Trafikksikkerheitsplan. for. Sel kommune

Transkript

1 1 Trafikksikkerheitsplan for Sel kommune

2 2 INNHALD 1. FORORD VISJON OG MÅLSETJING Visjon Målsetjing Trafikksikker kommune OVERSIKT OVER VEGNETTET ORGANISERING AV TRAFIKKSIKRINGSARBEIDET REGISTRERINGAR OG PROBLEMANALYSE INNSATSOMRÅDE, TILTAK OG ANSVARLEGE Trafikkopplæring i barnehage Trafikkopplæring og trafikksikring i grunnskolen Trafikksikring i vidaregåande opplæring Helsetenesta Frivillige organisasjonar Eldre og funksjonshemma Risikogrupper Trafikksikkerheit som del av HMS-arbeidet i kommunen (internkontroll) Rullering og rapportering HANDLINGSPLAN FØREBYGGING HANDLINGPLAN - FYSISKE TILTAK... 11

3 3 1. FORORD Sel kommune har hatt trafikksikkerhetsplan vedtatt av kommunestyret sidan 2001 K-sak 08/2001. (Arkivsaksnr 99/314) Handlingsprogrammet for trafikksikkerhetsplanen blir rullert årleg. Når det gjeld sjølve planen, er det gjort mindre justeringar for at den skal vere i samsvar med dagens situasjon. Sel kommune har oppretta trafikksikkerhetsutval. Mandat for trafikksikkerhetsutvalet er følgjande: Trafikksikkerheitsutvalet i Sel er eit fast, kommunalt utval underlagt driftsutvalet. Trafikksikkerheitsutvalet rapporterar til driftsutvalet. Trafikksikkerheitsutvalet skal møtast minst 2 gonger kvart år. Møte utover dette blir kalla inn etter avtale mellom leiar og rådmannen i Sel. 1. Samordne trafikksikkerheitsarbeidet i kommunen samt fungere som bindeledd mellom publikum og administrasjon/politikarar i trafikksikringssaker. 2. Utarbeide forslag til revisjon av kommunen sin trafikksikkerheitsplan kvart 4. år. 3. Utarbeide forslag til revisjon av trafikksikkerheitsplanen sitt handlingsprogram kvart år. 4. Oppdatere oversikt over ulykkessituasjonen og trafikkfarlege punkt/strekningar i kommunen. 5. Vere høyringspart i samband med nye eller reviderte arealplanar. 6. Vere høyringspart for aktuelle skiltplanar. 7. Vere høyringspart i saker som gjeld trafikkfarleg skoleveg. 8. Involvere og utfordre foreiningar og organisasjonar i trafikksikkerheitsarbeidet. 9. Arbeide med oppfølging av trafikksikkerheitsplanen. 10. Vere pådrivar overfor alle kommunale tenesteområde når det gjeld trafikksikring. 11. Arbeide for at nødvendige midlar til trafikksikringsarbeid blir prioritert i budsjettet. 12. Bidra til at trafikksikkerheit får auka merknad i Sel kommune. Trafikksikkerheitpslanen tar utgangspunkt i dei som kan definerast som dei svakare gruppene i trafikken. Dette gjeld først og fremst barn, eldre og funksjonshemma. Tiltak som sikrar desse gruppene, vil også gjelde andre grupper som ferdast i trafikken. Utkast til trafikksikkerheitsplan for har vore sendt til høyring, og innspel er tatt inn i handlingsprogrammet. Trafikksikkerheitsplanen har fokus på dagens situasjon og utfordringar på ulike område, med handlingsplan som er delt mellom haldningsskapande arbeid og fysiske tiltak. Sel kommune er med i prosjektet «Trafikksikker kommune», dette er tatt inn i nytt pkt I samarbeid med FTU (Oppland fylkes trafikksikkerhetsutvalg) er markering av dei som har vorte drepne eller hardt skadde lagt til Sel tysdag 6. januar Dette er tatt med i handlingsprogrammet. Kari Hølmo Holen Kommunalsjef

4 4 2. VISJON OG MÅLSETJING 2.1 Visjon Sel kommune har, som Oppland fylkeskommune, nullvisjon i forhold til trafikksikkerheitsarbeidet. Dette inneber at alle trafikantar innafor kommunen skal kunne ferdast trygt i trafikken. Ingen skal bli drepe eller hardt skadd i trafikken i Sel. 2.2 Målsetjing Trafikksikkerheitsplanen skal vere reiskap for kommunen til å planleggje tiltak langs kommunen sine vegar, og føre til betre sikkerheit for trafikantane. - Trafikksikkerheitsplanen skal leggje til rette og samordne arbeidet med trafikksikring i kommunen. - Trafikksikkerheitsplanen skal vere særleg retta mot haldningsarbeid, i tillegg til at handlingsplanen har prioritert fysiske tiltak. - Kommunalt trafikksikringsarbeid er avhengig av lokalt engasjement, samordning og tverrsektoriell tenking. 2.3 Trafikksikker kommune Gjennom arbeid med trafikksikring skal følgjande kriterie og føresetnader for trafikksikker kommune gjelde: 1. «Kommunen har forankret ansvaret for kommunens trafikksikkerhetsarbeid hos ordfører og rådmann. 2. Delansvar kan ligge hos den enkelte etatsleder. 3. Kommunen har et eget utvalg med ansvar for trafikksikkerhet. 4. Kommunen har trafikksikkerhetsplan som er forankret i fylkets trafikksikkerhetsplan. Planen har rullerings- og rapporteringsrutiner. 5. Planen ivaretar både holdningsskapende tiltak og fysisk tiltak. 6. Kommunen har innarbeidet trafikksikkerhet i HMS/internkontrollsystem. 7. Kommunen har regler for reiser og transport i kommunens regi og ved kjøp av transporttjenester. 8. Alle planer som blir lagt frem for politikerne skal ha vurdert hensynet til trafikksikkerhet. 9. Kommunens areal- og reguleringsplaner skal legges frem for barnas talsperson. 10. Kommunens folkehelsekoordinator deltar i det forebyggende trafikksikkerhetsarbeidet. 11. Kommunen har oppdatert oversikt over trafikkulykker og trafikkuhell i kommunen. 12. Kommunen sikrer at kriteriene for trafikksikre barnehager blir implementert og fulgt opp. 13. Kommunen sikrer at kriterier for trafikksikre skoler blir implementert. 14. Kommunen har utarbeidet en oversikt/prioriteringsliste over behovet for fysiske trafikksikkerhetstiltak. 15. Kommunen påvirker lokale lag og foreninger til å ha regler for trafikksikkerhet i sin virksomhet.»

5 5 3. OVERSIKT OVER VEGNETTET Sel kommune har eit areal på 910 kvm 2 og eit folketal pr på 5974 innbyggjarar. Kommunen har vegar av ulike kategoriar riksvegar, fylkesvegar, kommunale vegar og private vegar. Riks- og fylkesvegane er eigd av stat og fylkeskommune, og er forvalta av Statens vegvesen. På disse vegane trengs det en god del midlar for betre trafikksikring det går m.a. på ljossetting, skilje mjuke og harde trafikantar, fartsregulering, sikring mot elv m.m. Trafikksikring vil også vere viktig i beredskapssituasjonar, med krav til samhandling mellom planverka. Barnehagebarna blir i stor grad kjørt til barnehagen av foreldra, likeeins blir ein del elevar også kjørt til skolen. Det må difor leggjast vekt på gode tiltak der av- og påstigning skjer for å unngå ulykker. Vidare er haldningsarbeid viktig. Det skal i størst mogleg grad vere lagt til rette for at barn skal kunne gå til skolen, der avstand er innafor godkjent grense. Når ny E6 kjem, vil det vere viktig å vurdere gang-, sykkelvegar og tilkomst. Tabell 1 Oversikt over vegnettet Riksveg-/Europavegar Fylkesvegar Kommunale vegar Gang- og sykkelvegar 46,630 km. 115,046 km 63,453km 11,862 km Riksvegar: E6 frå Rosten til Sjoa langs Gudbrandsdalslågen og Riksveg 15 frå Otta til Vågå langs Otta-elva. Fylkesvegar: FV 257 frå Sjoa til Randsverk langs Sjoa, FV 402 frå Sjoa - Sjoa st., FV 417 frå Nord-Fron grense Åmot/kryss FV 257, FV 418 frå Sjoa Otta (baksida), FV 435 frå kryss RV 15 Sel, FV 436 frå Otta- Lalm (baksida), FV 437 frå kryss E6-Høvringen, FV 438 frå Sel Vågå (Rustvegen), FV 439 frå Nyborg/FV 438 frå Sel - Vågå grense, FV 440 baksidevegen i Heidal, FV 442 frå Leirflaten Murudalen, FV 444 Mysusetervegen, FV 456 frå Vågå grense Bjølstadmo. 4. ORGANISERING AV TRAFIKKSIKRINGSARBEIDET Staten: Samferdselsdepartementet har eit overordna ansvar for trafikksikringsarbeidet i Noreg. Vegdirektoratet er fagorgan for trafikksikringsarbeidet, og har eit overordna ansvar for vegplanlegging, vegbygging, føraropplæring m.m. Fylkeskommunen: Fylkeskommunen har ansvar for å samordne trafikksikringsarbeidet i fylket. Dette er i Oppland lagt til Fylkestrafikksikkerhetsutvalget (FTU) Kommunen: Kommunen står fritt i korleis trafikksikringsarbeidet er organisert.

6 6 Kommunen har eige utval for trafikksikkerheit som er lagt under driftsutvalet. For politisk behandling av trafikksikkerheitsplanen blir det lagt til rette for at ungdomsråd, eldreråd, råd for funksjonshemma, driftsutval og formannskap får saka til behandling før sluttbehandling i kommunestyret. Det overordna ansvaret er lagt til kommunestyret, men oppfølging er lagt til rådmannen med sine tenesteleiarar. Styrarane har ansvar for oppfølging i barnehagane. Rektorane har ansvar for oppfølging i skulane. Otta læringssenter har hovudansvar for oppfølging overfor flyktningar/asylsøkjarar. Tenesteleiarar innafor helse og omsorg har ansvar for oppfølging innafor sine område. Tekniske område har ansvar for oppfølging på vegnettet i samarbeid med fylke og vegvesen 5. REGISTRERINGAR OG PROBLEMANALYSE Tabell 1: Virkemidlar i det kommunale trafikksikkerheitsarbeidet Virkemidlar Direkte underlagt kommunen Kommunal deltaking gjennom samarbeid med og påverknad av fylke, stat og organisasjonar Tiltak på kommunale vegar Tiltak på fylkesvegar og riksvegar Arealplanlegging/lokalisering Tiltak for gang- og sykkelvegar langs fylkesvegar og kommunale vegar Tiltak for gang- og sykkelvegar langs riksveg og Europaveg Trafikkopplæring i barnehage og grunnskole Trafikkopplæring i vidaregåande skole Overvaking og kontroll Tiltak utanfor det tradisjonelle trafikksikkerheitsarbeidet (tiltak mot rusmidlar, kriminalitet) I tabellen er det skilt mellom virkemidlar som er direkte underlagt kommunen (løyving og utføring) og det som er forvalta av organ/organisasjonar på anna forvaltningsnivå. Kommunen har ansvar for tiltak og gjennomføring på det kommunale vegnettet. For fylkesvegnettet kan kommunen spela ei aktiv rolle ved å fremje forslag til tiltak, og påverke prioriteringar som blir gjort på fylkes- eller nasjonalt nivå. Tabell 2: Retningsliner for tildeling av midlar 1. Tiltak må vere beskrive og stadfesta (område, strekning, punkt) 2. Tiltak må vere grunngjeve 3. Det er krav til kostnadsoverslag 4. Det må føreligge finansieringsoversikt 5. Tidsplan for gjennomføring 6. Tiltaka må vere prioritert

7 7 Tabell 3: Skoleskyss (Oppland fylkeskommune organiserer skoleskyssen). Skole Elevtal pr (2013) Skysselevar pr (2013) Otta skole 285 (283) 135 (132) Sel skule 63 (66) 13 (11) Heidal skule 160 (167) 89 (92) Otta ungdomsskole 161 (178) 69 (73) Regelverk for skoleskyss følgjer sentrale retningsliner Opplæringslova 7-1. Skyss og innlosjering i grunnskolen Elevar i årstrinn som bur meir enn fire kilometer frå skolen har rett til gratis skyss. For elevar i 1. årstrinn er skyssgrensa to kilometer. Elevar som har særleg farleg eller vanskeleg skoleveg har rett til gratis skyss utan omsyn til veglengda. Utbygging av ny E6 vil føre til at omsyn til trafikksikring blir vektlagt. Både ny bru over Lågen ved Ulvolden og endra kryssløysing RV15/FV 435 er ein del av E6-prosjektet. Tabell 4: Oversikt over skada og drepne i Sel og Oppland Sel 2013 Oppland 2013 Sel 2014* Oppland 2014* Tal på ulykker Tal på drepne Tal på hardt skada Tal på lettare skadde * førebels tal t.o.m. oktober. Kjelde Statens vegvesen 6. INNSATSOMRÅDE, TILTAK OG ANSVARLEGE 6.1 Trafikkopplæring i barnehage For transport i barnehagen sin regi må det bli stilt krav og vere klare reglar både for eigne tilsette og ved innleigd transport, m.a. krav til sikring. Foreldra skal skrive under på skjema som syner på kva måte dei ønskjer at barna skal bli transportert på. Vaksne er rollemodellar og trafikksikring skal ha fokus på personalmøte og foreldremøte. Hjelm stille krav til bruk av hjelm der private tohjulssyklar er i bruk i barnehagen. Trafikksikker bringing og henting av barn skal ha fokus, da dette er ei utfordring ved fleire av barnehagane, særleg der dei er lokalisert ved sida av skolane. Det gjeld m.a. Heidal, Slottet, Sandbu, Sel og Smurfen barnehage. Trafikkopplæring blir lagt inn i årshjulet til barnehagen, dette gjeld også førebuing til skolestart der barna skal bli kjent med skolevegen. Trafikkopplæring i barnehagen Bruk av refleksvestar ved ferdsel i trafikken. 6.2 Trafikkopplæring og trafikksikring i grunnskolen Plan for trafikksikringsarbeidet for alle skulane med vekt på kompetansemåla i Kunnskapsløftet etter 4., 7. og 10. trinn. Nytte ressurs frå m.fl.

8 8 Haldningsarbeid for trygg ferdsel på skulevegen - anten dei går, syklar eller tar bussen. Foreta praktisk opplæring. Hjelm stille krav om bruk av hjelm, ingen hjelm ingen sykkel. Refleks motivere til refleksbruk. Foreta demonstrasjonar. Samarbeid heim skole (FAU og KFU) Felles mål og tankar. Vaksne som rollemodellar bevisstgjering. Foreldrekjøring trygt fram og tilbake, og trygg av- og påstigning, avklare plass. Sikring av barn i bil og buss. Ingen bil eller buss er i gang før dette er på plass. (det er framleis skolebussar i drift utan setebelte) Sikre tilkomst til skolane m.a. ved merkte fotgjengarfelt Bruke elevane som rollemodellar, som er ansvarleggjort m.a. gjennom elevrådet 6.3 Trafikksikring i vidaregåande opplæring Sikre god og trygg ferdsel innafor skolen sitt område, mellom skolen og Ottahallen og på klasseturar/ekskursjonar ved å: Kjøre på tilviste område/på vegen og parkere på rette plassar Halde fartsgrensa og vere spesielt påpasseleg innafor skolen sitt område Bruke bilbelte og refleks Ikkje akseptere privat kjøring på tur/ekskursjonar Følgje opp trafikksikkerheitsdag for russen Ha trafikk som tema ved skolestart Ha tilsette som gode rollemodellar 6.4 Helsetenesta Kommunen har ansvar for førebyggjande helsearbeid ref. samhandlingsreformen Helsesøstertenesta - rettleie ved barnekontroll om utstyr for sikring av barn i bil Legetenesta gje informasjon om faren ved kombinasjon legemidlar og bilkjøring 6.5 Frivillige organisasjonar Leiarar og foreldre som gode rollemodellar Bruke bilbelte og leggje vekt på sikker kjøring til og frå trening og konkurranse Tilskott til frivillig arbeid kan ev setje vilkår om forhold i trafikken 6.6 Eldre og funksjonshemma Auke oppslutning om 65 + (her kan eldrerådet ha ei rolle) Universell utforming framkommelegheit (jf regionsenterprosjektet med vekt på universell utforming) Auke fokus på refleksbruk (ta opp dette i eldrerådet ) 6.7 Risikogrupper Ulykkesutsett ungdom Ruspåverka sjåførar Innvandrarar få inn tiltak som gjeld bruk av bilbelte, sikring av barn i bil, refleks og sykkelhjelm i introduksjonsprogrammet Større fokus på ruspåverka kjøring (medikamentbruk trekantmedisinar).

9 9 6.8 Trafikksikkerheit som del av HMS-arbeidet i kommunen (internkontroll) Sel kommune har trafikksikkerheitsutval Det må skapast ein trafikksikkerheitskultur i kommunen. Trafikksikkerheit blir innarbeidd som del av kommunale regelverk for tenestereiser, bruk av kommunebilane etc., med vekt på sikker kjøring og bruk av sikringsutstyr. 6.9 Rullering og rapportering Rullering skjer årleg innan Rapportering om tiltak blir lagt inn i eit årshjul med rapportering til driftsutvalget innan og kvart år.

10 10 1. Alle Ulykkesmarkering FTU og K Elevar i grunnskolen Trafikksikringsplanar kompetansemål årshjul. Rektorane Tid og ½ ramme-time ved kvar skule 2015 / årleg 1 3. Barn i barnehagane Alle har trafikksikringsopplegg årshjul 4. Alle virksomheiter med alle tilsette 5. Alle virksomheiter med alle tilsette og aktuelle transportleverandørar 6. Elevar ved Nord- Gudbrandsdal vidaregåande skole 7. Oppfriskings-kurs for eldre bilførarar Kommunen har innarbeidd trafikksikring i HMS/internkontrollsystemet.. Kommunen har regler for reiser og transport i kommunal regi og ved kjøp av transporttenester. Trafikksikringsplan - årshjul Bestille kurs i samarbeid med Eldrerådet 8. Kurs i glattkjøring For kommunalt tilsette som kjører i mykje på arbeid 9. Innvandrarar Trafikk-kunnskap i norskopplæringa for å skape gode haldningar 10. Elevar i 10. trinn Ekskursjon til Norsk Vegmuseum for trinn 11. Personar som nyttar medisin som er merkt med Informasjon om medikament-bruk og bilkjøring 12. Tilsette Haldningsarbeid i trafikken 13. Planarbeid Universell utforming av det offentlege rom informasjon om regelverket, bruk av barnetalsperson Styrarane 7. HANDLINGSPLAN FØREBYGGING Førebyggjande tiltak opplæring og haldningsskapande arbeid Målgruppe Tiltak Ansvar Kostnad År Prioritet Eigeninnsats - tid Årleg 1 Rådmannen Eigeninnsats Rådmannen Eigeninnsats Rektor Eigeninnsats - tid SK Eigenbetaling for deltakarane SK Vaksenopplæring Eigeninnsats -tid Eigeninnsats - tid Rektorane / Trygg trafikk Helsetenesta Eigeninnsats - tid Årleg Fortløp ande Rådmannen Tid Fortløp ande K Eigeninnsats Fortløp tid, ande evt kurskostnad

11 11 8. HANDLINGPLAN - FYSISKE TILTAK Tiltak på vegnettet Ansvar Kostnad År Prio Merknad 1. Trafikksikker skoleveg frå Bolongen til Nyhusom, med særleg vekt på området frå krysset RV 15 til Nyhusom. 2. Gang-/sykkelveg Skansen Holum til Ngvgs 3. KV Strand redusert fart frå krm/t 4. Gateljos Dahlevelta (Frå Heggelund til Dahleåa) 5. Utvide parkeringsplassen ved Sandbu barnehage 6. Busslomme Kongsvegen - Gamlevegen 7. Gateljos industriområdet Sandbumoen 8. Ljos ved parkering Heidal barnehage 9. Betre trafikklys i krysset FV444 Rondanevegen / Steindalsvegen 10. Forlenge 30 km fartsgrense til avkjøring Nordigard Fv 435 Selsvegen 11. Vegljos i Nedre Heidal / avkjøring til Sjoa Rafting, Slottet barnehage, Øytun Grendahus mv, Go Rafting 12. Fotgjengarfelt Sel kyrkje - Jørundgård - FV Gang- og sykkelveg langs FV 436 Sjoavegen frå Bolongen til Pillargurivegen 14. Natursti/trafikkløype i Sel barnehage/skole 15. Rekkverk/autovern Brattråket - forlenging 16. Sikring av fjellvegg/gangveg Hjellum 17. Vurdere einvegskjøring Ringvegen 18. Gateljos Movegen - Bjølstadmo 19. Vegljos langs Ulavegen til kyrkja og Ulvoldsvegen K/ Ca 200 (avheng av løysing) K 2015/ Blir sendt søknad til FTU, bøylerekkverk frå LMS Nyhusom. Krev tilleggsløyving. 2 Opprusting/nytt tiltak ref regionsenterplanen. Blir sendt søknad til FTU lys gangfelt som prio 2 K Teknisk sjef følgjer opp med vedtak om redusert fartsgrense (tatt opp frå grendalaget) K Gjeld 3 ljos-master K Er trongt når barna skal leverast og hentast. K / 6 Kongsvegen skal reasfalterast 2016 sommaren 2015, blir vurdert da K 2015/ 7 Kostnad må bli utgreidd gjeld 2016 industrivegen K 2015/ 8 Nytt tiltak, blir tatt opp med 2016 Eigedom, mogleg ljos på vegg Blir tatt opp med Statens vegvesen for å sikre fotgjengarovergangen betre 2015 Er tatt opp med Statens vegvesen, ikkje godkjent. Tilrår fartsdumper i staden, har meldt om at dette kan bli gjort i Endra frå fartsdump ved Slottet til vegljos, ref Handlingsprogram for fylkesvegar Blir tatt opp med Må inn i Handlingsprogram for fylkesvegar K Ein del arbeid kan kanskje utførast på dugnad K Ikkje utført må drøftast K K SK 2015/ 2016 K/ FV Vegetasjonsrens og grøfting er utført, kan evt bruke sprutbetong, må bli utgreidd Mest hensiktsmessig frå Svelstad, vil bli sving og bakke ved innkjøring frå sør. Kostnad må bli utgreidd Blir vurdert i samband med kyrkjegardsutviding

12 Forlenge gang- og K sykkelveg - Skansen 21. Fysisk skille mellom gang-/ sykkelveg Moavegen 22. Brusamband Øya K/ 23. Avkjøringsfil i krysset E6 - Kongsvegen 24. Avkjøringsfil Øverbygdsvegen Heidal 25. Gang- og sykkelveg inkl vegljos frå avkjøring E6 - Steindalsvegen 26. Gang- og sykkelveg Nerøygard Selsvatnet FV Gang- og sykkelveg frå gang-/ sykkelveg E6/Selsverket kyrkje til kryss Ulavegen 28. Gang- og sykkelveg frå Heidal skule til Heidal kyrkje 29. Skilting/gangfelt E6 Sel kyrkje/barnehage 30. Gangveg langs Veggumsvegen FV 436 frå krysset Sjoavegen 31. Ny fotgjengarbru - jernbane 32. Gateljos kommunalt bustadfelt Sjoa 33. Forlenging av gangsykkelveg RV 15 frå Dahle til Dahlemoen Må inn i økonomiplanen K Har samanheng med E-6 utbygging Godkjent reguleringsplan, avhengig av ekstern finansiering og E6-utbygging Har samanheng med E6- utbygginga Må inn i handlingsprogram for fylkesveger Er sendt som uttale til handlingsprogram for fylkesveger K Må inn i handlingsprogram for fylkesveger Er lagt inn i forslag til arealdel kommuneplanen Er sendt som uttale til handlingsprogram for fylkesveger Er sendt som uttale til handlingsprogram for fylkesveger Nytt tiltak Må inn i handlingsprogram for fylkesveg K 2016 Investeringsbudsjettet for 2016 K Krev finansiering Må inn i handlingsprogram for fylkesvegar.