Vedlegg 2 til styresak Rapportering på styringskravene fra oppdrags- og bestillerdokumentet (OBD).

Transkript

1 Vedlegg 2 til styresak Rapportering på styringskravene fra oppdrags- og bestillerdokumentet (OBD).

2 Sykehuset Innlandet HF RAPPORTERING PÅ STYRINGSKRAVENE FRA OBD 2013 Dette er et evalueringsskjema for oppfølging av styringskravene i OBD Skjemaet fylles ut ved slutten av året (pr. 3. tertial) og inngår i Årlig Melding. For å sikre at det arbeides med styringskravene i løpet av hele året, skal det foretas tertialvise gjennomganger av status. Evaluering av status 1. og 2. tertial inngår som vedlegg til tertialrapporten. Status beskrives på hvert punkt, samt at det settes inn fargekode grønt, gult og rødt. Ved røde områder skal også tiltak beskrives. Sett inn fargekode: Rapportering for mål 2013 i oppdrag og bestilling Aktivitet Budsjettert aktivitet er i tråd med bestillingen. SI har et positivt budsjett på 86,5 mill kroner og dette er 13,5 mill kr bedre enn budsjett. Det øremerkede tilskuddet til Raskere tilbake skal komme i tillegg til, og ikke istedenfor, de kostnader som finansieres gjennom basisbevilgningen. Tilskuddet kommer i tillegg til tilskudd via basisfinansieringen. Aktivitetsveksten innen alle tjenesteområder skal være større innen poliklinisk virksomhet og dagbehandling enn for døgnbasert virksomhet. Veksten for poliklinikk er større enn for døgn innenfor somatikk og psykisk helsevern for voksne, mens dagbehandling viser nedgang. Innenfor BUP og TSB øker døgnbehandling mer enn poliklinikk Oppdrag 2013 Visjon og mål for Helse Sør-Øst Graden av måloppnåelse for Helse Sør-Østs mål er omtalt i helseforetakets årlige melding sammen med en beskrivelse av hvilke tiltak som er iverksatt og planlegges dersom målet ikke er oppnådd i

3 Omtales i Årlig Melding, i tillegg er det tertialvis evaluering av status av styringskravene i forbindelse med tertialrapporten. Satsingsområder 2013 Tilgjengelighet og brukerorientering Gjennomsnittlig ventetid i spesialisthelsetjenesten er under 65 dager. 60,6 dager i gjennomsnitt for 2. tertial Resultater fra pasienterfaringsundersøkelser er offentliggjort på helseforetakets nettsider og aktivt fulgt opp. PasOpp undersøkelsen publiseres på SIs hjemmeside i oktober. Pasienter som skal gjennom omfattende utredning og behandling i spesialisthelsetjenesten har fått utarbeidet en behandlingsplan som dokumenteres i journal. Planen skal beskrive planlagt pasientforløp med tentative tidspunkter for de ulike delene av forløpet. Planen skal være et arbeidsdokument for pasient og behandler som revideres ved behov. Fargekode og status: Sykehuset Innlandet har ikke kommet i gang med arbeid på dette punktet. SI vil imidlertid følge dette opp. Det er iverksatt tiltak for å bedre informasjonen til pasienter og pårørende om fritt sykehusvalg. Informasjonen om fritt sykehusvalg gis sammen med at pasienten får opplyst når de har timeavtale, slik at pasienten gis et grunnlag for å vurdere om det kan være hensiktsmessig å benytte fritt sykehusvalg. Det er standardisert brevmal. For å redusere ventetider og øke tilgjengelighet, er det iverksatt tiltak for bedre samarbeid med private leverandører og avtalespesialister innenfor de avtalene Helse Sør-Øst RHF inngår. Omfatter ikke tilbud til pasientgrupper som er langtidsventende uten behandlingsrett, men behov for behandling av ikke-prioriterte diagnoser Kvalitetsforbedring Helseforetaket har utarbeidet planer for implementering av sentrale anbefalinger i relevante nasjonale faglige retningslinjer. Fagmiljøene følger opp nasjonale faglige retningslinjer som tas opp via deres respektive spesialistforeninger. I 2012 har det vært spesiell oppmerksomhet rettet mot retningslinjer for bruk av biologiske legemidler og hjerneslag. Det har også vært fokus på de nye nasjonale kvalitetskrav innen fødselsomsorg som beskrives i veilederen Et trygt fødetilbud fra Helsedirektoratet. En helhetlig plan for fødselsomsorgen i SI, som er i tråd med veilederen, ble ferdigstilt i april I tillegg arbeides det med oppfølging av nasjonale retningslinjer for malignt melanom og ortopedi, reumakirurgi og revmatologi. Nasjonale medisinske kvalitetsregistre leverer offentlig tilgjengelige årsrapporter basert på en felles mal. 3

4 Sykehuset Innlandet har fulgt den nasjonale planen for implementering av de nasjonale registrene for hjerneslag og hjerteinfarkt i Oppslutning om de ulike registrene vil være avhengig av hvor mye ekstraarbeid og ressursbruk som kreves for å bruke dem i en klinisk hverdag. Det er en utfordring å redusere behovet for dobbeltregistrering av de samme opplysningene i EPJ og kvalitetsregistre. Det nasjonale diabetesregistret foreligger med en struktur som ivaretar begge hensyn. I sykehuset Innlandet har forskningsavdelingen jobbet med å komme fram til tilsvarende løsninger for registrering i hoftebruddsregisteret og slagregisteret i Løsningene vil være klare for implementering i Bedre kvalitet i rapporteringen fra psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling til Norsk pasientregister. Gjennomgående er datakvaliteten av kvalitetsindikatorer god. Det har imidlertid vært noen utfordringer, blant annet med ulike måter å definere betingelser uttrekk av indikatorene fra kildene er utført, som har gjort disse upålitelige. 100 % av epikriser er sendt ut innen sju dager. Sykehuset Innlandet ble 86,7 % av epikrisene innen somatikk sendt ut innen sju dager i april. Dette tallet har vært stabilt i Det har vært kontinuerlig oppmerksomhet på alle nivå på epikrisetider. Avdelings - og divisjonsledelsen har fokus på vedtatt handlingsplan for å øke andelen epikriser innen sju dager. Det rapporteres på epikrisetid i oppfølgingsmøtene mellom adm. direktør og divisjonsdirektørene. Ingen korridorpasienter. Det er utarbeidet en handlingsplan for å redusere antallet korridorpasienter ved å utnytte sengeplasser på tvers av alle avdelinger. Vedtatt handlingsplan har fungert godt. Andelen korridorpasienter har vært stabil i lang tid. Det ansees som svært krevende å redusere antall korridorpasienter ytterligere. Det er ingen avdelinger som rapporterer å ha et vedvarende problem med korridorpasienter Ved overføring til kommunale pleie- og omsorgstjenester er epikrisen ferdigstilt når pasienten utskrives fra sykehuset. Det er avtalefestet med kommunene, at de som skrives ut til pleie og omsorgstjenester i primærhelsetjenesten (de som omfattes av forskriften) skal ha med epikrise eller tilsvarende dokumentasjon ved utreise. Det er ikke gjennomført noen kartlegging av i hvilke omfang dette følges opp. Helseforetaket har sikret at to representanter fra henholdsvis somatikk og psykisk helsevern/tsb gjennomfører train the trainer -kurs i regi av Oslo universitetssykehus som skal bidra med å etablere simuleringsnettverk i Helse Sør- Øst. 4 personer (1 fra psykiatri og 3 fra somatikk) som alle har fasilitatorutdanning, deltar aktivt i simuleringsnettverket i HSØ. Det vurderes å utdanne enda en facilitator høsten 2013 i tråd med OUS sin fasilitatorutdanning. I tillegg er Sykehuset Innlandet i startfasen med å etablere simuleringsnettverk i eget HF. I videreutviklingen av arbeidet med kunnskapsgrunnlag og kunnskapsstøtte, jf. Plan for strategisk utvikling , kapittel 2.3 Kunnskapsbasert praksis, har Sykehuset Innlandet bidratt til å koordinere og understøtte det regionale arbeidet i Helse Sør- Øst. 4

5 Kunnskapsgrunnlag og kunnskapsstøtte. Avdeling for kunnskapsstøtte i SI forbereder og iverksetter kunnskapsstøtte rettet mot alle foretak i Helse Sør-Øst med følgende tiltak: 1. SI koordiner og støtter gjennom Helse Sør-Øst nettverk av bibliotekarer foretakene i å gjennomføre litteratursøk innenfor de prioriterte områdene kolorektal- lunge- og brystkreft, og KOLS. Søkene utføres i tråd med felles, nasjonal standard og publiseres åpent på internett. Arbeidet koordineres foretakene i mellom, med bibliotekarer knyttet til behandlingslinjeteamene. SI holder samlinger og forbereder besøk i foretakene for å understøtte arbeidet. SI forbereder tilsvarende koordinerte, systematiske litteratursøk på et bredere spektrum av områder. En regional workshop om litteratursøk forberedes og avholdes i høst. 2. SI utvikler første versjon av en biblioteksfaglig, åpent tilgjengelig verktøykasse for kunnskapssøk av høy kvalitet. Verktøykassen inkluderer blant annet mal for å søke etter hva pasienter med ulike diagnoser opplever som viktigst i behandlingen, søkemal for sammenligning av ulike behandlingsformer, søk som innhenter hvilke behandlingsalternativer som eksisterer internasjonalt, og metodikk for systematisk å innhente ekspertvurderinger. 3. SI ferdigstiller tredje versjon av Kunnskapsegget, og "Håndboka", en tjeneste som trekker fagprosedyrer ut fra kvalitetssystemer og inn i et nettbasert oppslagsverk. Et beslutningsstøtteverktøy for pasienter og klinikere til bruk ved behandlingsdilemmaer og som kan integreres i behandlingslinjer, utvikles. 4. SI og Ahus forbereder regelmessige kurs i kunnskapshåndtering i 2013 og 2014 for ansatte involvert i behandlingslinjer i Helse Sør-Øst. 5. En nettside som understøtter funksjonen er opprettet og videreutvikles. 6. SI forbereder praktisk støtte i implementering av faglige anbefalinger, i regionen. 7. SI forbereder support til team som utvikler kunnskapsbaserte, veiledende behandlingsplaner gjennom EDS-nettverket. 8. SI fremmer en modell der behandlingslinjer, fagprosedyrer, veiledende behandlingsplaner og litteratursøk er tett integrert hva gjelder innhold, arbeidsflyt og kommunikasjon, med AGREEstandarden som felles arbeidsverktøy og åpenhet om fremdrift og resultater. 9. SI samarbeider med Ahus og Vestre Viken om kurs og samlinger innen områdene behandlingslinjer og læringsnettverk. 10. En prosjektgruppe med representanter fra foretakene for området Kunnskapssøk og kunnskapsgrunnlag er opprettet og samkjøres med prosjektgruppen for behandlingslinjer. Helseforetaket skal delta i læringsnettverket i regi av Vestre Viken med fokus på hvordan kvalitetsavdelingene kan understøtte pasientnær virksomhet med kunnskap om forbedringsmetodikk for å sikre kvalitet og pasientsikkerhet. SI deltar på første samling i juni og deltar i det videre arbeidet. Pasientsikkerhet Helseforetaket implementerer alle tiltakspakkene i den nasjonale pasientsikkerhetskampanjen I trygge hender og rapporterer egne resultater. Deltar i alle læringsnettverk unntatt CVK spredning fra høst Deltar i alle læringsnettverk unntatt CVK spredning fra høst Piloter er på flere områder ferdige. Sjekkliste for Trygg Kirurgi har startet implementering ved de ulike divisjoner. Det jobbes med en plan for implementering av andre piloter fra høsten Nytt læringsnettverk Ledelse av Pasientsikkerhet starter i oktober

6 Ledelsen i helseforetaket iverksetter tiltak for å følge opp egne resultater i kampanjen, kartleggingen av pasientsikkerhetskultur, meldinger til Kunnskapssenteret og tilsynsrapporter. Mangelfull dokumentasjon av oppfølgingstiltak etter PSU. Helseforetaket har utarbeidet planer for opplæring i bruk av pasientadministrative systemer. Inngår i nyansattprogram, men ikke implementert Helseforetaket legger på egnet måte ut informasjon om meldte 3-3 hendelser, samt egne resultater fra journalundersøkelsen. Meldte 3-3 hendelser som er ferdig behandlet i divisjonenes kvalitet og pasientsikkerhetsutvalg er publisert på foretakets internettside siden juni Hittil er 20 hendelser publisert og 5 under arbeid. Riktig forståelse av regelverket i forholdet til ventelister, fristbrudd og pasientrettigheter, jf. brev fra Helse- og omsorgsdepartementet datert 14. mars 2012, videresendt fra Helse Sør-Øst RHF til helseforetaket 15. mars 2012, er innarbeidet i all opplæring i forhold til pasientadministrative systemer. Følges opp i regi av Glemt av sykehuset. Sykehuset Innlandet har i samarbeid med Sykehusapotekene innført tverrfaglige arbeidsmetoder som øker kvaliteten på legemiddelbehandlingen å etablere rutiner som sikrer korrekt informasjon om pasientenes legemiddelbruk ved inn- og utskrivning fra sykehus. Det er igangsatt prosjekter på enkelte avdelinger. System for innføring av nye metoder og ny teknologi Det er etablert nødvendig kompetanse og metodestøtte for utførelse av minimetodevurderinger. Metoden med mini-hta har vært framlagt for ledelsen i Sykehuset Innlandet. Det har ikke vært prioritert å avsette ressurser på å ta i bruk metoden i foretaket i Saken har ikke vært drøftet i ledermøtet i Bibliotektjenesten har den nødvendige metodekompetanse i å utføre søk og har gjennomført kompetanseheving. Samhandlingsreformen Det er utarbeidet planer for desentralisering av spesialisthelsetjenester i dialog med kommunene. Ingen planer er klare pr dato, men det jobbes med slike planer Helseforetaket samarbeider med kommunene om etableringen av øyeblikkelig hjelp -døgntilbud i kommunene som et alternativ til sykehusinnleggelse. Helseforetaket har bidratt til at nye øyeblikkelig hjelp -døgntilbud i kommunene har en kvalitet som reelt sett avlaster sykehus. Det vises til Helsedirektoratets veileder om kommunenes plikt til øyeblikkelig hjelp -døgnopphold. Sykehuset Innlandet har deltatt i utarbeidelsen av søknader om tilskudd til kommunale ø- hjelpstilbud. Veileder fra Helsedirektoratet har vært grunnlag i arbeidet. Kommunene som søkte 6

7 og fikk penger i fjor er i oppstartsfasen, det er derfor tidlig å si om tilbudene reelt sett avlaster sykehus Det er vurdert om desentraliserte spesialisthelsetjenester bør samlokaliseres med det nye kommunale tilbudet. På grunn av stor geografiskspredning blir det stor variasjon i Sykehuset Innlandet på dette punkt. Det lokalmedisinske senter i Nord-Gudbrandsdal har kommunale ø-hjelpssenger og desentralisert spesialisthelsetjenesten på samme sted. Andre steder er det pr i dag ikke aktuelt Det er sikret at ordningen med betaling for utskrivningsklare pasienter ikke har endret vurderingen av når en pasient er utskrivningsklar. Stikkprøver av antall døgn liggetid før registrering av utskrivningsklar tyder på at det ikke er endret praksis for når en pasient er utskrivningsklar. Men pga manglende registrering av utskrivningsklar før reformen trådde i kraft er det vanskelig å få sammenlignbare tall Det er utviklet system for brukermedvirkning i planlegging og etablering av samhandlingstiltak. Alle formelle samarbeidsutvalg har medlem fra brukere. Det er etablert gode vilkår for videre utvikling av Praksiskonsulentordningen (PKO) i den hensikt å bedre samhandlingen mellom helseforetakene og fastlegene. Praksiskonsulentordningen i SI er en forholdsvis liten ordning. Praksiskonsulentene er tilknyttet geografiske enheter. Pr i dag er 2 av 8 stillinger vakante. Kreftbehandling Det er gjennomført tiltak for å effektivisere utredning og redusere flaskehalser i forløpene for kreftpasienter. I forbindelse med krav som er satt innenfor forløpstider for kreft har det vært en gjennomgang av flaskehalser i forløpene for kreftpasienter. Det som er avdekket er kapasitet patologi, bildediagnostikk og samarbeidsrutiner med Oslo Universitetssykehus. Det arbeides med forbedringer av disse punktene. 80 % av kreftpasienter har forløp innenfor anbefalte forløpstider: o 5 virkedager fra mottatt henvisning til henvisningen er vurdert. o 10 virkedager fra mottatt henvisning til utredning er påbegynt. o 20 virkedager fra mottatt henvisning til start av behandling. Forløpstider for kreft viser andel pasienter hvor behandling er startet innen 20 arbeidsdager etter at sykehuset mottok henvisning. Det er et mål at 80 prosent av pasientene skal ha startet behandlingen innen 20 dager. I perioden januar- april 2013 viser andelen av pasienter som får behandling innen 20 dager for tykktarmskreft 54, 3%, for lungekreft og for brystkreft 48,3%. Antall ventedager for behandling er for tykktarmskreft 17 virkedager, for lungekreft 20 virkedager og for brystkreft 21 virkedager. I tillegg er det er gjennomført stikkprøver for å avdekke hvorvidt SI når målsetting om anbefalte forløpstider for kreftpasienter. I tillegg er det utført revisjon innenfor gastrointestinal cancer som viser at SI oppfyller krav til anbefalte forløpstider for mer 80 % av pasientene. Det gjenstår å få kartlagt forløpstider for alle kreftpasienter, dette arbeides med. Det er iverksatt tiltak for å bedre informasjon til kreftpasienter og koordinere pasientforløpene, for eksempel ved bruk av kreftkoordinatorer. 7

8 Det er fordelt prosjektmidler til kreftkoordinatorer for å se på hvordan dette kan løses på en bedre måte. Høy kvalitet og kompetanse i utredning, behandling og rehabilitering av pasienter med kreft i tråd med nasjonale handlingsprogrammer for kreftsykdommer. Dette er et pågående arbeid. Det er etablert flere tilbud for pasientopplæring, likemannsarbeid og mestring, herunder pusterom og vardesentre. Det er etablert Pusterom ved divisjon Gjøvik, det er etablert flere tilbud for pasientopplæring og divisjon Elverum-Hamar arbeider med å få på plass likemannsarbeid. Kreftkirurgi finner sted i henhold til vedtatt funksjonsfordeling. For kreftkirurgiske inngrep som etter 1. juli 2013 utføres i strid med vedtatt funksjonsfordeling, gis ikke ISF-refusjon. SI har avsluttet behandling av blærekreft på SI Hamar og ventrikkelkreft på SI Lillehammer. Det er imidlertid søkt HSØ om å få ha satellitter for blærekreft på SI Hamar og ventrikkelkreft på SI Lillehammer da SI tilfredsstiller krav satt til kvalitet for disse to områdene Når det gjelder tarmkreft operasjoner på Kongsvinger vil man også her tilfredsstille krav til kvalitet gjennom samarbeid med SI Hamar. HSØ har akseptert denne løsningen. Brystrekonstruksjon Sykehuset Innlandet skal bygge opp kapasitet og tilbud for pasienter med behov for brystrekonstruksjon med protese og eget vev. Helseforetaket skal behandle pasienter fra egen venteliste og egne pasienter som i dag står på venteliste på Oslo universitetssykehus. Det er ansatt plastikk-kirurg i SI fra Stillingen er tilknyttet mamma- og endokrinologisk seksjon ved SI Hamar. SI har pr. mars måned operert 9 pasienter. Innmeldt plan var 13 pasienter for de tre første månedene. Årsaken til at planen ikke er fulgt er at SI ikke har noen pasienter på venteliste. I hovedsak skal rekonstruksjon skje et år etter operasjonen for brystkreft. Ettersom SI startet med protese kirurgi oktober 2012 vil vi ikke ha egne pasienter før okt Forutsetningen for planlagt aktivitet var derfor overføring av deler av OUS sin venteliste (avtalt med OUS). Dette har i liten grad skjedd. SI har derfor reservekapasitet og kan øke til våre plantall dersom ventelistepasienter fra OUS overføres til oss. Aktiviteten vil gradvis øke og SI vil sannsynligvis nå plantall for 2013 på ca 75 pasienter. Behandling av hjerneslag 20 % av pasienter med hjerneinfarkt under 80 år har fått trombolyse. Fargekode og status: 5,9 % av pasientene med hjerneslag ble registrert behandlet med trombolyse i januar- april Resultatet gjennomgås med de indremedisinske avdelingene for å kartlegge årsak. Tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelavhengige og annen avhengighetsbehandling Det er etablert tilbud om brukerstyrte plasser innen tverrfaglig spesialisert rusbehandling. Fargekode og status: Brukerstyrte plasser er planlagt, men foreløpig ikke etablert. Dette er beskrevet i Langsiktig fagplan og vil bli organisert under DPS. 8

9 Det er etablert systemer ved somatiske avdelinger for å fange opp pasienter med underliggende rusproblemer og eventuelt viderehenvise disse til tverrfaglig spesialisert rusbehandling. Fargekode og status: Divisjonen har forsøkt å få til et slikt samarbeid. De somatiske divisjonene i SI har foreløpig ikke vist interesse for å etablere systemer som det er beskrevet her. Vi jobber videre for å nå dette, primært med oppstart på et av de somatiske sykehusene. Det er etablert tilbud om lavterskel-lar for den mest hjelpetrengende gruppen opiatavhengige med sammensatte sykdommer i samarbeid med kommunen. Lavterskel LAR er et uklart begrep. I divisjon Psykisk helsevern mener vi at målgruppa for lavterskel vedlikeholdsbehandling dekkes av LAR, og at det derfor ikke er behov for spesifikke lavterskel-tiltak utover dette. Det er gjennomført brukerundersøkelser innen tverrfaglig spesialisert rusbehandling i alle helseforetak. Det er gjennomført. Psykisk helsevern Det er utarbeidet en regional plan for omstillingen av psykisk helsevern i tråd med de gitte signalene. Planen skal vise fremdrift for utviklingen av DPS, utviklingen og spissing av sykehusfunksjonene og overføring av ressurser fra sykehus til DPS. Sykehuset skal delta i dette arbeidet. Dette gjennomføres i tråd med nasjonale faglige føringer og styrevedtak i SI. Akuttberedskap ved DPS er etablert på døgnbasis, eventuelt i samarbeid med andre institusjoner der lokale forhold gjør det nødvendig. Divisjonens DPS har ambulante akutteam, men ikke med døgnfunksjon. Akuttberedskap på døgnbasis ivaretas i samarbeid med våre sentralsykehus. Alle DPS har etablert ambulante funksjoner der leger og psykologer deltar. Det er ambulante funksjoner, men for lege og psykolog er stillingsbrøkene relativt små. Andel tvangsinnleggelser er redusert med 5 % i samarbeid med de kommunale tjenestene. Divisjonen ligger lavt i andel tvangsinnleggelser, men jobber stadig med ytterligere forbedringer. Andel tvangsbehandlingstiltak (tvangsmedisinering) er redusert med 5 %. Det har vært en markant nedgang i tvangsbehandlingstiltak (tvangsmedisinering) etter 2010 da en av akuttavdelingene flyttet inn i nytt tilpasset bygg. Det jobbes også her med ytterligere reduksjon. Habilitering og rehabilitering Helseforetaket har lagt Helsedirektoratets modell, jf. Rapport IS-1947, til grunn i det videre arbeidet på rehabiliteringsfeltet. Rapporten og modellen er gjort kjent i divisjonens avdelinger. Den benyttes som prinsipp ved inntak og i prioriteringsdiskusjoner. Rapporten beskriver relevant kompetanse som bør være 9

10 tilgjengelig i kommunene for at overgangene skal være gode. Det er svært ulikt hvordan kommunene i Innlandet håndterer oppbygging av slik kompetanse.. Sykehuset Innlandet har i samarbeid med kommunene i sitt opptaksområde utarbeidet beskrivelser for standardiserte rehabiliteringsforløp for store pasientgrupper med konkretisering av ansvar og oppgavefordeling nedfelt i forpliktende samarbeidsavtaler. Hofte-/kneleddsatrose, fedme, myalgi og hjerneslag er prioritert. Koordinerende enhet har igangsatt et arbeid med utarbeidelse av pasientforløp for hjerneslag. Arbeidet er et samarbeid mellom SI, kommunene og de private rehab.-institusjonene.arbeidet sluttføres første i Utarbeidelse er ferdigstilt og klart for å sendes ut til høring. Det vil deretter følges opp i en prosess for implementering. Sykehuset Innlandet har videreutviklet koordinerende enhet for sitt opptaksområde. Dette i samsvar med Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator og i tett samarbeid med kommunene. Samarbeidet mellom respektive koordinerende enheter i helseforetak og kommune er beskrevet i samarbeidsavtalene. Koordinerende enhet er lagt til divisjonsdirektør sin stilling, og det er ikke avsatt øremerkede ressurser til dette arbeidet. Divisjonsdirektør har etablert en arbeidsgruppe knyttet til oppfølging av Områdeplanen, et redskap som er til støtte for KE sitt ansvar knyttet til samarbeid med øvrige rehab-aktører i Innlandet. KE sitt systemansvar knyttet til individuell plan er ikke fulgt godt nok opp. Divisjon Habilitering/rehabilitering har planer om å avsette ressurser til KE i løpet for 2014, men store økonomiske innsparinger gjør dette arbeidet svart krevende. Behandling av kronisk utmattelsessyndrom/myalgisk encefalopati Det er iverksatt tiltak for å styrke kunnskapsgrunnlaget om CFS/ME. SI har ingen egen utredning eller behandlingsenhet. Det er imidlertid utarbeidet et informasjonshefte til bruk i almenhelsetjenesten /fastlege slik at det meste av utreding kan skje i allmennpraksis. Pasienter henvises til indremedisins avdeling eller nevrologisk avdeling avhengig av symptomatologi for videre utredning. Fødselsomsorg Redusert andel fødselsrifter. Fargekode og status: Kvalitetskrav for fødeinstitusjoner er gjennomgått og implementert. I samsvar med administrerende direktør sin anbefaling vedtok styret i SI 19. april 2013 å etablere Kvinneklinikk på Lillehammer. Det er lagt opp til at fødetilbud ellers i SI skal være uendret. Endringen trådte i kraft fra I forbindelse med gjennomgangen av fødetilbudet i SI er kvalitetskravene gjennomgått. Nyfødte som trenger intensivbehandling Helseforetaket har lagt til rette for utdanning og etterutdanning av leger i neonatologi/ nyfødtintensivmedisinsk spesialkompetanse. Ved barneavdelingene drives kontinuerlig utdanning og kvalitetsarbeid. Som ledd i dette roterer alle leger i spesialistutdanning (LIS) innom Nyfødtintensiv ca. hvert tredje halvår og tilegner seg der nyfødtmedisinsk kompetanse så langt det er mulig og forventet ved en nivå-3a-enhet. Videre 10

11 er det ved avdelingen lagt til rette for at overleger med nyfødtmedisinsk ansvarsområde kan arbeide/hospitere ved nivå-3c-enheter på regionssykehus eller utenlands. Helseforetaket har anskaffet utstyr og opprettet kompetanse i initial stabilisering og oppstart av hypotermibehandling av barn med asfyksi. Fargekode og status: Det er sendt en forespørsel til de ansvarlige ved HSØs øvrige nyfødtintensivenheter om hvor langt de var kommet i prosessen med å skaffe utstyr til oppstart av hypotermibehandling. Utfordringen er at verken veiambulansene eller luftambulansene har løsninger for transport/sikring av kjøleenhet ved transport inn til OUS. Den for oss nødvendige Criticool - enheten koster ca. NOK Vår avdeling avventer anskaffelsen inntil transportproblemet rapporteres løst. Inntil da tilstrebes asfyksibarna nedkjølt og transportert på tradisjonelt vis uten spesielt utstyr. Det forutsettes at OUS leder arbeidet med å få til en transportløsning. Jfr. målsettingen om at OUS i løpet av 2013 skal ha utredet opprettelse av eget transportteam til bakketransport av syke nyfødte innen området for HSØ. OUS utfordres til statusgjennomgang på planlagt møte for avdelingsoverlegene ved HSØs barneavdelinger 11. oktober. Barn som har vært utsatt for seksuelle overgrep og annen mishandling Det er tilstrekkelig kompetanse i helseforetaket og gode rutiner for å ivareta barn som kan ha vært utsatt for seksuelle overgrep og annen mishandling. Barneavdelingene på Lillehammer og Elverum har begge den medisinskfaglige kompetanse og det medisinsktekniske utstyr som kreves for undersøkelser/utredning av barn som har vært utsatt for vold, og generell kompetanse i vurdering av barn som kan ha vært utsatt for seksuelle overgrep. Kjeveleddsdysfunksjon Det er gitt behandlingstilbud til pasienter med alvorlig kjeveleddsdysfunksjon som er vurdert og utredet ved det tverrfaglige tilbudet etablert i Helse Bergen HF. Fargekode og status: Denne pasientgruppen ivaretas ved de to øre-nese-hals avdelingene i Sykehuset Innlandet. Ved sykehuset på Gjøvik er det nå tre oralkirurger som blant annet behandler denne problemstillingen. Livsstilsrelaterte tilstander Helseforetaket rapporterer data om skader og ulykker til NPR. SI sender uttrekk på skader og ulykker til NPR. Rapporten får vi via å kjøre en DIPS rapport D SI ser at det fortsatt er underrapportering på dette området. Helseforetaket har etablert en overordnet ernæringsstrategi i tråd med anbefalinger i faglige retningslinjer fra Helsedirektoratet og Kosthåndboken - veileder i ernæringsarbeid i helse- og omsorgstjenesten (Helsedirektoratet 2012). Arbeidet er i igangsatt. Det er planlagt et møte med divisjonene ved avd. sjefer og deres ernæringsfysiologer for å utarbeide en ernæringsstrategi. Helseforetaket rapporterer person- og ulykkesskader senest fra og med 1. mai De helseforetakene som ikke har rapporteringen på plass innen fristen skal sende en redegjørelse til Helse Sør-Øst med årsak og forventet dato for når rapporteringen kan igangsettes. Rapporteringen gjelder både inneliggende pasienter og poliklinikk. 11

12 SI sender uttrekk på skader og ulykker til NPR. Rapporten får vi via å kjøre en DIPS rapport D SI ser at det fortsatt er underrapportering på dette området. Sykelig overvekt Det er utført minst 200 operasjoner for sykelig overvekt ved Sykehuset Innlandet. Hittil i år er det ved kirurgisk avdeling på Gjøvik utført 100 operasjoner for sykelig overvekt. For å nå målet vurderes en økonomisk modell som behandles i ledermøte i løpet av høsten. Helseforetakene har utredet og vurdert overvektspasienter fra eget opptaksområde ved en tverrfaglig poliklinisk virksomhet med tilstrekkelig kompetanse og kvalitet. SI etablerte i 2012 en overvektsseksjon i Kirurgisk avdeling på Gjøvik. De gir tilbud om spesialisthelsetjeneste til personer med sykelig fedme. Den nasjonale veilederen for utvelgelse av pasienter følges og primærhelsetjenesten informeres om hvilket tilbud sykehuset har og hva som må gjøres i kommunene. Kirurgisk avdeling på Gjøvik samarbeider tett med sykehusene i Kongsvinger og Tynset, som også har etablert opplæringstilbud til denne pasientgruppen. Operasjoner foregår på Gjøvik, og kirurgisk avdeling på Gjøvik har et nært faglig samarbeid med de regionale overvektssentra i Oslo og Tønsberg. Helseberedskap Med utgangspunkt i evalueringsrapportene etter terrorangrepet 22. juli 2011 og erfaringer fra øvelser og hendelser, har helseforetaket oppdatert og foretatt nødvendige tilpasninger i sine beredskapsplaner. Revidering av beredskapsplanverket for SI er påstartet og gjennomføres inneværende år etter revidering av den regionale planen for Helse Sør-Øst RHF. Er tatt opp i Ledermøte SI følges opp i gjennom etablering av beredskapsråd i SI i juni Det er tatt initiativ til felles trening og øvelser med andre nødetater og frivillige organisasjoner. SI har gjennom mange år deltatt i samvirkeøvelser med øvrige beredskapsaktører i Innlandet. Prehospitale tjenester Prehospitale tjenester videreutvikles i samarbeid med Helse Sør-Øst RHF, blant annet med bakgrunn i erfaringer og omforente anbefalinger i evalueringen av hendelsene 22. juli Prehospitale tjenester i SI er representert i Fagråd for prehospitale tjenester med underliggende arbeidsgrupper, hvor felles tema om IKT, oppfølging av 22.juli-hendelsene, rapportering av virksomhetsdata og kvalitetsindikatorer, mv står på dagsorden og følges opp. Smertebehandling Det er etablert tverrfaglige smerteklinikker innen sykehusområdet. Det er tildelt 2 mill kr til oppbygging tverrfaglig smertepoliklinikk i SI. Dette innebærer at det gis et utvidet tilbud til noen pasienter. 12

13 Legemiddelforsyning For å redusere omfang av og konsekvenser av forsyningssvikt og leveringsvansker av legemidler forutsettes det å finne sted overvåking ved og informasjonsutveksling mellom helseforetaket og Sykehusapotekene. Månedlige oversikter fra SA mottas og distribueres til klinikken Helseforetaket har etablert et fast ansvarspunkt for kontinuerlig kontakt med det lokale sykehusapoteket om forsyningssituasjonen. Dette omfatter også ansvar for å formidle oppdatert informasjon om forsyningssituasjonen, risikoer for mangel og forslag for aktuelle tiltak til relevante kliniske miljøer i eget foretak og lokal legemiddelkomité. Sekretær i legemiddelutvalget ivaretar den funksjonen i SI. Helseforetaket har rutiner som sikrer at relevant informasjon fra de kliniske miljøene formidles til den sentrale arbeidsgruppen i Oslo universitetssykehus/sykehusapoteket Oslo om lokale situasjoner og driftsforhold som kan ha betydning for legemiddelforsyningssituasjonen. Ivaretas via Sykehusapotekene, men ikke fastsatt prosedyre Ved reforhandling av avtaler mellom Sykehusapotekene og øvrige helseforetak er maler for respektive avtaler lagt til grunn slik disse er oppdatert og formidlet til helseforetakene i desember Malen er tatt i bruk for avtale for 2013 Helseforetaket deltar i sentral vaktordning for regionen slik denne er utformet og formidlet i brev til helseforetakene i desember Trer i kraft fra juni 2013, erstatter vaktavtale med Sykehusapotekene i Innlandet. Nasjonale tjenester Nasjonale tjenester (behandlingstjenester, kompetansetjenester, flerregionale tjenester) ivaretar krav til tjenestene jf. forskrift og veileder. Godkjente nasjonale tjenester leverer spesialisthelsetjenester som forutsatt. Invitasjon om å søke om nye nasjonal tjenester for 2013 er sendt til divisjonsdirektørene. Referansegrupper følger opp faglig mandat for referansegrupper. Følges opp av referansegruppene. Nasjonale tjenester følger opp evalueringen fra Helsedirektoratet. OK, følges opp. Helhetlig utviklingsplan og samarbeid om spesialisthelsetjenesten i Fjellregionen Sykehuset Innlandet har gjennomført arbeidet med en helhetlig utviklingsplan basert på sitt dokument Strategisk fokus Helse Sør-Øst RHF vil i denne forbindelse bidra med kompetanse og metodikk i forhold til innovativ planlegging av sykehusbygg. Samordning av spesialisthelsetjenesten i Fjellregionen skal ses i sammenheng med den helhetlige utviklingsplanen. Saken er behandlet i Styringsgruppen 3.april. Rapporten skal kompletteres og presenteres for AD i SI og St. Olav 27. mai og sluttbehandles i Styringsgruppa 5. juni. Det er hovedsakelig tre områder som er 13

14 gjenstand for denne prosessen nå: psykisk helsevern på DPS-nivå (VOP, BUP og RUS), akutt somatikk og elektiv somatikk. Dette er også områder som er beskrevet i Utviklingsplanen Utdanning av helsepersonell Rask og effektiv tilsettingsprosess for turnusleger i samarbeid med aktuelle kommuner. Den nye turnuslegeordningen følges opp. Det har vært møte med Fylkesmannen om saken og dialog med kommuner. Det skal utarbeides prosedyre for hvordan delt turnustjeneste mellom kommune og sykehus skal fungere. Antall turnusplasser for fysioterapeuter er økt, jf. kap. 732, post 70 Særskilte tilskudd (Turnustjeneste i sykehus for leger og fysioterapeuter). Sykehuset Innlandet tar to ekstra turnusfysioterapeuter inn fra og med august 13 til og med august 14. Det samme som 2012/13. Vi har økt kapasiteten fra 5 til 7 etter pålegg forrige år og henstilling inneværende år. Helseforetaket har bidratt til kompetanseutveksling og kompetanseoppbygging i en forsterket kommunehelse- og omsorgstjeneste, spesielt innen geriatri, nevrologi, habilitering/rehabilitering, psykisk helse og rusmiddelavhengighet. Fargekode og status: Vi har avtaler om kompetanseutveksling, om gjendisig hospiteringsordning og om å oppfylle veiledningsplikten vår. Vi har også bidratt i kommunenes søknader om tilskudd til ny kommunal akutt døgnopphold, der er også kompetanse et tema. Alle avtalene gjelder både somatikk og psykisk helsevern Forskning og innovasjon Forskning Sykehuset Innlandet har iverksatt tiltak for større grad av brukermedvirkning i forskning. I den grad brukermedvirkning er ønsket av de enkelte forskere og forskergrupper nedfelles det i studiedesign og protokoll. Sykehuset Innlandet har gjort bruk av regionale forskningsstøttefunksjoner, teknologiske infrastrukturtiltak og forskningsnettverk for å sikre god ressursutnyttelse og økt internasjonal konkurranseevne for sin egen forskning. Flere av de lokale forskningsmiljøene samarbeider i nasjonale og internasjonale nettverk Sykehuset Innlandet har lagt til rette for deltakelse i - og gjennomføring av kliniske intervensjonsstudier, inkludert multisenterstudier. Dersom de lokale fagmiljøene ønsker faglig å igangsette selv eller delta i slike studier, har resurser og ikke blir påført økonomisk tap, hjelper de sentrale forskningsansatte til med råd og kontrakter. Sykehuset Innlandet har lagt til rette for samhandlingsforskning i tråd med Helse- og omsorgsdepartementets føringer, også innenfor egne budsjettrammer. Vi har nylig ansatt flere professorer som innehar kombinerte stillinger i enkelte sykehus i Innlandet og geografisk tilhørende høyskoler. Disse vil samarbeide om felles forskningsprosjekter og undervisning. 14

15 Sykehuset Innlandet har styrket egen infrastruktur for biobanker og forskning på humant biologisk biobankmateriale, og ved behov for langtidslagring fortrinnsvis gjort bruk av den regionale lagringsfasiliteten for biobankmateriale ved Folkehelseinstituttet når det er behov for langtidslagring. SI har sin egen biobank på Lillehammer med satelitter på andre sykehus. Vi klarer oss foreløpig bra med denne kapasiteten. Sykehuset Innlandet har styrket og videreutviklet egen infrastruktur for forskning, herunder IKT-løsninger for forskning. Forskningsorganisasjonen i Innlandet har i disse dager ansatt en IKT ekspert i full stilling hvis hovedoppgave skal være å tilrettelegge strukturerte databaser i samarbeid med de kliniske miljøene. Innovasjon Sykehuset Innlandet har initiert eller deltar i forskningsbaserte eller brukerdrevne innovasjonsprosjekter og det er et konkret mål at aktiviteten økes på dette området. Innovasjon er i startgropen i Innlandet. Organiseringen av behovsdrevet innovasjon har blitt lagt til Innolab, mens forskningsbasert innovasjon kanaliseres inn i det samme systemet som søknader om forskningsmidler. Det har så langt ikke blitt avsatt egne midler som kan søkes av en innovatør. Det er heller ikke budsjettert med oppbygging av en elektronisk infrastruktur som kan ta seg av søknadsprosessen. Innolab har flere prosjekter som har fått innovasjonsstatus, og støtter to MedTek-prosjekter som kjøres sammen med eksterne aktører. Et forskningsbasert innovasjonsprosjekt har nylig fått midler fra HSØ. Det er etablert innovasjonsutvalg i SI. Sykehuset Innlandet bidrar med data til nyetablert database for innovasjonsindikatorer i helseforetakene. Det utvikles et register for innovasjonsprosjekter i Sykehuset Innlandet, og SI vil bidra med informasjon til sentralt register når dette foreligger. De regionale helseforetakene har under ledelse av Helse Sør-Øst RHF iverksatt foreslåtte tiltak i rapporten Fremme innovasjon og innovative løsninger i spesialisthelsetjenesten gjennom offentlige anskaffelser fra Sykehuset Innlandet deltar ved behov i piloter på dette området. Sykehuset Innlandet deltar i dette arbeidet ved eventuelle forespørsler fra HSØ. Sykehuset Innlandet deltar ved behov i større innovasjonsprosjekter som bidrar til bedre pasientforbehandling og samhandling. Sykehuset Innlandet er positive til å delta i innovasjonsprosjekter. Organisatoriske krav og rammebetingelser Resultatkrav og oppfølging for 2013 Resultatkrav for 2013 Helseforetakene i Helse Sør-Øst skal skape økonomisk handlingsrom som sikrer nødvendige investeringer. Det er et krav at det enkelte helseforetak minst har et resultat i balanse det enkelte år. I økonomisk langtidsplan har helseforetaket estimert behov for årlige resultater, blant annet med utgangspunkt i nødvendig nivå på ny- og 15

16 reinvesteringer i bygg og medisinskteknisk utstyr. Helseforetakets budsjetterte resultat for 2013 legges til grunn i den løpende oppfølgning av status og avvik i SI har et positivt budsjett på 86,5 mill kroner og dette er 13,5 mill kr bedre enn budsjett. Styring og oppfølging i 2013 Helseforetaket har sikret at den medisinske kodingen er faglig korrekt og ikke benyttes for å øke inntjeningen i strid med god faglig praksis og hensiktsmessig organisering. Det har vært stort fokus på dette i SI gjennom mange styresaker, og det er utarbeidet interne prosedyrer for å sikre en god kodepraksis. Organisatoriske krav og rammer for 2013 Informasjonsteknologi og digitale tjenester (ehelse) IKT Strategi og Langtidsplan er gjeldende for Sykehuset Innlandet. Helseforetaket bidrar til utvikling og innføring av IKT-tjenester herunder standardisering og samhandling i tråd med nasjonale og regionale føringer. Foretakene vil i denne sammenheng være ansvarlig for mottak og ibrukstakelse i henhold til regionale planer og føringer. Helseforetaket skal styrebehandle egen områdeplan for IKT. SI skal styrebehandle sin områdeplan høsten Denne må koordineres med foretakets strategisk utviklingsplan og økonomisk langtidsplan (ØLP). Gjeldende regional IKT og Langtidsplan er premissgivende for IKT utvikling i vårt foretak. Helseforetaket har sikret videre utvikling av sin IKT-virksomhet i henhold til vedtatt rolle/ansvarsfordeling og til enhver tid gjeldende rammeverk for IKT (drift, forvaltning, utvikling) i Helse Sør-Øst. Det er utfordringer i forhold til forvaltningsområdet, men dette vil vi løse i samarbeide med Sykehuspartner og Helse Sør Øst RHF. I forbindelse med interne prosesser vil vi gjennomgå vår interne forvaltningsstruktur ift oppgaver, roller og ansvar. Helseforetaket har styrket og videreutviklet samarbeidsarenaer og relasjon med Sykehuspartner. Det er utfordringer med leveranser fra SP oppimot våre bestillinger og prosjekt, dette får konsekvenser for utvikling og opprettholde god nok kvalitet på våre løsninger og relevante tjenester. Det gjøres i regionen store prioriteringer som resulterer i lavere prioriteringer i forhold til bl.a våre bestillinger og noen prosjekter. Vi opplever en strukturell og kvalitativ bedring i samarbeidet med SP og bedre forståelse for de utfordringer foretaket har på IKT området. Helseforetakene har innført/videreutviklet lokal prosjekt- og porteføljestyring iht fellesregionalt rammeverk og metodikk, herunder tatt i bruk system for prosjekt og porteføljestyring i samsvar med felles regional prosjektplan. Dette er et område vi må videreutvikle og satse mer på, dette i hovedsak med fokus på prosjektstyring oppimot gjeldende rammeverk og metodikk. Vi ser her også utfordringer i regionen med å kunne drive en total porteføljestyring i forhold til både regionale og lokale prioriterte prosjekter/prosesser. Det er viktig også å kunne prioritere og støtte lokale 16

17 innovative prosjekter som videreutvikler foretaket og dets tjenester. Dette er også i samsvar med regional IKT strategi og langtidsplan. Informasjonssikkerhet Helseforetaket har deltatt i arbeidet i Helse Sør-Øst RHF for å bistå Norsk Helsenett SF med å utvikle HelseCSIRT som helse- og omsorgssektorens felles kompetansesenter for informasjonssikkerhet. Følges opp. Regjeringens digitaliseringsprogram Helseforetaket bidrar i gjennomføringen av regjeringens digitaliseringsprogram. Dette forholder vi oss mest til gjennom regionale initiativ og regionale strategiske IKT programområder. Vi ser her også muligheter og gjennomfører tiltak gjennom lokal Innovasjon og egenutvikling av løsninger. Tiltak på personalområdet Ledelse Helseforetaket legger til rette for at ledere i førstelinjen har nødvendig kompetanse og støtte for å ivareta sitt ansvar som leder. Det jobbes systematisk med ledelsesutvikling for førstelinjeledere i helseforetaket, og det pågår kontinuerlig utviklings- og opplæringsprogrammer. Det er utarbeidet en egen kursoversikt hvor ulike opplæringstiltak for denne målgruppen er satt i system. Min side for ledere er et støtteverktøy som gir leder enkelt tilgang og oversikt til nødvendig informasjon og systemer. Egen håndbok for ledere er under utvikling og ferdigstilles ila. året. Ledelse på alle nivå har lagt til rette for systematisk kvalitets-, pasientsikkerhets- og HMS-arbeid. Følges opp i tråd med vedtatt kvalitetsstrategi og HR-strategi. Tiltakene innenfor HMS-området som forankret i foretakets HR-strategi for 2013 gjennomføres i henhold til planen, men noen utfordringer med å implementere alle tiltakene på alle ledernivå. Krav til tilsettingsforhold Helseforetaket har videreført arbeidet med å øke andelen faste stillinger, øke stillingsandelen for medarbeidere i deltidsstillinger og tilby flere heltidsstillinger, samt utvikle kunnskapsgrunnlaget på området. Det er et kontinuerlig fokus på deltidsproblematikken og tiltak for å få ned deltidsandelen foretaket. Ansvaret for tiltaksarbeidet er lagt til divisjonene. Det er utarbeidet en verktøykasse / handlingsplan med anbefalte tiltak som den enkelte avdeling skal ta i bruk i arbeidet. Flere lærlingplasser Helseforetaket bidrar til å sikre flere lærlingplasser i tråd med målene i Samfunnskontrakt for flere læreplasser. Helseforetaket har til enhver tid ca 75 lærlinger i hovedsak fordelt på fagene ambulanse, helsefag og kokk. Gitt den økonomiske situasjonen helseforetaket står ovenfor, er ambisjonen å opprettholde dagens nivå på antallet lærlingplasser. 17

18 Helsepersonells bierverv og avtaler med private Helseforetaket følger rutiner for bierverv og rapporterer om status for antall bierverv pr i årlig melding. Funksjonaliteten for registrering av bierverv som er utviklet i Personalportalen, er forankret og tatt i bruk i foretaket. Rapporter om antall bierverv kan til enhver tid tas ut av systemet og vil foreligge i årlig melding for Oppfølging av arbeidsmiljøloven Helseforetaket har gode rutiner for å unngå mulige brudd på arbeidsmiljøloven generelt og arbeidstidsbestemmelsene spesielt. Det er gjort en betydelig jobb med å rydde opp i problematikken rundt brudd på arbeidstidsbestemmelsene. Månedlig tas det ut rapporter fra arbeidsplansystemet GAT som viser status på antallet brudd og planlagte brudd. Utviklingen i den enkelte divisjon følges opp månedlig i administrerende direktørs oppfølgingsmøter. Kompetansebehov og -planlegging Det er gjennomført en overordnet risiko- og sårbarhetsanalyse som avdekker kompetansebehov og nødvendige rekrutterings- og utviklingstiltak på fire års sikt. Arbeidet med kompetansestyring vil ha fokus 2. halvår. Arbeidet vil bli koordinert mot initiativet fra HR / Helsefag på regionalt nivå. Helseforetaket har sørget for at det arbeides systematisk med gjennomgående bemanningsplaner som viser foretakets samlede behov for kapasitet og kompetanse. For å sikre dette må det dokumenteres rutiner for regelmessig gjennomgang og kvalitetssikring. Foretaket har egne ressurser som jobber med rådgiving og støtte til linjeledere i arbeidet med bemanningsplaner. Det har vært gjennomført opplæring i bruk av GAT og i den forbindelse en gjennomgang av bemanningsplaner for store deler av foretaket. SI har prioritert deltakelse i BRASSE prosjektet, og vil høsten 2013 starte 2 piloter basert på denne metodikken. Kartlegging av rapportering i spesialisthelsetjenesten Helseforetaket bidrar til kartlegging av omfanget av rapportering i spesialisthelsetjenesten. Følges opp i tråd med forespørsler fra eier eller overordnede myndigheter. Vurdering av utvidet åpningstid for planlagt virksomhet Helseforetaket bidrar i arbeidet med kartlegging og utredning for å vurdere å utvide sykehusenes åpningstid for planlagt virksomhet. Fargekode og status: Saken skal behandles på ledermøte i løpet av høsten, venter bl. annet på avklaringer fra Spekter. Intern kontroll, risikostyring og krav til forbedring av det pasientadministrative arbeidet Helseforetaket arbeider systematisk for å forebygge, forhindre og avdekke svikt/avvik i de pasientadministrative systemene, og det er etablert rutiner for varsling innad i helseforetaket og rutiner for erfaringsutveksling på tvers av helseforetakene i Helse Sør-Øst. Fargekode og status: 18

19 Sykehuset Innlandet er ikke i mål med å få kontroll over risiko knyttet til det pasientadministrative arbeidet. Det er etablert en struktur for oppfølging internt, og foretaket deltar i det regionale prosjekt Glemt av sykehuset, med erfaringsutveksling på tvers av foretakene. Sykehuset Innlandet har utarbeidet egen handlingsplan for Glemt av sykehuset som skal implementeres i praksis gjennom lederlinjen. I tillegg er det ved de store divisjonene tilsatt egne divisjonskoordinatorer i midlertidige stillingsbrøker som skal være ressurser i egen divisjon for oppfølging av det pasientadministrative systemet. Helseforetaket sikrer at rutiner ved intern henvisning i spesialisthelsetjenesten er i tråd med gjeldende rett innen 1. mai Oppgradering av DIPS ble gjennomført i juni 2013, slik at ansiennitetsdato ved viderehenvisning til annet foretak fungerer i den nye versjonen. Det elektroniske systemet for melding om uønskede hendelser er på plass innen 15. april Systemet er integrert i foretakenes avvikssystem. Kunnskapssenteret skal både kunne motta meldinger og gi tilbakemeldinger i systemet. Elektronisk oversendelse av primærmeldingen til Kunnskapssenteret fra avvikssystemet har fungert siden høsten Tilbakemeldingen fra Kunnskapssenteret og endelig melding etter at saken er lukket er ikke integrert i systemet. Dette følges opp manuelt inntil integrert løsning er klar. Regjeringens eierskapspolitikk Mangfold og likestilling Helseforetak er kjent med kravene til samfunnsansvar, også på områdene mangfold og likestilling, og fremmer samfunnsansvarlig adferd i hele organisasjonen. Sykehuset Innlandet er kjent med kravene til samfunnsansvar. Lønnsutviklingen i helseforetakene Helseforetaket har oppmerksomhet på forholdet mellom lønnsutviklingen for ledere og øvrige ansatte. Sykehuset Innlandet er kjent med og følger retningslinjene for ansettelsesvilkår for ledere i statlige foretak og selskaper fastsatt 31. mars 2011, samt Helse Sør-Øst RHF styresak xxx-2012, Erklæring om ledernes ansettelsesvilkår. Etikk og miljø Helseforetak har årlig utført klimaregnskap for å vise sine CO2-utslipp. Skjemaet som brukes er utvikles av direktoratet for IKT og forvaltning (DIFI). Fargekode og status: SI har oversikt over de viktige klimafaktorene, men har ikke framlagt noe offisielt klimaregnskap så langt. Helseforetaket har en plan for oppfølging og implementering av de overordnede etiske retningslinjene gjeldende for Helse Sør-Øst, jf. styrevedtak Etiske retningslinjer for Helse Sør-Øst. Det er en styrebehandlet handlingsplan for oppfølging og implementering av etiske retningsliner. Barn som tolk Helseforetaket har iverksatt nødvendige tiltak som medvirker til at ingen barn under 18 år brukes som tolk i spesialisthelsetjenesten, uavhengig av foreldres eller andre 19

20 slektningers diagnose. Barn under 18 år kan kun unntaksvis brukes som tolk ved akutte situasjoner hvor det er fare for liv og helse. Sykehuset Innlandet benytter firmaet Noricom som leverandør av tolketjenester. Det er både telefon og oppmøtetolking. Vi har ikke fått meldt avvik mht tilgjengelighet. Denne tjenesten fungerer godt. Øvrige styringskrav for 2013 Rapportering til Norsk pasientregister Helseforetaket sørger for økt kvalitet i rapporteringen til Norsk pasientregister, i tråd med informasjon som vil bli gitt i eget brev. Følges opp og rapporteres regelmessig. Innkjøp og logistikk Helseforetaket har oppnådd 80 % bruk av avtaler. Faktisk kjøp på avtale viser en oppgang sammenlignet med 1. tertial. Fra 75,17 % i 1.tertial til 76,83 % i 2.tertial. Helseforetaket har oppnådd 70 % bruk av innkjøpssystem. Når det gjelder bruken av elektronisk bestillingssystem har vi lik andel e-handel sammenlignet med 1.tertial. 50,57 % i 1.tertial og 50,54 % i 2.tertial. Flere tiltak definert i våre handlingsplaner er iverksatt, men tallene viser at vi fortsatt må ha fokus på forbedringsprosesser samt legge enda bedre til rette for elektronisk handel. Helseforetaket har oppnådd 90 % bruk av elektronisk produktkatalog. Bruken av fritekstbestillinger viser en positiv nedgang i 2.tertial Fra % i 1. tertial til 21,31 % i 2.tertial. Sykehuset Innlandet har brukt Forsyningssenteret for innkjøp med 57,28 MNOK. Når det gjelder kjøp fra HSØ FS har SIHF i 2. tertial kjøp varer for ,- mot budsjettert kjøp på ,-. Total omsetning i 1. og 2.tertial er på ,- mot budsjettert omsetning på ,-. Dette innebærer et negativt resultat på ,- og vår logistikkavdeling signaliserer at det kan bli utfordrende å nå omsetningsmålet for Det er i alle store anskaffelser satt krav til en etisk leverandørkjede ved produkter som sannsynligvis er produsert i lavkostland. Anskaffelsen er rapportert til Sykehuspartner Innkjøp for en risikobasert oppfølging av kravet. Helseforetaket benytter krav knyttet til etikk, miljø- og samfunnsansvar i sine store vareanskaffelser som samsvarer med standarder som er lagt til grunn fra HSØ. Helseforetaket har etablert egne anskaffelsesplaner, som igjen kan legges til grunn for budsjettering og samordning av anskaffelser. Dette gjelder også for investeringsbehov innenfor medisinsk teknisk utstyr. 20