Årsberetning BRiS - et kompetanse- og støttesenter mot incest og seksuelle overgrep

Transkript

1 Årsberetning 2010 BRiS - et kompetanse- og støttesenter mot incest og seksuelle overgrep

2 Slowly Healing Broken and torn apart Ten Thousands knives cut through A vulnerable Heart. Screaming, bleeding, crying Lost in darkness, slowly Dying. Slowly her heart is healing The truth slowly Unrevealing And the knives one by one slowly Disappearing. Kaja Livskunst Livet har mye svik, skuffelser, motgang og slag. Men Det handler om å stå opp igjen og komme styrket ut av det. Det handler om å være klar for å møte denne motstanden. Det er ikke lett å komme seg gjennom det. Men Det handler om å balansere seg gjennom det. Ikke flykte, men å utfordre det. Amdjed

3 3 Årsberetning BRiS FORORD Buskerudregionens incestsenter, BRiS, er et interkommunalt samarbeid mellom kommunene i Buskerud og to fra Vestfold, med Drammen som vertskommune. Ekstra gledelig er det at nå deltar samtlige kommuner i Buskerud, etter at Nore og Uvdal signerte avtalen. Kommunene har inngått en forpliktende samarbeidsavtale som går ut på å gi støtte, informasjon og kunnskap til de som er utsatt for seksuelle overgrep i området som dekkes av BRiS. Senteret har et eget styre med allsidig og høy kompetanse innenfor ulike nærliggende fagfelt til målgruppen. BRiS som nå har vært i drift i 4 år, har ansatte med høy faglig kompetanse. Driftsnivået står i forhold til inntektene. BRiS som dekker en befolkning på ca innbyggere, finansieres etter % regelen, når det gjelder kommunal/statlig støtte. De ansatte ved BRiS har høy kompetanse, og det er utarbeidet klare stillingsbeskrivelser med hva som er den enkeltes ansvarsområde. Det har i 2010 vært arbeidet på senteret med klare prioriteringer rettet mot de tilbud som BRiS skal gi. Viktig er at BRiS er tilgjengelig og raskt kan følge opp henvendelsene fra brukerne. Det arbeides profesjonelt og etter selvhjelpsprinsippet. Årsberetningen viser antallet personer som har vært i kontakt med BRiS. Mange har sterke historier og store utfordringer i dagliglivet. BRiS har gitt mange av disse en trygghet og bidratt til at tilværelsen har blitt lettere å takle. BRiS har satt inn ressurser i forhold til informasjon om seksuelle overgrep. Dette vil det bli satset videre på. I denne sammenheng vil områdene Kongsberg og Ringerike få ekstra fokus i tiden fremover, da det er relativt få brukere fra disse by-områdene. Forskning viser at det er en stor prosent av befolkningen som er utsatt for seksuelle overgrep. Informasjon om emnet er meget viktig og ekstra satsning kan gi flere brukere fra de nevnte områder. Styret vil til slutt takke leder og de ansatte på BRiS for den utrolig viktige jobben som blir gjort. Å arbeide innenfor området seksuelle overgrep er svært krevende og gir mange utfordringer i det daglige arbeid. Tore Isaksen Styreleder

4 Årsberetning BRiS 4 INNLEDNING I disse dager (februar 2011) har statsminister Jens Stoltenberg skrevet under landets 2. nasjonale manifest mot mobbing. Det første ble undertegnet av Bondevik i Kampen mot mobbing er svært viktig. Skolebarn og skoleungdom har krav på et liv i trygghet for på den måten å tilegne seg viktig kunnskap. Det er betimelig å spørre: Når kommer regjeringens første manifest mot seksuelle overgrep..? FN ś konvensjon om barns rettigheter, Barnekonvensjonen, fastslår innledningsvis at det er statens ansvar å sette barnerettighetene ut i livet. Videre står følgende: 19. Beskyttelse mot misbruk: Staten skal beskytte barnet mot fysisk eller psykisk mishandling, forsømmelse eller utnyttelse fra foreldre og andre omsorgspersoner. 34. Seksuell utnytting: Barnet har rett til beskyttelse mot alle former for seksuell utnyttelse og misbruk. For å verne barn mot slik utnytting skal staten sette i verk alle nødvendige tiltak, nasjonalt og internasjonalt. Det er vanskelig å tallfeste hvor mange jenter og gutter som årlig utsettes for seksuelle overgrep i Norge, og tallene varierer mye avhengig av rammer for forskningen, aldersgrupper og utforming av spørsmål. Med et så stigmatiserende og tabubelagt tema, vil mange vegre seg for å oppgi at de har vært utsatte for seksuelle overgrep. En stor ungdomsundersøkelse fra 2007 (NOVA) avdekker at 10% av ungdom under 19 år oppgir å ha opplevd minst ett ufrivillig samleie. Langt flere har vært utsatte for seksuelle krenkelser (22% jenter, 8% gutter) Generelt i befolkningen oppgis at ca 10% opplever eller har opplevd seksuelle overgrep. Tallenes tale er helt klar! Her trengs det nasjonal, regional og lokal satsing for å komme overgrepene til livs! Nasjonalt må det til økt forskning og fokus på bedre kunnskap om seksuelle overgrep i læreplaner for høgskoler og universitet. Obligatorisk undervisning om temaet må inn i all grunnutdanning innenfor følgende yrker: sykepleie, vernepleie, sosionom, barnevernpedagog, politi, førskolelærer, allmennlærer, tannlege, lege og alle andre yrker hvor man spesielt har med barn og ungdom å gjøre. Etterutdanning og kompetanseheving på arbeidsplasser må jevnlig til der det er kontakt med barn, ungdom, pasienter, klienter, brukere m.fl. All erfaring viser at kunnskapsnivået på seksuelle overgrep med reaksjoner, konsekvenser og oppfølging er altfor lavt i landet vårt. Derfor har saker som lommemannsaken og Alvdalsaken kunnet få så stort omfang. Regionalt er det nødvendig med implementering i fylkenes folkehelsearbeid og aktuelle planverk, Og ikke minst gjennom obligatoriske undervisningsopplegg for elever i videregående skoler. Samtidig må mer kompetanse tilføres ansatte i skolen. Regionale kompetanse- og støttesentre mot incest og seksuelle overgrep (som BRiS i Buskerudregionen) får økonomisk støtte av staten og er rustet opp til å bistå kommuner og fylker i hele landet. De er tilgjengelige for både innbyggere, hjelpeapparat, samarbeidspartnere og fagmiljø. Lokalt er det viktig å starte tidlig med planlagte opplegg for barnehagebarn og skoleelever ved bevisstgjøring om at egen kropp er nettopp det ens egen, og at vonde hemmeligheter skal snakke om. Forutsetningen er at de ansatte voksne er trygge på temaet kropp, seksualitet, grensesetting og mulige overgrep. Seksuelle overgrep er definitivt et stort samfunnsproblem, og må derfor bekjempes i et aktivt fellesskap! BRiS I ÅRET SOM GIKK Med økonomisk underskudd for første gang i 2009, måtte flere påbegynte aktiviteter med eksterne kursledere avlyses fra mars Flere kompetanse- og støttetilbud måtte innskrenkes til et minimum for å spare kostnader. I dette året ble det kun arrangert en temadag for samarbeidspartnere, i mars. Sykefravær ble samtidig en ekstra utfordring i året som gikk (totalt i 2010: 16,11%). Dårligere tilbud og færre personalressurser ga utover året en betydelig og synlig nedgang i henvendelser og brukere som deltok i fellesopplegg. To dyktige og kreative vikarer sørget fra for mer entusiasme både blant ansatte og brukere. På slutten av året bidro vikarene og tre engasjerte unge brukere til at BRiS fikk i gang brukerstyrte kvelder med kreativt innhold positive personer møtte opp annenhver mandagskveld. Brukerkveldene skal videreutvikles og finne sin form i løpet av våren Gruppa har også fått i oppdrag å bidra med produkter til et Jubileumshefte. Ekstra mange medieoppslag i året 2010 ga større oppmerksomhet og mange henvendelser. På våren var det flere radioinnslag og avisartikler på tema ungdomsvoldtekter, også nasjonalt med en stor reportasje i VG-helg. Høsten hadde en serie med godt bearbeidede intervjuer på nrk-østafjells omhandlende søskenincest. En artikkel ble benyttet på nrk s hovednettside. En synlig endring dette året er en økning av menn som oppsøker og bruker tilbud på senteret. BRiS har også hatt en egen mannegruppe med samlinger utover høsten.

5 5 - et kompetanse- og støttesenter mot incest og seksuelle overgrep HISTORISK TILBAKEBLIKK I 1993 startet det første incestsenteret i Buskerud under navnet Pilar. Stedet var et støttesenter for incestutsatte og ble drevet med frivillige som selv hadde opplevd seksuelle overgrep. Pilar ble avviklet våren Drammen bystyre tok initiativ til å starte opp igjen et nytt og faglig robust incestsenter i de tidligere lokalene til Pilar. Kommunene i Buskerud og Nordre Vestfold støttet opp om dette initiativet. BRiS, Buskerudregionens incestsenter et kompetanse- og støttesenter mot incest og seksuelle overgrep, ble offisielt åpnet 31. oktober Det vil si at det blir en fem års markering i oktober BRiS er et lavterskeltilbud til befolkningen i Buskerud og nordre deler av Vestfold. Når vi går inn 2011, så har alle kommunene i Buskerud blitt med i ordningen. Den siste kommunen vedtok medlemskap med stort flertall i kommunestyret høsten ORGANISERING BRiS er et samarbeidsprosjekt der alle 21 kommunene i Buskerud, samt Sande og Svelvik i Vestfold (i alt 23), deltar. Drammen er vertskommune. Eierkommunene kan komme med innspill, og de bidrar til finansieringen av senteret med 3-årige forpliktende samarbeidsavtaler. Kommunene står for finansieringen med 20% og staten v/barne-, ungdoms- og familie direktoratet, Buf-Dir., med de resterende 80%. Helse Sør-Øst og Buskerud fylkeskommune bidrar også økonomisk. Dette gir et sikkert grunnlag for forutsigbar og kvalitetsmessig god drift på BRiS. Beregningsgrunnlaget er antall innbyggere pr. kommune, og driftsbudsjettet for BRiS i 2010 er ca 3,7 mill. BRiS er et interkommunalt samarbeidstiltak, har en vertskommunemodell med eget styre og hvor personalet har et ansettelsesforhold i Drammen kommune. Styreleder er Utdanningsdirektør i Drammen kommune. Det ble i 2010 avholdt fem styremøter (8. januar, 22. mars, 31. mai, 30. august, 15. november). Styret består pr av følgende medlemmer: Tore Isaksen, leder (ledergruppa i vertskommunen Drammen) Sidsel Wam Nilssen (Søndre Buskerud politidistrikt)- byttes ut i januar Tove Blåmoli (Modum Bad) Nanna S. Nordhagen (ledergruppa i Modum kommune) VERDIER OG TEORIGRUNNLAG Personalet utarbeidet og styret godkjente Verdidokumentet for BRiS (2007 og 2010 m/ tillegg av etiske retningslinjer). Det inneholder viktige grunnverdier for arbeidet i årene fremover og oppdateres jevnlig. I all virksomhet som har med andre mennesker å gjøre, er menneskesynet det mest avgjørende for hvordan vi handler. BRiS menneskesyn kommer til uttrykk gjennom de verdier som skal prege vårt arbeid. Våre grunnleggende verdier er: Respekt, verdighet, fellesskap og solidaritet. Tillit, oppmerksomhet og omsorg er også viktige og vesentlige elementer. BRiS tar utgangspunkt i en helhetstenkning med forståelsen for samspillet mellom den menneskelige natur, omgivelser, traumer og reaksjoner. Teoriene bak helsefremmende arbeid benyttes aktivt med forbedret livskvalitet som mål. Positive holdninger, mestringsmekanismer, bevissthet om ressurser og reell medvirkning fra grupper man ønsker å rette innsatsen mot, er i fokus. BRiS skal bistå brukerne i en prosess som kan sette den enkelte i stand til å få økt kontroll over og forbedre sin livskvalitet. Det er aktive bedringsprosesser hvor motivasjon er et vesentlig element. Skadede relasjoner, skam- og skyldfølelser er områder de fleste seksuelt utsatte trenger bistand til. Alle relasjoner har et element av makt i seg, derfor er maktforvaltning sentralt i alt helse- og sosialarbeid, også ved BRiS. De som utsettes for seksuelle overgrep blir relasjonsskadet og har vært utsatt for maktmisbruk. Mennesker er ofte enda mer sårbare når de trenger omsorg, hjelp eller er under behandling. Bevissthet i bruk av makt gjør at enkeltmennesker bedre kan bli sett og respektert ut fra sin livssituasjon, verdier og egenart. Kunnskaper om dette med positivt utgangspunkt, kan gi forståelse, styrke og mot til forandring.

6 Årsberetning BRiS 6 MÅLGRUPPE OG MÅL BRiS er et robust faglig senter og et lavterskeltilbud for befolkningen i Buskerud og nordre deler av Vestfold. Senteret er åpent for alle som er berørt av incest, voldtekt eller andre seksuelle krenkelser, både ungdom (barn fra ca 13år), voksne, kvinner, menn, pårørende og deres nettverk. 94 personer utsatte for incest eller voldtekt har oppsøkt kontoret i Det har blitt en økning av menn til senteret. 23% er menn og 77% er kvinner. 36% av de nye brukerne er under 24 år. BRiS har i 2010 registrert brukere i alderen 13 til 82 år. Brukerne har enten selv funnet veien til senteret, eller blitt henvist fra politi, helsestasjon, behandlere, skoler m.fl. i eierkommunene. Flere pårørende og partnere har kommet eller ringt for informasjon og bistand. BRiS har som målsetting å drive hjelp til selvhjelp for personer som trenger støtte og oppfølging, blant annet gjennom å tilby støttegrupper eller andre egnede aktivitetstilbud. BRiS skal arbeide både på individ-, gruppe- og samfunnsnivå og har følgende mål for sin virksomhet (fra Verdidokumentet 2007/2010): BRiS skal være et lavterskeltilbud som er tilgjengelig for innbyggerne gjennom senterets kontortid, telefon, internett eller formidlet til døgnåpen landsdekkende telefon. BRiS skal tilby brukeren et fellesskap som bygger på gjensidig støtte og respekt. BRiS skal styrke brukerens evne og muligheter til å delta aktivt i egen endringsprosess ut fra egne ressurser og premisser. BRiS skal systematisk fremme kunnskap og metodeutvikling med spesielt fokus på selvhjelpsgrupper og støttende nettverk. BRiS skal utvikles i tråd med primærgruppens behov. BRiS skal bidra til kompetanseheving for regionen innenfor satsningsområdet incest og seksuelle overgrep BRiS skal ha et faglig nettverk og inngå samarbeidsavtaler med offentlige, private eller frivillige samarbeidspartnere for å sikre at det gis riktig hjelp, til rett tid og av riktig instans. BRiS ser nødvendigheten av å være pådriver i etablering av flest mulig lokale overgrepsteam (SO-team) i Buskerudregionen. BRiS skal synliggjøre, informere og være en pådriver i forebyggende arbeid mot incest og seksuelle overgrep. BRiS skal følge anerkjente faglig-, etiske og juridiske føringer for sin virksomhet og i møte med den enkelte bruker. PERSONAL OG KOMPETANSE BRiS har i 2010 hatt et personale på fem fagfolk i 4,6 årsverk. Daglig leder Merete Andrea Risan er ansvarlig for driften. En nyansatt begynte 1.6, og en av de faste ansatte fikk ½ års permisjon hvor to vikarer ble satt inn 1.9. Alle ansatte er aktive ift. faglig oppdatering, og flere har tatt høyskolestudier som påfyll (bla æresrelatert vold.) Fagteamet besto i 2010 av: - fysioterapeut, erfaring fra rus/psykiatri - pedagog, erfaring fra barneskole og frivillig organisasjon - sosiolog, erfaring fra rusomsorg (jobbet ½ år før permisjon) - barnevernspedagog, erfaring fra barnevern/ungdomsinstitusjon (engasjement fra 1.6. fast fra 1.12) - leder er bioingeniør med mastergrad i folkehelse og erfaring fra helsevesen/nav-området. - to vikarer fra 1.9. hvor en er sosionom og gestaltterapeut, og den andre er aktivitør med videreutdanning i kunst- og utrykksterapi. Virksomhetsplaner for 2010 er laget og jevnlige planleggings- og personaldager avholdes. Planleggingsdager og personalsamlinger i 2010 er følgende: 6. januar (planleggingsdag), 19. mars (1/2 arbeidsmiljødag), mai (personalsamling), 19. august (planleggingsdag), 19. oktober (1/2 arbeidsmiljødag), 24. november (personal- og planleggingsdag). Teammøte avholdes hver tirsdag og kollegaveiledning hver torsdag (ca 1 time). Veiledning med ekstern veileder for hele teamet kommer i tillegg ca 8 ganger i løpet av året (2 ½ t hver gang). Daglig leder har egen lederveileder som er benyttet ca 5-6 ganger i 2010.

7 7 - et kompetanse- og støttesenter mot incest og seksuelle overgrep SAMARBEIDSPARTNERE OG NETTVERK BRiS er en del av den landsomfattende Stiftelsen Fellesskap mot Seksuelle Overgrep, FMSO, som er en paraplyorganisasjon for 18 støttesentre mot seksuelle overgrep. FMSO tilbyr kurs og annen kompetanseoverføring med årlige landskonferanser, temadager og jevnlige ledermøter. BRiS legger vekt på tett tverrfaglig samarbeid med offentlige instanser, frivillige organisasjoner, interessegrupper og brukere. I 2010 har BRiS hatt en økning i tallene. De lokale, regionale og nasjonale samarbeidspartnere i 2010 har i tillegg til ulike virksomheter i eierkommunene vært: videregående skoler, menigheter, Søndre Buskerud Politidistrikt, Drammen fengsel, Sosial vakttjeneste, Uteteamet i Drammen, Betzy krisesenter i Drammen, Buskerud Fylkeskommune inkl. Likestillingsutvalget, Kirkens Bymisjon inkludert Friminuttet, HiBu, Sykepleierforbundet, Overgrepsmottaket, BUPA, NAV, Catapult film, Aschehoug forlag, Rådgivningskontoret for kriminalitetsofre, Konfliktrådet i Buskerud, Ål kompetansesenter for døve, Redd Barna Norge, Barnehuset i Oslo, FMSO, Albahus, Januscenteret og Servicestyrelsen i København, incestsentre både i Danmark og Norge m.fl. En intensjonsavtale ble tidligere (2008) utarbeidet og signert mellom BRiS og helsefagavdelingen på HiBu. Høsten-09 ble det tettere samarbeid ift. masterstudenter og mulig forskning. Flere forelesninger er gjennomført i I mars 2010 arrangerte BRiS en temadag ; Unge overgripere med to dyktige internasjonale foredragsholdere, Eili Knudsen Ingnes og Mimi Strange. Det var ca 100 deltagere fra eierkommuner, fagmiljø og brukergruppen. Konferansen ble støttet av Fylkesmannen (kr ,-) Det ble i 2008 etablert et samarbeidende overgrepsnettverk, men dette stoppet litt opp og var hvilende ett år. Nå er nettverket i gang igjen og har hatt to møter i AKTIVITETER - TILTAK BRiS har åpent for brukere, pårørende og samarbeidspartnere 4 dager pr. uke med utvidet åpningstid noen av ukedagene. Minst en kveld i uken er det aktivitet. Fredag er betjent, men beregnet som kontordag. Tirsdag og torsdag er det langåpent til kl. 17. Tilbudene på BRiS er besvarelser av telefonhenvendelser, informasjon, veiledning, kurs- og temadager, enkeltsamtaler, parsamtaler, støtte- og selvhjelpsgrupper og ulike aktiviteter som også inkluderer sosiale aktiviteter av forskjellig slag som temakvelder, kino, teater, turer m.m. Les mer om alt det spennende som er gjort i neste kapittel. BRiS har falt ned på en arbeidsmodell med tre hovedtrinn: individuelle samtaler (inntil 6 ganger), støttegrupper og temakvelder/brukerkvelder m.m som siste trinn. Det er viktig å kunne ta imot nye brukere uten å ha ventetid, samtidig må det tilbys nettverksbygging og aktiviteter som gir mestring og hjelp til selvhjelp for de som har gjennomgått et samtaleopplegg. Det forebyggende arbeidet på BRiS for ungdom har funnet sin form, og vår pedagog har i 2010 hatt undervisning for 555 elever/konfirmanter i 30 klasser og med 65 lærere/ansatte. Hun viser filmen ( Du skal være takknemlig ), bruker det tilpassede undervisningsopplegget ( Hvor går grensen ) og deler ut temahefter ( Si det til noen det er ikke din skyld ). Flere videregående skoler har nå satt denne undervisningen fast inn på planene. Likestillingsutvalget i Buskerud fylkeskommune bevilget i 2009 kr ,- for å lage en film om overgrep mot gutter ( Du skal være takknemlig ). De ga samme summen også i 2010 for at BRiS kunne vise filmen til mange flere i skoler, ungdomsklubber og til konfirmantgrupper. Satsningen i 2011 er en tilrettelegging av undervisingsmateriell og utprøving for ungdom med nedsatt hørsel. I samarbeid med Ål folkehøyskole og kurssenter for døve og Briskeby videregående skole og kompetansesenter for tunghørte m.fl.

8 Årsberetning BRiS 8 BRUKERÅRET 2010 Temakveldene, med interessante og spennende emner, har vært som en rød tråd på BRiS dette året. Siv Grimsby og Ragnhild Hamstad, snakket våren 2010 om Barnet i deg og bidro på høsten med emnet Skamfølelse. Mange av brukerne har drømmer som oppleves krevende, derfor var det populært da Ellen Haavik hadde kurs i drømmer. Flere meldte seg også til kveldene hun hadde med kunstterapi. - Saksgangen i rettsapparatet kommer det ofte spørsmål om. En temakveld var derfor satt av til Bistand ved rettssak. Advokat Brit Engebakken belyste dette emnet, sammen med en av brukerne. Anne-Mari Gundhus inspirerte oss til å lete fram Det lekende mennesket, mens Ellen Haavik og Hege Walstad har hatt kurs over to ganger om Grensesetting. - Brukerne som har deltatt på temakvelder har vært veldig fornøyd med at det er tid til fordypning og refleksjon i et bestemt emne. I tillegg til temakveldene, har vi hatt flere større enkeltaktiviteter. Helgetur til Solsetra er et eksempel på det. - Invitasjonen til helgeturen april, gikk til alle som deltok eller hadde deltatt i ungdomsgrupper. BRiS fikk økonomisk støtte fra Einar Juels legat til både forarbeid, opphold og oppfølging med Jentebølgen (kr ,-). For de påmeldte jentene og rådgiverne var spenningen stor før avreise. Det var lagt planer for ei avslappende helg med mye kos og moro. Flott vær var bestilt, ville forhåpningene bli innfridd? - Det ble en utrolig fin samling. Jentene som var med på turen opplevde helga som svært positiv. Alle ble bedre kjent og det ble masse latter og glede. Å møte hverandre i en annen kontekst enn samtaler og gruppe var svært positivt og lærerikt, både for brukerne og rådgiverne. Det ble tid til gode samtaler, spill, lek, joggetur, bordtennis og godtespising. Jentene organiserte frokost og lunsj, mens middag ble laget av ei blid dame fra Solsetra. To jenter som deltok på Barnas spørretime høsten 2008 og som også har sittet i Barneombudets ekspertråd, kom på besøk. De informerte om hva de har vært med på og delte sine erfaringer. Vi fikk også høre om ekspertgruppas besøk på slottet og deres møte med Kongen og Dronningen. Informasjonen fra ekspertgruppa var et veldig positivt innslag. Det at det nytter å kjempe, at overgrepsutsatte blir hørt og ikke minst at jenter fra BRiS har vært med i denne viktige prosessen fikk jentene til å bli ekstra lydhøre. Denne gjennomgangen har vært med på at flere av deltakerne har ønsket å ta tak i egne utfordringer. For første gang hadde BRiS med brukere i Jentebølgen. 26. mai var dagen kommet og seks spreke jenter dukket opp for å løpe den 5 km lange runden sammen med to ansatte. På BRiS lå t-skjorter, startnummer og div reklame midler klare. Etter en pep-talk var deltakere klare for felles oppvarming med 1300 andre drammensere. Noen så godt som sprintet ut av startområdet og fikk en knallåpning på løpet. Andre valgte å starte rolig og økte tempoet etter hvert som kilometerne ble tilbakelagt. Å sprenge egne grenser ved å delta i løpet, komme i mål og motta medalje etter å ha fullført 5 km med mennesker på alle kanter var en stor seier for alle som deltok fra BRiS. Å mestre fysisk og psykisk er et godt utgangspunkt for videre jobbing med en helingsprosess. Onsdag 9. juni var det sommeravslutning. Tradisjonen tro, la vi turen til Blaafarveværket. Først ble det tid til en titt på årets utstilling SAMMEN. Utstillingen var veldig variert, med bilder både å gledes og undres over. Da det endelig var tid for mat, hadde det knurret stygt i noen mager lenge. Stedets spesialitet, rømmegrøt med hjemmelaget ripssaft smakte godt. Etter maten dukket sola opp og det var tid til å rusle rundt. De fleste valgte å bruke tida ute i sola og til å hilse på dyrene. Allerede tidlig høsten 2010 startet forberedelsene til kvelden hvor det skulle lages juledekorasjoner. Mose, kongler og røtter fant vi i naturens skattekammer. I tillegg kjøpte BRiS inn lys og diverse pynt. En tidligere bruker hadde ansvar for det kunstneriske. Aktiviteten engasjerte, kreativiteten var på topp og den ene flotte dekorasjonen etter den andre ble tryllet fram. Spenningen var stor mandag 13. des. For første gang skulle det arrangeres en aktivitetskveld av og med brukergruppa. Kveldens tema var julekort, men det var også mulig å holde på med andre aktiviteter eller å være tilstede uten å lage noe. Et av medlemmene i brukergruppa er usedvanlig dyktig til å lage kort. Hun viste, forklarte og inspirerte til julekortlaging. I tillegg ble det bakt lussekatter. Det ble en kreativ kveld med næring for både smak-, lukte- og synssans. Nytt høsten 2010 var drømmegruppe for menn. Drømmetyding er en kreativ og spennende måte å bli bedre kjent med seg selv på, fordi alle drømmer forteller noe om det ubevisste indre liv. Det ble jobbet med tegning og maling, for å forstå hva drømmene vil fortelle.

9 9 - et kompetanse- og støttesenter mot incest og seksuelle overgrep Brukerne som deltok i drømmegruppa har gitt følgende tilbakemeldinger om hvordan det var å delta: Å jobbe med drømmer var spennende, givende, kreativt og inspirerende. Det satte i gang prosesser og har gjort at jeg har klart å jobbe meg i gjennom panikkfølelsene som har plaget meg, og at marerittene er erstattet med gode drømmer. Årets siste samling var juleavslutningen med gløgg, julegrøt med mandel og besøk av nissen. Mange av brukerne møtte opp og det ble noen trivelige timer med mat, konkurranser og småprat. Aktivitetene dette året har hatt stor spennvidde og BRiS opplever en økende interesse fra brukerne. Vi gleder oss til året som ligger foran oss, til nye temakvelder med spennende innhold og til å følge videreutviklingen av brukerkvelder og forberedelsene til BRiS Jubileumshefte Alt ligger tilrette for et nytt utviklende, kreativt og løsningsfokusert aktivitetsår på BRiS! Temadag 2010; "unge overgripere" Jenteleir på Solsetra Brukeraktiviteter

10 Årsberetning BRIS 10 MISTANKE OM SEKSUELLE OVERGREP TEGN OG SYMPTOMER Seksuelle overgrep mot barn er av ulike grunner vanskelig å oppdage. En av grunnene er at mange barn som har vært utsatt ikke alltid viser psykiatriske, psykologiske eller sosiale symptomer. Barn kan ha alle slags symptomer fra alvorlige atferdsforstyrrelser til ingen synlige symptomer. Tegn på skadevirkninger kan være uro, redsel, mareritt, oppmerksomhet -og konsentrasjonsproblemer. Utsatte barn og ungdom kan også få dissosiative reaksjoner, depresjon, lav selvfølelse, selvmordsatferd og seksuelle atferdsforstyrrelser. Seksuelle overgrep pågår ofte sammen med andre negative familiefaktorer som fysiske overgrep og omsorgssvikt. Ingen symptom alene er nok til å sette en konklusjon for seksuelle overgrep, men har barnet en veldig seksualisert oppførsel og kan seksuelle utrykk som ikke er aldersadekvat, trekker det i retning av mistanke om seksuelle overgrep. I noen få tilfeller kan man påvise endringer i kjønnsorgan. Selv om de fleste overgrep ikke setter spor, utelukker ikke negative fysiske funn at overgrep har funnet sted. Det er viktig å ikke trekke konklusjoner ut i fra observasjoner fra enkeltsymptomer, men å ha en god generell kunnskap om barns utvikling, for å kunne skille mellom vanlig og svært uvanlig atferdstrekk. BEKYMRINGSMELDING RÅD OG TIPS Det er mange grunner til at en voksen trenger å melde fra om bekymring til barnevernet. Mange barnevernssaker starter med at foreldre selv tar kontakt i forhold til egne barn. Mens andre ganger er det de voksne som er bekymret for andres barn. Bekymring kan dreie seg om at barn utsettes for overgrep og mishandling, eller at foreldre ikke greier omsorgsoppgavene sine Privatpersoner kan melde saker anonymt til barnevernet. Det vil si at en varsler om bekymring for et barn, men ønsker at identiteten holdes hemmelig for familien det gjelder. Melder kan ikke fritas for vitneplikt. Det vil si at anonymiteten ikke lenger gjelder dersom saken kommer opp for fylkesnemda eller i domstolene. Offentlig ansatte har en selvstendig plikt til å melde i fra til barnevernet, og kan ikke kreve anonymitet. Den lovpålagte opplysningsplikten, etter 4-6 i Lov om Barneverntjenester, gjelder alle som arbeider i offentlige instanser, tjenester, samt for organisasjoner og private som utfører arbeid eller tjeneste for stat, fylkeskommune eller kommune. Opplysningsplikten etter barnevernloven går foran taushetsplikten etter andre lover. Det er også meldeplikt for de som arbeider i helsevesenet, eller er autorisert helsepersonell på andre arbeidsplasser etter Lov om Helsepersonell 33. Vi har alle et ansvar for å gripe inn og etter straffeloven 139, også kalt avvergeplikten, som kriminaliserer unnlatt anmeldelse eller annen avvergelse. En bekymringsmelding bør inneholde vurderinger melder har gjort seg omkring barns normalatferd/ utvikling. Observasjoner bør skrives så objektivt som mulig og foresattes omsorgsevne bør spesifiseres. Meldingen bør også inneholde hva instansen har gjort før, om det er andre offentlige instanser involvert og hvor lenge man har kjent barnet/familien. For mer utfyllende informasjon vedrørende å melde til barnevernet anbefales det å se på som er et nytt landsdekkende nettsted. Det skal nå bli enklere å melde i fra. Husk BRiS kan også kontaktes for å gi råd om videre handling. Tips: Redd Barnas nye veileder er meget informativ og nyttig. Den gir samtidig gode kunnskaper om forebygging av nettrelaterte overgrep (Se pkt. 27 s. 14). DET ER VIKTIG Å HUSKE PÅ AT DET Å MELDE FRA ER EN ANSVARLIG OG VIKTIG HANDLING, SOM KAN FORANDRE ET BARNS LIV!

11 11 - et kompetanse- og støttesenter mot incest og seksuelle overgrep STATISTIKK Tabellene viser detaljert fordelingen av brukere, aldersammensetning, pårørende, aktiviteter, bostedskommuner, samarbeidspartnere, kursdeltagere m.m. Tabell 1 - BRUKERHENVENDELSER/AKTIVITETER Totalt antall henvendelser, både på telefon og til samtaler på BRiS * Totalt antall henvendelser: Telefon- og mailhenvendelser Samtaler på BRiS Nye brukere (antall personer) Undervisning ant. elever Aktiviteter/grupper *Statistikken er fortløpende registrert og månedsvis talt opp etter registreringsskjemaer. (Hektisk hverdag kan være en avviksfaktor) Sms ikke registrert. Tabell 2 - ALDERSSAMMENSETNING Totalt antall henvendelser, NB! både på telefon og til samtaler på BRiS* ALDER: Jente/kvinne Gutt /mann Voksne over 24 år % 55% Unge voksne % 23% Ungdom og barn under 18 år % 22% *Statistikken er fortløpende registrert og månedsvis talt opp etter registreringsskjemaer. Tabell 3 - ALDERSSAMMENSETNING Brukere som fysisk har vært på BRiS til samtaler i løpet av året** ALDER/KJØNN 2010 Nye i Fortsatt fra tidligere Totalt ant. personer Voksne over 24 år Unge voksne Ungdom Ungdom Barn under 13 år Jente/kvinne Gutt /mann **Statistikken er nøyaktig talt opp etter individuelle nasjonale registreringsskjema. Føres for alle. Ingen avvik for de som er registrert.

12 Årsberetning BRIS 12 Tabell 4 - OPPRINNELSESKOMMUNE ALLE REGISTRERTE HENVENDELSER Tabellen angir fordelingen av henvendelser, antall personer og eierkommuner. KOMMUNE Befolkning *Henvendelser **Personer til *** Info pr samtaler pr. post DRAMMEN KONGSBERG GOL KOMMUNE KRØDSHERAD KOMMUNE LIER KOMMUNE HOLE KOMMUNE RØYKEN KOMMUNE HURUM KOMMUNE FLÅ KOMMUNE NES KOMMUNE HEMSEDAL KOMMUNE ÅL KOMMUNE HOL KOMMUNE SIGDAL KOMMUNE MODUM KOMMUNE ØVRE EIKER KOMMUNE NEDRE EIKER KOMMUNE SANDE KOMMUNE SVELVIK KOMMUNE FLESBERG KOMMUNE ROLLAG KOMMUNE NORE OG UVDAL RINGERIKE KOMMUNE AKERSHUS 12 1 OSLO 5 ANDRE 15 1 SUM= *Statistikken er fortløpende registrert og månedsvis talt opp etter registreringsskjemaer. NB! Ikke all telefonhenvendelser har latt seg gjøre å registrere med kommuner. **Statistikken for personer som har kommet til samtaler på BRiS er nøyaktig talt opp etter individuelle registreringsskjema. *** Post sendt i konvolutt mye informasjon og invitasjoner til kurs m.m. sendes jevnlig ut i e-post til alle virksomheter i alle eierkommunene. Har ikke registrert antallet. Tabell 5 AKTIVITETER OG GRUPPER Totalt antall oppmøter på BRiS* Aktiviteter totalt - oppmøter: Støttegruppe ungdom Støttegruppe voksne Turer/Andre akt Temadag/brukerdag *Statistikk er fortløpende registrert og månedsvis talt opp etter registreringsskjemaer.

13 13 - et kompetanse- og støttesenter mot incest og seksuelle overgrep 12 Tabell 6 HENVENDELSER FRA PÅRØRENDE Totalt antall henvendelser, NB! Både på telefon og til samtaler på BRiS * Totalt antall henvendelser Tabell 7 HENVENDELSER FRA SAMARBEIDSPARTNERE Totalt antall henvendelser, NB! Både på telefon og til samtaler på BRiS* Henvendelser til BRiS: Møter/samtaler - BRiS Antall personer hit KOMPETANSEHEVING I REGI AV BRiS Deltakere totalt Temadager/konf. 98(1 kurs) 222(2 kurs) BRiS ut (Formidl.) Ansatte i skole og barnehage 65 Undervisning antall ungdom *Statistikk er fortløpende registrert og månedsvis talt opp etter registreringsskjemaer. NB! Ikke all telefonhenvendelser har latt seg gjøre å registrere med kommune. ØKONOMI REGNSKAP BUSKERUDREGIONENS INCESTSENTER (BRiS) Regnskap Budsjett Avvik Lønn inkludert sosiale tjenester Husleie, renhold, vedlikeh. bygninger Andre driftsutgifter Sum utgifter Inntekter fra kommuner Inntekter fra staten (statstilskudd) Inntekter fra helseforetak Inntekter fra fylkeskommune Sykelønnsrefusjon Andre inntekter Sum inntekter Resultat (overskudd) BRiS fikk i 2010 et overskudd på kr ved årets slutt. Dette skyldes høyere sykerefusjon enn budsjettert. Lønn inkludert sosiale utgifter viser et merforbruk på kr ,-, men inkludert merinntektene på sykerefusjon er lønnsutgiftene lavere enn budsjettert. Øvrig drift av senteret er på linje med budsjetterte poster. Andre inntekter er bl.a mva-kompensasjon på kr ,-, legatmidler på kr ,-,og inntekter fra temadag.

14 Årsberetning BRIS 14 DEFINISJONER Følgende definisjoner legges til grunn i dokumentet: Incest: BRiS tar utgangspunkt i incest definert som seksuelle overgrep mot barn og ungdom begått av noen de har et tillitsforhold til. Overgriper kan være familiemedlem eller person i nære relasjoner (nabo, trener, e.l.). Voldtekt: Seksuell omgang tiltvunget ved bruk av vold, grove trusler eller andre pressmidler. Bruker: Brukerne er definert som utsatte (ungdommer, kvinner, menn), deres pårørende (foreldre, partnere, søsken, besteforeldre, barn) og nettverket rundt dem (vennekrets, klassekamerater, lærere, kollegaer m.m.). Selvhjelp: Selvhjelp defineres som å ta tak i egne muligheter, finne fram til egne ressurser, ta ansvar for livet sitt og selv styre det i den retning en ønsker. Selvhjelp er å sette i gang en prosess, fra passiv mottaker til aktiv deltager i eget liv. VEDLEGG NASJONALE FØRINGER referanser Det tas utgangspunkt i nasjonale målsettinger og føringer for arbeidet på BRiS. Anbefalinger for samarbeids-partnere og andre (oppd.jan.2010) 1. Artikkel 19 i FN s barnekonvensjon (ratifisert som Barnekonvensjonen 1991, inkorporert i norsk lov 2003).- * se pkt. t. 2. Barne- og familiedepartementet (1992): Handlingsplan mot seksuelt misbruk av barn. 3. St.prp. nr.63 ( ): Opptrappingsplan for psykisk helse ( ) 4. NOU 1998:18 Det er bruk for alle styrking av folkehelsearbeidet i kommunene. 5. Sosial- og helsedepartementet (2000): Faktarapport om årsaker til psykiske plager og lidelser. St.meld. nr.16 ( ): 6. Resept for et sunnere Norge, folkehelsepolitikken. 7. Sosial- og helsedirektoratet /Barne- og familiedepartementet (2003): Seksuelle overgrep mot barn. En veileder til hjelpeapparatet. 8. NOU 2003:31, Retten til et liv uten vold. Menns vold mot kvinner i nære relasjoner, Avgitt til justisog politidepartementet desember Justisdepartementet (2004): Handlingsplan, vold i nære relasjoner ( ). 10. Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet, rapport 2004: tiltak for å beskytte barn mot overgrep i saker etter barnevernloven. 11. Sosial- og helsedirektoratet (10/2004): Nasjonal plan for selvhjelp. l. St.meld. nr. 13( ): Om incestsentra tilbod, finansiering og forvaltning. 12. Barne- og familiedepartementet: Strategi mot seksuelle og fysiske overgrep mot barn ( ). 13. Nova-rapport 18/07: Ungdom og seksuelle overgrep. 14. Nova-rapport 20/07: Vold og overgrep mot barn og ung 15. Barne-og Likestillingsdepartementet; infohefter om voldtekt, Atle Dyregrov (07) 16. St.meld.nr. 11 ( ), På like vilkår: Kvinners rettigheter og likestilling i utviklingspolitikken. 17. Barne- og likestillingsdepartementet ( ) Handlingsplan mot tvangsekteskap. 18. St.meld. nr.8 ( ), Om menn, mannsroller og likestilling. 19. Justisdepartementet, Vendepunktet, Handlingsplan mot vold i nære relasjoner ( ) 20. NOU 2008:4 Fra ord til handling, bekjempelse av voldtekt krever handling. 21. Barnekonvensjonen* i bokform (2008), red. Kirsten Sandberg, Universitetsforlaget 22. Ot.prp.nr.22 ( ), Endringer i Straffeloven (behandlet des.-08). 23. NF-rapport nr.2/2009, Hjelp når livet rakner evaluering av incestsentrene og incesttelefonen, Gjertsen, Hege og Eide, Ann Kristin 24. NKVTS- rapport 2009, Vold mot menn i nære relasjoner, Sogn, H. og Hjemdal, O.K. 25. Rutiner til statlig og kommunalt tjenestenivå, veileder 2009: Rutiner for forebygging og håndtering av mistanke om fysiske og seksuelle overgrep og grenseoverskridende atferd mot barn og ungdommer i fosterhjem. 26. Rutiner til fosterforeldre, veileder 2009: Rutiner for forebygging og håndtering av mistanke om fysiske og seksuelle overgrep og grenseoverskridende atferd mot barn og ungdommer i fosterhjem. 27. "Spør meg da vel!", En veileder for avdekking av seksuelle overgrep mot ungdom, Redd Barna 2010.

15 Faksimile fra VG og Drammens Tidende i 2010.

16 Grafisk formgiver: Kolbjørn Holm AS - Trykk-Service AS ex