Fokus på førskolelærerne

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Fokus på førskolelærerne"

Transkript

1 nr Fokus på førskolelærerne

2 Fokus på førskolelærerne

3 Innhold 1 Førskulelærarane skal ha høgare lønn! Barnehagen er bra for barn Partienes barnehagepolitikk Lønnspolitikk Utdanningsgruppenes Hovedorganisasjon (UHO) Likelønn Hva tjener en førskolelærer? Det tariffpolitiske landskapet Hvordan få opp lønna? Det nytter Lokalt påvirkningsarbeid Rekruttering og stabilitet Undersøkelser...41 Vedlegg: Fakta om barnehager og førskolelærere Barnehagen i tall Barnehagementalitet ja takk! 2

4 1 Førskulelærarane skal ha høgare lønn! Regjeringa seier ho vil arbeide for full barnehagedekning, og det er tverrpolitisk semje om at alle som ønskjer det, skal få barnehageplass til barna sine. Barne- og familie-departementet seier at ein dermed vil ha behov for nye barnehageplassar innan Men utan førskulelærarar er det ein illusjon å snakke om full barnehagedekning. Når det i gjennomsnitt er ti barn pr. førskule lærar, fører dette til eit behov for meir enn 4000 nye førskulelærarar. Det kjem i tillegg til dei 2000 styrarane og pedagogiske leiarane som i dag har dispensasjon frå utdanningskravet. Når det i tillegg er venta større etterspurnad etter barnehageplassar, ikkje minst etter fellesframlegget frå SV og Frp om lågare foreldrebetaling, vil behovet for førskulelærarar auke. Der er såleis eit paradoks at halvparten av førskulelærarane i barnehagen sluttar, og at svært mange av dei nyutdanna aldri tek seg arbeid i barnehage. I fjor vart til dømes utdanna 2000 nye førskulelærarar. Likevel fekk barnehagane berre 300 nye førskulelærarar med godkjend utdanning. Situasjonen blir ikkje betre ved at mange nyutdanna førskulelærarar i barnehagen berre ser denne arbeidsplassen som ein mellomstasjon i yrkeskarrieren. Vi står altså overfor eit formidabelt rekrutteringsproblem som så langt ikkje er teke alvorleg nok. Rekruttering har i høg grad med lønn å gjere. Vi veit at førskulelærarane søkjer seg over i noko anna for å fåhøgare lønn. Dette har politikarane forstått når det gjeld rekrutteringa til skulen. Vår oppgåve er å få dei til å forstå at denne bindinga er enda sterkare når det gjeld førskulelærarane. Når ein førskulelærar med 4-årig utdanning som arbeider i skulen, har ei topplønn etter 28 år som er mest kr meir i året enn ein pedagogisk leiar i barnehagen, har det klare konsekvensar for rekrutteringa. Det betyr ikkje at det er for høg lønn i skulen, men at lønnsnivået i barnehagen er altfor lågt. Skal vi kunne gjere noko med dette i dei kommande lønnsoppgjera, må kommune-sektoren få større ramme enn andre tariffområde. Det er ikkje alltid vi er samde med KS, men vi sluttar oss fullt ut til det KS seier på heimesidene sine etter møtet med utdanningskomiteen på Stortinget i haust: «Lønnsutviklingen i kommunesektoren er bekymringsfull. Kommunene har i realiteten vært for lojale mot moderasjonslinjen. KS ber om forståelse for at lønnsveksten i denne sektoren neste år må være noe høyere enn i andre tariffområder ettersom prosentvis lik lønnsvekst med staten gir lavere kronetillegg i kommunesektoren. Ikke minst er dette viktig av hensyn til rekruttering» I tillegg til det arbeidet vi må gjere sentralt for å få til eit lønnslyft for førskulelærarane, er det viktig at vi utnyttar alle høve vi har lokalt til å få opp lønna. Vi må bli tøffare til å stille lønnskrav ved tilsetjingar og omstillingar. Vi veit at det er lettare å få innfridd lønnskrav ved tilsetjingar enn når ein er i stilling. Og vi veit at det mange stader skjer store omstillingar og endringar i barnehagane utan at folk får betalt for det. Ved alle slike endringar må vi stille krav om lønnskompensasjon. Det er svært viktig at lokallaget har ein strategi for dette og går aktivt ut og tydeleggjer at ein føresetnad for omstilling er høgare lønn. Samstundes er det viktig å ta i bruk paragrafane om likelønn i likestillingslova. Førskulelærarane er lønnsdiskriminerte samanlikna med mannsdominerte grupper med tilsvarande utdanning og ansvar. Difor bør ein klage til likestillingsombodet dersom ein kan dokumentere urimeleg lønnsskilnader. Oppgåva vår ikkje berre for tillitsvalde sentralt, men for heile organisasjonen er å synleggjere arbeidet i barnehagen og vise at barnehagen treng godt utdanna førskulelær arar. Det kan vi gjere på mange måtar, både gjennom dokumentasjon og argumentasjon og ikkje minst ved å vise det verdfulle arbeidet som skjer i barnehagane landet rundt. I det arbeidet er foreldre, naboar, venner og lokalpolitikarar like viktige som Dagsrevyen. Under førskulelærarkampanjen var kreativiteten stor i mange lokallag. Denne kreativiteten er det svært viktig at vi tek med oss vidare i arbeidet med å få opp førskulelærarlønna. 3

5 Dette heftet er tenkt som ei hjelp i det daglege arbeidet med å få barnehagen og førskulelærarane i fokus. I dette heftet har vi samla statistikk og dokumentasjon, og vi gir ein del tips om kva ein kan gjere lokalt. Høgare lønn til førskulelærarane er ei prioritert oppgåve for heile organisasjonen. Ser vi tilbake, har vi oppnådd ein god del. Men ser vi framover, er det langt att før lønnsnivået er oppe på eit akseptabelt nivå. Skal vi komme dit, har vi ein hard og langsiktig kamp framfor oss. Men dit skal vi! Og dit må vi! Helga Hjetland Per Aahlin Laila-Brith Josefsen leiar nestleiar leiar seksjon barnehage 4

6 2 Barnehagen er bra for barn Rammeplanen for barnehagen Rammeplan for barnehagen ble innført som forskrift til barnehageloven i Rammeplanen kan sies å være en kvalitetsforskrift, da den gir barnehagene oppdrag både når det gjelder innsats, prosesser (innhold og arbeidsmåter) og resultat. Barnehagen skal gi barna muligheter for å utvikle basiskompetanse gjennom lek og læring i sosialt samspill med andre, og gjennom arbeid med fem ulike fagområder. Barna skal utvikle kunnskaper, ferdigheter og holdninger på sentrale fag- og livsområder. Barnehagen skal legge vekt på språkutvikling og sosial kompetanse som basis for læring. Barnehagen er en del av utdanningssystemet Utdanningsforbundet mener at barnehagen er en del av kvalifiserings- og utdanningssystemet læring for livet. Barn lærer hele tiden, gjennom erfaringer de gjør, gjennom samspill med andre og gjennom den omsorgen de får. Å forholde seg til og å kommunisere med andre mennesker er noe av det viktigste barn lærer i barnehagen. Både barnehage og skole er lærings- og utviklingsarenaer, med oppdrag bygget på samme prinsipielle grunnlag utarbeidet og gitt av det offentlig. Både barnehage og skole er lovregulerte virksomheter. Det stilles krav til forholdet mellom antall barn/elev per pedagog og krav om pedagogisk utdanning. Begge virksomhetene arbeider etter en sentral læreplan som setter mål og regulerer innholdet. Planene gir de ansatte en forpliktende ramme å arbeide etter i planleggingen, gjennomføringen og vurderingen av så vel arbeidsmåter som innhold og resultater. Både barnehagens og skolens virksomhet er planlagt ut fra barnas alder, nivå og behov. Lærere og førskolelærere har et felles utgangspunkt i pedagogisk teori og praksis. Men vi arbeider i ulike institusjoner som har ulike tradisjoner og særtrekk å ta vare på. Barnehagen må ha ressurser, en organisering og kompetanse som sikrer alle barns behov for et godt leke- og læringsmiljø. Barn under skolepliktig alder skal ha lovfestet rett til et barnehagetilbud, tilsvarende ungdoms rett til videregående opplæring. Barnehagen skal ta vare på barndommens egenverdi, sikre barn mer likeverdige oppvekstvilkår og gi utviklingsmuligheter som bidrar til en god barndom og muligheter til å realisere seg selv på måter som kommer fellesskapet til gode. OECD-rapport: Store utfordringer for norsk barnehagesektor Norge har for høy foreldrebetaling, for lav pedagogtetthet og lite langsiktig barnehagerelatert forskning. Dette går fram av sluttrapporten fra OECDs barnehageprosjekt. Rapporten ble presentert på en konferanse i Stockholm i juni, og var resultatet av en treårig gransking av barnehagepolitikken i 12 av medlemslandene. Norge har deltatt sammen med Australia, Belgia, Danmark, Finland, Italia, Nederland, Portugal, Storbritannia, Sverige, Tsjekkia og USA. Norske barnehager får ros fordi de er preget av at barndommen har en egenverdi. De nordiske landene skiller seg ut med tilbud som kombinerer omsorg og læring i samme institusjon, for barn både over og under tre år. Men Norge skårer lavt når det gjelder helhetlig ansvar for sektoren, utbyggingstakt og foreldrebetaling. Dessuten er pedagogtettheten lav sammenliknet med andre nordiske land. 5

7 Bare en tredjedel av personalet i Norge skal ifølge barnehageloven ha førskolelærerutdanning, og førskolelærermangelen er stor. I Sverige og Danmark er 60 prosent av de ansatte i barnehagen pedagogutdannet. Rapporten løfter fram noen faktorer som kjennetegner en framgangsrik barnehagepolitikk: at det fins et helhetlig ansvar og tilbud som kombinerer omsorg og læring for barn i alderen 0 8 år at barnehage er et tilbud til alle barn i samfunnet, og særlig til barn som trenger særskilt støtte at finansieringen er stabil og i hovedsak offentlig at barnehagevirksomheten er en del av utdanningssystemet, men med sin egen spesifikke karakter og egne tradisjoner at personalet er velutdannet at virksomheten fortløpende følges opp og vurderes, og at det fins en langsiktig plan for forskning. Kvalitet Kvalitetsbegrepet er i utvikling, men det er bred enighet om at barnehagens rammevilkår har betydning for kvaliteten. Eksempler på slike rammevilkår er førskolelærernes formelle kompetanse, personaltetthet og størrelsen på barnegruppen. Gode barnehager forutsetter at førskolelærerne har tid til å følge opp barna se, høre og observere dem. En annen side ved kvaliteten er hva slags prosesser som foregår i den pedagogiske virksomheten. En retter da søkelyset mot personalets holdinger og arbeidsmetoder og på samspillet mellom de voksne og barna samt de voksnes vilje til handling. Kvalitet har også sammenheng med om barnehagen klarer å oppfylle de overordnede målene i rammeplanen og intensjonene i barnehageloven. De politiske myndighetene har ansvar for rammebetingelsene som grunnlag for utvikling av kvalitet: barnehage med nok førskolelærere med kunnskap og kompetanse barnehage med god bemanning, en personalgruppe med ulik kompetanse barnegrupper som gir mulighet for stabilitet og tid barnehage med god plass for unger barnehage med et kvalitativt godt arbeidsmiljø Utdanningsforbundet har gitt innspill til videre arbeid med Barne- og familiedepartementets kvalitetsutviklingsprosjekt: Den gode barnehagen. Tre områder peker seg ut: lov og forskrifter pedagogtettheten langsiktig forskning om barns utbytte av barnehageerfaring. Kvalitetsutvikling i barnehage og skole Som en oppfølging av Stortingets behandling av St.meld. nr. 27 ( ) Barnehage til beste for barn og foreldre har Barne- og familiedepartementet satt i gang arbeid med kvalitetsutvikling i barnehagene. Kvalitetsutvikling i barnehagen er lavt prioritert. I budsjettforslaget for 2002 foreslo regjeringen Stoltenberg følgende tilskudd til kvalitetsutvikling i barnehage og skole: 6

8 Barnehagene (også info- og andre barnehagetiltak): Hele skoleverket inklusive videregående: 21 millioner kroner 355 millioner kroner For barnehagen betyr forslaget et pluss på ca. 7 millioner kroner, for skolen et minus på 55 millioner kroner. Dette utgjør : For barnehagen (2000): 21 millioner fordelt på barn = 110 kr pr. barn 21 millioner fordelt på ansatte = 400 kr pr. år pr. ansatt For skolen (1999/2000): 355 millioner fordelt på barn = 465 kr pr. år pr. barn 355 millioner fordelt på ansatte = 3660 kr pr. år pr. ansatt 7

9 3 Partienes barnehagepolitikk Høyre Fra Høyres stortingsvalgprogram : Høyre vil sikre foreldrenes rett til barnehageplass. Den offentlige støtten til barnehagene samles i en stykkpris som følger barna til den barnehagen foreldrene velger, uavhengig av om denne er privat eller kommunal. Dette vil føre til økt utbygging av barnehageplasser i privat regi, og gi et mer variert og mangfoldig tilbud i tråd med familienes behov. Høyre vil arbeide for å redusere foreldrebetalingen i barnehagene gjennom økt statstilskudd. I Kommunal Rapport sier Trond Helleland at staten må dekke 70 prosent av utgiftene. Dette stemmer ikke med vedtaket i Stortinget i 2000 om inntektsfordeling 20/30/50. Også Høyre ga sin tilslutning til en slik inntektsfordeling. Utspill fra Helleland i Dagsavisen 22. september: Demper barnehageløfter: Høyre mener plassene bør koste minst 2000 kr. Stykkprisfinansiering kan innføres fra og med sommeren Han sier også at en Høyre/Krf regjering ikke vil bevilge mindre enn den milliarden Ap har lovet. Vi er veldig innstilt på å følge opp det totale beløpet Arbeiderpartiet vil sette av til barnehager. Selv om de legger fram et offensivt barnehagebudsjett, vil vi sette av minst det samme, kanskje mer, sier Helleland til Dagsavisen. Kommunal Rapport 27. september: Erna Solberg: Høyre går nå inn for 70 prosent offentlig støtte og 30 prosent foreldrebetaling. Vi må begynne der, sier Solberg. KrF Fra Politisk program :5 Innen 2003 skal det være full utbygging av barnehagene, slik at foreldrene har en reell mulighet til å velge omsorgsform. Barnehagen skal være et pedagogisk, sosialt og kulturelt tilbud til barna. Den skal dekke behovet barna har for trygghet, omsorg og utviklende aktiviteter. Barnehagen er et godt omsorgstilbud for mange barn. Det er viktig å ha nok barnehageplasser, slik at alle som ønsker det, kan få plass. Foreldrebetalingen må reduseres, slik at prisene ikke forhindrer barnehageplass som valgmulighet. Kommunene må få en lovfestet plikt til å tilby barnehageplasser. Sentralstyret vedtok at de vil gå bort fra ordningen med at kontantstøttebeløpet følger statstøtten for barnehager. (May Helen Molvær Grimstad til Aftenposten 15. mars i år.) Jeg ser ikke bort fra at vi kan øke kontantstøtten samtidig som vi øker statstilskuddet, men ikke like mye, sier hun. I Stortingets spørretime 14. mars svarte Molvær Grimstad at hun vil ha både kontantstøtte og gratis kjernetid i barnehagen. Til Bergens Tidende 3/8 sa hun at Krf ikke har problemer med at kontantstøtten brukes til å betale au-pair. 27. august meldte NTB at Krf mener at alle fire- og femåringer med dårlige norskkunnskaper bør få fire timer gratis barnehage hver dag. De vil også gi gratis tilsyn til barn for mødre som går på norskkurs. 8

10 Arbeiderpartiet Arbeiderpartiets program for : Arbeiderpartiet vil at alle småbarnsfamilier som ønsker det, skal ha tilbud om en godt tilpasset barnehageplass, til en rimelig pris. Med en konsekvent gjennomføring av Arbeiderpartiets prioriteringer i barne- og familiepolitikken vil det nå være mulig å nå full barnehagedekning i Da må den statlige finansieringen øke. Den skal trappes opp til 50 prosent av hva det koster å drive en barnehageplass i Kommunene skal dekke 30 prosent av det barnehageplassen koster. For å nå målet om full barnehagedekning skal det innføres kommunal plikt til å tilby barnehageplass. Etter at full barnehagedekning er nådd, vil Arbeiderpartiet starte en gradvis oppbygging av et gratis korttidstilbud i barnehage for barn mellom 3 og 5 år. Ap vil ha full dekning innen 2003 og mer fleksible åpningstider. På TV2-nyhetene 29. mars sa Karita Bekkemellem Orheim at regjeringen vil lovfeste retten til barnehageplass. Hun vil tvinge kommunen til å bygge flere barnehager. Hun sa også at regjeringen vil bruke 20 milliarder kroner på barnehager de neste fire årene. Regjeringens budsjett-konferanse 11. mars 2001vedtok: Fire timer gratis barnehage hver dag. Dagsavisen 22. juni 2001: Regjeringen vil halvere barnehageprisene i løpet av neste stortingsperiode. NTB, 12. august 2001: Jens Stoltenberg garanterer at Ap ikke vil prøve å fjerne kontantstøtten i neste stortingsperiode. Kommunal Rapport 27. september: Politisk rådgiver Eli Anne Hole i BFD vil ikke si om Apregjeringen vil gå inn for at det offentlige skal betale 80 prosent av det en barnehageplass koster Venstre Fra venstres program : Venstre vil gi barnefamiliene økt valgfrihet i omsorgen for egne barn før de begynner på skolen. Barnehager er et gode svært mange ønsker seg, og utbyggingen av barnehager må fortsette til full barnehagedekning er oppnådd i den forstand at tilbudet blir reelt for dem som etterspør det i den enkelte kommune. Den statlige støtten til barnehagene må økes kraftig for å sikre flere og betydelig rimeligere barnehageplasser. Kontantstøtten har gitt økt valgfrihet for småbarnsfamiliene. Venstre støttet innføringen av kontantstøtten og vil videreføre ordningen. Det er ikke aktuelt å utvide kontantstøtten til nye årsklasser. Senterpartiet Stortingsvalgprogram : Barnehagen er en viktig arena for sosialisering og læring. Det er et mål å sikre et variert og brukertilpasset barnehagetilbud, der det blir lagt størst mulig vekt på barnas behov og foreldrenes ønsker. Det er nødvendig å utdanne nok førskolelærere og andre faggrupper, slik at barn får det trygge og faglig gode tilbudet de trenger i barnehagene. Gode lønns- og arbeidsvilkår er her vesentlig. Ansatte i barnehagene kan allerede når barna er veldig små se hvem som trenger ekstra hjelp for å kunne utvikle seg godt. Det er svært viktig at disse barna får tidlig hjelp. Senterpartiet vil arbeide for full barnehagedekning innen Tilbudet må være fleksibelt og brukertilpasset. Det statlige driftstilskuddet skal dekke minst 50 prosent av kostnadene. Sp vil fremme etablering av flere åpne barnehager og oppmuntre til døgnåpne barnehager i tilknytting til arbeidsplasser med vakt/turnusordninger. VG 16. mars i år: SP vil at kontantstøtten bare skal gis til foreldre som er hjemme med barn under tre år. 9

11 Dagens Næringsliv, 15. mars: Odd Roger Enoksen mener Aps forslag om fire timer gratis barnehage må vente. Vi avviser ikke Aps forslag, men det er en enormt kostnadskrevende reform, sier han. Han vil kjøre fram aldersgruppen år. Dette er en gruppe som trenger vel så mye fokus. SV Arbeidsprogram : SV vil i perioden: Arbeide for full barnehagedekning. Arbeide for mer fleksible åpningstider i barnehagene. Arbeide for at det blir innført individuell rett til barnehageplass for alle barn. Arbeide for at det blir innført maksimalpris på 1100 kroner for barnehageplass, kombinert med en inntektsgradering som sier at ingen skal betale mer enn 3 prosent av inntekta for en barnehageplass. Foreslå å fjerne kontantstøtta. Fra SVs hjemmeside: «SV mener vi har råd til å sette skikkelig pris på barna. Ingen skal betale mer enn 1140 kr i måneden for en barnehageplass.... alle barn bør ha rett på barnehageplass, på sammen måten som de har rett på skoleplass. Aftenposten, Aften, 22. februar: SV vil ha 800 kr som maksimumspris på både barnehage og SFO. I tillegg vil partiet ha gratis barnehage for femåringer i Oslo. Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti la fram et dokument 8-forslag i Stortinget i februar Her går de inn for å innføre en maksimalpris på barnehageplass på 1500 kroner fra nyttår. Fremskrittspartiet Barnehager er ikke nevnt i partiets handlingsprogram for Uavklart om partiet vil gå inn for å øke kontantstøtten til neste år, ifølge Siv Jensen til Kommunal Rapport 27. september. Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti la fram et dokument 8-forslag i Stortinget i februar Her går de inn for å innføre en maksimalpris på barnehageplass på 1500 kroner fra nyttår. Regjeringen Bondeviks tiltredelseserklæring I regjeringen Bondeviks tiltredelseserklæring 23. oktober 2001heter det: «Regjeringen vil arbeide for full barnehagedekning. Både offentlige og private barnehageplasser skal bli billigere. Alle offentlige tilskudd til barnehagene vil bli samlet i ett direkte tilskudd til den enkelte barnehage. Regjeringen vil videreføre kontantstøtten og etter hvert øke beløpet.» Ny finansieringsordning i barnehagesektoren Se informasjon i Forbundsnytt nr. 1, 2002, side

12 4 Lønnspolitikk Utdanningsforbundets lønnspolitikk Utdanningsforbundet har vedtatt et generelt lønnspolitisk program. I tiden framover skal lønnspolitikken for førskolelærergruppene konkretiseres. Førskolelærermedlemmenes engasjement vil være med på å prege den lønnspolitikken som skal utvikles spesielt for våre grupper. De delene av Utdanningsforbundets lønnspolitiske program som særlig berører førskolelærerne er: Det er avgjerande at ein, på alle nivå i utdanningssektoren, har eit lønnsnivå som gjer det lettare å rekruttere og behalde godt kvalifiserte arbeidstakarar. Då må vi ha eit lønnsnivå som gir utteljing for utdanninga, kompetansen og ansvaret til arbeidstakarane. Det skal lønne seg for den enkelte å investere i eiga utdanning. Å heve lønnsnivået for medlemmene vil vere ei hovudoppgåve for den nye organisasjonen. I dag er lønnsnivået for mange medlemmer mykje lågare enn det utdanning, kompetanse og ansvar tilseier. Det er også tilfellet for mange andre kvinnedominerte yrkesgrupper. Eit viktig mål for Utdanningsforbundet er at det skal vere likelønn mellom kvinnedominerte og mannsdominerte yrkesgrupper med same eller likeverdig utdanning, kompetanse og ansvar. For å nå måla om likelønn vil det vere nødvendig ånytte ulike verkemiddel innanfor dei ulike tariffområda. Vi vil bruke alle tilgjengelege middel i ein balansegang mellom opinionsdanning, dialog, diplomati, politisk press og kamp. Videre heter det: Utdanningsforbundet vil arbeide for at offentlege tilskott til private verksemder berre blir gitt under føresetnad av at det er inngått tariffavtalar med organisasjonane til dei tilsette. For å sikre medlemmene gode lønnsvilkår og god lønnsutvikling meiner Utdanningsforbundet at hovuddelen av lønnsdanninga skal skje gjennom sentrale forhandlingar. Det vil difor vere svært viktig at dei sentrale tillegga har ein profil som tener alle medlemsgruppene. Lokale forhandlingar skal skje gjennom reelle forhandlingar og ved objektive kriterium som kan etterprøvast. Kriteria for lokale lønnstillegg skal ha legitimitet blant medlemmene. Organisasjonen vil aktivt bruke forhandlings- og drøftingsbestemmelsane for fastsetjing av lønn ved tilsetjing, endra ansvars- og arbeidsoppgåver eller andre forhold som blir omfatta av bestemmelsane «særleg grunnlag». Formuleringen «særleg grunnlag» er tatt fra statssektoren. I kommunal og privat sektor og i Oslos tariffområde kan vi bruke andre forhandlingsbestemmelser som inneholder noe av det samme som det som står i avsnittet over. De lønnspolitiske målene i Utdanningsforbundet er bl.a. som følger: Lønnsnivået til medlemmene skal hevast Lønn skal baserast på utdanning, kompetanse og ansvar Likelønn mellom kvinnedominerte og mannsdominerte yrke Utdanning må gi betre utteljing i lønn Lønns- og forhandlingssystemet må sikre utdanningssektoren høgt kvalifisert pedagogisk arbeidskraft Forhandlingsretten, likeverdet mellom partane og streikeretten må sikrast Alle medlemmer må vere omfatta av kollektive tariffavtalar Lønnsdifferensiering i lokale/bedriftsvise forhandlingar skal baserast på ein lønnspolitikk med objektive kriterium som kan etterprøvast. Den lokale lønnspolitikken må ha legitimitet hos medlemmene. 11

13 I kommunesektoren må vi sikre forhandlingsretten og auke forhandlingsstyrken gjennom alliansar. Medlemmer i privat sektor må få kollektive tariffavtalar og betre pensjonsrettar. Tariffoppgjøret 2002 Kvinnedominerte utdanningsgrupper i kommunal sektor, særlig førskolelærergruppa, er svært lavt lønnet i forhold til privat sektor, men også innad i kommunesektoren. For Utdanningsforbundet er det svært viktig å få til en lønnsheving for førskolelæregruppa i tariffoppgjøret Det kreves derfor en likelønnspott/kompetansepott som utjevner ulikhetene mellom manns- og kvinnedominerte utdanningsgrupper i KS-området. Under kravutformingen før tariff 2002 har sentralstyret blant annet vedtatt for KS-området: en særlig heving av lønnsnivået til førskolelærere og andre medlemsgrupper som er altfor lavt lønnet en lønn basert på utdanning, kompetanse og ansvar likelønn mellom kvinnedominerte og mannsdominerte yrkesgrupper med samme eller likeverdig utdanning, kompetanse og ansvar Hovedmålsettingen i KS-området og Oslo kommune må være en høyere økonomisk ramme enn gjennomsnittet for alle grupper, og innenfor denne høyere rammen en relativt høyere lønnsvekst for førskolelærergruppa. Sentralstyret har gått inn for: en likelønnspott/kompetansepott som utjevner ulikhetene mellom manns- og kvinnedominerte utdanningsgrupper sentrale lønnsmessige tiltak rettet mot heving av lønnsrammer og minstelønn på stillingskoder i lønnstruktur 2 og 3. likt prosentvis generelt tillegg på hovedlønnstabellen på 5 % fra 1. mai 2002 avsetning til lokale forhandlinger med føringer som ivaretar våre medlemmer krav om aktivt bruk av stillingsvurderingssystemet Kravene vedtatt av sentralstyret er grunnlag for samordning i Utdanningsgruppenes Hovedorganisasjon. Videre konkretisering vil foregå i forhandlingsutvalgene. Overlevering krav Stat / KS 5. april. KS' prioriteringer av yrkesgrupper Oppsummeringene fra strategikonferansene viser at KS vil prioritere konkurranseutsatte grupper i omsorg- og barnehagesektoren. De nevner også høgskolegrupper spesielt. Tilbakemeldingene danner grunnlaget for det mandatet KS skal forhandle etter under årets lønnsoppgjør. NAVO og andre tariffområder Hovedmålsetting i NAVO er å få til en sentral tariffavtale som tar utgangspunkt i den statlige tariffavtalen for alle medlemmene i helseforetakene. Tarifforhandlingene skal heve lønnsnivået til våre medlemmer. 12

14 Hovedmålsettingene i de andre tariffområdene er den samme som i de store offentlige tariffområder det er naturlig å sammenligne med. Det betyr at når det gjelder kravsutforming i forhold til PBL-A, HSH, KA og SSAF vil dette skje med bakgrunn i de krav som er vedtatt for de store offentlige områdene tilpasset det enkelte områdes egenart. Førskolelærerne er profesjonelle pedagoger og profesjonelle arbeidstakere og skal ha lønn som det! 13

15 5 Utdanningsgruppenes Hovedorganisasjon (UHO) Utdanningsforbundet er medlem av Utdanningsgruppenes Hovedorganisasjon (UHO), som ble stiftet 10. desember Medlemsorganisasjonene i UHO er Utdanningsforbundet, Norsk Sykepleierforbund, Politiets Fellesforbund, Norsk Fysioterapeutforbund og Norsk Ergoterapeutforbund. Den nye hovedorganisasjonen har medlemmer. Lønnsforhandlingene i 2002 for medlemmer i KS-området, Oslo kommune og NAVO vil bli ført av forhandlingsdelegasjoner som er oppnevnt av styret i Utdanningsgruppenes Hovedorganisasjon. Forhandlingsdelegasjonene består av representanter fra de forskjellige forbundene som har medlemmer i forhandlingsområdet. UHO fastsetter kravene på de ulike tariffområdene på grunnlag av vedtatte krav i den enkelte medlemsorganisasjon. Etter den kommunale hovedavtalen har det enkelte forbund streikerett på forhandlingsresultatet. UHO skal være et redskap for medlemsorganisasjonene i arbeidet med å påvirke utformingen av framtidas arbeidsliv og samfunn. Den skal være med å prege den politiske dagsordenen og være en tydelig aktør i samfunnsdebatten. UHO skal representere medlemsorganisasjonene på arenaer der hovedorganisasjonene/hovedsammenslutningene opptrer. Hovedmålene for UHO Hovedmålene for UHO er: å bedre medlemmenes lønns- og arbeidsvilkår, og sikre deres sysselsetting og økonomiske og sosiale trygghet å styrke kunnskap og kompetanse på alle nivåer og sektorer i samfunnet for å ivareta den enkeltes, arbeidslivets og samfunnets behov å sikre og videreutvikle velferdsstaten og samfunnets fellesverdier å videreutvikle samarbeid og allianser nasjonalt og internasjonalt å være den hovedorganisasjon som best ivaretar utdanningsgruppenes interesser ved å arbeide for verdsetting av kunnskap, kompetanse og ansvar. UHO vil at : utdanning, kompetanse og ansvar skal danne grunnlag for lønnsdannelsen den frie forhandlings- og streikerett styrkes alle tariffpolitiske virkemidler tas i bruk i arbeidet for å nå lønnspolitiske målsettinger lønnsnivået for høgskole- og universitetsutdannede i offentlig sektor samsvarer med nivået for tilsvarende gruppe i privat sektor kjønnsbaserte lønnsforskjeller fjernes slik at det etableres likelønn basert på utdanning, kompetanse og ansvar privatansatte sikres tariffavtale selvstendige yrkesutøveres inntekts- og arbeidsvilkår sikres 14

16 6 Likelønn Likelønn lik lønn for arbeid av lik verdi mellom kvinnedominerte og mannsdominerte yrkesgrupper har vært og er et prioritert lønnspolitisk mål for Utdanningsforbundet. Det har vært reist som et overordnet krav ved tariffoppgjørene. Likelønn har dessuten vært et sentralt mål for partene i arbeidslivet og myndighetene gjennom mange år. Til tross for dette er likelønnsutviklingen i kommunal sektor både stanset opp og til dels blitt reversert. Det har gitt seg utslag i en vedvarende kjønnsbasert lønnsdiskriminering. Kvinnedominerte yrkesgrupper, som for en stor del arbeider med mennesker, har lavere lønn enn mannsdominerte, som i stor grad arbeider med maskiner og teknikk. Dette til tross for at begge gruppene har sammenliknbare ansvars- og arbeidsoppgaver og like lang utdanning. I første halvdel av 1990-årene var det en generell tilnærming i gjennomsnittlig lønn mellom kvinner og menn innenfor alle tariffområder. Etter 1997 har imidlertid forskjellen økt innenfor kommunalt område. Flere undersøkelser har vist at det er en sterk tendens til at lønnsnivået er lavest der en finner den største andelen kvinner. Ifølge Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene (TBU) økte differansen i årslønn mellom kvinner og menn i kommunesektoren fra kr i 1998 til kr i Tabellen nedenfor viser utviklingen i gjennomsnittlig årslønn for kvinner som andel av gjennomsnittlig årslønn for menn. Prosenttallene gjelder heltidsansatte, inklusive faste og variable tillegg, men uten overtid Kilde: TBSK 2000 Utviklingen på 1990-tallet viser dessverre at det ikke har vært mulig å utjevne forskjellene mellom manns- og kvinnelønninger i kommunal sektor. Kvinnedominerte yrker med sammenlignbart ansvars- og arbeidsområde og sammenlignbare krav til utdanning har fremdeles gjennomgående lavere lønn enn mannsdominerte yrker. Arbeid med «ting og teknikk» lønnes fortsatt bedre enn arbeid med mennesker. Det er en klar sammenheng mellom den lave lønnen i de kvinnedominerte yrkene og de økende problemene med å rekruttere og beholde arbeidskraft i disse yrkene. De kvinnedominerte yrkene i kommunal sektor, som er så avgjørende viktige for velferden, lider gjennomgående av rekrutteringssvikt. Dessuten er det mange som blir kort tid i yrkene. Undersøkelser viser at økt lønn er et nøkkeltiltak for å rekruttere og beholde denne arbeidskraften. Stortinget vedtar offensiv lønnspolitikk! Under behandlingen av arbeids- og administrasjonsministerens redegjørelse om modernisering, effektivisering og forenkling i offentlig sektor 31. januar, vedtok Stortinget å be Regjeringen sikre rekruttering og stabilitet i offentlig sektor gjennom likelønn for kvinner og menn og en offensiv lønns- og arbeidsgiverpolitikk. Karin Andersen, SV, fremmet forslaget, og det ble vedtatt med 78 mot 16 stemmer. Bare Fremskrittspartiets representanter stemte imot. Vedtaket lyder: Stortinget ber Regjeringen sikre offentlig sektors evne til å rekruttere og beholde arbeidskraft gjennom likelønn for kvinner og menn og en offensiv lønns- og arbeidsgiverpolitikk. 15

17 Førskolelærer eller ingeniør? Tall fra PAI-registeret, som omfatter hele kommunesektoren, viser at det er stor forskjell på førskoleærergruppen og ingeniørgruppen, selv om begge grupper har 3-årig høgskoleutdanning. Styrerne i barnehagen har en gjennomsnittlig regulativlønn som er bare 6500 kr høyere enn den laveste lønnede ingeniørgruppen. Tabellen taler for seg selv: Gjennomsnittlig regulativlønn pr. mnd. og pr. år fordelt på stillingskoder: STK Stillingsbetegnelse Lønn pr. mnd. Lønn pr. år 6709 Førskolelærer Pedagogisk leder Styrer v/barnehage Avdelingsingeniør Avdelingsingeniør Driftsingeniør Driftsingeniør Ingeniør Ingeniør I Overingeniør Sjefingeniør (Lønns- og personalstatistikk hovedoversikt oktober 2000) Kvinner tjener minst Statistikk fra Statistisk sentralbyrå viser at kvinner i kommunal sektor med inntil 4 års utdanning tjener kr mindre enn menn. Førskolelærere i barnehagen tjener kr mindre enn menn med like lang utdanning. Årslønn i 2000 for arbeidstakere i kommunal sektor med inntil 4 års utdanning på universitetsog høgskolenivå Gjennomsnitt Menn Kvinner Barnehage Kilde: SSB kr kr kr kr Årslønn i 2000 for arbeidstakere med inntil 4 års utdanning på universitets- og høgskolenivå Industri Skoleverk Kommune Barnehage Kilde: SSB kr kr kr kr Bruk likestillingsloven I likestillingsloven 5 heter det at kvinner og menn i samme virksomhet skal ha lik lønn for arbeid av lik verdi. Likestillingsombudet skal sørge for at reglene i Lov om likestilling blir fulgt. Den viktigste oppgaven er å behandle klager over brudd på loven og gi råd og veiledning for å finne fram til frivillige ordninger. Ombudet kan gi uttalelse om tariffavtaler og arbeidsvurderingssystemer med tanke på kjønnsdiskriminering og eventuelle brudd på likestillingsloven. 16

18 Alle kan klage inn en sak for ombudet, men i Utdanningsforbundet skal alle saker til ombudet gå gjennom organisasjonen sentralt. Likestillingsombudet har krav på alle opplysninger i saken, og arbeidsgiver plikter å gi opplysninger om hvilke lover og avtaler de baserer sine vedtak på. Ombudet skal arbeide for å få til frivillige ordninger, og kan ikke fatte bindende vedtak. Dersom partene ikke kommer til enighet, kan likestillingsombudet sende saken videre til klagenemnda for likestilling. Endring av loven Slik likestillingsloven har fungert til nå, har det ikke vært mulig å få medhold i klager om lønnsdiskriminering mellom kvinner og menn, når de gjelder personer eller stillinger på ulike tariffområder. Det gjelder for eksempel avlønning av styrere i barnehage og rektorer skolen. Styrere i kommunale barnehager er på kommunalt tariffområde, mens rektorene i skolen er på statlig. Det var årsaken til at likestillingsombudet ikke kunne ta opp den såkalte Halden-saken, som gjaldt en klage på at styrerne er mye dårligere betalt enn rektorer, selv når barnetall og antall ansatte er likt. Nå foreligger det forslag om å endre likestillingsloven 5, slik at man kan vurdere arbeid av lik verdi på tvers av faggrenser. Det ser ut til at denne viktige endringen kan få tilslutning i Stortinget. Ingunn Yssen ved Likestillingssenteret sier i et intervju med VG (september 2001) at skal man komme noen vei, trenger man sanksjoner. Frivillig tilslutning viser seg i de fleste tilfeller ikke å være nok. Både Canada og Sverige lovfestet ordningen og høstet positive erfaringer fra dette (NOU 1997:10). Dette bør Norge ta lærdom av og følge etter. Dette betyr at det å bruke likestillingsloven og ombudet aktivt i forhold til likelønn, blir viktig i tida framover. Forslaget til ny likestillingslov behandles i Stortinget 18. april. Arbeidsvurdering som virkemiddel for likelønn Utdanningsforbundet deltar i en referansegruppe i et prosjekt om arbeidsvurdering som virkemiddel for likelønn. Prosjektet startet og skal være avsluttet Det er AAD og BFD som har ansvar for prosjektet og har dannet en styringsgruppe for dette. Arbeidet er helt i startfasen. Det er meningen at forsøksvirksomheten skal representere både privat sektor, offentlig sektor og NAVO-området. 17

19 7 Hva tjener en førskolelærer? «Lønnen var ikke lokkematen i dette yrket, hvor menn er mangelvare og hvor «frynsegodene» består av å være ute om våren og sommeren når været er fint.» Førskolelærer Solveig Hylland til Aftenposten Hva tjener en førskolelærer? Spørsmålet er vanskelig å svare på fordi lønnsnivået for samme arbeid varierer mye fra kommune til kommune og også innenfor den enkelte kommune. Årsaken er at lønnssystemet i kommunene er et minstelønnsystem. Det betyr at det blir avtalt en minstelønn under de sentrale lønnsforhandlingene, og at den enkelte kommune eller fylkeskommune kan gi tillegg på toppen av minstelønnen under lokale forhandlinger. I oppstillingen nedenfor har vi tatt utgangspunkt i gjeldende lønnstabeller (pr ). Minstelønn for pedagogisk leder er en begynnerlønn i ltr. 27 og topplønn etter 16 år i ltr. 34. KS Pedagogisk leder kode 7637 År Lønnstrinn Kroner (11.2) Førskolelærer kode 6709 År Lønnstrinn Kroner (LR 10.2) Barnehageloven stiller krav om pedagogisk leder i barnehagen, men det er opp til den enkelte kommune å ta koden for pedagogisk leder i bruk. De aller fleste kommuner har nå gjort det. Etter våre opplysninger gjenstår det bare 11 kommuner og én fylkeskommune. Her blir førskolelærere som i gavnet har samme ansvar og samme arbeidsoppgaver som pedagogiske ledere, lønnsplassert i kode for førskolelærer. For en nyutdannet førskolelærer utgjør dette en forskjell på kr. Førskolelærere med utdanning i spesialpedagogikk som arbeider med barn som trenger spesiell oppfølging (kode 6805 og 6806), lønnes i henholdsvis LR 11.1 og Førskolelærere med annen videreutdanning har ikke egne stillingskoder med minstelønnsplassering. Tillegg for annen videreutdanning gis eventuelt etter lokale forhandlinger. Lønnsplassering styrer KS Styrer kode 6712 Styrer v/barnehage l.tr. 34 kr

20 Styrer i barnehage er direkte innplassert med en minstelønn i l.tr. 34. Det er store variasjoner i lønnsnivået. Mange styrere, spesielt i private barnehager har minstelønn. Men mange kommuner lønner styrerne over minstelønn, enkelte kommuner etter hvor mange avdelinger barnehagen har. Oslo kommune I Oslo kommune er pedagogiske ledere innplassert i LR med en begynnerlønn på l.tr. 25 og topplønn på l.tr. 34 etter 16 år. Etter lokale forhandlinger i bydelene er det nesten ingen som i realiteten ligger under LR 60905, som betyr l.tr. 27 i begynnerlønn og l.tr. 36 på topp. Førskolelærere er innplassert i LR med begynnerlønn i ltr. 23 og topplønn etter 16 år i ltr. 32. Lønnstabellen i Oslo er identisk med lønnstabellen i stat og kommune, men operer med nettolønn og ikke med bruttolønn. Det vil si at pensjonsinnskuddet på 2 prosent er trukket fra allerede på tabellen. I KS og staten trekkes pensjonsinnskuddet på lønnsslippen. Pedagogisk leder kode 6237 År Lønnstrinn Kroner Førskolelærer kode 6379 År Lønnstrinn Kroner Pedagogisk leder har ikke direkte innplassering, men lønnes to lønnstrinn høyere enn førskolelærer Lønnsplassering barnehagestyrer Oslo kommune: Barnehagestyrer kode 6103 Barnehagestyrer 3 avd. eller færre l.tr. 37 kr Barnehagestyrer kode 6288 Barnehagestyrer 4 avd. l.tr. 37 kr Barnehagestyrer kode 6289 Barnehagestyrer 5 avd. l.tr. 39 kr Barnehagestyrer kode 6289 Barnehagestyrer 6 avd. eller mer l.tr. 41 kr

Statlig tariffområde. Tariffhøring 2012. Si din mening om lønnsoppgjøret 2012

Statlig tariffområde. Tariffhøring 2012. Si din mening om lønnsoppgjøret 2012 Tariffhøring 2012 Statlig tariffområde Si din mening om lønnsoppgjøret 2012 Hvilke krav bør prioriteres? Hva skal til for at våre medlemsgrupper får bedre uttelling gjennom de ulike lokale forhandlingsbestemmelsene?

Detaljer

Tariffoppgjør og likelønn. Innledning for Norsk Arbeidslivsforum 13. september 2010 Kristine Nergaard, Fafo

Tariffoppgjør og likelønn. Innledning for Norsk Arbeidslivsforum 13. september 2010 Kristine Nergaard, Fafo Tariffoppgjør og likelønn Innledning for Norsk Arbeidslivsforum 13. september 2010 Kristine Nergaard, Fafo Spørsmålene Hvordan står det til med likelønn etter årets hovedtariffoppgjør? Hva er likelønn?

Detaljer

Oslo. Hva mener du? hovedoppgjøret 2014: Prioriteringer i. Til barnehagelærere

Oslo. Hva mener du? hovedoppgjøret 2014: Prioriteringer i. Til barnehagelærere Prioriteringer i hovedoppgjøret 2014: Hva mener du? Våren 2014 er det tid for et nytt hovedtariffoppgjør, og Utdanningsforbundet må gjøre en rekke veivalg før kravene våre kan utformes. I dette arbeidet

Detaljer

Likelønn - det handler om verdsettingsdiskriminering

Likelønn - det handler om verdsettingsdiskriminering Likelønn - det handler om verdsettingsdiskriminering Erik Orskaug, sjeføkonom i Unio Frokostseminar Fellesorganisasjnen (FO) Oslo 12. februar 2015 1 24 22 20 18 16 14 12 Lønnsforskjeller i EU og Norden

Detaljer

HOVEDTARIFFOPPGJØRET. Pr. 1. mai 2012. KS tariffområde AKADEMIKERNE KOMMUNE KRAV NR. 1. 29. mars 2012 kl. 9.00

HOVEDTARIFFOPPGJØRET. Pr. 1. mai 2012. KS tariffområde AKADEMIKERNE KOMMUNE KRAV NR. 1. 29. mars 2012 kl. 9.00 HOVEDTARIFFOPPGJØRET Pr. 1. mai 2012 KS tariffområde AKADEMIKERNE KOMMUNE KRAV NR. 1 29. mars 2012 kl. 9.00 Innledning Fornyelse og effektivisering av offentlig sektor er en politisk prioritert oppgave.

Detaljer

Arbeider du i en privat barnehage har barnehagen tariffavtale? www.utdanningsforbundet.no. www.utdanningsforbundet.no

Arbeider du i en privat barnehage har barnehagen tariffavtale? www.utdanningsforbundet.no. www.utdanningsforbundet.no Arbeider du i en privat barnehage har barnehagen tariffavtale? www.utdanningsforbundet.no www.utdanningsforbundet.no 2 Utdanningsforbundet Med over 150 000 medlemmer er Utdanningsforbundet Norges tredje

Detaljer

Tariffguide for nybegynnere

Tariffguide for nybegynnere Tariffguide for nybegynnere 2 Tariffguide for nybegynnere Tariffavtaler, lønnsramme, overheng, glidning og uravstemning? Du har hørt ordene, men hva ligger i begrepene? Denne brosjyren gir en kortfattet

Detaljer

Arbeider du i en privat skole har skolen tariffavtale? www.utdanningsforbundet.no. www.utdanningsforbundet.no

Arbeider du i en privat skole har skolen tariffavtale? www.utdanningsforbundet.no. www.utdanningsforbundet.no Arbeider du i en privat skole har skolen tariffavtale? www.utdanningsforbundet.no www.utdanningsforbundet.no 2 Utdanningsforbundet Med over 150 000 medlemmer er Utdanningsforbundet Norges tredje største

Detaljer

LØNNSPOLITISK PLAN IBESTAD KOMMUNE

LØNNSPOLITISK PLAN IBESTAD KOMMUNE LØNNSPOLITISK PLAN IBESTAD KOMMUNE Vedtatt i formannskapet 11.10.2012 Innhold 1. Innledning... 3 1.1 Formål... 3 1.2 Lokal lønnspolitikk... 3 1.3 Lønnsforskjeller og lik lønn mellom kjønnene... 3 1.4 Rekruttere

Detaljer

Arbeider du i en privat barnehage. har barnehagen tariffavtale?

Arbeider du i en privat barnehage. har barnehagen tariffavtale? Arbeider du i en privat barnehage har barnehagen tariffavtale? 2 Utdanningsforbundet Med over 159 000 medlemmer er Utdanningsforbundet Norges nest største fagorganisasjon. Vi organiserer medlemmer fra

Detaljer

Hovedtariffavtalen. Modul 2 Kurs i avtaleforståelse Tariffområde KS Grunnskolering for nye tillitsvalgte

Hovedtariffavtalen. Modul 2 Kurs i avtaleforståelse Tariffområde KS Grunnskolering for nye tillitsvalgte Hovedtariffavtalen Modul 2 Kurs i avtaleforståelse Tariffområde KS Grunnskolering for nye tillitsvalgte Lov- og avtalesystemet Stortinget Lover Parter Tariffavtaler Del A Forhandlingsordninger Hovedavtalen

Detaljer

Hovedtariffavtalen. Modul 2 Kurs i avtaleforståelse Tariffområde KS Grunnskolering for nye tillitsvalgte

Hovedtariffavtalen. Modul 2 Kurs i avtaleforståelse Tariffområde KS Grunnskolering for nye tillitsvalgte Hovedtariffavtalen Modul 2 Kurs i avtaleforståelse Tariffområde KS Grunnskolering for nye tillitsvalgte Lov- og avtalesystemet Stortinget Lover Parter Tariffavtaler Del A Forhandlingsordninger Hovedavtalen

Detaljer

Lønnsundersøkinga for 2014

Lønnsundersøkinga for 2014 Lønnsundersøkinga for 2014 Sidan 2009 har NFFs forhandlingsseksjon utført ei årleg lønnsundersøking blant medlemane i dei største tariffområda for fysioterapeutar. Resultata av undersøkinga per desember

Detaljer

Inntektspolitisk uttalelse 2008

Inntektspolitisk uttalelse 2008 Inntektspolitisk uttalelse 2008 Unio krever at: AFP videreføres som en like god ordning som i dag. Gode offentlige tjenestepensjoner sikres, herunder videreføring av dagens særaldersgrenser og bruttoordningene

Detaljer

Kvalifisert personale. en nøkkel til gode barnehager!

Kvalifisert personale. en nøkkel til gode barnehager! Kvalifisert personale en nøkkel til gode barnehager! Tiltak for rekruttering av førskolelærere Norge er på god vei mot full barnehagedekning, og alle barn har fra 2009 rett til barnehageplass. Utbyggingen

Detaljer

Lønnsplassering Sykepleiere GJELDER FRA 2012. Spekter helse KS Oslo kommune Staten

Lønnsplassering Sykepleiere GJELDER FRA 2012. Spekter helse KS Oslo kommune Staten Lønnsplassering Sykepleiere GJELDER FRA 2012 Spekter helse KS Oslo kommune Staten LØNNSPLASSERING SYKEPLEIERE GJELDER FRA 2012 SPEKTER HELSE KS OSLO KOMMUNE STATEN FORORD Forhandlingsavdelingen i Norsk

Detaljer

OM UTDANNINGSFORBUNDET. landets største fagorganisasjon i utdanningssektoren

OM UTDANNINGSFORBUNDET. landets største fagorganisasjon i utdanningssektoren OM UTDANNINGSFORBUNDET landets største fagorganisasjon i utdanningssektoren Det er mye som skal læres før skolen forlates Det er mye en femteklassing skal lære... Det er mye en treåring skal lære Vi er

Detaljer

Fylkeslagets valgundersøkelse

Fylkeslagets valgundersøkelse Vår dato 04.09.2013 Buskerud Fylkeslagets valgundersøkelse I forbindelse med Stortingsvalget 2013 har Utdanningsforbundet Buskerud stilt de politiske partiene i Buskerud tre spørsmål om barnehagepolitikk:

Detaljer

Krav 1 HOVEDOPPGJØRET I STATEN

Krav 1 HOVEDOPPGJØRET I STATEN Krav 1 HOVEDOPPGJØRET I STATEN 1. MAI 2008. Fra Hovedsammenslutningene LO Stat, YS Stat og Unio Fredag 4. april 2008 kl. 0930 1 1. ØKONOMISK RAMMER HOVEDOPPGJØRET 2008 KRAV 1.1 Økonomiske utsikter Norsk

Detaljer

Lønns- og forhandlingssystemet i staten

Lønns- og forhandlingssystemet i staten Lønns- og forhandlingssystemet i staten Lov om offentlige tjenestetvister av 18. juli 1958 nr. 2 trådte i kraft 5. september 1958. Loven innførte tariffavtalesystemet i statlig sektor. Lønns- og arbeidsvilkår

Detaljer

Vedtatt kommunestyret 01.10.13 jfr. Sak 54/13

Vedtatt kommunestyret 01.10.13 jfr. Sak 54/13 1 1 INNLEDNING OG MÅLSETTING 1.1Utvikling 1.2Målsetting 2 HANDLINGSPLAN OG LØNNSPOLITISKE UTFORDRINGER 2.1Målsetting for handlingsplan 2-1-1 Alternativ lønnsplassering 2.2Lønnspolitiske retningslinjer

Detaljer

Lønnsnedslag på 100 200.000 kroner godtar vi det? Om lønnsutvikling for lærere og førskolelærere 1970 til 2012. Gunnar Rutle 30.9.

Lønnsnedslag på 100 200.000 kroner godtar vi det? Om lønnsutvikling for lærere og førskolelærere 1970 til 2012. Gunnar Rutle 30.9. Lønnsnedslag på 100 200.000 kroner godtar vi det? Om lønnsutvikling for lærere og førskolelærere 1970 til 2012. Gunnar Rutle 30.9.2012 Fylkesårsmøtet i Utdanningsforbundet i Møre og Romsdal vedtok å fremme

Detaljer

Lønnsplassering Sykepleiere

Lønnsplassering Sykepleiere Lønnsplassering Sykepleiere Spekter helse KS Oslo kommune Staten LØNNSPLASSERING SYKEPLEIERE GJELDER FRA SPEKTER HELSE KS OSLO KOMMUNE STATEN FORORD Forhandlingsavdelingen i Norsk Sykepleierforbund har

Detaljer

Kapittel 1: Overordnede mål og prinsipper

Kapittel 1: Overordnede mål og prinsipper Rettet utkast til revidert utgave august 2010 Kapittel 1: Overordnede mål og prinsipper 1.1: Hovedmål Hovedmål for lønnspolitikken i Båtsfjord kommune er at: Alle ansatte i 100 % stilling skal ha en lønn

Detaljer

Kapittel 3 Generelle lønns- og stillingsbestemmelser

Kapittel 3 Generelle lønns- og stillingsbestemmelser Kapittel 3 Generelle lønns- og stillingsbestemmelser 3.2 Lokal lønnspolitikk siste setning endres slik: Arbeidstakere i foreldrepermisjoner og andre lønnede permisjoner skal gis muligheter for lønnsutvikling

Detaljer

Utdanningsforbundet Bergen spør:

Utdanningsforbundet Bergen spør: Bergen kommune satser på kvalitetsutvikling og har utviklet eller kjøpt inn ulike programmer innen flere fagområder. Det har også vært satset tungt på IKT de siste årene. Det finnes mange gode elementer

Detaljer

Hvordan påvirke lønnsutviklingen?

Hvordan påvirke lønnsutviklingen? kunnskap gir vekst Hvordan påvirke lønnsutviklingen? FAPs seminar15. 16. mars 2012 v/frank O. Anthun Forskerforbundets lønnsstrategi Lønnsgapet skal fjernes. Lønnsutviklingen innen vår sektor skal være

Detaljer

Tariffrevisjonen pr. 01.05.2015 resultatet kan iverksettes

Tariffrevisjonen pr. 01.05.2015 resultatet kan iverksettes Tariffrevisjonen pr. 01.05.2015 resultatet kan iverksettes Partene har forhandlet om en regulering for 2. avtaleår, jf. HTA kapittel 4 pkt. 4.4. Forhandlingsresultatet er nå vedtatt av KAs styre og av

Detaljer

Arbeidstidsordninger i barnehagen. Debattnotat. www.utdanningsforbundet.no 1

Arbeidstidsordninger i barnehagen. Debattnotat. www.utdanningsforbundet.no 1 Arbeidstidsordninger i barnehagen Debattnotat www.utdanningsforbundet.no 1 Forord Arbeidstidsordninger i barnehagen og forholdet mellom bundet og ubundet tid og hvilke arbeidsoppgaver som skal ligge innenfor

Detaljer

Nesodden kommune. Personal- og organisasjonsavdelingen LOKAL LØNNSPOLITIKK EN DEL AV ARBEIDSGIVERSTRATEGIEN SOM OMFATTER LØNN, GODER OG VELFERD

Nesodden kommune. Personal- og organisasjonsavdelingen LOKAL LØNNSPOLITIKK EN DEL AV ARBEIDSGIVERSTRATEGIEN SOM OMFATTER LØNN, GODER OG VELFERD Nesodden kommune Personal- og organisasjonsavdelingen LOKAL LØNNSPOLITIKK EN DEL AV ARBEIDSGIVERSTRATEGIEN SOM OMFATTER LØNN, GODER OG VELFERD NESODDEN KOMMUNE, SEPTEMBER 2010 LOKAL LØNNSPOLITIKK NESODDEN

Detaljer

Velferd til salgs? Innlegg på seminaret "Barnehagen - en privatisert utdanningsarena?" 22.11.04 Lasse Kolstad, nestleder, seksjon barnehage, Utdanningsforbundet Innledningsvis vil jeg slå fast at Utdanningsforbundet

Detaljer

Hvorfor verdsettes samfunnets viktigste yrker dårligst?

Hvorfor verdsettes samfunnets viktigste yrker dårligst? Temanotat 2007/06 Hvorfor verdsettes samfunnets viktigste yrker dårligst? Lønn i forhold til kjønn, utdanning og næring. www.utdanningsforbundet.no Temanotat 2007/06 Hvorfor verdsettes samfunnets viktigste

Detaljer

Midt-Hedmark brann- og redningsvesen IKS LØNNSPOLITISK PLAN

Midt-Hedmark brann- og redningsvesen IKS LØNNSPOLITISK PLAN Midt-Hedmark brann- og redningsvesen IKS LØNNSPOLITISK PLAN Utfordringer og muligheter knyttet til lokal lønnsfastsettelse Større frihet til lokal lønnsdannelse Lønnsdannelsen for arbeidstakere i kommunesektoren

Detaljer

10.01.2014. Hovedoppgjøret 2014. Hovedoppgjøret 2014. LOs overordnede tariffpolitikk

10.01.2014. Hovedoppgjøret 2014. Hovedoppgjøret 2014. LOs overordnede tariffpolitikk FELLESORGANISASJONEN Hovedoppgjøret 2014 Hovedoppgjøret 2014 Høsten 2013 - Avdelingenes representantskap behandler innspill jf. debattheftet. 31. oktober - Frist for innspill fra avdelingene 9. desember

Detaljer

Det «lønner» seg å være mann

Det «lønner» seg å være mann Det «lønner» seg å være mann Kvinner tjener 85 kroner for hver 00-lapp menn tjener. Slik var det i 2008 og omtrent sånn har det vært siden 997. En av årsakene til lønnsforskjellene er det kjønnsdelte arbeidsmarkedet

Detaljer

Til medlemmer innenfor alle HKs tariffområder

Til medlemmer innenfor alle HKs tariffområder Til medlemmer innenfor alle HKs tariffområder Oslo, april 2003 Da er vi igjen i gang med forberedelsene til det som blir omtalt som vårens vakreste eventyr tariffoppgjøret. Alle HKs overenskomster skal

Detaljer

Likelønnskommisjonen www.likelonn.no. Anne Enger

Likelønnskommisjonen www.likelonn.no. Anne Enger Likelønnskommisjonen www.likelonn.no Anne Enger Hva er likelønn? Likelønn handler om rettferdighet og økonomi Likelønn betyr at lønn fastsettes på samme måte for kvinner som for menn Betyr ikke lik lønn

Detaljer

Aktuelle saker. Modul 2, PBL A Øystese 26.-27. september 2011

Aktuelle saker. Modul 2, PBL A Øystese 26.-27. september 2011 Aktuelle saker Modul 2, PBL A Øystese 26.-27. september 2011 Aktuelle saker Rettleiing av nyutdanna førskulelærarar og lærarar Rettleiar om krav til pedagogisk bemanning Tariff 2012 Finansiering av barnehagar

Detaljer

Prioritert satsing Tiltak Når Hovedansvar. oppsatt plan. FST å bygge opp en mer myndig

Prioritert satsing Tiltak Når Hovedansvar. oppsatt plan. FST å bygge opp en mer myndig Satsingsområde I: Profesjonsetikk Prioritert satsing Tiltak Når Hovedansvar Løfte fram profesjonsetikk og Tema for kurs HT/LL Kursutvalg lærerprofesjonens etiske plattform Tema for kurs lokallagene arrangerer

Detaljer

Kap. III Staten. 16177-48 sider Del II 2009_10 10-09-09 15:11 Side 27

Kap. III Staten. 16177-48 sider Del II 2009_10 10-09-09 15:11 Side 27 16177-48 sider Del II 2009_10 10-09-09 15:11 Side 27 Kap. III Staten 1. Om Hovedtariffavtalen Hovedtariffavtalen (HTA) inneholder bestemmelser om sentrale og lokale forhandlinger, lønnstabeller, stillingskoder

Detaljer

Likelønn hva er situasjonen? LDOs erfaringer med loven. Lars Kolberg, seniorrådgiver LDO

Likelønn hva er situasjonen? LDOs erfaringer med loven. Lars Kolberg, seniorrådgiver LDO Likelønn hva er situasjonen? LDOs erfaringer med loven Lars Kolberg, seniorrådgiver LDO Hovedbudskap (mangelen på) likelønn er to ting Begge deler krever langsiktig, systematisk arbeid Lønnsgapet 14,2

Detaljer

Lønnspolitiske retningslinjer ved Høgskolen i Buskerud

Lønnspolitiske retningslinjer ved Høgskolen i Buskerud Lønnspolitiske retningslinjer ved Høgskolen i Buskerud 1. Mål og prinsipper Statens lønnssystem og Hovedtariffavtalen forutsetter at lokale parter har en egen lønnspolitikk. Det fremheves at lønnspolitikken

Detaljer

Rådmannens innstilling: Formannskapet gir sin tilslutning til saksutredningens vurderinger og konklusjoner med følgende presiseringer:

Rådmannens innstilling: Formannskapet gir sin tilslutning til saksutredningens vurderinger og konklusjoner med følgende presiseringer: Arkivsaksnr.: 14/135-1 Arkivnr.: Saksbehandler: rådgiver, Ole Øystein Larsen HOVEDTARIFFOPPGJØRET 2014 STRATEGIDEBATT Hjemmel: Forhandlingsordningen i kommunal sektor Rådmannens innstilling: Formannskapet

Detaljer

Dialogmøte Hordaland 23.01.2013. Bli helsefagarbeider Sølvi Olrich Sørebø Prosjektveileder

Dialogmøte Hordaland 23.01.2013. Bli helsefagarbeider Sølvi Olrich Sørebø Prosjektveileder Dialogmøte Hordaland 23.01.2013 Bli helsefagarbeider Sølvi Olrich Sørebø Prosjektveileder Kven er Bli helsefagarbeider? 3 arbeidsgivarorganisasjonar: Spekter, KS og VIRKE Finansierast av Helsedirektoratet,

Detaljer

Forhandlingshjemler i statens tariffområde

Forhandlingshjemler i statens tariffområde Forhandlingshjemler i statens tariffområde C-kurs stat Lokale forhandlinger i statens tariffområde Dublin 2.10. 5.10.2012 advokat/rådgiver Bente A. Kvamme Tariffområder Statlig sektor KS Oslo Kommune Spekter

Detaljer

Lokale forhandlinger. Kurs for lokallagsledere og hovedtillitsvalgte 10.-11. oktober 2012

Lokale forhandlinger. Kurs for lokallagsledere og hovedtillitsvalgte 10.-11. oktober 2012 Lokale forhandlinger Kurs for lokallagsledere og hovedtillitsvalgte 10.-11. oktober 2012 Resultat, protokoller, tabeller, møteboka Gå inn på din medlemsgruppe og velg «lønnsoppgjøret 2012» s2 Resultat,

Detaljer

Skole- og oppvekstutvalget gir sin tilslutning til departementets høringsnotat med disse endringer.

Skole- og oppvekstutvalget gir sin tilslutning til departementets høringsnotat med disse endringer. Nesodden kommune Rådmannen Saksfremlegg Dato: 3.januar 2005 Arkivkode: Al &00 Jnr.: 04/03008-2 Utvalg Møtedato Saksnr. Skole- og oppvekstutvalget 11.01.05 003/05 Høringsuttalelse til ny barnehagelov SAKEN

Detaljer

STATSBUDSJETTET 2015 - Innspill fra Skolenes landsforbund Skolenes landsforbund viser til regjeringens framlegg til statsbudsjett for neste år.

STATSBUDSJETTET 2015 - Innspill fra Skolenes landsforbund Skolenes landsforbund viser til regjeringens framlegg til statsbudsjett for neste år. Vår.ref: AFi Deres ref: Dato: 23.10.2014 Til Stortingets Kirke-, utdannings- og forskningskomité Stortinget 0026 OSLO STATSBUDSJETTET 2015 - Innspill fra Skolenes landsforbund Skolenes landsforbund viser

Detaljer

Til medlemmene i KS tariffområde. Tariffrevisjonen 2014: Uravstemningdokument KS-området

Til medlemmene i KS tariffområde. Tariffrevisjonen 2014: Uravstemningdokument KS-området Til medlemmene i KS tariffområde Tariffrevisjonen 2014: Uravstemningdokument KS-området Forhandlingene med KS om ny hovedtariffavtale og ny sentral avtale om arbeidstid for undervisningspersonalet ble

Detaljer

Unios krav 3, hovedtariffoppgjøret 2012 tariffområdet Oslo kommune

Unios krav 3, hovedtariffoppgjøret 2012 tariffområdet Oslo kommune Unios krav 3, hovedtariffoppgjøret 2012 tariffområdet Oslo kommune Krav nr. 3, 26. april 2012, kl.09.30 Unio viser til krav 1 og 2 og opprettholder disse. Hovedtariffoppgjøret 2012 må fremme likelønn og

Detaljer

Kapittel 3 Generelle lønns- og stillingsbestemmelser

Kapittel 3 Generelle lønns- og stillingsbestemmelser KS krav/tilbud nr. 3 av 28. april 2010 kl. 16.00 Vedlegg 3 KS forslag til endringer fremkommer i kursiv og gjennomstreket tekst. Kommentarer er merket med fet understrek. Kapittel 3 Generelle lønns- og

Detaljer

HOVEDTARIFFOPPGJØRET. 1. mai 2012. Oslo kommune

HOVEDTARIFFOPPGJØRET. 1. mai 2012. Oslo kommune HOVEDTARIFFOPPGJØRET 1. mai 2012 Oslo kommune KRAV NR. 1 13. april 2012 kl. 12.00 Innledning Fornyelse og effektivisering av offentlig sektor er en politisk prioritert oppgave. Dette forutsetter en ansvarlig

Detaljer

GLØD. - Et nasjonalt prosjekt. Skole- og barnehagenettverk 13.03.13

GLØD. - Et nasjonalt prosjekt. Skole- og barnehagenettverk 13.03.13 GLØD - Et nasjonalt prosjekt Bakgrunn Mål om full barnehagedekning førte til stor vekst i utbygging av barnehageplasser Innføring av rett til barnehageplass i 2009 Hva med kvalitet og kompetanse i barnehagen?

Detaljer

Kompetansesatsing for ansatte i barnehagen 2013. Vennskap og deltakelse. Bokmål

Kompetansesatsing for ansatte i barnehagen 2013. Vennskap og deltakelse. Bokmål Kompetansesatsing for ansatte i barnehagen 2013 Vennskap og deltakelse Bokmål Kompetansesatsing 2013 Vennskap og deltakelse Utdanningsdirektoratet viderefører kompetansesatsingen Vennskap og deltakelse

Detaljer

HOVEDTARIFFOPPGJØRET. 1. mai zot6. Tariffområdet IGS. fn8. KRAVNR. r. 12. april zot6 - kl. 13.oo

HOVEDTARIFFOPPGJØRET. 1. mai zot6. Tariffområdet IGS. fn8. KRAVNR. r. 12. april zot6 - kl. 13.oo HOVEDTARIFFOPPGJØRET 1. mai zot6 Tariffområdet IGS ak fn8 KRAVNR. r 12. april zot6 - kl. 13.oo Akademikernes inntektspolitikh Akademikernes overordnede målsetninger med inntektspolitikken er bl.a. følgende:

Detaljer

TARIFFOPPGJØRET. 1. mai 2013. KS tariffområde

TARIFFOPPGJØRET. 1. mai 2013. KS tariffområde TARIFFOPPGJØRET 1. mai 2013 KS tariffområde KRAV NR. 2 29. april 2013 kl. 10.00 Dette kravet erstatter i sin helhet krav nr. 1. Grunnlaget for forhandlingene Akademikerne viser til hovedtariffavtalen i

Detaljer

Krav 1 HOVEDOPPGJØRET I STATEN 1. MAI 2014. Fra hovedsammenslutningene LO Stat og Unio. Mandag 7. april 2014 kl. 10.00

Krav 1 HOVEDOPPGJØRET I STATEN 1. MAI 2014. Fra hovedsammenslutningene LO Stat og Unio. Mandag 7. april 2014 kl. 10.00 Krav 1 HOVEDOPPGJØRET I STATEN 1. MAI 2014 Fra hovedsammenslutningene LO Stat og Unio Mandag 7. april 2014 kl. 10.00 Hovedtariffoppgjøret 2014 1 Veksten i verdensøkonomien tok seg noe opp i siste halvdel

Detaljer

Lokale forhandlinger 2012. Orientering tariffoppgjøret 2012 Om de lokale forhandlinger

Lokale forhandlinger 2012. Orientering tariffoppgjøret 2012 Om de lokale forhandlinger Lokale forhandlinger 2012 Orientering tariffoppgjøret 2012 Om de lokale forhandlinger Hva vi skal snakke om: Økonomisk ramme Parter Hjemler Forberedelser Fremgangsmåte Roller og oppførsel Tariffoppgjøret

Detaljer

Den gode barnehagen er en likestilt barnehage

Den gode barnehagen er en likestilt barnehage Handlingsplan Den gode barnehagen er en likestilt barnehage Handlingsplan for likestilling i barnehagene 2004 2007 Forord Jeg er glad for å kunne presentere Handlingsplanen for likestilling i barnehagen

Detaljer

KS debattnotat 2012- svar fra Vikna kommune

KS debattnotat 2012- svar fra Vikna kommune KS debattnotat 2012- svar fra Vikna kommune Vedtatt i Vikna formannskap 17.01.2012 Sammendrag Hvert år utarbeider KS et dokument som grunnlag for drøftinger og innspill til kommende års tariffoppgjør.

Detaljer

Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv 2006-2009

Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv 2006-2009 Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv 2006-2009 1. Innledning Utviklingen de senere årene med stadig flere som går ut av arbeidslivet på langvarige trygdeordninger er problematisk både for

Detaljer

Kompetanse i barnehagen

Kompetanse i barnehagen Kompetanse i barnehagen Strategisk plan for kompetanseutvikling i barnehagesektoren for Lyngen kommune 2014-2017 INNHOLD INNHOLD... 2 Forord... 3 Innledning... 4 Visjon for barnehagene i Lyngen kommune...

Detaljer

Tariffestet pensjonsordning som gir arbeidstakere rett til å fratre med tjenestepensjon fra tidligst fylte 62 år.

Tariffestet pensjonsordning som gir arbeidstakere rett til å fratre med tjenestepensjon fra tidligst fylte 62 år. Tariffordboken Avtalefestet pensjon (AFP) Tariffestet pensjonsordning som gir arbeidstakere rett til å fratre med tjenestepensjon fra tidligst fylte 62 år. Datotillegg Brukes for å markere at et lønnstillegg

Detaljer

Kapittel 2: Tall og statistikk om medlemmene

Kapittel 2: Tall og statistikk om medlemmene LANDSMØTET 2015 LANDSMØTET 2015 2. 5. november Bakgrunnsdokument til landsmøtesak 6.4/15 Organisasjonen i utvikling Et blikk på organisasjonen Dette bakgrunnsdokumentet er ment å gi et innblikk i organisasjonens

Detaljer

TARIFFREVISJONEN. Kirkelig arbeidsgiver- og interesseorganisasjons tariffområde. 1.mai 2012

TARIFFREVISJONEN. Kirkelig arbeidsgiver- og interesseorganisasjons tariffområde. 1.mai 2012 DOK 2 14.JUNI 2012 KL 14.00 TARIFFREVISJONEN Kirkelig arbeidsgiver- og interesseorganisasjons tariffområde 1.mai 2012 Fagforbundet Musikernes fellesorganisasjon Fellesorganisasjonen Delta Kateketforeningen

Detaljer

Spørsmål fra Utdanningsforbundet Orkdal til de politiske partier. Barnehagesektoren i Orkdal har vært, og er i stadig vekst

Spørsmål fra Utdanningsforbundet Orkdal til de politiske partier. Barnehagesektoren i Orkdal har vært, og er i stadig vekst Spørsmål fra Utdanningsforbundet Orkdal til de politiske partier I forbindelse med det forestående kommunevalget ønsker Utdanningsforbundet Orkdal å få belyst viktige sider ved utdanningspolitikken i kommunen.

Detaljer

Saksbehandler: Rådgiver, Ole Øystein Larsen HOVEDTARIFFOPPGJØRET PER 1.5.2012 - URAVSTEMMING. Hjemmel:

Saksbehandler: Rådgiver, Ole Øystein Larsen HOVEDTARIFFOPPGJØRET PER 1.5.2012 - URAVSTEMMING. Hjemmel: Arkivsaksnr.: 12/1290-2 Arkivnr.: Saksbehandler: Rådgiver, Ole Øystein Larsen HOVEDTARIFFOPPGJØRET PER 1.5.2012 - URAVSTEMMING Hjemmel: Rådmannens innstilling: ::: Sett inn rådmannens innstilling under

Detaljer

Kommunen / fylkeskommunen / virksomheten

Kommunen / fylkeskommunen / virksomheten B-rundskriv nr.: B/1-2014 Dokument nr.: 14/00376-1 Arkivkode: 0 Dato: 11.11.2014 Saksbehandler: KS Forhandling Til: Kommunen / fylkeskommunen / virksomheten Barnehager, skolefritidsordninger, skole og

Detaljer

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK LandsByLivet mangfold og muligheter Vedtatt i Kommunestyret 11. mars 2008 1 INNLEDNING OG HOVEDPRINSIPPER Vi lever i en verden preget av raske endringer, med stadig

Detaljer

Velkommen! ATV-kurs 28. og 29.nov 2013 Lene Hammergren Stensli Kent Inge Waaler

Velkommen! ATV-kurs 28. og 29.nov 2013 Lene Hammergren Stensli Kent Inge Waaler Velkommen! Lene Hammergren Stensli Kent Inge Waaler Tusen takk for flott jobb med Tariffhøringen! Den største tariffhøringen i Utdanningsforbundets historie I løpet av september og oktober har det vært

Detaljer

Andre saksdokumenter (ikke utsendt): Utskift av overtidsutbetaling 2007

Andre saksdokumenter (ikke utsendt): Utskift av overtidsutbetaling 2007 Ark.: 490 Lnr.: 000939/08 Arkivsaksnr.: 08/00198 Saksbehandler: Frode Frydenlund LIKESTILLINGSRAPPORT 2007 Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke utsendt): Utskift av overtidsutbetaling 2007 SAMMENDRAG:

Detaljer

LØNNSPOLITISK PLAN FOR BALSFJORD KOMMUNE 01.05.12 30.04.14

LØNNSPOLITISK PLAN FOR BALSFJORD KOMMUNE 01.05.12 30.04.14 LØNNSPOLITISK PLAN FOR BALSFJORD KOMMUNE 01.05.12 30.04.14 1. INNLEDNING Lønnspolitisk plan for Balsfjord kommune ble revidert høsten 2011 og våren 2012. Arbeidsgruppa har bestått av arbeidsgiver v/kirsten

Detaljer

LIKESTILLINGSRAPPORT 2013 MED HANDLINGSPLAN 2014

LIKESTILLINGSRAPPORT 2013 MED HANDLINGSPLAN 2014 LIKESTILLINGSRAPPORT 2013 MED HANDLINGSPLAN 2014 INNHOLD INNLEDNING... 1 KJØNNSFORDELING... 1 KJØNN OG DELTID... 3 KJØNN OG LØNN... 5 SENIORTILTAK... 5 MOBBING, INKLUDERING, VARSLING... 5 HANDLINGSPLAN

Detaljer

Veileder i arbeidet med. Kompetanseutvikling i barnehagen. hva kan du gjøre der du er? www.utdanningsforbundet.no

Veileder i arbeidet med. Kompetanseutvikling i barnehagen. hva kan du gjøre der du er? www.utdanningsforbundet.no Veileder i arbeidet med Kompetanseutvikling i barnehagen hva kan du gjøre der du er? www.utdanningsforbundet.no Innhold Contents 1. Hvorfor er kompetanseutvikling viktig? 3 2. Kunnskapsdepartementets føringer

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR LOKALLAGSSTYRETS ARBEID

RETNINGSLINJER FOR LOKALLAGSSTYRETS ARBEID SAK 6 RETNINGSLINJER FOR LOKALLAGSSTYRETS ARBEID FORSLAG TIL VEDTAK: Årsmøtet 2014 vedtar nevnte retningslinjer for lokallagsstyrets arbeid i kommende periode. Årsmøtet er den øverste myndigheten i lokallaget.

Detaljer

LØNN OG ARBEIDSVILKÅR VI UTDANNER NORGE

LØNN OG ARBEIDSVILKÅR VI UTDANNER NORGE 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 LM-SAK 6.3/15 LØNN OG ARBEIDSVILKÅR VI UTDANNER NORGE 6.3.1 Sentralstyrets innstilling til vedtak: Lønn og

Detaljer

10.09.2015. Kompetansevurdering og stillingskodeinnplassering. av undervisningspersonalet. HTA kap. 4C Undervisningsstillinger i skolen

10.09.2015. Kompetansevurdering og stillingskodeinnplassering. av undervisningspersonalet. HTA kap. 4C Undervisningsstillinger i skolen Kompetansevurdering og stillingskodeinnplassering av undervisningspersonalet Kjersti Myklebust, KS Forhandling HTA kap. 4C Undervisningsstillinger i skolen HTA kap. 1 1: Begrepet undervisningspersonalet

Detaljer

Hovedtariffavtalen i Staten

Hovedtariffavtalen i Staten Hovedtariffavtalen i Staten Grunnkurs for tillitsvalgte Gabels Hus 9.- 10. september 2015 advokat/ sektoransvarlig stat Anette Bjørlin Basma 1 Hva er Hovedtariffavtalen (HTA)? Regulerer lønns- og arbeidsvilkår

Detaljer

Forhandlingsøkonomi 2015. Dagens temaer. Men først. (2013-tall) Temakurs B-delsforhandlinger

Forhandlingsøkonomi 2015. Dagens temaer. Men først. (2013-tall) Temakurs B-delsforhandlinger Forhandlingsøkonomi 2015 Temakurs B-delsforhandlinger Gardermoen, 11. mars 2015 Henrik Leinonen-Skomedal Rådgiver/forhandlingsøkonom Avdeling for Jus og Arbeidsliv Foto: Colourbox L Dagens temaer Lønnsforhandlinger

Detaljer

Likelønnssaken i Harstad kommune. Beate Gangås, Likestillings- og diskrimineringsombud Kvinner på tvers 21. september 2008

Likelønnssaken i Harstad kommune. Beate Gangås, Likestillings- og diskrimineringsombud Kvinner på tvers 21. september 2008 Likelønnssaken i Harstad kommune Beate Gangås, Likestillings- og diskrimineringsombud Kvinner på tvers 21. september 2008 Direkte diskriminering Ulik lønn for likt arbeid (Helga Eng) Dersom en kvinne og

Detaljer

Kapittel 1: Overordnede mål og prinsipper

Kapittel 1: Overordnede mål og prinsipper Utkast til revidert utgave høsten 2009 Kapittel 1: Overordnede mål og prinsipper 1.1: Hovedmål Hovedmål for lønnspolitikken i Båtsfjord kommune er at: Alle ansatte i 100 % stilling skal ha en lønn å leve

Detaljer

Aktuelle saker Tariff 2011 Praktisering av hovedavtalen Nasjonal opplæringskonferanse Evaluering av fylkessamlinga Årets TV- aksjon Regnskapsrutiner

Aktuelle saker Tariff 2011 Praktisering av hovedavtalen Nasjonal opplæringskonferanse Evaluering av fylkessamlinga Årets TV- aksjon Regnskapsrutiner Aktuelle saker Praktisering av hovedavtalen Nasjonal opplæringskonferanse Evaluering av fylkessamlinga Årets TV- aksjon Regnskapsrutiner Resultat mellomoppgjøret 2011 KS, stat, Pbl-A, Spekter, KA (HSH,

Detaljer

Lokal lønnsdannelse. Bedre for alle

Lokal lønnsdannelse. Bedre for alle Lokal lønnsdannelse Bedre for alle Lokal lønnsdannelse Bedre for alle Offentlig sektor håndhever dine og mine lovgitte rettigheter. Statlige og kommunale tjenester har stor innvirkning på våre liv. Akademikerne

Detaljer

Tariff 2012 medlemsmøter i Utdanningsforbundet Vest-Agder 5. og 6. mars 2012. Kolbjørg Ødegaard

Tariff 2012 medlemsmøter i Utdanningsforbundet Vest-Agder 5. og 6. mars 2012. Kolbjørg Ødegaard Tariff 2012 medlemsmøter i Utdanningsforbundet Vest-Agder 5. og 6. mars 2012 Kolbjørg Ødegaard Tariffområder der Utdanningsforbundet er involvert KS ca. 94.000 medlemmer, Utdanningsforbundet er part Unio

Detaljer

KOMMUNESTRUKTURPROSJEKTET. Utredning av tema 1: BARNEHAGE

KOMMUNESTRUKTURPROSJEKTET. Utredning av tema 1: BARNEHAGE Sammen gjør vi Lillehammer-regionen bedre for alle KOMMUNESTRUKTURPROSJEKTET Utredning av tema 1: BARNEHAGE Mulige konsekvenser for barnehagene av en eventuell sammenslutning av Gausdal, Lillehammer og

Detaljer

DEBATTNOTAT Tariffperioden 2014 2016. www.fysio.no

DEBATTNOTAT Tariffperioden 2014 2016. www.fysio.no DEBATTNOTAT Tariffperioden 2014 2016 www.fysio.no Kjære medlem! Ønsker du å påvirke hvordan NFF skal arbeide for dine lønns- og arbeidsbetingelser? Vil du at dine meninger skal bli hørt? Nå har du mulighet.

Detaljer

førskolelærer Min første jobb som nyutdannet ARBEIDSAVTALE ARBEIDSTID LØNN FERIE OG FERIEPENGER SJUKDOM PERMISJONER TARIFFOMRÅDER- OG AVTALER

førskolelærer Min første jobb som nyutdannet ARBEIDSAVTALE ARBEIDSTID LØNN FERIE OG FERIEPENGER SJUKDOM PERMISJONER TARIFFOMRÅDER- OG AVTALER Min første jobb som nyutdannet førskolelærer ARBEIDSAVTALE ARBEIDSTID LØNN FERIE OG FERIEPENGER SJUKDOM PERMISJONER TARIFFOMRÅDER- OG AVTALER PENSJONSAVTALE FORSIKRINGER PROFESJONSUTVIKLING DEN TILLITSVALGTE

Detaljer

LOKAL LØNNSPOLITIKK Vadsø Kommune Vedtatt av Vadsø kommunestyre 19.12.2013 1 KONOMIREGELMENT

LOKAL LØNNSPOLITIKK Vadsø Kommune Vedtatt av Vadsø kommunestyre 19.12.2013 1 KONOMIREGELMENT LOKAL LØNNSPOLITIKK Vadsø Kommune Vedtatt av Vadsø kommunestyre 19.12.2013 1 Innholdsfortegnelse Bakgrunn... 3 Overordnede mål og prinsipper for lokal lønnpolitikk... 3 Hvem omfattes av planen?... 4 Taushetsplikt...

Detaljer

Noen av spørsmålene fra valgundersøkelsen, skal også besvares av et representativt utvalg av det norske folk.

Noen av spørsmålene fra valgundersøkelsen, skal også besvares av et representativt utvalg av det norske folk. NASJONAL MENINGSMÅLING I FORBINDELSE MED SKOLEVALGET 2013 I tilknytning til skolevalget, blir det gjennomført en valgundersøkelse blant elevene i den videregående skolen. Valgundersøkelsen er en del av

Detaljer

Krav 1 HOVEDOPPGJØRET I STATEN 1. MAI 2010

Krav 1 HOVEDOPPGJØRET I STATEN 1. MAI 2010 Krav 1 HOVEDOPPGJØRET I STATEN 1. MAI 2010 Fra hovedsammenslutningene LO Stat, YS Stat og Unio Torsdag 8. april 2010 kl. 10.00 Hovedtariffoppgjøret 2010 1. Økonomisk ramme 1.1 Økonomiske utsikter Norsk

Detaljer

Anonymisert versjon av uttalelse i sak om likelønn - avlønning av foreldreveiledere

Anonymisert versjon av uttalelse i sak om likelønn - avlønning av foreldreveiledere Anonymisert versjon av uttalelse i sak om likelønn - avlønning av foreldreveiledere Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til klage fra A av 30. juni 2008. A har lavere lønn enn en mannlig kollega

Detaljer

Oppvekstmanifest. Trondheim SV

Oppvekstmanifest. Trondheim SV Oppvekstmanifest Trondheim SV Læring for livet Trondheim kommune ble i 2010 kåra til årets barne- og ungdomskommune. For å leve opp til denne tittelen mener sv at det må satses videre på gode tiltak for

Detaljer

Oslo kommune Bydel Østensjø. Plan for rekruttere og beholde pedagogisk personale i barnehagene

Oslo kommune Bydel Østensjø. Plan for rekruttere og beholde pedagogisk personale i barnehagene Oslo kommune Bydel Østensjø Plan for rekruttere og beholde pedagogisk personale i barnehagene 2 Innledning Mange barnehager, både på landsbasis og i Oslo Kommune, mangler pedagogiske ledere som fyller

Detaljer

Ark.: 490 Lnr.: 3053/10 Arkivsaksnr.: 10/521-1

Ark.: 490 Lnr.: 3053/10 Arkivsaksnr.: 10/521-1 Ark.: 490 Lnr.: 3053/10 Arkivsaksnr.: 10/521-1 Saksbehandler: Frode Frydenlund LIKESTILLINGSRAPPORT 2009 Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke utsendt): Ingen SAMMENDRAG: Den kjønnsmessige sammensettingen

Detaljer

Åpne barnehager krav til styrer, pedagogisk leder og bemanning Line Gabrielsen Brovold, rådgiver i Juridisk avdeling 2, Utdanningsdirektoratet

Åpne barnehager krav til styrer, pedagogisk leder og bemanning Line Gabrielsen Brovold, rådgiver i Juridisk avdeling 2, Utdanningsdirektoratet Åpne barnehager krav til styrer, pedagogisk leder og bemanning Line Gabrielsen Brovold, rådgiver i Juridisk avdeling 2, Utdanningsdirektoratet Fylkesmannen i Oslo og Akershus sin samling for barnehagemyndigheten

Detaljer

Framtidens barnehage Meld.St.24 (2012-2013) http://www.youtube.com/watch?v=0gaa54iy0 Mc

Framtidens barnehage Meld.St.24 (2012-2013) http://www.youtube.com/watch?v=0gaa54iy0 Mc Framtidens barnehage Meld.St.24 (2012-2013) http://www.youtube.com/watch?v=0gaa54iy0 Mc Den gode barnehage Ved siden av hjemmet er barnehagen vår tids viktigste barndomsarena. Barnehagen skal bidra til

Detaljer

Personalpolitiske retningslinjer

Personalpolitiske retningslinjer Personalpolitiske retningslinjer Vedtatt av fylkestinget juni 2004 Personalpolitiske retningslinjer. Nord-Trøndelag fylkeskommunes verdigrunnlag: Nord-Trøndelag fylkeskommune er styrt av en folkevalgt

Detaljer

Tilstandsrapport for barnehager i Verdal kommune 2011

Tilstandsrapport for barnehager i Verdal kommune 2011 Tilstandsrapport for barnehager i Verdal kommune 2011 1 Om tilstandsrapporten Ikke lovpålagt, men nødvendig for å få faktakunnskap og for å utvikle sektoren på en god måte. Innhold er drøftet med styrere

Detaljer

Lønnspolitikk i Trøgstad kommune Forhandlingsutvalget

Lønnspolitikk i Trøgstad kommune Forhandlingsutvalget Trøgstad kommune Lønnspolitikk i Trøgstad kommune Forhandlingsutvalget Oppdatert pr. 18.09.14 Innhold 1. Formål 2. Fastsetting av lønn 3. Kriterier ved lokale forhandlinger 4. Gjennomføring av lokale forhandlinger

Detaljer

Rekrutteringsplan 2009-2014

Rekrutteringsplan 2009-2014 Rekrutteringsplan 2009-2014 Farsund trenger de nødvendige brikkene i skole og barnehage 1 INNLEDNING... 2 BAKGRUNN OG UTFORDRINGER... 3 KARTLEGGING AV BEHOV I FARSUND 2009-2014... 4 DEFINISJON AV GRUPPER/OMRÅDE...

Detaljer