Regionale utviklingstrekk

Transkript

1 Regionale utviklingstrekk Rogaland 214 Rogaland fylkeskommune 18 mars 214

2

3 Innhold side 4 side 6 side 12 side 22 side 32 side 36 side 4 side 44 Innledning 1 Demografi 1.1 Befolkningsutvikling 1.2 Befolkningsprognoser 2 By- og tettstedsutvikling 2.1 Tettsted og sentrum 2.2 Boligbygging i Rogaland 2.3 Flytting 2.4 Tilgang til grøntareal 2.5 Sosiale forhold 2.6 Boligpriser 3 Kompetanse 3.1 Barnehager 3.2 Helseforebyggende arbeid 3.3 Grunnskoler 3.4 Videregående utdanning 3.5 Forskning og utvikling (FoU) 3.6 Utdanningsnivå hos innvandrere 4 Næringsutvikling 4.1 Næringsstruktur 4.2 Landbruket i Rogaland 5 Arbeidsmarked 5.1 Arbeidsledighet 5.2 Uføretrygd og sykefravær 5.3 Pendling 6 Samferdsel 6.1 Reisevaner 7 Kultur Ansvarlig: Kari Jøsendal Torbjørn Rathe kari.josendal@rogfk.no torbjoern.rathe@rogfk.no Foto: Torbjørn Rathe, Dag Magne Søyland (side 22), Arne Lyshol (side 32) og Yngvar Svendsen (side 35)

4 Innledning Innledning Regionale utviklingstrekk i Rogaland 214 er bygget opp etter to hovedprinsipper. For det første bygger statistikken på nasjonale forventninger fra Miljøverndepartementet (fra Klima- og miljøverndepartementet). Forventningene gjelder temaene klima og energi; by- og tettstedsutvikling; verdiskaping og næringsutvikling; samferdsel og infrastruktur; natur, kulturmiljø og landskap; helse, livskvalitet og oppvekstmiljø. Innen enkelte områder, for eksempel klima og energi, er det begrenset med statistikk på fylkesnivå. Av den grunn er dette temaet utelatt i Regionale utviklingstrekk i Rogaland 214. Det andre hovedprinsippet er at deler av statistikken utgjør indikatorer i enkelte regionale planer. Indikatorene skal monitoreres over tid for å kunne evaluere i hvilken grad målsettinger nås i de ulike regionale planer. Dette gjelde for eksempel innen områdene levekår og transportarbeid, som er sentrale indikatorer i areal- og transportplaner. Befolkningens helsetilstand er et vesentlig element i oversikten over regionale utviklingstrekk. Regionalplan for folkehelse inneholder målsettinger og indikatorer innen områdene fysisk miljø og psykisk helse som også skal evalueres i henhold til mål som er satt. Indikatorene som gjelder folkehelse er plassert i de kapitlene der de hører mest naturlig til. Neste Regionale utviklingstrekk kommer i 215 og vil være mer utfyllende både i henhold til nasjonale forventninger og evaluering av indikatorer. Regionale utviklingstrekk i Rogaland 214 er utarbeidet i et samarbeid mellom regionalplanavdelingen, opplæringsavdelingen, næringsavdelingen, samferdselsavdelingen, kulturavdelingen og tannhelse. Christine Haver Regionalplansjef 4 Regionale utviklingstrekk 214, Rogaland

5 Rogalandskart med regioner og kommuner Regionale utviklingstrekk 214, Rogaland 5

6 1 DEMOGRAFI «Beskrivelse er ingen forklaring, men den kan gi opphav til forklaringer» Preben Munthe Hva er demografi? Ordet har sitt opphav i de to greske ordene demos (folk) og graphein (å tegne eller beskrive). En viktig del av demografi er derfor innhenting, bearbeiding og analyse av befolkningsstatistikk. Viktige trekk ved befolkningsutviklingen er et resultat av de økonomiske og sosiale vilkår befolkningen lever under f.eks. utvikling i fødselstall i forhold til bruk av prevensjon, økonomisk nedgangstider og skilsmisse (familiestruktur). Utvikling er viktig i samfunnsplanlegginen på forskjellige nivå kommune, fylke og stat med SSB som hovedleverandør i Norge. Demografi søker også å forklare sammenhengen mellom befolkningsutvikling og økonomiske, sosiale og politiske sider ved samfunnsutviklingen. Tilstand Kjønn, alder, sivilstand, familie- og husholdningstilhørighet, statsborgerskap og fødeland Viktig å vite hvordan befolkning er sammensatt. Statistikken kan kobles sammen med f.eks. utdanningsnivå. Selv om kobling med kunnskap økonomiske og sosiologiske opplysninger er ikke strengt tatt demografisk er de ofte av betydning i forhold til samfunnsplanlegging f.eks. behov for skoler, aldershjem osv. Utvikling (Tilvekst) Fødsler, dødsfall, innvandring, utvandring. Forholdet mellom fødsler, dødsfall, innvandring, utvandring endrer seg over tid. Rogaland fylke har opplevd kontinuerlig befolkningsvekst over lang tid. Fødselsoverskudd hovedforklaringen for denne veksten. Endring i størrelsen på inn- og utvandring til fylket siden midten av 2 tallet har resultert i et nytt bilde f. eks. i perioden utgjør naturlig tilvekst 82% av befolkningsveksten til sammenligning 42% i perioden Hva kan denne utviklingen betyr? Denne nye fordelingen av befolkningsvekst kanskje mer enn det er vanskelig å lage befolkningsprognoser og å vite hva areal- og bolig, barnehager og skole behovet er i framtiden. 1.1 Befolkningsutvikling Fremdeles høy befolkningsvekst i Rogaland Folkemengden i Rogaland per 1. januar 214 var innbyggere (tabell 1.1). Befolkningsveksten i fylket var litt lavere i 213 enn året før, 1,7 prosent mot 2 prosent i 212. Ser vi på de fire regionene i Rogaland så hadde Jæren den største befolkningsveksten på 1,8 prosent, fulgt av Ryfylke med 1,4 prosent og Haugalandet med 1,3 prosent. Dalaneregionen har den laveste veksten med 1,2 prosent. I 212 hadde Rogaland den høyeste folkeveksten av fylkene. Folketallet økte med to prosent, noe som var,7 prosent mer enn landsgjennomsnittet. I Akershus og Oslo økte folketallet med henholdsvis 1,8 og 1,7 6 Regionale utviklingstrekk 214, Rogaland

7 Demografi prosent. Oslo hadde den største innvandringen fra utlandet med 2,7 prosent, tett fulgt av Rogaland med en økning i innvandringen i 212 på 2,1 prosent. I 2. kvartal 213 økte folketall i Akershus mest. Deretter følger Rogaland og Oslo. Sett i forhold til folketallet var det Oslo, Rogaland og Hordaland som hadde det største fødselsoverskuddet i Norge i 2. kvartal 213. Tabellen viser at befolkningsveksten i kommunene i 212 først og fremst skyldes positiv netto innflytting. Det er Rennesøy og Time som har hatt den største folketilveksten i 212 med henholdsvis 5,3 prosent og fire prosent. I kommunene Lund, Utsira og Hjelmeland har det vært en befolkningsnedgang i 212. Tallene for 213 er litt lavere. Rennesøy har fremdeles den største folketilveksten (2,9 prosent) fulgt av Hå (2,7 prosent). Hjelmeland er eneste kommune med befolkningsnedgang i 213. Tabell 1.1: Befolkningsutvikling, kommuner og regioner i Rogaland, Kommuner Folketall Fødselsoverskudd 212 Nettoflytting 212 Folketall Befolkningsvekst 212 Folketall Befolkningsvekst 213 Eigersund ,1 % ,2 % Sandnes ,3 % 719 2,6 % Stavanger ,3 % ,2 % Haugesund ,9 % , % Sokndal ,9 % 333,5 % Lund ,3 % ,6 % Bjerkreim ,5 % 282 1,5 % Hå ,3 % ,7 % Klepp ,7 % ,4 % Time , % ,6 % Gjesdal ,4 % ,5 % Sola ,9 % ,1 % Randaberg ,3 % 1416,2 % Forsand ,1 % ,2 % Strand , % ,2 % Hjelmeland ,3 % ,4 % Suldal ,7 % 3881,2 % Sauda ,2 % 476,3 % Finnøy , % 358 1,4 % Rennesøy ,3 % ,9 % Kvitsøy ,7 % 531,6 % Bokn ,6 % 868,3 % Tysvær ,6 % ,7 % Karmøy ,4 % ,5 % Utsira ,1 % 211 1, % Vindafjord , % ,5 % Regioner Folketall Fødselsoverskudd 212 Nettoflytting 212 Folketall Befolkningsvekst 212 Folketall Befolkningsvekst 213 Dalane ,9 % ,2 % Jæren ,3 % ,8 % Ryfylke ,7 % ,4 % Haugalandet ,7 % ,3 % Rogaland , % ,7 % Hele landet ,3 % ,1 % Kilde: SSB Regionale utviklingstrekk 214, Rogaland 7

8 Demografi Befolkningsutvikling i perioden Figur 1.1 viser at i perioden 2 til 212 har fødselsoverskuddet (differansen mellom fødte og døde) har vært stabilt med om lag 3 personer per år. Fra 26 har nettoinnflytting til Rogaland vært historisk høy, og bidratt med til en årlig befolkningsøkning på mellom 7 og 9 personer. Arbeidsinnvandring, primært fra Øst Europa, er den største gruppen innvandrere. Siden 28 har det vært liten netto innenlands utflytting fra Rogaland Befolkningsvekst i Rogaland Netto innenlands flytting Netto innvandring Fødselsoverskot Fruktbarhet (barn per kvinne) I begynnelsen av 197-årene var samlet fruktbarhetstall på 2,73, deretter gikk fruktbarheten ned til midten av 198-årene da den nådde en bunn på 1,66. Siden steg den til begynnelsen av 199-årene, for så å synke til 22. Fra da av steg den igjen og nådde en ny topp i 29 på 1,98. De siste tre årene har samlet fruktbarhetstall gått noe ned igjen. (figur 1.2) I 211 hadde Island et samlet fruktbarhetstall på 2,2, etterfulgt av Sverige med 1,9. Et samlet fruktbarhetstall på 1,83 plasserte Finland like under Norges nivå. Lavest lå Danmark med 1,76. Figur 1.1: Befolkningsutvikling, Rogaland ,5 3 2,5 2 1,5 1, Figur 1.2: Fruktbarhet Kilde: SSB Fruktbarhet, Norge og Rogaland Rogaland Norge Levelderen i fylket øker Jenter født i 212 kan forvente å bli 83,4 år, mens gutter kan forvente å bli 79,4 år. Det gir en forskjell mellom kjønnene på 4, år. Menn har lenge hatt en gunstigere utvikling i levealderen enn kvinner. Denne trenden fortsatte i 212, med en økning på,4 år for menn, samtidig som det ikke var noen endring for kvinner. I 1986 kunne nyfødte jenter forvente å leve 6,5 år lenger enn gutter, men denne forskjellen var altså redusert til 4, år i 212. (figur 1.3) Forventet levealder, Rogaland Menn Kvinner Figur 1.3: Forventet levealder Kilde: SSB Andelen eldre i befolkningen øker Frem til år 2 var det relativt små endringer aldersgruppene i mellom. De høye fødselstallene på femti og seksti tallet, kombinert med lavere fødselstall og lengre levealder er årsak til at andelen eldre i samfunnet har økt de siste årene. Denne trenden vil bli forsterket i årene fremover. 1 Figur 1.4 viser at det er frem til i dag er aldersgruppen mellom 4 og 66 år som har økt mest. Det er denne store gruppen av barn født på 4, 5 og 6 tallet som nå nærmer seg pensjonsalder Befolkningen fordelt på aldersgrupper Rogaland, Se kapittel om befolkningsprognoser, side Figur 1.4 Befolkning fordelt på aldersgrupper Kilde: SSB/Panda 8 Regionale utviklingstrekk 214, Rogaland

9 Demografi Et flerkulturelt Rogaland Nettoflytting til fylket fordelt på aldersgrupper viser at det er klart flest i gruppen mellom 2 og 29 år. Deretter følger gruppen 3 til 39 år En innvandrer er en person som selv har innvandret til Norge, og som er født i utlandet av utenlands fødte foreldre. Per 1. januar 213 bodde det innvandrere i Rogaland, som utgjør 12,8 prosent av totalt innbyggere i fylket. I Norge utgjør andelen innvandrere 11,7 prosent av befolkningen. Figur 1.5 viser antall innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i Rogaland i perioden 2 til 213. Polske innvandrere er den største gruppen og utgjør 17 prosent av totalt antall innvandrere i Rogaland (figur 1.6). Innvandrere fra Litauen utgjør seks prosent av alle innvandrere i Rogaland, mens både Tyskland og Storbritannia har en andel på fem prosent hver av antall innvandrere. I Rogaland er 184 nasjonaliteter representert i 213. Når det gjelder kommunene så har Stavanger har den største andelen innvandrere med 38 prosent, mens Sandnes har nest størst andel med 18 prosent. Figur 1.7 viser fordeling av innvandrere på aldersgrupper. I 25 var det flest innvandrere i aldersgruppene 2-29 år og 3-39 år. I 212 er det fortsatt flest innvandrere i disse aldersgruppene, men antallet har hatt en sterk vekst i begge gruppene. Innvandrere i aldersgruppen 2-29 har hatt den klart største økningen. Andelen barn og unge har også hatt en økning fra 25 til 212. antall personer Figur 1.5: Innvandrere i Rogaland Figur 1.6: Innvandrere i Rogaland fordelt på nasjonalitet Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre 8 Oseania 7 Sør- og Mellom-Amerika 6 Nord-Amerika Asia med Tyrkia Afrika Europa unntatt Tyrkia Innvandrere bosatt i Rogaland Andre 5 % India 2 % Sverige 3 % Polen 17 % Innvandring til Rogaland etter aldersgrupper Litauen 6 % Tyskland 5 % Storbritannia 5 % Russland 3 % Thailand Filippinene 3 % 3 % år + Danmark 3 % Figur 1.7: Innvandring til Rogaland Kilde: SSB Regionale utviklingstrekk 214, Rogaland 9

10 Demografi Stadig flere aleneboere I 213 er det om lag 19 husholdninger 1 i Rogaland (figur 1.8). I perioden 26 til 213 har antall husholdninger økt med 26. Fra 196 til 213 har antall personer per husholdning gått ned fra 3,4 personer til 2,4 personer. Tabell 1.2 viser at aleneboende har hatt den største økningen. I 25 var det registrert over 56 aleneboere, mens i 213 var det mer enn 68 personer som bor alene. Dette utgjør 36 prosent av husholdningene i Rogaland. Gruppen par uten hjemmeboende barn har økt nest mest Privathusholdninger i Rogaland Aleneboende Husholdninger med barn (under 18 år) Annen type husholdning Imidlertid er det flerfamiliehusholdninger, det vil si husholdninger med to eller flere familier, som har hatt størst prosentvis vekst fra 26 til 213. Figur 1.8: Privathusholdninger i Rogaland Kilde SSB / Panda Tabell 1.2 Privathusholdninger i Rogaland Husholdningstype Endring Enfamiliehusholdninger. Aleneboende Husholdninger uten barn Par med små barn (-5 år) Par med store barn (6-17 år) Mor/Far med små barn ( -5 år) Mor/Far med store barn (6-17 år) Husholdninger med voksne barn Flerfamiliehusholdning uten barn Flerfamiliehusholdning med små barn (-5 år) Flerfamiliehusholdning med store barn 6-17 år) Kilde: SSB 1.2 Befolkningsprognoser Rogaland fylkeskommune publiserer prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov fram til 23. Forhold og forutsetninger for prognosene for perioden samsvarer mye med fylkesprognosene som ble utarbeidet i fjor. Forutsetninger for prognosen Prognosene forutsetter at høy aktivitet i næringslivet i Rogaland fortsatt stimulerer til positiv netto innflytting til fylket. Det forventes en liten oppgang i arbeidsledigheten i fylket innen enkelte næringsgrupper, særlig blant østeuropeisk arbeidskraft i bygg og anleggssektoren. På grunn av høy aktivitet i næringslivet ellers antas det at arbeidsledigheten i Rogaland vil holde seg på et lavt nivå også framover, og fortsatt ligge under landsgjennomsnittet (SSB). Lav arbeidsledighet er en av faktorene som kan bidra til positiv netto innflytting. Folketall Befolkningsprognose, Rogaland Alternativ 1 45 Alternativ 2 4 Statistikk Figur 1.9: Befolkningsprognose frem til 23 Kilde: Panda/RFK 1 En privathusholdning består av personer som er fast bosatt i samme bolig, der denne boligen ikke er en institusjon. SSB, Standard for gruppering av familier og husholdninger, 21 1 Regionale utviklingstrekk 214, Rogaland

11 Demografi Befolkningsutvikling Prognosene baseres på at den høye positive nettoflyttingen til Rogaland vedvarer ennå noen år, for å så gradvis avta til nivået i perioden før den sterke innvandringen startet. (se figur 1.1 på side 8) Det forventes fortsatt vekst i boligprisene i Rogaland de nærmeste årene, selv om stigningen ikke har vært like bratt den siste tiden. Høye boligpriser kan bidra til å dempe flytting til fylket for enkelte yrkesgrupper. Befolkningsprognosen 214 Tabell 1.3 Befolkningsprognosen på regionnivå Befolkningsvekst Økning i prosent Dalane ,3 Jæren ,2 Ryfylke ,9 Haugalandet ,9 Rogaland ,2 Kilde: Panda/RFK år 9-94 år år 8-84 år år 7-74 år år 6-64 år år 5-54 år år 4-44 år år 3-34 år år 2-24 år år 1-14 år 5-9 år -4 år Befolkningspyramide 212 og 23 Rogaland, prosent av befolkning Mann 211 Kvinne 211 Mann 23 Kvinne 23 4% 3% 2% 1% % 1% 2% 3% 4% Figur 1.1: Befolkningspyramide, 213 og 23 Kilde: Panda/RFK Prognosene viser at Rogaland vil ha 566 innbyggere i 23. Dette innebærer en befolkningsvekst på 115 personer fra 213 til 23. Figur 1.9 og tabell 1.3 viser prognosene på fylkesnivå i tillegg till på regionnivå. Det vil være størst befolkningsøkning i de eldste aldersgruppene. Antall personer over 67 år vil øke fra 5 til over 8, det vil si med 3 personer. Befolkningsveksten i aldersgruppen over 67 år utgjør 32 prosent av den totale veksten. (Se figur 1.11) Andel av befolkningsvekst Rogaland, fra 213 til % 8+ 1 % % % % % Figur 1.11: Befolkningspyramide, 213 og 23 Kilde: Panda/RFK Boligbehov Når det gjelder framtidig boligbehov, viser prognosene at Rogaland har behov for over 5 nye boliger innen 23. Den største økningen i boligbehov finner vi i husholdningstypene aleneboende og annen type husholdning. Husholdninger med barn utgjør bare en femtedel av boligbehovet fram til 23. Dette tyder på en høyere andel eldre i befolkningen. Se tabell 1.4. Tabell 1.4 Boligbehov, husholdninger i Rogaland, 213 og 23 Husholdningstype Behov nye boliger Aleneboende Husholdninger med barn Annen type husholdning Totalt boligbehov Kilde: Panda/SSB Regionale utviklingstrekk 214, Rogaland 11

12 2 BY- OG TETTSTEDSUTVIKLING By- og tettstedsutvikling i Rogaland Regionen er sammensatt og representerer både områder i vekst, stagnasjon og tilbakegang mht. antall innbyggere og arbeidsplasser. Felles for regionen er en økende urbanisering og sentralisering inn mot byer og tettsteder. Når flere og flere velger å bo i byer og tettsteder, gir dette muligheter for å få til tette byområder med funksjonsblanding og rom for både boliger, arbeidsplasser og byliv. Dette er igjen en forutsetning for et effektivt kollektivtilbud og for at flere skal kunne sykle og gå mellom bolig, arbeidsplass og fritid. De viktigste nasjonale signalene for byutvikling er nedfelt i Norsk arkitekturpolitikk 29, Den moderne bærekraftige byen 213 og Nasjonal transportplan Dokumentene handler om sammenhengen mellom hvordan vi bygger, bor, jobber og handler. De peker på viktigheten av å bygge med kvalitet, å bygge byene innenfra og utover, og å bygge kollektiv infrastruktur. De setter mennesket og felleskapet i sentrum. Den moderne bærekraftige by- og tettstedsutviklingen skal ivareta både miljømessig, kulturell og sosial bæredyktighet. Målet er tette og urbane byområder med levende sentrum og miljøvennlig transport, mangfoldige byområder med rom for ulike kulturuttrykk og livsstiler, og grønne byområder med mulighet for bokvalitet og rekreasjon. Dette krever først og fremst en samordning mellom areal og transport, men også en avveining mellom arealutnyttelse og ulike interesser som jordvern, kulturvern og folkehelse. 2.1 Tettsted og sentrum Folketallet øker i tettstedene Befolkningen i Rogaland bor mer urbant enn tidligere. Siden 199 og frem til 212 har folketallet i tettsteder økt fra til Andelen av befolkningen som bor i tettstedene har økt fra 76,7 prosent til 85,6 prosent (tabell 2.1) Sentrumssoner Tabell 2.1: Befolkningen i Rogaland i tettbygd / spredtbygd strøk Rogaland Tettbygd strøk Spredtbygd strøk Ukjent Totalt Andel i tettbygd strøk 76,7 83, 85,6 Kilde: SSB Det et er fremdeles nesten dobbelt så mange ansatte som bosatte i sentrumssonene i Rogaland i 212. Siden 26 har antallet bosatte økt mest med nesten 6 personer. Veksten på antall ansatte i sentrumssonene har kun vært på omlag 75 personer. Både Haugesund og Stavanger har hatt en nedgang i antall ansatte, mens det har vært størst økning i Sandnes. Definisjon på tettsteds- og sentrumssoner (SSB) En hussamling skal registreres som et tettsted dersom det bor minst 2 personer der (ca. 6-7 boliger). Avstanden mellom husene skal normalt ikke overstige 5 meter. Husklynger som naturlig hører med til tettstedet tas med inntil en avstand på 4 meter fra tettstedskjernen. Disse husklyngene kalles tettstedssatellitter. Metoden for avgrensing av tettsteder gjør at det finnes en ubebygd randsone rundt tettstedene. Dette bidrar til 12 Regionale utviklingstrekk 214, Rogaland

13 By- og tettstedsutvikling - tettsted og sentrum at om lag en tredjedel av tettstedsarealet er ubebygd og består av skog, jordbruksareal og andre ubebygde områder. Dette kan utgjøre relativt mye for de mindre tettstedene Bosatte/ansatte pr km 2 i sentrumssoner 3 2,5 Sentrumssonene består av ett eller flere sentrumskjerner med en sone på 1 meter omkring. Den skal inneholde mer enn 3 ulike høvednæringsgrupper. I tillegg til detaljvarehandel må offentlig administrasjon eller helse og sosiale tjenester være representert. Avstanden mellom bedriftene skal ikke være mer enn 5 meter. Det må være minst 5 ansatte i sentrumssonen ,5 1,5 bosatte/ansatte pr km2 Areal av sentrumsomr. (km²) Figur 2.1: Bosatte / ansatte i sentrumssoner Kilde: SSB Tabell 2.2: Sentrumssoner i Rogaland Areal (km²) Bosatte Ansatte Bedrifter Areal (km²) Bosatte Ansatte Bedrifter Rogaland 6, , Dalane, , Jæren 4, , Ryfylke, , Haugalandet 1, , Kilde: SSB Frakkagjerd Aksdal Randaberg Haugesund Stavanger Vormedal Tananger Hommersåk Veavågen Sola Kopervik Åkrahamn Sandnes Kleppe Ålgård Skudeneshavn Sentrumssoner (213) Tettstedssoner (212) Bryne Figur 2.2: Tettsteds- og sentrumssoner på Haugalandet Kilde: SSB Figur 2.3: Tettsteds- og sentrumssoner på Nord Jæren Kilde: SSB Regionale utviklingstrekk 214, Rogaland 13

14 14 Regionale utviklingstrekk 214, Rogaland Boliger tatt i bruk km Blokkbebyggelse Enebolig Tomannsbolig - rekkehus

15 Boligbygging i storbyområdene Kartene viser boliger som er tatt i bruk de siste 1 år på Nord Jæren og i Haugesundsområdet. Fargene viser boligtypene; enebolig (rød), tomannsbolig/ rekkehus (blå) og blokkbebyggelse (mørk grå), mens størrelsen på sirkelen viser antall boliger i bygget. Regionale utviklingstrekk 214, Rogaland 15

16 By- og tettstedsutvikling - boligbygging 2.2 Boligbygging i Rogaland Siden 23 er det tatt i bruk nye boliger i Rogaland. Tabell 2.3: Boligbygging i Rogaland Rogaland Enebolig Tomannsbolig / rekkehus Blokk etc Totalt Kilde: Matrikkelen 1 % 9 % 8 % 7 % 6 % 5 % 4 % 3 % 2 % 1 % % status 24 Boligstruktur Dalane status 213 Figur 2.6: Boligstruktur Dalane Kilde: Matrikkelen / RFK Blokk etc. Tomannsb./rekke Enebolig Boligstruktur Det er en fremdeles en høy eneboligandel i fylket, men som figur 2.4 viser, har det vært en stor økning av blokkbebyggelse siden 24. Men det er store variasjoner innenfor de ulike regionene. I Jærregionen har omlag 6 prosent av nye boliger vært blokkbebyggelse, mens Ryfylkeregionen har lavest andel med omlag 35 prosent. I stavanger har andelen vært på nærmere 7 prosent. Vi ser også av figurene fordelt på regionene (figur ) at eneboligandelen på nye boliger tatt i bruk etter 27 har økt noe siden perioden både i Dalane og på Haugalandet. 1 % 9 % 8 % 7 % 6 % 5 % 4 % 3 % 2 % 1 % % status 24 Boligstruktur Jæren status 213 Figur 2.7: Boligstruktur Jæren Kilde: Matrikkelen / RFK Blokk etc. Tomannsb./rekke Enebolig Boligstruktur Rogaland Boligstruktur Ryfylke 1 % 9 % 8 % 7 % 6 % 5 % 4 % 3 % 2 % 1 % % status status 213 Blokk etc. Tomannsb./rekke Enebolig 1 % 9 % 8 % 7 % 6 % 5 % 4 % 3 % 2 % 1 % % status status 213 Blokk etc. Tomannsb./rekke Enebolig Figur 2.4: Boligstruktur Rogaland Kilde: Matrikkelen / RFK Figur 2.8: Boligstruktur Ryfylke Kilde: Matrikkelen / RFK Boligbygging siden 24 fordelt på boligtyper og region Enebolig Tomannsb./rekke Blokk etc. Haugalandet Ryfylke Jæren Dalane 1 % 9 % 8 % 7 % 6 % 5 % 4 % 3 % 2 % 1 % % status 24 Boligstruktur Haugalandet status 213 Blokk etc. Tomannsb./rekke Enebolig Figur 2.5: Boligbygging siden 24 Kilde: Matrikkelen / RFK Figur 2.9: Boligstruktur Haugalandet Kilde: Matrikkelen / RFK 16 Regionale utviklingstrekk 214, Rogaland

17 By- og tettstedsutvikling - boligbygging Boliger i Rogaland 3,5 Personer pr. husholdning Rogaland 2,6 2,4 2,2 Personer pr bolig, 24 og 213 Regionene og hele fylket 3 2,5 2, 1,8 1, ,4 1,2 1, , Rogaland Dalane Jæren Ryfylke Haugalandet Figur 2.1: Personer pr bolig, 24 og 213 Kilde: SSB Figur 2.1 viser utviklingen av husholdningsstørrelse for Rogaland de siste 5 årene. Mens det i 196 var nærmere 3,5 personer pr. husholdning er tallet i dag 2,4. Figur 2.11 viser at antall personer pr bolig er noe lavere. Dette kommer av at det er en rekke boliger som til enhver tid er ubebodd. I 211 sto mer enn 14 boliger ubebodd i Rogaland. Boligbygging I gjennomsnitt er det bygget mer enn 3 boliger pr år i Rogaland de siste 1 årene. Hvis vi ser bort fra årene 29 til 211 har snittet vært på mer enn 35 boliger. Figur 2.12 viser at gjennomsnittlig bruksareal på nye boliger har økt til mer enn 14 kvadratmeter. Fortetting I arbeidet med Regionalplan for Jæren og Regionalplan for Haugalandet ble det etablert et datasett som angir utbygde områder pr. 23, og som blir brukt som et referansedatasett for videre analyser. Dette datasettet, sammen med nye boliger tatt i bruk fra Matrikkelen, gjør det mulig å føre statistikk på hvor det bygges i Rogaland. Fortettingstall omfatter kun kommunene som er med i de to omtale regionalplanene. Figur 2.14 viser fortettingsandelen i kommunene i de to planområdene siden 24. Stavanger har den klart høyeste andelen med over 6 prosent mens Tysvær og Sola har den laveste andelen med 9 og 15 prosent. Figuren viser også at fortettingen er redusert noe i de fleste kommunene siden 29 Figur 2.11: Personer pr bolig, 24 og 213 Kilde: SSB Figur 2.12: Boligbygging og bruksaral Kilde: SSB Boligbygging i Rogaland fordelt på regionene Figur 2.13: Boligbygging Kilde: SSB/Panda 7, 6, 5, 4, 3, 2, 1,, Antall nye boliger og gjennomsnittlig bruksareal Rogaland Haugalandet Ryfylke Jæren Dalane Fortetting og Andel av ny boligbygging i eksisterende tettstedsområder Fullførte boliger Bruksareal (m²) Figur 2.14: Fortetting Kilde: Matrikkelen / RFK Regionale utviklingstrekk 214, Rogaland 17

18 By- og tettstedsutvikling - flytting 2.3 Flytting Det blir stadig større andel av befolkningen som bor i tettbygde strøk. Figur 2.15 viser at det nå er nærmere 9 prosent av befolkningen i Rogaland som bor i tettbygd strøk. For landet som helhet er tallet mindre enn 8 prosent. Haugalandet 212 Andel av befolkningen i tettbygd strøk (prosent) Ryfylke Rogaland Hele landet Jæren Figur 2.15: Andel av befolkningen i tettbygd strøk Kilde: SSB Flytting mellom Haugalandet og Jæren, 212 Fra Haugalandet til Jæren Fra Jæren til Haugalandet Flytting 212 mellom regionene i Rogaland Dalane 15 1 Figur 2.18: Flytting mellom regionene i Rogaland Kilde: Panda/SSB 5 Figur 2.16: Flytting mellom Stavanger og Sandnes 212 Kilde: Panda år 1-19 år 2-29 år 3-39 år 4-66 år år 8+ Flytting mellom Stavanger og Sandnes, 212 Fra Stavanger til Sandnes Fra Sandnes til Stavanger -9 år 1-19 år 2-29 år 3-39 år 4-66 år år 8+ Figur 2.17: Flytting mellom Haugalandet og Jæren 212 Kilde: Panda Men flyttetrendene internt mellom regionene i Rogaland er livsfasebetinget. Høye boligpriser og en mindre tilgjengelighet av eneboliger/rekkehus gjør at flere småbarnsfamilier flytter fra bysenter til mer landlige Tabell 2x: Flytting mellom regionene i Rogaland, Dalane Jæren Ryfylke Haugalandet Dalane Jæren Ryfylke Haugalandet Kilde: SSB omgivelser. Figur 2.16 og 2.17 viser hvordan flyttemønsteret har vært i 212 mellom Stavanger og Sandnes på den ene side og Haugalands- og Jærregionen på den andre. Det har vært nettoflytting fra Stavanger til Sandnes i alle aldersgruppene, men overvekt i aldersgruppen 3-39 år. Med andre ord mennesker i en etableringsfase og behov for litt større plass enn det som er lett tilgjengelig i Stavanger. Mellom Jæren og Haugalandet er mønsteret litt annerledes. Vi ser at det har vært en klar nettoflytting til Jæren i aldersgruppen 2-29 år mens det har vært en svak nettoflytting motsatt vei i de påfølgende aldersgruppene. 18 Regionale utviklingstrekk 214, Rogaland

19 By- og tettstedsutvikling - bokvalitet 2.4 Bokvalitet og tilgang til grøntareal Tilgang til grøntareal har blitt et viktig begrep når man vurderer bokvalitet. Nærområder innbyr til bruk dersom de har gode grøntarealer, og aktivitet i friluft har positive helsemessige effekter (Folkehelseinstituttet, 29). I 211 etablerte SSB et nytt datasett som skal måle befolkningens tilgang til grøntareal. Økt befolkningstetthet og fokus på fortetting i byer og tettsteder kan fort føre til nedbygging av grøntarealer, noe som vil svekke tilgangen til leke- og rekreasjonsareal for befolkningen. Formålet med statistikken er å følge utviklingen i rekreasjonsareal og nærturterreng og tilgangen til disse arealene. Det er viktig med tilgang på og tilgjengelighet til grøntarealer i nærhet til bolig. Bruken av grøntarealene faller ved økende avstand fra bolig (Folkehelseinstituttet, 29). Dette gjelder spesielt barn og eldre, som ikke beveger seg i store avstander fra boligen. Områdene som ligger innen 4 meter fra boligen er de som i praksis blir brukt av disse to gruppene. Leke- og rekreasjonsareal og nærturterreng I SSB sine beregninger, skilles det mellom nærturterreng og leke/rekreasjonsareal basert på arealstørrelsen. For arealbruksavgrensningen har de tatt med skog, åpen fastmark, våtmark, bart fjell, grus- og blokkmark, park- og idrettsområder. Innsjøer og tjern som er mindre enn 1 dekar inngår også. Idrettsanlegg som normalt ikke er tilgjengelig for allmenne rekreasjonsaktiviteter regnes ikke med Sveio 1211 Etne 116 Vindafjord 1151 Utsira 1149 Karmøy 1146 Tysvær 1145 Bokn 1144 Kvitsøy 1142 Rennesøy 1141 Finnøy 1135 Sauda 1134 Suldal 1133 Hjelmeland 113 Strand 1129 Forsand 1127 Randaberg 1124 Sola 1122 Gjesdal 1121 Time 112 Klepp 1119 Hå 1114 Bjerkreim 1112 Lund 1111 Sokndal 116 Haugesund 113 Stavanger 112 Sandnes 111 Eigersund Tilgang til grøntareal Bosatte i tettsteder (%) 211 Andel med trygg tilgang til nærturterreng Andel med trygg tilgang til rekreasjonsareal Figur 2.19: Tilgang til grøntareal, prosent av bosatte Kilde: SSB Statistikken omfatter rekreasjonsareal og nærturterreng innen alle tettsteder i Norge, men også slike arealer som grenser inn til tettstedene regnes med (rekreasjonsarealer innen 3 meter fra tettsted og nærturterreng innen tre kilometer fra tettsted). Figur 2.19 viser prosentvis andel av bosatte i tettstedene i Rogaland, fordelt på kommuner, med tilgang til grøntareal. Regionale utviklingstrekk 214, Rogaland 19

20 By- og tettstedsutvikling - sosiale forhold 2.5 Sosiale forhold Bostedsløse I absolutte tall er Stavanger den kommunen i Rogaland som hadde flest bostedsløse i 212, men om man ser tallene i forhold til kommunenes befolkningsstørrelse er andelen i Sandnes klart høyere mens andelen i Time er omtrent lik. Det er imidlertid viktig å merke seg at datainnsamlingen på dette feltet er komplisert, og høye tall kan skyldes at kommunen har gjort en grundigere rapporteringsjobb. Tallene må derfor tolkes med forsiktighet. For landet sett under ett er syv av ti bostedsløse menn, de er forholdsvis unge, og utdanningsnivået er lavere enn i befolkningen ellers. De mest vanlige oppholdsstedene for bostedsløse er hos familie, venner og kjente, og i midlertidige botilbud. En liten gruppe - omtrent fem prosent - bor ute eller i natthjem hvor hele eller deler av dagen må tilbringes ute. Totalt sett har anslagsvis 54 prosent av de bostedsløse en rusmiddelavhengighet, og omtrent 38 har en psykisk sykdom. Blant de rusmiddelavhengige har snaut halvparten en psykisk sykdom 1. Antall bostedsløse etter kartleggingsår Figur 2.2 Kilde: NIBR-rapport 213:5 Bostedsløse i Norge Kriminalitet Det er betydelige forskjeller i antall anmeldte lovbrudd i forhold til innbyggerstørrelsen mellom kommuner og regioner i Rogaland. Haugesund står i en særstilling med i 8,5 anmeldelser per 1 innbyggere, noe som plasserte kommunen på fjerdeplass i landet for anmeldelser per innbygger i (etter Hemsedal, Ullensaker og Oslo). Haugesund skiller seg klart fra resten av Haugalandet, som har 3,9 anmeldelser per 1 innbyggere. Disse behandles derfor separat, da Haugesund trekker hele regionen opp. Anmeldte lovbrudd per 1 innbyggere 9, 8, 7, 6, 5, 4, 3, 2, 1,, Anmeldte lovbrudd per 1 innbyggere, gjennomsnitt Det samme gjelder Sandnes og Stavanger i forhold til resten av Jærregionen - gapet er mindre enn på Haugalandet, men forskjellene mellom de urbane og mer rurale kommunene er fortsatt tydelige. Ryfylke og Dalane er regionene i Rogaland med færrest anmeldelser. Finnøy kommune har Rogalands laveste anmeldelsesrate, med 14,6 anmeldelser per 1 innbyggere i Figur 2.21 Lovbrudd Kilde: SSB SSB utelater kommuner som har færre enn fire tilfeller fra statistikken, noe som fører til Utsira og Kvitsøy ikke er med i tallgrunnlaget. Det er relativt lite variasjon over tid i disse gruppene, så tall for tidligere tidsperioder utelates for å gjøre figuren mer lettlest. Merk at det må påregnes visse feilmarginer til tallene, da rapporteringspraksisen kan variere fra kommune til kommune og mellom ulike typer saker. 1 Dyb og Jonassen Regionale utviklingstrekk 214, Rogaland

21 By- og tettstedsutvikling - boligpriser 2.6 Boligpriser Fremdeles høye boligpriser Boligprisindeksen blir utarbeidet ved hjelp av rapportering fra Finn.no. Rapporteringen inneholder kontraktsdato, pris, adresse, eierform, boligtype, P-rom og byggeår. Boligprisindeksen viser utviklingen av boligpriser siden 25 (25=1). Figur 2.22 viser at det i Stavanger, men også i resten av Rogaland / Agder har vært en sterkere prisvekst enn i resten av landet. Boligprisindeks, K4 29K4 21K4 211K4 212K4 213K4 Figur 2.22 Boligprisindeks (25=1) Kilde: SSB Hele landet Oslo med Bærum Stavanger Bergen Agder og Rogaland utenom Stavanger Figur 2.23 viser kvadratmeterpris for blokkleiligheter. Oslo ligger høyest på nesten 51 kr pr kvadratmeter. Dernest følger Sola, Stavanger og Sandnes. Alle disse ligger høyere i pris enn byene Bergen, Trondheim og Kristiansand Gjennomsnittlig pris pr m 2 Selveier blokkleilighet, 27 og K4 213K4 Figur 2.23 Pris på blokkleiligheter (m 2) 26 og 211 Kilde: SSB Fra 2. til 4.kvartal 213 har det vært en nedgang i boligprisene. Figur 2.24 viser hvordan dette har slått ut for eksisterende blokkleiligheter. For Rogaland sin del har prisene i Sandnes og Stavanger falt med omlag 5 prosent. Haugesund har etn nedgang på 2 prosent mens for Sola har nedgangen vært mindre enn 1 prosent., -1, -2, -3, -4, -5, -6, -7, -8, -9, Prisendring fra 2. til 4. kvartal 213 Selveier blokkleilighet (pris pr m 2 ) Figur 2.24 Prisendring blokkleiligheter siste halvår Kilde: SSB Figur 2.25 viser prisutviklingen i Stavanger fordelt på boligtyper. Det er ingen store utslag, men vi kan merkle oss at for det siste året er det pris på blokkleiligheter som har gått noe ned mens prisen på eneboliger er bortimot uendret Boligprisutvikling Stavanger fordelt på boligtyper, Boliger i alt Eneboliger Småhus Blokkleiligheter 1 Figur 2.25 Boligprisutvikling i Stavanger Kilde: SSB Regionale utviklingstrekk 214, Rogaland 21

22 3 KOMPETANSE Utdanningsnivået i befolkningen har økt kraftig i hele landet de siste 2 årene. Sammenlignet med resten av landet, skiller Rogaland seg ut som et fylke der mange har videregående opplæring som høyeste utdanning. Tabellen under viser at Rogaland har en noe lavere andel med universitets- eller høgskoleutdanning enn landsgjennomsnittet, men også en lavere andel med kun grunnskoleutdanning. Rogaland skiller seg også ut ved å ha en høyere andel med uoppgitt utdanning enn landet. Dette er i hovedsak innvandrere som enten ikke har utdanning fra hjemlandet eller ikke får godkjent utdanningen sin i Norge. Hele 7,7 prosent av Rogalands befolkning over 16 år har uoppgitt eller ingen fullført utdanning. Flere studier har påvist sammenheng mellom foreldres utdanning og barns resultater på skolen. Blant annet har Statistisk sentralbyrå funnet klare sammenhenger mellom foreldres utdanning og barnas resultater på de nasjonale prøvene. Barn som har foreldre med universitetsutdanning, har også større muligheter til å snu et dårlig resultat på 5. trinn til et godt på 8. trinn 1. Utdanningsnivå knyttes også ofte til folkehelse, og utdanning er en viktig helseindikator i folkehelseinstituttets nye kommuneprofiler. Folkehelseinstituttet bruker andelen i alderen 3-39 år uten videregående utdanning som indikator. Utdanningsnivået er høyere blant yngre enn blant eldre. Ser vi kun på aldersgruppen 3-39 år, finner vi at 15,1 prosent i Rogaland har kun grunnskoleutdanning, 39,2 prosent har videregående opplæring, 31 prosent har kort høyere utdanning og 14,6 prosent har lang høyere utdanning. Sammenlignet med hele landet, finner vi i aldersgruppen 3-39 år det samme mønsteret som i befolkningen som helhet: en lavere andel enn landsgjennomsnittet har kun grunnskoleutdanning, en større andel har videregående opplæring som høyeste nivå, mens andelen med høyere utdanning er noenlunde lik. 1/3 av rogalandskommunenes netto driftsutgifter går til grunnskoleopplæring og barnehage. Dette er en noe høyere andel enn landssnittet. I 211 ble barnehagenes driftstilskudd innlemmet i kommunenes rammetilskudd, det er altså kommunene som nå gir tilskudd til de private barnehagene. Dette fører til at netto driftsutgifter til barnehage nå utgjør en langt høyere andel enn tabellen viser Grunnskolenivå Utdanningsnivået i Rogaland høyeste utdanning, prosentandel Videregående skole-nivå Universitets- og høgskolenivå kort Universitets- og høgskolenivå lang Grunnskolenivå Utdanningsnivå 212 Rogaland og hele landet, prosentandel Videregående skole-nivå Universitets- og høgskolenivå kort Rogaland Hele landet Universitets- og høgskolenivå lang Figur 3.1 Utdanningsnivå Rogaland, personer over 16 år Kilde SSB Figur 3.2 Utdanningsnivå Rogaland og hele landet, personer over 16 år Kilde: SSB Regionale utviklingstrekk 214, Rogaland

23 Kompetanse - barnehage / grunnskole 3.1 Barnehager Kommunene i Rogaland bruker i gjennomsnitt mer av budsjettene sine på barnehage enn landssnittet. Etter at tilskudd til barnehagene ble innlemmet i rammetilskuddet til kommunene i 211, har kommunenes driftsutgifter i Rogaland økt fra rundt 3 prosent. (figur 3.3) Rennesøy Sola Klepp Sandnes Gjesdal Hå Time Bjerkreim Stavanger Strand Randaberg Rogaland Karmøy Hjelmeland Haugesund Landet Tysvær Lund Vindafjord Eigersund Finnøy Sokndal Bokn Sauda Kvitsøy Suldal Forsand Utsira Driftsutgifter til barnehager i prosent av kommunalt budsjett 2,5 5 7,5 1 12, ,5 2 22,5 Figur 3.3 Driftsutgifter Kilde: SSB/Kostra Andel barn i barnehage (figur 3.4) Andelen barn i barnehage øker, men Rogaland ligger noe under landssnittet. Nær 95 prosent av barna har oppholdstid på 33 timer eller mer per uke Andel 1-5 åringer med barnehageplass (prosent) Landet Rogaland Figur 3.4 Andel barn i barnehage Dispensasjon fra utdanningskrav (figur 3.5) En langt større andel har dispensasjon fra utdanningskravet i Rogaland enn landssnittet.,5 prosent av styrere og pedagogiske ledere i Rogaland har varig dispensasjon fra utdanningskravet 25% 2% Andel årsverk styrere og pedagogiske ledere med midlertidig dispensasjon 15% 1% Landet Rogaland 5% % Figur 3.5 Andel årsverk, styrere og ledere med midlertidig dispensasjon Kilde: Fylkesmannen i Rogaland Regionale utviklingstrekk 214, Rogaland 23

24 Kompetanse - helseforebyggende arbeid 3.2 Helseforebyggende arbeid Rogaland bruker minst på forebyggende helsearbeid blant barn Rogaland rangerer, sammen med Sør-Trøndelag og Oslo, lavest i landet når det gjelder årsverksinnsats i helsestasjoner, sett i forhold til befolkningsstørrelsen. Ressursene som prioriteres til helsestasjon og skolehelsetjeneste kan sees som en indikator på hvor høyt forebyggende helsearbeid prioriteres. Vi ser en viss tendens til at fylkene med høyest årsverksinnsats per innbygger er rurale fylker med store reiseavstander, noe som kan tyde på at smådriftsulemper og store reiseavstander er en delforklaring. Denne effekten er imidlertid ikke tydelig nok til å forklare hele variasjonen Akershus er landets nest mest folkerike fylke, men lå i 212 over landsgjennomsnittet. Små kommuner i Rogaland finnes også i begge ender av skalaen. Troms Nordland Finnmark Nord-Trøndelag Hedmark Telemark Oppland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Akershus Landet Østfold Vest-Agder Buskerud Aust-Agder Hordaland Vestfold Rogaland Sør-Trøndelag Oslo Årsverk av helsesøstre i helsestasjoner per 1 innbyggere i alderen -5 år Årsverk per 1 innbyggere Figur 3.6 Årsverk av helsesøstre i helsestasjoner Kilde: Driftsutgifter Nivået på driftsutgiftene henger sammen med antall årsverk til helsesøstre i helsestasjonene, og også her kommer Rogaland dårlig ut. I 28 var det 48 årsverk helsesøstre pr 1 innbyggere mellom til 5 år, 51 i Rogaland, og kun Oslo hadde færre. Siden 24 er antall årsverk kun økt svakt i Rogaland. Gjennomsnittet for hele landet er 57 årsverk, mens Troms og Nordland har 78 og dermed flest årsverk. Ni av kommunene i Rogaland har flere årsverk til helsesøstre enn landsgjennomsnittet. Hedmark Nordland Oppland Telemark Sogn og Fjordane Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Troms Møre og Romsdal Finnmark Aust-Agder Hele landet Vest-Agder Vestfold Buskerud Østfold Akershus Hordaland Oslo Rogaland Brutto driftsutgifter til helsestasjoner og skolehelsetjeneste kr. per barn -5 år i Figur 3.7 Brutto driftsutgifter til helsestasjon- og skolehelsetjeneste i 212, målt i kr per barn i alderen til 5 år. Kilde: Kostra/SSB. 24 Regionale utviklingstrekk 214, Rogaland

25 Kompetanse - helseforebyggende arbeid Tannhelse Rogaland FKF Siden 1. januar 24 har den offentlige tannhelsetjenesten i Rogaland vært organisert som et fylkeskommunalt foretak (FKF). Tannhelse Rogaland ivaretar fylkeskommunens ansvar for den offentlige tannhelsetjenesten. Hovedoppgavene er helsefremmende og forebyggende arbeid og gratis tannbehandling til prioriterte grupper etter lov om tannhelsetjenesten. Vår målsetning er å gi rett hjelp til rett tid og sette befolkningen i stand til å bevare tenner for livet. Tannhelse Rogaland er den tjenesten i fylkeskommunen, bortsett fra offentlig kommunikasjon, som har størst kontakt med befolkningen. I 213 var rogalendinger under tilsyn av Tannhelse Rogaland. Tannhelseutviklingen i Rogaland nøkkelårskull Tannhelsetall for 5-åringene viser at i 213 var 83,6 prosent av de undersøkte 5-åringene uten hull i tennene. Landsgjennomsnittet for 212 var 81 prosent. I 213 var andelen av 12- åringer helt uten sykdom i permanente tenner i Rogaland 56 prosent. Andelen i 212 var 53 prosent. Landsgjennomsnittet i 212 var 54 prosent. Gjennomsnittlig antall tenner med karies og fyllinger, var for 18-åringene i 213 i Rogaland 4,5. Antallet har gått ned siden 28 og det er lavere enn landsgjennomsnittet. Når det gjelder individer helt uten sykdom i permanente tenner, var dette tallet 16,7 prosent. Landsgjennomsnittet i 212 var 18 prosent. Tabell 3.1 Tannhelse Andel uten karieserfaring åringer Rogaland Norge * 12-åringer Rogaland Norge * 18-åringer Rogaland Norge * Kilde: Tannhelse for eldre og langtidssyke Tannhelse Rogaland gir gratis tilbud til tannbehandling for eldre og langtidssyke i og utenfor institusjon, samt for hjemmeboende pasienter som har somatisk eller psykiatrisk pleiebehov. Det er viktig med et godt samarbeid med helse- og omsorgstjenestene i kommunene slik at tannhelsetjenesten har oversikt over disse pasientgruppene. Tabellene viser antall pasienter rapportert av helse- og omsorgstjenestene i kommunene, og antall individer undersøkt og behandlet. Det er ikke alle som velger å benytte seg av tilbudet til Tannhelse Rogaland. Det kan være ulike grunner til det, men en grunn kan være at vedkommende har fast privat tannlege og velger å fortsette hos vedkommende. Rubrikken planlagt ikke behandlet viser oversikt over antall individer hvor det er lagt faglig vurdering til grunn for at pasienten ikke blir innkalt angjeldende år. Tannhelse Rogaland har hatt søkelys på brukere som mottar hjemmebaserte somatiske-/psykiatriske tjenester, etter en revisjonsrapport fra 27. Det er en nedgang i antallet fra 211 som i all hovedsak skyldes en presisering og klargjøring av hvem som tilhører denne gruppen. Tannhelsetilbud til rusmisbrukere ble opprettet i 25/26. Rusmisbrukere som mottar kommunale tjenester eller er under LAR (legemiddelassistert rehabilitering) har rett til gratis tannbehandling enten på offentlig tannklinikk/ kompetanseteam i Tannhelse Rogaland eller gjennom avtaler vi har hatt med et 2-talls privatpraktiserende tannleger. Tilbudet er nå godt etablert og utgiftene er økt betydelig. Avtalen med private tannleger er derfor revidert og gjelder fra 213. Erfaringer med driften viser at for denne pasientgruppen er det vanskelig å få til et like effektivt behandlingsopplegg som for andre prioriterte grupper. Tabell 3.2 Tannhelse, eldre og langtidssyke Tannhelse Rogaland Totalt* Under tilsyn Under tilsyn % Unders. og behandlet Unders. og beh. % Under behandling Planlagt ikke innkalt Eldre og langtidssyke i institusjoner (C1) , , Pasienter som mottar hjemmebaserte tjenester, definert som nødvendig helsehjelp (C2) Kilde: Tannhelsa i Rogaland , , Regionale utviklingstrekk 214, Rogaland 25

26 Kompetanse - barnehage / grunnskole 3.3 Grunnskoler Andel av netto driftsutgifter til grunnskole Driftsutgifter Kommunene i Rogaland bruker gjennomsnittlig en større andel av budsjettene sine til grunnskole enn landsgjennomsnittet. Nedgangen fra 21 til 212 kan forklares ved økt rammetilskudd til kommunene grunnet innlemming av barnehagetilskudd Landet Rogaland Hver elev koster i snitt 92 kroner årlig i Rogaland. Dette er 3 kroner mindre enn landsgjennomsnittet Figur 3.8 Driftsutgifter grunnskole Kilde: SSB/Kostra Gruppestørrelse Gruppestørrelse er et kalkulert mål på lærertetthet. Den har vært relativ stabil det siste tiåret. Tabell 3.3: Gruppestørrelse grunnskole Hele landet 16,8 16,6 16,9 16,9 16,9 Rogaland 16,9 16,6 16,9 17,2 16,8 Kilde: GSI Godkjent utdanning Med unntak av inneværende skoleår har Rogaland hatt en lavere andel undervisningsårsverk utført av personer uten godkjent utdanning, enn landsgjennomsnittet. De siste årene har andelen økt på alle trinn, men mest på trinn. 4,5 4 3,5 3 2,5 2 1,5 1,5 Andel årsverk uten godkjent utdanning grunnskolen, Rogaland og hele landet Hele landet Rogaland Figur 3.9 Andel årsverk uten godkjent utdanning Kilde: GSI 26 Regionale utviklingstrekk 214, Rogaland

27 Kompetanse - videregående utdanning 3.4 Videregående utdanning Totalt er det nå cirka 17 elevplasser ved de fylkeskommunale videregående skolene i Rogaland og drøyt 17 plasser ved de private. I tillegg har fylket rundt 5 lærlinger. Fylkeskommunen tilbyr også voksenopplæring. I 213 startet 353 voksne i opplæring, og 269 voksne ble realkompetansevurdert. Rogaland er ett av fylkene med størst tilflytting. Resultatet av dette, er at årskullene har økt jevnt de siste årene. Veksten finner vi i Stavanger og på Nord-Jæren. En sammenligning av antallet elever som gikk på femte trinn i 28, med antallet som gikk ut av grunnskolen 213, viser at det har funnet sted en økning på tre prosent totalt i fylket. Tilflytting gjør det dermed vanskelig å nøyaktig estimere elevtallsutviklingen de nærmeste årene. Elevenes orientering Fordelingen av elever på utdanningsområder, viser at 44,1 prosent av elevene på Vg1 (både offentlige og private skoler) skoleåret 212/213 gikk på studieforberedende utdannings- programmer, mens 55,9 prosent gikk yrkesfaglige utdanningsprogrammer. Innenfor studieforberedende programmer, går flest elever på studiespesialiserende utdanningsprogram (34 prosent av hele elevkullet). Innenfor yrkesfag, går flest elever på teknikk- og industriell produksjon (13 prosent av elevkullet). De senere årene har det funnet sted en forflytning av elevmassen fra yrkesfag til studieforberedende. Dette er, som blant annet evalueringen av Kunnskapsløftet har pekt på, en langvarig trend i hele landet. Tabell 3.5 viser utviklingen i fordelingen av elever på studieforberedende og yrkesfaglige utdanningsprogram i Rogaland fra til Tallene gjelder både offentlige og private videregående skoler. De voksne søkerne har en litt annen orientering. I 212 søkte 46 prosent til helse- og sosialfagene. Deretter følger studiekompetansefagene med 2,4 prosent av søkerne. Deretter følger service og samferdsel med 11,2 prosent og bygg- og anleggsfagene med 1,8 prosent av søkerne (OU-sak 5/13). Det er store forskjeller mellom kommunene i Rogaland når det gjelder elevenes orientering mot yrkesfag eller studieforberedende retning. Over 5 prosent av elevene fra Stavanger, Sola og Rennesøy var skoleåret 212/213 på studieforberedende utdanningsprogrammer. I Bjerkreim, Bokn, Sokndal og Hå var over 7 prosent av elevene i yrkesfaglige utdanningsprogrammer. Tabell 3.4: Fordeling av vg1-elever på yrkesfaglig- eller studieforberedende utdanningsprogram skoleåret etter kommune. Kommune Andel elever på yrkesfaglige utdanningsprogram Andel elever på studieforb. utdanningsprogram Bjerkreim 88,6 11,4 Bokn 77,8 22,2 Egersund 62,7 37,3 Finnøy 6 4 Forsand 61,9 38,1 Gjesdal 61,5 38,5 Haugesund 53,4 46,6 Hjelmeland 67,4 32,6 Hå 73,5 26,5 Karmøy 63,9 36,1 Klepp 66,5 33,5 Kvitsøy 66,7 33,3 Lund 7,5 29,5 Randaberg 62,2 37,8 Rennesøy 44,4 55,6 Sandnes 57,3 42,7 Sauda 64,5 35,5 Sokndal 75,4 24,6 Sola 45,9 54,1 Stavanger 47,5 52,5 Strand 61,8 38,2 Suldal 69,8 3,2 Time 62,7 37,3 Tysvær 58,9 41,1 Utsira 66,7 33,3 Kilde: Vigo Tabell 3.5: Utviklingen i andelen elever på studieforberedende og yrkesfaglige utdanningsprogram på Vg1 fra 28 til 213. Andelen elever på studieforberedende utdanningsprogrammer vg1 Andelen elever på yrkesfaglige utdanningsprogrammer vg1 Kilde: Skoleporten ,5 43,9 44,9 45,2 57,5 56,1 55,1 54,8 utdanne seg til, og næringslivets behov for arbeidskraft. Rogaland har fritt skolevalg, noe som fører til at elevenes preferanser med hensyn til hvilke skoler de ønsker å gå på, også må tillegges vekt i dimensjoneringen av tilbudet. Elevene har rett til om å komme inn på et av tre prioriterte Vg1 (utdanningsprogram). Det er ikke alltid samsvar mellom det ungdommene ønsker å Regionale utviklingstrekk 214, Rogaland 27