Orienteringer: 1. Fra Sentio v/arve Østgård orientering om resultatene fra spørreundersøkelsen knyttet til kommuneplan

Transkript

1 HITRA KOMMUNE Fillan den: Medlemmer og varamedlemmer av Kommunestyret Innkalling til møte i Kommunestyret Medlemmene kalles med dette inn til møte i Hitra Rådhus - K-sal Kl 13:00 Varamedlemmer som mottar denne innkalling skal ikke møte uten nærmere varsel. Evt. forfall bes omgående meldt til Hitra kommune tlf.: eller postmottak@hitra.kommune.no Spørsmål meldes rådmannen. E-postadresse: postmottak@hitra.kommune.no Orienteringer: 1. Fra Sentio v/arve Østgård orientering om resultatene fra spørreundersøkelsen knyttet til kommuneplan 2. Fra og om Kysten er klar v/ Leif Harald Hansen. 3. Presentasjon av «et sømløst detaljert flyfoto» (skråfoto) av Hitra og de andre kystkommunene i Sør-Trøndelag. Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

2 Side 2 av 2

3 Saksliste Utvalgssaksnr. Sakstittel / Innhold Lukket PS 1/12 Godkjenning av protokoll fra møte den PS 2/12 PS 3/12 Lovlighetskontroll - valg av formannskap Anskaffelse biler PS 4/12 Merknadsbehandling og egengodkjenning - reguleringsplan og VA-plan for Sæteren søndre, gnr 81, bnr 1, 2 m fl PS 5/12 Barnehage- og skolebruksplan i Hitra kommune - gjennomføring av prosess PS 6/12 PS 7/12 PS 8/12 PS 9/12 PS 10/12 PS 11/12 PS 12/12 Godkjenning av virksomhet etter forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v. - Fillan sentralskole / Hitra ungdomsskole Godkjenning av virksomhet etter forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v. - Kvenvær oppvekstsenter Godkjenning av virksomhet etter forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v. - Knarrlagsund oppvekstsenter Godkjenning av virksomhet etter forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v. - Strand oppvekstsenter Godkjenning av virksomhet etter forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v. - Fillan barnehage Godkjenning av virksomhet etter forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v. - Barman oppvekstsenter Godkjenning av virksomhet etter forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v. - Hitra videregående skole Referatsaker RS 1/12 Lokalisering for Forsvarets nye kampfly F-35 - Høringssvar til forsvarsdepartementet på utredningen RS 2/12 RS 3/12 SAE Vind DA. Hitra 2 vindkraftverk. Orientering om vedtak HAMOS - Kostnadsstruktur: Innsamling og behandling av slam - morselskap (IKS)

4

5 HITRA KOMMUNE Fellestjenester Arkiv: 033 Saksmappe: 2011/ Saksbehandler: Edel Øyen Myhren Dato: Lovlighetskontroll - valg av formannskap Utvalg Møtedato Utvalgsaknr. Formannskapet /12 Kommunestyret /12 Vedlegg: Saksprotokoll i Formannskapet Behandling: Brev fra Fylkesmannen i Sør-Trøndelag datert , Lovlighetskontroll valg av formannskap Hitra kommune, ble utdelt. Tilrådning: 1. a) Hitra kommunestyre tar til etterretning vedtakene som er gjort i Formannskapet i sakene: 125/11, 126/11, 130/11, 134/11, 135/11, 138/11, 139/11, 146/11 og 147/11. b) Hitra kommunestyre ber om at formannskapet foretar ny behandling av sak 129/ Valg av formannskap overlates til kommunestyret. Enstemmig. Skriv fra fylkesmannen i Sør-Trøndelag datert Innstilling: Saken fremmes uten innstilling. Roger Antonsen Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

6 Side 2 av 2 Rådmann Dokumentet er elektronisk godkjent Edel Øyen Myhren Ass. rådmann/økonomisjef Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

7 Side 3 av 3 Bakgrunn for saken Krav om lovlighetskontroll om valg av formannskap ble fremsatt av kommunestyrerepresentantene Audun N. Liland (Venstre), Ellen Aanes Draagen (SP), Dag Willmann (H) og Tore Knut Meland (H). I kravet om lovlighetskontroll er anført to forhold - at representanten Torfinn Stub (uavhengig) ikke kunne stille på liste for annet parti enn Høyre, da det ikke forelå en formell utmelding fra Høyre. - At formannskapslista til Hitra AOP, Hitra SV, Hitra PP og Uavhengige ikke oppfyller kommunelovens krav med hensyn til krav om kjønnsbalanse. Det var anført at det er mulig å oppnå slik balanse, og at det er viktig at lovverket følges, når det er mulig, slik det var i denne saken. Saksopplysninger Lovlighetsklagen ble behandlet i kommunestyret , som opprettholdt sitt vedtak i k.sak 95/11 valg av formannskap for perioden Saken ble vedtatt oversendt Fylkesmannen for endelig avgjørelse. Fylkesmannen har i sitt svar konkludert slik: - Om representanten Torfinn Stub Fylkesmannen kan etter dette ikke se at det var ulovlig at Stub sto på nevnte fellesliste, og valg av ham som vara er således lovlig. - Med bakgrunn i ovenstående vurdering er Fylkesmannen kommet til at valgoppgjøret ved formannskapsvalget må anses ugyldig. Fylkesmannen har videre sagt om følgende av feil ved valget: Fylkesmannen har ovenfor konstatert feil ved valgoppgjøret. I tråd med ovennevnte prinsipp om at valget bare skal kjennes ugyldig så langt det er nødvendig for å rette opp den feilen som er begått, blir derfor ugyldigheten begrenset til valgoppgjøret. Om følgene for vedtak truffet av ugyldig sammensatt folkevalgt organ konkluderer Fylkesmannen slik: Fylkesmannen vil anmode kommunen om å gå gjennom og vurdere de vedtak som formannskapet har fattet. Vurderingen må nødvendigvis bli nokså konkret og i samsvar med de retningslinjer som er fremkommet ovenfor. Fylkesmannen viser til kommentarutgaven til kommuneloven (Overå og Bernt) 5. utgave 2011 hvor følgende uttales vedrørende vedtak truffet av folkevalgte organ med ulovlig sammensetning: "Trer et folkevalgt organ i funksjon med ulovlig sammensetning, vil utgangspunkt og hovedregel være at vedtak som treffes er ugyldig - i alle fall så langt ikke hensynet til private parter som har innrettet seg i tillit til vedtaket, slår igjennom. Slik ugyldighet vil kunne inntre også om vedtaket er truffet med så stort flertall at den uriktige sammensetningen av organet ikke ville kunne være avgjørende for utfallet av voteringen. Vi må bygge på den forutsetning at debatten frem til et vedtak vil kunne ha betydning for utfallet av denne; at de folkevalgte faktisk kan la seg påvirke av opplysninger og argumenter. Av dette følger at terskelen for å legge til grunn at uriktig sammensetning av organet ikke kan ha noen betydning for utfallet (jf. tilsvarende regel i fvl. 41), i alle fall må være svært høy." I ovennevnte rundskriv H-4/11 redegjør departementet videre for følgene av ugyldighet på grunn av feil kjønnsmessig sammensetning. Det heter her bl. a. at "Spørsmålet om eit folkevalt organ er samansett i samsvar med reglane om kjønnskvotering, og kva følgjer eventuelle feil i samansetjinga kan få for dei vedtaka organet har gjort, kan typisk dukke opp i to samanhanger. For det fyrste kan det vere sett fram krav om lovlegheitskontroll etter kommunelova 59. For det andre kan det vere klaga på eit vedtak etter føresegnene i forvaltningslova 28 andre ledd. Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

8 Side 4 av 4 Departementet meiner at feil med omsyn til kjønnsmessig samansetjing ikkje automatisk fører til at alle dei vedtaka organet har gjort blir ugyldige. Ein må gjere ei konkret vurdering av kvart enkelt vedtak. Dersom det er grunn til å rekne med at ei feilaktig samansetjing av utvalet ikke har hatt noko å seie for innhaldet i vedtaket, vil det vere gyldig, jf. prinsippet i forvaltningslova 41." Følgende vedtak er fattet av formannskapet etter valget: F.sak 125/11 Evaluering av avtaler med Kystmuseet Oppnevning av nytt forhandlingsutvalg. Vedtak: Rådmannen foretar sluttforhandlingene. Endelig utkast forelegges formannskap og kommunestyre for endelig behandling. Enstemmig. F.sak 126/11 Søknad om støtte til forprosjekt: Opplæringsjakt på hjort for førstegangsjegere. Vedtak: 1. Hitra kommune støtter forprosjektet opplæringsjakt på hjort med inntil kr Beløpet utbetales helt eller delvis etter at tiltaket er gjennomført og rapport om regnskap er levert 3. Dersom ikke midlene blir benyttet i år kan de overføres til Beløpet belastes disposisjonsfondet post Enstemmig. F.sak 129/11 Ut og hjem for en 100-lapp Vedtak: 1. Formannskapet vedtar retningslinjene for Ut og hjem for en 100-lapp med de endringer som ble vedtatt i møtet. 2. Ut og hjem for en 100-lapp utvides f.o.m. 1. november 2011, og finansieres gjennom årlige budsjettbevilgninger. 3. Ordningen evalueres etter første halvår 2012 og evalueringen legges fram for formannskapet i løpet av høsten Enstemmig. F.sak 130/11 Disponering av overskuddet 2010 Kulturenheten Vedtak: Hitra formannskap slutter seg til retningslinjene for disponering av fond for kulturenheten innenfor de områder fremstilt i saken. Formannskapet ber om at flerkulturelle tiltak gis høy og umiddelbar prioritet. Enstemmig. F.sak 134/11 Retningslinjer for bruk av fond lærlingeplasser Vedtak: Formannskapet vedtar fremlagte retningslinjer for bruk av fond lærlingeplasser. Enstemmig. F.sak 135/11 Hopsjøstiftelsen avlysning Hopsjødagene 2011 økonomiske konsekvenser. Vedtak: Hitra kommune finner ikke å kunne gi ekstra økonomisk støtte i forbindelse med avlysning av arrangement på Hopsjøbrygga lørdag den Enstemmig. F.sak 138/11 Rådmann lønn Vedtak: Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

9 Rådmannens lønn justeres til kr med virkning fra inneværende år. Enstemmig. F.sak 139/11 Søknad om støtte fra Hitralaks AS til Hitra Næringsfond Vedtak: 1. Hitra Laks AS, 7250 Melandsjø, innvilges tilskudd med inntil kr ,- fra Næringsfondet for delvis dekning av investeringer i forbindelse med brann i bedriften og påfølgende utvidelse av bedriftens produksjonskapasitet. 2. Tilskuddet er gyldig til 1. desember Utbetaling av tilskudd skjer mot framlagt regnskap med dokumentasjon. tilskuddet utbetales i forhold til netto fakturabeløp. Enstemmig. F.sak 146/11 Prioritering av spillemidler 2012 Vedtak: a) Ordinære anlegg Nr. Søknad Anleggsnr Søker Søknadssum Total kostnad 1 Hitra idrettspark - Klubbhus inkl. rom for møter og arrangement Hitra Fotballklubb , ,00 2 Hitrahallen - Rehabilitering av gulv Hitrahallen A/L , ,00 3 Hitra idrettspark - Garderobehus Hitra Fotballklubb 4 Hitrahallen - Rehabilitering av lys, garderobe og dusjanlegg 5 Hitra idrettspark - Garasje/lager Hitra Fotballklubb , , Hitrahallen A/L , , , ,00 b) Nærmiljøanlegg Nr. Søknad Anleggsnr Søker Søknadssum Total kostnad 1 Knarrlagsund Nærmiljøanlegg - Del 1, Ballbinge Fjellværøy idrettslag , ,00 Enstemmig. F.sak 147/11 Modeller Marenspelet Vedtak: 1. Hitra formannskap bevilger inntil kr til innkjøp av modeller fra Marenspelet. 2. Bevilgningen finansieres ved bruk av reserver 2012 og Enstemmig. Fylkesmannens vedtak: Hitra kommunestyres vedtak av 6. oktober 2011, i sak PS 95/11, vedrørende valgoppgjøret ved valg av formannskap, oppheves. Fylkesmannens vedtak er endelig og kan ikke påklages. Ut fra dette må foretas nyvalg av formannskap. I tillegg må vurderes om noen av de vedtak som formannskapet har fattet er ugyldig. Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett: Side 5 av 5

10 Side 6 av 6 Valg av formannskap i sak 95/11 ble gjennomført slik: Behandling: Følgende lister ble fremmet: Hitra AP, Hitra SV, Hitra PP og Uavhengige Ole Haugen AP Per Ervik PP Astrid Mortensvik AP Einar Sivertsen AP Torfinn Stub U Otto J. Lien PP Eldbjørg Broholm AP Trygve Sivertsen AP Bergljot Stokkan PP Olav Athammer SV Hitra H, Hitra SP, Hitra V Dag Willmann H Ellen Draagen Aanes SP Audun Lilan V Tore Knut Meland H Hitra FRP Tom Skare Cicilie Sivertsen Roy Angelvik Ved votering fikk AP/SV/PP/U fikk 16 stemmer, H/SP/V fikk 4 og FRP fikk 3 Vedtak: Hitra kommunes formannskap for perioden : AP/SV/PP og U Medlemmer: Ole L. Haugen AP Per Johannes Ervik PP Astrid Mortensvik AP Einar Sivertsen AP Varamedlemmer: Torfinn Stub U Otto J. Lien PP Eldbjørg Broholm AP Trygve Sivertsen AP Bergljot Stokkan PP Olav Athammer SV H/SP og V Medlem: Dag Willmann Varamedlemmer: Ellen Aa. Draagen Audun N. Liland Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

11 Side 7 av 7 Tore Knut Meland Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

12 HITRA KOMMUNE Rådmannen Arkiv: Saksmappe: 2012/68-1 Saksbehandler: Edel Øyen Myhren Dato: Anskaffelse biler Utvalg Møtedato Utvalgsaknr. Formannskapet /12 Kommunestyret /12 Saksprotokoll i Formannskapet Behandling: Dag Willmann foreslo å utsette saken. Ved votering fikk forslaget 1 stemme for og 4 mot og falt. Tilrådning: 1. Hitra kommunestyre vedtar innløsning av 3 leiebiler som skal brukes til ulike formål, innenfor en kostnadsramme på kr Innløsningen utgiftsføres i investeringsregnskapet innen de områder bilene skal benyttes. 3. Kostnaden finansieres ved bruk av ubrukte lånemidler. Enstemmig. Innstilling: 4. Hitra kommunestyre vedtar innløsning av 3 leiebiler som skal brukes til ulike formål, innenfor en kostnadsramme på kr Innløsningen utgiftsføres i investeringsregnskapet innen de områder bilene skal benyttes. 6. Kostnaden finansieres ved bruk av ubrukte lånemidler. Roger Antonsen Rådmann Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

13 Side 2 av 2 Dokumentet er elektronisk godkjent Edel Øyen Myhren Ass. rådmann/økonomisjef Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

14 Side 3 av 3 Bakgrunn for saken Ansatte i Hitra kommune har i ulike sammenhenger behov for bruk av bil, både for å foreta hjemmebesøk, befaringer, møter, kurs m.v. Ansatte ønsker ikke å bruke egen bil og det medfører at kommunen må stille bil til disposisjon. Saksopplysninger Anskaffelser av biler skjer enten ved kjøp eller ved leie. Leie/Leasing har vært mest benyttet, særlig hvor det er mange brukere av bilene. Innen vannverk, brann og drift er det kjøpt biler de siste årene, det har vist seg være mest lønnsomt. I forbindelse med at det er inngått ny leasingavtale for biler som brukes i hjembasert omsorg, er det et ønske om gjenkjøp av biler som i utgangspunktet skal innleveres. Disse bilene er tenkt brukt slik: 1 bil som reserve for hjembasert omsorg, for å hindre ekstrakjøring for å gjennomføre alle besøk som erstatning for tidligere leaset bil 1 bil rådhuset som erstatning av en leaset bil 1 bil Øytun som skal brukes til aktivisering m.v. av beboerne Innløsning av bilene, inklusiv registrering, er beregnet til kr Leie av 3 biler vil utgjøre pr. år kr Utgifter til forsikringer og drift/vedlikehold forblir de samme. Vurdering Etter å ha prøvd ulike måter å anskaffe biler på, så synes det som at kjøp i mange tilfeller blir rimeligere enn leie/leasing. Det vil fra 2012 påløpe merutgift på 0,35 pst. for leieavtaler, som finansieringsselskaper legger på leieavtalen for å dekke inn sine utgifter. Dette innebærer at leieavtalene blir dyrere. Et annet moment er at ved å innløse bilene unngår Hitra kommune kostnader som ville ha påløpt for å sette bilene i den stand som er avtalt ved inngåelse av leieavtalen. Denne kostnaden vil trolig ha beløpt seg til rundt kr Innløsningen av disse tre bilene vil være tjent inn over litt over 2 år, sett krone mot krone. Ved å finansiere innløsningen med ubrukte lånemidler, må dette ses i litt annen sammenheng. Finansiering kan eventuelt endres dersom det i løpet av 2012 kommer inntekter i investeringsregnskapet som kan benyttes til formålet. I tilfelle vil innløsningen ha positiv innsparing i driftsbudsjettet. Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

15 HITRA KOMMUNE Teknisk sektor Arkiv: L12 Saksmappe: 2010/ Saksbehandler: Monica Jensø Dato: Merknadsbehandling og egengodkjenning - reguleringsplan og VA-plan for Sæteren søndre, gnr 81, bnr 1, gnr 82, bnr 2 m fl Utvalg Møtedato Utvalgsaknr. Teknisk komite /11 Kommunestyret /12 Vedlegg: 1 Planbeskrivelse - reguleringsplan og VA-plan for Sæteren søndre, gnr 81, bnr 1, gnr 82, bnr 2 m fl, datert Reguleringsplan for Sæteren søndre, gnr 81, bnr 1, gnr 82, bnr 2 m fl, revidert VA-plan for Sæteren søndre, gnr 81, bnr 1, gnr 82, bnr 2 m fl, datert Temakart, Reguleringsbestemmelser til reguleringsplan og VA-plan for Sæteren søndre, gnr 81, bnr 1, gnr 82, bnr 2 m fl, revidert Saksprotokoll i Teknisk komite Behandling: Tilrådning: Hitra kommunestyre egengodkjenner i henhold til plan og bygningslovens 12-12, reguleringsplan og VA-plan for Sæteren søndre - gnr. 81, bnr. 1, gnr 82, bnr 2 m fl, på følgende vilkår: 1. Følgende legges til i reguleringsbestemmelsenes pkt 1.0.8: Tomt A34 og A35 kan være utsatt for eksponering fra sjøen. Bygninger på disse tomtene må tilpasses omkringliggende terreng for å unngå silhuett. Tomt A31 er ei skråtomt. Bygninger må avtrappes i terrenget. Tomt C16, C17 og C18: Det må i størst mulig grad velges bygningstyper slik at man unngår fylling og skjæring. 2. Reguleringsplankartet endres slik at avkjørsel AV2 tilfredsstiller siktkravet i frisiktsonen for fartsgrense 80 km/t i vestlig retning. Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

16 Side 2 av 2 3. Følgende tas inn i reguleringsbestemmelsenes nytt pkt 2.1.2: Nye avkjørsler med tilhørende frisiktsoner skal bygges ihht vegnormalen og i samråd med Statens vegvesen. Avkjørsel AV1 skal være opparbeidet ihht vegnormalens krav før fritidsboligene B1, B3, B4, B5, B6, B7, B8, B9, C11, C12, C13, C14, C15, C16, C17 og C18 gis brukstillatelse. AV2 skal være opparbeidet ihht vegnormalens krav før fritidsboligene A21, A23, A24, A25, A26, A27, A28, A29, A30, A31, A33, A34 og A35 gis brukstillatelse. 4. Bestemmelsenes pkt endres til følgende: Bygningenes malte flater skal ha jordfarger. Taket skal være dekket med torv eller ha skiferlignende farge. 5. Følgende bestemmelse tas inn som nytt pkt 2.2.9: Det skal tas kontakt med Hitra Fiskarlag ved utlegging av avløpsledningene, slik at en unngår konflikter med fiskerinteressene i området. 6. Administrasjonen pålegges å rette opp plankart og bestemmelser i henhold til godkjent vedtak, samt å kunngjøre godkjenningen på foreskreven måte. Enstemmig. Innstilling: Hitra kommunestyre egengodkjenner i henhold til plan og bygningslovens 12-12, reguleringsplan og VA-plan for Sæteren søndre - gnr. 81, bnr. 1, gnr 82, bnr 2 m fl, på følgende vilkår: 7. Følgende legges til i reguleringsbestemmelsenes pkt 1.0.8: Tomt A34 og A35 kan være utsatt for eksponering fra sjøen. Bygninger på disse tomtene må tilpasses omkringliggende terreng for å unngå silhuett. Tomt A31 er ei skråtomt. Bygninger må avtrappes i terrenget. Tomt C16, C17 og C18: Det må i størst mulig grad velges bygningstyper slik at man unngår fylling og skjæring. 8. Reguleringsplankartet endres slik at avkjørsel AV2 tilfredsstiller siktkravet i frisiktsonen for fartsgrense 80 km/t i vestlig retning. 9. Følgende tas inn i reguleringsbestemmelsenes nytt pkt 2.1.2: Nye avkjørsler med tilhørende frisiktsoner skal bygges ihht vegnormalen og i samråd med Statens vegvesen. Avkjørsel AV1 skal være opparbeidet ihht vegnormalens krav før fritidsboligene B1, B3, B4, B5, B6, B7, B8, B9, C11, C12, C13, C14, C15, C16, C17 og C18 gis brukstillatelse. AV2 skal være opparbeidet ihht vegnormalens krav før fritidsboligene A21, A23, A24, A25, A26, A27, A28, A29, A30, A31, A33, A34 og A35 gis brukstillatelse. 10. Bestemmelsenes pkt endres til følgende: Bygningenes malte flater skal ha jordfarger. Taket skal være dekket med torv eller ha skiferlignende farge. 11. Følgende bestemmelse tas inn som nytt pkt 2.2.9: Det skal tas kontakt med Hitra Fiskarlag ved utlegging av avløpsledningene, slik at en unngår konflikter med fiskerinteressene i området. 12. Administrasjonen pålegges å rette opp plankart og bestemmelser i henhold til godkjent vedtak, samt å kunngjøre godkjenningen på foreskreven måte. Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

17 Side 3 av 3 Roger Antonsen Rådmann Dokumentet er elektronisk godkjent Dag Robert Bjørshol Kommunalsjef RO4 Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

18 Side 4 av 4 Bakgrunn for saken Roger Einvik, 7242 Knarrlagsund, søkte om igangsetting av regulering av eiendommen gnr 82, bnr 2 og gnr 81, bnr 1, mottatt i Hitra kommune Det omsøkte området er inntegnet på kartskisse datert , og i henhold til søknaden var det i hovedsak ønskelig å regulere til område for 8-10 boligtomter i nærhet av øvrig boligbebyggelse og 8-10 hyttetomter i nærhet til eksisterende hyttetomter. Dette har i ettertid, i forbindelse med revidering av kommuneplanens arealdel, blitt endret til kun å omfatte fritidsboligtomter. Saksopplysninger og vurdering Det omsøkte området ligger på Mellemsæther, Fjellværøy. Eiendommen grenser opp mot eksisterende reguleringsplan for Sætheren nordre. På søknadstidspunktet var eiendommen i kommuneplanens arealdel regulert til LNF-område. Det ble gitt igangsettingstillatelse til å sette i gang reguleringsarbeider for eiendommen i TK , sak 025/05. Grunneier og konsulent avventet planarbeidet til ny kommuneplanens arealdel ble godkjent. Tiltakshaver ønsker å legge fritidsboliger med tilhørende fasiliteter i området. Oppstartmøte ble gjennomført I møtet ble det blant annet gitt uttrykk for: Området er regulert til område fritidsboliger i kommuneplanens arealdel. ( ) Planlegger bes forholde seg til gitt igangsetting, men ny PBL blir gjeldende i og med at planen ikke er lagt ut på høring før ( ) OEJ informerte om at planområdet ligger på et lite gunstig sted i forhold til vannforsyning. Den eksisterende vannledningen i området har oppbrukt kapasitet og midler til utvidelse er tatt bort i budsjettet er oppstart av reguleringsplanarbeidet kunngjort i lokalavisa Hitra-Frøya, der det står at omfanget er fritidsboliger. Dette er det også orientert om til naboer og berørte parter i brevs form I sin forhåndsuttalelse til planen, datert , skriver Fylkesmannens miljøvernavdeling: Planforslaget er i samsvar med kommuneplanens arealdel, og Fylkesmannen har ingen merknader til arealdisponeringen. Fylkesmannen påpeker likevel at planområdet er utfordrende terreng å etablere hytter i, da det bratte, og åpne terrenget gjør at bebyggelsen vil bli godt synlig i landskapet. I Hitra kommunes nylig vedtatte kommuneplan står det at ny fritidsbebyggelse skal tilpasses landskapet. Det er gjennomført befaring i området Hitra kommune mottok dokumentasjon for reguleringsplanen , og planen ble gjennomgått i planforum En skriftlig forhåndsvurdering ble oversendt Kystplan as , der man påpeker følgende hovedpunkter; -planforslaget omfatter 35 fritidsboligtomter. Dette representerer en langt høyere utnytting av området enn det som tidligere er forespeilet; Med bakgrunn i den økte utnyttingen av planområdet, samt forhåndsvurderingen fra Fylkesmannen, må antallet fritidsboliger innenfor planavgrensningen reduseres til maksimalt å omfatte 25 fritidsboligtomter, slik det er angitt tidligere. -enkelte tomter ligger inniklemt mellom 2 og 3 veier, noe som gir dårlige tomter. -det stilles spørsmål ved om det er nødvendig med rundkjøringer -byggenes midtpunkt eller omriss må angis -naturforvalter skal sjekke mht rødlistearter Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

19 Side 5 av 5 -det er ikke tilstrekkelig kapasitet i kommunal vannledning til å forsyne fritidsboligene i området. Vanntilførsel til fritidsboligene må derfor løses på annet vis. Det ble skrevet en naturfaglig forhåndsuttalelse til planforslaget, v/ Arne Aarnes, datert , og oversendt Kystplan. Hovedpunktene i uttalelsen er som følger; -ingen treff på prioriterte/sårbare arter eller prioriterte naturtyper i Naturbasen, Artsdatabanken og Hitra kommunes eget biomangfoldskart. -På grunnlag av at disse databasene kan være mangelfulle ble veterinær Martin Pearson kontaktet; Han kom med informasjon om at det fra gammelt av ble hørt hubro mellom Heggvika og Sæteren Søndre. Det kan ha vært hekkehylle for hubro øst for Heggvika, men denne lokaliteten har med stor sannsynlighet forsvunnet etter at det kom opp hyttebebyggelse i dette området. Ut over dette hekket det kongeørn i området i 2009, havørn i 2010 og Tårnfalk i Alle hekkeområdene befant seg mindre enn 1,5 km unna det planlagte reguleringsområde. Siden det er snakk om et større fritidsboligområde (35 fritidsboliger) vil dette føre til en markant økt ferdsel også utover det arealet som er regulert til formålet. Ferdselen vil med stor sannsynlighet bli størst på den tiden av året da hekkingen er igangsatt (påske, pinse, sommer). Dette vil begrense overstående arters mulighet for vellykket hekking i fremtiden. Det ble gjennomført møte med Hitra kommune v/ Ingvild Størkersen, Arne Aarnes samt undertegnede, i tillegg til tiltakshaver og konsulent, vedr videre fremgangsmåte for planen: I møtet foreslo tiltakshaver / konsulent å ta ut 5 tomter av planen ihht forhåndsvurderingen. Dette gjaldt tomtene B2, B10, C20, A22 og A32. Hitra kommune ga i møtet tilbakemelding på at vi i henhold til forhåndsvurderingen fortsatt mener at utnyttelsen av området er for høy, og tiltakshaver/konsulent ble bedt om å redusere denne ihht forhåndsvurderingen. Det ble i tillegg orientert om den naturfaglige uttalelsen. Revidert dokumentasjon ble mottatt Planen er nå redusert med 6 tomter (tomt C19 er fjernet i tillegg til de tomtene som i møtet ble foreslått tatt ut), og omfatter nå totalt 29 tomter for fritidsbebyggelse. I tillegg er det ryddet opp i forhold knyttet til veiføringer, rundkjøring er tatt ut osv. I vurdering av sakens dokumentasjon skriver saksbehandler følgende: Planavgrensningen og formålet er i tråd med kommuneplanens arealdel. Som Fylkesmannen skriver i sin forhåndsuttalelse til planen er området rent landskapsmessig et utfordrende landskap for utbygging. I tillegg er det foretatt en naturfaglig vurdering av området som peker på at for stor tetthet i utbyggingen vil være negativt i forhold til rødlistearter som er registrert i nærområdet. For stort omfang av utbygging vil være negativt for begge disse aspektene. Det er innledningsvis kunngjort et omfang av utbyggingen som omfatter tomter for fritidsboliger. I følgebrev fra Kystplan as vedlagt dokumentasjon mottatt i Hitra kommune står det som følger; Da man startet planarbeidet, tok man et anslag på mellom tomter, dette ble kunngjort i avisen. Når arbeidet ble startet opp ser man at området tåler langt flere tomter, man ønsker derfor å regulere etter maks antall. En mener det er uheldig hvis man i etterkant får fortetting av reguleringsplanen. Videre ligger planen i et område med lite bebyggelse, lite antall fastboende gir mindre folk som blir berørt. Planen har tatt hensyn til at områdets beliggenhet og topografi. Tiltakene i planen er utformet på en måte som gjør at man ivaretar dette. ( ) På bakgrunn av overnevnte opplysninger ønsker man å opprettholde planen som nå forslaget og 29 tomter (plankart datert ). Hitra kommune mener tettheten er for stor i dette området, og mener tomter for fritidsbebyggelse er nok. Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

20 Side 6 av 6 En vil ut fra det ovennevnte overfor Teknisk komite tilråde at planforslaget med tilhørende dokumenter sendes i retur til tiltakshaver/konsulent, og at det bes om at revidert dokumentasjon forholder seg til igangsettingsvedtak og det omfang som har vært omsøkt. Saken ble behandlet i teknisk komité , sak 71/11. Følgende var administrasjonens innstilling til vedtak: Forslag til reguleringsplan med tilhørende dokumenter returneres til tiltakshaver/konsulent, og det bes om at planen revideres. Hitra kommune forutsetter at revidert dokumentasjon forholder seg til igangsettingsvedtak og det utbyggingsomfang som var omsøkt. Vedtaket gjøres i medhold av plan- og bygningslovens I den politiske behandlingen av saken ble dette endret, og følgende vedtak ble fattet: I h.h.t. Plan- og bygningslovens legges forslag til reguleringsplan m/bestemmelser og VA-plan for Sæteren Søndre gnr. 81 bnr. 2 m.fl. ut til offentlig ettersyn. Enstemmig. Vedtaket ble oversendt sektormyndigheter, naboer og andre berørte parter Vedtaket ble kunngjort i lokalavisa Hitra-Frøya , og saken ble lagt ut til offentlig ettersyn i perioden til Følgende merknader er mottatt i perioden: Dok nr Høringsuttalelser Statens Vegvesen har i brev av følgende merknader: Av planbeskrivelsa framgår det at det er lagt inn frisiktsoner på høvesvis 100x10 og 60x20 for AV1 og AV2, og at utsprenging vil vera naudsynt for å oppnå tilfredsstillande sikttilhøve. AV1 ligg i eit område med fartsgrense 80 km/t, og AV2 ligg akkurat i grensa mellom 80- og 50-sona og inn mot ein krapp sving. AV2 må difor ha frisikt tilsvarande 80 km/t den vegen fartsgrensa er 80, og gjerne også andre vegen dersom det er uproblematisk. Ingen av frisiktsonene behøver å gå lenger inn i avkøyrslene enn 4 meter frå vegkanten. Der det er naudsynt å sprengje ut masser for å oppnå tilfredsstillande sikttilhøve, krever Statens vegvesen at det innarbeidast rekkjefølgjeføresegn om at hyttene tilhøyrande kvar enkelt avkøyrsle ikkje kan takast i bruk før avkøyrslene er opparbeidd etter vegnormalen sine krav. Vilkår for egengodkjenning:! Siktsonene i reguleringsplanen må endrast, slik at AV2 tilfredsstiller siktkravet for fartsgrense 80 km/t i vestlig retning! Det må innarbeidast rekkjefølgjeføresegn om at avkøyrsla til kvart delområde skal vera opparbeidd etter vegnormalen sine krav før dei tilhøyrande hyttene kan takast i bruk. Rådmannens faglige vurdering av merknaden i forhold til plankart og bestemmelser utlagt på offentlig ettersyn: Tas til følge: Plankartet endres slik at AV2 tilfredsstiller siktkravet i frisiktsone for fartsgrense 80 km/t i vestlig retning. Følgende tas inn i reguleringsbestemmelsenes nytt pkt : Nye avkjørsler med tilhørende frisiktsoner skal bygges ihht vegnormalen og i samråd med Statens vegvesen. Avkjørsel AV1 skal være opparbeidet ihht vegnormalens krav før fritidsboligene B1, B3, B4, B5, B6, Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

21 Side 7 av 7 Fylkesmannen i Sør- Trøndelag har i brev av følgende merknader: Det er i planarbeidet tatt hensyn til landskapet og det er gitt en grundig vurdering av hvordan ny bebyggelse bør plasseres for å gli mest mulig inn i landskapet. Av beskrivelsen fremgår det at det er flere av bygningene som bør plasseres på en bestemt måte for at de ikke skal bli for fremtredende, at bergknauser og vegetasjon bør bevares i gitte områder for å ivareta landskapet. Det går også frem at hytter/bebyggelse må velges ut i fra forholdene på den enkelte tomt og at det er viktig med riktig bebyggelse på riktig sted for å hindre uheldige landskapsinngrep og silhuetteffekt. Det er positivt at det er gjort slike landskapsvurderinger i planen. Fylkesmannen påpeker imidlertid at de gode intensjonene ikke er sikret gjennom bestemmelsene. Med unntak av tomt A23 er det ikke tatt inn konkrete bestemmelser som sikrer at anbefalingene fra planbeskrivelsen blir ivaretatt. Dette kan medføre uønskede inngrep og uheldig plassert bebyggelse innenfor planområdet. I bestemmelsene står det at kommunen skal godkjenne høyde og plassering av bygg og at inngrep skal være terrengtilpasset. Dette kan i noen grad bidra til en god landskapstilpasning, men det er lite forutsigbart for nye tomteeiere som ikke har noen konkrete føringer for hvordan hytter skal se ut eller plasseres. B7, B8, B9, C11, C12, C13, C14, C15, C16, C17 og C18 gis brukstillatelse. AV2 skal være opparbeidet ihht vegnormalens krav før fritidsboligene A21, A23, A24, A25, A26, A27, A28, A29, A30, A31, A33, A34 og A35 gis brukstillatelse. Tas til følge. Følgende legges til i reguleringsbestemmelsenes pkt 1.0.8: Tomt A34 og A35 kan være utsatt for eksponering fra sjøen. Bygninger på disse tomtene må tilpasses omkringliggende terreng for å unngå silhuett. Tomt A31 er ei skråtomt. Bygninger må avtrappes i terrenget. Tomt C16, C17 og C18: Det må i størst mulig grad velges bygningstyper slik at man unngår fylling og skjæring. Fylkesmannen anbefaler derfor at kommunen endrer bestemmelsene slik at de i større grad sikrer planområdet blir bygd ut etter intensjonene og at det sikres forutsigbarhet for hyttebyggerne ved at det angis konkrete føringer for bygningstype og tomteplassering. Vilkår for egengodkjenning: Ingen Kystverket Midt- Norge har i brev av følgende merknader: Kystverket har ikke innvendinger til reguleringsforslaget som kun gjelder landareal. Vi har heller ikke innvendinger til den vedlagte VA-planen så langt den viser i sjø. Planen kan for vår del egengodkjennes av kommunen. Vilkår for egengodkjenning: Ingen. Sør- Trøndelag fylkeskommune har i brev av følgende merknader: Planbeskrivelsens pkt 6 ang fargevalg er et godt grep. Det står bl.a at bygningene skal ha jordfarger. Ikke hvit. Forskjellige brun og gråfarger kan være et godt utgangspunkt. I reguleringsbestemmelsene står imidlertid det at: Det foretrekkes at bygningenes malte flater er i jordfarger og videre at taket dekket med torv, eller skiferlignende farger. Dette bør gjøres bindende ved at også bestemmelsene angir at bygningene skal ha jordfarger. Ikke hvit Tas til følge. Bestemmelsenes pkt endres til følgende: Bygningenes malte flater skal ha jordfarger. Taket skal være dekket med torv eller ha skiferlignende farge. Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

22 Side 8 av 8 Vilkår for egengodkjenning: ingen, men bestemmelsenes pkt 1,0,4 bør endres til at bygningene skal ha jordfarger, ikke hvit. Fiskeridirektoratet, region Trøndelag, har i brev av følgende merknader: Selve reguleringsplanen grenser ikke til sjø (tomtekjøpere henvises til småbåthavner i nærheten), men avløpet fra tomtene skal gå til felles slamavskillere og videre ut i sjø ved to utslippspunkter (Sætervågen og Fjeldværbukta). Det er utført registreringer av kystnære fiskeridata blant fiskere i Hitra kommune, blant annet i juni ( ) Vi gjør oppmerksom på at det er registrert følgende fiskeriinteresser i nærliggende sjøareal; låssettingsplass for sild i Sætervågen, krabbefiske samt garnfiske etter torsk, sei og sild. ( ) Vi ber om at det tas kontakt med Hitra Fiskarlag ved utlegging av utslippsledningene, slik at en unngår konflikter med fiskerinteressene i området. Hitra fiskarlag, v/atle Arntsen, har i styremøte vedtatt følgende uttalelse til planen: Hitra fiskarlag mener at utslippsrørene legges til marbakken og rørene tildekkes i fjæra. Tas til følge. Følgende bestemmelse tas inn som nytt pkt 2.2.9: Det skal tas kontakt med Hitra Fiskarlag ved utlegging av avløpsledningene, slik at en unngår konflikter med fiskerinteressene i området. Se vurdering av innspill fra Fiskeridirektoratet, region Trøndelag. Ut fra overnevnte vurdering vil en ovenfor Hitra kommunestyre tilråde egengodkjenning av reguleringsplankart med tilhørende bestemmelser under forutsetning av at endelig plankart og bestemmelser endres i henhold til innstillingens punkter. Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

23

24

25

26

27

28

29

30

31

32

33

34

35 Y Y Reguleringsplan PBL 2008 TEGNFORKLARING Bebyggelse og anlegg (PBL 12-5 ledd 1) Fritidsbebyggelse Lekeplass Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur (PBL 12-5 ledd 2) Kjøreveg Y Y Y Y Y Y X Annen veggrunn X Grønnstruktur (PBL 12-5 ledd 3) X Tursti LNF-områder (PBL ledd nr.5) Linjer og symboler Landbruks-, natur-, og friluftsområder Planens begrensning Sikringsonegrense Faresonegrense Formålsgrense Byggegrense Regulert senterlinje Hensynsoner (PBL 12-6) Høyspenningsanlegg Frisiktsone Hensynssone - Friluft Hensynssone-Kulturmiljø Byggets plassering Avkjørsel N Basiskartet er tegnet med svak gråfarge Kartopplysninger Kilde for basiskart: Dato for basiskart: Ekvidistanse 1 m Kartmålestokk 1:2000 Koordinatsystem: UTM sone 32 / Euref m Høydegrunnlag: NGO _ Arealplan-ID REGULERINGSPLAN ETTER PBL AV 2008 Roger og rle Einvik Forslagstiller Sæteren Søndre MED TILHØRENDE REGULERINGSBESTEMMELSER Kartprodusent: Kystplan Hitra kommune DATO SIGN. SAKS- NR. SAKSBEHANDLING ETTER PLAN- OG BYGNINGSLOVEN Revisjon aaa mia Utvidelse av frisiktsone vest for AV 2 Integning av snuhammer, fjerning av 6 tomter og inlegging av bygningspunkt 71/ AAA Kommunestyrets vedtak: 3. gangs behandling Offentlig ettersyn fra...til gangs behandling Offentlig ettersyn fra...til gangs behandling Kunngjøring av oppstart av planarbeidet TEGNNR. SAKSBEH. PLANNR. PLANEN UTARBEIDET AV: MJE

36

37

38

39

40 REGULERINGSBESTEMMELSER I TILKNYTNING TIL REGULERINGSPLAN FOR SÆTEREN SØNDRE GNR 81/1 og 82/2 I HITRA KOMMUNE 0. GENERELT 0.1. Det regulerte området er på planen vist med reguleringsgrense Planområdet som er beskrevet på planen er inndelt i reguleringsområder med følgende formål: Pbl 12-5, pkt 1 Pbl 12-5, pkt 2 Pbl 12-5, pkt 3 Pbl 12-5, pkt 5 Pbl 12-6 BEBYGGELSE OG ANLEGG SAMFERDSELSANLEGG OG TEKNISK INFRASTRUKTUR GRØNNSTRUKTUR LANDBRUK-, NATUR- OG FRILUFTSFORMÅL HENSYNSONE 1.0 BEBYGGELSE OG ANLEGG 1.0 Område for fritidsbebyggelse Kommunen skal godkjenne tiltakets høyde og plassering I området kan det oppføres fritidsbolig og uthus, anneks kan bygges hvis det er underlagt hovedbyggets takkonstruksjon Maks BYA må ikke overstige 30 % av tomtens netto areal, dog ikke over 220m² Bygningenes malte flater skal ha jordfarger. Taket skal være dekket med torv eller ha skiferlignede farge Ingen bygninger må plasseres over/på felles vann/avløpsledninger Takformen skal være saltak eller pulttak. Takvinkelen skal være mellom 20 og 35 grader Alle inngrep skal være terrengtilpasset, enten det er vei eller bygninger A23: bygget må plasseres så langt bak, inntil berget som mulig. Tomt A34 og A35 kan være utsatt for eksponering fra sjøen. Bygninger på disse tomtene må tilpasses omkringliggende terreng for å unngå silhuett. Tomt A31 er ei skråtomt. Bygninger må avtrappes i terrenget. Tomt C16, C17 og C18: Det må i størst mulig grad velges bygningstyper slik at man unngår fylling og skjæring Uthus skal klart underlegge seg hovedhuset i størrelse. Uthuset skal være tilpasset fritidsboligen med hensyn til materialvalg, farge og form. Uthus kan innenfor bestemmelsene i byggeforskriftene oppføres inntil 1,0m fra nabogrensen, og da etter endelig plassering som fastsettes i byggesaksbehandlingen Plassering av alle bygningene skal være vist på situasjonsplan som følger søknad om byggearbeid på tomta, selv om ikke alle tiltakene skal oppføres samtidig med denne. 1.1 Område for lek Lekeareal er for tomtene innenfor reguleringsplanen, men kan også benyttes av andre Rekkefølge: Lek 1 skal etableres når 60 % av tomtene i A-området er bebygd. Lek 2 skal etableres når 60 % av tomtene i B-området er bebygd. Lek 3 skal etableres når 60 % av tomtene i C-området er bebygd. Reguleringsplan for SÆTEREN SØNDRE gnr 81, bnr 1, gnr 82, bnr 2 m fl. Rev dato:

41 1.2.2 Lekeplassene skal gis en tiltalende utforming og behandling som gir mulighet for ulike typer lek i ulike årstider Nedgraving av høgspenningskabel tillates ikke på felles lekeareal Lekeplass 2 og 3 skal ha tilnærmet universell utforming. 2 SAMFERDSELSANLEGG OG TEKNISK INFRASTRUKTUR 2.1 Kjøreveg, privat Avkjørsel til området går fra offentlig vei og videre til privat vei. Byggegrense fra FV er 15 m Nye avkjørsler med tilhørende frisiktsoner skal bygges ihht vegnormalen og i samråd med Statens vegvesen. Avkjørsel AV1 skal være opparbeidet ihht vegnormalens krav før fritidsboligene B1, B3, B4, B5, B6, B7, B8, B9, C11, C12, C13, C14, C15, C16, C17 og C18 gis brukstillatelse. Avkjørsel AV2 skal være opparbeidet ihht vegnormalens krav før fritidsboligene A21, A23, A24, A25, A26, A27, A28, A29, A30, A31, A33, A34 og A35 gis brukstillatelse Kjøreveger i planen er veger frem til den enkelte tomt, slik den fremgår av plankartet. Disse vegene skal maks. ha en bredde på 4,0 m. 2.2 Annen veigrunn Annen veigrunn er skråninger, fyllinger og grøfter i tilknytning til veiarealet. Området skal gis et tiltalende utseende Skråninger og fyllinger skal plastres, større skjæringer skal avtrappes og gjøres så skånsom som mulig. 2.3 Vann og avløp All ny bebyggelse innenfor området skal tilknyttes felles vannforsyning og felles avløpsanlegg Vann kan tas fra vatn, eller hvis det blir kapasitet, fra kommunalt vannverk Fellesledninger, kummer og annet nødvendig utstyr skal plasseres på en slik måte at dette ikke virker skjemmende i terrenget. Etter legging av vann - og kloakkledninger, samt plassering av eventuelle kummer skal det foretas terrengmessige behandlinger, slik at det ikke oppstår sår i terrenget som virker skjemmende for omgivelsene Spillvann skal føres til slamavskiller, og videre ut i godkjent sjøledning. Størrelse på slamavskiller avklares i byggesaken Det skal etableres min 2 stk brannkummer, i henholdsvis område A og område BC Overvann skal føres ut i terrenget eller i ledning ut til bekk eller sjø Det henvises ellers til utarbeidet vann- og avløpsskisse for reguleringsområdet. Denne skissen viser hovedprinsippene i ledningsføringene Før tiltak kan settes i gang må det leveres en søknad som viser eksakt plassering av kummer og utstyr på ledningen, dimensjonering av ledningene og hvilke ledningsmaterial Det skal tas kontakt med Hitra Fiskarlag ved utlegging av avløpsledningene, slik at en unngår konflikter med fiskerinteressene i området. 3 GRØNNSTRUKTUR Turstier Det kan opparbeides og gruses opp stier i området. Disse kan ha en bredde opp til 2,0 m. Det ikke er tillat med kjøretøy langs disse stiene. 4 FORSVAR Det ingen områder for dette formålet i denne planen Reguleringsplan for SÆTEREN SØNDRE gnr 81, bnr 1, gnr 82, bnr 2 m fl. Rev dato:

42 5 LANDBRUK- NATUR- OG FRILUFTSFORMÅL 5.3 Landbruk Området som er regulert til LNF skal ikke berøres av tiltak. 6 BRUK OG VERN AV SJØ OG VASSDRAG Ingen områder for dette formålet i planen 7 HENSYNSONE 7.1 Frisiktssoner ved veg Innenfor disse områder skal det ikke etableres installasjoner eller beplantninger som hindrer sikt mot offentlige veger. 7.2 Høyspenningsanlegg Gjennom planområdet går det en høyspenningsledning. Innenfor dette området tillates det ikke oppført bygninger for beboelse nærmere enn 7,5 m fra midterste streng. Det henvises ellers til gjeldende forskrifter. 7.3 Kulturmiljø Dette gjelder rester etter en gammel jordkjeller. Det er kun tillatt å fjerne steiner for å sikre at det ikke er fare for at stein faller ned eller på annen måte skaper skade. 7.4 Friluft I dette området er det ikke tillatt med inngrep som kan hindre friluftsaktiviteter. 8 FELLESBESTEMMELSER 8.1 Ved behandling av søknad om byggetillatelse skal det sikres at bebyggelsen får en god utforming og en helhetlig og harmonisk utforming med hensyn til takform, farge og materialvalg. 8.2 Eksisterende vegetasjon skal bevares i størst mulig grad. Hogst av trær kan bare skje etter avtale med grunneier. 8.3 Nyplantet vegetasjon (eks. trær, busker) i planområdet skal ikke overstige en slik høyde at den hindrer utsikten for andre tomteeiere. 8.4 Byggearbeider skal utføres under all mulig hensyntagen til terreng og vegetasjon. 9 ANDRE FORHOLD 9.1 Etter at denne reguleringsplan med tilhørende bestemmelser er egengodkjent, kan det ikke inngås avtaler som er i strid med planen eller dens bestemmelser. 9.2 Unntak fra reguleringsplankart eller reguleringsbestemmelsene må omsøkes som reguleringsendring eller som dispensasjon, jfr plan- og bygningslovgivningen. Reguleringsplan for SÆTEREN SØNDRE gnr 81, bnr 1, gnr 82, bnr 2 m fl. Rev dato:

43 HITRA KOMMUNE Oppvekstsektoren Arkiv: Saksmappe: 2012/91-1 Saksbehandler: Kjell Roar Sæther Dato: Barnehage- og skolebruksplan i Hitra kommune - Gjennomføring av prosess Utvalg Møtedato Utvalgsaknr. Oppvekstkomiteen /12 Kommunestyret /12 Vedlegg: 1 Barnehage- og skolebruksplan i Hitra kommune - Gjennomføring av prosess Saksprotokoll i Oppvekstkomiteen Behandling: Komiteen formulerte følgende tillegg til innstillingens pkt. 1: 1. Oppvekstkomiteen vedtar prosessdokumentet «Barnehage- og skolebruksplan i Hitra kommune - Gjennomføring av prosess» og legger det til grunn for arbeidet med etablering av Barnehage- og skolebruksplan i Hitra kommune, med følgende endring: Komiteen bes om å bli tatt med på råd på et så tidlig tidspunkt som mulig, og vil komme med innspill til arbeidene med planen i egen drøfting i komiteens møte den 8. februar Vedtak: 1. Oppvekstkomiteen vedtar prosessdokumentet «Barnehage- og skolebruksplan i Hitra kommune - Gjennomføring av prosess» og legger det til grunn for arbeidet med etablering av Barnehage- og skolebruksplan i Hitra kommune, med følgende endring: Komiteen bes om å bli tatt med på råd på et så tidlig tidspunkt som mulig, og vil komme med innspill til arbeidene med planen i egen drøfting i komiteens møte den 8. februar Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

44 Side 2 av 2 2. Planen skal legges ut på høring av oppvekstkomiteen i møte den 7. mars Høringsfristen er planlagt å være 31. mars Kommunestyret vil vedta planen i møte den 3. mai 2012, etter forutgående behandling i oppvekstkomiteen og i formannskapet. 3. Saken legges fram for kommunestyret som meldingssak til kommunestyrets orientering. Votering: Enstemmig Innstilling: 2. Oppvekstkomiteen vedtar prosessdokumentet «Barnehage- og skolebruksplan i Hitra kommune - Gjennomføring av prosess» og legger det til grunn for arbeidet med etablering av Barnehage- og skolebruksplan i Hitra kommune. 3. Planen skal legges ut på høring av oppvekstkomiteen i møte den 7. mars Høringsfristen er planlagt å være 31. mars Kommunestyret vil vedta planen i møte den 3. mai 2012, etter forutgående behandling i oppvekstkomiteen og i formannskapet. 4. Saken legges fram for kommunestyret som meldingssak til kommunestyrets orientering. Roger Antonsen Rådmann Dokumentet er elektronisk godkjent Kjell Roar Sæther Kommunesjef Oppvekst Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

45 Side 3 av 3 Bakgrunn for saken Hitra kommunestyre fattet vedtak knyttet til sak 143/11 Budsjett 2012 / Økonomiplan i møte den I budsjettvedtaket gir kommunestyret oppvekstkomiteen oppgaver knyttet til å se på hvordan en skal organisere oppvekstsektoren i et langsiktig perspektiv. Det vises til oversendelsesforslag fra Fremskrittspartiet, forslagets pkt. 1, som ble enstemmig vedtatt oversendt: Hitra kommune har en økt tilflytting og satsing på næringsutvikling, både i kommunesenteret og Jøstenøya. Vi ser spesielt endringer i skolebehov/elevplasser ved de enkelte skoler/oppvekstsentre. Kommunestyret ber med bakgrunn i dette om at oppvekstkomiteen utreder behovet for rask utbygging av Fillan skole/hitra ungdomsskole slik at man får løst trangboddhet for elever og lærere. I den sammenheng bør også oppvekstkomiteen vurdere å undersøke muligheten for en framtid, felles ungdomsskole med videregående. Dette vil kunne løse framtidige økt press på barneskolen. Vi ser også at Kvenvær skole har et nedadgående elevtall og kommunestyret ber Oppvekstkomiteen følge spesielt med her med tanke på om vi har et godt nok faglig og mangfoldig skoletilbud til elevene i tillegg til det sosiale tilbud. Hitra formannskap fattet slikt vedtak i møte den i sak 137/11, Budsjett 2012 / Økonomiplan : Nytt tiltak i 2013: Fillan barnehage småbarnsavdeling kostnad kr , finansieres med lån kr og momskompensasjon kr Oppvekstkomiteen fattet slikt vedtak i forbindelse med budsjettbehandlingen i sitt møte den i sak 19/11, Budsjett 2012 / Økonomiplan , vedtakets pkt. 1: Oppvekstkomiteen viser til eksisterende kapasitetsutfordringer ved barnehagen og skolen i Fillan, samt mulig framtidige utfordringer knyttet til kapasiteten ved Strand oppvekstsenter som følge av utbygging på Jøstenøya. Det bør derfor, så tidlig som mulig våren 2012, gjennomføres en helhetlig analyse av kapasiteten ved barnehagene og skolene i kommunen, sett i sammenheng med barnehagenes- og skolenes kapasitetsutfordringer. Analysen bør sees opp mot en analyse av framtidig befolknings-, og næringsutvikling med tilhørende boligstrukturer og planer. Analysen bør ha en horisont på minimum år. Ut fra vedtakene gjengitt over vil rådmannen anbefale at kommunen starter arbeid med en barnehage- og skolebruksplan for kommunen, jf. Oppvekstkomiteen vedtak i sak 19/11 gjengitt over. Saksopplysninger En barnehage- og skolebruksplan er en plan som skal gi et framtidig bilde på hvilken kapasitet skoler og barnehager bør/må ha i et langsiktig perspektiv. Hitra kommune skal våren 2012 utforme planstrategier for kommunen. Planstrategiene skal danne grunnlag for rullering av kommunens kommuneplan. I planstrategien vil kommunen beskrive behovet for analyser som grunnlag for å legge strategier i kommuneplandokumentet. Det vises til Plan og bygningslovens 10-1 (Utdrag): Planstrategien bør omfatte en drøfting av kommunens strategiske valg knyttet til samfunnsutvikling, herunder langsiktig arealbruk, miljøutfordringer, sektorenes virksomhet og en vurdering av kommunens planbehov i valgperioden. Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

46 Side 4 av 4 Kommunen vil, på bakgrunn av det framtidige arbeidet med planstrategien, belyse de mer langsiktige behovene innenfor oppvekstsektoren gjennom arbeidet med planstrategien. Kommunen vil deretter belyse de langsiktige strategiene knyttet til kapasitet i oppvekstsektoren, i kommuneplanens samfunnsdel. Kommunen har likevel en kapasitetsutfordring på relativt kort sikt. Disse utfordringene skal belyses i denne prosessen. Barnehage- og skolebruksplanen skal derfor inneholde i hovedsak 3 hoveddeler: 1. En oversikt over dagens bygningsmasse, godkjenninger, kapasitet og belegg. 2. En analyse av framtidige behov, vurdert ut fra framskrevne tall / analyser i forhold til næringsutvikling, bo- og boligstruktur, kommunikasjoner osv. Analysen skal i hovedsak belyse utfordringene på relativt kort sikt (3 6 år), blant annet ut fra dagens- og de nærmeste årenes utfordringer. 3. Modeller for framtidig barnehage- og skolestruktur med tilhørende forslag til kapasitetsutvidelser / kapasitetstilpasninger som følge av analysene i pkt. 2. Modellene skal inneholde oversikt over estimater på investeringskostnader knyttet til foreslåtte tiltak. Vedtakene som danner grunnlaget for denne prosessplanen skal gjennomføres våren Dette innebærer følgende framdrifts- og milepelsplan: Måned nuar Februar Mars April Mai Uke Dato Politisk prosess FSK KST OPK Brukerråd HUR Administrativ prosess (Herunder forhold til ansatte og tillitsvalgte) SLG Forum oppvekst Kontaktforum TV Drøftingsmøter Arbeidsmiljøutvalget Prosesskisse 12. Utrede modeller Utrede modeller som legges ut på høring den 7. mars Saksbehandling fram mot ferdig saksframlegg som sendes ut til komiteen den 11. april Brukerrelaterte prosesser - kommunikasjonsprosesser Info om prosess Info om tiltak/mod. Høring / involvering Uttalelse til innstilling Info om vedtak / gj.f. Informasjons- og kommunikasjonsstrategi Info på nett Informere på enhet Infobrev Pressekonferanser Uke Dato Måned nuar Februar Mars April Mai Vurdering Det vises til innstillinga. Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

47

48 Innhold Innhold... 1 I. Grunnlag for prosess / bestilling gjennom politiske vedtak... 3 II. Barnehage- og skolebruksplan definisjon og horisont... 3 III. Framdrifts- og milepelsplan... 4 IV. Roller og rollefordeling... 5 Innbyggere... 5 Brukere og brukerrepresentanter... 5 Politikerne... 5 De kommunale rådene (Ungdomsråd og Brukerråd)... 5 Ansatte... 5 Enhetsledere, seksjons-, avdelings- og mellomledere... 5 Rådmann og kommunalsjef... 5 V. Politisk prosess... 6 VI. Administrativ prosess... 6 Utredningsfase... 6 Informasjons-, hørings- og drøftingsfase... 6 Beslutningsfase... 6 VII. Involvering og medbestemmelse... 7 Innbyggere... 7 Brukere og brukerrepresentanter... 7 Ansatte... 7 Håndtering av innspill... 7 VIII. Informasjonsstrategi... 8 Kommunens hjemmesider på internett ( 8 Infobrev... 8 Pressekonferanser... 8 Informasjonsmøter... 8 Kontaktforum for tillitsvalgte... 8 Ledermøte... 8 Strategisk ledergruppe (SLG)... 8 Strand oppvekstsenter DOCX Side 2 av 8

49 I. Grunnlag for prosess / bestilling gjennom politiske vedtak II. Hitra kommunestyre fattet vedtak knyttet til sak 143/11 Budsjett 2012 / Økonomiplan i møte den I budsjettvedtaket gir kommunestyret oppvekstkomiteen oppgaver knyttet til å se på hvordan en skal organisere oppvekstsektoren i et langsiktig perspektiv. Det vises til oversendelsesforslag fra Fremskrittspartiet, forslagets pkt. 1, som ble enstemmig vedtatt oversendt: Hitra kommune har en økt tilflytting og satsing på næringsutvikling, både i kommunesenteret og Jøstenøya. Vi ser spesielt endringer i skolebehov/elevplasser ved de enkelte skoler/oppvekstsentre. Kommunestyret ber med bakgrunn i dette om at oppvekstkomiteen utreder behovet for rask utbygging av Fillan skole/hitra ungdomsskole slik at man får løst trangboddhet for elever og lærere. I den sammenheng bør også oppvekstkomiteen vurdere å undersøke muligheten for en framtid, felles ungdomsskole med videregående. Dette vil kunne løse framtidige økt press på barneskolen. Vi ser også at Kvenvær skole har et nedadgående elevtall og kommunestyret ber Oppvekstkomiteen følge spesielt med her med tanke på om vi har et godt nok faglig og mangfoldig skoletilbud til elevene i tillegg til det sosiale tilbud. Hitra formannskap fattet slikt vedtak i møte den i sak 137/11, Budsjett 2012 / Økonomiplan : Nytt tiltak i 2013: Fillan barnehage småbarnsavdeling kostnad kr , finansieres med lån kr og momskompensasjon kr Oppvekstkomiteen fattet slikt vedtak i forbindelse med budsjettbehandlingen i sitt møte den i sak 19/11, Budsjett 2012 / Økonomiplan , vedtakets pkt. 1: Oppvekstkomiteen viser til eksisterende kapasitetsutfordringer ved barnehagen og skolen i Fillan, samt mulig framtidige utfordringer knyttet til kapasiteten ved Strand oppvekstsenter som følge av utbygging på Jøstenøya. Det bør derfor, så tidlig som mulig våren 2012, gjennomføres en helhetlig analyse av kapasiteten ved barnehagene og skolene i kommunen, sett i sammenheng med barnehagenes- og skolenes kapasitetsutfordringer. Analysen bør sees opp mot en analyse av framtidig befolknings-, og næringsutvikling med tilhørende boligstrukturer og planer. Analysen bør ha en horisont på minimum år. Ut fra vedtakene gjengitt over vil rådmannen anbefale at kommunen starter arbeid med en barnehage- og skolebruksplan for kommunen, jf. Oppvekstkomiteen vedtak i sak 19/11 gjengitt over. Barnehage- og skolebruksplan definisjon og horisont En barnehage- og skolebruksplan er en plan som skal gi et framtidig bilde på hvilken kapasitet skoler og barnehager bør/må ha i et langsiktig perspektiv. Hitra kommune skal våren 2012 utforme planstrategier for kommunen. Planstrategiene skal danne grunnlag for rullering av kommunens kommuneplan. I planstrategien vil kommunen beskrive behovet for analyser som grunnlag for å legge strategier i kommuneplandokumentet. Det vises til Plan og bygningslovens 10-1 (Utdrag): Planstrategien bør omfatte en drøfting av kommunens strategiske valg knyttet til samfunnsutvikling, herunder langsiktig arealbruk, miljøutfordringer, sektorenes virksomhet og en vurdering av kommunens planbehov i valgperioden DOCX Side 3 av 8

50 Kommunen vil, på bakgrunn av det framtidige arbeidet med planstrategien, belyse de mer langsiktige behovene innenfor oppvekstsektoren gjennom arbeidet med planstrategien. Kommunen vil deretter belyse de langsiktige strategiene knyttet til kapasitet i oppvekstsektoren, i kommuneplanens samfunnsdel. Kommunen har likevel en kapasitetsutfordring på relativt kort sikt. Disse utfordringene skal belyses i denne prosessen. Barnehage- og skolebruksplanen skal derfor inneholde i hovedsak 3 hoveddeler: 1. En oversikt over dagens bygningsmasse, godkjenninger, kapasitet og belegg. 2. En analyse av framtidige behov, vurdert ut fra framskrevne tall / analyser i forhold til næringsutvikling, bo- og boligstruktur, kommunikasjoner osv. Analysen skal i hovedsak belyse utfordringene på relativt kort sikt (3 6 år), blant annet ut fra dagens- og de nærmeste årenes utfordringer. 3. Modeller for framtidig barnehage- og skolestruktur med tilhørende forslag til kapasitetsutvidelser / kapasitetstilpasninger som følge av analysene i pkt. 2. Modellene skal inneholde oversikt over estimater på investeringskostnader knyttet til foreslåtte tiltak. 3-6 år "Kort sikt" Barnehage- og skolebruksplan 6-20 år "Lang sikt" Planstrategi og Kommuneplan III. Framdrifts- og milepelsplan Vedtakene som danner grunnlaget for denne prosessplanen skal gjennomføres våren Dette innebærer følgende framdrifts- og milepelsplan: Måned nuar Februar Mars April Mai Uke Dato Politisk prosess FSK KST OPK Brukerråd HUR Administrativ prosess (Herunder forhold til ansatte og tillitsvalgte) SLG Forum oppvekst Kontaktforum TV Drøftingsmøter Arbeidsmiljøutvalget Prosesskisse 12. Utrede modeller Saksbehandling Info om prosess Info om tiltak/mod. Høring / involvering Uttalelse til innstilling Info om vedtak / gj.f. Utrede modeller som legges ut på høring den 7. mars fram mot ferdig saksframlegg som sendes ut til komiteen den 11. april Brukerrelaterte prosesser - kommunikasjonsprosesser Informasjons- og kommunikasjonsstrategi Info på nett Informere på enhet Infobrev Pressekonferanser Uke Dato Måned nuar Februar Mars April Mai DOCX Side 4 av 8

51 IV. Roller og rollefordeling Følgende roller / instanser er involvert i prosessene: Innbyggere Alle innbyggere i Hitra kommune, representert enkeltvis eller gjennom interesseorganisasjon, kan uttale seg i prosessen. Brukere og brukerrepresentanter Enhver bruker av kommunale tjenester kan utale seg til prosessen, eller deler av den. Brukere av tjenestene er både barn og unge, representert gjennom egne organer som elevråd ved skolene og Hitra ungdomsråd (HUR), og deres foresatte, representert gjennom foreldreråd, foreldrerådets arbeidsutvalg og enhetenes samarbeidsutvalg. Politikerne Fagkomiteen har ansvar for å komme med innspill knyttet til hvordan prosessen skal gjennomføres, gi råd til rådmannen underveis, Komiteen fatter vedtak knyttet til måten prosessene skal gjennomføres på, samt formulere innstillinger overfor formannskap og kommunestyre. Formannskapet skal, gjennom rådmannen, samordne prosessene og holde tak i helheten. Formannskapet har et særlig ansvar knyttet til at de økonomiske kravene stilt i kommunestyrets vedtak, innfris. Formannskapet avgir innstilling overfor kommunestyret etter endt prosess, på bakgrunn av rådmannens og komiteene innstilling. Kommunestyret fatter endelig beslutning. Kommunestyret har det endelige faglig og økonomiske ansvaret, og fatter vedtak etter innstilling fra formannskapet. De kommunale rådene (Ungdomsråd og Brukerråd) Rådene avgir uttalelse i forkant av formannskapets innstilling, til forslag til tiltak/modeller, etter endt prosess. Ansatte Kommunens ansatte representeres gjennom arbeidstakerorganisasjonene. Arbeidstakerorganisasjonenes medbestemmelse og involvering hjemles i hovedavtalen. Alle ansatte har i tillegg et selvstendig ansvar for å holde seg informert om prosessene, og å bistå lederne i å informere brukere, brukerrepresentanter og pårørende / foresatte. Det vises også til eget avsnitt knyttet til informasjonsstrategi. Ansatte kan i tillegg uttale seg som innbygger i Hitra kommune. Enhetsledere, seksjons-, avdelings- og mellomledere Enhetsleder er rådmannens forlengede arm på den enkelte tjenesteytende enhet (Barnehage skole osv.). Lederne har et særdeles viktig løpende informasjonsansvar i løpet av prosessen. I tillegg påhviler det lederne et viktig ansvar når det gjelder å motivere og inspirere til fortsatt god innsats slik at kommunen kan levere kvalitativt gode tjenester både under prosessene og etter at prosessen er ferdig, samt i forbindelse med iverksetting / gjennomføring av vedtakene. Rådmann og kommunalsjef Rådmannen utreder ulike modeller / forslag til tiltak i tråd med denne plan og kommunestyrets vedtak om utredning. Kommunalsjef oppvekst har utredningsansvaret, på vegne av rådmannen. Samhandling og drøftinger med politikerne skjer gjennom drøftinger i formelle kommunale fora som fagkomiteer og formannskap. Kommunalsjefen har, sammen med enhetslederne, ansvar for at informasjon blir gitt DOCX Side 5 av 8

52 V. Politisk prosess VI. De politiske prosessene gjennomføres i henhold til beskrevne roller i foregående kapittel. Komiteen fatter vedtak om hvordan prosessene skal gå etter forutgående drøftinger med rådmannen. Politikerne som ombudsmenn er garantister for at prosessene gjennomføres på en involverende og inkluderende måte. Underveis i prosessene vil politikerne bli holdt orientert om arbeidet og vil kunne drøfte og avklare sentrale problemstillinger etter behov. Slike drøftinger holdes i de ordinære møtene i henhold til vedtatt møteplan. Ekstraordinære møter / arbeidsmøter eller flere ordinære møter i møteplanen (bør avklares snarest), vil kunne bli holdt dersom dette er nødvendig. Etter at rådmannen har gjennomført sitt utredningsarbeid, vil politikerne få det endelige saksframlegget til behandling. Fagkomiteen vil behandle saken, og vil formulere innstilling overfor formannskapet. Formannskapet vil deretter fremme innstilling overfor kommunestyret, som til slutt fatter endelig vedtak i saken. Som framdriftsplanen viser anbefaler rådmannen at politiske møter i komiteene, formannskapet og kommunestyret avstemmes i forhold til prosessene. Administrativ prosess Rådmannens ansvar, i slike saker, er å utrede saken i henhold til politisk vedtak og bestilling, og i henhold gjeldende log og avtaleverk. Rådmannen har tidligere beskrevet den politiske og administrative rollefordelingen i prosessen. Rådmannen vil søke å utrede saken på en så god og utfyllende måte som mulig. Dette innebærer at rådmannen søker å arbeide sammen med innbyggere, brukere, politikere og ansatte, slik at alle opplever å bli inkludert i prosessen. En ser for seg en prosess i tre faser: Utredningsfase Den føreste fasen strekker seg fra primo januar og fram til medio februar (Uke 10). Her vil administrasjonen utrede alternative modeller for løsninger på kommunestyrets vedtak / bestilling. Mulige modeller kan drøftes med politikerne i formannskapsmøter og i komiteene. Informasjons-, hørings- og drøftingsfase Etter at en har funnet fram til et sett av alternative tiltak / modeller som svar på kommunestyrets bestilling, vil en gå over i en fase der innbyggere, brukere og ansatte blir orientert om de ulike tiltakene / modellene. Modellene vil kunne drøftes i ulike fora, som foreldreråd, FAU og Samarbeidsutvalg. Denne fasen strekker seg fra 8. mars og ut måneden (31. mars). Beslutningsfase Etter at prosessene er sluttført, formulere rådmannen sin innstilling. Komiteen fremmer sin innstilling via formannskapet, som fremmer innstilling overfor kommunestyret. Den politiske prosessen vil løpe fra etter påske og fram til kommunestyremøte den 3. mai. Rådsorganene, og eventuelle andre interessenter, utfordres til å avgi sine endelige uttalelser etter at formannskapet fremmer sin endelige innstilling den 17. april. Høringsfrist settes til 30. april kl Uttalelser mottatt etter denne frist vil ikke legges fram for kommunestyret DOCX Side 6 av 8

53 VII. Involvering og medbestemmelse For å kunne lykkes med prosesser knyttet til kommunale tjenester, er det viktig med en bred og god involvering. Innbyggere Alle innbyggere i Hitra kommune, representert enkeltvis eller gjennom interesseorganisasjoner, kan uttale seg i prosessen. Involvering av innbyggere generelt skjer hovedsakelig gjennom informasjon via kommunens hjemmeside på internett ( og åpne møter i de politiske fora. Sakens dokumenter vil være tilgjengelige på kommunens nettsider, på skoler og barnehager, på biblioteket og på rådhuset i kommunens servicetorg. Brukere og brukerrepresentanter Som avsnittet ovenfor knyttet til innbyggere. I tillegg vil en legge opp til møter ved den enkelte enhets brukerfora (foreldremøter / FAU / SU) der kommunen informerer om pågående prosesser knyttet til enhetens ansvarsområde. Brukerne vil få tilsendt egen invitasjon til møter som direkte angår dem. Ungdomsrådet (HUR) og brukerrådet (BR) inviteres til å behandle saken i sine møter. Rådene kan behandle saken og avgi uttalelse. Rådene representerer sine brukergrupper i tråd med rådenes intensjon. Oversikt over representanter i rådene finnes på kommunens nettsider. Særlige bestemmelser i særlov Innenfor grunnskolens område gjelder særlige regler knyttet til involvering av brukerne av grunnskoletjenestene. Ved endringer knyttet til skolekretser eller skoler skal brukerne høres. Dette skjer normalt gjennom skolenes rådsorganer, foreldreråd, elevråd og samarbeidsutvalg. En vil derfor legge opp til at skolenes samarbeidsutvalg behandler saken, etter forutgående behandling i de andre rådsorganene. Ansatte Kommunens ansatte representeres gjennom arbeidstakerorganisasjonene. Arbeidstakerorganisasjonenes medbestemmelse og involvering er hjemlet i hovedavtalen. Tillitsvalgte og rådmannen vil drøfte forhold omkring prosessene gjennom møter i kontaktforum og i egne drøftingsmøter. Her møter de hovedtillitsvalgte for lokalt representerte arbeidstakerorganisasjoner. Håndtering av innspill Innspill til prosessen kan leveres under hele prosessløpet. Alle innspill vil bli registrert i kronologisk rekkefølge og ført opp på en egen oversikt. Oversikten vil bli lagt fram på alle politiske møter, i komiteen, i formannskap og kommunestyre. I tillegg vil oversikten bli lagt ut på internett. Det er viktig å merke seg at innspillene er offentlige dokumenter. Dokumentene vil bli mangfoldiggjort og lagt ut på kommunens nettsider (tilgjengelig for alle), i tillegg til at de følger prosessen i de kommunale fora DOCX Side 7 av 8

54 VIII. Informasjonsstrategi Kommunen vil legge opp til en informasjonsstrategi, innenfor den tiden som er til rådighet fram til beslutning skal tas. Kommunen vil søke å ta i bruke ulike kanaler for informasjon, både en- og toveis. Kommunens hjemmesider på internett ( På kommunens nettsider vil en legge ut informasjon om arbeidet på en egen link på portalens startside. Her vil en søke å legge ut så mye informasjon som mulig, slik som framdriftsplan, prosesskisse, oversikt over møter (også på møtekalenderen) og etterfølgende møtereferater, oversikt over innspill, innstillinger og saksframlegg med tiltak osv. Infobrev Rådmannen vil ta sikte på å lage informasjonsbrev som legges ut slik at alle interessenter kan lese brevet. Brevene vil være tilgjengelige på alle skoler og barnehager, samt vil kunne lastes ned fra internett ( Pressekonferanser I forbindelse med sentrale datoer i prosessen vil kommunen kunne invitere til pressekonferanser der media kan møte kommunen. Gjennom en aktiv og inkluderende samhandling med lokale medier vil en kunne spre informasjon om pågående prosesser og resultater og beslutninger som følge av disse. Informasjonsmøter Det vil bli arrangert møter (ved behov) på enhetene for å informere tiltak og modeller som angår enheten. Møtene vil behandle problemstillinger knyttet til de delene av tiltakene og modellene som angår den enkelte enhet / den sektoren enheten tilhører. Kontaktforum for tillitsvalgte For at tillitsvalgte skal kunne bli holdt orientert og kunne drøfte arbeidstakerutfordringene knyttet til prosessene (hovedavtalens bestemmelser) vil rådmannen gjennomføre samtaler / drøftinger med de tillitsvalgte gjennom det etablerte kontaktforum. Det vises til framdriftsplan. Ledermøte Rådmannen gjennomfører ledermøter, felles for alle ledere, samt sektorvise ledermøter. Møtene sikrer god kommunikasjon mellom rådmann / kommunalsjefer og den øvrige organisasjon. Strategisk ledergruppe (SLG) Rådmannens strategiske ledergruppe drøfter løpende utfordringer knyttet til prosessene, og er rådmannens øverste organ knyttet til gjennomføring og koordinering. Referater fra møtene sendes enhetslederne, tillitsvalgte og politisk ledelse. Knarrlagsund oppvekstsenter DOCX Side 8 av 8

55 HITRA KOMMUNE Oppvekstsektoren Arkiv: Saksmappe: 2012/17-1 Saksbehandler: Kjell Roar Sæther Dato: Godkjenning av virksomhet etter forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v. - Fillan sentralskole / Hitra ungdomsskole Utvalg Møtedato Utvalgsaknr. Oppvekstkomiteen /12 Kommunestyret /12 Vedlegg: 1 Søknad om godkjenning av virksomhet etter forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v. - Fillan sentralskole / Hitra ungdomsskole Saksprotokoll i Oppvekstkomiteen Behandling: Vedtak: 1. Hitra kommunestyre godkjenner Fillan sentralskole / Hitra ungdomsskole etter bestemmelsene i forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v. 2. Rådmannen bes om å lage en rutine for systematisk gjennomgang og godkjenning av lekeplassene knyttet til skoler og barnehager i kommunen. 3. Rådmannen bes om å gjennomføre radon-målinger av skoler og barnehager i kommunen. 4. Rådmannen bes om å snarest etablere midlertidige løsninger får å redusere de helsemessige konsekvensene av trangboddheten ved skolen. 5. Øvrige avvik avdekket i søknaden, slik det framkommer i saksopplysningene, vurderes og søkes lukket i forbindelse med arbeidet med kommunens budsjett og økonomiplan / arbeidet med barnehage- og skolebruksplan. Votering: Enstemmig Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

56 Side 2 av 2 Innstilling: 6. Hitra kommunestyre godkjenner Fillan sentralskole / Hitra ungdomsskole etter bestemmelsene i forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v. 7. Rådmannen bes om å lage en rutine for systematisk gjennomgang og godkjenning av lekeplassene knyttet til skoler og barnehager i kommunen. 8. Rådmannen bes om å gjennomføre radon-målinger av skoler og barnehager i kommunen. 9. Rådmannen bes om å snarest etablere midlertidige løsninger får å redusere de helsemessige konsekvensene av trangboddheten ved skolen. 10. Øvrige avvik avdekket i søknaden, slik det framkommer i saksopplysningene, vurderes og søkes lukket i forbindelse med arbeidet med kommunens budsjett og økonomiplan / arbeidet med barnehage- og skolebruksplan. Roger Antonsen Rådmann Dokumentet er elektronisk godkjent Kjell Roar Sæther Kommunesjef Oppvekst Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

57 Side 3 av 3 Bakgrunn for saken Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v. krever at virksomheter som drives som barnehager og skoler i kommunen skal godkjennes av kommunestyret. Dette er hjemlet i forskriftens 6, 1. ledd: 6. Krav om godkjenning Virksomheter som omfattes av forskriften, jf. 2, skal være godkjent av kommunestyret. Formål og virkeområde er beskrevet i 1 og 2: 1. Formål Forskriftens formål er å bidra til at miljøet i barnehager, skoler og andre virksomheter som nevnt i 2 fremmer helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold samt forebygger sykdom og skade. 2. Virkeområde Forskriften kommer til anvendelse ved planlegging, tilrettelegging og drift av: 1. barnehager og andre virksomheter som mot godtgjøring gir tilsyn med og omsorg for barn under skolepliktig alder når: a) virksomheten er regelmessig, og b) tilbyr en ukentlig oppholdstid på mer enn ti timer, og c) antall barn som er tilstede samtidig, er tre eller flere 2. grunnskoler 3. videregående skoler. Det er utarbeidet et søknadsskjema knyttet til godkjenning etter forskriften. Skjemaet er utfylt av virksomhetsleder. Det vises til vedlegg. Saksopplysninger Fillan sentralskole / Hitra ungdomsskole drives som grunnskole for elever i trinn etter bestemmelsene i opplæringsloven. Virksomheten fyller vilkårene for godkjenning etter forskriftens 2. Nærmere opplysninger om virksomheten Ved enheten er det plass til 300 elever i grunnskolen. Det er plass til ca. 40 ansatte ved skolen. Skolen ble totalrenovert i perioden Grunnlaget for totalrenoveringen var en analyse som konkluderte med at elevtallet ved skolen (og i kommunen) skulle gå ned. Etter at Hitra kommune i perioden 2009 d.d. har opplevd stor innflytting, framstår skolen nå som for liten for å dekke behovet for areal / klasserom. Det er pr i dag ca. 370 elever ved skolen, og om lag 60 ansatte. Elevtallet har de senere år vært stigende. Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

58 Side 4 av 4 Avvik i forhold til kravene i forskriften: Bestemmelse i forskriften Avvikets art (Beskrivelse) Tiltak / plan for å lukke avvik 9 Utforming og innredning Mangelfull kapasitet på garderober Krever ombygging og utbygging av på skolens små- og mellomtrinn inngangspartier s- og m-trinn. 10 Muligheter for aktivitet og hvile mv. Lite areal i forhold til antall elever, spesielt på mellomtrinnet. Mangelfull brøyting om vinteren fører til ytterligere redusert plass. Utvide areal / redusere elevtallet ved skolen. Gjennomgå brøyterutiner og se på alternative plasser for «snølager» Mangelfullt system for ettersyn og godkjenning av lekeplasser. 14 Sikkerhet og helsemessig Mangelfullt system for ettersyn og beredskap godkjenning av lekeplasser. 18 Røyking Forbudet mot røyking håndhever ikke effektivt. 19 Inneklima / Luftkvalitet En del oppheting av rom grunnet manglende solavskjerming. Elevtallet i enkelte klasserom er over veiledende norm på 2 m2 pr. elev. Dette fører til at luftkvaliteten blir dårlig. Gjelder barneskolen Ikke gjennomført måling av radon. Etablere system for godkjenning av lekeplasser. Etablere system. Gjennomgå rutinene for røyking ved enheten. Montere solskjerming i klasserom med sjenerende soloppheting. Bygge ut skolen / alternativt redusere antall elever, slik at antall elever pr. m2 bringes i tråd med normtall på 2 m2 pr. elev. Gjennomføre målinger av radon Vurdering I og med at skolen er totalrenovert, har ikke skolen mange avvik. Utfordringene ligger i at skolens elevtall og antall ansatte overstiger de antall elever skolen er bygd for. Skolen har pr i dag i overkant av 20 % flere elever en den strengt tatt har kapasitet for. Dette fører til utfordringer knyttet til - Antallet klasserom ved skolen. 7 klasserom på ungdomstrinnet, mens det i dag er 8 klasser. 3 klasserom på mellomtrinnet, men det er behov for 6. - Antall grupperom er for lavt ift elevtallet. En del av grupperomskapasiteten opptas i dag av innføringsgrupper for flerspråklige barn. - Garderobekapasiteten er for lav, spesielt på små- og mellomtrinnet. - Arbeidsplasser for personalet, med tilhørende møterom er for lavt. - Uteområdet er for lite i forhold til antall elever. Økonomiske konsekvenser Kommunen har satt i gang arbeid med å lage barnehage- og skolebruksplan. Her vil kommunen måtte vurdere kapasiteten ved skolen. Skolen vil uansett måtte gjennomgå en kapasitetsutvidelse, selv om man eventuelt velger å redusere elevtallet gjennom strukturelle grep. Rådmannen viser til den nært forestående barnehage- og skolebruksplanen, der skolens kapasiteter vil bli vurdert. De økonomiske konsekvensene vil bli belyst i plana. Rådmannen vil i tillegg søke å finne alternative løsninger knyttet til plassutfordringene. Her er det flere alternativ som nå er under drøfting: Brakkerigg, leie av lokaler og omdisponering av egne lokaler. Kostnader knyttet til alternative midlertidige lokaler er under utredning. Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

59 Søknadsskjema for godkjenning av skoler og barnehager i Hitra kommune etter Forskrift om miljøretta helsevern i barnehager og skoler m. v. SØKNAD OM GODKJENNING AV Fillan sentralskole / Hitra ungdomsskole Underskrifter: Sted. dato Hege Alice Østmark Enhetsleder

60 Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v. sier i 6 at eksisterende barnehager og skoler skal godkjennes på nytt innen 31. desember Dette søknadsskjemaet er beregnet på ny godkjenning av barnehager og skoler i Hitra kommune. Søknadsskjemaet er laget i samsvar med forskriften, og hver enkelt paragraf unntatt 1,3 og 8 er gjengitt i søknadsskjemaet. Om det er for liten plass på skjemaet til beskrivelser og kommentarer, bør en bruke egne nummererte vedlegg. 2. Virkeområde. Forskriften kommer til anvendelse ved planlegging, tilrettelegging og drift av: 1. barnehager og andre virksomheter som mot godtgjøring gir tilsyn med og omsorg for barn under skolepliktig alder. a) virksomheten er regelmessig, og b) tilbyr en ukentlig oppholdstid på mer enn ti timer, og c) antall barn som er tilstede samtidig, er tre eller flere. 2. grunnskoler 3. videregående skoler Barnehage Fam. barnehage Oppvekstsenter x Grunnskole Kommentar: 4. Ansvar. Internkontroll Leder av virksomheten har ansvar for å påse at bestemmelsene i eller i medhold av denne forskrift overholdes, og skal rette seg etter de pålegg som kommunestyret til enhver tid gir. Virksomhetens eier skal påse at det er etablert et internkontrollsystem. Har barnehagen/ skolen etablert et internkontrollsystem? Kommentar:

61 5. Opplysnings- og informasjonsplikt Leder av virksomheten plikter og legge fram de opplysninger som er nødvendige for at kommunestyret skal gjennomføre sine oppgaver etter denne forskrift. Leder av virksomheten skal med begrensninger som følge av taushetsplikten, sørge får at det uoppfordret gis relevant informasjon til foresatte og/ eller elever om forhold ved virksomheten som kan ha negativ innvirkning på helsen. Finnes det rutiner for informasjon til helsetjenesten om forhold som ikke er i overensstemmelse med forskriften? Blir foreldrene varslet dersom det avdekkes forhold som kan ha negativ innvirkning på helsen(avvik fra forskriften)? Kort beskrivelse: Via helsesøster x Nei x Nei 6 Krav om godkjenning Virksomheter som omfattes av forskrift. jf. 2, skal være godkjent av kommunestyret. Godkjenning etter denne forskrift fritar ikke for bestemmelser som er gitt i medhold til annet regelverk. Søknad skal framlegges for godkjenningsmyndigheten når det foreligger en plan for etablering, utvidelse eller endring av virksomheten. Søknad om godkjenning skal inneholde dokumentasjon som viser hvordan virksomhetens eier vil sikre at virksomheten planlegges, etableres, drives og videreutvikles i samsvar med forskriftens bestemmelser. Det må fremgå hvor mange barn/elever og ansatte virksomheten er beregnet for. Virksomheten som er etablert og i drift ved ikrafttredelsen av denne forskrift, skal ha ny godkjenning innen 31. desember Hvor mange barn er virksomheten beregnet på? Barn (Bhg) Hvor mange elever er virksomheten beregnet på? 300 Elever (Skole) Hvor mange ansatte er virksomheten beregnet for? Max 40 ansatte

62 7. Generelle krav Virksomheten som omfattes av forskriften skal være helsemessig tilfredsstillende. Virksomheten skal planlegges, bygges, tilrettelegges og drives slik at forskriftenes bestemmelser om trivsels-, helse-, hygiene- og sikkerhetsmessige forhold oppfylles på en allment akseptert måte. 9. Utforming og innredning Lokalene og uteområdet skal være utformet og innredet slik at forskriftens formål ivaretas. Funksjonshemmedes behov skal ivaretas. Virksomheten skal være utformet og innredet slik at tilfredsstillende renhold og avfallshåndtering er mulig. Er det tatt hensyn til god fysisk tilgjengelighet for personer med ulike funksjonshemninger? Beskriv kort dette: x Nei Er utforming og innredning slik at det er lett å holde rent? x Nei Finnes egnede plasser for oppbevaring og tørking av yttertøy? Nei X Beskrivelse Ikke tilstrekkelig: Veldig lite plass for å henge opp tøy i småtrinn og mellomtrinn. Bra på U-trinn 10. Mulighet for aktivitet og hvile mv. Virksomheten skal planlegges og drives slik at den dekker ulike behov for aktivitet og hvile. Er leikeområdet slik at det gir gode muligheter for leik for alle aldersgrupper i virksomheten? Nei x

63 Beskrivelse (legg gjerne ved en skisse av utearealet): X Lite uteareal i forhold til elevetall, spesielt på mellomtrinnet. Gir leikeområdet muligheter for leik til alle årstider? Nei z Finnes der egnede rom for barn som trenger søvn og hvile? x Nei Kommentarer: Z Manglende brøyting om vinteren. Lekeområdet brukes delvis som snølager. 11. Måltid. Det skal finnes egnede muligheter for bespisning som ivaretar måltidets sosiale funksjoner. Virksomheten skal i nødvendig utstrekning ha tilfredsstillende muligheter for lagring, tilberedning og servering av mat i samsvar med næringsmiddellovgivingen. Oppfyller kjøkken/kantine o.l. næringsmiddeltilsynets krav på området? Er matservering/måltidene ellers tilfredsstillende i forhold til Statens ernæringsråds retningslinjer? x Nei x Nei Kommentar: 12. Psykososiale forhold. Virksomheten skal fremme trivsel og gode psykososiale forhold. Er det etablert tverrfaglige team tilknyttet skolen/barnehagen med faste samarbeidsmøter(bestående av f.eks. barnehage/skole, skolehelsetjeneste/helsestasjon, PPtjeneste, barnevernstjeneste eller andre)? x Nei Hvis svaret er nei; er der etablert faste samarbeidsmøter mellom barnehage/skolen og; Skolehelsetjeneste/ helsestasjon? Nei

64 Pedagogisk- psykologisk tjeneste? Nei Andre aktuelle samarbeidspartnere? Nei Har virksomheten rutiner/ planer som sikrer jevnlig samarbeid med foreldre og elever/ barn (foreldremøter, samarbeidsutvalgsmøter)? x Nei Kommentar: 13. Rengjøring og vedlikehold. De deler av virksomhetens innendørs arealer som er i daglig bruk skal ha forsvarlig renhold etter hygienisk tilfredsstillende metoder. Hovedrengjøring skal gjennomføres årlig i innendørs arealer. Uteområdet og tekniske anlegg skal vedlikeholdes og rengjøres etter behov. Har barnehagen/ skolen egen renholdsplan? (Legges ved) x Nei Gjennomføres hovedrengjøring innendørs minst en gang i året? Er inngangspartiene lagt til rette for forebyggende renhold innendørs? x Nei x Nei Har skolen/ barnehagen rutiner for renhold utendørs? z Nei Har virksomheten et system for ettersyn og vedlikehold av tekniske anlegg? Har virksomheten et system for ettersyn og vedlikehold av uteområdet? A Nei B Nei Har virksomheten SKOFRITT miljø? x Nei Kommentar: Z - Vindusvask A - vaktmestertjenesten B loggbok føres av alle lærerne. Inspektør skriver det inn på O-området for vaktmester.

65 14. Sikkerhet og helsemessig beredskap. Virksomheten skal planlegges og drives slik at skader og ulykker forebygges. Virksomheten skal ha rutiner og utstyr for håndtering av ulykkes- og faresituasjoner. Rutinene og sikkerhetsutstyret skal være kjent for alle, herunder barn og elever. Er sikkerheten tilfredsstillende i inneområdet (se sjekklister ) Er sikkerheten tilfredsstillende i uteområdet? (se sjekkliste) Er sikkerheten tilfredsstillende ved bruk av de eksisterende lekeapparatene? (se sjekkliste) Har virksomheten rutiner og utstyr for håndtering av ulykkes-og faresituasjoner(brann, ulykker ved bading o.l.? x Nei x Nei x Nei x Nei Beskrivelse: Er rutinene og sikkerhetsutstyret kjent for alle, både ansatte og barn/ elever? x Nei Beskriv kort rutinene for informasjon til nyansatte: X for alle lærerne blir rutiner gjennomgått på planleggingsdagene før skolestart. Nye lærere blir «tatt med rundt» når de kommer. Alle får utdelt en mappe med generelle og spesielle rutiner ved skolestart.

66 15. Førstehjelp. Virksomheten skal ha førstehjelpsutstyr i tilstrekkelig mengde og av tilfredsstillende standard. Virksomhetens eier skal sørge for at alle ansatte er kjent med hvor utstyret oppbevares og hvordan hjelp ytes. Har virksomheten førstehjelpsutstyr av tilstrekkelig mengde og standard? Kontrolleres utstyret regelmessig m.h.t. funksjon og utløpsdato? x Nei x Nei Er utstyret forsvarlig plassert? x Nei Er alle ansatte kjent med hvor utstyret oppbevares? x Nei Har alle ansatte fått opplæring i hvordan hjelp ytes? x Nei Beskrivelse: Opplæringsplan for 1. hjelpskurs. Rullering med kursing hvert 3. år med slik syklus: (osv) Fillan skole Fillan barnehage Strand oppvekstsenter Barman oppvekstsenter Knarrlagsund oppvekstsenter Kvenvær oppvekstsenter 16. Tilrettelegging basert på opplysninger om helseforhold. Virksomheten skal oppfordre foresatte til elever og barn om å opplyse om forhold ved barnets helse som de ønsker at personalet skal ta særskilt hensyn til. Hvilke rutiner har virksomheten for å fange opp helsemessige behov som krever spesiell tilrettelegging el. beredskap i forhold til enkeltelever/ barn? Beskrivelse: Kommunen har egen rutine knytte til håndtering av taushetsbelagt informasjon der ansatte underskriver eget skjema. Skjemaet legges på personalmappe i sakssystemet.

67 17. Smittevern. Virksomheten skal planlegges og drives slik at risikoen for spredning av smittsomme sykdommer blir så liten som praktisk mulig. Har skolen/ barnehagen rutiner for informasjon til foreldre ved f.eks. luseepidemi eller utbrudd av smittsomme sykdommer? x Nei Beskriv: X brev sendes hjem. Et fast formular fra helsesøster. For barnehagen: Er skjemaet: SYKE BARN OG BARNEHAGER (vedlegg) delt ut til foreldrene? Nei 18. Røyking. Det skal ikke røykes i virksomhetens inne- og uteområde. I virksomheter som drives i private hjem gjelder denne bestemmelsen bare i virksomhetens åpningstid. Er forbudet mot røyking effektivt slik at røyking ikke forekommer til noen tid i noen av virksomhetens lokaler eller områder? Nei x 19. Inneklima/luftkvalitet. Virksomheten skal ha tilfredsstillende inneklima, herunder luftkvalitet. Temperaturreguleringen og ventilasjon skal være tilpasset brukerområdet og årstidsvariasjoner. Den relevante luftfuktighet i rommene må ligge på et slikt nivå at fare for muggdannelse ikke forekommer, Ioniserende stråling skal ikke overskride et allment akseptert nivå. Har hvert rom (barnehage) og klasserom(skole) termometer? x Nei Er muligheten for temperaturregulering tilstrekkelig? Nei z Er temperatur- forholdene tilfredsstillende? Nei z Er den relative luftfuktighet under 40% ved vinterforhold? Nei

68 Kommentarer m.h.t. romvariasjon: Z For dårlig i barneskolen. Er rommene fri for ubehagelig trekk? x Nei Kommentarer m.h.t. til romvariasjon: Er det mulig å skjerme mot sjenerende solstråling og overoppheting? F.eks. markiser eller persienner) Nei x Kommentarer m.h.t til romvariasjon Er karbondioksidkonsentrasjonen i rommene lavere enn 1000 ppm (0,10 vol %)? x Nei Kommentarer m.h.t. romvariasjon Ligger radonkonsentrasjonen i bygget under 200 Bq/m? Nei Kommentarer m.h.t. romvariasjon: Ukjent kjenner ikke til noe måling på dette. Er klasserommene av en slik størrelse at gulvflate per elev er minst 2 m2? Nei x Er lekearealet på småbarnsavdelinga (0-3 år) av en slik Nei

69 størrelse at gulvflate per elev er minst 5,5 m2? Er lekearealet på storbarnsavdelinga (3-6 år) av en slik størrelse at gulvflate per elev er minst 4 m2? Kommentarer m.h.t. romvariasjon: Gjelder spesielt rommene på mellomtrinnet. Nei Har en forhindret flest mulig støvsamlende flater i rommene? (ved lukking av åpne hyller, føre skap til tak o.l.)? x Nei Kommentar: 20. Belysning. Virksomhetens lokaler og uteområde skal ha en belysning som er tilfredsstillende i forhold til den bruk virksomheten er planlagt for. tilfredsstiller virksomhetens belysning kravene i Lyskulturs luxtabell? x Nei Belysning må være tilfredsstillende og følge lyskulturs luxtabell. Dvs. allmenn belysning 75 lux, aktivitetsbelysning 300lux, lekeromsbelysning 150 lux. Kommentarer m.h.t. romvariasjon: 21. Lydforhold. Virksomhetens lokaler og uteområde skal ha tilfredsstillende lydforhold. Tilfredsstiller støy fra tekniske installasjoner kravene i bygningsforskriftene? (se veiledningsheftet.) x Nei Kommentarer m.h.t. romvariasjon:

70 Er etterklangen i samsvar med kravene i bygningsforskriftene x Nei Kommentarer m.h.t. romvariasjon: 22. Drikkevann. Virksomheten skal ha tilstrekkelig forsyning av hygienisk betryggende drikkevann som tilfredsstiller krav i forskrift av 1. januar 1995 nr. 68 om vannforsyning og drikkevann m.m. Er virksomhetens drikkevannskilde godkjent etter Forskrift av 1. januar 1995 om vannforsyning og drikkevann m. m.? x Nei 23. Sanitære forhold. Virksomheten skal ha et tilstrekkelig antall tilgjengelige toaletter og vasker. Sanitære anlegg skal ha hygienisk tilfredsstillende utforming, kapasitet og standard. Er det dispenser for flytende såpe og papirhåndklær ved alle håndvaskene (se veileder)? x Nei For skoler: Har alle klasserom/korridor, garderober, toalett, formingsrom, skolekjøkken og spiserom/ kantine håndvask med blandekran? x Nei Dersom det finnes urinal på guttetoalettet, er det utstyrt med selvspylende armatur som fungerer? Har alle jentetoalett avfallsbøtte med lokk og plastpose ( til sanitetsbind o.l.)? Nei x x Nei For barnehagen: Har alle vaskerom/stellerom og toaletter håndvask med Nei

71 blandekran? Har barnehagen eget stellerom/stellebord til de minste barna? Kommentar til 23: X urinal finnes ikke. Nei 24. Avfallshåndtering. Virksomheten skal håndtere og oppbevare avfall på en hygienisk betryggende måte slik at ulemper, herunder smittefare unngås. Avfall skal oppbevares forsvarlig. Egnede beholdere skal finnes i tilstrekkelig antall og være hensiktsmessig og forsvarlig plassert. Beskriv kort rutiner for håndtering og oppbevaring av avfall: Renholderne tømmer alle søppelbøtter inne hver dag. Fra kantina tømmes søppel hver dag etter spisetid. Risikoavfall: Egne søppelbeholdere med lokk disse er av metall. Spesialavfall: Dette er en utfordring. Til nå er dette kjørt til søppelforbrenningsanlegg i Trondheim av en ansatt. (Inspektør) Miljøbilen vil ikke motta alt spesielt fra naturfagrommet, syrer ec.. Andre meldinger/ kommentarer:

72 HITRA KOMMUNE Oppvekstsektoren Arkiv: Saksmappe: 2012/13-1 Saksbehandler: Kjell Roar Sæther Dato: Godkjenning av virksomhet etter forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v. - Kvenvær oppvekstsenter Utvalg Møtedato Utvalgsaknr. Oppvekstkomiteen /12 Kommunestyret /12 Vedlegg: 1 Søknad om godkjenning av virksomhet etter forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v. - Kvenvær oppvekstsenter Saksprotokoll i Oppvekstkomiteen Behandling: Vedtak: 1. Hitra kommunestyre godkjenner Kvenvær oppvekstsenter etter bestemmelsene i forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v. 2. Rådmannen bes om å lage en rutine for systematisk gjennomgang og godkjenning av lekeplassene knyttet til skoler og barnehager i kommunen. 3. Rådmannen bes om å gjennomføre radon-målinger av skoler og barnehager i kommunen. 4. Arbeidet med HACCP-system for virksomhetene, i tråd med mattilsynets krav, skal ferdigstilles innen Berøringsfrie armaturer, i tråd med mattilsynets krav, skal monteres der slike ikke finnes. 5. Øvrige avvik avdekket i søknaden, slik det framkommer i saksopplysningene, vurderes og søkes lukket i forbindelse med arbeidet med kommunens budsjett og økonomiplan. Votering: Enstemmig Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

73 Side 2 av 2 Innstilling: 6. Hitra kommunestyre godkjenner Kvenvær oppvekstsenter etter bestemmelsene i forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v. 7. Rådmannen bes om å lage en rutine for systematisk gjennomgang og godkjenning av lekeplassene knyttet til skoler og barnehager i kommunen. 8. Rådmannen bes om å gjennomføre radon-målinger av skoler og barnehager i kommunen. 9. Arbeidet med HACCP-system for virksomhetene, i tråd med mattilsynets krav, skal ferdigstilles innen Berøringsfrie armaturer, i tråd med mattilsynets krav, skal monteres der slike ikke finnes. 10. Øvrige avvik avdekket i søknaden, slik det framkommer i saksopplysningene, vurderes og søkes lukket i forbindelse med arbeidet med kommunens budsjett og økonomiplan. Roger Antonsen Rådmann Dokumentet er elektronisk godkjent Kjell Roar Sæther Kommunesjef Oppvekst Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

74 Side 3 av 3 Bakgrunn for saken Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v. krever at virksomheter som drives som barnehager og skoler i kommunen skal godkjennes av kommunestyret. Dette er hjemlet i forskriftens 6, 1. ledd: 6. Krav om godkjenning Virksomheter som omfattes av forskriften, jf. 2, skal være godkjent av kommunestyret. Formål og virkeområde er beskrevet i 1 og 2: 1. Formål Forskriftens formål er å bidra til at miljøet i barnehager, skoler og andre virksomheter som nevnt i 2 fremmer helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold samt forebygger sykdom og skade. 2. Virkeområde Forskriften kommer til anvendelse ved planlegging, tilrettelegging og drift av: 1. barnehager og andre virksomheter som mot godtgjøring gir tilsyn med og omsorg for barn under skolepliktig alder når: a) virksomheten er regelmessig, og b) tilbyr en ukentlig oppholdstid på mer enn ti timer, og c) antall barn som er tilstede samtidig, er tre eller flere 2. grunnskoler 3. videregående skoler. Det er utarbeidet et søknadsskjema knyttet til godkjenning etter forskriften. Skjemaet er utfylt av virksomhetsleder. Det vises til vedlegg. Saksopplysninger Kvenvær oppvekstsenter drives som barnehage for barn fra 0-6 år i tråd med bestemmelsene i lov om barnehager, og som grunnskole for elever i trinn etter bestemmelsene i opplæringsloven. Virksomheten fyller vilkårene etter forskriftens 2. Nærmere opplysninger om virksomheten Ved enheten er det totalt 12 plasser til barn i barnehagen og plass til 30 elever i grunnskolen. Det er plass til ca. 10 ansatte ved oppvekstsenteret. Oppvekstsenteret ble langt på vei totalrenovert i 2005, med blant annet renovering av skolekjøkken, gymsal og klasserom. Det er installert ventilasjonsanlegg og utskiftet varmeanlegg ved enheten. Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

75 Side 4 av 4 Avvik i forhold til kravene i forskriften: Bestemmelse i forskriften Avvikets art (Beskrivelse) Tiltak / plan for å lukke avvik 9 Utforming og innredning Ikke tilfredsstillende inngangsparti til barnehagen. Uteboder er i dårlig stand. Trang garderobe for barnehagen vanskeliggjør renhold. Etablere tilfredsstillende inngangsparti, utvide garderobe og etablere rampe opp til barnehagen. Ny utebod for leker må monteres, med tilhørende utekran for rengjøring 10 Muligheter for aktivitet og hvile mv. Ikke eget soverom for barn i barnehagen. Barn sover i vogner ute under takoverbygg dom mangler vindskjerming i dårlig vær. 11 Måltider Arbeidet med å etablere godkjent HACCP-system for virksomheten er ikke ferdig. Virksomheten mangler berøringsfritt armatur etter krav i forskrift. Benkeplater i oppvasksone / sølesone burde vært erstattet med stålbenk. Kjøkkeninnredning gammel og slitt. 13 Rengjøring og vedlikehold Vanskelig med rengjøring av inngangsparti / garderober grunnet plassutfordringer. Renhold i utebod vanskelig da denne er i dårlig forfatning. Uteområdet ikke gjennomgått og godkjent 14 Sikkerhet og helsemessig beredskap Enkelte lekeapparater er ikke av godkjent merke, og dermed ikke i bruk. 19 Inneklima / Luftkvalitet Vanskelig å regulere temperaturen i barnehagen grunnet manglende solskjerming. av leker mv. Bygge levegg ved overbygd inngangsparti. Arbeidet med å etablere godkjent HACCP-system for virksomheten skal være ferdigstilt innen Det er laget egen plan for utskifting av armaturer med frist Vurdere utskifting av kjøkkeninnredning i barnehagen Se kommentarer i 9. Uteområdet gjennomgås og godkjennes. Ikke godkjente lekeapparater demonteres og søkes erstattet av nye apparater av godkjent merke / kvalitet. Se 13 (over) Montere solskjerming i vinduene i barnehagen Mange åpne hyller samler støv. Radonmåling ikke gjennomført. Innkjøp av skap for å erstatte hyller der dette er nødvendig. Vurdering Kvenvær oppvekstsenters barnehagedel ble ikke renovert i forbindelse med renoveringen av skoledelen i Dette fører til at denne delen ikke holder samme standard som resten av bygget. Barnehagen dekker pr. dato ikke kravene til universell utforming, spesielt gjelder dette adkomst og garderober. Barnehagens kjøkken må også renoveres for å dekke mattilsynets krav. Det vises for øvrig til innstillingen. Økonomiske konsekvenser Kravene til universell utforming i barnehagedelen vil føre til en del investeringskostnader. Her bør garderobe og inngangsparti ombygges og ramper etableres ute og inne. Det vil i tillegg påløpe en del kostnader knyttet til renovering av kjøkken. Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

76 Søknadsskjema for godkjenning av skoler og barnehager i Hitra kommune etter Forskrift om miljøretta helsevern i barnehager og skoler m. v. SØKNAD OM GODKJENNING AV KVENVÆR OPPVEKSTSENTER Underskrift: Hitra Kjell R. Sæther Kommunalsjef / Fung. enhetsleder Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v. sier i 6 at eksisterende barnehager og skoler skal godkjennes på nytt innen 31. desember Dette søknadsskjemaet er beregnet på ny godkjenning av barnehager og skoler i Hitra kommune. Søknadsskjemaet er laget i samsvar med forskriften, og hver enkelt paragraf unntatt 1,3 og 8 er gjengitt i søknadsskjemaet. Om det er for liten plass på skjemaet til beskrivelser og kommentarer, bør en bruke egne nummererte vedlegg.

77 2. Virkeområde. Forskriften kommer til anvendelse ved planlegging, tilrettelegging og drift av: 1. barnehager og andre virksomheter som mot godtgjøring gir tilsyn med og omsorg for barn under skolepliktig alder. a) virksomheten er regelmessig, og b) tilbyr en ukentlig oppholdstid på mer enn ti timer, og c) antall barn som er til stede samtidig, er tre eller flere. 2. grunnskoler 3. videregående skoler Barnehage Fam. barnehage X Oppvekstsenter Grunnskole Kommentar: 4. Ansvar. Internkontroll Leder av virksomheten har ansvar for å påse at bestemmelsene i eller i medhold av denne forskrift overholdes, og skal rette seg etter de pålegg som kommunestyret til enhver tid gir. Virksomhetens eier skal påse at det er etablert et internkontrollsystem. Har barnehagen / skolen etablert et internkontrollsystem? Kommentar: 5. Opplysnings- og informasjonsplikt Leder av virksomheten plikter og legge fram de opplysninger som er nødvendige for at kommunestyret skal gjennomføre sine oppgaver etter denne forskrift. Leder av virksomheten skal med begrensninger som følge av taushetsplikten, sørge får at det uoppfordret gis relevant informasjon til foresatte og/ eller elever om forhold ved virksomheten som kan ha negativ innvirkning på helsen. Finnes det rutiner for informasjon til helsetjenesten om forhold som ikke er i overensstemmelse med forskriften? Blir foreldrene varslet dersom det avdekkes forhold som kan ha negativ innvirkning på helsen (avvik fra forskriften)?

78 6 Krav om godkjenning Virksomheter som omfattes av forskrift. jf. 2, skal være godkjent av kommunestyret. Godkjenning etter denne forskrift fritar ikke for bestemmelser som er gitt i medhold til annet regelverk. Søknad skal framlegges for godkjenningsmyndigheten når det foreligger en plan for etablering, utvidelse eller endring av virksomheten. Søknad om godkjenning skal inneholde dokumentasjon som viser hvordan virksomhetens eier vil sikre at virksomheten planlegges, etableres, drives og videreutvikles i samsvar med forskriftens bestemmelser. Det må fremgå hvor mange barn/elever og ansatte virksomheten er beregnet for. Virksomheten som er etablert og i drift ved ikrafttredelsen av denne forskrift, skal ha ny godkjenning innen 31. desember Hvor mange barn er virksomheten beregnet på? 12 Barn (Bhg) Hvor mange elever er virksomheten beregnet på? 30 Elever (Skole) Hvor mange ansatte er virksomheten beregnet for? 10 ansatte 7. Generelle krav Virksomheten som omfattes av forskriften skal være helsemessig tilfredsstillende. Virksomheten skal planlegges, bygges, tilrettelegges og drives slik at forskriftenes bestemmelser om trivsels-, helse-, hygiene- og sikkerhetsmessige forhold oppfylles på en allment akseptert måte. 9. Utforming og innredning Lokalene og uteområdet skal være utformet og innredet slik at forskriftens formål ivaretas. Funksjonshemmedes behov skal ivaretas. Virksomheten skal være utformet og innredet slik at tilfredsstillende renhold og avfallshåndtering er mulig. Er det tatt hensyn til god fysisk tilgjengelighet for personer med ulike funksjonshemninger? Nei X Beskriv kort dette: - Ikke tilfredsstillende inngangsparti, flere dører har ikke pumpe - Vanskelig fremkommelighet til utebodene, mangler

79 Er utforming og innredning slik at det er lett å holde rent? Nei X Finnes egnede plasser for oppbevaring og tørking av yttertøy? Beskrivelse 10. Mulighet for aktivitet og hvile mv. Virksomheten skal planlegges og drives slik at den dekker ulike behov for aktivitet og hvile. Er leikeområdet slik at det gir gode muligheter for leik for alle aldersgrupper i virksomheten? Beskrivelse (legg gjerne ved en skisse av utearealet): - Uteområdet er i forskriftsmessig stand. Trenger noe oppgradering av fallunderlag for leikestativer m.v. Gir leikeområdet muligheter for leik til alle årstider? Finnes der egnede rom for barn som trenger søvn og hvile? Nei X Kommentarer: - Takoverbygg hvor barn kan sove i sine vogner. En helt grei ordning som fungerer, men vi mangler stabil skjerming for vær og vind. 11. Måltid. Det skal finnes egnede muligheter for bespisning som ivaretar måltidets sosiale funksjoner. Virksomheten skal i nødvendig utstrekning ha tilfredsstillende muligheter for lagring, tilberedning og servering av mat i samsvar med næringsmiddellovgivingen. Oppfyller kjøkken/kantine o.l. næringsmiddeltilsynets krav på området? Nei X Er matservering/måltidene ellers tilfredsstillende i forhold til Statens ernæringsråds retningslinjer? Kommentar: Arbeidet med å etablere godkjent HACCP-system for virksomheten skal være ferdigstilt innen Det skal i tillegg ettermonteres berøringsfri armatur etter krav i tilsyn fra mattilsynet. Det er laget egen plan for dette med frist Benkeplater i oppvasksone/ sølesone burde vært erstattet med stålbenk. Kjøkkeninnredning gammel og slitt.

80 12. Psykososiale forhold. Virksomheten skal fremme trivsel og gode psykososiale forhold. Er det etablert tverrfaglige team tilknyttet skolen/barnehagen med faste samarbeidsmøter(bestående av f.eks. barnehage/ skole, skolehelsetjeneste/helsestasjon, PP-tjeneste, barnevernstjeneste eller andre)? Hvis svaret er nei; er der etablert faste samarbeidsmøter mellom barnehage og; Skolehelsetjeneste/ helsestasjon? Nei Pedagogisk- psykologisk tjeneste? Nei Andre aktuelle samarbeidspartnere? Nei Har virksomheten rutiner/ planer som sikrer jevnlig samarbeid med foreldre og elever/ barn (foreldremøter, samarbeidsutvalgsmøter)? Nei Kommentar: Hitra Kommune har kommet langt når det gjelder tverrfaglig samarbeid og felles ansvar for barn og unge som må ha ekstra hjelp og støtte. Jevnlige møter både på enhet (samarbeidsteam) og på tvers av enhetene og sektorene (stor-møter) 13. Rengjøring og vedlikehold. De deler av virksomhetens innendørs arealer som er i daglig bruk skal ha forsvarlig renhold etter hygienisk tilfredsstillende metoder. Hovedrengjøring skal gjennomføres årlig i innendørs arealer. Uteområdet og tekniske anlegg skal vedlikeholdes og rengjøres etter behov. Har barnehagen/ skolen egen renholdsplan? (Legges ved) Gjennomføres hovedrengjøring innendørs minst en gang i året? Er inngangspartiene lagt til rette for forebyggende renhold innendørs? Nei X Har barnehagen rutiner for renhold utendørs? Nei X Har virksomheten et system for ettersyn og vedlikehold av tekniske anlegg?

81 Har virksomheten et system for ettersyn og vedlikehold av uteområdet? Nei X Har virksomheten SKOFRITT miljø? Kommentar: - Mangler asfalt ved inngangsparti til småbarnsavdelingen - Litt uklare ansvarsfordeling mellom renhold/drift og enhetene når det gjelder hvem som har ansvar for renhold i inngangsparti - De siste årene har vi ikke hatt ettersyn av lekeapparatene av sertifisert person 14. Sikkerhet og helsemessig beredskap. Virksomheten skal planlegges og drives slik at skader og ulykker forebygges. Virksomheten skal ha rutiner og utstyr for håndtering av ulykkes- og faresituasjoner. Rutinene og sikkerhetsutstyret skal være kjent for alle, herunder barn og elever. Er sikkerheten tilfredsstillende i inneområdet (se sjekklister) Er sikkerheten tilfredsstillende i uteområdet? (se sjekkliste) Er sikkerheten tilfredsstillende ved bruk av de eksisterende lekeapparatene? (se sjekkliste) Har virksomheten rutiner og utstyr for håndtering av ulykkes- og faresituasjoner (brann, ulykker ved bading o.l.)? Nei X Beskrivelse: Enkelte lekeapparater ikke i bruk pr. dato. Lekeplass trenger generelt oppgradering. Er rutinene og sikkerhetsutstyret kjent for alle, både ansatte og barn? Beskriv kort rutinene for informasjon til nyansatte: Alle ansatte som starter ved virksomheten, enten som tilkallingsvikar eller som fast ansatt blir innkalt til samtale med enhetsleder 1.dag for å få nødvendig info om sikkerhet og hva som forventes av de som jobber i barnehage. Rutiner og sikkerhetsutstyret blir da gjennomgått. Det er en perm på hver avdeling som omhandler rutiner som er påkrevd etter lov om Miljørettet helsevern i skoler og barnehager. Denne må den enkelte ansatte lese gjennom og kvittere på at den er lest og forstått! Årlige brannøvelser hvor barn og ansatte evakuerer bygningen, samt en debriefing er en del av rutinene.

82 15. Førstehjelp. Virksomheten skal ha førstehjelpsutstyr i tilstrekkelig mengde og av tilfredsstillende standard. Virksomhetens eier skal sørge for at alle ansatte er kjent med hvor utstyret oppbevares og hvordan hjelp ytes. Har virksomheten førstehjelpsutstyr av tilstrekkelig mengde og standard? Kontrolleres utstyret regelmessig m.h.t. funksjon og utløpsdato? Er utstyret forsvarlig plassert? Er alle ansatte kjent med hvor utstyret oppbevares? Har alle ansatte fått opplæring i hvordan hjelp ytes? Beskrivelse: Opplæringsplan for 1. hjelpskurs. Rullering med kursing hvert 3. år med slik syklus: (osv) Fillan skole Fillan barnehage Strand oppvekstsenter Barman oppvekstsenter Knarrlagsund oppvekstsenter Kvenvær oppvekstsenter 16. Tilrettelegging basert på opplysninger om helseforhold. Virksomheten skal oppfordre foresatte til elever og barn om å opplyse om forhold ved barnets helse som de ønsker at personalet skal ta særskilt hensyn til. Hvilke rutiner har virksomheten for å fange opp helsemessige behov som krever spesiell tilrettelegging el. beredskap i forhold til enkeltelever/ barn? Beskrivelse: Kommunen har egen rutine knytte til håndtering av taushetsbelagt informasjon der ansatte underskriver eget skjema. Skjemaet legges på personalmappe i sakssystemet.

83 17. Smittevern. Virksomheten skal planlegges og drives slik at risikoen for spredning av smittsomme sykdommer blir så liten som praktisk mulig. Har barnehagen rutiner for informasjon til foreldre ved f.eks. luseepidemi eller utbrudd av smittsomme sykdommer? Beskriv: - infoskriv sendes hjem til det enkelte barn - plakat settes opp i garderoben - info blir i tillegg lagt ut på hjemmesiden - barnehagen gjør de nødvendige renholdsrutiner som er påkrevet For barnehagen: Er skjemaet: SYKE BARN OG BARNEHAGER (vedlegg) delt ut til foreldrene? 18. Røyking. Det skal ikke røykes i virksomhetens inne- og uteområde. I virksomheter som drives i private hjem gjelder denne bestemmelsen bare i virksomhetens åpningstid. Er forbudet mot røyking effektivt slik at røyking ikke forekommer til noen tid i noen av virksomhetens lokaler eller områder? 19. Inneklima/luftkvalitet. Virksomheten skal ha tilfredsstillende inneklima, herunder luftkvalitet. Temperaturreguleringen og ventilasjon skal være tilpasset brukerområdet og årstidsvariasjoner. Den relevante luftfuktighet i rommene må ligge på et slikt nivå at fare for muggdannelse ikke forekommer, Ioniserende stråling skal ikke overskride et allment akseptert nivå. Har hvert rom (barnehage) termometer? Er muligheten for temperaturregulering tilstrekkelig? Nei X Er temperatur- forholdene tilfredsstillende? Nei X Er den relative luftfuktighet under 40% ved vinterforhold? Kommentarer m.h.t. romvariasjon:

84 Er rommene fri for ubehagelig trekk? Kommentarer m.h.t. til romvariasjon: Er det mulig å skjerme mot sjenerende solstråling og overoppheting? F.eks. markiser eller persienner) Kommentarer m.h.t til romvariasjon Er karbondioksidkonsentrasjonen i rommene lavere enn 1000 ppm (0,10 vol %)? Kommentarer m.h.t. romvariasjon Ligger radonkonsentrasjonen i bygget under 200 Bq/m? Kommentarer m.h.t. romvariasjon: Er klasserommene av en slik størrelse at gulvflate per elev er minst 2 m2? Er lekearealet på småbarnsavdelinga (0-3 år) av en slik størrelse at gulvflate per elev er minst 5,5 m2? Er lekearealet på storbarnsavdelinga (3-6 år) av en slik størrelse at gulvflate per elev er minst 4 m2? X Nei Kommentarer m.h.t. romvariasjon: Har en forhindret flest mulig støvsamlende flater i rommene? (ved lukking av åpne hyller, føre skap til tak o.l.)? Nei X Kommentar: Mange åpne hyller hvor barn kan hente ut leiker og utstyr. I en barnehage kan ikke alt være lukket inn i skap, men selvsagt kan dette begrenses for å hindre flest mulig støvsamlende flater.

85 20. Belysning. Virksomhetens lokaler og uteområde skal ha en belysning som er tilfredsstillende i forhold til den bruk virksomheten er planlagt for. tilfredsstiller virksomhetens belysning kravene i Lyskulturs luxtabell? X Nei Belysning må være tilfredsstillende og følge lyskulturs luxtabell. Dvs. allmenn belysning 75 lux, aktivitetsbelysning 300lux, lekeromsbelysning 150 lux. Kommentarer m.h.t. romvariasjon: 21. Lydforhold. Virksomhetens lokaler og uteområde skal ha tilfredsstillende lydforhold. Tilfredsstiller støy fra tekniske installasjoner kravene i bygningsforskriftene? (se veiledningsheftet.) Kommentarer m.h.t. romvariasjon: X Nei Er etterklangen i samsvar med kravene i bygningsforskriftene Kommentarer m.h.t. romvariasjon: 22. Drikkevann. Virksomheten skal ha tilstrekkelig forsyning av hygienisk betryggende drikkevann som tilfredsstiller krav i forskrift av 1. januar 1995 nr. 68 om vannforsyning og drikkevann m.m. Er virksomhetens drikkevannskilde godkjent etter Forskrift av 1. januar 1995 om vannforsyning og drikkevann m. m.? 23. Sanitære forhold. X Nei Virksomheten skal ha et tilstrekkelig antall tilgjengelige toaletter og vasker. Sanitære anlegg skal ha hygienisk tilfredsstillende utforming, kapasitet og standard.

86 Er det dispenser for flytende såpe og papirhåndklær ved alle håndvaskene (se veileder)? X Nei For skoler: Har alle klasserom/korridor, garderober, toalett, formingsrom, skolekjøkken og spiserom/ kantine håndvask med blandekran? Dersom det finnes urinal på guttetoalettet, er det utstyrt med selvspylende armatur som fungerer? Har alle jentetoalett avfallsbøtte med lokk og plastpose (til sanitetsbind o.l.)? For barnehagen: Har alle vaskerom/stellerom og toaletter håndvask med blandekran? X Nei Har barnehagen eget stellerom/stellebord til de minste barna? Kommentar til 23: 24. Avfallshåndtering. Virksomheten skal håndtere og oppbevare avfall på en hygienisk betryggende måte slik at ulemper, herunder smittefare unngås. Avfall skal oppbevares forsvarlig. Egnede beholdere skal finnes i tilstrekkelig antall og være hensiktsmessig og forsvarlig plassert. Beskriv kort rutiner for håndtering og oppbevaring av avfall: Rett utenfor inngangsparti er 3 konteinere plassert: 1.) Restavfall 2.) Papir og plast 3.) Papp Risikoavfall: Spesialavfall: Andre meldinger/ kommentarer:

87 HITRA KOMMUNE Oppvekstsektoren Arkiv: Saksmappe: 2012/14-1 Saksbehandler: Kjell Roar Sæther Dato: Godkjenning av virksomhet etter forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v. - Knarrlagsund oppvekstsenter Utvalg Møtedato Utvalgsaknr. Oppvekstkomiteen /12 Kommunestyret /12 Vedlegg: 1 Søknad om godkjenning av virksomhet etter forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v. - Knarrlagsund oppvekstsenter Saksprotokoll i Oppvekstkomiteen Behandling: Vedtak: 1. Hitra kommunestyre godkjenner Knarrlagsund oppvekstsenter etter bestemmelsene i forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v. 2. Rådmannen bes om å lage en rutine for systematisk gjennomgang og godkjenning av lekeplassene knyttet til skoler og barnehager i kommunen. 3. Rådmannen bes om å gjennomføre radonmålinger av skoler og barnehager i kommunen. 4. Arbeidet med HACCP-system for virksomhetene, i tråd med mattilsynets krav, skal ferdigstilles innen Berøringsfrie armaturer, i tråd med mattilsynets krav, skal monteres der slike ikke finnes. Votering: Enstemmig Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

88 Side 2 av 2 Innstilling: 5. Hitra kommunestyre godkjenner Knarrlagsund oppvekstsenter etter bestemmelsene i forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v. 6. Rådmannen bes om å lage en rutine for systematisk gjennomgang og godkjenning av lekeplassene knyttet til skoler og barnehager i kommunen. 7. Rådmannen bes om å gjennomføre radonmålinger av skoler og barnehager i kommunen. 8. Arbeidet med HACCP-system for virksomhetene, i tråd med mattilsynets krav, skal ferdigstilles innen Berøringsfrie armaturer, i tråd med mattilsynets krav, skal monteres der slike ikke finnes. Roger Antonsen Rådmann Dokumentet er elektronisk godkjent Kjell Roar Sæther Kommunesjef Oppvekst Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

89 Side 3 av 3 Bakgrunn for saken Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v. krever at virksomheter som drives som barnehager og skoler i kommunen skal godkjennes av kommunestyret. Dette er hjemlet i forskriftens 6, 1. ledd: 6. Krav om godkjenning Virksomheter som omfattes av forskriften, jf. 2, skal være godkjent av kommunestyret. Formål og virkeområde er beskrevet i 1 og 2: 1. Formål Forskriftens formål er å bidra til at miljøet i barnehager, skoler og andre virksomheter som nevnt i 2 fremmer helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold samt forebygger sykdom og skade. 2. Virkeområde Forskriften kommer til anvendelse ved planlegging, tilrettelegging og drift av: 1. barnehager og andre virksomheter som mot godtgjøring gir tilsyn med og omsorg for barn under skolepliktig alder når: a) virksomheten er regelmessig, og b) tilbyr en ukentlig oppholdstid på mer enn ti timer, og c) antall barn som er tilstede samtidig, er tre eller flere 2. grunnskoler 3. videregående skoler. Det er utarbeidet et søknadsskjema knyttet til godkjenning etter forskriften. Skjemaet er utfylt av virksomhetsleder. Det vises til vedlegg. Saksopplysninger Knarrlagsund oppvekstsenter drives som barnehage for barn fra 0-6 år i tråd med bestemmelsene i lov om barnehager, og som grunnskole for elever i trinn etter bestemmelsene i opplæringsloven. Virksomheten fyller vilkårene etter forskriftens 2. Nærmere opplysninger om virksomheten Ved enheten er det totalt 12 plasser til barn i barnehagen og plass til 30 elever i grunnskolen. Det er plass til ca. 10 ansatte ved oppvekstsenteret. Oppvekstsenteret ble ferdigstilt som nybygg i Senteret er bygget og godkjent i tråd med de retningslinjer som lå til grunn da bygget ble ferdigstilt. Behovet for barnehageplasser har økt i kretsen, og barnehagen er pr. i dag fylt opp i forhold til kravet om antall m2 pr. barn. Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

90 Side 4 av 4 Avvik i forhold til kravene i forskriften: Bestemmelse i forskriften Avvikets art (Beskrivelse) Tiltak / plan for å lukke avvik 11 Måltider Arbeidet med å etablere godkjent HACCP-system for virksomheten er ikke ferdig. Virksomheten mangler berøringsfritt armatur etter krav i forskrift. Arbeidet med å etablere godkjent HACCP-system for virksomheten skal være ferdigstilt innen Det er laget egen plan for utskifting av armaturer med frist Vurdering Knarrlagsund oppvekstsenter er et av våre nyeste bygg, og fyller dermed kravene i gjeldende forskrifter, da disse lå til grunn i byggeprosjektet. Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

91 Søknadsskjema for godkjenning av skoler og barnehager i Hitra kommune etter Forskrift om miljøretta helsevern i barnehager og skoler m. v. SØKNAD OM GODKJENNING AV Knarrlagsund Oppvekstsenter Underskrifter: Knarrlagsund Oppvekstsenter, Sted. dato Kjell R. Sæther Fung. Enhetsleder / Kommunalsjef oppvekst

92 Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v. sier i 6 at eksisterende barnehager og skoler skal godkjennes på nytt innen 31. desember Dette søknadsskjemaet er beregnet på ny godkjenning av barnehager og skoler i Hitra kommune. Søknadsskjemaet er laget i samsvar med forskriften, og hver enkelt paragraf unntatt 1,3 og 8 er gjengitt i søknadsskjemaet. Om det er for liten plass på skjemaet til beskrivelser og kommentarer, bør en bruke egne nummererte vedlegg. 2. Virkeområde. Forskriften kommer til anvendelse ved planlegging, tilrettelegging og drift av: 1. barnehager og andre virksomheter som mot godtgjøring gir tilsyn med og omsorg for barn under skolepliktig alder. a) virksomheten er regelmessig, og b) tilbyr en ukentlig oppholdstid på mer enn ti timer, og c) antall barn som er til stede samtidig, er tre eller flere. 2. grunnskoler 3. videregående skoler Barnehage Fam. barnehage X Oppvekstsenter Grunnskole Kommentar: 4. Ansvar. Internkontroll Leder av virksomheten har ansvar for å påse at bestemmelsene i eller i medhold av denne forskrift overholdes, og skal rette seg etter de pålegg som kommunestyret til enhver tid gir. Virksomhetens eier skal påse at det er etablert et internkontrollsystem. Har barnehagen / skolen etablert et internkontrollsystem? Kommentar:

93 5. Opplysnings- og informasjonsplikt Leder av virksomheten plikter og legge fram de opplysninger som er nødvendige for at kommunestyret skal gjennomføre sine oppgaver etter denne forskrift. Leder av virksomheten skal med begrensninger som følge av taushetsplikten, sørge får at det uoppfordret gis relevant informasjon til foresatte og / eller elever om forhold ved virksomheten som kan ha negativ innvirkning på helsen. Finnes det rutiner for informasjon til helsetjenesten om forhold som ikke er i overensstemmelse med forskriften? Blir foreldrene varslet dersom det avdekkes forhold som kan ha negativ innvirkning på helsen (avvik fra forskriften)? Kort beskrivelse: x Nei x Nei 6 Krav om godkjenning Virksomheter som omfattes av forskrift. jf. 2, skal være godkjent av kommunestyret. Godkjenning etter denne forskrift fritar ikke for bestemmelser som er gitt i medhold til annet regelverk. Søknad skal framlegges for godkjenningsmyndigheten når det foreligger en plan for etablering, utvidelse eller endring av virksomheten. Søknad om godkjenning skal inneholde dokumentasjon som viser hvordan virksomhetens eier vil sikre at virksomheten planlegges, etableres, drives og videreutvikles i samsvar med forskriftens bestemmelser. Det må fremgå hvor mange barn/elever og ansatte virksomheten er beregnet for. Virksomheten som er etablert og i drift ved ikrafttredelsen av denne forskrift, skal ha ny godkjenning innen 31. desember Hvor mange barn er virksomheten beregnet på? 40 Barn (Bhg) Hvor mange elever er virksomheten beregnet på? 100 Elever (Skole) Hvor mange ansatte er virksomheten beregnet for? 25 ansatte

94 7. Generelle krav Virksomheten som omfattes av forskriften skal være helsemessig tilfredsstillende. Virksomheten skal planlegges, bygges, tilrettelegges og drives slik at forskriftenes bestemmelser om trivsels-, helse-, hygiene- og sikkerhetsmessige forhold oppfylles på en allment akseptert måte. 9. Utforming og innredning Lokalene og uteområdet skal være utformet og innredet slik at forskriftens formål ivaretas. Funksjonshemmedes behov skal ivaretas. Virksomheten skal være utformet og innredet slik at tilfredsstillende renhold og avfallshåndtering er mulig. Er det tatt hensyn til god fysisk tilgjengelighet for personer med ulike funksjonshemninger? Beskriv kort dette: x Nei Vi har ett nytt bygg (2005), med lovmessig god fysisk tilgjengelighet for personer med funksjonshemninger. Dette etter lov og forskrift. Er utforming og innredning slik at det er lett å holde rent? Finnes egnede plasser for oppbevaring og tørking av yttertøy? Beskrivelse x Nei x Nei Relativt nytt bygg med god involvering fra renholdstjenestene i planleggingsfasen har sikret god utforming i forhold til renhold. Det er etablert egne garderober for barna i barnehagen, skolens elever fordelt på tre separate innganger med tilhørende garderober, og garderober for de ansatte. 10. Mulighet for aktivitet og hvile mv. Virksomheten skal planlegges og drives slik at den dekker ulike behov for aktivitet og hvile. Er leikeområdet slik at det gir gode muligheter for leik for alle aldersgrupper i virksomheten?

95 Beskrivelse (legg gjerne ved en skisse av utearealet): Utearealet er opprustet i forbindelse med etableringen av senteret i I ettertid er lekearealet ytterligere sikret med eget gjerde. Det er våre 2011 etablert ny ballbinge i samarbeid med idrettslaget. Gir leikeområdet muligheter for leik til alle årstider? Finnes der egnede rom for barn som trenger søvn og hvile? Kommentarer: Det er, i tillegg til etablert soverom, bygget leskur for barn som sover ute i vogn. 11. Måltid. Det skal finnes egnede muligheter for bespisning som ivaretar måltidets sosiale funksjoner. Virksomheten skal i nødvendig utstrekning ha tilfredsstillende muligheter for lagring, tilberedning og servering av mat i samsvar med næringsmiddellovgivingen. Oppfyller kjøkken/kantine o.l. mattilsynets krav på området? Nei X Er matservering/måltidene ellers tilfredsstillende i forhold til Statens ernæringsråds retningslinjer? Kommentar: Arbeidet med å etablere godkjent HACCP-system for virksomheten skal være ferdigstilt innen Det skal i tillegg ettermonteres berøringsfri armatur etter krav i tilsyn fra mattilsynet. Det er laget egen plan for dette med frist

96 12. Psykososiale forhold. Virksomheten skal fremme trivsel og gode psykososiale forhold. Er det etablert tverrfaglige team tilknyttet skolen/barnehagen med faste samarbeidsmøter(bestående av f.eks. barnehage/skole, skolehelsetjeneste/helsestasjon, PPtjeneste, barnevernstjeneste eller andre)? x Nei Hvis svaret er nei; er der etablert faste samarbeidsmøter mellom barnehage/skolen og; Skolehelsetjeneste/ helsestasjon? Nei Pedagogisk- psykologisk tjeneste? Nei Andre aktuelle samarbeidspartnere? Nei Har virksomheten rutiner/ planer som sikrer jevnlig samarbeid med foreldre og elever/ barn (foreldremøter, samarbeidsutvalgsmøter)? Nei Kommentar: Virksomheten innkaller til tverrfaglig samarbeidsteam for enheten. Dette skjer to ganger pr. halvår. Dersom behov kan det innkalles til ekstraordinære møter. 13. Rengjøring og vedlikehold. De deler av virksomhetens innendørs arealer som er i daglig bruk skal ha forsvarlig renhold etter hygienisk tilfredsstillende metoder. Hovedrengjøring skal gjennomføres årlig i innendørs arealer. Uteområdet og tekniske anlegg skal vedlikeholdes og rengjøres etter behov. Har barnehagen/ skolen egen renholdsplan? (Legges ved) Gjennomføres hovedrengjøring innendørs minst en gang i året? Er inngangspartiene lagt til rette for forebyggende renhold innendørs? x Nei x Nei x Nei

97 Har skolen/ barnehagen rutiner for renhold utendørs? Har virksomheten et system for ettersyn og vedlikehold av tekniske anlegg? Har virksomheten et system for ettersyn og vedlikehold av uteområdet? Har virksomheten SKOFRITT miljø? Kommentar: x Nei x Nei x Nei x Nei 14. Sikkerhet og helsemessig beredskap. Virksomheten skal planlegges og drives slik at skader og ulykker forebygges. Virksomheten skal ha rutiner og utstyr for håndtering av ulykkes- og faresituasjoner. Rutinene og sikkerhetsutstyret skal være kjent for alle, herunder barn og elever. Er sikkerheten tilfredsstillende i inneområdet (se sjekklister) Er sikkerheten tilfredsstillende i uteområdet? (se sjekkliste) Er sikkerheten tilfredsstillende ved bruk av de eksisterende lekeapparatene? (se sjekkliste) Har virksomheten rutiner og utstyr for håndtering av ulykkes- og faresituasjoner (brann, ulykker ved bading o.l.?) Beskrivelse: Egne sjekklister for ivaretakelse av sikkerheten i inne- og uteområdet, samt lekeapparatene. Egen kriseperm med rutiner knyttet til håndtering av ulykkes- og faresituasjoner.

98 Er rutinene og sikkerhetsutstyret kjent for alle, både ansatte og barn/ elever? Beskriv kort rutinene for informasjon til nyansatte: Gjennomgang av sjekkliste for nytilsatte og vikarer. I tillegg har vi rutinebeskrivelser for ulykkes- og faresituasjoner. 15. Førstehjelp. Virksomheten skal ha førstehjelpsutstyr i tilstrekkelig mengde og av tilfredsstillende standard. Virksomhetens eier skal sørge for at alle ansatte er kjent med hvor utstyret oppbevares og hvordan hjelp ytes. Har virksomheten førstehjelpsutstyr av tilstrekkelig mengde og standard? Kontrolleres utstyret regelmessig m.h.t. funksjon og utløpsdato? Er utstyret forsvarlig plassert? Er alle ansatte kjent med hvor utstyret oppbevares? Har alle ansatte fått opplæring i hvordan hjelp ytes? x Nei x Nei x Nei x Nei x Nei Beskrivelse: Opplæringsplan for 1. hjelpskurs. Rullering med kursing hvert 3. år med slik syklus: (osv) Fillan skole Fillan barnehage Strand oppvekstsenter Barman oppvekstsenter Knarrlagsund oppvekstsenter Kvenvær oppvekstsenter 16. Tilrettelegging basert på opplysninger om helseforhold. Virksomheten skal oppfordre foresatte til elever og barn om å opplyse om forhold ved barnets helse som de ønsker at personalet skal ta særskilt hensyn til.

99 Hvilke rutiner har virksomheten for å fange opp helsemessige behov som krever spesiell tilrettelegging el. beredskap i forhold til enkeltelever/ barn? Beskrivelse: Kommunen har egen rutine knytte til håndtering av taushetsbelagt informasjon der ansatte underskriver eget skjema. Skjemaet legges på personalmappe i sakssystemet. 17. Smittevern. Virksomheten skal planlegges og drives slik at risikoen for spredning av smittsomme sykdommer blir så liten som praktisk mulig. Har skolen/ barnehagen rutiner for informasjon til foreldre ved f.eks. luseepidemi eller utbrudd av smittsomme sykdommer? Beskriv: x Nei Egne rutiner ved enheten, samt kommunens smittevernplan. Tett samarbeid med skolehelsetjenesten. For barnehagen: Er skjemaet: SYKE BARN OG BARNEHAGER (vedlegg) delt ut til foreldrene? 18. Røyking. Det skal ikke røykes i virksomhetens inne- og uteområde. I virksomheter som drives i private hjem gjelder denne bestemmelsen bare i virksomhetens åpningstid. Er forbudet mot røyking effektivt slik at røyking ikke forekommer til noen tid i noen av virksomhetens lokaler eller områder? x Nei

100 19. Inneklima/luftkvalitet. Virksomheten skal ha tilfredsstillende inneklima, herunder luftkvalitet. Temperaturreguleringen og ventilasjon skal være tilpasset brukerområdet og årstidsvariasjoner. Den relevante luftfuktighet i rommene må ligge på et slikt nivå at fare for muggdannelse ikke forekommer, Ioniserende stråling skal ikke overskride et allment akseptert nivå. Har hvert rom (barnehage) og klasserom(skole) termometer? Er muligheten for temperaturregulering tilstrekkelig? Er temperatur- forholdene tilfredsstillende? Er den relative luftfuktighet under 40% ved vinterforhold? Kommentarer m.h.t. romvariasjon: x Nei x Nei x Nei x Nei Er rommene fri for ubehagelig trekk? Kommentarer m.h.t. til romvariasjon: x Nei Er det mulig å skjerme mot sjenerende solstråling og overoppheting? F.eks. markiser eller persienner) Kommentarer m.h.t til romvariasjon x Nei Er karbondioksidkonsentrasjonen i rommene lavere enn 1000 ppm (0,10 vol %)? Kommentarer m.h.t. romvariasjon x Nei

101 Ligger radonkonsentrasjonen i bygget under 200 Bq/m? Nei Kommentarer m.h.t. romvariasjon: Radonmålinger ikke gjennomført Er klasserommene av en slik størrelse at gulvflate per elev er minst 2 m2? Er lekearealet på småbarnsavdelinga (0-3 år) av en slik størrelse at gulvflate per elev er minst 5,5 m2? Er lekearealet på storbarnsavdelinga (3-6 år) av en slik størrelse at gulvflate per elev er minst 4 m2? x Nei x Nei x Nei Kommentarer m.h.t. romvariasjon: Har en forhindret flest mulig støvsamlende flater i rommene? (ved lukking av åpne hyller, føre skap til tak o.l.)? x Nei Kommentar: På lysarmaturer og over kjøkkenskap finnes det støvsamlende flater. Rutiner for renhold her. Ellers bra. 20. Belysning. Virksomhetens lokaler og uteområde skal ha en belysning som er tilfredsstillende i forhold til den bruk virksomheten er planlagt for. tilfredsstiller virksomhetens belysning kravene i Lyskulturs luxtabell? x Nei Belysning må være tilfredsstillende og følge lyskulturs luxtabell. Dvs. allmenn belysning 75 lux, aktivitetsbelysning 300lux, lekeromsbelysning 150 lux.

102 Kommentarer m.h.t. romvariasjon: 21. Lydforhold. Virksomhetens lokaler og uteområde skal ha tilfredsstillende lydforhold. Tilfredsstiller støy fra tekniske installasjoner kravene i bygningsforskriftene? (se veiledningsheftet.) x Nei Kommentarer m.h.t. romvariasjon: Er etterklangen i samsvar med kravene i bygningsforskriftene x Nei Kommentarer m.h.t. romvariasjon: 22. Drikkevann. Virksomheten skal ha tilstrekkelig forsyning av hygienisk betryggende drikkevann som tilfredsstiller krav i forskrift av 1. januar 1995 nr. 68 om vannforsyning og drikkevann m.m. Er virksomhetens drikkevannskilde godkjent etter Forskrift av 1. januar 1995 om vannforsyning og drikkevann m. m.? 23. Sanitære forhold. x Nei Virksomheten skal ha et tilstrekkelig antall tilgjengelige toaletter og vasker. Sanitære anlegg skal ha hygienisk tilfredsstillende utforming, kapasitet og standard. Er det dispenser for flytende såpe og papirhåndklær ved alle håndvaskene (se veileder)? x Nei

103 For skoler: Har alle klasserom/korridor, garderober, toalett, formingsrom, skolekjøkken og spiserom/ kantine håndvask med blandekran? x Nei Dersom det finnes urinal på guttetoalettet, er det utstyrt med selvspylende armatur som fungerer? - finnes ikke hos oss Har alle jentetoalett avfallsbøtte med lokk og plastpose (til sanitetsbind o.l.)? Nei x Nei For barnehagen: Har alle vaskerom/stellerom og toaletter håndvask med blandekran? x Nei Har barnehagen eget stellerom/stellebord til de minste barna? Kommentar til 23: x Nei 24. Avfallshåndtering. Virksomheten skal håndtere og oppbevare avfall på en hygienisk betryggende måte slik at ulemper, herunder smittefare unngås. Avfall skal oppbevares forsvarlig. Egnede beholdere skal finnes i tilstrekkelig antall og være hensiktsmessig og forsvarlig plassert. Beskriv kort rutiner for håndtering og oppbevaring av avfall: Egen plan for avfallshåndtering Risikoavfall: Ikke relevant Spesialavfall: Ikke relevant Andre meldinger/ kommentarer:

104 HITRA KOMMUNE Oppvekstsektoren Arkiv: Saksmappe: 2012/15-1 Saksbehandler: Kjell Roar Sæther Dato: Godkjenning av virksomhet etter forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v. - Strand oppvekstsenter Utvalg Møtedato Utvalgsaknr. Oppvekstkomiteen /12 Kommunestyret /12 Vedlegg: 1 Søknad om godkjenning av virksomhet etter forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v. - Strand oppvekstsenter, avd. barnehage 2 Søknad om godkjenning av virksomhet etter forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v. - Strand oppvekstsenter, avd. skole Saksprotokoll i Oppvekstkomiteen Behandling: Vedtak: 1. Hitra kommunestyre godkjenner Strand oppvekstsenter etter bestemmelsene i forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v. 2. Rådmannen bes om å lage en rutine for systematisk gjennomgang og godkjenning av lekeplassene knyttet til skoler og barnehager i kommunen. 3. Rådmannen bes om å gjennomføre radonmålinger av skoler og barnehager i kommunen. 4. Arbeidet med HACCP-system for virksomhetene, i tråd med mattilsynets krav, skal ferdigstilles innen Berøringsfrie armaturer, i tråd med mattilsynets krav, skal monteres der slike ikke finnes. 5. Øvrige avvik avdekket i søknaden forutsettes lukket gjennom vedtatt renoveringsprosjekt knyttet til oppvekstsenterets skole, forventet gjennomført sommeren og høsten 2012 / våren Votering: Enstemmig Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

105 Side 2 av 2 Innstilling: 6. Hitra kommunestyre godkjenner Strand oppvekstsenter etter bestemmelsene i forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v. 7. Rådmannen bes om å lage en rutine for systematisk gjennomgang og godkjenning av lekeplassene knyttet til skoler og barnehager i kommunen. 8. Rådmannen bes om å gjennomføre radonmålinger av skoler og barnehager i kommunen. 9. Arbeidet med HACCP-system for virksomhetene, i tråd med mattilsynets krav, skal ferdigstilles innen Berøringsfrie armaturer, i tråd med mattilsynets krav, skal monteres der slike ikke finnes. 10. Øvrige avvik avdekket i søknaden forutsettes lukket gjennom vedtatt renoveringsprosjekt knyttet til oppvekstsenterets skole, forventet gjennomført sommeren og høsten 2012 / våren Roger Antonsen Rådmann Dokumentet er elektronisk godkjent Kjell Roar Sæther Kommunesjef Oppvekst Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

106 Side 3 av 3 Bakgrunn for saken Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v. krever at virksomheter som drives som barnehager og skoler i kommunen skal godkjennes av kommunestyret. Dette er hjemlet i forskriftens 6, 1. ledd: 6. Krav om godkjenning Virksomheter som omfattes av forskriften, jf. 2, skal være godkjent av kommunestyret. Formål og virkeområde er beskrevet i 1 og 2: 1. Formål Forskriftens formål er å bidra til at miljøet i barnehager, skoler og andre virksomheter som nevnt i 2 fremmer helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold samt forebygger sykdom og skade. 2. Virkeområde Forskriften kommer til anvendelse ved planlegging, tilrettelegging og drift av: 1. barnehager og andre virksomheter som mot godtgjøring gir tilsyn med og omsorg for barn under skolepliktig alder når: a) virksomheten er regelmessig, og b) tilbyr en ukentlig oppholdstid på mer enn ti timer, og c) antall barn som er tilstede samtidig, er tre eller flere 2. grunnskoler 3. videregående skoler. Det er utarbeidet et søknadsskjema knyttet til godkjenning etter forskriften. Skjemaet er utfylt av virksomhetsleder. Det vises til vedlegg. Saksopplysninger Strand oppvekstsenter drives som barnehage for barn fra 0-6 år i tråd med bestemmelsene i lov om barnehager, og som grunnskole for elever i trinn etter bestemmelsene i opplæringsloven. Virksomheten fyller vilkårene etter forskriftens 2. Nærmere opplysninger om virksomheten Ved enheten er det totalt 55 plasser til barn i barnehagen og plass til 140 elever i grunnskolen. Det er plass til ca. 30 ansatte ved oppvekstsenteret. Oppvekstsenteret består av to separate bygg med barnehage, nybygd i 2002 og grunnskole for trinn bygd i tre trinn i perioden Skoledelen har etablert en HC-paviljong i skolens nyere del i Det er i skiftet varmeanlegg i den eldste delen. Det er planlagt en større renovering av skolen høsten 2012 våren Denne prosessen vil blant annet omfatte installering av ventilasjonsanlegg, totalrenovering av skolekjøkkenet og garderobeanlegget ved gymsalen. Det vil i tillegg bli gjennomført tiltak knyttet til solskjerming og lyddemping / akustiske tiltak. Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

107 Side 4 av 4 Avvik i forhold til kravene i forskriften: Bestemmelse i forskriften Avvikets art (Beskrivelse) Tiltak / plan for å lukke avvik 9 Utforming og innredning Deler av skolen er ikke HCtilpasset. Mangelfulle garderobeløsninger for barna i skolen. 13 Rengjøring og vedlikehold System for ettersyn og vedlikehold av uteområdene mangler. 19 Inneklima / Luftkvalitet Ventilasjon og temperaturregulering er mangelfull i skolen. Mangelfull solskjerming i klasserom. Radonmåling ikke gjennomført. 21 Lydforhold Lydforholdene i klasserommene kan bli bedre med akustikktiltak / støydemping 23 Sanitære forhold Garderober i forbindelse med kroppsøving trenger renovering Ivaretas gjennom renoveringsprosjekt Etablere system. Ivaretas gjennom renoveringsprosjekt Ivaretas gjennom renoveringsprosjekt Ivaretas gjennom renoveringsprosjekt Vurdering Strand oppvekstsenters barnehage ble etablert i nytt bygg i Barnehagen ble utvidet med en tredje avdeling i Barnehagen er bygd etter normene som kreves for en godkjent barnehage. Gjennom oppgradering av lekearealet siste år holder dette god standard. Skolen trenger renovering og dette er planlagt for gjennomføring i Avvik avdekket gjennom godkjenningsarbeidet vil kunne lukkes gjennom dette arbeidet. Økonomiske konsekvenser Dekkes innenfor rammene av vedtatt renoveringsprosjekt. Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

108

109

110

111

112

113

114

115

116

117

118

119 Søknadsskjema for godkjenning av skoler og barnehager i Hitra kommune etter Forskrift om miljøretta helsevern i barnehager og skoler m. v. SØKNAD OM GODKJENNING AV Strand oppvekstsenter, avd skole Underskrifter: Strand den 10. desember 2011 Sted. dato Bjørg Vaagen kobsen Enhetsleder

120 Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v. sier i 6 at eksisterende barnehager og skoler skal godkjennes på nytt innen 31. desember Dette søknadsskjemaet er beregnet på ny godkjenning av barnehager og skoler i Hitra kommune. Søknadsskjemaet er laget i samsvar med forskriften, og hver enkelt paragraf unntatt 1,3 og 8 er gjengitt i søknadsskjemaet. Om det er for liten plass på skjemaet til beskrivelser og kommentarer, bør en bruke egne nummererte vedlegg. 2. Virkeområde. Forskriften kommer til anvendelse ved planlegging, tilrettelegging og drift av: 1. barnehager og andre virksomheter som mot godtgjøring gir tilsyn med og omsorg for barn under skolepliktig alder. a) virksomheten er regelmessig, og b) tilbyr en ukentlig oppholdstid på mer enn ti timer, og c) antall barn som er tilstede samtidig, er tre eller flere. 2. grunnskoler 3. videregående skoler X Barnehage Fam. barnehage X Oppvekstsenter Grunnskole Kommentar: Enheten er organisert som oppvekstsenter med barnehage og skole i to adskilte bygninger. 4. Ansvar. Internkontroll Leder av virksomheten har ansvar for å påse at bestemmelsene i eller i medhold av denne forskrift overholdes, og skal rette seg etter de pålegg som kommunestyret til enhver tid gir. Virksomhetens eier skal påse at det er etablert et internkontrollsystem. Har barnehagen/ skolen etablert et internkontrollsystem? Kommentar: 5. Opplysnings- og informasjonsplikt Leder av virksomheten plikter og legge fram de opplysninger som er nødvendige for at kommunestyret skal gjennomføre sine oppgaver etter denne forskrift. Leder av virksomheten skal med begrensninger som følge av taushetsplikten, sørge får at det uoppfordret gis relevant informasjon til foresatte og/ eller elever om forhold ved virksomheten som kan ha negativ innvirkning på helsen.

121 Finnes det rutiner for informasjon til helsetjenesten om forhold som ikke er i overensstemmelse med forskriften? Blir foreldrene varslet dersom det avdekkes forhold som kan ha negativ innvirkning på helsen(avvik fra forskriften)? Kort beskrivelse: 6 Krav om godkjenning Virksomheter som omfattes av forskrift. jf. 2, skal være godkjent av kommunestyret. Godkjenning etter denne forskrift fritar ikke for bestemmelser som er gitt i medhold til annet regelverk. Søknad skal framlegges for godkjenningsmyndigheten når det foreligger en plan for etablering, utvidelse eller endring av virksomheten. Søknad om godkjenning skal inneholde dokumentasjon som viser hvordan virksomhetens eier vil sikre at virksomheten planlegges, etableres, drives og videreutvikles i samsvar med forskriftens bestemmelser. Det må fremgå hvor mange barn/elever og ansatte virksomheten er beregnet for. Virksomheten som er etablert og i drift ved ikrafttredelsen av denne forskrift, skal ha ny godkjenning innen 31. desember Hvor mange barn er virksomheten beregnet på? Barn (Bhg) Hvor mange elever er virksomheten beregnet på? 120 Elever (Skole) Hvor mange ansatte er virksomheten beregnet for? 20 ansatte 7. Generelle krav Virksomheten som omfattes av forskriften skal være helsemessig tilfredsstillende. Virksomheten skal planlegges, bygges, tilrettelegges og drives slik at forskriftenes bestemmelser om trivsels-, helse-, hygiene- og sikkerhetsmessige forhold oppfylles på en allment akseptert måte. 9. Utforming og innredning Lokalene og uteområdet skal være utformet og innredet slik at forskriftens formål ivaretas. Funksjonshemmedes behov skal ivaretas. Virksomheten skal være utformet og innredet slik at tilfredsstillende renhold og avfallshåndtering er mulig. Er det tatt hensyn til god fysisk tilgjengelighet for personer med ulike funksjonshemninger? Beskriv kort dette: Noen deler av bygget er ikke HC-tilpasset.

122 Er utforming og innredning slik at det er lett å holde rent? Nei Finnes egnede plasser for oppbevaring og tørking av yttertøy? Nei X Beskrivelse: Ingen garderober eller skap for elevene 10. Mulighet for aktivitet og hvile mv. Virksomheten skal planlegges og drives slik at den dekker ulike behov for aktivitet og hvile. Er leikeområdet slik at det gir gode muligheter for leik for alle aldersgrupper i virksomheten? Beskrivelse (legg gjerne ved en skisse av utearealet): Gir leikeområdet muligheter for leik til alle årstider? Finnes der egnede rom for barn som trenger søvn og hvile? Kommentarer: 11. Måltid. Det skal finnes egnede muligheter for bespisning som ivaretar måltidets sosiale funksjoner. Virksomheten skal i nødvendig utstrekning ha tilfredsstillende muligheter for lagring, tilberedning og servering av mat i samsvar med næringsmiddellovgivingen. Oppfyller kjøkken/kantine o.l. næringsmiddeltilsynets krav på området? Er matservering/måltidene ellers tilfredsstillende i forhold til Statens ernæringsråds retningslinjer? Kommentar:

123 12. Psykososiale forhold. Virksomheten skal fremme trivsel og gode psykososiale forhold. Er det etablert tverrfaglige team tilknyttet skolen/barnehagen med faste samarbeidsmøter(bestående av f.eks. barnehage/skole, skolehelsetjeneste/helsestasjon, PP-tjeneste, barnevernstjeneste eller andre)? Hvis svaret er nei; er der etablert faste samarbeidsmøter mellom barnehage/skolen og; Skolehelsetjeneste/ helsestasjon? Nei Pedagogisk- psykologisk tjeneste? Nei Andre aktuelle samarbeidspartnere? Nei Har virksomheten rutiner/ planer som sikrer jevnlig samarbeid med foreldre og elever/ barn (foreldremøter, samarbeidsutvalgsmøter)? Nei Kommentar: Det tverrfaglige arbeidet er timeplanfestet med faste møter. 2 ganger pr halvår. Om det skulle være behov blir det avholdt ekstraordinære møter. Disse har gått/ går både på enkeltindivider, miljø og systemsaker. 13. Rengjøring og vedlikehold. De deler av virksomhetens innendørs arealer som er i daglig bruk skal ha forsvarlig renhold etter hygienisk tilfredsstillende metoder. Hovedrengjøring skal gjennomføres årlig i innendørs arealer. Uteområdet og tekniske anlegg skal vedlikeholdes og rengjøres etter behov. Har barnehagen/ skolen egen renholdsplan? (Legges ved) Gjennomføres hovedrengjøring innendørs minst en gang i året? Er inngangspartiene lagt til rette for forebyggende renhold innendørs? Har skolen/ barnehagen rutiner for renhold utendørs? Har virksomheten et system for ettersyn og vedlikehold av tekniske anlegg?

124 Har virksomheten et system for ettersyn og vedlikehold av uteområdet? Nei X Har virksomheten SKOFRITT miljø? Kommentar: Det er tenkt at dette skal komme i gang i forbindelse med tiltenkt renovering av skolen i løpet av perioden Sikkerhet og helsemessig beredskap. Virksomheten skal planlegges og drives slik at skader og ulykker forebygges. Virksomheten skal ha rutiner og utstyr for håndtering av ulykkes- og faresituasjoner. Rutinene og sikkerhetsutstyret skal være kjent for alle, herunder barn og elever. Er sikkerheten tilfredsstillende i inneområdet (se sjekklister ) Er sikkerheten tilfredsstillende i uteområdet? (se sjekkliste) Er sikkerheten tilfredsstillende ved bruk av de eksisterende lekeapparatene? (se sjekkliste) Har virksomheten rutiner og utstyr for håndtering av ulykkes-og faresituasjoner(brann, ulykker ved bading o.l.? Beskrivelse: Det er avdekket avvik i forbindelse med tilsyn. Disse står på arbeidsliste for driftsavdeling. Er rutinene og sikkerhetsutstyret kjent for alle, både ansatte og barn/ elever? Beskriv kort rutinene for informasjon til nyansatte: Nytilsatt-samtale, informasjon om rutiner og sikkerhetsutstyr, taushetsplikt e.t.c. Det er et eget skriv/folder som deles ut til vikarer/nytilsatte. Denne tas opp i nyansattsamtale. 15. Førstehjelp. Virksomheten skal ha førstehjelpsutstyr i tilstrekkelig mengde og av tilfredsstillende standard. Virksomhetens eier skal sørge for at alle ansatte er kjent med hvor utstyret oppbevares og hvordan hjelp ytes.

125 Har virksomheten førstehjelpsutstyr av tilstrekkelig mengde og standard? Kontrolleres utstyret regelmessig m.h.t. funksjon og utløpsdato? Er utstyret forsvarlig plassert? Er alle ansatte kjent med hvor utstyret oppbevares? Har alle ansatte fått opplæring i hvordan hjelp ytes? Beskrivelse: Opplæringsplan for 1. hjelpskurs. Rullering med kursing hvert 3. år med slik syklus: (osv) Fillan skole Fillan barnehage Strand oppvekstsenter Barman oppvekstsenter Knarrlagsund oppvekstsenter Kvenvær oppvekstsenter 16. Tilrettelegging basert på opplysninger om helseforhold. Virksomheten skal oppfordre foresatte til elever og barn om å opplyse om forhold ved barnets helse som de ønsker at personalet skal ta særskilt hensyn til. Hvilke rutiner har virksomheten for å fange opp helsemessige behov som krever spesiell tilrettelegging el. beredskap i forhold til enkeltelever/ barn? Beskrivelse: Kommunen har egen rutine knytte til håndtering av taushetsbelagt informasjon der ansatte underskriver eget skjema. Skjemaet legges på personalmappe / barnemappe i sakssystemet. Dette er tema på oppstartssamtale med inntak 17. Smittevern. Virksomheten skal planlegges og drives slik at risikoen for spredning av smittsomme sykdommer blir så liten som praktisk mulig. Har skolen/ barnehagen rutiner for informasjon til foreldre ved f.eks. luseepidemi eller utbrudd av smittsomme sykdommer? Beskriv: Egen perm med maler for skjema For barnehagen:

126 Er skjemaet: SYKE BARN OG SKOLER (vedlegg) delt ut til foreldrene? 18. Røyking. Det skal ikke røykes i virksomhetens inne- og uteområde. I virksomheter som drives i private hjem gjelder denne bestemmelsen bare i virksomhetens åpningstid. Er forbudet mot røyking effektivt slik at røyking ikke forekommer til noen tid i noen av virksomhetens lokaler eller områder? 19. Inneklima/luftkvalitet. Virksomheten skal ha tilfredsstillende inneklima, herunder luftkvalitet. Temperaturreguleringen og ventilasjon skal være tilpasset brukerområdet og årstidsvariasjoner. Den relevante luftfuktighet i rommene må ligge på et slikt nivå at fare for muggdannelse ikke forekommer, Ioniserende stråling skal ikke overskride et allment akseptert nivå. Har hvert rom (barnehage) og klasserom(skole) termometer? Er muligheten for temperaturregulering tilstrekkelig? Nei X Er temperatur- forholdene tilfredsstillende? Nei X Er den relative luftfuktighet under 40 % ved vinterforhold? Nei X Kommentarer m.h.t. romvariasjon: Er rommene fri for ubehagelig trekk? Nei X Kommentarer m.h.t. til romvariasjon: Er det mulig å skjerme mot sjenerende solstråling og overoppheting? F.eks. markiser eller persienner) Nei X Kommentarer m.h.t til romvariasjon Er karbondioksidkonsentrasjonen i rommene lavere enn 1000 ppm (0,10 vol %)? Nei

127 Kommentarer m.h.t. romvariasjon Ligger radonkonsentrasjonen i bygget under 200 Bq/m? Nei Kommentarer m.h.t. romvariasjon: Radon ikke målt. Er klasserommene av en slik størrelse at gulvflate per elev er minst 2 m2? Er lekearealet på småbarnsavdelinga (0-3 år) av en slik størrelse at gulvflate per elev er minst 5,5 m2? Er lekearealet på storbarnsavdelinga (3-6 år) av en slik størrelse at gulvflate per elev er minst 4 m2? Kommentarer m.h.t. romvariasjon: Har en forhindret flest mulig støvsamlende flater i rommene? (ved lukking av åpne hyller, føre skap til tak o.l.)? Nei X Kommentar: 20. Belysning. Virksomhetens lokaler og uteområde skal ha en belysning som er tilfredsstillende i forhold til den bruk virksomheten er planlagt for. Tilfredsstiller virksomhetens belysning kravene i Lyskulturs luxtabell? Belysning må være tilfredsstillende og følge lyskulturs luxtabell. Dvs. allmenn belysning 75 lux, aktivitetsbelysning 300lux, lekeromsbelysning 150 lux. Kommentarer m.h.t. romvariasjon: 21. Lydforhold. Virksomhetens lokaler og uteområde skal ha tilfredsstillende lydforhold. Tilfredsstiller støy fra tekniske installasjoner kravene i bygningsforskriftene? (se veiledningsheftet.) Kommentarer m.h.t. romvariasjon: Er etterklangen i samsvar med kravene i bygningsforskriftene Nei X Kommentarer m.h.t. romvariasjon:

128 22. Drikkevann. Virksomheten skal ha tilstrekkelig forsyning av hygienisk betryggende drikkevann som tilfredsstiller krav i forskrift av 1. januar 1995 nr. 68 om vannforsyning og drikkevann m.m. Er virksomhetens drikkevannskilde godkjent etter Forskrift av 1. januar 1995 om vannforsyning og drikkevann m. m.? 23. Sanitære forhold. Virksomheten skal ha et tilstrekkelig antall tilgjengelige toaletter og vasker. Sanitære anlegg skal ha hygienisk tilfredsstillende utforming, kapasitet og standard. Er det dispenser for flytende såpe og papirhåndklær ved alle håndvaskene (se veileder)? For skoler: Har alle klasserom/korridor, garderober, toalett, formingsrom, skolekjøkken og spiserom/ kantine håndvask med blandekran? Dersom det finnes urinal på guttetoalettet, er det utstyrt med selvspylende armatur som fungerer? Har alle jentetoalett avfallsbøtte med lokk og plastpose ( til sanitetsbind o.l.)? Nei For barnehagen: Har alle vaskerom/stellerom og toaletter håndvask med blandekran? Nei Har barnehagen eget stellerom/stellebord til de minste barna? Kommentar til 23: 24. Avfallshåndtering. Nei Virksomheten skal håndtere og oppbevare avfall på en hygienisk betryggende måte slik at ulemper, herunder smittefare unngås. Avfall skal oppbevares forsvarlig. Egnede beholdere skal finnes i tilstrekkelig antall og være hensiktsmessig og forsvarlig plassert.

129 Beskriv kort rutiner for håndtering og oppbevaring av avfall: Personalet bærer ut papir. Renholdspersonalet tar resten. Risikoavfall: Ansatte bringer dette til leveringspunkt. Spesialavfall: Spesialavfall leveres leveringspunkt Andre meldinger/ kommentarer:

130 HITRA KOMMUNE Oppvekstsektoren Arkiv: Saksmappe: 2012/16-1 Saksbehandler: Kjell Roar Sæther Dato: Godkjenning av virksomhet etter forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v. - Fillan barnehage Utvalg Møtedato Utvalgsaknr. Oppvekstkomiteen /12 Kommunestyret /12 Vedlegg: 1 Søknad om godkjenning av virksomhet etter forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v. - Fillan barnehage Saksprotokoll i Oppvekstkomiteen Behandling: Vedtak: 1. Hitra kommunestyre godkjenner Fillan barnehage etter bestemmelsene i forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v. 2. Rådmannen bes om å lage en rutine for systematisk gjennomgang og godkjenning av lekeplassene knyttet til skoler og barnehager i kommunen. 3. Rådmannen bes om å gjennomføre radon-målinger av skoler og barnehager i kommunen. 4. Arbeidet med HACCP-system for virksomhetene, i tråd med mattilsynets krav, skal ferdigstilles innen Berøringsfrie armaturer, i tråd med mattilsynets krav, skal monteres der slike ikke finnes. 5. Øvrige avvik avdekket i søknaden, slik det framkommer i saksopplysningene, vurderes og søkes lukket i forbindelse med arbeidet med kommunens budsjett og økonomiplan / arbeidet med barnehage- og skolebruksplan. Votering: Enstemmig Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

131 Side 2 av 2 Innstilling: 6. Hitra kommunestyre godkjenner Fillan barnehage etter bestemmelsene i forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v. 7. Rådmannen bes om å lage en rutine for systematisk gjennomgang og godkjenning av lekeplassene knyttet til skoler og barnehager i kommunen. 8. Rådmannen bes om å gjennomføre radon-målinger av skoler og barnehager i kommunen. 9. Arbeidet med HACCP-system for virksomhetene, i tråd med mattilsynets krav, skal ferdigstilles innen Berøringsfrie armaturer, i tråd med mattilsynets krav, skal monteres der slike ikke finnes. 10. Øvrige avvik avdekket i søknaden, slik det framkommer i saksopplysningene, vurderes og søkes lukket i forbindelse med arbeidet med kommunens budsjett og økonomiplan / arbeidet med barnehage- og skolebruksplan. Roger Antonsen Rådmann Dokumentet er elektronisk godkjent Kjell Roar Sæther Kommunesjef Oppvekst Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

132 Side 3 av 3 Bakgrunn for saken Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v. krever at virksomheter som drives som barnehager og skoler i kommunen skal godkjennes av kommunestyret. Dette er hjemlet i forskriftens 6, 1. ledd: 6. Krav om godkjenning Virksomheter som omfattes av forskriften, jf. 2, skal være godkjent av kommunestyret. Formål og virkeområde er beskrevet i 1 og 2: 1. Formål Forskriftens formål er å bidra til at miljøet i barnehager, skoler og andre virksomheter som nevnt i 2 fremmer helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold samt forebygger sykdom og skade. 2. Virkeområde Forskriften kommer til anvendelse ved planlegging, tilrettelegging og drift av: 1. barnehager og andre virksomheter som mot godtgjøring gir tilsyn med og omsorg for barn under skolepliktig alder når: a) virksomheten er regelmessig, og b) tilbyr en ukentlig oppholdstid på mer enn ti timer, og c) antall barn som er tilstede samtidig, er tre eller flere 2. grunnskoler 3. videregående skoler. Det er utarbeidet et søknadsskjema knyttet til godkjenning etter forskriften. Skjemaet er utfylt av virksomhetsleder. Det vises til vedlegg. Saksopplysninger Fillan barnehage drives som barnehage for barn fra 0-6 år i tråd med bestemmelsene i lov om barnehager. Virksomheten fyller vilkårene etter forskriftens 2. Nærmere opplysninger om virksomheten Ved enheten er det totalt 13 plasser til barn under 3 år og 36 plasser til barn over 3 år i barnehagen. Det er plass til ca. 15 ansatte ved virksomheten. Barnehagen ble bygd i 1991 som 3 avdelings barnehage med totalt 9 plasser til barn under 3 år og 36 plasser til barn over 3 år i barnehagen. Barnehagens småbarnsavdeling ble utvidet med 4 plasser i Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

133 Side 4 av 4 Avvik i forhold til kravene i forskriften: Bestemmelse i forskriften Avvikets art (Beskrivelse) Tiltak / plan for å lukke avvik 9 Utforming og innredning Mangler avdekket knyttet til utegrinder, inngangspartier, garderober og uteboder. Liten lagerkapasitet for utstyr. Utfordrende med renhold av ubehandlet trepanel. En del områder som samler støv Krever ombygging av inngangspartier (Inkl. lagerplass), oppgradering av grinder og utebod. Male / behandle trepanel Rutiner for renhold / støvtørking / evt. utskifting av armatur. 10 Muligheter for aktivitet og hvile mv. Mangelfullt system for ettersyn og godkjenning av lekeplasser. 11 Måltider Arbeidet med å etablere godkjent HACCP-system for virksomheten er ikke ferdig. Virksomheten mangler berøringsfritt armatur etter krav i forskrift. Utskifting av benkeplater 13 Rengjøring og vedlikehold Tilrettelegging rundt inngangspartier (asfalt). Ettersyn lekeplasser. 14 Sikkerhet og helsemessig Mangelfullt system for ettersyn og beredskap godkjenning av lekeplasser. 19 Inneklima / Luftkvalitet En del oppheting av rom grunnet manglende solavskjerming. Ikke gjennomført måling av radon og Co2. En del flater som samles støv. 21 Lydforhold Etterklang ikke målt. Vurdere akustikktiltak. 23 Sanitære forhold Utfordringer med stell av de minste barna på 3-6 års avdeling. Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett: Etablere system. Beskrevet avvik for øvrig er lukket / under lukking (Lekeplass og «soveskur»). Arbeidet med å etablere godkjent HACCP-system for virksomheten skal være ferdigstilt innen Det er laget egen plan for utskifting av armaturer med frist Asfaltere rundt inngangsparti. Etablere system Etablere system. Montere solskjerming, samt vurdere oppgradering av ventilasjonsanlegg. Gjennomføre målinger av radon og Co2. Se tiltak over. Gjennomgås. Utvide stelleromskapasitet ved eventuell ut- / ombygging. Vurdering Fillan barnehage bærer etter hvert preg av at det er et av våre vår eldste barnehagebygg. Behovene og kravene i en barnehage har endret seg siden Det er signalisert behov for kapasitetsutvidelse knyttet til barnehageplasser i kretsen. Gjennom en utbygging / ombygging av barnehagen må det tas høyde for en del renovering / tilpasninger. Særlig gjelder dette: - Garderober og inngangspartier (størrelse og utforming) - Lagerplass for utstyr / universell utforming. - Plass til egen «avdeling» for flerspråklige barn. - Generell plassøkning i fellesarealer og personalfløy. - Kapasitet på stellerom. - Inneklima / ventilasjon Økonomiske konsekvenser Barnehagens utearealer er under oppgradering, - i tillegg er bod for søppelhåndtering og plass for soving ute under opparbeidelse. En utvidelse av barnehagekapasiteten i kretsen må føre til en total gjennomgang av barnehagens behov.

134 Søknadsskjema for godkjenning av skoler og barnehager i Hitra kommune etter Forskrift om miljøretta helsevern i barnehager og skoler m. v. SØKNAD OM GODKJENNING AV Underskrifter: FILLAN BARNEHAGE Hitra Toril Fjeldvær Enhetsleder Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v. sier i 6 at eksisterende barnehager og skoler skal godkjennes på nytt innen 31. desember Dette søknadsskjemaet er beregnet på ny godkjenning av barnehager og skoler i Hitra kommune. Søknadsskjemaet er laget i samsvar med forskriften, og hver enkelt paragraf unntatt 1,3 og 8 er gjengitt i søknadsskjemaet. Om det er for liten plass på skjemaet til beskrivelser og kommentarer, bør en bruke egne nummererte vedlegg.

135 2. Virkeområde. Forskriften kommer til anvendelse ved planlegging, tilrettelegging og drift av: 1. barnehager og andre virksomheter som mot godtgjøring gir tilsyn med og omsorg for barn under skolepliktig alder. a) virksomheten er regelmessig, og b) tilbyr en ukentlig oppholdstid på mer enn ti timer, og c) antall barn som er til stede samtidig, er tre eller flere. 2. grunnskoler 3. videregående skoler X Barnehage Fam. barnehage Oppvekstsenter Grunnskole Kommentar: 4. Ansvar. Internkontroll Leder av virksomheten har ansvar for å påse at bestemmelsene i eller i medhold av denne forskrift overholdes, og skal rette seg etter de pålegg som kommunestyret til enhver tid gir. Virksomhetens eier skal påse at det er etablert et internkontrollsystem. Har barnehagen/ skolen etablert et internkontrollsystem? Kommentar: 5. Opplysnings- og informasjonsplikt Leder av virksomheten plikter og legge fram de opplysninger som er nødvendige for at kommunestyret skal gjennomføre sine oppgaver etter denne forskrift. Leder av virksomheten skal med begrensninger som følge av taushetsplikten, sørge får at det uoppfordret gis relevant informasjon til foresatte og/ eller elever om forhold ved virksomheten som kan ha negativ innvirkning på helsen. Finnes det rutiner for informasjon til helsetjenesten om forhold som ikke er i overensstemmelse med forskriften? Blir foreldrene varslet dersom det avdekkes forhold som kan ha negativ innvirkning på helsen (avvik fra forskriften)?

136 6 Krav om godkjenning Virksomheter som omfattes av forskrift. jf. 2, skal være godkjent av kommunestyret. Godkjenning etter denne forskrift fritar ikke for bestemmelser som er gitt i medhold til annet regelverk. Søknad skal framlegges for godkjenningsmyndigheten når det foreligger en plan for etablering, utvidelse eller endring av virksomheten. Søknad om godkjenning skal inneholde dokumentasjon som viser hvordan virksomhetens eier vil sikre at virksomheten planlegges, etableres, drives og videreutvikles i samsvar med forskriftens bestemmelser. Det må fremgå hvor mange barn/elever og ansatte virksomheten er beregnet for. Virksomheten som er etablert og i drift ved ikrafttredelsen av denne forskrift, skal ha ny godkjenning innen 31. desember Hvor mange barn er virksomheten beregnet på? 49 Barn (Bhg) Hvor mange elever er virksomheten beregnet på? Elever (Skole) Hvor mange ansatte er virksomheten beregnet for? 15 ansatte 7. Generelle krav Virksomheten som omfattes av forskriften skal være helsemessig tilfredsstillende. Virksomheten skal planlegges, bygges, tilrettelegges og drives slik at forskriftenes bestemmelser om trivsels-, helse-, hygiene- og sikkerhetsmessige forhold oppfylles på en allment akseptert måte. 9. Utforming og innredning Lokalene og uteområdet skal være utformet og innredet slik at forskriftens formål ivaretas. Funksjonshemmedes behov skal ivaretas. Virksomheten skal være utformet og innredet slik at tilfredsstillende renhold og avfallshåndtering er mulig. Er det tatt hensyn til god fysisk tilgjengelighet for personer med ulike funksjonshemninger? Nei X Beskriv kort dette: - Grind som er vanskelig å åpne/lukke selv for funksjonsfriske - Ikke tilfredsstillende inngangsparti, ingen dører har pumpe - Svært trange og overfylte garderober - En del manglende asfalt på uteområdet. Vanskeliggjør for eksempel sykling for de med liten muskelkraft. - Vanskelig fremkommelighet til utebodene, mangler

137 - Ingen oppbevaringsmuligheter for lagring av utstyr som rullestol og andre hjelpemidler Er utforming og innredning slik at det er lett å holde rent? Nei X Finnes egnede plasser for oppbevaring og tørking av yttertøy? Nei X Beskrivelse - Ubehandlet og mørkt trepanel over store deler av bygget. Også i deler av tak - Hengende lysarmaturer - Åpen hems over begge storavdelingene - Åpne kanaler for ventilasjonsanlegg, skikkelig støvsamlere som det nesten er umulig å vaske pga veldig ru overflate - Trange garderober og manglende tørkemuligheter. Skitne dresser henger oppå hverandre - Manglende skohyller 10. Mulighet for aktivitet og hvile mv. Virksomheten skal planlegges og drives slik at den dekker ulike behov for aktivitet og hvile. Er leikeområdet slik at det gir gode muligheter for leik for alle aldersgrupper i virksomheten? Beskrivelse (legg gjerne ved en skisse av utearealet): - Uteområdet er ikke i forskriftsmessig stand. En oppgardering ble påbegynt våren 2008 og er ennå ikke ferdigstilt. - En del av tiltakene som da ble gjort tilfredsstiller bl.a. ikke forskriften om sikkerhet på leikeplassen. Mye må derfor gjøres om og håper at dette blir gjort i løpet av sommeren/høsten Gir leikeområdet muligheter for leik til alle årstider? Finnes der egnede rom for barn som trenger søvn og hvile? Nei X Kommentarer: - Det er planlagt å bygge utvendig soveskur hvor barn kan sove i sine vogner. Håper på at dette arbeidet kan realiseres i løpet av høsten 2010?? Midler er avsatt til formålet! - Pr. i dag sover de fleste barn på småbarnsavdelingen ute, i sine vogner som er plassert på platting utenfor døra. En helt grei ordning som har fungert i mange år, men vi mangler stabil skjerming for vær og vind.

138 11. Måltid. Det skal finnes egnede muligheter for bespisning som ivaretar måltidets sosiale funksjoner. Virksomheten skal i nødvendig utstrekning ha tilfredsstillende muligheter for lagring, tilberedning og servering av mat i samsvar med næringsmiddellovgivingen. Oppfyller kjøkken/kantine o.l. næringsmiddeltilsynets krav på området? Nei X Er matservering/måltidene ellers tilfredsstillende i forhold til Statens ernæringsråds retningslinjer? Kommentar: Ingen håndvask er montert på kjøkkenet der mat tilberedes Benkeplater i oppvasksone/ sølesone burde vært erstattet med stålbenk 12. Psykososiale forhold. Virksomheten skal fremme trivsel og gode psykososiale forhold. Er det etablert tverrfaglige team tilknyttet skolen/barnehagen med faste samarbeidsmøter(bestående av f.eks. barnehage/skole, skolehelsetjeneste/helsestasjon, PP-tjeneste, barnevernstjeneste eller andre)? Hvis svaret er nei; er der etablert faste samarbeidsmøter mellom barnehage og; Skolehelsetjeneste/ helsestasjon? Nei Pedagogisk- psykologisk tjeneste? Nei Andre aktuelle samarbeidspartnere? Nei Har virksomheten rutiner/ planer som sikrer jevnlig samarbeid med foreldre og elever/ barn (foreldremøter, samarbeidsutvalgsmøter)? Nei Kommentar: Hitra Kommune har kommet langt når det gjelder tverrfaglig samarbeid og felles ansvar for barn og unge som må ha ekstra hjelp og støtte. Jevnlige møter både på enhet (samarbeidsteam) og på tvers av enhetene og sektorene (stor-møter) 13. Rengjøring og vedlikehold. De deler av virksomhetens innendørs arealer som er i daglig bruk skal ha forsvarlig renhold etter hygienisk tilfredsstillende metoder. Hovedrengjøring skal gjennomføres årlig i innendørs arealer. Uteområdet og tekniske anlegg skal vedlikeholdes og rengjøres etter behov.

139 Har barnehagen/ skolen egen renholdsplan? (Legges ved) Gjennomføres hovedrengjøring innendørs minst en gang i året? Er inngangspartiene lagt til rette for forebyggende renhold innendørs? Nei X Har barnehagen rutiner for renhold utendørs? Nei X Har virksomheten et system for ettersyn og vedlikehold av tekniske anlegg? Har virksomheten et system for ettersyn og vedlikehold av uteområdet? Nei X Har virksomheten SKOFRITT miljø? Kommentar: - Mangler asfalt ved inngangsparti til småbarnsavdelingen - Litt uklare ansvarsfordeling mellom renhold/drift og enhetene når det gjelder hvem som har ansvar for renhold i inngangsparti - De siste årene har vi ikke hatt ettersyn av lekeapparatene av sertifisert person 14. Sikkerhet og helsemessig beredskap. Virksomheten skal planlegges og drives slik at skader og ulykker forebygges. Virksomheten skal ha rutiner og utstyr for håndtering av ulykkes- og faresituasjoner. Rutinene og sikkerhetsutstyret skal være kjent for alle, herunder barn og elever. Er sikkerheten tilfredsstillende i inneområdet (se sjekklister) Er sikkerheten tilfredsstillende i uteområdet? (se sjekkliste) Er sikkerheten tilfredsstillende ved bruk av de eksisterende lekeapparatene? (se sjekkliste) Har virksomheten rutiner og utstyr for håndtering av ulykkes-og faresituasjoner(brann, ulykker ved bading o.l.? Nei X Nei X

140 Beskrivelse: Er rutinene og sikkerhetsutstyret kjent for alle, både ansatte og barn? Beskriv kort rutinene for informasjon til nyansatte: Alle ansatte som starter i Fillan barnehage, enten som tilkallingsvikar eller som fast ansatt blir innkalt til samtale med styrer 1.dag for å få nødvendig info om sikkerhet og hva som forventes av de som jobber i barnehage. Rutiner og sikkerhetsutstyret blir da gjennomgått. Det er en perm på hver avdeling som omhandler rutiner som er påkrevd etter lov om Miljørettet helsevern i skoler og barnehager. Denne må den enkelte ansatte lese gjennom og kvittere på at den er lest og forstått! Årlige brannøvelser hvor barn og ansatte evakuerer bygningen, samt en debriefing er en del av rutinene. 15. Førstehjelp. Virksomheten skal ha førstehjelpsutstyr i tilstrekkelig mengde og av tilfredsstillende standard. Virksomhetens eier skal sørge for at alle ansatte er kjent med hvor utstyret oppbevares og hvordan hjelp ytes. Har virksomheten førstehjelpsutstyr av tilstrekkelig mengde og standard? Kontrolleres utstyret regelmessig m.h.t. funksjon og utløpsdato? Er utstyret forsvarlig plassert? Er alle ansatte kjent med hvor utstyret oppbevares? Har alle ansatte fått opplæring i hvordan hjelp ytes? Beskrivelse: Opplæringsplan for 1. hjelpskurs. Rullering med kursing hvert 3. år med slik syklus: (osv) Fillan skole Fillan barnehage Strand oppvekstsenter Barman oppvekstsenter Knarrlagsund oppvekstsenter Kvenvær oppvekstsenter

141 16. Tilrettelegging basert på opplysninger om helseforhold. Virksomheten skal oppfordre foresatte til elever og barn om å opplyse om forhold ved barnets helse som de ønsker at personalet skal ta særskilt hensyn til. Hvilke rutiner har virksomheten for å fange opp helsemessige behov som krever spesiell tilrettelegging el. beredskap i forhold til enkeltelever/ barn? Beskrivelse: Kommunen har egen rutine knytte til håndtering av taushetsbelagt informasjon der ansatte underskriver eget skjema. Skjemaet legges på personalmappe i sakssystemet. 17. Smittevern. Virksomheten skal planlegges og drives slik at risikoen for spredning av smittsomme sykdommer blir så liten som praktisk mulig. Har barnehagen rutiner for informasjon til foreldre ved f.eks. luseepidemi eller utbrudd av smittsomme sykdommer? Beskriv: - infoskriv sendes hjem til det enkelte barn - plakat settes opp i garderoben - info blir i tillegg lagt ut på hjemmesiden - barnehagen gjør de nødvendige renholdsrutiner som er påkrevet For barnehagen: Er skjemaet: SYKE BARN OG BARNEHAGER (vedlegg) delt ut til foreldrene? 18. Røyking. Det skal ikke røykes i virksomhetens inne- og uteområde. I virksomheter som drives i private hjem gjelder denne bestemmelsen bare i virksomhetens åpningstid. Er forbudet mot røyking effektivt slik at røyking ikke forekommer til noen tid i noen av virksomhetens lokaler eller områder?

142 19. Inneklima/luftkvalitet. Virksomheten skal ha tilfredsstillende inneklima, herunder luftkvalitet. Temperaturreguleringen og ventilasjon skal være tilpasset brukerområdet og årstidsvariasjoner. Den relevante luftfuktighet i rommene må ligge på et slikt nivå at fare for muggdannelse ikke forekommer, Ioniserende stråling skal ikke overskride et allment akseptert nivå. Har hvert rom (barnehage) termometer? Er muligheten for temperaturregulering tilstrekkelig? Nei X Er temperatur- forholdene tilfredsstillende? Nei X Er den relative luftfuktighet under 40% ved vinterforhold? Nei Kommentarer m.h.t. romvariasjon: Er rommene fri for ubehagelig trekk? Kommentarer m.h.t. til romvariasjon: Er det mulig å skjerme mot sjenerende solstråling og overoppheting? F.eks. markiser eller persienner) Nei X Kommentarer m.h.t til romvariasjon Ikke alle rom har god nok skjerming mot sol og overoppheting. Må prioriteres hvis det er midler på budsjettet på slutten av året. Fingarderobe på småbarnsavd. blir veldig opphetet til tross for persienner. Ligger sørvendt og har ingen vinduer som det går an å åpne. Er karbondioksidkonsentrasjonen i rommene lavere enn 1000 ppm (0,10 vol %)? Kommentarer m.h.t. romvariasjon Nei Ligger radonkonsentrasjonen i bygget under 200 Bq/m? Nei

143 Kommentarer m.h.t. romvariasjon: Er klasserommene av en slik størrelse at gulvflate per elev er minst 2 m2? Nei Er lekearealet på småbarnsavdelinga (0-3 år) av en slik størrelse at gulvflate per elev er minst 5,5 m2? Er lekearealet på storbarnsavdelinga (3-6 år) av en slik størrelse at gulvflate per elev er minst 4 m2? X Nei Kommentarer m.h.t. romvariasjon: Har en forhindret flest mulig støvsamlende flater i rommene? (ved lukking av åpne hyller, føre skap til tak o.l.)? Nei X Kommentar: Mange åpne hyller hvor barn kan hente ut leiker og utstyr. I en barnehage kan ikke alt være lukket inn i skap, men selvsagt kan dette begrenses for å hindre flest mulig støvsamlende flater. Se ellers 9; Utforming og innredning (hengende lysarmaturer, åpen hems, ubehandlet panel i vegger og tak) 20. Belysning. Virksomhetens lokaler og uteområde skal ha en belysning som er tilfredsstillende i forhold til den bruk virksomheten er planlagt for. tilfredsstiller virksomhetens belysning kravene i Lyskulturs luxtabell? X Nei Belysning må være tilfredsstillende og følge lyskulturs luxtabell. Dvs. allmenn belysning 75 lux, aktivitetsbelysning 300lux, lekeromsbelysning 150 lux. Kommentarer m.h.t. romvariasjon: 21. Lydforhold.

144 Virksomhetens lokaler og uteområde skal ha tilfredsstillende lydforhold. Tilfredsstiller støy fra tekniske installasjoner kravene i bygningsforskriftene? (se veiledningsheftet.) Kommentarer m.h.t. romvariasjon: X Nei Er etterklangen i samsvar med kravene i bygningsforskriftene Kommentarer m.h.t. romvariasjon: Nei 22. Drikkevann. Virksomheten skal ha tilstrekkelig forsyning av hygienisk betryggende drikkevann som tilfredsstiller krav i forskrift av 1. januar 1995 nr. 68 om vannforsyning og drikkevann m.m. Er virksomhetens drikkevannskilde godkjent etter Forskrift av 1. januar 1995 om vannforsyning og drikkevann m. m.? 23. Sanitære forhold. X Nei Virksomheten skal ha et tilstrekkelig antall tilgjengelige toaletter og vasker. Sanitære anlegg skal ha hygienisk tilfredsstillende utforming, kapasitet og standard. Er det dispenser for flytende såpe og papirhåndklær ved alle håndvaskene (se veileder)? X Nei For skoler: Har alle klasserom/korridor, garderober, toalett, formingsrom, skolekjøkken og spiserom/ kantine håndvask med blandekran? Nei Dersom det finnes urinal på guttetoalettet, er det utstyrt Nei med selvspylende armatur som fungerer? Har alle jentetoalett avfallsbøtte med lokk og plastpose ( til Nei

145 sanitetsbind o.l.)? For barnehagen: Har alle vaskerom/stellerom og toaletter håndvask med blandekran? X Nei Har barnehagen eget stellerom/stellebord til de minste barna? Kommentar til 23: Ingen av de 2 stor-avdelingene har eget stellerom/stellebord. En god del av de yngste barna (2-3åringene) som er flyttet over til stor-barnsavd. er ikke tørr og derfor må også de bruke stellerommet på småbarnsavdelingen. Noe som gjør at det er litt liten kapasitet til tider og ikke alltid like godt egnet for såpass store barn (ligger på utstilling i glassbur ) 24. Avfallshåndtering. Virksomheten skal håndtere og oppbevare avfall på en hygienisk betryggende måte slik at ulemper, herunder smittefare unngås. Avfall skal oppbevares forsvarlig. Egnede beholdere skal finnes i tilstrekkelig antall og være hensiktsmessig og forsvarlig plassert. Beskriv kort rutiner for håndtering og oppbevaring av avfall: Rett utenfor inngangsparti er 3 konteinere plassert: 1.) Restavfall 2.) Papir og plast 3.) Papp Det er planlagt bygging av eget skur hvor disse konteinerne blir plassert slik at en unngår risikoen med ildspåsettelse av brennbart avfall som står plassert inntil husvegg. Håper at det kommer på plass i løpet av høsten Det er ellers avklart ansvarsforhold mellom renhold og barnehagepersonale vedr. daglig tømming av innendørs beholdere. Glass og metall blir samlet opp i egen beholder og blir levert ved depoet ved Brannstasjonen når beholderen er full. Risikoavfall: Spesialavfall: Andre meldinger/ kommentarer:

146 HITRA KOMMUNE Oppvekstsektoren Arkiv: Saksmappe: 2012/18-1 Saksbehandler: Kjell Roar Sæther Dato: Godkjenning av virksomhet etter forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v. - Barman oppvekstsenter Utvalg Møtedato Utvalgsaknr. Oppvekstkomiteen /12 Kommunestyret /12 Vedlegg: 1 Søknad om godkjenning av virksomhet etter forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v. - Barman oppvekstsenter - barnehage 2 Søknad om godkjenning av virksomhet etter forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v. - Barman oppvekstsenter - skole Saksprotokoll i Oppvekstkomiteen Behandling: Vedtak: 1. Hitra kommunestyre godkjenner Barman oppvekstseter etter bestemmelsene i forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v. 2. Rådmannen bes om å lage en rutine for systematisk gjennomgang og godkjenning av lekeplassene knyttet til skoler og barnehager i kommunen. 3. Rådmannen bes om å gjennomføre radonmålinger av skoler og barnehager i kommunen. 4. Arbeidet med HACCP-system for virksomhetene, i tråd med mattilsynets krav, skal ferdigstilles innen Berøringsfrie armaturer, i tråd med mattilsynets krav, skal monteres der slike ikke finnes. 5. Øvrige avvik avdekket i søknaden, slik det framkommer i saksopplysningene, vurderes og søkes lukket i forbindelse med arbeidet med kommunens budsjett og økonomiplan / arbeidet med barnehage- og skolebruksplan. Votering: Enstemmig Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

147 Side 2 av 2 Innstilling: 6. Hitra kommunestyre godkjenner Barman oppvekstseter etter bestemmelsene i forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v. 7. Rådmannen bes om å lage en rutine for systematisk gjennomgang og godkjenning av lekeplassene knyttet til skoler og barnehager i kommunen. 8. Rådmannen bes om å gjennomføre radonmålinger av skoler og barnehager i kommunen. 9. Arbeidet med HACCP-system for virksomhetene, i tråd med mattilsynets krav, skal ferdigstilles innen Berøringsfrie armaturer, i tråd med mattilsynets krav, skal monteres der slike ikke finnes. 10. Øvrige avvik avdekket i søknaden, slik det framkommer i saksopplysningene, vurderes og søkes lukket i forbindelse med arbeidet med kommunens budsjett og økonomiplan / arbeidet med barnehage- og skolebruksplan. Roger Antonsen Rådmann Dokumentet er elektronisk godkjent Kjell Roar Sæther Kommunesjef Oppvekst Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

148 Side 3 av 3 Bakgrunn for saken Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v. krever at virksomheter som drives som barnehager og skoler i kommunen skal godkjennes av kommunestyret. Dette er hjemlet i forskriftens 6, 1. ledd: 6. Krav om godkjenning Virksomheter som omfattes av forskriften, jf. 2, skal være godkjent av kommunestyret. Formål og virkeområde er beskrevet i 1 og 2: 1. Formål Forskriftens formål er å bidra til at miljøet i barnehager, skoler og andre virksomheter som nevnt i 2 fremmer helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold samt forebygger sykdom og skade. 2. Virkeområde Forskriften kommer til anvendelse ved planlegging, tilrettelegging og drift av: 1. barnehager og andre virksomheter som mot godtgjøring gir tilsyn med og omsorg for barn under skolepliktig alder når: a) virksomheten er regelmessig, og b) tilbyr en ukentlig oppholdstid på mer enn ti timer, og c) antall barn som er tilstede samtidig, er tre eller flere 2. grunnskoler 3. videregående skoler. Det er utarbeidet et søknadsskjema knyttet til godkjenning etter forskriften. Skjemaet er utfylt av virksomhetsleder. Det vises til vedlegg. Saksopplysninger Barman oppvekstsenter drives som barnehage for barn fra 0-6 år i tråd med bestemmelsene i lov om barnehager, og som grunnskole for elever i trinn etter bestemmelsene i opplæringsloven. Virksomheten fyller vilkårene for godkjenning etter forskriftens 2. Nærmere opplysninger om virksomheten Ved enheten er det totalt plasser til barn i barnehagen og plass til ca. 100 elever i grunnskolen. Det er plass til ca. 30 ansatte ved oppvekstsenteret. Oppvekstsenterets skole ble totalrenovert i 1997, ved innføring av 6-åringene i skolen. Barnehagen ble etablert etter vedtak i kommunestyret i sak 50/08. Deler av Barman skole ble ombygd til barnehage med innflytting høsten Senterets uteområde er nærmiljøanlegg i Barman krets, og er etablert delvis med tildelte tippemidler. Uteområdet er oppgradert i forbindelse med etableringen som oppvekstsenter med barnehage. Uteområdene er nå på det nærmeste fullført. Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

149 Side 4 av 4 Avvik i forhold til kravene i forskriften: Bestemmelse i forskriften Avvikets art (Beskrivelse) Tiltak / plan for å lukke avvik 10 Muligheter for aktivitet og Mangelfullt system for ettersyn og Etablere system. hvile mv. godkjenning av lekeplasser. 11 Måltider Arbeidet med å etablere godkjent HACCP-system for virksomheten er ikke ferdig. Virksomheten mangler berøringsfritt armatur etter krav i forskrift. Utskifting av benkeplater Arbeidet med å etablere godkjent HACCP-system for virksomheten skal være ferdigstilt innen Det er laget egen plan for utskifting av armaturer med frist Sikkerhet og helsemessig Mangelfullt system for ettersyn og Etablere system. beredskap godkjenning av lekeplasser. 19 Inneklima / Luftkvalitet Ikke gjennomført måling av radon. Gjennomføre målinger av radon Vurdering Oppvekstsenterets barnehagedel er nybygd og fyller dermed alle krav i forhold til bygget. Skoledelen er noe eldre, men er godt vedlikeholdt. Etter ombygging til barnehageformål i deler av skolen er det behov for noe tilpassing av deler av arealet til formingsformål. Dette kan la seg gjøre innenfor byggets totale rammer. Økonomiske konsekvenser Økonomiske konsekvenser knyttet til tilpasninger i skoledelen ikke utredet. Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

150 Søknadsskjema for godkjenning av skoler og barnehager i Hitra kommune etter Forskrift om miljøretta helsevern i barnehager og skoler m. v. SØKNAD OM GODKJENNING AV Barman oppvekstsenter, avd. barnehage Underskrifter: Barman Sted. dato Eva Anita Braseth Enhetsleder

151 Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v. sier i 6 at eksisterende barnehager og skoler skal godkjennes på nytt innen 31. desember Dette søknadsskjemaet er beregnet på ny godkjenning av barnehager og skoler i Hitra kommune. Søknadsskjemaet er laget i samsvar med forskriften, og hver enkelt paragraf unntatt 1,3 og 8 er gjengitt i søknadsskjemaet. Om det er for liten plass på skjemaet til beskrivelser og kommentarer, bør en bruke egne nummererte vedlegg. 2. Virkeområde. Forskriften kommer til anvendelse ved planlegging, tilrettelegging og drift av: 1. barnehager og andre virksomheter som mot godtgjøring gir tilsyn med og omsorg for barn under skolepliktig alder. a) virksomheten er regelmessig, og b) tilbyr en ukentlig oppholdstid på mer enn ti timer, og c) antall barn som er tilstede samtidig, er tre eller flere. 2. grunnskoler 3. videregående skoler X Barnehage Fam. barnehage X Oppvekstsenter Grunnskole Kommentar: 4. Ansvar. Internkontroll Leder av virksomheten har ansvar for å påse at bestemmelsene i eller i medhold av denne forskrift overholdes, og skal rette seg etter de pålegg som kommunestyret til enhver tid gir. Virksomhetens eier skal påse at det er etablert et internkontrollsystem. Har barnehagen/ skolen etablert et internkontrollsystem? Kommentar:

152 5. Opplysnings- og informasjonsplikt Leder av virksomheten plikter og legge fram de opplysninger som er nødvendige for at kommunestyret skal gjennomføre sine oppgaver etter denne forskrift. Leder av virksomheten skal med begrensninger som følge av taushetsplikten, sørge får at det uoppfordret gis relevant informasjon til foresatte og/ eller elever om forhold ved virksomheten som kan ha negativ innvirkning på helsen. Finnes det rutiner for informasjon til helsetjenesten om forhold som ikke er i overensstemmelse med forskriften? Blir foreldrene varslet dersom det avdekkes forhold som kan ha negativ innvirkning på helsen(avvik fra forskriften)? Kort beskrivelse: 6 Krav om godkjenning Virksomheter som omfattes av forskrift. jf. 2, skal være godkjent av kommunestyret. Godkjenning etter denne forskrift fritar ikke for bestemmelser som er gitt i medhold til annet regelverk. Søknad skal framlegges for godkjenningsmyndigheten når det foreligger en plan for etablering, utvidelse eller endring av virksomheten. Søknad om godkjenning skal inneholde dokumentasjon som viser hvordan virksomhetens eier vil sikre at virksomheten planlegges, etableres, drives og videreutvikles i samsvar med forskriftens bestemmelser. Det må fremgå hvor mange barn/elever og ansatte virksomheten er beregnet for. Virksomheten som er etablert og i drift ved ikrafttredelsen av denne forskrift, skal ha ny godkjenning innen 31. desember Hvor mange barn er virksomheten beregnet på? Hvor mange elever er virksomheten beregnet på? Barn (Bhg) Elever (Skole) Hvor mange ansatte er virksomheten beregnet for? 30 ansatte

153 7. Generelle krav Virksomheten som omfattes av forskriften skal være helsemessig tilfredsstillende. Virksomheten skal planlegges, bygges, tilrettelegges og drives slik at forskriftenes bestemmelser om trivsels-, helse-, hygiene- og sikkerhetsmessige forhold oppfylles på en allment akseptert måte. 9. Utforming og innredning Lokalene og uteområdet skal være utformet og innredet slik at forskriftens formål ivaretas. Funksjonshemmedes behov skal ivaretas. Virksomheten skal være utformet og innredet slik at tilfredsstillende renhold og avfallshåndtering er mulig. Er det tatt hensyn til god fysisk tilgjengelighet for personer med ulike funksjonshemninger? Beskriv kort dette: Barnehagen er på ett plan, med brede dører og gode lys og lysforhold. Er utforming og innredning slik at det er lett å holde rent? Finnes egnede plasser for oppbevaring og tørking av yttertøy? Beskrivelse 10. Mulighet for aktivitet og hvile mv. Virksomheten skal planlegges og drives slik at den dekker ulike behov for aktivitet og hvile. Er leikeområdet slik at det gir gode muligheter for leik for alle aldersgrupper i virksomheten? Beskrivelse (legg gjerne ved en skisse av utearealet): Oppvekstsenteret har gjerde rundt den indre delen av lekeområde pga. sikkerhet og trygghet ( med sandkasser, husker, dumper, delvis asfaltert, en del plen etc.). Området utenfor gjerdet ( asfaltert basketbane, grus forballbane, hauger, husker etc.) er lett tilgjengelig og i bruk daglig av de eldste barna i barnehagen.

154 Gir leikeområdet muligheter for leik til alle årstider? Finnes der egnede rom for barn som trenger søvn og hvile? Kommentarer: Oppvekstsenteret har eget soveskur ute, barna/foreldrene har med vogner og utstyr får å sove ute i skuret. 11. Måltid. Det skal finnes egnede muligheter for bespisning som ivaretar måltidets sosiale funksjoner. Virksomheten skal i nødvendig utstrekning ha tilfredsstillende muligheter for lagring, tilberedning og servering av mat i samsvar med næringsmiddellovgivingen. Oppfyller kjøkken/kantine o.l. næringsmiddeltilsynets krav på området? Er matservering/måltidene ellers tilfredsstillende i forhold til Statens ernæringsråds retningslinjer? Kommentar: 12. Psykososiale forhold. Virksomheten skal fremme trivsel og gode psykososiale forhold. Er det etablert tverrfaglige team tilknyttet skolen/barnehagen med faste samarbeidsmøter(bestående av f.eks. barnehage/skole, skolehelsetjeneste/helsestasjon, PPtjeneste, barnevernstjeneste eller andre)? Hvis svaret er nei; er der etablert faste samarbeidsmøter mellom barnehage/skolen og; Skolehelsetjeneste/ helsestasjon? Nei Pedagogisk- psykologisk tjeneste? Nei Andre aktuelle samarbeidspartnere? Nei Har virksomheten rutiner/ planer som sikrer jevnlig samarbeid Nei

155 med foreldre og elever/ barn (foreldremøter, samarbeidsutvalgsmøter)? Kommentar: Kommunen har tverrfaglig samarbeidsteam på hver enhet hvor det er faste deltagere fra skole/barnehage, helsestasjon, PP-tjenesten, barne- og familietjenesten. Samarbeidsteamene har 2 møter pr. halvår, og ellers ved behov. Faste rutiner for foreldremøter/foreldrekonferanser, samarbeidsutvalg. 13. Rengjøring og vedlikehold. De deler av virksomhetens innendørs arealer som er i daglig bruk skal ha forsvarlig renhold etter hygienisk tilfredsstillende metoder. Hovedrengjøring skal gjennomføres årlig i innendørs arealer. Uteområdet og tekniske anlegg skal vedlikeholdes og rengjøres etter behov. Har barnehagen/ skolen egen renholdsplan? (Legges ved) Gjennomføres hovedrengjøring innendørs minst en gang i året? Er inngangspartiene lagt til rette for forebyggende renhold innendørs? Har skolen/ barnehagen rutiner for renhold utendørs? Har virksomheten et system for ettersyn og vedlikehold av tekniske anlegg? Har virksomheten et system for ettersyn og vedlikehold av uteområdet? Nei X Har virksomheten SKOFRITT miljø? Kommentar: Kommunen har ikke system for tilsyn av uteområdet.

156 14. Sikkerhet og helsemessig beredskap. Virksomheten skal planlegges og drives slik at skader og ulykker forebygges. Virksomheten skal ha rutiner og utstyr for håndtering av ulykkes- og faresituasjoner. Rutinene og sikkerhetsutstyret skal være kjent for alle, herunder barn og elever. Er sikkerheten tilfredsstillende i inneområdet (se sjekklister ) Er sikkerheten tilfredsstillende i uteområdet? (se sjekkliste) Er sikkerheten tilfredsstillende ved bruk av de eksisterende lekeapparatene? (se sjekkliste) Har virksomheten rutiner og utstyr for håndtering av ulykkes-og faresituasjoner(brann, ulykker ved bading o.l.? Nei X Beskrivelse: Er rutinene og sikkerhetsutstyret kjent for alle, både ansatte og barn/ elever? Beskriv kort rutinene for informasjon til nyansatte: Nytilsatte og vikarer får informasjon/gjennomgang av rutiner og sikkerhetsutstyr en av de første dagene ved enheten, gjennomgang av brannvernrutiner, innhold i internkontrollpermen, omvisning i bygget med blikk på brannvernutstyr og førstehjelpsutstyr og lignende. 15. Førstehjelp. Virksomheten skal ha førstehjelpsutstyr i tilstrekkelig mengde og av tilfredsstillende standard. Virksomhetens eier skal sørge for at alle ansatte er kjent med hvor utstyret oppbevares og hvordan hjelp ytes. Har virksomheten førstehjelpsutstyr av tilstrekkelig mengde og standard? Kontrolleres utstyret regelmessig m.h.t. funksjon og utløpsdato? Er utstyret forsvarlig plassert?

157 Er alle ansatte kjent med hvor utstyret oppbevares? Har alle ansatte fått opplæring i hvordan hjelp ytes? Nei X Beskrivelse: Kommunen har plan for dette og enheten vil gjennomføre førstehjelpskurs høsten Opplæringsplan for 1. hjelpskurs. Rullering med kursing hvert 3. år med slik syklus: (osv) Fillan skole Fillan barnehage Strand oppvekstsenter Barman oppvekstsenter Knarrlagsund oppvekstsenter Kvenvær oppvekstsenter Nytilsatte forsøkes sendt med på kurs hos andre enheter dersom det er lenge til opplæring skjer ved egen enhet. 16. Tilrettelegging basert på opplysninger om helseforhold. Virksomheten skal oppfordre foresatte til elever og barn om å opplyse om forhold ved barnets helse som de ønsker at personalet skal ta særskilt hensyn til. Hvilke rutiner har virksomheten for å fange opp helsemessige behov som krever spesiell tilrettelegging el. beredskap i forhold til enkeltelever/ barn? Beskrivelse: Alle barn skal levere helseattest sammen med søknad til barnehagen. Dette må følges opp ytterligere da det ofte faller bort nå da kommunene gir mulighet for elektronisk søknad om barnehageplass. Spørsmål om helse tas også opp i oppstartsamtalen når barnet starter i barnehagen. 17. Smittevern. Virksomheten skal planlegges og drives slik at risikoen for spredning av smittsomme sykdommer blir så liten som praktisk mulig. Har skolen/ barnehagen rutiner for informasjon til foreldre ved f.eks. luseepidemi eller utbrudd av smittsomme sykdommer? Beskriv:

158 Ved utbrudd av smittsomme sykdommer sendes skriv hjem til alle foresatte i barnehagen. For barnehagen: Er skjemaet: SYKE BARN OG BARNEHAGER (vedlegg) delt ut til foreldrene? 18. Røyking. Det skal ikke røykes i virksomhetens inne- og uteområde. I virksomheter som drives i private hjem gjelder denne bestemmelsen bare i virksomhetens åpningstid. Er forbudet mot røyking effektivt slik at røyking ikke forekommer til noen tid i noen av virksomhetens lokaler eller områder? 19. Inneklima/luftkvalitet. Virksomheten skal ha tilfredsstillende inneklima, herunder luftkvalitet. Temperaturreguleringen og ventilasjon skal være tilpasset brukerområdet og årstidsvariasjoner. Den relevante luftfuktighet i rommene må ligge på et slikt nivå at fare for muggdannelse ikke forekommer, Ioniserende stråling skal ikke overskride et allment akseptert nivå. Har hvert rom (barnehage) og klasserom(skole) termometer? Er muligheten for temperaturregulering tilstrekkelig? Er temperatur- forholdene tilfredsstillende? Er den relative luftfuktighet under 40% ved vinterforhold? Kommentarer m.h.t. romvariasjon: Barnehagen er relativt ny, og det er enda tilpassninger for å finne god temperatur for lek og aktivitet. Er rommene fri for ubehagelig trekk?

159 Kommentarer m.h.t. til romvariasjon: Er det mulig å skjerme mot sjenerende solstråling og overoppheting? F.eks. markiser eller persienner) Kommentarer m.h.t til romvariasjon Det er lagt solfilm på ruten som vender mot øst, solfilmen hindrer både sjenerende solstråler og varme. Er karbondioksidkonsentrasjonen i rommene lavere enn 1000 ppm (0,10 vol %)? Kommentarer m.h.t. romvariasjon Ligger radonkonsentrasjonen i bygget under 200 Bq/m? Nei Kommentarer m.h.t. romvariasjon: Radon ikke målt. Er klasserommene av en slik størrelse at gulvflate per elev er minst 2 m2? Nei Er lekearealet på småbarnsavdelinga (0-3 år) av en slik størrelse at gulvflate per elev er minst 5,5 m2? Er lekearealet på storbarnsavdelinga (3-6 år) av en slik størrelse at gulvflate per elev er minst 4 m2? Kommentarer m.h.t. romvariasjon: Har en forhindret flest mulig støvsamlende flater i rommene? (ved lukking av åpne hyller, føre skap til tak o.l.)? Kommentar: Dette må ses opp i mot tilgjengelighet på utstyr og leker for barna, noen hyller/reoler må være åpne.

160 20. Belysning. Virksomhetens lokaler og uteområde skal ha en belysning som er tilfredsstillende i forhold til den bruk virksomheten er planlagt for. tilfredsstiller virksomhetens belysning kravene i Lyskulturs luxtabell? Belysning må være tilfredsstillende og følge lyskulturs luxtabell. Dvs. allmenn belysning 75 lux, aktivitetsbelysning 300lux, lekeromsbelysning 150 lux. Kommentarer m.h.t. romvariasjon: 21. Lydforhold. Virksomhetens lokaler og uteområde skal ha tilfredsstillende lydforhold. Tilfredsstiller støy fra tekniske installasjoner kravene i bygningsforskriftene? (se veiledningsheftet.) Kommentarer m.h.t. romvariasjon: Er etterklangen i samsvar med kravene i bygningsforskriftene Kommentarer m.h.t. romvariasjon: 22. Drikkevann. Virksomheten skal ha tilstrekkelig forsyning av hygienisk betryggende drikkevann som tilfredsstiller krav i forskrift av 1. januar 1995 nr. 68 om vannforsyning og drikkevann m.m. Er virksomhetens drikkevannskilde godkjent etter Forskrift av 1. januar 1995 om vannforsyning og drikkevann m. m.? 23. Sanitære forhold. Virksomheten skal ha et tilstrekkelig antall tilgjengelige toaletter og vasker. Sanitære anlegg skal ha hygienisk tilfredsstillende utforming, kapasitet og standard.

161 Er det dispenser for flytende såpe og papirhåndklær ved alle håndvaskene (se veileder)? For skoler: Har alle klasserom/korridor, garderober, toalett, formingsrom, skolekjøkken og spiserom/ kantine håndvask med blandekran? Dersom det finnes urinal på guttetoalettet, er det utstyrt med selvspylende armatur som fungerer? Har alle jentetoalett avfallsbøtte med lokk og plastpose ( til sanitetsbind o.l.)? Nei Nei Nei For barnehagen: Har alle vaskerom/stellerom og toaletter håndvask med blandekran? Har barnehagen eget stellerom/stellebord til de minste barna? Kommentar til 23: 24. Avfallshåndtering. Virksomheten skal håndtere og oppbevare avfall på en hygienisk betryggende måte slik at ulemper, herunder smittefare unngås. Avfall skal oppbevares forsvarlig. Egnede beholdere skal finnes i tilstrekkelig antall og være hensiktsmessig og forsvarlig plassert. Beskriv kort rutiner for håndtering og oppbevaring av avfall: Avfall sorteres og oppbevares i egen avfallsbod. Boden er låst. Søppel sorteres i papp/papir, plast, glass/metall og restavfall. Avdelingene bærer ut søppel ved dagens slutt. Risikoavfall: Ikke aktuelt. Spesialavfall: Ikke aktuelt. Andre meldinger/ kommentarer:

162 Søknadsskjema for godkjenning av skoler og barnehager i Hitra kommune etter Forskrift om miljøretta helsevern i barnehager og skoler m. v. SØKNAD OM GODKJENNING AV Barman oppvekstsenter, avd. skole Underskrifter: Barman Sted. dato Eva Anita Braseth Enhetsleder

163 Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v. sier i 6 at eksisterende barnehager og skoler skal godkjennes på nytt innen 31. desember Dette søknadsskjemaet er beregnet på ny godkjenning av barnehager og skoler i Hitra kommune. Søknadsskjemaet er laget i samsvar med forskriften, og hver enkelt paragraf unntatt 1,3 og 8 er gjengitt i søknadsskjemaet. Om det er for liten plass på skjemaet til beskrivelser og kommentarer, bør en bruke egne nummererte vedlegg. 2. Virkeområde. Forskriften kommer til anvendelse ved planlegging, tilrettelegging og drift av: 1. barnehager og andre virksomheter som mot godtgjøring gir tilsyn med og omsorg for barn under skolepliktig alder. a) virksomheten er regelmessig, og b) tilbyr en ukentlig oppholdstid på mer enn ti timer, og c) antall barn som er til stede samtidig, er tre eller flere. 2. grunnskoler 3. videregående skoler Barnehage Fam. barnehage X Oppvekstsenter X Grunnskole Kommentar: 4. Ansvar. Internkontroll Leder av virksomheten har ansvar for å påse at bestemmelsene i eller i medhold av denne forskrift overholdes, og skal rette seg etter de pålegg som kommunestyret til enhver tid gir. Virksomhetens eier skal påse at det er etablert et internkontrollsystem. Har barnehagen/ skolen etablert et internkontrollsystem? Kommentar:

164 5. Opplysnings- og informasjonsplikt Leder av virksomheten plikter og legge fram de opplysninger som er nødvendige for at kommunestyret skal gjennomføre sine oppgaver etter denne forskrift. Leder av virksomheten skal med begrensninger som følge av taushetsplikten, sørge får at det uoppfordret gis relevant informasjon til foresatte og/ eller elever om forhold ved virksomheten som kan ha negativ innvirkning på helsen. Finnes det rutiner for informasjon til helsetjenesten om forhold som ikke er i overensstemmelse med forskriften? Blir foreldrene varslet dersom det avdekkes forhold som kan ha negativ innvirkning på helsen(avvik fra forskriften)? Kort beskrivelse: 6 Krav om godkjenning Virksomheter som omfattes av forskrift. jf. 2, skal være godkjent av kommunestyret. Godkjenning etter denne forskrift fritar ikke for bestemmelser som er gitt i medhold til annet regelverk. Søknad skal framlegges for godkjenningsmyndigheten når det foreligger en plan for etablering, utvidelse eller endring av virksomheten. Søknad om godkjenning skal inneholde dokumentasjon som viser hvordan virksomhetens eier vil sikre at virksomheten planlegges, etableres, drives og videreutvikles i samsvar med forskriftens bestemmelser. Det må fremgå hvor mange barn/elever og ansatte virksomheten er beregnet for. Virksomheten som er etablert og i drift ved ikrafttredelsen av denne forskrift, skal ha ny godkjenning innen 31. desember Hvor mange barn er virksomheten beregnet på? Barn (Bhg) Hvor mange elever er virksomheten beregnet på? 100 Elever (Skole) Hvor mange ansatte er virksomheten beregnet for? 30 ansatte

165 7. Generelle krav Virksomheten som omfattes av forskriften skal være helsemessig tilfredsstillende. Virksomheten skal planlegges, bygges, tilrettelegges og drives slik at forskriftenes bestemmelser om trivsels-, helse-, hygiene- og sikkerhetsmessige forhold oppfylles på en allment akseptert måte. 9. Utforming og innredning Lokalene og uteområdet skal være utformet og innredet slik at forskriftens formål ivaretas. Funksjonshemmedes behov skal ivaretas. Virksomheten skal være utformet og innredet slik at tilfredsstillende renhold og avfallshåndtering er mulig. Er det tatt hensyn til god fysisk tilgjengelighet for personer med ulike funksjonshemninger? Beskriv kort dette: Skolen er på ett plan, det er rampe innendørs der det er nivåforskjell. Alle elevinngangene er uten trinn / nivåforskjell til uteområdet. Hovedinngangen er under ombygging på for å få en universell utforming. Uteområdet er under omarbeiding, men er godt tilgjengelig, store deler er plant og lett område for bevegelse og aktivitet. Lite nivåforskjeller på området. Er utforming og innredning slik at det er lett å holde rent? Finnes egnede plasser for oppbevaring og tørking av yttertøy? Beskrivelse 10. Mulighet for aktivitet og hvile mv. Virksomheten skal planlegges og drives slik at den dekker ulike behov for aktivitet og hvile. Er leikeområdet slik at det gir gode muligheter for leik for alle aldersgrupper i virksomheten?

166 Beskrivelse (legg gjerne ved en skisse av utearealet): Oppvekstsenteret har gjerde rundt den indre delen av lekeområde pga. sikkerhet og trygghet. Området utenfor gjerdet er lett tilgjengelig og i bruk daglig. Uteområdet er under opparbeiding, på det nærmeste ferdigstilt. Gir leikeområdet muligheter for leik til alle årstider? Finnes der egnede rom for barn som trenger søvn og hvile? Nei X Kommentarer: Skoledelen av oppvekstsenteret har ikke tilrettelagt for søvn/hvile. 11. Måltid. Det skal finnes egnede muligheter for bespisning som ivaretar måltidets sosiale funksjoner. Virksomheten skal i nødvendig utstrekning ha tilfredsstillende muligheter for lagring, tilberedning og servering av mat i samsvar med næringsmiddellovgivingen. Oppfyller kjøkken/kantine o.l. næringsmiddeltilsynets krav på området? Nei X Er matservering/måltidene ellers tilfredsstillende i forhold til Statens ernæringsråds retningslinjer? Kommentar: Mangler berøringsfri armatur i SFO 12. Psykososiale forhold. Virksomheten skal fremme trivsel og gode psykososiale forhold. Er det etablert tverrfaglige team tilknyttet skolen/barnehagen med faste samarbeidsmøter(bestående av f.eks. barnehage/skole, skolehelsetjeneste/helsestasjon, PPtjeneste, barnevernstjeneste eller andre)?

167 Hvis svaret er nei; er der etablert faste samarbeidsmøter mellom barnehage/skolen og; Skolehelsetjeneste/ helsestasjon? Nei Pedagogisk- psykologisk tjeneste? Nei Andre aktuelle samarbeidspartnere? Nei Har virksomheten rutiner/ planer som sikrer jevnlig samarbeid med foreldre og elever/ barn (foreldremøter, samarbeidsutvalgsmøter)? Nei Kommentar: Faste rutiner for møter og organisering av tverrfaglig samarbeidsteam. Faste rutiner for foreldremøter/foreldrekonferanser, foreldregruppe / samarbeidsutvalg. 13. Rengjøring og vedlikehold. De deler av virksomhetens innendørs arealer som er i daglig bruk skal ha forsvarlig renhold etter hygienisk tilfredsstillende metoder. Hovedrengjøring skal gjennomføres årlig i innendørs arealer. Uteområdet og tekniske anlegg skal vedlikeholdes og rengjøres etter behov. Har barnehagen/ skolen egen renholdsplan? (Legges ved) Gjennomføres hovedrengjøring innendørs minst en gang i året? Er inngangspartiene lagt til rette for forebyggende renhold innendørs? Har skolen/ barnehagen rutiner for renhold utendørs? Har virksomheten et system for ettersyn og vedlikehold av tekniske anlegg? Har virksomheten et system for ettersyn og vedlikehold av uteområdet? Nei X Har virksomheten SKOFRITT miljø?

168 Kommentar: 14. Sikkerhet og helsemessig beredskap. Virksomheten skal planlegges og drives slik at skader og ulykker forebygges. Virksomheten skal ha rutiner og utstyr for håndtering av ulykkes- og faresituasjoner. Rutinene og sikkerhetsutstyret skal være kjent for alle, herunder barn og elever. Er sikkerheten tilfredsstillende i inneområdet (se sjekklister ) Er sikkerheten tilfredsstillende i uteområdet? (se sjekkliste) Er sikkerheten tilfredsstillende ved bruk av de eksisterende lekeapparatene? (se sjekkliste) Har virksomheten rutiner og utstyr for håndtering av ulykkes-og faresituasjoner(brann, ulykker ved bading o.l.? Beskrivelse: Er rutinene og sikkerhetsutstyret kjent for alle, både ansatte og barn/ elever? Beskriv kort rutinene for informasjon til nyansatte: Nytilsatte og vikarer får informasjon/gjennomgang av rutiner og sikkerhetsutstyr en av de første dagene ved enheten. 15. Førstehjelp. Virksomheten skal ha førstehjelpsutstyr i tilstrekkelig mengde og av tilfredsstillende standard. Virksomhetens eier skal sørge for at alle ansatte er kjent med hvor utstyret oppbevares og hvordan hjelp ytes. Har virksomheten førstehjelpsutstyr av tilstrekkelig mengde og standard? Kontrolleres utstyret regelmessig m.h.t. funksjon og utløpsdato?

169 Er utstyret forsvarlig plassert? Er alle ansatte kjent med hvor utstyret oppbevares? Har alle ansatte fått opplæring i hvordan hjelp ytes? X Beskrivelse: Opplæringsplan for 1. hjelpskurs. Rullering med kursing hvert 3. år med slik syklus: (osv) Fillan skole Fillan barnehage Strand oppvekstsenter Barman oppvekstsenter Knarrlagsund oppvekstsenter Kvenvær oppvekstsenter Nye ansatte som kommer forsøkes sendes til andre enheter for opplæring dersom det er lenge til kurs holdes ved enheten. 16. Tilrettelegging basert på opplysninger om helseforhold. Virksomheten skal oppfordre foresatte til elever og barn om å opplyse om forhold ved barnets helse som de ønsker at personalet skal ta særskilt hensyn til. Hvilke rutiner har virksomheten for å fange opp helsemessige behov som krever spesiell tilrettelegging el. beredskap i forhold til enkeltelever/ barn? Beskrivelse: Kommunen har egen rutine knytte til håndtering av taushetsbelagt informasjon der ansatte underskriver eget skjema. Skjemaet legges på personalmappe i sakssystemet. 17. Smittevern. Virksomheten skal planlegges og drives slik at risikoen for spredning av smittsomme sykdommer blir så liten som praktisk mulig. Har skolen/ barnehagen rutiner for informasjon til foreldre ved f.eks. luseepidemi eller utbrudd av smittsomme sykdommer?

170 Beskriv: Ved utbrudd av smittsomme sykdommer sendes skriv hjem til alle foresatte i skolen. For barnehagen: Er skjemaet: SYKE BARN OG BARNEHAGER (vedlegg) delt ut til foreldrene? Nei 18. Røyking. Det skal ikke røykes i virksomhetens inne- og uteområde. I virksomheter som drives i private hjem gjelder denne bestemmelsen bare i virksomhetens åpningstid. Er forbudet mot røyking effektivt slik at røyking ikke forekommer til noen tid i noen av virksomhetens lokaler eller områder? 19. Inneklima/luftkvalitet. Virksomheten skal ha tilfredsstillende inneklima, herunder luftkvalitet. Temperaturreguleringen og ventilasjon skal være tilpasset brukerområdet og årstidsvariasjoner. Den relevante luftfuktighet i rommene må ligge på et slikt nivå at fare for muggdannelse ikke forekommer, Ioniserende stråling skal ikke overskride et allment akseptert nivå. Har hvert rom (barnehage) og klasserom(skole) termometer? Er muligheten for temperaturregulering tilstrekkelig? Er temperatur- forholdene tilfredsstillende? Er den relative luftfuktighet under 40% ved vinterforhold? Kommentarer m.h.t. romvariasjon: Er rommene fri for ubehagelig trekk? Kommentarer m.h.t. til romvariasjon:

171 Er det mulig å skjerme mot sjenerende solstråling og overoppheting? F.eks. markiser eller persienner) Kommentarer m.h.t til romvariasjon Er karbondioksidkonsentrasjonen i rommene lavere enn 1000 ppm (0,10 vol %)? Kommentarer m.h.t. romvariasjon Ligger radonkonsentrasjonen i bygget under 200 Bq/m? Nei Kommentarer m.h.t. romvariasjon: Radon ikke målt. Er klasserommene av en slik størrelse at gulvflate per elev er minst 2 m2? Er lekearealet på småbarnsavdelinga (0-3 år) av en slik størrelse at gulvflate per elev er minst 5,5 m2? Er lekearealet på storbarnsavdelinga (3-6 år) av en slik størrelse at gulvflate per elev er minst 4 m2? Nei Nei Kommentarer m.h.t. romvariasjon: Har en forhindret flest mulig støvsamlende flater i rommene? (ved lukking av åpne hyller, føre skap til tak o.l.)? Kommentar:

172 20. Belysning. Virksomhetens lokaler og uteområde skal ha en belysning som er tilfredsstillende i forhold til den bruk virksomheten er planlagt for. tilfredsstiller virksomhetens belysning kravene i Lyskulturs luxtabell? Belysning må være tilfredsstillende og følge lyskulturs luxtabell. Dvs. allmenn belysning 75 lux, aktivitetsbelysning 300lux, lekeromsbelysning 150 lux. Kommentarer m.h.t. romvariasjon: Kunst og håndtverkrommet er ikke godkjent i forhold til lyd og lys-forhold. 21. Lydforhold. Virksomhetens lokaler og uteområde skal ha tilfredsstillende lydforhold. Tilfredsstiller støy fra tekniske installasjoner kravene i bygningsforskriftene? (se veiledningsheftet.) Kommentarer m.h.t. romvariasjon: Kunst og håndtverkrommet er ikke godkjent i forhold til lyd og lys-forhold. Saken må tas inn i økonomiplan for kommunen. Er etterklangen i samsvar med kravene i bygningsforskriftene Kommentarer m.h.t. romvariasjon: SFO-rommet er ikke godkjent i forhold til lyd og lys-forhold. Saken må tas inn i økonomiplan for kommunen. 22. Drikkevann. Virksomheten skal ha tilstrekkelig forsyning av hygienisk betryggende drikkevann som tilfredsstiller krav i forskrift av 1. januar 1995 nr. 68 om vannforsyning og drikkevann m.m. Er virksomhetens drikkevannskilde godkjent etter Forskrift av 1. januar 1995 om vannforsyning og drikkevann m. m.?

173 23. Sanitære forhold. Virksomheten skal ha et tilstrekkelig antall tilgjengelige toaletter og vasker. Sanitære anlegg skal ha hygienisk tilfredsstillende utforming, kapasitet og standard. Er det dispenser for flytende såpe og papirhåndklær ved alle håndvaskene (se veileder)? For skoler: Har alle klasserom/korridor, garderober, toalett, formingsrom, skolekjøkken og spiserom/ kantine håndvask med blandekran? Dersom det finnes urinal på guttetoalettet, er det utstyrt med selvspylende armatur som fungerer? Har alle jentetoalett avfallsbøtte med lokk og plastpose (til sanitetsbind o.l.)? Nei For barnehagen: Har alle vaskerom/stellerom og toaletter håndvask med blandekran? Har barnehagen eget stellerom/stellebord til de minste barna? Kommentar til 23: Nei Nei 24. Avfallshåndtering. Virksomheten skal håndtere og oppbevare avfall på en hygienisk betryggende måte slik at ulemper, herunder smittefare unngås. Avfall skal oppbevares forsvarlig. Egnede beholdere skal finnes i tilstrekkelig antall og være hensiktsmessig og forsvarlig plassert. Beskriv kort rutiner for håndtering og oppbevaring av avfall: Avfall sorteres og oppbevares i egen avfallsbod. Boden er låst. Søppel sorteres i papp/papir, plast, glass/metall og restavfall. Avdelingene bærer ut søppel ved dagens slutt. Risikoavfall: Spesialavfall: Andre meldinger/ kommentarer:

174 HITRA KOMMUNE Oppvekstsektoren Arkiv: Saksmappe: 2012/19-1 Saksbehandler: Kjell Roar Sæther Dato: Godkjenning av virksomhet etter forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v. - Hitra videregående skole Utvalg Møtedato Utvalgsaknr. Oppvekstkomiteen /12 Kommunestyret /12 Vedlegg: 1 Søknad om godkjenning av virksomhet etter forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v. - Hitra videregående skole Saksprotokoll i Oppvekstkomiteen Behandling: Vedtak: 1. Hitra kommunestyre godkjenner Hitra videregående skole etter bestemmelsene i forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v. 2. Skolen bes om å rette krav om universell utforing etter 9, gjennomføre førstehjelpsopplæring etter 15 og radonmålinger av skolen etter krav i forskriftens Skolen har skissert planer for å lukke avvik beskrevet i pkt. 2. Votering: Enstemmig Innstilling: 4. Hitra kommunestyre godkjenner Hitra videregående skole etter bestemmelsene i forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v. Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

175 Side 2 av 2 5. Skolen bes om å rette krav om universell utforing etter 9, gjennomføre førstehjelpsopplæring etter 15 og radonmålinger av skolen etter krav i forskriftens Skolen har skissert planer for å lukke avvik beskrevet i pkt. 2. Roger Antonsen Rådmann Dokumentet er elektronisk godkjent Kjell Roar Sæther Kommunesjef Oppvekst Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

176 Side 3 av 3 Bakgrunn for saken Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v. krever at virksomheter som drives som barnehager og skoler i kommunen skal godkjennes av kommunestyret. Dette er hjemlet i forskriftens 6, 1. ledd: 6. Krav om godkjenning Virksomheter som omfattes av forskriften, jf. 2, skal være godkjent av kommunestyret. Formål og virkeområde er beskrevet i 1 og 2: 1. Formål Forskriftens formål er å bidra til at miljøet i barnehager, skoler og andre virksomheter som nevnt i 2 fremmer helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold samt forebygger sykdom og skade. 2. Virkeområde Forskriften kommer til anvendelse ved planlegging, tilrettelegging og drift av: 1. barnehager og andre virksomheter som mot godtgjøring gir tilsyn med og omsorg for barn under skolepliktig alder når: a) virksomheten er regelmessig, og b) tilbyr en ukentlig oppholdstid på mer enn ti timer, og c) antall barn som er tilstede samtidig, er tre eller flere 2. grunnskoler 3. videregående skoler. Det er utarbeidet et søknadsskjema knyttet til godkjenning etter forskriften. Skjemaet er utfylt av virksomhetsleder. Det vises til vedlegg. Saksopplysninger Hitra videregående skole drives som videregående skole for elever i videregående skole etter bestemmelsene i opplæringsloven. Virksomheten fyller vilkårene for godkjenning etter forskriftens 2. Nærmere opplysninger om virksomheten Ved enheten er det totalt plass til 200 elever. Det er plass til ca. 35 ansatte ved skolen. Avvik i forhold til kravene i forskriften: Bestemmelse i forskriften Avvikets art (Beskrivelse) Tiltak / plan for å lukke avvik 9 Utforming og innredning Mangler knyttet til automatisk døråpner i inngangsparti Skal utbedres ved ombygging av inngangsparti. 15 Førstehjelp Ikke gjennomført kurs i det siste. Skole følger en 3-års plan for dette. Vil bli gjennomført i år (2012). 19 Inneklima / Luftkvalitet Ikke gjennomført måling av radon Gjennomføre målinger av radon Vurdering Skolen framstår i forhold til søknaden som godt vedlikeholdt, med gode systemer for miljørettet helsevern. Avvik beskrevet i søknaden har plan for lukking. Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

177 Søknadsskjema for godkjenning av skoler og barnehager i Hitra kommune etter Forskrift om miljøretta helsevern i barnehager og skoler m. v. SØKNAD OM GODKJENNING AV HITRA VIDEREGÅENDE SKOLE Fillan 6. januar 2012 Per Ivar Christensen Rektor

178 Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v. sier i 6 at eksisterende barnehager og skoler skal godkjennes på nytt innen 31. desember Dette søknadsskjemaet er beregnet på ny godkjenning av barnehager og skoler i Hitra kommune. Søknadsskjemaet er laget i samsvar med forskriften, og hver enkelt paragraf unntatt 1,3 og 8 er gjengitt i søknadsskjemaet. Om det er for liten plass på skjemaet til beskrivelser og kommentarer, bør en bruke egne nummererte vedlegg. 2. Virkeområde. Forskriften kommer til anvendelse ved planlegging, tilrettelegging og drift av: 1. barnehager og andre virksomheter som mot godtgjøring gir tilsyn med og omsorg for barn under skolepliktig alder. a) virksomheten er regelmessig, og b) tilbyr en ukentlig oppholdstid på mer enn ti timer, og c) antall barn som er til stede samtidig, er tre eller flere. 2. grunnskoler 3. videregående skoler Barnehage Grunnskole Oppvekstsenter X Videregående skole Kommentar: Hitra videregående skole er en kombinert videregående skole som består av både utdanningsprogram for studiespesialisering og yrkesfag. De yrkesfaglige utdanningsprogrammene som tilbys ved skolen er helse- og sosialfag, elektrofag, bygg- og anleggsteknikk og service og samferdsel. 4. Ansvar. Internkontroll Leder av virksomheten har ansvar for å påse at bestemmelsene i eller i medhold av denne forskrift overholdes, og skal rette seg etter de pålegg som kommunestyret til enhver tid gir. Virksomhetens eier skal påse at det er etablert et internkontrollsystem. Har skolen etablert et internkontrollsystem? Kommentar: Skolen har et godt internkontrollsystem som tydeliggjør hvilket ansvar de ulike personene i virksomheten har. Alle oppgavene er beskrevet og i hvilket tidsintervall de skal utføres eller utsjekkes.

179 5. Opplysnings- og informasjonsplikt Leder av virksomheten plikter og legge fram de opplysninger som er nødvendige for at kommunestyret skal gjennomføre sine oppgaver etter denne forskrift. Leder av virksomheten skal med begrensninger som følge av taushetsplikten, sørge får at det uoppfordret gis relevant informasjon til foresatte og/ eller elever om forhold ved virksomheten som kan ha negativ innvirkning på helsen. Finnes det rutiner for informasjon til helsetjenesten om forhold som ikke er i overensstemmelse med forskriften? Blir elevene og foreldrene varslet dersom det avdekkes forhold som kan ha negativ innvirkning på helsen(avvik fra forskriften)? Kort beskrivelse: Skolen har et aktivt og medvirkende elevråd hvor det informeres om forhold som kan ha negativ innvirkning på elevers helse. Elevrådet har også valgt verneombud ved de ulike yrkesfaglige utdanningsprogrammene med særskilt HMS-ansvar. Elevene som eventuelt blir berørt av forhold som kan ha negativ innvirkning på helse blir også informert. Deres foresatte vil også få denne informasjonen. Generelt jobber skolen godt med helse, miljø og sikkerhetsspørsmål gjennom internkontrollsystemet, i de ulike elevgrupper, i elevrådet, i vernerundene, i risikovurderingene og i arbeidsmiljøgruppa ved skolen. 6 Krav om godkjenning Virksomheter som omfattes av forskrift. jf. 2, skal være godkjent av kommunestyret. Godkjenning etter denne forskrift fritar ikke for bestemmelser som er gitt i medhold til annet regelverk. Søknad skal framlegges for godkjenningsmyndigheten når det foreligger en plan for etablering, utvidelse eller endring av virksomheten. Søknad om godkjenning skal inneholde dokumentasjon som viser hvordan virksomhetens eier vil sikre at virksomheten planlegges, etableres, drives og videreutvikles i samsvar med forskriftens bestemmelser. Det må fremgå hvor mange barn/elever og ansatte virksomheten er beregnet for. Virksomheten som er etablert og i drift ved ikrafttredelsen av denne forskrift, skal ha ny godkjenning innen 31. desember Hvor mange barn er virksomheten beregnet på? Barn (Bhg) Hvor mange elever er virksomheten beregnet på? 200 Elever (Skole)

180 Hvor mange ansatte er virksomheten beregnet for? 35 ansatte 7. Generelle krav Virksomheten som omfattes av forskriften skal være helsemessig tilfredsstillende. Virksomheten skal planlegges, bygges, tilrettelegges og drives slik at forskriftenes bestemmelser om trivsels-, helse-, hygiene- og sikkerhetsmessige forhold oppfylles på en allment akseptert måte. 9. Utforming og innredning Lokalene og uteområdet skal være utformet og innredet slik at forskriftens formål ivaretas. Funksjonshemmedes behov skal ivaretas. Virksomheten skal være utformet og innredet slik at tilfredsstillende renhold og avfallshåndtering er mulig. Er det tatt hensyn til god fysisk tilgjengelighet for personer med ulike funksjonshemninger? Beskriv kort dette: Alle undervisningsrom er på bakkeplan. Det finnes handikapptoalett ved skolen. Det finnes automatisk døråpner ved hovedinngang. Mangler: Automatisk døråpner mangler på døra etter hovedinngangsdør. Dørstokk fjernes fra hovedinngangsdør. Montering av automatisk døråpner inn til ekspedisjon. Skolen planlegger en større ombygging der ekspedisjon blir flyttet i området for hovedinngang. Hele området for hovedinngang vil bli ombygd og utformet i henhold til universell utforming. Er utforming og innredning slik at det er lett å holde rent? Finnes egnede plasser for oppbevaring og tørking av yttertøy? Nei X

181 Beskrivelse: Behovet for egnede plasser for oppbevaring og tørking av tøy ved en videregående skole er ikke stort og derfor ikke prioritert i stor grad. Allikevel har elever som har deler av sin undervisning i verksted tilgang på egne garderober for å skifte og oppbevare tøy. 10. Mulighet for aktivitet og hvile mv. Virksomheten skal planlegges og drives slik at den dekker ulike behov for aktivitet og hvile. Er leikeområdet slik at det gir gode muligheter for leik for alle aldersgrupper i virksomheten? Nei X Beskrivelse: Det finnes areal utenfor skolen som benyttes til sosiale aktiviteter sommerhalvåret men ettersom dette er en videregående skole er dette området begrenset. Gir leikeområdet muligheter for leik til alle årstider? Nei X Finnes der egnede rom for barn som trenger søvn og hvile? Kommentarer: Har kun et svært lite leikområde da det er en videregående skole. Svært lite behov for arealer der barn trenger søvn og hvile. Vi har allikevel egnet rom der enkeltelever som har et spesielt behov for hvile kan finne en seng. 11. Måltid. Det skal finnes egnede muligheter for bespisning som ivaretar måltidets sosiale funksjoner. Virksomheten skal i nødvendig utstrekning ha tilfredsstillende muligheter for lagring, tilberedning og servering av mat i samsvar med næringsmiddellovgivingen. Oppfyller kjøkken/kantine o.l. næringsmiddeltilsynets krav på området? Er matservering/måltidene ellers tilfredsstillende i forhold til Statens ernæringsråds retningslinjer?

182 Kommentar: Kjøkkenet i tilknytning til skolens kantine er kun 3-4 år gammel og derfor i veldig bra stand. Kantinepersonalet jobber etter et internkontrollsystem. 12. Psykososiale forhold. Virksomheten skal fremme trivsel og gode psykososiale forhold. Er det etablert tverrfaglige team tilknyttet skolen/barnehagen med faste samarbeidsmøter(bestående av f.eks. barnehage/skole, skolehelsetjeneste/helsestasjon, PPtjeneste, barnevernstjeneste eller andre)? X Nei Hvis svaret er nei; er der etablert faste samarbeidsmøter mellom barnehage/skolen og; Skolehelsetjeneste/ helsestasjon? Nei Pedagogisk- psykologisk tjeneste? Nei Andre aktuelle samarbeidspartnere? Nei Har virksomheten rutiner/ planer som sikrer jevnlig samarbeid med foreldre og elever/ barn (foreldremøter, samarbeidsutvalgsmøter)? Nei Kommentar: Skolen har et tverrfaglig samarbeidsteam som følger en oppsatt møteplan som gjelder for hele skoleåret. 13. Rengjøring og vedlikehold. De deler av virksomhetens innendørs arealer som er i daglig bruk skal ha forsvarlig renhold etter hygienisk tilfredsstillende metoder. Hovedrengjøring skal gjennomføres årlig i innendørs arealer. Uteområdet og tekniske anlegg skal vedlikeholdes og rengjøres etter behov. Har barnehagen/skolen egen renholdsplan? Gjennomføres hovedrengjøring innendørs minst en gang i året?

183 Er inngangspartiene lagt til rette for forebyggende renhold innendørs? Har skolen/ barnehagen rutiner for renhold utendørs? Har virksomheten et system for ettersyn og vedlikehold av tekniske anlegg? Har virksomheten et system for ettersyn og vedlikehold av uteområdet? Har virksomheten SKOFRITT miljø? Nei X Kommentar: Skolen fremstår som meget godt vedlikeholdt. 14. Sikkerhet og helsemessig beredskap. Virksomheten skal planlegges og drives slik at skader og ulykker forebygges. Virksomheten skal ha rutiner og utstyr for håndtering av ulykkes- og faresituasjoner. Rutinene og sikkerhetsutstyret skal være kjent for alle, herunder barn og elever. Er sikkerheten tilfredsstillende i inneområdet Er sikkerheten tilfredsstillende i uteområdet? Er sikkerheten tilfredsstillende ved bruk av de eksisterende lekeapparatene? Har virksomheten rutiner og utstyr for håndtering av ulykkes-og faresituasjoner (brann, ulykker ved bading o.l.? Nei Beskrivelse: Risikoen er liten i ordinær klasseromsundervisning. Enkelte aktiviteter på naturfagrom, på elektrolaboratorium og i byggfaghall har økt risiko men håndteres gjennom egne prosedyrer og med sikkerhetsutstyr. Skolen har uansett prosedyrer for å håndtere ulykkessituasjoner for elever eller ansatte. Er rutinene og sikkerhetsutstyret kjent for alle, både ansatte og barn/ elever?

184 Beskriv kort rutinene for informasjon til nyansatte: Nyansatte blir informert om branninnstruks og rømningsplan ved tilsetting. De får også informasjon om hvor de kan finne førstehjelpsutstyr. Videre blir de gjort kjent med de eventuelle rutiner og sikkerhetsarbeid som er spesielt for den avdeling de skal jobbe ved. 15. Førstehjelp. Virksomheten skal ha førstehjelpsutstyr i tilstrekkelig mengde og av tilfredsstillende standard. Virksomhetens eier skal sørge for at alle ansatte er kjent med hvor utstyret oppbevares og hvordan hjelp ytes. Har virksomheten førstehjelpsutstyr av tilstrekkelig mengde og standard? Kontrolleres utstyret regelmessig m.h.t. funksjon og utløpsdato? Er utstyret forsvarlig plassert? Er alle ansatte kjent med hvor utstyret oppbevares? Har alle ansatte fått opplæring i hvordan hjelp ytes? Nei X Beskrivelse: Skolen har innarbeidet i årsplanen at det skal gjennomføres førstehjelpskurs hvert tredje år med oppstart vinteren Neste kurs vil da bli vinteren Tilrettelegging basert på opplysninger om helseforhold. Virksomheten skal oppfordre foresatte til elever og barn om å opplyse om forhold ved barnets helse som de ønsker at personalet skal ta særskilt hensyn til. Hvilke rutiner har virksomheten for å fange opp helsemessige behov som krever spesiell tilrettelegging el. beredskap i forhold til enkeltelever/ barn? Beskrivelse: I søkeprosessen er det lagt til rette for informasjonstilgang til skolen fra elever og deres foresatte om forhold det ønskes lagt til rette for. Skolen har i tillegg utarbeidet skjema for informasjon til skolen fra elever og deres foresatte om ulike helsemessige forhold som de ønsker at skolen skal ta hensyn til i undervisninga og i prøve- og eksamenssituasjoner

185 17. Smittevern. Virksomheten skal planlegges og drives slik at risikoen for spredning av smittsomme sykdommer blir så liten som praktisk mulig. Har skolen/ barnehagen rutiner for informasjon til foreldre ved f.eks. luseepidemi eller utbrudd av smittsomme sykdommer? Beskrivelse: Elever blir informert av helsesøster i tilfelle av luseepidemi og utbrudd av smittsomme sykdommer. Foresatte til elever under myndighetsalder blir også informert. 18. Røyking. Det skal ikke røykes i virksomhetens inne- og uteområde. I virksomheter som drives i private hjem gjelder denne bestemmelsen bare i virksomhetens åpningstid. Er forbudet mot røyking effektivt slik at røyking ikke forekommer til noen tid i noen av virksomhetens lokaler eller områder? 19. Inneklima/luftkvalitet. Virksomheten skal ha tilfredsstillende inneklima, herunder luftkvalitet. Temperaturreguleringen og ventilasjon skal være tilpasset brukerområdet og årstidsvariasjoner. Den relevante luftfuktighet i rommene må ligge på et slikt nivå at fare for muggdannelse ikke forekommer, Ioniserende stråling skal ikke overskride et allment akseptert nivå. Har hvert rom (barnehage) og klasserom(skole) termometer? Er muligheten for temperaturregulering tilstrekkelig? Er temperaturforholdene tilfredsstillende? Er den relative luftfuktighet under 40% ved vinterforhold? Nei X

186 Kommentarer m.h.t. romvariasjon: Det er nylig montert radiatorer med vannbåren varme i det meste av skolen. Temperaturen på disse radiatorene styres enten i det enkelte rom eller via en sentral. Vi har i januar måned foretatt stikkprøvekontroll med hydrometer i utvalgte klasserom og funnet at den relative luftfuktigheten ikke går under 40% Er rommene fri for ubehagelig trekk? Kommentarer m.h.t. til romvariasjon: Det er ikke sjenerende trekk i rommene. Er det mulig å skjerme mot sjenerende solstråling og overoppheting? F.eks. markiser eller persienner) Kommentarer m.h.t til romvariasjon Det finnes persienner som skjermer mot sjenerende solstråling og overoppheting i de områder av skolebygget dette er et problem. Er karbondioksidkonsentrasjonen i rommene lavere enn 1000 ppm (0,10 vol %)? Kommentarer m.h.t. romvariasjon Skolen er dimensjonert for et adskillig større elevtall enn det som faktisk er elever ved skolen. Ventilasjonsanlegget er godt og ivaretar god luftkvalitet i hele skolebygget. Til opplysning fikk store deler av skolen nytt ventilasjonsanlegg våren Ligger radonkonsentrasjonen i bygget under 200 Bq/m? Kommentarer m.h.t. romvariasjon: Bequerellenivået er ikke målt men vi har fått opplyst fra kommunalt hold at det ikke finnes bergarter på Hitra som sannsynliggjør høye radonkonsentrasjoner. Allikevel har vi bestilt radonmåling av Hitra kommune slik at vi kan iverksette tiltak hvis verdiene mot formodning skulle overstige grenseverdiene. Er klasserommene av en slik størrelse at gulvflate per elev er minst 2 m2? Kommentarer m.h.t. romvariasjon: Som nevnt tidligere har skolen kapasitet for et adskillig høyere elevtall enn det som faktisk er elever her i dag. Vi har derfor generelt god plass. Allikevel kan det være rom det i perioder er relativt høy elevtetthet i enkelte timer.

187 Har en forhindret flest mulig støvsamlende flater i rommene? (ved lukking av åpne hyller, føre skap til tak o.l.)? Kommentar: Elevene har låsbare bokser i skolebygget for lagring av skolemateriell. Vi kan i større grad ha fokusert på at disse skapene burde vært ført helt opp i takkonstruksjonen. 20. Belysning. Virksomhetens lokaler og uteområde skal ha en belysning som er tilfredsstillende i forhold til den bruk virksomheten er planlagt for. Tilfredsstiller virksomhetens belysning kravene i Lyskulturs luxtabell? Belysning må være tilfredsstillende og følge lyskulturs luxtabell. Dvs. allmenn belysning 75 lux, aktivitetsbelysning 300lux, lekeromsbelysning 150 lux. Kommentarer m.h.t. romvariasjon: Skolen har siste halvår hatt gjennomgang av eksternt firma for vurdering av vedlikeholdsetterslep - deriblant lysforhold. Det ble i denne vurderinga funnet at lysforholdene var tilfredsstillende ved skolen. Allikevel har det i ettertid kommet signaler som har ført til at vi har bestilt ny gjennomgang av lysforholdene ved skolen. 21. Lydforhold. Virksomhetens lokaler og uteområde skal ha tilfredsstillende lydforhold. Tilfredsstiller støy fra tekniske installasjoner kravene i bygningsforskriftene? (se veiledningsheftet.) Kommentarer m.h.t. romvariasjon: I verkstedarealer er det gjort tilpasninger for å redusere unødig støy. Er etterklangen i samsvar med kravene i bygningsforskriftene Kommentarer m.h.t. romvariasjon: Har ikke grunn til å tro at dette skal være i strid med bygningsforskriftene.

188 22. Drikkevann. Virksomheten skal ha tilstrekkelig forsyning av hygienisk betryggende drikkevann som tilfredsstiller krav i forskrift av 1. januar 1995 nr. 68 om vannforsyning og drikkevann m.m. Er virksomhetens drikkevannskilde godkjent etter Forskrift av 1. januar 1995 om vannforsyning og drikkevann m. m.? 23. Sanitære forhold. Virksomheten skal ha et tilstrekkelig antall tilgjengelige toaletter og vasker. Sanitære anlegg skal ha hygienisk tilfredsstillende utforming, kapasitet og standard. Er det dispenser for flytende såpe og papirhåndklær ved alle håndvaskene (se veileder)? For skoler: Har alle klasserom/korridor, garderober, toalett, formingsrom, skolekjøkken og spiserom/ kantine håndvask med blandekran? X Nei Dersom det finnes urinal på guttetoalettet, er det utstyrt med selvspylende armatur som fungerer? Har alle jentetoalett avfallsbøtte med lokk og plastpose ( til sanitetsbind o.l.)? Nei For barnehagen: Har alle vaskerom/stellerom og toaletter håndvask med blandekran? Nei Har barnehagen eget stellerom/stellebord til de minste barna? Nei Kommentar til 23: Det finnes ikke urinal på guttetoalett. Svært få klasserom har ikke håndvask med blandekran. I disse klasserommene finnes det håndvask med blandekran i tilstøtende klasserom eller i gangareal.

189 24. Avfallshåndtering. Virksomheten skal håndtere og oppbevare avfall på en hygienisk betryggende måte slik at ulemper, herunder smittefare unngås. Avfall skal oppbevares forsvarlig. Egnede beholdere skal finnes i tilstrekkelig antall og være hensiktsmessig og forsvarlig plassert. Beskriv kort rutiner for håndtering og oppbevaring av avfall: Skolen har ulike sorteringsbeholdere (plast-, papir- og restavfall) plassert rundt om i skolebygget. Disse blir jevnlig tømt av renholdspersonalet og vaktmesterne og flyttet utendørs i eget avlukket avfallsdeponi til dette blir hentet av renovasjonsselskapet. Risikoavfall: Lagres ved sikre oppbevaringssteder i egne beholdere inntil det blir levert ved søppelhåndteringsplassen. Spesialavfall: Lagres ved sikre oppbevaringssteder i egne beholdere inntil det blir levert ved søppelhåndteringsplassen. Andre meldinger/ kommentarer: Hitra videregående skole er i en prosess fram mot juni måned d.å. der vi jobber i samarbeid med ekstern konsulent i den hensikt å bli sertifisert som miljøfyrtårn. Ny rammeavtale med Retura AS vedrørende avfallshåndtering gjeldende for samtlige enheter i Sør-Trøndelag fylkeskommune inngått i desember 2011.

190

191

192 HØRINGSSVAR TIL FORSVARSDEPARTEMENTET PÅ UTREDNINGEN (konseptuell løsning versjon 1.01) Sør-Trøndelag fylkeskommune Nord-Trøndelag fylkeskommune

193 Tore O. Sandvik Ingvild Kjerkol Jon Aasen (Ap) Fylkesordfører Fylkesrådsleder Fylkesordfører Sør-Trøndelag fylkeskommune Nord-Trøndelag fylkeskommune Møre og Romsdal fylkeskommune Hallgeir Grøntvedt (Sp) Arnfinn Astad (A) Rita Ottervik (A) Ordfører Ørland kommune Ordfører Bjugn kommune Ordfører Trondheim kommune Ove Vollan (H) Vibeke Stjern (A) Gunnar Lysholm (Orkdalslista) Ordfører Rissa kommune Ordfører Åfjord kommune Ordfører Orkdal kommune Oddvar Indergård (Felleslista for bygdeutvikling) Berit Flåmo (A) Ole L. Haugen (A) Ordfører Ågdenes kommune Ordfører Frøya kommune Ordfører Hitra kommune Johan Arnt Elverum (Sp) Ordfører Stjørdal kommune Sammendrag Utredningen Lokaliseringsalternativer for Forsvarets nye kampfly F-35 har vært grundig behandlet og en betydelig faglig tyngde ligger bak anbefalingen av Ørland hovedflystasjon (ØHF) som enebase fra en samlet forsvarsledelse. Forsvaret har utviklet seg fra et mobiliseringsbasert invasjonsforsvar til et innsatsforsvar. En videre utvikling mot et nettverksbasert forsvar (NbF) vil gi Norge økt operativ evne gjennom samhandling i nettverk. Sentralt i utviklingen står ny, avansert teknologi som øker Forsvarets operative evne. Forbedret samhandling i nettverk gir en bedre situasjonsforståelse og økt beslutningshastighet. Luftforsvaret understreker at F-35 er et nytt fly med vesentlig større kapasitet og har andre egenskaper enn dagens F-16, noe som tilsier at man må tenke nytt i forhold til styrkeproduksjon og operativitet. Effektiv styrkeproduksjon med kampfly er selve grunnlaget for å kunne utføre operasjoner. En redusert evne til styrkeproduksjon kan ikke kompenseres med en lokalisering som utelukkende favoriserer operasjoner i en landsdel. Forsvarssjefen vektlegger kampflyenes iboende operative fleksibilitet gjennom utnyttelse av luftmaktens egenskaper; høyde, hastighet og rekkevidde. Et operasjonskonsept som styrker evnen til å forflytte seg til egnede baser både nasjonalt og internasjonalt, fremstår som bedre egnet til å møte fremtidens behov. Ved en fagmilitær vektlegging av disse faktorene, fremstår Ørland som det beste alternativet også for å kunne utføre operasjoner. En riktig lokalisering av F-35 må bidra til å gi en optimal utnyttelse av investeringen. Jo mer effektivt man klarer å drifte kampflyene, jo mer kampkraft i luften kan leveres til enhver tid både i nord og sør. Dette er viktig for Forsvaret, men også helt sentralt for landets sikkerhet. Kampflyene må kunne beskytte både våre mest befolkningstette områder sør i landet, samt våre interesser og installasjoner i Nordsjøen, Norskehavet og i Barentshavet, ikke bare deler av landet. Ørland er beregnet å være det mest kostnadseffektive alternativet, og dekker hele landet. Ørland har stort tilgjengelig luftrom, marginal konkurrerende sivil trafikk og umiddelbar nærhet til skytefelt gjør at man raskt når realistiske trenings- og øvingssituasjoner. Dette gir effektiv utnyttelse av flytimer og den beste styrkeproduksjonen. Ørland hovedflystasjon er fleksibel med tanke på utvidelse og har en tilbaketrukket lokalisering i forhold til militære kapasiteter i nord, noe som kan bidra til å gjøre basen bedre beskyttet mot overraskende militære aksjoner. Ørland er lokasjon for NATOs AWACS overvåkingsfly, og NATO har investert betydelige midler på Ørland hovedflystasjon. NATOs tilstedeværelse gir betydelige synergier for Forsvaret. Ørland har hatt og har høy grad av alliert samtrening, og de amerikanske forhåndslagrene i Midt- Norge forutsetter militær flyplass med høy grad av sikkerhet. Dette kan videreføres ved valg av Ørland som hovedbase for F-35. Ørland/Bjugn er del av en stor bo- og arbeidsmarkedsregion med over mennesker. Denne storbyregionen er, i følge NHOs omdømmebarometer, en av landets mest attraktive. Folk ønsker å bo, studere og arbeide i Trondheimsregionen som har et attraktivt kulturtilbud og bredt spekter av fag- og utdanningstilbud og et rikt organisasjonsliv. Ørland hovedflystasjon er et teknisk kompetansemiljø som ligger i umiddelbar nærhet landets viktigste teknologiske utdannings- og forskningsmiljø med NTNU og SINTEF i spissen. Luftkrigsskolen ligger også i Trondheim, og har tett samarbeid med de samme institusjonene. Ørland/Bjugn er del av en stor arbeidsmarkedsregion med spennende jobbmuligheter i alle bransjer og sektorer og har god rekrutteringsevne. Ørland/Bjugn, omkringliggende kommuner og regionen for øvrig står klar til å ta imot en etablering av én-base på Ørland.

194 Innholdsfortegnelse Sammendrag 3 En ny tid - et nytt forsvar 7 Ørland hovedflystasjon Best for Forsvaret, Norge og NATO Optimal utnyttelse av Norges største investering Styrkeproduksjon viktig for basevalg Kapasitet og regularitet Stort tilgjengelig luftrom på Ørland Fleksibel med tanke på utvidelse Sikring og beskyttelse av basen Kompetanse må sikres Operasjoner Dekker hele Norge NATO, alliert trening og nærvær Støy og miljø Ørland best for Forsvaret, Norge og NATO Kommentarer til enkeltmomenter i utredningen med henvisning Ambisjonsnivå Styrkeproduksjon, kapasitet Tilgjengelig luftrom Samtrening med land- og sjøstyrker samt allierte Sikring og beskyttelse Personell og kompetanse må sikres Operasjoner tilstedeværelse Allierte forpliktelser Vurderinger av Bodø/Ørland som enebase styrkeproduksjon Vurdering av Bodø som enebase styrkeproduksjon Vurdering av Ørland som enebase styrkeproduksjon Vurdering av Ørland som enebase allierte forpliktelser Vurdering av Ørland som enebase personell og kompetanse Støy og miljø Støy og miljø Enebaseløsning med fremskutt QRA Lokaliseringsbeskrivelser Bodø enebase, indirekte kostnader Generelle betraktninger sluttkommentar Trøndelag en attraktiv bo- og arbeidsmarkedsregion Trondheimsregionen landets mest attraktive region Ørland hovedflystasjon i kunnskapssamfunnet Arbeidsliv og sysselsetting i regionen Transportinfrastruktur i regionen Arealberedskap og utbyggingspolitikk Ørland og Bjugn som vertskommuner Kommunesentrene Brekstad og Botngård Kommunale tjenester Kultur og opplevelser Næringsliv Regionens evne og kapasitet til å håndtere konsekvensene av en kampflybase 31 Vedlegg 1. Planskisse Brekstad 33 Vedlegg 2. Oversikt omkringliggende kommuner 35 Vedlegg 3. Kommentarer til Avinors rapport: Ny kampflybase - konsekvenser for sivil luftfart

195 En ny tid - et nytt forsvar I de senere år har Forsvaret omstilt seg fra et mobiliseringsbasert invasjonsforsvar til et innsatsforsvar. Dette må få konsekvenser for måten vi organiserer Forsvaret på. Etter vår mening gir Forsvarssjefens Fagmilitære råd en fornuftig og offensiv retning for utviklingen av Forsvaret, tilpasset fremtiden, med en dynamisk trusselsituasjon, og med nye muligheter basert på teknologisk utvikling og kompetanse. Kampfly er grunnleggende for å kunne ivareta Norges suverenitet, og Forsvarets nye kampfly F-35 utgjør et det mest sentrale element i det nettverksbaserte forsvaret. F-35 betyr en betydelig forbedring i operativ evne med økt rekkevidde, og vil sammen med Forsvarets MPAaktivitet (miltært patruljefly) gi større evne til innhenting og formidling av informasjon for blant annet etterretning og overvåking. Innkjøp av F-35 er Norges største fastlandsinvestering noen sinne. Forsvarssjefen peker på Ørland som lokalisering for Forsvarets nye kampfly. Foto: Norge skal i framtiden ha et militært forsvar basert på mennesker med en velutviklet forståelse for samvirke mellom alle våpenarter og forsvarsgrener. Et nettverksbasert forsvar (NbF) vil gi Norge økt operativ evne gjennom samhandling i nettverk. Forsvaret har derfor investert betydelig i ny avansert teknologi som skal gi hele Forsvaret økt operativ evne og bedre samhandling også på tvers av forsvarsgrener. Forbedret samhandling i nettverk vil bidra til bedring i situasjonsforståelsen og derigjennom øke beslutningshastigheten og evnen til å yte rett effekt, på rett sted til rett tid. Fordelen med NbF er evnen til å operere mer effektivt som en reell fellesoperativ styrke. Nettverksbaserte styrker oppnår et fortrinn fordi beslutningsprosessene går fortere. Man kan raskt knytte sammen sensorer, våpen og plattformer uavhengig av forsvarsgren og våpenart. Man vil kunne samle inn og sammenfatte informasjon, samt dele hensikt, oppdrag og geografisk informasjon om stridsfeltet. Å kunne kjenne til egne og vennlige styrkers posisjon og status i sanntid, øker også mulighetene for å utøve riktig slagkraft og innsats. Innkjøpet av de nye kampflyene er kanskje den sterkeste markeringen av overgangen til et nytt forsvar. De nye kampflyenes overlegne kapasiteter/ytelser representerer en unik mulighet for strategisk nytenking, og vil utgjøre en styrkemultiplikator for samtlige forsvarsgrener i et NbF. Dette stiller nye krav til styrkeproduksjon og samtrening. Utviklingen framover krever at kampflybasen må ligge et sted som ivaretar dette, og samtidig har handlefrihet og utgjør en løsning som er både robust og fleksibel nok til å skalere opp virksomheten i et langsiktig perspektiv. Denne utviklingen krever kompetanse. For å øke kompetansen forutsettes både kvantitativ og kvalitativ trening ikke minst i samhandling med andre våpengrener, men også med våre allierte. Det blir derfor i større grad avgjørende å legge til rette for god styrkeproduksjon og tilnærmet fri tilgang til øvingsområder som kan kombinere samtrening mellom luft-, hær- og sjøstyrker. Innkjøp av F-35 er Norges største fastlandsinvestering noensinne. En riktig lokalisering av F-35 må bidra til å gi en optimal utnyttelse av investeringen, og må derfor også endre Forsvaret slik vi kjenner det i dag. Forsvarssjefen peker på Ørland som lokalisering for Forsvarets nye kampfly etter en totalvurdering om hva som er best i et helhetlig perspektiv for et samlet Forsvar. Dette betyr at lokalisering av kampflybasen ikke kan sees isolert fra Forsvarets øvrige virksomhet. En endring av den helhetlige strukturen som Forsvarssjefen har lagt, innebærer at man enten må bruke betydelig mer penger, eller at man må redusere eller fjerne andre kapasiteter. Med andre ord er det slik at om man velger suboptimale løsninger for kampflyenes styrkeproduksjon, vil dette medføre at andre deler av samfunnet eller Forsvaret må betale regningen for dette. Uansett vil dette svekke investeringen i nye kampfly. Kampflyene forsterker overgangen til et NbF. Forsvarssjefen legger i sitt Fagmilitære råd til rette for denne utviklingen. Ørland framstår derfor som det klart beste alternativet for både å understøtte denne overgangen, men også for å ivareta en mest mulig optimal styrkeproduksjon for landets samlede forsvar innen de rammene Forsvarssjefen er stilt til disposisjon. 6 7

196 Ørland hovedflystasjon Best for Forsvaret, Norge og NATO. Forsvarssjefens fagmilitære råd anbefaler Ørland som basevalg for F-35. Anbefalingen baserer seg på og understøttes av en rekke faglige utredninger. Konklusjonen understrekes ytterligere ved at Generalinspektøren for Luftforsvaret (GIL), Forsvarets operative hovedkvarter (FOH), Forsvarets Forskningsinstitutt (FFI) og Forsvarsbygg (FB) har deltatt aktivt i det faglige utredningsarbeidet. Utredningen om basevalg har derfor vært grundig behandlet og en betydelig faglig tyngde ligger bak anbefalingen fra en samlet forsvarsledelse. Også i Forsvarsdepartementets Lokaliseringsalternativer for Forsvarets nye kampfly F-35 (konseptuell løsning versjon 1.01) understøttes denne vurderingen av Ørland som basevalg for F-35. Det er viktig at man ikke mister dette forsvarsfaglige utgangspunktet av syne i den videre politiske behandlingen av saken. F-35 representerer den nyeste generasjon kampfly, med økt rekkevidde og betydelig bedre flyoperative ytelser, men også med et annet krav til fritt luftrom for å kunne trene tilfredsstillende. Flyets lavsignaturegenskaper (ikke synlig på radaren) og evne til informasjonsinnhenting er ikke kjent i detalj av sikkerhetshensyn i allmennheten. Men som det fremgår av utredningen har flyets spesielle egenskaper stått sentralt i beslutningen når man på et faglig militært grunnlag anbefaler Ørland. Debatten om lokalisering er derfor en direkte følge av innfasingen av nye kampfly. F-35 representerer en ny og større kapasitet med langt flere egenskaper enn dagens F-16, og gir nye muligheter for etablering av økt situasjonsforståelse og samhandling med de andre forsvarsgrenene. Forsvarssjefens fagmilitære råd beskriver en utvikling fra et mobiliseringsforsvar til et innsatsforsvar med økt samhandling i nettverk på tvers av forsvarsgrener nasjonalt og internasjonalt. Lokalisering av kampfly må derfor ses i sammenheng med denne utviklingen av Forsvaret. For å utvikle og utnytte mulighetene denne kapasiteten gir stilles det større krav til trenings- og øvingsforhold som gir optimal styrkeproduksjon i en fellesoperativ ramme. Ørland framstår som en tilnærmet optimal base for nasjonal og alliert styrkeproduksjon gitt den store og jevnt økende sivile flytrafikken i Europa. Industri- og teknologiutvikling Vi er kjent med at Kongsberggruppen utvikler et eget missil for F-35 som bidrar til å øke flyets våpenkapasitet og rekkevidde ytterligere. Joint Strike Missile (JSM) er et langtrekkende avansert missil med både landog sjømålskapabiliteter. Utviklingen av JSM kan bidra til å sikre et bredere og bedre innrettet forsvarsteknologisk industrisamarbeid i tilknytning til anskaffelsen av F-35. JSM-utviklingen sikrer at mer enn 20 norske bedrifter vil være engasjert industrielt inn mot F-35-programmet. Videre er JSM svært viktig for å videreutvikle Kongsbergs unike og internasjonalt anerkjente missilkompetanse. Det bør også være en ambisjon at man utnytter nærheten til teknologimiljøene i Trondheim med tanke på ytterligere industri-og teknologiutvikling for landet i fremtiden. Norsk Industri spurte i 2007 sine medlemsbedrifter om hva de anså som landets viktigste forsknings- og utviklingsmiljø. 96 % av totalt 383 enkeltbedrifter svarte NTNU og SINTEF. 1. Optimal utnyttelse av Norges største investering Investeringen i nye kampfly er den største enkeltinvestering i norsk fastlandsøkonomi noensinne. Kampfly er en terskel mot aggresjon, men også et meget fleksibelt maktinstrument spesielt i Norges store luft- og havdomene. I moderne konflikter er luftdimensjonen helt sentral for utfallet av høyintensive operasjoner. Verken større hæravdelinger eller marinefartøy vil kunne overleve dersom luftrommet over dem fullstendig er dominert av motstanderens kampfly. Dette innebærer at det har liten eller ingen hensikt å ha moderne hæravdelinger og kostbare marinefartøy uten et eget moderne kampflyvåpen. Kampflyene er derfor ikke bare viktige men kanskje den viktigste komponent i ethvert moderne forsvar. Uten kampfly blir de fleste andre forsvarsinvesteringer meningsløse (Sverre Diesen: Fornyelse eller Forvitring. Forsvaret mot Cappelen Damm 2011). Landets investering i nye kampfly og deres sentrale betydning i moderne konflikter tilsier at de nye flyene må utnyttes optimalt. Tidligere har store investeringer i Forsvaret blitt kritisert for at man har anskaffet materiell uten å sørge for full utnyttelse av investeringene gjennom en forsvarlig drift. Basevalget må legge til rette for at man får en optimal utnyttelse av flyene der lokaliseringen gir god økonomi og høy operativ evne. Jo mer effektivt man klarer å drifte kampflyene, jo mer kampkraft i luften kan leveres til enhver tid enten i nord eller sør. Dette er viktig for Forsvaret, men også helt sentralt for landets sikkerhet. Den samlede vurderingen av de alternative basene for Forsvarets nye kampfly, tilsier at kampflyene, inkludert QRA-beredskapsflyene, lokaliseres på Ørland. (Forsvarssjefens fagmilitære råd.) 1.1. Styrkeproduksjon viktig for basevalg Styrkeproduksjon omfatter pilotenes daglige fly- og treningsvirksomhet. Det er viktig at denne aktiviteten kan gjennomføres innenfor tilgjengelig tid uten å bli forstyrret av sivil flyaktivitet. Denne treningen er helt avgjørende for å kunne nå ønsket kompetanse slik at flyene på kort varsel skal kunne gjennomføre oppdrag i Norge eller i utlandet. Styrkeproduksjon er en kontinuerlig prosess som også skal kunne foregå i perioder hvor det parallelt pågår skarpe operasjoner, noe som igjen stiller høye krav til basens beliggenhet. Styrkeproduksjon og normal evne til å drive fredstidsoppgaver, vil blant annet si såkalte QRA-operasjoner hvor F-35 skal identifisere, følge og eventuelt avskjære fremmede fly. Dette skal foregå på en rasjonell og kosteffektiv måte. Effektiv styrkeproduksjon med kampfly er selve grunnlaget for å kunne utføre operasjoner. En redusert evne til styrkeproduksjon kan ikke kompenseres med en lokalisering som utelukkende favoriserer operasjoner i en landsdel. Forsvarssjefen vektlegger kampflyenes iboende operative fleksibilitet gjennom utnyttelse av luftmaktens egenskaper; høyde, hastighet og rekkevidde. Et operasjonskonsept som styrker evnen til å forflytte seg til egnede baser både nasjonalt og internasjonalt, fremstår som bedre egnet til å møte fremtidens behov. Ved en fagmilitær vektlegging av disse faktorene, fremstår Ørland som det beste alternativet også for å kunne utføre operasjoner. Ørland vurderes til å kunne fungere meget tilfredsstillende som enebase for styrkeproduksjon av kampfly (Lokaliseringsalternativer for Forsvarets nye kampfly F-35, side 44) Kapasitet og regularitet For å kunne gjennomføre en god styrkeproduksjon blir det understreket at basen må ha kapasitet til å gjennomføre det nødvendige antall flybevegelser som kreves med F-35. En samling av alle kampflyene på ett sted vil gi økt press på luftrommet rundt basen. Kravet er at det skal kunne gjennomføres 24 sorties fordelt på to flyperioder pr. dag (tilsvarer sorties i året) men at basen i tillegg bør kunne ha kapasitet til å gjennomføre 40 sorties fordelt på to flyperioder pr dag. Vi snakker med andre om en betydelig aktivitet. I tillegg er det viktig å understreke at kampflyene må ha mulighet til å ta av og lande i formasjon, noe som benyttes når flere fly skal ta av eller lande samtidig for å spare tid. Det kan for eksempel være nødvendig når man opererer med smale 8 9

197 tidsvinduer, når det er mørkt eller i dårlig vær. Marginal sivil flytrafikk på Ørland gir Luftforsvaret handlefrihet, fleksibilitet, robusthet og stabile treningsforhold, ikke bare i nær fremtid, men også i et års perspektiv. Dette blir helt sentralt med énbase-struktur Stort tilgjengelig luftrom på Ørland På grunn av sin store rekkevidde og situasjonsforståelse krever F-35 både økt vertikal og horisontal utstrekning av luftrommet for å etablere realistiske treningsscenarier, sammenlignet med F-16. I tillegg er det et ubetinget krav fra Luftforsvaret at flere av oppdragene med F-35 skal foregå over land, en forutsetning for å kunne øve med de avanserte sensorene. Ørland gir effektiv mulighet for trening i luftrom hvor det er få begrensninger, og ingen begrensninger i høyden på grunn av marginal sivil trafikk. Ørland og Midt-Norge har tilgang på stort luftrom over land, noe som vil gi effektiv trening med F-35. Vi er orientert om at utredningen ikke har fanget opp de økte mulighetene for luftmilitære operasjoner over Midt- og Sør-Norge som nylig har funnet sted. Et videre samarbeid med Sverige gjør at man også fra Ørland vil få ytterligere tilgang til luftrom for trening over land. Liten sivil trafikk gjør at man kan gjennomføre trening i umiddelbar nærhet av basen. Rett ved kampflybasen på Ørland ligger skytefeltene Tarva og Halten. Nærheten til skytefeltene gjør at man raskt når realistiske trenings- og øvingssituasjoner noe som igjen gir kosteffektiv utnyttelse av tilgjengelige flytimer. Innenfor en avstand av 15 minutter (120 nautiske mil) finnes det åtte treningsområder over land. Litt lengre transittid, 20 min (160 nautiske mil), finnes det ytterligere to treningsområder over land. Den korte flytiden til treningsområdet gir kosteffektiv utnyttelse av flyene og pilotene en mer effektiv trening. I tillegg til store luftrom for trening har Ørland tilgang til flere skytefelt i nærheten hvor kampflyene kan benytte sine våpen: Tarva skytefelt i Bjugn (1-2 minutter flytid) gir mulighet for trening i levering av styrte våpen Halten skytefelt i Frøya kommune (6-7 minutter flytid) i sjøen utenfor Ørland gir mulighet for skarpskyting i luft-til-luft rollen Giskås skytefelt ved Steinkjer i Trøndelag (8 minutters flytid) tillater skyting med flykanon Regionfelt Østlandet (25 minutter) tillater bruk av en omfattende portefølje av øvingsbomber samt skyting med kanon. Det gir også en gunstig mulighet for samtrening med observatører som leder inn flyene fra bakken (FAC/JTASC). Når det gjelder samtrening med egne land- og sjøstyrker i sør vil man kunne fortsette som i dag. Samtrening med sjø- og landstyrker i nord vil foregå i de perioder som man har avsatt til det. utgjør om lag 6 kvadratkilometer. Flystasjonen er ikke sperret inne av sivil bebyggelse, men grenser opp til jordbruksområder og litt spredt småhusbebyggelse i øst. Det er derfor mulighet for videre utbygging av basen i fremtiden i takt med Forsvarets endrede behov. En kampflybase vil føre til flere bygg og anlegg, men dette vil ikke komme i konflikt med sivile aktører. Dette er noe Ørland kommune og tilstøtende kommuner slutter seg til. Området for lagring og håndtering av ammunisjon er noe som krever sikringssoner. Dette er etablert på Ørland og ordningen kan videreføres for nye kampfly Sikring og beskyttelse av basen. For å hindre sabotasje og terroraksjoner mot personell, fly og annet materiell er det viktig å kunne etablere sikring og beskyttelse av basen. Det er også er viktig å hindre at gradert informasjon om sensitive områder på kampflybasen kommer på avveie. Særlig under operasjoner vil behovet for beskyttelse øke vesentlig. Luftforsvaret har mulighet til å kunne etablere en større sikkerhetssone rundt basen dersom dette skulle bli nødvendig Fleksibel med tanke på utvidelse På Ørland hovedflystasjon er det god plass og selve basen Den sivile trafikken er svært begrenset i dette området, noe som fra et sikkerhetsperspektiv er positivt. Det er dessuten Ørland hovedflystasjon med skytefeltene Tarva og Halten i umiddelbar nærhet. Stort og fleksibelt stasjonsområde

198 små muligheter for innsyn mot sentrale områder av basen. Det er for eksempel etablert en voll langs gjerdet på sørog vestsiden som hindrer innsyn mot den aktiviteten som foregår på rullebanen. Det er også god avstand mellom det tiltenkte flyoperative området for F-35 og den sivile bebyggelse, noe som gjør at Luftforsvaret i spente situasjoner kan overvåke området på en relativt enkel måte. Området utenfor basen er dessuten lite trafikkert. I et oversiktlig lokalsamfunn vil man raskt kunne registrere uvedkommende. Dette momentet vil være viktig når man skal beskytte seg mot sabotasje og annen kriminalitet Kompetanse må sikres Kampflyvåpenet, med tilhørende logistikk og støttestruktur er meget kompetansekrevende, og det hviler på høyt spesialiserte fagmiljøer. Ved lokalisering av kampflybasen på Ørland sikrer man en god rekruttering. At man ikke skal tape kompetanse er et skal-krav fra Forsvaret. Det er allerede i dag meget stabil og god rekruttering til både militære og sivile stillinger på Ørland. Kartleggingen av personell ved dagens kampflybaser viser at det er stor grad av lokal rekruttering. Ørland/Bjugn er en del av en stor bo- og arbeidsmarkedsregion med over innbyggere som er i betydelig vekst. Forsknings- og universitetsbyen Trondheim representerer også et stort tilfang av fremtidig rekruttering av kompetent personell. Rekruttering til enebasen skal innfases over en periode på år noe som gir grunnlag for aktiv planlegging og tilrettelegging for dette. I innstillingen har vurderingen av forholdene rundt personell og kompetanse på Ørland etter vår mening blitt noe negativ. Det virker ikke som man har fanget opp og anerkjent de mange planer for tilrettelegging som finner sted på en rekke områder i hele regionen. Tiltak som vil ha stor betydning for rekrutteringen videre framover. Trondheimsregionen er en betydelig vekstregion og Sør- Trøndelag fylke er nylig rangert som beste fylke i NHOs kåring Nærings-NM. Tilfanget av kompetent arbeidskraft må således vurderes å være svært god fremover Operasjoner Kampflyet skal ha evne til å hevde norsk suverenitet både mot krenkelser av sjø-, luft- og landterritoriet. F-35 skal også benyttes i krisehåndtering eller drive overvåkning og innhente etterretningsmateriale med sine avanserte sensorer. Lokalisering av kampflybasen må blant annet balansere forholdet mellom operative behov og kostnader. Forsvarssjefen mener man finner denne balansen på Ørland. Det å ta ut norske kampfly så tidlig som mulig i en konflikt vil være svært viktig for en motstander. Ødeleggelse av flyene på bakken eller det å stenge flyene inne ved å ødelegge rullebanen er et mønster vi kjenner fra de fleste åpningsfaser i en konflikt. Vi registrerer derfor med interesse følgende: Ørland (har) en tilbaketrukket lokalisering i forhold til militære kapasiteter i nord, noe som kan bidra til å gjøre basen bedre beskyttet mot overraskende militære aksjoner (Lokaliseringsalternativer for Forsvarets nye kampfly F-35, side 43). Dette er et helt sentralt moment nå som Norge skal etablere én-baseløsning for kampfly og det burde derfor vært utdypet nærmere i utredningen Dekker hele Norge Kampfly på Ørland vil kunne dekke alle deler av landet og medføre at man kan etablere en god militær kapasitet i hele Norge, også på det sentrale Østlandet hvor hoveddelen av befolkningen bor. Man vil også ha mulighet til raskt å etablere beskyttelse av oljeinstallasjoner på norsk sokkel. Det virker som en rimelig prioritering at kampflyene også er disponert slik at de skal kunne sikre sentrale befolkningsområder, og landets økonomisk viktigste og mest sårbare installasjoner på en god måte. Muligheten for hurtig utrykning kan etablereres gjennom forflytning (deployering) til fremskutte baser i nord eller sør. Med en slik deployering vil man i en spent situasjon spre sin virksomhet. Høy luftmilitær beredskap (HLB) etableres under spesielle forhold eller når det oppstår en krise. HLB kan da etableres ved flere baser, både i nord og sør, basert på et fleksibelt konsept. Nordområdene Vi støtter Regjeringens strategiske satsning på Nordområdene. Vi oppfatter imidlertid ikke at denne strategien tilsier at det inkluderer en militær opptrapping i nord, men derimot at Norge skal ha som ambisjon å sikre tilstedeværelse på alle deler av norsk territorium og i norske havområder i nord gjennom en politikk for bosetting, verdiskaping, forvaltning, arbeid og kultur i det nordlige Norge, både med sivile kapasiteter og gjennom Forsvarets nærvær (Meld. St. 7( ) Nordområdene - Visjon og virkemidler). Det bør utvilsomt være i Norges interesser at den sikkerhetspolitiske spenningen i Nordområdene opprettholdes på et lavest mulig nivå, samtidig som vi med tilstedeværelse, suverenitetshevdelse og myndighetsutøvelse ivaretar våre nasjonale interesser. Forsvarets primære bidrag til dette er maritime patruljefly (P-3 Orion) og Kystvakten, og i nær fremtid også de nye NH-90 helikoptrene. Det er derfor viktig at MPA-aktiviteten minst opprettholdes på dagens nivå. En betydelig militær opptrapping med daglige F-35 operasjoner i våre nordligste interesseområder kan ikke vurderes å være en del av denne strategien. Et fleksibelt operasjonskonsept som demonstrerer vår evne og vilje til tilstedeværelse med kampfly i nord, vil i gitte situasjoner fremstå som hensiktsmessig i forhold til nasjonale interesser. På samme måte som Sjøforsvaret viser tilstedeværelse med fregatter og ubåter som har hjemmebase i Bergen. En lokalisering av Luftforsvarets hovedbase for kampfly på Ørland fremstår derfor som helt i tråd med en strategisk satsning på Nordområdene. I gitte situasjoner vil en fremskutt deployering i nord gi en vesentlig større rekkevidde i nordområdene og lenger holdetid i hele det norske interesseområdet i nord. Forsvarssjefen skisserer at man kan etablere et skjold i nord gjennom et deployeringskonsept ved ulike flyplasser i nord. Vi registrerer at forsvarssjefen etter en helhetlig vurdering mener at kampflyene, inkludert QRA-beredskapsflyene, vurderer Ørland som en operativt tilfredsstillende utgangslokalisering. Vi registrerer samtidig at det i Forsvarsdepartementets utredning om basevalg heter at dersom Ørland velges som enebase kan det være aktuelt med en fremskutt QRA-base lenger nord for å få en bedre operativ nytteverdi knyttet til tilstedeværelse og identifisering av fremmede fly. Dersom man velger en mer permanent tilstedeværelse i nord har vi ved flere anledninger gått inn for en etablering av et fremskutt detasjement på Andøya da man ved et slikt konsept kan oppnå viktige operative og strategiske uttellinger gjennom marginal økonomisk innsats. Det er også gjort en vurdering av de ulike basene i nord og deres bidrag til tilstedeværelse i nord. Andøy rangeres her foran henholdsvis Bodø og Evenes. Andøya og Evenes vurderes som best med hensyn til lokasjonenes bidrag til tilstedeværelse og løsning av QRA-oppdraget. Lokalisering til en av disse to baser gir økt nytte i forhold til dagens løsning med QRA på Bodø. Kombinasjonen av nytte og gode flyoperative betingelser gjør at Andøya rangeres høyest før kostnader er vurdert. Det bør derfor også fremkomme en kostnadsmessig vurdering av det som av forsvarssjefen betegnes som et fleksibelt deployeringskonsept, slik at det blir mulig å se dette i forhold til et permanent detasjementet på Andøya NATO, alliert trening og nærvær Alliert samtrening Flystyrker fra allierte land har i økende grad drevet trening fra Ørland som har vært base for NATOs største kampflyøvelser flere ganger. Restriksjoner på luftøvelser i Europa, kombinert med gode muligheter til å øve over land og sjø, samt god infrastruktur på basen gjør at Ørland er attraktivt for alliert trening og øvelser. Egnete skytefelt er også attraktive for allierte flyavdelinger. Dette vil kunne medføre en økt periodisk tilstedeværelse av utenlandske styrker som kommer til Norge for å trene. Dermed oppnås en dobbelt hensikt: Norge sikrer alliert tilstedeværelse og et fotavtrykk fra NATO og utvikler evne til at norske og allierte styrker kan samvirke. Eksempler på dette samarbeidet i 2012 er at man i april/ mai gjennomfører M6 Operational Test & Evaluation (OT&E) for F-16 innenfor European Participating Air Forces-samarbeidet (EPAF) på Ørland. Europas største luftøvelse i 2012, NATO Tiger Meet 12, avvikles på Ørland i månedsskiftet mai/juni. Tentativ deltakelse pr 12 13

199 Ørland for å understøtte AWACS flyene. Samtidig vil da dagens meget gunstige synergier med denne kapasiteten, reduseres betraktelig. NATOs Forward Operating Location (FOL) for AWACS er et fellesalliert element som det er sikkerhetspolitisk ønskelig å videreføre i Norge. Evne til overvåking av store luft- og havområder er avgjørende i krise- og konfliktsituasjoner. Det vurderes derfor som viktig at AWACS også i fremtiden gis muligheter til å operere jevnlig fra norske baser (Lokaliseringsalternativer for Forsvarets nye kampfly F-35, side 20). Forhåndslager Materiell og ammunisjon for det amerikanske marinekorpset er forhåndslagret i Trøndelag. Hensikten er at Norge raskt skal kunne motta større amerikanske styrker dersom situasjonen tilsier det. I henhold til den reviderte avtalen (2005) kan USA hente materiell og ammunisjon til bruk globalt. Ørland hovedflystasjon er sentral i omlastingen av ammunisjon fra fly i fredstid Støy og miljø F-35 støyer mer enn F-16, noe innbyggerne på Ørland er kjent med. De er også kjent med at lokalisering av flere kampfly til Ørland vil medføre at flere bygninger rundt basen vil utsettes for økt støy. Forsvaret er imidlertid eneste støykilde av betydning på Ørland, og opererer kampfly i konsentrerte perioder på ukedagene. Det er med andre ord ikke vedvarende tilleggsstøy fra sivil luftfart, noe som demper belastningen. Som kartene på side 21 som viser at avstanden til sivil bebyggelse på Ørland er stor i forhold til alternative lokasjoner. Det offisielle støykartet tar utgangspunkt i sorties. De nye offisielle tallene er imidlertid regulert ned til sorties. Det betyr at støymessig framstår Ørland som mer robust enn tidligere beregnet, og gir betydelig rom for alliert treningsaktivitet innenfor det kostnadsbildet som er skissert Ørland best for Forsvaret, Norge og NATO Prognoser for flytrafikk i Europa viser en betydelig økning i flytrafikken. Dette begrenser muligheten for trening i større, frie luftrom i Europa. Dette øker attraktiviteten til Ørland som øvingsarena for alliert samtrening. Kilde: Eurocontrol januar 2012 overstiger allerede 70 fly og helikoptre og nær 1000 øvingsdeltakere. AWACS NATO etablerte tidlig på 80 tallet en fremskutt lokasjon for sin flybårne (E-3A) overvåkings- og kontrollkapasitet AWACS på Ørland. Lokaliseringen på Ørland hovedflystasjon gir muligheter for samtrening og betydelige synergier da AWACS kan bidra til å dekke det nasjonale behovet når disse flyene er tilgjengelige. NATO har over en lang tidsperiode investert betydelige summer i infrastruktur for lokalisering av AWACS-flyene på Ørland. Lokasjonen Ørland ble i sin tid valgt i konkurranse med Evenes blant annet fordi Ørland har en mer tilbaketrukket lokalisering, for å dempe spenningsnivået. Begrepet lokasjon ble den gang benyttet da det også var en betydelig debatt om etablering av fremmede baser på norsk jord. En eventuell relokalisering lenger nord vil uansett måtte reforhandles med NATO, med risiko for at NATO trekker sitt engasjement ut av Norge. Det oppfattes som usannsynlig at NATO vil bære de betydelige kostnadene forbundet med en reetablering av basen i Norge. Vi registrer at Forsvarsdepartementet skriver at dersom Ørland ikke inngår i en fremtidig lokalisering av kampfly medfører dette at man må opprettholde aktivitet på NATO AWACS (E-3A) Lokasjon Ørland Avtale mellom Norge og Amerikas Forente Stater om forhåndslagring og forsterkning av Norge. Fra norsk side er forhåndslagrene viktige, både i forhold til nye sikkerhetsutfordringer, for å kunne ivareta sikkerheten for Norge og for å legge til rette for at amerikanske styrker kan bli satt inn i krisehåndteringsoperasjoner i alliansens nærområder. Fra amerikansk side tillegges lagrene også vesentlig betydning. Forhåndslagrene er et sentralt element i norsk-amerikanske bilaterale sikkerhetspolitiske relasjoner og forholdet er tillagt betydelig vekt i alternativsvurderingene (Lokaliseringsalternativer for Forsvarets nye kampfly F-35, kapittel side 19-20). De amerikanske forhåndslagrene er viktig for norsk sikkerhet og Ørland hovedflystasjon er en viktig faktor for å gjøre disse lagrene tilgjengelige for amerikanerne. Valget av base for de nye kampflyene skal bidra til å gi Norge mest mulig sikkerhet de nærmeste årene. Det er i den forbindelse helt sentralt at anskaffelsen av F-35 Norges største investering blir utnyttet optimalt. I motsatt fall vil konsekvensene ramme Forsvaret som en helhet. Vi vet at det med stramme budsjetter og kostnadsveksten i forsvarsmateriell blir stadig viktigere med effektiv ressursbruk. På den måten skapes også den beste operative evnen. Dette blir enda mer sentralt nå som forsvarsbudsjettene hos nære allierte stadig er under press og hvor Norge i fremtiden sannsynligvis må ta større egenansvar for vår nasjonale sikkerhet. Ørland gir de laveste levetidskostnadene, har minst risiko med hensyn til implementering og gir størst handlefrihet for framtiden (GIL presentasjon, Oslo Militære Samfund, 6. desember). Ørland hovedflystasjon er best for Forsvaret, Norge og NATO

200 2. Kommentarer til enkeltmomenter i utredningen med henvisning 2.1. Ambisjonsnivå Pkt side 8 av 110 og pkt 4.7 side 24 av 110 Utredningen skisserer at F-35 programmet har nedjustert (november 2011) sortiebehovet på hovedbasen (90 % av flytimene) fra 7040 til 4730 sorties slik at det nye sortie-antallet anses som tilstrekkelig for også å dekke utenlandsk øving og trening. De offisielle støykart er imidlertid beregnet med utgangspunkt 7040 sorties og i denne forbindelse er det kun lagt inn et høyt alliert innslag for alternativet Ørland (bl.a. NATO Air Meet 2002). Ørland fremstår etter skisserte nedjustering som enda mer robust for utenlandsk øving og trening enn de alternative én-baseløsningene. Vi savner en ytterligere vurdering av dette momentet i utredningen Styrkeproduksjon, kapasitet Pkt side 12 av 110, pkt 4.8 side 25 av 110 og pkt 8.3 side 66 av 110 Utredningen slår fast at det legges opp til en gjennomsnittsaktivitet på 24 sorties per døgn, fordelt på to flyperioder som et skal-krav. Bør-krav er satt til 40 sorties fordelt på to flyperioder pr dag. I tillegg er det lagt vekt på mulighet for formasjonsinnflygning. Utredningen belyser i beskjeden grad utfordringer knyttet til avvikling av to flyperioder pr dag på en flystasjon som har et betydelig sivilt innslag i forhold til en ren militær flystasjon. Dette oppleves som en vesentlig svakhet ved utredningen. Et behov for økning av antall flyperioder pr dag må antas å medføre betydelige økonomiske, miljømessige (støy) og personell messige konsekvenser på kort og lang sikt dersom dette i realiteten blir mer regelen enn unntaket Fleksibilitet for fremtiden Pkt side 14 av 110 Utredningen beskriver at behovet for langsiktig fleksibilitet og handlefrihet er ansett som meget viktige egenskaper ved lokaliseringsløsningen, og enda viktigere ved en enebaseløsning. Dette er et moment som vi, i likhet med Forsvarssjefen ved fremleggelsen av sitt fagmilitære råd, finner som svært viktig å understreke. Til tross for at dette er egenskaper som sorterer under ikke-prissatte konsekvenser, vil de utvilsomt ved sitt fravær kunne føre til betydelige økonomiske implikasjoner og redusert operativ evne for Forsvaret totalt sett. Utredningen burde reflektert dette forholdet enda mer inngående og samtidig foretatt en kvantifiserende økonomisk analyse i et langsiktig perspektiv Tilgjengelig luftrom Pkt side 14 og 15 av 110 Utredningen beskriver at Tilgangen til nærliggende treningsluftrom over land er noe dårligere i nord enn den er i syd. Videre fremkommer det at treningsområder over Sverige til en viss grad kan kompensere for en noe begrenset nasjonal luftromstilgang i nord. Etter vårt skjønn underkommuniserer utredningen det totale restriksjonsomfanget knyttet til luftromstilgang i nord. Det er eksempelvis antydet høyde- og manøvreringsbegrensninger men ikke aktuelle tidsvinduer for operasjoner innenfor luftøvingsområdene. 1 Nylig opprettede terminalområde (TMA) i område Lofoten er eksempel på ytterligere begrensninger for Forsvarets handlefrihet over land i nord. 2 At utredningen godskriver tilgang på svensk luftrom som en kompensasjon for manglende nasjonalt luftrom, uten at dette er gitt en mer inngående vurdering i et langsiktig perspektiv, fremstår som en høyst usikker og meget bekymringsfull tilnærming. Utredningen skisserer videre at Det er begrensede muligheter for etablering av nye øvingsområder eller utvidelse av eksisterende rundt lokaliseringsalternativene. 1 Ref Flexible Use of Airspace (FUA) avtale datert 7. april Innføring av Lofoten TMA 17. november 2011 innebærer at alt luftrom i området er underlagt sivil kontroll. Ref org/files/lofoten-tma.pdf Vi ønsker å bemerke at pågående Southern Norway Airspace Project (SNAP) har til hensikt å optimalisere luftrommet over Vestlandet og Trøndelag. Dette, sett i sammenheng med de endringer som ble implementert i ny Flexible Use of Airspace (FUA) avtale 7. april 2011, vil gi ytterligere forbedringer av luftromsstrukturen for militære operasjoner i Midt- og Sør-Norge, spesielt mht. kosteffektive kystnære fellesoperasjoner Samtrening med land- og sjøstyrker samt allierte Pkt side 16 av 110 og pkt side 39 av 110 Dagens samtrening med allierte på Ørland er nettopp et resultat av at en er i stand til å tilby attraktive treningsog øvingsområder for allierte kampflyavdelinger i Midt- Norge. Utredningen antyder at (fremtidig) alliert samtrening ikke nødvendigvis må gjennomføres fra samme base. Gjentatte tilbakemeldinger fra besøkende avdelinger på Ørland hovedflystasjon tilsier imidlertid at dette også er en essensiell del av den attraktiviteten som tilbys (kompaktløsning). Det fremkommer ikke mer inngående vurderinger hvorvidt allierte finner det like attraktivt med et spredningskonsept på flere baser for slik aktivitet da også i perspektiv av at denne eventuelt skal avvikles nord for Ørland. Dersom attraktiviteten antas redusert ved en spredning av alliert aktivitet på flere baser burde dette vært anført tydeligere i utredningen. Dette vil også bidra til et mer korrekt politisk beslutningsgrunnlag Sikring og beskyttelse Pkt side 16 av 110, pkt 4.4 side 22 av 110, side 37 av 110 og side 48 av 110 Det er vanskelig å se for seg hvordan sikring og beskyttelse av F-35 kan bli tilfredsstillende ivaretatt på en base med høy sivil trafikk. I tillegg til generell sikkerhet må også armeringsmessige (skarpe våpen) hensyn kunne 3 For SNAP/FUA ref For FUA ref også Nye treningsområder langs kysten som følge av SNAP vil bidra til redusert behov for transittering med Sjøforsvarets fartøyer lokalisert til Haakonsvern og kampfly lokalisert til Ørland. ivaretas på en tilfredsstillende måte. En er kjent med at det tillegges betydelig skjerpede sikkerhetskrav på en flystasjon som også har omfattende sivil lufttrafikk enn hva tilfellet er på en ren militær flystasjon. Dette får også en økonomisk konsekvens. Utredningen indikerer i denne sammenhengen også at basens beliggenhet vil ha betydning i et større operativt perspektiv i forhold til eventuelle militære trusler. Denne faktoren blir enda viktigere i forhold til valg av en énbaseløsning for nye kampfly, et moment som burde vært poengtert Personell og kompetanse må sikres Pkt side av 110 Overgangsfasen fra F-16 til F-35 vil foregå over et langt tidsspenn (10-12 år) og således burde et generasjonsskifte inngå som en relevant faktor i utredningens drøftinger. Et generasjonsskifte, kombinert med ulike tidsbegrensede incentivordninger for personell, antas å redusere risikoen for kompetansetap og rekrutteringsutfordringer på sikt betydelig, uavhengig av valgt lokaliseringsløsning. Viser for øvrig til tidligere kommentarer rundt temaet personell og rekruttering Operasjoner tilstedeværelse Pkt 4.2 og side av 110, pkt side 8 av 110 og pkt 8.2 side 65 av 110 F-35 gir betydelig bedre flyoperative ytelser enn dagens F-16, et moment som med fordel kunne vært enda tydeligere kommunisert i utredningen. Dette gir en unik mulighet for nytenking mht. operasjonsmønster og utgangslokalisering av kampflyene. Det vil også bidra til å underbygge/forsterke den tidligere politiske beslutning om valg av F-35 som Norges fremtidige kampfly. I tillegg antas det å endre en tradisjonell og konservativ oppfatning av fenomenet tilstedeværelse, noe som er både riktig og nødvendig for å fremheve fremfor å undergrave de flyoperative ytelsene til et nytt kampfly. Det vil ved valg av Ørland fortsatt være mye tilstedeværelse av kampfly som del av en normalsituasjon 16 17

201 også i nordområdene. I aktuelle støyberegninger forutsettes i utgangspunktet 10 % av flytimene avviklet utenfor hovedbasen. I dette inngår bl.a. samtrening med andre forsvarsgrener, deltakelse på små og større øvelser, beredskapstrening, skarpe QRA-oppdrag osv. Dette forholdet burde fremkommet tydeligere i utredningen. Uavhengig av baselokalisering må det etableres et deployeringskonsept med fremskutte baser både i nord og sør. Dette for å skape tilstrekkelig holdetid i aktuelt operasjonsområde og nødvendig fleksibilitet for operativ myndighet ved oppdukkende behov. Igjen vil vi understreke at de flyoperative ytelsene til F-35 må antas å ivareta slike forhold på en meget tilfredsstillende måte Allierte forpliktelser Pkt side 20 av 110 og pkt side 59 av 110 Det legges til grunn en minimumsdrift på Ørland for ivaretakelse av allierte forpliktelser dersom det besluttes å etablere en kampflybase i nord. Det fremkommer imidlertid ikke hva en minimumsdrift innebærer. Driftskostnadene er oppgitt til i størrelsesorden 75 mill. kroner pr år også uten detaljert utdyping. Tilsvarende er det oppgitt at det ved valg av Ørland må legges igjen et driftsstøtteelement ved Reitan igjen uten videre utdyping og konkretisering av kostnader. Dette er en vesentlig svakhet med utredningen, noe som forsterkes når slike kostnadselementer akkumuleres over flere tiår og får betydelig innvirkning på kostnadsbildene Vurderinger av Bodø/Ørland som enebase styrkeproduksjon Pkt side 37 og pkt side 43 av 110 Ammunisjonsområder er drøftet i utredningen da dette av sikringsmessige hensyn både er arealkrevende anlegg, samtidig som de erfaringsmessig er beheftet med betydelige kostnader. Utredningen skriver at reetablering av nytt ammunisjonslager er reflektert under prissatte konsekvenser, samtidig som det henvises til en rapport fra Forsvarsbygg Futura datert november Det er en svakhet ved utredningen at slike kostnader ikke presenteres eksplisitt, men kun integreres i et større kostnadsbilde. Se også våre tilsvarende betraktninger som gjøres mht. kostnader ved drift av en fremskutt QRA-beredskap. Vi er også kjent med at tilstandsgraden på drivstoffanlegg og herunder infrastruktur for mottak, distribusjon og lagring er betydelig forskjellig lokaliseringsalternativene tatt i betraktning. Drivstoffanlegg burde vært drøftet i utredningen da slike anlegg, i likhet med ammunisjonsområder, er anlegg som både er helt essensielle for daglig drift av et kampflyvåpen og som erfaringsmessig medfører meget høye kostnader gitt ulike restriksjonshensyn, spesielt ved behov for omfattende utbedringer eller reetableringer Vurdering av Bodø som enebase styrkeproduksjon Pkt side 36 av 110 Utredningen beskriver at Et utstrakt samarbeid med Sverige og Finland gjør imidlertid at Bodø i praksis har hatt god tilgang til luftrom for trening over land også i dag. Det legges til grunn at dette nordiske samarbeidet vil fortsette. Det er noen forhold rundt denne beskrivelsen som vi finner helt nødvendig å kommentere. Dagens Cross Border Training (CBT) aktiviteter ut fra Bodø må fortrinnsvis kunne hevdes å være et utslag av manglende nasjonalt luftrom over land i Nord-Norge. Dette fremkommer også i departementets utredning som i tillegg skriver at tilgang til nordisk luftrom må betraktes som et tillegg fremfor en erstatning for nasjonalt treningsluftrom. Denne tilnærmingen støttes da det anses som svært uheldig å basere lokalisering og styrkeproduksjon av et nytt kampflyvåpen på en ufravikelig og langsiktig avhengighet av svensk/finsk luftrom. Gitt det omfattende og økte luftromsbehovet knyttet til F-35, øker vår skepsis til en slik avhengighet. Hvorvidt et nordisk samarbeid tillater bruk av alle sensorer og kapasiteter til F-35 i svensk/ finsk luftrom, med tanke på den store rekkevidden F-35 representerer spesielt når det gjelder situasjonsforståelse, er heller ikke en faktor som er drøftet i utredningen. Denne fremtidige treningen hviler på tre forutsetninger som bør komme klart frem; 1) at Norge er interessert i en forutsigbar trening med F-35 i et nøytralt lands luftrom, 2) at Sverige tillater denne treningen med et fly med helt andre egenskaper enn F-16, og 3) ikke minst at Sverige opprettholder sine kampfly i nord. Det er en kjent sak at det svenske militæret ønsker å redusere denne tilstedeværelsen av økonomiske årsaker. Uansett så kan denne samtreningen utøves fra Ørland, dersom den skal videreføres som et symbol på et nordisk samarbeid. CBT og nordisk samarbeid generelt har utvilsomt flere positive sider ved seg som også er mulig å videreføre ved valg av Ørland som kampflybase. Det er likevel grunn til å stille spørsmålstegn ved den langsiktige robustheten, både i et støymessig perspektiv og i forhold til endringer i de sikkerhetspolitiske disposisjoner i et ikke-nato land. CBT aktivitetene innebærer i tillegg begrensninger som reduserer ønsket treningseffekt. Gradert NATO informasjon kan ikke deles med et ikke-nato land, svensk luftrom er ikke segregert mellom sivil og militær trafikk noe som gir visse begrensninger på større scenarier, kampflyenes elektroniske krigføringssystemer kan ikke brukes fullt ut og en oppnår ikke fullt utbytte av NATO AWACS (E-3A). CBT samt nordiske øvelser (Nordic Air Meet) har i en årrekke vært utført også ut fra Ørland, men dette er imidlertid ingen nødvendighet da tilgang på nasjonalt luftrom er meget tilfredsstillende i Midt- og Sør-Norge. I tillegg har det betydelige innslaget av alliert trening på Ørland mer enn kompensert for denne type samarbeid. Pr desember 2011 er det så langt for 2012 planlagt utenlandske øvingsog treningsaktiviteter i hele uker. 4 I motsetning til CBT er disse aktivitetene forbundet med svært få begrensninger i utførelse og treningseffekt samt at gradert NATO informasjon kan deles og benyttes ved brief- og debrief av oppdragene. Begrepet utstrakt samarbeid benyttes som en beskrivelse av dagens CBT i nord. Dette er riktig kun dersom en samtidig tar i betraktning at Bodø har betydelig lavere innslag av annen alliert virksomhet enn Ørland. Sør-Trøndelag fylkeskommune har innhentet informasjon som viser at 4 I april/mai gjennomføres M6 Operational Test & Evaluation (OT&E) for F-16 innenfor European Participating Air Forces (EPAF) samarbeidet på Ørland. Europas største luftøvelse i 2012, NATO Tiger Meet 12, avvikles på Ørland i månedsskiftet mai/juni. Tentativ deltakelse pr januar 2012 overstiger allerede 70 fly og helikoptre. Avsluttende 4-5 uker av F-16 våpeninstruktørprogrammet Fighter Weapons Instructor Training (FWIT) foregår på Ørland oktober/november Antatt deltakelse er x F-16 innenfor EPAF samarbeidet. I tillegg kan det bli ytterligere deltakelse av nederlandske F-16 for understøttelse av FWIT aktiviteten. Swiss Nightway avvikles for 13de gang på Ørland i 2012 med tentativt 10 x F/A-18 Hornet kampfly i en periode på 4 uker. Disse inngår også som deltakere i den nasjonale fellesøvelsen Flotex Silver samt at de er medvirkende til en meget kosteffektiv arena for utsjekk og autorisasjon av jagerflykontrollører i Luftforsvarets kontroll- og varslingskjede. Opplistingen er ikke uttømmende for utenlandsk øvings- og treningsaktivitet på Ørland i dagens hyppighet av CBT med norsk deltakelse ligger på ca aktiviteter gjennom året. Dersom en utelukkende sammenligner dette innslaget med sveitsernes årlige og kontinuerlige fire ukers nattflygingsperiode med 8-10 x F/A-18 Hornet (Swiss Nightway) på Ørland, så vil CBT innslaget være beskjedent allerede i dette perspektivet. Da er nasjonale synergieffekter med øvrig alliert innslag på Ørland ikke tatt i betraktning Vurdering av Ørland som enebase styrkeproduksjon Pkt side 44 av 110 Det er oppgitt at Regionfelt Østlandet (RØ) kun gir mulighet for levering av små frittfalls-øvingsbomber. Dette er ikke i samsvar med gjeldende Range Order for RØ datert 17. februar I tillegg er det oppgitt at Tarva kun gir mulighet for levering av styrte våpen uten sprenglegeme. Det er allerede prøvd ut levering av skarpe våpen på Tarva og det er realistisk at dette kan bli en permanent mulighet i fremtiden, dog med visse begrensninger Vurdering av Ørland som enebase allierte forpliktelser Pkt side 45 av 110 og pkt 4.7 side 24 Det er ikke samsvar i vurderingene som foretas. På side 24 fremkommer det at det pga redusert totalt sortiebehov i forhold til opprinelige støyberegninger også vil være støymessig tilstrekkelig sortieantall for å dekke utenlandsk trening og øving på hovedbasen. På side 45 beskrives det imidlertid at omfang av alliert virksomhet kan gi tilleggsutfordringer med hensyn til støy og luftromsbehov, noe som tilsier en spredning av aktivitet på flere baser. Denne uregelmessigheten må rettes opp i utredningen Vurdering av Ørland som enebase personell og kompetanse Pkt side og 48 Det registreres at det ved vurdering av personell- og kompetansemessige forhold for Ørland benyttes påfallende sterkt negativt ladete begreper i fremstillingene

202 Dette svekker utredningens kvalitet, samtidig som beskrivelsene ikke kan sies å samsvare verken med dagens eller fremtidige forhold. Ord som tungvint reise, tidskrevende og belastende og rekrutteringsmessig utfordrende gir automatisk negative assosiasjoner og vil trolig gi mange lesere en svært uheldig og feilaktig oppfatning av Ørlands status på dette området. Viser for øvrig til punkt i vårt høringssvar. Utredningen presenterer i sin oppsummering om Ørland at løsningen vurderes å skape middels til store utfordringer knyttet til rekruttering på grunn av stor avstand til andre befolkningssentra (Trondheim). Dette tilbakevises på det sterkeste ikke minst med tanke på det forestående generasjonsskiftet som vil være gjeldende ved innfasingstidspunktet for nye kampfly og den realistisk forventede positive effekten av tung regional tilrettelegging som finner sted. Konklusjonen om at det kan forventes et betydelig større kompetansetap i forhold til alternativet Bodø, stemmer ikke etter vår oppfatning Støy og miljø Pkt side 46 av 110 Utredningen beskriver at det på Ørland er fredede bygninger innenfor dagens flyplassarealer som kan få betydning for arealutnyttelsen. Dette gjelder et område med åtte ekstyske Messerschmidt-hangarer og mellomliggende banedekke. Dette området er imidlertid lokalisert lengst nord på flyplassen og på en måte som med stor sannsynlighet ikke vil legge begrensninger på fremtidig arealutnyttelse Støy og miljø Tabell 7-1 og pkt side 59 Vi stiller spørsmål ved at kostnader ved støytiltak og innløsning av boliger på Ørland beregnes som høyere enn ved relokalisering av de flyoperative flatene i Bodø. På grunn av store tilgjengelige arealer innenfor flybasens yttergrense, vil avstanden til berørt sivil bebyggelse åpenbart være større på Ørland enn i Bodø, selv ved en relokalisering av de flyoperative flatene. Se kart på motsatt side Enebaseløsning med fremskutt QRA Pkt 8.4 side 67 av 110 og vedlegg B side 79 av 110 (drift) Utredningen antyder en driftskostnad for et fremskutt QRA-element i nord i størrelsesorden 35 mill. kroner pr år ved alternativ Ørland. Knyttet til alternativet Bodø som én-base skriver utredningen at ekstrakostnader til drift av QRA er inkludert i de ordinære driftskostnadene. Utredningen vil bli styrket dersom ekstrakostnadene ved en integrert QRA på en hovedbase skilles ut og presenteres som en frittstående tallstørrelse. I tillegg bør det fremkomme hvorvidt driftskostnader ved en QRA-satellitt er kompensert for disse ekstrakostnadene som vil påløpe uavhengig av QRA-løsning. Det bør også fremkomme en kostnadsmessig vurdering av det som av forsvarssjefen betegnes som et fleksibelt deployeringskonsept, slik at det blir mulig å se dette i forhold til det foreslåtte permanente detasjementet på Andøya Lokaliseringsbeskrivelser Vedlegg A side 69 og 78 av 110 og pkt 8.3 side 66 av 110 Fremstillinger i utredningens vedlegg A om Bodø er ikke i samsvar med drøftingen i dokumentet for øvrig. Vi referer her eksempelvis tilgang på 3. generasjons betongsheltere. Etablering av et nytt banesystem og flyoperative områder må anses å medføre at eksisterende sheltere i stor grad må fjernes og erstattes med nye anlegg. Utsagn om at flyoperative forhold knyttet til kampflyoperasjoner ikke forventes å forandres i tiden fremover er også misvisende. Dette er ikke i samsvar med faktiske fremtidige prognoser for sivile flybevegelser som er gjeldende for alternativet Bodø. 5 Øverste bilde: Omriss av stasjonsområdet på Ørland samt omriss av kommunesenteret Brekstad. Nederste bilde: Omrisset fra stasjonsområdet på Ørland og omrisset av kommunesenteret Brekstad lagt på kart over Bodø med ny rullebane. 5 Ref

203 2.19. Bodø enebase, indirekte kostnader Side 80 av 110 og side 37 av 110 Utredningen beskriver at økte taksekostnader ved etablering av et nytt banesystem i Bodø er nedjustert i brev fra Avinor datert 10. november Dette er således foretatt etter endelig utgitt rapport datert 10. oktober 2011 (versjon 5.0). Nedjusteringen er foretatt som følge av en optimalisering av taksevegkonfigurasjonene og en nærmere gjennomgang av dagens taksemønster. En slik optimalisering fremstår imidlertid både som hypotetisk på dette stadiet samtidig som det er basert på Avinors egenproduserte skisser som bl.a. bryter med FDs skissegrunnlag for støyberegninger. Det registreres også at utredningen om Bodø skriver at Selv om baseløsningen ikke er tegnet eller prosjektert. Når utredningen likevel godskriver Avinors taksevegkonfigurasjoner (til tross for at baseløsningen ikke er tegnet eller prosjektert) og en tilhørende reduksjon i økte taksekostnader fra 56 mill. kroner til mill. kroner pr år, svekkes både utredningens troverdighet og Avinors habilitet. For å styrke drøftingens kvalitet rundt slike forhold burde utredningen presentert alternative kostnadsbilder dersom det ikke vil være mulig å gjennomføre en optimalisering av taksebaner som tenkt. Det er grunn til å stille spørsmålstegn om hvorfor kun en av tre kampflybaseaktører er gitt mulighet til å påvirke/ kommentere/endre Avinors endelige utredningsrapport. Dette gir grobunn for spekulasjoner samtidig som det bidrar til en vesentlig svekkelse av Avinors habilitet. Kostnadsdelingen i Bodø gir Avinor en åpenbar egeninteresse som kommersiell aktør. Dette er beregnet å gi Forsvaret en driftsbesparelse, men vi vil understreke at denne besparelsen har en kostnad i form av operative begrensninger for Forsvaret. Dette er ikke tilfelle på Ørland, og burde vært belyst mer inngående. Viser for øvrig til innvendinger på Avinors metodiske tilnærminger i vedlagte rapport utarbeidet av SINTEF; Kommentarer til Avinors rapport: Ny kampflybase - konsekvenser for sivil luftfart, vedlegg Generelle betraktninger sluttkommentar Vi stiller spørsmål ved om utfordringene i Bodø er beskrevet med løsninger som gir grunnlag for reelle vurderinger av dette alternativets egnethet. Spesielt så er det store variasjoner i de ulike forutsetningene som AVINOR og Bodø kommune har lagt til grunn, noe som ikke har blitt tilstrekkelig kvalitetssikret i den konseptuelle utredningen. Det fremkommer ikke hvordan Forsvarets tilstedeværelse kan ivaretas på en forsvarlig måte mht. sikkerhetsbehov, ammunisjonslager etc. Det er grunn til å stille spørsmål ved om de skisser som AVINOR og Bodø kommune har lagt til grunn, er fagmilitært forankret. En plassering av en militær flystasjon inneklemt mellom en sivil flyterminal og rullebanesystemet, må skape store utfordringer pga sikkerhet og støy, og gir svært liten fleksibilitet eller utvidelsesmuligheter for Forsvaret. De økonomiske vurderingene er vanskelig å kvalitetssikre, men det synes hevet over enhver tvil at investeringsbehovet i Bodø er betydelig undervurdert. Det kan også stilles spørsmål med hvorvidt det er ukritisk riktig å legge inn samdriftsfordelene med AVINOR, all den tid det sivile behovet fremstår som et viktig argument for hvorfor Bodø ikke er egnet som Luftforsvarets fremtidige hovedbase, samt at AVINOR beskriver kostnader for egne behov de ikke har funnet å kunne prioritere i sin egen langtidsplan. Vi savner også en oppstilling av AVINORs beregninger, samt Forsvarets beregninger av de samme synergieffektene. 3. Trøndelag en attraktiv bo- og arbeidsmarkedsregion Ørland hovedflystasjon ligger i Ørland kommune på Trøndelagskysten og er en del av en felles bo- og arbeidsmarkedsregion med over innbyggere. 6 Innen en times reiseavstand fra Ørland har man tilgang til spennende jobber i alle bransjer, og et bredt spekter av tilbud innen utdanning, forskning, kultur og organisasjonsliv. Rockheim - Det nasjonale opplevelsessenteret for pop og rock. Foto: Geir Mogen, Rockheim 3.1. Trondheimsregionen landets mest attraktive region NHOs omdømmebarometeret utarbeidet av NHO i 2010 viser at Trondheimsregionen scorer høyere enn andre storbyregioner når det gjelder attraktivitet i betydningen å bo, studere og arbeide. 7 At det er attraktivt å bosette seg i regionen vil bidra til å sikre rekruttering av personell og kompetanse til Ørland hovedflystasjon som base for Forsvarets nye kampfly. Trondheim og Trondheimsregionen er et kraftsenter for hele Trøndelag, med jevn befolkningsvekst, allsidig arbeidsmarked og næringsliv, mange og sterke utdanningsinstitusjoner, befolkning med høy utdanning og variert kulturtilbud. Trondheim er en viktig attraktivitetsfaktor for tilflytting 6 Se film om temaet; 7 Undersøkelsen viser at på landsbasis oppfattes Trondheimsregionen å kunne tilby interessante jobber for folk med høy utdanning (79 %), gode forskningsmiljøer (89 %), et bra sted å ta høyere utdanning (96 %), et attraktivt kulturtilbud (78 %) og at det er lagt til rette for aktiv fritid i regionen (84 %). fra andre kanter av landet og verden. De regionale sentra i distriktene fungerer på samme måte. Det er en økt bevissthet rundt tettstedenes funksjon som samlingspunkt og kilde til opplevelser, i tillegg til funksjonen som servicesenter. I NHOs nylig publiserte kåring NæringsNM 8 ble Sør- Trøndelag rangert som beste fylke, mens Trondheimsregionen kommer på andre plass blant regionene, og Hitra/Frøya er for første gang inne blant regionene på topp ti. Dette bekrefter næringslivets egen oppfatning av hvor næringslivet gjør det best og vitner om stor aktivitet i fylket Ørland hovedflystasjon i kunnskapssamfunnet Trondheim har landets viktigste kompetansemiljø innen teknologisk utdanning og forskning. Både NTNU, SINTEF, og Høgskolen i Sør-Trøndelag (HiST) er lokalisert i Trondheim. Innen flere av sine fagområder konkurrerer disse forsknings- og utdanningsinstitusjonene i verdenseliten. Også Luftkrigsskolen er lokalisert i Trondheim, og har i de senere årene blitt en stadig viktigere del av det høyere utdanningsmiljøet i Trondheim. Samspillet mellom militærfaglig utdanning og utdanning innenfor andre viktige samfunnsområder er styrket gjennom et utbredt samarbeid mellom NTNU og Luftkrigsskolen. Nærheten mellom fagmiljøene har hatt økende betydning de senere årene. Gjennom trening og øvelser på flystasjonen på Ørland og videreutdanning ved Luftkrigsskolen utveksles kompetanse av stor betydning også for andre aktører i samfunnslivet, som politi og brannvesen, foruten NTNU. Ørland hovedflystasjon er i økende grad et teknologisk kompetansemiljø. En lokalisering i nærheten av det høyteknologiske miljøet knyttet til NTNU og SINTEF, samt nærheten til Luftkrigsskolen, innebærer mange fordeler og økt attraktivitet både med tanke på kompetanseutveksling og i forhold til rekruttering av personell. 8 Telemarksforsking har utarbeidet NæringsNM for NHO. NæringsNM måler og sammenlikner næringsutviklingen i fylker, regioner og kommuner. NæringsNM er basert på bedriftenes vekst og lønnsomhet, nyetableringer og næringslivets størrelse. Rangeringen gir uttrykk for hvilke steder hvor næringslivet gjør det best, målt på næringslivets egne premisser. Se:

204 Fremtidens militære teknologi er svært kompetanseintensiv og krever samarbeid både i luften, til vanns og på land. Fremtidens ledere må ha evne til å styre menneskelige og materielle ressurser i omgivelser som ofte er uoversiktlige og der ting skjer raskt, og ha evne til å jobbe tverrfaglig. Luftkrigsskolen etablerer derfor teknologiledelse som nytt emne på skolen. Innenfor dette området er et tett samarbeid med SINTEF spesielt aktuelt. SINTEF har et behov for å kunne forske i samarbeid med militærfaglige miljøer, og samarbeider både med Luftkrigsskolen og Forsvarets forskningsinstitutt. En samarbeidsavtale med Luftkrigsskolen inngått i 2004 gir SINTEF muligheter å prøve ut ideer og konsepter i forbindelse med leveranser til Forsvaret. Samtidig har Luftkrigsskolen nytte av en mer forskningsbasert undervisning. Eksempler på samarbeidsprosjekt mellom SINTEF og Ørland hovedflystasjon er avising (de-icing) og korrosjonsproblematikk på F-16. Videre har SINTEF IKT utviklet en analysemetode for å beregne utbredelse av flystøy. Ørland hovedflystasjon er en av flere oppdragsgivere på dette forskningsområdet. Også NTNUs fagmiljøer har hatt flere prosjekter i samarbeid med Forsvaret, fortrinnsvis på oppdrag fra Forsvarsbygg, Forsvarets forskningsinstitutt og Forsvarsdepartementet. Eksempler på problemstillinger er samfunnssikkerhet, beskyttelse mot terror, samt motstand mot penetrasjon av prosjektiler. Prosjektene er i stor grad bygningsrelatert, med fokus på materialbruk, konstruksjonsteknikk, sikkerhet og eiendomsforvaltning. NTNU ser Ørland hovedflystasjon og Luftforsvaret som aktuelle samarbeidspartnere fremover både innen konstruksjonsteknikk, bygg og prosjektering, men også i prosjekter av mer generell art som kompetanseheving og videreutdanning innen ledelse og økonomi i samarbeid med Luftkrigsskolen. Gjennom Forsvarets forskningsinstitutt er Forsvaret tildelt forsknings- og utviklingsmidler (FoU). Militære avdelinger med operative gjøremål har liten tradisjon for å utvikle lokale FoU-prosjekter. Med kampflybase på Ørland er det grunn til å tro at Forsvarets nasjonale satsing på forskning og utvikling kan få et mer lokalt og NTNU NTNU er landets nest største universitet med rundt studenter og ansatte. Universitetet markerer seg med en klar hovedprofil innen teknisk-naturvitenskapelige fag, men er også et breddeuniversitet med et vidt spekter av fagtilbud. NTNU har et nasjonalt ansvar for teknologi-utdanningen og uteksaminerer rundt 80 prosent av landets sivilingeniører med mastergrad. SINTEF er Nord-Europas største uavhengige forskningsinstitusjon med rundt ansatte. Hovedkontoret ligger i Trondheim, og har ansatte. HiST Høgskolen i Sør-Trøndelag er landet nest største statlige høgskole og har vel 7000 studenter og 700 ansatte. Høgskolen har full bredde innen både teknologiske fag og helse- og sosialfag. regionalt tyngdepunkt. Dette gjelder både i forhold til Ørland hovedflystasjon, men også i forhold til næringsaktører på utsiden av basen. Innovasjonspotensialet som ligger i samspillet mellom Forsvaret ved Ørland hovedflystasjon og Luftkrigsskolen, NTNU og SINTEF anses som stort Arbeidsliv og sysselsetting i regionen Forsvarssektorens virksomhet har flere viktige næringspolitiske aspekter ved seg. I tillegg til innovasjonspotensialet i og rundt hovedflystasjonen, vil Forsvarets kjøp av varer, tjenester og omfattende investeringer føre til utvikling av næringslivet både lokalt og regionalt. En etablering av kampflybase for F-35 på Ørland vil gi store positive ringvirkninger for sysselsetting og næringslivet i hele regionen. Innenfor en times reiseavstand fra Ørland når man et stort og variert arbeidsmarked. Som den dominerende kommunen preger naturlig nok Trondheim den samlede næringsprofilen i dette arbeidsmarkedet, men flere av de andre kommunene i nærheten har egne særpreg. Orkdal har en betydelig industrivirksomhet, Hitra og Frøya er sterke på oppdrett av fisk, og Åfjord har store aktører innen bygg og anlegg. Skipsverftet i Rissa har nylig fått en kontrakt som sikrer langvarig og sterk økning i aktivi- Statlig tjenesteyting Forretningsmessig tj. yting Kommual tjenesteyting Varehandel Privat tjenesteyting Bygg og anlegg Sjøfart, land- og lufttransport Hotell og restaurant Finansiell tj. yting og eiendom teten. Samlet er det likevel statlig, forretningsmessig og offentlig tjenesteyting som utgjør de største næringene i regionen. Varehandel, privat tjenesteyting og bygg og anlegg følger deretter. Regionen har tidligere vist god rekrutteringsevne. Etableringen av Enova i 2001, Domstolsadministrasjonen i 2002, Direktoratet for Naturforvaltning, Artsdatabanken, samt både Direktoratet for arbeidstilsynet og Regionkontoret for arbeidstilsynet i 2006 har vært vellykkede etableringer Transportinfrastruktur i regionen Fylkeskommunen arbeider for at utbygging av vegnettet og det offentlige rutetilbudet til/fra Fosen skal bidra til robuste bo- og arbeidsmarkedsregioner. Fylkestinget vedtok å sette kjøp av hurtigbåttjenester på strekningene i Trondheimsfjorden og til Kristiansund ut på anbud med idriftsettelse innen 1. januar Følgende krav ble stilt: I forbindelse med utvikling av Ørland Hovedflystasjon må det legges til rette for et større bo- og arbeidsmarked rundt Ørland/Bjugn. Det må derfor utvikles et konkurransedyktig pendlertilbud med hyppigere frekvens og kortere reisetid til og fra Trondheim. I tillegg skal det sees på muligheten for bedre tilrettelegging slik at Hitra/ Frøya kan benytte ruteflytilbudet på Ørlandet, og dermed også styrke passasjergrunnlaget for flyrute. Utbyggingen av Fosenvegene ble startet opp i Prosjektet innebærer en betydelig opprusting av vegnettet over Fosen til Trondheim og via Agdenes til Orkanger. Arbeidet med alternative rutekonsepter for ferjerutene mellom Brekstad (Ørland) og Valset (Agdenes) går også ut på anbud i 2012 med ambisjoner om bedre kapasitet. Realfagsbygget, NTNU Gløshaugen. Foto: Info NTNU Luftkrigsskolen i Trondheim har status som høyskole, og vurderes som sådan av NOKUT. I omstillingen fra tradisjonell krigsskole til å få høyskolestatus var det faglige samarbeidet med NTNU svært tett, og blant annet rekrutterte LKSK ansatte fra NTNU. Samarbeidet med NTNU er tett både undervisningsopplegg og utveksling av fagressurser. Annen industri Verkstedindustri Næringsm.industri (jordbruk) Jordbruk, skogbruk og fiske Olje-/gassutvinning, bergverk Kraft og vannforsyning Fiskeoppdrett og foredling Figuren viser samlet sysselsetting. Med en hurtigbåt med reisetid på minutter mellom Trondheim og Brekstad, vil tiltakene samlet innebære at tilgjengeligheten og attraktiviteten for Fosenregionen generelt og Ørland/Bjugn spesielt, vil bli ytterligere forbedret i de nærmeste årene

205 4. Ørland og Bjugn som vertskommuner Ørland og Bjugn utgjør en livskraftig bo- og arbeidsmarkedsregion på Fosen, basert på: 4.1. Kommunesentrene Brekstad og Botngård Brekstad og Botngård utgjør et tett service-, bolig- og arbeidsmarkedsområde. Ørland og Bjugn har i felles utviklingsstrategier fram mot 2020 planlegges planlagt det for drøye nye innbyggere til regionen. 10 Stabil befolkningsutvikling Offensive næringsaktører God kommunal infrastruktur og gode forbindelser til Trondheim/Kristiansund og nabokommunene, samt direkterute til Gardermoen Gode offentlige tjenestetilbud Sentrumsfunksjoner i Botngård og Brekstad Aktive kultur- og idrettsmiljøer Samarbeid med kunnskapsmiljøene En del av teknologihovedstaden Trondheim Brekstad sentrum er under omforming, og kommunen legger opp til en betydelig utvikling i de sjønære områdene knyttet til sentrum og blant annet hurtigbåtterminalen. Det er særlig fokus på fortettet boligutvikling, næringsformål og handels- og servicevirksomhet. Botngård har sin styrke som et komplett oppvekstog skolesentrum på Fosen med et rikt kulturtilbud. Kulturkommunen Bjugn med landets beste kulturskole i følge Telemarkforskning, nytt kulturhus integrert i Fosen videregående skole og FosenHallen. 10 Se film om temaet; pages/?bid=1&clipid=63&sid=1227 Kartet viser dekningsområdet innenfor en times reisetid når de aktuelle vegparseller i Fosenpakken er realisert og at ferje- og hurtigbåtforbindelsene er oppgradert fra og med 2014/ Arealberedskap og utbyggingspolitikk Det er i dag flere som pendler i denne regionen, både innbyrdes mellom Ørland, Bjugn og omkringliggende kommuner, også til og fra Trondheim. Gjennom utbygging av vegnettet og det offentlige rutetilbudet innen kollektivtrafikk legges det til rette for enklere reisevei mellom bosted og arbeid i regionen. Innen 15 km fra Brekstad er det i kommuneplanene satt av over dekar til nye boliger, som tilsvarer boliger, avhengig av tetthet. Ytterligere dekar vurderes tatt inn i kommuneplanene ved revisjon. Utvider man perspektivet til hele regionen, innenfor 1 times reiseavstand, er det i kommuneplanene satt av rundt dekar boligareal. Dette utgjør en betydelig arealreserve. 9 9 Se vedlagt oversikt som viser arealreserver i de ulike kommunene. Arealene vil gi stor bredde i bygge- og boform, og gode muligheter for å knytte dem til gang-, sykkel- og kollektivnett. Det er også avsatt betydelige næringsarealer. En stor del av arealene er ferdig regulerte og byggeklare. I tillegg til arealreserven kommer en betydelig grad av fortetting i etablerte boområder og byomforming, særlig knyttet til områdene i tilknytning til Trondheim havn, hurtigbåtterminalen og Trondheim Sentralstasjon/Bussterminalen. Gjennom en egen kommunedelplan for disse områdene er det lagt til rette for betydelige næringsarealer, hotell og kulturaktiviteter. Området Brattøra utvikles nå til å bli det mest sentrale logistikknutepunktet for kollektivtransport i hele Midt- Norge, med effektive overganger mellom ulike transportmidler både lokalt og regionalt. Man kan dermed raskt ta seg videre fra hurtigbåt til annen kollektivtransport, eller spasere inn til sentrum. Planene for Brattøra i Trondheim er en utvidelse av Trondheim sentrum. Ny gangbru over jernbanen gir god og kort adkomst til ny hurtigbåtterminal nær stasjon og busser. Flybuss og tog går direkte til Trondheim lufthavn Værnes

206 Botngård og Brekstad er tett knyttet sammen. Brekstad er det nest største kommunikasjonsknutepunktet i Sør- Trøndelag etter Trondheim. Over Brekstad havn reiser daglig 1000 passasjerer med hurtigbåt eller ferge. Her er det flyplass med daglige ruter til/fra Gardermoen. Det er seks daglige hurtigbåtanløp fra Trondheim, samt tilsvarende forbindelse videre sørover mot Hitra og Kristiansund. I tillegg er det fergeforbindelse til fastlandet på Valset i Agdenes kommune og derfra inn til Orkanger og Trondheim Kommunale tjenester Barnehage, skole og utdanning Både Ørland og Bjugn har full barnehagedekning, godt utdannede ansatte og et tilbud av god kvalitet med fire kommunale og fem private barnehager. Kommunene garanterer barnehageplass til militært personell uavhengig av beordringstidspunkt. Futura barnehage i Ørland sto ferdig i 2007 og fremstår som en moderne barnehage med et unikt uteareal. I Botngård blir det bygd ny barnehage i løpet av de nærmeste årene. Kommunene har seks grunnskoler av ulik størrelse, hvorav tre barneskoler, en ungdomsskole og to kombinerte barne- og ungdomsskoler. I tillegg finnes Steinerskole. De to største skolene ligger på Brekstad og i Botngård. Alle skolene er nybygde eller renoverte. Sør-Trøndelag fylkeskommune har rundt elevplasser i videregående opplæring i fylket. Fosen videregående skole i Botngård har rundt 400 elever og et bredt fagtilbud med basis i ni av tolv utdanningsprogrammer. 11 Skolen flyttet inn i et moderne nybygg i 2007, og har kapasitet til en betydelig økning i elevtallet. Fosen videregående skole er en viktig kompetansearbeidsplass i regionen. Skolen har et større fagmiljø på elektrofag, og det ligger derfor godt til rette for etablering av tilbud også innen flyfag. 11 Elektro, teknikk- og industriell produksjon, musikk, dans og drama, idrettsfag, studiespesialisering, service og samferdsel, helseog sosialfag, restaurant- og matfag, samt bygg- og anleggsteknikk. Skolen kan vise til gode resultater og tilbakemeldinger i de årlige Elevundersøkelsene, og scorer bedre enn nasjonalt gjennomsnitt og gjennomsnittet for Sør-Trøndelag. Det er lagt til rette for høyere utdanning på Ørland gjennom Fosen Ressurssenter som er studiesenter og Fosen kurssenter. Fosen Kurssenter er tilknyttet utdanningsnettverket Midt i Norden, som og tilbyr over 100 forskjellige studier. Fosen Ressurs tilbyr etter- og videreutdanning på fagskole-, høyskole- og universitetsnivå som også er tilrettelagt for fjernundervisning. I tillegg gir nærheten til Trondheim et rikt spenn av fag- og utdanningstilbud. Helsetjenester I Ørland og Bjugn finnes det meste av det man trenger av private og offentlige tjenester. Det er kort vei mellom kommunesentrene Brekstad og Botngård. Når det gjelder offentlig og privat servicetilbud fungerer Brekstad som et sentrum for store deler av Fosen. Kommunene jobber aktivt for å sikre sammenhengende velferdstjenester med god kvalitet, med sterkt fokus på forebyggende folkehelse, med gode lokale tilbud og med et regionalt, somatisk helsetilbud på Brekstad med spesialister fra St. Olavs hospital i Trondheim innenfor flere fagretninger og Fosen Distriktsmedisinske Senter IKS (FDMS). Fosen distriktsmedisinske senter er et godt utbygd helsetilbud med lege- og spesialisthelsetjeneste, legevaktssenter, fysioterapi, helsestasjon, jordmor, og tannlege. Stasjoneringen av Sea King redningshelikopter på Ørland hovedflystasjon gir rask transport til St. Olavs hospital ved behov. Fergesambandet Brekstad Valset og Flakk Rørvik har døgnberedskap for transport av sykebil over Trondheimsfjorden. Kommunene har også et godt lokalt tilbud til barn og unge. Helsestasjon, barnevern, psykisk helsearbeid for ungdom under 18 år og ungdomsklubb er sentrale. Kystbyen Ørland : Fra sentrumplanen for Kystbyen Ørland. Planen gir plass til nye sentrumsnære boliger og servicefunksjoner. Illustrasjoner: Asplan Viak 28 29

207 30 Godt utbygd kommunal infrastruktur Kommunene har i løpet av de siste 10 årene gjennomført store investeringer i utbygging og oppgradering av den offentlige infrastrukturen. Her kan bla nevnes Futura barnehage, Ørland sykehjem, Fosen Distriktsmedisinske Senter, Vallersund oppvekstsenter, Ørland ungdomsskole, Fosen videregående skole, Bjugn kulturhus, Ørland kultursenter, Fosenhallen og Bjugn helsesenter. I tillegg er det godt utbygde tilbud til ulike idrettsformål; baner, haller, løyper, turstier, mv Kultur og opplevelser Både Ørland og Bjugn kommuner har siden midten på 1990-tallet hatt en bevisst og strategisk satsing på kultur. Begge kommunene ligger godt over landsgjennomsnittet når det gjelder bruk av penger til kulturformål pr. innbygger. Etableringen av Bjugn Kulturhus, Campus Fosen og Ørland Kultursenter gjør det mulig for regionen Ørland Bjugn å gjennomføre større arrangementer. Begge kommuner har gode kulturskoler der rundt halvparten av skoleelevene har tilbud gitt av en meget engasjert og dyktig stab av kulturskolelærere. Over 200 frivillige lag og organisasjoner bekrefter et meget godt fungerende frivillig kulturliv med stor spennvidde; fra korps og kor til idrettslag, båtforeninger, museer og et uttall andre organisasjoner. Det er også satset på kompetanseutvikling og kunst- og kulturformidling gjennom byggingen av Fosen videregående skole, Bjugn kulturhus og Ørland kultursenter. Fosenhallen er Norges andre skøytehall etter Vikingeskipet på Hamar og inneholder skøytebane for hurtigløp, hockeybane, fotballbane og curlingbane. Hallen brukes flittig som treningshall av hele regionens aktive utøvere, og det arrangeres både nasjonale og internasjonale skøytestevner der. Både Bjugn og Ørland har store sammenhengende utmarksområder som egner seg godt for jakt, fiske og friluftsliv sommer som vinter. Organisert turisme for å utnytte mulighetene naturen gir i en næringsmessig strategi er under utvikling hele tiden Næringsliv Ørland og Bjugn har tradisjonelt vært typiske primærnæringskommuner, der befolkningen har basert seg på det som kan dyrkes i jorda og det som kan hentes fra sjøen. Ørland hovedflystasjon er i dag regionens største arbeidsplass. Næringslivet i regionen er preget av mange små bedrifter som i hovedsak retter seg mot et lokalt marked. Disse baserer seg i stor grad på salg av ulike typer av tjenester og service til regionens innbyggere. Det finnes likevel unntak; Grøntvedt Pelagic, verdens største produsent av tønnemarinerte sildeprodukter, Mascot Høie, Nordens største produsent av sengetøy, ScanBio, produksjon av fiskeolje, og Fosen Tools, produksjon av industriverktøy som opererer i krevende internasjonale markeder. I tillegg henvender reiselivsaktørene innenfor fisketurisme seg mot kunder fra Europa. Landbruket utgjør fremdeles en stor næringsaktør i Ørland og Bjugn. Gjennom felles landbruksforvaltning legger kommunene til rette for god rådgiving. Ørland og Bjugn har en felles ambisjon om å utvikle landets første turkise region der man ønsker å utnytte mulighetene innenfor den blå og grønne sektoren representert gjennom den marine/maritime næringsklyngen, landbruksnæringen og grønn energi. 12 Ambisjonen gjenspeiles i flere store satsinger i de to kommunene: 12 Biogass Trøndelag, ACE AquaCulture Engineering (storskala testsenter for havbrukskonstruksjoner), landbasert oppdrett, VIVA (testsenter for vindmøller) og vindmøller på Valsneset er etableringer som er grunnlaget for denne satsingen. Valsneset i Bjugn omfatter omkring mål industriområde, der det legges til rette for teknologiutvikling og produksjon av utstyr til havbruk og fornybar energi. 13 Biogass Ørland vil lage bioenergi av husdyrgjødsel og avfall fra fiskeoppdrett. Biogassen er blant annet aktuell som drivstoff til busser og ferger. Planlegging og prosjektering av et forskningsanlegg for landbasert oppdrett av laks. Prosjektet har stort fokus på energibesparelse, og er unikt i verdenssammenheng. Behovet for innovasjon og utvikling, og dermed også kompetanse, er stort. En felles partnerskapsavtale med SINTEF i 2007 bidrar til at regionen knytter seg tettere til FoU miljøene i Trondheim. Regionen har et godt utviklet næringsapparat som har bred kompetanse. Med utgangspunkt i etableringen av Fosen Næringshage i 2003 er det lagt til rette for gode arenaer for samhandling VIVA og ACE er etablert på området og samarbeider med SINTEF, Institutt for energiteknikk og NTNU. Trønder Energi er også etablert på Valsneset, og har 5 vindmøller stående og produsere fornybar energi. Botngård AS som produserer avlusningsduker og presenninger for havbruksnæringen er nylig etablert på området, og COB Group (produsent av plastprodukter) er i gang med planlegging av ny fabrikk på området. 14 I tillegg har Campus Fosen i Bjugn og Ørland kultursenter vært viktige utviklingsaktører. Samtidig er Fosen Ressurs og Fosen Videregående skole tette samarbeidsparter. Det samme er de to Næringsforumene i hhv Bjugn og Ørland. Andre aktører som kan nevnes i denne sammenheng er Fosenkraft, Bjugn og Ørland felles landbrukskontor og det interkommunale utviklingsprosjektet Kysten er Klar (11 kommuner og Sør-Trøndelag fylkeskommune er partnere) Regionens evne og kapasitet til å håndtere konsekvensene av en kampflybase En økning av antall ansatte med over 1000 på Ørland hovedflystasjon, vil merkes i Ørland/Bjugn-regionen. Noen av disse nye ansatte bor allerede i regionen, noen vil bo i Trondheim eller andre steder i Trondheimsregionen og noen vil kanskje jobbe der i en begrenset periode og bo på flystasjonen. Det må imidlertid forventes at en god del vil flytte til Ørland/Bjugn regionen med sine familier. Disse vil tilføre samfunnet verdifulle bidrag i form av økt arbeidsstyrke, økt kompetanse, økt etterspørsel etter varer og tjenester og økt grunnlag for ulike kulturtilbud. De vil ha behov for bolig og kommunale tjenester som barnehageplass, skoleplass og helsestell. En økning av arbeidsstyrken vil skje over tid, og gir derfor mulighet til gradvis tilpasning. Både den offentlige infrastrukturen og tjenestetilbudet som kommunene gir i dag har derfor kapasitet og kompetanse til å tilpasse seg de nye behovene.

208 Vedlegg 1. Planskisse Brekstad. Illustrasjon: Asplan Viak

209 Vedlegg 2. Oversikt omkringliggende kommuner Boligareal er oppgitt i daa tomteareal da tettheten i boligområdene vil variere mye. Som en tommelfingerregel gir 10 daa plass til boliger, alt etter hvor sentralt tomtene ligger. I tillegg har en del av kommunene hyttearealer som kan omdisponeres til boliger hvis det blir behov. NB! Tallene er ikke eksakte da kommunene har ulike måter å kategorisere arealene på. Trondheim kommune Folketall Kommunesenter: Trondheim, er også fylkessenter Ordfører: Rita Ottervik (A) Viktige næringer: Forskning, undervisning, industri, handel, service og administrasjon Nytt boligareal i kommuneplanen: daa, hvorav daa er regulert/byggeklart. Tettheten er relativt høy. I tillegg kommer betydelig næringsarealer. Er i gang med rullering av kommuneplanen Rissa kommune Folketall: Kommunesenter: Rissa Ordfører: Ove Vollan (H) Viktige næringer: landbruk, service, industri, undervisning, administrasjon Nytt boligareal i kommuneplanen: 509 daa, hvorav 275 daa er regulert/byggeklare Avsatt ca 230 daa næringsareal Bjugn kommune Folketall: Kommunesenter: Botngård Ordfører: Arnfinn Astad (A) Viktige næringer: landbruk, havbruk, service, industri, undervisning, reiseliv, administrasjon Nytt boligareal i kommuneplanen: 710 daa, hvorav 185 daa er regulert/byggeklare. Har satt i gang revisjon av kommuneplanen for å gi ytterligere areal. Har avsatt ca 1200 daa næringsareal

210 Folketall: Kommunesenter: Årnes Ordfører: Vibeke Stjern (A) Viktige næringer: landbruk, fiske, havbruk, service, reiseliv, undervisning, entreprenørbedrifter Nytt boligareal i kommuneplanen: ca 100 daa, hvorav 60 daa er regulert/byggeklare Ørland kommune Folketall: Kommunesenter: Brekstad Ordfører: Hallgeir Grøntvedt (Sp) Viktige næringer: landbruk, service, handel, tjenesteyting og forsvar. Nytt boligareal i kommuneplanen: 777daa, hvorav 356 daa er regulert/byggeklare Har satt i gang revisjon av kommuneplanen for å gi ytterligere areal. Har avsatt 167 daa næringsareal Orkdal kommune Folketall: Kommunesenter: Orkanger Ordfører: Gunnar Lysholm (Orkdalslista) Viktige næringer: industri, landbruk, service, handel, administrasjon, undervisning Nytt boligareal i kommuneplanen: 512 daa, hvorav ca 220 daa er regulert/byggeklare Har også betydelige ledige næringsarealer. Har satt i gang rullering av kommuneplanen Agdenes kommune Folketall: Kommunesenter: Lensvik Ordfører: Oddvar Indergård (Felleslista for bygdeutvikling) Primærnæringene er de som sysselsetter flest innbyggere i kommunen, innen hovedsakelig melkeproduksjon og skogsdrift. Pelsdyroppdrett og jordbærproduksjon er også viktige næringer i kommunen. Nytt boligareal i kommuneplanen: 347 daa, hvorav ca 100 da er regulert/byggeklare Ledig næringsareal: 254 daa Frøya kommune Folketall: Kommunesenter: Sistranda Ordfører: Berit Flåmo (A) Fiske, havbruk og fiskeforedling er dominerende næringsveien i kommunen. Sammen med nabokommunen Hitra står de to kommunene for 20 prosent av all lakseslakting i landet og bidrar med over 40 prosent av eksportverdiene for Sør-Trøndelag. Oppdrettsvirksomheten i regionen har også ført med seg en omfattende leverandørvirksomhet til næringa. Nytt boligareal i kommuneplanen: 400 daa, hvorav 145 daa er regulert/byggeklare Totalt næringsareal: 368 daa, hvorav 180 daa er byggeklare Hitra kommune Folketall: Kommunesenter: Fillan Ordfører: Ole L. Haugen (A) Havbruksnæring, fiskeforedlingsindustri og turisme viktige næringsveier. Sammen med nabokommunen Frøya står de to kommunene for 20 prosent av all lakseslakting i landet og bidrar med over 40 prosent av eksportverdiene for Sør-Trøndelag. Oppdrettsvirksomheten i regionen har også ført med seg en omfattende leverandørvirksomhet til næringa. Skipsverft og verdens største krabbefabrikk. Nytt boligareal i kommuneplanen: 950 daa, hvorav ca 450 daa er regulert/byggeklare Ledig næringsareal: 2308 daa

211

212

213

214

215

216

217

218

219

220

221

222

223

224

225