Innspill til planbarbeid TS-plan Vefsn kommune

Transkript

1 Innspill til planbarbeid TS-plan Vefsn kommune 1. FAU Kulstad Barnehage v/bodil S. Lefstad Rødstilkvegen MOSJØEN Mosjøen 30. april 2015 bodil_lefstad@hotmail.com I handlingsplanen fra 2011 står nærområdet ved Kulstad skole som tiltak nr 4 i kommunal tiltaksgruppe, vi som bor i området kan ikke se at noe har skjedd utover kommunens befaringer av området. Vi håper vi blir stående på den kommende handlingsplanen,dog med en høyere prioritet enn dagens plan da dette er høyst nødvendig med dagens trafikkbide og utvikling. Forslag til tiltak Vi foreslår at det anlegges gang- og sykkelvei for å skille ut de myke trafikkantene fra biltrafikken. Skolebussene burde kunne stoppe og slippe av samt plukke opp elever som reiser med buss et annet sted enn i bunnen av Stortingsmannsvegen, eksempelvis i Grågåsveien eller etablering av ny bussholdeplass med mulighet for at bussene kan snu før man kommer helt inn til barnehagen i Stortingsmannsvegen. Videre bør arbeidet med holdningsendring blant foreldre og barn trappes opp i forhold til skolen dette for å søke å dempe trafikken. Begrunnelse for vårt tilsvar Vi har foreldre i barnehagen som forteller om episoder hvor de har måttet dra barnevogn ut i grøften for å unngå påkjørser av biler. Barn i skolen har blitt påkjørt det siste året på parkeringsplass ved barnehagen. Andre foreldre forteller om barn på sykkel som sykler i hele veiens bredde, og gjerne rett ut i veien. Det er smalt og det er ingen gang- og sykkelvei. Minner om at dette er elever ved småskolen som naturlig nok ikke er helt inneforstått med hva som er trafikksikkert når man skal dele på smal veg med biler. Skoleelevene er en sak, men vi som representerer foreldrene i barnehagen har naturlig nok fokuset vårt der, og vi ser med gru på all trafikken som går forbi barnehagen. Vi frykter den dagen kommer at et av barna skal komme seg over gjerdet og ut i veibanen og kanskje ikke bli oppdaget tidlig nok av hardere trafikkanter. Håper på positiv behandling av vårt innspill, vårt nærmiljø har ingen å miste! Vi svarer gjerne dersom dere ønsker mer informasjon. 2. Beboere i Stortingsmannsvegen og Spellmannsvegen Liv-Anne Sollie, Stortingsmannsvegen 2, Stian Hoff, Stortingsmannsvegen 2, Tom- Rune, Ramfjord, Spellmannsvegen 4, Ronny Breirem, Spellmannsvegen 2, Marius Fjellheim, Spellmannsvegen 13, Frode Valla, Stortingsmannsvegen 14, Tom-Gøran Skog, Stortingsmannsvegen 4, Solvei Johansen, Stortingsmannsvegen 8, Carl V Jakobsen, Stortingsmannsvegen 6, Kirsti Monsen, Stortingsmannsvegen 10, Gaute Shults, Stortingsmannsvegen 10, Wenche Sommer, Spellmannsvegen 5, Jan Amundgård, Spellmannsvegen 6. Sammendrag av brev: Beboere observerer stor bil- og busstrafikk langs Stortingsmannsvegen fra Grågåsvegenog ned til Kulstad barnehageog kulstad skole og SFO, spesielt morgen og ettermiddag. Årsaken til til store trafikkmengden er foreldre som kjører barna til og

2 fra skole og barnehage. Trafikken har økt de seinere år, på grunn av seksåringenes inntreden i skolen, busstrafikk fra Herringen og foreldrenes holdninger til at barna må kjøres helt frem til skolen. Mange skolebarn og foreldre med barnehagebarn ferdes også til fots langs den samme vegstrekningensamtidig med at trafikkmengden er på det høyeste. Den store trafikken oppleves som truende.vegen er smal og i svingen før barnehagen har en dårlig oversikt over trafikkbildet, i tillegg til at bussen her tar nesten hele vegbredden. Det er kritikk verdig at det ikke er opparbeidet fortau langs denne strekningen, da vegen fører frem til både barnehage og barneskole, samtidig med at trafikkmengden er stor. Ønsker nedsatt fartsgrense og fartsdumper. Trafikkhastigheten oppleves som for høy. Kulstad skole og barnehage ble etablert for ca 25 år siden. Fortau burde vært etablert da skolen og barnehagen ble bygget, og andre nyere tiltak bør derfor ikke komme inn å ta plassen foran tiltak rundt Kulstad skole og barnehage. Har lagt ved kart som viser hvor det burde vært anlagt fortau (veglegg 1). Fortau bør anlegges med autovern som skiller myke og harde trafikanter. Arealknapphet langs øverste del av strekningen bør kunne løses i dialog med grunneiere. Barn som ferdes langs Grågåsvegen har et alternativ ved at de kan gå over gangfeltet og fortsette fortauet oppover til gang-/sykkelvegen som fører direkte ned til Kulstad barnehage. Fortauet må derfor ikke nødvendigvis gå helt opp til Grågåsvegen selv om dette hadde vært det optimale, da dette er et smalt og uoversiktlig vegkryss. Barn og voksne som bor i første delen av Spellmannsvegen og Stortingsmannsvegen har derimot ingen andre alternativ enn å gå langs den trafikkerte vegen til barnehage og skole. I disse gatene har det i løpet av det siste året kommet flyttende minst to nye småbarnsfamilier. Vurderer anleggelse av fortau langs strekningen til ikke å være arbeidskrevende eller kostbart i forhold til mange andre vegprosjekter, blant annet fordi det ikke må noe sprengningsarbeider til. Viser til at prosjektet vil kunne dekkes av fylkeskommunale trafikksikkerhetsmidler. Tiltak som beskrevet over må snarest prioriteres som forebyggende tiltak mot personskadeulykker. 3. Statens vegvesen Referat fra uttalelse: Statens vegvesen ser det som positivt at kommunen skal i gang med full revisjon av den kommunale trafikksikkerhetsplanen. Ber kommunen legge opp til bred innbyggerdeltakelse. Ser det som svært viktig å ivareta myke trafikkanter sine

3 interesser, spesielt barn og trygge skoleveger. Er positive til at kommunen jobber for å få status som Trafikksikker kommune. Viser til Trygg trafikk sine nettsider for hjelp og innspil i denne prosessen. Både nasjonalt og lokalt er det løkt fokus på ikke-fysiske tiltak, og de kommunale trafikksikkerhetsplanene skal også omhandle holdningsskapende arbeid. Plkanen tillegge holdningsskapende arbeid og fysisk tilrettelegging lik vekt. Trafikkdata kan hentes ut av Vegdatabanken Avventer ytterligere kommentarer til planen blir oversendt på høring. 4. FAU ved Kulstad skole v/ leder Tine Kvitnes FAU ved kulstad skole stiller oss bak FAU Kulstad barnehage sitt innspill vedrørende trafikksikkerhetsplanen for Vefsn kommune. 5. Astma og allergiforbundet v/ Anna Cecilie Jentoft 6. Jernbaneverket Utdrag fra brev: Jernbaneverkets rolle Målet for jernbanen er å tilby et effektivt, tilgjengelig, sikkert og miljøvennlig transportsystem som dekker samfunnets behov for transport og fremmer regional utvikling. (...) Som statlig infrastruktureier har Jernbaneverket ansvar for å ivareta sikkerheten tilknyttet kjørevegen. Tiltak som kan innebære redusert sikkerhet kan ikke aksepteres. Ved utarbeidelse av planer for utbygging må tiltakshaver i saker som berører våre interesser, gjennom ROS-analysen (jfr. PBLs 4-3) kunne godtgjøre- og faglig begrunne at sikkerheten for våre anlegg ikke reduseres som følge av tiltaket. ( ) Det vises også til Perspektivanalysen, Jernbanen mot 2050 som nettopp er publisert, og som er et viktig underlagsdokument for arbeidet med rullering av Nasjonal transportplan. Perspektivanalysen er publisert her: pdf Jernbaneverket vil også vise til vår veileder som skal være et verktøy for god og effektiv samhandling mellom Jernbaneverket, kommunene som planmyndighet og andre aktører i arealplanleggingen, «Veileder for nasjonale jernbaneinteresser i arealplanlegging etter Planog bygningsloven». Veilederen er publisert her:

4 Jernbaneverket stiller seg positive til å delta i prosessen hvis det er et behov for dette. Dersom det er behov for samhandling kan Jernbaneverkets oppsynsmann, med stasjoneringssted i Mosjøen, kontaktes. Kontakt: Are Sjåmo, e-post: SJA@jbv.no, kontornr: Eldrerådet og Rådet for funksjonshemmede Eldrerådet har ingen kommentarer og tar saken til orientering. Rådet for funksjonshemmede forutsetter at det blir tatt hensyn til universell utforming i forbindelse med rullering av planen. 8. Hørselshemmedes landsforbund Det er en rekke forhold i samfunnet som hindrer hørselshemmede i å ta del i samfunnslivet på linje med resten av befolkningen. Disse barrierene er det samfunnet som skaper ved å ikke ta hensyn til det mangfold som finnes i befolkningen. HLF mener derfor at: a.. Hørselshemmede skal ha tilgang på de goder og tjenester som tilbys både av offentlige og private, og til de varer, tjenester og produkter som tilbys. b.. Hele samfunnet skal være utformet med utgangspunkt i prinsippet om "universell utforming". c.. Hørselshemmedes behov for tilrettelegging må entydig innarbeides i begrepet. d.. Lov og regelverk skal sikre hørselshemmede et tilgjengelig samfunn. e.. Ny antidiskrimineringslov og pågående endringsarbeid med plan- og bygningsloven, må gjøre universell utforming til det sentrale begrepet i alt tilgjengelighetsarbeid. f.. I forskrifter og standardiserings-arbeidet, må hørselshemming inndefineres offensivt og omfattende i begrepet g.. universell utforming. h.. HLF vil arbeide for at kompetansen om universell utforming hos arkitekter, rådgivere og leverandører styrkes. Dette kan f. eks gjøres gjennom etableringen av en autorisasjonsordning som omfatter universell utforming. NB! Universell utforming innebærer at man ved utforming av bygninger, transportmidler, uteområder og produkter planlegger ut fra at det endelige produkt skal kunne benyttes av flest mulig. Dette er det HLF sier om universell utforming. Det å være hørselshemmet i den virkelige hverdag med støy overalt, gjør at behovet blir større vedr. viktigheten av visuell (skriftlig) informasjon på informasjonstavler o.l. og også sanntidsinformasjon. Det er aktuelt i forhold til trafikksikkerhet Håper dette er til hjelp, og at Vefsn Kommune blir et sted som er godt å være også for hørselshemmede. HUSK! DIN HØRSEL - VÅR SAK!! Beboer i Rypeveien Rypeveien behov for gatelys og autovern. Dette er skolevei for flere skolebarn og det er helt mørkt i høst/vinterhalvåret. Samtidig er det en bratt skråning der det mangler autovern. Tidligere var det satt opp gjerde der, men det ble nedkjørt av brøtebilen. Vefsn senterpart v/ Magnus Myrvoll Vi ønsker å komme med noen innspill til forbedring av trafikksikkerheten i Vefsn. I sommer var jeg med bybussene rundt omkring i Mosjøen. Det var en nyttig tur med tanke på hvilke utfordringer de som kjører disse rutene, til daglig har.

5 MOSJØEN-KULSTADLIA Generelt er det mange plasser det henger greiner fra trær ut i vegen. -Greiner tar speil på bussene. Dette koster buss-selskapet store summer i løpet av et år. Det er forbudt å kjøre med en buss der speil ikke er inntakt. -Om vinteren er det ofte mangelfull strøing i busslommer. Det er og ønske at strøing starter tidligere. -Parkeringsplass øverst i Falkvegen ryddes ikke om vinteren.dette fører til at biler parkerer i vegbanen i ei gate som er veldig smal. -Buss-stop skilt må plasseres i slutten av busslomme. -Universal utforming av buss-stopp mangler på mange. -Buss-stopp skilt er ofte skjult bak trær. Bør flyttes. -Envegskjøring. Det bør vurderes om det kan innføres envegskjøring i noen gater,siden de er så smale. Det gjelder spesielt deler av Falkvegen og Ørnevegen der bussene kjører i dag. Også andre gater i Kulstadlia kan med fordel skiltes som envegskjørt. -Mangler busslomme ved Rådhuset mot byen. -Skilt ved Sjøsiden Senter står for langt ut i vegbanen. Fører til at bussene ikke får kjørt nok ut av vegbanen. -Trær i byen må trimmes over "speil høyde". Spesielt i Kr.Quales gt. -Mangler buss-stopp skilt ved Frisk 3. MOSJØEN-SKJERVENGAN -Buss-stop ved Fortus Eiendom er plasert på feil side av vegen. Ruten kan kjøre andre vegen,men da får vi samme utfordring ved Mosjøen Camping. -Rydding av trær i Innervollan. MOSJØEN-ÅSBYEN -Dambekkvegen.Lyktestolper står ut i vegbanen. -Kjerkelia bør ha envegskjøring nordover. -Halsmovegen har delvis dårlig vegdekke. -Parkering forbudt høyre side(nordover) ville ha gjort buss kjøring enklere. Der det er parkering forbudt,er det for langt mellom skiltene. -Hellibergvegen-Kjerringlia er for smal til at buss og personbil kan møtes.bør innføre envegskjøring sørover. -Grensen-E6. Her bør det innføres lyskryss.lang ventetid for å komme inn på E6 ved stor trafikk. -E6-Baustein. Her må det i sammarbeid med Statens Vegvesen anskffes rundkjøring. MOSJØEN-OLDERSKOG. Fortau mangler i Elvegata mot byen. -Buss stopp sør om Sykehuset er veldig bra og korrekt utformet med tanke på

6 universal utforming. -Brennmovegen. Trær henger ut i vegbanen.hindrer buss i å utnytte vegbanen og skilt er skjult. -Lundvegen. Trær i vegbanenskjuler skilt. Dårlig vegbane og det bør vurderes å innføre envegskjøring. -Kryss Vassvegen-Vefsnvegen. En mykere avrunding av fortauskant vil hindre at busser må langt ut i motsatte kjørebane i Vefsnvegen. Dette er noe av det jeg noterte og oppserverte under turen. Ikke tvil om at det er en større utfordring å kjøre et stort kjøretøy i disse gatene en det er med personbil. Andre ting er at det er mangelfull skilting av gatenavn,spesielt i Kulstadlia. Generelt: -Bedre rydding av greiner både på kommunale og private eiendommer. -Universal utforming av buss-lommer. -Bedre skilting. -Flere envegskjørte gater. -Bedre tillpasning av skilt. -Bedre vegdekke i flere av gatene. -Bedre strøing om vinteren. En bør og sjå om det kan være behov for buss-stopp ved Nyrud Kjøpesenter. Ingen av by bussene er innom der,men det er enkelte ruter som starter ved Mosjøen Fengsel. Dersom Rutebilstasjon skal legges ned,bør en få et nytt start/stopp ved Sjøsiden Senter. Dette krever en ny og større buss-lomme som kan ta 3-4 busser samtidig. Det vil og va en stor fordel for de reisende,at detinnføres gjennomgående buss ruter. Eks. at buss fra Olderskog kjører via byen for så fortsette til Åsbyen/Kulstadlia.

7 Vedlegg 1 Innspill 2, beboere i Stortingsmannsvegen og Spellmannsvegen Vedlegg 1 Innspill 2, beboere i Stortingsmannsvegen og Spellmannsvegen

8