MØTEINNKALLING. Formannskapets medlemmer og plankomiteens medlemmer inviteres til befaring på nyskolen (ungdomsskolen) kl

Transkript

1 Ordføreren MØTEINNKALLING Utvalg: Formannskapet Møtested: Vadsø Rådhus - bystyresalen Møtedato: Klokkeslett: 1000 Eventuelt forfall meldes på tlf For varamedlemmenes vedkommende gjelder sakslista som innkalling først når stemplet "INNKALLING TIL MØTE" er påført. Dokumentene legges ut på Formannskapets medlemmer og plankomiteens medlemmer inviteres til befaring på nyskolen (ungdomsskolen) kl SAKSLISTE Referatsaker Ref. delegerte vedtak Godkjenning av protokoller fra møtene og (sendt pr. E-post) Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 0046/07 06/00195 KVALITET OG KOMPETANSE I GRUNNSKOLEN HANDLINGSPLAN /07 07/00142 BIBLIOTEKREFORM HØRING 0048/07 06/00804 REGLEMENT FOR GODTGJØRELSE TIL FOLKEVALGTE 0049/07 06/01980 OPPREISNINGSPROSESS FOR TIDLIGERE BARNEHJEMSBARN I FINNMARK - KOMMUNENS ROLLE

2 0050/07 07/00382 STØTTEGRUPPE FOR TIDLIGERE BARNEHJEMSBARN I FINNMARK - TILSKUDD 0051/07 06/01114 BUDSJETT 07- KIBY GRENDEHUS 0052/07 05/01931 VADSØ MILJØ OG GJENVINNING AS- KJØP AV FORBRENNINGSOVN 0053/07 07/00209 TEATERFABRIKKEN - STØTTE TIL PRODUKSJON SNØ OG ILD 0054/07 07/00434 FESTIVALFOND /07 07/00693 VARANGERFESTIVALEN - TILSKUDD TIL JUBILEUMSSKRIFT 0056/07 07/00388 UNGDOMSPROSJEKTET OG FOTODOKUMENTAREN NEW YORK-MURMANSK-VADSØ 0057/07 07/00624 PLAYERS UNGDOMSBEDRIFT - SØKNAD OM PENGESTØTTE 0058/07 07/00628 VADSØ VIDEREGÅENDE SKOLE - ELVER MED FINSK - SØKNAD OM STØTTE TIL STUDIETUR TIL HELSINKI 0059/07 07/00045 VADSØ HAGELAG - SØKNAD OM TILSKUDD TIL MARKEDSFØRING OG GJENNOMFØRING AV FYLKESSAMLING I VADSØ 0060/07 07/00540 REVMATIKERFORENINGEN SØKNAD OM TILSKUDD TIL BASSENGTRENING 0061/07 07/00670 RICA HOTEL VADSØ - SØKNAD OM PERMANENT UTVIDELSE AV SKJENKELOKALET 0062/07 07/00599 ORIENTERINGER APRIL 2007

3 0063/07 03/00620 Unnt. off. jfr. off.loven 5A KLIENTSAK Vadsø, Hauk Johnsen ordfører

4 KVALITET OG KOMPETANSE I GRUNNSKOLEN HANDLINGSPLAN Saksbehandler: Inger Anita Markussen Arkivkode: 144 A2 Arkivsaksnr.: 06/00195 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 0046/07 Formannskapet / Bystyret Forslag til vedtak/innstilling: Vadsø bystyre viser til vedtak om mål for grunnskolen og vedtar kvalitets- og kompetanseplan for for grunnskolen. Vedlegg: Kompetanseplan RSK-øst Bakgrunn: Vadsø kommune får, som alle kommuner, statlige midler til gjennomføring av kompetanseheving for grunnskolen. I perioden er disse midlene knyttet til innføring av Kunnskapsløftet, skolereformen i grunnskolen. Midlene utbetales av Fylkesmannen etter en politisk vedtatt plan for kompetanseheving. For 2007 tildeles kommunen ,- ( ,- i 2006). Vadsø kommune kobler kompetanseheving sammen med kvalitetsmål for grunnskolen. Disse målene er vedtatt av Vadsø bystyre I år vil også kvalitetsmål og kompetansemål måtte sees i sammenheng med krav til omforent lokal arbeidstidsavtale for lærere i grunnskole som skal tre i kraft Dette er en forhandling mellom arbeidsgiver og fagforeninger basert på de prinsipper som Kommunenes Sentralforbund og utdanningsorganisasjoner har fremforhandlet. Vadsø kommune søker å komme fram til en omforent avtale i løpet av april Kommunens vedtatte mål for grunnskolen ligger til grunn for vedlagte kompetanseplan er handlingsplan for skoleåret og for skolenes virksomhetsplaner. Vurdering: System for oppfølging av kvalitet. Side 4 av 42

5 For å realisere Kunnskapsløftet har Stortinget formulert krav til skoleeier som går på sterkere grad av oppfølging av innhold i skolen: sørge for at den enkelte skole vurderer hvilke kompetanseutviklingstiltak som bør prioriteres fremme god personalpolitikk som sikrer medinnflytelse og medbestemmelse utvikle, vedta og gjennomføre planer for kompetanseutvikling søke faglig støtte til kompetanseutvikling rapportere til fylkesmannen om gjennomføring av planen og ressursbruk Sak 0046/07 Denne oppfølgingen vil forankres i foreliggende kvalitetsmål (vedlegg 1) og kompetanseplan (vedlegg 2), i skolenes virksomhetsplaner, i et system for kvalitetssikring på skolevurdering og i kommunens system for balansert målstyring. Kommunale kvalitetsmål for grunnskolen slik de er vedtatt følger i dette saksfremlegget av resultatmål og henvisning til skolenes verktøy og rutiner for måloppnåelse. Skolenes virksomhetsplaner vil være konkretisering av mål med lokale tiltak og oppfølging av tiltak. Plan for kompetanseheving og - utvikling. Kompetanseutvikling jfr Kunnskapsløftet inneholder følgende hoveddeler: På skolenivå: skolelederutvikling og skolen som en kollektiv lærende organisasjon, samt oppfølging av skolevurdering. I forhold til elev/individnivå: kompetanseheving innenfor ulike fag i grunnskolen, utvikling av individuelle kompetansemål og læringsstrategier for den enkelte elev og vurdering av resultater. Planen for kompetanseheving har tre ansvarsområder, der RSK-øst, kommunen(skoleeier) og den enkelte skole har ansvar for ulike temaer. Kompetanseplanen er basert på kartlagte behov som grunnskolene har meldt, sammen med de mål som nasjonale myndigheter har satt. Ansvar RSK - øst Vadsø kommune har i flere år sammen med de øvrige kommunene i Øst Finnmark organisering store deler av kompetansehevingen i regi av det interkommunale samordningsorganet for kompetanse i skole og barnehage (RSK-øst), og det vil kommunen fortsette med. Innenfor RSK-øst foregår skolelederutvikling, kompetanseheving i fag for lærere (lesing, matematikk, naturfag, engelsk, 2.fremmedspråk), felles skolering av lærere i læreplanforståelse og læringsstrategier og tilpasset opplæring. Skolelederutvikling fortsetter i RSK regi i Ansvar kommune og skole Kommunen og den enkelte skole har ansvar for områder som enten er så lokalt definert at de gjelder for Vadsø eller prioriteres særskilt av Vadsø Side 5 av 42

6 Sak 0046/07 Tema knyttet til læreplanforståelse og læringsstrategier for den enkelte elev vil bli et ansvar for den enkelte skole og kommune. På skolenivå handler det nå om å utviklende den lærende skole der man legger opp til at personalet i fellesskap utvikler verktøy for refleksjon og vurdering i forhold til elevers læring med utgangspunkt i de felles kurs som allerede er gjennomført i RSK regi. Tilpasset opplæring for den enkelte elev og skolens vurdering av egen praksis er satsingsområder. Målområdene i foreliggende skal gjenspeiles i skolenes virksomhetsplaner i perioden. Skolene utvikler tiltak for å iverksette måleindikatorene. Lokale mål for grunnskolen i Vadsø handlingsplandel A. Samfunnsmandatet: Mål 1: Skolen i Vadsø skal ha forankring i lokalsamfunnet. Skolen har fokus på lokale tema, herunder forankring i tema som lokal historie, det flerkulturelle samfunnet, kunnskap om yrker og arbeidsplasser i Vadsø. Resultatmål: Elevene har kunnskaper om og en positiv opplevelse av Vadsø: - Det kulturelle mangfold - Naturen - Lokalt næringsliv Skolenes egne verktøy og rutiner Årsplaner /andre planer Skolebaserte prosjekter Systematisk samarbeid med næringslivet Elevbedrift Den kulturelle skolesekken Måleindikator: økt interesse for yrkesutplassering/entrepenørskap, økt kunnskap om lokalsamfunnet Mål 2: Forebygge helseproblemer. Både fysisk aktivitet og kosthold er viktige faktorer i et forebyggende helseperspektiv. Skolene har en handlingsplan for dette, både i forhold til daglig fysisk aktivitet i skoletida, og med bevisst arbeid for at barna går til skolen. Temaet henger har sammenheng med kommunale trafikksikkerhetstiltak og foreldrebevissthet om forebygging. Utemiljøet må sikres så godt at alle elever får rett til meningsfull aktivitet i friminuttene. Kostholdstiltak bør på sikt utvikles på alle skolene: frukt, skolemåltid, jfr. frokostprosjektet på Sentrum skole. Side 6 av 42

7 Sak 0046/07 Resultatmål: Skolene har en plan for fysisk aktivitet for alle gjennom skoleuka Alle elever oppnår bedre fysisk form og konsentrasjon Skolenes egne verktøy og rutiner kostholdsplan trafikksikkerhetsplan plan for fysisk aktivitet B. Det pedagogiske grunnlaget for læring: Mål 3:Tilpasset opplæring, fokus på den enkelte elev. Skolen har fokus på at lærere i felleskap (de som har elevene i ulike fag) samarbeider om målformuleringer om hva den enkelte elev skal lære. Tverrfaglig tilnærming skal skje både til elevens læring og dermed også til foresatte i forbindelse med læringsmål. Skolen har et ansvar for å se til at foresatte og lærere er enige om hvilket nivå eleven er på, og hva som er realistiske utviklingsmuligheter. Resultatmål: Hver elev blir sett, hørt og verdsatt ut fra sine egne forutsetninger. Hver elev gis et tilpasset tilbud i samråd med foresatte. Skolen tar nødvendig initiativ for at hjelpetiltak blir utredet, iverksatt og evaluert i samråd med foresatte. Skolenes egne verktøy og rutiner: Kompetanse på læringsstrategier Elevsamtalen Foreldresamtaler Årsplaner Kartleggingssystemer Samhandling med PPT om inkludering og tilpasset opplæring Individuelle opplæringsplaner mht til progresjon og variasjon Andre måter å organisere skolehverdagen på Måleindikator: Systematisert tilpasset opplæring vises i arbeidsplaner og elevresultater Mål 4: Heve kunnskapsnivået: Læringsresultater skal være synlige og vise potensialet for den enkelte elev og foresatte gjennom hele skoletiden. Skolene i Vadsø har som mål å heve kunnskapsnivået for den enkelte elev gjennom hele skoletiden. Dette fører til at skolen må ha fokus på elevens sterke sider og legge opp til at læring skjer med utgangspunkt i dette. Dialog om elevens læringsmål skjer med foresatte og elev og man søker å oppnå enighet om utviklingsretning. Utvikling av kunnskap om ulike måter å lære på og tilrettelegging for dette blir en viktig innsatsfaktor i det pedagogiske arbeidet. Resultatmål: Side 7 av 42

8 Sak 0046/07 Elevene utvikler i løpet av skoletiden sosial handlingsdyktighet og kommunikasjonsevne i vid forstand. Enhver elev skal vise framgang Elevene skal medvirke i arbeidsplanleggingen i fagene. Skolenes egne verktøy og rutiner Uke/månedsplanlegging Bruke elevundersøkelsen Elevmedvirkning i fag Elevsamtaler foreldresamtaler Måleindikator: Økt mestring vises i elevundersøkelser/elevsamtaler og i karakterer og vurdering. C. Elevers og foresattes arbeidsmiljø i forhold til skolen Mål 5: Trivsel: Ethvert barn skal trives på skolen. Enhver foresatt skal trives med skolen. For at barnet skal trivsel på skolen må det oppleve imøtekommenhet og likeverdighet i alle situasjoner og sammenhenger. Skolen må derfor ha fokus på lærerens sosiale kompetanse og empatiske evner, og tilrettelegge for barns medvirkning i henhold til forskriftene. Skolen kan oppleves som en maktarena av foresatte, og denne opplevelsen bør reduseres for at god dialog skal oppnås. Foresatte skal oppleve å imøtekommenhet og vilje til kontakt fra skolen side. For å oppnå likeverdighet og trivsel i møtet mellom foresatte og skolen, bør skolen vurdere både innhold og arenaer for foreldremøter og - konferanser, ved å tilby interessante, varierte og viktige tema. Man bør utvikle formen på foreldremøter ved å legge slike møter utenfor skolen, i tilknytning til andre sosiale sammenkomster (temakafé, turer, elevkvelder etc.) Resultatmål: Elever har et trygt fysisk ute-og innemiljø som blir jevnlig sjekket og kontrollert. Elever har et psykososialt arbeidsmiljø som er trygt og inkluderende Skolenes egne verktøy og rutiner Beredskapsplaner ved død og ulykker Rutiner ved smittefare og sykdomsepidemier Plan mot mobbing Elevråd deltar i utforming av skolemiljøet Tverrfaglig plan forebyggende helse Måleindikator: elevundersøkelsen viser nedgang i mobbing og økt elevdemokrati og trivsel, foresatte og elever uttrykker tilfredshet Mål 6: Hjem skolesamarbeid skal være konstruktivt. Side 8 av 42

9 Sak 0046/07 Det er et mål at foresatte trekkes mer med i skolen, både i forhold til planlegging av elevens læring, med bidrag til overføring av erfaringer og kunnskap om lokalsamfunnet, som hovedansvarlig for oppdragelse, i forhold til barn som sliter med ulik problematikk. Skolen utvikler samhandling med foresatte både gjennom revitalisering av møteformer, på ulike måter som bidragsytere i opplæringa, som ressurspersoner i sosialt miljø. Resultatmål: Skolene har et system for hvordan informasjon skal fungere Skolen tilrettelegger for medvirkning Skolen tar initiativ til samarbeid og følger opp avtaler Skolenes egne verktøy og rutiner: Prosedyre for informasjon Hjemmeside E-postkontakt med hjemmet Brukerundersøkelse Utvikle brukerdialogen i kontakt med foresatte Individuelle opplæringsmål formuleres i samarbeid med foresatte Måleindikator: foreldremedvirkning vises gjennom samtaler, avtaler og brukerundersøkelser D. Den profesjonelle lærer Mål 7: Kompetente lærere: Vadsø kommune skal fortsatt satse på å rekruttere og beholde dyktige lærere. Læreren er den viktigste og sentrale faktoren i læringsarbeidet. Kommunens og skolens rekrutteringspolitikk og arbeidsforhold er viktige innsatsområder for å beholde dyktige lærere og legge til rette for at disse utvikler sin kompetanse til beste for elevene. Planverk og vedtatt nasjonale og kommunale styringsdokumenter er grunnlag for satsing på dyktige lærere. Resultatmål: Lærere som arbeider i tråd med nasjonale og kommunale forskrifter, føringer og vedtak. Lærere med en faglig forankret profesjonalitet. Lærere som har evne og vilje til faglig utvikling. Skolenes egne verktøy og rutiner: Virksomhetsplan Intern kompetanseplan Trivselstiltak Prosedyrer for medbestemmelse Lærende nettverk Medarbeidersamtaler og undersøkelser Side 9 av 42

10 Sak 0046/07 Måleindikatorer: forpliktelse på planverk og utviklingsarbeid fremkommer i medarbeiderundersøkelsen og i resultat av skolevurdering Kompetanseplan for Vadsø kommune Skolenivå Ansvar for organisering tidspunkt finansiering Refleksjonskompetanse skoleleder Rektorene Etablering av læringssløyfe skoleleder planlegger Tilpasset opplæring for alle Ledere en eller flere Komm/statlige skoler Læringsstrategier Leder en eller flere skoler komp. Den gode dialogen Leder en eller flere skoler midler medarbeiderinvolvering Skoleledelse - kommuneledelse Kommunenivå Ansvar for organisering tidspunkt finansiering Uteskole - fysisk aktivitet Komm. nivå og h-2007 skoleledere IKT i alle fag classfronter 2007 Komm./statlige Mappevurdering i flere fag 2008 komp. Skolebasert vurdering h-2007 midler Overgang barnehage- skole 2007 RSK-øst etter- og Ansvar for organisering tidspunkt finansiering videreutdanning Engelsk RSK-øst I henhold Komm.stipend 2.fremmedspråk til plan Perm. m/lønn Matematikk Fra RSK-øst Naturfag Spes.ped Eget initiativ Skolelederutvikling RSK-øst RSK-øst fagdager Ansvar for organisering finansiering Uteskole RSk-øst Komm./statlige Musikk komp. midler drama film Inger Anita Markussen Konst. rådmann Side 10 av 42

11 BIBLIOTEKREFORM HØRING Saksbehandler: Inger Anita Markussen Arkivkode: C6 Arkivsaksnr.: 07/00142 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 0047/07 Formannskapet Forslag til vedtak/innstilling: Vadsø formannskap slutter seg til høringsuttalelsen om bibliotekreform Vedlegg: Bakgrunn: Utdannings og forskningsdepartementet (nåværende Kunnskapsdepartementet) og Kulturog Kirkedepartementet fastsatte i 2004 mandat for utredning av et samlet bibliotekfelt. Samtidig ble det oppnevnt en referansegruppe med 11 medlemmer fra relevante fagmiljøer. Mandatet for utredningen ble utformet i samsvar med de premissene som ble lagt til grunn i St. meld. nr.48 ( ) Kulturpolitikk fram mot Utredningen ble utført av ABM -utvikling på oppdrag fra de to departementene og bibliotekreform 2014 ble overlevert Høringsfrist er satt til De tre viktigste elementene i den foreslåtte bibliotekreformen er følgende: Felles nasjonale og digitale tjenester Formål: å utvikle og tilby digitalt innhold og nettbaserte tjenester for å skape et digitalt bibliotek som gir alle enkel tilgang til kunnskap og kultur. Dette krever samarbeid mellom bibliotekene og nasjonal koordinering og finansiering. Norgesbiblioteket: nettverket av bibliotek i Norge Formål: Å gi et gjennomgående bedre bibliotektilbud gjennom sterkere bibliotek og kompetansemiljøer, som er i stand til å utvikle flere og bedre tjenester. Styrkingen skal skje gjennom samarbeid og samordninger til sterkere enheter med bredere tjenestetilbud. Side 11 av 42

12 Det foreslås en reform av bibliotekstrukturen. Befolkningen i små kommuner har behov for samme omfang og kvalitet på bibliotektjenesten som de som bor i store byer. Sak 0047/07 Kompetanseutvikling for ansatte Formål: å styrke og fornye kompetansen i biblioteksektoren. Bibliotekene skal ha en bred og oppdatert kompetanse for å yte bedre tjenester: Bibliotekforskning skal gi ny kunnskap. Dessuten skal det fysiske biblioteket videreutvikles som et sted for læring, kulturformidling og som et sted for integrering og kulturelt mangfold. Bibliotekene skal i større grad være et unikt og synlig tilbud overalt der brukerne er: på nettet, i forskningen og undervisningen, og på de lokale biblioteket. Vurdering: Vadsø kommune ser det som positivt at Bibliotekreform 2014 legges fram som en samlet plan for å styrke og dyktiggjøre viktige samfunnsinstitusjoner. Det legges vekt på å imøtekomme brukernes behov og utvikle bibliotektjenestenes oppgaver i årene framover. Behovet for tiltakene som foreslås har vært til stede lenge, og det er viktig å komme i gang snarest mulig En forutsetning for en nasjonal bibliotekreform er at det overføres økonomiske ressurser til arbeid og tiltak som skal skje nasjonalt og lokalt. Kommentarene videre følger departementets mal. MÅLOMRÅDE 1: INNHOLD OG TJENESTER I NORGESBIBLIOTEKET Strategier: 1.1. Tilby digitalt innhold og nettbaserte tjenester Samlende mål: Et digitalt ABM -program skal gi alle en enkel tilgang til digitale innholdsressurser i arkiv, bibliotek, og museer. Et norsk digitalt bibliotek skal utvikle gode nettbaserte tjenester. Biblioteksektoren skal ha en digital infrastruktur som til enhver tid er på høyde med den teknologiske utviklingen. Tiltak Etablere en ABM -portal som felles inngang til nettbaserte kultur- og kunnskapsressurser. Iverksette programmet Norsk digitalt bibliotek Gi tilgang til sentrale kunnskapskilder gjennom lisenser andre vederlagsordninger Kommentar Iverksetting av Norsk digitalt bibliotek bør prioriteres foran etablering av en Abm-portal NDB har vært under planlegging i flere år, og planlagt ut fra behovet for digitale tjenester og fri tilgang til en nasjonal kunnskapsbase og internasjonal faglitteratur Digitalisere viktige innholdsressurser Mål: Brukerne skal ha tilgang til viktig materiale i digitalisert form Side 12 av 42

13 Sak 0047/07 Tiltak: Etablere program for digitalisering av materiale i bibliotek, arkiv museer 1.3 Utvikle nye digitale tjenester Mål: Bibliotekene skal ligge i front i bruk av ny teknologi og levere gode digitale tjenester Tiltak: Stimulere til utprøving av nye IKT- tjenester og -løsninger 1.4. Videreutvikle biblioteket som læringsarena og læringsressurs Samlende mål: Bibliotekene skal være en kunnskapsbase for formell og uformell læring Bibliotekene skal være godt integrert i læringsmiljøene ved utdanningsinstitusjonen Bibliotekene skal bidra til å styrkeinformasjonskompetansen hos studenter, skoleelever og den øvrige befolkningen. Tiltak: Etablere et fast samarbeid mellom bibliotekmyndighetene og utdanningsmyndighetene på nasjonalt nivå Utvikle verktøy og metoder for opplæring i informasjonskompetanse Utvikle tilgang til vitenskapelig informasjon produsert ved universiteter og høgskoler gjennom åpne digitale løsninger. 1.5: Videreutvikle kultur - og litteraturformidling i bibliotekene Samlende mål: Bibliotekene skal bidra til leselyst og leseferdighet gjennom aktiv litteraturformidling Bibliotekene skal tilby et bredt spekter av litteratur og kulturuttrykk ABM -institusjonene skal styrke lokal identitet og tilhørighet gjennom formidling av lokalhistorie Tiltak: Iverksette program for litteraturformidling Sette av nasjonale midler til støtte for litteraturformidling i Den kulturelle skolesekken (DKS) Utvikle handlingsplan for å styrke bibliotek, arkiv, museer som lokalhistorie Styrke og utvide de offentlige innkjøpsordningene for litteratur og andre medier Kommentar: Innkjøpsordninga for samisk litteratur må gjeninnføres og utføres på samme måte som for norsk litteratur. Ordninga må være et tiltak alle bibliotek kan melde seg interessert i ut fra lokale behov. 1.6 Styrke bibliotekene som bidragsyter til inkludering integrering og kulturelt mangfold Samlende mål: Bibliotekene skal bidra til å styrke innvandrernes integrering i det norske samfunnet Bibliotekene skal formidle kunnskap om bredden av det kulturelle mangfoldet i Norge og den ressurs dette utgjør Side 13 av 42

14 Sak 0047/07 Tiltak Bidra til inkludering av innvandrerne gjennom litteratur og kunnskapsformidling. Kommentar: Det flerspråklige bibliotek (DFB) må utvikles til kompetansesenter og depotbibliotek for å yte bibliotekene bistand i å gi et godt tilbud til innvandrere Strategiplanen mangler tiltak for den russiske og finske bibliotektjenesten som drives fra Finnmark. Som kjent har Finnmark fylkesbibliotek i mange år hatt ansvar for den nasjonale bibliotektjenesten til finsk -språklige og samarbeider med Sør-Varanger bibliotek i et prosjekt for bibliotek- og informasjonstjeneste for russiskspråklige i Finnmark og Troms. Finsk: Finnmark fylkesbibliotek har nasjonalt ansvar for finsk bibliotektjeneste, med egne bevilgninger på statsbudsjettet. Fylkesbiblioteket har stor kompetanse på dette feltet. Tjenesten må fortsettes og videreutvikles både innen samlingsutvikling, utlån, konsulenttjenester og informasjon. Russisk: Finnmark fylkesbibliotek ønsker også å opprettholde og utvikle den kompetansen som er opparbeidet med prosjektet Norsk -russisk bibliotek - og informasjonstjeneste i grenseland (NORU). Prosjektet må sees i sammenheng med Regjeringens nordområde - satsning i Barentsregionen. Tjenesten fungerer svært godt for russisk-språklige brukere i Finnmark og Troms. Folkebibliotekene i regionen ønsker sterkt at tjenesten opprettholdes og utvikles. Vadsø kommune støtter fylkesbibliotekets arbeid for å gjøre den norsk -russiske bibliotek - og informasjonstjenesten ved Sør-Varanger bibliotek permanent. 1.7 Bibliotektjenesten i fengslene Mål: alle innsatte skal ha tilgang til bibliotektjeneste Tiltak: Gjennomføre planen for bibliotektjeneste i fengslene. Kommentar: Bibliotektjenestene i fengslene har lenge vært et forsømt område som nå er i ferd med å forbedres ved statlig finansiering. Ved utgangen av 2006 hadde ca 60 % av soningsfangene et bibliotektilbud gjennom de 16 bibliotekene som nå omfattes av den statlige tilskottsordningen. Det er sterkt behov for fortgang i arbeidet med å opprette bibliotektilbud ved de fengslene som i dag ikke omfattes av ordningen. ABM -utvikling opplyser at 2 nye fengselsbibliotek vil komme med i ordningen i I Finnmark finnes det ikke bibliotektilbud til innsatte. Oppretting av fengselsbibliotek må forseres, slik at alle fengsler med over 25 innsatte kommer i gang snarest mulig. Side 14 av 42

15 Sak 0047/07 MÅLOMRÅDE 2: NORGESBIBLIOTEKET: STRUKTUR OG ORGANISERING Strategier 2.1. Styrke og utvikle de organisatoriske enhetene og Norgesbiblioteket. Mål: Befolkningen skal ha tilgang til gode bibliotektjenester gjennom sterkere kompetansemiljøer Tiltak: Etablere sterkere og mer kompetente folkebibliotek gjennom en konsolideringsprosess som omfatter bibliotekene i flere kommuner Iverksette program for skolebibliotekutvikling Konsolidering: Befolkningen har behov for et kvalitativt godt bibliotektilbud. Derfor er det nødvendig med sterke kompetansemiljøer som kan yte gode tjenester og utnytte ny teknologi. Behovet for dette er størst i folkebiblioteksektoren. Mer enn halvparten (222) av landets kommuner har mindre enn ett årsverk i folkebiblioteket.. Det foreslås å konsolidere folkebibliotekene på tvers av kommunegrensene. Flere kommuner innenfor et geografisk område skal gå sammen om å danne et felles konsolidert bibliotek som vanligvis har minst én avdeling i hver av kommunene det skal omfatte. Et konsolidert bibliotek skal ha minimum 6-8 årsverk fordelt på variert bibliotekfaglig kompetanse. Fylkeskommunen skal, gjennom et samarbeid med ABM - utvikling, være koordinator for å realisere de nye bibliotekene i nært samarbeid med kommunene og bibliotekene. Kommentar: Det er behov for å styrke bibliotekene personalmessig, innen kompetanseheving og samordning av ressurser. Det bør gis rom for ulike modeller for konsolidering basert på regionale/lokale behov. I denne sammenhengen er det naturlig å vurdere andre utprøvde modeller for å styrke samarbeidet mellom mindre bibliotek, for eksempel Nordhordlandsmodellen, der det samarbeides på flere tjenesteområde. I geografisk store kommuner med lavt folketall og derav små enheter, risikerer en at bibliotektilbud legges ned, og avstanden til biblioteket vil bli større for mange dersom kravet til antall ansatte blir absolutt. Samarbeidsformene må sikre at den enkelte kommune innen et konsolideringsområde bidrar i prosesser og samarbeid. Skal reformen gjennomføres i kommunene, må den følges opp av statlige bevilgninger innrettet på ulike tiltak Konsolideringsforslaget har mye til felles med Museumsreformen som nå er under evaluering. Erfaringene kan ikke uten videre overføres til bibliotekene. Folkebibliotekene er integrert i det kommunale systemet, mens museene mange steder var organisert som egne selskaper, stiftelser og lignende. Side 15 av 42

16 Skolebibliotekprogrammet: Det bør iverksettes et program for skolebibliotekutvikling som tar utgangspunkt i en nærmere vurdering av hvilke funksjoner skolebibliotekene skal ivareta i en mer digital framtid, samt vurdering av ressurs- og kompetansebehov og av hvordan skole- og folkebibliotekene kan samarbeide. Kommentar: Forslaget om å styrke skolebibliotekene støttes. For at målene i Kunnskapsløftet skal innfris, må elever og lærere ha tilgang til gode bibliotektjenester og ressurser. Samarbeidet skole - og folkebibliotek kan utvikles og styrkes ved å samarbeide på områder som for eksempel samlingsutvikling, ressursutnytting og IKT. Sak 0047/ Videreutvikle det fysiske biblioteket Samlede mål: Biblioteket skal framstå som attraktive møteplasser for i lokalsamfunn og utdanningsmiljø Biblioteklokalene skal være tilpasset moderne formidlingsformer og bibliotekfunksjoner Tiltak: Etablere et investeringsprogram for biblioteklokaler. Framtidens bibliotek må tilpasses nye brukerbehov, nye bibliotekfunksjoner og ny teknologi. Det skal etableres et statlig investeringsprogram som er åpnet for nye bibliotekbygg, fornyelse av biblioteklokaler og mobil bibliotektjeneste. Programmet skal stimulere til utvikling av ny bibliotekarkitektur, til flerbruk av biblioteklokaler, arenautvikling og løsninger på tvers av bibliotektyper Mulig samlokalisering eller felles løsninger med arkiv og museer må vurderes spesielt. Kommentar: Det er gledelig at et investeringsprogram for biblioteklokaler reetableres. Det vil være av stor betydning for bibliotekenes utvikling som møtested og kulturarena at kommunene kan ytes statlige tilskott til både biblioteklokaler og mobil bibliotektjeneste. 2.3 Utvikle et brukerorientert og samarbeidende Norgesbibliotek Samlende mål Befolkningen skal møte en enhetlig og samlet biblioteksektor med klar oppgavefordeling og gode distribusjonsordninger. Ressursene i bibliotekene skal være tilgjengelige for alle uavhengig av bostedskommune og tilknytning til utdanningsinstitusjon eller arbeidsplass. Befolkningen skal ha god kunnskap om tilgjengelige bibliotektjeneseter Tiltak: Etablere en transportordning for distribusjon av materiale mellom bibliotekene i Norge. Endre dagens biblioteklovgivning for å sikre samarbeidet i et nasjonalt biblioteknettverk. Styrke krav til skolebibliotektjeneste i forskrift til opplæringslov Gjøre Norgesbiblioteket kjent gjennom profilering av innhold og tjenester. Side 16 av 42

17 Sak 0047/07 Kommentar, til transportordning: Det er stort behov for en effektiv og billig transportordning for hele landet.. I dag er ordinære posttjenester svært kostnadskrevende. En del bibliotek i østlandsområdet har derfor opprettet samarbeid om felles transportordning. I Nord-Norge benyttes. Posten i stor grad til forsendelser og dette er en stadig dyrere ordning. Staten, som eier av Posten, bør komme fram til en ordning med postverket for å få fram gunstigere ordninger for bibliotekene som er storforbrukere av posttjenester. Kommentar vedr. biblioteklovgivning: En lovendring som pålegger alle offentlige bibliotek å samarbeide for å sikre brukerne tilgang til landets samlede bibliotekressurser støttes. MÅLOMRÅDE 3: KOMPETANSE OG FORSKNING 3.1 Fornye den samlede kompetansen i biblioteksektoren Strategi 3.1.: Befolkningen skal ha tilgang til bibliotek med bred og riktig fordelt kompetanse Tiltak: Etablere kompetanseprogram for å styrke Norgesbiblioteket og konsolidere bibliotekene Utvikle hospiteringsprogram for bibliotekansatte 3.2: Støtte faglig utvikling og kunnskapsdeling på tvers av og innenfor de ulike bibliotekområdene, og som ABM -samarbeid Samlende mål for strategi 3.2 Kunnskap og erfaringer i bibliotekene skal formidles og utnyttes effektivt lokalt, nasjonalt og globalt. Biblioteksektoren skal bygge på relevant forskning om bibliotekenes tjenester og bibliotekene som samfunnsinstitusjoner, Abm- områdene skal inkluderes i alle relevante forskningsprogram Tiltak: Opprette nettverksgrupper med deltakere fra ulike bibliotektyper med sikte på å utvikle nye tjenester, nye arbeidsmetoder eller ny organisering Styrke og videreutvikle et kompetansemiljø for opphavsrett og personvern ved Nasjonalbiblioteket. Etablere forskningsprogram der ABM -området inngår Kommentar: Tiltakene som foreslås under målområdet for kompetanse og forskning støttes Inger Anita Markussen Konst. rådmann Side 17 av 42

18 REGLEMENT FOR GODTGJØRELSE TIL FOLKEVALGTE Saksbehandler: Toril Ongamo Arkivkode: Arkivsaksnr.: 06/00804 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 0048/07 Formannskapet / Bystyret Forslag til vedtak/innstilling: Vadsø bystyre vedtar fremlagte forslag til reglement for godtgjørelse til folkevalgte. Vedlegg: Forslag til reglement for godtgjørelse til folkevalgte, datert Bakgrunn: Formannskapet oppnevnte i møte , sak 0036/06, arbeidsgruppe for gjennomgang av reglement for godtgjørelse til folkevalgte. Arbeidsgruppa har bestått av Rolf Dikkanen, leder, Lise Svenning og Rolf Arne Hanssen. Arbeidsgruppas forslag til reglement for godtgjørelse til folkevalgte er sendt politiske partier til uttalelse, med svarfrist 31. mars Inger uttalelser er mottatt. Vurdering: Arbeidsgruppa legger med dette fram forslag til reglement for godtgjørelse til folkevalgte. Inger Anita Markussen Konst. rådmann Side 18 av 42

19 OPPREISNINGSPROSESS FOR TIDLIGERE BARNEHJEMSBARN I FINNMARK - KOMMUNENS ROLLE Saksbehandler: Inger Anita Markussen Arkivkode: F46 Arkivsaksnr.: 06/01980 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 0049/07 Formannskapet / Bystyret Forslag til vedtak/innstilling: Vadsø bystyre støtte forslag fra fylkesordfører og fylkesmann om å opprette en felles kommisjon med sikte på å gi oppreisning til barnehjemsbarn som har vært utsatt for overgrep. Vadsø bystyre har som intensjon å bevilge økonomisk støtte til arbeidet i kommisjonen. Vadsø bystyre vil i neste fase ta stilling til økonomisk oppreisning for personer fra kommunen som kommisjonen avdekker har vært utsatt for overgrep. Vedlegg: Felles brev fra fylkesordfører og fylkesmann Bakgrunn: Det vises til prosesser som har vært i gang nasjonalt og i ulike deler av landet vedrørende spørsmål om oppreisning for tidligere barnehjemsbarn som har vært utsatt for overgrep. I den anledning har fylkesordfører og fylkesmannen i Finnmark tatt et felles initiativ til å starte en prosess i Finnmark med sikte på oppreisning for personer som har opplevd overgrep. På bakgrunn av fremdrift og innhold i en felles oppreisningsprosess i vårt fylke, ber fylkesordfører og fylkesmann kommunene om å behandle henvendelsen slik at prosess eventuelt kan settes i gang fra høsten Vurdering: I Finnmark ser man for seg en felles prosess i to faser, der hovedsiktemålet er å gi en uforbeholden unnskyldning til de som har vært utsatt for overgrep, med sikte å sette en sluttstrek overfor de som er berørt. Denne prosessen mener man bør innbefatte alle kommuner som hadde barn under omsorg, der barn ble plassert på institusjoner i andre kommuner. Side 19 av 42

20 Sak 0049/07 Denne prosessen har to faser, og i første fase dreier det seg om å få klarlagt hvem dette gjelder, og man ønsker å nedsette en felles intervjukommisjon med ekspertkompetanse med kontorteknisk hjelp. Fylkeskommunen og fylkesmannen vil bidra med praktisk bistand og hjelp til å sette sammen kommisjonen. Det er kostnader forbundet med dette kommisjonsarbeidet, og kommunene inviteres til å bevilge et beløp. Kostnader er ikke anslått. Kommunen blir her bedt om å ta stilling til modellen for organisering av dette arbeidet og bevilgning av penger til arbeidet. Det er rådmannens vurdering at det gunstig at en slik prosess kjøres i felleskap i fylket. Vi har tidligere uttrykt at arbeidet må gjøres grundig av ekspertise og dette er for ressurskrevende for den enkelte kommune. Når det gjelder spørsmål om økonomisk støtte kan man vanskelig bevilge noe beløp uten å vite et budsjett, men bystyret kan signalisere en intensjon om økonomisk bidrag. Fase 2 er handler om spørsmål om økonomisk oppreisning til enkeltpersoner som er berørt fra deres hjemkommune. Rådmannens vurdering er at Vadsø kommune først tar stilling til dette spørsmålet etter at fase 1 er gjennomført. Inger Anita Markussen Konst. rådmann Side 20 av 42

21 STØTTEGRUPPE FOR TIDLIGERE BARNEHJEMSBARN I FINNMARK - TILSKUDD Saksbehandler: Inger Anita Markussen Arkivkode: 223 Arkivsaksnr.: 07/00382 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 0050/07 Formannskapet Forslag til vedtak/innstilling: Vadsø formannskap vedtar å utsette behandling av søknad om midler til støttegruppe for tidligere barnehjemsbarn i Finnmark til kommisjon for oppreisning er etablert. Vedlegg: Søknad om økonomisk bistand fra Yngve Brox Guldbjørnsen på vegne av støttegruppe Bakgrunn: Vadsø kommune har fått en søknad på økonomisk bistand til opprettelse av støttegruppe for tidligere barnehjemsbarn i Finnmark. Omsøkt beløp er kr ,- og interimledelsen søker ulike institusjoner og kommuner i fylket. Vurdering: Kommunen bør stille seg positiv til initiativ i en sak som denne, men det bør også sees i sammenheng med andre initiativ. Søknaden bør sees sammenheng med sak om opprettelse av kommisjon for å starte en prosess med sikte på moralsk oppreisning for personer som har vært utsatt for overgrep. Kommunen har i tillegg nettopp stilt seg positiv til en henvendelse fra Stavanger kommune der man ber Barne- og likestillingsdepartementet om å opprette en nasjonal støttegruppe for tidligere barnehjemsbarn som har opplevd overgrep. Inntil Finnmarkskommisjonen er i gang med arbeidet og eventuelle initiativ er tatt fra barne- og likestillingsdepartementet, bør Vadsø kommune avvente en økonomisk støtte til etablering av støttegruppe. Det er et viktig spørsmål av få avdekket om selve kommisjonen vil ha bruk for den hjelp en slik støttegruppe kan ha. Støttegruppa skriver i sitt brev at de ønsker å bistå aktivt. I tillegg kan man vurdere om støtte bør sees i sammenheng med kunnskap om hvilket antall personer som eventuelt er berørt fra vår Side 21 av 42

22 kommune, noe som kommisjonen vil avdekke, og hvilke økonomiske forpliktelser kommunen tar på seg i forbindelse med kommisjonsarbeidet. Rådmannens vurdering er at en realitetsbehandling av søknaden bør utsettes til etter at kommisjonen er etablert og Vadsø kommune har kjennskap til de økonomiske forpliktelsene dette medfører for oss. Sak 0050/07 Inger Anita Markussen Konst. rådmann Side 22 av 42

23 BUDSJETT 07- KIBY GRENDEHUS Saksbehandler: Inger Anita Markussen Arkivkode: 1 Arkivsaksnr.: 06/01114 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 0051/07 Formannskapet Forslag til vedtak/innstilling: Vadsø formannskap innstiller renovering av Kiby grendehus inntil plan for renovering er utarbeidet. Vadsø formannskap ber om at saken behandles i forbindelse med budsjett for Vedlegg: Bakgrunn: Det vises til bystyrevedtak med hensyn til budsjett 2007 der det er bevilget kr ,- til oppgradering av Kiby grendehus. Kiby grendehus står på kommunal plan for verneverdige hus, og det vil være nødvendig å lage en samlet plan for oppgradering av bygget, eventuelt i samråd med vernemyndigheter. Denne type bygninger krever en forholdsvis detaljert fermgangsmåte med hensyn til renovering, bruk av materialer osv. Vurdering: Renoveringen av grendehuset slik et i utgangspunktet er tenkt, med dugnadsinnstas fra grendelaget vurderes slik at dette ikke bør igangsettes før man har fått laget en plan for renovering av bygget. Det for å avverge mulige løsninger som kanskje ikke vil godkjennes av vernemyndigheter. Planen bør utarbeides i samråd med vernemyndigheter. Det betyr at rådmannen foreslår at man stanser igangsetting av den planlagte renoveringen som det er bevilget penger til, inntil man administrativt har skaffet oversikt over hva og hvordan arbeid må utføres på denne type bygg. Saken kan eventuelt fremmes med nytt vedtak i forbindelse med budsjettbehandling for Side 23 av 42

24 Sak 0051/07 I følge den foreløpige kontakt kommunen har hatt med vernemyndigheter, vil man anta at renovering av bygget ut fra vernekriterier vil beløpe seg til forholdsvis mye mer enn den bevilgede sum. Inger Anita Markussen Konst. rådmann Side 24 av 42

25 VADSØ MILJØ OG GJENVINNING AS- KJØP AV FORBRENNINGSOVN Saksbehandler: Magne Lindi Arkivkode: 61 Arkivsaksnr.: 05/01931 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 0013/07 Planutvalget /07 Formannskapet Forslag til vedtak/innstilling: Planutvalgets behandling den sak 0013/07: Repr. Eva Lill Margit fikk permisjon kl Tilstede 5 repr. og vararepr. Forslag fra SV v/hjalmar Steinnes: Vadsø kommune anser det som en stor fordel at denne typen virksomhet etableres i tilknytning til eksisterende bedrift i kommunen, da dette vil gi miljømessig og økonomisk gevinst for kommunen/innbyggerne. Den tekniske tilstanden på bygningen tilsier at denne kan selges for kr ,- til Vadsø Miljø & Gjenvinning AS. Forbrenningsovnen ligger også i umiddelbar nærhet av Vadsø Miljø & gjenvinning AS og en utvidelse av eksisterende festet eiendom vil ikke være i strid med gjeldende reguleringsplan for området. Det forutsettes at Vadsø brannvesen fortsatt skal ha rett til å benytte området til øvingsformål. Forslag fra Ann Rita Hammer AP: Vadsø kommune legger anlegget ut for salg til høystbydende. Votering: Forslag fra Ann Rita Hammer AP fikk 1 stemme og falt mot 4 stemmer. Forslag fra SV v/hjalmar Steinnes ble vedtatt med 4 mot 1 stemme. Planutvalgets vedtak den sak 0013/07: Vadsø kommune anser det som en stor fordel at denne typen virksomhet etableres i Side 25 av 42

26 Sak 0052/07 tilknytning til eksisterende bedrift i kommunen, da dette vil gi miljømessig og økonomisk gevinst for kommunen/innbyggerne. Den tekniske tilstanden på bygningen tilsier at denne kan selges for kr ,- til Vadsø Miljø & Gjenvinning AS. Forbrenningsovnen ligger også i umiddelbar nærhet av Vadsø Miljø & gjenvinning AS og en utvidelse av eksisterende festet eiendom vil ikke være i strid med gjeldende reguleringsplan for området. Det forutsettes at Vadsø brannvesen fortsatt skal ha rett til å benytte området til øvingsformål. Vadsø formannskap vedtok i møte den , sak 0020/07 følgende: Saken oversendes planutvalget til behandling. Planutvalget bes se på arealdisponering og verdifastsettelse av bygget. Som grunnlag for formannskapets vedtak forelå følgende saksfremlegg: Vedlegg: Søknad fra Vadsø Miljø & Gjenvinning AS av Bakgrunn: Vadsø Miljø & Gjenvinning AS (tidligere Vadsø Bilberging og Demontering AS) søkte høsten 2005 om å få overta evt. leie forbrenningsovnen på Vadsø-øya, samt å få disponere det aktuelle arealet syd for forbrenningsovnen med tanke på mellomlagring. Formannskapet behandlet søknaden i møte , sak 10/06, og vedtok følgende: Formannskapet stiller seg positiv til rådmannens tilrådning om en kombinert leie/salg modell og vedtar følgende: 1) Næringsutøver får leie anlegget i 24 måneder (2 år) til leiepris kr.2000/mnd eks. strøm. 2) Næringsutøver gis en opsjon på kjøp av anlegget etter 2 år for kr ,-. 3) VBD v/roger Wille har førsteprioritet ved inngåelse av leiekontrakt. Pr. d.d. har Vadsø Miljø & Gjenvinning ikke takket ja til tilbudet om inngåelse av leiekontrakt. I e-post av søker selskapet om å få kjøpe forbrenningsovnen med tilstøtende eiendom for kr ,-. Med bakgrunn i endringer i forretningsområde har selskapet nå et investeringsbehov knyttet til forbrenningsovnen i størrelsesorden kr ,-. Dette er i følge daglig leder vanskelig å få finansiert så lenge selskapet selv ikke eier forbrenningsovnen med tilstøtende eiendom. Side 26 av 42

27 Sak 0052/07 Vurdering: Som kjent har Vadsø kommune avertert forbrenningsovnen for salg to ganger, og ved siste runde som var ved årsskiftet 2005/2006 vedtok formannskapet en kombinert leie/salg-modell med det som mål å avhende ovnen og eiendommen i løpet av 2 år. VBD v/roger Wille fikk i den anledning førsteprioritet ved inngåelse av leiekontrakt, men kontrakten er pr. d.d. ennå ikke inngått. Bystyret behandlet den i sak 56/06, søknad fra samme selskap om 1) omdisponering av tidligere tilskudd kr , samt 2) nytt tilskudd kr Formålet med søknaden var finansiering av investeringer knyttet til satsing på nytt forretningsområde innsamling av stål og metall. Bystyret godkjente omdisponeringen og bevilget nytt tilskudd kr ,-. Rådmannen er kjent med at der er andre aktører som tidligere har ytret ønske om å få kjøpe forbrenningsovnen og tilstøtende eiendom. En av disse er A. Masternes Transport AS i Tana. Det foreløpige budet fra Masternes, før evt forhandlinger, var i forrige runde kr Vadsø Miljø & Gjenvinning er gitt en relativt lang responstid hva gjelder tilbudet som ble gitt dem i januar Når selskapet nå fremmer et bud på kr anser rådmannen det som altfor lavt all den tid eiendommen kunne vært overdratt til andre aktører for en høyere pris og en kunne hatt virksomhet her allerede vinteren Rådmannen vil på bakgrunn av dette anbefale formannskapet om å takke nei til budet fra Vadsø Miljø & Gjenvinning på kr Dersom selskapet er interessert i å forhandle om prisen bør Vadsø kommune være positiv til det. Dersom forhandling med Vadsø Miljø & Gjenvinning er uaktuelt bør kommunen henvende seg til andre aktører mht. overdragelse av forbrenningsovn og tilstøtende eiendom. Innstilling/ forslag til vedtak: Formannskapet slutter seg til rådmannens vurderinger og vedtar følgende: 1) Vadsø kommune takker nei til bud fra Vadsø Miljø & Gjenvinning på overdragelse av forbrenningsovn med tilstøtende eiendom for kr ) Vadsø kommune viser til tidligere stipulerte salgssum. Dersom Vadsø Miljø & Gjenvinning ikke ønsker å inngå forhandlinger med Vadsø kommune vil kommunen henvende seg til andre aktører med tanke på overdragelse. Ny vurdering: Området der den gamle forbrenningsovnen på Vadsøya ligger, er regulert til industriformål. Vadsø Miljø og Gjenvinning AS driver i hovedsak med innsamling av bilvrak og metall. Driften til selskapet er følgelig i tråd med formål fastsatt i reguleringsplanen. Kartutsnitt som viser bedriftens beliggenhet i forhold til forbrenningsovnen er vist på neste side. Side 27 av 42

28 Sak 0052/07 Det fremkommer av kartutsnittet at forbrenningsovnen har en ideell plassering i forhold til eiendommen til Vadsø Miljø og Gjenvinning AS. Ved et eventuelt salg må det fradeles en tomt for forbrenningsovnen da denne pr. i dag står på kommunal eiendom. En fradeling kan foretas slik at en tomt for forbrenningsovnen får sammenfallende grense med eiendommen til Vadsø Miljø og Gjenvinning AS. Hva angår prisfastsettelsen, vises det til ovennevnte vurdering foretatt av rådmannen. Planutvalget inviteres til å vurdere prisfastsettelsen i hht til formannskapets vedtak. Saken legges frem uten innstilling. 89 bygget /98 9/ / /2/ / / Vadsø Miljø & Gjenvinng AS Forbrennerovn Forbrenningsovn B 9/114 34A /79 32B 9/11332A /86 Pomorgata Brugata 30 9/ /2/3 25 Inger Anita Markussen Konst. rådmann Side 28 av 42

29 TEATERFABRIKKEN - STØTTE TIL PRODUKSJON SNØ OG ILD Saksbehandler: Marita Jakola Skansen Arkivkode: 223 Arkivsaksnr.: 07/00209 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 0053/07 Formannskapet / Bystyret Forslag til vedtak/innstilling: Vadsø bystyre vedtar økonomisk støtte kr til prosjektet Snø og ild. Støtten reguleres inn i 2007-budsjettet. Vedlegg: Søknad fra Teaterfabrikken. Bakgrunn: Den 13.oktober 2007 skal Snø og ild, musikkspillet om Umberto Nobile og Roald Amundsen, ha premiere i Vadsø. Produksjonen er et samarbeid mellom Teaterfabrikken og Musikk i Finnmark hvorav Teaterfabrikken står som produsent. Stykket involverer både profesjonelle skuespillere, statister og et orkester bestående av 19 musikere, og har et budsjett på kr ,-. Utgiftene til orkesteret kommer utenom dette budsjettet og dekkes av Musikk i Finnmark. Utgifter til leie av Varangerhallen er heller ikke med i budsjettet da prosjektet tidligere har fått tilbakemelding fra Vadsø kommune om gratis leie av hallen i perioden 17.september-18.oktober. Teaterfabrikken søker Vadsø kommune om finansiering kr ,-. Beløpets størrelse tilsier behandling i bystyret. Vurdering: Prosjektbeskrivelsen gir en god introduksjon til temaet for og innholdet i musikkspillet. Historien er spennende samtidig som budskapet er veldig dagsaktuelt, og aktørene legger også opp til at prosjektet skal inngå i lokalhistorieundervisningen i skolene i vår region. Utover dette er det i Finnmarks sammenheng en stor produksjon og utvilsomt et stort løft for våre lokale kulturnæringsaktører. Dette fremgår også av prosjektets målsetting som ikke bare er å presentere en historie men også å heve den kunstneriske og Side 29 av 42

30 produksjonsmessige kompetansen i fylket til å bli en kunstnerisk kraft i regionen. Denne målsettingen gjør prosjektet interessant ut fra et kulturnæringsperspektiv. Sak 0053/07 Av Kommuneplan for Vadsø fremgår at Vadsø skal være den viktigste kulturkommunen i Varangerregionen og at kulturnæringer skal være ett av flere satsingsområder innenfor kommunens næringssatsing. Etter rådmannens vurdering vil gjennomføring av prosjektet Snø og ild i så måte være en naturlig operasjonalisering av kommuneplanens strategier hva gjelder bl.a. kompetanseutvikling knyttet til kulturnæringsbedrifter, og rådmannen vil ut fra dette perspektivet innstille på å støtte prosjektet økonomisk. Vadsø kommune har i 2007 en økonomisk utfordring som tilsier en streng prioritering hva gjelder prosjektfinansiering. Prosjektet får leie Varangerhallen kostnadsfritt for en periode på 1 måned i perioden 17.september 18.oktober. Med utgangspunkt i en ordinær dagleie på kr.7500 anser vi dette som en betydelig støtte til prosjektet. Gratis husleie er imidlertid lagt til grunn for prosjektsøknaden, og rådmannen anbefaler derfor at Vadsø kommune i tillegg til husleie støtter prosjektet med kr Inger Anita Markussen Konst. rådmann Side 30 av 42

31 FESTIVALFOND 2007 Saksbehandler: Arne Lindbach Arkivkode: Arkivsaksnr.: 07/00434 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 0054/07 Formannskapet Forslag til vedtak/innstilling: Midlene fra festivalfondet tildeles med til Varangerfestivalen og til Polar Spectacle. Vedlegg: Bakgrunn: Vadsø kommune bidrar årlig med støtte til Varangerfestivalen og andre festivaler. Tilskuddets størrelse fastesettes årlig av bystyret ved budsjettbehandling og er for inneværende år på Vurdering: Ved søknadsfristens utløp var det kommet inn 2 søknader om midler fra festivalfondet. Varangerfestivalen: søknadssum Varangerfestivalen feirer i år sitt 25. år og har i denne perioden bygd seg opp til å bli det største kulturtiltaket i Finnmark og den største presentasjonarena for levende musikk i fylket. Festivalens satsingsområde gjør den også til den viktigste scenen for jazz og rytmisk musikk i Nord-Norge. Varangerfestivalen har en klar barentsprofil og legger opp til å speile det flerkulturelle aspektet i nordområdet. Festivalens hovedmål er: - å presentere konserter innen jazz og improvisert rytmisk musikk av høy nasjonal og internasjonal kvalitet med hovedvekt på norske musikere. - å presentere musikere og kunstnere av høy kvalitet fra Barentsregionen. Side 31 av 42

32 Sak 0054/07 - å presentere et bredt tilrettelagt program innen festivalens sjangerområde. I søknaden fremheves det at festivalen i år står overfor betydelige utfordringer i forhold til endringer i scenesituasjonen. Teltkonserter er ikke lenger mulige å gjennomføre og Boksen som intimscene er ute av bildet. For å løse dette vil festivalen benytte Vadsøhallen som arena og dermed medfølgende utfordringer i forhold til tilpassning av lokale og sceneforhold. Festivalen viser i sine budsjett til at det skapes betydelige inntekter via salg av billetter, sponsorer og annet. Av et totalbudsjett for 2007 på 4.2 millioner utgjør dette over 2.2 millioner. I søknaden fremheves det at utviklingsmulighetene til festivalen forutsetter et løft i bevillinger fra det offentlige, og herunder også fra Vadsø kommune. Varanger King Crab Festival - Polar Spectacle: søknadssum Polar spectacle er en relativt ny festival, men har allerede vakt en viss internasjonal og regional interesse. I søknaden fremheves det at festivalen fremstår som ny med nytt styre og hvor det satses mer på Varangerkrabben og på polarhistorien. Festivalens samarbeid med Teaterfabrikken om musikkspillet Snø og ild blir en viktig del av årets festival. Urpremieren på denne storsatsingen legges til festivalen og vil trekke en rekke kjente artister/skuespillere til området. I tillegg satses det på musikk og konsertopplevelser og matopplevelser som tidligere. Festivalen har i forberedelsene lagt opp til et bredt samarbeid med handelsstanden og næringsaktører innenfor reiselivet. Festivalen fremhever i søknaden at de fremdeles er i en intens fase i forhold til dramaturgioppbygging og konkretisering av innhold, og at nye elementer i festivalen kommer til underveis. Festivalen har for 2007 budsjettert med i drifts- og produksjonsutgifter. Egne billett og sponsorinntekter er budsjettert til ,- Den totale søknadssummen fra festivalfondet utgjør i år Fondet består av og det er dermed klart at det må foretas en tildeling basert på festivalenes utgifter og utfordringer. Varangerfestivalens utfordringer og utgifter tilsier at det er behov for en større del av fondet. I denne sammenhengen er det også viktig å fremheve at Varangerfestivalens satsing fremover tilsier et behov for forutsigbar støtte fra kommunen. Inger Anita Markussen Konst. rådmann Side 32 av 42