Agder. Utprøving av velferdsteknologi i Agder. Prosjektskisse fra Agder- kommunene til Helsedirektoratet

Transkript

1 Agder Utprøving av velferdsteknologi i Agder Prosjektskisse fra Agder- kommunene til Helsedirektoratet

2 Utprøving av velferdsteknologi i Agder Innholdsfortegnelse Sammendrag Innledning Henvendelser fra Helsedirektoratet Hva er «velferdsteknologisk oppfølging»? Mål Erfaringer fra United 4 Health Arbeidspakker Foreløpige vurdering av aktuelle brukergrupper Pasientforløp Behov for individuell tilpasning Chronic care model Tjenestedesign og organisering Sammenheng fastlege, helse- og omsorgstjenester og spesialisthelsetjenester Bemanning av mottaksløsninger Teknologisk løsning, arkitektur, infrastruktur og anskaffelser Forslag til utprøving og organisering i Agder Prinsipper for prosjektorganisering i Agder Interkommunale beslutningsstrukturer Interkommunale og interregionale samarbeidsorgan Forskning Foreløpig litteratursøk Synergier til andre FoU-prosjekt Tilsagnsbehov Prosjektledelse Prosess og deltakelse i temamøter/workshops og styringsgrupper Bemanning mottak Kompetansetiltak Forskning og evaluering Teknologi: arkitektur og infrastruktur Mulige synergier hvis Agder blir nasjonal pilot for ALMO Hvorfor velge Agder?...17 Vedlegg 1: Begrep...18 Vedlegg 2: Forankring i kommunenes planer...19 Vedlegg 3: Framdriftsplan...21 Vedlegg 4: Foreløpig litteratursøk

3 Sammendrag Helsedirektoratet har tatt kontakt med Agder for å vurdere om kommunene kan være en aktuell kandidat for en storskala-pilotering innen velferdsteknologi. I den forbindelse har Agder blitt bedt om å utarbeide en kort beskrivelse av rammer for utprøving av velferdsteknologiske løsninger rettet mot personer med kroniske sykdommer. Prosjektskissen angir hvordan de 30 Agder-kommunene kan gjennomføre et felles prosjekt i 3+1 år, med oppstart 2015, basert på erfaringer fra tidligere prosjekter og etablerte interkommunale tjenester i regi av EU-prosjektet United4Health. Vi vil videre ha fokus på flere diagnosegrupper og komorbiditet. Prosjektskissen viser hvilke elementer og tema Agder-kommunene vil jobbe med i et pilotprosjekt. Hensikten er å bidra til god egenmestring og livskvalitet for brukerne som et resultat av helhetlige og kostnadseffektive pasientforløp, og hvor digitale løsninger er et viktig element i oppfølgingen. Ettersom Agder har et pågående prosjekt for personer med kols, er det aktuelt å videreutvikle tilbudet til denne diagnosegruppen, ved at det åpnes for henvisning fra bruker selv, fastlege og helse og omsorgstjenesten, i tillegg til spesialisthelsetjenesten. Oppfølgingen tilpasses individuelt. Nye modeller for organisering av oppfølging prøves ut gjennom prosjektet. Modellen bør synliggjøre nye tjenesteforløp og gevinstrealisering. Prosjektet vil ta utgangspunkt i et pasientforløpsperspektiv, og vil avklare på hvilke tidspunkt i et pasientforløp det kan være mest effekt og nytte av avstandsoppfølging med bruk av teknologi. Prosjektet vil brukes til å belyse hvilke effekter oppfølging ved hjelp av teknologi vil ha for de ulike deler av pasientforløpet. Gjennom ulike prosjekter har regionen etablert velfungerende samhandlingsarenaer og arbeidsprosesser. Disse erfaringene vil bidra til at prosjektet kan igangsettes raskt og effektivt. Prosjektet må forholde seg til Lov om offentlige anskaffelser og ønsker å gjøre en anskaffelse som sikrer en langsiktig leveranse som kan eskaleres og videreføres innenfor lovens rammer. Flere kommuner i Agder har også erfaringer i å gjennomføre innovative offentlige anskaffelser, noe som kan være aktuelt i denne sammenheng. Det blir viktig å avklare nivå på integrasjoner mot fagsystemer. Hvis Agder også blir aktuell som nasjonal pilot for ALMO (Alarm-mottak), kan det åpne for en rekke synergieffekter. Det blir viktig å se disse to prosjektene i sammenheng, for eksempel felles bruk av ressurser og kompetanse, samt teknologisk løsning. Agder har gjennom år etablert interkommunale samarbeidsstrukturer, som tilrettelegger for felles beslutninger og felles utgangspunkt for samhandling med spesialisthelsetjenesten. Noe som vil være veldig gunstig for et prosjekt med kronikergrupper som målgruppe. Det er skissert forslag til hvordan prosjektet kan organiseres, og med tilhørende arbeidspakker og fremdriftsplan for gjennomføringen. Videre er det beskrevet pågående prosjekter og forskningsaktivitet som er relevant for dette prosjektet og som kan gi viktige synergier. Det er også gjort noen foreløpige vurderinger av kostnader knyttet til gjennomføringen. 2

4 1.0 Innledning 1.1 Henvendelser fra Helsedirektoratet Helsedirektoratet v/lasse Frantzen sendte en epost til Agder-kommunene som oppfølging av dialogmøtet som ble avholdt Helsedirektoratet har bedt om en kort prosjektbeskrivelse av rammer for mulig utprøving av «velferdsteknologiske løsninger» som bidrar til at personer med kroniske sykdommer bedre kan mestre egen helse og livssituasjon. Prosjektet skal ha en tidsramme på 3 år (+1 år), og måtte inneholde en utprøving hos personer med ulike kroniske sykdommer i løpet av Prosjektskissen har innarbeidet oppfordringer fra Helsedirektoratet om satsing på «M-helse». Prosjektskissen er utarbeidet av en arbeidsgruppe med deltakere fra Kristiansand, Lister og Østre Agder. Det har vært dialog med representanter fra Lindesnes-regionen, Setesdalsregionen, Knutepunkt Sørlandet, UiA og SSHF i utarbeidelse av skissen. 1.2 Hva er «velferdsteknologisk oppfølging»? Det er utfordrende at nye begrep stadig innføres, og at innholdet i tidligere begrep stadig endres (se vedlegg 1). Når Helsedirektoratet har bedt Agder vurdere «velferdsteknologisk oppfølging av kronikere», antar vi det er mest aktuelt å ta utgangspunkt i kriteriene for valg av prosjekt og samarbeidspartnere i det nasjonale velferdsteknologiprogram (Samveis), hvor det står følgende: «Løsningene skal gjøre det mulig for bruker/pasient å kunne avgi relevant informasjon om sin helsesituasjon til helsepersonell ved bruk av teknologiske hjelpemidler. I tillegg skal løsninger gi pasienten mulighet til å initiere samhandling med helsepersonell eller svare på et samhandlingsinitiativ fra helsepersonell. En løsning kan dekke kun ett av disse to områdene.» 1. Velferdsteknologi forstår vi som teknologi som kan bidra til økt trygghet, sikkerhet, sosial deltakelse, mobilitet og fysisk og kulturell aktivitet, og styrker den enkeltes evne til å klare seg selv i hverdagen til tross for sykdom og sosial, psykisk eller fysisk nedsatt funksjonsevne. Velferdsteknologi kan også fungere som teknologisk støtte til pårørende og ellers bidra til å forbedre tilgjengelighet, ressursutnyttelse og kvalitet på tjenestetilbudet (NOU 2011:11 Innovasjon i omsorg, s.100). Velferdsteknologi kan være passiv medvirkning fra brukere i form av f. eks. fallsensorer eller GPS-signaler fra personer med demens eller teknologi som forutsetter aktiv medvirkning fra bruker. Velferdsteknologiske løsninger vil være særlig aktuelt hvis Agder også blir utprøvingsregion for ALMO. 1.3 Mål Ved å bli pilotregion vil Agder-kommunene videreutvikle igangsatt prosjektsamarbeid for å kunne skalere til 200 brukere i løpet av 2016 for å oppnå følgende mål: Økt egenmestring og livskvalitet for brukere med kronisk helsesvikt Helhetlige og kostnadseffektive pasientforløp for brukere med kronisk helsesvikt &app=WordPdf 3

5 Hvis Agder blir pilot-region Det skal utarbeides mer spesifikke resultatmål for de ulike fasene i prosjektet. 2.0 Erfaringer fra United 4 Health I januar 2013 startet EU-prosjektet United 4 Health («U4H»), med Sørlandet sykehus helseforetak (SSHF), Universitetet i Agder (UiA), Nasjonalt senter for Samhandling og Telemedisin (NST) i Tromsø og Universitetssykehuset i Nord-Norge (UNN) som partnere 2. U4H er en større EU-finansiert studie som har som mål å implementere telemedisinsk oppfølging i stor skala innenfor 3 forskjellige, kliniske områder (kols, diabetes mellitus & hjertesvikt). På Agder og i Tromsø omfatter studien pasienter med kols (Kronisk obstruktiv lungesykdom). Prosjektet har også fått støtte fra Forskningsrådet (VERDIKT-programmet) og er et samarbeidsprosjekt mellom SSHF, UiA (Senter for e-helse og omsorgsteknologi), forskjellige dataleverandører og kommunene på Agder, med Kristiansand kommune som pilotkommune 3. Dette prosjektet har fokus på utbredelse av de telemedisinske løsninger til alle de 30 Agder-kommunene 4. Begge disse prosjektene avsluttes i løpet av Etter en innleggelse for kols følges pasienter på Agder opp via nettbrett i sitt hjem med daglige målinger av oksygenmetning og puls via et trådløst oxymeter på fingeren og symptomkartlegging. Resultatene sendes fra nettbrettet via Norsk Helsenett til en telemedisinsk sentral i kommunen hvor man etter avtale foretar videokonferanse med pasienten. Hvis pasienten rapporterer en forverring av tilstanden, tas det kontakt for å endre på medikasjon og/eller treffe andre tiltak om oppfølging og kontroll. Hvis det er behov for akutt-hjelp kontaktes fastlege, legevakt og/eller AMK. Kristiansand kommune har vært pilotkommune i oppstarten og har etablert en telemedisinsk sentral i kommunen, og tilbudet er etter hvert utvidet til alle 7 kommuner i Knutepunkt Sørlandet. Det er også etablert en telemedisinsk sentral for kommunene i Lister regionen, lokalisert til Farsund kommune. Kommunene i Lindesnes skal etter hvert betjenes av mottaket i Farsund. Østre Agder planlegger å benytte det allerede eksisterende arbeidet i regionen på telemedisin til også å omfatte United 4 Health. Det vil bli etablert en telemedisinsk sentral i Risør, med utvidelse til Arendal kommune. De kommunale mottakene i Kristiansand og Farsund har pr. februar 2015 fulgt opp ca 60 pasienter. Det er SSHF som styrer hvilke pasienter som skal inkluderes i prosjektet, og målet er at 170 pasienter skal være inkludert innen Teknologisk løsning og bemanning av sentralene skal videreføres ut 2015 for å sikre oppfølging av de inkluderte pasientene. Kommunene har blitt med i prosjektet for å forberede seg på økt bruk av teknologiske hjelpemidler i oppfølging av pasienter. Prosjektet har gitt mange erfaringer som vil bli verdifulle når kommunene skal planlegge framtidige tjenester. Det gir verdifull kunnskap om 2 Collaborative Point-of-Care Services Agder: Follow-up of COPD patients as part of the United4Health EU Project, Project No /O CIP-ICT PSP , ICT PSP Theme/objective identifier: ICT for Health, Aging well and Inclusion, Grant agreement no:

6 både organisatoriske, tekniske, juridiske og økonomiske utfordringer knyttet til storskalaimplementering av digitale løsninger for personer med kronisk sykdom. Prosjektet skal evalueres i Evalueringen blir svært viktig for veivalg videre. Hvis Agder blir pilot-region Oppsummering, evaluering og systematisering av erfaringer fra prosjekt United 4 Health vil gi viktig og nødvendig kunnskapsgrunnlag for et storskala Agder-prosjekt. 3.0 Arbeidspakker 3.1 Foreløpige vurdering av aktuelle brukergrupper Kommunene vil prioritere oppfølging av kroniske syke med såkalte «ikke smittsomme sykdommer», i første omgang somatiske diagnosegrupper. Det gjelder i særlig grad kols/lungesyke, kreft, hjerte- karsykdommer, diabetes. Framskriving av de store kronikergruppene er som følger for Aust- og Vest Agder 5 : Personer med psykiske helseplager er også en svært aktuell brukergruppe for bruk av mestringsteknologi og avstandsbehandling, og en rekke forsøk er under planlegging og utprøving både i regi av spesialisthelsetjenesten og kommunene. Det kan bli aktuelt å utvide til disse brukergruppene etter Selv om pilotprosjektet skal ta utgangspunkt i enkelte vanlige diagnoser, bør det understrekes at særlig for eldre personer er sykdomsbildet svært komplekst, med komorbiditet som en viktig faktor 6. For kommunene er det derfor svært viktig å ta utgangspunkt i brukernes behov framfor diagnose når man skal vurdere behov for om teknologisk oppfølging kan være en støtte til og erstatte deler av de tradisjonelle tjenestene. SSHF mener at ved utvidelse til flere diagnosegrupper bør man prioritere hjertesvikt og diabetes. I denne pasientgruppen er høy grad av komorbiditet (over 50 % av kols-pasienten har diabetes eller hjertesvikt). Det å utvide til to nye diagnosegrupper vil være håndterbart innenfor de tidsmessige og økonomiske rammene for prosjektet og SSHF vil kunne koble på klinikere innenfor disse fagområdene. I tillegg vil det ved utgangen av 2015 foreligge evalueringene fra United4Health prosjektene som har hatt studier med pasienter med diabetes og hjertesvikt tilgjengelig som et grunnlagsmateriale

7 Fra et kommuneperspektiv vil det være flere hensyn som styrer valg av brukergruppe, og hvilke personer som vil ha effekt av diagnosespesifikk oppfølging. Videre definering av målgruppen innen kronikergruppene bør starte i 2015 i samarbeid mellom fastleger, helseog omsorgstjenester og spesialisthelsetjenesten. Og prosjektet bør starte med en analyse av hvilke grupper som bør prioriteres for å få størst effekt, blant annet gjennom litteraturstudier. Hvis Agder blir pilot-region Kommunene vil videreføre tilbudet til personer med kols, og utvide det til personer som er henvist fra bruker selv, fastlege og helse og omsorgstjenesten. Andre aktuelle brukergrupper i 2016 bør velges på bakgrunn av analyser av tildeling og bruk av helsetjenester, brukers behov, evaluering og erfaringer fra tilsvarende prosjekt. 3.2 Pasientforløp Frisk Tidlig i sykdomsforløp Tidlig ved funksjonssvikt Varig funksjonssvikt Prosjektet vil ta utgangspunkt i et pasientforløpsperspektiv, og bør brukes til å prøve ut og avklare på hvilke tidspunkt i et pasientforløp det kan være mest effekt og nytte av «avstandsoppfølging» med bruk av teknologi. Prosjektet kan brukes til å belyse hvilke konsekvenser oppfølging ved hjelp av teknologi vil ha for de ulike deler av pasientforløpet. Henvisning til kommunale, digitale oppfølgingstjenester bør gjøres gjennom eksisterende tildelingskanaler for kommunale tjenester. Dette varierer mellom kommunene. Vurdering av grenseverdier og oppfølgingsintensitet samt oppfølging bør gjøres i størst mulig grad i samarbeid mellom spesialisthelsetjenesten, fastlege og kommunens øvrige helse- og omsorgstjeneste. Bruk av vanlige tildelingskanaler vil legge til rette for kartlegging av endringer i tjenestetildeling og dermed gevinstrealisering. Kommunene er allerede i gang med andre prosjekt og utviklingsarbeid innen både læring og mestringsfeltet, og rehabilitering. Det blir viktig å sikre sammenhenger med disse prosjektene og et felles Agder-prosjekt med fokus på bruk av teknologi. Valg av brukergrupper og utstyr vil være i tråd med kriteriene for Helsedirektoratets satsing på Samveis. 3.3 Behov for individuell tilpasning Erfaring fra ulike velferdsteknologiprosjekt har vist at det er stort behov for individuell tilpasning av tjenestene og muligheter for bruk av ulike former for teknologi. Viktige hensyn: Teknologien kan gi økt mestring av kronisk sykdom, og økt trygghet. Brukere kan være i ustabil fase, oppfølgingens intensitet og design må kunne justeres. Teknologien bør gis som støtte til behandling av sykdommen. 6

8 Oppfølgingen kan være en del av et rehabiliteringsforløp. Brukers individuelle behov styrer igangsetting, oppfølgingsintensitet (antall ganger pr uke/måned), varighet på oppfølgingen og hvilket teknologiske utstyr som brukes, for eksempel objektive målinger (målinger av medisinsk tilstand), video, app-løsninger, telefon. Hvis Agder blir pilot-region Prosjektperioden bør brukes til å teste ut hvilke brukergrupper som kan ha størst effekt og opplevelse av egenmestring og trygghet gjennom hjemmemonitorering og mobile løsninger. Det bør utarbeides forskningsdesign som muliggjør evaluering av effekter sett i forhold til faser av behandlingsforløpet. 3.4 Chronic care model Kommunene ønsker å benytte erfaringer fra The Chronic Care Model: Flere land tar nå utgangspunkt i The Chronic Care Model for bedre helse- og omsorgstilbud til kronisk syke. Modellen tar primært utgangspunkt i allmennlegen som koordinator for et proaktivt tverrfaglig team rundt kronisk syke. Modellen åpner for at deler av den systematiske oppfølgingen og mange av tiltakene, som pasientopplæring, trening og motiverende samtaler, kan utføres av annet personell enn leger. Brukerorienteringen er sterk i modellen. Det er et krav at pasienten/brukeren involveres i behandlingen og har god tilgjengelighet til tjenestene. Den enkelte pasient tilbys pasientopplæring og konkret oppfølgingsplan (NCDstrategien). 7

9 3.5 Tjenestedesign og organisering Organisering av de digitale oppfølgingstjenestene kan organiseres på flere ulike måter, som for eksempel: 1. Oppfølging direkte fra hjemmetjenesten 2. Kommunale mottaksfunksjon (Kols Heim/HelsaMi) 3. Oppfølging fra ØHD/KØH avdelinger 4. Kombinasjon av 2 og 3 (United 4 Health) 5. Spesialisthelsetjenesten (Kolskofferten) 6. Kombinasjon av 1 eller 2 og 5 (TeleCare Nord) 7. Oppfølging direkte av frisklivsentral eller rehabiliteringstjenester Organisering i et pilotprosjekt vil benytte de interkommunale strukturene som er etablert i Agder. Ved prosjektoppstart har allerede Agder gjennom deltakelse i United 4 Health etablert eller planlagt 3 kommunale mottaksløsninger, lokalisert i henholdsvis Lister (Farsund), Østre Agder (Risør og Arendal) og Knutepunkt Sørlandet (Kristiansand). Alle disse mottaksløsningene inngår som en del av kommunal øyeblikkelig hjelp tilbudet i kommuneregionen, men er ellers ulikt organisert. I første fase av prosjekt vil det være aktuelt å videreføre disse mottaksfunksjonene, dvs alternativ 3. Det bør gjennom prosjektet vurderes om dette er en gunstig måte å organisere mottaksfunksjoner på, særlig når det skal utvides til flere diagnosegrupper. Det kan være aktuelt at å prøve ut ulike modeller for samme diagnosegruppe med utgangspunkt de ulike sentralene, eller at sentralene prøver ut modeller for ulike diagnosegrupper. I de neste fasene av prosjektet kan andre modeller for oppfølging vise seg mer aktuelle. Ved innføring av digitale oppfølgingstjenester blir det nødvendig å lage nye tjenesteforløp og organisatoriske løsninger som ivaretar gevinstrealisering i form av at noen tjenester reduseres, enten på kort eller lang sikt. Den digitale oppfølgingen bør erstatte behov for andre mer personellintensive helsetjenester, og det bør gjennomføres følgeforskning med vekt på samfunnsøkonomiske analyser. Når det skal gis tjenester over kommunegrenser må det utarbeides interkommunale avtaler som regulerer juridiske og økonomiske forhold i samarbeidet. Her kan Agder bygge på erfaringer og maler som er utarbeidet i United 4 Health. Det blir sentralt å gjennomføre kompetansetiltak for alle involverte parter i prosjektet. Hvis Agder blir pilot-region Kommunene vil benytte erfaringene fra The Chronic Care Model til å planlegge digital oppfølging av kronikergrupper. Gjennom prosjektet kan ulike modeller for organisering av oppfølging prøves ut. Modellen bør synliggjøre nye tjenesteforløp og gevinstrealisering. 8

10 3.6 Sammenheng fastlege, helse- og omsorgstjenester og spesialisthelsetjenester Prosjektet må bidra til økt samhandling mellom den kommunale helse- og omsorgstjenesten, fastlegene og spesialisthelsetjenesten i et pasientforløpsperspektiv. Følgende helse- og omsorgstjenester er særlig sentrale: Kommunal øyeblikkelig hjelp (ØHD, KØH, KAD) Korttidsavdelinger Hjemmetjenester Rehabiliteringstjenester Lærings- og mestringsvirksomhet Forvaltning og tildeling Fastleger Spesialisthelsetjenester Det må utarbeides et utgangspunkt for standard for oppfølging, flytskjema og prosess og hvordan grenseverdiene på eventuelle målinger settes. Dette bør gjøres i samarbeid mellom fagpersonale som bemanner mottak, fastlegene, samt spesialisthelsetjenesten. Det blir særlig viktig å sikre samarbeid med fastlegene, og disse vil bli involvert både i arbeidsgrupper og i utarbeidelse av standarder for oppfølging. Bruk av teknologi i oppfølging vil ikke kun dreie seg om direkte pasientbehandling, og det blir derfor særlig viktig å avklare ansvarsforhold og identifisere ulike grader av oppfølging fra fastlegen. 9

11 3.7 Bemanning av mottaksløsninger Fagpersoner som følger opp brukerne må i tillegg til basiskompetanse ha spesiell kompetanse om den aktuelle diagnosen, mestringsideologi/helsepedagogikk og digital kommunikasjon. Dette tilsier at hvis fagpersonellet er lokalisert på mottakssentralen, må bemanningen på hvert mottakssted være spesialisert og mest mulig stabil, samt at man bør sikre en robust grunnbemanning. Grad av diagnosespesifikk spesialkompetanse hos de som bemanner mottaksløsningene vil avhenge av organisasjonsmodell. Det er viktig å ta i betraktning at hvis oppfølgingstiltaket skal gjelde flere diagnosespesifikke grupper enn kols (kreft, hjerte-karsykdommer, diabetes) vil dette måtte gjenspeiles i hvilken kompetanse oppfølgingspersonalet bør ha. Det kan være aktuelt å se på ulike modeller for samarbeid mellom de ulike kommunale mottakssentralene, for eksempel at man fordeler ansvar for ulike diagnosegrupper. I United 4 Health har man erfart at en fagperson kan følge opp maksimalt 12 pasienter pr dag når oppfølgingen er så omfattende som prosjektet krever. Med andre oppfølgingstiltak vil kapasiteten endres. Muligheter for løpende veiledning fra lungefaglig miljø på SSHF har vært svært viktig for å sikre kvalitet og trygghet. Dette er kun én mulig modell for mottakssentral, en vil tidlig i prosjektperioden måtte se på hvilke løsninger som er mest aktuelle for regionene. 3.8 Teknologisk løsning, arkitektur, infrastruktur og anskaffelser Gjennom United 4 Health er det utviklet en teknologisk løsning som skal benyttes ut I løpet av 2015 skal kommunene i Agder avklare anskaffelse av framtidig teknologisk løsning. Kommunene vil prioritere løsninger som allerede finnes på markedet og som har, eller i løpet av kort tid får, støtte for Continua. Samtidig må det tas høyde for at en løsning har behov for videreutvikling og tilpasning til norske forhold. Hvis det er aktuelt for Helsedirektoratet er vi særlig interessert i å vurdere OpenTele løsning. Open Tele kan i prinsippet implementeres og utvikles av flere systemleverandører, noe som kan gjøre oss leverandøruavhengig og over tid kan bidra til både økt konkurranse og kvalitet, spesielt i et nasjonalt perspektiv. Det må utvikles modeller for samfinansiering og felles innkjøp mellom Agder-kommuner og eventuelt med andre pilotkommuner. Vi ønsker også å se implementeringen av teknologisk løsning i sammenheng med ALMO. Hvorvidt det kan eller bør være samme plattform er usikkert, men de bør samspille, være en del av felles arkitektur og implementeres i samme infrastruktur. Teknologiske løsninger må kunne integreres med kommunenes elektroniske pasientjournaler (EPJ). Søkerkommunene har både Profil, Gerica og Cosdoc, noe som muliggjør utvikling og utprøving for de tre mest brukte systemene i Norge. Det må sikres mulighet for samhandling med fastleger og spesialisthelsetjenesten. Arbeidet med arkitektur og standarder vil derfor stå sentralt og det kan være aktuelt å legge løsningen i infrastrukturen til Norsk helsenett. 10

12 I United 4 Health har utstyret vært definert som behandlingshjelpemidler, og dermed anskaffet og håndtert av spesialisthelsetjenesten. Dette er en ordning som antagelig bør videreføres og videreutvikles. Løsningen som velges må sikre mulighet for kommunikasjon mellom fastleger, kommunal helse- og omsorgstjenestene og spesialisthelsetjenesten. Det er også ønskelig å se på muligheten for å integrere registrering fra tjenester som pasienten benytter fra privat aktører, for eksempel mobil-app er eller elektroniske vekter som er koblet mot internett. Det bør kunne gjennomføres objektive målinger av medisinsk tilstand. Det blir en viktig del av prosjektet å avklare ansvar og modell for anskaffelse og finansiering. Kommunene må forholde seg til lov om offentlig anskaffelse og ønsker eventuelt å benytte innovativ offentlig anskaffelse, dersom det er formålstjenlig. Dersom Helsedirektoratet ønsker å pilotere IKT arkitektur innen velferdsteknologi som utarbeides gjennom SAVE-prosjektet, vil Agder-kommunene gjerne være med. Det kan dermed være viktig med tett samarbeid med Helsedirektoratet rundt utarbeidelse av kravspesifikasjon, anskaffelse og valg av løsning. Hvis Agder blir pilot-region I løpet av 2015 skal partene avklare anskaffelse av framtidig teknologisk løsning. Det blir viktig å avklare nivå på integrasjoner mot fagsystemer. Kommunene er positive til å pilotere IKT arkitektur som utarbeides gjennom SAVEprosjektet. 4.0 Forslag til utprøving og organisering i Agder 4.1 Prinsipper for prosjektorganisering i Agder Prosjektet må ha forankring i eksisterende beslutningsstrukturer i Agder. Vedtak om å delta i prosjektet må forankres i alle kommuner og kommuneregioner. Det bør deretter nedsettes egen styringsgruppe med representative beslutningstakere fra alle 5 kommuneregioner for å sikre effektive beslutningsprosesser i prosjektperioden. Det bør være en regional prosjektleder som har ansvar for å: Lede og koordinere prosjektet regionalt i Agder Holde dialog med helsedirektoratet og de andre pilotregionene Sikre at beslutninger legges fram for styringsgruppa Antagelig er det mest hensiktsmessig at prosjektet oppretter tematiske arbeidsgrupper, med delprosjektleder for hvert tema. Temagruppene bør settes sammen på en måte som sikrer bruk av spisskompetanse, brukererfaring, relevante tjenester, tverrfaglighet og geografisk representasjon. Temagruppene kan inkludere deltakere med relevans og spisskompetanse fra samarbeidsaktører. Aktuelle tema: Brukergrupper, pasientforløp og kompetanse Tjenestedesign og organisering Teknologisk utstyr, teknologisk arkitektur og infrastruktur 11

13 Anskaffelsesprosess Forskning Prosjektgruppe kan bestå av prosjektleder, delprosjektleder for de ulike temagruppene, og eventuelt representanter fra andre sentrale aktører, som for eksempel fastleger, brukerrepresentanter og tillitsvalgte. Prosjektorganisering kan illustreres som følger: Styringsgruppe Agder 5 kommuneregioner og SSHF Prosjektleder Kroniker Prosjekt- sekretariat Prosjektgruppe Delprosjektledere Brukerforløp Tjenestedesign Teknologi Anskaffelse Forskning Workshops Hvis Agder blir pilot-region Det vil opprettes egen regional styringsgruppe for å forenkle beslutningsprosesser Prosjektorganisering kan baseres på tematiske, interkommunale arbeidsgrupper 4.2 Interkommunale beslutningsstrukturer Agder består av to fylker: Aust-Agder med ca innbyggere og Vest-Agder med ca innbyggere. Kommunene er svært ulike både i størrelse, struktur, organisering og økonomi, noe som gjør at erfaringer fra Agder representerer et tverrsnitt av kommune-norge. 12

14 De 30 kommunene har organisert seg i 5 kommuneregioner, med beslutningsorgan på politisk nivå og på rådmannsnivå, samt at flere av kommuneregionene har etablert beslutningsorgan på ulike tjenesteområder, som for eksempel helsenettverk bestående av helse- og omsorgsledere i alle de respektive kommunene. Kommunene har gjennom planer og prosjektsamarbeid forankret satsing på velferdsteknologi og kronikergrupper (vedlegg 2). 4.3 Interkommunale og interregionale samarbeidsorgan Agder kommunene har lenge sett viktigheten av samarbeid i forhold til IKT, ehelse og velferdsteknologi. Gjennom OSS har to fagutvalg blitt opprettet for å sikre samhandling innen området. OSS Fagutvalg for Ehelse og velferdsteknologi Agder: Fagutvalget ble opprettet i 2012, og består av representanter fra alle 5 kommuneregioner, Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester (USHT), Sørlandet sykehus helseforetak (SSHF), bruker- og ansattrepresentant. Fagutvalget er rådgivende i forhold til strategiske valg for OSS innen ehelse og velferdsteknologi, og skal samordne og koordinere prosjekt og aktiviteter i Agder, samt bidra til fagutvikling og kompetansebygging innen ehelse og velferdsteknologi i Agder. OSS IKT forum Agder: Fagutvalget ble opprettet i 2012, og består av representanter fra alle 5 kommuneregioner, Sørlandet sykehus helseforetak (SSHF). Fagutvalget har bidratt til implementering av det nasjonale meldingsløftet på SSHF og i alle Agder- kommuner. Videre jobber det med å få på plass gode samhandlingsrutiner og effektive arbeidsprosesser innenfor IKT, herunder elektronisk samhandling jfr. delavtale 9. IKT forum får en sentral rolle i den nasjonale KomUT satsingen. Andre organiseringer som kan bli viktige for kronikerprosjekt: Fagutvalg for rehabilitering både i Knutepunkt Sørlandet og i Lister regionen Interkommunale lærings- og mestringstilbud for kronikergrupper i Knutepunkt Sørlandet og Lister. Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i begge Agder-fylker KS-læringsnettverk for bedre pasientforløp, mange Agder-kommuner deltar. O2-nettverk, samhandling og kommunene Behandlingslinjearbeid med utgangspunkt i Sørlandet sykehus HF Interkommunale IKT-samarbeid, interkommunale innkjøpssamarbeid og interkommunale fagnettverk for ehelse- og velferdsteknologi KS-nettverk for innovative anskaffelser og NHO nettverk for leverandørutvikling 13

15 5.0 Forskning 5.1 Foreløpig litteratursøk Helsedirektoratet har orientert om at de planlegger felles litteratursøk for pilot-regionene i løpet av Vi forventer at dette blir viktig grunnlag for prioritering av brukergrupper. Foreløpige litteratursøk viser svært varierende resultater (se vedlagt referanseliste). Det foreligger i liten grad dokumentasjon for at bruk av teknologisk oppfølging (avstandsbehandling) vil kunne redusere personellinnsats eller redusere kostnader. Mye tyder på at betydning av objektive måleverktøy er liten. Men at det kan være en mulig effekt når avstandsbehandling har fokus på å gi pasientene trygghet, mestring, behandling og lettere fange opp forverring. Storskala utprøving av avstandsbehandling i Norge må derfor følges av studier som undersøker slike effekter. Slike effekter er en forutsetning for at avstandsbehandling skal bidra til en løsning av de kapasitetsutfordringer helsetjenesten vil møte i framtida. Hvis Agder blir pilotregion Litteratursøk og innhenting av erfaringer er nødvendig før valg av modell og utvidelse til flere brukergrupper. Kommunene er opptatt av at evaluering og forskning blir tverrfaglig og fokuserer på effekter for bruker, tjenestekvalitet, organisasjonstilpasninger og samfunnsøkonomisk effekt. 5.2 Synergier til andre FoU-prosjekt I Agder er følgende forskningsprosjekt allerede finansiert: Evaluering og følgeforskning av United 4 Health U4H prosjektet i Agder, og som en del av EU prosjektet (de andre landene). Off phd om gevinstrealisering ved innføring av teknologi, finansiert av Kristiansand kommune og forskningsrådet. Forskningsprosjektet er i oppstart, og kan inkludere pilot-prosjekt Agder som case. Phd kandidat på UiA som forsker spesielt på United 4 Health, samt 4 masteroppgaver, samt at UiA har andre forskningsprosjekt med relevans for prosjektet. 3P-prosjektet: UiA og SSHF er prosjektpartnere. Prosjektet er igangsatt fra februar 2015, der Agder-regionen representerer Helse Sør-Øst. Bygger på Chronic Care Model, og vil danne viktig grunnlag for å utvikle nye behandlingslinjer basert på disse prinsippene. Agder kommuner vil bli inkludert i klinisk utprøving som baserer seg på pasienter med KOLS og komorbiditet. Off phd om samfunnsøkonomisk prognoseverktøy for kommunale helse og omsorgstjenester, finansiert av Kristiansand og forskningsrådet. Forskningsprosjektet skal ta utgangspunkt i hverdagsrehabilitering som case, men metodikken kan overføres andre utviklingstiltak. 14

16 Følgende søknader er sendt: Off phd om bruker og pårørendeperspektiv. Delfinansiert av Kvinesdal (Lister), men mangler restfinansiering fra NFR grunnet at det ikke er flere midler igjen i IKT pluss: SSHF har sendt søknad på vegne av partnere i United 4 Health om utvikling av telemedisinske løsning i Agder, samt annen søknad om regionalt helsenett i Agder. Regionalt Forskningsfond, fellesutlysningen: Lister har i samarbeid med UiA sendt søknad om M4ALMO. Modell for regionalt alarmmottak i Agder. Flere Agderkommuner er med som partnere. Prosjektsøknader under utarbeidelse med relevans for prosjektet: «PRECATCH». Søknad under utarbeidelse fra UiA, og har fokus på datasikkerhet og beskyttelse for mhelse løsninger og pasienthjem/smarthus installasjoner. Horizon2020, PHC-25, omhandler IKT-løsninger for Integrated Care og har stor likhet med Chronic Care Model, med klare synergier til United4Health og 3P-prosjektet. Det er ikke avgjort hvordan dette kan implementeres på Agder. Prosjektperiode Ansvarlig fra Norge: UiA. Horizon2020, PHC-27, omhandler løsninger for pasientens egenrapportering av måledata fra ulike devicer til en sentral database med integrasjon til Helsenorge.no og «Mitt helsearkiv». Norske partnere er UiA og Grimstad kommune. Hvis Agder blir pilot-region De regionalt forankrede forsknings- og evalueringsprosjektene bør kobles til det som skal initieres som en del av piloteringen. 6.0 Tilsagnsbehov 6.1 Prosjektledelse Det vil være behov for en prosjektleder i 100% stilling, samt delprosjektledere for de ulike temagruppene. Omfang av regional prosjektledelse avhenger av i hvilken grad ALMO og kronikerprosjektet kan dele på funksjoner. Økonomisk tilsagnsbehov er stort pga interkommunalt samarbeid, mange involverte kommuner, samt deltakelse fra spesialisthelsetjenesten Tilsagnsbehov: fra 4 til 6 årsverk à kr (inkl sosiale utgifter) utgjør mellom kr 3 mill. og 6 mill. 6.2 Prosess og deltakelse i temamøter/workshops og styringsgrupper Tidsbruk ledere og frikjøp fagpersonell. I hver av kommunene vil det være behov for personer som er øremerket prosjektet, og noen av disse bør frikjøpes. Honorar til brukerrepresentanter er nødvending. Godtgjøring til fastleger som skal involveres i de ulike delene av prosjektet kan utgjøre en betydelig kostnad. Viktig at det avsettes midler til deltakelse fra spesialisthelsetjenesten. 15

17 Tilsagnsbehov: Omtrent kr pr år. 6.3 Bemanning mottak I starten av prosjektet blir det viktig å få ekstern finansiering av bemanning av mottaksfunksjonene. I løpet av prosjektperioden kan ekstern finansiering fases ut, og bemanning gradvis gå over i drift. Det er vanskelig å beregne behov for bemanning. Det kommer an på brukergruppe, intensitet og varighet av oppfølging. Hvis prosjektet forutsetter veiledning fra spesialisthelsetjenesten, bør det beregnes tid og lønn til det også. Tilsagnsbehov: Som et anslag tas det utgangspunkt i 6 årsverk (3 sentraler og 2 årsverk på hver sentral), kr (sykepleierlønn og sosiale utgifter) à 6 årsverk utgjør kr 3,6 mill. I tillegg veiledning og oppfølging fra spesialisthelsetjenesten. 6.4 Kompetansetiltak Hospitering og studieturer, deltakelse konferanser og seminar, samt kursing. Tilsagnsbehov: Omtrent kr første år, deretter mindre. 6.5 Forskning og evaluering Behov for å finansiere evaluering og forskning, men antar at dette ivaretas av Helsedirektoratet felles for alle pilotkommunene, samt at forskningsprosjekt som er igangsatte knyttes til prosjektet. I tillegg er det ønskelig å få fullfinansiert en phd-kandidat fra Agder. Tilsagnsbehov: delfinansiering av en phd-kandidat med fokus på brukerperspektiv. 6.6 Teknologi: arkitektur og infrastruktur Prosjektet vil ha behov for midler til innkjøp av system, systemutvikling og teknisk brukernært utstyr. Samt ressurser til drift og support av både system og brukernært utstyr i prosjektperioden. Plattform utviklet gjennom United 4 Health kan om ønskelig fungere inntil en ny løsning er på plass. Midlertidig videreføring av eksisterende løsning vil utløse support- og vedlikeholdskostnader. Det kan bli aktuelt med anskaffelser i samarbeid med andre pilotkommuner i prosjektet. Det må utvikles modeller for samfinansiering og felles innkjøp mellom Agder-kommuner og eventuelt med andre pilotkommuner. Når det gjelder brukernært utstyr så vil kostnader knyttet til drift og support kunne påvirkes om det kan defineres som behandlingshjelpemidler eller ikke. Etter at konkretisering omkring valg av løsning etc. er klar, vil erfaringene fra U4H bidra til at vi kan gi gode kvalifiserte kostnads- og ressursestimater. 16

18 Tilsagnsbehov: Det er behov for midler til innkjøp av system, systemutvikling og teknisk brukernært utstyr, samt til drift og support av både system og brukernært utstyr. 8.0 Mulige synergier hvis Agder blir nasjonal pilot for ALMO Hvis Agder blir aktuell som nasjonal pilot for ALMO (Alarm-mottak), kan det åpne for en rekke synergieffekter. Det blir viktig å se disse to prosjektene i sammenheng, for eksempel felles bruk av ressurser og kompetanse: Prosjektene vil ha felles regional styringsgruppe Prosjektlederne kan støtte hverandre Noen av temaene kan gjennomføres av felles arbeidsgruppe, gjelder særlig teknologisk arkitektur og infrastruktur og anskaffelser Delprosjekt brukerbehov og tjenestedesign kan vurdere felles delprosjektleder Felles workshops En region får da testet både storskala teknologistøttet oppfølging av personer med kroniske sykdommer og samtidig pilotert interkommunalt samarbeid rundt alarmmottak ALMO og kronikerprosjektet kan pilotere samme IKT arkitektur 9.0 Hvorfor velge Agder? Kommunene i Agder deltar i en rekke utviklingsprosjekt som prøver og tester ut ulike former for teknologiske løsninger innen helse- og omsorgstjenestene. Dette har gitt kommunene erfaringer med prosjekt- og utviklingsarbeid, leverandørsamarbeid, involvering av ITkompetanse i utvikling av helsetjenester, samt hvordan sikre at innføring og økt bruk av teknologi blir behovsstyrt og implementert som en del av ordinær drift. I tillegg har mange kommuner igangsatt utviklingsarbeid for å jobbe forebyggende, samt bedre tjenestetilbudet til personer med kronisk helsesvikt, som for eksempel innføring av kommunale lærings- og mestringstilbud. Dette har gitt økt kunnskap om diagnosespesifikke tjenester, og hva som bør være kommunens rolle. Agder har gjennom år etablert interkommunale samarbeidsstrukturer som tilrettelegger for felles beslutninger og felles utgangspunkt for samhandling med spesialisthelsetjenesten gjennom overordnet strategisk samarbeidsorgan (OSS) 7. Mange kommuner har i tillegg tett samarbeid med Universitetet i Agder, i særlig grad gjennom Senter for e-helse og omsorgsteknologi. Det er avgjørende for Agder-kommunene å få på plass hensiktsmessige teknologiske løsninger for å møte framtidige, demografiske utfordringene på en måte som ivaretar både god tjenestekvalitet og kostnadseffektivitet. Kommuneledelsen i kommunene har et er sterk motivasjon for å samarbeide om dette prosjektet

19 Vedlegg 1: Begrep Følgende begrep er aktuelle for å beskrive digital oppfølging av kronikere: Mestringsteknologi: Teknologistøtte for å fremme brukerens egenmestring og dermed muliggjøre mindre bruk av helsepersonell. m-helse: Helsedirektoratets prosjekt Be Healthy Be Mobile Norway skal adressere hensyn knyttet til hvordan pasienter og pårørende samt helsetjenesten kan nyttiggjøre seg mobile helseteknologier (mhelse) i pasientoppfølging. Fokus er på forebygging og det å leve med ikke-smittsomme sykdommer, og teknologier der i alle fall én av sluttbrukerne er pasient/innbygger. Mulige app baserte løsninger for oppfølging som overføres til fastlegen eller til en sentral. Avstandsbehandling: Løsninger skal gjøre det mulig for helsetjenesten å følge opp brukere mens bruker og behandler befinner seg på forskjellige steder. Løsningsmessig sett skal det ikke spille noen rolle hvor pasienten befinner seg. Telemedisin: Undersøkelse, overvåkning, behandling og administrasjon av pasienter og opplæring av pasienter og personale via systemer som gir umiddelbar tilgang til ekspertise og pasientinformasjon uavhengig av hvor pasienten eller relevant informasjon er geografisk plassert. (Basert på Nasjonalt senter for samhandling og telemedisin som tar utgangspunkt i definisjonen fra Advanced Informatics in Medicine 1991). Ehelse: Dette er et videre begrep enn telemedisin, og inkluderer bruk av moderne informasjonsteknologi i helse- og omsorgssektoren. Eksempler er løsninger for journal, meldinger, e-læring, e-post, web-tjenester, konsultasjoner, second opinion og veiledning (Nohr, NST, Samhandlingskonferanse 2015). 18

20 Vedlegg 2: Forankring i kommunenes planer Lister Lister-kommunene har gjennom planen «Fyrtårn Velferdsteknologi og Telemedisin» 8 blitt enige om felles satsinger, og en rekker prosjekt. Kommunene deltar i det nasjonale velferdsteknologiprogrammet. Hovedmålet er at: Innbyggerne skal bo i eget hjem så lenge som mulig Mer samfunnsøkonomisk bruk av «de varme hendene» i pleie og omsorg Redusere unødvendig tid og ressursbruk i forbindelser med reiser til og fra behandling / oppfølging, både for det offentlige hjelpeapparat og for den enkelte Helse og omsorgstjenesten i Listerregionen skal være en innovativ arbeidsplass med et spennende fagmiljø hvor fremtidens helse- og omsorgstjeneste utvikles. Østre Agder Kommunene i Østre- Agder er med i det nasjonale velferdsteknologiprogrammet, og samarbeider om en rekke felles prosjekter rettet mot helse og samhandling, og har vedtatt følgende: Kommunene i Østre Agder går sammen om en felles satsning på ehelse og velferdsteknologi. Bakgrunnen er en forventning til at eksisterende og framtidige teknologiske løsning vil bidra til å endre kommunens helse- og omsorgstilbud. Ambisjonen er både økt kvalitet i tjenestene og styrket kapasitet. Det er viktig å målrette innsatsen mot de pasientgrupper som har størst behov. For å koordinere og initiere økt satsing i kommunene går de åtte kommunene sammen om å tilsette en prosjektleder for to år med mulighet til forlenging til tre år fra årsskiftet 2013/2014. Kristiansand og Knutepunkt Sørlandet Kristiansand har forankret sine satsinger i blant annet Helsefremmingsplanen og handlingsprogrammet 9. Her står at kommunen skal prioritere å prøve ut og innføre teknologi som fremmer mestring og uavhengighet både i hjem og på institusjon, samt økt bruk av teknologi i forebygging, rehabilitering og behandling, herunder teste ut bruk av hjemmemonitorering og videokonsultasjon. Kommunene i Knutepunkt Sørlandet har utarbeidet felles handlingsplan, og samarbeider om flere større satsinger: efremmingsplan_nett-13.pdf 19

21 Lokalmedisinske tjenester, herunder felles prosjekt for koordinering av læring og mestringstilbud i kommunene. 10 Rehabilitering, herunder både eget prosjekt om samhandling, samt fagutvalg Lindesnesregionen Kommunene i Lindesnes-regionen har gjennom Lindesnesrådet uttrykt at de er svært positive til tiltak som kan heve kompetansen og legge til rette for utstrakt bruk av velferdsteknologi i regionen. Kommunene oppfordres til aktivt å medvirke til dette, herunder delta i regionale prosjekter, jfr. oppfordringen fra regionens helsenettverk. Regionen er i gang med å etablere en prosjektkoordinator og kommunene i regionen holder på å etablere prosjektgrupper innen velferdsteknologi. Kommunene i Lindesnesregionen holder på å etablere et felles lokalt medisinsk senter som kan gi oppfølging til kronikere. Setesdal Kommunene i Setesdal har utarbeidet felles «regional utviklingsplan for Setesdal 2020», med fokus på videre utbygging og bruk av IKT i regionen 11. Setesdal har gjennom flere prosjekt og «IKT Helse» jobbet fram interkommunalt samarbeid med overordnet mål om å sikre en best mulig overgang fra papir til elektronisk samhandling i kommunehelsetjenesten og i den kommunale pleie- og omsorgstjenesten. Det har vært knyttet eget doktorgradsarbeid til disse prosjektene, som avsluttes våren Resultatmålet for prosjektene er at kommunene skal etablere fordelaktige løsninger på tvers av kommunegrensene. Ulike fellesløsninger innen IKT er etablert, og vi er med å løfte hverandre ved hjelp av kompetansebygging og -deling. Stordriftsfordeler høstes via felles utstyr, programvare og drift. Det blir mulig å innføre ny teknologiske løsninger i en kommune, for så enkelt å kunne overføre til de andre kommunene. Setesdalsregionen har mange års erfaring med telemedisinske løsninger. Fastleger har hatt digital overføring av røntgenbilder til spesialisthelsetjenesten siden 2015, og de har hatt flere års prosjekt med videokonferanse om hudsykdommer

22 Vedlegg 3: Framdriftsplan Det vil være aktuelt med en trinnvis opptrapping av brukergrupper og involverte kommuner. Eksempel på framdriftsplan: Kronikerprosjekt Agder Prosjektorganisering og planlegging 2 Forberedelser 3 Ferdigstille prosjektbeskrivelse 4 Godkjenning helsedirektoratet 5 Ansettelse prosjektledere 6 Formell prosjektoppstart og Kick off 7 Brukerforløp 8 Oppstart brukere 9 Utprøvings fase 10 Vurdere aktuelle brukergrupper, litteratursøk og erfaringsinnhent 11 Analyse tildeling kommunale tj hjemmeboende 12 Tilbud kols, henv fra hj.tjeneste, fastelege, bruker/ pårørende 13 Brukergruppe 2 igangsettes, etter vurdering pkt Brukergruppe 3, igangsettes, etter vurdering pkt Flere brukergrupper? 16 Kompetanse 17 Vurdere kompetansebehov 18 Gjennomføre kompetanseheving knyttet til utrulling brukergrupper 19 Vurdere e-læringsprogram som finnes 20 Utvikle e-læringsprogram 21 Utarbeide kompetanseplan for videreføring 22 Tjenestedesign 23 Vurdere valg av modell(er) for utprøving 24 Utprøving av modeller for mottaksfunksjoner 25 Sammenheng med andre kommunale tjenester 26 Struktur for samhandling med spesialisthelsetjenesten 27 Henvisningsrutiner, tildeling og vedtak 28 Finansieringsmodeller (takster) 29 Juridiske avklaringer knyttet til interkomunnalt samarbeid 30 Økonomi - interkommunalt samarbeid 31 Teknologisk infrastruktur 32 Benytte teknologisk løsning fra U4H ved oppstart 33 Konvertere til ny teknologisk løsning etter vurdering 34,35,36, Mulighet for integrasjon i EPJ 35 Hva finnes på markedet? 36 Tilgjengelighet for spesialisthelsetjeneste og fastlege 37 Vurdere sammenheng med ulike apper 38 Utprøvings fase teknologisk løsning 39 Anskaffelse 40 Anskaffelse teknologisk løsning 41 Forskning og evaluering 42 Utarbeide forskningsdesign for følgeev i samarbeid med hdir 43 Sikre sammenheng med pågående forskning innen temaet i regionen 44 Evaluering brukergrupper og brukerforløp 45 Evaluering tjenestemodell 46 Evaluering teknologisk løsning 47 Anbefale til tak og modell for drift 48 Anbefalinger brukergrupper og brukerforløp 49 Anbefalinger tjenestemodell og mottaksfunskjoner 50 Anbefalinger teknologisk løsning 51 Implementert i drift vår 2015 høst 2015 vår 2016 høst 2016 vår 2017 høst 2017 vår 2018 høst 2018 Ansvar 21

23 Vedlegg 4: Foreløpig litteratursøk Bardsley M, Steventon A, Doll H. Impact of telehealth on general practice contacts: findings from the whole systems demonstrator cluster randomised trial. BMC Health Serv Res Oct 8;13:395. doi: / PubMed PMID: ; PubMed Central PMCID: PMC Black JT, Romano PS, Sadeghi B, Auerbach AD, Ganiats TG, Greenfield S, Kaplan SH, Ong MK; BEAT-HF Research Group. A remote monitoring and telephone nurse coaching intervention to reduce readmissions among patients with heart failure: study protocol for the Better Effectiveness After Transition - Heart Failure. (BEAT-HF) randomized controlled trial. Trials Apr 13;15:124. doi: / PubMed PMID: ; PubMed Central PMCID: PMC Bujnowska-Fedak MM, Puchała E, Steciwko A. The impact of telehome care on health status and quality of life among patients with diabetes in a primary care setting in Poland. Telemed J E Health Apr;17(3): doi: /tmj Epub 2011 Mar 5. PubMed PMID: Buysse HE, de Moor GJ, de Maeseneer J. Introducing a telemonitoring platform for diabetic patients in primary care: will it increase the socio-digital divide? Prim Care Diabetes Jul;7(2): doi: /j.pcd Epub 2012 Dec 28. PubMed PMID: Carter EL, Nunlee-Bland G, Callender C. A patient-centric, provider-assisted diabetes telehealth self-management intervention for urban minorities. Perspect Health Inf Manag Jan 1;8:1b. PubMed PMID: ; PubMed Central PMCID: PMC Cartwright M, Hirani SP, Rixon L, Beynon M, Doll H, Bower P, Bardsley M, Steventon A, Knapp M, Henderson C, Rogers A, Sanders C, Fitzpatrick R, Barlow J, Newman SP; Whole Systems Demonstrator Evaluation Team. Effect of telehealth on quality of life and psychological outcomes over 12 months (Whole Systems Demonstrator telehealth questionnaire study): nested study of patient reported outcomes in a pragmatic, cluster randomised controlled trial. BMJ Feb 26;346:f653. doi: /bmj.f653. PubMed PMID: ; PubMed Central PMCID: PMC Cleland JG, Louis AA, Rigby AS, Janssens U, Balk AH; TEN-HMS Investigators. Noninvasive home telemonitoring for patients with heart failure at high risk of recurrent admission and death: the Trans-European Network-Home-Care Management System (TEN-HMS) study. J Am Coll Cardiol May 17;45(10): Epub 2005 Apr 22. PubMed PMID: Ekeland, A. G., Bowes, A., & Flottorp, S. (2010). Effectiveness of telemedicine: a systematic review of reviews. Int J Med Inform, 79(11), doi: /j.ijmedinf Fairbrother P, Pinnock H, Hanley J, McCloughan L, Sheikh A, Pagliari C, McKinstry B; TELESCOT programme team. Continuity, but at what cost? The impact of telemonitoring 22