LILLEHAMMER KOMMUNE FORARBEID TIL PLAN FOR PSYKISK HELSEARBEID OG RUSOMSORG

Transkript

1 Lillehammer kommune Forarbeid til plan September 2012 LILLEHAMMER KOMMUNE FORARBEID TIL PLAN FOR PSYKISK HELSEARBEID OG RUSOMSORG

2 LILLEHAMMER KOMMUNE FORARBEID TIL PLAN FOR PSYKISK HELSEARBEID OG RUSOMSORG Rambøll Besøksadr.: Hoffsveien 4 Postboks 427 Skøyen 0213 Oslo T F

3 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Kort sammendrag Rammer og behov Mål for arbeidet Tjenester og innsatser Anbefalinger for veien videre 5 2. Innledende om prosjektet Om oppdraget Om rapporten 7 3. Sentrale rammer og føringer Opptrappingsplaner og samhandlingsreformen Kommunenes ansvar Sammenhenger mellom rus og psykisk helse Implikasjoner for Lillehammer kommune Kartlegging, analyse og vurdering av situasjonen i Lillehammer kommune På vei mot en behovsavklaring Mål for psykisk helsearbeid og rusomsorg i Lillehammer kommune Forebygging og folkehelseperspektivet Eksisterende tjenestetilbud innenfor psykisk helsearbeid og rusomsorg Samarbeid og koordinering av tjenester En vurdering av måloppnåelse Konklusjoner og anbefalinger Styrker, svakheter, muligheter og trusler Anbefalinger for veien videre 32 3

4 1. KORT SAMMENDRAG I dette kapittelet presenteres et kort sammendrag av sluttrapport i prosjektet Forarbeid til plan for psykisk helse og rusomsorg. Prosjektet er gjennomført av Rambøll Management Consulting på oppdrag for Lillehammer kommune i perioden juni-oktober I løpet av høsten 2012 skal Lillehammer kommune utarbeide en ny plan for psykisk helsearbeid og rusomsorg. Planen skal avløse Plan for psykisk helsearbeid og Overordnet plan for rusarbeidet i Lillehammer kommune Denne rapporten utgjør en innledende del av planarbeidet, og har til formål å fremskaffe kunnskap om dagens situasjon og få frem både utfordringer og suksessfaktorer for innsatser innenfor psykisk helse og rus. Strukturen i dette sammendraget følger logikken i en resultatkjede, fra rammer og behov, via mål for arbeidet, til de tjenester og innsatser som er ment å oppnå målene. 1.1 Rammer og behov Gjennom nasjonale føringer i opptrappingsplaner på hhv psykisk helse og rus, og samhandlingsreformen, har blitt satt et sterkere fokus på: Samhandling Folkehelseperspektivet, med økt fokus på forebygging og tidlig intervensjon Tilgjengelige tjenester Brukermedvirkning Samtidig har det vært et økt fokus på lokalbaserte tiltak, da dette forstås å bidra til mer tilgjengelige tjenester og å støtte opp under folkehelseperspektivet. Dette medfører nødvendigvis også et økt ansvar for kommunene innenfor psykisk helsearbeid og rusomsorg. Lillehammer kommune kjennetegnes ved at befolkningen generelt scorer godt på en rekke sosiodemografiske forhold, men at den yngre delen av befolkningen scorer noe dårligere enn en eldre. Tall for psykisk helse og rus viser at det har vært en økning både i antall søknader fra personer med psykisk helseproblemer, og i andel søknader fra yngre personer (under 40 år). 1.2 Mål for arbeidet Analysen viser at det er utarbeidet planer for psykisk helsearbeid og rusomsorg som spesifiserer en rekke mål og strategier. Forebyggende innsats, samhandling og utvikling av lokalbaserte tiltak er til en viss grad representert i planene og gjenspeiler de nasjonale føringene på området. Mål i Overordnet plan for rusomsorgen ( ) dreier seg om å styrke forebyggende innsats, sikre god behandling, rehabilitering og oppfølging, og ha fokus på salgs- og skjenkepolitikk. I Plan for psykisk helsearbeid ( ) eksisterer strategier om å styrke kompetanse og beredskap, styrke samarbeid og samhandling internt og eksternt, og utvikle et mangfoldig sysselsettings- og fritidstilbud. En vesentlig utfordring i kommunen fremgår imidlertid å være at målene virker å være dårlig forankret blant tjenestene som er ment å oppnå dem. Planene oppgis å være lite kjent og brukt som aktive verktøy, og Plan for psykisk helsearbeid er ikke blitt rullert pga kapasitetsproblemer. Vi vurderer at tjenestene dermed mangler et sett med felles mål som angir en felles retning for arbeidet, og som gir et grunnlag for å arbeide i fellesskap mot samme mål/ønsket situasjon. 1.3 Tjenester og innsatser Overordnet sett, vurderes det at det gjøres mye godt av de ulike tjenestene i kommunen, men at tjenestene i for liten grad ses i sammenheng med hverandre. Det fremgår at forebygging og folkehelseperspektivet står sterkt i kommunen. Dette gjenspeiles ved at Helsestasjonen vurderes som en viktig tjeneste innenfor særlig psykisk helse. Samtidig oppgis det å være behov for å styrke oppfølgingen av unge med psykiske helse- og/eller rusproblemer. Videre fremgår det å være behov for å systematisere og samordne forebyggende arbeid og tidlig intervensjon, og et konkret forslag vil være å innføre en SLT-modell. 4

5 En overordnet utfordring innenfor psykisk helsearbeid og rusomsorg i kommunen, knytter seg til utydeligheter i rolle- og ansvarsfordeling, samt organisering av arbeidet. Det fremgår å være usikkerhet knyttet til hvem som har ansvar for hva, og det settes særlig spørsmål ved hvem som har ansvar for å følge opp personer med rusproblemer. Imidlertid fremgår det å være en gjengs forståelse av at ruskonsulenter i NAV, Psykisk helseteam i Bofellesskap, og arbeids- og aktivitetstilbud i Sysselsetting, er de viktigste tjenestene innenfor psykisk helse og rus. Et annet område som utpeker seg, er et opplevd behov for et mer tilgjengelig og differensiert tjenestetilbud. Mange i kommunen etterspør mer fleksible tjenester som kan gi tettere individuell oppfølging ved behov, for eksempel i form av en miljøarbeidertjeneste. Det settes også spørsmål ved om det er behov for å styrke tilgjengeligheten av tjenester utenom ordinær arbeidstid. Behovet for et mer differensiert tilbud gjør seg også gjeldende når det gjelder kommunens arbeids- og aktivitetstilbud. Mens eksisterende tilbud blir vurdert å fungere godt for de som faktisk deltar, fremgår det at mange faller mellom eller utenfor eksisterende tilbud. Det oppgis å være behov for et bredere spekter av arbeids- og aktivitetstilbud, særlig med tanke på å senke terskelen for inngangen til arbeidslivet. Sett utenfra, virker det som kommunen har en utfordring med tanke på å sikre samhandling på tvers av tjenester. Dette kan ses i sammenheng med at det er en utydelig rolle- og ansvarsfordeling, og at de ulike tjenestene har begrenset kjennskap til hverandre. Rambøll kjenner til at kommunen har påbegynt prosesser i forbindelse med organisering og rolle- og ansvarsfordeling, og analysen bekrefter dermed at dette har vært hensiktsmessig. I tillegg til å videreutvikle samhandlingen internt, fremgår det også å være behov for å styrke samhandling med eksterne som spesialisthelsetjeneste og fastleger. 1.4 Anbefalinger for veien videre Rapporten gjør nærmere rede for innholdet i og bakgrunnen for punktene over, i tillegg til at det er gitt noen konkrete råd og anbefalinger for videre utvikling knyttet til disse. Avslutningsvis gis også noen mer overordnede anbefalinger for det videre strategiske arbeidet i kommunen: Det anbefales å gjennomføre felles drøftinger av hva som er kommunens utfordringer, og hvordan disse bør imøtekommes. Tjenestene bør involveres for å sikre en omforent forståelse av hvor kommunen vil, og hvordan kommunen kan komme dit. Det anbefales å tydeliggjøre rolle- og ansvarsfordelingen i kommunen, og gjøre tjenestene tydeligere og mer kjent for hverandre, for samarbeidspartnere og for befolkningen. Det anbefales å videreutvikle Tildeling som koordinerende enhet, med særlig vekt på å styrke arbeidet med IP. Det anbefales å styrke samordningen av tjenester innenfor psykisk helse og rusomsorg, for å sikre en helhetlig tilnærming og en fruktbar faglig utvikling av tjenestene. Det anbefales å styrke fokus på innholdet i både psykisk helsearbeidet og rusomsorgen. Særlig rusomsorgen virker noe udefinert og til dels lavt prioritert, og det er behov for å styrke prioriteringen av dette området. Det anbefales også å utvikle et bredere og mer differensiert arbeids- og aktivitetstilbud. Til slutt bør viktigheten av en helhetlig innsats fremheves, der ulike tjenester og virkemidler ses i sammenheng for å gi den enkelte et mest mulig virkningsfullt tilbud. Et grep som kan bidra til å sikre en felles tilnærming i kommunen, kan være å bygge tjenesteutviklingen på noen felles kjerneverdier, der eksempelvis ledelse, samhandling, tillit og tilgjengelighet kan være nøkkelord. 5

6 2. INNLEDENDE OM PROSJEKTET Rambøll Management Consulting (Rambøll) presenterer hermed sluttrapport for første fase i prosjektet Forarbeid til plan for psykisk helse og rusomsorg. Prosjektet er gjennomført på oppdrag for Lillehammer kommune i perioden juni oktober Om oppdraget I løpet av høsten 2012 skal Lillehammer kommune utarbeide en ny plan for psykisk helsearbeid og rusomsorg. Planen skal avløse Plan for psykisk helsearbeid og Overordnet plan for rusarbeidet i Lillehammer kommune Arbeidet med å utvikle en ny plan består av tre faser: 1. Innhente fakta og evaluere eksisterende tilbud 2. Drøfte overordnede prinsipper 3. Utarbeide handlingsplan Rambøll forstår at Lillehammer kommune legger vekt på en grundig prosess i utarbeidelsen av ny plan, noe vi opplever som positivt siden handlingsplaner er viktige politiske og administrative styringsverktøy. Denne rapporten presenterer hovedfunn fra den første fasen, som har til formål å fremskaffe kunnskap om dagens situasjon og få frem både utfordringer og suksessfaktorer for innsatser innenfor psykisk helse og rus. Den første fasen kan også forstås som todelt, der en del dreier seg om en kartlegging av situasjonen, og den andre dreier seg om en evaluering av hva som fungerer godt og hva som fungerer mindre godt. Formålet med dette er å få frem et bredt og solid kunnskapsgrunnlag for videre drøfting og planlegging Metodisk tilnærming Kunnskapsgrunnlaget som presenteres i denne rapporten, er hovedsakelig basert på kvalitativ datainnsamling blant relevante aktører på psykisk helse- og rusfeltet. Det vil si at det er gjennomført kvalitative semistrukturerte intervjuer med et bredt spekter av aktører og tjenester, med både interne og eksterne aktører. Semistrukturerte intervjuer er blitt valgt som intervjuform fordi det på den ene siden sikrer systematikk og sammenliknbarhet og på den andre åpner for å forfølge spørsmål og temaer som oppstår i intervjusituasjonen og i samtalen mellom intervjuer og informant. I løpet av oppdraget er det blitt gjennomført totalt 28 intervjuer med totalt 51 informanter. Det er gjennomført intervjuer med både ledere og ansatte i kommunen, og representanter fra følgende aktører og tjenester er blitt involvert i oppdraget: Interne Tildelingsenheten Psykisk helse Rehabilitering Helsehuset Sysselsetting Helsestasjon Bofellesskap Barnevern Lillehammer læringssenter Kultur og fritid Hjemmetjenesten Kommuneoverlegen NAV Eksterne Fastlegetjeneste DPS Rusmiddelteam BUP Mental helse RIO LPP Jobben 6

7 Det er også gjennomført et intervju med utvalgte brukere av kommunale tilbud til personer med psykiske helseproblemer. I tillegg er det blitt gjennomført studier av relevante kommunale dokumenter og av utvalgt statistikk. 2.2 Om rapporten Rapporten består av følgende kapitler: Kapittel 3. Sentrale rammer og føringer dette kapittelet rammer inn oppdraget og de tjenesteområdene som skal kartlegges og vurderes Kapittel 4. Kartlegging, analyse og vurdering dette kapittelet presenteres funn fra kartleggings- og vurderingsaktivitetene i oppdraget, knyttet til behov, mål, organisering og samarbeid, innhold i tjenestene, samt måloppnåelse Kapittel 5. Konklusjoner og anbefalinger i dette siste kapittelet presenteres overordnede konklusjoner og anbefalinger for veien videre 7

8 3. SENTRALE RAMMER OG FØRINGER Psykisk helsearbeid og rusarbeid er viktige politiske satsningsområder i Norge, og er områder hvor kommunenes helse og sosialtjeneste står sentralt. Kommunene utgjør grunnpilaren i velferdstilbudet og har et omfattende ansvar for gjennomføring av velferdspolitikken. Det kommunale ansvaret er i tråd med Lov om kommunal helse- og omsorgstjenester m.m. 1 å gi kommunens innbyggere et helhetlig og godt tjenestetilbud tilpasset den enkeltes behov. 3.1 Opptrappingsplaner og samhandlingsreformen Som følge av blant annet Opptrappingsplanen for psykisk helse ( ) har kommunene bygd opp tjenester for bedre ivaretakelse av innbyggere med psykiske lidelser eller problemer, mens regjeringens satsningsområder på rusfeltet, nedfelt i Opptrappingsplan for rusfeltet ( ), har hatt et overordnet fokus på samhandling mellom ulike berørte parter/institusjoner med formål om å sikre sammenheng i tjenestettilbudet. Kommunene utgjør grunnpilaren i det norske velferdstilbudet, og har et omfattende ansvar for gjennomføring av velferdspolitikken. Kommunalt rusarbeid har vært et av de viktigste politiske satsningsområder i Norge de siste tiårene, og man har sett store endringer i innrettingen av tjenestetilbudet. Regjeringens satsning på rusfeltet er nedfelt i Opptrappingsplan for rusfeltet ( ), og har hatt et overordnet fokus på samhandling mellom ulike berørte parter/institusjoner med formål om å sikre sammenheng i tjenestetilbudet. Videre skal regjeringens politikk redusere de negative konsekvensene som rusmiddelbruk har for enkeltpersoner og for samfunnet generelt. Dette overordnede målet er delt opp i fem hovedmål: Et tydelig folkehelseperspektiv Bedre kvalitet og økt kompetanse Mer tilgjengelige tjenester Mer forpliktende samhandling Økt brukerinnflytelse og bedre ivaretakelse av barn og pårørende Statusrapport for Opptrapptingsplanen for rusfeltet 2 viser at norske kommuner bruker stadig mer ressurser på å redusere skadeomfanget av rusmisbruk, både på individnivå og på samfunnsnivå. Opptrappingsplanen for rusfeltet er tverrdepartemental og har understreket behovet for en helhetlig og samlet innsats fra flere sektorer og aktører for å kunne nå oppsatte mål. Opptrappingsplanen og rusarbeidet må derfor ses i sammenheng med Regjeringens samhandlingsreform (St. meld. nr 47, ), som gjennomføres fra og med Arbeidet er allerede godt i gang i flere kommuner Samhandlingsreformen Samhandlingsreformen fastslår at målet med reformen er å sikre en bærekraftig helsetjeneste med god kvalitet: Samhandling er uttrykk for helse- og omsorgstjenestenes evne til oppgavefordeling seg imellom for å nå et felles, omforent mål, samt evnen til å gjennomføre oppgavene på en koordinert og rasjonell måte. 3 Reformen legger således opp til et langt sterkere fokus på lokalbaserte tiltak, forebygging, tidlig intervensjon, lavterskeltilbud og pasientens/brukerens mestring av eget liv. Disse oppgavene tilsier at kommunerollen vil endres og styrkes gjennom Samhandlingsreformen. Et førende prinsipp for reformen er å desentralisere det man kan og sentralisere det man må. Samtidig er likeverdighet og balanse mellom spesialisthelsetjenesten og helse- og omsorgstjenesten i kommunene en forutsetning for en vellykket samhandlingsreform. Bakgrunnen for Samhandlingsreformen hviler på en erkjennelse av at samhandling mellom den kommunale helse- og omsorgstjenesten og spesialisthelsetjenesten har vært mangelfull, og at personer med rusmiddelproblemer vurderes å være en av gruppene som vil ha store fordeler av 1 Tilgjengelig på: 2 Helsedirektoratet (2009): Opptrappingsplanen for rusfeltet. Statusrapport St. meld. nr 47 ( ): Samhandlingsreformen. Rett behandling på rett sted til rett tid. s. 13 8

9 en styrket samhandling 4. Hovedutfordringen kan forstås å være at mange virksomheter og ansatte med ulik organisatorisk tilknytning og faglig kompetanse må arbeide sammen for å gi nødvendig hjelp til målgruppen. 3.2 Kommunenes ansvar Kommunenes ansvar favner bredt. De har ansvar for lokale forebyggingstiltak, herunder forvaltningen av alkoholloven. Alkoholloven pålegger kommunen en rekke oppgaver 5, herunder ansvar for å gi bevilling for salg og skjenking, å drive kontroll med utøvelse av bevilling til salg og skjenking, samt å utarbeide en alkoholpolitisk handlingsplan. I flere kommuner har disse handlingsplanene blitt utvidet til å gjelde hele rusfeltet. Hensikten med regulering av innførsel og omsetning av alkoholholdig drikke er å begrense de samfunnsmessige og individuelle skadene som alkoholbruk kan medføre. Sosialtjenesten i kommunene skal gi råd, veiledning og bidra til å sette i verk rusforebyggende tiltak og andre hjelpetiltak rettet mot rusmiddelproblemer. Når det ikke er tilstrekkelig med hjelpetiltak i kommunal regi er det kommunen, ved kommunehelsetjenesten eller sosialtjenesten, som er henvisende instans til tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbruk. Sosialtjenesten skal også ved ventetid til behandling, om nødvendig, sørge for midlertidige tiltak. I forbindelse med Samhandlingsreformen, ble det vedtatt ny kommunal helse- og omsorgstjenestelov 6 som skal erstatte kommunehelsetjenesteloven og sosialtjenesteloven. Målet er å gi kommunene et tydeligere og mer helhetlig ansvar, samt større frihet til å organisere og tilpasse tilbudet i samsvar med lokale behov. Den nye loven innebærer blant annet at pasient- og brukerrettigheter knyttet til kommunale helse- og omsorgstjenester videreføres, men at de samles i pasient- og brukerrettighetsloven. Videre skal loven sikre bedre samhandling innad i kommunen, samt mellom spesialisthelsetjenesten og den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Det skal innføres et nytt avtalesystem mellom tjenestenivåene som skal bidra til et mer likeverdig partsforhold i avtaler, og sikre en mer enhetlig praksis. Individuell plan (IP) er også spesifisert i loven, der det fremgår at kommunen skal utarbeide en individuell plan for pasienter og brukere med behov for langvarige og koordinerte tjenester, og at kommunen skal samarbeide med andre tjenesteytere om planen for å bidra til et helhetlig tilbud for den enkelte. For pasienter og brukere med behov for langvarige og koordinerte tjenester etter loven, skal kommunen tilby koordinator som skal sørge for nødvendig oppfølging av den enkelte pasient eller bruker, samt sikre samordning av tjenestetilbudet og fremdrift i arbeidet med individuell plan. Kommunen skal videre ha en koordinerende enhet for habiliterings- og rehabiliteringsvirksomhet, som skal ha overordnet ansvar for arbeidet med individuell plan, og for oppnevning, opplæring og veiledning av koordinator etter 7-1 og Sammenhenger mellom rus og psykisk helse De senere årene er det satt et økt fokus på koblingen mellom psykisk helse og rus, og hvordan disse tjeneste- og fagområdene krysser hverandre 7. Noe av bakgrunnen for dette, er for det første at mange rusmiddelmisbrukere lider av psykiske lidelser og motsatt at de to tjenesteområdene har en sammenfallende målgruppe for sine tjenester og behandlingstilbud. Befolkningsstudier fra både Europa og USA viser at ruslidelser ofte opptrer sammen med psykiske lidelser, der mer alvorlige rusproblemer svarer til en høyere forekomst av psykiske problemer 8. For det andre deler de to tjenesteområdene mange av de samme utfordringene og problemstillingene når det gjelder å bygge opp et helhetlig tjenestetilbud tilpasset brukernes sammensatte behov. Mennesker med rusproblemer og psykiske lidelser er grupper som ofte kan ha behov for flere tjenester fra ulike tjenesteytere, på tvers av nivåer og sektorer, og gjerne samtidig. Tradisjonelt sett har psykisk helse og rus blitt behandlet som to løsrevne tjenesteområder. Imidlertid har det som nevnt ovenfor vist seg krevende å plassere en persons sammensatte og 4 Prop. 91 L ( ) Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. 5 Lov om omsetning av alkoholholdig drikk m.v. (alkoholloven) 6 Prop. 91 L ( ) Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. 7 Se f.eks NOU 2003:4: Forskning på rusfeltet. En oppsummering av kunnskap om effekt og tiltak. Tilgjengelig fra: 8 Opptrappingsplanen på rusfeltet statusrapport

10 ofte sektorovergripende behov innenfor det ene eller andre området. Det har derfor vært ønskelig å legge til rette for å bygge ned skillet mellom psykisk helse og rus, og slik unngå at personer med sammensatte problemer faller mellom de to tjenestetilbudene. Denne tilnærmingen kan blant annet ses i sammenheng med Samhandlingsreformen. Målet om å forene rusfaglig områder og psykisk helse, samt styrke samarbeidet på tvers av forvaltningsnivåene tydeliggjøres ytterligere i Nasjonal helse- og omsorgsplan Av konkrete innsatsområder trekkes det frem at personer med psykiske lidelser og/eller rusmiddelavhengighet skal få et helhetlig og kunnskapsbasert tjenestetilbud, at rusfeltet skal styrkes og utvikles ytterligere, og i større grad sees i sammenheng med fagområdet psykisk helse 9. Man antar at om lag en sjettedel av den voksne befolkningen til en hver tid lider av en psykisk lidelse 10. Blant barn og unge, regner man at om lag har psykiske lidelser som krever behandling 11. Beregninger viser at depresjon, som er den mest utbredte psykiske lidelsen, koster Norge omlag 44 milliarder kroner hvert år i tapte arbeidsinntekter og sykefravær 12. Rusmiddelavhengighet er et folkehelseproblem, og tjenestetilbudet til rusmiddelmisbrukere har gjennom flere år vært et prioritert område for offentlige myndigheter. I følge anslag i St.meld. nr 47 ( ), er det på landsbasis om lag mennesker som trenger behandling som følge av alkoholproblem. Antall injiserende misbrukere anslås til å være et sted mellom personer, personer anslås å ha varierende grad av samtidig rusproblemer og psykisk sykdom, og personer en dobbeltdiagnose. Prevalens av utfordringer knyttet til psykisk helse og rus i befolkingen viser viktigheten av et godt tjenestetilbud til denne gruppen. Et godt og dekkende tjenestetilbud står sentralt for livskvalitet blant de rammede, og i et økonomisk øyemed er det viktig for i størst mulig grad å unngå langtidssykemeldinger og arbeidsledighet blant gruppen som blir rammet. 3.4 Implikasjoner for Lillehammer kommune Nasjonale retningslinjer og lovverk legger et betydelig ansvar på kommunene når det gjelder organisering og utøvelse av tjenester til personer med psykiske helse- og/eller rusproblemer. Organisering av tjenester er sentralt med tanke på å legge til rette for samhandling mellom ulike tjenester og fagfelt, og med tanke på å legge til rette for individuell tilpasning og brukermedvirkning. Organiseringen henger selvsagt tett sammen med utøvelsen av tjenestene, der intensjoner og målsettinger skal realiseres i praksis. Samhandlingsreformen impliserer også en utvidelse av det kommunale tilbudet, der både forebygging og behandling tydeliggjøres som en del av kommunens ansvar. Dette er oppgaver som fordrer involvering av ulike aktører og kompetanser, og som på ulike måter fordrer samhandling med eksterne krefter. Det forebyggende perspektivet innebærer et fokus på å involvere felt som skole, oppvekst og kultur, mens behandling innebærer et større fokus på å involvere kliniske miljøer og kompetanser. I tillegg har kommunen ansvar for oppfølging og koordinering av tjenester i overganger mellom innsatsnivåer og -enheter. I neste kapittel ser vi nærmere på hvordan Lillehammer kommune som organisasjon er rustet for de krav og forventninger som er satt til deres tjenester knyttet til psykisk helse og rus. 9 S. 58 i St. meld. nr 16 ( ): Nasjonal helse- og omsorgsplan Helsedirektoratet. Hentet fra: 11 Helsedirektoratet. Hentet fra: 12 Folkehelseinstituttet, hentet fra: 10

11 4. KARTLEGGING, ANALYSE OG VURDERING AV SITUASJONEN I LILLEHAMMER KOMMUNE I dette kapittelet gjør vi rede for sentrale funn i prosjektet, knyttet til kartlegging av situasjonen på den ene siden, og analyse og vurdering på den andre. Kapittelet er strukturert etter en resultatkjede, der vi først ser på behovssituasjonen i kommunen, deretter på målene for arbeidet, og til slutt på hvilke tjenester og innsatser som er ment å oppnå målene og møte behovene. 4.1 På vei mot en behovsavklaring I dette oppdraget er det foretatt en kartlegging av tilgjengelig data og statistikk med det formål å gi et bilde av behovene blant befolkningen i Lillehammer for rus- og psykiske helsetjenester. Det er ikke foretatt noen direkte kartlegging/telling av dette i form av egne undersøkelser blant befolkningen, men det er samlet inn ulike oversikter og talldata som til sammen kan gi noen indikasjoner på hva som er sentrale behov i kommunen. For å komme nærmere et svar på disse problemstillingene, har vi inntatt ulike tilnærminger Komparative analyser En første tilnærming har vært å benytte tall fra offentlige registre som KOSTRA og kommunehelseprofiler for å sammenlikne situasjonen i Lillehammer med et utvalg sammenliknbare kommuner. Kommunene som det er foretatt sammenlikninger med er Gjøvik, Ringsaker og Hamar. For å spore eventuell utvikling og endring i disse kommunene, har vi benyttet tall fra 2007 til og med Sentrale funn i disse analysene beskrives i punktene under, der de er gruppert etter ulike områder. Høyt utdanningsnivå. Tallene viser at Lillehammer har størst andel av befolkningen med høyere utdanning på universitets- og høyskolenivå. Relativt høy grad av sysselsetting, men forskjellene er størst fra 40 år og oppover. Tallene viser at Lillehammer har en høyere andel sysselsatte enn de øvrige kommunene, men at dette særlig gjelder sammenlikning av sysselsatte fra 40 år og oppover. Relativt lav andel sosialhjelpsmottakere samlet sett, men relativt høy andel blant de yngre. Det fremgår at Lillehammer har lavest andel sosialhjelpsmottakere samlet sett av analyserte kommuner, men at de har nest høyest andel i aldersgruppen år. Stor nedgang i antall sosialhjelpsmottakere som har fått IP og fått utnevnt koordinator for IP. Lillehammer har siden frem til 2011 hatt en betydelig nedgang på denne indikatoren, og har hatt den største nedgangen av analyserte kommuner. Tallene viser altså at Lillehammer generelt scorer godt på indikatorer for utdanning og sysselsetting, mens tallene ikke er like sterke for den yngre delen av befolkningen som for den eldre. Det presiseres at tall for IP kun gjelder antall sosialhjelpsmottakere som får oppfølging fra NAV, og ikke for øvrige brukere som får oppfølging fra kommunen Tall fra NAV og Tildeling En annen tilnærming har vært å innhente relevant tilgjengelig data fra NAV og tjenesteområdet Tildeling, herunder informasjon om brukere som er registrert i deres systemer. Her er det innhentet tall for 2012, og det fremgår at det per første mai 2012 var registrert 926 personer med nedsatt arbeidsevne i kommunen. Av disse er 864 registrert på spesielt tilpasset innsats, mens 82 personer er registrert på varig tilpasset innsats. De som er registrert på varig tilpasset innsats er personer med mer langvarige og sammensatte hjelpebehov. I tillegg var det per mars personer på uførepensjon. I prosent utgjør personene på uførepensjon 8,5 prosent av befolkningen i alderen år, og dette er lavere enn tilsvarende prosent for Oppland (11,4 prosent) og landet (9,7 prosent). 13 Tall fra Tildeling viser at 26 personer som får oppfølging fra Psykisk helseteam i dag har IP. 11

12 Tall fra Tildeling viser at kommunen i 2011 fikk 78 søknader om psykisk helsearbeid, og at halvparten var fra personer under 40 år og halvparten fra personer over. Det er en økning fra 2010 både i antall søknader (39) og andel søknader fra personer under 40 år (en tredjedel). I 2011 fikk 51 personer innvilget søknaden mens 35 fikk innvilget det samme i Kommunens egen rapportering på rus viser at det i 2011 var registrert 104 personer med rusmiddelproblemer med behov for tjenester fra kommunen Hva forteller tallene? Tallene viser at Lillehammer kommune relativt sett preges av høy grad av sysselsetting, lav ledighet, og en høyt utdannet befolkning. Generelt scorer Lillehammer godt på de fleste sosiodemografiske indikatorer, samtidig som kommunen scorer noe dårligere på indikatorer for den yngre befolkningen (dette gjelder sysselsettingsgrad og andel sosialhjelpsmottakere). Det har videre vært en betydelig nedgang i antall IP er i kommunen, og dette skal etter lovverket utarbeides for personer med behov for langvarige og sammensatte tjenester. Disse tallene gjelder brukere under NAV, og det fremgår at NAV i stor grad benytter aktivitetsplaner fremfor IP. Mangelen på IP i NAV indikerer imidlertid at kommunens samarbeid med NAV omkring IP bør styrkes. Rambøll kjenner til at dette er et område som det arbeides med nå, og tallene bekrefter at dette er et område som kommunen bør prioritere. I det neste avsnittet går vi nærmere inn på kommunens planverk, med fokus å avdekke kommunens mål for psykisk helsearbeid og rusomsorg. 4.2 Mål for psykisk helsearbeid og rusomsorg i Lillehammer kommune For å belyse kommunens mål for psykisk helse- og rusarbeid, tas det utgangspunkt i relevante planer på området, det vil si hovedsakelig Overordnet plan for rusarbeidet i Lillehammer kommune , og Plan for psykisk helsearbeid Målsettinger i plan for rusomsorgen I Overordnet plan for rusarbeidet i Lillehammer kommune , gis først en grundig beskrivelse av rusmiddelsituasjonen i Norge og Lillehammer, og situasjonen knyttet til salgs- og skjenkebevilgninger. Det gis videre en beskrivelse av kommunens forebyggende arbeid og arbeidet med voksnes rusmiddelmisbruk. Følgende er nedskrevet som overordnede mål for ruspolitikken: Lillehammer kommune skal styrke den forebyggende innsatsen i lokalsamfunnet gjennom forebyggende og helsefremmende innsats for barn og ungdom i skole og fritid Lillehammer kommune skal sikre rusmiddelmisbrukere og deres pårørende god behandling, rehabilitering og oppfølging, slik at den enkelte kan leve et verdig liv Lillehammer kommune skal føre en salgs- og skjenkepolitikk som bidrar til å fokusere på de negative virkningene av overskjenking på restauranter, utesteder og arrangementer, samt ved servering og salg til mindreårige. Dette skal gjøres ved å bedre kontrollen etter innvilgelse av salgs- og skjenkebevillinger Det presiseres videre at man med disse målsettingene skal ha hovedfokus på forebygging, rusomsorg og salgs- og skjenkebevillinger inklusive kontroll. Innsatser knyttet til salgs- og skjenkebevillinger vies deretter mye oppmerksomhet, uten at forebygging og rusomsorg gis mer konkrete retningslinjer. Planen tar etter vår vurdering opp sentrale problemstillinger, viser til behovene på daværende tidspunkt, og gir noen overordnede relevante mål, uten å gå nærmere inn på hvordan disse målene skal realiseres i praksis og hva det faktisk krever av kommunen Målsettinger i plan for psykisk helsearbeid Plan for psykisk helsearbeid er en mer omfattende plan som i utgangspunktet er utdatert, og som ikke er blitt rullert på grunn av manglende kapasitet/ressurser. Planen består av to hoveddeler, der den første delen består av den strategiske planen, mens den andre består av fakta og utdypninger. Planen setter psykisk helsearbeid i sammenheng med kommunens øvrige 12

13 virksomhet, og strategier og mål ses opp mot kommunes overordnede styringsdokumenter Kommuneplanen ( ) og Strategi- og økonomiplanen ( ). Strategier innen det psykiske helsearbeidet, som også er vedtatt i strategi- og økonomiplan for samme periode er følgende: Styrke kompetanse og beredskap for å nå mennesker med behov for tjenester i alle aldre, men spesielt innenfor planens definerte prioriterte grupper Styrke samarbeid og samhandling med det kurative behandlingsapparatet (fastlegene, DPS og BUP) Styrke samarbeid og samhandling mellom de kommunale tjenesteområdene Styrke samhandlingen med brukerne og deres organisasjoner Utvikle et mangfoldig sysselsettings- og fritidstilbud Gjennomføre vurdering av behov for tilrettelagte boliger til de ulike brukergruppene I denne perioden, var det altså spesifisert en rekke strategier innen det psykiske helsearbeidet, i tillegg til at kommunen spesifiserte noen kritiske suksessfaktorer. Av særlig relevans for psykisk helsearbeid er suksessfaktorer som å komme til enighet om en omforent standard, og å skape en kultur for samhandling og helhetlige tjenester. Videre gis noen prioriteringer, herunder at barn og unge skal prioriteres, og at personer med sammensatte og langavrige problemer skal prioriteres. Til slutt i strategidelen beskrives områder der det er udekkede behov, samt kompetanseområder som skal prioriteres. Overordnet sett vurderes Plan for psykisk helsearbeid å være en omfattende og grundig plan, som gir inngående beskrivelser av behov, strategier, tjenester, og prioriteringer. Samtidig kunne den vært mer tydelig på hvordan psykisk helsearbeid og rusomsorg skal ses i sammenheng med hverandre Forankring av planverk Hovedutfordringen er imidlertid at planverket, og de mål og strategier som faktisk er satt for arbeidet, i liten grad virker forankret blant de tjenester som har ansvar for å realisere målene. Dette kan blant annet ses i sammenheng med at planen for psykisk helsearbeid er utdatert, og med endringer i rammer og premisser gjennom blant annet Samhandlingsreformen. Nye krav og forventninger til kommunene, fordrer nye måter å organisere og utøve tjenestene på. Rambøll er kjent med at kommunen er i gang med en omorganisering, for å være bedre rustet i møtet med de nye kravene og forventningene. I mars 2010 ble det avgitt en rapport fra en arbeidsgruppe som konkluderte med at det er behov for en gjennomgang av tjenestene til personer med rusproblemer og psykiske lidelser og at tjenestene må gjøres mer tilgjengelig. Rådmannen satte på bakgrunn av dette i gang en arbeidsprosess for å videreutvikle tjenestene innenfor psykisk helsearbeidet og rusomsorg. Arbeidet har hatt som mål å avklare ansvars- og samhandlingsområdet mellom NAV og øvrige kommunale tjenester innenfor psykisk helsearbeid og rusomsorg. Arbeidsgruppens hovedkonklusjon var at det var behov for å etablere et nytt tjenesteområde for psykisk helsearbeid og rusomsorg, som skulle etableres og videreutvikles rundt eksisterende tjenester. Det er dermed en organisering i endring som er blitt kartlagt og vurdert, og de perspektiver som presenteres i de nevnte avsnittene baserer seg på informantenes opplevelse av den praksis som er og som har vært. 4.3 Forebygging og folkehelseperspektivet I et folkehelseperspektiv er det viktig å få økt fokus på psykisk helsearbeid og rusomsorg i kommunen. Selv om kommunens forebyggende tjenester, i hovedsak helsestasjonen, regnes å være noe på siden av kommunens oppfølgende tjenester, er de likevel en del av kommunens totale arbeidsinnstas på fagfeltet. I det følgende vil vi gjennomgå eksisterende forebyggende arbeid, herunder vektlegging av arbeid mot unge, flyktninger, samt involvering og oppfølging av pårørende. 13

14 4.3.1 Folkehelseperspektivet er godt forankret i kommunen En viktig enhet som jobber med forebygging i Lillehammer kommune er helsestasjonen. Her finnes jordmortjeneste, skolehelsetjeneste, ungdomshelsetjeneste, flyktninghelsetjeneste og familieteamet. Forebygging forstås i kommunen som et viktig innsatsområde innenfor psykisk helsearbeid og rusomsorg. Samarbeid mellom helsestasjonen og kommunens resterende tjenester er viktig. Både for å sikre tidlig innsats i tilfeller hvor det er behov for oppfølging av enkeltindivider og/eller familier. Helsestasjonen sitter også i mange tilfeller på viktig kunnskap om målgruppen før de havner i andre tjenester i kommunen, så som NAV eller Psykisk helseteam. Per i dag gjøres det viktig forebyggingsarbeid i kommunen. Som forebyggende instans på ungdommenes arena er Ungdomsbasen et viktig tilbud. Kommunen har også satt i gang et prosjekt for å styrke tverrfaglig samhandling, basert på Kvello-modellen. I tillegg er God skolestart og PMTO igangsatte prosjekter. Det blir fremhevet viktigheten av å tenke på flyktninger som målgruppe når det kommer til forebyggende arbeid. Dette er en målgruppe som er overrepresentert i barnevernet. Mange flyktninger kommer også fra krigs- og konfliktområder og kan således bære på traumer som kan gi både psykiske vansker og rusproblematikk. Rambøll opplever at særlig denne målgruppen har fått lite plass i tidligere planer på feltet hos kommunen. INFORMASJONSSPREDNING OM PSYKISK HELSE Psykiske problemer er vanlige. Ifølge Helsedirektoratet vil omtrent halvparten av oss oppleve alvorlige psykiske problemer i løpet av livet. Det er generelt et behov for bedre kunnskap i befolkningen om psykisk helse. For eksempel vil bedre informasjon gjøre skrittet frem mot å søke hjelp litt mindre. Mest sannsynlig vil informasjonsspredning om psykisk helse også bidra til at flere unngår langvarige lidelser. Blant informanter i kommunen ble forebygging gjennom informasjonsspredning i skole og barnehage fremhevet som sentrale og viktige satsinger mot en bedre psykisk helse i befolkningen SLT-koordinator Et element som ble trukket frem ved Ungdomsbasen var muligheten til å styrke samordningen av lokal forebyggende innsats. Et godt tiltak her er å fremskaffe egen SLT-koordinator. SLT står for Samordning av lokale kriminalforebyggende tiltak og er en tverretatlig samarbeidsmodell. SLTmodellen er en forpliktende samarbeidsmodell mellom kommune, politi og andre offentlige etater. I tillegg er frivillige organisasjoner og næringsliv sentrale aktører. SLT-modellen har barn og ungdom som sin viktigste målgruppe, og har som formål å koordinere, målrette og øke effektiviteten i den forebyggende innsatsen mot kriminalitet i nærmiljøet. SLT skal identifisere problemområder og utfordringer kommunen har i forhold til barn og unge i faresonen og iverksette tiltak overfor dem. Det finnes en egen tilskuddordning for SLT hos helsedirektoratet 14, dette er noe kommunen bør søke på i samarbeid med det lokale politiet Manglende oppfølgingstjenester for barn og unge I tidligere planer for Lillehammer kommune har manglende oppfølgingstilbud for barn og unge i kommunen blitt fremhevet som en utfordring. 14 Mer om dette tilgjengelig på: 14

15 Lillehammer kommune har imidlertid behov for å styrke oppfølgingstjenester rettet mot barn og unge, både innen psykisk helse og rusomsorg. I Lillehammer kommune er det flere enheter som jobber mot barn og ungdom på en eller annen måte, i hovedsak med forebygging: Ungdomsbasen er tilknyttet Helsestasjonen og er et forebyggende lavterskeltilbud for ungdom i alderen år. Ungdomsteam under NAV jobber mot ungdom. Prosjekt Pluss er et nytt tjenestetilbud for barn og unge organisert under Bofellesskap, rettet mot hjemmeboende i årsalderen med sammensatt og omfattende problematikk. Familieteamet er et kommunalt forebyggende lavterskeltilbud for barn og unge 0-16 år Gjennom intervjuene fremgår det å være en opplevd mangel på oppfølgingstjenester for barn og unge, og det oppgis at eksisterende tjenester ikke har tilstrekkelig kapasitet til å møte dagens behov. Det er behov for både forebyggende innsatser samt oppfølging av unge med hjelpebehov. Kommunen bør derfor vurdere å styrke oppfølgingstjenester rettet mot barn og unge, enten gjennom å styrke eksisterende tjenester, eller å vurdere å supplere med andre tjenester og tiltak. Som et alternativ ved siden av Prosjekt pluss bør Lillehammer kommune vurdere innføring av en form for mentorordning, eller miljøarbeidertjeneste, i oppfølgingen av ungdom Arbeid rettet mot pårørende Arbeid rettet mot pårørende fremstår for Rambøll som ganske fraværende i Lillehammer kommune per i dag. Det var ingen av informantene som nevnte dette som sitt ansvarsområdet. Det er heller ikke et punkt som er berørt i tidligere planer i kommunen. Arbeid mot pårørende er likevel et viktig arbeid, både i et forebyggende helseperspektiv, men også med tanke på ettervern. Arbeid rettet mot pårørende er viktige satsingsområder innen psykisk helsearbeid og rusomsorg. Dette både som forebyggende aktivitet, men også for ettervern i behandlingssituasjoner. I Nasjonale faglige retningslinjer fra Helsedirektoratet fremheves følgende om arbeid med pårørende: Pårørende bør så langt som mulig involveres i behandling og oppfølging når brukeren ønsker det Mulighet for å involvere pårørende bør revurderes kontinuerlig i behandlingsforløpet Nære pårørende (voksne og barn) bør kartlegges med tanke på egne hjelpebehov og få tilbud om nødvendige støttetilbud uavhengig av behovene til den enkelte bruker Tjenesteyter skal gi informasjon om tjenestetilbud til bruker og pårørende (for eksempel serviceerklæringer) 15 For kartlegging av barn og voksne som er nære pårørende vil helsestasjonen være et aktuelt tjenestetilbud i Lillehammer kommune som bør kobles inn. Her finnes det psykologer hos familieteam. Videre bør det også vurderes Barnevernet i enkeltsaker hvor omsorgssituasjonen for barn og unge utfordres av foreldres rusmisbruk og/eller psykiske problemer. Kommunen er i dag i gang med er arbeid som heter «Barnas Trygghetsplan» som bør ses i relasjon til arbeid med barn av psykisk syke. 15 Dette fra IS-1948, Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av personer med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse ROP-lidelser 15

16 For å bedre arbeid rettet mot pårørende må kunne både tenke dette inn i den enkelte oppfølgingen som gjøres av individuelle tjenestemottakere og vurdere behovet for å involvere og/eller kartlegge nærmeste pårørende. Det også viktig å tenke informasjonsspredning og tilgjengelighet til tjenester for pårørende som har bekymringer og lignende. 4.4 Eksisterende tjenestetilbud innenfor psykisk helsearbeid og rusomsorg Den mest sentrale delen av oppdraget har vært samtaler med tjenesteytere innen psykisk helsearbeid og rusomsorg i Lillehammer kommune. Rambøll har også snakket med tjenestemottakere, interesseorganisasjoner, fastleger og spesialisthelsetjenesten. I etterkant av kartleggingen er det gjennomført en grundig analyse av informasjonen som er gitt, hvorunder dagens situasjon er sett delt og under ett Utydelig rolle- og ansvarsfordeling Overordnet sett, vurderes rolle- og ansvarsfordelingen innenfor psykisk helsearbeid og rusomsorg å være utydelig. Dette gjenspeiles ved at de ulike tjenestene har lite kjennskap til hverandre, og til hvilke ansvarsområder de ulike tjenestene egentlig har. Dette fremgår som en utfordring både internt mellom kommunens egne tjenester og eksternt mellom kommunale tjenester og andre tjenester som spesialisthelsetjeneste og fastleger. Dette kan ses i sammenheng med organiseringen av tjenestene, som oppleves som uklar og som oppgis å ha vært i betydelig endring de siste årene. Det pågår også i dag en omorganiseringsprosess som har til hensikt å bedre rammene for kommunens arbeid. En utydelig rolle- og ansvarsfordeling kan føre til usikkerhet både internt og eksternt, mht til behov for kontakt med andre tjenester og ved henvisning av personer med behov for tjenester Rambøll opplever at den viktigste tjenesten for personer med psykisk helseproblematikk er Bofellesskap, herunder Psykisk helseteam og det døgnbemannede bofellesskapet Langesgate. Den første utfordring knytter seg til enhetens navn: Bofellesskap kan fremstå som noe utydelig, dette gjør det vanskelig for en ekstern å forstå hva enheten jobber med. Den andre utfordringen er at Bofellesskap har langt flere tjenester og boliger til personer med psykisk utviklingshemming, og at vektleggingen av psykisk helsearbeid dermed blir mindre. Konsekvensene av et utydelig ansvarsområde kan føre til at eksterne, for eksempel fastleger, mangler oversikt over hva kommunen kan tilby av tjenester innenfor psykisk helsearbeid og rusomsorg. Dette reiser et behov for at kommunen må tydeliggjøre ansvaret innen psykisk helsearbeid og rusomsorg Behov for styrket prioritering av rusomsorg i kommunen Det finnes individuelle forskjeller innen målgruppen personer med rusproblematikk. Likevel er det en del kjennetegn som går igjen: problemer med å finne et passende sted å bo, mangel på penger, vanskeligheter med å møte opp til avtalt tid, utfordringer med kontakt med familie, venner, naboer og andre, og av og til også mistillit til offentlige tjenester. For å hjelpe målgruppen til en bedre livssituasjon er det sentralt å kunne tilby en tjeneste som kan utøve tett og oppsøkende oppfølging i perioder hvor det er behov for det. Det er behov for å tydeliggjøre kommunens og den enkelte tjenestes ansvar innenfor særlig rusomsorgen. Det fremgår at overføringen av ruskonsulenter til NAV førte til en reduksjon i bemanningen. Som en del av NAV må ruskonsulentene i tillegg drive med saksbehandling, noe som har innvirkning på hvor mye tid som gjenstår til rusoppfølging. Dette hindrer dem også i «å ha uteskoa på». I sum er utfordringen at det i dag er lite oppsøkende aktivitet innen kommunens rusomsorg. 16

17 Forskning av metoder som ACT viser at en tett og oppsøkende oppfølging av personer med rusog/eller psykisk problematikk har positive følger både iht å beholde bolig, men også å få på plass en tryggere tilværelse for vedkommende. Oppsøkende aktiviteter blir også vektlagt av Helsedirektoratet i nyere veileder om ROP-lidelser 16. Rambøll er kjent med opprettelsen av et Uteteam som blant annet følger opp i boliger til personer med rusproblematikk i Lillehammer kommune. Det er knyttet en del håp til at denne tjenesten skal kunne bidra inn i oppfølgingstilbudet overfor personer med rusproblematikk. Denne tjenesten virker imidlertid lite kjent blant øvrige tjenester i kommunen. Tross den nye tjenesten, fremgår det at det er en opplevelse av mangelfull oppfølging av målgruppen. Psykisk helseteam har også ansvar for en del personer med rusmiddelproblemer, mens de fleste i målgruppen blir henvist til NAV. Samarbeidet mellom ruskonsulenter i NAV og ansatte i Psykisk helseteam fremstår som varierende og lite systematisk. Organisering av rusomsorg under NAV er ikke enestående i Lillehammer kommune. Blant annet viser Helsedirektoratet i sine nasjonale anbefalinger IS-1948 at «Kommunen og NAV har i fellesskap ansvar for å sørge for at alle personer med ROP-lidelser (samtidige ruslidelse og psykisk lidelse) får et samordnet og integrert oppfølgingstilbud i kommunen» Behov for mer differensierte og tilpassede tjenester Innenfor målgruppen personer med rus og/eller psykisk helseproblematikk finnes det mange ulike tjenestebehov. Ulikhetene finnes også mellom de individuelle tjenestemottakerne innenfor samme kategori eller diagnose. Det betyr at en person med sosial angst, eller depresjon, har behov for ulike hjelpetilbud. For eksempel vil innbyggerens alder og livssituasjon ha betydning for tjenestebehovet. Lillehammer kommune har behov for et mer differensiert og fleksibelt tjenestetilbud. Innen psykisk helsearbeid i Lillehammer kommune finnes Psykisk helseteam som gir individuelle og gruppebaserte tjenester etter målbaserte vedtak fra Tildeling. Videre finnes Langesgate som er et døgnbemannet bofellesskap. Det finnes derimot lite tilbud i mellom disse to ytterpunktene. I enkelte tilfeller vil spesialisthelsetjenesten være rette instans, for eksempel ved mer akutte og alvorlige hendelser. Det er likevel mange innbyggere med behov for psykisk helsetjeneste eller rusomsorg som faller mellom to stoler. Tilpassede tjenester og oppfølging vil innebære en tilpasning til tjenestemottakernes egne ønsker og behov. I første rekke handler det om hvordan man møter innbyggeren. Rambøll opplever at enheter både innen tildeling og oppfølging i Lillehammer kommune er bevisst sin rolle i møte med målgruppen. Blant tjenestemottakere er det likevel noen ulike opplevelser innad i kommunen, og det er også naturlig at kjemi mellom tjenesteyter og mottaker vil variere fra person til person les mer om deres vektlegging av det medmenneskelige i boksen nedenfor. 16 Nasjonal anbefaling fra IS-1948, Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av personer med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse ROP-lidelser 17

18 SAMHANDLING MELLOM TJENESTEMOTTAKERE OG TJENESTEYTERE Du føler deg tryggere på folk du kan snakke med, som tør å la seg være private. Ikke bare være proffe, men også dele av seg selv. Sitatet er hentet fra et gruppeintervju med tjenestemottakere i kommunen. I intervjuet ble samhandling mellom tjenesteyter og tjenestemottaker et sentralt tema, og for tjenestemottakerne selv var det sentralt å få frem viktigheten av å møtes som likestilte og som medmennesker. Som sitatet viser ble ansatte som turte å være private og dele av seg selv godt likt av tjenestemottakerne, og de følte at forholdet ble tryggere. Deres behov lå ikke i å bli behandlet som pasient, men som en venn. Tjenestemottakerne var også opptatt av ikke å bli møtt med generelle råd, men råd tilpasset deres egen situasjon. Tilpassede tjenester og oppfølging vil i andre rekke handle om det å kunne tilby tjenestemottakerne et ulikt spekter av tjenestetilbud. Dette er ikke godt nok ivaretatt i kommunen i dag. Noen har behov for avtale om samtale en gang i uken i lengre tid. Andre har behov for tett, oppsøkende oppfølging over en kortere periode. Lillehammer kommune mangler her et tilbud til de som har behov for noe mer enn samtaler, og noe mindre enn døgnopphold på Langesgate. Miljøarbeidere er et tilbud som ble etterspurt blant flere av tjenesteyterne i kommunen. Her ble tett oppfølging av enkeltpersoner innen målgruppen sett på som viktig, i tillegg til at oppfølgingen burde bli tilpasset den enkeltes nivå og behov. For eksempel vil en tjenestemottaker ha behov for oppfølging i grunnleggende boegenskaper, mens en annen kanskje trenger noen som kan følge til en ny jobb eller aktivitetstilbud. Videre fremheves behovet for et bredere tjenestespekter i selve oppfølgingen: Rask og tett oppfølging når tjenestemottakere har behov Det finnes ingen ambulant tjeneste i kommunen som kan bistå med øyeblikkelig hjelp, eller med tett oppfølging i kortere eller lengre perioder. Tilbud på kveldstid, i helger og på helligdager Det finnes i dag få eller ingen tjenestetilbud til gruppen utenfor normal arbeidstid. Dette skaper uttrygghet hos tjenestemottakere. Bredere arbeids- og aktivitetstilbud I Lillehammer kommune finnes det noen arbeids- og aktivitetstilbud for målgruppen som vurderes som gode. Spekteret av tilbud er likevel begrenset og det er mange i målgruppen som vurderes å falle utenfor. Punktene vil bli utdypet i de neste delkapitlene Kommunens plikt til øyeblikkelig hjelp I tråd med gjeldende lovverk skal kommunen tilby øyeblikkelig hjelp til personer med behov for helse- og omsorgstjenester. Kommunens ansvar knytter seg til undersøkelse, behandling eller annen hjelp som det er forsvarlig at kommunen yter 17. Det er behov for økt fleksibilitet i Lillehammer kommune til å kunne tilby øyeblikkelige tjenester, også innenfor normal arbeidstid. 17 Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m., 3-5, tilgjengelig på: 18

19 Spesialisthelsetjenesten ved DPS Døgn har i dag en egen ambulant akuttjeneste på dagtid. De jobber med å utvide tilbudet til også gjelde kveld frem til kl Dette er et viktig tilbud til målgruppen, som også Lillehammer kommune bør være en del av. Det å få til et tett samarbeid med Spesialisthelsetjenesten er særlig viktig i lys av Samhandlingsreformen. Kommunens utvidede ansvarsområder vil være både i henhold til oppfølging, men også mer akutte tilfeller. Det vil også måtte fokuseres mer på behandling i innbyggeres eget hjem, dette på grunn av kortere innleggelsestid i spesialisthelsetjenesten. På sikt vil kommunen også være ansvarlige for å kunne tilby døgnopphold til pasienter og brukere med behov for øyeblikkelig helse- og omsorgshjelp. Helse- og omsorgsdepartementet viser her til at plikten til å tilby døgnopphold fullfinansieres ved at midler overføres gradvis fra regionale helseforetak til kommunene i perioden 2012 til Det tas sikte på at lovbestemmelsen skal tre i kraft fra Erfaringsdeling og samarbeid mellom kommunen og spesialisthelsetjenesten vil her være viktig Behov for tilbud utenfor normal arbeidstid For personer med psykisk helse- og/eller rusproblematikk kan behovet for oppfølging komme på kveldstid eller på helligdager, like mye som i normal arbeidstid. En styrket oppfølgende tjeneste utenfor normal arbeidstid kan bidra til større trygghet for innbyggere med psykisk helse- og/eller rusproblematikk. Per i dag fremgår det å være en mangel på oppfølgingstilbud innen psykisk helse og rusomsorg på kveldstid, eller i helger og på helligdager. Dette kan skape utrygghet for de innbyggerne som ikke kan komme i kontakt med noen som kan hjelpe dem, dersom noe skulle oppstå etter kl på hverdager. Rambøll erfarer at det for personer med psykisk helse- og/eller rusproblematikk ofte handler om å vite at man kan henvende seg til noen, og at følelsen av å vite at du kan kontakte noen gjerne er med på å skape trygghet. Dette betyr at henvendelsesbehovet ikke nødvendigvis vil øke dramatisk ved å tilby et utvidet tilbud. Mangelen på tilbud utenfor normal arbeidstid knytter seg både til mer akutt oppfølging, men også til det å tilby aktiviteter og samlingspunkter på kveldstid/ helger. Per i dag er det i hovedsak Villa Utsikten som tilbyr kveldsåpent tirsdager frem til kl 19. I tillegg har Ungdomsbasen åpent hver onsdag fra kl 18 til 21, med tilbud om kveldsmat fra 21 til 22. De viser også til at de har bemanning ute én helg i måneden. Hvilken helg bestemmes ut fra Ungdomsbasens kjennskap til eventuelle ting som skal/kan skje i helgene. De viser likevel til at behovet for mer oppfølging i helgene er tilstede. Kommunen bør vurdere mulighetene for å kunne tilby oppfølging utenfor normal arbeidstid. Dette trenger ikke være så stort i første omgang. Erfaringer fra andre kommuner har vist at bare tanken på at innbyggeren kan henvende seg til noen dersom noe oppstår, er beroligende i seg selv Behov for et bredt og differensiert arbeids- og aktivitetstilbud En sentral del av oppfølgingstilbudet for personer med psykiske helseproblemer og/eller rusproblematikk vil være knyttet til dagaktiviteter. Et godt og tilpasset opplegg kan for den enkelte gi både utvikling og mestringsfølelse, noe som er viktige elementer i en behandlingssituasjon. Lillehammer kommune har i dag noen dagaktivtiteter for målgruppen, men dette blir likevel ikke vurdert å være bredt nok til å favne hele målgruppen

20 Mangel på et bredt arbeids- og aktivitetstilbud gjør at mange i målgruppen faller utenfor. Både tjenesteytere og tjenestemottakere i kommunen etterspør et bredere arbeids- og aktivitetstilbud. I Lillehammer kommune finnes noen arbeidsmuligheter rettet mot personer med psykisk helseproblematikk, slik som Gjenbruket og Grønn hverdag som drives av Sysselsetting. Gjenbruket er i hovedsak butikkvirksomhet, hvor det selges gjenbrukte varer. Butikkvirksomheten består av to enheter. Ett hvor man arbeider med demontering av møbler samt sorteringsarbeid før det sendes til renovasjonen. Det andre er butikken hvor gjenbrukte møbler selges. Grønn hverdag, det andre aktivitetstilbudet under Sysselsetting rettet mot målgruppen inne psykisk helseproblematikk, er et tilbud hvor tjenestemottakere får hjelpe til på en lokal gård. I tillegg eksisterer Jobben som drives av Frelsesarmeen, som retter seg mot personer med rusproblematikk. Det er omtrent 8-10 personer som kommer til Jobben daglig, og det arbeidet Frelsesarmeen gjør for rusmisbrukerne får mye skryt fra øvrig tjenestepersonell i kommune. Eksempler på oppgaver er snømåking, løvsamling, oppussing av møbler, gartnervirksomhet. Jobben har også en egen søm-avdeling. Slik tilpasses arbeidsoppgavene den enkelte. Utover arbeidstilbud finnes også aktivitetstilbudet Villa Utsikten, et senter med høy grad av brukerinvolvering og som blir vurdert å være et godt tilbud for dem som går der. Målgruppen er i hovedsak personer med psykiske problemer, og ulike aktiviteter på huset er hobbygruppe, maling, handarbeid, biljard og brettspill. Villaen har også eget samtalerom/ stillerom, datarom og stue med bibliotek. Det drives også kafé. Gjennomsnittlig besøker 25 personer Villa Utsikten hver dag hvor snittalderen sies å være mellom 35 og 40 år. Se for øvrig boks nedenfor om endringer i Villa Utsikten gjennom de siste årene mot et mer inkluderende miljø. MOT ET MER INKLUDERENDE MILJØ I VILLA UTSIKTEN? I Lillehammer kommune blir Villa Utsikten sett på som et godt tilbud for de som bruker det, men det fremgår å være en opplevelse blant kommunens tjenesteytere om at det er vanskelig for nye å få innpass i gjengen ved Villa Utsikten. Samtaler med brukere av Villa Utsikten nyanserer imidlertid dette. Noen av brukerne av Villa Utsikten hadde selv opplevd det vanskelig å komme inn i miljøet for ett par år siden, men oppgir at miljøet er annerledes i dag. Også en som nettopp hadde blitt kjent med tilbudet opplevde at det var en imøtekommende gjeng der og følte seg godt mottatt og ivaretatt. Et spørsmål kan dermed være om miljøet har endret seg, og at det er blitt mer inkluderende enn det har vært tidligere. Ansatte ved Villa Utsikten oppgir selv at de er behjelpelige når det kommer nye til huset. Grunnet begrensede ressurser ønsker de at det gjøres en avtale på forhånd når nye skal besøke huset, slik at de ansatte kan sette av tid til å gjøre første møtet så trygt som mulig. Samtidig oppgis det fra andre i kommunen at det er behov for å videreutvikle Villa Utsikten som et tilbud, da det er potensial for å utvide tilbudet som gis og dermed også nå ut til en større del av målgruppen. I tillegg gjennomføres det turer og kurstilbud i regi av Støttekontaktordningen i Kommunen. Eksempler på dette er tur torsdag formiddag. Det er også arrangert fotokurs og datakurs. I tillegg er det gratistime på Spenst hver mandag kl