MØTEINNKALLING SAKSLISTE GODKJENNING AV MØTEBOK FRA MØTET OG

Transkript

1 MØTEINNKALLING Utvalg: Møtested: Formannskapet Gran rådhus, møterom Granavollen Møtedato: Tid: Eventuelt forfall meldes til Kommunetorget tlf Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. (Saker merket med * skal behandles av kommunestyret.) SAKSLISTE Saksnr. Tittel GODKJENNING AV MØTEBOK FRA MØTET OG /10 * RUSPOLITISK HANDLINGSPLAN FOR GRAN KOMMUNE 17/10 * HADELAND VIDEREGÅENDE SKOLE - SAMARBEID OM BIBLIOTEK INTENSJONSAVTALE 18/10 * ØKT BRANNSIKKERHET FOR ELDRE HJEMMEBOENDE MED TRYGGHETSALARM 19/10 * SMÅSAMFUNNSPROSJEKT BJONEROA - FORLENGELSE - FASE 2 20/10 * BASSENGROM GRYMYR SKOLE - FORPROSJEKT ALTERNATIV BRUK AV AREALENE 21/10 * TYNNINGSFISKE I RANDSFJORDEN SØKNAD OM TILSKUDD FOR /10 SØKNAD OM ØKONOMISK STØTTE TIL Å LAGE EN KOPI AV ALTERFRONTALET I TINGELSTAD GAMLE KIRKE/ST.PETRI 23/10 * KOSTNADSREDUKSJON OG EFFEKTIVISERING I GRAN KOMMUNE 24/10 * UTBYGGINGSAVTALE FOR EIENDOMMENE GNR 261 BNR 21 OG 44 I GRAN SENTRUM SLUTTBEHANDLING Sekretariatet for rådmann og ordfører, Jaren for ordføreren Eli Stigen konsulent

2 Sak 16/10 RUSPOLITISK HANDLINGSPLAN FOR GRAN KOMMUNE Saksbehandler: Astrid Bilden Arkiv: F60 Arkivsaksnr.: 08/584 Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 38/09 Kommunestyret PS 44/09 Kommunestyret PS 16/10 Formannskapet PS / Kommunestyret Innstilling: 1. Ruspolitisk og kriminalitetsforebyggende handlingsplan for Gran kommune tas til etterretning. 2. Punkt 7 Handlingsplan nye tiltak tas opp til behandling i forbindelse med budsjettbehandlingen 3. Ruspolitisk og kriminalitetsforebyggende plan for Gran kommune evalueres etter neste kommunestyreperiode. Saksdokumenter: Vedlagt: Ruspolitisk og kriminalitetsforebyggende handlingsplan for Gran kommune ja Ruspolitisk handlingsplan Kst. 44/09 nei Saksopplysninger: Ruspolitisk Handlingsplan ble første gang utarbeidet i Stortinget påla den gang alle kommuner å utarbeide en alkoholpolitisk handlingsplan. UOO (Utvalg for utdanning, oppvekst og omsorg) ble utnevnt som politisk komite Kommunestyret vedtok i sak 44/09 at evaluering av ny plan skulle iverksettes og utarbeides av administrasjonen. Gran kommune har ikke hatt som praksis å evaluere ruspolitisk handlingsplan sammen med behandlingen av ruspolitiske retningslinjer for kommunen. Det er viktig at disse sees i sammenheng. Gran kommune har mange overordnede planer og fagplaner som inneholder mange gode tiltak som kommunen tilbyr. Ruspolitisk og kriminalitetsforebyggende plan for Gran kommune inneholder i hovedtrekk nye tiltak som ikke er beskrevet i andre planer, men som har klare referanser til overordnede målsettinger i Kommuneplanens samfunnsdel og andre planer. I orienteringsmøte for kommunestyret den ble det gitt klare signaler på at ny plan skulle sees i sammenheng med behandling av ruspolitiske retningslinjer for Gran kommune og at det i hovedsak var nye tiltak som skulle beskrives i planen. Ruspolitisk og kriminalitetsforebyggende plan for Gran kommune skal evalueres etter neste kommunestyreperiode. Side 2

3 Sak 17/10 HADELAND VIDEREGÅENDE SKOLE - SAMARBEID OM BIBLIOTEK INTENSJONSAVTALE Saksbehandler: Gaute Øvrebotten Arkiv: A40 &10 Arkivsaksnr.: 10/443 Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 17/10 Formannskapet PS / Kommunestyret Innstilling: Kommunestyret godkjenner framlagt forslag til intensjonsavtale for biblioteksamarbeidet på ny Hadeland videregående skole. Saksdokumenter: Intensjonsavtale (forhandlingsmøte ) Vedlagt: Ja Saksopplysninger: Oppland fylkeskommune har invitert (formelt ved vedtak i fylkestinget ) Gran kommune til samarbeid om bibliotek på den nye Hadeland videregående skole. Samarbeidet er tenkt etter samme modell som for tilsvarende etablert biblioteksamarbeid i Østre Toten. Samarbeidet baseres på virksomhetsoverdragelse fra Oppland fylkeskommune til Gran kommune. Gran kommunes bibliotektjeneste skal altså drive biblioteket på nyeskolen som kombinert skole- og folkebibliotek mandag lørdag. Inngangsbillettet for kommunen er 10 mill. kroner i investeringstilskudd. Forhandlingene om samarbeidsavtale med nødvendige tilleggsavtaler starta tidlig i februar. Fra Gran kommunens side har biblioteksjef Wenche Nyaas, virksomhetsleder kulturtommy Jensen og kommunalsjefene Berit Halvorsen og Gaute Øvrebotten deltatt. Det ble raskt klart at byggeprosjektet hadde behov for en avklaring av samarbeidsgrunnlaget for behandling av utbyggingssaken i slutten av april. Primært ønsket prosjektet ferdigforhandede avtaler som del av saksgrunnlaget, noe som var praktisk ugjørlig å komme i møte. Partene ble derfor enige om å forhandle fram en intensjonsavtale som kunne vedtas i hhv. fylkesting og kommunestyre innenfor samme frist. Parallelt med denne politiske prosessen arbeides det med konkretisering av samarbeidsavtale og tilhørende nødvendige avklaringer. Disse fremmes i sin tid for godkjennelse i kommunestyre og fylkesting. Vurdering: Intensjonsavtalen er i samsvar med prinsippene som ligger til grunn i kommunestyrets tidligere vedtak: Sakene 48/06 Hadeland videregående skole prinsipper for samspill mellom kommunene og fylkeskommunen og 59/06 Hadeland videregående skole samspill om kultursal og bibliotek. Rådmannen anbefaler at avtalen godkjennes. Side 3

4 Sak 18/10 ØKT BRANNSIKKERHET FOR ELDRE HJEMMEBOENDE MED TRYGGHETSALARM Saksbehandler: Arne Moksnes Arkiv: 661 F25 Arkivsaksnr.: 10/303 Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 18/10 Formannskapet PS / Kommunestyret Innstilling: Kommunestyret bevilger kr inkl mva til anskaffelse av trygghetsalarmer i kombinasjon med røykdetektorer. Midlene bevilges fra disposisjonsfond til kto (pleie og omsorg) Saksdokumenter: St.meld. nr. 35 ( ) Brannsikkerhet Vedlagt: Nei Saksopplysninger: Fakta Eldre mennesker vil i større grad enn tidligere bo i egne hjem eller omsorgsboliger, fremfor i institusjoner. Dødshyppigheten i boligbranner er 4,5 ganger høyere hos eldre enn i den øvrige delen av befolkningen. Hjemmeboende eldre med behov for assistanse eller med nedsatt funksjonsevne er spesielt utsatt. I Norge omkom det ti personer i brann i januar hvorav ni var over 70 år. Oppturprosjektet i pleie- og omsorgssektoren i Gran kommune beskriver en framtid med mer hjemmebasert omsorg enn i dag. Tverrfaglig enighet Spørsmålet om sikkerhetssituasjonen for eldre hjemmeboende har den senere tiden vært drøftet på tvers av virksomheter i Gran kommune. Det er en felles oppfatning innen pleie og omsorg, eiendom, og brann og redning at eldre hjemmeboendes sikkerhet må prioriteres høyt. Et enkelt tiltak som vil bidra til å øke brannsikkerheten er å kombinere trygghetsalarm med trådløse røykdetektorer. Dagens utstyr Trygghetsalarmene som er i bruk i dag i Gran kommune, er av en type som ikke tillater kombinasjon med røykdetektorer. I tillegg fungerer tale-/kommunikasjonsdelen dårlig. Dagens alarmer krever regelmessig og dyrt vedlikehold og er i tillegg avhengig av gammel analog telefonlinje for at overføring av alarm skal fungere. Det er i dag 210 trygghetsalarmer som er utplassert hos eldre. Antall nye brukere har økt med 7-9 per år de siste seks årene. Med bakgrunn i dagens volum av slike alarmer og at Gran kommune ønsker å gi flest mulig eldre muligheten til å bo i egen bolig lengst mulig (jf Opptur-prosjektet), er det naturlig å vurdere sikkerhet mot brann i tillegg til omsorgstjenester forøvrig. Vurdering: Funksjon Alarm fra trygghetsalarmer, utløst av bruker, blir automatisk overført via 110-sentralen på Gjøvik til hjemmetjenesten. En automatisk alarm utløst av røykdetektor vil bli direkte mottatt på 110-sentralen Side 4

5 Sak 18/10 med tilleggsvarsling til aktuelle mobiltelefoner (nabo, pårørende m.fl.). Røykdetektor kombinert med trygghetsalarm vil gi et tidlig varsel om røykutvikling, noe som er helt avgjørende for utfallet av brannen. Økonomi Kostnaden for en ny trygghetsalarm inkludert to røykdetektorer beløper seg til kr. 2500,- eks. mva. Utskifting av dagens 210 alarmer vil koste kr ,- eks. mva. Legger en til nødvendig anskaffelse av ti alarmer som reserve for 2010, blir totalkostnaden oppunder kroner inkl. mva. Vedlikeholdskostnader for eksisterende alarmer i 2009 utgjorde kroner. Alarmoverføringen koster ca per år. Totale driftsutgifter er ca kroner per år. Det er innført brukerbetaling for trygghetsalarmer som inntektsføres hjemmebasert omsorg. Brukerbetalingen var i 2009 kr 1588 per bruker og år, totalt ca kroner som blir brukt til vedlikehold og reparasjon samt utskifting eller anskaffelse av alarmer; ubrukte midler ett år benyttes i virksomheten. Om egenbetaling i sin helhet skal dekke utskifting av alarmer må virksomhetens budsjett økes tilsvarende. Gjennomføring Dersom midler stilles til disposisjon i 2010, kan utskifting av trygghetsalarmer gjennomføres i løpet året. Arbeidet med utskifting tenkes organisert som et samarbeidsprosjekt mellom pleie og omsorg, eiendom, brann og redning. Gjennomføringsansvaret er avtalt skal ligge i pleie og omsorg. Tiltaket vurderes å gi stor sikkerhetsgevinst i forhold til investert beløp. Gevinsten er at et stort antall eldre vil få en vesentlig høyere sikkerhet samtidig som pårørende vil få mindre grunn til bekymring. Det er mulig å tenke seg å fordele fornyelsen over to (eller flere) år eller å vedta anskaffelse i 2011 (innarbeides i budsjett). Virksomhetenes vurdering er at det ikke er forsvarlig å vente til neste års budsjett med tiltaket. Rådmannen slutter seg til dette. Side 5 av 21

6 Sak 19/10 SMÅSAMFUNNSPROSJEKT BJONEROA - FORLENGELSE - FASE 2 Saksbehandler: Anders Paulsen Arkiv: U01 Arkivsaksnr.: 08/683 Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 19/10 Formannskapet PS / Kommunestyret Innstilling: 1. Gran kommune søker Oppland fylkeskommune om midler til forlengelse av småsamfunnsprosjekt i Bjoneroa i perioden Småsamfunnsprosjektet gjennomføres også videre som et samarbeid mellom Oppland Fylkeskommune, Gran kommune og Forum Bjoneroa. 2. Prosjektet finansieres med kr årlig fra Gran kommune. Det forutsettes at Gran kommune og Oppland fylkeskommune yter like deler i finansieringen. Lokal finansiering ytes gjennom arbeidsinnsats og dugnadsinnsats i regi av Forum Bjoneroa. Finansieringen av forlengelsen innarbeides i budsjett og økonomiplanen for 2011og Det legges fram «halvveisrapport» for kommunestyret i løpet av første kvartal Sluttrapport utarbeides senest i løpet av første kvartal Saksdokumenter: Prosjektplan fase 2, april 2010 Vedlagt: Ja Saksopplysninger: Småsamfunnsprosjektet i Bjoneroa er inne i tredje året, som også er det siste året i henhold til gjeldende prosjektplan. Prosjektet ble startet etter vedtak i kommunestyret i sak 64/07. Prosjektet er et samarbeidsprosjekt mellom Gran kommune, Oppland fylkeskommune og Forum Bjoneroa. I saksframlegget som dannet grunnlag for vedtak om oppstart var det blant annet pekt på følgende: Et småsamfunnsprosjekt støttet av OFK betinger at: kommunen står som søker prosjektet forankres tydelig både politisk og administrativt i kommunen og lokalt i prosjektområdet prosjektet organiseres på en tilfredsstillende måte (styringsgruppe, referansegrupper, ) prosjektet finansieres i et spleiselag mellom fylkeskommunen, kommunen og lokal initiativtaker (fra kommunen kreves tilførsel av økonomiske ressurser ikke bare beregning av arbeidsinnsats og lignende) I tillegg anbefales det sterkt fra fylkeskommunen at det legges betydelig vekt på å finne prosjektleder med stedlig forankring. Det anbefales også at et småsamfunnsprosjekt gis tilstrekkelig varighet til at det er realistisk å nå forventede resultater. I prosjektet har det blitt jobbet i samsvar med gjeldende prosjektplan hele veien. Samtidig ser en også at flere av delprosjektene tar lengre tid enn det som ble antatt ved oppstart av prosjektet. Videre også at Side 6

7 Sak 19/10 det er behov for justeringer underveis, samt å kunne tilpasse seg til utfordringer og muligheter som dukker opp underveis i prosjektperioden. Som vedlegg til saken følger forslag til Fase 2 av småsamfunnsprosjektet. I prosjektplanen er status hittil i prosjektet gjennomgått, og det er foretatt en spissing i forhold til hvilke delprosjekter det anbefales å jobbe videre med hvis prosjektet forlenges. Det har vært uformell kontakt med Oppland fylkeskommune i forhold til spørsmålet om forlengelse. Signalet fra fylkeskommunen er at de kan gå inn for forlengelse i to år dersom Gran kommune vedtar forlengelse. Det er da forutsatt ar prosjektfinansieringen deles mellom Gran kommune og Oppland fylkeskommune med årlig i en toårsperiode fra Prosjektplan fase 2 har en tydelig anbefaling om at det ikke er aktuelt å vurdere forlengelse utover Vurdering: Småsamfunnsprosjektet i Bjoneroa er et positivt prosjekt basert på lokale initiativ i Bjoneroa. Det har vært jobbet systematisk og målrettet innenfor de rammer som er stilt til disposisjon for prosjektet, og i god overensstemmelse med gjeldende prosjektplan. Rådmannen vil anbefale at prosjektet forlenges med to år, basert på fremlagt forslag til prosjektplan for fase 2. Tre år er, når alt kommer til alt, ikke veldig lang tid i et slikt prosjekt. Det anbefales at prosjektet fortsetter med styringsgruppe bestående av ordfører, rådmannens representant, representant for Forum Bjoneroa og prosjektleder. Side 7 av 21

8 Sak 20/10 BASSENGROM GRYMYR SKOLE - FORPROSJEKT ALTERNATIV BRUK AV AREALENE Saksbehandler: Anders Paulsen Arkiv: 614 D23 &47 Arkivsaksnr.: 09/362 Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 23/09 Formannskapet PS 53/09 Kommunestyret PS 20/10 Formannskapet PS / Kommunestyret Innstilling: Det bevilges kr fra disposisjonsfondet til forprosjektering av mulig ombygging av bassengrommet ved Grymyr skole. Innsendte forslag fra arbeidsgruppen ved Grymyr skole tas med som en del av grunnlaget for forprosjektering. Det arbeides med henblikk på at forprosjekt kan legges fram høsten Saksdokumenter: Brev fra arbeidsgruppe fra Grymyr, samt prinsippskisser Vedlagt: Ja Saksopplysninger: Saken om bassengrommet på Grymyr skole har versert over meget lang tid i Gan kommune. I løpet av 2009 ble det gjort en foreløpig avklaring av at kommunestyret ønsket å få vurdert annen bruk av arealene enn svømmebasseng. Kommunestyret gjorde følgende vedtak i sak 53/09: Administrasjonen bes, i samarbeid med Grymyr skole, å utrede alternativ bruk av svømmebassengarealet ved Grymyr skole, og fremme forslag om nødvendige tiltak for å sikre effektiv bruk av disse lokalene. Høsten 2009 og vinteren 2010 har det vært gjort et betydelig arbeid lokalt i Vestre Gran for å drøfte mulig bruk av bassengrommet til andre formål en svømmebasseng. Et viktig moment i dette arbeidet har vært å vurdere en utnyttelse av arealene som kan få positiv virkning for lokalsamfunnet i Vestre Gran. En har slik ønsket å se utover bare den bruk som er aktuell for skolen. På bakgrunn av arbeidet lokalt med ideutvikling og skisseutvikling, har en arbeidsgruppe med representanter fra skolens SU og FAU, samt representanter for lag og foreninger utarbeidet et notat med vedlagte skisser som kan danne grunnlag for videre arbeid med saken. Vurdering: Rådmannen anbefaler at det lages et forprosjekt med en kostnad på ca ,- med tanke på å komme fram til anbefalte løsninger og kvalitetssikrede estimater for byggekostnader. Side 8

9 Sak 20/10 Viktige momenter som også må ivaretas er: fjerning av vugge, universell utforming, akustisk utredning og utforming i auditoriet (hvis det blir aktuell løsning), høyttaleranlegg/teleslynge, rømningsforhold med mer. Det må i et slikt forprosjekt også avdekkes hvorvidt kun svømmehalletasjen kan brukes eller den åpne løsningen som er prioritet 1 fra gruppen. Det vil være viktig for lokalsamfunnet i Vestre Gran å få en avklaring i forhold til framtidig bruk av bassengrommet. Rådmannen anbefaler derfor gjennomføring av forprosjektet, slik at en kan komme videre i denne saken, mad basis i kommunestyrets vedtak fra våren Side 9 av 21

10 Sak 21/10 TYNNINGSFISKE I RANDSFJORDEN SØKNAD OM TILSKUDD FOR 2010 Saksbehandler: Ole Edvard Sand Arkiv: K60 Arkivsaksnr.: 08/2927 Saksnr.: Utvalg Møtedato PS NÆR 37/09 Formannskapet PS 69/09 Kommunestyret PS 21/10 Formannskapet PS / Kommunestyret Innstilling: Det innvilges et tilskudd på kr ,- til Randsfjorden Grunneierforening, Dokka/Etna Grunneierlag og Dokkadeltaet Grunneierlag, for året Beløpet tas fra Randsfjordreguleringsfondet. Det forutsettes at prosjektet fullfinansieres i henhold til budsjett. Videre tilskudd for vil bli vurdert etter ny søknad. Saksdokumenter: Søknad av fra Randsfjordens grunneierforening og grunneierlagene i Dokka/Etna og Dokkadeltaet. Prosjektbeskrivelse, budsjett og finansiering Innlandsfiske i Randsfjorden oppsummering av prosjekt gjennomført i 2009 Politisk behandling i Kommunestyret sak 69/09 - bevilgning for 2009 Administratv vedtak sak 0027/08 bevilgning for 2008 Vedlagt: ja ja ja nei nei Saksopplysninger: Som en følge av myndighetens klare mål om å utnytte innlandsfisk på en bedre måte i næringssammenheng, utarbeidet Landbruks- og matdepartementet i 2006, en Handlingsplan for innlandsfisk. Arbeidsgruppa som utarbeidet handlingsplanen, mente at en hovedutfordring er å kultivere vann og vassdrag for å øke kvaliteten og dermed øke utnyttelsen av innlandsfiske, som tilleggsnæring til landbruket. Norsk Innlandsfiskelag har som målsetting at fangsten av innlandsfisk skal øke fra 200 tonn til 500 tonn i løpet av 5 år. Med bakgrunn i denne handlingsplanen, initierte Landbruks- og matdepartementet et større næringsprosjekt: Innlandsfiske, karakterisering av næringspotensiale, tiltak og tiltaksevaluering samt utvikling av høstingsmodeller. Randsfjorden og Engern i Hedmark er valgt ut som pilotsjøer i dette prosjektet. Som følge av dette, er det lokalt nedsatt et arbeidsutvalg blant grunneierforeninger rundt Randsfjorden og Randsfjordforbundet, som arbeider med dette. Sekretær i Randsfjordforbundet er kontaktperson for prosjektet og Randsfjorden Grunneierforening forvalter pengene. I Randsfjorden er det planlagt å fiske ut 150 tonn små sik. Kvaliteten på denne fisken er slik at den ikke kan nyttes til annet enn dyrefôr. Ved å ta ut dette kvantumet med småfisk, hvor en stor del er infisert med mark, vil siken bringes tilbake til den sunnhetstilstanden den var for år siden. Etter en slik utfisking, er det beregnet at en årlig kan ta ut totalt ca 50 tonn matfisk, i form av næringsfiske og i forbindelse fisketurisme/opplevelsesturisme. En sunn økologisk balanse i Randsfjorden er en forutsetning for å lykkes i denne satsingen. Side 10

11 Sak 21/10 Det er registrert 2 aktuelle aktører som er interessert i å videreforedle siken fra næringsfisket. Det er et underdekket marked for slik fisk i Osloområdet. Fiskingen startet opp i 2007 med i underkant av 1 tonn oppfisket sik, fortsatte i 2008 da med ca 16 ton sik, mens det i 2009 ble tatt 23 tonn sik I Gran ble det 2008 bevilget kr ,- og i 2009 kr til prosjektet. De samme beløp ble bevilget fra de andre 3 Randsfjordkommunene. Den andre finansieringeskildene var i 2009 kr fra Landbruks og Næringsdepartementet, i BU midler og fra Randsfjorden Grunneierforening. Kostnadene ved fisket i 2010, er beregnet til å bli kr ,-. Dette søkes finansiert på samme måte som i 2009 (se vedlegg) Prosjektet er tenkt å gå over 5 år til 2013, og det vil bli søkt om tilsvarende beløp for 2011 og Vurdering: Det er av stor betydning å få flere turister til regionen rundt Randsfjorden. Det vil styrke reiselivsnæringa og næringsgrunnlaget for regionen. Videre er det et udekket marked for hvitfisk, som kan gi grunnlag for næringsfiske og videreforedling av denne. For å skape grunnlag for dette, er det svært viktig å få tatt ut småsiken, slik at næringsgrunnlaget for øvrige fiskeslag kan styrkes. Skal markedsføringen av Randsfjorden som en attraktiv og sunn fiskesjø lykkes, må et effektivt tynningsfiske på sik foretas. Med den kunnskap som finnes og som omtales i vedlagte prosjektbeskrivelse, etter allerede gjennomførte tiltak i 2007, 2008 og 2009, synes det realistisk å lykkes med å ta ut tonn fram til For å gjennomføre den ønskede utfiskingen i 2010, er en avhengig av å fullfinansiere prosjektet noe som innebærer at de 4 kommunene hver bevilger kr ,- i tilskudd. Gran kommune har et næringsutviklingsfond som er et resultat av fornyelse av regulering av Randsfjordens vannmagasin, Da dette er en søknad fra grunneiere rundt Randsfjorden som skal gagne næringsutvikling bør pengene bevilges fra næringsfondet (Randsfjordreguleringsfondet). Saken legges fram til politisk behandling, på grunn av søknadsbeløpets størrelse. Administrasjonen har delegert myndighet til å bevilge tilskudd på inntil kr ,-, fra fondet. Side 11 av 21

12 Sak 22/10 SØKNAD OM ØKONOMISK STØTTE TIL Å LAGE EN KOPI AV ALTERFRONTALET I TINGELSTAD GAMLE KIRKE/ST.PETRI Saksbehandler: Else Hagen Lyngstad Arkiv: 223 Arkivsaksnr.: 09/1789 Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 22/10 Formannskapet Innstilling: Gran kommune bevilger et tilskudd på kr ,- til å støtte innsamlingskomiteen med å få laget en kopi av alterfrontalet i Tingelstad gamle kirke/ ST. Petri. Beløpet belastes formannskapets post for tilleggsbevilgninger: og posten økes tilsvarende. Saksdokumenter: Søknad fra innsamlingskomiteen v/marit Tingelstad Økonomisk oversikt fra innsamlingskomiteen. Vedlagt: Ja Ja Saksopplysninger: Gran/Tingelstad menighetsråd har besluttet å lage en kopi av alterfrontalet ved Tingelstad gamle kirke/st. Petri, da de ved flere henvendelser til Kulturhistorisk museum har fått nei til tilbakeføring av det originale alterfrontalet som er fra siste halvdel av 1200-tallet. En innsamlingskomité oppnevnt av Gran/Tingelstad menighetsråd har nå samlet inn kr av et totalt budsjett på Komiteen har også opplyst om at de forventer i gaver (Den norske kirkes landsforbund, Offerinnsamling i ST. Petri og Sanitetsforening). Resterende beløp kr søkes dekket gjennom Oppland fylkeskommune og Gran kommune. Innsamlingskomiteen opplyser at Gran Kirkelig fellesråd vil også bidra økonomisk dersom det skulle være behov for det. Som kjent har Tingelstad gamle kirke/st. Petri bygdas best bevarte kirkeintriør. Krusifikset, som er fra samme tidsepoke som alterfrontalet, er sammen med steinalteret det eneste gjenværende middelalderobjektet i gamlekjørka Innsamlingskomiteen mener også at ved å få på plass en kopi av det flotte og berømte alterfrontalet vil gamlekjørka framstå som enda mer interessant sett i pilgrimsammenheng, noe som er høyst aktuelt i disse dager. Dette er tydelig tilkjennegitt av bl.a. pilgrimspresten i Hamar. Innsamlingskomiteen fikk den innvilget kr i økonomisk støtte fra ordføreren. Vurdering: Ut fra en samlet vurdering, synes rådmannen det vil være riktig at prosjektet støttes med ytterligere kr En kopi av det vakre alterfrontalet vil bidra til at kirken blir enda mer severdig. Mariafrontalet vil heve opplevelsen og kunnskap om kirkens tidligere interiør og middelalderens kirkekunst. Med en offensiv museumssatsing og økt vandring på Pilegrimsleden/Den bergenske hovedveg, vil kirken i årene framover få flere besøkende. Disse kan nyte synet av denne vakre fremstillingen med scener fra Jesu fødsel og følgelig få en enda større opplevelse av besøket. Side 12

13 Sak 23/10 KOSTNADSREDUKSJON OG EFFEKTIVISERING I GRAN KOMMUNE Saksbehandler: Morten Gausen Arkiv: 031 Arkivsaksnr.: 09/335 Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 42/09 Formannskapet PS 62/09 Kommunestyret PS 62/09 Formannskapet PS 89/09 Kommunestyret PS 23/10 Formannskapet PS / Kommunestyret Innstilling: 1. Rådmannen gis i oppdrag å engasjere ekstern konsulent(er) for å gi en utreding av framtidig driftsmodell for tjenesteområdene samferdsel/parkdrift, vaktmestertjenester og vann/ avløp innen en kostnadsramme på kr Utgiften belastes det respektive tjenesteområde og finansieres fra disposisjonsfond. Utredningene skal være ferdig innen medio september og må gi svar på nedenstående punkter Skille mellom forvaltningsoppgaver og driftsoppgaver (som kan prissettes). Hvike konsekvenser vil et skarpt skille mellom drift og forvaltning medføre (både kompetansemessig og kapasitetsmessig) Kartlegge om dagens enheter har andre oppgaver som må vurderes spesielt. Benyttes dagens bemanning til flere/andre oppgaver (fast eller periodisk) Utredningen bør gi en vurdering av om det finnes et reelt marked innenfor de ulike tjenesteområdene, samt antall aktører i disse markedene. Utredningen bør gi en vurdering av om kommunen med dagens driftsformer med fordel kan kjøpe flere/andre tjenester innenfor de aktuelle områdene, og eventuelt hvilke type tjenester, samt hva en potensielt kan forvente å spare av kostnader på dette. (Det er vedtak om ikke å konkurranseutsette renhold.) Utredningen må gi eksempler på andre kommuner som har utredet og gjennomført tilsvarende tiltak, med resultater/erfaringer. Utredningen må gi en vurdering av hvordan et vedlikeholdetterslep kan håndteres hvis en skal gjennomføre en endring av driftsformer. Hvor stor ressurs må beregnes for å ivareta kommunens bestiller og kontroll oppgaver. Utredningen må gi en vurdering av hvorvidt en bør sentralisere bestiller og kontroll funksjoner, ved endring av organisasjonsformer, og hvordan bestillefunksjonen skal utføres for vaktmesteroppgavene i forhold til brukerstedene. Utredningen må vurdere risiko og sannsynlige gevinster i forhold til dagens drift. Utredningen må vise en kartlegging av dagens oppgaver (som tilhører driften) med tanke på utarbeidelse av internt prosessforbedringsarbeid (f eks Lean) eller gi grunnlag for detaljkontrakter/funksjonskontrakter. Framstillingen må sansynliggjøre effektiviseringspotensialet ved ulike driftsmodeller. Hvilken standard legges til grunn i dag og hvilken standard ønsker vi framover. 2. Kommunestyret ber rådmannen vurdere strukturkonsekvenser i tjenesteproduksjonen i Brandbu/Jaren området ved bruk av Hadeland videregående skole, avdeling Brandbu til nedenstående tjenesteområder. Barneskole Ungdomsskole Pleie og omsorg boalternativer Side 13

14 Sak 23/10 Vurderingen må også vise kostndsestimater for investeringer og endringer i driftskostnader. Utredningen skal være ferdig innen Saksdokumenter: Faktagrunnlag samferdsel og parkdrift Faktagrunnlag vann og avløp Oversikt over kommunale eiendommer i Brandbu/Jaren området Vedlagt: Ja Ja Ja Saksopplysninger: Kommunestyret behandlet i k-sak 89/09 kostndsreduksjon og effektivisering i Gran kommune, og vedtok at rapporten fra arbeidet ble tatt til etterretning, og ble lagt til grunn for det videre budsjettarbeidet. men med noen punkter om videre oppfølging i Rådmannen vil i det videre gjøre en gjennomgang av alle vedtakets punkter og underledd for å gi en statusbeskrivelse for arbeidet. Gjennomgangen deles i fire avsnitt, slik at vedtatte/gjennomførte tiltak først blir kvitert ut av saken. Videre gjøres det en gjennomgang av de vedtatte punkter hvor rådmannen har fullmakt og midler til videre gjennomføring. I tredje del gjøres det en vurdering av større utredningsoppgaver som består i å utrede fremtidige driftsmodeller for 3 virksomheter hvor det kreves klargjøring av mandat, framdrift og hvor det må stilles økonomiske midler til rådighet for gjennomføringen av vedtaket. Avslutningsvis gir rådmannen forslag til videre arbeid med saken om disponering av eiendomsmassen i Brandbu/Jaren området. Gjennomgang og vurdering i forhold til vedtaket: Vedtatte/gjennomførte tiltak Punkt 1 i vedtaket legger til grunn en del innsparingstiltak for budsjett 2010, samt en beskrivelse av ytterligere innsparingstiltak framover i budsjett og økonomiplan for noen av virksomhetsområdene. Alle disse tiltakene ble innarbeidet i gjeldende økonomiplan i tråd med intensjonene i vedtaket. Rådmannen mener dette også gjelder for underpunktet om redusert energibruk gatelys (kr 50 ) som ikke er innarbeidet i budsjettdokumentet, fordi det i budsjettprosessen ble strøket fra mål og tiltak på grunn av behov for uforholdsmessig store investeringskostnader for å oppnå en liten driftsbesparelse pr år. Rådmannen anser også vedtakets punkt 3 om nedleggelse av arbeidsgruppen og bruk av utvidet formannskap som organ for budsjettarbeid som iverksatt. Videre vurderes punkt 4 i vedtaket som ivaretatt gjennom nytt vedtak i K-sak 8/10 økonomiske disposisjoner og ivaretakelse av utsatte grupper barn og unge (utvidet mandat vedtatt). Fra punkt 2 i vedtaket legger rådmannen følgende fortolkning og framdrift til grunn: Prikkpunkt 4 om økonomiske konsekvenser for Gran kommune når det gjelder utviklingen av Gran sentrum er avrapportert i 2009 og egen sak er fremmet for kommunestyret vedrørende den økonomiske utviklingen i mars 2010 (K-sak 18/10). Prikkpunkt 5 om bruk av flyktningemidler og flyktningefond er sluttmeldt gjennom eget notat til kommunestyret (09/335-17) Prikkpunkt 8 nærværsprosjektet er en del av den løpende driften ut Utviklingen i nærværet rapporteres tertialvis. Prikkpunkt 9 vedrørende framdrift og økonomi i byggeprosjektet ved Trintom skole rapporteres tertialvis. Side 14 av 21

15 Sak 23/10 Prikkpunkt 2 gjelder en detaljert gjennomgang av hva kommunen bruker penger på innen kultursektoren. Rådmannen vil gi denne gjennomgangen i kommunestyrets orienteringsmøte i mai. Prikkpunkt 6 og 7 som gjelder vurdering av kommunale vedtak om skoleskyss og kommunal intern transport inklusive transport av hjelpemidler. Disse temaene vil det bli gjort rede for i kommunestyrets orienteringsmøte i mai. Prikkpunkt 12 som gjelder netto kostnadsreduksjon ved de kommunale barnehagene er igangsatt. Utviklingen i barnhagesektoren følges nøye og vil bli nærmere redegjort for når nye regler for finansiering av private barnehager foreligger (Dette er varslet å komme i kommuneproposisjonen i mai). Punkter i vedtaket som gjelder større utredningsoppgaver Rådmannen vurderer de resterende temaene til å være av svært politisk karakter. Her handler det like mye om en politisk vilje og politiske mål, som det handler om å utrede seg fram til eksakte svar. Rådmannens tilnærming til temaene kan lett bli vurdert til å bevege seg inn på den politiske arenaen, både når det gjelder vurderinger og dimensjonering av utredningsarbeidet. Rådmannen vil likevel bestrebe seg på å behandle stoffet på en så kortfattet og balansert måte som mulig. Rådmannen vurderer i denne sammmenheng de tre utredningsoppgavene om framtidige driftsmodeller ved hjelp av eksterne krefter for å være prinsippielt like i tilnærmingen, selv om resultatene kan ende opp helt ulikt. Vedtakets ordlyd er gjenngitt nedenfor. Samferdsel/parkdrift Ekstern utredning av framtidig driftsmodell, (egenregi eller full utsetting til andre aktører) Mandat, penger og framdrift må spesifiseres. Vann og avløp Ekstern utredning av framtidig driftsmodell, (egenregi eller full utsetting til andre aktører) Mandat, penger og framdrift må spesifiseres. Vaktmestertjenester Ekstern utredning av framtidig driftsmodell, (egenregi eller full utsetting til andre aktører) Mandat, penger og framdrift må spesifiseres Rådmannen mener den politiske viljen til å gjennomføre slike endringer må være avgjørende for både omfang av mandatet og de økonomiske ressursene en prioriterer til formålet. Vedlagte underlagsmateriale viser at en stor andel av samferdsel/parkdrift og vann/avløp allerede er konkurranseutsatt i form av anbud og kjøp av tjenester. Rådmannen ønsker i denne forbindelse å gjøre kommunestyret oppmerksom på at administrasjonen har fått ny kunnskap om ledelsesfilosofien Lean, spesielt som verktøy for kommunal sektor. Lean er en filosofi der man fokuserer på optimalisering i arbeidsprosessene. Ved å fokusere på de elementene i prosessen som gir økt kundeverdi og minimere sløsing av blant annet tid, innsats, plass, materialer og menneskelig potensiale reduserer man feilmarginene og øker lønnsomheten/brukertilfredsheten. Filosofien fokuserer på å skape en kultur for kontinuerlige forbedringer i organisasjonen. Etter en studietur til danske kommuner i KS regi, ble ledelsesverktøyet Lean fokusert som et relativt nytt og effektivt vertøy for kommunesektoren. Potensialet beskrives å være i størrelsesorden % bedre ressursutnyttelse. I tillegg har rådmannen blitt oppmerksom på at den lokale bedriften Side 15 av 21

16 Sak 23/10 Hadelandsprodukter har god kompetanse på området, etter å ha gjennomført Lean prosesser og oppnådd svært gode effektiviseringsresultater i sine produksjonsprosesser de siste årene. En har også blitt kjent med at noen norske kommuner ser på muligheten for å ta tilbake konkurranseutsatte virksomhetsområder ved en innføring av Lean filosofien som alternativ. Bakgrunnen for dette skal være at en taper noe kompetanse i kommuneorganisasjonen og samtidig får totaliteten behov for noe ekstra kompetanse totalt sett ved å legge driften til en annen organisasjon. Det er et betydelig kompetansamiljø innen Lean i industrimiljøet i Gjøvik- og Hadelandsregionen, med HAPRO som en av de sentrale drivkreftene. Det er bl a etablert en egen Lean lab på Gjøvik. Rådmannen ønsker å trekke veksler på dette miljøet ved en vurdering av hvorvidt en skal ta i bruk Lean i Gran kommune. HAPRO har sagt seg positive til å bidra i en slik vurdering, samtidig som de ser at dette arbeidet også kan tilføre egn organisasjon noe positivt i forhold til å bruke Lean innen administrative arbeidsprosesser. En kan tenke seg at Gran, eventuelt sammen med de øvrige kommunene på Hadeland, på denne måten kan etablere seg som ledende blant norske kommuner på Lean. I et slikt perspektiv kan det være noe forstyrrende dersom en samtidig skal jobbe med vurdering av konkurranseutsetting. Rådmannen ber kommunestyre vurdere om den eksterne utredningen av de tre tjenesteområdene kan inneholde en konsulentvurdering av potensialet ved å innføre Lean filosofi som ledelsesverktøy. Dette kan sees på som et mulig alternativ i forhold til å videreutvikle driften i egenregi i motsetning til full konkuranseutsetting, jfr vedtakets ordlyd om ekstern utredning av framtidig driftsmodell, (egenregi eller full utsetting ). Avgrensninger av mandat Det bør avklares hvorvidt vedtaket skal omhandle utredning av andre selskapsforner. Dette kan være aktuelt tema, spesielt innen eiendomsforvaltningen. I den videre framstillingen er det likevel forutsatt at det ikke er snakk om selskapsformer, men driften av de aktuelle kommunale tjenestene, slik at eierskapet til anleggene fortsatt skal være kommunalt. Vedtaket åpner heller ikke for diskusjon av selskapsformer. En forutsetter likevel at kommunen selv kan organisere sin virksomhet slik at en kan delta i en eventuell konkurranseutsetting. Dersom det er et politisk ønske å gjennomføre en full konkurranseutsetting, bør mandatet legge opp til at utredningene også framskaffer et grunnlag som kan brukes for å gjennomføre en anbudskonkurranse. Nedenstående punkter må drøftes før endelig mandat kan utarbeides. Skille mellom forvaltningsoppgaver og driftsoppgaver (som kan prissettes). Hvike konsekvenser vil et skarpt skille mellom drift og forvaltning medføre (både kompetansemessig og kapasitetsmessig) Kartlegge om dagens enheter har andre oppgaver som må vurderes spesielt. Benyttes dagens bemanning til flere/andre oppgaver (fast eller periodisk) Utredningen bør gi en vurdering av om det finnes et reelt marked innenfor de ulike tjenesteområdene, samt antall aktører i disse markedene. Utredningen bør gi en vurdering av om kommunen med dagens driftsformer med fordel kan kjøpe flere/andre tjenester innenfor de aktuelle områdene, og eventuelt hvilke type tjenester, samt hva en potensielt kan forvente å spare av kostnader på dette. (Det er vedtak om ikke å konkurranseutsette renhold.) Utredningen må gi eksempler på andre kommuner som har utredet og gjennomført tilsvarende tiltak, med resultater/erfaringer. Utredningen må gi en vurdering av hvordan et vedlikeholdetterslep kan håndteres hvis en skal gjennomføre en endring av driftsformer. Hvor stor ressurs må beregnes for å ivareta kommunens bestiller og kontroll oppgaver. Utredningen må gi en vurdering av hvorvidt en bør sentralisere bestiller og kontroll funksjoner, ved endring av organisasjonsformer, og hvordan bestillefunksjonen skal utføres for vaktmesteroppgavene i forhold til brukerstedene. Side 16 av 21

17 Sak 23/10 Utredningen må vurdere risiko og sannsynlige gevinster i forhold til dagens drift. Utredningen må vise en kartlegging av dagens oppgaver (som tilhører driften) med tanke på utarbeidelse av internt prosessforbedringsarbeid (f eks LEAN) eller gi grunnlag for detaljkontrakter/funksjonskontrakter. Framstillingen må sansyneliggjøre effektiviseringspotensialet ved ulike driftsmodeller. Hvilken standard legges til grunn i dag og hvilken standard ønsker vi framover. Utredningsarbeidet skal gjennomføres av ekstern konsulent for å gi legitimitet til avgrensninger og vurderinger som gjøres. Mandatets omfang vil være avgjørende både for bredde og dybde i utredningene, og vil i stor grad påvirke kostnadsrammen og framdriften for dette arbeidet. Mandatets omfang vil ha vesentlig betydning, både for hvor raskt slike utredninger kan foreligge og for hva de vil koste. Administrasjonen har ikke funnet noe godt referansegrunnlag, men anslagsvis kan en beregne for eksempel kr pr utredning, noe som vil tilsvare timers konsulentbruk pr utredning. Dette må justeres i forhold til det enkelte mandats omfang. Forslag til videre arbeid med saken om disponering av eiendomsmassen i Brandbu/Jaren området Vedtakets ordlyd og utdrag av teksten i rapporten er satt inn nedenfor: Disponering av eiendomsmasse i Brandbu/Jaren området vurderes videre i henhold til beskrivelsen i KOSTNADSREDUKSJON OG EFFEKTIVISERING I GRAN KOMMUNE, kapitel 8.6 punkt 3. Eiendomsforvaltning (skole, barnehage, bibliotek m.m.) Rådmannen mener det må være riktig, i første omgang, å se på hvordan en kan bruke kommunens eiendommer i Jaren-Brandbu området på en god måte der en tar hensyn både til kvaliteten på den kommunale tjenesteytingen og til økonomi. Ut fra rådmannens vurdering er det flere momenter som taler for en slik tilnærming. Dette fordi flere vedtak, avtaler og forestående endringer knyttet til eiendom og tjenester (har tilknytning til) berører eiendommer i Jaren- og Brandbuområdet. Nedenfor pekes det på flere viktige premisser som rådmannen mener bør være del av en mer helhetlig gjennomgang. Sentrale premisser: Kjøp av Hadeland videregående skole, avdeling Brandbu Gran kommune vil fra og med 1. september 2012 stå som eier av Hadeland videregående skole, avdeling Brandbu. Det er i avtalen avtalt en årlig netto diskonteringsrente på 2,5 %, regnet fra 1. november Dette innebærer at den reelle kjøpesummen vil være ca. 19 millioner kroner (2012-kroner). Overtakelsen av skoleanlegget vil også påføre Gran kommune løpende driftsutgifter. Det er derfor viktig å komme i gang ganske raskt med en avklaring av hvorledes en kan se for seg den framtidige bruken av anlegget. Utvidelse av Solheim barnehage Kommunestyret fattet i møte 13. november 2008, sak 144/08; følgende vedtak: 1. For å innfri målet om full barnehagedekning legges forholdene til rette for en kapasitetsøkning på inntil 40 fulltidsplasser. 2. Dette løses ved at: - Det igangsettes planlegging av utvidelse i barnehagetilbudet ved Solheim Side 17 av 21

18 Sak 23/10 barnehage med to avdelinger. - Det innledes forhandlinger om et mer langsiktig leieforhold med Moen Sportsklubb for mer permanent drift av Moen barnehage. - Gran familiebarnehage utvides med 1 avdeling fra og med 1. januar For prosjektering av utbyggingsprosjektet ved Solheim barnehage, bevilges kr (inkl mva). Bevilgningen belastes disposisjonsfondet. Etterspørselen etter barnehageplasser er for tiden noe lavere enn forutsatt da kommunestyret fattet sitt vedtak. Det innebærer at kommunen er i stand til å håndtere en etterspørsel etter barnehageplasser på dagens nivå. Prosjekteringen av utbyggingen ved Solheim barnehage er heller ikke kommet i gang. Derfor kan det være aktuelt å inkludere framtidig behov for barnehageplasser inn i en større, helhetlig gjennomgang. Kommuneplanens samfunnsdel utredning av ny Brandbu barneskole Av punkt i kommuneplanens samfunnsdel framgår det at utredning av ny Brandbu barneskole skal starte i Dersom en ser for seg å foreta en gjennomgang som skissert, kan det være grunn til å vurdere om ikke utredningen av barneskole skal gjøres til en del av en slik total gjennomgang. Biblioteklokaler i Brandbu Nåværende leieavtale om biblioteklokaler i Brandbu er i ferd med å gå ut. Det er derfor nødvendig å ta stilling til hvordan en skal forholde seg til dette. Det kan også være aktuelt å gjøre andre tema til en del av en eventuell gjennomgang av kommunens eiendommer i Jaren-Brandbu området. Rådmannen vil imidlertid peke på at det er nødvendig å balansere ønsker om en mest mulig komplett gjennomgang mot behovet for å gjøre oppgaven overkommelig på ikke altfor lang tid. Rådmannen mener det må konkretiseres et tydelig mandat, bevilges nødvendige midler, og fastsettes en tidsfrist for en slik utredning. I tillegg kan det opplyses at etter at rapporten var ferdig skrevet har Gran kommune motatt henvendelse om kjøp av Apotekergården. Rådmannen ser at dette temaet veldig fort vil handle om struktur i tjenesteproduksjonen, både skolesektoren, barnehagesektoren, kultursektoren og kanskje også helse og omsorgsektoren kan tenkes å bli berørt. Slike strukturvurderinger handler i stor grad om politisk vilje, men i denne sammenhengen også tett knyttet til en politisk forutsetning om å redusere kommunens framtidige utgiftsnivå. Agenda rapporten fra 2008 Kostnadsgjennomgang, statusrapport om bruk av ressursene sammenlignet med andre kommuner gir i sin oppsummering noen innspill som må vurderes i denne saken. Agenda konkluderer med at det vil være vanskelig for Gran kommune å redusere kostnadene til skole og barnehage vesentlig uten å endre strukuren slik at en får færre og større enheter å drifte innenfor disse to sektorene. Rådmannen tror en fornuftig tilnærming til temaet kan være å politisk klargjøre hvordan Gran kommune ønsker å utnytte eiendommen Hadeland videregående skole avdeling Brandbu, som overtas fra fylkeskommunen i september For å gjøre oppgaven håndterbar bør det avklares en eller to hovedretninger som administrasjonen kan arbeide videre med. Svaret på denne politiske utfordringen vil i det videre arbeidet kunne få ulike konsekvenser for de nevnte virksomhetene, samt for barnehagesektoren. Skal en selge hele eller deler av eiendommen (jfr forslag i tidligere økonomiplaner ) Skal anlegget benyttes til skole - barneskole/ungdomsskole Side 18 av 21

19 Sak 23/10 Hvis skole, ønskes lokaler til bibliotek, ungdomsklubb, helsestasjon og lignende løst i forbindelse med et slikt anlegg Oppturprosjektet beskriver et behov for flere sentrumsnære bo alternitiver for sin virksomhet, kan anlegget brukes til å løse noen av disse behovene. Ut fra de politiske føringene som blir gitt må administrasjonen (eventuelt ved hjelp av eksterne konsulenter) gjøre noen vurderinger av en mest mulig effektiv utnyttelse av den aktuelle bygningsmassen i området i forhold til kapasitet i tjenesteytingen. Videre må det gjøres noen kostnadsoverslag som viser effekten av ulike valg når det gjelder drift av tjenesten, drift av byggningsmassen og investeringsbehov med rente og avdragseffekter. Det må foretas en konkret avgrensning av det geografiske området i vedtaket og også avgrenses konkret i forhold til hvilke kommunale eiendommer som skal være med i den videre utredningen, jfr vedlegg over kommunens eiendommer i området. Side 19 av 21

20 Sak 24/10 UTBYGGINGSAVTALE FOR EIENDOMMENE GNR 261 BNR 21 OG 44 I GRAN SENTRUM - SLUTTBEHANDLING Saksbehandler: Anders Paulsen Arkiv: L80 &01 Arkivsaksnr.: 10/25 Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 3/10 Fast utvalg for plansaker PS 2/10 Formannskapet PS / Fast utvalg for plansaker PS 24/10 Formannskapet PS / Kommunestyret Innstilling: 1. Utbyggingsavtale med Solveig og Arne Kristiansen for eiendommen gnr/ bnr 261/21 og 44 innenfor Reguleringsplan for Hadeland v.g. skole m.m. inngås. 2. Vedtak om inngåelse av avtale kunngjøres i lokalmedia og på kommunens hjemmeside. Saksdokumenter: Vedlagt: Utlegging til offentlig ettersyn/ høring FUP sak 3/10 og FSK sak 2/10 Nei Plankart med avmerket avtaleområde Ja Budsjettoversikt tiltak Gran sentrum Ja Utbyggingsavtale Ja * *) Deles ut i møtet i planutvalg/formannskap Denne saken fremmes for parallell behandling i fast utvalg for plansaker og Formannskapet før vedtak om inngåelse av avtale foretas av Kommunestyret. De arealmessige vurderinger sorterer under fast utvalg for plansaker mens finansieringsdelen ligger innenfor formannskapets ansvarsområde. Saksopplysninger: Kommunedelplan for Gran sentrum ble vedtatt som sak 065/07 den Bruk av utbyggingsavtaler etter plan- og bygningslovens 64 ble for arealer omfattet av kommunedelplan Gran sentrum vedtatt som kommunestyresak 016/07 den Retningslinjer for bruken og mal for avtale (form) ble vedtatt samtidig. Avtaleformen krever høring og vedtas endelig av kommunestyret. Utbyggingsavtaler vil i stor grad være knyttet opp mot nødvendig infrastruktur for å sikre gjennomføring av kommunedelplanen og de enkelte reguleringsplaner. Utbyggingsavtaler skal være inngått før byggetiltak kan gjennomføres innenfor planområdene. Utbyggere vil gjennom den enkelte avtale binde seg til å sørge for utbygging av og/eller bære felleskostnader og/eller andre kostnader innenfor egne arealer og arealer omfattet av kommunedelplan for Gran sentrum. For gnr 261 bnr 21 og 44 i reguleringsplan for Hadeland videregående skole er det gjennomført forhandlinger om utbyggingsavtale. Side 20

21 Sak 24/10 Høringsforslag til utbyggingsavtale ble behandlet av fast utvalg for plansaker i sak 3/ og formannskapet i sak 2/ Forslaget ble deretter bekjentgjort med høringsfrist Det er i høringsperioden ikke innkommet merknader til avtaleforslaget. Vurdering: For å kunne gjøre en reell vekting av et tiltaks verdi i forhold til en eiendoms/ et områdes nytte av et tiltak som gjennomføres, har administrasjonen fordelt alle områder i kommunedelplanen med en vekting og dermed også en prislapp ut i fra et foreløpig anslag for kostnader for det enkelte tiltak. Nøyaktige kalkyler vil først foreligge ved detaljprosjektering. Fordelingene som er gjort i denne saken vil kunne påvirke eller danne presedens for senere utbyggingsavtaler da det allerede er gjort vurderinger av hva andre områders bidrag vil kunne være. Presedensen er knyttet til hvilke tiltak det skal knyttes kontantbidrag til og andre tiltak utbygger er ansvarlig for. Kontantbeløpenes størrelse vil uansett vil være del av og et resultat av forhandlinger. Forslaget til avtale gir føringer for Gran kommunes investeringer i Gran sentrum i de nærmeste årene. I henhold til kommunestyresak 016/07 vil Gran kommunes investeringsbehov være i størrelsesorden millioner (2007) kroner. Foreløpige beregninger antyder at Gran kommunes andel etter inngåelse av avtaler innenfor alle områder i kommunedelplanen vil ligge i størrelsesorden 5 10 millioner. Størrelsen på beløpene vil avhenge av tilskuddsstørelse og medfinansieringsvilje fra andre offentlige myndigheter. Dette spesielt for anlegg knyttet til rv.4 og flomsikring/ bekkeomlegginger. Det synes imidlertid klart at utbygging/utvikling av alle områder innenfor kommunedelplanen vil ta mange år og Gran kommunes forskuttering av investeringer vil vare langt inn i fremtiden. Rådmannen mener at utbyggingsavtalen er i tråd med saker som tidligere er behandlet av kommunestyret og Gran kommunes ønske om sterk vekst i Gran sentrum, verifisert ved kommunedelplanen. Rådmannen vil ut fra ovenstående og tidligere behandling anbefale at vedlagte avtale inngås. Side 21 av 21