Hattfjelldal kommune. Møtebok for. Utvalg: Kommunestyret Møtested: SIJTI JARNGE/Samisk kultursenter Dato: Tidspunkt: 12:00 16:30

Transkript

1 Side 1 av 101 Hattfjelldal kommune Møtebok for Utvalg: Kommunestyret Møtested: SIJTI JARNGE/Samisk kultursenter Dato: Tidspunkt: 12:00 16:30 Medlemmer: AP - Asgeir Almås (ordfører) AP - Helene Kroken Slettbakk (representant) AP - Sølvi Andersen (representant) AP - Finn Ove Hofstad (representant) AP - Frode Andre Johansen (representant) AP Lisbeth Krutnes (vararepresentant) SP - Mirjam Holta (representant) SP - Harald Lie (representant) SP - Mathias Sjåvik (representant) SP - Terje Daleng (representant) SP Tone Waaler (representant) SP - Stine Reinfjord Engdal (representant) SP - Tomas Børgefjell (representant) SV - Bjørnar Hansen (varaordfører) SV - Ingjerd Hagen (representant) Forfall: AP - Ann-Elen Sæterstad Olsen (representant) SP - Kjetil Sjåvik (representant) Vara: AP Stian Alfred Bråten (vararepresentant) SP Bjørg-Heidi Johansen (vararepresentant) Fra administrasjonen møtte: Rådmann Stian Skjærvik Formannskapssekretær Mona Vik Larsen Av 17 medlemmer møtte 15 Totalt frammøtte: 1 Følgende saker ble behandlet: Sak nr. Sakstittel 029/14 Referatsaker 030/14 Hattfjelldal kommune som samisk språkforvaltningsområde

2 Side 2 av /14 Regnskap og årsmelding /14 Finansrapport nr /14 Budsjettregulering/regnskapsrapport /14 Økonomiplan /14 Høring av revisjonsdokument- Røssågareguleringen - revisjon av vilkår 036/14 Høringsuttale regulering av Kjerringvatnet og bygging av Stikkelvika kraftverk 037/14 Bruk av bevilgninger til vei. 038/14 Høyring - lovframlegg om statleg godkjenning av kommunale låneopptak og leigeavtalar før iverksetjing av kommunereforma 039/14 AFP for folkevalgte 040/14 Eierskapsmelding for Hattfjelldal kommune /14 Informasjonsplan 042/14 Valg av ny leder og medlem i ELFU 043/14 Valg av ny revisor for Hattfjelldal kommune 044/14 Investerings- og opplæringsstøtte - klagesak 045/14 Søknad om konsesjon på erverv av gnr. 1 bnr. 14 i Hattfjelldal 046/14 Evaluering av Terra-saken - sluttrapport til kommunestyret. 047/14 Anke av dom i Oslo tingrett i sak mot ACE European Group ltd. 048/14 Hattfjelldalsprisen 2014 Underskrifter:

3 Hattfjelldal kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID: SaksbehandlerD ato: Side 3 av 101 DATO- 14/641 14/4282 Mona V. Larsen Referatsaker Utvalg Møtedato Saksnummer Kommunestyret /14 Vedtak Referater/meldinger tas til orientering Kommunestyret Møtebehandling: Referater/meldinger tas til orientering. KS-029/14 Vedtak: Referater/meldinger tas til orientering. Rett utskrift bekreftes, Hattfjelldal kommune Mona Vik Larsen formannskapssekretær Refererte skriv og meldinger: Nr Dok.ID T Dok.dato Avsender/Mottaker Tittel 1 14/2605 S Delegasjon hjertestarter 2 14/2612 S Ferieplan for helse /2676 S Omsorgspermisjon 4 14/2863 S Delegasjon vaksinering 5 14/2864 S Delegasjon vaksinasjon 6 14/2876 S Tildeling av turnusplass i kommunehelsetjenesten 7 14/3343 I HelgelandsKraft AS v/ Monica Moen Pressemelding - Ny sjøkabel over Vefsnfjorden

4 Side 4 av /3856 I Fylkesmannen i Nordland 3. fordeling skjønnsmidler /3908 S Helseavdelingens budsjett ansvar 410 regulerers i samsvar med vedlagte beregninger mai /4087 S Delegasjon hjertestarter 11 14/4088 U Helse- og omsorgsdepartementet 12 14/4089 U Helse- og omsorgsdepartementet Høring - presisering av grensen for senabort Høring - endring av aldersgrensen for bortfall av helsepersonells autorisasjon m.v. fra år 13 14/4066 I Elmar Svendsen AS Underskrevet avtale på leie av bygningsmasse - Hattfjelldal hotell 14 14/4084 I Monica Moen Pressemelding - Ny økonomidirektør i HelgelandsKraft AS

5 Hattfjelldal kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID: SaksbehandlerD ato: Side 5 av 101 FE-024, FA-B02 12/ /3976 Bjørn Erik Davidsen Hattfjelldal kommune som samisk språkforvaltningsområde Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet /14 Kommunestyret /14 Rådmannens innstilling 1. Med bakgrunn i vedlagte utredning fortsetter Hattfjelldal kommune prosessen med å søke om opptak i Forvaltningsområde for samisk språk. 2. Søknad om opptak sendes Kommunal departementet etter vedtak i Hattfjelldal kommunestyre i juni Formannskapet Møtebehandling: Forslag fra Ordfører om å fjerne i juni 2015 i punkt 2 i innstillingen. Rådmannens innstilling med foreslåtte endring enstemmig vedtatt. FS-045/14 Vedtak: 1. Med bakgrunn i vedlagte utredning fortsetter Hattfjelldal kommune prosessen med å søke om opptak i Forvaltningsområde for samisk språk. 2. Søknad om opptak sendes Kommunal departementet etter vedtak i Hattfjelldal kommunestyre Kommunestyret Møtebehandling: Forslag til endring i punkt 2. fra SP-gruppen v/ Harald Lie. Søknad om opptak sendes Kommunal departementet etter nytt vedtak i Hattfjelldal kommunestyre. KS-030/14 Vedtak: 1. Med bakgrunn i vedlagte utredning fortsetter Hattfjelldal kommune prosessen med å søke om opptak i Forvaltningsområde for samisk språk. 2. Søknad om opptak sendes Kommunal departementet etter nytt vedtak i Hattfjelldal kommunestyre. Rett utskrift bekreftes, Hattfjelldal kommune Mona Vik Larsen formannskapssekretær

6 Side 6 av 101 Habilitet i forvaltningen: Vedlegg: Dok.dato Dok.ID Tittel Utredning.docx Saksdokumenter i arkivsaken: Nr T Dok.dato Avsender/Mottaker Tittel 1 S Hattfjelldal kommune som samisk språkforvaltningsområde 3 I Sametinget Hattfjelldal kommune - vedtak om innlemmelse i forvaltningsområde for samisk språk Oppsummering av saken: Denne saken markerer avslutning av forprosjektet for søknad om opptak i Forvaltningsområdet for samisk språk. Neste fase er å utforme søknaden. Den bør ha en bred forankring i kommunen. Søknaden skal sendes kommunaldepartementet. Målet er å få søknaden godkjent fra januar Da må søknaden sendes slik at saken blir med i behandlingen av statsbudsjettet høsten Saksopplysninger: Hattfjelldal kommunestyret har to ganger tidligere behandlet sak knyttet til temaet Forvaltningsområde for samisk språk. Første gang, i KS-sak 99/12 sluttet kommunestyret seg til prinsippet om at det skulle arbeides for å undersøke mulighetene som ligger i et slik medlemskap. I KS-sak 54/13 den ble det vedtatt å sette ned ei arbeidsgruppe som skulle utrede hva som skal til for å søke medlemskap, og hvilke konsekvenser medlemskapet gir. Arbeidsgruppa besto av: - Bjørn Erik Davidsen, Hattfjelldal komune - Ansgar Kleven, Helgeland museum - Sten Jønsson, Sijti Jarnge - Virksomhetsleder, Sameskolen for Midt-Norge - Laila Hoff, Mosjøen vg. skole avd. Hattfjelldal - Leif Elsvatn - Ragnhild Sparrok Larsen Arbeidsformen i gruppa har vært å ta utgangspunkt i utredningen fra Røyrvik kommune, og tilpasse denne til vår virkelighet. Arbeidsgruppa har hatt fire møter. Møtene har hovedsakelig blitt brukt til å diskutere innspil fra medlemmene og prioriteringer av de ulike punktene i utredningen. Utredningen har blitt suksessivt bygd opp og redigert mellom hvert møte.

7 Side 7 av 101 I arbeidet har det også inngått et møte med aktuelle personer i Røyrvik kommune, og helt på tampen av arbeidet et besøk i Sametinget. Det ble etter søknad bevilget skjønnsmidler fra Fylkesmannen på ,- som støtte til arbeidet med utredningen. Vurdering: Den vedlagt utredningen har to deler: 1. Bakgrunnen for utredningen, både lokalt og gjennom lovverk og internasjonale konvensjoner 2. Nåsituasjonen i Hattfjelldal, og hvilke tiltak og ressurser som må på plass. Del 1 er en oppramsing av fakta og prosedyrer knytta til medlemskapet. Det antydes en målformulering for Hattfjelldal kommune, men hoveddelen er fakta knyttet til lovgrunnlag og økonomiske forutsetninger. Denne delen av utredningen avsluttes med en beskrivelse av prosedyrene videre for å søke om medlemskap. Del 2 tar for seg situasjonen i Hattfjelldal slik arbeidsgruppa vil beskrive den. Den beskriver befolkningsgrunnlaget og noen historiske momenter som peker i retning av at kommunen har tilknytning til det samiske. Det legges vekt på å peke på betydningen av samiske institusjoner og andre som har betydning for den samiske identiteten i området. Et eksempel på dette er Helgeland museum. Deretter tar utredingen for seg konsekvenser for de ulike sektorene i kommunen ved medlemskap. Det kan ved første øyekast se ut som at konsekvensene blir svært omfattende, særlig for en del sektorer. Det er viktig å merke seg at et første som må skje i en slik prosess er å få etablert et språksenter. Det blir dette som skal ha hovedansvaret for å bygge opp den kompetansen som skal til for å nå målene. Det er ikke meningen at alle punktene som beskrives i utredningen skal være på plass fra første dag. Dette må foregå over tid og settes ut i livet etter hvert som kompetansen er på plass. Det er kjent at det er en utfordring å få tak i språkkompetanse på sørsamisk. Her bør Hattfjelldal ha et fortrinn i og med at vi har to etablerte sørsamiske institusjoner i kommunen. Det er også verd å legge merke til at om dette skal bli et vellykket tiltak må det først og fremst settes ut i livet av og for den samiske delen av befolkningen. Dette innebærer at det langsiktige målet er å vitalisere de ressursene i kommunen som har interesse for at Hattfjelldal skal skal ta på alvor forpliktelsene som ligger i å være en levende tospråklig kommune. Administrative og økonomiske konsekvenser: I forhold til søknadsprosessen må det avsettes tid til arbeidet. Dette innebærer bl.a. tett kontakt med sametinget og andre samiske institusjoner. Ingen spesielle økonomiske konsekvenser. Ved evt. godkjenning av søknaden vises til framstillingen i utredingen. Kontering: 1xxxx Konklusjon/anbefaling: Utredningen avsluttes med arbeidsgruppas konklusjon Bjørn Erik Davidsen spesialkonsulent

8 Hattfjelldal kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID: SaksbehandlerD ato: Side 8 av 101 FE /416 14/3441 Lise Bråten Regnskap og årsmelding 2013 Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet /14 Kommunestyret /14 Rådmannens innstilling Hattfjelldal kommunestyre vedtar, i hht Forskrift om årsregnskap og årsberetning, datert , Regnskap 2013 og Årsmelding Regnskapsmessig overskudd er på kr ,44 Overskuddet disponeres til inndekning av tidligere års regnskapsmessig underskudd. Revisors beretning datert tas til orientering. Uttalelse fra Kontrollutvalget i KU-sak 020/14, datert tas til orientering. Følgende budsjettendring foretas: : kr , : kr , Formannskapet Møtebehandling: Protokolltilførsel: Det er ønskelig at det blir laget en oversikt/presentasjon over bruken av Vefsnafondet til kommunestyret den Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. FS-036/14 Vedtak: Hattfjelldal kommunestyre vedtar, i hht Forskrift om årsregnskap og årsberetning, datert , Regnskap 2013 og Årsmelding Regnskapsmessig overskudd er på kr ,44 Overskuddet disponeres til inndekning av tidligere års regnskapsmessig underskudd. Revisors beretning datert tas til orientering. Uttalelse fra Kontrollutvalget i KU-sak 020/14, datert tas til orientering. Følgende budsjettendring foretas: : kr , : kr ,-

9 Side 9 av Kommunestyret Møtebehandling: Formannskapets innstilling enstemmig vedtatt. KS-031/14 Vedtak: Hattfjelldal kommunestyre vedtar, i hht Forskrift om årsregnskap og årsberetning, datert , Regnskap 2013 og Årsmelding Regnskapsmessig overskudd er på kr ,44 Overskuddet disponeres til inndekning av tidligere års regnskapsmessig underskudd. Revisors beretning datert tas til orientering. Uttalelse fra Kontrollutvalget i KU-sak 020/14, datert tas til orientering. Følgende budsjettendring foretas: : kr , : kr ,- Rett utskrift bekreftes, Hattfjelldal kommune Mona Vik Larsen formannskapssekretær

10 Side 10 av 101 Habilitet i forvaltningen: Ingen kjent administrativ inhabilitet. Vedlegg: Dok.dato Dok.ID Tittel HATTFJELLDAL KOMMUNE - REGNSKAP 2013.pdf Årsmelding 2013.doc Revisors beretning til Hattfjelldal kommunes årsregnskap og rådmannens årsberetning for Revisjonsrapport over revisjon av Hattfjelldal kommunes årsregnskap og årsberetning for Kontrollutvalgets uttalelse om årsregnskapet 2013 for Hattfjelldal kommune.pdf Selvkost til kommunene.xlsx Konserregnskap, revisjonsberetning og nøkkeltall.pdf Notat til revisors beretning for presiseringer pkt 6.1.xlsx Vefsnafondet.pdf Oppsummering av saken: Se under saksopplysninger. Saksopplysninger: Årsmelding for 2013 og regnskap for 2013 er avlagt i hht. Kommunelovens 48 nr. 6 og Forskrift om årsregnskap og årsberetning, datert Årsmelding og regnskap har i hht. ovennevnte forskrift vært forelagt revisjon med dertil behandling i Kontrollutvalget. Vedlagt følger Revisors beretning datert og vedtak/uttalelse fra kontrollutvalget i KU-sak 020/14, datert Årsmelding og regnskap for 2013 fremlegges til politisk behandling ut fra bestemmelser gitt i Kommunelov og forskrifter. Kontrollutvalget skal avgi uttalelse til årsregnskapet før regnskapet vedtas. Kopi av denne uttalelsen skal forelegges formannskapet før innstilling gis. Revisjonsberetning og uttalelse fra Kontrollutvalget følger saken. Regnskapet for 2013 er gjort opp med et regnskapsmessig mindreforbruk på kr ,44. Vurdering: Det vises til vurderinger og kommentarer i årsmeldingen for I det følgende gis følgende kommentarer og vurderinger av kontrollutvalgets uttale til årsregnskapet: Ad.pkt. 2: Revisors påpekning fra regnskapsrevisjonen er ikke fullt ut imøtekommet av administrasjonen. Det vises til kontrollutvalgets kommentar om manglende rapportering til kommunestyret av grunnlaget for fastsettelse av husholdningsavfallsgebyr. Det er som vedlegg til denne saken innhentet årsregnskap og selvkostkalkyle fra Shmil. Dette ligger altså vedlagt saken som svar på revisjonens merknad. På tidspunktet da vårt regnskap ble avlagt, hadde vi ikke mottatt denne dokumentasjonen. Ved behandling av budsjett 2015 vil administrasjonen be Shmil om å få en forkalkyle av gebyrene for husholdningsavfall, og vedlegge dem budsjettet ved politisk behandling. Kontrollutvalget kommenterer også revisjonens merknad til at kommunen ikke følger anordningsprinsippet for utgiftsføring av tilskudd fra Vefsna-fondet. Det vises i den anledning til et notat vedlagt denne saken med presiseringer av budsjetterte og regnskapsførte

11 transaksjoner vedr. Vefsna-fondet. For tilskudd til bedrifter, dvs. for den delen av Vefsnafondet som retter seg mot bedriftene, så er det nå praksis at kommunen bokfører budsjetterte tilskudd i regnskapet fra det tidspunkt de er vedtatt. Når det gjelder finansiering av kommunale prosjekter finansiert av Vefsnafondet, så regnskapsføres belastning av fondet fortløpende når utgiftene påløper. Side 11 av 101 For kommunalt regnskap er det anordningsprinsippet som styrer hvilken periode utgifter og inntekter skal bokføres. Den generelle regelen her er at alle kjente utgifter og inntekter vedr. året skal tas med når regnskapet avsluttes. Bruk av bundne fond skal inntektsføres i takt med påløpte utgifter på prosjektet. Det er et unntak fra denne regelen. Det gjelder tilskudd til andres aktiviteter. Dette skal utgiftsføres når kommunen vedtar å yte tilskuddet. Ad.pkt.4 Øvrige forhold: Når det gjelder brevet fra Næring- og Fiskeridepartementet er dette relatert til en pågående undersøkelse som kontrollutvalget har igangsatt. Brevet er en del av den skriftlige kommunikasjonen som foreligger i saken. Rådmannen har registrert departementets svarbrev til revisjonen og har allerede gitt departementet et tilsvar med ytterligere opplysninger enn det som lå til grunn for det svaret som ble gitt. Det er også bedt om at departementet revurderer sitt standpunkt tuftet på tilleggsopplysningene. Revisjonen har heller ikke avlagt noen utredning til kontrollutvalget. Brevet er derfor tatt ut av en sammenheng. Det er svært underlig at man i behandlingen av regnskapet for 2013 tar med deler av en pågående utredning i 2014, hvor det ikke er konkludert. Andre kommentarer til revisjonsberetningen: Det vises videre til revisors beretning hvor det i pkt. 4.2 gis kommenterer til utfallet av «Terra»- kommunenes rettssak mot Citigroup Inc. Revisor påpeker at det ikke nevnes i noter til regnskapet eller i årsmeldingen hva som ble utfallet av saken. Som kommunestyret tidligere er orientert om ble utfallet ble at saken slik at saken ble avvist av retten i New York den Dvs. etter at fristen for å avlegge regnskapet forelå den Det er også fra revisor siden i revisjonsrapportens pkt. 7.1 påpekt at en ikke har redegjort for resultatet av rettsaken mot forsikringsselskapet ACE. Dom i denne saken falt den Her er ankefristen pr. i dag heller ikke gått ut, og det forefinnes derfor ingen rettskraftig dom. En finner det noe underlig at revisjonen mener rådmannen skal spekulere i hva sakens utfall vil bli, og bruke dette som mulig informasjon knyttet til regnskapet for Administrative og økonomiske konsekvenser: Tidligere års regnskapsmessige underskudd reduseres. Kontering: : kr , : kr ,- Konklusjon/anbefaling: Se forslag til innstilling. Lise Bråten økonomikonsulent

12 Hattfjelldal kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID: SaksbehandlerD ato: Side 12 av 101 FE /452 14/3064 Lise Bråten Finansrapport nr Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet /14 Kommunestyret /14 Rådmannens innstilling Hattfjelldal kommunestyre vedtar «Finansrapport pr » Formannskapet Møtebehandling: Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. FS-033/14 Vedtak: Hattfjelldal kommunestyre vedtar «Finansrapport pr » Kommunestyret Møtebehandling: Formannskapets innstilling enstemmig vedtatt. KS-032/14 Vedtak: Hattfjelldal kommunestyre vedtar «Finansrapport pr ». Rett utskrift bekreftes, Hattfjelldal kommune Mona Vik Larsen formannskapssekretær

13 Side 13 av 101 Habilitet i forvaltningen: Ingen kjent administrativ inhabilitet. Vedlegg: Dok.dato Dok.ID Tittel Finansrapport pdf Oppsummering av saken: Finansrapport fremlegges til politisk behandling. Saksopplysninger: Det vises til vedtatt finansreglement (k.sak 059/10, den ), sist revidert i k.sak 007/14, den I hht. reglementet skal rådmannen pr , og ved årsskiftet fremlegge rapport til kommunestyret om kommunens finansforvaltning. Reglementet beskriver, i samsvar med finansforskriftens 7, hva slags innhold rapporten skal ha. Det vises også til Rutiner til finansreglement hvor rutinene for oppfølgingen av reglementet beskrives. Selve finansrapporten lages som vedlegg til saken, og status kommenteres mer detaljert i rapporten enn i saksfremlegget. Finansrapporten er i hht. reglementet delt i tre deler: - Forvaltning av ledig likviditet og andre midler beregnet for driftsformål - Forvaltning av kommunens gjeldsportefølje og øvrige finansieringsavtaler - Langsiktige finansielle aktiva og overordnete investeringsrammer For hvert av områdene er det i reglementet synliggjort en tabell for rapportering. Rådmannen har i finansrapporten brukt disse tabellene men med litt tilpassing. Hovedfokus har vært å få frem tilstrekkelig og så nøyaktig informasjon som mulig om status i hver av delene. I hht. finansforskriften 7 skal følgende kommenteres: Rapporteringen skal inneholde en beskrivelse og vurdering av: a) Aktiva - Sammensetningen av aktiva - Markedsverdi, samlet og fordelt på de ulike typer aktiva - Vesentlige markedsendringer - Endringer i risikoeksponering - Avvik mellom faktisk forvaltning og kravene i finansreglementet - Markedsrenter og egne rentebetingelser

14 Side 14 av 101 b) Passiva - Sammensetning av passiva - Løpetid for passiva - Verdi, samlet og fordelt på de ulike typer passiva - Vesentlige markedsendringer - Endringer i risikoeksponering - Avvik mellom faktisk forvaltning og kravene i finansreglementet - Markedsrenter og egne renter. Vurdering: Forvaltning av ledig likviditet og andre midler beregnet for driftsformål Av disse midlene står ca. kr. 3,4 mill. på rentebærende konti hos Coop Hattfjelldal. Ca kr 21,1 mill står på innskuddskonto hos Nordlandsbanken, og ca 21,3 mill hos Sparebanken Nord Norge. Resten av innskuddsmidlene står på rentebærende konto hos Helgeland Sparebank. Totalt innskuddsbeløp er på kr. 138,9 mill. Avkastningen på denne kapitalen er på ca kr. 0,9 mill. pr Sammenlignet med benchmark (sammenligningsgrunnlaget som er 3 mnd. statsobligasjon) er det en meravkastning. Det er ingen tidsbinding på kapitalen. Vefsnafondet inngår her som del av den totale kapitalen. I fht. risiko må plasseringen i hovedbanken vurderes opp mot bankens garantisikring for innskudd, samt bankens soliditet. Det er verdt å merke seg at kommunens innskudd i bank kun er sikret med 2 mill.kr. pr. innskudd. Spredningen av innskuddskapitalen minker derfor kommunenes risiko. Forvaltning av kommunens gjeldsportefølje og øvrige finansieringsavtaler Hattfjelldal kommunen hadde en samlet langsiktig gjeld på 78,91 mill.kr. pr Pr er samlet langsiktig gjeld på 77,79 mill.kr. En renteøkning på 1% tilsvarer ca. kr ,- i økte rentekostnader pr. år. Langsiktige finansielle aktiva og overordnete investeringsrammer Hattfjelldal kommune har i tråd med kommunestyrets vedtak plassert kr. 15.mill. i Sparebanken Nord-Norge Sec. (SNN) i strategi benevnt som Nord-Norge Forsiktig. I tillegg kommer avkastningen pr på kr. 7,44 mill på plasseringen. En langsiktig plassert portefølje vil over tid svinge i verdi. Det innebærer at man må være forberedt på at porteføljens verdi vil tidvis synke i verdi og tidvis vokse. Målet er at porteføljen likevel skal ha en netto vekst som er høyere enn for alternativ sparing i bank. Som det er vist i finansrapporten har avkastningen fra til vært på 2,35 %. Dette er vesentlig høyere enn benchmark (sammenligningsgrunnlaget), og kommunens rentevilkår på bankinnskudd.

15 Side 15 av 101 Totalt sett har plasseringen siden oppstart i okt.2005 og frem til , hatt en meravkastning på kr ,-, sammenlignet med 3 mnd Nibor. Administrative og økonomiske konsekvenser: Ingen. Kontering: Ingen. Konklusjon/anbefaling: Det anbefales at finansrapporten vedtas. Lise Bråten økonomikonsulent

16 Hattfjelldal kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID: SaksbehandlerD ato: Side 16 av 101 FE-153, FE /259 14/3288 Lise Bråten Budsjettregulering/regnskapsrapport Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet /14 Kommunestyret /14 Rådmannens innstilling Budsjettregulering vedtas i henhold til vedlagte tabell datert Budsjettreguleringen har en total brutto ramme på kr ,- for driftsbudsjettet. Regnskapsrapport pr tas til orientering Formannskapet Møtebehandling: Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. FS-035/14 Vedtak: Budsjettregulering vedtas i henhold til vedlagte tabell datert Budsjettreguleringen har en total brutto ramme på kr ,- for driftsbudsjettet. Regnskapsrapport pr tas til orientering Kommunestyret Møtebehandling: Formannskapets innstilling enstemmig vedtatt. KS-033/14 Vedtak: Budsjettregulering vedtas i henhold til vedlagte tabell datert Budsjettreguleringen har en total brutto ramme på kr ,- for driftsbudsjettet. Regnskapsrapport pr tas til orientering. Rett utskrift bekreftes, Hattfjelldal kommune Mona Vik Larsen Formannskapssekretær

17 Side 17 av 101 Habilitet i forvaltningen: Ingen kjent administrativ inhabilitet. Vedlegg: Dok.dato Dok.ID Tittel budsjettregulering xls Regnskapsrapport rtf Oppsummering av saken: Budsjettregulering/regnskapsrapport for 1. tertial Saksopplysninger: Kommunestyret vedtok i sak 06/02 den , revidert , Økonomireglement for Hattfjelldal kommune. I kap. 6 er det bestemt at det skal rapporteres til kommunestyret. Til grunn for dette ligger bestemmelser i regnskapsforskriften hvor rådmannen forpliktes til å rapportere til kommunestyret minimum 2 ganger pr. år. Her fremlegges regnskapsrapport pr i samme sak som budsjettreguleringer. Med bakgrunn i endringer i budsjettforutsetninger er det behov for å korrigere en del budsjettall for Vedlagte tabeller viser i detalj de endringer som pr er nødvendig å foreta. Hvert av punktene i tabellen kommenteres nedenfor. Vurdering: Driftsbudsjett: 1. Det har gjennom flere år vært en praksis på å bruke næringsfond til å dekke forskjellige utgifter i kommunen. Nå gjør vi et forsøk på å rydde i denne praksisen. Vi foreslår å samle dette i færre poster. Vi foreslår å videreføre dekningen av veterinærtjenesten og avdragsutgifter. Vi foreslår nå å bruke kr ,- til å dekke deler av skogbruksstillingen, og kr ,- til å dekke deler av stillingene vi har på jordbruk. I tillegg foreslår vi å dekke inn deler av renter på lån, til vi har inntektsføring på samme nivå som vi tidligere har hatt. Dette vil bli mer ryddig og oversiktlig, lette regnskapsarbeidet og rapporteringsarbeidet. I tillegg til dette kommer selvfølgelig tilskudd til næringstiltak. 2. Når det gjelder undervisning til barn og voksne asylsøkere/flyktninger, vil elevtallet variere. Dette har ført til at vi har vært nødt til å øke undervisningspersonale for en periode. Dette dekkes ved økte tilskudd. 3. I 2. fordeling av skjønnsmidler 2014, har fylkesmannen tildelt Hattfjelldal kommune kr ,-, fordelt på 2 prosjekter. «Bedre skolemiljø» og «utrede søknad om opptak i samisk språkforvaltning». 4. I FS 023/14 og 024/14 er det vedtatt å starte to tiltak på Hattfjelldal oppvekstsenter. I vedtaket står det at dersom tiltaket viser seg å ikke kunne dekkes innenfor årets ramme, fremmes det sak gjennom kommende budsjettreguleringer om mulig ekstra bevilgning. Avdelingsleder har vurdert det slik at tiltakene ikke kan dekkes gjennom avdelingens rammer, og bedt om budsjettregulering. Utgiftene til kjøp av konsesjonskraft, for videresalg, viser seg å ha vært budsjettert for høyt. Tiltakene i punkt 4 finansieres ved å redusere utgiftene til kjøp av konsesjonskraft med tilsvarende beløp. Regnskapsrapport: Skatteinngangen var ved utgangen av april litt høyere enn i samme periode i fjor.

18 Side 18 av 101 Regnskapsrapporten viser ved utgangen av april en forventet situasjon. Det vises for øvrig til egen sak om Årsregnskap 2013 og disponering av regnskapsmessig overskudd fra Det er for øvrig fortsatt svært mange usikkerheter knyttet til driften ved noen avdelinger. Politiske styringsorganer. Her har det påløpt en del advokatutgifter i forbindelse med rettssaken mot forsikringsselskapet i Terra-saken. Ankefristen er ikke gått ut, så det er enda uavklart hva evt. kostnader her vil bli. Sentraladministrasjonen. Regnskapsrapporten viser overskridelser pr i dag. Men stillingsreduksjonene som er budsjettert, skal gjennomføres for andre halvår. Personalforsikringer er belastet for hele året. Rammen forventes å gå i balanse ved utgangen av året. PRO-avdelingen. Et nytt tiltak vil medføre merutgifter resten av året. Utenom dette er innsparingstiltakene i rute, og området vil gå i balanse ved utgangen av året. Det nye tiltaket vil det komme egen sak på når man har oversikt over hvilket omfang det vil få. Helseavdelingen forventes å gå i balanse ved utgangen av året. NAV/Sosial/Barnevern forventes å gå i balanse ved utgangen av året. Hattfjelldal oppvekstsenter. Her har det påløpt kostnader på grunn av ekstra tiltak. Se budsjettregulering pkt. 4. Situasjonen på avdelingen følges nøye. Forventes å gå i balanse ved utgangen av året. Susendal oppvekstsenter forventes å gå i balanse ved utgangen av året. Varntresk oppvekstsenter forventes å gå i balanse ved utgangen av året. Voksenopplæring forventes å gå i balanse ved utgangen av året. Næring/Teknisk/Kultur. Situasjonen på avdelingen følges nøye. Forventes å gå i balanse ved utgangen av året. Asylmottak forventes å gå i balanse ved utgangen av året. Administrative og økonomiske konsekvenser: Netto driftsresultat viser hvor store midler kommunen benytter til avsetning (til fond), investeringer (overføring til investeringsregnskap) og dekning av tidligere års regnskapsmessige underskudd. Pr er budsjettert netto driftsresultat for 2014 på kr ,-. Denne reguleringen fører ikke til noen endring i netto driftsresultat. Kontering: Budsjettreguleringen har kontering i henhold til vedlagte tabell. Konklusjon/anbefaling: Se rådmannens innstilling. Lise Bråten økonomikonsulent

19 Hattfjelldal kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID: SaksbehandlerD ato: Side 19 av 101 FE /515 14/3443 Lise Bråten Økonomiplan Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet /14 Råd for eldre og funksjonshemmede /14 Kommunestyret /14 Rådmannens innstilling Økonomiplan vedtas på rammenivå som vist i kapittel 6 i økonomiplandokumentet Formannskapet Møtebehandling: Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. FS-034/14 Vedtak: Økonomiplan vedtas på rammenivå som vist i kapittel 6 i økonomiplandokumentet Råd for eldre og funksjonshemmede Møtebehandling: Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. ELFU-004/14 Innstilling: Økonomiplan vedtas på rammenivå som vist i kapittel 6 i økonomiplandokumentet Kommunestyret Møtebehandling: Formannskapets innstilling enstemmig vedtatt. KS-034/14 Vedtak: Økonomiplan vedtas på rammenivå som vist i kapittel 6 i økonomiplandokumentet. Rett utskrift bekreftes, Hattfjelldal kommune Mona Vik Larsen formannskapssekretær

20 Side 20 av 101 Habilitet i forvaltningen: Ingen kjent administrativ inhabilitet. Vedlegg: Dok.dato Dok.ID Tittel Økonomiplan doc Oppsummering av saken: Etter tidligere vedtak, legges økonomiplan fram til politisk behandling. Saksopplysninger: Til og med økonomiplanen for ble økonomiplanen vedtatt sammen med årsbudsjettet i kommunestyrets desembermøte. Fra og med økonomiplanen for , ble økonomiplanen splittet fra årsbudsjettet etter ønske fra politisk nivå. Økonomiplanen blir nå behandlet på våren, og årsbudsjettet blir behandlet i kommunestyrets desembermøte. I henhold til kommunelovens 44 skal kommunestyret en gang i året vedta en rullerende økonomiplan. Den skal omfatte minst de fire neste budsjettår. Økonomiplanen skal omfatte hele kommunens virksomhet, og gi en realistisk oversikt over sannsynlige inntekter, forventede utgifter og prioriterte oppgaver i planperioden. Planen skal være satt opp på en oversiktlig måte, og gå i balanse. Vurdering: 27. Mai ble det arrangert en budsjettkonferanse. Her deltok kommunestyremedlemmene og medlemmene i hovedutvalgene. I tillegg deltok kommunens ledere og tillitsvalgte. Her ble utfordringene for de neste fire årene diskutert. I budsjettkonferansen ble konklusjonen at den prosentvise fordelingen av tilgjengelige midler, skal i økonomiplanperioden være den samme som i budsjettet for Kommuneproposisjonen for 2015 sier at ordningen med kommunal medfinansiering av utgifter til spesialisthelsetjenesten skal avvikles fra Rammetilskuddet justeres ut fra dette. I vårt budsjett og regnskap er det helseavdelingen som har denne utgiftsposten. I 2014 er det budsjettert kr ,- til formålet. På grunn av dette justeres utgiftene for helseavdelingen ned med kr ,-, og ny prosentvis fordelingsnøkkel beregnes ut fra dette. Administrative og økonomiske konsekvenser: Den vedtatte økonomiplanen legger føringer for utarbeidelse av årsbudsjett for Kontering: Ingen kontering. Konklusjon/anbefaling: Se rådmannens forslag til innstilling. Lise Bråten økonomikonsulent

21 Hattfjelldal kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID: SaksbehandlerD ato: Side 21 av 101 FA-S11 14/331 14/3190 Jan Inge Helmersen Høring av revisjonsdokument- Røssågareguleringen - revisjon av vilkår Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet /14 Kommunestyret /14 Rådmannens innstilling Hattfjelldal kommunestyre forutsetter at standardvilkår om oppfølging av miljøforhold vil bli tatt inn i konsesjonsvilkårene ved revisjonen. Men kommunestyret mener at dette langt fra er en tilstrekkelig fornying av vilkårene i forhold til de krav som ville blitt stilt ved en utbygging av denne størrelse i dag. Kommunestyret slutter seg til alle kravene som er beskrevet i saken og viser også til rapporten fra felles arbeidsgruppe. I tillegg vil Hattfjelldal kommunestyre understreke følgende forhold spesielt: Det er særdeles urovekkende at Statkraft går inn for en mer miljøvennlig, selvpålagt regulering av flere magasin, og økt driftsvannføring nedstrøms kraftverket i Nedre Røssåga, uten å ville ha det inn som vilkår i manøvreringsreglementet. I tillegg vil fyllingsgraden i Røsvatnet/ Tustervatnet ha uvurderlig betydning for bruken av vatnet i sommerhalvåret jfr. krav 2. Kommunestyret mener at det står så mye på spill ift. både naturverdier og allmennhetens bruk av de store naturområdene som blir berørt, at et slikt krav er helt nødvendig. Stortinget har lagt til grunn at alle forhold kan tas opp ved revisjon også økonomiske. Hattfjelldal Kommune får en uforholdsmessig liten andel av den verdiskaping som reguleringen føre til, spesielt når en ser på omfanget av de naturinngrep som er foretatt. Eksempelvis ble ca 15 % av all dyrket og dyrkbar mark i Hattfjelldal kommune neddemt. Totalt ble ca 15 km2 rundt vatnet neddemt, noe som har gitt tap både av rekreasjonsareal og viltbiotoper. Dette har aldri blitt erstattet på noe vis, men er et reelt tap både for beboerne i området og allmennheten. Kompensasjonen er derfor svært lav sammenlignet med hva en må anta ville vært situasjonen i dag. Et tiltak som næringsfond synes rimelig ved denne revisjonen. Hattfjelldal kommune vil også understreke det urimelige som skjedde da det gode fisket ble ødelagt i de store magasinene Røsvatnet/ Tustervatnet og Bleikvatnet, uten at det skulle ytes noen form for erstatning, verken til grunneierne eller allmennheten (kommunene). Heller ikke når det gjaldt Vefsna-overføringene ble allmennheten gitt noe kompensasjon for kleinere fiske. Når Stortinget har åpnet for økonomisk erstatning ved revisjon og spesielt der tapet ikke har blitt eller kan kompenseres på andre måter, så er det kommunens mening at det skal ytes et betydelig fond til erstatning for tapt fiske, anslagsvis kr. 1 mill. Høringsdokumentet beskriver rydding av ca 25 km strandsone i 2004, og Statkraft mener at med dette så er kravet om rydding utført jfr. side 23, pkt. 16. Strandsonen rundt Røsvatnet/

22 Side 22 av 101 Tustervatnet, inkludert Røsvassholmen, er ca 220 km, og selv om det ikke legges opp like mye trevirke over alt, så er det mye igjen. Her er behov for mer kartlegging og oppfølging Formannskapet Møtebehandling: Formannskapet ønsker en liten endring i siste setning i kulepunkt 2: Et tiltak som næringsfond på kr. 50 mill. synes rimelig ved denne revisjonen. I kulepunkt 3, siste setning foreslås det en endring som følgende.så er det kommunens mening at det skal ytes et betydelig fond til erstatning for tapt fiske, anslagsvis årlig kr. 1 mill. Rådmannens innstilling med endring enstemmig vedtatt. FS-043/14 Vedtak: Hattfjelldal kommunestyre forutsetter at standardvilkår om oppfølging av miljøforhold vil bli tatt inn i konsesjonsvilkårene ved revisjonen. Men kommunestyret mener at dette langt fra er en tilstrekkelig fornying av vilkårene i forhold til de krav som ville blitt stilt ved en utbygging av denne størrelse i dag. Kommunestyret slutter seg til alle kravene som er beskrevet i saken og viser også til rapporten fra felles arbeidsgruppe. I tillegg vil Hattfjelldal kommunestyre understreke følgende forhold spesielt: Det er særdeles urovekkende at Statkraft går inn for en mer miljøvennlig, selvpålagt regulering av flere magasin, og økt driftsvannføring nedstrøms kraftverket i Nedre Røssåga, uten å ville ha det inn som vilkår i manøvreringsreglementet. I tillegg vil fyllingsgraden i Røsvatnet/ Tustervatnet ha uvurderlig betydning for bruken av vatnet i sommerhalvåret jfr. krav 2. Kommunestyret mener at det står så mye på spill ift. både naturverdier og allmennhetens bruk av de store naturområdene som blir berørt, at et slikt krav er helt nødvendig. Stortinget har lagt til grunn at alle forhold kan tas opp ved revisjon også økonomiske. Hattfjelldal Kommune får en uforholdsmessig liten andel av den verdiskaping som reguleringen føre til, spesielt når en ser på omfanget av de naturinngrep som er foretatt. Eksempelvis ble ca 15 % av all dyrket og dyrkbar mark i Hattfjelldal kommune neddemt. Totalt ble ca 15 km2 rundt vatnet neddemt, noe som har gitt tap både av rekreasjonsareal og viltbiotoper. Dette har aldri blitt erstattet på noe vis, men er et reelt tap både for beboerne i området og allmennheten. Kompensasjonen er derfor svært lav sammenlignet med hva en må anta ville vært situasjonen i dag. Et tiltak som næringsfond på kr. 50 mill. synes rimelig ved denne revisjonen. Hattfjelldal kommune vil også understreke det urimelige som skjedde da det gode fisket ble ødelagt i de store magasinene Røsvatnet/ Tustervatnet og Bleikvatnet, uten at det skulle ytes noen form for erstatning, verken til grunneierne eller allmennheten (kommunene). Heller ikke når det gjaldt Vefsna-overføringene ble allmennheten gitt noe kompensasjon for kleinere fiske. Når Stortinget har åpnet for økonomisk erstatning ved revisjon og spesielt der tapet ikke har blitt eller kan kompenseres på andre måter, så er det kommunens mening at det skal ytes et betydelig fond til erstatning for tapt fiske, anslagsvis årlig kr. 1 mill. Høringsdokumentet beskriver rydding av ca 25 km strandsone i 2004, og Statkraft mener at med dette så er kravet om rydding utført jfr. side 23, pkt. 16. Strandsonen rundt Røsvatnet/ Tustervatnet, inkludert Røsvassholmen, er ca 220 km, og selv om det ikke legges opp like mye trevirke over alt, så er det mye igjen. Her er behov for mer kartlegging og oppfølging.

23 Side 23 av Kommunestyret Møtebehandling: Formannskapets innstilling enstemmig vedtatt. KS-035/14 Vedtak: Hattfjelldal kommunestyre forutsetter at standardvilkår om oppfølging av miljøforhold vil bli tatt inn i konsesjonsvilkårene ved revisjonen. Men kommunestyret mener at dette langt fra er en tilstrekkelig fornying av vilkårene i forhold til de krav som ville blitt stilt ved en utbygging av denne størrelse i dag. Kommunestyret slutter seg til alle kravene som er beskrevet i saken og viser også til rapporten fra felles arbeidsgruppe. I tillegg vil Hattfjelldal kommunestyre understreke følgende forhold spesielt: Det er særdeles urovekkende at Statkraft går inn for en mer miljøvennlig, selvpålagt regulering av flere magasin, og økt driftsvannføring nedstrøms kraftverket i Nedre Røssåga, uten å ville ha det inn som vilkår i manøvreringsreglementet. I tillegg vil fyllingsgraden i Røsvatnet/ Tustervatnet ha uvurderlig betydning for bruken av vatnet i sommerhalvåret jfr. krav 2. Kommunestyret mener at det står så mye på spill ift. både naturverdier og allmennhetens bruk av de store naturområdene som blir berørt, at et slikt krav er helt nødvendig. Stortinget har lagt til grunn at alle forhold kan tas opp ved revisjon også økonomiske. Hattfjelldal Kommune får en uforholdsmessig liten andel av den verdiskaping som reguleringen føre til, spesielt når en ser på omfanget av de naturinngrep som er foretatt. Eksempelvis ble ca 15 % av all dyrket og dyrkbar mark i Hattfjelldal kommune neddemt. Totalt ble ca 15 km2 rundt vatnet neddemt, noe som har gitt tap både av rekreasjonsareal og viltbiotoper. Dette har aldri blitt erstattet på noe vis, men er et reelt tap både for beboerne i området og allmennheten. Kompensasjonen er derfor svært lav sammenlignet med hva en må anta ville vært situasjonen i dag. Et tiltak som næringsfond på kr. 50 mill. synes rimelig ved denne revisjonen. Hattfjelldal kommune vil også understreke det urimelige som skjedde da det gode fisket ble ødelagt i de store magasinene Røsvatnet/ Tustervatnet og Bleikvatnet, uten at det skulle ytes noen form for erstatning, verken til grunneierne eller allmennheten (kommunene). Heller ikke når det gjaldt Vefsna-overføringene ble allmennheten gitt noe kompensasjon for kleinere fiske. Når Stortinget har åpnet for økonomisk erstatning ved revisjon og spesielt der tapet ikke har blitt eller kan kompenseres på andre måter, så er det kommunens mening at det skal ytes et betydelig fond til erstatning for tapt fiske, anslagsvis årlig kr. 1 mill. Høringsdokumentet beskriver rydding av ca 25 km strandsone i 2004, og Statkraft mener at med dette så er kravet om rydding utført jfr. side 23, pkt. 16. Strandsonen rundt Røsvatnet/ Tustervatnet, inkludert Røsvassholmen, er ca 220 km, og selv om det ikke legges opp like mye trevirke over alt, så er det mye igjen. Her er behov for mer kartlegging og oppfølging. Rett utskrift bekreftes, Hattfjelldal kommune Mona Vik Larsen formannskapssekretær

24 Habilitet i forvaltningen: Ingen kjent administrativ inhabilitet. Vedlegg: Dok.dato Dok.ID Tittel RAPPORT ARBEIDSGRUPPE - HØRING - REVISJON AV KONSESJONSVILKÅR FOR RØSSÅGA - rev 3.doc standardvilkår for vassdragsregulering.pdf vilkårsrevisjon - krav (endringer akseptert)[1].doc Brev revisjon Røssåga.pdf Revisjonsdokumnet.pdf Side 24 av 101 Saksdokumenter i arkivsaken: Nr T Dok.dato Avsender/Mottaker Tittel 1 I Norges vassdrag- og energidir. Revisjon av vilkårene for Røssågareguleringen i Hemnes, Hattfjelldal og Krane kommuner - Høring av revisjonsdokumentene 11 I Statskog SF Høringsuttalelse på revisjonsdokument for Røssågareguleringen 12 I Grane kommune Røssåga - Høring ifm Revisjon av Konsesjonsvilkår Oppsummering av saken: Hattfjelldal kommune har i likhet med de andre kommuner som er berørt av Røssåga reguleringen mottatt revisjonsdokument, datert november 2013, til høring. Høringsfristen er satt til 10. juni. Kommunen har fått utsatt fristen til etter kommunestyrets møte den Revisjonsdokumentet er utarbeidet av Statkraft med bakgrunn i et felles kravdokument fra kommunene Hemnes, Hattfjelldal og Grane, datert Det har vært informert om høringen på kommunenes hjemmeside. Revisjonsdokumentet har ligget til offentlig ettersyn ved servicekontoret i Hattfjelldal. Saksopplysninger: Vannkraftutbygginger i tidligere tider ble ikke pålagt miljøvilkår slik det er pålagt i nyere reguleringer, og konsesjonene til offentlig eide kraftverk ble gitt på ubegrenset tid. Stortinget innførte derfor

25 Side 25 av 101 revisjonsadgang med intervall på 50 år både i industrikonsesjonsloven 5a og vassdragsreguleringsloven 10 nr. 3 fra I 1992 ble det innført revisjonsintervall på 30 år for alle konsesjoner. Kommunen som representant for «allmenne interesser» kan fremme revisjonskravet sammen med evt. vannregionmyndigheten (fylkeskommunen). Kommunen får innspill fra lokale interesser, vannregionmyndigheten osv. før kravet fremmes. Revisjonskravet må begrunnes, beskrive skader, ulemper og fremme forslag til tiltak og forbedringer. Privatrettslige forhold kan ikke tas opp i revisjonen, men skal henvises til skjønn. Røssågakonsesjonen fylte 50 år i 2005, og i den forbindelse ble det besluttet å reise krav om revisjon av vilkårene. For å få koordinert arbeidet mht. hvilke tiltak som bør prioriteres ved en revisjon av konsesjonsvilkårene for Røssågareguleringen, ble det på fellesmøte i Korgen 14. september 2004 besluttet å nedsette en felles arbeidsgruppe mellom kommunene Hattfjelldal, Grane og Hemnes. Gruppas mandat var å fremskaffe, tilrettelegge og presentere et mest mulig utfyllende grunnlag for et revisjonskrav. Reguleringen av Bleikvatnet og overføringene fra Hattfjelldal og Grane(Vefsnaoverføringene) ble inkludert i kravet da mindre tilleggsreguleringer kan inngå. Arbeidsgruppa utarbeidet et felles forslag til kravdokument (vedlagt) som ble kvalitetssikret av Lund og co før innsending til NVE i NVE tok formell beslutning om å åpne revisjon for Røssåga-konsesjonen 23. mai 2007, men prosessen ble satt på vent da Statkraft presenterte utbyggingsplanene for Røssåga. I 2012 ble revisjonssaken tatt opp på nytt av NVE med frist for Statkraft Energi AS til å utarbeide et utkast til revisjonsdokument innen januar Revisjonsdokumentet er nå på høring med høringsfrist for Hattfjelldal kommune satt til Statkraft sin hovedkonklusjon i dokumentet er at det ikke er behov for revisjon av verken konsesjonsvilkårene eller manøvreringsreglementene for vassdragene og magasinene. Hvem som skal involveres/høres: Allmennheten, berørte organisasjoner og interesser. Det har vært informert om høringen på kommunenes hjemmeside. Revisjonsdokumentet har ligget til offentlig ettersyn ved servicekontoret i Hattfjelldal. Kompetanse til å fatte vedtak: Kommunestyret. Vurdering: Formannskapet og rådmann har oppnevnt til sammen 6 representanter til en felles arbeidsgruppe med Grane, Hattfjelldal og Hemnes. Arbeidsgruppa har hatt som mandat å utarbeide et grunnlag for høringssvar i revisjonssaken og hadde sitt første møte 30. april for å gå gjennom revisjonsdokumentet

26 på bakgrunn av kravene som ble stilt i 2005 og nye momenter som er kommet til. Grane kommune har ikke møtt i gruppa, men ønsker informasjon om arbeidet. (De er lite berørt av utbyggingen). Side 26 av 101 Medlemmene av gruppa er: Arnstein Ingebrigtsen, Hattfjelldal Asgeir Sørdal, Hattfjelldal Jan Inge Helmersen, Hattfjelldal kommune Jonny Tustervatn, Hemnes Frode Solbakken, Hemnes Terje Ånonli, Hemnes Sten-Oddvar Solhaug, Hemnes Trond Møllersen, Hemnes kommune Håkon Økland, Hemnes kommune Arbeidsgruppa har hatt to møter og har lagt fram en rapport med anbefalinger om konkrete krav til nye vilkår i forbindelse revisjon av konsesjonsvilkår og manøvreringsreglement. Arbeidsgruppa har tatt utgangspunkt i oppstillingen av kravene i revisjonsdokumentet, men har i tillegg anbefalt tre nye krav, Krav 21, 22 og 23, begrunnet i nye forutsetninger som er kommet til etter «Nye momenter/informasjon som ikke var kjent da revisjonskravet ble utarbeidet i 2005: 1. Oppgradering og utvidelse av Nedre Røssåga. Revisjonskravet ble satt på vent etter at Statkraft lanserte planene om en oppgradering og utvidelse av Nedre Røssåga kraftverk med nye vannveier. Statkraft fikk tillatelse til å gjennomføre prosjektet uten ny konsesjonsbehandling, og miljøtiltakene i forbindelse med utbyggingen ble henvist til revisjonssaken. Økonomisk vil utbyggingen ha betydning for kommunen ved at konsesjonskraftprisen (selvkost) vil øke på produksjonen fra Nedre Røssåga. 2. Nytt punkt 20 i konsesjonsvilkårene for Røssåga. Etter søknad fra Statkraft vedtok Olje- og Energidepartementet (OED), , et nytt tillegg til konsesjonsvilkårene for Røssåga vedrørende godkjenning av planer, tilsyn mv.

27 Side 27 av Vanndirektivet. Vanndirektivet trådte i kraft i EU i desember 2000, mens vannforskriften trådte i kraft fra , som en del av norsk rett. Vannforskriften legger opp til at det settes miljømål for vannforekomster. Det generelle målet er at alle vannforekomster minst skal opprettholde eller oppnå god tilstand i tråd med nærmere angitte kriterier. For enkelte sterkt modifiserte vannforekomster (les: regulerte) kan ikke det generelle målet om god tilstand oppnås uten at det går betydelig ut over samfunnsnytten ved inngrepet. I slike tilfeller settes målet godt potensial, som innebærer at miljømålet er tilpasset inngrepets samfunnsnyttige formål. Dersom arbeidet skulle vise at det vil være umulig eller uforholdsmessig kostnadskrevende å nå målet om god tilstand eller godt potensial, gir forskriften anledning til å utsette måloppnåelsen i 6 eller 12 år, eller å unntaksvis vedta mindre strenge miljømål. For slike unntak gjelder nærmere bestemte vilkår knytte til teknisk umulighet, uforholdsmessige store kostnader, krevende naturgitte forhold, og vesentlige samfunnsbehov. Det er sektormyndigheten som har ansvaret for denne avveiningen. ESA har etter klage fra bl.a. LVK stilt spørsmål ved den norske vannforvaltningen i utbygde vassdrag i forhold til kravene i Vanndirektivet. Saken er ikke avsluttet. Ranfjorden var et pilotområde i Nordland for utarbeidelse av vannforvaltningsplaner hjemlet i vannforskriften og vanndirektivet. Vannforvaltningsplanen for Ranfjorden er nå oppe til sin 1. revisjon, og den sendes ut på høring 1. juli. 4. Nasjonal prioritering av revisjonsmodne konsesjoner. NVE og Miljødirektoratet la i 2013 fram en rapport med prioriteringer av kommende revisjonssaker. Røssågakonsesjonen er satt på prioritet nr. 1 for revisjon i denne rapporten. Krav om minstevannføring (ikke angitt volum) nedstrøms kraftstasjonen i Korgen er et hovedmoment i rapporten. 5. Økt kraftproduksjon. Sammenlignet med perioden , så har kraftproduksjonen økt med ca 10% i Røssåga-anleggene ( ). Dette skyldes bedre utnyttelse av tilgjengelig vann i produksjonen, men også økt tilsig pga. økt nedbør (ca. 3 %). 6. Ny overføringstunnel fra Bleikvatnet til Røsvatnet. Ny overføringstunnel (2009) med stor kapasitet åpner helt nye muligheter for en mer miljøtilpasset, praktisk og estetisk god regulering av Bleikvatnet bl.a. med stabil sommervannstand.» Arbeidsgruppa har også kommentert noen av punktene i Statkraft sine faktabeskrivelser i kapittel 7 og 8: