TRYGG FRI FRA VOLD! Illustrasjon: Shutterstock.com

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "TRYGG FRI FRA VOLD! Illustrasjon: Shutterstock.com"

Transkript

1 TRYGG FRI FRA VOLD! Illustrasjon: Shutterstock.com Handlingsplan mot vold i nære relasjoner

2 Innhold 1. Innledning Visjon og verdier Arbeidet med planen Definisjoner og avgrensninger Handlingsplan mot vold i nære relasjoner av Nasjonale og lokale føringer Nasjonale føringer Kommunens ansvar iht. lov og forskrift Kommunale føringer Aktuelle rapporter på området Nasjonal og lokal statistikk Nasjonal statistikk Lokal statistikk Risikogrupper Eksisterende tiltak Tiltak i Stavanger kommune Samarbeidende instanser og andre lokale tiltak Satsingsmråder Satsingsområde 1 Forebygging og synliggjøring Satsingsområde 2 Avdekking av vold i nære relasjoner Satsingsområde 3 Bistand og beskyttelse til voldsutsatte Satsingsområde 4 Bistand til voldsutøver Satsingsområde 5 Samhandling og samordning Satsingsområde 6 Kunnskap og kompetanse Samlet oversikt over foreslåtte tiltak Bibliografi

3 FLATFISK JEG HUSKER FISKETURENE VÅRE MEN HVA FISKET VI ETTER JEG TURTE ALDRI Å SPØRRE OM NOE ELLER SI HVA JEG MENTE NÅR VI KJØPTE KLÆR ELLER SKO TURTE IKKE SLÅ PÅ TV-EN HVIS DU SOV TURTE IKKE Å TA HÅNDEN DIN TURTE BARE Å NIKKE MED HODET NÅR DU SA DIN MOR ER EN HORE OG MOR HAR FLYKTET GÅR RUNDT I GATENE OG FRYSER MENS VI SPISER FANGSTEN I SKREDDERSTILLING OG DU SIER DU SKULLE ØNSKE AT VI ALDRI VAR FØDT Yahya Hassan, født Statsløs palestiner med dansk pass 2

4 1. Innledning Vold i nære relasjoner er et alvorlig samfunnsproblem både ut fra et kriminalitets-, helse-, likestillings- og oppvekstperspektiv. Med denne handlingsplanen ønsker Stavanger kommune å styrke arbeidet mot vold i nære relasjoner og bedre forholdene for voldsutsatte. Innbyggere i Stavanger skal møte ansatte som har kompetanse på vold og overgrep slik at de kan avdekke vold tidligst mulig og sette inn nødvendige tiltak. I 2004 ble kommunens første handlingsplan mot vold i nære relasjoner vedtatt. Nye lover og lovendringer, nye utviklingstrekk, ny kunnskap og nye tiltak for å bekjempe vold i nære relasjoner har ført til at det nå er behov for å utarbeide en ny plan. Vi ønsker at flere skal kunne være åpne om at de lever i en hverdag preget av vold og få nødvendig hjelp. Større grad av åpenhet vil også kunne bidra til å redusere omfanget av vold i nære relasjoner fordi vold blir mindre skam- og skyldbelagt og voldsutøvere løper større risiko. Arbeidet mot vold i nære relasjoner krever god kunnskap både om hvor utbredt volden er i samfunnet, om hvem som rammes, og om overgrepenes konsekvenser. For å lykkes i arbeidet mot vold i nære relasjoner vil vi ha oppmerksomhet på: Forebygging og synliggjøring Avdekking av vold i nære relasjoner Bistand og beskyttelse til voldsutsatte Bistand til voldsutøver Samhandling og samordning Kunnskap og kompetanse 1.1 Visjon og verdier Denne handlingsplanen gjelder for perioden og gir føringer for kommunens satsing mot vold i nære relasjoner. Handlingsplanen har følgende visjon: TRYGG FRI FRA VOLD! Visjonen bygger på Stavanger kommunes visjon, Sammen for en levende by, som uttrykkes i tre verdier: Er til stede - Stavanger kommune er til stede for innbyggerne fra vugge til grav. I møte med kommunen skal innbyggerne oppleve tilstedeværelse og dialog, åpenhet, respekt og verdighet Vil gå foran - Stavanger kommune vil gå foran i utviklingen. Vi har kunnskap og søker stadig ny kunnskap. Vi samarbeider på tvers, utnytter vårt potensial og bidrar til at andre får utnytte sitt. Skaper framtiden - I Stavanger kommune skaper vi øyeblikk og varige verdier. Ressursene nytter vi på en slik måte at våre produkter og tjenester holder høyest mulig nivå. 3

5 Barn og unge, kvinner og menn i Stavanger som står i fare for eller er utsatt for vold i nære relasjoner skal oppleve å få støtte og hjelp til å få en trygg livssituasjon uten vold. Personer som utøver vold mot andre skal få en rettferdig behandling og hjelp til å endre atferd. 1.2 Arbeidet med planen Arbeidet med planen startet i mai Planarbeidet ble forankret i lederteamet til direktør for Oppvekst og levekår som fungerte som styringsgruppe for planen. Det ble nedsatt en prosjektgruppe som fikk som mandat å sikre fremdrift i planarbeidet, tilrettelegge for medvirkning fra relevante aktører og sikre at planen får en helhetlig utforming. Rådgiver i levekårstaben ledet prosjektgruppen som bestod av representanter fra Stavanger Krisesenter, fagstab Barn og Unge, Barnevernet, representant fra NAV-kontorene samt en brukerrepresentant. I desember 2013 ble det gjennomført to dialogsamlinger for ansatte i Stavanger kommune og samarbeidende instanser. Over 120 personer deltok på samlingene. Politiet, Fylkesmannen, Fylkeskommunen, Konfliktrådet, NAV, Barne- ungdom- og familieetaten (BUFETAT), Stiftelsen Alternativ til vold, Advokatforeningen, Integrering- og mangfoldsdirektoratet, Distriktspsykiatrisk senter, Stavanger mottakssenter og Pårørendesenteret var representert på seminarene, sammen med ansatte og ledere fra kommunale virksomheter. Prosjektgruppen har også avholdt særskilte møter med Barnehuset i Stavanger og Familievernkontoret som ikke hadde anledning til å delta på seminarene. 1.3 Definisjoner og avgrensninger Vold i nære relasjoner er en belastning for individet og et problem for samfunnet. Bruk av vold er i strid med norsk lov, og et angrep på grunnleggende menneskerettigheter. Psykolog Per Isdal fra Alternativ til vold (ATV) definerer vold slik: "Vold kan forstås som en hver form for illegitim integritetskrenkelse." Volden kan omfatte alt fra fysisk vold, seksuell vold, psykisk vold, sosial vold, økonomisk vold og trusler om vold. Med sosial vold menes isolasjon eller begrensing av kontakter mens økonomisk vold er enhver form av kontroll av økonomiske ressurser. Denne handlingsplanen mot vold i nære relasjoner omfatter barn, kvinner og menn som utsettes for, eller er utøvere av vold i nære relasjoner. Handlingsplanen omfatter vold både i likekjønnede og ulikekjønnede parforhold, og uavhengig av etnisk bakgrunn og funksjonsevne. Tvangsekteskap og kjønnslemlestelse er former for vold i nære relasjoner og er omfattet av planen. Kjønnslemlestelse er en fellesbetegnelse på ulike typer av inngrep på jenters eller kvinners kjønnsorganer, som foretas av andre årsaker enn rent medisinske. Tvangsekteskap innebærer at en eller begge av ektefellene ikke har reell mulighet til å velge å forbli ugift, velge seg ut av en forlovelse eller inngått ekteskap, eller velge partner på tvers av familiens ønsker uten å bli utsatt for represalier. Det gjelder også når en har samtykket til ekteskap etter utilbørlig press. Vold i nære relasjoner har ofte blitt betegnet som familievold eller vold i hjemmet. I denne handlingsplanen er begrepet også utvidet til vold mellom personer som kjenner hverandre og står hverandre nær, eller hvor det eksisterer et avhengighetsforhold. Menneskehandel, der offer og voldsutøver er i et forhold som beskrevet over, er omfattet av planen. 4

6 Menneskehandel forekommer når en person utnytter en annen til prostitusjon eller andre seksuelle formål, tvangsarbeid eller tvangstjenester, herunder tigging, krigstjeneste i fremmed land eller organhøsting gjennom tvang, vold, trusler, forledelse eller misbruk av personens sårbare situasjon. 1.4 Handlingsplan mot vold i nære relasjoner av 2004 Hovedmålet i planen fra 2004 var «De som utsettes for eller utøver vold skal få et helhetlig og samordnet hjelpetilbud i kommunen». Utgangspunktet for planen var at Stavanger kommune hadde et godt utbygd hjelpeapparat spredt på flere instanser i det kommunale hjelpeapparatet. Tilbudet i akuttfasen med legevakt, voldtektsmottak, Livskrisehjelpen og barnevernvakten fungerte også godt. Hovedstrategien for å nå målet var å videreutvikle tjenestetilbudet og sette fokus på problematikken gjennom informasjon, kompetanseheving og samarbeid på tvers av hjelpeapparatet. 2. Nasjonale og lokale føringer Skiftende regjerninger har gjennom mange år hatt fokus på volden som foregår i nære relasjoner. Krisesenterloven som trådte i kraft i 2010, etablering av Barnehus, oppbygging av behandlingstilbud for voldsutøvere og jevnlige voldsmålinger er eksempler på tiltak som er iverksatt de siste 10 årene. 2.1 Nasjonale føringer Vold i nære relasjoner er et alvorlig samfunns- og folkehelseproblem og skaper utrygghet, kan medføre helseskader og tap av velferd og begrenser den enkeltes livsutfoldelse og mulighet for aktiv samfunnsdeltagelse. Følgende nasjonale styringsdokumenter er retningsgivende for Stavanger kommunes arbeid mot vold i nære relasjoner: Stortingsmelding nr.15 ( ) Forebygging og bekjempelse av vold i nære relasjoner Meldingen gir en beskrivelse av tiltak som er gjennomført, og skisserer linjene i det videre arbeidet. Målet er at alle hjem skal være en arena for trygghet og omsorg frie for vold. Handlingsplan mot vold i nære relasjoner Et liv uten vold Handlingsplanen følger opp Stortingsmelding nr 15. med konkrete tiltak på områdene forebygging, kunnskap og kompetanse, hjelpe- og behandlingstilbud, straffeforfølging og samarbeid og samordning. Strategi for å bekjempe vold og seksuelle overgrep mot barn og ungdom ( ) Barndommen kommer ikke i reprise Strategien har som mål at alle barn skal oppleve gode og trygge oppvekstvilkår. Barn og ungdom skal oppleve at hjemmet og den nærmeste familien gir kjærlighet, trygghet og omsorg. De skal kunne føle seg trygge i sitt nærmiljø, i barnehagen og på skolen. 5

7 Handlingsplan mot tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og alvorlige begrensninger av unges frihet ( ) Handlingsplanens hovedmål er at arbeidet mot tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og alvorlige begrensninger av unges frihet er en integrert del av alle berørte offentlige tjenester ved utgangen av Handlingsplan mot voldtekt De viktigste innsatsområdene i planen er forebygging, bistand og helsehjelp til ofrene, kvalitet i straffesaksbehandlingen i politi- og rettsapparatet, samarbeid og samordning, samt kunnskap og kompetanse. Handlingsplan mot menneskehandel Sammen mot menneskehandel Handlingsplanen har som mål å styrke det internasjonale rammeverk og samarbeid, og å intensivere tverrfaglig samarbeid og kompetanseutvikling. Tiltakene er også rettet mot forebygging av menneskehandel og for at flere ofre skal identifiseres og tilbys bistand og beskyttelse 2.2 Kommunens ansvar iht. lov og forskrift Kommunens ansvar favner vidt og omfatter generelle og spesielle tiltak innen forebygging, henvisning, behandling og oppfølging av personer som har vært utsatt for eller har vært vitne til vold i nære relasjoner. Kommunen har et særlig ansvar for å gi førstehjelpstjenester til alle innbyggere som opplever vold og overgrep. Kommunens ansvar for forebygging og håndtering av vold i nære relasjoner fremkommer i lovbestemmelser som gir rammer for kommunens virksomhet: Plan og bygningsloven (2008), Folkehelseloven (2011), Helse- og omsorgstjenesteloven (2011), Lov om sosiale tjenester i Arbeids- og velferdsforvaltningen (2009), Krisesenterloven (2009), Barnevernloven (1992), Opplæringsloven (1998), Barnehageloven (2005). Alle kommunale instanser og tjenester som er tillagt ansvar og oppgaver etter ovennevnte lover skal bidra aktivt i arbeidet mot vold i nære relasjoner. 2.3 Kommunale føringer Kommuneplanen for har bl.a. som et overordnet mål å tilrettelegge for god folkehelse, god helse for alle og reduksjon av sosiale forskjeller. Barn og unge med særskilte behov skal få hjelp tidligst mulig, og hjelpetiltakene skal være basert på gode samarbeidsformer. «Det gode liv i Stavanger», strategiplan for folkehelsearbeidet for perioden ble enstemmig vedtatt i bystyret Planens målsetting er å skape en by som fremmer helse og reduserer sosiale helseforskjeller uten at noen grupper skal få dårligere helse. Planen har gjennomgående oppmerksomhet på å utjevne sosiale helseforskjeller og sikre en rettferdig fordeling av levekår. I Stavanger skal alle barn ha samme mulighet til utvikling uavhengig av foreldrenes sosiale bakgrunn og livssituasjon. Kvalitetsplanene for barnehage, skole og skolefritidsordning for perioden er sentrale styringsverktøy for å utvikle kvalitet og sammenheng i barnehage og skole i Stavanger. Opplæringslovens kapittel 9a pålegger skolene å drive et aktivt og systematisk arbeid for å fremme et godt psykososialt miljø hvor den enkelte elev kan oppleve trygghet og sosial tilhørighet. Dette innebærer blant annet at skolene kontinuerlig skal drive forebygging av mobbing, diskriminering, vold og rasisme. 6

8 Handlingsplan mot diskriminering av lesbiske, homofile, bifile og transpersoner i Stavanger Planen har tiltak som skal sørge for å heve kunnskapsnivået i skolehelsetjenesten, i skolen både blant elever og lærere, og i Ungdom og fritid. Planen skal også sikre at lesbiske, homofile, bifile og transpersoner blir inkludert i kommunale planer og styringsdokumenter om arbeidsmiljø og helseog sosiale tjenester. 2.4 Aktuelle rapporter på området Kunnskap og kompetanse om vold i nære relasjoner herunder kunnskap om voldens omfang, årsaker, og dens konsekvenser er en viktig forutsetning for å kunne iverksette forebyggende tiltak, avdekke volden, gi god bistand og beskyttelse til voldsutsatte og gi voldsutøvere nødvendig hjelp. Nedenfor finnes forskningsrapporter og artikkelsamlinger som er relevante for arbeidet mot vold i nære relasjoner: NKVTS Overgrep mot eldre i Norge - erfaringer og løsningsstrategier. NKVTS Etniske minoritetsbarn som opplever vold i familien - utfordringer og muligheter. NOVA Lesbiske, homofile, bifile og transpersoners utsatthet for vold i nære relasjoner. En kunnskapsoversikt. NKVTS Mellom frihet og beskyttelse? Vold og seksuelle overgrep mot mennesker med psykisk utviklingshemming. NKVTS En uke med vold. Justisdepartementets voldsmåling NKVTS Vold og voldtekt i Norge. En nasjonal forekomststudie av vold i et livsløpsperspektiv. FAFO Bistand og beskyttelse til ofre for menneskehandel. IMDi Ikke bare tvangsekteskap. En artikkelsamling. 7

9 3. Nasjonal og lokal statistikk Omfanget av vold i nære relasjoner er vanskelig å fastslå. Dette skyldes blant annet ulike definisjoner og forståelse av begrepet vold samt at vold er fortsatt tabubelagt. 3.1 Nasjonal statistikk Voldsmålingen er det eneste verktøyet som måler omfang av vold i nære relasjoner nasjonalt. Voldsmålingen har sine begrensinger som omfangsundersøkelse, da den ikke måler den faktiske volden, men hvor mange henvendelser hjelpeapparatet får i løpet av en uke. NAV-kontorer, Krisesentere, politistasjoner, barneverntjenester med flere er invitert til å delta, svarprosenten er imidlertid i underkant av 30 %. Illustrasjon: Shuttestock.com Statistisk sentralbyrås levekårsundersøkelse tyder på at volden i samfunnet har holdt seg stabil de siste 25 årene. I og med at voldsmålingen måler antall saker i hjelpeapparatet og ikke den faktiske volden, vil voldsmålingen først og fremst fortelle oss noe om hvordan det blir arbeidet med -og holdninger til- disse sakene. På tross av disse svakhetene gir voldsmålingen en viktig indikasjon på volden i samfunnet. Utviklingen fra voldsmålingen som ble utført i 2008 viser en oppgang i antall saker totalt fra 1357 til Helseregion Vest melder om få saker i forhold til befolkningsgrunnlaget, men antallet henvisninger mellom instansene har økt gradvis. Det er Krisesentre og politi som melder om flest voldssaker, mens det er NAV som melder om færrest, noe som samsvarer med tidligere målinger. En annen tendens voldsmålingen viser, er en økning i antallet voldssaker hvor den voldsutsatte er mann. Hele 25 % av de meldte sakene i 2012 var menn, og Krisesentrene spesielt melder om stadig flere menn som oppsøker dem. I 2007 har Norsk institutt for oppvekst og aldring (NOVA) gjennomført en landsomfattende studie blant elever i tredje klassetrinn på videregående skole. I studien Vold og overgrep mot barn og unge ble ungdommene stilt spørsmål om vold i hjemmet. Her svarte 25 prosent at de hadde opplevd minst ett tilfelle av fysisk vold fra en av foreldrene. Sju prosent rapporterte om fysisk vold fra begge foreldrene, åtte prosent om grov vold fra minst én forelder og to prosent om grov vold fra begge foreldrene. Jenter rapporterte gjennomgående mer enn gutter om mild vold som klyping, lugging og ørefiker fra mor. Hver tiende ungdom oppga at de hadde sett eller hørt minst en av foreldrene bli utsatt for fysisk vold i løpet av oppveksten. Seks prosent hadde sett eller hørt et tilfelle av grov vold mot minst en av foreldrene. Svært få rapporterte om slike hendelser der far var offer. Andelen som oppga å ha vært utsatt for minst en grov krenkelse (grove seksuelle overgrep, grov vold fra foreldre eller opplevd vold mot en forelder) var på 16 prosent. Vista Analyse har på oppdrag fra Justisdepartementet beregnet kostnadene av vold i nære relasjoner i Norge. Vista Analyse har beregnet at de samfunnsøkonomiske kostnadene av vold i nære relasjoner ligger i området 8

10 4,5 milliarder til 6 milliarder kroner i Den største kostnaden for samfunnet er tapt arbeidsfortjeneste som følge av at voldsofre helt eller delvis faller utenfor arbeidslivet. Det offentliges kostnader i 2010 til politi og rettsvesen, helsevesen og hjelpeapparatet for ofre utgjør omlag 2 2,4 milliarder kroner. Kostnadene for barnevernet er den største posten her. Vista Analyse antar at 2-4 prosent er et rimelig estimat for årlig forekomst av vold i nære relasjoner. Deres vurdering er at personer over 16 år årlig utsettes for vold i nære relasjoner i en eller annen form: fysisk vold, seksuell vold, psykisk vold, sosial vold, økonomisk vold og trusler om vold. Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) har gjennomført en landsomfattende studie av vold mot barn og voksne i nære relasjoner og seksuelle overgrep. Vold og voldtekt i Norge. En nasjonal forekomststudie av vold i et livsløpsperspektiv er en tverrsnittsundersøkelse av norske menn og kvinner mellom 18 og 75 år; kvinner og menn har blitt intervjuet på telefon i andre kvartal av Rapporten oppsummerer funnene i følgende hovedkonklusjoner: Alvorlig fysisk vold og grove seksuelle overgrep rammer en betydelig del av befolkningen i Norge, og starter for mange i tidlig barnealder. Kvinner er langt mer utsatt for seksuelle overgrep enn menn. Kvinner har også en større totalbelastning av vold og overgrep. Det er nesten utelukkende menn som utøver seksuelle overgrep. Barn opplever ofte flere typer overgrep. Personer som var utsatt for fysisk vold eller seksuelle overgrep i barndommen er i mye større grad utsatt for vold og overgrep også som voksen. Det var indikasjoner på at det har vært en reduksjon over tid av vold mot barn. Det var ingen indikasjoner på reduksjon av voldtekt av unge kvinner. Alvorlig vold og grove seksuelle overgrep varierer med sosioøkonomiske skillelinjer. Alvorlig vold og grove seksuelle overgrep henger sammen med psykiske helseproblemer og kan anses som et folkehelseproblem. Særlig gjelder dette for kvinners helse, fordi kvinner utsettes for flere typer volds- og overgrepshendelser enn menn. Særlig voldtekt, men også vold, er fremdeles skjult. Det innebærer at få oppsøker helsetjenester, få anmelder forholdene, og en del forteller aldri til noen andre hva de har vært utsatt for. 3.2 Lokal statistikk De samfunnsøkonomiske kostnadene for Stavanger, avledet fra beregningen estimert av Vista Analyse, vil være på cirka kr. 120 millioner. Krisesenteret Antall beboere på Krisesenteret i Stavanger viser en betydelig økning fra 2009 til Den aller største økningen var i Figuren under viser totall antall beboere på Krisesenteret i perioden Innbyggere fra Stavanger kommune utgjør cirka 40 %. 9

11 Kvinnelige beboere Mannlige beboere Barn Flere menn enn før oppsøker hjelpeapparatet. Prosentvis er det mer enn en fordobling på de fire årene Krisesenteret for menn har eksistert. Imidlertid er det fortsatt relativt få menn som henvender seg til Krisesenteret. Tall fra Krisesenteret i Stavanger viser at antallet beboere med innvandrerbakgrunn er høyt. De siste seks årene hadde mellom 70 og 80 prosent av alle beboerne innvandrerbakgrunn. Cirka halvparten av brukere med innvandrerbakgrunn ble utsatt for vold fra en etnisk norsk partner. Brukere med norskfødte foreldre har andre utfordringer i tillegg til volden; ofte er det snakk om rusproblematikk eller alvorlig psykisk uhelse. Tall fra de siste seks årene viser også at kun mellom 30 og 40 prosent av beboerne var i arbeid, enten heltid eller deltid. I forhold til arbeidsstyrken i landet for øvrig, er dette en svært lav prosent, 76 prosent av alle kvinner i Norge mellom 20 og 66 år er utearbeidende. Kvinner med innvandrerbakgrunn har en generelt lavere yrkesdeltakelse, litt over 57,6 prosent. Brukere av Krisesenteret har ofte manglende nettverk, noe som også avspeiles i tilknytningen til arbeidslivet. Manglende økonomisk selvstendighet er også noe som gjør det vanskelig å bryte ut av et voldelig forhold. Tallene viser egenskaper ved brukerne til Krisesenteret, og ikke om voldsutsatte som helhet. Barnevernet Barneverntjenesten i Stavanger registrerer barn som er vitne til vold, og/eller er utsatt for vold. Barneverntjenesten registrerer barn som virksomheten til en hver tid jobber med og har derfor ikke historiske tall. I 2013 hadde barneverntjenesten kontakt med 152 barn som hadde vært vitne til vold, 100 barn som var utsatt for vold, og 75 barn som både har vært vitne til vold og utsatt for vold. I 2013 arbeidet barneverntjenesten med til sammen 327 barn som har levd eller lever i familier med vold. Politiet I 2012 ble 180 straffesaker etterforsket av Stavanger politikammer, av disse gjaldt 4 saker voldtekt. I 2013 var det 152 saker, hvorav en voldtektssak. Mellom 60 og 70 % av sakene blir henlagt hvert år. 10

12 I 2012 har Stavanger tingrett avgitt 20 fellende dommer og 4 frifinnelser. I 2013 ble det avgitt 22 fellende dommer og 2 frifinnelser. Familievernkontoret i Sør Rogaland Ti prosent av sakene ved Familievernkontoret i Sør Rogaland i 2013 var risikosaker, de fleste av disse omhandler vold i nære relasjoner. Førti prosent av høykonfliktmeklingssakene som kontoret håndterer har innslag av vold. 3.3 Risikogrupper Vold i nære relasjoner har både en alders- og en kjønnsprofil: Vold er fortsatt en sentral del av mange barns hverdag og oppvekst. Kvinner er i langt større utstrekning enn menn utsatt for vold i nære relasjoner. Rapporten "Bostedløshet i Norge Omfang, kjennetegn og forklaringer" fra NIBR viser at mange personer har mistet boligen sin på grunn av samlivsbrudd eller familiekonflikt (16 prosent), eller fordi de har vært utsatt for vold eller trusler (6 prosent). I rapporten kommer følgende fram: "Studier fra andre land finner at bostedsløshet blant barnefamilier er knyttet til migrasjon, kjønn og vold i nære relasjoner. Disse studiene indikerer at vold i nære relasjoner er den viktigste enkeltfaktorene bak bostedsløshet blant kvinner med barn". Stortingsmelding nr.15 ( ) Forebygging og bekjempelse av vold i nære relasjoner viser at graviditet, nedsatt funksjonsevne, psykisk utviklingshemming, psykisk sykdom og rusmisbruk samt religion kan være risikofaktorer for å bli utsatt for vold. Kvinner i fengsel, innvandrere og flyktninger, samer og andre nasjonale minoriteter, eldre, lesbiske, homofile, bifile og transpersoner kan også i større grad stå i fare for å bli utsatt for vold i nære relasjoner. Gravide Gravide som gruppe er ikke mer utsatt for vold enn kvinner forøvrig. Imidlertid er gravide som tidligere har vært utsatt for vold eller seksuelle overgrep, kvinner som har et uønsket eller ikke planlagt svangerskap og svært unge gravide spesielt sårbare for å bli utsatt for vold i svangerskapet. Opplevelsen av skyld og skam blir forsterket av de gravides ansvar for fosteret og den sosiale stigma som volden fører med seg. I desember 2013 har Helsedirektoratet sendt ut på høring utkast til revidert emne i svangerskapsretningslinje (IS-1179). I høringsutkastet ble følgende foreslått: "Det anbefales at helsepersonell som ledd i svangerskapsomsorgen stiller spørsmål til alle gravide kvinner for å avdekke vold og seksuelle overgrep. Der det synes nødvendig bør kvinnen spørres ved flere svangerskapskontroller. Det anbefales at en eller flere svangerskapskontroller forbeholdes mor alene. Kvinner bør få individuell oppfølging når vold og seksuelle overgrep avdekkes, og de må få mulighet til å være med på å bestemme tiltak og hjelp. For risikovurdering og sikkerhetsarbeid bør helsepersonell samarbeide tverrfaglig, og anvende kommunale handlingsplaner for vold i nære relasjoner. 11

13 Det er viktig at helsepersonell har grunnleggende kunnskap og kompetanse om vold og seksuelle overgrep, samt avdekking av vold og oppfølgning av utsatte for vold. Det anbefales at helsepersonell i svangerskapsomsorgen gir informasjon til alle gravide og deres partnere om helsekonsekvenser ved vold og seksuelle overgrep (på generelt grunnlag)". Personer med nedsatt funksjonsevne Overgrep mot kvinner med nedsatt funksjonsevne ser ut til å vare over lengre tid enn hva som er vanlig for overgrep mot kvinner generelt, og overgrepene kan ha visse særtrekk. Særtrekkene kan forklares med at kvinner med nedsatt funksjonsevne utsettes for flere risikofaktorer enn kvinner generelt, blant annet som følge av at enkelte er avhengige av hjelp og støtte fra andre personer. Mennesker med psykisk utviklingshemming Forskning viser at volden som mennesker med psykisk utviklingshemming utsettes for, rammer på arenaer der de burde kunne føle seg trygg, og utøves av mennesker de burde kunne ha gode relasjoner til. Mennesker med psykisk utviklingshemming regnes i de fleste sammenhenger som mer sårbare for vold enn mennesker i befolkningen for øvrig. En av grunnene til dette er den intellektuelle og mentale kapasiteten. Mennesker med alvorlig grad av psykisk utviklingshemming er mer sårbare når det gjelder å beskytte seg selv mot vold og seksuelle overgrep. Likevel ser det altså ut til at det å ha en mildere form for psykisk utviklingshemming også kan utgjøre en særlig risiko for å utsettes for slike handlinger. Personer som er psykisk syke og/eller rusmisbrukere Psykisk syke og rusmisbrukende kvinner kan ha en høyere risiko og være mer sårbare for vold enn andre kvinner. En kartlegging av voldserfaringer blant personer under behandling for rusavhengighet viste at 21 av 26 kvinner hadde vært utsatt for vold i en nær relasjon. For 16 av kvinnene var voldsutøveren nåværende eller tidligere partner (ATV og Tyrilistiftelsen 2010). Personer med flyktning- og innvandrerbakgrunn Migrasjon er en av flere faktorer som kan bidra til å øke sårbarheten til enkeltpersoner eller grupper av mennesker. Flyktning- og innvandrerkvinnenes livssituasjon og posisjon i samfunnet kan gjøre dem ekstra sårbare. Sosial isolasjon og manglende sosial integrering kan øke risikoen for at volden får fortsette og tilta, uten at andre kan bidra til å stoppe den. Kvinner med flyktningbakgrunn er særlig utsatt for vold og overgrep både før, under og etter flukt fra krigs- eller konfliktsituasjoner. I tillegg til traumer etter opplevelser før og under flukt, er tap av familie, nettverk, status og identitet, samt endringer av relasjoner, vanlige følger. Eldre Vold og overgrep mot eldre er en av de mest skjulte og vanskeligst tilgjengelige formene for vold. Ulike forhold kan medvirke til at eldre ikke søker hjelp og forteller om den volden som de utsettes for: de utsatte definerer ikke handlingene som overgrep, men mener dette er handlinger og atferd som kan aksepteres overfor eldre; de utsatte mener at vold mot eldre må tolereres, enten på grunn av avhengighetsforhold til overgriper eller fordi de synes de har gjort seg fortjent til å utsettes for overgrepene. I tillegg opplever en god del eldre overgrepene som en privatsak som de ikke ønsker andre skal få innsyn eller gripe inn i. 12

14 Lesbiske, homofile, bifile og transpersoner LBTH LBTH-tenåringer er mer utsatt for voldshandlinger fra jevnaldrende og i nære familie, enn tenåringer for øvrig. LBTH-ungdom med innvandrerbakgrunn sliter med tilleggsutfordringer, blant annet risiko for trusler, tvangsekteskap og utstøting fra familiefellesskap. 4. Eksisterende tiltak 4.1 Tiltak i Stavanger kommune Voldtektsmottaket Voldtektsmottaket i Stavanger er et er et døgnåpent tilbud ved Stavanger legevakt. Voldtektsmottaket er et tilbud for kvinner og menn, ungdom og voksne som er blitt utsatt for et seksuelt overgrep. Sykepleier og lege med spesialkompetanse på overgrep har alltid vakt på dagtid. På kveld, natt og i helger tar en sykepleier i mot, og tilkaller helsepersonellet med spesialkompetanse. Responstiden er kort. Voldtektsmottaket kan kontaktes gjennom nærmeste legevakt, skole/helsesøster/lærer, fastlege, natteravn, 113 AMK (Akutt nødmeldingssentral) eller 112 politiet. Tilbudet er gratis. Krisesenteret Krisesenteret i Stavanger er et kommunalt tilbud til kvinner, menn og deres barn som er utsatt for vold i nære relasjoner, herunder også de som er utsatt for tvangsekteskap og menneskehandel. Stavanger kommune har inngått et administrativt vertskommunesamarbeid med 17 kommuner og gir et krisesentertilbud til innbyggere i Bjerkreim, Eigersund, Finnøy, Forsand, Gjesdal, Hjelmeland, Hå, Klepp, Kvitsøy, Lund, Randaberg, Rennesøy, Sandnes, Sola, Sokndal, Strand og Time Krisesenterets oppgave er å sikre et faglig godt og helhetlig tilbud både til mennesker som benytter det midlertidige botilbudet, men også til brukere som trenger råd, veiledning, støtte og/eller praktisk bistand. Krisesenteret legger spesielt vekt på et godt tilpasset tilbud til barn og ungdom som oppholder seg på senteret. Krisesenteret i Stavanger gir et tilbud til en svært heterogen gruppe, og ansatte arbeider for at alle voldsutsatte skal få de tjenester de har behov for, uavhengig av bakgrunn eller eventuell tilleggsproblematikk. Ved krisesenteret i Stavanger finnes det egne koordinatorer med kompetanse på volden som rammer eldre, voldsutsatte med utfordringer knyttet til rus og psykiatri, samt voldsutsatte minoriteter. De ansatte er også oppdaterte på hvordan volden rammer gravide, lesbiske, homofile, bifile og transpersoner, mennesker med funksjonsnedsettelser og hvordan volden rammer menn og kvinner ulikt. Krisesenteret tilbyr også voldsutsatte oppfølging i reetableringsfasen. En annen oppgave for krisesenteret er formidling og koordinering av bistand fra andre deler av hjelpeapparatet. Krisesenteret er døgnåpent, tjenesten er gratis og ingen henvisning er nødvendig. Legevakten Legevakten er åpen hele døgnet for timeavtaler ved akutt sykdom og skade. Ved akutt behov for helsehjelp kan pasienter komme uten å ringe på forhånd. Det er også mulig å bestille time og få råd og veiledning på telefonen uten etterfølgende oppmøte. 13

15 Barneverntjenesten Barneverntjenestens akuttberedskap består av mottaksavdelingen inkludert barnevernvakten. Mottaksavdelingen er åpen fra kl alle hverdager. I tillegg er barnevernvakten betjent fra kl alle hverdager, samt søndag. Lørdag og søndag er barnevernvakten betjent fra kl På alle helligdager er barnevernvakten betjent fra kl (03.00 dersom lørdag/søndag). Barneverntjenesten er en del av Alarmtelefonen for barn og unge (tlf ) og betjener dette nummeret i åpningstiden. Barneverntjenesten tar i mot meldinger eller akutte saker ved at de mottar skriftlige meldinger, telefonhenvendelser eller ved personlig oppmøte hos barneverntjenesten. Barneverntjenesten kan kontaktes for anonyme drøftinger i alle typer bekymringer, herunder også bekymring for om et barn utsettes for vold. Private personer kan melde anonymt, offentlige ansatte har meldeplikt dersom det er mistanke om vold. I tillegg har barneverntjenesten en tiltaksavdeling som kan gi veiledning til familier hvor vold forekommer. Hensikten er å gi foreldre andre handlingsalternativ i oppdragelsen av barn. Samordningsmodell for lokale, forebyggende tiltak mot rus og kriminalitet (SLT) I Stavanger kommune ble SLT-koordinator ansatt i SLT-modellen sørger for et samarbeid mellom politi og kommune innen området rus- og kriminalitetsforebygging. SLT-koordinatorens arbeid er rettet mot barn og unge og deres foreldre og foresatte. Målet er at kommunens barn og unge skal få riktig hjelp til riktig tid, av et hjelpeapparat som samarbeider godt på tvers av etater og faggrupper. SLT-modellen er utviklet for å koordinere kunnskap, kompetanse og ressurser mellom politiet og de kommunale enhetene som tar kriminalitetsforebyggende hensyn. Den inkluderer også to andre viktig deler av lokalsamfunnet: næringslivet og de frivillige organisasjonene. SLT-modellen er ledelsesforankret i både kommunen og politiet. Koordineringsarbeidet retter seg mot konkrete mål som er satt opp av det styrende nivået i kommunen. Konsultasjonsteamet for vold og overgrepssaker (KonVO) Stavanger kommune etablerte i 2007 et tverretatlig konsultasjonsteam for vold og overgrepssaker. Bakgrunnen for opprettelse av teamet var et ønske om å ha en bedre beredskap for barn som kan være vitne til eller utsatt for vold eller utsatt for seksuelle overgrep. Målet var å oppdage flere av disse barna og sørge for at de får nødvendig sikkerhet og behandling. Konsultasjonsteamet er tverretatlig sammensatt og de ulike etatene vil kunne tilby barnet og familien hjelp og støtte i en vanskelig situasjon. Teamets oppgave er å vurdere enkeltsaker med utgangspunkt i barnets situasjon. Konsultasjonsteamet gir tilbud om veiledning, drøfting og oppfølging i enkeltsaker. Dette gjelder både anonymiserte saker og i saker der foreldre har samtykket til drøfting. Ansatte som gjennom sitt arbeid er bekymret for om barn har vært vitne til/utsatt for vold eller seksuelle overgrep kan møte i teamet for drøfting av saken. Det er svært lav terskel for å ta imot saker til drøfting, og det er ikke nødvendig å være sikker på om noe har skjedd før en tar kontakt. Barnet kan være i alderen 0-18 år og bosatt i Stavanger kommune. 14

16 Følgende instanser er representert: Barneverntjenesten - to representanter Politi Barne- og ungdomspsykiatrisk avdeling SUS Barne-, ungdoms- og familieetaten Alternativ til Vold Teamet har faste konsultasjonstider og møtes en gang pr mnd. Koordinator for teamet er ansatt ved Barneverntjenesten. Lenden skole og ressurssenter Skolen har som formål å bistå elever og skoler i Stavanger kommune når det gjelder elever med psykososiale vansker. En viktig strategi for Lenden er gjennom kurs, veiledning og nettverk å øke normalskolens kompetanse til selv å takle sine egne utfordringer. Bistanden kan være å hjelpe skolene til å iverksette egne tiltak, selv stå for tiltakene ute i skolene eller etablere egne midlertidige eller mer permanente tilbud i lokalene til Lenden. Nettverket mot tvangsekteskap Nettverket mot tvangsekteskap i Stavanger ble etablert i Nettverket er ledet av rådgiver i fagstab levekår og består av representanter fra følgende instanser: IMDI minoritetsrådgiver i Stavanger Rogaland fylkeskommune spesialrådgiver ved Pedagogisk-psykologisk rådgivingstjeneste BUFETAT Region Vest fagteamrådgiver Familievernkontoret familieterapeut Stavanger politistasjon etterforsker ved Vold- og sedelighetsavsnittet Konfliktrådet - rådgiver SEIF Stavanger daglig leder Røde kors Rogaland koordinator Stavanger kommune har følgende representanter i nettverket: fagutvikler ved Barneverntjenesten i Stavanger, fagleder EMBo barnevernsinstitusjon for enslige mindreårige, rådgiver fagstab skole, introduksjonsrådgiver ved Johannes læringssenter, fagleder oppfølging Helse- og sosialkontor samt koordinator ved Krisesenteret i Stavanger. Nettverket mot tvangsekteskap arbeider med kompetanseheving og ivaretakelse av utsatte for tvangsekteskap eller æresrelatert vold eller trusler om dette. Ressursgruppen mot menneskehandel Ressursgruppen mot menneskehandel i Stavanger har som mål å identifisere flest mulige ofre for menneskehandel for å kunne yte nødvendig bistand, gi informasjon om rettigheter og plikter, og beskyttelse til ofrene. Ressursgruppen skal sørge for felles kompetanseutvikling og skal ha kjennskap til hverandres arbeidsområder og rolle. Deltakerne i ressursgruppen er: Politiet v/avd. for organisert kriminalitet Kirkens Bymisjon leder for Bymisjonssenteret og leder for Albertine Stavanger kommune rådgiver i levekårstaben som er koordinator for arbeidet mot menneskehandel, barneverntjenesten, flyktningseksjonen, barnevernsinstitusjon for enslige mindreårige EMbo, helse- og sosialtjenesten og krisesenteret. 15

17 Arbeidstilsynet Stavanger mottakssenter leder Det er etablert 2 tverretatlige operative team (TOT), ett for voksne og ett for barn. Teamene skal møtes når en får kjennskap til nye saker. TOT-barn består av representanter fra politiet og barnevernet, TOT-voksne består av representanter fra politiet, krisesenteret og når det er aktuelt Albertine. Minoritetsrådgiver samarbeid med IMDi Stavanger kommune har undertegnet en samarbeidsavtale med IMDi om utplassering av en minoritetsrådgiver på Ullandhaug skole. Minoritetsrådgivere skal arbeide forebyggende mot ekstrem kontroll som fører til alvorlige begrensinger av unges frihet, tvangsekteskap og kjønnslemlestelse, og for å fremme gode oppvekstmuligheter for barn og unge. De skal også bidra til kompetanseutvikling og kompetanseheving i skolesektoren og hos samarbeidspartnere, og i tillegg bidra til å utvikle et godt samarbeid med aktuelle partnere i offentlig sektor og frivillige organisasjoner. Minoritetsrådgiverne skal danne elev- og foreldrenettverk med tanke på å forebygge tvangsekteskap. 4.2 Samarbeidende instanser og andre lokale tiltak Politiet Politiets oppgave er å forebygge, beskytte, etterforske og iretteføre saker som omhandler vold i nære relasjoner. Politiets arbeid, slik som beskrevet over, vil i seg selv ha en forebyggende effekt. Politiet er snart klar til å ta i bruk et nytt risikovurderingsverktøy Spousal Assault Risk Assessment - SARA. Verktøyet er et rent forebyggende tiltak som har som mål å identifisere høyrisikosakene, og igangsette tiltak. På denne måten vil politiets forebyggende innsats satt i system. Politiet kan bidra med beskyttelsestiltak for voldsutsatte: Mobil voldsalarm, besøksforbud, kontaktforbud ved dom, omvendt voldsalarm ved dom, adressesperre, kode 6 og 7, samt bistå ved relokaliseringer. Politiet har mulighet til å iretteføre saker ved offentlig påtale. Dette betyr at saker som politiet arbeider med, blir etterforsket uavhengig av anmeldelse fra den fornærmede part. Funksjonen som familievoldskoordinator ble opprettet i Stillingen innebærer et distriktsovergripende ansvar for fagfeltet. Koordinatorens oppgave er å kartlegge omfanget av familievold politiet kjenner til, utføre en kvalitetskontroll på arbeidet, sikre kompetanseheving hos alle politimannskaper som kommer i befatning med familievoldssaker. Familievoldskoordinatoren har et særskilt ansvar for beskyttelsestiltak, er kontaktpersonen for fagfeltet mot andre politidistrikt, har jevnlig kontakt med eksterne samarbeidspartnere, har ansvar for mediekontakt for fagfeltet, m.m. Barnehuset i Stavanger Barnehuset er et tverrfaglig tilbud for barn og ungdom, voksne psykisk utviklingshemmede og deres familier, når det er mistanke om at de kan ha vært utsatt for, eller vært vitne til seksuelle overgrep eller vold i nære relasjoner. Tilbudet gjelder også for barn/ungdom under 18 år som har vært utsatt for kjønnslemlestelse eller tvangsekteskap. Ved Barnehuset gjennomføres dommeravhør av barn. Dommeravhør gjøres som en del av politiets etterforsking og for å unngå at barn under 16 år, og voksne med en psykisk utviklingshemming, skal måtte vitne i retten. 16

18 Barnehuset i Stavanger har følgende tilbud: Tilrettelegging av dommeravhør og medisinsk undersøkelse i barnevennlige omgivelser. Spisskompetanse på traumer, seksuelle overgrep, vold, vitne til vold i nære relasjoner og andre overgrep Koordinering av tverrfaglig samarbeid Korttidsterapi, behandling og oppfølging Støtte og veiledning til barn/ungdom/voksne psykisk utviklingshemmede og deres pårørende Rådgiving og konsultasjon til offentlige aktører og privatpersoner Tannhelse Rogaland FKF Tannhelse Rogaland ivaretar fylkeskommunens ansvar for den offentlige tannhelsetjenesten. Fylkeskommunen skal etter tannhelsetjenesteloven sørge for at tannhelsetjenester, herunder spesialisttjenester, i rimelig grad er tilgjengelige for alle som bor eller oppholder seg i fylket. Fylkeskommunen er pålagt et samordningsansvar for den offentlige tannhelsetjenesten og privat sektor. Fylkeskommunen skal den gi et regelmessig og oppsøkende tilbud om tannhelsetjenester til barn og ungdom 0 18 år, psykisk utviklingshemmede, eldre langtidssyke og uføre i institusjon og hjemmesykepleie, ungdom som fyller 19 eller 20 år i behandlingsåret samt andre grupper som fylkeskommunen har vedtatt å prioritere. Odontofobiteamet TOO startet opp i Stavanger i 2013 og er et tilrettelagt tannhelsetilbud for personer som har blitt utsatt for tortur, overgrep eller som har odontofobi (angst for tannbehandling). Odontofobiteamet TOO har behandling av tannhelserelaterte angstlidelser som sin hovedoppgave, og ikke selve tannbehandlingen. Teamet består av tannlege, tannhelsesekretær og psykolog. Teamet tar imot både barn (fra 10 år) og voksne. Målet er å gjøre pasienten i stand til å motta tannbehandling. Konfliktrådet i Sør-Rogaland Konfliktrådet er en statlig tjeneste som bistår for å løse konflikter enten mellom private parter eller mellom fornærmede og gjerningsperson der en kriminell handling har funnet sted. Hensikten er at partene gjennom dialog kan finne fram til løsninger, enten det gjelder å gjøre opp for konkrete lovbrudd eller gjenopprette mellommenneskelige relasjoner. Konfliktrådet er et tilbud til alle, uavhengig av alder og er en gratis tjeneste. Familievernkontoret I Sør Rogaland Familievernet er et tilbud til mennesker med ulike typer samlivs- og relasjonsproblemer. Par og familier med samlivsproblemer eller høyt konfliktnivå etter brudd har behov for rask hjelp av høy kvalitet uavhengig av bosted. Familievernkontoret skal ha et tilstrekkelig tilbud av høy kvalitet for personer utsatt for vold i nære relasjoner. Tilbudet er gratis, og det er ikke nødvendig med henvisning. Både enkeltpersoner, par og familier kan ta kontakt. Familievernkontoret foretar de fleste meklingene ved samlivsbrudd og foreldrekonflikter, alle par med barn under 16 år må gjennomføre mekling ved samlivsbrudd. Alternativ til vold Alternativ til Vold (ATV) er et kompetanse- og behandlingssenter med særlig fokus på vold i nære relasjoner. ATV Stavanger ble startet i 2008 og gir pdd. tilbud til hele familien: kvinner, menn og barn. I innkjøpsavtalen som Stavanger kommune har inngått med ATV er det stipulert at senteret skal tilby et lavterskeltilbud med råd, 17

19 veiledning, oppfølging og behandling for personer som har vært utsatt for eller vitne til vold i nære relasjoner, herunder personer med belastninger som følge av æresrelatert vold. ATV skal gi voldsutsatte tilbud om terapeutisk behandling for å bearbeide og mestre traumer etter voldsopplevelser. Behandlingen foregår i grupper eller ved individuell oppfølging avhengig av den enkeltes behov. Personer som har opplevd vold i nære relasjoner skal få råd og veiledning om hvordan de kan mestre en vanskelig livssituasjon og best ivareta omsorgen for sine barn. I avtalen er det også stipulert at senteret skal bidra til å øke kompetansen om familievold innad i kommunen. RVTS Vest Ressurssenteret om vold og traumatisk stress og selvmordsforebygging region vest (RVTS Vest) dekker fylkene Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane, og arbeider på tvers av etater og sektorer. Senteret har rundt 20 ansatte fordelt i tre team som jobber med flyktninghelse og tvungen migrasjon, vold- og seksuelle overgrep, og selvmordsforebygging. RVTS har som oppgave å samordne og styrke kompetansen på disse problemområdene gjennom konsultasjon, undervisning og nettverksbygging. RVTS Vest tilbyr konsultasjon og veiledning, undervisning samt nettverksbygging til fagpersoner og ressurspersoner som i sitt virke møter mennesker som er berørt av vold, traumer, selvmordsatferd og relaterte belastende livshendinger. Dette omfatter fagpersoner og ressurspersoner på alle nivå i tjenesteapparatet og innen alle etater, samt innen frivillig sektor. Prosjektet Vern for eldre Nasjonal kontakttelefon Vern for eldre tilbyr personer over 62 år som står i fare for eller er utsatt for overgrep støtte, råd og veiledning og informerer om aktuelle hjelpeinstanser ved behov. Tilbudet er gratis, og innringeren kan være anonym. Også pårørende eller andre som har mistanke om overgrep mot eldre, kan benytte dette nummeret. Den nasjonale kontakttelefonen er betjent mandag til fredag kl

20 5. Satsingsmråder Med bakgrunn i nasjonale føringer og funn fra forskningsrapporter vil Stavanger kommune rette innsatsen mot vold i nære relasjoner mot følgende områder: Forebygging og synliggjøring Avdekking av vold i nære relasjoner Bistand og beskyttelse til voldsutsatte Bistand til voldsutøvere Samarbeid og samordning Kunnskap og kompetanse "Samarbeid og samordning" og "Kunnskap og kompetanse" er overgripende satsingsområder og har en avgjørende betydning for de fire andre. Forebygging og synliggjøring Kunnskap og kompetanse Avdekking av vold i nære relasjoner Risikogrupper Samarbeid og samordning Bistand og beskyttelse til voldsutsatte Bistand til voldsutøver 19

21 5.1 Satsingsområde 1 Forebygging og synliggjøring Bakgrunn Opplysningskampanjer, tiltak som synliggjør volden samt god oversikt over eksisterende tilbud for alle innbyggerne i Stavanger kan ha en bevisstgjørende og forebyggende effekt. Utfordringer Forskning viser at forebygging av vold i nære relasjoner er et lite prioritert område. Langsiktig forebyggende arbeid må ofte vike for det akutte. Rresultatene av det forebyggende arbeidet vises på lengre sikt. Samtidig framkommer gevinstene av forebyggend arbeid på andre steder enn der kostandene påløper. Mål og tiltak satsingsområde 1 Mål: Forhindre at innbyggere utsettes for vold i nære relasjoner og synliggjøre voldens alvorlige konsekvenser. I denne planen vil det forebyggende arbeidet deles inn i tre kategorier: primær-, sekundær-, og tertiær forebygging. Primærforebygging er innsats rettet mot hele befolkningen eller store befolkningsgrupper og innebærer å sette inn tiltak før problemet oppstår. Sekundærforebygging er tiltak rettet mot avgrensede risikogrupper og handler om å forhindre at problemer vedvarer eller at problemer som allerede er oppstått videreutvikles. Tertiærforebygging består av tiltak for å motvirke følgene av problemer som allerede finnes, målgruppen er personer eller grupper som allerede har utviklet et problem med sikte på å begrense konsekvensene, hindre forverring og snu utviklingen. Primærforebyggende tiltak: Gjør kjent for befolkningen det utvidede voldsbegrepet, og konsekvensene av alle typer vold ved å igangsette opplysningskampanjer i samarbeid med andre lokale instanser Oppdatere internett- og intranettsider, med ajourført oversikt over døgnåpne tilbud for voldsutsatte og rutiner og retningslinjer samt oversikt og kontaktinformasjon for eksisterende nettverk, ressursgrupper og samarbeidende instanser Sørge for at frivillige lag og organisasjoner, herunder innvandrerorganisasjoner, blir involvert i forebyggingsarbeidet Sekundærforebyggende tiltak: Lage en egen intranettside med lenker til fagstoff og oppdaterte lover på feltet Vold i nære relasjoner blir årlig tema på møtene i utvidet ressursteam i bydelene Skolehelsetjenesten skal identifisere flere barn som har vært utsatte for, eller vært vitne til vold Minoritetsrådgiveren skal danne elev- og foreldrenettverk ved 5 utvalgte ungdomskoler Tertiærforebyggende tiltak: Tilby utsatte deltakelse i ATVs kurs "Bryt voldsarven» Tilby "Kjærestekurs" for voldsutsatte ungdommer. Helsestasjon for ungdom, barnevernet, Krisesenteret, Uteseksjonen og ATV skal utvikle, organisere og avholde kurset sammen. 20

22 Vold i nære relasjoner skal være et av temaene i ICDP-gruppene 5.2 Satsingsområde 2 Avdekking av vold i nære relasjoner Bakgrunn Vold i nære relasjoner er et tabubelagt tema. Vold i nære relasjoner utøves ofte i det skjulte og personene som berøres har gjensidige forpliktelser og er ofte i et avhengighetsforhold. De utsatte for vold opplever ofte skam og skyldfølelse og en del voldsutsatte ønsker ikke innblanding i det som de anser som private forhold. Utfordringer Stavanger kommune har gjennom flere år arbeidet med avdekking Illustrasjon: Shutterstock.com av vold i nære relasjoner. Dette har ført til at den formelle kompetansen er relativt høy blant en god del ansatte. Den praktiske kompetansen om hvordan man faktisk gjennomfører en samtale med en voldsutsatt, og hvor man får hjelp til denne gruppen ser ut til å by på utfordringer. I tillegg er sakene omfattende og kompliserte og volden kan ha mange symptomer og uttrykksformer. Mål og tiltak satsingsområde 2 Mål: Barn, unge og voksne som er utsatt for vold i nære relasjoner skal oppleve at de trygt kan be om hjelp til å få et liv uten vold. Tiltak: Legevakten, helsestasjoner og fastlegene skal ved mistanke spørre pasienter om de er utsatt for vold i nære relasjoner Innføre hospiteringsordninger for ansatte i Stavanger kommune: Rådgiverne ved Stavangerskolene tilbys hospitering hos Barneverntjenesten NAV- og HSK-ansatte tilbys hospitering ved Krisesenteret Innføre faste halvårlige møter mellom de fire NAV- kontorene og Krisesenteret Identifisering og håndtering av saker som omhandler vold i nære relasjoner skal omtales i virksomhetsplanene og kommunens Handlings- og økonomiplan Fysio- og ergoterapitjenesten, Hjemmebaserte tjenester, Helse- og sosialkontorene og NAV skal ha økt oppmerksomhet på vold ved hjemmebesøk og i andre møter med innbyggere Gjøre bedre kjent de ansattes plikt til å melde til barnevernet ved mistanke om vold 5.3 Satsingsområde 3 Bistand og beskyttelse til voldsutsatte Bakgrunn Vold i nære relasjoner har ulike helsemessige, sosiale, og økonomiske konsekvenser for den utsatte. Tilbudet om bistand og beskyttelse til voldsutsatte må være differensiert og tilpasset den enkeltes behov. Utfordringer Tjenestetilbudet til voldsutsatte er godt utviklet i Stavanger men det er varierende kjennskap om dette blant ansatte. I noen tilfeller, i behandlingsfasen er behovet til primærklienten overskyggende for barnas behov. En annen utfordring er at ofte er det vanskelig å dokumentere vold mot barn for å kunne igangsette tiltak 21

23 Mål og tiltak satsingsområde 3 Mål: Voldsutsatte skal få bistand og beskyttelse som er tilpasset deres behov. Barn skal vies særskilt oppmerksomhet. Tiltak: Sikre at Stavanger kommune har et behandlingstilbud til voldsutsatte Tilby utsatte plass på aktuelle kurs fra ATV og spesialisthelsetjenesten Ansatte som har kontakt med familier som lever med vold skal informere dem om voldens alvorlige skadevirkninger for barn Voldsutsatte med behov for langvarige og koordinerte tjenester skal få tilbud om Individuell plan Sørge for at ansatte i større grad benytter muligheten til å drøfte saker anonymt med politiet eller barnevernet Sørge for at alle ansatte er kjent med sin plikt til å melde og avverge kriminelle handlinger herunder vold. Utarbeide og videreformidle informasjon til utsatte om mulighet til å få gratis juridisk hjelp fra navngitte bistandsadvokater v/stavanger tingrett. Sørge for at nye anbefalinger fra Helsedirektoratet angående svangerskapsomsorgen blir raskt implementert 5.4 Satsingsområde 4 Bistand til voldsutøver Bakgrunn God hjelp til voldsutøvere samt tilbud om behandling er nødvendig i et forebyggende perspektiv. Voldsutøvere har behov for et individuell tilpasset behandlingstilbud, enten i form av individuelle samtaler og/eller gruppebaserte kurs. Utfordringer Rekruttering av voldsutøvere til eksisterende tilbud er til tider vanskelig, dette skyldes flere årsaker, blant annet at mange ikke identifiserer seg som voldsutøver. En annen utfording er at tilbudet til voldsutøvere ikke er godt nok kjent blant ansatte. I tillegg er det stor forekomst av psykisk sykdom og/eller rusmisbruk blant voldsutøvere, noe som vaskeliggjør behandlingen. Mål og tiltak satsingsområde 4 Mål: Bidra til at voldsutøvere får behandling og hjelp til å mestre sine liv uten å ty til vold. Tiltak: Tilby voldsutøvere behandling i regi av ATV Tilby voldsutøvere deltakelse på ATVs kurs "Bryt voldsarven" Anbefale og henvise voldsutøvere til Familievernkontoret Anbefale voldsutøvere å ta kontakt med Konfliktrådet 22

24 5.5 Satsingsområde 5 Samhandling og samordning Bakgrunn Utsatte for vold i nære relasjoner har ofte behov for hjelp fra flere tjenester over lengre tid, for eksempel helse- og omsorgstjenesten, arbeids- og velferdstjenesten, krisesenteret, politiet, juridisk bistand, osv. Utfordringer Profesjonalisering og spesialisering av velferdsstatens tjenester har gitt høyere kvalitet på tjenestene, men har samtidig medvirket til at tjenesteapparatet kan framstå som fragmentert og lite samordnet. Illustrasjon: Shutterstock.com Mål og tiltak satsingsområde 5 Mål: Utsatte for vold i nære relasjoner skal møte et kompetent og samordnet hjelpeapparat som tilbyr tilpasset hjelp og bistand. Tiltak: Innføre strategimøter i saker der flere instanser er involvert samt evalueringsmøter når krisen er over Innføre halvårlige møter mellom Krisesenteret, Barnevernet, Helsestasjonens familiesenter, Familievernkontoret, og ATV Innføre avklaringsmøter mellom Hjemmebaserte tjenester, Helse- og sosialkontorene og Krisesenteret Fortsette deltakelse i etablerte ressursgrupper og nettverk (ressursgruppen mot menneskehandel, nettverket mot tvangsekteskap) Igangsette ansvarsgruppemøter i saker der brukeren samtykker til dette 5.6. Satsingsområde 6 Kunnskap og kompetanse Bakgrunn Meld. St. 15 viser til at økt kunnskap i hjelpeapparat om hvilke situasjoner og samfunnsmessige posisjoner som kan øke sårbarheten, samt konsekvenser for den voldsutsatte, vil kunne bidra til økt avdekking og bedre bistand. Utfordringer Utfordringen framover vil være å vedlikeholde, utvikle kompetansen og styrke evnen til å avdekke vold i nære relasjoner. Mål og tiltak satsingsområde 6 Illustrasjon: Shutterstock.com Mål: Ansatte i Stavanger kommune skal tilgang til gode kompetansehevende tiltak til enhver tid Tiltak: Avholde halvårlige fagdager med tema vold i samarbeid med politiet, ATV, BUFETAT, Barnehuset 23

Vold i nære relasjoner

Vold i nære relasjoner Vold i nære relasjoner Line Nersnæs 29. oktober 2013 Innhold Satsing sentralt Hvor omfattende er volden? Meld. St. 15 (2012-2013) Forebygging og bekjempelse av vold i nære relasjoner «Det handler om å

Detaljer

Vold i nære relasjoner koordinering av innsatsen. Line Nersnæs og Anne Brita Normann Politiavdelingen 17. oktober 2012

Vold i nære relasjoner koordinering av innsatsen. Line Nersnæs og Anne Brita Normann Politiavdelingen 17. oktober 2012 Vold i nære relasjoner koordinering av innsatsen Line Nersnæs og Anne Brita Normann Politiavdelingen 17. oktober 2012 En stadig bredere, sentral satsing mot vold i nære relasjoner Regjeringens handlingsplaner:

Detaljer

Høstkonferanse 1. og 2. oktober 2013

Høstkonferanse 1. og 2. oktober 2013 Høstkonferanse 1. og 2. oktober 2013 TIL BARN OG UNGES BESTE Tema: God oppvekst god folkehelse Røros Hotell Handlingsplan mot tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og alvorlige begrensninger av unges frihet

Detaljer

Brukere KVINNER. gå i retning av mer alvorlige saker når det gjelder trusselbildet til kvinnene.

Brukere KVINNER. gå i retning av mer alvorlige saker når det gjelder trusselbildet til kvinnene. Krisesenteret i Stavanger Årsmelding 2013 Årsmelding 2013 De siste årene har Krisesenteret i Stavanger opplevd en betydelig økning i pågangen. Den største økningen kom i 2012, og da antallet beboere har

Detaljer

Regionalt ressurssenter om vold og traumatisk stress og selvmordsforebygging

Regionalt ressurssenter om vold og traumatisk stress og selvmordsforebygging Regionalt ressurssenter om vold og traumatisk stress og selvmordsforebygging Etablert i 2006 Rogaland, Hordaland og Sogn & Fjordane Utfører oppgaver på oppdrag fra Helsedirektoratet Et av fem sentre i

Detaljer

Leveransebeskrivelse vedrørende anskaffelse av krisesentertilbud for Bergen og omland

Leveransebeskrivelse vedrørende anskaffelse av krisesentertilbud for Bergen og omland Leveransebeskrivelse vedrørende anskaffelse av krisesentertilbud for Bergen og omland Anskaffelsen skal oppfylle Bergen kommunes forpliktelse jfr krisesenterlovens 1 og 2 å sikre et godt og helhetlig krisesentertilbud

Detaljer

Arbeid på Krisesenteret

Arbeid på Krisesenteret Arbeid på Krisesenteret Krisesenteret Er et lavterskel tilbud, åpent 24 timer i døgnet hele året Holder til på hemmelig adresse Skal gi et midlertidig botilbud til personer utsatt for vold i nære relasjoner

Detaljer

STATENS BARNEHUS KRISTIANSAND FUNKSJON OG ERFARINGER

STATENS BARNEHUS KRISTIANSAND FUNKSJON OG ERFARINGER STATENS BARNEHUS KRISTIANSAND FUNKSJON OG ERFARINGER Kort om bakgrunnen for opprettelse av barnehus Forslag fra Redd Barna om opprettelse av barnehus etter modell fra Island Tverrdepartmental prosjektgruppe

Detaljer

- et forsøksprosjekt i fire kommuner. Ole K Hjemdal

- et forsøksprosjekt i fire kommuner. Ole K Hjemdal Screening av gravide - et forsøksprosjekt i fire kommuner Ole K Hjemdal Nasjonale retningslinjer for svangerskapsomsorgen: Vi anbefaler foreløpig ikke jordmor eller lege å bruke screeningverktøy for å

Detaljer

OMRÅDER UTTALELSER HØRINGSINSTANS I. Generelle. Stavanger kommune presenterer et godt gjennomarbeidet utkast til handlingsplan.

OMRÅDER UTTALELSER HØRINGSINSTANS I. Generelle. Stavanger kommune presenterer et godt gjennomarbeidet utkast til handlingsplan. 1 HØRINGSUTTALELESER TIL HANDLINGSPLAN MOT VOLD I NÆRE RELASJONER Kursivert med fete typer = uttalelser som kommenteres i saksfremlegget Kursiv = andre uttalelser OMRÅDER UTTALELSER HØRINGSINSTANS I. Generelle

Detaljer

NFSS Årskonferanse 25.03.10

NFSS Årskonferanse 25.03.10 NFSS Årskonferanse 25.03.10 I drift 2008: Barnehuset Bergen Barnehuset Hamar I drift 2009: Barnehuset Kristiansand Barnehuset Trondheim Barnehuset Tromsø Barnehuset Oslo 2010 (høst) Barnehuset Stavanger

Detaljer

INTERPELLASJON OG SPØRSMÅL. Fylkestinget 2011-2015

INTERPELLASJON OG SPØRSMÅL. Fylkestinget 2011-2015 INTERPELLASJON OG SPØRSMÅL Fylkestinget 2011-2015 Dato: 23.04.2014 kl. 13:00 24.04.2014 Kl 09:00 Sted: Fylkestingssalen Arkivsak: 201400052 Saksliste 43/14 Interpellasjon fra Henrik Kierulf (H) - Fylkeskommunen

Detaljer

Informasjon til ungdom om tvangsekteskap Hva kan du bestemme selv?

Informasjon til ungdom om tvangsekteskap Hva kan du bestemme selv? Informasjon til ungdom om tvangsekteskap Hva kan du bestemme selv? Om du kan ha kjæreste? Om du skal gifte deg? Når du skal gifte deg? Hvem du skal gifte deg med? Sara, 18 år Sara har en kjæreste som foreldrene

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT VOLD I NÆRE RELASJONER FOR ARENDAL KOMMUNE

HANDLINGSPLAN MOT VOLD I NÆRE RELASJONER FOR ARENDAL KOMMUNE HANDLINGSPLAN MOT VOLD I NÆRE RELASJONER FOR ARENDAL KOMMUNE HVA ER VOLD? Som vold regnes fysisk vold, psykisk vold, seksuell vold, materiell vold, latent vold og kontrollerende adferd. Vold i nære relasjoner

Detaljer

OM BARNEVERNVAKTEN. Barnevernvakten Asker og Bærum

OM BARNEVERNVAKTEN. Barnevernvakten Asker og Bærum Barnevernvakten Asker og Bærum OM BARNEVERNVAKTEN Barnevernvakten ble opprettet som prosjekt i Asker og Bærum i 1991. Fra 1994 er Barnevernvakten en interkommunal tjeneste som dekker kommunene Asker og

Detaljer

KOMMUNEANALYSEN 2012. Steg 1 medbestemmelse (art. 12)

KOMMUNEANALYSEN 2012. Steg 1 medbestemmelse (art. 12) KOMMUNEANALYSEN 2012 Steg 1 medbestemmelse (art. 12) 1. Hvilke organer og systemer har kommunen etablert der barn kan utøve medbestemmelse Hvem foreslår saker og hvilke saker behandles der? Årsplaner for

Detaljer

ARBEIDET MOT KJØNNSLEMLESTELSE I NORGE

ARBEIDET MOT KJØNNSLEMLESTELSE I NORGE ARBEIDET MOT KJØNNSLEMLESTELSE I NORGE Februar 2015 Foredragsholder: Janne Waagbø Seniorrådgiver Kompetanseteamet mot tvangsekteskap og kjønnslemlestelse Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet KOMPETANSETEAMET

Detaljer

Kompetanseteam mot tvangsekteskap

Kompetanseteam mot tvangsekteskap Kompetanseteam mot tvangsekteskap - Årsrapport 2007 - Innledning Kompetanseteamet mot tvangsekteskap ble etablert i november 2004 i Utlendingsdirektoratet (UDI). Teamet består i dag som et samarbeid mellom

Detaljer

HVEM SKAL SE MEG? Vold og seksuelle overgrep mot barn og unge. Sjumilsstegkonferansen 2015. Psykolog Dagfinn Sørensen

HVEM SKAL SE MEG? Vold og seksuelle overgrep mot barn og unge. Sjumilsstegkonferansen 2015. Psykolog Dagfinn Sørensen HVEM SKAL SE MEG? Vold og seksuelle overgrep mot barn og unge Sjumilsstegkonferansen 2015 Psykolog Dagfinn Sørensen Regionalt ressurssenter om vold og traumatisk stress - Nord Rus- og psykisk helseklinikk

Detaljer

Innspill elevråd/ungdomsråd http://barneombudet.no/dine-rettigheter/barnekonvensjonen/artikkel-12-barnets-rett-til-a-giuttrykk-for-sin-mening/

Innspill elevråd/ungdomsråd http://barneombudet.no/dine-rettigheter/barnekonvensjonen/artikkel-12-barnets-rett-til-a-giuttrykk-for-sin-mening/ Artikkel 12: Medbestemmelse 1) Hvilke systemer har kommunen etablert der barn og unge kan utøve medbestemmelse og hvilke saker behandles der? 2) Hvordan sikres reell medbestemmelse for barn og unge? 3)

Detaljer

25. november 10. desember 2015 Internasjonal kampanje mot menns vold mot kvinner

25. november 10. desember 2015 Internasjonal kampanje mot menns vold mot kvinner 25. november 10. desember 2015 Internasjonal kampanje mot menns vold mot kvinner Vold stenger dører Kvinner som utsettes for vold blir svært ofte hindret fra aktiv deltakelse i samfunnet. Vi krever et

Detaljer

Handlingsplan mot «Vald i nære relasjonar»

Handlingsplan mot «Vald i nære relasjonar» Hå kommune Handlingsplan mot «Vald i nære relasjonar» Hå kommune (Mars 2014) 1. Bakgrunn og formål med planen. Vald i nære relasjonar har mange uttrykk og omfattar fysiske, psykiske, seksuelle og materielle

Detaljer

Utsatt for kriminalitet? En veiviser til hjelp

Utsatt for kriminalitet? En veiviser til hjelp Utsatt for kriminalitet? En veiviser til hjelp Ansvarlig utgiver: Juridisk rådgivning for kvinner (JURK) og Rådgivningskontorene for kriminalitetsofre (RKK). Denne brosjyren kan bestilles kostnadsfritt

Detaljer

STFIR 31.08.2011 Holdninger og tiltak mot vold i nære relasjoner. spesialfelt relasjonsvold

STFIR 31.08.2011 Holdninger og tiltak mot vold i nære relasjoner. spesialfelt relasjonsvold STFIR 31.08.2011 Holdninger og tiltak mot vold i nære relasjoner gerd-ingrid.olsen@trondheim.kommune.no samfunnsviter, voldskoordinator hanne.haugen@politiet.no klinisk sosionom, master familieterapi spesialfelt

Detaljer

Helhetlig bo- og støttetilbud for unge over 18 år som har vært utsatt for tvangsekteskap eller trusler om tvangsgifte

Helhetlig bo- og støttetilbud for unge over 18 år som har vært utsatt for tvangsekteskap eller trusler om tvangsgifte Helhetlig bo- og støttetilbud for unge over 18 år som har vært utsatt for tvangsekteskap eller trusler om tvangsgifte Årsrapport 2009 og erfaringer 2010 ved prosjektleder Anne Bøhm 13.04.2010 Bo- og støttetilbud

Detaljer

BARNEVERNVAKTEN. KOMITE FOR HELSE OG SOSIALKOMITE 16.10.2013. 16 oktober 2013

BARNEVERNVAKTEN. KOMITE FOR HELSE OG SOSIALKOMITE 16.10.2013. 16 oktober 2013 BARNEVERNVAKTEN. KOMITE FOR HELSE OG SOSIALKOMITE 16.10.2013 1 16 oktober 2013 ÅPNINGSTIDER Hverdager: 08.00 02.00 Helg: 17.00 02.00 Helligdager: 17.00 02.00 Kveldsvakter har bakvakt når kontoret er ubetjent.

Detaljer

Innledning. Dommeravhør

Innledning. Dommeravhør Årsrapport 213 1 2 Innledning Statens barnehuset Hamar dekker fylkene Hedmark, Oppland og de deler av Akershus som omfatter Romerike politidistrikt. I det geografiske området er det 61 kommuner med til

Detaljer

Behov for samordnet behandlingstiltak for familier der det har skjedd vold i nære relasjoner

Behov for samordnet behandlingstiltak for familier der det har skjedd vold i nære relasjoner Behov for samordnet behandlingstiltak for familier der det har skjedd vold i nære relasjoner v/ Mette Madsen, leder for Lister barnevern og Siri Fyllingen Johnsen, Familiekonsulent/ avd. leder ved Kvinesdal

Detaljer

Avhør av barn barnehusets perspektiv og modell for samarbeid ved leder Statens Barnehus, Kristin Konglevoll Fjell

Avhør av barn barnehusets perspektiv og modell for samarbeid ved leder Statens Barnehus, Kristin Konglevoll Fjell Avhør av barn barnehusets perspektiv og modell for samarbeid ved leder Statens Barnehus, Kristin Konglevoll Fjell Familievold og strafferettsystemet funksjonalitetkriminalbekjempelse i grensesnittet mellom

Detaljer

Drammensprosjektet. Erfaringer til inspirasjon En oppsummering fra prosjektet Vold i nære relasjoner æresrelatert vold

Drammensprosjektet. Erfaringer til inspirasjon En oppsummering fra prosjektet Vold i nære relasjoner æresrelatert vold Drammensprosjektet Erfaringer til inspirasjon En oppsummering fra prosjektet Vold i nære relasjoner æresrelatert vold Drammensprosjektet Erfaringer til inspirasjon En oppsummering fra prosjektet Vold i

Detaljer

Årsrapport 2011 Livskrisehjelpen Bergen Legevakt

Årsrapport 2011 Livskrisehjelpen Bergen Legevakt Årsrapport 2011 Livskrisehjelpen Bergen Legevakt Innholdsfortegnelse 1. Funksjonsbeskrivelse s. 3 2. Personale s. 4 3. Aktivitet s. 4 4. Kompetanseutvikling s. 7 5. Informasjon, undervisning og veiledning

Detaljer

Psykososial beredskap i kommunene

Psykososial beredskap i kommunene 1 Psykososial beredskap i kommunene Konferansen Beredskap i etterpåklokskapens tid 13.-14. mai 2013 Fylkesmannen i Møre og Romsdal Knut Hermstad Dr.art, fagkoordinator RVTS Midt 2 Hva har vi lært? Psykososial

Detaljer

Forebygge og forhindre æresrelatert vold i skolen

Forebygge og forhindre æresrelatert vold i skolen Forebygge og forhindre æresrelatert vold i skolen Lill Tollerud Minoritetsrådgiver Forebyggingsseksjonen Integrerings- og mangfoldsdirektoratet 1 Sara 13 år 2 Saras familie kom fra et land med en kollektivistisk

Detaljer

Vold i nære relasjoner Hva gjør vi?

Vold i nære relasjoner Hva gjør vi? Skjervøy kommune Vedlegg til plan mot vold i nære relasjoner Revidert april 2013 Vold i nære relasjoner Hva gjør vi? Veiledende rutiner for samarbeid mellom aktuelle instanser ved mistanke om og ved avdekking

Detaljer

Årsrapport 2014 Voldtektsmottaket Bergen Legevakt

Årsrapport 2014 Voldtektsmottaket Bergen Legevakt Årsrapport 2014 Voldtektsmottaket Bergen Legevakt Innholdsfortegnelse 1. Beskrivelse av tilbudet s. 3 2. Statistikk s. 4 o Tabell 1 - Antall pasienter s. 4 o Tabell 2 - Aldersfordeling s. 5 o Tabell 3

Detaljer

X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X. Statistikk. X X X X X X X x

X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X. Statistikk. X X X X X X X x Statistikk x 4. kvartal 213 Alarmtelefonen for barn og unge 4. kvartal 213 Alarmtelefonen for barn og unge 116 111 Alarmtelefonen er et gratis nasjonalt nødnummer for barn som utsettes for vold, overgrep

Detaljer

Virksomhetsplan SMSO Rogaland 2012

Virksomhetsplan SMSO Rogaland 2012 Virksomhetsplan SMSO Rogaland 2012 Virksomhetsplanen er forankret i vedtekter for SMSO Rogaland 2: 2 Formål Senterets formål er å gi hjelp til selvhjelp til menn og kvinner som har vært incestutsatt/utsatt

Detaljer

Handlingsplan for psykososialt oppvekstmiljø Regional strategi for folkehelse i Telemark, 2012-16.

Handlingsplan for psykososialt oppvekstmiljø Regional strategi for folkehelse i Telemark, 2012-16. Handlingsplan for psykososialt oppvekstmiljø Regional strategi for folkehelse i Telemark, 2012-16. Ressursgruppen har bestått av 15 personer fra regionalt og kommunalt nivå i Telemark, Høgskolen i Telemark

Detaljer

Vold i nære relasjoner Hva gjør vi?

Vold i nære relasjoner Hva gjør vi? Skjervøy kommune Vedlegg til plan mot vold i nære relasjoner Revidert mars 2012 Vold i nære relasjoner Hva gjør vi? Veiledende rutiner for samarbeid mellom aktuelle instanser ved mistanke om og ved avdekking

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR BARN OG UNGE I VANSKELIGE LIVSSITUASJONER 2010-2014 BYDEL GRÜNERLØKKA

HANDLINGSPLAN FOR BARN OG UNGE I VANSKELIGE LIVSSITUASJONER 2010-2014 BYDEL GRÜNERLØKKA HANDLINGSPLAN FOR BARN OG UNGE I VANSKELIGE LIVSSITUASJONER 2010-2014 BYDEL GRÜNERLØKKA 1 1. Innledning Byrådsavdelingen for velferd og sosiale tjenester vedtok 23.05.07 en plan for å forebygge og bekjempe

Detaljer

Saksframlegg. Trondheim kommune. HANDLINGSPLAN - VOLD MOT KVINNER Arkivsaksnr.: 06/38124

Saksframlegg. Trondheim kommune. HANDLINGSPLAN - VOLD MOT KVINNER Arkivsaksnr.: 06/38124 HANDLINGSPLAN - VOLD MOT KVINNER Arkivsaksnr.: 06/38124 Saksframlegg Forslag til vedtak: Formannskapet tar Handlingplan vold mot kvinner til orientering. Saksfremlegg - arkivsak 06/38124 1 Bakgrunn Trondheim

Detaljer

BARNEVERNETS ARBEID I FORHOLD TIL BARN SOM UTSETTES FOR VOLD

BARNEVERNETS ARBEID I FORHOLD TIL BARN SOM UTSETTES FOR VOLD BARNEVERNETS ARBEID I FORHOLD TIL BARN SOM UTSETTES FOR VOLD STOPP VOLD MOT BARN FESTIVITETEN TORSDAG 25 SEPTEMBER 2008 Torill Moe, Barnevernleder Levanger, BaFa, 2008 Disposisjon Barnevernets arbeid med

Detaljer

Vold i nære relasjoner Hva gjør vi?

Vold i nære relasjoner Hva gjør vi? Skjervøy kommune Vedlegg til plan mot vold i nære relasjoner Vold i nære relasjoner Hva gjør vi? Foto: Inger Bolstad Innholdsfortegnelse Veiledende rutiner for samarbeid mellom aktuelle instanser ved mistanke

Detaljer

Retningslinjer for vold, trusler og trakassering

Retningslinjer for vold, trusler og trakassering Retningslinjer for vold, trusler og ID Nfk.HMS.2.6.6 Versjon 1.00 Gyldig fra 01.02.2013 Forfatter Organisasjon- og personalseksjonen Verifisert Bjørnar Nystrand Godkjent Stig Olsen Side 1 av5 Vedtatt i

Detaljer

- skal fagbevegelsen bry seg? Menns vold mot kvinner. Av Tove Smaadahl. Krisesentersekretariatet 2005 1

- skal fagbevegelsen bry seg? Menns vold mot kvinner. Av Tove Smaadahl. Krisesentersekretariatet 2005 1 Menns vold mot kvinner - skal fagbevegelsen bry seg? Av Tove Smaadahl Krisesentersekretariatet 2005 1 Livsmuligheter er de muligheter eller livsvilkår som det enkelte individ får til utvikling og utfoldelse.

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

HVA GJØRES I VESTFOLD?

HVA GJØRES I VESTFOLD? Handlingsplanen mot tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og alvorlige begrensninger av unges frihet (2013-2016) Dagskonferanse om psykososial oppfølging av flyktninger og asylsøkere Vestfold, 14. april 2016

Detaljer

Barn og brudd. Mail: familievernkontoret.moss.askim@bufetat.no Tlf: Moss 46617160 - Askim 46616040

Barn og brudd. Mail: familievernkontoret.moss.askim@bufetat.no Tlf: Moss 46617160 - Askim 46616040 Barn og brudd Familievernkontoret Moss Askim: Anne Berit Kjølberg klinisk sosionom/ fam.terapeut Line Helledal psykologspesialist barn og unge Lena Holm Berndtsson leder/ klinisk sosionom/ fam.terapeut

Detaljer

Lever du med vold? eller kjenner du noen som gjør det?

Lever du med vold? eller kjenner du noen som gjør det? Lever du med vold? eller kjenner du noen som gjør det? Det finnes ulike former for vold: Fysisk vold Psykisk vold Seksuell vold Materiell vold Latent vold Vold mot eldre Kjønnslemlestelse/omskjæring Tvangsekteskap

Detaljer

SAMMENSATTE LIDELSER KREVER GOD SAMHANDLING

SAMMENSATTE LIDELSER KREVER GOD SAMHANDLING Lokale helsetjenester Psykiatri, rus og somatikk i Bindal og Ytre Namdal SAMMENSATTE LIDELSER KREVER GOD SAMHANDLING Samhandlingskoordinator Reidun Gutvik Korssjøen Temadag Tilskudd og innovasjon innen

Detaljer

«Jeg er gravid» Svangerskap og rus

«Jeg er gravid» Svangerskap og rus «Jeg er gravid» Svangerskap og rus Oppfølging og rutiner TWEEK-verktøyet FRIDA-prosjektet Rusvernkonsulent Lise Vold Jordmor Solfrid Halsne FRIDA tidlig samtale med gravide om alkohol og levevaner Prosjekter

Detaljer

Likeverdige helse- og omsorgstjenester for innvandrerbefolkningen. Kirsten Mostad Pedersen, seniorrådgiver avd. for minoritetshelse og rehabilitering

Likeverdige helse- og omsorgstjenester for innvandrerbefolkningen. Kirsten Mostad Pedersen, seniorrådgiver avd. for minoritetshelse og rehabilitering Likeverdige helse- og omsorgstjenester for innvandrerbefolkningen Kirsten Mostad Pedersen, seniorrådgiver avd. for minoritetshelse og rehabilitering Helsedirektoratets roller Helsedirektoratet utfører

Detaljer

Hva gjør Helsedirektoratet for å sikre utsatte barns rett til helsehjelp?

Hva gjør Helsedirektoratet for å sikre utsatte barns rett til helsehjelp? Hva gjør Helsedirektoratet for å sikre utsatte barns rett til helsehjelp? Asyl- og flyktingbarn, barnevernsbarn og funksjonshemmede barn Avd. direktør Jon-Torgeir Lunke avd. allmennhelsetjenester Forum

Detaljer

SLT HANDLINGSPLAN 2015-2016 Vedtatt av styringsgruppa 16.06.15.

SLT HANDLINGSPLAN 2015-2016 Vedtatt av styringsgruppa 16.06.15. SLT HANDLINGSPLAN Vedtatt av styringsgruppa 16.06.15. 1. BAKGRUNN Visjon: Det er godt å vokse opp i Gjesdal. Barn og unge er satsingsområde i kommuneplanperioden 2011 2021. Den helhetlige oppvekstplanen

Detaljer

Stegene og artiklene m/kontrollspørsmål

Stegene og artiklene m/kontrollspørsmål Stegene og artiklene m/kontrollspørsmål fra 2009 Sjumilssteget - overordnet artikkel: Art. 3. Ved alle handlinger som berører barn, enten de foretas av offentlige eller private velferdsorganisasjoner,

Detaljer

Røde Kors-telefonen om tvangsekteskap og kjønnslemlestelse. Hindrer og lindrer nød

Røde Kors-telefonen om tvangsekteskap og kjønnslemlestelse. Hindrer og lindrer nød Røde Kors-telefonen om tvangsekteskap og kjønnslemlestelse 815 55 201 Røde Kors telefonen om tvangsekteskap og kjønnslemlestelse En nasjonal telefon som er fullfinansiert av Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet

Detaljer

Foredragsholder: Janne Waagbø Seniorrådgiver Kompetanseteamet mot tvangsekteskap og kjønnslemlestelse Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet

Foredragsholder: Janne Waagbø Seniorrådgiver Kompetanseteamet mot tvangsekteskap og kjønnslemlestelse Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet KOMPETANSETEAMET MOT TVANGSEKTESKAP OG KJØNNSLEMLESTELSE Foredragsholder: Janne Waagbø Seniorrådgiver Kompetanseteamet mot tvangsekteskap og kjønnslemlestelse Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet Kompetanseteamet

Detaljer

Notat Til: Utvalget for oppvekst, omsorg og kultur Svarfrist: * Fra: Rådmannen Kopi: Dato: 26.03.2012 Sak: 13/895 Arkivnr : 033

Notat Til: Utvalget for oppvekst, omsorg og kultur Svarfrist: * Fra: Rådmannen Kopi: Dato: 26.03.2012 Sak: 13/895 Arkivnr : 033 Notat Til: Utvalget for oppvekst, omsorg og kultur Svarfrist: * Fra: Rådmannen Kopi: Dato: 26.03.2012 Sak: 13/895 Arkivnr : 033 Orienteringsnotat Orienteringsnotat statusrapport for enhet for barn, unge

Detaljer

rusmidler Mestre eget liv uten avhengighet av

rusmidler Mestre eget liv uten avhengighet av Mestre eget liv uten avhengighet av rusmidler Informasjon om tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbruk (TSB) i Midt-Norge og øvrige tilbud tilknyttet Rusbehandling Midt-Norge HF (RMN). www.rus-midt.no

Detaljer

Vår referanse Arkivkode Sted Dato 08/887-4 H20 DRAMMEN BARN AV PSYKISK PSYKE OG ELLER RUSMISBRUKENDE FORELDRE

Vår referanse Arkivkode Sted Dato 08/887-4 H20 DRAMMEN BARN AV PSYKISK PSYKE OG ELLER RUSMISBRUKENDE FORELDRE Notat Til : Bystyrekomite for oppvekst og utdanning Fra : Rådmannen Kopi : Vår referanse Arkivkode Sted Dato 08/887-4 H20 DRAMMEN 13.01.2009 BARN AV PSYKISK PSYKE OG ELLER RUSMISBRUKENDE FORELDRE Bakgrunn

Detaljer

Samspill med barnevernet på tvers - utfordringer bl.a i forhold til taushetsplikten. Barnevernets rolle i samhandlingsreformen

Samspill med barnevernet på tvers - utfordringer bl.a i forhold til taushetsplikten. Barnevernets rolle i samhandlingsreformen Samspill med barnevernet på tvers - utfordringer bl.a i forhold til taushetsplikten. Barnevernets rolle i samhandlingsreformen Barnevernstjenesten i Bodø ved Bjørg Hansen Barnevernstjenesten i Nordland

Detaljer

ÅRSRAPPORT STATENS BARNEHUS TRONDHEIM

ÅRSRAPPORT STATENS BARNEHUS TRONDHEIM ÅRSRAPPORT STATENS BARNEHUS TRONDHEIM 2011 Statens Barnehus Trondheim Carl Johansgt. 3, 4 etg. 7011 Trondheim Telefon: 73 89 57 00 Telefaks: 73 89 57 01 E-post: postmottak@barnehuset-trondheim.no http://www.statensbarnehus.no

Detaljer

Færre på krisesentre, flest har innvandrer bakgrunn

Færre på krisesentre, flest har innvandrer bakgrunn Færre på krisesentre, flest har innvandrer bakgrunn I 2007 bodde nesten 1 800 personer på krisesentrene, som er 5 prosent færre enn i 2006. Alle var kvinner, med unntak av syv menn der tre var under 18

Detaljer

Innhold: Helsestasjonen s. 2. Familiehuset s. 2. PPT s.3. Barnevernet s.4. BUPA s. 6

Innhold: Helsestasjonen s. 2. Familiehuset s. 2. PPT s.3. Barnevernet s.4. BUPA s. 6 Start studentbarnehage og de ulike instanser vi samarbeider med Innhold: Helsestasjonen s. 2 Familiehuset s. 2 PPT s.3 Barnevernet s.4 BUPA s. 6 1 Helsestasjonen Helsestasjonstjenesten er en lovpålagt

Detaljer

Kommunale handlingsplanar mot vald i nære relasjonar Venke Johansen og Inge Nordhaug

Kommunale handlingsplanar mot vald i nære relasjonar Venke Johansen og Inge Nordhaug Kommunale handlingsplanar mot vald i nære relasjonar Venke Johansen og Inge Nordhaug Denne presentasjonen ligg på vår nettside: www.rvts.no/vest Kvifor laga ein handlingsplan mot vald i nære relasjonar?

Detaljer

Regional handlingsplan mot vold i nære relasjoner. for 2016-2019

Regional handlingsplan mot vold i nære relasjoner. for 2016-2019 Vang Vestre Slidre Nord-Aurdal Øystre Slidre Sør-Aurdal Etnedal Regional handlingsplan mot vold i nære relasjoner for Etnedal, Sør-Aurdal, Nord-Aurdal, Øystre Slidre, Vestre Slidre og Vang 2016-2019 Handlingsplanen

Detaljer

"7"1,111::) s "N og kornamnene

71,111::) s N og kornamnene UNIVERSITETSSYKEHUSET NORD-NORGE DAVVI NORGCA UNIVFRSIFFHTABUOHCCEVIESSU BARDU KOMMUNE Tjenesteavtale nr 2 mellom Bardu kommune og Universitetssykehuset Nord-Norge HF Retningslinjer for samarbeid i tilknytning

Detaljer

Tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og alvorlige begrensninger av unges frihet. Fiffi Namugunga Regionalkoordinator TVE/KLL, IMDI Midt-Norge

Tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og alvorlige begrensninger av unges frihet. Fiffi Namugunga Regionalkoordinator TVE/KLL, IMDI Midt-Norge Tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og alvorlige begrensninger av unges frihet Fiffi Namugunga Regionalkoordinator TVE/KLL, IMDI Midt-Norge Forebyggende arbeid og styrking av kompetansen i hjelpeapparatet

Detaljer

Barnehuset Oslo. Erfaringer fra arbeidet med barn utsatt for vold og seksuelle overgrep. Hønefoss 16.03.11. Marit Bergh seniorrådgiver

Barnehuset Oslo. Erfaringer fra arbeidet med barn utsatt for vold og seksuelle overgrep. Hønefoss 16.03.11. Marit Bergh seniorrådgiver Barnehuset Oslo Erfaringer fra arbeidet med barn utsatt for vold og seksuelle overgrep Hønefoss 16.03.11 Marit Bergh seniorrådgiver Handlingsplan mot vold i nære relasjoner 2008 2011 Vendepunkt Tiltak

Detaljer

Oslo politidistrikt - Strategisk plan for å forebygge voldtekt

Oslo politidistrikt - Strategisk plan for å forebygge voldtekt Oslo politidistrikt - Strategisk plan for å forebygge voldtekt Den strategiske planen beskriver prioriteringene og satsningsområdene til politidistriktet innenfor forebygging av voldtekt. Planen baserer

Detaljer

Enighet mellom Båtsfjord kommune og Helse Finnmark HF om partenes ansvar for helse- og omsorgsoppgaver og tiltak partene skal utføre

Enighet mellom Båtsfjord kommune og Helse Finnmark HF om partenes ansvar for helse- og omsorgsoppgaver og tiltak partene skal utføre Tjenesteavtale nr. 1. Enighet mellom Båtsfjord kommune og Helse Finnmark HF om partenes ansvar for helse- og omsorgsoppgaver og tiltak partene skal utføre 1. Parter Avtalen er inngått mellom Båtsfjord

Detaljer

IMDis statistikk for arbeid mot tvangsekteskap 2012

IMDis statistikk for arbeid mot tvangsekteskap 2012 IMDis statistikk for arbeid mot tvangsekteskap 2012 Forebyggingsenhetens talloversikt for minoritetsrådgivere, integreringsrådgivere, Kompetanseteamet mot tvangsekteskap og regionale koordinatorer. NB:

Detaljer

I N N K A L L I N G til møte i Utvalg for oppvekst og omsorg

I N N K A L L I N G til møte i Utvalg for oppvekst og omsorg RØMSKOG KOMMUNE I N N K A L L I N G til møte i Utvalg for oppvekst og omsorg Det innkalles til møte i Utvalg for oppvekst og omsorg torsdag 20.01.11 kl. 19.00 i spiserommet på Eldresenteret. Til behandling:

Detaljer

INGEN VET HVA SOM FOREGÅR I MITT HUS, BARE JEG KJENNER MIN SMERTE (sitat fra Mazocruzkvinne fra Puno, Peru)

INGEN VET HVA SOM FOREGÅR I MITT HUS, BARE JEG KJENNER MIN SMERTE (sitat fra Mazocruzkvinne fra Puno, Peru) Laget av Ultimatum Design Juridiske rettigheter og hjelp til deg som er blitt utsatt for kriminelle handlinger i Norge. Har du blitt utsatt for kriminelle handlinger i form av fysisk og/eller psykisk vold,

Detaljer

Tiltaksvifte barn og foreldre med barnevernproblematikk Fargekoder Bydel Byomfattende Nære samarbeidspartnere

Tiltaksvifte barn og foreldre med barnevernproblematikk Fargekoder Bydel Byomfattende Nære samarbeidspartnere 1 Samspill- Reguleringsvansker Jordmor Kartlegging av vansker hos foreldre Marte meo; rådgivning og terapi Familieavdeling i hver bydel DUÅ; Babyprogrammet. Pilot Lerkendal fra høsten 2014 Circle of Security

Detaljer

X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X. Statistikk. X X X X X X X x

X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X. Statistikk. X X X X X X X x Statistikk x 1. kvartal 213 Alarmtelefonen for barn og unge 1. kvartal 213 Alarmtelefonen for barn og unge 116 111 Alarmtelefon er et gratis nasjonalt nødnummer for barn som utsettes for vold, overgrep

Detaljer

Saksframlegg. Trondheim kommune. HANDLINGSPLAN MOT KJØNNSLEMLESTELSE Arkivsaksnr.: 08/10644. Forslag til innstilling:

Saksframlegg. Trondheim kommune. HANDLINGSPLAN MOT KJØNNSLEMLESTELSE Arkivsaksnr.: 08/10644. Forslag til innstilling: Saksframlegg HANDLINGSPLAN MOT KJØNNSLEMLESTELSE Arkivsaksnr.: 08/10644 Forslag til innstilling: Bystyret vedtar Plan mot kjønnslemlestelse. Saksfremlegg - arkivsak 08/10644 1 Innledning I 1995 fikk Norge

Detaljer

Barnahus i praktik Åbo Nordiska Barnavårdskongressen 27.08.15

Barnahus i praktik Åbo Nordiska Barnavårdskongressen 27.08.15 Barnahus i praktik Åbo Nordiska Barnavårdskongressen 27.08.15 Samarbeid og praksis ved barneavhør og avhør av utviklingshemmede i Norge Kristin Konglevoll Fjell og Anne Lise Farstad Leder Statens Barnehus

Detaljer

Skole & skolehelsetjeneste Tlf. 64 96 22 40.

Skole & skolehelsetjeneste Tlf. 64 96 22 40. Skole & skolehelsetjeneste Det er viktig at skolen blir klar over situasjonen for å få til et samarbeid så tidlig som mulig. Alle grunnskoler og videregående skoler er tilknyttet skolehelsetjenesten. Helsesøster

Detaljer

Arbeid for å hindre/stoppe vold i nære relasjoner eksempler fra Tromsø kommune PLANER UTVIKLINGSARBEID - STRUKTURER SAMHANDLING - KOMPETANSE

Arbeid for å hindre/stoppe vold i nære relasjoner eksempler fra Tromsø kommune PLANER UTVIKLINGSARBEID - STRUKTURER SAMHANDLING - KOMPETANSE Arbeid for å hindre/stoppe vold i nære relasjoner eksempler fra Tromsø kommune PLANER UTVIKLINGSARBEID - STRUKTURER SAMHANDLING - KOMPETANSE Mål: Barn som lever med vold skal ha rett hjelp til rett tid.

Detaljer

REFORMS HØRINGSSVAR FORSLAG TIL ENDRINGER I BARNELOVEN BEDRE BESKYTTELSE FOR BARN MOT VOLD OG OVERGREP

REFORMS HØRINGSSVAR FORSLAG TIL ENDRINGER I BARNELOVEN BEDRE BESKYTTELSE FOR BARN MOT VOLD OG OVERGREP Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Samlivs- og likestillingsavdelingen Postboks 8036 Dep. 0030 Oslo REFORMS HØRINGSSVAR FORSLAG TIL ENDRINGER I BARNELOVEN BEDRE BESKYTTELSE FOR BARN MOT

Detaljer

Deres ref TILBAKEMELDING PÅ SJUMILSSTEGET FOR BARN OG UNGE

Deres ref TILBAKEMELDING PÅ SJUMILSSTEGET FOR BARN OG UNGE TRANØY KOMMUNE L MANNEN I TROMS S.nr.oCa1 Dok.nr. 2 i OKT 2009 Fylkesmannen i Troms postboks 6105 9291 TROMSØ aisbek j,m P abr Saksnrisaksbeh. Arkivkode 09/1010/AR F40 &80 Deres ref Dato 20.10.2009 TILBAKEMELDING

Detaljer

Sammen om mestring. Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne. v/ Helsedirektoratet, avd. psykisk helse og rus

Sammen om mestring. Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne. v/ Helsedirektoratet, avd. psykisk helse og rus Sammen om mestring Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne v/ Helsedirektoratet, avd. psykisk helse og rus Mål og formål Synliggjøre brukergruppens behov og understøtte det lokale

Detaljer

Fra bekymring i Norge til handling i utland Handlingsplanen mot tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og alvorlige begrensninger av unges frihet 2013-2016

Fra bekymring i Norge til handling i utland Handlingsplanen mot tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og alvorlige begrensninger av unges frihet 2013-2016 Regional koordinator Eva Torill Jacobsen Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) etj@imdi.no Mobil: 957 7 0 656 Fra bekymring i Norge til handling i utland Handlingsplanen mot tvangsekteskap, kjønnslemlestelse

Detaljer

Fra Handlingsplan til handling. Innledning v/ rådgiver Arild Naustdal

Fra Handlingsplan til handling. Innledning v/ rådgiver Arild Naustdal Fra Handlingsplan til handling Innledning v/ rådgiver Arild Naustdal Ny handlingsplan mot kjønnslemlestelse 2008-2011 41 tiltak Hovedmål: Forhindre at jenter kjønnslemlestes Planens hovedprofil: Offentlig

Detaljer

84 Studenter, fadderuke og alkoholens betydning

84 Studenter, fadderuke og alkoholens betydning 84 Studenter, fadderuke og alkoholens betydning Studenter, fadderuke og alkoholens betydning 85 Rusfag nr. 1 2013 Av: Rita Valkvæ og Rita Rødseth, KoRus Midt-Norge Kjenner de videregående skolene til veilederen

Detaljer

BARNEOMBUDET. Deres ref: Vår ref: Saksbehandler: Dato: 15/01154-1 Anders Cameron 17. september 2015

BARNEOMBUDET. Deres ref: Vår ref: Saksbehandler: Dato: 15/01154-1 Anders Cameron 17. september 2015 BARNEOMBUDET Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet (BLD) Postboks 8036 Dep 0030 OSLO E-post: postmottak@bld.dep.no Deres ref: Vår ref: Saksbehandler: Dato: 15/01154-1 Anders Cameron 17. september

Detaljer

X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X. Statistikk. X X X X X X X x

X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X. Statistikk. X X X X X X X x Statistikk x Alarmtelefonen for barn og unge 116 111 Alarmtelefonen er et gratis nasjonalt nødnummer for barn som utsettes for vold, overgrep og omsorgssvikt. Voksne som er bekymret for at barn/unge har

Detaljer

Barn som pårørende i Kvinesdal. Seminardag på Utsikten 18.10.13 v/jan S.Grøtteland

Barn som pårørende i Kvinesdal. Seminardag på Utsikten 18.10.13 v/jan S.Grøtteland Barn som pårørende i Kvinesdal Seminardag på Utsikten 18.10.13 v/jan S.Grøtteland Bakgrunn Landsomfattende tilsyn i 2008 De barna som har behov for tjenester fra både barnevern, helsetjenesten og sosialtjenesten

Detaljer

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering Delavtale nr. 2c Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering Samarbeid om ansvars- og oppgavefordeling i tilknytning til innleggelse, utskriving, rehabilitering og læring- og mestringstilbud

Detaljer

Rammeavtale for samarbeid om folkehelsearbeid Vestre Viken HF og Buskerud fylkeskommune

Rammeavtale for samarbeid om folkehelsearbeid Vestre Viken HF og Buskerud fylkeskommune Rammeavtale for samarbeid om folkehelsearbeid Vestre Viken HF og Buskerud fylkeskommune Rammeavtale folkehelse Vestre Viken HF og Buskerud Fylkeskommune Side 1 av 5 Formål og ønsket effekt For å møte fremtidens

Detaljer

Tjenesteavtale nr 1 vedtak i fellesmøte RESO Lofoten og RESO Vesterålen 25.11.11 med endringer etter vedtak Salten Reso

Tjenesteavtale nr 1 vedtak i fellesmøte RESO Lofoten og RESO Vesterålen 25.11.11 med endringer etter vedtak Salten Reso Tjenesteavtale nr 1 vedtak i fellesmøte RESO Lofoten og RESO Vesterålen 25.11.11 med endringer etter vedtak Salten Reso Enighet mellom XX kommune og Nordlandssykehuset helseforetak om partenes ansvar for

Detaljer

TVERRFAGLIG HANDLINGSPLAN MOT VOLD I NÆRE RELASJONER 2015-2019 Bydel Grünerløkka

TVERRFAGLIG HANDLINGSPLAN MOT VOLD I NÆRE RELASJONER 2015-2019 Bydel Grünerløkka TVERRFAGLIG HANDLINGSPLAN MOT VOLD I NÆRE RELASJONER 2015-2019 Bydel Grünerløkka 1 Innholdsfortegnelse Lokal handlingsplan mot vold i nære relasjoner Bydel Grünerløkka... 3 Innledning/bakgrunn... 3 Bydel

Detaljer

Følgende saker skal behandles:

Følgende saker skal behandles: Det innkalles til Representantskapsmøte for Krise- og incestsenteret i Follo IKS Fredag 18.september 2015. tidspunkt og sted er ikke avklart. Følgende saker skal behandles: Sak 04/15 Sak 05/15 Økonomiplan

Detaljer

Arbeidet mot Tvangsekteskap og Kjønnslemlestelse i Midt-Norge Hva som er nytt? Fiffi Namugunga Regionalkoordinator TVE/KLL, IMDI Midt-Norge

Arbeidet mot Tvangsekteskap og Kjønnslemlestelse i Midt-Norge Hva som er nytt? Fiffi Namugunga Regionalkoordinator TVE/KLL, IMDI Midt-Norge Arbeidet mot Tvangsekteskap og Kjønnslemlestelse i Midt-Norge Hva som er nytt? Fiffi Namugunga Regionalkoordinator TVE/KLL, IMDI Midt-Norge 26.05.2015 Handlingsplan mot tvangsekteskap, kjønnslemlestelse

Detaljer

Evaluering av Handlingsplan - Vold i nære relasjoner

Evaluering av Handlingsplan - Vold i nære relasjoner Helse- og sosialavdelingen Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 13.08.2013 32262/2013 2010/13990 144 Saksnummer Utvalg Møtedato 13/27 Komitè for levekår 29.08.2013 13/121 Bystyret 12.09.2013 Evaluering

Detaljer

Barne- og likestillingsdepartementet Samlivs- og likestillingsavdelingen Postboks 8036 Dep. 0030 OSLO. Grimstad 13.01.2008

Barne- og likestillingsdepartementet Samlivs- og likestillingsavdelingen Postboks 8036 Dep. 0030 OSLO. Grimstad 13.01.2008 Barne- og likestillingsdepartementet Samlivs- og likestillingsavdelingen Postboks 8036 Dep. 0030 OSLO Grimstad 13.01.2008 Høringssvar forslag om lovfesting av krisesentertilbudet Stine Sofies Stiftelse

Detaljer