Akuttmedisinsk kjede i psykisk helsevern ansvar for samarbeid og ledelse av mellomrom OM Å HJELPE MENNESKER I KRISE

Transkript

1 Krise når, hva, hvordan Akuttmedisinsk kjede i psykisk helsevern ansvar for samarbeid og ledelse av mellomrom OM Å HJELPE MENNESKER I KRISE Hege Raastad Basmo, kommuneoverlege, Hamar kommune Liv Jerven, enhetsleder DPS Hamar

2 HOVEDUTFORDRING 1: Fragmentering Strukturelt/organisatorisk Innen kommunen Interkommunalt Kommuner - HF Ideologisk/fag Kriseideologier og skoler Profesjoner Territorium Mitt og ditt Hvis bare de andre -!!

3 HOVEDUTFORDRING 2: Proaktiv Fra bestillingstjeneste til proaktiv tjeneste Eks.: 22. juli Flere uventede voldsom død i ungevoksne miljø i HK på ½ år ROP

4 HOVEDUTFORDRING 3 : Motivasjon Gi tjenester som det er mulig å ta imot

5 Helse- og omsorgsloven: Kommunen skal gi nødvendige helsetjenester hjelp ved ulykker og andre akutte situasjoner øyeblikkelig hjelp Lov om spesialisthelsetjenester: Sørge for.. Akuttmedisinsk beredskap beredskapsplan Lov om helsemessig og sosial beredskap Kommunen har planleggings-plikt for å kunne gi helse- omsorgstjenester i kriser og beredsskapssituasjoner

6 Akuttmedisinsk kjede psykisk helsevern skal håndtere 1. Kriser for enkeltpersoner med berørt familie/nettverk 2. Kriser/store hendelser med flere/mange berørte

7 Kommunens ansvar og perspektiv Psykisk helsearbeid Psykisk helsetjeneste voksne Tjenester til barn og ungdom Beredskap (få og mange berørte) Psykososiale tiltak ved kriser. Ulykker og katastrofer (POSOM, PS gruppe.)

8 Psykososialt kriseteam Barnevern Helsestasjon Psykisk helseteam Legevakt Fastlege NAV SI HF: DPS, BUP, somatikken

9 1. Kriser for enkeltpersoner med berørt familie/nettverk Tjenestene i kommunen Voksne Barn/ungdom Familien Samarbeid og ledelse av mellomrom

10 2. Kriser/store hendelser med flere/mange berørte Tjenestene i kommunen Voksne Barn/ungdom Familien Samarbeid og ledelse av mellomrom

11 case en temmelig vanlig ung manns problemer når vi kommer i kontakt

12 Per 19 år, flyttet hjemmefra i fjor Siste år på vg skole Tidligere skoleflink nå dårligere og dårligere resultater, og økende drop-out Tidligere flink og ambisiøs i idrett, nå også der dårligere fungering, og er nylig plassert på b- laget Tiltagende deprimert, ensom og med lavt framtidshåp - tanker om å ta sitt liv 12 12

13 Få venner Sparsom kontakt med sine foreldre Ingen kontakt med fastlege --»vet ikke hvem det er» Helsesøster på skolen er den som tar affære 13 13

14 Pasientens opplevelse av de samlede «hverdagsproblemer» er at de har økt i mengde, lengde og intensitet på en slik måte at han ikke klarer å se for seg noe liv hvor han kan ha det bra 14 14

15 OPPSUMMERING - OG GRUPPERING AV PROBLEMER 1. Tynt nettverk, foreldrene er skilt og i ferd med å etablere seg med nye familier. Pasienten opplever å ha mistet sitt barndomshjem 2. Liten snakke-sammen-erfaring fra oppveksten, men mye erfaring med tildekking av problemer og hovedoppmerksomhet på hva han gjorde/presterte

16 3. Nå økende tristhet, manglende evne til å prestere - både sosialt, ift egenomsorg, på skole og innenfor idrett 4. Dårlig økonomi, dels begrunnet i objektiv lav inntekt og dels i dårlig trening i å disponere de pengene han har, på en fornuftig måte

17 5. Dårlig bolig, som han i liten grad klarer å holde orden på. Skylder husleie for flere mnd. 6. Gjør det stadig dårligere på skolen, med økende fravær 7. Dropper stadig ut fra flere treningsøkter

18 LITT TALLMATERIALE år henvendelser fra opptakskommunene Hamar, Stange, Ringsaker og Løten 765 fikk et terapeutisk tilbud fra Kriseteamet - dvs 83,5% 19,4% er under 25 år

19 Fra Hamar kommune: 40% av disse 916 henvendelsene 306 pasienter får et terapeutisk tilbud fra Kriseteamet 59 pasienter under 25 år, hvorav mange ligner mye på Per

20 FELLESutfordringer - relatert til PERS plager Depresjon og suicidale tanker & planer - Avklare situasjon, herunder kartlegging, vurdering og iverksetting av adekvate tiltak Primæransvar: I dialog mellom Kommunehelsetjenesten selvmordsforebygging, KID-kurs fastlege (klinisk vurdering) spesialisthelsetjenesten (suicidvurdering) 20 20

21 Dårlig evne til egenomsorg - herunder evne til riktig/nødvendig kosthold, søvn/hvile, aktivitet, hygiene - både egen og i leilighet Avklare omfang - og forstå i hvilken kontekst dette har utviklet seg. Knytte kontakt til fastlege Primæransvar: Delt - mellom spesialisthelsetjenste og kommunalt helsevesen 21 21

22 Dårlig bolig og dårlig økonomi, skylder husleie for flere mnd Avklare situasjonen - samt få en oversikt over hvilke økonomiske muligheter og/eller rettigheter som finnes Primæransvar: NAV, boligsosial avdeling 22 22

23 Dårlig nettverk, herunder svak kontakt med familien Avklaring av situasjonen - uforske muligheter gjennom: samtaler med pasienten nettverksmøter med familie og evnt venner/idrettsmiljø 23 23

24 Primæransvar: Felles - både mtp behov for felleskompetanse innledningsvis og mtp iverksetting av konkrete tiltak som en umiddelbar oppfølging (kommunale medspillere her kan være mobilt ungdomsteam, kulturetat, miljøarbeider i kommunen, trenere/helsepersonell knyttet til idrettsmiljøet)

25 Drop-out fra skole Avklare omfang, mulighet for å komme «inn-på» igjen, avklare av evnt bistandsbehov i en overgangsfase - gjennom møte på skolen, sammen med pasient Primæransvar: Felles - begrunnet i behov for å forstå situasjonen - hva som er hovedårsaken til drop-out - og i behovet for å forankre løsninger praktisk og konkret 25 25

26 + Fylkeskommunen VGO: Oppfølgingstjenesten består av voksne som tar kontakt med ungdom som ikke er i opplæring. Tjenesten er lovpålagt, noe som betyr at alle fylkeskommuner har denne tjenesten. I Opplæringsloven står det også at om du trenger det, skal det være noen der for deg. Formålet med Oppfølgingstjenesten er å sørge for at ungdom, som har rett til videregående opplæring, får tilbud om opplæring, arbeid eller annen sysselsetting.

27 MANGE MULIGHETER FOR FØLGENDE «LØSNINGER» 27 27

28 AVGRENSNINGER ift HVA SOM ER «MITT BORD» UTALLIGE SKRIFTLIGE HENVENDELSER MELLOM DE ULIKE AKTØRER, OG I EN TONE SOM INDIKERER AT «JEG» (spesialisthelsetjenesten) HAR RETT TIL Å PÅLEGGE «DEG» (kommune, NAV, skole, fastlege mm) EN REKKE OPPGAVER SOM «JEG» VET BEST ift

29 UTALLIGE MULIGHETER FOR AT TILTAK SOM SKAL IVERKSETTES, KOMMER I EN UHENSIKTSMESSIG REKKEFØLGE, UTEN Å HENGE LOGISK SAMMEN UTALLIGE MULIGHETER FOR AT PASIENTEN PASSIVISERES YTTERLIGERE ift HJELPETILTAK HAN ER FORESPEILET- OG IKKE SELV BLIR MEDUTVIKLER OG EIER AV

30 UTALLIGE MULIGHETER FORAT ALLE ANSATTE PÅ ULIKE NIVÅ KAN SKAFFE SEG NYE FIENDER i «DE ANDRES» ORGANISASJON, evnt BARE OPPRETTHOLDE/FORSTØRRE TIDLIGERE FIENDEBILDE

31 31 31

32 VI ER DERFOR ENIGE OM AT DET BARE FINNES ETT SETT GODE LØSNINGER HER

33 Erkjenne at pasienters helse og velferd er et felles ansvar Erkjenne at fleksibilitet ift når det forvaltingsnivås tjenestetilbud begynner og slutter er helt nødvendig -- (HURRA FOR DE GLADE GRÅSONER!!)-- Erkjenne at dette får vi faktisk ikke til kun utfra ideelle skriftlige avtaler, men det må møteplasser, personlig kjennskap, sammenfallende forståelse og forpliktende ærlig samarbeid til 33 33

34 Erkjenne at ledere må være gode eksempler i så måte, og ha evne og lyst til å lede og arbeide i mellomrom. Derfra sørge for at alle ansatte blir kjent med og får erfaring med selve samhandlingsgleden! 34 34

35 Og til slutt: Gjøre oss tilgjengelige for å ta i mot fornøydhet og takknemlighet fra kolleger på alle nivå, pasienter og pårørende - fordi vi faktisk og konkret representerer det logiske, forpliktende og sammenhengende behandlingstilbudet som alle er avhengig av at må være der.

36 FOR Å LYKKES - GJØRE/HANDLE og SKAFFE SEG SAMTIDIGE ERFARINGER Eller som Egil Martinsen på Modum Bad sier (riktig nok i en annen kontekst- men fullt ut brukbart her) - MOVE YOUR ASS, AND YOUR MIND WILL FOLLOW! 36 36