For ett år siden mistet U Kyaw sine barn i syklonen som rammet Burma. Fremdeles ser han etter dem. 18 A-MAGASINET 24. JULI 2009

Transkript

1 Stormens etterlatte For ett år siden mistet U Kyaw sine barn i syklonen som rammet Burma. Fremdeles ser han etter dem. 18 A-MAGASINET 24. JULI 2009 A-MAGASINET 24. JULI

2 Etter syklonen «Nargis» nektet generalene å ta imot noen form for hjelp fra utlandet. De næret en paranoid frykt for at det blant nødhjelpsarbeiderne var spioner eller andre som kunne true deres makt. 20 A-MAGASINET 24. JULI 2009 A-MAGASINET 24. JULI

3 Jeg så et mennske henge på ryggen som om noen skjødesløst hadde kastet kroppen inn i krattet. Under katastrofen ble slike absurde situasjoner normale. 22 A-MAGASINET 24. JULI 2009 A-MAGASINET 24. JULI

4 BURMA ETT ÅR ETTER SYKLONEN «NARGIS» 1 2 «Hver morgen stiller jeg meg foran huset og ser etter barna mine» U Kyaw EN SKJULT Katastrofe 2. mai 2008 ble Burma rammet av syklonen «Nargis». Minst omkom. I elvene var oppblåste menneskelik og oksekadavre begynt å gå i forråtnelse. Det stinket av fordervet kjøtt. Da jeg nådde frem til Irrawaddy-deltaet i Burma seks dager etter «Nargis», var det som å tre inn i forgården til helvete. Syklonen hadde i løpet av få timer knust hundrevis av landsbyer og forvandlet bambushytter til kvisthauger. Blikkene til de overlevende var fylt av angst og fortvilelse. Eller de var tomme. Mødre, fedre og barn kunne ikke lenger kjenne igjen sine kjære og i stedet for å begrave de døde, skjøv de dem lenger nedover elven med årer, bambusstenger eller det de kunne finne blant vrakrestene. U Kyaw padlet rundt i tre døgn for å finne de forsvunne barna sine. Han var så utmagret at knoklene sto ut overalt på ham. En familie som hadde mistet huset sitt i den syv meter høye bølgen, måtte søke ly under det eneste som kunne gi dem en form for beskyttelse en knekt palme overdekket av siv. Under den bodde de far, mor og fire barn mens monsunstormene nærmet seg. Hvis vi ikke får hjelp, dør vi, sa en mann blant innbyggerne langs den raserte elvebredden i Kyon Da Min. Tause sto de tilbake og så etter oss da båten vår gled ut på vannet igjen. Hva skjedde siden med disse menneskene? Venter fremdeles på barna. Ett år etter «Nargis» lever Pyapon-floden igjen, og jeg er tilbake i Irrawaddy-deltaet for å oppspore menneskene jeg møtte. Den gang hadde syklonen kastet fiskeskøytene langt opp på rismarkene, eller trukket dem under vann slik at bare halve skrog stakk opp fra dypet. Nå står fiskerne igjen og renser nettene sine, mens buddhastatuene holder oppsyn fra elvebredden. Første stopp langs floden er Nauk Pyan Doe, der jeg møtte U Kyaw. Jeg er her illegalt siden det fremdeles ikke er tillatt for journalister å reise fritt til de syklonrammede områdene. Under betelpalmene har bambushyttene vokst frem igjen. Noen er vaklevorne, lappet sammen av plast og tørkede blader andre er mer solide med «murer» av tre og tykke bjelker av teak som stikker langt ned i den røde jorden. U Kyaw beveger seg på raske, lette bein og smiler ved gjensynet med meg. Den 56-årige risbonden er fremdeles hulkinnet og tynn, men han virker ikke lenger som et tomt skall. Jeg ser forferdelig ut, sier han da jeg viser ham et bilde fra dagene etter «Nargis». Andre menn fra landsbyen stimler sammen rundt oss. Du ligner en politisk fange, kommenterer en av tilskuerne. Hele landsbyen så slik ut, sier en tredje. Etter «Nargis» levde Nauk Pyan Does innbyggere av den våte risen som fløt rundt i vannet. Først én uke senere kom det mat og klær utenfra. Siden har noen munker donert en skole, som er under bygging, og familiene har fått plastpresenninger som midlertidig utstyr til nye hytter. Noe dårlig ASIA Bengal-bukten INDIA Irrawaddy-deltaet Syklonen "Nargis" traff Irrawaddydeltaet med en hastighet på 200 km/t 2. mai 2008 BURMA (MYANMAR) YANGON KINA THAILAND LAOS Thailandbukten såkorn er alt landsbyboerne har mottatt fra landets myndigheter. U Kyaw og jeg setter oss ved foten av kjempen av en Buddha, den eneste som den gang raget over elendigheten. Han sier at bambushytten hans er i en skrøpelig tilstand og neppe vil klare seg gjennom monsunen, som bare er noen uker frem i tid. Problemet er pengene. Etter Nargis lånte U Kyaw 1200 dollar av en venn og 750 dollar av en lånehai, som krevde seks prosent rente pr. måned. Pengene skulle han bruke på nye redskaper og såkorn. Men siden har saltvann, krabber og snegler ødelagt rishøsten gang på gang. Nå har utlåneren, som forøvrig er U Kyaws nevø, anmeldt ham til politiet. Jeg har jo fortalt ham at jeg skal betale ham tilbake uansett hvor lang tid det tar, sier risbonden. I mellomtiden har gjelden vokst til det dobbelte. Jeg spør etter U Kyaws to døtre og barnebarnet som forsvant under katastrofen. De hadde søkt tilflukt på taket av plankehytten. Men da en vindstyrke på opptil 200 km/t skjøv en syv meter høy bølge innover land, greide de ikke å holde seg fast lenger. Etter syklonen seilte U Kyaw opp og ned floden i tre døgn. Jeg ville se med egne øyne at de var døde, sier han. Når U Kyaw snakker om barna, ligner han igjen mannen på det ett år gamle bildet. Likene av barna ble aldri funnet. Hver morgen stiller jeg meg foran huset og ser etter barna mine. Og hver gang håper jeg at de skal komme gående og si «hei, vi er OK», sier U Kyaw. En halv million i fare. Etter at syklonen rammet i mai 2008 nektet generalene å ta imot noen som helst form for hjelp. De næret en paranoid frykt for at det blant nødhjelpsarbeiderne var spioner eller andre som kunne true deres makt. Frankrike ønsket en militær intervensjon for å få nødhjelpen frem, og amerikanske skip lå klare med forsyninger. Det gjorde bare 24 A-MAGASINET 24. JULI 2009 A-MAGASINET 24. JULI STUSSLIG: Denne provisoriske hytta av tøy, blikk og bambus er alt Kyaw Thu og Pont Pont har igjen etter syklonen. 2. UFØR: Ko Zaw Aye (29) fikk høyrebenet slitt av da syklonen «Nargis» herjet. 3. stormbarn: Win Win Maw fødte lille Nargis samme morgen som syklonen kom og døpte barnet etter stormen. 4. TAKTEKKer: Ni år gamle Kyut Kalyar hjelper tante med å legge nytt tak på huset. 5. REDDET SEG: Khin That Htar måtte svømme gjennom restene av landsbyen sin for å komme i sikkerhet i det lokale klosteret. 6. syk: Lin Lin Ei mistet sitt første barn, og nå er hennes andre, bare én måned gammelt, også sykt.

5 BURMA ETT ÅR ETTER SYKLONEN «NARGIS» FOR ETT ÅR SIDen: Nesten hele Kyon Da Min-landsbyen ble rasert under syklonen. I DAG: Hverdagen begynner å vende tilbake for landsbyboerne, men mye gjenreisningsarbeide gjenstår. Generalene bruker seks kroner i året på helse pr. innbygger regimet enda mer skeptisk. Siden kom samarbeidsorganisasjonen for Sørøst-Asia (ASEAN) på banen, og det kom i stand et samarbeid mellom ASEAN, FN og regimet. Siden har over én million mennesker fått matvarehjelp, og mer enn mennesker er blitt undersøkt av helsepersonell. Gjenoppbyggingen ser ut til å ha dårligere kår. Rishøsten ligger fremdeles langt under halvparten av normalen, fjærkreoppdretternes fugler er døde og mange er forgjeldet etter å ha tatt opp store lån til såkorn, bøfler og redskaper. Derfor har de heller ikke hatt råd til å bygge nye, solide hytter. En halv million mennesker lever i ekstremt falleferdige hytter, som ikke vil holde monsunen ut, sier David Evans, sjef for FNs Habitat i Burma. Totalt ble minst hytter smadret av Nargis familier har selv bygget opp hyttene igjen, mens er oppført av donorer. Får vi en slem storm, kan vi i verste fall få opptil en halv million hjemløse. Jeg vet ikke hva du kaller det, sier David Evans på mitt spørsmål om vi står foran en ny katastrofe. I alt trengs det 690 millioner dollar til gjenoppbyggingen over de neste tre årene hvorav bare 100 millioner er kommet inn. Etter tsunamien i 2004 fikk for eksempel hver familie som var rammet på Sri Lanka, bygget et nytt hus som i gjennomsnitt kostet dollar. Til sammenligning er det i deltaet gjennomsnittlig brukt 23 dollar på hver familie. Kilder i Yangon sier at problemet blant annet skyldes det internasjonale samfunnets restriksjoner overfor militærstyret. Det øves politisk press for ikke å befatte seg med et diktatur som har mye ondskap på samvittigheten. ett år etter: U Kyaw sliter både økonomisk og med sorgen etter barna. Spenner huset fast med rep. Tilbake på floden flyter jeg forbi en strekning med lave mangrovetrær. Det var her jeg i fjor så et menneske henge på ryggen, nærmest spiddet av sivene og med armer og ben spredt ut til siden som om noen skjødesløst hadde kastet kroppen inn i krattet. Under katastrofen ble slike absurde situasjoner normale. Da vi legger til ved landsbyen Kan Seiks bredd, gjenkjenner jeg straks 36-årige Myint San moren som forsøkte å gi barna sine ly under en knekt palme. Landsbyboerne i Kan Seik måtte også overleve på våt ris de første dagene etter «Nargis». Hjelpen kom senere: Ett kilo ris og litt slikkerier til barna. Deretter det tøyet som familien stadig går i. Restene av den knekte palmen står fremdeles her. Fra stubben er det spent et rep til svigerforeldrenes plankehytte. Frykten for en ny katastrofe har fått innbyggerne til å sette hyttene sine i spenn mellom palmene. Myint San, mannen hennes og de fire barna bodde under den knekte palmen i én måned. Så samlet de sammen rester av betelpalmer og bambus og begynte å bygge et nytt hjem. Innenfor viser mannen hennes, Khin Myu Aung, hvordan han har forsøkt å sikre hytten ved å styrke sammenføyningene med nylonsnor. Jeg håper den kan klare monsunstormene nå, sier han. Det er noe annet som bekymrer foreldrene. De to døtrene på 13 og 14 år er meget små for alderen, og den ene har en hjertefeil. Annenhver måned drar de til legen for å få medisin, og det koster familien dyrt. Døtrene mine vokser ikke, og jeg aner ikke hvorfor, sier moren. Den 13-årige jenta har først nå begynt i 1. klasse. Ifølge FN er en tredjedel av Burmas barn underernærte, og Verdens helseorganisasjon (WHO) har tidligere plassert landet på nest siste plass når det gjelder helsevesen, foran krigsherjede Sierra Leone. Generalene bruker seks kroner i året på helse pr. innbygger. Khin Myu Aung er dagarbeider og eier ikke jord selv. Når risen er moden, høster han den. Når vannet stiger, demmer han inn markene. Og når fiskenettene er i stykker, reparerer han dem. Han tjener kroner om dagen. Han håper likevel at barna hans kan få en utdannelse. Noen munker har donert en ny skole i nærheten av landsbyen. Det er ikke alle steder det skjer. Ifølge Redd Barna er det 600 skoler som regjeringen ikke vil gjenreise. Noen steder går fremdeles bare hvert tredje barn på skolen. Khin Myu Aung har hentet kokosnøtter. Under forrige besøk kom innbyggerne i Kan Seik også med kokosmelk til gjesten. Den våte risen og kokosnøttene var det eneste de hadde, og likevel ville de dele. I dagene etter «Nargis» var det mange burmesere som forsøkte å hjelpe. Noen fikk lov, andre ble fengslet for det. Som komikeren Zaganar, som organiserte hundretalls hjelpearbeidere mens generalene satt med hendene i fanget i hovedstaden Naypyidaw. Zaganar skal sone 35 år. Ifølge Human Rights Watch er minst 20 andre fortsatt fengslet for å ville hjelpe syklonofre. Blant dem er også legen U Nay Win og hans datter Phyuo Phyo Aung. Deres forbrytelse? Å samle inn lik og sørge for begravelser. Kyon Da Mins bredd er nesten ikke til å kjenne igjen. I vannet, i nybygde hytter og på en ny bro er det et mylder av mennesker som sludrer eller henter vann i dunker. En mor står med babyen sin ved bredden. Landsbyens folk kaller babyen for Gis Gis eller bare Nargis. Jenta kom til verden samme dag som syklonen rammet. Jeg lå i sengen med barnet mitt mens vannet steg. Vinden rev i hytta og taket fløy av, forteller 41-årige Win Win Maw. Mor og barn ble hjulpet ned i en liten båt. Hun klemte babyen så hardt inntil seg at jenta begynte å blø fra navlen. Det var en katastrofe at så mange mennesker døde, så jeg vil ikke at hun skal hete Nargis, sier Maw. Men faren Ko Htay har ikke noe imot det. Det betyr bare at hun har styrke til å overleve andre naturkatastrofer. Ko Htay henter sin stolthet, eldstedatteren på 19 år, som studerer geografi ved universitetet. Drømmejobben hennes er å kunne forutsi været. For da kan jeg hjelpe mange mennesker, sier hun. Win Maw drømmer om at den yngste datteren Nargis skal bli lege. For vi har aldri hatt besøk av en lege her i landsbyen. Oversatt av Unni Wenche Grønvold. Artikkelforfatterne er anonyme av hensyn til dem de samarbeidet med i Burma og deres muligheter til å være journalister der i fremtiden. 26 A-MAGASINET 24. JULI 2009 A-MAGASINET 24. JULI