&&&&&&&&&&&&e&&&&&&&&&&&&&&&

Transkript

1 &&&&&&&&&&&&e&&&&&&&&&&&&&&& Farerpatruljen ARNE HAUCEN Patruljeforeren og hans assistent. er sentrale personer i den formen for speiding vi driver. De skal vare ledere for patruljen ioppgaver som er pslagt, og de skal planlegge patruljearrangementer. Det er ikke alltid like lett I vare leder for jevnaldrende eller litt yngre gutter, og ikke alltid like moro 5 passe pt de yngste guttene ipatruljen. For 5 fg til et godt speiderarbeid er det viktig 5 ha dyktige og motiverte patruljeforere og -assistenter. Med jevne mellomrom har det blitt avholdt kurs for patruljeforere og -assistenter. Kretsen har avholdt kurs, og vi har avholdt vsre egne. Her har det bl.a. vert instruksjoner i speiderferdigheter, og patruljeforernes ansvar og oppgaver har blitt tatt opp. Speiderombudet i kretsen har arrangert "pefferr-kurs pe Gronnlia, en hytte i Ostmarka nar Furuset. PE Krakosseter har det vert kurs i vinterspeiding for farerpatruljene i kretsen. Vinkelhytta. Vlrsemesteret har som regel startet med en forerpatruljetur Her har v8rens program blitt diskutert, og det er blitt gitt tips til patruljeturene. De som var med pt denne turen i1982, husker kanskje at dette var en toff tur. Rebuslopet lardag ettermiddag gikk ikke bare rundt pi kollen men farte deltakerne til Gorja, Myrtjern og G6slungen. Under natt-o-lopet seinere p8 kvelden ble det msneformorkelse. Anders Sveen brakk en finger under en lek ved leirbilet. p3 hjemmelagde truger. Holmtjern. til Sondag var det trugelop Turen i-84 blir vel ogss husket. lsnovar la vi av gtrde mot Her spiste vi halvtinte koteletter. I begynnelsen av hostsemesteren 1988 dro forerpatruljen til BlBhaug, Oslo-kretsenes hytte i Ostmarka. Foruten planlegging og diskusjon var det volleyballkamp og en orienteringsloype med poster som var vanskelige 5 n8. En var plassert hoyt iet tre, og en annen var plassert iet tau over en elv. De skulle ogsi finne en nedgravd skatt ved hjelp av kompasskurs. 43

2 70-8rene ble det en tradisjon 6 dra til Gltmene og se p6 femmila Holmenkoll-lordag og overnatte ute natt til sondag. Interessen for dette blant guttene i forerpatruljen begynte 5 avta i begynnelsen av 80-5rene, og i midten av 80-3rene dro bare noen av lederne. Tradisjonen tok s8 sl utt. Mifioet og samholdet i farerpatrulen har selvfolgelig forandret seg gjennom trene. Medlemmene av forerpalruljen har ofte vart gode kamerater ogs6 utenom speiderarrangementene. Hosten 1988 gikk spesielt lver og Brede inn for t sveise farerpatruljen bedre sammen. Patruljeforerne og -assistentene fikk selv i oppgave 6 arrangere turer og andre arrangementer. miljoet i forerpatruljen. Dette styrket selvfolgelig Forerpatru ljemote

3 &&&&&&&&&&&&e&&&&&&&&&&&&&&& Speiderprogrammene PETTER MYRANN I v8rt arbeid med speiderne trenger vi en del retningslinjer I holde oss til, og disse f6r vi fra speiderforbundet iform av et speiderprogram. Speiderprogrammet er lagt opp slik at det skal bli et godt samhold i patruljen, og at hver enkelt speider ftr en aktiv speidertid. Programmet Norsk Speiderguttforbund benyttet frem til 1983 het "Mitt speiderliv", og var delt inn ifire forskjellige grader: aspirant-, 3.-,2.- og 1.-grad. "Mitt speiderlivrr var lagt opp slik at hver enkelt speider hver for seg tok de forskjellige punktene pi eget initiativ. I tillegg til at guttene arbeidet med 5 ta de forskjellige punktene, fikk hele patruljen oppgaver av lederne som skulle loses ifellesskap. forbundet, men noe vi i Sjuende syntes vi burde ha. patruljeoppgave hvert semester. Dette var ikke et krav fra Vi hadde omtrent en Pe grunn av sammenslsingen av gutte- og jenteforbundet til Norges speiderforbund i 1978, ble det bestemt at det skulle lages et nytt program som kunne aksepteres av begge parter. Resultatet av dette ble et program kalt "Speidertreetrrsom ble lansert i1983. "speidertreetrr var det lagt mye storre vekt pt valgfrihet blant oppgavene, og patruljeoppgaver skulle bli en vesentlig del av arbeidet. Dette programmet var pedagogisk lagt opp, men ganske vanskelig I gjennomfgre i det daglige speiderarbeidet. Derfor vakte det mye glede da det ble kient at Grenland krets hadde f6tt laget sitt eget program som bygde p8 det gamle gutteprogrammet. Vi tok kontakt og fikk oversendt proveeksemplarer av bokene. Etter grundig gjennomgang og mange overveielser bestemte vi oss for i prove ilgrenlandsprogrammetrr. For ordens skyld bor det nevnes at vi ikke var de eneste som valgte I forkastettspeidertreettt, mange andre grupper valgte I gjgre det samme. Vi benyttet oss av rrgrenlandsprogrammetrr helt frem til vinteren Da introduserte Norges speiderforbund et nytt program - "Speidergradsboka". Dette programmet ligner p8 det gamle gutteprogrammet, men her har 45

4 patruljeoppgavene kommet mere med, dog ikke i i ttspeidertreetrr. Vi har ikke kommet ordentlig i gang med dette nye programmet enda, men si langt virker det meget tilfredsstillende. endringer slik at det passer bedre til v8r m6te 5 drive speiding p8. Det blir spennende 5 se hvordan det hele utvikler seg n8r vi kommer i gang for alvor. samme utstrekning som Vi har foretatt noen f8 46

5 &&&&&&&&&&&&e&&&&&&&&&&&&&&& Nyttarstursang Mel. : Alle duene l. Noen speid're dro engang avsted til Krakosseter for 5 se etter farlige, mystiske jegere som lop omkring mellom trarne. Ref.: zl: Hvorerdu? - Herer jeg Ser du nor? - Det gjor jeg Heisan, hoppsan og fallerallera de lop omkring mellom trarne. :lz 2. Sammen med spor fra en rtdyrflokk der var det ferske stgveltrskk fra mennesker som var gstt helt amok de lop omkring mellom trarne. Ref.: :l: 3. Forfolgelsen ble snart tatt opp i retning Holterkollens topp der ble observert en lettbeint kropp som lop omkring mellom trarne. Ref.: :lz 4. S5 ble det ropt og kommandert og krypskytterbanden ble ekspedert; fanget og bundet og garantert mot framtidig loping mellom trarne. Ref.: :l: 1985 Tore Reinholdt 47

6 +&&e&&&&+&&&e&&&&&&&&&e&&&&& Troppen pa Krakosseter PAL SCHARER Fra 33. til 42. Nvtttrstur Troppens nyttsrstur er etablert som en solid tradisjon i 7.Oslo. Hele 42 turer er arrangert siden starten. Turen markerer starten pi et nytt speider8r. Dette er troppens forste tur etter Kjedefesten hvor de nye speiderne er blitt opptatt. Hvert tr mellom jul og nytter, i tre dager til ende, gtr turen til Krakosseter. Krakosseter er Oslokretsens hyttesenter som ligger i Nittedal. Stedet bestlr bl.a. av fire utleiehytter som har hvert sitt navn: Eckhoff, Knatten, Skauen og Lia. Selve stedet har en historie fylt av gleder og tragedier. Turen oppover gtr med rutebuss fra Bjerke til Rudstein i Nittedal. Derfra er det omtrent en halvtime t ge opp til Krakosseter avhengig av ver og foreforhold. Det ene tret kan snoen ligge itykke lag over vollen, det neste Sret kan det vare snofritt med regn og 5 plussgrader. Men tur blir det uansett. Hver tur har sitt tema som danner en ramme rundt aktivitetene. Temaene kan variere fra spokelser til romfart, men ofte er de ner knyttet til hendelser ellers i samfunnet. Nyttirsturens struktur er i store trekk fast fra tr til tr. Ved ankomst har vi flaggheis hvor beskjeder og oppgaver blir gitt. Dagens aktivitet holdes i narheten av hyttene frem til middagsforberedelsene skal starte. Middagsmat er felles innkjopt og patruljene veksler om 6 ha kjokkentjeneste og ansvar for ved- og vannforsyning. Pt kvelden m6 alle de som er med pt nytt8rstur for farste gang mote "Nittedalstndenerr til en samtale om Krakosseters historie. De dukket forste gang opp i Dagen avsluttes, som pt enhver annen speidertur, med leirbtl. Andre dag er det dagsturen som sttr pt programmet. Turen gtr opp mot Holterkollen hvor ulike poster me gjennomfores pt veien. Hoydepunktet er matposten hvor ogs6 lunsjen inntas. Dagsturens lengde er avhengig av 48

7 snomengde, skifore og temperatur, men forholdene har aldri vart s3 ille at dagsturen er blitt avlyst. I lopet av de siste ti 8r har vi skapt en ny tradisjon. Vi har gttt over til 5 servere blotkake ved turens siste leirb5l istedenfor som tidligere da hver turdeltaker hadde med seg et utvalg julekaker hjemmefra. Leirb8let blir avsluttet med en andakt i friluftskapellet opplyst av fakler og parafinlykter. Den siste dagen blir skirennet arrangert. Dersom det ikke er sno nok lager vi en forkortet loype med innlagt "skiskytterkonkurranserr pt vollen med livlinene. Deretter st6r vask av hyttene for tur etterfulgt av opprydding og utdeling av NyttSrsturskjoldet til beste patrulje Nytt5rsturen. 979 falt sammen med et I'oppdragtr fra den Canadiske regjering. Oppdraget gikk ut pl 3lose en konflikt mellom indianere og gullgravere i et rromr8de'r i Nord Canada, nermere bestemt Holterkollen. Det viste seg at det var vanskelig I f8 kontakt med indianerne. Men etterat patruljene bygget totempeler og elefanter av sno for I vise at tilstedevarelsen var av vennlig art, fikk vi indianerne til 5 st8 frem. Etter tips fra dem fant troppen gullklumper som kunne nyttes til 5 lokke frem et ukient antall gullgravere som lusket rundt iskogen. allerede forste kvelden. tilbake. Pe denne mtten ble gullgraverne fanget De lovet da dyrt og hellig at de aldri skulle komme PE dagsturen, som dette 6rqt gikk helt til Nordre O-Vann, ble noen i troppen rroverfaltrr av sinte gullgravere. hadde infiltrert troppsstaben. t'straffrr. Det viste seg senere at gullgravere Disse ble senere p8 dagen avslort og fikk sin Vinner: H jort. Deltagere: Dette Sret var "La Chracos hoyt oppe i Andesfjellene" truet av store, sterke og intelligente rrhunderrr som tilhorte en hunderase som var oppst8tt p8 grunn av et uhell professor Esterhertel hadde hatt. Hundene hadde drept kveget til bsndene og jaget innbyggerne fra landsbyen. 7.oslo ble satt p8 saken. Et av mslene var 3 fange hundene s3 patruljene bygget feller. Men da disse var ferdige, viste det seg at hundene hadde trukket opp mot Holterkollen for I finne mer mat. Men etter leggetid kom en av hundene inn i Hovedhytta og stjal neste dags middag - kjottkakene. I tillegg til disse hadde hunden tatt med seg Tore R. somrrgisselrr. Derfor mstte alle gutta karre seg opp av soveposene for 3 g8 ut og lete. Bide kiottkakene og Tore R. ble funnet. Tore var mer skadet enn det kjottkakene var. P5 vei mot Holterkollen dagen etter ble flere store hundespor observert, men ikke selve hundene. Pa leirb6let om kvelden kom professor Esterhertel innom og fortalte at han hadde informasion om at hundene hadde romt videre innover 49

8 Krakosseter i vintersol. H jortene som gullgravere

9 Tore R. som rrtellus Turisttr Akekonkurranse med skikjelke

10 Ssene og slitt seg ut. Vinner: Ulv. Deltagere: 40. Han takket for et vellykket utfort oppdrag. r981 Krakosseter var dette 6ret rromgjort" til NATOts hovedkvarter for kontraspionasje. I romjulen oppholdt troppen seg der som et skalkeskjul for 5 avlede.eventuelle spioner. Men spionene lot seg s8 klart ikke lure. Forste kvelden ble to personer med bl8 kjeledress og KGB pi ryggen observert. De hadde akkurat funnet et "fallskjermslipp" da de ble oppdaget. Like etter hadde de hele troppen ihalene. Men de slapp unna ien ventende bil. Dagen etter ble flere av patruljene 'rangrepetil av KGB-menn. Heller ikke denne gangen lot de seg fange, men senere samme dag ble spionene funnet og avslort. Vinner: Oter. Deltagere: "Det spoker p8 Krakosseterrr- ryktene gikk. Flere spokelser var sett - ja, til og med en hel spokelsesfamilie var sett flere ganger. Andre ting skjedde ogss: ting forsvant og dukket opp igjen pe de rareste steder. Alt le dermed til rette for en spennende nytt6rstur og spennende ble den. Forste kvelden, mens alle sto pt vollen kom spokelset "Laban" svevende i lose luften fra Lia opp mot Hovedhytta. Sa dreide det av og forsvant nedover mot Nittedal. Men enn8 var det ikke slutt. Etter I ha blitt lurt en gang fant patruljene fem spokelser. Spokelsene likte ikke I bli fanget og p8sto at ingen i deres familie var blitt fanget tidligere. Dette var alle spokelsene Kanaljene klarte 5 finne p5 Krakos i lopet av turen. Vinner: Elg. Deltagere: rrvesener fra fremmed planet i Nittedal?r' En bonde psstod at han pi lang avstand hadde sett menneskelignende vesener komme ut av en tallerkenlignende gjenstand. Dette hindret ikke Kanaljene i3 dra p8 NyttSrstur til Krakosseter. Nei, tvert i mot. Allerede under flaggheisen fikk vi besok av en merkelig fyr. Han hadde en rar drakt og antenner p5 hodet og kalte seg TT - "Tellus Turistrr. Han kom fra det ytre rom forklarte han. Senere viste det seg at tre av lederne varrrbortfortrrog erstattet med biomater. Disse oppforte seg litt merkelig. Vi fikk besok av den mystiske "ufolog" Erik S. som holdt et lengre foredrag om ufoer og smi gronne menn. Det hele ble ikke mindre mystisk da det midt pi natten ble oppdaget et havarert rrromskiprr. De ekte lederne ble senere funnet igjen bundet til hvert sitt tre. 52

11 1984 Merkelige spor og fatter var observert rundt Hoterkollen i Nittedal. En turg6er hadde sett et hvitt menneskelignende vesen g8 over et jorde. Var det den avskyelige snomann som var pt ferde inittedal? rkinars Forening for Villmansstudier" ba 7.Oslo om hjelp for I finne ut av dette, og Kanaljene dro pl NyttSrstur. ved leirb6let fikk troppen besok av et merkelig vesen. Det var mer en nyskjerrig snomann enn en avskyelig en. Men han lot seg lokke inn av rosiner. Neste morgen, ved 7-tiden, vekket denne hr. snomann opp hele troppen. Han ville ha hjelp til I finne noe han hadde mistet. Han fulgte ogsi med troppen pt hele dagsturen der det ble fanget en slem avskyelig snomann. Vinner: Bever. Deltagere: 40. r 985 Troppens 39. Nytt5rstur forte oss til "Chracoslovakiarr der Lord Bioernejact hadde et gods - Chracosseter. Kanaljene skulle hjelpe ham med 3 fange de tre krypskytterne Johan Mauser, ole Krag-Jorgensen og Karl Heinz Schmeisser. Turen huskes som kjolig. Disse tre hadde utryddet skogen rundt godset for vilt. Det ble m5lt ned mot minus 22 kalde grader. F8 krypskyttere ble observert, men mange skudd ble hort. Et par patruljer opplevde 6 bli "overfalt'r. Senere viste det seg at en av speiderne var tatt som 'rgisselr av krypskytterne. Men alt loste seg da krypskytterne ble tilbudt arbeid p6 en bananfarm i Syd Amerika. Vinnere: Hjort. Deltagere: PE denne nytt8rsturen besto oppgaven i I lose rrbequerelmysterietrr. Det var nemlig oppdaget et nytt stoff, plutoniumtrifosfat, iomr8det rundt Holterkollen der ogsi en rekke mystiske personer var observert. ankomsten til Krakosseter oppdaget troppen et sprengt laboratorium samt en "gul'' og fire skadete professorer. Den gale professoren fortalte ivrig om stoffet han hadde forsket pt. Ved Fremmede rragenteril kidnappet senere den gale professoren. Troppen fikk ogs6 besgk av to sovjetiske og to amerikanske agenter. Men mysteriet ble av Kanaljene lost p8 en fredelig m8te, og ogs$ denne turen ble vellykket. Vinner: Ulv. Deltagere: Dette 6ret var Krakosseter "gjort om'r til Norges Romsenter - cape Crakos - og var drevet av NIFRUP (Norsk lnstitutt for Rom Utviklings- Prosjekter). Men sabotasje truet romprogrammet, og sjuende mgtte opp og finne ut av det. NIFRUPs utsendte Chief og Boss motte Kanaljene da de 53

12 kom opp. De skulle skyte opp den imponerende raketten som sto pa vollen. Denne raketten var ca. 5 m hay og 60 cm i diameter. Sent pt kvelden ble raketten forsokt odelagt av en gjeng fra'rgreen Peace", men gjengen ble fanget av patruljene, Dagen etter skulle raketten skytes opp. Men det mislykkedes og endte med at hele raketten sto i brann. Vinner: Hjort. Deltagere: Siste 8rs nytterstur hadde naturvern som tema. En fabrikk ved navn "Aksjeselskapet Kjemi og Syrefabrikk" holdt til pt Krakosseter, 09 Sjuende skulle hjelpe naturverngruppen "BelloniI med I ft denne fjernet. Da troppen ankom Krakosseter, ble de mott av demonstranter fra Belloni som aksjonerte mot fabrikken. Brttt hortes en stor "eksplosjon" og svart royk veltet frem fra trarne. Fabrikken sto i fyr og flamme. Fabrikkeieren og hans professor provde fortvilet I forklare at dette bare var et lite uhell uten fare for natur og mennesker. I lopet av turen fikk Kanaljene overbevist fabrikkerieren om at nedleggelse av fabrikken var til det beste bade for ham selv og for naturen. Turens oppdrag var dermed utfort, og alle kunne dra lykkelig hjemover. Vinner: Bever. Deltagere: 34. ri; fr ',.', "\I U lvene hundefelle