagen inn penger til organisasjonen Voksne for barn og en organisasjon i Guatemala som driver med avfallssortering. Det er første gang at elevrådet selv velger hva pengene til en slik solidaritetsaksjon skal gå til, og lærer Fredrik Tveit forteller at elevenes engasjement har vært imponerende. Elevene fikk hele skoledagen fri for å samle inn minimum 250 kroner, gjennom arbeid, loddsalg og liknende. Det kom inn flere forslag til hva pengene skulle gå til. Det var etter at en lærerassistent hadde tatt med en brosjyre og orientert om arbeidet til Voksne for barn, at elevrådet tente på idèen, forteller han. Arbeid for barn og unges psykiske helse var noe alle kunne kjenne seg igjen i, og de ble også kjent med organisasjonens lokale satsning på Askøy. I tillegg kom to av organisa - sjonens ansatte på besøk, og fortalte om hvordan de arbeider og takket for tilliten. Elevrådet ønsket i utgangspunktet én nasjonal og én internasjonal mottaker av solidaritetsaksjonen Foto: Anne Lise Norheim ER DU REDD FOR Å GÅ HJEM? Blir du utsatt for vold eller overgrep? Eller ruser de voksne seg? Da kan du ringe gratis på Vi kan hjelpe deg. Ring også hvis du tror at noen har det sånn. Åpningstid kl på hverdager, døgnåpen i helger og helligdager. Telefon: (gratis) SMS: Telefon fra utlandet:

5 innspill kronikk randi talseth Generalsekretær, Voksne for Barn Barns beste eller voksnes behov? Temaet samvær er det som desidert opptar flest som kontakter Bekymringstjenesten i Voksne for Barn. Det opptar oss også. Selv om vi kan tro at en skilsmisse er ganske vellykket målt etter støynivå og fravær av åpen kamp, er en oppsplitting av familien vanligvis en stor følelsesmessig belastning for barna. Men ikke alltid, det er i noen tilfeller bra for barn å komme bort fra en situasjon der de voksne kjemper og sloss og familien er en arena for store konflikter. Spørsmålet er mer om konflikten evner å legge seg etter at parforholdet er avsluttet. De voksne skal fortsette å være foreldre, og samarbeidsklimaet må være uten for store konflikter dersom barna skal ha det noenlunde bra. Det er faktisk helt overordnet. Som flere kommenterer i artiklene i dette magasinet, det mest bestandige i relasjonene for barna er nettopp forholdet til mamma og pappa. I de aller fleste tilfellene består relasjonen videre mellom foreldre og barn etter samlivsbrudd, men kan sies å være på strekk. Det er svært viktig at vi voksne forstår at det er behov for å vurdere samværsopplegget man en gang ble enige om med jevne mellomrom. Det som var bra da du var sju år er ikke nødvendigvis like greit når du har fylt 15. Som Hilde Lidén sier det i fagartikkelen: «Avgjørende er at foreldrene evner å skille mellom barnas livssituasjon og deres egne behov og følelser». Bedre kan det neppe sies! Når en forelder er i ferd med å innse at en skilsmisse er uunngåelig ringer også pappa til Bekymringstjenesten. Oftest er de engstelige for å miste kontakten med barna og det er selvsagt positivt. Når foreningen F2F sier at det er mangel på likestilling som er problemet, så mener vi det er halve sannheten. På den ene siden er det fortsatt stigmatiserende og svært tungt for mødre å gi fra seg mer av omsorgen til far enn det som har vært praksis tidligere. På den andre siden er det også slik at fedre nå er mer involvert både følelses messig og praktisk i barna og deres hverdag. Det gjør at fedre ikke slipper så lett ved samlivsbrudd heller, de ønsker fortsatt å være en stor del av barnas liv og hverdag. Så det er to sider, og dette matcher ikke alltid og konflikten er et faktum. En annen problemstilling som vi tar opp på de neste sidene, og som vi stadig får presentert gjennom henvendelser til oss, er følgende: Mor spør om hun må sende fra seg barnet sitt til samvær med en far som er aggressiv og voldelig. Noen ganger er de også mistenkt for overgrep. Dette er en forferdelig situasjon, men så lenge det ikke er felt noen dom må barnet møte til avtalt samvær. Ellers må mor betale bot for hver dag barnet uteblir. Praksisen ivaretar på ingen måte barnets interesser eller beskytter det i en situasjon hvor det er stor risiko for at barnet er utsatt. Det viser seg at spørsmål om vold ikke er tatt med i mandatet til sakkyndig i barnefordelingssaker. Argumentasjonen er at man ikke vil øke konflikt nivået ytterligere mellom foreldrene ved å stille slike spørsmål, dersom det ikke foreligger konkrete anklager eller bevis. Vi i Voksne for barn mener dette ivaretar barn dårlig, og vil arbeide for at praksisen endres. Voksne flest er opptatt av å begrense skader og følelsesmessige konsekvenser for barna når vi avslutter et parforhold. Det absolutt verste barn opplever er foreldre som kjemper om dem. Derfor er det så viktig å få til et videre samliv som familie etter bruddet, hvor foreldre fortsetter å utøve sitt foreldreskap og barna snakker fritt om hva de synes er det beste for dem selv. «også pappa ringer til bekymringstjenesten» Foto: Christopher Olssøn 5

6 aktuelt barn og samvær «Hos pappa kan jeg slappe av på sofaen uten at noen drar i meg og skal leke» Sunniva Monclair Bøe (15) 6

7 Se hverandre og lytt til oss! Delt bosted kan fungere fint, lyder det fra de unge. Men det forutsetter at foreldrene bor nær hverandre, samarbeider og lar vær å bruke barna som sendebud. tekst Charlotte Bergløff foto Christopher Olssøn Det kom som lyn fra klar himmel. Jeg hadde nettopp kommet hjem fra trening da mamma kom opp på rommet mitt og fortalte at hun skulle flytte. Også bare dro hun, forteller Thea Sjursen (14). Det er knapt et år siden Thea fikk livet snudd opp ned da foreldrene skilte lag. Våren lå i luften og en hektisk periode på skolen var såvidt i gang. Prøvene sto i kø. Karakterene dalte og etter sommerferien gikk ordenskarakteren i dass fordi jeg hadde begynt å bo to steder. Jeg glemte bøker, ble sliten og orket ikke gjøre lekser, sier Thea. Å omstille seg til en ny livsstil ble krevende. Mens far ble boende i huset flyttet mor inn i en leilighet ikke langt unna. Siden har Thea og lillesøsteren flyttet fram og tilbake hver uke. Hos mamma er det liten plass og veldig lytt, så det er ikke så lett å få arbeidsro der, men jeg krangler lite med mamma. Pappa skifter personlighet veldig brått og er mye strengere. Og nå kan ikke mamma lenger stoppe oss når vi krangler, sier Thea. Skolekameratene Erling (14), Emil Fadler Kvamme (15) og Sunniva Monclair Bøe (15) ved Ringstabekk skole i Bærum lytter bekreftende. Å leve med skilte foreldre er kjent problematikk for dem. Forskjellen er at de har levd med delt bosted gjennom store deler av livet. Bygget hus til mor i hagen Min situasjon er litt spesiell fordi vi bygde hus i hagen til mamma da foreldrene mine skilte seg, forteller Emil Fadler Kvamme. Alt skjedde uten dramatikk før han begynte på skolen. Siden har Emil flyttet fram og tilbake mellom de to husene hver andre dag. v 7

8 aktuelt barn og samvær «Geografisk nærhet er også viktig, at barna ikke må flytte langt. Det kan bli slitsomt» Emil Fadler Kvamme (15) Det er en grei løsning, men litt slitsomt. Det kunne nok ha vært bedre med en ukedeling, men jeg er vant med denne livsstilen, sier Emil. Sunniva Monclair Bøe nikker. Hun har flyttet mellom far og mors bolig hver uke siden hun bare var et par år gammel, og trives godt med det. Mamma og pappa har vært veldig bevisste barnas beste. Først kjøpte pappa leilighet i samme gate som mamma i byen, og da vi skulle flytte til Bærum flyttet de begge to så vi skulle ha kort avstand, forteller Sunniva. Fra skilsmissen husker hun lite, men minnes storebrorens reaksjon. Han virket lei seg. Jeg tror det var fordi de kranglet mye, sier Sunniva. Heller ikke Erling har mange minner fra tiden da foreldrene gikk hver sin vei etter 16 års ekteskap. Han var bare fire år. Plutselig var pappa flyttet vekk. Det var veldig rart, og vi så ham bare innimellom den første tiden, forteller Erling. Som den yngste i søskenflokken på fem forsøkte de etter hvert med delt bosted. Det gikk ikke så bra. Pappa etablerte ny familie og delt bosted fungerte dårlig, så jeg har bodd hos mamma siden, forteller Erling. Skal man leve med delt bosted er flytting en gang i uken den beste løsningen, i følge ungdommene ved Ringstabekk skole, men det forutsetter noen klare kjøreregler. Det viktigste er å lytte til barna, sier Erling. Foreldrene må heller ikke snakke stygt om hverandre eller bruke barna som sendebud. Jeg tror båndet mellom mamma og pappa påvirker oss, og baksnakking gjør inntrykk. Man vil jo ikke høre sånt, understreker Sunniva. Å ikke høre noe om den andre forelderen blir også feil, påpeker Thea. Noen foreldre snakker ikke sammen eller om hverandre i det hele tatt. Det blir veldig rart. Da føler du at de ikke vil at hverandre skal eksistere, og det blir feil for barna. Femti prosent av livet ditt er jo den andre personen, sier Thea. Emil ber om ordet. Geografisk nærhet er også viktig, at barna ikke må flytte langt. Det kan bli slitsomt. Foreldrene mine snakker heldigvis sammen hver dag og samarbeider godt, så skilsmissen har vært positiv for oss, understreker han. Ingen av barna tror det ville være noen god idé å la foreldrene byttet hus annenhver uke. Det ville gå utover stesøsken som ikke får sett foreldrene sine halve tiden, påpeker Sunniva. Storfamilien er nemlig et kjent begrep for barna. De fleste av dem har flere søsken i dag. Får nye søsken Jeg er egentlig enebarn, men har fått fem søsken, forteller Emil. Mammas nye mann hadde med seg ett barn da han flyttet inn i huset i hagen. Siden har de fått ett til sammen. Pappa har ikke fått flere barn, men han ble sammen med moren til en i klassen min som hadde tre barn fra før, forteller Emil. Emil har et godt forhold til både halv- og stesøsken, og steforeldre, og setter pris på mulighetene storfamilien byr på. Man får to ferier, flere hytter og flere tilbud. Det negative er at 8

9 «Pappa etablerte ny familie og delt bosted fungerte dårlig» Erling (14) det er flere å forholde seg til og det kan bli litt slitsomt og masete, sier Emil. Sunniva nikker. Hun trives godt sammen med mamma, stefar, storebror og de to mindre halvbrødrene, men synes det er godt å kunne koble av hos pappa annenhver uke. Hos pappa kan jeg slappe av på sofaen uten at noen drar i meg og skal leke. Hele huset til mamma er «barn», men hos pappa må vi til gjengjeld gjøre mer. Han er alene så der må vi støvsuge, rydde, handle og lage middag, forteller Sunniva. Pappa har fått seg tjener han, så det vi slipper vi hos ham, skyter Thea inn og ler. De andre måper. Ja, det er en dame som har flyttet inn som gjør alt husarbeidet, handler og lager mat. Men det er litt irriterende for jeg må gjemme ting på rommet mitt som jeg ikke vil at hun skal se. Og når hun flyttet inn merket jeg veldig at mamma ikke var der lenger for hun var hjemmeværende, forteller Thea ettertenksomt. At pappa har fått seg hushjelp framfor kjæreste, slik moren har fått, er hun dog glad for. Jeg slipper storfamilien og det er jeg glad for. Det holder med én søster. Det jeg kunne ha tenkt meg er storesøsken, sier Thea. Noen du kan følge? Det er Emil som spør. Thea nikker. Ja, det hadde vært fint å ha storesøsken å prate med. Det er mye jeg ikke prater med lillesøsteren min om og som jeg synes er for personlig å si til venner, sier Thea. Men noen erfaringer har hun delt i samtalegrupper på skolen sammen med andre barn av skilte foreldre. Det var litt flaut og merkelig å snakke om det der. Jeg har aldri vært den som prater om veldig personlige ting. Men det er fint å vite hvem som er i samme situasjon, og ikke minst at det også er andre som har nyskilte foreldre. Jeg trodde jeg var alene, sier Thea. De tre andre har også deltatt i samtalegrupper med god erfaring. v «Jeg har begynt å se dem mer som to personer. Før var de bare der. Nå er det personer med følelser som du tar hensyn til» Thea Sjursen (14) 9

10 aktuelt barn og samvær Det som ga størst utbytte for meg var å bli kjent med rettighetene mine. Skulle jeg komme i en situasjon der jeg må snakke min egen sak har jeg et bedre grunnlag nå, sier Emil. Han tror likevel at enkelte vegrer seg for å delta i samtalegrupper. Barna som egentlig har størst behov for hjelp tørr ikke. De synes vel det er flaut og vil ikke ha så mye oppstyr rundt det. Det er synd, sier han. Foreldrene blir personer Det tok over seks måneder før Thea følte seg hjemme i sin nye bosituasjon, men nå ser hun også positive sider ved delt bosted. Jeg blir ikke så lei fordi jeg får forandring. Det blir ikke kjedelig, sier hun. Hvorfor foreldrene skilte lag har hun ikke kommet helt til bunns i ennå, men synet på mor og far har forandret seg. Når to personer ikke har det bra sammen bør de heller ikke bo sammen. Jeg har begynt å se dem mer som to personer. Før var de bare der. Nå er det personer med følelser som du tar hensyn til. Du ber dem ikke om å hente fjernkontrollen lenger. Du forstår at de gjør mer enn det du trodde før, sier Thea. Sunniva påpeker at det heller ikke er noe nederlag for familien å måtte skilles. Skilsmisse er ikke noe negativt. Foreldrene mine snakker sammen nesten hver dag og fokuserer på barnas beste. Jeg ser nå hvor forskjellige de er og vet at de kranglet mye, så jeg tror det var bra at de skilte seg, sier hun. Emil nikker og avslutter: Er det slutt på kjærligheten er det ingen vits å holde sammen. l fakta: Forskning viser at barn utsatt for samlivsbrudd har dobbel så høy risiko for å utvikle problemer som andre barn. På bakgrunn av den høye skilsmissestatistikken har derfor Bærum kommune utarbeidet et målrettet tiltak for disse barna. Plan for implementering av skilsmisse-grupper i skolen (PIS) fremmer psykisk helse blant barn og unge. Tiltaket er et gruppesamtaletilbud som drives av helsesøster i samarbeid med lærer, PP-rådgiver, familierådgiver eller en annen relevant fagperson. Gruppesamtalen varer en skoletime og barna møtes totalt seks ganger. Metodene varierer fra barneskole, ungdomsskole og videregående skole, men alt foregår i grupper. Samtalene baseres på veiledere med oppskrift i hvordan man får i gang samtalen og svar på de fleste spørsmål som dukker opp underveis. Det er også utarbeidet en egen veiledningspakke for barnehager. Fokus er hvordan personalet kan møte barn i en vanskelig familiesituasjon på en god måte. PIS ble i perioden 2004 til 2008 finansiert med midler fra «Opptrappingsplanen for psykiatri». I dag finansieres prosjektet av salgsinntekter og støtte fra Bærum kommune. Evalueringen av PIS-prosjektet viser at elever, foreldre, lærere og gruppeledere er svært fornøyde. Elevene blir mer åpne, får økt selvtillit, større nettverk og avkreftet at skilsmissen er deres feil. De ser dessuten verdien av å dele sine erfaringer med andre barn og unge som har opplevd det samme. Kilder: Ringstabekk skole. «Først kjøpte pappa leilighet i samme gate som mamma i byen, og da vi skulle flytte til Bærum flyttet de begge to» Sunniva Monclair Bøe (15) 10

11 på direkten Navn: Ina Bækkevold Nergård Alder: 37 år stilling: Fagkoordinator Har jobbet i Voksne for Barn i: 3 år På direkten med Ina Hva holder du på med akkurat nå? Nå skriver jeg om brukermedvirkning i Familiens hus. Familiens Hus er en organisasjonsmodell som samordner tjenestene for barn og unge i kommunene, her kan for eksempel både åpen barnehage, helsestasjon, PPT og barnevern være samlet i ett og samme hus. Jeg skal nå se på hvordan barn og unges rett til medvirkning er ivaretatt i Familiens Hus, og hvordan dette kan gjøres på en god måte. Spennende! Hvis du skal gi tre stikkord som sier noe om hvem Voksne for barn er, hva sier du? Engasjement, faglighet og utålmodighet på barnas vegne. Hvis du fikk endre ett forhold i Norge, hva ville det være? Det ville være å få alle voksne til å bli bevisst sitt ansvar i forhold til barn som har det vanskelig. Det å få voksne til å tørre å se barn som ikke har det bra, og tørre å gjøre noe med det. Enten selv eller melde fra. Hva er viktigst for deg for at du skal ha en god psykisk helse? Det viktigste for meg er å være sammen med dem jeg er glad i og som er glad i meg. Det å ha denne jobben å gå til er også veldig viktig. Beste barndomsminne? Blant mine beste barndomsminner er besøkene hos mormor. Hun bodde rundt ti mil unna oss i Trøndelag. Hun var alltid først oppe om morgenen, og noen ganger var jeg også tidlig slik at det bare var henne og meg på kjøkkenet. Vi satt rundt kjøkkenbordet, hun drakk kaffe og det luktet godt. Hun varmet vaflene fra i går på et grytelokk på komfyren. Så spiste vi lunkne vafler med sirup og hun fortalte fra da hun var liten. Hvilken bok kunne du tenke deg å plassere i «skammens bokhylle», slik man gjør i P2s «Radioselskapet», og hvorfor? Med to barn på ett og fire år, leser jeg for tida nesten bare barnebøker. De har alle tålt tidens tann, og skal verken kastes eller i noen skammens bokhylle. Hva har gjort deg glad i det siste? Nittedal bygdekor trengte forsterkninger i anledning to konserter i mai. Nå er vi 120 sangere som skal framføre Verdis Requem i Oslo og Drammen. På hver øvelse blir jeg glad av å høre alle stemmene som blir til fantastisk musikk. Dessuten blir jeg glad av å observere søskenkjærligheten mellom en ettåring og en fireåring på hjemmebane. 11

12 «Da jeg valgte å avslutte ekteskapet, syntes jeg ikke at jeg hadde noen rett til å ta Marthe med meg» m 12

13 aktuelt barn og samvær 110 amma mil fra Aller helst vil Marthe at mamma og pappa skal bo sammen med henne i Mosjøen. Sånn som før. Men når det virker helt umulig, er det i hvert fall fint at de er gode venner og fortsatt kan tulle og tøyse litt. tekst Ingeborg Wiese foto Therese Borge Marthe Torsdatter-Johnsen (8) har de siste to-tre årene blitt usedvanlig godt kjent med veistrekningen Horten-Mosjøen, tur-retur. I alt 14 ganger har hun og pappa Tor Audun Andreassen (47) reist fram og tilbake i alle skoleferiene, for at hun skal få være sammen med mamma, Synnøve Johnsen (40), og unghunden Ariel. Rundt kilometer til sammen. Men nå er alle slitne av denne pendlingen, og til sommeren blir det å flytte sørover. Jeg har ikke lyst til å flytte, men jeg skjønner at vi må det. Det er fint å fiske krabber her i Horten, det er det i hvert fall, og kanskje kan bestevenninna mi komme hit å besøke meg, sier Marthe. Flyttet sørover for å få arbeid Da foreldrene hennes valgte å skille lag, var allerede mor flyttet midlertidig til Østlandet på grunn av en jobb. I tre år hadde Synnøve Johnsen gått mer eller mindre arbeidsledig i Mosjøen, og verken å stå i kiosk eller søke sosialpenger var noe alternativ. Jeg har utdanning både som kokk, gartner og næringsmiddeltekniker, og da det dukket opp et vikariat i Mattilsynet i 2008, grep jeg det. Siden har jeg bodd og arbeidet her nede, mens Marthe og faren hennes har bodd i Mosjøen. Da jeg valgte å avslutte ekteskapet, syntes jeg ikke at jeg hadde noen rett til å ta Marthe med meg. Hjemme hadde hun faren sin, familie, venner og barnehage. Men det har vært tungt å være fra hverandre så mye, så jeg er veldig glad for at vi samles i Vestfold til sommeren, sier hun. Tor Audun Andreassen ser også fram til å flytte og til å dele omsorgen for Marthe igjen. Da slipper han også å bruke alle sine ferier i Horten og omegn, og han slipper å sove på en feltseng i stua til sin tidligere kone. Men det har hele tiden vært en avtale mellom foreldrene at alle Marthes ferier skulle tilbringes med mamma. De kjører alltid bil, fordi de liker det og fordi det er billigst. Da har det vært en fordel at Tor Audun er det Synnøve kaller «over gjennomsnittlig interessert» i biler og annet motorkjøretøy og har skaffet seg et nettverk i dette miljøet her nede. Men aller viktigst har det vært å ta hensyn til Marthes behov, og det de har ment er til Marthes beste, når livet engang ble som det ble. Det har vært overordnet for Synnøve og meg å ta vare på vennskapet vårt. Det har vi klart, og det skal vi klare videre. Jeg finner meg helt sikkert noe å gjøre, sier den tidligere industrimekanikeren og nå barne- og ungdomsarbeideren, som de siste årene har arbeidet prosjektorientert med såkalte drop-outs i den videregående skolen. Jobben i videregående skole nordpå har gjort at Tor Audun har de samme feriene som Marthe, noe som har muliggjort de lange feriene sørpå. Ikke klart seg uten webkamera Hjemme i Mosjøen har han måttet stå opp for, og forsvare Synnøves valg. Det har ikke alltid vært lett. Begge opplever at en kvinne som reiser fra barnet sitt blir stig matisert. Hun har fått høre at hun er en udugelig mor, og at de som familie har handlet uforstandig. Det har vært forferdelig. Men hvorfor spør ikke flere oss om hvorfor vi valgte denne løsningen i disse årene, så kunne vi ha forklart at alt vi har gjort har vi gjort til Marthes beste, tross alt. Jeg synes det hadde vært egoistisk å tenke at jeg som mor har mer rett til å se barnet mitt enn faren hennes. Men nå har vi kommet til kort, nå fikser vi ikke mer avstand, sier Marthes foreldre. De vet ikke hva de skulle ha gjort uten Webkamera. Ved hjelp av hver sin datamaskin og et lite kamera festet til, har de disse årene sagt god morgen og god natt og god middag om nødvendig, de har lest eventyr og spilt fire på rad. De har ledd og grått, og det har tross alt vært mye nærhet i hverdagen, selv med over tusen kilometer mellom seg. v 13

14 aktuelt barn og samvær må flytte: Marthe gleder seg til å være sammen med Ariel når hun flytter til sommeren. «nå fikser vi ikke mer avstand» «Her er min mamma» Da Marthe gikk i barnehagen var det full åpenhet om at «ho mamma» bodde og arbeidet langt hjemmefra. Men da Marthe begynte på skolen, ble alt mye sårere. Hun så at de andre barna ble hentet av mammaen sin på SFO, at det var mammaer overalt, bare ikke hennes. Mange spurte, men hun lukket seg, lot som ingenting på skolen men var sint og lei seg hjemme, husker Tor Audun Andreassen. Det var da de fant på noe lurt. Noe som fikk mamma til å bli «synlig», selv om hun ikke var der. Sammen lagde de en powerpoint-presentasjon fra Synnøves arbeidsplass i Mattilsynet. Ansvarsområdet hennes var blant annet dyreanatomi. Marthe var sjefen og guidet sine seere gjennom alt fra døde dyreskrotter til byller og skader og andre medisinske ulumskheter. Det var kjempemoro. Alle førsteklassingene pluss lærere og noen andre voksne så den. Bestevenninna mi ble helt sjokkert fordi det var blod og døde dyr og sånn. En lærer spurte om jeg hadde laget en skrekkfilm, ler Marthe. Etter det ble det ikke noe mer snakk rundt mammaen til Marthe. Nå visste alle hvem hun var, hva hun gjorde blant søringer og hvorfor hun ikke bodde sammen med henne og pappa. Det betydde veldig mye for Marthe at hun fikk gjøre det. Hun slapp å føle seg så annerledes, og mye av sinnet slapp taket, minnes faren. Men snart er dette også historie. Om få måneder skal de tre leve som flertallet av andre skilte familier, i nærheten av hverandre og med tilnærmet delt omsorg. Det hele har vært en prosess, som har tatt den tiden den har tatt. Som barn flest håper foreldrene at Marthe også fort vil komme over sorgen ved å flytte fra alt det kjente, at hun vil få nye venner og samtidig holde kontakten med de gamle. Det er forresten en ting til som kan bli fint med å flytte. Jeg kan være mer sammen med Ariel, leke og gå tur med den, kommer Marthe på, og sånn på tampen: Også mamma, selvfølgelig! l 14

15 små stoff Kurs TEMAER OM BARN OG UNGES PSYKISKE HELSE Temmelig hemmelig om barn som lever med vold i familien 28. april 2011 i Oslo Slik påvikes barn som lever med vold i familien Lær hva du kan gjøre for å hjelpe Kursleder: Øivind Aschjem (Alternativ til vold) Motiverende samtaler med ungdom 5. mai 2011 i Trondheim 18. oktober 2011 i Tromsø Slik inspirerer du unge til å våge å tro på seg selv Lær hvordan du motiverer ungdom til å fullføre utdanning og ta egne veivalg Få innføring i hvordan du engasjerer unge til å tro på egen kreativitet og evner på veien mot voksenlivet Kursleder: Mia Börjesson Mestringsseminar 2011: Vern & deltakelse for barn og unge Skole Barnevern Asylmottak Psykisk helsearbeid Psykisk helsevern Familien mai 2011 i Oslo Kursleder: Magne Raundalen, Gro Hillestad Thune, Svein Arild Vis, Guri Mette Vestby, Geir Skauli, Torill Larsen, Solfrid Raknes og Elevorganisasjonen Gruppelederkurs: ungdomsgrupper september 2011 i Oslo Lær metoder for å lede grupper for ungdom Slik rekrutterer du gruppedeltakere Få innføring i modeller for gruppeprosesser Suksessfaktorer for å oppnå målene for gruppevirksomheten Kursleder: Mia Börjesson FORELDRESTØTTE Opplæring av kursledere LØFT for foreldre mai 2011 i Oslo Lær å lede løsningsorienterte kurs for foreldre barn som pårørende Gruppelederkurs: Barn i familier med belastninger juni 2011 i Oslo Lær metoder og teknikker for å lede samtalegrupper for barn i familier med belastninger Bli bevisst på barne- og mestringsperspektivet i møte med disse barna Kursleder: Gunnar Eide Når barn er pårørende samtaler i et barneperspektiv september 2011 i Oslo Slik bruker du barnets perspektiv i møte med foreldre og barn i familier med problemer innenfor rus eller psykiatri Lær å bruke kommunikasjonsverktøy tilpasset foreldre med rusavhengighet eller psykiske problemer Slik styrker du foreldrenes tro på seg selv som omsorgspersoner Hvordan gi dem praktiske verktøy for barneoppdragelse Kursleder: Reidun Kasin Skoje Opplæring av familierådskoordinatorer 3 dagerskurs september samt 20. oktober 2011 i Oslo Innføring i metoden for familieråd Lær deg familieråds koordinatorens rolle og funksjon Barnets perspektiv i familieråds arbeid Familieråd nøkkel for barn og unges deltakelse og medvirkning Kursleder: Merethe Toft (Voksne for Barn) Kursleder: Jan Steneby (Voksne for Barn) og Britt Haukø (Sykehuset Namsos) 15

16 aktuelt barn og samvær røde kors-telefonen for barn og ungdom: hallo, er du der Samtaletilbudet «Kors på halsen» blir hyppig brukt av barn og unge. Temaer som samvær og skilsmisse er ofte skjult bak et Mylder av andre følelser og problemstillinger. tekst Bente Haraldstad Delmas foto Therese Borge I fjor mottok dette lavterskeltilbudet fra Norges Røde Kors henvendelser. Teleleverandørene videreformidler ingen telefonnumre og gir de unge innringerne full anonymitet. Vi er et dialogtilbud som lytter anonymt, trygt, nøytralt og veiledende, på barnas egne premisser. Barn og unge kan nå oss via telefon, e-post og chat, forteller Marianne Børke, som er leder for fem ansatte og over hundre frivillige telefon- og nettvakter. Tele leverandørene videreformidler ingen telefonnummer og gir full anonymitet til unge innringere. «samvær er et spesielt hett tema før ferier» Krangler med foreldre Hovedtyngden av anrop og meldinger dreier seg om hverdagslige temaer som fritid og skole, kropp og seksualitet. Men det kan være en Pandoras eske å finne fram til det virkelige temaet. Noen kan for eksempel si: «Jeg har mistet katten min». Når vi så spør om hvor den kan være, kan vi få til svar at han eller hun tror den er hos mamma men at vedkommende nå er hos pappa og at «jeg savner katten min». Barns virkelighet er en annen enn voksnes. Temaet skilsmisse og samvær er innfløkt og mange samtaler dreier seg indirekte om dette i et kaos av andre følelser, understreker hun. De frivillige ved «Kors på halsen» prøver å kartlegge selve problematikken, og være et medmenneske som tenker høyt sammen med barna. Marianne Børke forteller at krangel med en forelder ofte er et tema, og i barn og unges bevissthet kan det å flytte til den andre av foreldrene lett bli løsningen. Hun henter fram følgende eksempel fra «Kors på halsen» sitt diskusjonsforum: «Familien min hater meg, og det mener jeg helt seriøst, etter at mora mi ble sammen med den nye typen, som hun også gifta seg med for litt siden, har hun forandra seg så sykt mye. Hun er 110 prosent negativ 24/7, er dritt lei av det.» Lojale mot de voksne Et annet eksempel var en gutt på 16 år som ringte og snakket om været før han kom inn på foreldrenes skilsmisse. De ble skilt for et år siden og kranglet fortsatt. Han sa det var hans skyld. Pappa hadde ny samboer og gutten slappet best av hos moren, som han bodde hos. Han tror aldri det vil bli bedre mellom foreldrene og trenger noen å lufte tankene med. Det er der vi kommer inn, sier Marianne Børke, og legger til at samvær er et spesielt hett tema før ferier. Må være hos mamma, vil helst til pappa, eller omvendt. Barn og unge forteller om det de er opptatt av på mange ulike måter. Noen bruker for eksempel rollespill for å formidle det de har på hjertet eller de kan fordreie stemmen for å være ugjenkjennelige. De kan si at de kjenner en som har en full pappa eller mamma når det egentlig handler om dem selv. Kanskje ringer de 20 ganger og først den 21. gangen, sier de: «Du, det jeg egentlig vil prate om er» Gjennomgående har barna en stor lojalitet til foreldrene. De ser at foreldrene kan ha det vondt og vil ikke gjøre det verre ved å sutre over sine greier. Slik tenker mange barn og unge, merker vi som jobber her. Da ringer de heller til oss for å få litt trøst, sier hun. Flere alvorlige samtaler I følge «Kors på halsen»-lederen er såkalte åpne spørsmål helt nødvendig for å finne fram til sakens kjerne og få innringerne til å snakke. De frivillige får kurs i kommunika sjonsmetodikk og har jevnlig veiledning. Rundt halvparten av alle anropene munner ut i dialog, ofte rundt vanskelige temaer som selvskading, mobbing, seksualitet og kropp, psykiske plager og familieproblemer. Etter tunge, alvorlige samtaler får de 16

17 Et dialogtilbud i flere kanaler Røde Kors-telefonen for barn og ungdom (siden 1984) Nettstedet med meldingstjeneste og debattforum (siden 2005) Røde Kors-bussen i Den hemmelige hagen på (siden 2006) Kors på halsen-chat (fra okt. 2010) Marianne børke: Vi lytter til barn og unge på deres premisser. frivillige såkalt debriefing av de ansatte. De unge ringer sjelden for å si takk, og vi trenger av og til å minne hverandre på at vi likevel kan ha betydd noe for det spesielle barnet eller ungdommen, sier hun. Prosentvis øker andelen tunge, alvorlige samtaler. Mange ungdommer sliter med fortvilelse og har vondt for å komme seg gjennom dagene. Noen får allerede hjelp, men trenger noe mer. I fjor hadde vi 172 samtaler om selvmordstanker, men langt de fleste baler med mer hverdagslige problemer. Men anrop, 2122 meldinger og 4052 foruminnlegg forteller mye om behovet. Når barn eller ungdom har det vanskelig, blir Kors på halsens rolle å være en førsteinstans som oppfordrer de unge til å ta kontakt med personer de har tillit til i nettverket, eller snakke med helsesøster, lege eller andre voksne. Problemene de unge innringerne sliter med har blitt en del av deres hverdag, og det kan være vanskelig å sette fingeren på hva som er årsak og hva som er virkning. Vi ønsker at flere skal vite om at vi finnes og bruke oss når de ønsker å snakke med en trygg og nøytral voksen, avslutter Marianne Børke. l 17

18 18 «Med delt bosted får barna et utvidet sosialt nettverk»

19 fag artikkel Barn og delt bosted etter skilsmissen ønsker mange barn og unge at hverdagslivet med foreldrene skal fortette. prisen de betaler er å flytte mellom to hjem. av Hilde Lidén illustrasjonsfoto colourbox.no Jeg har helt klart to hjem, det er ikke sånn at jeg føler meg mer hjemme ett av stedene jeg bor. Og for å ha et hjem så skal det jo være litt hverdag der også. Det handler vel om fellesskap, om å bo sammen. Om det var hos faren min jeg bodde litt sjeldnere, så ville det bli litt ferieaktig. Men det som er nå er at faren min vil ofte ha ting planlagt. Noen ganger syns jeg det blir for mye. Før var det greit. Hele livet mitt har jeg egentlig vært veldig sånn at jeg skrev ned og var punktlig. Men nå er jeg litt lei det. Jeg vil ofte slappe av og ikke ha det så planlagt. Jeg vil bare ta dagene og helgene som de kommer. 18 år gamle Marte berører her mange av de temaene som barn som bor like mye hos hver av foreldrene, påpeker. De føler seg like mye hjemme hos begge foreldrene. Det vesentlige for opplevelsen av å ha et hjem er fortrolighet og tilhørighet, at de er likestilte medlemmer i husholdet og deler et hverdagsliv. Hvis ikke ville de oppleve at de bare var på besøk. Marte understreker også et annet gjennom gående trekk. Etter som tiden går har det vært stadige endringer i familien, vennskap, fritidsaktiviteter og egne interesser og behov. Dette krever tilpasning og fleksible avtaler om bosted. Foreldre kan på sin side ønske seg faste ordninger, ikke minst fordi endringer i avtaler krever samarbeid og tilpasning til en tidligere partner. De kan også ønske oversiktlighet og kontroll i en skiftende tilværelse, slik faren til Marte uttrykker. Når Marte går på videregående ønsker hun større kontroll over egen tid for å kunne slappe av og la tiden flyte. Med dette dukker det opp nye typer forhandlinger med foreldrene. Dette antyder at delt bosted krever en særlig disiplin av barna. I stedet for å ta dagene som de kommer, har Marte måttet være punktlig og planlegge en skiftende tilværelse ved å passe på å ha riktig klær, utstyr og avtaler på riktig sted på de riktige dagene. Dette passer henne enda mindre nå når hun er blitt eldre. Andelen familier som velger delt bosted for barna etter et samlivsbrudd har økt fra fire til ti prosent i tidsrommet Artikkelen baserer seg på en undersøkelse av barn og foreldres erfaringer med delt bosted (Skjørten, Barlindhaug og Lidén 2007). Foreldrenes erfaringer er innhentet gjennom en spørreskjemaundersøkelse, og barnas erfaringer er innhentet gjennom intervjuer med 42 barn i alderen 8 til 18 år. Barna er rekruttert fra skoler i en storby og en mindre by på Østlandet. Barna begrunner delt bosted med ønsket om å opprettholde nær kontakt til begge foreldrene. For å høre til må de dele hverdagsliv over tid sammen og ha en likeverdig plass. Samvær med foreldrene blir viktig for å kompensere for fravær og imøte komme foreldrenes forventninger. Dette gjør at barn ofte strekker seg langt for ikke å lage konflikter Hilde Lidén er sosial antropo log og forsker I ved Institutt for samfunnsforskning. Hun har hovedsakelig arbeidet med forskningsspørsmål angående barns oppvekst, familiepolitikk, minoriteter, migrasjon og menneskerettigheter i et generasjonsperspektiv. I 2007 utga hun boka Delt bosted for barn s ammen med Kristin Skjørten og Rolf Barlindhaug. Hun har skrevet flere artikler og rapporter om barns uttalerett, flerkulturelle oppvekstmiljøer, asylsøkende barn, barn i nasjonale minoriteter. v 19

20 fag artikkel eller skuffe foreldrene. Å opprettholde en rettferdig fordeling av bosted, kanskje på tross av egne ønsker, kan være et slikt bidrag. Med delt bosted følger ikke bare et praktisk ansvar for å skifte mellom to hjem, det ligger også et relasjonelt ansvar for å sammen binde familien på tvers av sted. Med nye familiemedlemmer får de et utvidet sosialt nettverk og erfaringer fra flere typer relasjoner, men det kan også gi opp levelser av å være både innenfor og utenfor, brudd og kontinuitet. Dine og mine søsken, men bare min mamma og pappa Familiene i Delt bosted-undersøkelsen viser til en stor bredde i familieformer og erfaringer med nye og utvidede familie- og omsorgsnettverk. Mange barn veksler mellom forskjellige familieformer når de bytter mellom foreldrene. Dessuten kan søsken ha ulike boformer og familietilhørighet. For eksempel bor Frida på 15 år annenhver uke hos moren, som har flyttet til et sentrumsnært område, og hos faren, som har beholdt boligen de hadde før bruddet. Faren har ny samboer og bor sammen med hennes tre barn. Storebroren til Frida har valgt å bo fast hos moren etter at han begynte på videre gående skole i sentrum. Frida og hennes yngste bror går fortsatt på skolen som ligger i skolekretsen der faren bor. Fridas venner bor i strøket der faren bor, og hun overnatter ofte hos faren i helgene når hun skulle ha vært hos moren, fordi det er tryggere enn å reise til sentrum sent om kvelden. Lillebroren følger derimot faste avtaler. Når Frida bor hos faren, er hun ett av fem barn, og de går alle på samme skole. Med så mange personer i huset blir dagene rutiniserte, alle har bestemte arbeidsoppgaver, og måltidene er fastlagt både når det gjelder tidspunkt og meny. Familier med dine, mine og våre barn byr på utfordringer både for store og små, og ikke minst vil barnas alder ha betydning for de båndene som utvikles mellom familie medlemmene. Uansett familiesammensetninger viste intervjuene med barna at grunnstammen i deres familieforståelse var mamma, pappa og meg. Barnas innsats for å skape en vel fungerende to-hjemssituasjon kan ses som et uttrykk for at de ønsker å bevare denne familien, selv om mor og far bor i hvert sitt hjem. Skilsmisser aktualiserer teorier om individualisering, der det er de særskilte relasjonene og erfaringene til enkeltindivider, og ikke familien som et fellesskap, som er viktige. Når familien som primær tilhørighet splittes, må familietilknytning og opplevelse av fellesskap velges og stadig «de fleste hadde et godt forhold til foreldrenes nye partner» Delt bosted-undersøkelsen bekreftes. Frida og storebroren praktiserer således forskjellige familieliv. Familieenheten kan både endres i omfang, innhold og intensitet. Nyere studier har påpekt dette poenget; at individualisering handler ikke ensidig om oppløsning av kollektiver, men om hvordan relasjoner og ansvar aktivt velges og vedlikeholdes på tvers av steder og enheter. Frida og hennes familie viser at alder innvirker på ordner med delt bosted. En del ønsker å endre ordningen slik at de bor fast hos en av foreldrene i ungdomstiden. Andre ungdommer fortsetter med delt bosted helt til de flytter for seg selv, både de som har hatt denne ordningen lenge, og der bruddet mellom foreldrene er av nyere dato. Noen har også selv tatt initiativ til å endre fra fast til delt bosted etter at de kom i tenårene. Med delt bosted tar familielivet relativt stor plass i barnas hverdag. De forteller at foreldre ofte er veldig til stede når de er sammen, fordi foreldrene prioriteter samvær i den uken de har barna. Flere uttrykker et tvetydig forhold til all denne oppmerksomheten. På den ene siden kan det i blant bli for mye, samtidig som de savner den nære kontakten og føler seg marginalisert dersom foreldrene blir for engasjert i en ny samboer eller yngre halvsøsken. Steforeldre til besvær? Barna i Delt bosted-undersøkelsen har varierende erfaringer med steforeldre. De fleste hadde et godt forhold til foreldrenes nye partnere. De kunne virke positivt inn på selvbildet, enten fordi de er en ekstra person de får anerkjennelse av, og kan snakke med, eller fordi de representerer interesser og forbilder som de orienterer seg mot. Anette på 12 år for eksempel, opplever at farens nye unge samboer er «kjempekuul», og representerer en annen livsstil enn moren og hennes nye familie, som preges av småbarnstid. Denne vekslingen mellom en uke sammen med moren, lillebror, venner og aktivt friluftsliv, og en uke med mer ung og urban livsstil sammen med faren, liker hun i en tid da verden utenfor det kjente nabolaget lokker. For en del andre var steforeldre årsaken til at de ikke trivdes med delt bosted. For enkelte førte dette til at de ønsket å bo fast hos en av foreldrene. Andre velger likevel å fortsette med delt bosted til tross for et proble matisk forhold til steforeldre. Karen (18 år) har et anstrengt forhold til stemoren, noe som har tatt mye energi og krefter i mange år. Hun forteller: «Jeg tror hun har et problem med meg, fordi jeg tror hun føler at altså pappa er veldig glad i meg da, logisk nok, men (...) hvis vi har hatt en diskusjon, så støtter pappa meg, ikke sant. Vanligvis. Og det liker jo ikke hun. Og det har gjort det litt vanskelig.» Karen understreker at forholdet til stemoren kan være bra i blant, men som oftest er det vanskelig. Hun er ømskinnet for ikke å bli regnet med til familien, at hun får mindre oppmerksomhet eller bli forfordelt. Bevisstheten om dette har blitt sterkere i ungdomstiden, fordi hun er mer i stand til å ha et analyserende forhold til familien sin, som hun også prater med venner om. Det er dessuten blitt lettere å uttrykke egne 20

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

Barn på deling til barnets beste Siri Gjesdahl, leder BarnsBeste Barnesvernsdagene 2014

Barn på deling til barnets beste Siri Gjesdahl, leder BarnsBeste Barnesvernsdagene 2014 Barn på deling til barnets beste Siri Gjesdahl, leder BarnsBeste Barnesvernsdagene 2014 Artikkel 3 i barnekonvensjonen Barnets beste voksne skal gjøre det som er best for barna. Fakta om Barnekonvensjonen

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Du er klok som en bok, Line!

Du er klok som en bok, Line! Du er klok som en bok, Line! Denne boken handler om hvor vanskelig det kan være å ha oppmerksomhets svikt og problemer med å konsentrere seg. Man kan ha vansker med oppmerk somhet og konsentrasjon på

Detaljer

Informasjon til ungdom om tvangsekteskap Hva kan du bestemme selv?

Informasjon til ungdom om tvangsekteskap Hva kan du bestemme selv? Informasjon til ungdom om tvangsekteskap Hva kan du bestemme selv? Om du kan ha kjæreste? Om du skal gifte deg? Når du skal gifte deg? Hvem du skal gifte deg med? Sara, 18 år Sara har en kjæreste som foreldrene

Detaljer

Til foreldre om. Barn, krig og flukt

Til foreldre om. Barn, krig og flukt Til foreldre om Barn, krig og flukt Barns reaksjoner på krig og flukt Stadig flere familier og barn blir rammet av krigshandlinger og må flykte. Eksil er ofte endestasjonen på en lang reise som kan ha

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

Stiftelsen Oslo, mars 1998 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 OSLO

Stiftelsen Oslo, mars 1998 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 OSLO Stiftelsen Oslo, mars 1998 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 OSLO Spørreliste nr. 177 VENNSKAP Kjære medarbeider! I den forrige listen vi sendte ut, nr. 176 Utveksling av tjenester

Detaljer

Barnas stemme stilner i stormen

Barnas stemme stilner i stormen Barnas stemme stilner i stormen Larvik 16. januar 2013 Hilde Rakvaag seniorrådgiver Barneombudet Talsperson for barn og unge Mandat - lov og instruks Barneombudets hovedoppgave: fremme barns interesser

Detaljer

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg Foreldrehefte Når barn opplever kriser og sorg I løpet av livet vil alle mennesker oppleve kriser. Mange barn opplever dette allerede tidlig i barndommen. Kriser kan være dramatiske hendelser som skjer

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Barne-, likestillings- og inkluderingdepartementet Oslo, 01.10.15 Postboks 8036 Dep 0030 Oslo

Barne-, likestillings- og inkluderingdepartementet Oslo, 01.10.15 Postboks 8036 Dep 0030 Oslo Barne-, likestillings- og inkluderingdepartementet Oslo, 01.10.15 Postboks 8036 Dep 0030 Oslo Høringsuttalelse om forslag til endringer i barneloven Aleneforeldreforeningen har gjennomgått de ulike forslagene

Detaljer

Rapport fra rådgivningstjenesten 2015

Rapport fra rådgivningstjenesten 2015 Rapport fra rådgivningstjenesten 2015 Antall henvendelser Antallet registrerte henvendelser i løpet av 2015 er ca. 300. Det er et gjennomsnitt på ca. 25 i måneden (stengt i juli). Dette er en økning fra

Detaljer

Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme?

Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme? Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme? Om ungdommer kan ha kjæreste? Om de skal gifte seg? Når de skal gifte seg? Hvem de skal gifte seg med? Familien Sabil Maryams foreldre hører

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre? Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk

Detaljer

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser.

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser. Fokusintervju Deltakere tilfeldig utvalg Boligeiere fra prosjektet Leie til eie Innledning Hensikt: Leie til eie er et prosjektarbeid som startet sommeren 2011. Målet har vært at flere skal kunne eie sin

Detaljer

La din stemme høres!

La din stemme høres! Internserien 5/2015 Utgitt av Statens helsetilsyn La din stemme høres! Unge om tilsyn med tjenestene 14 oktober 2015 Kontaktperson: Bente Smedbråten 2 LA DIN STEMME HØRES! Unge om tilsyn med tjenestene

Detaljer

Brosjyre basert på Ung i Stavanger 2013. Ved Silje Hartberg Kristinn Hegna. NOVA, 1.juni 2013

Brosjyre basert på Ung i Stavanger 2013. Ved Silje Hartberg Kristinn Hegna. NOVA, 1.juni 2013 Brosjyre basert på Ung i Stavanger 2013 Ved Silje Hartberg Kristinn Hegna NOVA, 1.juni 2013 Dette hørte vi da vi hørte på ungdommen! I mars 2013 svarte nesten 5000 ungdommer fra Stavanger på spørsmål om

Detaljer

Barn med foreldre i fengsel 1

Barn med foreldre i fengsel 1 Barn med foreldre i fengsel 1 Av barnevernpedagog Kjersti Holden og kriminolog Anne Berit Sandvik Når mor eller far begår lovbrudd og fengsles kan det få store konsekvenser for barna. Hvordan kan barnas

Detaljer

Omstendigheter omkring dødsfallet:. Min helse er: 1 veldig god 2 - god 3 sånn passe 4 ikke så god 5 ikke god i det hele tatt

Omstendigheter omkring dødsfallet:. Min helse er: 1 veldig god 2 - god 3 sånn passe 4 ikke så god 5 ikke god i det hele tatt Tosporsmodellen ved sorg. Selvrapporteringsskjema. The Two-Track Bereavement Questionnaire; Rubin, Malkinson, Bar Nadav & Koren, 2004. Oversatt til norsk ved S.Sørlie 2013 kun for klinisk bruk. De følgende

Detaljer

Rollemiks. Du velger ikke dine stesøsken selv. Hva skjer når pappa flytter sammen med mammaen til en jente i klassen?

Rollemiks. Du velger ikke dine stesøsken selv. Hva skjer når pappa flytter sammen med mammaen til en jente i klassen? Rollemiks Du velger ikke dine stesøsken selv. Hva skjer når pappa flytter sammen med mammaen til en jente i klassen? 40 KJENNER HVERANDRE Flere foreldre etablerer seg på nytt i egen omgangskrets. Det er

Detaljer

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO Bilde 1 Hei! Jeg heter Mirjam. Jeg er seks år og bor i Kairo. Bilde 2 Kairo er en by i Egypt. Hvis du skal til Egypt, må du reise med fly i syv timer. Bilde 3 Det er et

Detaljer

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Til deg og dine nære Fra Ønskebarn, norsk forening for fertilitet og barnløshet Visste du dette? For de fleste mennesker er det en selvfølge å få barn. Ønsket om barn

Detaljer

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting.

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting. 1 Vi og de andre Jeg heter Lene Jackson, jeg er frivillig i Angstringen Fredrikstad og i Angstringen Norge. Jeg begynte i Angstringen i 2000 og gikk i gruppe i 4,5 år, nå er jeg igangsetter og frivillig.

Detaljer

Fortell, du skal ikke bære sorgen i hjertet ditt alene. Grimstad 7.11.12 Drammen 5.12.12 2.11.12. Øivind Aschjem. ATV- Telemark.

Fortell, du skal ikke bære sorgen i hjertet ditt alene. Grimstad 7.11.12 Drammen 5.12.12 2.11.12. Øivind Aschjem. ATV- Telemark. Fortell, du skal ikke bære sorgen i hjertet ditt alene Grimstad 7.11.12 Drammen 5.12.12 2.11.12 Øivind Aschjem ATV- Telemark. Jeg tror ingen foreldre kjenner sine barns innerste tanker og følelser. Otto

Detaljer

Oslo tingrett Når mor og far er i konflikt

Oslo tingrett Når mor og far er i konflikt Oslo tingrett Når mor og far er i konflikt Domstolens behandling av saker etter barneloven Når mor og far har en konflikt, kan livet bli vanskelig for barna i familien. Familievernkontoret og tingretten

Detaljer

Litt generell info om registreringene:

Litt generell info om registreringene: Litt generell info om registreringene: Foreldrene til 5 av barna skrev kommentarer og eksempler, mens to av barna mangler dette. En av foreldrene skrev kun kommentarer på registrering nummer 2. Det gjøres

Detaljer

Katrine Olsen Gillerdalen. En mors kamp for sin sønn

Katrine Olsen Gillerdalen. En mors kamp for sin sønn Katrine Olsen Gillerdalen Odin En mors kamp for sin sønn Til Odin Mitt gull, min vakre gutt. Takk for alt du har gitt meg. Jeg elsker deg høyere enn stjernene. For alltid, din mamma Forord Jeg er verdens

Detaljer

Mann 21, Stian ukodet

Mann 21, Stian ukodet Mann 21, Stian ukodet Målatferd: Følge opp NAV-tiltak 1. Saksbehandleren: Hvordan gikk det, kom du deg på konsert? 2. Saksbehandleren: Du snakket om det sist gang at du... Stian: Jeg kom meg dit. 3. Saksbehandleren:

Detaljer

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet

Detaljer

Familieråd i fosterhjemsarbeid

Familieråd i fosterhjemsarbeid Familieråd i fosterhjemsarbeid I SERIEN OM FAMILIERÅD I Norge bor over 11 000 barn og unge i fosterhjem. Over en fjerdedel bor i fosterhjem, enten i familien eller hos andre som barnet kjenner fra før.

Detaljer

Hvordan få til den gode samtalen. Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn

Hvordan få til den gode samtalen. Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn Hvordan få til den gode samtalen Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn Hva skal jeg snakke om: Gode strategier for en god samtale Hvordan snakke med foreldre om deres omsorg for barna / hvordan

Detaljer

Gjennom lydmuren. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble. Om a leve med nedsatt horsel. Forsiden

Gjennom lydmuren. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble. Om a leve med nedsatt horsel. Forsiden Om a leve med nedsatt horsel Forsiden Mangler forsidebildet Må ikke ha det. Snakker vi om på tlf. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble Innledning Moren Vi blir også kjent med Joakims mor

Detaljer

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Den barmhjertig samaritan har igrunnen fått en slags kjendisstatus. Det er iallfall veldig mange som har hørt om ham.

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Andebu 2013

Ungdata-undersøkelsen i Andebu 2013 Ungdata-undersøkelsen i Andebu 213 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 19 Klassetrinn: 8. 1. klasse Antall: 188 Svarfordeling Svarprosent: 86 Ressurser Økonomi, bøker i hjemmet, nære relasjoner og nettverk

Detaljer

Filmen EN DAG MED HATI

Filmen EN DAG MED HATI Filmen EN DAG MED HATI Filmen er laget med støtte fra: 1 Relevante kompetansemål Samfunnsfag Samfunnskunnskap: Samtale om variasjoner i familieformer og om relasjoner og oppgaver i familien. Forklare hvilke

Detaljer

15.10.2015 Hospice Lovisenberg-dagen, 13/10-2015. Samtaler nær døden Historier av levd liv

15.10.2015 Hospice Lovisenberg-dagen, 13/10-2015. Samtaler nær døden Historier av levd liv Samtaler nær døden Historier av levd liv «Hver gang vi stiller et spørsmål, skaper vi en mulig versjon av et liv.» David Epston (Jo mindre du sier, jo mer får du vite ) Eksistensielle spørsmål Nær døden

Detaljer

Ungdom og psykisk helse utfordringer og mestring. Loen 6.11.13 Wenche Wannebo

Ungdom og psykisk helse utfordringer og mestring. Loen 6.11.13 Wenche Wannebo Ungdom og psykisk helse utfordringer og mestring Loen 6.11.13 Wenche Wannebo Siste rapport fra NOVA okt. -13 Dagens ungdom Har det sykt bra Oppfører seg sykt bra men blir de syke av det? Dagens unge er

Detaljer

Oppfølging av ungdom som utsettes for sosial kontroll

Oppfølging av ungdom som utsettes for sosial kontroll Oppfølging av ungdom som utsettes for sosial kontroll Lill Tollerud Minoritetsrådgiver Integrerings- og mangfoldsdirektoratet 1 Ekstrem kontroll Brudd på den enkeltes grunnleggende rett til selvbestemmelse

Detaljer

Mamma er et annet sted

Mamma er et annet sted Tanja Wibe-Lund Mamma er et annet sted En bok om mobbing Om forfatteren: Aasne Linnestå (f. 1963) er romanforfatter, lyriker og dramatiker. er hennes første roman for ungdom. Om boken: Mamma er død. Jeg

Detaljer

Etterrettelig skriving Mariell Karlsen Bakke

Etterrettelig skriving Mariell Karlsen Bakke Etterrettelig skriving Mariell Karlsen Bakke Barnevernet 1 Problemstilling: Hvilke regler må barnevernet forholde seg til, og hvordan påvirker dette deres arbeid. Oppgaven I 2011 kom over 14 000 nye barn

Detaljer

Lisa besøker pappa i fengsel

Lisa besøker pappa i fengsel Lisa besøker pappa i fengsel Historien om Lisa er skrevet av Foreningen for Fangers Pårørende og illustrert av Brit Mari Glomnes. Det er fint om barnet leser historien sammen med en voksen. Hei, jeg heter

Detaljer

Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof.

Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof. PROOF Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof. Forhistorie: Cathrine og Line er søstre, svært ulike av natur. Deres far, Robert har gått

Detaljer

På sporet av helhetlig og sammenhengende hjelp? Møteplassen, Norsk ergoterapeutforbund 09.02.2011 Faglig rådgiver/førstelektor Arve Almvik

På sporet av helhetlig og sammenhengende hjelp? Møteplassen, Norsk ergoterapeutforbund 09.02.2011 Faglig rådgiver/førstelektor Arve Almvik På sporet av helhetlig og sammenhengende hjelp? Møteplassen, Norsk ergoterapeutforbund 09.02.2011 Faglig rådgiver/førstelektor Arve Almvik Høgskolen i Sør-Trøndelag, Avdeling for sykepleierutdanning Postadresse:

Detaljer

Motivasjon i Angstringen

Motivasjon i Angstringen Motivasjon i Angstringen Hva er motivasjon? Ordet motivasjon eller «motiv-asjon» referer til et motiv, - et mål, - en intensjon eller en hensikt som skaper drivkraft. Begrepet motivasjon er nær knyttet

Detaljer

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Sorg kan skade - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Det er ikke sykt å sørge. Sorg er en normal reaksjon på

Detaljer

TIL BARNS BESTE. Domstolens vurdering av barns beste ved barnefordeling i familievoldssaker. NFFT, Vettre 2011 v/kristin Dahl RVTS-Midt

TIL BARNS BESTE. Domstolens vurdering av barns beste ved barnefordeling i familievoldssaker. NFFT, Vettre 2011 v/kristin Dahl RVTS-Midt TIL BARNS BESTE Domstolens vurdering av barns beste ved barnefordeling i familievoldssaker NFFT, Vettre 2011 v/kristin Dahl RVTS-Midt Illustrasjon Gunnlaug Hembery Moen Min bakgrunn Arbeid med menn som

Detaljer

INFORMASJON OM FORELDREANSVAR, FAST BOSTED OG SAMVÆRSRETT

INFORMASJON OM FORELDREANSVAR, FAST BOSTED OG SAMVÆRSRETT Arbins gate 7 0253 Oslo Juss-studentenes rettsinformasjon Sentralbord 22 84 29 00 Telefaks 22 84 29 01 Internett http://www.jussbuss.no INFORMASJON OM FORELDREANSVAR, FAST BOSTED OG SAMVÆRSRETT I dette

Detaljer

Tilvenning i Blåveiskroken barnehage.

Tilvenning i Blåveiskroken barnehage. Tilvenning i Blåveiskroken barnehage. www.blaveiskroken.no 1 Tilvenning et samarbeid mellom hjemmet og barnehagen Mål: At tilvenningen skal bli en trygg og god tid for barn og foreldre. Alle barn trenger

Detaljer

SOS-CHAT www.kirkens-sos.no. Ann-Kristin Fauske Mathisen daglig leder Kirkens SOS i Hedmark og Oppland 17.desember 2013

SOS-CHAT www.kirkens-sos.no. Ann-Kristin Fauske Mathisen daglig leder Kirkens SOS i Hedmark og Oppland 17.desember 2013 SOS-CHAT www.kirkens-sos.no Ann-Kristin Fauske Mathisen daglig leder Kirkens SOS i Hedmark og Oppland 17.desember 2013 Kirkens SOS Norges største døgnåpne krisetjeneste på telefon og internett. 400 og

Detaljer

Bjørn Ingvaldsen. Far din

Bjørn Ingvaldsen. Far din Bjørn Ingvaldsen Far din Far din, sa han. Det sto en svart bil i veien. En helt vanlig bil. Stasjonsvogn. Men den sto midt i veien og sperret all trafikk. Jeg var på vei hjem fra skolen, var sein, hadde

Detaljer

SØSKEN SJALUSI. SØSKENSJALUSI: Ikke alltid lett å takle for store og små. FOTO: Istockphoto

SØSKEN SJALUSI. SØSKENSJALUSI: Ikke alltid lett å takle for store og små. FOTO: Istockphoto SØSKEN SJALUSI SØSKENSJALUSI: Ikke alltid lett å takle for store og små. FOTO: Istockphoto Slik takler du søskensjalusi Søskensjalusi takler du best ved å vise at du aksepterer barnas følelser selv om

Detaljer

MORALSK RESSONERING: Karakteregenskaper:

MORALSK RESSONERING: Karakteregenskaper: MORALSK RESSONERING: Karakteregenskaper: Historie: Martin og Anders er gode kamerater. På flere fester har Martin drukket alkohol. Anders begynner å bli bekymret for kameraten. Dilemma: Skal Anders si

Detaljer

Velkommen til kurs Sorg og kriser. Diakonikurs.com Bjørge Aass

Velkommen til kurs Sorg og kriser. Diakonikurs.com Bjørge Aass Velkommen til kurs Sorg og kriser Kveldens program Sorg i Bibelen Definisjon av sorg Sorgfaser Når reaksjonene uteblir Hvordan hjelpe i sorgen? Andre former for sorg Litt om kriser «Den sitter så dypt

Detaljer

Tilvenning i Blåveiskroken barnehage.

Tilvenning i Blåveiskroken barnehage. Tilvenning i Blåveiskroken barnehage. 1 Tilvenning et samarbeid mellom hjemmet og barnehagen Mål: At tilvenningen skal bli en trygg og god tid for barn og foreldre. Alle barn trenger tid til å venne seg

Detaljer

HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE. En veiledning* fra

HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE. En veiledning* fra HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE En veiledning* fra * basert på revidert utgave: Veiledning fra Angstringen Oslo dat. juni 1993 Dette er en veiledning til

Detaljer

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Deborah Borgen Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Forord Med boken Magisk hverdag ønsket jeg å gi mennesker det verktøyet jeg selv brukte og bruker, og som har hjulpet meg til å skape et godt

Detaljer

Vlada med mamma i fengsel

Vlada med mamma i fengsel Vlada med mamma i fengsel Vlada Carlig f 14.03 2000, er også en av pasientene på tuberkulose sykehuset som Maria besøker jevnlig. Etter klovn underholdningen på avdelingen julen 2012 kommer Vlada bort

Detaljer

Livet er herlig. Oversatt av Bodil Engen

Livet er herlig. Oversatt av Bodil Engen GUUS KUIJER Livet er herlig Oversatt av Bodil Engen FØRSTE KAPITTEL om krukka i vinduskarmen og hvorfor det gror hår overalt på menn Caro sier at hun har en dagbok hjemme som hun skriver alle hemmelighetene

Detaljer

Spesielle dødsfall Foreldres død

Spesielle dødsfall Foreldres død Spesielle dødsfall Noen dødsfall kan ramme barn hardere enn andre, vi skal se på hvilke reaksjoner som er vanlig for barn i disse situasjonene og hvilke konsekvenser ulike dødsfall kan få for barnet ut

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

Hva gjorde du i hjemlandet ditt? Gikk du på skole? Jeg var liten da jeg måtte forlate Bhutan. Jeg var ikke gammel nok til å begynne på skole.

Hva gjorde du i hjemlandet ditt? Gikk du på skole? Jeg var liten da jeg måtte forlate Bhutan. Jeg var ikke gammel nok til å begynne på skole. Intervju med Devi Charan Chamlagai Presentasjon Hvordan introduserer du deg? Navnet mitt er Devi Charan Chamlagai, og jeg er 24 år. Dette er mitt fullstendige navn. Jeg bruker dette navnet overalt. Jeg

Detaljer

Minnebok. Minnebok BOKMÅL

Minnebok. Minnebok BOKMÅL Minnebok 1 BOKMÅL Minnebok Dette lille heftet er til dere som har mistet noen dere er glad i. Det handler om livet og døden, og en god del om hvordan vi kan kjenne det inni oss når noen dør. Når vi er

Detaljer

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål!

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål! Jesus som tolvåring i tempelet Lukas 2, 41-52 Alternativ 1: Rollespill/ dramatisering Sted: Nasaret (plakat) og Jerusalem (plakat) Roller: Forteller/ leder Jesus Josef Maria Familie Venner Lærer FORTELLER:

Detaljer

Thomas Enger. Den onde arven. Gyldendal

Thomas Enger. Den onde arven. Gyldendal Thomas Enger Den onde arven Gyldendal Til verdens beste barn Prolog I dag fant jeg ut at jeg er død. Det kom som et sjokk på meg, selv om jeg visste at det kunne skje etter så mange år. Min egen dødsannonse.

Detaljer

Linnéa Myhre Kjære Roman

Linnéa Myhre Kjære Roman Linnéa Myhre Kjære Roman Kjære dere. Mamma 10. mars 2011, Oslo De gangene jeg følte meg urettferdig behandlet som barn, fantaserte jeg alltid om at jeg skulle ta livet av meg. Jeg tenkte det ville få dem

Detaljer

Når mamma, pappa eller et søsken er syk

Når mamma, pappa eller et søsken er syk MIN BOK Når mamma, pappa eller et søsken er syk Forord Dette heftet er utarbeidet i sammenheng med Føre var prosjektet i Helse Nord, av Elisabeth Heldahl og Bjørg Eva Skogøy. Ideen er hentet fra den svenske

Detaljer

Hedda syntes at nyttår, med alle nyttårsløftene, heller burde være i august. Det var jo da man var motivert for å forbedre seg.

Hedda syntes at nyttår, med alle nyttårsløftene, heller burde være i august. Det var jo da man var motivert for å forbedre seg. Kapittel 1 Pappa og mamma hadde stilt inn høyttalerne i bilen sånn at musikken bare hørtes bak. Hedda kunne nesten ha så høyt volum hun bare ville. Hun hørte på sommerhits som var lystige og trallete,

Detaljer

Runo Isaksen Noen har endelig funnet meg. Roman

Runo Isaksen Noen har endelig funnet meg. Roman Runo Isaksen Noen har endelig funnet meg Roman Om forfatteren: Runo Isaksen (f. 1968) er oppvokst i Lyngen (Troms) og Stavanger, nå bosatt ved Bergen. Han har tidligere utgitt fem romaner: Åpen bok (1997),

Detaljer

Kultur og samfunn. å leve sammen. Del 1

Kultur og samfunn. å leve sammen. Del 1 Kultur og samfunn å leve sammen Del 1 1 1 2 Kapittel 1 Du og de andre Jenta på bildet ser seg selv i et speil. Hva tror du hun tenker når hun ser seg i speilet? Ser hun den samme personen som vennene hennes

Detaljer

Om plager som kan komme fordi man har opplevd livstruende hendelser. Og hva som kan være til hjelp. Hvorfor drikker Jeppe? Kan Jeppe bli bedre?

Om plager som kan komme fordi man har opplevd livstruende hendelser. Og hva som kan være til hjelp. Hvorfor drikker Jeppe? Kan Jeppe bli bedre? Hvorfor drikker Jeppe? Kan Jeppe bli bedre? Om plager som kan komme fordi man har opplevd livstruende hendelser Og hva som kan være til hjelp Psykiater Per Jonas Øglænd Hvilke plager er det jeg har? Som

Detaljer

Kapittel 12 Sammenheng i tekst

Kapittel 12 Sammenheng i tekst Kapittel 12 Sammenheng i tekst 12.1 vi har har vi har vi har vi 12.2 Anna har både god utdannelse og arbeidserfaring. Anna har verken hus eller bil. Både Jim og Anna har god utdannelse. Verken Jim eller

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Mormor og de åtte ungene i skogen

Anne-Cath. Vestly. Mormor og de åtte ungene i skogen Anne-Cath. Vestly Mormor og de åtte ungene i skogen Morten oppdager litt for mye, han Hvis du kommer gjennom skogen en gang litt ovenfor den store byen og får øye på et grått hus som ligger på et lite

Detaljer

Etterfødselsreaksjoner er det noe som kan ramme meg? Til kvinnen: www.libero.no

Etterfødselsreaksjoner er det noe som kan ramme meg? Til kvinnen: www.libero.no Til kvinnen: er er det noe som kan ramme meg? Hva er en etterfødselsreaksjon Hvordan føles det Hva kan du gjøre Hvordan føles det Hva kan jeg gjøre? Viktig å huske på Be om hjelp Ta i mot hjelp www.libero.no

Detaljer

Når mamma glemmer. Informasjon til unge pårørende. Prosjektet er finansiert med Extra-midler fra:

Når mamma glemmer. Informasjon til unge pårørende. Prosjektet er finansiert med Extra-midler fra: Når mamma glemmer Informasjon til unge pårørende 1 Prosjektet er finansiert med Extra-midler fra: Noe er galt 2 Har mamma eller pappa forandret seg slik at du 3 lurer på om det kan skyldes demens? Tegn

Detaljer

!"##$%&'(&)*+*!,%*-,.*/0$)$'*!,%*-,.*/0$)$'

!##$%&'(&)*+*!,%*-,.*/0$)$'*!,%*-,.*/0$)$' !!"##$%&'(&)*+*!,%*-,.*/0$)$'*!,%*-,.*/0$)$'! 2 I følge Feng Shui fører rot i hjemmet til rot i livet. Derfor kan det være greit å ta en skikkelig opprydning. Jeg lover deg at du etterpå vil føle du har

Detaljer

MIN SKAL I BARNEHAGEN

MIN SKAL I BARNEHAGEN MIN SKAL I BARNEHAGEN Bilde 1: Hei! Jeg heter Min. Jeg akkurat fylt fire år. Forrige uke hadde jeg bursdag! Jeg bor i Nord-Korea. Har du hørt om det landet før? Der bor jeg sammen med mamma, pappa, storebroren

Detaljer

Barna på flyttelasset. Psykolog Svein Ramung Privat praksis

Barna på flyttelasset. Psykolog Svein Ramung Privat praksis Barna på flyttelasset Psykolog Svein Ramung Privat praksis Om å være i verden Millioner av barn fødes hvert år - uten at de registreres Millioner av barn lever i dag under svært vanskelige kår - uten at

Detaljer

Barns rettigheter i HJEMMET

Barns rettigheter i HJEMMET Et undervisningsopplegg om Barns rettigheter i HJEMMET Aktivitetsark med oppgaveidéer og tips til lærerne Hjelpeark med bakgrunnsinformasjon og kopieringsoriginaler DELTAKELSE Artikkel 12: DISKRIMINERING

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil Anne-Cath. Vestly Åtte små, to store og en lastebil Åtte små, to store og en lastebil Det var en gang en stor familie. Det var mor og far og åtte unger, og de åtte ungene het Maren, Martin, Marte, Mads,

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer

Om aviser Kjære Simon!

Om aviser Kjære Simon! t Om aviser Kjære Simon! Aftenposten Morgen - 15.11.2008 - Side: 18 - Seksjon: Simon - Del: 2 Mannen min og jeg sitter hver morgen med avisene og drøfter det som er oppe i tiden. Jeg har i mange år ment

Detaljer

BARNETS BESTE VED SAMLIVSBRUDD RÅD TIL FORELDRE OM SAMVÆRSORDNINGER OG BOSTEDSLØSNINGER

BARNETS BESTE VED SAMLIVSBRUDD RÅD TIL FORELDRE OM SAMVÆRSORDNINGER OG BOSTEDSLØSNINGER BARNETS BESTE VED SAMLIVSBRUDD RÅD TIL FORELDRE OM SAMVÆRSORDNINGER OG BOSTEDSLØSNINGER SAMARBEID OM BARN FORELDRES ANSVAR De fleste foreldre som går fra hverandre kommer til enighet om ordninger vedrørende

Detaljer

Hvorfor vil ungomsskoleelever sitte bakerst i bussen, men foran i bilen?

Hvorfor vil ungomsskoleelever sitte bakerst i bussen, men foran i bilen? Hvorfor vil ungomsskoleelever sitte bakerst i bussen, men foran i bilen? Innlevert av 3.trinn ved Granmoen skole (Vefsn, Nordland) Årets nysgjerrigper 2015 Vi i 3.klasse ved Granmoen skole har i vinter

Detaljer

Etterarbeid til forestillingen «Frosk er Frosk sammen og alene»

Etterarbeid til forestillingen «Frosk er Frosk sammen og alene» Etterarbeid til forestillingen «Frosk er Frosk sammen og alene» Beate Børresen har laget dette opplegget til filosofisk samtale og aktivitet i klasserommet i samarbeid med utøverne. Del II, Øvelser, er

Detaljer

Det fleksible arbeidslivet barnevennlig? Brita Bungum NTNU

Det fleksible arbeidslivet barnevennlig? Brita Bungum NTNU Det fleksible arbeidslivet barnevennlig? Brita Bungum NTNU Barndommens tid og foreldres arbeidsliv Brita Bungum NTNU Forskning om familie og arbeid har hatt hovedfokus på hvordan foreldre opplever å kombinere

Detaljer

Historien om et godt menneske

Historien om et godt menneske Birger Emanuelsen Historien om et godt menneske Roman Til mine søstre Hei Thomas, Det føles veldig rart å skrive til deg. Tror aldri jeg har skrevet brev før. Men det er det eneste som passer. Jeg håper

Detaljer

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA THE PRIDE av Alexi Kaye Campbell Scene for mann og kvinne Manus ligger på NSKI sine sider. 1958 I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag.

Detaljer

Foredrag av Arvid Hauge som han hold på det åpne møte 11.10.11: Litt om det å miste hørselen og kampen for å mestre den

Foredrag av Arvid Hauge som han hold på det åpne møte 11.10.11: Litt om det å miste hørselen og kampen for å mestre den Foredrag av Arvid Hauge som han hold på det åpne møte 11.10.11: Litt om det å miste hørselen og kampen for å mestre den Endringer skjer hele livet, både inne i en og ute i møtet med andre. Ved endringer

Detaljer

Til deg som bor i fosterhjem. 13-18 år

Til deg som bor i fosterhjem. 13-18 år Til deg som bor i fosterhjem 13-18 år Forord Dersom du leser denne brosjyren er det sikkert fordi du skal bo i et fosterhjem i en periode eller allerede har flyttet til et fosterhjem. Det er omtrent 7500

Detaljer

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER.

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. MANUSET LIGGER UTE PÅ NSKI SINE HJEMMESIDER, MEN KAN OGSÅ FÅES KJØPT PÅ ADLIBRIS.COM Cassie er en feminist som driver parlamentarisk lobbyvirksomhet. Hun kjenner knapt Rose

Detaljer

Hjelp og oppfølging etter 22. juli. Ringerike kommune

Hjelp og oppfølging etter 22. juli. Ringerike kommune Hjelp og oppfølging etter 22. juli Ringerike kommune SAMHOLDET OG FELLESKAPET VISER OSS VEI Det som skjedde på Utøya og i Oslo 22. juli vil prege oss i lang tid fremover. Vår fremste oppgave er å ivareta

Detaljer

Skilsmissegrupper i skolen «PIS»

Skilsmissegrupper i skolen «PIS» Skilsmissegrupper i skolen «PIS» Mette Marit F. Jenssen Rådgiver i skolehelsetjenesten, Hamar kommune Inger Marie Otterdal Helsesøster i skolehelsetjenesten, Larvik kommune 20-25 000 barn og unge opplever

Detaljer

For deg som ønsker å skape et GODT NOK foreldresamarbeid med en ekspartner etter et samlivsbrudd - til beste for barna

For deg som ønsker å skape et GODT NOK foreldresamarbeid med en ekspartner etter et samlivsbrudd - til beste for barna For deg som ønsker å skape et GODT NOK foreldresamarbeid med en ekspartner etter et samlivsbrudd - til beste for barna Fortsatt Foreldre Synes du samarbeidet med en ekspartner om felles barn er utfordrende?

Detaljer

Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter

Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter Forfatteromtale: Torun Lian (født i 1956) er forfatter, dramatiker og filmregissør og har mottatt en lang rekke norske og utenlandske priser for

Detaljer

Eksamensoppgave i PSYPRO4074 Skole- og opplæringspsykologi

Eksamensoppgave i PSYPRO4074 Skole- og opplæringspsykologi Psykologisk institutt Eksamensoppgave i PSYPRO4074 Skole- og opplæringspsykologi Faglig kontakt under eksamen: Karl Jacobsen Tlf.: 73 59 19 60 Eksamensdato: 18.12.2014 Eksamenstid (fra-til): 09:00 13:00

Detaljer

Barn som pårørende Lindring i Nord 250315 - Eva Jensaas, Palliativt team.

Barn som pårørende Lindring i Nord 250315 - Eva Jensaas, Palliativt team. Barn som pårørende Lindring i Nord 250315 - Eva Jensaas, Palliativt team. Helsepersonelloven 10A Når bør man informere barn? Å ta barnas perspektiv Snakke med foreldre Når foreldre dør Hva hjelper? Logo

Detaljer