Utredning om. 28.mai 2015

Transkript

1 Utredning om KOMMUNESTRUKTUR FOR GRIMSTAD KOMMUNE 28.mai

2 INNHOLDSFORTEGNELSE INNHOLDSFORTEGNELSE... 2 SAMMENDRAG...4 KAP. 1: INNLEDNING... 5 Hensikt med utredningen... 5 Kommunereformprosessens faser...6 Dokumentets form, innhold og avgrensning... 7 Hva innebærer det å skape en ny kommune?... 8 KAP. 2: STATENS RAMMER OG ANBEFALINGER FOR KOMMUNEREFORMEN...9 Mål for kommunereformen... 9 Samfunnsmessige hensyn kommunene skal oppfylle...10 Kommunenes fire roller...10 Kommunen som tjenesteyter...11 Kommunen som myndighetsutøver...11 Kommunen som demokratisk arena...11 Kommunen som samfunnsutvikler...12 Kriterier for god kommunestruktur...12 Ekspertutvalgets anbefalinger for god kommunestruktur...15 Forslag om nye oppgaver til kommunene...16 Kommunereformen økonomiske virkemidler...17 Generelle utviklingstrekk og utfordringer for kommunene...18 KAP. 3: GRIMSTAD KOMMUNE I DAG...22 Kort beskrivelse av Grimstad i dag...22 Grimstad vurdert i forhold til ekspertutvalgets anbefalinger...22 Grimstad vurdert i forhold til kriteriene for god kommunestruktur...24 Grimstads overordnede styrker, svakheter, muligheter og trusler...27 Grimstads utfordringer i dag og i framtid...28 Om kommunen som tjenesteyter og myndighetsutøver...29 Om kommunen som samfunnsutvikler...32 Om kommunen som demokratisk arena...33 Regionens utfordringer...34 Utfordringer for regionen sett fra Grimstad?...36 KAP. 4: KONSEKVENSER VED VALG AV ULIKE LØSNINGER FOR FRAMTIDIG KOMMUNESTRUKTUR

3 Grimstad bevarer dagens kommunegrenser (O-alternativet)...37 Justering av kommunegrenser...38 Hva kan tale FOR at Grimstad skal bevare dagens kommunegrenser?...39 Hva kan tale FOR at Grimstad slår seg sammen med en eller flere andre kommuner?...39 Konsekvenser hvis Grimstad består uten å endre sine grenser...40 Konklusjon...41 Vest-kommunen...42 Hva kan være tiltalende med dette alternativet for Grimstad?...43 Hva kan tale mot dette alternativet for Grimstad?...43 Konklusjon...43 Øst-kommunen...44 Hva kan være tiltalende med dette alternativet for Grimstad?...45 Hva kan tale mot dette alternativet for Grimstad?...45 Konklusjon...45 ØstreAgder-kommunen...46 Hva kan være tiltalende med dette alternativet for Grimstad?...47 Hva kan tale mot dette alternativet for Grimstad?...47 Konklusjon...47 Kystkommunen...49 Hva kan være tiltalende med dette alternativet for Grimstad?...49 Hva kan tale mot dette alternativet for Grimstad?...50 Konklusjon...50 KAP. 5 FEM LESERINNLEGG OM KOMMUNESTRUKTUR...51 Bevar Grimstad!...51 Indrefileten på Agder...53 Arendalsuka hele året!...54 Vi trenger en storkommune i Østre Agder!...55 Sørlandsporten...57 KAP. 6: MEDVIRKNING...59 Innbyggerundersøkelse...60 Vedlegg...61 Noen kilder og ressurser i arbeidet med kommunestruktur

4 SAMMENDRAG Stortinget som har bedt alle kommunene utrede framtidig kommunestruktur. Denne rapporten skal gi Grimstad kommunestyre grunnlag for å velge kommunens vei videre i spørsmålet om framtidig kommunestruktur. Ytterpunktene i valgalternativene for kommunestyret ved behandling av saken sommeren 2015 er: Kommunestyret kan velge å lukke videre arbeid og prosess rundt saken og beslutte at Grimstad har en god og ønsket størrelse for å takle sine utfordringer på både kort og lang sikt. Grimstad ønsker ikke endringer i sine grenser. Kommunestyret kan velger å fortsette prosessen og arbeid med saken og ta initiativ til konkret dialog med en eller flere kommuner med intensjon om å avklare om kommunene skal slå seg sammen. Det vil være mulig å arbeide med ett eller flere nye kommunealternativer parallelt. Endelig beslutning tas våren I kapittel 1 utdypes den lokale bakgrunn for med utredningen, kommunestruktursakens faser og dokumentets form og avgrensning. Kapittel 2 omhandler de statlige mål, rammer, perspektiver og kriterier for god kommunestruktur. Grimstads status i dag gjennomgås i kapittel 3, blant annet vurdert i forhold til kommunens fire roller som tjenesteutøver, myndighetsutøver, demokratisk arena og samfunnsutvikler. Kapittelet inneholder også en vurdering av regionens utfordringer sett fra Grimstad. I kapittel 4 gjennomgås fem ulike alternative kommunedannelser: Grimstad (0- alternativet), Vest-kommunen (kommunene Birkenes, Lillesand og Grimstad), Øst-kommunen (kommunene Arendal, Tvedestrand, Froland og Grimstad), ØstreAgder-kommunen (kommunene Arendal, Tvedestrand, Risør, Gjerstad, Vegårshei, Åmli, Froland og Grimstad) og Kystkommunen (kommunene Lillesand, Grimstad, Arendal, Tvedestrand og Risør). For å folkeliggjøre kommunestruktursaken, men også for å få frem noen poenger knyttet til følelser og ulike verdier, er det i kapittel 5 laget fem fiktive leserinnlegg fra ikke-levende personer i Grimstad. I kapittel 6 beskrives noen måter medvirkning fra innbyggerne kan gjennomføres på. For å gjøre dokumentet mer oversiktlig og ikke så omfattende inneholder det lite grafer, tabeller og tall. Det er laget et eget statistikkhefte som er et bakteppe for rapporten. Det er også knyttet noen egenproduserte underdokumenter til rapporten, se vedleggslista bakerst. Det er for øvrig (bakerst) laget en oversikt over relevante dokumenter og henvisning til ulike nettsteder med relevans for kommunestruktursaken. 4

5 KAP. 1: INNLEDNING Stortinget har gjennom sin behandling av Kommuneproposisjonen 2015 lagt føringer for kommunestrukturprosessen som kommunene i august-2014 ble invitert til å delta i. Kommunene har et utredningsansvar og skal senest fatte vedtak om hvilken kommunestruktur kommunen for egen del ønsker. Stortinget vil våren 2017 behandle en samlet proposisjon om ny kommunestruktur. De grunnleggende prinsipper som gjelder for reformen er frivillighet og generalistkommuneprinsippet. Hensikt med utredningen Hensikten med utredningen er å gi kommunens folkevalgte et godt beslutningsgrunnvalg for valg av fremtidig kommunestruktur for Grimstad. Utredningen vil inneholde en oversikt over hvor kommunen står i dag, utfordringer både kortsiktig og langsiktig og mulige konsekvenser av ulike kommunekonstellasjoner. Utredningen skal bidra til kunnskap og få fram argumenter både for og mot ulike kommunealternativer. Utredningen vil slik sett inneholde vel så mange spørsmål som svar. Det har sammenheng med sakens kompleksitet, men også det faktum at debatten om eventuell endring av kommunegrensen for Grimstad så vidt har startet. Saken er (våren 2015) i en relativt tidlig fase (ide og problemstillinger) hvor det å stille spørsmål, utveksle problemstillinger og ideer står sentralt. Kommunestruktursaken er en modningsprosess. Det er å håpe at utredningen bidrar til noe mindre skråsikkerhet, men samtidig at den kan bidra til at den enkelte får større trygghet for eget standpunkt om det handler om et standpunkt i den ene eller andre retning eller om å være i fortsatt prosess. Rådmannen har laget en utredning hvor det ikke har vært et poeng å gå inn i mange detaljer, men ha fokus på viktigste sidene av saken - et godt nok beslutningsgrunnlag. Grunnlaget som nå legges fram for beslutning juni-15 har to hovedutganger: a) Kommunestyret kan mene at det ikke er behov for å gå videre med saken. Grimstad er fornøyd med sin størrelse og dagens grenser, og vil ikke ta initiativ til samtaler med andre kommuner med tanke på mulig sammenslåing. b) Kommunestyret mener det er grunnlag for å gå i samtaler med X kommune/kommuner for å skaffe grunnlag for endelig beslutning første halvår-16 om Grimstad skal bevare dagens grenser eller slå seg sammen med andre kommuner. Dersom kommunestyret i juni-15 velger en eller annen variant innenfor b-alternativet over, vil utredningsarbeidet fortsette, men da målrettet og i samarbeid med de kommunene som omfattes av vedtaket. Grimstad kommunestyre behandlet kommunestruktursaken i sak 15/3 og fattet slikt vedtak: 1. Det igangsettes et utredningsarbeid om konsekvensene ved alternativ framtidig kommunestruktur for Grimstad på grunnlag av fremlagt mandat. 5

6 2. Kommunestyret behandler utredningen 18. mai Kommunestyret bestemmer da om Grimstad kommune skal gå i videre dialog/prosess med en eller flere andre kommuner med tanke på å fremskaffe grunnlag for endelig beslutning første halvår 2016 om fremtidig kommunestruktur for Grimstad. Dersom det foreslås å gå videre med prosessen, skal det i forslaget inngå en nærmere vurdering av hvordan innbyggermedvirkning skal være, herunder en folkeavstemning. 3. Kommunestyret nedsetter en arbeidsgruppe (kommunestrukturgruppa) som kan føre samtaler med andre kommuner underveis i prosessen: 1. Ordfører Hans Antonsen 2. Anne Merete Holmberg 3. Johannes Kristiansen 4. Rådmann Per Kristian Vareide Kommunestrukturgruppa rapporterer fortløpende til styringsgruppen. Rådmannen peker ut sekretær for arbeidsgruppen. Kommunereformprosessens faser Kommunereformprosessen vil strekke seg over flere år og kan litt forenklet deles inn i tre faser: 1. Utredningsfasen (våren 2015) Skaffe grunnlag for beslutning i kommunestyret 22. juni om Grimstad kommune skal inngå nærmere samarbeid/dialog med andre kommuner om framtidig kommunestruktur. Grimstad kommunestyre har vedtatt mandat for utredningen. Utredningen skal ta for seg alternative kommunesammenslutninger med basis i kommunene innen Østre Agder og i tillegg kommunene Lillesand og Birkenes. Utredningen skal også belyse et 0-alternativ, at Grimstad beholder nåværende grenser. Dersom kommunestyret foreslår å gå videre med prosessen, skal forslaget omfatte en nærmere vurdering av hvordan innbyggermedvirkning skal være, blant annet vudere en folkeavstemning. 2. Dialog- og beslutningsfasen (sommeren 2015-våren 2016) 18. mai kan Grimstad kommunestyre vedta at kommunen skal gå i nærmere dialog med bestemte kommuner med tanke på at man på våren 2016 kan beslutte framtidig kommunestruktur for Grimstad. Regjeringen planlegger å fremme en samlet proposisjon til Stortinget om ny kommunestruktur våren Sammenslåingene som da blir vedtatt av Stortinget, vil som hovedregel tre i kraft , det vil si i etterkant av kommunevalget høsten Skape en ny kommune ( ) Tredje fase faller bort dersom Grimstad kommunestyre våren 2015 eller våren 2016 vedtar å ikke gjøre endringer i nåværende kommunegrenser. Tredje fase kan imidlertid bli aktuell dersom Stortinget i våren 2017 fatter nasjonalt vedtak om kommunestruktur med konsekvenser for Grimstad kommune. Tredje fase handler om å skape en ny kommune med nytt navn, ny organisering, 6

7 gjennomføre sammenslåingsprosess mellom dagens kommuner etc. Det handler ikke om at mindre kommuner "flytter inn i og blir en del av den største kommunen". Den nye kommunen skal bygges ny fra bunnen av. For nærmere informasjon henvises det til dokumentet Veien mot ny kommune (prosjekt.fylkesmannen.no): Dokumentets form, innhold og avgrensning Denne rapporten inneholder ikke en avsluttende drøfting og konklusjon/anbefaling. Den oppsummeringen vil fremkomme i rådmannens saksfremstilling for kommunestyret. I denne rapporten er det lagt vekt på å få frem ulike sider ved spørsmålet om fremtidig kommunestruktur for Grimstad. Saken er svært sammensatt og ikke minst verdiladet. Det er derfor ikke ett riktig svar, en riktig konklusjon i denne saken. Hva den enkelte og til sist kommunestyret konkluderer med, vil til slutt i vesentlig grad avhenge av hvilke verdier den enkelte legger til grunn og tror på for samfunnsutviklingen. Ved utforming av dette dokumentet er det lagt vekt på: At dokumentet skal være kort, mer rett på sak. I deler av rapporten er det derfor benyttet kulepunkter med korte pro et contra setninger i stede for lengre resonnementer, blant annet med bruk av SWOT-analyseskjema. SWOT skjemaene blir «smørbrødfat» leser kan forsyne seg av. At dokumentet er en foreløpig utredning. I denne omgang skal utredningen danne grunnlag for valg om Grimstad skal gå i nærmere dialog med andre kommuner med tanke på å avgjøre i 2016 om Grimstad skal slå seg sammen med en eller flere andre kommuner. Dersom Grimstad kommune velger å gå i nærmere dialog med andre vil utredningsarbeidet fortsette, og gå mer i dybden sammen med den/disse. At dokumentet skal gjenspeile de viktigste momentene, de store linjer og ikke grave seg ned i detaljer. Konsekvensen av ovenstående er at dokumentet bygger på diverse underlag/-dokumenter som det ikke er gitt løpende henvisninger til. Leser kan selv velge å fordype seg mer om ulike tema i underliggende dokumenter. Det er blant annet vedlagt et statistikkhefte, henvisninger til underlagsdokumenter og ulike hjemmesider med informasjon om kommunereformen. I det innledende, generelle kapittelet er det i vesentlig grad referert til statlige dokumenter; ekspertutvalgets dokumenter, kommuneproposisjonen 2015 mv. Å ta stilling til spørsmålet om å slå sammen kommunen med andre eller ei, er en stor, vanskelig avgjørelse. Det tar tid og er en prosess mange, både innbyggere, folkevalgte og ansatte skal være involvert i og fortrolig med. Slik sett er Grimstad på nåværende tidspunkt i en tidlig fase av en slik prosess. 7

8 Hva innebærer det å skape en ny kommune? Å slå sammen kommuner handler ikke om at en eller noen kommuner (les: de minste) flytter inn i en annen kommune (les: den største). Det handler om å skape en NY kommune, ny fra bunnen av. Dette er en meget omfattende prosess. Rådmannen har ikke funnet rom for å prioritere å gå nærmere inn i beskrivelsen av dette her, men avvente kommunestyrets behandling av utredningen for øvrig. I første omgang henvises det til vedlegget Veien mot ny kommune ; ot_en_ny_kommune.pdf 8

9 KAP. 2: STATENS RAMMER OG ANBEFALINGER FOR KOMMUNEREFORMEN Stortinget har gitt tilslutning til å gjennomføre en kommunereform. Målet er større, mer robuste kommuner med økt makt og myndighet og et lokaldemokrati som kan ivareta velferd og sikre verdiskapning og trivsel. Mål for kommunereformen Følgende overordnede mål for reformen er skissert fra Stortinget: 1. Gode og likeverdige tjenester til innbyggerne. 2. Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling. 3. Bærekraftige og økonomisk robuste kommuner. 4. Styrket lokaldemokrati. Noe mer konkretisert fra regjeringen innebærer dette følgende: 1. Gode og likeverdige tjenester til innbyggerne Større kommuner med bedre kapasitet og kompetanse vil legge til rette for gode og likeverdige tjenester over hele landet. Større fagmiljø vil gi mer stabile arbeidsmiljø, bredde i kompetansen og en bredere tiltaksportefølje, særlig i små og spesialiserte tjenester. 2. Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling Kommunesektoren skal bli bedre i stand til å løse nasjonale utfordringer. Reformen skal bedre forutsetningene for en styrket og samordnet lokal og regional utvikling i alle deler av landet både når det gjelder arealbruk, samfunnssikkerhet- og beredskap, transport, næring, miljø og klima, og også den sosiale utviklingen i kommunen. Det er ønskelig at kommunegrensene i større grad tilpasses naturlige bo- og arbeidsmarkedsregioner. 3. Bærekraftige og økonomisk robuste kommuner Større kommuner vil ha større ressursgrunnlag og kan også ha en mer variert befolknings- og næringssammensetning. Det gjør kommunene mer robuste overfor uforutsette hendelser og utviklingstrekk. Bærekraftige og økonomisk robuste kommuner vil legge til rette for en mer effektiv ressursbruk innenfor begrensede økonomiske rammer. 4. Styrke lokaldemokratiet og gi større kommuner flere oppgaver Større og mer robuste kommuner kan få flere oppgaver. Dette vil gi økt makt og myndighet til kommunene, og dermed økt lokalt selvstyre. Større kommuner vil også redusere behovet for interkommunale løsninger. Færre og større kommuner som gjennomfører en velferdspolitikk i henhold til nasjonale mål, vil redusere behovet for statlig detaljstyring. Kommunene vil slik få større frihet til å prioritere og til å tilpasse velferdstilbudet til innbyggernes behov. I kommunalkomiteens innstilling om kommunereformen fra sommeren 2014 legges det vekt på at det skal være reell frivillighet for kommunene når det gjelder spørsmålet om sammenslåing, men 9

10 med unntak av i helt spesielle situasjoner der enkeltkommuner ikke må kunne stanse endringer som er hensiktsmessige ut fra regionale hensyn. Regjeringens ekspertutvalg har utarbeidet to rapporter (mars-2014 og desember-2014) om Kriterier for god kommunestruktur. Kommunestruktursaken er en nasjonal kommunereform som skal ivareta mange og ulike hensyn: Samfunnsmessige hensyn Nasjonale Regionale Lokale Kriterier rettet mot Kommuner Staten I mars-15 la Kommunal- og moderniseringsdepartementet fram Meld. St. 14 ( ) Kommunereformen nye oppgaver til større kommuner. Meldingen gir en gjennomgang av hvilke oppgaver nye og større kommuner kan få ansvar for. Meldingen varsler også en gjennomgang av den statlige styringen av kommunene, og omtaler hvordan større kommuner og endringer i kommunestrukturen vil kunne påvirke det regionale folkevalgte nivået. I denne rapporten legges ekspertutvalgets kriterier og samfunnsmessige hensyn til grunn for vurderinger og anbefalinger om framtidig kommunestruktur for Grimstad. Kriteriene forklares under. Samfunnsmessige hensyn kommunene skal oppfylle De samfunnsmessige hensyn som ekspertutvalget peker på at kommunene skal oppfylle innenfor kommunens fire roller er: god kvalitet i de kommunale tjenestene, effektiv ressursbruk, kvaliteten på tjenestene skal være likeverdig over hele landet, rettssikkerheten skal ivaretas i kommunenes myndighetsutøvelse, ivaretakelsen av areal og transportinteresser er helhetlig og tilpasset klima og miljøhensyn, tilretteleggelse for en positiv utvikling både i lokalsamfunnet og storsamfunnet, Utvalget mener det er sentralt for et godt lokaldemokrati og for at kommunene skal kunne ivareta sine oppgaver på en mest mulig effektiv måte at kommunene har betydningsfulle oppgaver og at staten legger til rette for rammestyring. Kommunene må ha muligheter til å prioritere ressursbruken lokalt, utvikle lokalsamfunnet, ha et levende lokalt folkestyre og være en aktiv lokalpolitisk arena. Kommunenes fire roller De norske kommunene er generalistkommuner. Dette innebærer at alle kommuner skal imøtekomme de samme kravene når det gjelder kommunens fire roller: Tjenesteyter: kommunene har et bredt ansvar for offentlige velferdstjenester Myndighetsutøver: utøver myndighet innenfor en rekke saksfelter i medhold av lov Demokratisk arena: legge til rette for innbyggernes mulighet til deltaking og påvirkning i lokalpolitikken 10

11 Samfunnsutvikler: medvirke til å utvikle lokalsamfunnet og gjøre det attraktivt å leve og bo der, blant annet gjennom god planlegging Kommunen som tjenesteyter Kommunen har en viktig rolle som produsent av velferdstjenester, og staten stiller krav til de kommunale tjenestene. Et sentralt nasjonalt mål er at tjenestene skal være likeverdige. Utjevning og likeverdige tjenester mellom innbyggere og mellom geografiske områder har vært et sentralt mål i oppbyggingen av velferdsstaten. Kommunene har i dag en bred og omfattende oppgaveportefølje, med ansvaret for sentrale velferdstjenester som barnehager, grunnskoler, helse- og omsorgstjenester og sosiale tjenester. Videre har de ansvaret for bibliotek, ulike kulturtiltak, brannvern, havner, kommunale veier, lokalt miljøvern og renovasjon. Kommunene har også ansvaret for planlegging og tilrettelegging for bruk av areal i kommunene, som tilrettelegging for næringstomter og boligbygging. Kommuner (og fylkeskommuner) kan frivillig ta på seg oppgaver som ikke er lagt til andreoffentlige eller private organer. Kommunen som myndighetsutøver Kommunene utøver myndighet innenfor en rekke saksfelter i medhold av lov. Kommunene kan for eksempel fatte vedtak om tildeling av tjenester, kreve inn skatter og avgifter, gi tillatelser, fordele tilskudd og gi bevilgninger. Myndighetsutøvelsen kan være rettet mot enkeltindivider, bedrifter eller organisasjoner. Rollen som myndighetsutøver er nær beslektet med kommunens rolle som tjenesteleverandør. Offentlig virksomhet har tradisjonelt håndtert ansvaret for myndighetsutøvelsen og tjenesteutøvelsen parallelt i samme organisatoriske enhet. Myndighetsutøving inngår også som et sentralt element i kommunenes rolle som samfunnsutvikler. For eksempel er utbyggere og grunneiere avhengige av planvedtak og byggetillatelser fra kommunen. Det har også betydning at informasjon fra kommunen er lett tilgjengelig og at saksbehandlere (kommunen) er tilgjengelige, gir god veiledning og har en konstruktiv måte å møte innbyggere og næringsliv på. Kommunene må utøve sin myndighetsrolle ut fra faglig og politisk skjønn, men innenfor de rammene lovgivingen setter. Det er derfor sentralt at kommunene ivaretar hensynet til innbyggernes rettssikkerhet ved myndighetsutøvelse. Kommunen som demokratisk arena Kommunene i Norge er sterkt knyttet til demokratiske verdier og en demokratisk tradisjon. I over 170 år har innbyggerne lokalt hatt anledning til å velge sine egne folkevalgte organer i kommunene - kommunestyrene. Kommunenes demokratiske rolle har blitt viktigere ettersom velferdssystemet i stadig større grad har blitt bygget opp rundt kommunen som ansvarlig for viktige deler av offentlige fellesytelser. At innbyggerne har anledning til selv å velge lokale politiske ledere og å stille dem til ansvar for deres innsats, er en del av kjernen i hele vårt demokratiske system. Det klassiske verdigrunnlaget for et lokalt selvstyre er demokrati, frihet og effektivitet. Dette er verdier som henger sammen. 11

12 Demokrati handler også om å skape arenaer for deltakelse og meningsytring mellom valg. I tillegg til det representative demokratiet vil derfor tilrettelegging av deltakelsesformer som omfatter politisk diskusjon inngå i kommunenes rolle som demokratisk arena. For å oppnå dette forutsettes et aktivt lokalt organisasjonsliv, så vel som en oppegående lokal presse. Nyere former for deltakelse er kommunal tilrettelegging for brukermedvirkning og brukerstyring. Kommunen som samfunnsutvikler Kommunenes rolle som samfunnsutvikler handler om langsiktig arealbruk og utbyggingsmønster, utbygging av infrastruktur, steds- og sentrumsutvikling, næringsutvikling, miljø og folkehelse i videste forstand. Rollen favner videre enn de oppgavene en kommune er pålagt å utføre gjennom lover og forskrifter, og er i stor grad basert på samarbeid med og mobilisering av aktører i og utenfor egen kommune. Kommunene skal gjennom planer og tiltak skape helhetlig utvikling av lokalsamfunnet og gode levekår for innbyggerne. Lovgrunnlaget er først og fremst plan- og bygningsloven, der kommunens rolle som ansvarlig for arealdisponeringen innenfor kommunens grenser er helt sentral. Det skal i planleggingen legges vekt på langsiktige løsninger, og konsekvenser for miljø og samfunn skal vurderes. Mye av den kommunale innsatsen for samfunnsutvikling skjer på områder der de statlige føringene er begrenset og den lokale friheten stor. Kommunene har gjennom sin lokalkunnskap gode forutsetninger for å være førstelinje for bedrifter, gründere, samfunnsentreprenører og ildsjeler. I både små og store kommuner er samarbeid viktig i utførelsen av samfunnsutviklerrollen. Aktører kommunen har kontakt og samarbeid med, er innbyggere, lag og organisasjoner, næringsliv og kompetansemiljøer i kommunen, men også ulike aktører på regionalt, nasjonalt og internasjonalt nivå. Samarbeidet dreier seg om arenabygging, dialog, medvirkning, samarbeid, nettverksbygging og etablering av partnerskap. Kriterier for god kommunestruktur Regjeringens ekspertutvalg anbefaler 10 kriterier som skal til for at en kommune på en god måte skal kunne ivareta viktige samfunnsmessige hensyn i kommunens fire roller tjenesteyting, myndighetsutøver, samfunnsutvikler og demokratisk arena. Kriteriene og de samfunnsmessige hensyn danner grunnlag for å vurdere kommunenes oppgaveløsning innenfor dagens kommunestruktur og i forhold til mulige framtidige kommunestrukturløsninger. Ekspertutvalgets kriterier er nærmere beskrevet under. Kriteriene skal i sum ivareta kommunenes fire funksjoner som demokratisk arena, tjenesteyter, samfunnsutvikler og myndighetsutøver. 1. Tilstrekkelig kapasitet Kommunene må ha en tilstrekkelig kapasitet både faglig og administrativt for å kunne løse oppgavene på en effektiv og god måte. Tilstrekkelig kapasitet henger nært sammen med tilgang til relevant kompetanse. Å få én stilling med god fagkompetanse vil ikke gi grunnlaget for et godt fagmiljø. Til det trenger man også kapasitet til å behandle en viss mengde saker, ha god kontroll og oversikt, og til å utvikle fagområdene. 2. Relevant kompetanse 12

13 I tillegg til tilstrekkelig kapasitet, er også relevant kompetanse avgjørende for å sikre sterke fagmiljøer og en god administrasjon. Dette innebærer også at det må være en bredde i kompetansen. Manglende kapasitet og kompetanse er også fremhevet som utfordringer for at kommunen skal ivareta sine roller som samfunnsutvikler og myndighetsutvikler. Innenfor kommunens rolle som demokratisk arena kan en kommunal administrasjon med kompetanse og kapasitet til å utarbeide gode beslutningsgrunnlag for de folkevalgte bedre den politiske styringen og utnytte det lokalpolitiske handlingsrommet. Av hensyn til lokaldemokratisk styring er det avgjørende at kommunen selv kan sikre tilstrekkelig kapasitet og kompetanse, og ikke er avhengig av samarbeid eller hjelp fra andre. 3. Tilstrekkelig distanse Kommunene må ha en slik størrelse at det er tilstrekkelig distanse mellom saksbehandler og innbyggerne. Dette for å sikre likebehandling og at det ikke tas utenforliggende hensyn i myndighetsutøvelsen, samt at innbyggerne sikres de rettigheter de har etter loven. I tillegg skal habilitetsreglene sikre tilliten til kommunene, og beskytte den enkelte saksbehandler mot utidig press. 4. Effektiv tjenesteproduksjon Større kommuner vil legge bedre til rett for økt rammestyring fra statens side, og dermed økt mulighet for å tilpasse tjenestetilbudet til lokale forhold. Større kommuner kan gi bedre utnyttelse av potensielle stordriftsfordeler. Bosettingsmønsteret i kommunen og hensynet til innbyggernes ønske om nærhet til tjenestene, kan gjøre det vanskelig å hente ut stordriftsfordeler på alle tjenester i kommunen. Men det vil trolig være effektiviseringsgevinster på enkelte områder slik som i den overordnede styringen og planleggingen i sektoren. 5. Økonomisk soliditet En viktig forutsetning for at kommunene skal kunne tilby sine innbyggere gode velferdstjenester er at kommunene har god kontroll på økonomien og kan håndtere uforutsette hendelser. Kommuner med sunn økonomi, som sørger for å ha et økonomisk handlingsrom, kan i større grad håndtere uforutsette hendelser uten at det får direkte konsekvenser for tjenestetilbudet til innbyggerne. Små kommuner er mer sårbare enn større kommuner i slike situasjoner, fordi de har et mindre budsjett å omdisponere innenfor. 6. Valgfrihet Innbyggerne vil i større grad kreve flere valgalternativer innenfor tjenestene. Større kommuner kan tilby en større bredde i tilbudet til sine innbyggere, som vil være vanskelig å tilby i små kommuner. 7. Funksjonelle samfunnsutviklingsområder Kommunene må ha en inndeling som er mest mulig funksjonell for de områder det er nødvendig å se i sammenheng for å sikre helhetlige løsninger, særlig på areal- og transportområdet. De siste tiårene har det vært en vedvarende regional integrasjon gjennom pendling og tettstedsutvikling, slik at kommunene i stadig mindre grad utgjør en funksjonell enhet. Denne utviklingen vil fortsette. Særlig i byområder gjør behovet for mer funksjonelle samfunnsutviklingsområder at kommunene bør vurdere sammenslåing. Erfaring tilsier at kommunene hver for seg har sterke insentiver for å ivareta egne behov og at de felles løsningene ikke blir optimale, verken i planleggingen eller i 13

14 implementeringen av planene. I mindre sentrale strøk vil kriterier som kapasitet og kompetanse om samfunnsutvikling være viktigere når kommunesammenslåing skal vurderes. 8. Høy politisk deltakelse Det er viktig å ha et aktivt lokaldemokrati med valgmuligheter både i forbindelse med stemmegivningen og at innbyggerne har mulighet til å få sin stemme hørt mellom valgene. Større kommuner legger i dag i større grad tilrette for deltakelse mellom valgene, og de har oftere ulike former for medvirkningsorgan. På noen indikatorer scorer de minste kommunene høyest valgdeltakelsen ved lokalvalg er størst i de minste kommunene, og flere innbyggere i små kommuner har vært i kontakt med ordfører enn i større kommuner. Men analyser viser at for noen av disse indikatorene har resultatet mer å gjøre med kjennetegn ved innbyggerne enn at kommunen er liten. 9. Lokal politisk styring Det er avgjørende for lokal politisk styring at den kommunale administrasjonen har nødvendig kompetanse og kapasitet til å utarbeide gode beslutningsgrunnlag for de folkevalgte. Kommunene bør ha mulighet for en hensiktsmessig lokal organisering og prioritering, og ikke være nødt til å organisere sin tjenesteproduksjon i interkommunale ordninger for å levere lovpålagte velferdstjenester. 10. Lokal identitet Det er etter utvalgts vurdering to dimensjoner som spiller inn på dette området, og som kommunene bør vurdere i spørsmålet om sammenslåing: opplevd tilknytning til et område og felles identitet med andre områder. Antakelsen om at noe av dagens nærhet vil forsvinne ved større kommuner, enten det gjelder til kommunehuset, lokalpolitikerne eller tjenester, vil med stor sannsynlighet bli opplevd som problematisk og utfordrende av de berørte innbyggerne. En slik opplevelse vil kunne bli forsterket dersom dagens politiske og administrative system ikke tilpasses nye forutsetninger. Resultatet vil kunne bli et svekket lokalt demokrati. Utvalget tar også som utgangspunkt at det vil være lettere å gjennomføre sammenslåinger med kommuner som i stor grad opplever å ha interkommunal identitet, enn mellom kommuner som ikke har det. Kriterier rettet mot staten: 11. Bred oppgaveportefølje Utvalget mener at det er sentralt at kommunene fortsatt har ansvar for en bred oppgaveportefølje. Utvalget tar til følge signalene fra regjeringen om at nye robuste kommuner skal tilføres flere oppgaver, og mener i utgangspunktet at flere oppgaver under lokalpolitisk kontroll vil kunne styrke lokaldemokratiet. Etter utvalgets oppfatning er imidlertid det sentrale for kommunens ivaretakelse av sin rolle som demokratisk arena, at kommunene allerede i dag ivaretar betydningsfulle oppgaver. 12. Statlig rammestyring Etter utvalgets vurdering er det viktig at den statlige styringen blir avpasset slik at det lokale demokratiske handlingsrommet tillater at lokale preferanser i størst mulig grad blir bestemmende for hvordan tildelte oppgaver ivaretas, og for fordelingen av ressurser mellom ulike oppgaver. En kommunestruktur med større og mer robuste kommuner vil etter utvalgets vurdering redusere dagens behov for detaljert statlig styring. 14

15 Nedenfor er det vist sammenhengen mellom de samfunnsmessige hensyn, og kriteriene rettet mot kommunene sett i forhold til kommunenes fire roller: Samfunnsmessige hensyn - Kvalitet i tjenestene - Effektiv bruk av samfunnets ressurser - Likeverdighet Kriterier TJENESTEYTING - Tilstrekkelig kapasitet - Relevant kompetanse - Effektiv tjenesteproduksjon - Økonomisk soliditet - Valgfrihet - Statlig rammestyring MYNDIGHETSUTØVELSE - Rettssikkerhet - Tilstrekkelig kapasitet - Relevant kompetanse - Tilstrekkelig distanse - Helhetlig ivaretakelse av areal- og transportinteresser tilpasset klima og miljøhensyn - Tilrettelegging for positiv utvikling i lokalsamfunnet og storsamfunnet - Betydningsfulle oppgaver og rammestyring - Lokal politisk styring - Levende lokalt folkestyre - Aktiv lokal politisk arena SAMFUNNSUTVIKLING DEMOKRATISK ARENA - Funksjonelle samfunnsutviklingsområder - Tilstrekkelig kapasitet - Relevant kompetanse - Høy politisk deltakelse - Lokal politisk styring - Lokal identitet - Bred oppgaveportefølje - Statlig rammestyring Ekspertutvalgets anbefalinger for god kommunestruktur Ekspertutvalget gir følgende anbefalinger for en god kommunestruktur i Norge: 1. Kommunene bør ha minst innbyggere for å sikre en god oppgaveløsning. Dette er en minstestørrelse, og utvalget legger da vesentlig vekt på behovet for kompetanse innenfor de spesialiserte helsetjenestene. Utvalget skriver at driften av større tjenester som grunnskole og pleie og omsorg kan være effektiv ved et lavere innbyggertall. 2. Kommunestrukturen bør i større grad nærme seg funksjonelle samfunnsutviklingsområder. Ekspertutvalget anbefaler at selv om kommunen oppfyller minstekriteriet for kommunestørrelse på innbyggere, bør framtidig kommunestruktur ramme inn byområder og tettsteder som favner flere kommuner når innbyggere og næringsliv lever sine daglige liv og opererer på tvers av kommunegrenser. Et tett integrert arbeidsmarked bør utgjøre én kommune. Utvalget mener at arbeidsmarkedet er tett integrert når rundt 25 prosent eller flere av de sysselsatte bosatt i en kommune jobber i regionens senterkommune(r) Utvalget mener det er hensiktsmessig med flerkommunale byområder og nevner Skien/Porskgrunn og Moss som eksempler. Dette vil si i de tilfellene der tettsteder er splittet opp mellom flere kommuner (inkludert tvillingbyer), der kommuner er sterkt integrerte 15

16 gjennom pendling i et felles bo- og arbeidsmarked, og der det er kombinasjoner av disse forholdene (s. 16). 3. Staten bør redusere detaljstyringen og ordninger for politisk deltakelse bør videreutvikles for å sikre gode og slagkraftige demokratiske arenaer. Demokratiske verdier taler for både mindre og større kommuner. Undersøkelser viser blant annet at flere innbyggere i små kommuner er i kontakt med ordføreren enn det som er tilfelle i større kommuner. Innbyggerne i små kommuner har også mer tillit til lokalpolitikere, større forståelse av lokalpolitikken og en større vilje til å ta på seg politiske verv enn innbyggerne i store kommuner. Andre demokratiindikatorer trekker mer i retning av større kommuner. Deltakelsen mellom valg ser ut til å være størst blant innbyggerne i store kommuner. I større kommuner er at behovet for interkommunalt samarbeid om kommunale oppgaver mindre. Større kommuner vil føre til færre folkevalgte, men på den andre siden vil det gi mulighet til flere heltidspolitikere og profesjonalisering av rollen. Ekspertutvalgets samlede vurdering er at økt kommunestørrelse vil kunne styrke heller enn svekke lokaldemokratiet, men at måten lokaldemokratiet fungerer på vil måtte endres (s. 17). Forslag om nye oppgaver til kommunene Våren 2015 la regjeringen fram St. melding 14 ( ) Kommunereformen nye oppgaver til større kommuner. Meldingen gir en gjennomgang av hvilke oppgaver nye og større kommuner kan få ansvar for. Meldingen varsler også en gjennomgang av den statlige styringen av kommunene, og omtaler hvordan større kommuner og endringer i kommunestrukturen vil kunne påvirke det regionale folkevalgte nivået. Regjeringens forslag til nye oppgaver for store kommuner: Velferd: Tannhelse Rehabilitering Forsøk DPS Hjelpemidler Boligtilskudd Varig tilrettelagt arbeid Arbeids- og utdanningsreiser Finansieringsansvar pasienttransport Statlig barnevern Familievern Andre oppgaver Vigselsrett Lokal utvikling: Forenkling av utmarksforvaltning Lokal nærings- og samfunnsutvikling Motorferdsel i utmark Forenklinger innen plan- og bygningsloven: Revisjon av forskrift om konsekvensutredninger og utviklingsavtaler på planområdet Vannscooter Tilskudd til nærings- og miljøtiltak skogbruk, Tilskudd til tiltak i beiteområder Tilskudd til kulturlandskap jordbruk Tilskudd til verdensarvområdene Konsesjonsbehandling småkraftverk Myndighet til enkelte utslippstillatelser, forurensningsloven Naturforvaltning: små verneområder, økt ansvar etter innlandsfiskeforskriften og jakt- og fangstider for enkelte fremmede arter Tilskudd til frivilligsentralene Annet Videregående opplæring 16

17 Notarialforretninger Godkjenning svømmeanlegg Sivile politioppgaver Skoleskyss Kollektivtransport Regjeringen ønsker sterkere lokalsamfunn og kommuner med flere oppgaver som kan gi innbyggerne bedre tjenester. Innbyggerne får best hjelp når kommunene kan se helheten i behovet. Tannhelsetjenesten, samt større ansvar for rehabiliteringstjenester og basishjelpemidler, er blant oppgavene regjeringen nå foreslår å overføre. Meldingen legger ikke opp til noen automatisk flytting av store oppgaver til storbyene, men åpner for at de kan få muligheten til å ta over ansvaret for videregående skole og kollektivtrafikken under bestemte forutsetninger. Regjeringen mener det er behov for et regionalt nivå som kan ta en sterkere rolle i samfunnsutviklingen og møte de ulike utfordringene regionene i landet vårt står overfor. Endrede kommunegrenser gjør at fylkene også bør se på sine grenser. Det er regjeringens mål å gjennomføre kommunereformen og endringer i regionalt folkevalgt nivå samtidig, slik at både nye kommuner og ny regional inndeling kan iverksettes fra 1. januar Det tas sikte på å legge fram en samlet lovproposisjon om nye oppgaver til kommunene våren 2017, samtidig med forslag om ny kommunestruktur og nytt folkevalgt regionalt nivå. Sommeren 2015 vil fylkeskommunene inviteres til å innlede drøftinger av sammenslåingsalternativer, med sikte på å vurdere og avklare om det er aktuelt å slå seg sammen med nabofylker. Prosessen legger opp til at fylkeskommunene fatter vedtak høsten På denne måten vil de fylkeskommunale strukturvedtakene kunne tilpasses ny kommunal struktur. St. melding 14 ( ) Kommunereformen nye oppgaver til større kommuner, s. 10. Kommunereformen økonomiske virkemidler Regjeringen benytter positive økonomiske virkemidler for å legge til rette for overgangen til en ny kommune for kommuner som slår seg sammen. De økonomiske virkemidlene gjøres gjeldende for kommuner som slår seg sammen i reformperioden, det vil si sammenslåinger der det er fattet nasjonale vedtak innen Kommuner som slår seg sammen får dekket engangskostnader etter en standardisert modell. Beløpet utbetales når nasjonale vedtak om sammenslåing er gjort. Antall kommuner og innbyggere i sammenslåingen innbyggere innbyggere innbyggere Over innbyggere 2 kommuner kommuner kommuner eller flere kommuner Kommuner som slår seg sammen vil få reformstøtte. Reformstøtten går til alle sammenslåtte 17

18 kommuner med vedtak i reformperioden, med et minstebeløp på 5 mill. kroner per sammenslåing. Støtten er differensiert etter innbyggertall. Antall innbyggere i sammenslåingen Reformstøtte innbyggere 5 mill innbyggere 20 mill innbyggere 25 mill. Over innbyggere 30 mill. Dagens ordning med inndelingstilskuddet videreføres. Med dagens inndelingstilskudd får den nye sammenslåtte kommunen beholde tilskudd som om den fortsatt var to (eller flere) kommuner i 15 år etter sammenslåingen, før inndelingstilskuddet trappes ned over 5 år. Dette er en gunstig og langsiktig ordning for kommunene, som får god tid på seg til å tilpasse seg nye rammebetingelser. Modell for beregning av inndelingstilskuddet fra KS Praksis for beregning av inndelingstilskudd er endret for å sikre kommunene forutsigbarhet i kommunereformen. Inndelingstilskuddet for kommuner som slår seg sammen i kommunereformen, blir beregnet ut fra inntektssystemet slik det er i Etter reformperioden vil ordningen bli strammet inn. Omfang og innretning på ordningen, herunder perioden for inndelingstilskuddet, vil bli vurdert. Regjeringen legger opp til en helhetlig gjennomgang av inntektssystemet for kommunene i løpet av perioden. Gjennomgangen av inntektssystemet vil ses i sammenheng med kommunereformen. Generelle utviklingstrekk og utfordringer for kommunene Det er under, mer stikkordsmessig, vise til noen generelle utviklingstrekk og utfordringer for kommunene som danner bakteppet for kommunestrukturreformen. Dette er utviklingstrekk og utfordringer som i større eller mindre grad vil gjelde enkeltkommuner. Momentene er i hovedsak hentet fra statlige dokumenter. Noen globale og nasjonale drivkrefter Demografi flere eldre Sentralisering Globalisering og global økonomi Kunnskaps- og teknologiutvikling Klimaendringer Helseutfordringer livsstil og alder Oppgavefordelingen mellom forvaltningsnivåer Oppgavefordelingen mellom nivået stat, fylker, kommuner er utgangspunkt for kommunestrukturreformen: 18

19 Trenden har over år vært at kommunene har fått stadig flere oppgaver, fylkeskommunen færre. Det har skapt en dynamikk at jo flere oppgaver kommunene får desto mer øker behovet for store kommuner. Økt statlig styring - Større omfang og detaljeringsgrad - Herunder tilsyn, internkontroll og rapportering - Kompensatoriske tiltak økt statlig involvering - Overkommunal involvering i arealplanleggingen o Innsigelser fra statlige sektormyndigheter og statlige planer o Fylkeskommunen kan vedta regionale planbestemmelser (2009) Nærmere om sentralisering Halvparten av befolkningen i Norge bor i storbyregioner Klar tendens til økning i folketallet i de større kommunene o Tilflytting fra mindre sentrale strøk o Høy innvandring Økende regional integrasjon og utvidelse av tettsteder på tvers av kommunegrenser Økende gap mellom bo- og arbeidsmarkedsregioner og kommunegrensene Økende pendling Byer med voksesmerter Regionale drivkrefter Arbeidsmarkedet Vekst i næringslivet Konkurranse med andre regioner Stavangerregionen og Grenlandsregionen Levekår Infrastruktur vei, fly, jernbane, havn Felles bo- og arbeidsmarked med relativt korete avstander bl.a Agderbyen Regionens konkurranse med andre regioner Omdømme Størrelse Rekruttering Universitet Samferdselsmidler Større og nye krav til utdanning og kompetanse Kvinner står for den største økningen i utdanningsnivå Kommunene har i dag vansker med å rekruttere kompetanse innen Ingeniører, sykepleiere, førskolelærere Utviklingen innen helse og omsorg vil kreve radikale teknologiske tiltak Noen helseutfordringer Veksten i utgifter innen spesialisthelsetjenesten de siste 40 år skyldes primært standardheving Høyere fremtidig vekst innen primærhelsetjenesten enn spesialisthelsetjenesten 19

20 Hyppighet av en rekke sykdommer øker med økt levealder og flere eldre øker behovet for helsetjenester Diabetes, hjerte og karsykdommer, kols, kreft Demens for eldre over 80 år Multikronikere med sammensatt sykdomsbilde Litt om utviklingen i noen kommunale oppgaver: Pleie og omsorg o årsverk i 1971 nesten årsverk i 2011 o Handlingsplaner for eldreomsorg ( , ) o Opptrappingsplaner for psykisk helse o Samhandlingsreformen 2012 o Flere boformer og flere brukere under 67 år o Sykere brukere/pasienter o Ansvarsreformen (PU), 1991 Grunnskolen o Reform 97 utvidelse av grunnskolens varighet, skolestart for 6-åringer o Kunnskapsløftet o Økt oppmerksomhet om kvalitet (TIMSS, PISA) o Større krav til skoleeier, fokus på kvalitetssystemer o PP-tjenesten utvidet Barnehager barnehagereformen med høyt tempo i utbygging til full dekning Planlegging o Tiltakende krav til arealplanleggingen (lovendringer PBL 2009) og til hensyn som skal ivaretas o Tiltakende utfordringer for planlegging av areal- og transportløsninger næringsområder, boligområder, infrastruktur Folkehelselov o Større ansvar for forebyggende arbeid o Utjevning av sosiale helseforskjeller, helse i alt vi gjør, føre-var, bærekraftig utvikling og medvirkning (2012) En av konsekvensene av at kommunene har fått flere og mer omfattende oppgaver er økende interkommunalt samarbeid Interkommunalt samarbeid Velferdsstaten omfatter stadig mer spesialiserte tjenester. Kommunene kan i dag inngå samarbeid med andre kommuner om alle typer oppgaver, både foretningsmessige drift/næringsvirksomhet og lovpålagte kjerneoppgaver. Stadig flere kommuner inngår i ulike interkommunalt arbeid. Et omfattende samarbeid vil innebære at saker i økende grad løses utenfor direkte folkevalgt kontroll. Krav om konsensus i samarbeidsorganer kan gjøre det vanskelig å fatte beslutninger i kontroversielle spørsmål. Erfaringene viser at kommunene ofte har mangelfull oversikt over det interkommunale arbeidet, og det er stor mulighet for systematisk frafall i kommunenes egne rapporteringer (Ekspertutvalget). Kommunenes utvikling i antall og størrelse: Årstall:

21 Antall kommuner: Størrelse: Små (under 5000) Mellom ( ) Store (over ) Antall kommuner: Noen utfordringer med dagens kommunestruktur Byer/byområder: o Med for liten plass o Som vokser sammen o Med lite overordnet samordning av arealbruk, transport, bolig- og næringsutvikling Noen kommuner med gamle grenser lite tilpasset innbyggernes daglige aktiviteter Små kommuner med: o Stagnasjon eller synkende innbyggertall o Sårbare tjenester, små fagmiljø og rekrutteringsproblemer o Krevende å ta imot nye oppgaver Noen (mer) holdnings- og følelsesbaserte posisjoner/synspunkter Frykt for at det meste blir sentralisert, at større/stor kommune sluker små Storbyarroganse Tap av lokal identitet Mi har det jo så greit motstand mot forandring Noen utfordrende strategiske posisjoner Lokalvalg 2015; kommunereform blir kampsak, reformprosessen stopper opp, nye politikere inn, gamle ut Det investeres mest mulig i egen kommune før sammenslåing Kommunene venter på hverandre hvem skal ta det første skikkelige initiativet? Noen forutsetninger og drivkrefter for vellykkede prosesser fram mot dannelse av NY kommune Ledelse: den politisk- og administrativ ledelse må være i førersetet, tydelig motivert for det nye. Informasjon: innbyggerne er opptatt av hva vi har, hva vi får og hva kommunen mister. Lokale behov for sammenslåing er identifisert. Åpenhet: åpne, inkluderende prosesser der ulike interessegrupper blir involvert. Ansatte bør ha garantier om at det ikke skal være oppsigelser. God tid til prosess frem til vedtak. Med vårt utgangspunkt i GK ser dette ut til å være et viktig moment Lokalisering av sentrale funksjoner bør være avklart før sammenslåing At det er relativt liten avstand mellom kommunesentraene i kommunene som slår seg sammen Noen forhold/motkrefter som kan hemme/hindre vellykket sammenslåing av kommuner Lokale ledere følger ( bare ) opp nasjonale initiativ. Pliktløp. Svakt fundert motivasjon. At det blir langt til sentralsenteret for noen/mange innbyggere. Liten kommune flytter inn i stor kommune. Den store vinner, den/de små taper. 21

22 KAP. 3: GRIMSTAD KOMMUNE I DAG I dette kapittelet skal vi beskrive Grimstad i dag. Til denne rapporten er det også laget et eget statistikkhefte hvor ytterligere opplysninger er. Her er det de viktigste momentene som trekkes frem, og da særlig momenter med betydning for kommunestrukturspørsmål. I dette kapittelet, og i senere kapitler, har vi benyttet et enkelt SWOT-analyseskjema for å få frem dagens styrker og svakheter og framtidige muligheter og trusler. Kort beskrivelse av Grimstad i dag Grimstad kommune har hatt en jevn, god befolkningsvekst i over 50 år og har i dag ( innb) dobbelt så mange innbyggere som ved kommunesammensammenslåingen i Grimstad har en ung befolkningsstruktur. Næringsutviklingen har stagnert som viser seg ved at kommunen de siste årene har blitt mindre selvforsynt med arbeidsplasser (79 % ). Kommunen har en ordnet økonomi, men er økonomisk sårbar, blant annet avhengig av relativt høy eiendomsskatt. Skolestrukturen har vært stabil i mange år og ser ut til å kunne ligge fast fremover. Det er en relativt liten sentrumsnær skolekrets noe som trolig vil gi behov for å vurdere kapasitet og struktur i forholdet mellom denne og tilgrensende skolekretser. Grimstad kommune har ikke betydelige problemer med rekruttering til stillinger og andelen sårbare fagmiljøer er begrenset. Utfordringer i forhold til oppgaveløsninger er begrensede sett med kommunestrukturbriller, men utvidet samarbeid med andre kommuner kan være aktuelt for noen tjenester (som eksempelvis overordnet planlegging, næring, miljø og byggesak). Det interkommunale samarbeidet har økt de senere år, særlig østover med Arendal kommune (AKST og IKT Agder), men også gjennom innmeldelse i kommunesamarbeidet Østre Agder hvor samarbeid på næring og med samhandlingsreformen har stått sentralt. Grimstad og Arendal vokser mer og mer sammen som et felles bo- og arbeidsmarked, og pendlingen mellom kommunene øker, primært fra Grimstad mot Arendal. Samarbeidet mellom kommunene har økt de senere år, noe som også på noen områder omfatter flere kommuner øst for Grimstad. Undersøkelser viser at innbyggernes identitet og tilhørighet i større grad er knyttet til stedet der man bor enn til kommunen som sådan. I en del tilfeller er kommunestrukturens betydning for identitet og tilhørighet mer indirekte. Folks oppfatninger om kommunestruktur formes derfor av hvordan den sosiale konteksten og stedet de bor på påvirkes av denne strukturen. I Grimstad er dette litt delt. For noen innbyggere er Grimstad både stedet man bor og kommunen. Grimstadidentiteten er sterk. For noen andre, på for eksempelvis Fevik, Landvik eller Eide, kan den lokale identiteten til stedet være vel så sterk som til (kommunen) Grimstad. Spørsmålet blir hvordan og om stedsidentiteten vil endre seg ved en eventuell kommunegrensejustering for Grimstads del? Grimstad vurdert i forhold til ekspertutvalgets anbefalinger. Ekspertutvalget har gitt noen anbefalinger og kriterier for god kommunestruktur. Vi vil her kort kommentere disse. Anbefalt (minimum) kommunestørrelse: innbyggere. 22

23 Grimstad har innbyggere. Kommunen har hatt konstant vekst i over 50 år og alle prognoser viser at befolkningsveksten vil fortsette. Grimstad vil trolig ha rundt innbyggere i Grimstad har en størrelse i dag og et vekstpotensial som er tilpasset samfunnets planlagte rammer for framtidens kommuner. Funksjonelle samfunnsutviklingsområder. Spørsmålet er om og i hvilken grad kommunene Arendal og Grimstad og/eller Tvedestrand og Froland utgjør et funksjonelt samfunnsutviklingsområde? Disse kommunene utgjør innbyggere i dag, avhengig av om de to minste kommunene regnes med. Vi avgrenser oss her til å kommentere Arendal og Grimstad. I et funksjonelt samfunnsutviklingsområde lever innbyggerne og næringsliv sine liv på tvers av kommunegrenser, og i vår sammenheng er ett av «kravene» for å være funksjonelt samfunnsutviklingsområde at rundt 25 % av arbeidstakerne i en kommune arbeider i nabokommunen. Samhandlingen på tvers av kommunegrensen Arendal/Grimstad er slik: % av de sysselsatte bosatt i Grimstad arbeider i Arendal Det er mye handel på tvers av kommunegrensen, i særlig grad handler dette om handelslekasje fra Grimstad til Arendal Det har skjedde en gradvis fortetting av boliger langs kollektivaksen Fv 420 fra sentrum i begge byene til kommunegrensen, og på kommunegrensen nær Engene kirke er et stort boligområde med rundt boenheter, Linnheia, under utbygging. Kommunene Arendal og Grimstad har relativt mye eierskap og interkommunalt samarbeid (IKT Agder, Agder renovasjon, AKST, Østre Agder med samhandlingsreformen, krisesenter, kommunal øyeblikkelig hjelp og Legevakt mv). Samarbeidet har økt i omfang de siste 10-år. Begge kommunene har to store moderne videregående skoler Sam Eyde og Dahlske som benyttes gjensidig av elever fra begge kommunene. Sørlandet sykehus Arendal er primærsykehus for innbyggerne i Grimstad. Arendal og Grimstad er ikke blant de tettest sammenvevde kommunene. Det vil være mulig å argumentere for at sammenvevingen ikke er SÅ sterk. For mange innbyggere fremtrer kommunene som to greit avgrensede og selvstendige kommuner. På den andre siden er det ikke tvil om at begge kommunene vokser i størrelse og på sikt vil kommunene bli mer sammenvevd enn tilfellet er i dag. Fram mot 2040 vil trolig kommunene Arendal og Grimstad vokse med til sammen innbyggere og samlet ha innbyggere. Altså like stor som Kristiansand kommune i dag. Dersom begge kommunene velger å bevare dagens kommunegrenser er det ikke usannsynlig at det interkommunale samarbeidet mellom kommunene vil fortsette å øke. Det kanskje mest usikre moment mht framtidig vekst for Arendal/Grimstadregionen er forholdet mellom Arendal og Kristiansand. Blir det en storkommune rundt Kristiansand, kan det få følger for framtidig plassering av regionale og statlige arbeidsplasser på Sørlandet. Det er lite trolig at det primært vil skje til Arendals gunst. For innbyggerne i Grimstad er det kortest vei til arbeidsplasser og sykehus i Arendal, men veien til Kristiansand er ikke avskrekkende lang. Og pendlingen fra Grimstad mot vest har økt for hvert år etter at ny E 18 ble tatt i bruk. 23