Halden. Mindre vold. Natteravnskolen. Natteravnene. Gatelangs siden Nummer 3 - september årgang GATELANGS I HALDEN

Transkript

1 Gatelangs Natteravnene. Gatelangs siden Nummer 3 - september årgang Halden GATELANGS I HALDEN Mindre vold MED REDUSERTE SKJENKETIDER? Natteravnskolen SLIK STARTER DU EN NATTERAVN-GRUPPE 3

2

3 Gatelangs ANSVARLIG REDAKTØR: Lars Norbom Natteravnene REDAKTØR: Stine Nordahl Pedersen DESIGN OG PRE-PRESS: Vinceweb.no - Tlf Per Frederiksen TRYKK: Zoom Grafisk, Drammen ANNONSER: Norske Publikasjoner as Telefon: BESØKSADRESSE: Storgata 28, 0184 OSLO POSTADRESSE: Natteravnene Oslo, Pb 9402 Grønland, 0135 OSLO respekt@natteravnene.no Våren 2004 ble ordet dugnad kåret til Norges nasjonalord på NRK-programmet Typisk norsk. Til tross for dette er rekruttering alltid den største utfordringen for oss som arbeider i frivillighetssektoren. Natteravnene høster mange lovord for sin innsats som trygghetsleverandør til det norske folk. Mange privatpersoner og bedrifter viser sin velvilje ved å støtte vår virksomhet økonomisk. Denne velviljen kommer blant annet til uttrykk gjennom våre mange trofaste kalenderkunder og annonsører. Avstanden mellom holdning og handling er likevel stor. Natteravnenes aller viktigste ressurs er våre frivillige, og rekruttering ligger derfor alltid som et bak - teppe når vi arbeider med strategi. Et av Natteravnenes høydepunkter, når det gjelder rekruttering, var da vi i 2002 ble tildelt reklamebransjens årlige dugnads - innsats for humanitære formål, Reklame for Alvor. Dette kan du lese mer om på side 6-7. På tettsteder og i bydeler, rekrutteres de fleste gjennom skolene. Som forelder havner man gjerne på en vaktliste og blir som regel selv ansvarlig for å bytte vakt, dersom oppsatt tidspunkt ikke skulle passe. For oss som driver vår virksomhet i Oslo sentrum, er utfordringen at ingen har en lokal tilknytning til området. Vi må derfor konkurrere om de frivillige på lik linje med andre humanitære virksomheter. I denne utgaven har vi besøkt Natteravnene i Halden hvor vi også ser på hvordan de mobiliserer byens frivillige. I rekrutteringssammenheng gjelder det å være kreativ. Den siste tids eksplosjon i sosiale medier som for eksempel Facebook har gitt oss nye muligheter til å nå frem til potensielle vandrere. I skrivende stund jobbes det iherdig med å utnytte dette fantastiske nye mediet og det har allerede gitt resultater i form av mange tilhengere. På side ser vi nærmere på hvilke muligheter sosiale medier gir for frivillige organisasjoner. God vandring! Trykksak Zoom Grafisk, Drammen, har rett til å benytte svanemerket på sine trykte produkter. Gatelangs

4 Innhold Natteravnenes reklamekampanje fra Gir reduserte skjenketider mindre vold? 15 Natteravnene i Halden 17 Gode informasjonskanaler for ungdom 20 Rekruttering gjennom sosiale medier 21 Kryssord 28 Norway Cup 30 Natteravnskolen 32 Natteravner etterlyses! Her er Natteravnene 33 Neste Gatelangs kommer i desember. 4 Gatelangs

5 Mo i Rana Dagravner og natteravner var med da byens mange blomsterbed ble forvandlet fra triste jordflekker til bugnende fargeklatter. Sammen med tre barnehager brukte de forsommeren til å gjøre byen til en blomsterby. Samarbeidet viser at ravner kan brukes til det meste! Aurskog Stavanger Natteravnene høstet stor applaus i folketoget 17. mai for sin innsats for en tryggere by. Risør Trebåtfestivalen har for andre år på rad valgt å holde arrangementet på torvet alkoholfritt. I tillegg til vanlige ordensvakter var også natteravner og utekontakter tilstede. Re kommune Helga juli startet Natteravnene opp igjen i Re kommune etter noen års pause. De trenger mange nye natteravner! Natteravnene i Aurskog er bekymret for ungdomsutviklingen i bygda. Mange mindreårige er ute sent på kvelden, og røyker og drikker åpenlyst. Natteravnene mener at foreldre må jobbe med egne holdninger og bry seg mer om ungdommene sine. Rygge Engasjerte mennesker står nærmest i kø for å være natteravn i Rygge. Når det er så mange som kan tenke seg å gjøre en innsats blir det ikke mange vaktene på hver person. Langesund Stortingsrepresentant Bård Hoksrud gikk natteravn sammen med den lokale natteravngruppen i sommer. Han ble svært overrasket over at det var lite politi i gatene til tross for store arrangementer. Hoksrud ringte selv politiet da en mann gikk berserk utenfor et utested i sentrum. Gatelangs

6 Tilbakeblikk Natteravnenes reklame I 2003 spilte Natteravnene inn en reklamefilm for å synliggjøre organisasjonen og rekruttere flere som natteravner. I 2002 ble Natteravnene tildelt reklamebransjens store årlige dugnad for én utvalgt, veldedig organisasjon, Reklame for Alvor. Resultatet ble en landsdekkende reklamekampanje med både reklamefilm og helsides avisannonser. Budskapet i reklamekampanjen var at natteravnene var der da det ikke skjedde. Dette har blitt et velkjent uttrykk for mange, og natteravner møter stadig på folk som roper det ut når de går forbi. -Det tyder på at folk la merke til reklamen og fremdeles husker den, sier daglig leder i Natteravnene, Lars Norbom. Kjempesuksess En viktig effekt av reklamekampanjen var at Natteravnene ble enda mer kjent enn det de var tidligere. -Folk flest vet hvem vi er og hva vi gjør, sier Lars Norbom. Natteravnene opplevde en merkbar effekt etter kampanjen ved at det kom inn over 600 henvendelser fra hele landet. Sterkt budskap Reklamekampanjen brukte sterke virkemidler for å vekke reaksjoner og fortelle om det som ikke skjedde fordi natteravnene var der. Reklamefilmen ble spilt inn i en mørk Oslogate med autentiske politi- og ambulanseeffekter med flere av vandrerne som statister. Avisannonsene viser en notis som forteller om en ung mann som ikke ble brutalt overfalt og som ikke ligger på sykehus med alvorlige hendelser. Hele kampanjen spilte på Natteravnenes budskap om hvor viktig det er at voksne tar ansvar og viser engasjement for sitt eget nærmiljø, og de som bruker det. Ved å være til stede bidrar natteravner til at det som kunne skjedd, ikke skjedde. 6 Gatelangs

7 Tilbakeblikk kampanje fra 2003 Reklame for Alvor Første gang utgitt i Følgende organisasjoner har blitt tildelt Reklame for Alvor: Til venstre: Fra annonse - kampanjen. Til høyre: Bilder fra innspillingen av reklamefilmen. (Foto: Pål Nedregrotten) 1990 Verdens Naturfond (WWF) 1991 Landsforeningen for trafikkskadde 1992 NOAS 1993 Landsforbundet Mot Stoffmisbruk 1994 Landsaksjonen for en bedre eldreomsorg 1995 Organisasjonen voksne for barn 1996 Organdonasjon 1997 Mental Helse 1998 Landsforeningen for lesbisk og homofil frigjøring (LLH) 1999 Foreningen 2 foreldre 2000 Anoreksi og Bulemi Foreningen 2001 Kirkens Bymisjon 2002 Natteravnene 2003 Norsk Luftambulanse 2004 Hold Norge rent 2005 BarneVakten 2006 LEVE - Landsforeningen for etterlatte ved selvmord 2007 Way Back - Stiftelsen Livet Etter Soning 2008 Miljøagentene 2009 Stine Sofies Stiftelse 2010 Antirasistisk senter Gatelangs

8 Uteliv Gir reduserte skjenk Erfaring fra 20 kommuner i Norge gir ingen holdepunkter som tilsier at en innskrenking av utesteders skjenketider fører til mindre vold. Allikevel vil Regjeringen innskrenke skjenketiden til klokken på alle landets utesteder. Skjenketidene bestemmes av hver enkel kommune innenfor rammer som Stortinget har gitt i alkohol - loven. Alkoholloven tillater ikke skjenking av øl og vin (under 22 % alkohol) mellom klokken og For brennevin (over 22 % alkohol) forbyr loven skjenking mellom klokken og Nå ønsker Regjeringen å stramme inn skjenketidene til klokken Det har på sensommeren vært store debatter i media omkring sammenhengen mellom utesteders skjenketider og antall voldsepisoder. I dag kan utesteder skjenke alkohol til klokken 03.00, men Regjeringen har kommet med et forslag om å innskrenke skjenketiden til klokken Hensikten er at en innskrenking av alkoholservering vil bidra til at antallet alkoholrelaterte voldstilfeller reduseres. Utelivsnæringen har reagert kraftig på dette forslaget og ønsker selv å bestemme hvor lenge de skal holde åpent og servere alkohol. Flere har redusert skjenketiden 21 kommuner i landet strammet i 2008 inn skjenketidene på eget initiativ. Et av hovedargumentene for å redusere skjenketiden har vært at antallet voldsepisoder vil gå ned. I dag er det 20 kommuner som har redusert skjenketid. Skien kommune gikk tilbake til gamle skjenkeregler fordi nabokommunene ikke ville samarbeide med å kutte skjenketiden. Trondheim og Hamar har allerede redusert skjenketiden og rapporterer om færre tilfeller av vold, mens i andre kommuner skjer det stikk motsatte. Økt vold? I 2008 innskrenket Haugesund sine skjenketider, men har ikke hatt noen reduksjon i sentrumsvolden. Bergen kommune opplevde det motsatte av hva som var hensikten når de kortet ned skjenketiden med kun en halvtime i 2008; voldstilfellene økte. Tallene som påstandene baseres på stammer fra politidistriktenes interne straffesaksstatistikk, STRASAK. Kritikken mot påstandene har derfor vært hard. Flere påpeker at statistikken ikke er holdbar til å si noe om sammenhengen mellom skjenketider og voldshandlinger. Argumentene er 8 Gatelangs

9 Uteliv tider mindre vold? blant annet at få velger å anmelde voldshandlinger og at man derfor har store mørketall i statistikken. Andre mener at man ikke kan si noe om et mønster før det har gått flere år. Det kommer heller ikke frem hvorvidt kommunene har satt i gang flere andre forebyggende tiltak samtidig som de reduserte skjenketidene. Politiet støtter forslaget, men sier de ikke kan erstattes Politiet i Haugesund er enige i at det er en sammenheng mellom alkoholinntak og voldsbruk, og støtter kommunens vedtak om kortere skjenketider. Også i Bergen er politiet positive til en redusert alkoholservering, men sier at en redusert skjenketid ikke er nok for å redusere vold i sentrumsgatene. De mener blant annet at skjenketidene i større grad burde være differensiert, noe som innebærer at ikke alle steder kan holde åpnet like lenge som andre. På den måten kan man unngå at alle kommer ut i gatene samtidig klokken tre om natten. Politiet i Oslo sier seg enige i at det ikke er nok å innskrenke skjenketidene dersom man vil få ned voldsproblematikken i sentrum. Sigve Bolstad sier til Aftenposten at det er naivt å tro at dette tiltaket er nok. Han mener at den eneste effektive måten å redusere helgevolden på, er å ha mer synlig politi i gatene. Bolstad trekker frem eksemplet med politidugnader som har blitt gjennomført i helgene. 400 politiansatte jobbet ekstra og resultatet var at de ikke hadde alvorlige voldshandlinger under dugnaden. Flere tiltak må til Flere av kommentarene til debatten har vært at skal man få bukt med sentrumsvolden så holder det ikke at man reduserer skjenketidene. Det må flere tiltak til. Noen av forslagene går ut på å bedre den kollektive transporten i helgene, mens andre vil ha mer og synligere politi i gatene. Forsetter på neste side Disse kommunene har reduserte skjenketider: Bergen Trondheim Stavanger Kristiansand Fredrikstad Sandnes Sarpsborg Sandefjord Larvik Tønsberg Haugesund Halden Hamar Horten Molde Kongsberg Lier Kristiansund Fjell Stjørdal Gatelangs

10 Uteliv Mange mener også at reduserte skjenketider fører til at alle går samtidig i stedet for at utestedene gradvis tømmes ut over natten. Lite forskning Det er ikke gjort noen studier i Norge på hvorvidt en innskrenket skjenketid faktisk reduserer vold i sentrumsgatene. Rapportene fra de 20 kommunene som har forsøkt en redusert alkoholservering er sprikende i sine forklaringer. Noen kommuner har opplevd mindre vold, noen ser ingen endring, mens andre kommuner rapporterer flere voldstilfeller. Så langt har det vært opp til kommunene selv å bestemme utestedenes skjenketider, men nå foreslår altså Regjeringen at ingen utesteder får lov til å skjenke alkohol til lenger enn klokken Flere etterlyser en bredere debatt om forslaget om innskrenkede skjenketider, da det ikke bare handler om å få ned voldsstatistikken, men også å endre befolkningens alkoholvaner. Daglig leder i Natteravnene i Oslo, Lars Norbom, sier til Gatelangs at Natteravnene alltid har vært opptatt av at skjenketidene kan reduseres. I Oslo har skjenketidene variert fra klokken til klokken 03.00, og han mener at det burde være rom for å prøve å redusere dem igjen -Prøv å redusere skjenketidene over en periode og se hvordan det går. Ser man ingen effekt så kan man heller åpne kranene igjen. Norbom er enig i at det må flere tiltak til for å få bukt på voldsproblematikken i de største kommunene. I tillegg til synligere politi i gatene mener han at dørvakter og andre vektere burde være bedre skolert for å takle den hektiske utelivsbransjen - Det er en tøff jobb å ha, og jo bedre forberedt man er på situasjoner, jo lettere vil man også kunne takle dem. Natteravnene i Oslos erfaring er at nesten alle voldsepisoder har det kjennetegn at både offer og gjerningsmann er påvirket av alkohol. Norbom mener at Oslo er annerledes enn andre byer i Norge, både i antall skjenkesteder og antall mennesker på byen. Mange tilreisende i tillegg til den faste befolkningen gjør at utestedene er fulle hver helg. -Når alle skal hjem samtidig, og går sammen nedover Karl Johans gate, skal det lite til før det oppstår konflikter. Dersom man hadde klart å sende folk hjem i puljer ville man kanskje ha unngått flere av episodene, sier Norbom. Han poengterer at det ikke er Natteravnenes oppgave å være moraliserende, men at de er positive til alle tiltak som prøves ut for å få redusert voldsproblematikken i sentrumsområdene. bnå ønsker Regjeringen å stramme 10 Gatelangs

11 Portrett av en natteravngruppe Natteravnene i Halden Natteravnene i Halden møtes hver fredag kveld klokken på Frivillighetssentralen i Violgata 14. Natteravngruppen har valgt å legge vandringene til fredager siden det er denne dagen ungdomsklubben holder åpent. Natteravnene i Halden har vært aktive i tre år og drives i samarbeid med Frivillighetssentralen i byen. Gatelangs ble med gruppen ut på vandring en fredag i slutten av august. Været var ikke av det beste, men alle var ved godt mot, og flere kommenterte at vandringen da ville bli av den rolige sorten. Gruppen talte ti personer denne kvelden og ble fordelt på tre vandringsgrupper. To av gruppene var gågrupper, mens den tredje tok en bilpatrulje rundt på de ulike skolene i området. Noen ungdommer hadde fortalt at det foregikk en del drikking på kveldstid på skolene, og det ble derfor bestemt at det kunne være nyttig å ta en tur innom for å se. Denne kvelden var det lite ungdom som hang rundt skolene, men Natteravnene fant flere knuste flasker som tydet på at det hadde vært aktivitet der. Konklusjonen ble at de vil forsøke å ta en tur på skolene når de har mulighet for det under en vandring fremover. Klokken møtes alle gruppene utenfor Thon Hotel som Natteravnene har en avtale med, for en liten pause. Her kan de oppbevare vester og utstyr, skrive logg, og får også et enkelt måltid og drikke under hver vandring. Behov for flere natteravner Roger er ansvarlig for natteravngruppen og forteller at de er en fin gjeng som trives godt sammen. -Vi skulle så gjerne vært mange flere, men vi er storfornøyd med de som faktisk stiller opp hver helg. Samtidig så burde alle voksne være med en kveld og se hva som skjer i byen. Det er en lærerik opplevelse og man får et godt innsyn i ungdomsverdenen. Natteravnene i Halden har vandring hver fredag i sommerhalvåret, men Roger forteller at dersom de får med nok folk så vil de gjerne være ute hver helg hele året. Lyst til å bli natteravn i Halden? Ta kontakt med: Halden Frivillighets - sentral tlf Roger Dybedahl tlf E-post: natteravnene.halden@gmail.com wenche.erichsen@frivillig-halden.no Nettside: Gatelangs

12 Portrett av en natteravngruppe Å bare være tilstede Flere av vandrerne forteller at de har opplevd at situasjonen roer seg når Natteravnene kommer. -Ved å bare være der kan vi bidra til at ingenting skjer, og det er jo også målet vårt når vi er ute, forteller Snefrid. Andre forteller at de flere ganger har forhindret innbrudd i biler fordi de tilfeldigvis gikk forbi før det skjedde. -Det er slike episoder som gjør at nattevandringen blir meningsfulle. Vi har flere ganger forhindret at noe skjer, bare fordi vi er der. Natteravnene i Halden bruker også mye av sin tid på å rådføre folk til å dra hjem når de er for fulle, og det er ikke bare ungdommen som trenger hjelp til det. -Vi ønsker å være tilgjengelige for alle som trenger hjelp, og det gjør de aller fleste på et eller annet tidspunkt, sier Roger. Godt samarbeid med politiet Roger forteller at de har et godt samarbeid med politet og at de av og til kommer innom Frivillighetssentralen før vandringen. Denne kvelden kom politioverbetjent Dag Morten Karlsen inn døren. Han er leder for ordensseksjonen og har bare godord å si om Natteravnene. -Vi setter stor pris på Natteravnenes innsats i Halden, og vi er imponert over at så mange stiller opp for en tryggere by. Helt siden Natteravnene ble etablert i Halden har vi hatt et godt samarbeid, og vi opplever at de har en preventiv påvirkning på potensielle konflikter og situasjoner i bymiljøet. Politiet forsøker å komme innom før hver vandring for å informere dersom det er noe spesielt som skjer i byen. Karlsen forteller også at Natteravnene innimellom bidrar med informasjon som kan være nyttig for politiet. Det kan være alt fra mye bråk rundt bestemte utesteder til mindreårige som sitter og drikker rundt skoler og barnehager. Både Karlsen og vandrerne til stede forteller om Dronningensgt. 6? 1503 Moss??Tlf Stakkevoldv. 35? Troms en negativ utvikling blant de under 18 år og alkohol. De er enige om at det er viktig å få endret drikkekulturen før de begynner å bruke byen aktivt. Det ble en rolig kveld på Natteravnene i Halden, slik som vandrerne hadde forutsett den. - Det er jo slik vi ønsker at det skal være, selv om været nok spilte stor rolle for stemningen i byen i kveld, sier Roger. På en av skolene møtte vi en ungdomsgjeng som fortalte at det er lite folk ute på fredager og at Natteravnene heller burde vandre på lørdager. Roger sier at de setter pris på å få slike tilbakemeldinger, og at ungdom ofte kan fortelle Natteravnene hvor det er mye folk og tendenser til bråk. -Vi har en god tone med ungdommen i byen og jobber stadig for å bli bedre kjent med dem. Vi ønsker at alle skal vite hvem Natteravnene er og hva vi kan hjelpe dem med. Vi er jo ikke her for å ta noen, men kun for å hjelpe de som trenger det, sier Roger før de tar fatt på andre runde denne fredagskvelden. Gatelangs takker for turen og ønsker Natteravnene i Halden lykke til videre! 16 Gatelangs

13 Informajon Gode informasjonskanaler for ungdom! Alle barn og ungdommer har behov for svar på sine spørsmål, men ikke alle tør å spørre noen de kjenner. Da kan det være fint å spørre noen gjennom anonyme spørsmål, eller selv finne svar på for eksempel Internett. Slike nettsider er ikke bare forbeholdt barn og ungdom, men kan også være til hjelp for foreldre og andre voksne. Nettsidene gir også god informasjon om hva som opptar de unge i dag, og man skal ikke bli overrasket om man ser at bekymringene ikke er veldig ulike de man selv hadde som ung! Informasjonsnettsider for ungdom Informasjonstelefoner for ungdom på neste side ung.no Ung.no er det offentliges informasjonskanal for ungdom og drives av Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet. Nettsiden tar for seg over 100 ulike emner, fra likestilling og kosthold til skattekort og aldersgrenser. Ung.no er rettet mot ungdom i alderen år, men kan også være en nyttig informasjonsportal for foreldre, lærere og andre. På nettsiden finner man informasjon om det meste som angår ungdom, men man har også mulighet til å stille egne anonyme spørsmål. Ungdomstiden er preget av endring og valg. Mange beslutninger skal tas, blant annet angående utdanning, arbeid og personlig utvikling. Man blir mer selvstendig og frigjør seg fra hjemmet. Samtidig beveger man seg på nye områder og gjør nye erfaringer knyttet til vennskap, kjærlighet og utvikling av egen identitet. Ungdomstiden gir også et møte med roller som det å være forbruker, arbeidstaker, politisk velger eller selvvalgt medlem av trossamfunn. Informasjon er nødvendig for å kunne ta informerte og riktige valg. Ungdom har derfor et annet og større informasjonsbehov enn andre aldersgrupper Ung.no ble lansert i februar 2003 og har mellom og brukere. De mener at ungdom har krav på informasjon om saker som angår dem, og hvilke rettigheter, plikter og muligheter de har. Utgangspunktet for ung.no er FNs konvensjon om barns rettigheter, spesielt retten til å få informasjon, og statens ansvar for å sikre barns tilgang til informasjon fra nasjonale og internasjonale kilder. Ung.no svarer ikke på spørsmål om helse og seksualitet, men det finnes det andre nettsteder som gjør. unghelse.no Ung helse er en nettside som har nyttig informasjon om ulike helsetilbud for ungdom, som helsestasjoner, utekontakter, krisesentre og barnevernsmottak. På nettsiden ligger det også ulike lenker til andre nettsider som kan være nyttige for ungdom. klaraklok.no Klara Klok er en spørreside som har til hensikt å gi god informasjon og veiledning om helse, forhold og familie, rusmidler og seksualitet. Spørsmål sendes anonymt og blir besvart av lege, psykolog, helsesøster, sosionom, jordmor, ernæringsfysiolog, barnevernspedagog, fysioterapeut eller tannlege, alt etter hva slags spørsmål det er. Gatelangs

14 Informasjon Informasjonstelefone Du er helt anonym når du ringer og ingen spør om hva du heter eller hvem du er... Alarmtelefon for barn og unge Røyketelefonen Dopingtelefonen Nødtelefon for barn og unge. Åpningstid: man-fre kl neste dag. Døgnåpen i helgene. Gratis Åpningstid: man-fre kl Gratis Åpningstid: man-fre kl Gratis Ungdomstelefonen Bekymringstelefonen Voksne for Barn SUSS-telefonen Unge svarer unge på spørsmål om seksualitet, legning og identitet. For voksne som har bekymringer eller spørsmål i forhold til barn og unge. For ungdom om samliv og seksualitet. Åpningstid: hver dag hele året kl Gratis 18 Gatelangs

15 Informasjon r for ungdom Telefon for Incest- og seksuelt misbrukte RUStelefonen Angstringen Døgnåpen Gratis Råd-, veiledning- og informasjonstjeneste om rusproblematikk. Åpningstid: man-søn kl Norges opplysningstelefon om angst og selvhjelp Åpningstid: man-fre kl Rådgivning om Spiseforstyrrelser Åpningstider: man-, tirs-, tors- & fredag kl Røde Kors-telefonen for barn og unge Amathea Kirkens SOS Tilbud til barn mellom 6 og 18 år som trenger en voksen å snakke med. Åpningstid: man-fre kl Gratis Tilbyr samtale og rådgivning om alle forhold som har med graviditet å gjøre. Åpningstid: man-fre kl Krisetelefon for de som trenger noen å snakke med, uansett hva det måtte være. Døgnåpen Gatelangs

16 Rekruttering Rekruttering gjenn En ny rapport viser at Norge er på verdenstoppen i frivillighet og at halvparten av befolkningen gjør frivillig arbeid. Allikevel er det stadig færre som er aktive og det er nettopp dem de frivillige organisasjonene trenger flere av. Ulike sosiale medier tar over store deler av vår måte å kommunisere med hverandre på og kan åpne opp for nye måter for å rekruttere flere frivillige. Frivillig arbeid bidrar til å holde liv i lokalsamfunn i hele Norge og gir muligheter for meningsfulle aktiviteter for både barn, unge, voksne og eldre. Slike aktiviteter har alltid vært viktige i Norge fordi de har bidratt til felleskap og samhold. Til tross for at nesten halvparten av befolkningen gjør en form for frivillig arbeid har prosentandelen gått ned fra 58 % i 2004 til 48 % i Aller størst er nedgangen blant unge menn. Hvilke virkemidler kan frivillige organisasjoner ta i bruk for å rekruttere nye frivillige? Sosiale medier Sosiale medier er webbaserte kanaler som åpner opp for kommunikasjon og interaksjon mellom mennesker, hovedsakelig via internett. Ulike eksempler på sosiale medier er Facebook, Twitter og Myspace. Sosiale medier åpner opp for at brukerne selv kan endre, publisere og dele innhold. Stadig flere frivillige organisasjoner benytter seg av ulike sosiale medier. Informasjon som sendes ut gjennom flere kanaler har større sjanse til å nå flere mennesker og bidra til at flere ønsker å engasjere seg. Antall brukere øker Størstedelen av befolkningen har i dag datamaskin og internett. Vi bruker e- post og vi handler på internett. Gjennom internett har vi også fått muligheten til å lage personlige profiler på Facebook og Twitter, og antall brukere øker stadig. Det er ikke lenger forbeholdt de teknologiflinke ungdommene, og stadig flere finner sine foreldre og besteforeldre på Facebook. Det er tydelig at internett og sosiale medier ikke er forbigående, men kommer til å øke i omfang, muligheter og antall brukere. En ny rekrutteringsstrategi? Det er kamp om de engasjerte menneskene og frivillige organisasjoner innser at nye rekrutteringsstrategier må til for å kapre dem. Ved å bruke flere ulike kommunikasjonsmidler bidrar man til at organisasjonen i større grad blir lagt merke til. Ikke alle leser på nettsidene til de ulike organisasjonene, men har de en venn som er tilhenger eller medlem av en frivillig organisasjon på Facebook, så er det større sannsynlighet for at man tar en kikk. Organisasjonene kan selv lage offentlige profiler og sider med kontaktinformasjon, slik at det er lett å komme i kontakt med dem. Sosiale medier bidrar også til å holde organisasjoner aktive og levende. Brukerne kan selv informere om og kommentere aktiviteter, som igjen vises på brukernes personlige profiler om de ønsker det. Nettverket av brukere utvides raskt og et stadig økende antall medlemmer kan bidra til at organisasjonen virker mer attraktiv for andre også. 20 Gatelangs

17 Rekruttering om sosiale medier Oslo Bergen Natteravnene på Facebook Gjennom internettets verden har vi tatt i bruk flere nye kommunikasjonsmidler som e-post, Twitter og Facebook. Som flere andre frivillige organisasjoner har flere natteravngrupper laget en gruppeprofil på Facebook. Her legges det ut informasjon om vandringer og andre arrangementer, bilder og vandringsrapporter. Fakta om Facebook Facebook ble startet i februar 2004 og var ment som et internt nettverk for universitetsstudenter ved Harvard University i USA. 26. september 2006 ble nettsiden åpnet for alle med en gyldig e- postadresse. Nettsamfunnet har i dag over 500 millioner aktive brukere på verdensbasis og over brukere i Norge. I Oslo har Ole Martin Hernes vært en pådriver for å få facebookgruppen til vandrerne i sentrum opp å gå igjen. Det er lett at det blir en inaktiv profil dersom ingen tar initiativ til å legge ut nye poster og bilder, sier han. Han mener at det er naturlig at også de frivillige organisasjonene slenger seg på facebookbølgen og synliggjør sin organisasjon. - Jeg tror bestemt at vi synliggjør Natteravnene på en bedre måte og øker interessen for å bli med som natteravn, sier Ole Martin. Bergen tidlig ute Natteravnene i Bergen har lenge hatt en egen facebookprofil og var den første natteravngruppen som laget sin egen nettside. De så tidlig verdien av å ta i bruk ulike sosiale medier for å informere og synliggjøre nattteravngruppen. Inga-Alice Næss Blaha er leder for Natteravnene i Bergen sentrum og sier at Facebook har vært et nyttig verktøy for å profilere seg som frivillig organisasjon. - Vi får mye oppmerksomhet og gode tilbakemeldinger på profilen vår, så det er jo tydelig at vi blir lagt merke til, sier hun. Blaha kan ikke si hvorvidt Facebook har bidratt til flere vandrere, men synes allikevel det er viktig å profilere seg gjennom flere medier. - Å vandre i sentrum er nok uansett den beste reklamen vi gjør, sier hun. Hvordan starte en Facebookgruppe? Alle som har en facebookprofil kan starte en gruppe. Ønsker man å bruke siden til rekruttering og informasjon til alle som er interessert, velger man å gjøre gruppen offentlig. Det innebærer at alle kan se bilder og informasjon, men kun de som står oppført som administratorer kan gjøre endringer på profilen. Gatelangs

18 annonse Kryssord VINN 5 QUICK-LODD! Løs kryssordet - send løsningsordet (gul gate) til gatelangs@natteravnene.no. Vi trekker ut 2 vinnere som hver får tilsendt 5 Quick-lodd! Løsning Rett løsning i forrige nummer var «Tyve år i samfunnets tjeneste» Vinnere: Kurt R Sand, Oslo og Susanne Mortensen, Kristiansand S Lodd er sendt! Suduko MILLION- SJANSEN VINN 1MILLION KRONER! Jackpot! Vinn eller mer hver m ned Bestill lodd p lodd.no eller ring 22 Gatelangs

19 Annonser Gatelangs

20 Norway Cup På Norway Cup for Natteravnene i Oslo har siden 2001 vært til stede under verdens største fotballturnering for unge, Norway Cup, på Ekebergsletta i Oslo. I tillegg til deltakelse på sletta kjører de hver kveld bilpatruljer rundt på alle innkvarteringsskoler hvor deltakerne bor under turneringen. I år gikk Norway Cup av stabelen fra 31. juli til 7. august. Natteravnene fikk som vanlig tildelt telt ved siden av frivillighetssentralen på Ekeberg, og hadde sin base der. Vi setter pris på å være på Norway Cup hvert år. Det er god stemning og hyggelige deltakere, sier organisasjonssekretær Ole Myrvold. Natteravnene deltar på Norway Cup som en del av de frivillige trivselsvaktene. Det er stort sett vandrere fra sentrumsgruppen som er med, men vi håper at også natteravner fra andre bydeler kunne tenke seg å være med i årene fremover, sier Ole. Oppe på sletta går vandrerne sammen i grupper, ser på fotballkamper og rusler rundt på området tilgjengelige for de som trenger hjelp eller bare lurer på noe. Det første møtet med Natteravnene (utheve denne overskriften i teksten) Natteravnene håper at deres synlighet under Norway Cup kan bidra til at barn og unge får kjennskap til dem. -Vi ønsker å gi barn og unge en positiv opplevelse av Natteravnene slik at de vet hvem vi er, og hva vi kan hjelpe med. Mange kommer til å treffe på oss når de blir litt eldre og begynner å bruke by- og nærmiljøet mer aktivt om kvelden og i helgene, sier Ole. Besøker innkvarteringsskolene I tillegg til å være på Ekebergsletta når fotballkampene spilles, er Natteravnene også til stede der hvor deltakerne bor under Norway Cup. Hver kveld har det vært to natteravnbiler som har kjørt rundt og besøkt innkvarteringsskolene. Skolene er spredt rundt i store deler av Oslo så det blir noen mil å kjøre hver kveld. De som har vært med på slike bilpatruljer forteller om positive opplevelser på skolene. - Når vi kommer inn i skolegården stopper vi bilene, og går bort og hilser på vaktene som har ansvaret der. Vi har bare blitt møtt av hyggelige mennesker og ikke sjeldent vanker det en kaffekopp også, forteller natteravn Ole Martin Hernes. Han er gammel traver, både som natteravn i Oslo sentrum og i forbindelse med Norway Cup. Han sier at de fleste norske spillere, trenere og vakter kjenner godt til Natteravnene, og ikke få forteller at de selv er natteravn, eller har foreldre som går natteravn i sitt nærmiljø. 28 Gatelangs

21 Norway Cup niende år på rad! Godt samarbeid I løpet av selve Norway Cup-uken møtes representanter fra politiet, Utekontakten og Natteravnene hver dag for å utveksle erfaringer og informasjon fra gårsdagen. Det er et godt samarbeid mellom alle parter. Vi snakker sammen i løpet av hele dagen, men det er bra å ha et slikt møte for å informere alle om det som skjer på sletta og på innkvarteringsskolene, sier Ole Myrvold. Dersom Natteravnene opplever at det er mye uro på enkelte skoler gir de beskjed til politiet om det. Politiet tar gjerne en ekstra runde på de skolene den påfølgende kvelden. «Lokale helter» Innkvarteringsskolene er ofte tiltrekkende på de som bor i nærmiljøet. Spesielt for gutter dersom det viser seg å være jentelag som overnatter der. Alle deltakerne skal være inne til klokken 23.00, men det er ikke alltid så lett for to-tre vakter å holde styr på en gjeng med ungdom. Da kan det være greit at det dukker opp flere voksne i gule vester som signaliserer at nå er det leggetid. Innkvarteringsvaktene opplever også stadig at ungdom fra nærmiljøet oppholder seg og bråker litt i området rundt skolen. Natteravnene skal ikke overta for vaktene, men kan være til hjelp dersom de ber om det. Ole Martin forteller at de flere ganger under årets Norway Cup opplevde at grupperinger løste seg opp og forsvant når natteravnbilen kom kjørende. Det synes vi er positivt. Det betyr at vi har en funksjon og kan være til hjelp for de vaktene som har ansvar på skolene. Morten Østerås er ordensjef ved Manglerud Politistasjon og har ansvar for hele polititjenesten under Norway Cup. Han sier at samarbeidet med Natteravnene er utelukkende positivt og at politiet setter pris på det bidraget Natteravnene gjør rundt innkvarteringsskolene. Området rundt Ekebergsletta er relativt trygt, men vi opplever hvert år hendelser av ulikt slag på innkvarteringsskolene. Vi har om lag 25 skoler hvert år hvor det bor deltakere fra Norway Cup. Vi ønsker å være der for deltakerne, men også for å skape et trygt miljø for beboerne i området. Dette hjelper Natteravnene oss med når de kjører bilpatruljer på skolene. På spørsmål om Natteravnene kommer til å være til stede under Norway Cup de neste årene, svarer Ole Myrvold ja! Han opplever at vandrerne synes det er en hyggelig forandring fra de ordinære vandringene i sentrum, og at ledelsen i Norway Cup setter pris på at Natteravnene er der. Vi ser alltid frem til uka på sletta, og kommer nok til å stille med både vandrere og biler i minst ti år til! Gatelangs

22 Natteravn-skolen Slik starter du en natteravngruppe Tenker du på å starte en natteravngruppe der du bor? Det første du bør gjøre er å ta kontakt med administrasjonen i Oslo. De kommer gjerne på besøk og holder foredrag om hvordan man starter opp. De deler også erfaringer rundt det å rekruttere vandrere, og hvordan man kan organisere og finansiere lokale grupper. Ta kontakt på telefon eller e-post: tone@natteravnene.no. For å drive en natteravngruppe, må man ha lisens. Rettighetene til Natteravnenes navn og logo besittes av Natteravnene i Oslo, og tillatelse til å drive aktivitet i Natteravnenes navn gis derfra. Lisensordningen er for å forebygge borgervernlignende virksomhet. Oslo og Akershus Alle natteravngrupper i Oslo og Akershus tilbys materiell og tjenester fra Natteravnene i Oslo, i form av det gruppene trenger for tilrettelegging og gjennomføring av vandringer. Når vandrer vi? Tidspunkt for vandring, og hvor lenge vandringen varer varierer fra sted til sted. Noen steder er det kanskje bråk når ungdomsklubber eller restauranter stenger, andre steder når siste buss/t-bane kommer. Politiet kjenner til tidspunkter og steder der det er behov for voksen tilstedeværelse. Slik vandrer vi: En gruppe på vandring skal bestå av minst 3 og maks 5 personer. Hver gruppe skal ha en 1 gruppeleder valgt av en vandringsansvarlig. 2 Vi er høflige og korrekte. Dårlig oppførsel slår tilbake på alle som går natteravn. 3 Vi tar oss tid til å prate med folk som tar kontakt. 4 Vi er ikke moraliserende. Vi viser respekt. 30 Gatelangs

23 »Tidspunkt for vandring, og hvor lenge vandringen varer varierer fra sted til sted. 5 Gruppens formål er å forebygge volds- og skadeverkssituasjoner. Gruppen skal ikke gripe inn i voldssituasjoner som er i gang. A. Hvis det oppstår en voldssituasjon: - Få overblikk over situasjonen. - Kontakt politiet, bli på stedet og observer til de kommer. - Ikke utsett deg selv eller andre for fare. Egen sikkerhet er viktig. B. Hvis noen faller om på gata eller er skadet: Forsikre deg om at personen ikke kan bli overkjørt eller på annen måte bli ytterligere skadet. - Tilkall hjelp (ambulanse, politi). - Gi førstehjelp. C. Hvis det ligger en person på gata: Prøv å få kontakt med personen. - Sjekk om vedkommende er skadet. Hvis personen er våken: - Identifiser deg selv som natteravn. Spør om personen trenger bistand. Ikke hjelp dem som ikke ønsker det. Ring eventuelt ambulanse/politi ved behov. Råd personen til å komme seg hjem, slik at han/hun unngår å bli utsatt for vold, ran, kuldeskade eller lignende. Hvis det ikke oppnås kontakt: Vurder situasjonen; sjekk om personen puster og om det er noen form for reaksjon ved tilsnakk og berøring. - Tilkall hjelp (ambulanse, politi). - Gi førstehjelp. 6 7 Vi går ikke inn i puber, restauranter eller lignende steder hvis ikke personalet inviterer inn. Vi tar ikke kontakt med personer som er i ferd med å sette sprøyte. Vi gir ikke penger til noen, heller ikke om noen spør. Vi forklarer at natteravnene ikke bærer 8 penger på seg under vandring. Har det skjedd noe, og politiet allerede er på plass, holder natteravnene seg unna. Vi 9 observer heller omgivelsene. Gatelangs

24 På vingene Natteravner etterlyses! Arktivfoto. MC-Natteravner i Vestby, Akershus Mange natteravngrupper har behov for flere vandrere. Noen steder står gruppene i fare for å forsvinne fordi de mangler vandrere. Andre steder er det ønske om å starte opp en ny natteravngruppe. Sør-Varanger kommune Finnmark Dovre kommune Oppland Eidfjord kommune Hordaland Det er behov for flere vandrere utover høsten. Er du voksen og har lyst til å bidra med litt av din tid til å forebygge ungdomsfyll, vold og mobbing så ta kontakt på telefon eller på e-post frivillig@svk.no Dovre kommune ønsker å etablere en fast ordning med natteravning. Ønsker du å bli med som Natteravn, ta kontakt med Ingeborg Flesvik på telefon FAU etterlyser flere foreldre eller andre voksne som ønsker å stille opp som Natteravn. Ta kontakt med FAU eller Kulturkontoret dersom du kunne tenke deg å bli med en kveld eller to. Grünerløkka bydel Oslo Natteravngruppen på Grünerløkka trenger flere Natteravner! Ta kontakt med Inger Lise eller Heidi Hustad på grunerlokka@natteravnene.no Nannestad Akershus Natteravngruppen i Nannestad har hatt vandringer hele sommeren og trenger flere engasjerte voksne. Vil du bli med som Natteravn i Nannestad ta kontakt med Dag Godtland på dag@bjerk-lindbygg.no. Vil du å bli natteravn? Vil du å starte en Natteravngruppe der du bor? På de to foregående sidene kan du lese mer om det å være Natteravn og om det å starte en gruppe. Noe for deg? Ta kontakt med Natteravnene på telefon eller e-post post@natteravnene.no så setter vi deg i kontakt med den lokale Natteravngruppen der du bor eller hjelper deg til å starte en ny gruppe. 32 Gatelangs

25 Her finner du oss Ammerud Andenes Andøya Arendal Arna Asker Askim Askøy Aurland Austevoll Austmarka Averøy Balestrand Balsfjord Her finner du Natteravnene Bamble Benterud Bergen Bindal Bjerke Bjugn Bjørndal Bjørnegård Bjørnsletta Brekstad Brummundal Bryne Budal Buvika Bygdøy Bærums Verk Bø Bø i Vesterålen Bøler Bømlo Bønes Børsa Båtsfjord Bårkenes Drøbak Eide Eidfjord Eidskog Ekeberg Ellingsrud Elnesvågen Elverum Fagernes Farstad Hurstad Farsund Fauske Fetsund Fevik Fitjar Fjell kommune Flatåsen Flekkefjord Fosnavåg Frakkagjerde/ Tysvær Fredrikstad Frogner Frøya Fyllingsdalen Gamle Oslo Gausdal Gjerdrum Goa Grefsen Kjelsås Grimstad Grong Grorud Grue Grødem Gulset, Skien Hadeland Halden Halsnøy Hamar Hareid Harstad Haugen Haugenstua Haugesund Haugåsen skole Hauketo Heggedal Heimdal Hemnes Herre Hillevåg Hinna Nord Hinna Sør Holmestrand Holmlia Hommersåk Honningsvåg Horten Hovden Hovseter Hundhammeren Hundvåg Hurum Husnes Hønefoss Høyanger Høybråten Høyenhall Ila Janaveien Vel Jørpeland Karlsrud Kattem Kirkevoll skole Kleive Klepp Klyve Klæbu Kløsta Knarvik Kolbotn Kolstad Kongsberg Kongsvinger Kragerø Kristianlyst Kristiansand S Kristiansund N Kvernevik/Sunde/Hafrs fjord Kvinnherad Kvæfjord Kyrksæterøra Lade Lakselv Laksevåg Lamberseter Landøya Langhus Larvik Leirvik/Stord Leksvika Levanger Li/Flaktveit/Nyborg Lier Lillehammer Lillesand Lindeberg Forsetter på neste side Natteravn materiell til lokale grupper Natteravnene tilbyr samtlige grupper krus, pins og vester. Alle varene er stedsnøytrale, og lokale natteravngrupper har dermed sjansen til å få fatt i materiell i små kvanta til selvkost. Krus Pins Refleksvest Navneskilt Fyll ut kupongen på neste side, klipp ut og send inn. Porto er allerede betalt!

26 Her finner du oss Lindås Loddefjord Lund Lunde Lye ungdomskule Lyngdal Lyngseidet Lystad Lørenskog Madlamark Marienlyst Majorstuen Mathopen Meland Melbu Meldal Melhus Meråker Midtstuen Mjøndalen Mo i Rana Modum Moelv Molde Mortensrud Moskenes Møsjøen Montesorry Myre Namsos Nannestad Narvik Nedenes Nedre Eiker Nes på Romerike Nesodden Nesttun Nordberg Nordby Nord Fron Nord Odal Nordre Land Nordtvedt Notodden Olsvik Oppegård Oppdal Oppsal Orkanger Os Ostereidet Osterøy Porsgrunn Radøy/Manger Ramstad Randaberg Raufoss Reipå Rena Rennesøy Ringebu Ringstabek Risvollan/Hoeggen Ris Risør Rjukan Romolslia Romsås Rognan Ruseløkka Skole Røa Rørvik Røros Røyken Røyken/Midtbygda Saltdal Sandefjord Sandnes Sandsli Sauda Selbu Selsbakk/Halset Siggerud Sjetnemarka Skedsmo Ski Skien Skiptvedt Skudensehavn Skårer Slemmestad Son og Omegn Songdalene kommune Sotra Spikkestad Spydeberg Stavanger Stavset Stavsjø Steinberg Steinkjær Stjørdal Stokmarknes Storhaug Strand/Jørpeland Strauda Sund Sunndalsøra Surnadal Sverresborg Svolvær Sykkylven Søndre Land Sørebygda (Sola) Sør Fron Sør Odal Sørreisa Sætre Tana Tananger Tasta Tiller Time Tjøme Tofte/Filvet Toppe Torstad Trasop Godlia Tromsø Trondheim Trosterud Trysil Trøgstad Tvedestrand Tverlandet Tveita Tysnes Tønsberg Uranienborg Ullensaker Ulset Ulsteinvik Ulveset Vardåsen Vennesla Verdal Vestby Vestby MC Vestby Sentrum Vestvåg Vikhamar Vikåsen Vollen Våler i Vestfold Våk Ølen Østensjø Østerås Øraker Ørnes Øyer Åfoss Ågotnes Åkrehamn Ålesund Ålgård Åmot Årdal Ås Åsnes Savner du en gruppe? Tips oss! Løsning Sudoko Kjenner du til en gruppe som ikke er på denne listen? Ta kontakt! Ja, jeg bestiller: stk krus, á kr. 70, stk emaljepin, á kr. 10, stk navneskilt*, á kr. 5, stk refleksvest*, á kr. 150, Porto kommer i tillegg. Varene sendes i postoppkrav. * Selges bare til registerte natteravngrupper. Navn: Adresse: Postnr/ sted: Natteravnene Oslo Svarsending OSLO Navn på natteravngruppe**: **Gjelder bare for bestilling av refleksvest og navneskilt.