Levanger, Odd-E. Thraning ordfører

Transkript

1 LEVANGER KOMMUNE MØTEINNKALLING Kommunestyret TID: Kl. 17:00 STED: Rådhuset, Glassgården Faste medlemmer er med dette kalt inn til møtet. Den som har lovlig forfall, eller er inhabil i noen av sakene, må melde fra så snart som mulig, på tlf , eller e-post: rita.mari.keiseras@levanger.kommune.no Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. SAKLISTE: Sak nr. Sakstittel 071/04 LEVANGER KOMMUNES SKATTEREGNSKAP FOR 1. HALVÅR /04 REGNSKAP PR BUDSJETTREVISJON 073/04 KJØP AV RINNLEIRET 074/04 KOMMUNAL DELTAKELSE I TRØNDERPIPE AS 075/04 LEVANGER BOLIGFORVALTNING KF - VALG AV STYRE FOR PERIODEN OG FASTSETTING AV GODTGJØRING FOR 2002 OG /04 FORSKUTTERING AV TILSKUDD TIL BALLBINGE V/MULE OPPVEKSTSENTER 077/04 KOMMUNENS FRAMTIDIGE PENSJONSORDNING 078/04 REFINANSIERING AV LÅN VANN OG AVLØP 079/04 LEVANGER RÅDHUS AS - FORLENGELSE AV LÅNEGARANTI * INTERPELLASJON FRA JOSTEIN TRØITE, SV * SPØRSMÅL TIL ORDFØREREN FRA MARTHE HAMMER, SV Fra kl 17:00 er det Felles kommunestyremøte mellom Levanger og Verdal i forbindelse med KS sitt Kommunestrukturprosjekt. Det vil bli en innledning ved prosjektleder i Nord-Trøndelag Erik Revdal, samt aktuelle gruppeoppgaver. Fellesmøtet avsluttes kl. ca slik at det kan settes ordinære kommunestyremøter fra kl 19:00 Det vil være satt fram kaffe og rundstykker i kantina fra kl 16:30 Levanger, Odd-E. Thraning ordfører VEDLEGGENE TIL SAKENE ER UTSENDT VED TIDLIGERE BEHANDLINGER I FORMANNSKAP/KOMITEER. ELLERS ER DE TILGJENGELIG HOS GRUPPELEDERNE, FORMANNSKAPSSEKRETÆREN OG PÅ KOMMUNENS HJEMMESIDE:

2 LEVANGER KOMMUNE SAKSPAPIR LEVANGER KOMMUNES SKATTEREGNSKAP FOR 1. HALVÅR 2004 Saksansvarlig: Terje Wist Arkiv: K1-204, K2-&58 Arkivsaknr: Objekt: Saken avgjøres av: KOM Saksordfører: (Ingen) Saksgang: Møtedato: Saksbeh.: Saksnr.: Levanger kontrollutvalg TWI 029/04 Kommunestyret TWI 071/04 Forslag i møte: Ingen. Avstemning: Enstemmig. KONL-029/04 Innstilling: Skatteregnskapet for 1. halvår 2004 for Levanger kommune godkjennes. Revisjonens forslag til innstilling: Skatteregnskapet for 1. halvår 2004 for Levanger kommune godkjennes. Vedlegg: 1. Revisjonsberetning av Kemnerens kommentarer av Skattedirektoratets skriv til kommune- og distriktsrevisjonene datert Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): 4. Skatteregnskapet for 1. halvår Restanselister pr (Unntatt fra offentligheten). 6. K-sak 54/2000 Kommunestyrets behandling av skatteregnskapet. 7. Revisjonsplan for Levanger kommune, skatteregnskapet Revisjonsåret Skatteinstruks for kommunerevisorene. Saksopplysninger: Iht. Skatteinstruks for kommunerevisorene skal revisor avgi årlig revisjonsberetning med frist 15. februar. Men med bakgrunn i at Riksrevisjonen har overtatt revisjonsansvaret for skatteregnskapet fra , har Finansdepartementet besluttet at kommunerevisorene skal avgi avsluttende revisjonsberetning for skatteregnskapet for perioden 1. januar til 30. juni Frist for å avgi revisjonsberetning er Jfr. Skattedirektoratets skriv til kommune- og distriktsrevisjonene datert av 39

3 Dette medfører også at behandlingen av skatteregnskapet ikke blir iht. Levanger kommunestyre sitt vedtak, i sak 54/2000, Regler for behandling av skatteregnskapene. Skattedirektoratet har i sitt rundskriv til kommunerevisorene forutsatt at avgitte beretning undergis den samme behandling i kommunale organer som de ordinære årlige revisjonsberetninger har fått. Dvs. at skatteregnskapet for 1. halvår 2004, sammen med skatteoppkreverens kommentarer, revisjonsberetningen og kontrollutvalgets innstilling legges fram for kommunestyret til godkjenning. Vurdering: Den totale inngangen av skatter og avgifter er kr , en økning med 9% i forhold til 1. halvår Kommunens andel av den totale inngangen er kr , som er en økning på 7,9% i forhold til 1. halvår Restansenivået og utviklingen av restansesituasjonen er meget god. Utestående restanser er pr på kr , som gir en reduksjon på kr i forhold til forrige år på samme tidspunkt. Det er avholdt 5 regnskapskontroller i løpet av 1. halvår Dette er langt fra kravet fra Skattedirektoratet til arbeidsgiverkontroll. Arbeidsgiverkontrollen bør intensiveres. I det vi viser til revisjonsberetningen og kemnerens kommentarer legges saken fram for kontrollutvalget. 3 av 39

4 LEVANGER KOMMUNE SAKSPAPIR REGNSKAP PR BUDSJETTREVISJON Saksansvarlig: Meier Hallan Arkiv: K1- Objekt: Arkivsaknr: Saken avgjøres av: KOM Saksordfører: (Ingen) Saksgang: Møtedato: Saksbeh.: Saksnr.: Formannskapet MHA 127/04 Kommunestyret MHA 072/04 Formannskapets innstilling deles ut i møtet! RÅDMANNENS FORSLAG TIL INNSTILLING: 1. Regnskapsrapport pr tas til orientering. 2. Den enkelte resultatenhets budsjetter reduseres som følger som følge av momsrefusjon i henhold til liste i saken. Budsjettert refusjonskrav reduseres tilsvarende. 3. Budsjettet for ISK Barn- og familie økes med 1 mill kr som følge av aktivitetsvekst før Økningen finansieres fra budsjettreserven. 4. Rådmannen får fullmakt til å fordele resterende budsjettreserve ( ) på de enkelte ansvarsområder i hht. beregnet resultat av årets tariffoppgjør og avviklingen av ressurs- og stillingsbanken. Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Ingen. Saksopplysninger: I henhold til kommunens økonomireglement skal rådmannen legge fram regnskapsrapport for kommunestyret hvert kvartal. Skatt og rammetilskudd Som følge av svikt i inntekter ble det foretatt en forholdsvis omfattende budsjettjustering i Kommunestyret 16. juni. Det ble vedtatt innsparinger på 7,5 mill for å dekke opp kjent inntektssvikt. Samtidig varslet rådmannen at en vurderte anslaget for skatt og rammetilskudd som lå til grunn i revidert nasjonalbudsjett som urealistisk høyt, uten at en fant rom for å nedjustere dette. Pr er det et negativt avvik på ca 6 mill som følge av skattesvikten. Den ble det kjent at Stortinget som følge av avtalen mellom 4 av 39

5 regjeringspartiene vil kompensere for denne svikten, og at Levanger kommune vil få ca 7 mill kompensasjon. Anslagene bør dermed holde på disse store inntektspostene. Finanskostnader I tillegg til renter og avdrag på løpende lån ligger inntektesposten kalkulatoriske renter fra bl.a selvkostkapitlene her. Også utbytte fra Levanger Boligforvaltning KF føres her. Så langt ligger det an til et negativt avvik på i størrelsesorden ca 5 mill som følge av lavere avkastning enn budsjettert. Momsrefusjonen Fra ble det innført et nytt system for refusjon av kommunenes momskostnader, slik at kun nettobeløpene regnskapsføres. Kommunene ble trukket et beregnet beløp, for Levanger kommune kr for Beregninger så langt viser at resultatenhetene får besparelser på i underkant av 10 mill som følge av momsendringen. Forutsatt at det kommer inn bortimot 8 mill i refusjon fra investeringene går dette i hop. Det vil være behov for å foreta en budsjettjustering for å få samsvar mellom budsjett og regnskapsføring. Oversikt over forbruk pr resultatenhet Resultatenhet Regnsk Budsjett 2004 Forbruk % Regnsk Fellesområder , Servicekontoret , Innvandrertjenesten , Mule/Okkenhaug , oppvekstsenter Levanger skole , Halsan / Momarka , oppvekstsenter Nesheim skole , Skogn barne- og , ungdomsskole Ekne/Tuv oppvekstsenter , Åsen oppvekstsenter , Ytterøy oppvekstsenter , Frol oppvekst , Nesset ungdomsskole , Staupshaugen verksted , Distrikt nord , Distrikt sør , Kultur , Festiviteten , Drift og anlegg , Bygg- og eiendom , Vann og avløp Veg, park og parkering , Brann og feiervesen , I tillegg til forventet negativt avvik på finanssiden har følgende enheter varslet fare for negativt avvik: Fellesområder: 0,6 mill Distrikt Nord 1,7 mill 5 av 39

6 Ekne-Tuv oppvekst Festiviteten 0,2 mill 0,2 mill Sykefravær Kommunen har som en del av sin kvartalsvise rapportering også oppfølging av sykefraværet pr. resultatenhet. Utviklingen i sykefravær for hele kommunen sett under ett er vist i tabell nedenfor. Fraværstall Endr. fra samme Kvartalsvis Akk. året periode året før 1. kv ,5 9,5 2. kv ,3 9,4 3. kv ,5 9,5 4. kv ,8 9,5 1. kv ,3 9,3-0,2 2. kv ,9 9,1-0,4 3. kv ,3 8,2-3,2 4. kv ,9 8,4-1,0 1. kv ,4 9,4 0,1 2. kv ,3 8,8-0,6 3. kv ,2 8,3 0,9 4. kv ,8 8,4 0,0 1. kv ,9 8,9-0,5 2. kv ,0 8,4-0,3 3. kv ,0 7,6-1,2 4. kv ,0 10,0 9,0 8,0 7,0 6,0 5,0 1. kv kv kv Utvikling i sykefravær Kvartalsvis Akk. året 4. kv kv kv kv kv kv kv kv kv kv kv kv 2004 For den enkelte resultatenhet har en følgende utvikling: Sykefravær pr. kvartal Levanger 3.kv. 2. kv. 1. kv. 3. kv. 2. kv. 1.kv. Brann- og feiervesen 2,02 2,13 2,29 0,00 3,22 4,69 Bygg- og eiendom 7,79 9,06 8,57 10,65 10,07 11,97 Distrikt Nord 8,10 10,7 13,1 21,1 15,2 15,2 Distrikt Sør 6,91 10,74 11,69 8,43 9,80 13,69 Drift- og anlegg 6,38 9,50 7,10 6,50 6,64 5,33 Ekne-Tuv oppvekst 6,62 4,71 3,10 0,57 2,32 5,85 Festiviteten 0 0 0,94 6,24 8,63 0 Frol oppvekst 8,12 7,0 6,30 4,81 7,42 5,84 Halsan-Momarka oppvekst 5,50 9,30 7,14 8,60 9,54 6,54 Innvandrertjenesten 5,26 11,23 8,42 4,10 5,54 13,80 Kultur 3,42 5,61 4,99 2,40 4,30 4,30 Levanger skole 1,26 1,09 2,74 11,72 9,55 8,78 Mule-Okkenhaug oppvekst 6,25 14,2 15,5 6,50 9,50 13,30 Nesheim skole 5,06 8,70 8,60 3,91 3,59 6,12 Nesset ungdomsskole 4,81 3,33 4,57 6,32 6,69 7,81 Servicekontoret 1,42 0,37 2,28 3,40 1,74 19,13 Skogn barne- og ungd 7,08 4,27 6,03 4,27 9,73 8,87 Staupshaugen verkst 20,0 16,35 15,13 11,35 17,31 24,50 Vann og avløp 0 2,30 0,77 7,80 7,50 11,00 Veg, park og parkering 0,54 9,98 2,56 6,50 2,10 18,0 Ytterøy oppvekst 9,53 13,83 9,44 3,68 1,98 3,84 Åsen oppvekst 3,27 9,68 11,92 4,0 4,39 5,77 Levanger kommune 6,0 8,0 8,9 7,3 8,3 9,4 Sykefraværet for Levanger kommune viser en positiv utvikling gjennom hele 2004, med en reduksjon fra 8,9 % i 1. kvartal til 6 % i 3. kvartal. Samme utvikling hadde man både i 2002 og Imidlertid økte fraværet igjen i 4. kvartal både i 2002 og Fraværsprosenten for alle kvartal i år har vært lavere enn tilsvarende periode i 2003 I 3. kvartal 2004 er fraværet redusert med 1,4 %-poeng i forhold til 3. kvartal av 39

7 I 2004 har fraværet gått ned fra 1. til 3. kvartal på 16 resultatenheter. På 6 enheter har fraværet økt fra 1. til 3. kvartal. Når en sammenligner 2004 og 2003 ser en at 9 enheter i 3. kvartal 2004 har det laveste fraværet de har hatt i løpet av disse to åra. 4 enheter hadde laveste fravær i 2. kvartal 2004, men har økt litt i 3. kvartal. For 9 enheter var fraværet lavere i 2003 enn i Vurdering: Vurdering av den enkelte resultatenhet følger under. Fellesområder Lønn % Øvrige kostnader % Inntekter % Sum % Fellesområder omfatter her politiske organer, rådmannen med stab og felleskostnader. Områdene har et samlet forbruk på 73 %. Lønnsforbruket er på 77 %. Det forventes et merforbruk på kr på området for felleskostnader når en ser bort fra ressurs- og stillingsbanken. Denne foreslås avviklet inneværende år. Det er tidligere gjort tiltak for å redusere utgiftene til porto og annonser. Likevel har porto et forbruk på 95 %, og det forventes et merforbruk på rundt ,-. Dette skyldes bl.a. portoøkning fra 1. mars. Forbruk på kontingenter ligger på 177 %, og det forventes et merforbruk på kr ,-. Dette skyldes at kontingent til OU ikke ble budsjettert. Det forventes videre et merforbruk på kr ,-. for tillitsvalgte, da disse er underbudsjettert i forhold til de tillitsvalgtes lønnsnivå, og at en større andel av disse kostnadene nå refunderes resultatenhetene. Servicekontoret Lønn , Øvrige kostnader , Inntekter , Sum , Servicekontoret har et forbruk pr på 75 %. Lønnsforbruket er på 73 %. Det er ikke iverksatt noen spesielle innsparingstiltak på enheten i løpet av året. Servicekontoret forventer å overholde budsjettrammen ved årets slutt. Sykefraværet er redusert fra 2,28 % i 1. kvartal til 1,42 % i 3 kvartal. Med utgangspunkt i dette, er det ikke iverksatt noen spesielle tiltak for å redusere fraværet. Innvandrertjenesten Lønn , Øvrige kostnader , Inntekter , Sum , av 39

8 På grunn av periodiseringen av inntekter viser regnskapet pr et betydelig overskudd. Det forventes at enhetens regnskapstall ved utgangen av året vil havne på samme nivå som budsjettert. Sykefraværet er redusert fra 8,42 % i 1. kvartal til 5,26 % i 3 kvartal. Dette skyldes at langtidssykemeldte nå er tilbake i jobb igjen. For fortsatt å redusere fraværet, videreføres ordningen med individuelle oppfølgingsplaner. Mule/Okkenhaug oppvekstsenter Lønn , Øvrige kostnader , Inntekter , Sum , Oppvekstsenteret består av Mule skole, Mule barnehage, Okkenhaug skole og Okkenhaug barnehage. Enheten har et forbruk pr på 62 %. Lønnsforbruket er på 72 %. Husleieavtale med Breidablikk samfunnshus er oppsagt fra for å bringe budsjettet i balanse. Enheten forventer å overholde budsjettrammen ved årets slutt. Sykefraværet er redusert fra 15,5 % i 1. kvartal til 6,25 % i 3 kvartal. Årsaken til dette er en kraftig reduksjon i langtidsfravær. Det vil arbeides med tilrettelegging av arbeidsmiljø i tiden fremover for å få redusert korttidsfravær. Levanger skole Lønn , Øvrige kostnader , Inntekter , Sum , Enheten har et forbruk pr på 75%. Lønnsforbruket er på 71%. Det forventes at budsjettrammen overholdes. Sykefraværet har ligget stabilt på et lavt nivå i hele 2004, og ligger nå på 2,7% i 3. kvartal. Halsan/Momarka oppvekstsenter Lønn , Øvrige kostnader , Inntekter , Sum , Enheten består av Halsan skole og Momarka barnehage. Forbruket pr på 64%. Lønnsforbruket er på 73%. Enheten har gjennom året redusert bemanningen ved Momarka barnehage, samtidig som det er foretatt merinntak som gir økt oppholdsbetaling og statstilskudd. Ved Halsan skole er vikar-, overtids- og ekstrahjelpbruken kraftig redusert. Det forventes at budsjettrammen overholdes. Sykefraværet ligger på 5,5 % i 3. kvartal, og har gått jevnt nedover de siste par årene. Fraværet skyldes hovedsaklig langtidsfravær. For å redusere dette ytterligere er IHMS koblet inn. 8 av 39

9 Nesheim skole Lønn , Øvrige kostnader , Inntekter , Sum , Enheten har et forbruk pr på 64%. Lønnsforbruket er på 67%. Det forventes et netto besparelse på mellom og kroner ved årets slutt. Dette skyldes innsparte lønnsmidler. Sykefraværet ligger på 5,1 % i 3. kvartal og er redusert fra ca. 8,7 % i 1. halvår. Det er ikke iverksatt spesielle tiltak for å redusere fraværet. Skogn barne- og ungdomsskole Lønn , Øvrige kostnader , Inntekter , Sum , Enheten har et forbruk pr på 71%. Lønnsforbruket er på 75%. Inntektene ligger betydelig over det budsjetterte. Dette skyldes i hovedsak store sykelønnsrefusjoner. Det er gjennomført innsparingstiltak på til sammen kr ,-. Dette omhandler reduksjoner ved Markabygda skole (fra 2. kvartal) på 1. mill. kr. og at det er innført innkjøpsstopp (med unntak av nødvendig vedlikehold for å holde svømmehallen i drift). Dette skal gi en innsparing på kr ,-. Innsparingstiltakene fører til redusert drift med lavere kvalitet som resultat. Det forventes at enheten går i balanse pr Sykefraværet er på 7,08 % i 3. kvartal, en økning fra 6,03 % i 1. kvartal. Det benyttes medarbeidersamtaler for å forebygge sykefraværet, ellers er det ikke iverksatt spesielle tiltak. Det meste er av fraværet opplyses å være langtidsfravær uten tilknytning til arbeidsforhold. Ekne/Tuv oppvekstsenter Lønn , Øvrige kostnader , Inntekter , Sum , Enheten bestå av Ekne skole, Ekne barnehage, Tuv skole og Tuv barnehage. Oppvekstsenteret har et samlet forbruk pr. 3. kvartal på 68 %. Lønnsforbruket er på 73,4 %. Det er gjennomført innsparingstiltak på til sammen kr ,- i form av reduksjoner på lønn, inventar og faglitteratur. Enheten frykter en budsjettoverskridelse på kr ,-, dette skyldes merforbruk lønn på Ekne skole og lavere inntekter enn budsjettert ved Ekne barnehage. Sykefraværet er på 6,62 %, en økning fra 2. kvartal da fraværet var på 4,71 %. Enheten er liten, så enkeltpersoner gir stort utslag i fraværet. For å redusere fraværet har ledelsen hatt fokus på trivsel og støttende lederskap. Det er også lagt vekt på oppfølging av hovedpunkter i IA-avtalen. Resultatet av dette opplyses å være vanskelig å måle. 9 av 39

10 Åsen oppvekstsenter Lønn , Øvrige kostnader , Inntekter , Sum , Det samlede forbruket på resultatenheten er ved utgangen av 3. kvartal på 68,2 %. Lønnsforbruket er på 73,7 %. Det er gjennomført innsparingstiltak på til sammen kr ,- som pålagt, dette fører til at enheten har mindre handlingsrom. Det foreligger usikkerhet på hvorvidt budsjettrammen holder i forhold til vikarutgifter, da enheten har ansatte som har krav på permisjon med lønn etter avtaleverket. Dette forventes å gi ekstra utgifter på ca ,- i november/desember. Sykefraværet er redusert fra 1. til 3. kvartal, fra 11,92 % til 3,27 %. Dette skyldes at langtidssykemeldte er tilbake i arbeid. For å redusere sykefraværet, har enheten hatt fokus på teamarbeid, samarbeid og trivsel. Alle tar ansvar for arbeidsmiljø og støtter hverandre. Ytterøy oppvekstsenter Lønn , Øvrige kostnader , Inntekter , Sum , Ytterøy oppvekstsenter har et samlet forbruk på 61,8 % og et lønnsforbruk på 75,5 % i 3. kvartal. Ved budsjettjusteringene i 1. og 2.kvartal, er enheten pålagt en innsparing på ca kr. Reduserte innkjøp, en meget restriktiv vikarordning ved kortere sykmeldingsperioder, samt ufaglært vikar for lærer i lengre sykmeldingsperiode, gjør at innsparingen vil bli oppnådd. For enheten har det vært et turbulent år, med vikar for enhetsleder. Dette har ført til en del utsatte investeringer, sterk sparing og streng økonomistyring for å kunne ha god busjettkontroll gjennom året. Man kan ut fra resultatene p.d.d. regne med at budsjettrammen vil bli overholdt. Sykefraværet er på 9,53 % i 3. kvartal, en reduksjon fra 13,83 % i 2. kvartal. Inneværende år har så langt vært svært uvanlig m.h.t. sykefravær innen enheten. Fra i 2003 å ligge på 4.25%, har vi dette året ligget på 10% og høyere. I en enhet med få ansatte vil langtidssykmeldinger gi slike store prosentvise utslag. Med hensyn til tiltak kan det være grunn til å påpeke at i en periode da også resultatenhetsleder er sykmeldt, vil det være viktig at overordnet ledd følger opp enheten med hensyn til oppfølging av IA-avtalen. Frol oppvekst Lønn , Øvrige kostnader , Inntekter , Sum , Frol oppvekst har et samlet forbruk pr på 72,2 %, og et lønnsforbruk på 74,8 %. 10 av 39

11 Barnetrinnet har hatt større bemanning enn budsjettet har tillatt. Fra begynnelsen av dette skoleåret er det brukt svært lite vikar. Enheten forsøker på denne måten å holde den tildelte økonomiske ramma. Budsjett for A-skolen er i perioden nesten halvert. Intensjonen var å leie ut disse ansatte. Men så lenge ingen enhet har budsjettmessig dekning faller lønnsutgiftene på Frol oppvekst. Sykefraværet er på 8,12 %, en økning fra 6,3 % i 1. kvartal. For å redusere fraværet har enheten praktisert IA-avt alen. Nesset ungdomsskole Lønn , Øvrige kostnader , Inntekter , Sum , Nesset ungdomsskole hadde pr. 3.kvartal et forbruk på 66,7 % og et lønnsforbruk på 67,7 %. Enheten har gjennomført innsparingstiltak på til sammen kr ,-, i form av reduksjon på innkjøp og på bruk av vikar ved ansattes fravær. Enheten tar sikte på å holde seg innenfor tildelt revidert budsjett. Konsekvensene av dette bør være kjent; Store grupper, for mye teori, for lite differensiering og alternativ opplæring. Følgene av dette er at elever og ansatte tilbys et arbeids- og læringsmiljø som i beste fall tøyer begrepet pedagogisk forsvarlig, men som alle heldigvis viser evne og vilje til å gjøre det beste ut av. Sykefraværet har vært stabilt gjennom året, med 4,57 % i 1. kvartal, 3,33 % i 2. kvartal og 4,81 % i 3. kvartal. For å redusere fraværet, har enheten gjennomført oppfølging av enkeltansatte i tråd med retningslinjene i IA Staupshaugen verksted Lønn , Øvrige kostnader , Inntekter , Sum , Enheten har et samlet forbruk på 77,6 % og et lønnsforbruk på 76,8 % pr Innsparing er fordelt over flere poster, uten at det fremgår hvilke og hvor mye. Staupshaugen verksted forventer å overholde budsjettrammen. Sykefraværet er svært høyt, på 20 % i 3. kvartal. Dette er en økning fra 15,13 % i 1. kvartal. Fraværet skyldes langtidssykemeldte. Fravær forventes ikke å gå vesentlig ned resten av året. Det er ikke gjennomført spesielle tiltak for å redusere fraværet. Distrikt nord Lønn , Øvrige kostnader , Inntekter , Sum , av 39

12 Samlet forbruk pr ved Distrikt nord er på 78,5 %. Lønnsforbruket er på 79,4 %. Enheten har gjennomført innsparingstiltak på til sammen kr ,- i form av reduksjoner for å komme ned på budsjettrammen, og revidering av budsjett i forbindelse med opphør av gamle Breidablikktunet. Enheten forventer likevel et merforbruk på tilsammen kr ,-. Merforbruket skyldes redusert tilskudd til ressurskrevende brukere med kr ,-, redusert inntekt oppholdsbetaling BBT på kr ,-, merforbruk medisinsk forbruksmateriell hjemmetjenesten med kr ,- og økt utgift på reparasjoner/skader leiebiler med kr ,-. Sykefraværet er på 8,1 % i 3. kvartal, en reduksjon fra 13,1 % i 1. kvartal. For å redusere og forebygge fravær, har enheten hatt fokus på tilrettelegging, jfr IA-avtalen, det har vært tett samarbeid med IHMS i forebygging og det er gjennomført kurs/opplæring i arbeidsteknikk. Distrikt sør Lønn , Øvrige kostnader , Inntekter , Sum , Distrikt sør har i 3. kvartal hatt et samlet forbruk på 76,2 % og et lønnsforbruk på 78,8 %. Det er gjennomført innsparingstiltak i størrelsesorden ,-. Enheten forventer å overholde budsjettrammen for Sykefraværet er redusert fra 11,69 % i 1. kvartal til 6,91 % i 3. kvartal. Distrikt sør har hele tiden høyt fokus på sykefraværet, og har vært aktive på tilrettelegging. Resultatet er reduksjon i fraværet, som ikke har vært så lavt som i 3. kvartal i 2004 på lang tid. Kultur Lønn , Øvrige kostnader , Inntekter , Sum , Kultur har et samlet forbruk på 72,9 % pr. 3. kvartal, og et lønnsforbruk på 80,0%. Forbruk på bibliotek er noe høyt, dette skyldes at hele husleien er innbetalt. Lav inntekt på Kulturskolen skyldes at inntekt for elevplasser i høst ikke har kommet inn. Enheten forventer å gå i balanse ved årets slutt. Sykefraværet er på 3,7 % pr. 3. kvartal. Dette er en nedgang fra 5,61 % i 2. kvartal. Det er ikke iverksatt tiltak for å redusere sykefraværet. Festiviteten Lønn , Øvrige kostnader , Inntekter , Sum , av 39

13 Festiviteten har et samlet forbruk på 93,7 % pr , og et lønnsforbruk på 76,1 %. Det var i halvårsrapporten planlagt at manglende kinoinntekt skulle kompenseres med økt inntekt fra kulturhusdelen, samt ved reduksjon av utgiftene til bl.a. innleid arbeidskraft og markedsføring. Situasjonen pr. 3. kvartal er at billettinntektene, spesielt på kino, har sviktet ytterligere, slik at svikten blir større enn beregnet etter første halvår. Det forventes en besøksreduksjon på for 2004, en inntektssvikt på mellom 350 og Enheten forventer å kunne spare anslått beløp på utgiftssiden, og kanskje noe mer. Det forventes likevel et merforbruk i størrelsen opp mot kr ,-. I likhet med i 2. kvartal, har enheten ikke sykefravær i 3. kvartal. Naturlig nok har enheten derfor ikke gjennomført noen tiltak med tanke på reduksjon i sykefravær i år. Drift og anlegg Lønn , Øvrige kostnader , Inntekter , Sum Drift og anlegg har et forbruk på kr ,- mer enn budsjettert. Lønnsforbruket er på 74,8 %. Det høye forbruket skyldes at enheten forskutterer varer, materiell og tjenester til anleggene som den utfører. Dette gir store avvik i negativ retning underveis i året, på grunn av etterslep på fakturering. Det er gjennomført innsparing ved salg av flere tjenester eksternt for å øke inntjeningen. Enheten forventer å overholde budsjettrammen for Sykefraværet er redusert fra 7,10 % i 1. kvartal til 6,38 % i 3. kvartal. Det er ikke gjennomført tiltak for å redusere fraværet. Bygg- og eiendom Lønn , Øvrige kostnader , Inntekter , Sum , Enheten bygg- og eiendom har et samlet forbruk på 81,8 % pr Lønnsforbruket er på 78,1 %. Det er foretatt innsparingstiltak i samsvar med vedtak på til sammen kr ,- i løpet av året. To vedtatte innsparingstiltak er ikke gjennomført, dette er salg av gamle Nøvik skole og 20 % reduksjon av renhold, til sammen kr ,-. Enheten forventer å gå i balanse ved årets slutt. Sykefraværet er redusert fra 8,57 % i 1. kvartal til 7,79 % i 3. kvartal. Det er iverksatt tiltak for å redusere sykefraværet, ved at det arbeides med bedre tilrettelegging før renhold, samt utbedring av inngangsparti med rister og matter. Virkningen beskrives som usikker, da mye sykefravær skyldes slitasje og kroniske sykdommer/lidelser. 13 av 39

14 Vann og avløp Lønn , Øvrige kostnader , Inntekter , Sum Vann og avløp har et budsjett hvor utgiftene skal dekkes av egne inntekter. Pr. 3. kvartal er inntektene på 94,6 %, mens lønnsforbruket ligger på 53,8 %. Høye inntekter skyldes tidspunkt for utsending av betalingskrav. Sykefraværet har vært lavt hele året, og er på 0 % i 3. kvartal. Det er ikke iverksatt tiltak for reduksjon av fravær, men enheten opplyser at humor og samhold anses som viktige virkemidler i forhold til forebygging av sykefravær. Veg, park og parkering Lønn , Øvrige kostnader , Inntekter , Sum , Veg, park og parkering har et samlet forbruk på 55,1 % ved utgangen av 3. kvartal. Lønnsforbruket er på 77,9 %. Lavt forbruk skyldes bl.a. at en del fakturaer fra drift og anlegg (utførerenheten) foreløpig ikke er belastet. Enheten forventer å komme ut i null ved årsslutt, men er prisgitt naturkreftene med hensyn til snø og nedbør i form av ekstremregn, med påfølgende skader på vegnettet. Det er ikke gjennomført noen innsparingstiltak på enheten. Sykefraværet har beveget seg fra 2,56 % i første kvartal til 9,98 % i 2. kvartal, og deretter ned til 0,54 % i 3. kvartal. De store bevegelsene skyldes at enheten har få ansatte. Det er ikke gjennomført noen spesielle tiltak for å redusere fraværet. Brann og feiervesen Lønn , Øvrige kostnader , Inntekter , Sum , Resultatenheten brann og feiervesen har et samlet forbruk på 60,5 %, og et lønnsforbruk på 68,8 %. Enheten har drevet kontinuerlig sparing gjennom året, med forsiktig drift. Det er ikke beskrevet noe anslag på innsparingen. Brann og feiervesen forventer å overholde budsjettrammen pr , så sant det ikke skjer noe uforutsett på beredskapssiden. Sykefraværet er redusert fra 2,29 % i 1. kvartal til 2,02 % i 3. kvartal. Sykefraværet på resultatenheten har vært, og er så lavt, at det ikke er iverksatt spesielle tiltak for å redusere fraværet. Innherred samkommune. Det er utarbeidet en tilsvarende gjennomgang for Innherred samkommune som det nå presenteres for morkommunene. Denne gjennomgangen ble behandles som sak i samkommunestyret 11. november. 14 av 39

15 I saksframstillingen til samkommunestyret skrev administrasjonssjefen følgende om situasjonen: Oversikten viser at de fleste enhetene vil komme på budsjett eller bedre for hele året. For helse-rehab-enheten og barn-familie-enheten vil det bli overforbruk, og det er først og fremst dette en generell innsparing for ISK bør gå til dekning av. I tillegg ligger det an til overforbruk på IKT-enheten. Samkommunestyret vedtok følgende: 1. Regnskap pr for ISK-enhetene med tilhørende årsbudsjett og kommentarer tas til orientering. 2. Vedtaket fra halvårsregnskapet om en innsparing i størrelsesorden 2% på netto driftsbudsjett for 2004 opprettholdes som et minimum. Enhetene oppfordres til å gjennomføre streng budsjettstyring slik at besparelsene kan dekke mest mulig av de varslede overskridelser innenfor barnevernet. 3. Morkommunene bes om at ISK-enhetene tilføres sin rettmessige andel av morkommunenes reserver for å kompensere for lønnsoppgjøret i 2004, etter de samme prinsipper for kompensering som vil bli praktisert i morkommunene. 4. Da budsjettet for 2004 for Barn-familie-enheten må ansees å være urealistsk lavt, bes morkommunene hver for seg ta sin kalkulerte andel av overskridelsen som ikke kan dekkes inn ved innsparinger innen ISK. For Levanger kommune sin del er det klart at aktiviteten i barnevernet var høyere pr 1.4 da samkommunen overtok ansvaret enn hva en hadde forutsett ved budsjettet for Rådmannen har kommet fram til at det vil være korrekt å foreslå en budsjettjustering på 1 mill kr. for å ta denne økningen. I tillegg må Levanger kommune være forberedt på at det kan bli spørsmål om å dekke økt forbruk på økonomisk sosialhjelp, men dette må ses i sammenheng med total ressursbruk på helse-rehab-enheten. Forslag til budsjettendringer. 1. Den enkelte resultatenhets budsjetter reduseres som følger som følge av momsrefusjon: 1Ansv.gr MOMSUTTREKK (1000 Kr) Totalt 100 Politiske organer 72 Totalt 110 Rådmannen m/ stab 14 Totalt 130 Felles 849 Totalt 150 Servicekontor 64 Totalt 160 Flyktningetjeneste 381 Totalt 210 Mule / Okkenhaug oppvekst 116 Totalt 220 Levanger Skole 57 Totalt 230 Halsan/Momarka 135 Totalt 235 Nesheim skole 131 Totalt 240 Skogn barne- og ungdomsskole 274 Totalt 250 Ekne /Tuv oppvekst 92 Totalt 260 Åsen oppvekst 129 Totalt 270 Ytterøy oppvekst 46 Totalt 280 Frol oppvekst 215 Totalt 290 Nesset Ungdomsskole 92 Totalt 370 Staupshaugen verksted 97 Totalt 380 Distrikt Nord av 39

16 Totalt 390 Distrikt Sør 584 Totalt 500 Kultur 438 Totalt 530 Festiviteten 295 Totalt 640 Bygg- og eiendom Totalt 670 Veg park parkering 797 Totalt 680 Brann/feiervesen 77 Totalt 872 ISK-økonomi 17 Totalt 873 ISK-IKT 777 Totalt 874 ISK-organisasjon 8 Totalt 875 ISK- Kemner 9 Totalt 876 ISK-Landbruk 29 Totalt 877 ISK-plan og byggesak 85 Totalt 878 ISK- Barn-familie 139 Totalt 879 ISK-Helse -rehab 221 Totalt alle enheter Budsjettert refusjonskrav reduseres tilsvarende. Levanger kommune kommunestyret sakliste 2. Budsjettet for ISK Barn- og familie økes med 1 mill kr som følge av aktivitetsvekst før Økningen finansieres fra budsjettreserven. 3. Rådmannen får fullmakt til å fordele resetrende budsjettreserve ( ) på de enkelte ansvarsområder i hht. beregnet resultat av årets tariffoppgjør og avviklingen av ressurs- og stillingsbanken. 16 av 39

17 LEVANGER KOMMUNE SAKSPAPIR KJØP AV RINNLEIRET Saksansvarlig: Alf Birger Haugnes Arkiv: K1-611, K2-C55 Arkivsaknr: Objekt: Saken avgjøres av: KOM Saksordfører: (Ingen) Saksgang: Møtedato: Saksbeh.: Saksnr.: Formannskapet ABH 088/04 Formannskapet ABH 119/04 Kommunestyret ABH 073/ Formannskapet Forslag i møte: Ingen. Avstemning: Rådmannens forslag til innstilling tiltrådt med 7 mot 2 stemmer. FOR-119/04 INNSTILLING: 1. Levanger kommune kjøper eiendommen Rinnleiret leir, gnr. 253, bnr. 5 for kr ,- iht. til kjøpekontrakt og med bakgrunn i takst utarbeidet av RG-Prosjekt. 2. Kjøpesum med tillegg av dokumentavgift og tinglysingsgebyr p.t. på kr ,- samt nødvendige andre kostnader i tilknytning til kjøpet, finansieres ved låneopptak begrenset oppad til kr ,-. Det fremmes en egen sak vedr. framtidig organisering av forvaltning og drift av eiendommen. RÅDMANNENS FORSLAG TIL INNSTILLING: 1. Levanger kommune kjøper eiendommen Rinnleiret leir, gnr. 253, bnr. 5 for kr ,- iht. til kjøpekontrakt og med bakgrunn i takst utarbeidet av RG-Prosjekt. 2. Kjøpesum med tillegg av dokumentavgift og tinglysingsgebyr p.t. på kr ,- samt nødvendige andre kostnader i tilknytning til kjøpet, finansieres ved låneopptak begrenset oppad til kr ,-. 3. Det fremmes en egen sak vedr. framtidig organisering av forvaltning og drift av eiendommen. Vedlegg: 1. Kjøpekontrakt mellom Staten v/forsvarsdepartementet (selger) v/forsvarsbygg v/skifte Eiendom Vest og Levanger kommune (kjøper). 2. Kart over eiendommen med angivelse av bygninger, datert av 39

18 Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): 1. Vedlegg til kjøpekontrakt: Vedlegg 01: Grunnkart datert Vedlegg 02: Takst av RG Prosjekt AS 8 mars 2004 Vedlegg 03: Grunnboksutskrift datert Vedlegg 04: Skriv fra SFT vedrørende PCB Vedlegg 05: Miljørapport fra Multiconsult Noteby AS Vedlegg 06: Leiekontrakt med Ritek AS (51, 64 og 75) Vedlegg 07: Leiekontrakt med Ritek AS (12,72 og 73) Vedlegg 08: Leiekontrakt med Stiklestad Lyd (26) Vedlegg 09: Leiekontrakt med Rinnleirets Venner (11,13,14 og 47) Vedlegg 10: Leiekontrakt med Sørholt Selskapsmat (33) Vedlegg 11: Kontrakt og tilbakeleie Forsvarsbygg (15,40 og 63) Vedlegg 12: Leiekontrakt med Rinnleirets Venner (3,5,17,18 og 34) Vedlegg 13: Leiekontrakt med Rinnleirets Venner (16) Vedlegg 14: Leiekontrakt med Rinnleirets Venner (46) Vedlegg 15: Leiekontrakt med Stiklestad Nasjonale Kultursenter (29) Vedlegg 16: Leiekontrakt med Innherred Renovasjon (29) Vedlegg 17: Leiekontrakt med Rolf Skjørholm (32) Vedlegg 18: Utdrag fra Landsverneplan for Forsvaret Vedlegg 19: Fullmakt til å undertegne hjemmelsdokumenter 2. Intensjonsavtale med Ritek Saksopplysninger: Formannskapet fattet i møte følgende vedtak i sak 088/04 FORHANDLINGER OM KJØP AV RINNLEIRET: 1. Levanger kommune forhandler med Skifte Eiendom om kjøp av Rinnleiret med bakgrunn i takst utarbeidet av RG-Prosdjekt. 2. Taksten på 9. mill. kr. legges til grunn for kjøp av eiendommen. Kommunen vil godta et høyere beløp med bakgrunn i eventuelle endringer p.g.a. oppgradering og en langsiktig leieavtale med HV-13 som taksten ikke har ivaretatt. 3. Med bakgrunn i iverksettelsesbrevet fra Forsvarsdepartementet av 2004 og de signaler som er kommet fra stortingshold den siste tiden, må den takst som begge parter var enige om skulle legges til grunn for et eventuelt skjønn, benyttes. Kommunen finner det derfor ikke riktig at prisen skal avgjøres ved et avtaleskjønn. Med bakgrunn i formannskapets vedtak ble det gjennomført forhandlinger med Skifte Eiendom om kjøp av Rinnleiret. Skifte Eiendom la da fram et forslag til kjøpekontrakt som fulgte opp det vedtak formannskapet fattet. Kjøpekontrakten følger vedlagt, vedlegg 1 (vedleggene til avtalen følger ikke vedlagt sakspapirene). Prisen for eiendommen er satt til 9. mill. kr. som er iht. til den takst RG-Prosjekt utarbeidet. Korreksjoner for leieavtalen med forsvaret er tatt inn i avtalens pkt. 15. Her gis forsvaret rett til å leie bygningene 15, 40 og 63 vederlagsfritt i 5 år. Vilkårene er nærmere presisert i egen avtale, vedlegg 11 i avtalen. 18 av 39

19 Eiendommen er på totalt 186 daa. Av dette omfatter ca. 78 daa områder med fredede bygninger og klausulerte områder mht. utbygging. Et mindre areal øst for leiren er dyrket areal. Området inneholder totalt 57 bygninger hvorav 28 er vernet gjennom Landsverneplan for forsvaret. Den totale bygningsmassen er på ca m2 BTA. Taksten har satt teknisk verdi på eiendommen til ca. 60. mill. kr. Verkstedsbygningen utgjør over 50 % av samlet teknisk verdi. Taksten har beregnet brutto leieinntekter og stipulerte leieinntekter til ca. 3.5 mill. kr. Skifte Eiendom har inngått leiekontrakter ut over overtakelsestidspunktet (følger kjøpekontrakten) på ca. 1.5 mill. kr. I tillegg er det gått inn kortsiktige leieforhold som opphører på kr. Jfr. avtalens pkt. 10. Ritek hadde opprinnelig forkjøpsrett til de bygninger de har inngått leieavtale på. Ritek har nå gått fra denne forkjøpsretten ved at det er inngått en intensjonsavtale med kommunen om at kommunen kan kjøpe hele eiendommen og at Ritek eventuelt senere har anledning til å gå inn i eiendomsselskap. Iht. kontrakten forplikter kommunen seg til å ivareta Riteks inntrederett i leieavtalen. Iht. kontrakten vil kommunen få en del forpliktelser mht. Forsvarets behov vedr. IKT/infrastruktur, jfr. pkt. 14. Vurdering: Det har under hele prosessen vært et meget godt forhandlingsklima med Skifte Eiendom. Skifte eiendom hadde da også stor forståelse for de synspunkter som ligger i formannskapets vedtak i sak 088/04, møte Den kontrakt som nå er forelagt kommunen oppfyller etter rådmannens vurdering de forutsetninger som lå til grunn i det mandat formannskapet ga for forhandlingene. Ved innarbeidelse av pkt 15 vedr. rettigheter for forsvaret til bygningsmasse er også den uklarhet som taksten hadde mht. verdi på eiendommen ivaretatt. Jfr. pkt. 2 i formannskapets vedtak. Det ble derfor ikke nødvendig å diskutere et høyere beløp enn det taksten hadde for eiendommen. Ut fra de leieavtaler og de brutto leieinntekter taksten har stipulert for eiendommen, 3.5 mill. kr., vil kommunen kunne forsvare sine utgifter fra første dag. På sikt bør eiendommen kunne gi en meget god avkastning på investert kapital. Kommunen har også igangsatt et forprosjekt som skal se på mulighetene for utnyttelsen av eiendommen og da spesielt de verneverdige bygningene og områdene. Rådmannen har håp om at en her skal kunne komme fram til en utnyttelse av disse anleggene som både er en berikelse for hele området og for regionen. Målet for arbeidet må være å redusere utgiftene til drift og vedlikehold av de verneverdige bygningene og områdene så lavt som mulig og kanskje kunne oppnå ballanse mellom mht. utgifter og inntekter for disse anleggene. Kommunen er i forhandlinger med Ritek AS med bakgrunn både i den inntredelsesrett selskapet hadde i forhold til leieavtalen med Forsvaret og den intensjonsavtale kommunen har inngått med Ritek om det samme. Kommunen vil forhåpentligvis i løpet av kort tid ferdigforhandle en endelig avtale med Ritek vedr. området og de bygninger de har behov for innenfor Rinnleiret. 19 av 39

20 Rådmannen vil komme tilbake til hvordan forvaltning og drift av Rinnleiret skal skje. Dette må sees i sammenheng både med de pågående forhandlinger med Ritek, de planer kommunen/samkommunen har for næringsutvikling i regionen og hvilken rolle Levanger Næringsselskap/Innherred Næringsselskap. Rådmannen finner det derfor mest fornuftig at kommunen står som kjøper av området og at det fremmes en egen sak ovenfor kommunestyret hvor framtidig forvaltning og drift av næringseiendommer, næringsbygg etc. blir avklart. Rådmannen vil foreslå at kjøpet finansieres ved låneopptak. Et slikt låneopptak må godkjennes av fylkesmannen. Med de leieinntekter som i dag foreligger og de muligheter som eiendommen gir, antar rådmannen at fylkesmannen vil godkjenne et slikt låneopptak. De totale kostnader i tilknytning til kjøpet vil bli på kr ,- inkl. dokumentavgift og tinglysingsgebyr. I tillegg kan det påløpe andre kostnader i forbindelse med overdragelsen av eiendommen. Rådmannen vil derfor foreslå at det tas opp et lån på inntil kr ,-. Iht. kontrakten må oppgjør skje innen Etter forfall må kommunen betale 8,75% forsinkelsesrente. 20 av 39

21 LEVANGER KOMMUNE SAKSPAPIR KOMMUNAL DELTAKELSE I TRØNDERPIPE AS Saksansvarlig: Ola Stene Arkiv: K1- Objekt: Arkivsaknr: Saken avgjøres av: KOM Saksordfører: (Ingen) Saksgang: Møtedato: Saksbeh.: Saksnr.: Formannskapet OST 121/04 Kommunestyret OST 074/ Formannskapet Forslag i møte: Jostein Trøite (SV) fremmet følgende forslag: Levanger kommune deltar som aksjonær i Trønderpipe A/S. Kommunen går inn med 1 mill kr i aksjekapital Avstemning: Rådmannens forslag til innstilling pkt. 1 tiltrådt med 7 mot 2 stemmer. Rådmannens forslag til innstilling pkt. 2 tiltrådt med 8 mot 1 stemme. FOR-121/04 INNSTILLING: 1. Levanger kommune deltar som aksjonær i Trønderpipe AS. Kommunen går inn med 1 mill kr i aksjekapital i rørselskapet. 2. Beløpet tas inn i kommunens investeringsbudsjett for 2006 og finansieres ved bruk av kapitalfondet. RÅDMANNENS FORSLAG TIL INNSTILLING: 1. Levanger kommune deltar som aksjonær i Trønderpipe AS. Kommunen går inn med 1 mill kr i aksjekapital i rørselskapet. 2. Beløpet tas inn i kommunens investeringsbudsjett for 2006 og finansieres ved bruk av kapitalfondet. Vedlegg: 1. Trønderpipe AS - Forretningsplan Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Ingen. Saksopplysninger: På møte i Stor-Frostating (formannskapene i Regionsamarbeidet Frostating) 6. juni 2003 i Stjørdal behandlet møtet notatet Felles plattform for Regionsamarbeidet Frostating Strategivalg, samt forslag til nye vedtekter. Det ble gitt tilslutning til notat, og forslaget til 21 av 39

22 nye vedtekter ble vedtatt. Et hovedpunkt i denne saken var å spisse arbeidet i Frostating. Dette ble gjort gjennom vedtektsendringen, der det nå heter: Virksomheten i regionsamarbeidet Frostating skal ha som formål å bidra til en positiv utvikling av næringsliv og offentlig service i regionen. Dette gjøres gjennom en aktiv og bevisst satsing innen utbygging av infrastruktur og bygging av kraftfulle allianser. Et av de områder Frostating har satset på i sitt arbeid er nettopp arbeidet med gass inn Trondheimsfjorden. Dette har jevnlig vært tatt opp på møtene i regionsamarbeidet det siste året og var også et hovedtema på møte i Stor-Frostating NHO-direktør Otto Gregussen lanserte her visjonen om gasskraftverk med CO2-håndtering på Skogn. Han orienterte videre om etableringen av Gassforum Trøndelag i mai Regionsamarbeidet Frostating gikk inn som deltaker i forumet. Stor-Frostating vedtok enstemmig følgende uttalelse: Uttalelse om utviklingsplaner for CO2-fritt gasskraftverk Felles formannskapsmøte i regionsamarbeidet Frostating ser på utbyggingen av infrastruktur for naturgass som en av de viktigste vekstimpulser for fremtidig utvikling av industrimiljøene i Trondheimsfjordområdet. I denne region foreligger ferdig utredet prosjekter knyttet til infrastruktur og anvendelse av naturgass i størrelsesorden 8 10 milliarder kroner i investeringer Hovedrør og grenrør med landanlegg er ferdig utredet i henhold til plankrav, og den største gasskunden, Industrikraft Midt-Norge er tildelt konsesjon for et kraftvarmeverk på Skogn. Stortinget har utsatt til våren 2004 med å ta endelig standpunkt til statens deltakelse i bygging av infrastruktur på gass. Utfordringen for Trøndelag, er nå å utnytte dette venteåret til å videreutvikle våre planer i retning av en ønsket utvikling om mest mulig forurensningsfrie gasskraftverk. Frostating støtter derfor fullt ut Gassforum Trøndelag sin strategi for utvikling av et samarbeidsprosjekt mellom Statlige myndigheter, Forskning- og Utviklingsmiljøene og næringsinteressene knyttet til utbyggingsplanene der målsettingen er at Kraftvarmeverket på Skogn, ferdig utbygd, skal bli det første gasskraftverk i verden med CO2 håndtering. Regionsamarbeidet satte gass-saken på sakskartet i de etterfølgende møter og avga en ny uttalelse på møte i Steinkjer Det ble her understreket at naturgassen må tas i bruk her i landet for å gi økt verdiskaping for norsk industri. Som et ledd i strategivalgene i den felles plattformen for Frostating ble det avholdt et felles møte mellom Trondheim kommune, formannskapet, og Regionsamarbeidet Frostating Dette var et steg i alliansebyggingsstrategien. Trondheim formannskap hadde samme dag før møtet med Frostating, behandlet spørsmålet om gassledning inn Trondheimsfjorden til Skogn. Formannskapet vedtok å delta i finansieringen av en gassledning inn fjorden med inntil 200 mill. kr. Det ble satt følgende forutsetninger for deltakelsen: - Staten finansierer opp minimum 50 % av prosjektet, inkludert grenrør. 22 av 39

23 - Det bygges grenrør inn til Trondheim og Orkanger parallelt med uytbyggingen, og tilkoblinger som kan sikre flere grenrør, til f. eks Verdal. - Det bygges et CO2-håndteringsanlegg i tilknytning til gasskraftverket på Skogn. - Andre offentlige aktører i regionen bidrar samlet med minst like mye som Trondheim - Det private næringsliv bidrar med minst like mye som Trondheim. Dette initiativet fra Trondheim kommune er senere blitt fulgt opp av Gassforum Trøndelag og Trøndelagsrådet. Trøndelagsrådet vedtok å gå videre med Gassdugnad Trøndelag og fattet følgende vedtak: Trøndelagsrådet tar på vegne av Sør- og Nord-Trøndelag fylkeskommuner og Trondheim kommune ansvaret med å bringe arbeidet videre etter de intensjoner som ligger i det framlagte notat. Det nedsettes en styringsgruppe på 4 medlemmer. Styringsgruppen rapporterer til Trøndelagsrådet. Miljøperspektivet ved å ta i bruk mer gass i Trøndelag må være sentralt i det videre arbeidet med realisering av en gassrørledning inn Trondheimsfjorden. Det må spesielt fokuseres på CO2-håndtering ved et gasskraftverk på Skogn. I tillegg til styringsgruppen ble det nedsatt en arbeidsgruppe som skulle ta for seg mulighetene for selskapsdannelse for rørledningen og utrede mulige finansieringsalternativer. Utredningen fra arbeidsgruppen foreligger nå og følger som vedlegg til saken: Trønderpipe AS Forretningsplan. Utredningen konkluderer med at det foreligger et økonomisk grunnlag for å gå videre med gassledning inn Trondheimsfjorden og foreslår at det stiftes et aksjeselskap (Tønderpipe AS) i løpet av høsten Selskapet skal prosjektere, bygge, eie og operere et transportsystem for mottak, behandling og transport av naturgass fra Tjeldbergodden til Skogn med tilhørende grenrør. I første omgang grenrør til Trondheim. De totale investeringer for et 14 hovedrør er kostnadsberegnet til mill. kr. og grenrør til Trondheim 87 mill kr., til sammen mill. kr.. I Forretningsplanen er det foreslått følgende finansiering: Trondheim kommune 200 mill. kr Offentlige aktører i regionen 200 Private aktører 200 Staten 50% 724 Egenkap/ Ansv lån/ Tilskudd mill. kr Langsiktig banklån 123 Sum langsiktig finansiering mill. kr De årlige driftskostnader anslås til 31 mill. kr. for hovedrøret og 1,7 mill kr. for grenrøret. Forventet årlig transport av gass i røret er mill. Sm3 til Skogn og mill. Sm3 i grenrøret. Totalkapasiteten i røret vil være mill. Sm3. Med en driftsperiode på 27 år og en diskonteringsrente, før skatt, på 3,0 % vil gassprisen bli 9,96 øre/sm3. Rørets levetid vil være betydelig lengere. 23 av 39