Pilegrimsvandring. fra Conques til St. Jean-Pied-de-Port. Unni Bollman

Transkript

1 Pilegrimsvandring fra Conques til St. Jean-Pied-de-Port Unni Bollman

2 I 2009 gikk jeg min første pilegrimstur fra Le Puy en Velay til Conques, 20 mil. En uforglemmelig opplevelse den storslagne naturen vi vandret i, landsbyene vi gikk gjennom, fellesskapet med andre pilegrimer og ikke minst den gjestfriheten vi ble møtt med overalt. Dette ga mersmak og i 2010 deltok jeg i en gruppe som gikk fra O Cebreiro til Santiago de Compostela, de siste 15 milene. Også denne turen ga mange gode minner. Flere fortalte om langvandringer og hvor fint dette var og jeg ble mer og mer tent på idéen. Jeg bestemte meg for at mai ville være en perfekt måned å vandre i, for jeg ville gjerne oppleve et frodig landskap i blomstring. Det var bare et aber, jeg fikk ikke overtalt noen til å bli med, så jeg måtte gå alene dersom det skulle bli noe av og det gjorde det jo. Jeg bestemte meg for å starte der jeg sluttet i 2009, i Conques. Det viste seg at det skulle bli en lang og kronglete reise. Først med fly til Toulouse, så tog til St Christophe med togbytte underveis (flere timer) og deretter en halv time med taxi og så endelig var jeg der! 3.mai: Så begynte turen i duskregn og med en heftig oppstigning. Landskapet var nydelig, et vell av blomster og både gresshopper og småfugler sang i kor. En vakker mår krysset stien ikke langt fra meg. Underveis ble jeg kjent med Francine og Patrick fra Luxembourg og vi hadde lunsj og siesta sammen. De siste kilometrene inn til Decazeville hadde jeg følge med to franske menn fra Alsace. Det er hyggelig med litt selskap og fint å kunne utveksle erfaringer. Det var deilig å komme fram. Den første dagen hadde vært tøff og en meget sliten meg sov to timer før jeg gikk ned og spiste middag. 4.mai: Det hadde plaskregnet hele natten og gjorde det fremdeles da jeg stod opp. Dagens etappe var lang, 30 km, og stiene var sølete. Franskmennene sier at søla på pilegrimsveien er så amorøs at den klamrer seg til pilegrimene med minst 10 kg under hver fot! Løsningen ble at jeg tok en taxi til Figeac sammen med Francine og Patrick. Dette er en vakker by og det var fint å kunne bruke en hel dag her og nyte synet alt hva denne gamle byen hadde å by på. 5.mai: En stund hadde jeg følge med fire franske venninner og litt seinere traff jeg på to sveitsere. Den ene hadde gått helt fra Bern og hadde altså vært på farten i 35 dager! Den andre hadde bare gått fra Geneve og vært underveis i 27 dager. Og begge skulle til Santiago de Compostella! Pågangsmot og utholdenhet manglet det ikke noe på.traff også to franske ektepar, Dominique/Annie og Markita/Jacques, og disse ble jeg etter hvert gangske godt kjent med for jeg traff dem nesten hver dag helt til mitt mål var nådd i St. Jean-Pied-de-Port. Denne dagsetappen var lang, (30 km) men gleden var stor over alle de ville orkideene jeg så i løpet av dagen og det v ar ikke få ganger jeg lå på knærne og tok bilder. Blomsterprakten var 2

3 stor og spesielt synes jeg valmuene, som fikk veikantene og hele jorder til å rødme, var nydelige. Dagens etappe gikk også gjennom en del skog og det var godt å kunne vandre beskyttet fra den steikende sola. Det ble en lang dags marsj med slitne bein, men belønningen var på hotellet. Der var det en god seng og på badet var det til og med et badekar! 6. mai: I dag var målet Limogne, en passe kort etappe i forhold til gårsdagens. Pilegrimsveien er fantastisk fin å vandre i og naturen er så variert. Jeg traff flere kjente på veien, det ser ut til at det er mye lettere å komme i kontakt med andre når en går alene. Jeg var framme ganske tidlig og satt lenge på byens eneste bar og koste meg med en Perrier i varmen. Utpå ettermiddagen ringte jeg til Mme Moreau, som skulle hente meg da overnattingsstedet, en Hôtes de Chambres, lå et stykke utenfor byen. Dette var et nydelig, gammelt landhus omgitt av en deilig hage, uteplass og enger med beitende sauer. Vert og vertinne var meget hyggelige og vi spiste en god middag utpå kvelden. Jeg var eneste gjest, så jeg fikk god anledning til å børste støv av fransken. 7.mai. Limogne Mas de Ceres/Marcenac. I dag gikk ingen forbi meg, så jeg så ingen andre vandrere før jeg kom til Vaylats. Det var her problemene begynte. Jeg hadde ikke fått nødvendig kart som dekket overnattingsstedet (dette lå 3 km utenfor GR65) av reiseoperatøren, så jeg gikk på rekognosering ganske lenge før jeg ringte verten. Jeg forklarte hvor jeg stod og fikk en beskrivelse av hvordan jeg skulle ta meg gjennom skogen og det gikk bra! Mas de Ceres er en vakker gård, hvor alt de dyrket var biologisk. I tillegg til grønnsaker dyrket de blant annet krokus for å produsere safran og de hadde marker med trøfler. Jeg befinner meg jo i trøffelland for tiden og Frankrikes største trøffelmarked er i Limogne hvor jeg nettopp har vært. Om kvelden var det en deilig 5 retter middag sammen med verten og et ektepar fra Toulouse. I løpet av dagen tok jeg mange fine blomsterbilder og på veien fikk jeg se to flotte rådyr. 8. mai: I dag går turen til Cahors, 21 km. Passe distanse og flott vær. Jeg behøver vel ikke nevne at 3

4 det var et vell av markblomster langs veien og gyvler som lyste opp med sin kraftige gulfarge og ville orkideer av forskjellige slag. Av dyr ble det mest firfisler og sommerfugler som jeg fikk se, spesielt den lille blå som på fransk heter Assuré. Men en liten skrekkopplevelse fikk jeg. Uten forvarsel stormet fire villsvin, to voksne og to små, over stien ca 20 meter foran meg! Turen var fin og etter nedstigningen til Cahors gikk jeg over Pont Louis Philippe og ved enden av den var det Pilegrimsmottak. Tre hyggelige damer som serverte drikke og litt frukt og stemplet passene våre og var behjelpelig med all informasjon som vi trengte. Cahors er en vakker by, omgitt av elven Lot. 9. mai: Cahors Montcuq, 33 km. Dagen startet med å gå over en gammel, vakker bro fra 1400-tallet, Pont Valentre. Deretter var det en svært bratt oppstigning, men vel oppe var det en fantastisk utsikt over Cahors. Det var bare å nyte denne en stund før jeg måtte vende ryggen til den vakre utsikten. Denne dagen traff jeg mange kjente, men de fleste skulle overnatte i Lascabane. Der traff jeg på en finne som slo følge med meg en stund. Det ble en ensom vandring fram til Montcuq, hvor jeg skulle overnatte. Dette var en meget varm dag og det var ingen skyggefulle trær hvor en kunne skjule seg for den brennende sola. Vel framme hadde jeg drukket alt vannet jeg hadde med (2 liter) og var tørst som bare det. Det smakte da utrolig godt med en stor flaske kaldt vann. 10. mai: Montcuq Aube Nouvelle/Durfort. På denne strekningen var det mange bratte opp- og nedstigninger og sola stekte. Da jeg kom fram til Laucerte, tok jeg en pause med både en is og en kald drikke. De jeg kjente skulle overnatte her, bl a Janine og Jacques som jeg traff hver dag. På veien videre så jeg en kjempe salamander som pilte over veien, den var ca 30 cm lang og av farge var den lysende blå og lysende grønn. Synd den var så utrolig rask, for jeg skulle gjerne hatt et bilde av den. Var både sliten og tørst da jeg kom fram til hotellet, som opprinnelig var et gammelt herskapshus som lå på en høyde, midt ute på landsbygda. Her ble det servert en deilig middag på terrassen og til dessert fikk jeg solmodne jordbær. Nam nam! 4

5 11. mai til Moissac, 16 km. Etter en solid frokost (fikk jordbær nå også) la jeg av gårde i behagelig tempo. Gikk gjennom skog, langs åkre og på bilveier. På fersken- og aprikostrærne var det store kart, men morellene så veldig modne ut. Langs veien traff jeg bare en mann som skulle samme vei, men til gjengjeld var det hundrevis av firfisler som føyk fram og tilbake over stien. Da jeg nærmet meg Moissac stod det et skilt med tekstem: Aire de repos du pelerin og der, under et stort kirsebærtre stod det en benk, to stoler og et bord. Jeg tok imot tilbudet med glede, satt meg ned, drakk vann og filosoferte litt før jeg gikk videre. Det måtte litt rekognosering til før jeg fant hotellet. Etter jeg hadde installert meg gikk jeg ut på byen for å se meg litt om, men for en varme! Varmen og solsteiken ble litt for mye for en nordmann som var vant til kjøligere klima. Men jeg var inne i den vakre kirken som hører til det berømte St. Pierre klosteret. Deretter gikk jeg tilbake til hotellet og studerte kartet med tanke på morgendagen. 12.mai: Moissac Auvillar, 21 km. Nesten hele veien gikk jeg langs kanalen og også langs den store elven La Garonne. Underveis traff jeg Sophie, en koreansk pike, som bodde i USA, Vi hadde følge en god stund også hun hadde samme mål som meg: St. Jean.Pied-de- Port. Auvillar var en vakker by med mange gamle og ærverdige byggverk. Jeg kom dit ved to-tida, men Hôtel del Horloge åpnet ikke før seinere på ettermiddagen. Så jeg fikk god tid til å bese meg og til å prate med andre pilegrimer. i jorda. Dette var spesielt synlig på pilegrimsstiene. Det hadde vært overskyet hele dagen, helt perfekt for en lang tur til fots. Etter at jeg hadde installert meg på hotellet, åpnet himmelens sluser seg og regnet fosset ned. Dette var nok til bøndenes glede, for det var veldig varmt og veldig tørt. Så tørt at det var store sprekker 5

6 13. mai: Auvillar Miradoux. Da jeg kikket ut av vinduet neste morgen, var det strålende solskinn og blå himmel. I dag gikk veien for det meste langs asfalterte veier eller på stier som gikk parallelt med bilveien. Stoppet for en kaffepause sammen med andre pilegrimer i St Antoine. I Flamarens var det ordnet med en buvette i noen gamle kirkeruiner og der hadde jeg en pause sammen med to tyske damer og noen fra stedet. Veldig hyggelig! Dagens etappe var bare på 16 km, men jeg kjente likevel at jeg var sliten i beina. I Miradoux ruslet jeg rundt før jeg sjekket inn der jeg skulle bo, og det var da jeg fikk se den blomstrende trappen. Jeg skulle bo hos en Chambre et tables d hôtes, som hadde det fine navnet Le Bonheur (Lykken). Huset var et gammelt herskapshus. Jeg fikk en hel suite: stue, soverom og bad og det var minst 5 meter under taket og nydelige gamle møbler. Under middagen g på terrassen gikk praten livlig, alle kjente alle og det var en god følelse av fellesskap. 14. mai: Miradoux Lectoure, 16 km. Etter en hyggelig frokost rundt langbordet på Le Bonheur bar det i vei i plaskende regnvær. Jeg stakk innom bakeren og kjøpte en sandwich så jeg hadde litt å spise underveis. Deretter gikk og gikk jeg på sølete og glatte stier (og stiftet bekjentskap med den amorøse søla) med en sterk mistanke om at de andre hadde tatt en taxi til Lectoure, for jeg så ingen andre på veien. Jeg var ganske fuktig da jeg var framme, men etter å ha slappet av litt og fått på tørre klær gikk jeg på restaurant og fikk meg en deilig middag: Gåseleverpostei, grillet indrefilet med grillede grønnsaker og pommes frites og fromage blanc til dessert. Man sulter ikke i dette landet! 15. mai: Lectoure Romieu, 20 km. Etter en god frokost og en lang og hyggelig samtale med et par fra New Zeland (som syklet), begynte en ny dag på pilegrimsveien. Nydelig vær, men det var ganske friskt. Hadde en god vandring og etter to/tre timer traff jeg på mange jeg kjente. Da vi var cirka halvveis hadde vi picnic sammen. 6

7 Da vi kom inn til Romieu var det rosemarked der og i tillegg til alle de vakre rosene som slynget seg oppetter husveggene, var nesten alle gatene propp fulle av velduftende roser i potter. Litt av et syn, utrolig vakkert. Etter en tur innom turistkontoret fant jeg fram til Pellicahus der jeg skulle bo. Her ble jeg kjent med Gulde og Moshe fra Israel som jeg skulle få følge med noen dager. Middagen spiste vi på Le Cardinal og den var god og rikelig. Det var jo litt spesielt å komme inn i på en restaurant i en liten fransk by langt fra allfarvei og oppdage at en kjenner alle gjestene! Da føler en seg hjemme! 16. mai: Romieu Condom, 18 km. En deilig tur i fint vær. Det er godt å gå litt alene også og få tid til å filosofere litt. Finnes ikke stress her, bare gode minner om vakker natur, fellesskap og den omsorgen som de fleste pilegrimene viser for hverandre og ikke minst den gjestfriheten en blir mottatt med av franskmennene. Startet litt sent om morgenen siden det ikke var så langt å gå. Tok igjen Gulde og Moshe da det var fire fem km inn til Condom. Først var det å finne hotellet, så var det å orientere seg i byen. Byens katedral var vakker og utenfor den stod det en stor statue av de tre musketerer og d Artagnan. Vi er i musketerland nå. Inne i katedralen var det pilegrimsmottak og ble vi bevertet med te og kaker og jeg fikk stempel i min credencial og en hyggelig prat. Det er tydelig at de ikke så ofte hadde besøk av norske. Katedralen var imponerende både inn- og utvendig og jeg brukte ganske mye tid der. Og jeg var ikke den eneste som gjorde det. Jeg traff vel de fleste av de jeg kjente her. Denne kvelden køyet jeg ganske tidlig for å være frisk og opplagt til en ny dag på pilegrimsveien 17.mai: Condom Montreal du Gers, 17 km. Formen har blitt bedre nå, for nå tar jeg igjen de som startet tidligere enn meg og det var en god følelse. Dette var en dag som badet i solskinn og fylt med fuglesang og kvekking fra frosker. 7

8 Jeg fikk overnatting hos et veldig hyggelig vertskap og det var ikke lenge før Moshe og Gulde Landau kom også. Flere gjester var det ikke den dagen. Etter et godt måltid på kvelden så var det dodo for meg. Helt utrolig hvor søvnig en blir av å være ute og gå hele dagen! 18. mai: Montreal du Gers Eauze. Gikk sammen med 2 x Landau hele dagen og traff mange kjente og noen nye. Mesteparten av veien gikk langs en nedlagt jernbanelinje som var gruset. Med høye trær på hver side av veien var vi godt skjermet fra den stekende sola. Denne dagen var varm! Eauze er armagnacens hovedstad i Frankrike, så her kan en nok få kjøpt de edle dråper i mange prisklasser. Byen er full av gamle bindingsverkshus med vakre smijernsarbeider på dører og rundt vinduer. Vi tok inn på hotell Henri IV, hvor vi spiste middag og frokost neste morgen. 19. mai: Eauze Nogaro (L Arbladoise,) 20 km. Hadde følge med Moshe og Gulde i dag også. Som vanlig var det varmt, så det ble mange drikkepauser underveis. Før vi var framme hadde vi picnic med sandwicher vi hadde kjøpt i Eauze. Vi skilte lag i sentrum av Nogaro, da jeg skulle videre til et overnattingssted som lå et par km utenfor Nogaro. Hva har vært spesielt i dag? Jo vi har gått langs endeløse vinmarker, så vi skjønner nå hvorfor det finnes så mye god vin i dette landet. På neste overnattingssted, var alle kjente, der var tyske, franske, engelske og en norsk. Verten tok oss med en runde i hagen, hvor vi fikk smake jordbær og moreller. Fra dette stedet var det hele 980 km til Santiago! 20. mai:l Arbladoise Aire sur l Adour, 24 km. Dette var en lang dag. Jeg startet tidlig og gikk alene en god stund før 8

9 jeg tok igjen Chantal og Francoise og vi hadde følge fram til lunsj. Veien videre var ganske kjedelig, det var endeløse sletter og stien gikk snorrett fram. Sannsynligvis var den lagt på et nedlagt jernbanespor. Jeg passerte Barcelonne-en-Gers og kom omsider inn i Aire-sur-l Adour. Var innom turistkontoret for å finne ut hvor Le Mas befant seg. Det var der jeg skulle bo. Før jeg gikk dit besøkte jeg denne vakre kirken, som lå like i nærheten. Gulde og Moshe var også her, så jeg hadde godt selskap til middagen med påfølgende rusletur i byen før vi tok kvelden. 21. mai: Aire-sur-l Adour Miramont Sensacq 18 km. Etter en god natts søvn og en velsmakende frokost tok jeg farvel med Moshe og Gulde, som avsluttet dette årets pilegrimstur her. Det var nydelig, overskyet gråvær fram til lunsj og da tok jeg igjen Chantal og Francoise. Vi fant ut at vi skulle overnatte på samme sted, gården La ferme Maresan. Da vi var framme i Miramont, ringte vi til gården, som lå 3 km utenfor byen. Vi ble hentet og det var veldig bra å slippe å gå 3 km på varm asfalt. På gården ble det produsert mye mat, blant annet fois gras og confit de canard og det var hyggelige omgivelser. Om kvelden sa jeg ha det til mine to franske venninner, som skulle følge en annen trasé enn meg neste dag. 22. mai: Miramont Sensacq Larreule (Casteide Candau), 25 km. Det ble en noe forsinket start på morgenen, for jeg matte vente på at verten skulle lage sandwichen min. Etter en times tid tok jeg igjen de franske søstrene og gikk sammen med den en liten stund. Like etter Arzacq Arraziguet traff jeg Annie, Dominique, Markita og Jacques og gikk sammen med dem bakke opp og bakke ned til Fischou Riumayou. Der var vi inne i en liten kirke hvor Markita og Hervé sang en nydelig sang på baskisk. Det var stemningsfullt og vakkert. 9

10 Før jeg gikk videre til Larreule, utvekslet vi mail-adresser og lovte å sende hverandre bilder. I Larreule skulle jeg ringe dagens vert for å bli hentet, men jeg måtte vente på fire andre som skulle samme sted. Nå ble jeg kjent med Sylvie og Josette, som jeg avtalte å gå videre med neste morgen. 23. mai: Casteide Candau Maslacq, 23km. Mesteparten av veien gikk jeg sammen med Sylvie og Josette og det var dugelig varmt. I Artez stoppet vi og handlet inn mat og frukt og deretter hadde vi picnic under noen store, skyggefulle trær, der en av de lokale hadde gjort i stand et område med benker, bord og ryggsekkstativ for pilegrimer, men kun for de som gikk til fots. Vi spiste godt før vi la i vei og vi fant Hôtel Maugober som lå like ved GR 65 i Maslacq. Hotellet hadde en stor hage med et stort svømmebasseng, så dette ble dagen for årets første utendørs bad og det var deilig. 24. mai: Maslacq Navarrenx, 20 km. Gikk sammen med Josette og Sylvie. Ikke en sky på himmelen og varmt var det. Som alle de andre dagene var det mye vakkert å se langs veien. Før middagstid gikk jeg en tur i byen som var en gammel festningsby. Gikk bort på den store plassen foran katedralen og jamen var det noen som ropte på meg! Det var Markita og Jacques og jeg ble med dem inn til pilegrimsmesse og der kom Annie og Dominique også. Da messen var over, ble alle invitert med til noen lokaler i nærheten. Der ble vi bydd på små kaker og hvitvin. Rommet var gnu fullt og det var veldig sosialt og koselig. 25. mai: Navarrenx St. Palais, 25 km (36 km), 36 km er alt for mye og dette var den varmeste dagen av alle. Tok derfor en taxi til Lichos og gikk derfra. En ensom tur. Traff kun et par som hadde gått feil og det hadde jamen jeg også! Derfor ble det en del ekstra km likevel. St Palais er en ganske stor by. Da jeg kom inn i byen, spurte jeg en dame om veien til hotellet. Hun så nok at jeg var ganske sliten for hun tok like gjerne og kjørte meg dit! Det var utrolig snilt gjort. 26. mai: St. Palais Larceveau, 17 km. Tok farvel med Sylvie og Josette etter frokost, da de ville ha en ekstra dag i St. Palais. Nå visste jeg i hvert fall 10

11 hvordan jeg skulle komme riktig ut av St. Palais og komme meg på GR 65 Chemin de Compostelle. Det var mye oppstigning tidlig på dagen. Det var gråvær, så jeg fikk ikke sett mye til fjella da jeg var på toppen. Av og til kom det en liten regnskur, men det gjorde ikke noe for det var godt og varmt. Vertshuset jeg bodde på hadde ikke mange gjester, men desto flere fluer var det. På rommet mitt var det minst 10 fluer og jeg klarte bare å ta knekken på to! 27. mai: Larceveau St. Jean-Pied-de-Port, 18 km. Gråvær, men ikke regn. Det var et nydelig landskap å vandre i, men utsikten til Pyreneene kunne ha vært bedre. Like innenfor byporten var det pilegrimsmottak og der var jeg innom for å få stemplet mitt credencial og få opplysninger om hvordan jeg skulle finne hotellet og jernbanestasjonen. Etter å ha sjekket inn på hotellet var jeg innom jernbanestasjonen og fikk printet ut billetten min. Så var jeg ute for å bese meg i byen som er en vakker gammel festningsby. Og hvem andre treffer jeg enn Annie, Dominique & Co! Vi vimset rundt litt i butikker og tok en avskjedsdrikk på en fortauskafé og så var det Au revoir. Kanskje sees vi på Caminoen neste år. Dette har vært en fantastisk tur, jeg har opplevd mye og jeg har blitt kjent med mange flotte mennesker. Noe av det største har vel vært følelsen av fellesskap med andre pilegrimer og den omsorg de har vist for hverandre. Jeg har lært å trives med stillhet og ettertenksomhet og være i kontakt med meg selv. Denne turen har vært positiv for meg. Bon chemin! 11