Divaer for orgel. Godt grep for Gjøvik. På markedet igjen for «halv pris» «Med lua i hånda» Vi mener: Positivt for Gjøvik

Transkript

1 Vi mener: Positivt for Gjøvik Debatt: Endelig slo en i bordet A R B E I D E R B L A D «Med lua i hånda» Nr årgang Løssalg: 20 kroner AUTOGJENVINNING AS tlf TOTEN BILOPPHUGGERI AS tlf / Kjøp og salg av jern, metaller, landbruksutstyr, busser, lastebiler og anleggsmaskiner. Vi betaler kr 2 500,- kontant for komplette vrakpantbiler. Containerutleie Konkurransedyktige priser Se vår hjemmeside: Divaer for orgel SPORT SIDE NY STRATEGI FOR VEKST OG UTVIKLING RAMPA SIDE Gjøvik, Toten, Land, Hadeland og Nittedal er beredt til å ta en større del av befolkningsveksten i Oslo og Akershus. Det krever opprusting av Gjøvikbanen og Riksveg 4. Regionrådsleder Hans Seierstad stilte seg onsdag i spissen for ordførere fra åtte kommuner som sammen danner den nye regionen Stor-Oslo Nord. NYHETER SIDE 6-7 NYHETER SIDE 8-9 Godt grep for Gjøvik NYHETER SIDE 12 På markedet igjen for «halv pris» NYHETER SIDE 15

2 6 NYHETER OPPLAND ARBEIDERBLAD torsdag 11. oktober 2012 torsdag 11. oktober 2012 OPPLAND ARBEIDERBLAD NYHETER 7 NNYHETER TIPS OSS: E-POST: tips@oa.no GJØVIK Vi møter Gjøvikbanen og Riksveg 4 på Jaren. Dette er viktige kommunikasjonsårer for oss. Dét sier ordførerne Liv Solveig Alfstad, Nordre Land og Terje Odden, Søndre Land. De stiller seg bak dannelsen av Stor-Oslo Nord på lik linje med resten av Gjøvikregionen, vel vitende om at det kan virke fremmed for torpinger og vestfjerdinger å tenke seg GJØVIK Det er ikke dagligdags å flytte 6000 arbeidsplasser. Per Hovland at de er blitt Stor-Oslo-borgere. Verken Gjøvikbanen eller Riksveg 4 går gjennom Land-kommunene. De to ordførerne er likevel klare på betydningen de to hovedkommunikasjonsårene mellom Oslo og Gjøvikregionen har også for Land-bygdene. Landingenes Fylkesveg 34 møter Riksveg 4 og Gjøvikbanen på Jaren. Nå er veien langs Randsfjorden under utbygging mellom Halmrast og Grimebakken. En fersk mulighetsstudie viser at det Det sier Trond Lesjø, rådmann i Gjøvik kommune. Han er en av dem som har satt klare premisser for etablering av nytt hovedsykehus ved Mjøsbrua. Strategisk Fokus 2025 sa ingenting om hvilke konsekvenser et slikt storsykehus vil få for regionen. Kunnskap om dette vil jo være helt avgjørende for hvordan vi vil stille oss til nytt hovedsykehus. Lesjø fikk med seg flere rådmenn og ordførere på å kreve en grundig samfunnsanalyse. Ledelsen i Sykehuset Innlandet møter i morgen regionens ordførere for å diskutere premissene for en slik analyse. Hvorfor er dette så viktig? Å flytte fem-seks tusen arbeidsplasser er unikt i nasjonal GJØVIK, TOTEN, LAND, HADELAND OG NITTEDAL vil koste 459 millioner kroner å ta med seg de gjenstående parsellene fra Svingvoll til Hov og fra Horn til Røykenvik. Det ville bety mye bare vi fikk gjort noe med de smaleste og mest trafikkfarlige punktene på disse strekningene, mener Odden og Alfstad. En gjenopptakelse av driften på Valdresbanen er helt i det blå. Det viktigste er å få en avklaring om banens framtid, sier Landordførerne. målestokk. Hvordan vil det slå ut for byene å bli tappet for så mange arbeidsplasser? Hva vil det ha å si for transport, trafikk og bosetting i Innlandet? Dette må vi få svar på for å kunne mene noe om et nytt hovedsykehus. Man har ikke mye å sammenlikne med? Nettopp. Desto viktigere å jobbe grundig med denne analysen, og trekke inn all relevant kunnskap, sier Lesjø. GJØVIK Stor-Oslo Nord. Det er Gjøvik, Toten, Land, Hadeland og Nittedal, det. Nå skal de jobbe sammen for mer penger til vei og bane. Sæmund Moshagen Åtte kommuner fra Nittedal i sør til Nordre Land i nord har gått sammen om å danne den nye regionen Stor-Oslo Nord. Hensikten er å oppnå større slagkraft i kampen om nasjonale bevilgninger til vei- og baneutbygging. Vi er beredt til å ta en større del av befolkningsveksten i Oslo og Akershus. Det krever opprusting av både Gjøvikbanen og Riksveg 4. Med kortere og sikrere reisetid ligger alt til rette for at våre kommuner skal utvikle seg i takt med det sentrale Oslo-området, sier Hans Seierstad, ordfører i Østre Toten og leder av regionrådet i Gjøvikregionen. Onsdag var alle åtte ordførerne samlet i Gjøvik for å sparke i gang Stor-Oslo Nord samarbeidet. Budskapet er langt fra nytt. Det nye er at budskapet er blitt trimmet og spisset med bistand fra et kommunikasjonsbyrå i Oslo og at åtte kommuner i to fylker står sammen om det. Gjøvikregionens gamle strategi om å være en «avlastningsregion» for Oslo er nå forkastet til fordel for et mer offensivt og positivt budskap. Vi er ingen avlastningsregion, men en vekstregion. Med tilrettelegging av arealer for boligbygging og næringsutvikling kan vi ta unna noe av presset på den begrensede plassen i Oslo og Akershus. Men da må kommunikasjonsårene bli bedre og raskere, slik at reisen til og fra vår region blir minst like effektiv som i andre retninger ut fra Oslo, sier Hans Seierstad. Det er beregnet at Oslo og Akershus innen 2030 vil ha flere innbyggere enn i dag. Med raskere og sikrere kommunikasjon på vei og bane enn i dag mener Stor-Oslo Nord-samarbeidet at de kan ta unna noen titusener av de nye Oslo-innbyggerne. Gjøvikregionen alene opererer med et mål om nye innbyggere i løpet av de 20 neste åra. Regionsenteret Gjøvik har sammen med kommunene omkring startet den langsiktige planleggingen av hvordan nye bolig- og næringsarealer kan tilrettelegges for en slik vekst. Nå starter den viktige lobbyjobben for de åtte kommunene. Sammen skal de bære fram budskapet overfor sentrale myndigheter og beslutningstakere med ett klart, kortsiktig mål for øye: Nasjonal transportplan for perioden Transportnettet til vår region må utvikles i tråd med regionens vekst og planer for videre utvikling. Dette vil også bidra til å redusere reisetid og trafikkvekst på de tre andre korridorene ut av hovedstaden, sier åtte samstemte ordførere i Stor-Oslo Nord. GJØVIK En mann i 20-årene må sone 120 dager i fengsel. Kjetil Lysengen Vestopplendingen ble nylig dømt i Gjøvik tingrett for å ha hatt seksuell omgang med barn under 16 år. Den fornærmede jenta var på tidspunktet de første overgrepene fant sted 13 år gammel, og fortalte først om overgrepene til ungdomskontakten i kommunen hun bodde. fakta Ifølge dommen pågikk overgrepene over en periode på drøye to år, og skjedde gjennom flere former for seksuelle handlinger mannen gjorde mot jenta mens de to bodde under samme tak. Samleie ble ikke gjennomført, og mannen i 20-årene forklarte i retten at han ikke husket noen enkelthendelser, men erkjente å ha blant annet kysset henne og befølt brystene. Han oppfattet ikke at han hadde gjort noe galt og sa i retten at han trodde de to kunne få et kjæresteforhold ettersom de ikke var biologiske søsken. Mannen understreket imidlertid at han angret veldig på det han hadde gjort og valgte å flytte hjemmefra etter det som skjedde. Retten fant ingen grunn til å tvile på jentas forklaring og dømte samtidig mannen til å betale en oppreisning på kroner. OSLO Norsk pasientskadeerstatning har mottatt 225 saker etter svineinfluensavaksinen. Mina Th. Watz Fram til nå har Norsk pasientskadeerstatning utbetalt 10 millioner kroner i erstatning i saker hvor det er påvist skade etter svineinfluensavaksinen Pandemrix. Men kun 82 av de 225 mottatte sakene er ferdig behandlet, skriver dagensmedisin.no. Norsk pasientskadeerstatning regner med at erstatningskostnadene totalt vil kunne havne på 75 millioner kroner. 24 barn og unge mellom 4 og 18 år har fått medhold i at de har fått narkolepsi som kan skyldes vaksinen. Disse barna og ungdommene har fått en alvorlig sykdom etter vaksineringen, og det er viktig at de får den erstatningen de har krav på, sier assisterende direktør i NPE, Rolf Gunnar Jørstad i en pressemelding. En av barna som har fått medhold, har OA skrevet om tidligere. Sigurd Bergsrud fra Jaren fikk livet snudd opp ned etter et sprøytestikk. Han fikk diagnosen narkolepsi. Fire voksne har også fått medhold av pasientskadeerstatningen. De fire voksne har fått medhold av forskjellige årsaker. Tre av dem har fått medhold etter plager som følge av selve sprøytestikket, mens en av de voksne har fått forverret nevrologisk tilstand med påfølgende økte lammelser. I hver enkelt medholdssak fastsettes erstatningen individuelt. Slitedeler, rekvisita, verktøy, stereo, bilpleie, olje, batterier... Lave priser og alltid gode tilbud!

3 4!" :;7; Torsdag 11. oktober 2012 Nyheter NYHETSTIPS Telefon: E-post: SMS/MMS: kodeord hltips til 2005 Står sammen om samferdselsløft Vil ha penger til Gjøvikbanen og riksveg 4 i neste NTP Vil ruste seg til å ta store deler av ventet folkevekst FAKTA 5 Torsdag 11. oktober 2012 Seks kjørte for fort ved Lygna LYGNA: Onsdag formiddag gjennomførte UP fartskontroll på riksveg 4 ved Lygna. I løpet av halvannen times kontroll fikk seks bilførere forenklet forelegg på grunn av for høy fart. Ifølge operasjonsleder ved Vestoppland politidistrikt var den høyeste hastighet som ble målt, 97 kilometer i 80-sonen. En bilfører fikk forenklet forelegg for mobilbruk. Stor-Oslo Nord er et felles initiativ fra kommunene langs Gjøvikbanen og riksveg 4, fra Nittedal til Gjøvik og Nordre Land. Målet er få de to samferdselsårene høyt oppe på prioriteringslista når ny NTP legges fram neste år, med snarlig utbygging av begge. Det ventes kraftig økning i folketallet sentralt på Østlandet i årene som kommer. De åtte kommunene i Stor-Oslo Nord vil ha sin del av økningen, for å få vekst og utvikling i egen region og for å avlaste hovedstadsområdet. 2,7 mill. til hadelandskommunene HADELAND: Fylkesmannen i Oppland har i forbindelse med forslaget til statsbudsjettet 2013, fordelt åtte millioner kroner til «inntektssvake kommuner i Sør-Norge». Midlene fordeles mellom seks kommuner, Gjøvik, Østre Toten, Vestre Toten, Gran, Lunner og Jevnaker. Dette er kommuner med lavt nivå på frie inntekter og som ikke vil motta andre regionalpolitiske tilskudd i Gran får tildelt kroner, Lunner får kroner og Jevnaker får kroner. Midlene er fordelt til kommunene med lik sats per innbygger. DELIKAT OG GODT: Mandy Häger ved landbrukskontoret på Hadeland synes den økologiske maten var delikat å se på og hadde god smak. Økologisk på rådhuset Lokale økologiske grønnsaker sto på menyen i kantina på Gran rådhus onsdag. JAREN: Den økologiske maten i kantina på Gran rådhus ble laget i forbindelse med prosjektet om økologisk mat. Det er nå inne i avsluttende fase. Prosjektet startet som Økoløft Hadeland. For to år siden ble det videreført i nytt prosjekt med navn «Jøtt Godt». Dette er et samarbeidsprosjekt mellom kommunene på Hadeland. Målet er å øke det offentlige forbruket og produksjonen av økologisk mat på Hadeland. Alle grønnsakene er produsert lokalt, forteller prosjektleder Kristin Swärd ved landbrukskontoret på Hadeland. Hun opplyser at grønnsakene er høstet fra landbrukskontorets to demonstrasjonsfelter på Aschimlandet i Tingelstad. Maten som ble servert i rådhuskantina var laget av kjøkkenet på Marka helse og omsorgssenter. De ansatte rådhuset kunne smake på grønnsakssuppe og salater. I tillegg var det grønnsakspai der bunnen var laget med økologisk mel og smør fra GRØNN FRISTELSE: Kjøkkenet på Marka hadde laget maten som ble servert i kantina på rådhuset. Swärd. Maten var lekkert dandert for å friste sultne kunder. Formålet med en økologisk dag i kantina er å løfte fram prosjektet for kollegaene på rådhuset. Samtidig ønsker landbrukskontoret å gi inspirasjon til økologisk mat. Tidligere har grønnsaker fra demonstrasjonsfeltet blitt benyttet av skoler. I tillegg er de solgt på Bondens marked, Matstreif i Oslo og ved togstasjonen på Jevnaker. Hva som skjer videre med prosjektet rundt økologisk mat er usikkert. Kristin Swärd håper uansett at hadelendingene har fått en større bevissthet rundt om dette temaet. Åtte kommuner fra Nittedal til Gjøvik går nå sammen for å få fart på utbyggingen av både riksveg 4 og Gjøvikbanen. STØTTER: Direktør Emil Eike i NSB Gjøvikbanen AS gir sin fulle støtte til samarbeidet i Stor-Oslo nord. Nå er vi enige om trasévalg på hele Hadeland. Det er viktig å få poengtert dette for sentrale myndigheter. Alt ligger til rette for en snarlig og helhetlig utbygging av firefelts veg, poengterer ordfører Tyrdal. Dette innebærer krav om at Gjøvikbanen må rustes opp slik at reisetiden Gjøvik-Oslo reduseres ned til maksimum en og en halv time. Antall avganger fra Jaren må økes, og sammenkopling av Gjøvik- og Dovrebanen må også utredes. Ny trasé ut av Oslo må være avklart til GJØVIK: Stor-Oslo Nord er navnet på nysatsingen som ble presentert på Gjøvik skysstasjon onsdag. «Felles vilje for felles mål» er motto i arbeidet for å fremme nasjonal forståelse for hvor viktig det er å satse både på riksveg 4 og Gjøvikbanen. Kommunene ønsker å være en del av løsningen på forventet folkevekst i hovedstadsområdet. SSB antyder flere innbyggere fram mot Kortere reisetid til og fra Oslo er nøkkelen til å utvikle regionen som et attraktiv bosted med et attraktivt arbeidsmarked, både for dagens innbyggere og for de som ventes og ønskes i framtida. Bedre infrastruktur vil gi større verdiskapning og bedre livskvalitet i regionen. Stor-Oslo nord er så stort og tungt at det vil bli lagt merke til, sier Bjørn Iddberg, ordfører i Gjøvik #$%$&$'%$(&)*$%+,-./ FELLES PLATTFORM: Åtte ordførere med støttespillere har gått sammen i Stor-Oslo nord. Fra venstre ser vi Hans Seierstad i Østre Toten, Leif Waarum i Vestre Toten, Hilde Thorkildsen i Nittedal, varaordfører Inge Solli i Nittedal, Knut Lehre i Gran, fylkesvaraordfører Ivar Odnes, Bjørn Iddberg i Gjøvik, Harald Tyrdal i Lunner, Terje Odden O i Søndre Land og Liv S. Alfstad i Nordre Land. Målet er at neste NTP skal inneholde konkrete planer for både Gjøvikbanen og riksveg 4. Stor støtte Et etterlengtet og godt initiativ. Det er viktig for oss å trekke til oss kompetent arbeidskraft, sier Ottar Henriksen, styreleder i NHO Innlandet og representant for industrien på Raufoss. Han forteller om vogntog og ansatte inn og ut av området daglig. Vi driver hypermoderne persontransport på en antikvarisk bane, bygget for tømmertransport for mer enn hundre år siden. Konkrete planer for utbedring av Gjøvikbanen er en nasjonal nødvendighet, sier banens direktør, Emil Eike. Flere flaskehalser Nittedal er en flaskehals, både når det gjelder veg og bane. Kravet er at trafikken må flyte lettere både ut og inn av byen. Med attraktive arbeidsplasser nord for Oslo er det fullt mulig å få pendling begge veger. Vi er porten til Oslo, og ønsker ikke å være noen flaskehals. Tvert imot ønsker vi å gjøre døren høy og porten vid, sier Hilde Thorkildsen, ordfører i Nittedal kommune. Nittedal er ikke den eneste flaskehalsen. Hadeland har også sitt. Historisk samarbeid Skal vi håndtere vår del av veksten, må både bane og veg bli bedre, sier ordfører Harald Tyrdal i Lunner. Han karakteriserer det som historisk at kommunene mellom Oslo og Gjøvik har klart å samle seg for å fronte et felles budskap. Første mål er at Nasjonal Transportplan (NTP) for perioden skal inneholde både prinsippvedtak og konkrete planer for utvikling av de to samferdselsårene. Planen legges fram neste år. Avviser pengemangel JAREN: Morten Wien skrev i et leserinnlegg til Hadeland 3. oktober at skolene i Gran har for lite penger. Wien trekker fram at det blant annet ikke er ressurser til å handle inn matvarer til mat og helsefaget. Som følge av innlegget har Wenche Strand i Gran Ap spørsmål til ordfører Knut Lehre. Hun ønsker svar på om skolene har nok midler til å tilfredsstille kravene for gjennomføring av faget. Samtidig ber hun om svar på ressurstildelingen i skolen, sammenliknet med tidligere år. I Gran har skolene midler til innkjøp slik at undervisningen består av praktisk matlaging i henhold til læreplanen, skriver Lehre i sitt svar 9. oktober. Han trekker videre fram at midlene til innkjøp av læremidler har ligget på samme nivå i flere år. Samtidig forklarer Lehre at skolene samlet har de samme ressursene, men at det er områder hvor behovene har økt. Blant annet nevnes faste utgifter som leasing- og serviceavtaler på kopimaskiner. Hvorvidt de økte behovene har medført konsekvenser for andre områder, går ikke Lehre nærmere inn på i svaret. Spørsmålet tas opp under kommunestyremøtet i dag. Ny kurv for matavfall HRA har vært med å utvikle en ny kurv for matavfall som i disse dager blir delt til ut til abonnentene. Skal det kastes fiskeavfall eller reker bør det pakkes inn i en avis før det legges i matavfallsposen, anbefaler Johannessen. Jevnaker har allerede fått matavfallsstativ. Det er Lunner og Gran som får det i disse dager. Skoler og barnehager får ett stativ, og må kjøpe hvis de trenger flere. Årsaken til dette er at næringsabonnenter ikke har sekker og poser inkludert i renovasjonsgebyret slik som husstander har. til å sette under og ører som holder posen på plass. Et godt råd er å stikke hånden inn i matavfallsposen og vid e den ut i bunnen før den settes inn i stativet. Da blir det lett å legge matavfall oppi posen, sier Johannessen. HRA mener det er viktig å ikke overfylle posen, men heller la det være igjen plass slik at det kan brettes ned en kant slik at posen blir tett. Da kommer ikke fluene til matavfallet når våren kommer. JEVNAKER: Noen steder er matavfallskurven delt ut allerede, men resten vil få den i løpet av de nærmeste dagene. HRA håper folk vil ta den i bruk, ettersom den er spesialutviklet for formålet. Posen står luftig i beholderen og det gjør at det blir mindre lukt og søl enn før. Denne kurven passer optimalt for matavfallsposen sier Gunn Johannessen i HRA. Det nye stativet er utviklet nettopp for at matavfallsposen skal få luft. Den nye matavfallskurven består av tre deler, selve metallstativet, en skål NY KURV: Hra har utviklet en ny kurv for matavfall som i disse dager deles ut til alle deres abonnenter. Foto: HRA

4 7 NR FREDAG 12. OKTOBER 2012 Nittedal del av «Stor-Oslo Nord» Kommunene langs Gjøvikbanen lanserte like godt en ny region da de la fram felles krav for vei og bane. Av Tor Hjelset tor@varingen.no Ordførere fra åtte kommuner og to fylker la onsdag fram felles krav for Gjøvikbanen og riksvei 4. De har valgt «Stor-Oslo Nord» som begrep for fellessatsingen. Lite konkret - foreløpig Riksvei 4 ut av Oslo må oppgraderes. Veien mellom Roa og Gran er for svingete og smal, og det er behov for utbedringer i Nittedal. Utover dette står det lite konkret om tiltak på riksveien i pressemeldingen som gikk ut fra Burson-Marsteller onsdag. Ordfører Hilde Thorkildsen mener det er bra. Hadeland har for eksempel kommet lenger enn oss med å fatte vedtak. Vi har litt flere uavklarte spørsmål. Så lenge vår status ikke er helt avklart, synes jeg Nittedal er håndtert på en grei måte, sier Thorkildsen, og minner om at lokalpolitikerne i Nittedal fortsetter offensiven fra sin side. Stor-Oslo Nord Nittedal, Hadeland og Gjøvikregionen har gått sammen om å øve press på sentrale myndigheter. Sammen vil de ha økte bevilgninger til riksvei 4 og Gjøvikbanen i Nasjonal Transportplan neste år. De åtte kommunene har hyret kommunikasjonsbyrået Burson-Marsteller til å hjelpe dem. «Stor-Oslo Nord» er valgt som begrep for satsingen. gruppa at reisetiden reduseres, samt at avgangene blir flere. Det innebærer blant annet at traseen ut av Oslo avklares, slik at det er mulig å starte arbeid med høyhastighetsbane. De åtte ordførerne lover dessuten store utbyggingsområder som kan svelge unna en del av befolkningsveksten. Det eneste de mangler er bedre vei og bane. Nittedals plass i fellesskapet er ikke ubetydelig. Vi er porten til Oslo for Hadeland. Det er viktig både for oss og for hadelendingene. Da skal vi gjøre døren høy og porten vid, sier Thorkildsen. Flere togavganger En tydelig aktør For Gjøvikbanens del krever Etter lanseringen på Gjøvik STÅR SAMLET. Åtte ordførere stilte opp på Gjøvik skysstasjon med ett skilt da de onsdag presenterte fellessatsingen for vei og bane. (Foto: Burson-Marsteller) har Thorkildsen tro på at framgangsmåten er riktig. Vi har gått et viktig skritt i forhold til å komme til felles enighet om et mål. Vi er en tydelig aktør overfor sentrale myndigheter, med åtte kommuner og to fylker representert. Nå er det viktig å legge trykk på myndighetene for å få dem til å prioritere regionen vår. De må skjønne at vi ikke er en hyttevei, sier hun. Thorkildsen uttrykker tro på at de lokale behovene i Nittedal blir ivaretatt. Vi har respekt for hverandre. Jeg fikk støtte for eksem- pel fra Lunner da jeg fortalte om våre utfordringer med riksvei 4 og sentrum. Jeg vil ikke drømme om å legge meg bort i hva Lunner gjør, og jeg regner med at Lunner også viser respekt for oss. GO OG MAGER KJØTTDEIG GILDE 400 g, 49,75/kg 19 % 0 3 ALL PASTA FRA SOPPS Ass. pasta fra Sopps 90 pr.stk 5 FOR 20,BERLINERBOLLER Med/uten fyll. Ord pris 8,00/stk HOLUMPORTEN Morteveien 1, 1481 HAGAN NITTEDAL Stasjonsveien 69, 1482 NITTEDAL Mandag - lørdag 8-23 Søndag 8-23 Mandag - fredag 7-21 Lørdag 9-20

5 40 OPPLAND ARBEIDERBLAD lørdag 13. oktober 2012 DEBATT lørdag 13. oktober 2012 OPPLAND ARBEIDERBLAD DEBATT 41 DDEBATT TIPS OSS: E-POST: Redaktør: Arne Næss Oppland Arbeiderblad oppfordrer til frisk meningsutveksling på sine debattsider. Vi forbeholder oss retten til å forkorte innlegg og til å velge hvilke innlegg som til enhver tid kommer på trykk. Hovedinnlegg kan maksimalt ha en lengde på 4000 tegn inklusive mellomrom. Lange innlegg maksimalt 2000 tegn og korte innlegg maksimalt 1000 tegn. Vi oppfordrer alle til å skrive kort! Vi foretrekker å få innleggene tilsendt elektronisk. Send ditt innlegg til Postadresse: Oppland Arbeiderblad, postboks 24, 2801 Gjøvik. OA ber om at alle innlegg signeres med fullt navn. Alle hovedinnlegg må signeres, mens mindre innlegg unntaksvis kan merkes med pseudonym. Oppland Arbeiderblad har rett til å publisere innleggene både i trykte og elektroniske medier. Oppland Arbeiderblad har rett til å arkivere publiserte innlegg i elektronisk arkiv, samt eventuelle salgsrettigheter til slikt materiale. LESERNE MENER Ja, både i mørket og dagslyset Bare når det er mørkt Nei, har bare en liten refleks Nei,det går som regel bra13,5 10,5 17,5 58,5 PENSJON Lavlønnsgruppe Etter 47 år i arbeidslivet har jeg blitt pensjonist. Jeg har således tjent opp pensjonspoeng alle årene siden 1967 da den nåværende ordningen ble innført. I og med at jeg stort sett har tilhørt lavlønnsgruppa så gjør dette at jeg vil få utbetalt ca kroner per måned. Ei jente som hadde jobbet som renholder hadde jobbet litt for lite til å få dagpenger, men hadde da på Nav fått stønad per måned. hun skulle få det samme som innvandrerne. Hva fikk de? i måneden. Er det nødvendig å si noe mer! Karl Einar Wikøren DIKT Hagestri Svein Denne plassen kan bli din Ta kontakt med din faste konsulent eller kontakt oss på Tlf annonse@oa.no GODE ORD n'kåre han høster foruten å så! FORELDREPERMISJON Mor, far eller Martin Kolberg tydeligste skillelinjene mellom norsk venstreside og høyreside går i familiepolitikken. «Bare politisk styring kan ivareta familiens ve og vel», sa parlamentarisk nestleder i Arbeiderpartiet, Martin Kolberg, under Stortingets trontaledebatt fredag 5. oktober. Jeg kunne ikke vært mer uenig. en endeløs rekke fellesskap. For de aller fleste av oss er familien det viktigste fellesskapet. Nybakte foreldre som akkurat har brakt sitt første barn hjem i stua føler ofte skrekkblandet fryd. Tryggheten som foreldre kommer ikke fra verken Arbeiderpartiet eller Martin Kolberg, den kommer gjennom støtte fra familie og gode venner. uttalelse var en debatt med KrFs Øyvind Håbrekke om fordeling av foreldrepermisjon. De fire borgerlige partiene er enige om at familien selv bør få bestemme hvor mange uker permisjon som skal fordeles på mor og far, mens regjeringen vil at 14 av 59 uker skal tas ut av far ellers faller tiden bort. at fedre tar ut permisjon. Å tilbringe tid med egne barn i tidlig alder knytter bånd som varer livet ut. Men det må være opp til familien selv å bestemme hvordan de vil organisere sin hverdag. Det finnes like mange organiseringer av familiene som det finnes foreldrepar, og derfor bør vi som politikere overlate ansvaret til den enkelte mor og far. Mens Arbeiderpartiet ser seg nødt til å gripe inn i familiens hverdag EVA. for sikre deres «ve og vel», stoler jeg på at foreldre tar kloke valg for seg selv og egen familie, ideologiske forskjeller mellom Arbeiderpartiet og Høyre. Familien som fellesskap er en helt sentral bærebjelke i samfunnet vårt. At foreldre oppdrar egne barn, at besteforeldre stiller som barnevakt, at barn tar seg av og steller sine gamle foreldre, alt dette har en uerstattelig verdi for samfunnet. Tvungen deling av foreldrepermisjon fratar familiene en valgfrihet de har forvaltet helt siden ordningen ble innført. Det er ikke bare innblanding i folks hverdag, det er å rokke ved familien som fellesskap. var nyttig. Den markerte en rekke forskjeller på regjeringen og opposisjonen, spesielt i familiepolitikken. For dem som mener politisk styring er avgjørende for sin egen families ve og vel er Arbeiderpartiet et godt alternativ. Mener man derimot at man sikrer sitt eget ve og vel i samvær med familie og venner bør man se etter andre partier. Bleieskift, barnevakt, oppdragelse og sosialt samvær fikser familiene best selv, og derfor vil Høyre sikre valgfrihet og fri deling av foreldrepermisjonen. Torbjørn Røe Isaksen, stortingsrepresentant for Høyre VEI OG BANE Haster med inv esteringer i vekst og det planlegges for mer. Det haster med investeringer til Gjøvikbanen og Rv4 for en bærekraftig transport i hovedstadsområdet. Å satse på bane og vei vil gi større verdiskaping og bedre livskvalitet i hele regionen. er kommunene rett nord for Oslo, fra Nittedal i sør til Gjøvik i nord. Sammen er disse kommunene en sentral del av vekstområdet til hovedstaden. En offensiv nærings-, bolig- og stedsutvikling gjør regionen attraktiv både som hjemsted og pendlerkommuner. Med nødvendig oppgradering av transportnettet vil de som jobber i hovedstaden oppleve Stor-Oslo Nord som et like aktuelt bosted som Askim, Moss, Drammen eller Tønsberg. vi de siste fem åra hatt en årlig befolkningsøkning på mer enn Dette er det dobbelt av hva vi hadde for 20 år siden. Halvparten av landets befolkningsvekst har det seneste tiåret kommet innenfor et område på ti mil fra Oslo. I følge SSB vil Oslo og Akershus innen 2030 ha flere innbyggere enn i dag. en region som er beredt til å ta en større del av befolkningsveksten. Her er planene klare med nye sentrumsnære områder, med gangavstand til kollektivknutepunkter og uten konflikt med markagrense eller dyrket jord. sin del av befolkningsveksten i Stor-Oslo, trengs det en opprustning både av Gjøvikbanen og av Rv4. Veien er den viktigste transportåren for næringslivet og mange utbedringer gjenstår før vi har en tilstrekkelig standard med en god og sikker trafikkavvikling. Etter at det nå er enighet om trasévalg for hele strekningen på Hadeland, må midlene komme på plass. av nye arbeidsplasser krever langsiktig planlegging av areal og transport. Stor-Oslo Nord opplever vekst og det legges til rette for at veksten kan fortsette, men dette avhenger av at transportsystemet bygges ut samtidig. Et tryggere og mer effektiv transportsystem vil gjøre det mulig for Stor-Oslo Nord å utvikle seg som et attraktivt bo- og næringsområde. reisetid og færrest avganger av lokalbanene ut fra Oslo. Likevel er det stadig flere som reiser med banen. Reisetiden til Gjøvik må bli kortere og antall avganger til Oslo må bli flere. Ifølge Urbanet Analyse vil befolkningsvekst sammen med et bedre tilbud, føre til at passasjertall kan øke med 25 prosent i dag og hele 48 prosent til vil avlaste transporten som må gå på vei. For at jernbanen skal ta sin del, må Gjøvikbanen ses i sammenheng med Østlandet som helhet, både ut av Oslo og ut av Gjøvik. Gjøvikbanen og Dovrebanen må knyttes sammen og traseen ut av Oslo må avklares, slik at arbeid med bane for høy hastighet kan starte. er helt nødvendig av hensyn til framkommelighet, bomiljø og sikkerhet. Rv4 er blant de mest trafikkerte riksvegene i Norge. Trafikken har økt med ca. 25 prosent på ti år. Gjennom Gran har vegen i dag en årsdøgnstrafikk på over Spesielt mellom Roa og Gran er vegen smal og svingete med fartsgrense 60 og 70 km/t. I tillegg er det behov for utbedringer ved Nittedal. over Hadeland trenger midler, må en ikke glemme at veien går helt fram til Sinsen. Allerede i Oslopakke 1 fra 1996 var Grorud til Akershus grense, Fossumdiagonalen, nevnt blant aktuelle prosjekter. I mellomtiden har trafikken økt, men ingenting har skjedd. En oppgradert veg vil avlaste samferdselsutfordringene i hovedstaden og redusere forsinkelsestid. På sikt må en finne en løsning som fører til at tungtransporten fra regionen kan kanaliseres utenfor Sinsen-krysset og hovedstaden. innlandets største og mest sentrale industriklynge med 4500 ansatte og en omsetning på 7,5 mrd. kr. Hvert år går ruller vogntog med kurs for kontinentet, nesten alle reiser sørover på Rv. 4. rette for høyere mobilitet gjør at næringslivet får tilgang til kompetansen det er avhengig av. Et framtidsrettet transportsystem gjør regionen mer konkurransedyktig, noe som gir grunnlag for videre utvikling av en teknologibasert vareproduksjon. er ikke uhåndterlig. Det er ikke lenger til Jaren enn det er til Kongsberg, Holmestrand eller Rygge. Fra Sinsen-krysset til Nittedal sentrum trenger det ikke ta mer enn et kvarter. Det bør ikke ta lengre tid til Gjøvik, enn det tar til Sandefjord og Halden. Å utvikle transportnettet til Stor- Oslo Nord, vil bidra til å redusere reisetid og trafikkvekst på de tre andre korridorene ut av hovedstaden. Transportnettet til vår region må nå utvikles i tråd med regionens vekst og planer for videre utvikling. Gran, Lunner og Nittedal kommuner står sammen om dette. Å satse på bane og vei vil gi større verdiskaping og bedre livskvalitet i hele regionen. Det haster med investeringer for en bærekraftig transport i hovedstadsområdet. Bjørn Iddberg, ordfører Gjøvik Liv Solveig Alfstad, ordfører i Nordre-Land Terje Odden, ordfører i Søndre-Land Hans Seierstad, ordfører i Østre-Toten Leif Waarum, ordfører i Vestre-Toten Harald Tyrdal, ordfører i Lunner Knut Lehre, ordfører i Gran Hilde Thorkildsen, ordfører i Nittedal fremmet SV i Søndre Land en interpellasjon en interpellasjon som Oppland Arbeiderblad ikke har referert. Derfor mener jeg det er på sin plass og etterlyse gjennom OA politikernes svar på denne og en del andre ting. De «svarene» som ble gitt av ordføreren i møtet var svada. Interpellasjonen gjaldt i korte trekk all rokkering av aktivitetstilbudet til dem som skal ha dette. Denne rokkeringen har blant annet ført til at vi som var brukere av peisestua på Hovli eldresenter ble kastet ut derfra. Det er en sterk påstand, men jeg vil bruke disse ord på denne saken for mange av oss føler oss svært dårlig behandlet. andre elementer og, men det blir for omfattende å trekke fram alt i et slikt innlegg så jeg velger å komme med noen punkter der jeg etterspør skikkelige svar fra vår folkevalgte ordfører/formannskap. Skal det tas ytterligere areal fra sykehjemmet/eldresenter i framtida? Hva er prisen for ombyggingen dere spanderer på vår raserte peisestue? Hva er beregnet besparelse på å sentralisere aktivitetstilbudet? Har politikerne i dag lest historien når det gjelder etableringen av blant annet peisestua? Historien fra 1957 kan de få om de vil, ta kontakt. stadig at Søndre Land kommune er i skuddet på andre områder! spørsmål: Hvordan kan en forsvare å bygge opp Vestsida skole i en tid der elevtallet nærmer seg nullpunktet? Det attpåtil utover forsikringssummen! Hvor er ungdommens hus som ungdommen er blitt lovet i over 10 år? I min tid som ung hadde en lovnad blitt tolket som en lovnad- vi har disiplinert ungdom, dette holder ikke! Når blir dere ferdige med å bestemme dere for det SØNDRE LAND Tror dere ikke vi skjønner dyreste alternativet for nybygging av barnehage? Legg denne til Odnes det er rimeligst! (men tro meg det blir nok i Fluberg). Brukes vertskommunepengen korrekt her er det jo satt ned atter ei arbeidsgruppe som skal se på dette i Søndre Land. Mon tro om kommunenes innbyggere noen gang får svar på det? det som topper hele kaka: For en tid tilbake så sto ledere av samtlige politiske partier på rekke og rad for å forsvare Statens klinikk i Hov. De ville at de 70 arbeidsplassene skulle bestå må vite! Jeg regner med at og ordføreren deler dette utspillet, noe jeg synes er stikk i strid med de holdninger jeg til nå har oppfattet. Våre lokale politikere, med kanskje et par unntak, har jobbet for et storsykehus i lengre tid. Nå har de etter min oppfatning fått svaret fra Sykehuset Innlandet; Klinikken i Hov legges ned! Dette er jo et ledd i hele den kommende sykehusstrukturen, så hvorfor så overrasket, dere har jo selv bedt om det! ikke mål særlig skuffet må det være lov å være over spesielt ordfører og Arbeiderpartiet i Søndre Land. En kan noen ganger faktisk lure på om vi har en politisk ledelse i Søndre Land, eller om det hele går på tomgang og administrasjon? Jeg bare spør. Svar får en vel neppe. Vi er mange, særlig av den eldre garde som nå spør oss om vi i det hele tatt skal avgi stemme og i så fall til hvem og her snakker vi om såkalte trofaste Arbeiderparti folk. Nå må det tas grep om politikken, vi må ha tilbake de som hadde kontakt med folket og som ikke gjemmer seg på rådhuset i frykt for å treffe på arbeidsfolk! Kåre Nilsen Sint pensjonist og mangeårig AP medlem.

6 HIJKLMNOKPNJOQJK HIJKLMNOKPNJOQJK I budsjettforslaget for Jevnaker kommune ligger 20 millioner kroner til samlokalisering av kommunale boliger. JEVNAKER: I august ble boligsosial handlingsplan vedtatt i Jevnaker Togpendlere på Gjøvikbanen til Skøyen må bytte tog på Oslo S fra 9. desember. RSTUVTWUT RSTUVTWUT Fredag 16. november 2012 Boliger, orgel og idrett kommunestyre. En plan om botiltak for grupper som har vansker med å skaffe seg bolig. Her er det foreslått å selge seks kommunale eiendommer, og satse på nyinvesteringer. Blant annet midlertidige boliger til rusmisbrukere, barnebolig, nye leiligheter i Skolebakken og utbygging for demente ved JORS. I budsjettforslaget for 2013 trekkes det fram behov for å omprioritere den nylig vedtatte planen. Det foreslås en investering på 9,4 millioner kroner i 2013 og 2014 til samlokalisering av ulike behov for boliger på Bakkeli. Samlokaliseringen vil føre til avvikling av boliger for funksjonshemmede i Bokollektivet, og barneboligen i Kapellanboligen. Av andre investeringer i budsjettforslaget, kan nevnes videreføring av rehabilitering av Jevnaker Idrettshall på 1,3 millioner kroner, nytt orgel til Jevnaker kirke 1,3 millioner kroner og tre millioner til driftsbygning for Jevnaker menighet. Kommunestyret skal nå behandle kommunens digitaliseringsstrategi. I budsjettforslaget er det lagt inn en investering på 3,3 millioner kroner til iverksetting av strategien. Formannskapet legger budsjettforslaget for 2013 ut på høring fra 23. november. Saken skal behandles i Kommunestyret 13. desember. NYHETER 9 ORGEL: Det er over ett år siden komiteen for nytt orgel satte i sving. Nå kan de få drahjelp. Siste stopp er Oslo S Gjøvikbanen legger om togrutene fra 9. desember OSLO: Innføring av ny ruteplan i togtrafikken på Østlandet vil gi økt trafikk i og omkring Oslo Sentralstasjon. Som følge av omleggingene, samt for liten kapasitet ved Oslo S, vil NSB Gjøvikbanen AS slutte å kjøre til og fra Skøyen. Alle togene kommer derfor til å snu på sentralstasjonen. Ruteendringene trer i kraft 9. desember. Fra da av vil pendlere på Gjøvikbanen som skal til Oslo vest, måtte bytte tog for å komme helt fram. Dårligere tid om morgenen Slik situasjonen er i dag, er det ingen togavganger fra Gjøvik til Skøyen uten togbytte. Det er to avganger fra Jaren til Skøyen og to avganger fra Skøyen til Jaren, uten togbytte om morgenen. Det er i tillegg en ekstra morgenavgang fra Hakadal til Skøyen og fra Skøyen til Hakadal uten togbytte på Oslo S. (Tidene gjelder fra mandag til fredag). På ettermiddagene er det kun togavganger med togbytte også i dag, så her blir det ikke store endringer for pendlerne. Samtidig som togene ved Gjøvikbanen ikke lenger skal kjøre til Skøyen stasjon, vil avgangstidspunkter forskyves med noen minutter. Et steg i motsatt retning Tidligere i høst ble regionen Stor-Oslo nord etablert av åtte kommuner mellom Nittedal og Gjøvik, blant annet Lunner og Gran. Bedre tilbud og opprusting av Gjøvikbanen og riksveg 4 er sentrale mål for regionen. I oktober møtte blant annet ordfører i Lunner, Harald Tyrdal, ordfører i Nittedal, Hilde Thorkildsen og daglig leder ved Gjøvikbanen, Emil Eike, samferdselsminister Marit Arnstad (Sp) på en togtur fra Oslo til Grua. Målet var å øke oppmerksomheten rundt Gjøvikbanen for å få den i ny Nasjonal Transportplan (NTP) til våren. I et leserinnlegg i Nittedal-avisen Varingen onsdag 14. november, skriver en frustrert pendler: Det et med stor interesse jeg ser at våre politikere samarbeider så godt for å «påvirke» andre politikere så vi får et bedre tilbud RUTEENDRINGER: Lunnerordfører Harald Tyrdal, daglig leder ved Gjøvikbanen Emil Eike og Edvin Straume fra Hadeland Regionråd fremmet Gjøvikbanen for samferdselsministeren i oktober. Nå reduseres tilbudet i nye ruteendringer. Arkivfoto: Kine Vik-Erstad på Gjøvikbanen og fine løsninger på riksveg 4. Tanken er bra, men første resultat er nå et dårligere tilbud på Gjøvikbanen. Møte i november Ordfører Tyrdal uttrykker forståelse for frustrasjonen hos berørte pendlere. Dette er ikke en positiv utvikling. Vi vil ta kontakt med NSB for å få en forklaring på hvorfor Gjøvikbanen må redusere tilbudet, sier Tyrdal samtidig som han poengterer at det er for tidlig å se resultater av det arbeidet som er satt i gang av de medvirkende kommunene i Stor-Oslo nord. 22. november skal han og flere ordførere i regionen i møte med direktøren i Jernbaneverket. Ruteendringene som medfører dårligere pendlertilbud ved Gjøvikbanen er, ifølge Tyrdal, et aktuelt tema å trekke fram under møtet. FAKTA Det er mellom 50 og 80 personer som pendler med Gjøvikbanen til Skøyen. Ruteendringer fra 9. desember medfører at alle togavganger ved Gjøvikbanen vil snu på Oslo S. Passasjerer til Skøyen må bytte tog. Ny ruteplan medfører økt trafikk mellom Oslo S og Skøyen, med avgang hvert tredje til femte minutt. Togbyttet vil gi Skøyenpendlere ved Gjøvikbanen mellom to og åtte minutter lengre reiseveg. Kilde: NSB Gjøvikbanen AS Tilbudet er blitt bedre Daglig leder ved Gjøvikbanen, Emil Eike, mener jernbanestrekningen ikke rykker bakover på prioriteringslista. SNUR PÅ OSLO S: Fra 9. desember vil ingen tog ved Gjøvikbanen kjøre til eller fra Skøyen stasjon. Gjøvikbanen blir ikke nedprioritert. Det er imidlertid slik at man ikke klarer å løfte jernbanen like mye alle steder samtidig. Sammenliknet med tilbudet på Gjøvikbanen våren 2006 er dagens tilbud en økning på 40 prosent, sier Eike.

7 4 KOMMENTAR A R B E I D E R B L A D Grunnlagt 1924 Ansvarlig redaktør: Tonje Sagstuen Redaktører: Anne Marit Sletten, Arne Næss, Frode Klevrud Nyhetsledere: Martin Bækkelund, Øyvin Søraa Administrerende direktør: Øivind Ludvigsen Oppland Arbeiderblad arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avisomtale, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonsledelsen. Pressens Faglige Utvalg er et klageorgan, oppnevnt av Norsk Presseforbund, som behandler klager mot pressen i presseetiske spørsmål. Adr.: Prinsens gt. 1, pb 46 sentr Oslo, tlf.: POSTADRESSE Oppland Arbeiderblad Boks Gjøvik INTERNETT oa.no facebook.com/opparb BESØKSADRESSE Sommerrovegen Gjøvik BESØKSADRESSE LOKALKONTORER Land: Storgata 42, Dokka Hadeland: Granstunet, Smiegata 2, Gran TELEFON MOBIL/NETTBRETT mobil.oa.no iphone/ipad-app i App store koster 21 kroner LESERE daglige lesere, ifølge Forbruker & Media daglige lesere på oa.no (gjennomsnitt) VI MENER Fornuften seiret E tter et møte på kammerset på torsdag kunne Gjøviks ordfører Bjørn Iddberg og fylkesmann i Oppland, Kristin Hille Valla, rette tommelen i været for EAB Engineerings planer om å bygge et test- og utviklingssenter for sub-sea-installasjoner i tilknytning til Høgskolen i Gjøvik. Dette blir en viktig og stor satsing for å videreutvikle distriktets satsing på teknologi og framtidsrettet industri. Fornuften seiret til slutt, slår daglig leder i bedriften, Harald Bakke, fast i dagens Oppland Arbeiderblad. EAB opererer i et marked i stor vekst. Omsetningen i petroleumsrettet leverandørindustri har tredoblet seg siden 2000 og er nå en viktig og sterk faktor i norsk industri. Oppland og Hedmark har bare i begrenset grad tatt del i denne utviklingen. Vi lever fortsatt i oljeskyggen, og EABs ønske om å satse i Gjøvik, er et viktig steg i riktig retning. Initiativet er naturlig nok heiet fram både av kommunen, næringslivet og høgskolen. Skuffelsen og forbitrelsen over at fylkesmannen vurderte å ikke gi EABs satsing i Gjøvik er viktig for å videreutvikle distriktets satsing på teknologi og framtidsrettet industri. Gjøvik kommune dispensasjon til å fravike gjeldende områdeplan for Kallerud var dertil stor og tydelig. Flere fryktet at det kunne sette en stopper for den viktigste nysatsingen i vårt distrikt på lenge, og at EAB ville ta med seg bedriften til Moelv. Nå blir heldigvis ikke det tilfellet. EABs utvidelse i Gjøvik vil trekke viktig kompetanse til Mjøsregionen. Det vil i tillegg åpne for et faglig samarbeid med høgskolen, noe som igjen kan gjøre den mer attraktiv for framtidige studenter. I aksen mellom Kongsberg og Fornebu er en liknende satsing etablert. Samspillet mellom etablert offshorevirksomhet, Høgskolen i Buskerud og Teknologiparken har skapt 5500 arbeidsplasser og en eventyrlig utvikling. Nå må tilsvarende krefter her utnytte mulighetene både på kort og lang sikt. Dette er som flere har påpekt Gjøvikregionens virkelige sjanse til å få et etterlengtet bein inn i oljenæringen. Nå er en viktig hindring ryddet av veien. Det blir spennende å følge satsingen videre og se hvilke ringvirkninger den bringer med seg. OPPLAND ARBEIDERBLAD lørdag 8. desember 2012 KUNDESENTER Åpningstider man-fre Internett: oa.no/kundesenter ABONNEMENT Bestiling: Telefon: E-post: abonnement@oa.no Abonnementspriser for privatpersoner: Papiravis: Helår: kroner Kvartal: kroner Kombinasjon papir - E-avis/iPad: Helår: kroner ekstra Kvartal: kroner ekstra E-avis/iPad: Helår: 2160 kr Kvartal: 595 kr E-POST REDAKSJONEN redaksjonen@oa.no tips@oa.no debatt@oa.no folk@oa.no sporten@oa.no rampa@oa.no byliv@oa.no ANNONSER Bestilling: Telefon: E-post: annonse@oa.no TRYKK Nr1 Trykk, Gjøvik lørdag 8. desember 2012 OPPLAND ARBEIDERBLAD KOMMENTAR 5 Siv Jensen, Frp-leder: En god leder blir du bare ved å innrømme at du har gjort feil. Harald Bredeli, TV2-kommentator: «Mange vil forsøke seg på at Tsjekkia er et godt lag. Det er ikke det. Definitivt Ikke satt opp mot Norge. De skal ikke være i nærheten.» POLITISKE MØTER Denne plassen kan bli din Ta kontakt med din faste konsulent eller kontakt oss på Tlf annonse@oa.no Denne gangen ser det ut til at ordførerne våre gjør alt riktig Ordførere på lobby-turer rdførere og rådmenn i kommunene er tradisjonelt ganske synlige i lokalpressen. I høst har de overgått O seg selv i synlighet på et spesielt felt, nemlig som «lobbere» for bedre riksvei 4 og utvikling av Gjøvikbanen. I årevis har vi i Oppland sett at andre landsdeler er blitt prioritert når samferdselsmidlene blir fordelt. Vi har slitt med nedslitte, trafikkfarlige veier og en krokete og skranglete jernbane mens andre deler av landet og da tenker jeg særlig på Vestlandet og Nord-Norge får bruer og tunneler i milliardklassen selv om de bare skal betjene noen få sjeler. Mange ganger har jeg snakket med opplandspolitikerne om delegasjonene fra de andre landsdelene, og hvor gode de er når de bedriver lobbyisme eller påvirkningsarbeid. Ordførere og fylkespolitikere leier seg inn på Grand en ukes tid og bombarderer alle de stortingsrepresentantene de får tak i med argumenter for hvorfor nettopp de skal få viljen sin. De har ikke vært redde for å bruke penger på denne påvirkningsprosessen, de har krevd, og fått gjennomslag. På den andre siden har vi politikerne fra Oppland, som fram til nå har vært litt beskjedne og nøyd seg med å be om penger i tillegg til å skrive noen resolusjoner og leserbrev. Etter et samferdselsmøte på Lygnasæter i vinter, har de fem kommunene i Gjøvikregionen slått seg sammen med Gran, Lunner og Nittedal i et forsøk på å få fart på vei- og baneutbyggingen i regionen. De var til og med villige til å bruke penger på jobben, og hyret inn et konsulentselskap for å utmeisle en slu plan. Denne gangen ser det ut til at ordførerne våre gjør alt riktig. De har for det første slått seg sammen, de taler med én tunge og framstår dermed som en tung enhet, både befolkningsmessig med innbyggere, og i areal. Dette samarbeidet over fylkesgrensen er blitt lagt positivt merke til av sentrale rikspolitikere. At alle politikerne er rød-grønne er nok litt tilfeldig. Men det skader jo ikke når de skal påvirke nettopp en rød-grønn regjering. Dernest tror jeg at vinkelen på budskapet er riktig. Under vignetten Stor-Oslo Nord har våre lokale lobbere i hele høst hamret inn at Nittedal og Vestoppland er en sentral del av vekstområdet til hovedstadsområdet. Vi har nok plass, og kan huse titusenvis av nye innbyggere. Men da må vi ha bedre kommunikasjoner. skal også ha ros for å ha begrenset kravet til riksvei 4 inkludert strekningen mellom Gjøvik og Mjøsbrua og Gjøvikbanen. Lottorekka er en ganske annen strategi og et kompromiss mellom to fylker som ikke nødvendigvis har samme ønsker og mål. Det hadde også vært uklokt, tror jeg, dersom hadelendingene for eksempel hadde tatt med E16 forbi Jevnaker. Men Nittedal og Vestoppland har banen og veien felles. Folk fra Vestoppland, og spesielt hadelendingene, vil juble den dagen de slipper å stå i bilkø i Nittedal. Jeg er proppen, sa nittedalsordfører Hilde Thorkildsen nesten unnskyldende da hun og opplendingene møtte lederen i transportkomiteen, Knut Arild Hareide, i høst. Den samme ordføreren pekte også på at Nittedal er i ferd med å få nye boliger på Kruttverket, like ved Nittedal stasjon. Det innebærer overfylte tog mellom Nittedal og Oslo i rushtiden og med de utfordringene det medfører. I dag er det kun ståplass for mange av passasjerene på denne strekningen. Hvordan skal det gå når enda flere vil kjøre tog? Myndighetene ivrer for økt bruk av kollektivmidler, men lar være å følge opp med konkrete tiltak. Det blir mest festtaler. Stor-Oslo Nord at Gjøvikbanen rustes opp til en standard som kan redusere reisetiden og øke antallet avganger. Ordførerne vil også ha en snarlig avklaring av om det er mulig å bygge dobbeltspor langs dagens trasé gjennom Nordmarka. Miljøverndepartementet vil først ha en analyse før de kan si ja eller nei. Hvis nei, må det tenkes alternativt, for eksempel ved å la traseen gå i bakken under Gjelleråsen. På lang sikt står også en sammenkopling av Gjøvik- og Dovrebanen samt en vurdering av en Nittedalsbane på ønskelista. Regjeringen kommer sannsynligvis til å legge fram sitt forslag til ny NTP, Nasjonal transportplan, litt forsinket i mars neste år. Så skal den behandles i Stortinget. Da vil vi se om Stor-Oslo Nord har klart å argumentere godt nok for sin region og om vi får en sammenhengende utbygging av riksvei 4 på Hadeland, utbygging av riksvei 4 nord for Gjøvik til firefeltsvei og en avklaring av riksveien gjennom Nittedal. For å klare dette, har ordførere og andre politikere med god hjelp fra stortingsrepresentantene fra Oppland møtte de fleste sentrale politikerne, blant andre medlemmene i Stortingets transport- og kommunikasjonskomité. De har snakket med samferdselsminister Marit Arnstad, tog med jernbanedirektør Elisabeth Enger, og skal i nær framtid møte veisjef Terje Moe Gustavsen. Og budskapet er det samme: Vi har plass, men må ha bedre vei og bane. vi selv mener at vår region ligger i en kommunikasjonsmessig skygge, skjer det da også gledelige saker. Denne uka godkjente Stortinget utbyggingen av fylkesvei 33 i Østre Toten, som vil bety mye for næringslivet og for de mange pendlerne i Gjøvik og Østre Toten. Og i går formiddag ble utbyggingen av riksvei 4 fra Lygna sør til kommunegrensen mot Lunner godkjent i statsråd. Store deler av den nye veien blir firefeltsvei. Statsminister Jens Stoltenberg og statsråd Rigmor Aasrud kom på besøk til Jaren for å gratulere med avgjørelsen som innebærer at spaden settes i jorda til våren. Nå er det om å gjøre at også veien i Lunner kommer med i NTP slik at utbyggingen ikke stopper opp ved kommunegrensen. Så utviklingen er positiv. Kanskje kan Stor- Oslo Nord bidra til en enda raskere utvikling av vår region. I NYHETSBILDET DDEBATT

8 6 NYHETER OPPLAND ARBEIDERBLAD lørdag 8. desember 2012 lørdag 8. desember 2012 OPPLAND ARBEIDERBLAD NYHETER 7 NNYHETER TIPS OSS: E-POST: tips@oa.no KRABYSKOGEN Det er bra med lokale initiativ, men vi er usikre på om dette er den riktige vegen å gå, sier Ivar Ringen og Robert Bjørklund. Espen Amundrud Solhaug I torsdagens OA lanserte Tor Alm og Espen Rudlang ideen om å la ungdom «rase fra seg» på Krabyskogen motorsenter, framfor å kjøre altfor fort på vegene. Distriktsleder Ivar Ringen i Trygg Trafikk Oppland og trafikkoordinator Robert Bjørklund hos Vestoppland politidistrikt er ikke enige i dette. Vi skal ikke være noen gledesdrepere for et godt ment initiativ, men ingen forskning tilsier at dette vil hjelpe på trafikksikkerheten. Snarere tvert imot, sier Ringen. Distriktslederen i Trygg Trafikk mener at saken om villmannskjøring i Aftenposten stigmatiserer ungdom i distriktene på negativt vis. I vår arbeid med ungdom har vi lært at det viktigste er å bygge gode holdninger og det tar tid. Hvis det skal arrangeres banekjøring så må det være under ordnede forhold. Når Trygg Trafikk, politiet og vegvesenet har arrangert dette ber vi deltakerne om å forplikte seg til å kjøre rusfritt, bruke bilbelte og holde fartsgrensa, opplyser Ivar Ringen. Han får støtte fra trafikkoordinator Robert Bjørklund i Vestoppland politidistrikt. VESTOPPLAND En 18 år gammel skoleelev fra distriktet ble pågrepet torsdag. Anne Marit Sletten GRØNT LYS FOR RIKSVEI 4 GJENNOM GRAN fakta JAREN I går ble det avgjort å starte utbyggingen av riksvei 4 gjennom Gran. Statsminister Jens Stoltenberg går svært langt i å love utbygging også i Lunner. Jeg tror ikke vi skal stoppe i Gran. Det er satt av penger til planlegging av riksvei 4 i Lunner. Vi har hatt en diskusjon om det. Så hensikten er å gå videre. Men det er ikke mulig å bevilge penger før prosjektet er planlagt, sa Stoltenberg da han besøkte kontorene til Statens vegvesen på Jaren i går ettermiddag. En statsminister i storform kom for å spre det glade budskap om utbygging av riksvei 4 mellom Lygna sør og kommunegrensen til Lunner, og det selv om avgjørelsen i statsråd riktignok var blitt kjent tidligere på dagen. Det skjer så mye i Gran, fleipet han. Gran er en metropol, fleipet statsråd Rigmor Aasrud tilbake. Og etter å ha sett en video av veiprosjektet «lovet» han å kjøre fram og tilbake på den nye veien: Ja, sammen med Rigmor, da. Hadeland blir bedre og bedre. Aasrud på sin side betegnet gårsdagen som en merkedag. Dette er et veiprosjekt som har betydning langt ut over Hadelands grenser. Det er viktig for reiselivsnæringen i Valdres, og det er viktig for næringslivet i Gjøvikregionen. Dessuten får vi ned ulykkesfrekvensen, påpekte statsråden fra Gran. Stortingsrepresentant Tore Hagebakken var også til stede, og han mener at gårsdagens vedtak vil få enorm betydning for næringslivet i Gjøvikregionen. Ja, sa statsministeren, industriparken på Raufoss har vært opptatt av dette gang på gang. Stoltenberg fikk også spørsmål om den høye bompengeandelen på rundt 70 prosent av utbyggingskostnadene. Men han påpekte at mindre bruk av bompenger vil gi mindre ny vei. Og lokalt ønsker man seg heller vei, påpekte han. Vi hadde vel ikke så mye valg, innvendte ordfører Knut M. Lehre i Gran. Men Lehre var likevel en glad mann i går. Vi har jobbet for dette i mange år, sa han i en kommentar. Ordføreren betegner også gårsdagen som historisk fordi utbyggingen av riksvei 4 er så viktig for hele Vestoppland. Ordfører Harald Tyrdal var ikke mindre fornøyd med de klare signalene fra statsministeren om at det vil bli en sammenhengende utbygging helt til Roa: Dette var så mye mer enn jeg hadde trodd. Jeg skjønner ikke annet enn at dette må bli hele veien. En firefeltsvei kan ikke stoppe i ingenting. Dette er veldig positivt. JAREN Statens vegvesen starter anleggsarbeidet på trefeltsveien fra Lygna sør til Jaren i mars neste år. Så fortsetter arbeidet videre sørover. ØNDAGSÅPENT KL desember S Alle varer 20% Prosjektleder Anne-Brit Moen i Statens vegvesen har ventet lenge på at bompengeproposisjonen skulle passere statsråd. I går skjedde det, noe hun betegner som fantastisk. Anbudsdokumentene for Lygna sør har ligget klare og statsminister Jens Stoltenberg fikk lov til å trykke på send-knappen slik at anbudet ble lagt ut på Doffin, databasen for offentlige innkjøp. Vi er allerede i gang med å forberede neste parsell, Jaren-Gran grense, og regner med å lyse ut anbudet i februar-mars. Det er stor pågang av interesserte entreprenører, og jeg håper at mange er klare til å regne på jobben, sier Moen. Vedtaket i statsråd innebærer at kontrakten kan utlyses, men med forbehold om Stortingets vedtak. Når også Stortinget vedtar finansieringen, blir det etter planen byggestart i mars på Lygna sør, og på Jaren-Gran grense høsten I stortingsproposisjonen som er behandlet i statsråd, er det også bevilget 60 millioner kroner til arbeid med reguleringsplan for den 4,2 kilometer lange streknin- gen mellom kommunegrensen og Roa. Statens vegvesen tar sikte på at reguleringsplanen er ferdig i Selve utbyggingen er ikke finansiert ennå. Det blir først avklart i ny Nasjonal transportplan i mars 2013.

9 4 omqrstrurvw omqrstrurvw 5 Mandag 10. desember 2012 Mandag 10. desember 2012 Smørblid Tyrdal GRAN: Lunnerordfører Harald Tyrdal var i utgangspunktet glad for at bompengeproposisjonen passerte statsråd fredag. Når det i tillegg ble gitt sterke signaler på at vegen i Lunner bygges i forlengelsen av strekningen i Gran ble han enda blidere. Dette er stort å kunne være med på. Jeg er selvfølgelig også veldig fornøyd med signalene statsministeren gir i forhold til å få resten av vegen klar. Det er ikke en selvfølge at man legger penger til dette. Nå kan vi starte planlegging i januar, og det vil overraske meg stort om det ikke står noe i NTP etter dette, sier Tyrdal. Fornøyd med forbehold GRAN: Varaordfører i Gran, Anne Marte Skari (Sp) deltok da statsministeren var på besøk fredag. Hun er ikke bare begeistret for ny veg gjennom Viggadalen. Senterpartiet har ikke bare vært begeistret fordi det går med så mye matjord for å få bygget vegen. Men når det først er vedtatt ny veg er det bra at det skjer noe. Vi synes bompengeandelen er høg, men vi hører også begrunnelsen. Ny veg betyr mye for næringsliv og pendlere, sier Skari. Rune Meier (H) kaller fredagen en merkedag for Hadeland, selv om han også ønsker lavere bompengeandel. Nyheter NYHETSTIPS Telefon: E-post: tips@hadeland.net SMS/MMS: kodeord hltips til 2005 Sagt i debatten på nettet Er enig med dem som mener bompenger er en dårlig og usosial finansieringsmåte, men i valget mellom veg og ikke veg er det ingen tvil hos meg at bompenger må svelges. Endelig velger man å bygge en fire feltsveg, noe som vil gi en ekstremt høy kapasitet i mange år fremover. Dessuten er det fair å anta at med en beregnet bomperiode på 15 år, så er den vel borte etter år med faktisk trafikkøkning. Tor V Tiår med venting på veg er over Fire om bompenger Det legges opp til at de nye delene av riksvegen i stor grad skal betales av bilistenes bompenger. Hva tenker du om dette? Statsråd Rigmor pekte på ordførerkontor et hvor riksveg 4 har vært tema i lange tider Bygging av ny riksveg 4 i Viggadalen starter for alvor sommeren Alt tyder på at strekningen Lygna-Roa bygges under ett. Kan ikke skjønne at denne strekningen på knappe ni kilometer skal bedre fremkommeligheten for oss på Hadeland. Veien både før og etter disse ni kilometerne har jo samme standard og fremkommelighet som før. Vil jo bare få høyere fart med tilhørende kø og kaos når veien snevres inn ved slutten av motorveien. Gran skal få tilsvarende kø som man har på Grorud i rushet Tom Uthuslien XYXZ[X\]Z^_àb]Z^\ZcdeZfghijklmnkolp rådhus, og der henger et kart som viser strekningen i Gran. Da statsministeren ble presentert for denne, viste Anne Brit Moen fram stedet for hvor vegprosjektet stopper per nå, på kommunegrensa mellom Gran og Lunner. Det stopper vel ikke der, kommenterte statsministeren og fortsatte: Vi har satt av penger til planlegging av strekningen i Lunner, og det er fordi det skal bygges veg. Vedtak om finansiering i Lunner kan komme først i Nasjonal Transportplan, men vi har vist vilje og evne til å holde tempo i vegprosjekter. Det er ikke mulig å vedta finansiering før vegen er planlagt. Det var så langt Stoltenberg kunne gå i å love kontinuerlig utbygging av vegen gjennom Gran og Lunner. Vi sparer gjerne de millionene det vil koste å skjøte sammen ny veg med gammel veg på kommunegrensa, repliserte Moen fra Statens vegvesen. Reaksjonene etter at saken ble kjent fredag har i stor grad handlet om at bomprisen vil bli høg. Det er beregnet at det vil koste 39 kroner å passere med privatbil, og det dobbelte for tyngre kjøretøy. Er ikke det urimelig høyt? Denne regjeringen prioriterer stor aktivitet og mange prosjekter. Dersom vi ikke hadde hatt lokal tilslutning til å finansiere med bompenger ville det blitt færre prosjekter, svarte statsministeren. Til tross for kort varsel for statsministerbesøket fredag, hadde mange møtt opp for å ta imot på rådhuset. Blant dem Erik Lundbekk, administrerende direktør på Hapro. Dette betyr svært mye både for befolkningen og næringslivet. Det bidrar dessuten til at forholdene blir bedre for næringslivet nord for Hadeland. Det er viktig, sa han. GRAN: Fredag behandlet regjeringen finansieringsplanen for ny riksveg 4 i Gran kommune. Den sikrer at bygging av strekningen fra Lygna til Amundrud kan starte opp allerede til våren. Vedtaket som ble fattet i statsråd skapte så stor begeistring at fornyingsminister og tidligere ordfører i Gran, Rigmor Aasrud, fikk med seg statsminister Jens Stoltenberg til Hadeland på ettermiddagen. De stilte opp sammen på Gran rådhus. Der møtte de sentrale politikere, næringsliv og ikke minst en stor delegasjon fra Statens vegvesen. Vi har ventet på dette vedtaket, og forberedt oss på at det skulle komme. Vi er klare til å legge ut anbudet på strekningen Lygna sør nå i dag, opplyste prosjektleder for vegen, Anne Brit Moen. Dokumentet lå klart for å bli publisert på nettstedet Doffin fredag ettermiddag, og statsministeren fikk anledning til å «trykke på knappen». Ole Berthelsen, Oslo (hytte i Gran) Det viktigste er at vegen blir bygd. Jeg vil heller være med å betale litt hvis det betyr firefelts strekning. Astrid Dammen, Gran Vi betaler jo vegavgift. Kanskje det heller er en idé å øke den? Eller satse mer kollektivt? Gran er dødt for min del den dagen bommen kommer opp. Ikke snakk om at vi kjører opp dit for å betale 70 kr i bomavgifter for noe vi har betalt mange ganger. Da foretar jeg heller mine innkjøp i Oslo, Nittedal eller andre steder, eller rettere sagt alle andre steder Stig A Tenker handelsstanden i Gran kommer til å merke dette. Masse folk fra Harestua/Grua/Lunner velger nok heller Hønefoss eller Strømmen, og Jessheim når bommen på E16 forsvinner i stedet for 70 kr tur -retur eller hva dem setter som pris for en tur til gran. Jeg kommer i hvert fall ikke til og reise dit. Rex R Samtidig er det viktig å huske at uansett hvordan man ser det så er det deg og meg som finansierer vegen, enten gjennom skatt, eller avgifter. Personlig vil jeg heller ha økt skatt jevnt over hele fjøla for å finansiere infrastruktur da dette gjør at alle bidrar, istedenfor at det blir veldig dyrt for de som er nødt til å direkte kjøre på vegen. Tor V Dag Borgen, Oslo (hytte ved Randsfjorden) Bompenger blir som en ny skatt, jeg synes det er for mange slike. Jeg synes også at 39 kroner er for høyt, det blir fort mye penger. Inger Christiansen, Gran Jeg er kjempeimot bompenger. Min mann er dansk og når vi kjører via Sverige ned til Danmark, er den siste bommen på Svinesund. Hva får de til som Norge ikke klarer? PEKEBILDE: Nei, det er ikke retningen mot Lygna, men Rigmor Aasrud viser Jens Stoltenberg hvor hun hadde ordførerkontor på rådhuset. Ellers fra venstre Lunner- ordfør Harald Tyrdal, Gran-ordfører Knut M. Lehre og regionvegsjef Per Morten Lund. Foto: Jørn Haakenstad Bompengeandel på 71,1 prosent Ting tar tid... Statsråd Aasrud var ordfører i Gran i 1995 da kommunestyret vedtok å sette i gang planlegging av ny riksveg 4. I nyere tid. For riksveg har vært på den politiske agendaen i Viggadalen i flere tiår. Dette er en merkedag. Det er 17 år siden vi gjorde lokalt vedtak. I dag har saken passert i statsråd, uttalte Aasrud fredag. Statens vegvesen har etablert anleggskontor på Gran På julemesse Mange ulykker GRAN/OSLO: Dokumentet som ble behandlet i statsråd inneholder faktainformasjon om dagens veg. Der går det fram at årsdøgntrafikken på strekningen kommunegrensa/jaren er opp til kjøretøy, og om lag 5600 ved Lygna sør. Ti prosent er tunge kjøretøy. Vegen er smal og svingete, og det er ikke gjennomgående lokalveg. Det er 70 km/t eller lavere på hele strekningen. Det har skjedd 96 ulykker med personskade i perioden Tre personer har blitt drept, ni personer har blitt alvorlig skadet og 84 personer lettere skadet, heter det. Fredag ble strekningen Lygna sør lagt ut på anbud. Det betyr byggestart våren FAKTA xyxz{x }z~ }z~ zƒ z ghijklmnkolp dekke 71,1 prosent. Bompengeselskapet skal ta opp lån og forskuttere den statlige andelen. Bilister som velger elektronisk brikke får ti prosent rabatt på sine passeringer i bommen. Statens vegvesen får også i oppdrag å vurdere om det kan settes et tak på antall passeringer en må betale for per dag eller måned. Dersom trafikken i Flågenvegen bli høyere enn 600 kjøretøy i døgnet kan det settes opp bom. Flågenvegen anses å være en potensiell omkjøringsveg for bilister som vil unngå bommen. Strekningen Jaren- Gran grense er på 9 kilometer. Utbyggingen omfatter firefelts veg med vegbredde 20 m og midtrekkverk, hovedsakelig i ny trasé. Forbi Gran sentrum bygges 1,7 km tunnel med to løp. Prosjektet omfatter videre bygging av tre toplanskryss og flere bruer og underganger. I tillegg vil det bli bygd 2 km gangog sykkelveg og utført støyskjermingstiltak. Det settes av 50 millioner kroner til tiltak på nåværende rv. 4, blant annet til miljøgate i Gran sentrum. Lygna sør omfatter 3,4 km veg med stor stigning. Her vil det bli veg med midtrekkverk, hovedsakelig i ny trasé. GRAN: Hvis Stortinget vedtar finansieringen (bompengeproposisjonen) starter bygging av Lygna sør i mars, mens strekningen Jaren-Roa forventes å kunne starte opp til høsten Men saken må først behandles i Stortinget. Statsråd har godkjent finansieringen av firefelts veg fra Lunner grense til Jaren med tunnel forbi STAKK INNOM: Statsminister Jens Stoltenberg stakk innom julemessa til dagsenter for psykisk helse da han var innom Gran rådhus fredag ettermiddag. Dette var stas, sier Marit Bredeveien som også fikk en klem av ministeren. Foto: Sissel Skjervum Bjerkehagen ANBUD: Statsminister Jens Stoltenberg var også innom anleggskontoret til Statens vegvesen sammen med statsråd Rigmor Aasrud. Gran sentrum, samt tofelts veg med midtdelere og forbikjøringsfelt sør for Lygna. Prosjektet har en forventet kostnad på 1,87 milliarder kroner, og gir 12,7 kilometer ny veg. I stortingsproposisjonen er det også bevilget 60 millioner kroner til arbeid med reguleringsplan for strekningen Gran grense- Roa. Denne er på 4,2 kilometer. Vegvesenet tar sikte på at reguleringsplanen for Lunner-delen er ferdig i Selve utbyggingen er ikke finansiert enda. Det blir først avklart våren Finansieringsplanen for vegen i Gran gir en statlig andel på 28,9 prosent, mens bompenger skal

10 14 NR ONSDAG 12. DESEMBER 2012 Stor-Oslo Nord i møte med Miljøverndepartementet (MD): Markaloven åpner for mer tog i Marka SIDE OM SIDE. Gjøvikbanen går gjennom Marka. En utvidelse er det åpning for i markaloven. Gjøvikbanen kan ikke utvides på grunn av Marka, mener Jernbaneverket. MD mener det er en mulighet. Av Liv Seiff liv@varingen.no Vi spurte hvilke hindringer det er for å utvikle Gjøvikbanen i Marka. Da sa de at markalovens paragraf syv åpner for å utvide jernbane og vei, sier ordfører Hilde Thorkildsen. «Store inngrep i Marka» Ønsker alle våre kunder God Jul og Godt Nytt År! Åpningstider julen 2012 Da forslaget til Nasjonal transportplan (NTP) ble lagt fram i mars i år, ble Marka brukt som argument for at det ikke var mulig å bygge ut Gjøvikbanen: «Det anses ikke mulig å utvikle Gjøvikbanen i dagens trasé gjennom Nordmarka med tanke på høyere hastighet og kapasitet, da dette vil innebære dobbeltspor og store inngrep i Marka», slår forslaget til Nasjonal transportplan fast. Bak forslaget står blant annet Jernbaneverket. De var veldig lydhøre Allerede nå har Gjøvikbanen kl kl Lille julaften kl Julaften kl og 2. juledag: Stengt kl kl : Stengt Nyttårsaften kl nyttårsdag: Stengt sprengt kapasitet, en utvidelse må til, mener Stor-Oslo Nord, sammenslutningen av ordførere fra Oppland og Nittedal. Forrige mandag var de i møte i Miljøverndepartementet for å diskutere Gjøvikbanen og Marka. En av utsendingene var vår egen ordfører Hilde Thorkildsen. Etter det Jernbaneverket har sagt om Marka var jeg forberedt på å høre nei, nei nei, men de var veldig positive og veldig lydhøre, sier Thorkildsen. Marka ikke et hinder Og markaloven er ikke et hinder for utbygging av Gjøvikbanen? De mente i hvert fall at det ikke var noe hinder. Markaloven har en paragraf som åpner for bygging av jernbane i Marka. Det er en krevende jobb å komme dit, men det er ikke umulig, sier Thorkildsen. De er jo også opptatt av jernbane og syntes det var interessant å utvide Gjøvikbanen, sier ordføreren. Var du overrasket? Ikke overrasket, men veldig glad for at de var så lydhøre for jernbanen som miljøvennlig alternativ. Et kvantesprang videre Nå må vi jobbe videre i forhold til å få både dette om Marka og andre viktige ting om Gjøvikbanen og rv.4 inn i Nasjonal transportplan. Vi ønsker oss noen gode formuleringer i NTP som sier noe om kollektivtrafikken og veiutfordringene i Stor-Oslo Nord og fordelen av å utrede mer. Noe som bringer oss ett skritt videre, sier Hilde Thorkildsen. Jeg regner ikke med penger eller forpliktelser denne gangen. Men med gode løsninger i forhold til formuleringer har vi kommet et kvantesprang videre i forhold til hva vi tidligere har gjort. Tog og markavern ikke i konflikt Statssekretær i Miljøverndepartementet, Henriette Westhrin (SV), var med på møtet. Hun bekrefter at tog og markavern ikke nødvendigvis er i konflikt. Det som står i markaloven er at kommunale planer kan åpne for infrastruktur, slik som veier, jernbane, dammer og kraftledninger, sier hun og minner samtidig om: Det står ikke skal åpne for, men kan åpne for. Før man kan gi svar må man ha igangsatt planlegging. Ingen forhåndsgodkjenning Blir det igangsatt planlegging når Jernbaneverket avfeier det totalt? Vi vil aldri gi noen forhåndsgodkjenning, men det er ingenting i markaloven som gjør at man ikke kan gjøre et planarbeid for å få et bedre beslutningsgrunnlag, sier statssekretæren, som synes hun møtte en veldig engasjert gjeng sist mandag. Det er alltid bra å møte lokalpolitikere som har et engasjement for å utvikle områdene sine, og jeg er veldig glad for at de sier at kollektivtransport må være den viktigste nøkkelen i utviklingen av regionen. Stor-Oslo Nord på Facebook Frem mot jul fortsetter Stor- Oslo Nord rekka med viktige møter. 19. desember er det møte med veidirektøren, så er det møte med fylkesordfører Nils Aage Jegstad (H). På Facebook kan du følge Stor-Oslo Nords arbeid med å sette rv.4 og Gjøvikbanen på det rikspolitiske kartet. Søk på Stor-Oslo Nord.

11 onsdag 2. januar 2013 OPPLAND ARBEIDERBLAD NYHETER 11 TOTEN TRANSPORT HELT AVHENGIG AV EN GOD RV. 4 RAUFOSS Konsernsjef Terje Bulling i Toten Transport AS forventer at det er blitt bygd en bedre riksvei 4 til Oslo innen ti år. Hadelendingen er glad for at riksvei 4-utbyggingen skal starte til våren: Vi har en margin på bare 2,5 prosent. Bedre veier vil gjøre oss mer konkurransedyktige. Derfor håper vi at det nå blir bygd ny vei til Oslo, og at det blir gjort ordentlig, sier han. Bulling forutsetter også at riksvei 4 blir bygd ut gjennom Nittedal, og at det blir bygd en atkomst til E6 ved Gjelleråsen. Han har utarbeidet et regnestykke som viser hvor mye bare Toten Transport vil spare med en god vei. Bulling forutsetter at det går 40 biler mellom Raufoss og Oslo 280 dager i året. Med 15 minutter kortere reisevei på den 12 mil lange strekningen vil vi spare 4,5 millioner kroner i tidsbruk og drivstoff hvert år. Og dette gjelder altså kun våre biler, understreker Terje Bulling. Konsernsjefen påpeker at det må satses på riktig bygging av ny infrastruktur. Det er viktig å tenke stort når infrastruktur skal bygges. Bygg mer om gangen. Vi er i en konkurranseutsatt næring, og hvis ikke regionen tenker stort nok, vil det gi oss økte kostnader. Vi må opprettholde lokal industri og produksjon. Regionen må stå samlet, snakke høyt om behovene og ikke gi seg. Da kan vi vinne gjennom med kravene. Derfor er det positivt med prosjektet Stor- Oslo Nord, mener Bulling. Han har selv engasjert seg i påvirkningsarbeidet mot sentrale politikere for å få bygd ut riksvei 4 og Gjøvikbanen, og har blant andre snakket med Høyres Ingjerd Schou i Stortinget. Bulling rister på hodet når han snakker om de forholdene som møter tungtransporten på riksvei 4 gjennom Gran og Nittedal sentrum: Rundkjøringer er negativt for tungtransporten. Vi må ned og opp i fart, vi bruker hele rundkjøringen og dette skaper frustrasjon. På grunn av rundkjøringene skaper vi kø både i Gran og ved Mosenteret i Nittedal. Bulling minner også om at ujevn fart er negativt for miljøet fordi det fører til økte utslipp og høyere dieselforbruk. Derfor ønsker han seg planfrie kryss og at nye hovedveier blir bygd utenom tettbebyggelse. Det vil bidra til bedre flyt, jevnere fart, mindre forurensning og mindre slitasje på vogntogene. Bulling er også skeptisk til det han kaller unaturlige fartsgren- ser, og nevner riksvei 4-strekningen mellom Roa og Hakadal som eksempel. Her var det 90-grense. Dagens fartsgrense skaper mange stygge situasjoner når folk foretar forbikjøringer, sier han. Bulling ønsker seg også flere stopplommer for tungtransporten. Det er det stor mangel på langs dagens riksvei 4. RAUFOSS 14. mai tok Toten Transport i bruk toget. Det har Terje Bulling tenkt å fortsette med. En gang eller to i uka kjører selskapet til godsterminalen på Alnabru i Oslo og sender en container, eller tralle, som det kalles på fagspråket, til Stavanger. Det er kostnadseffektivt for Toten Transport oss, og bra for miljøet. Derfor er vi i ferd med å sende gods også til Bergen og Trondheim. Vi tenker løsninger bil, båt, fly, tog. Vi bruker alle muligheter. Vi tør det andre ikke tør. Og kundene er fornøyd, fastslår konsernsjef Terje Bulling i Toten Transport AS. Neste skritt er et utvidet samarbeid med togselskapet Green Cargo i Sverige.

12 Nye Mitsubishi OUTLANDER Fra kr ,- FREDAG 11. JANUAR 2013 NR årgang Løssalg kr togstøttefoto: Haakon Kalvsjøhagen Glad for Konsernsjef Geir Isaksen i NSB tar i et leserbrev i dagens Hadeland til orde for omfattende satsing på Gjøvikbanen. I saken roser han også kommunesamarbeidet Stor-Oslo Nord for den innsatsen de legger ned for banen. VENÅSEN RØRSERVICE AS HØNEFOSS Tlf JEVNAKER Tlf GRAN Tlf BRANDBU Tlf VIKERSUND Tlf DØGNVAKT Tlf firmapost@venaasen.no Nyheter Grasrotvinner Jevnaker IF Fotball fikk klart mest i grasrotmidler på Hadeland i Nest mest fikk Aktiv Hadeland, knepent foran Brandbu Idrettsforening. SIDE 4 5 NSB-sjefen er en god støttespiller å ha med på laget, sier Lunner-ordfører Harald Tyrdal. SIDE 2 OG 9 Hæljesvingen Beredskapssentralen reiser seg Snart blir det brann, legevakt, ambulanse og politi på ett og samme sted. På byggeplassen sør for Gran sentrum er det stor aktivitet. SIDE 14 15

13 Fredag 11. januar 2013 Deltar ikke på reiselivsmesse GRAN: Denne helga arrangeres den store reiselivsmessa på Telenor Arena. Tidligere har denne messa vært holdt på Lillestrøm og reiselivet på Hadeland har stort sett vært representert. I år blir Askeladden, busselskapet, den eneste lokale representanten. Det vil si, leder for Hadeland Ringerike Reiseliv, Arne Jørgen Skurdal, vil være til stede, men formelt fordi han også er leder for reiselivet i Gjøvikregionen. Jeg vil også ha med meg brosjyrer og slikt fra Hadeland og Ringerike, understreker Skurdal. Han opplyser at vår region skal delta på ei reiselivsmesse i Ålesund i mars. Økende interesse for minibiler OSLO: I løpet av 2012 fikk minibiler sitt store gjennombrudd med en vekst på 22,8 prosent. Både blant privatpersoner og bedrifter har leasingen av disse bilene vist seg å være populær. Økningen skyldes blant annet at flere nye modeller har ankommet markedet. Bilåret 2012 forteller også at i tillegg til at vi bruker mindre biler, så blir motorene mindre. I likhet med tidligere år, velger også stadig flere å skaffe seg bil gjennom privat leasing. NYHETER 9 ˆˆ Š ˆŒŽ ˆ š š VINNERE?: Jeg har aldri opplevd at NSB har heiet på et lokalt initiativ fra Hadeland før. Og jeg regner med at NSB bare heier på vinnere, sier regionkoordinator Edvin Straume etter at konsernsjef Geir Isaksen i NSB i et leserbrev i dagens avis snakker varmt for å ruste opp Gjøvikbanen. Til venstre ser vi ordførerne Harald Tyrdal og Knut Lehre, sentrale politiske aktører i sammenslutningen Stor-Oslo Nord. Arkivfoto: Sissel Skjervum Bjerkehagen Ja til Gjøvikbanen NSB-sjefen vil ha flere avganger Roser Stor-Oslo Nord Konsernsjef Geir pet vårt, sier en fornøyd Lunnerordfører, Harald Tyrdal. Isaksen. vil gi økt transportbehov, skriver Isaksen i NSB kaster Det er flott at NSB legger Det er forventet at halvparten av seg inn i kampen for merke til hva vi gjør. Jeg har aldri denne veksten vil komme innenfor opprustning av Gjøvikbanen. Noe som blir le initiativ fra Hadeland. Og det er En del av Stor-Oslo Nords opplevd at NSB har heiet på loka- en radius av ti mil fra Oslo. meget godt mottatt ikke noe som er bedre enn å bli budskap er at kommunene fra heiet på av NSB. Jeg regner med Nittedal til Gjøvik er forberedt på lokalt. at de bare heier på noen de tror å hjelpe hovedstaden ved å ta sin vil vinne, sier en like fornøyd regionkoordinator, Edvin Straume. Harald Tyrdal påpeker det del av denne folkeveksten. Han har lang fartstid i arbeidet samme nå, og bruker Harestua for Gjøvikbanen. Nå har han hatt som et eksempel. HADELAND: I et leserbrev på side en sentral rolle i å utarbeide budskapet Det er realistisk med to i dagens avis tar topplederen til Stor-Oslo Nord. nye boenheter og 2000 nye innbyg- i NSB til orde for timesfrekvens Verken Straume eller Tyrdal gere på Harestua i årene framover. på avgangene mellom Gjøvik og visste om NSB-sjefens utspill på Mange av disse vil se på Akershus og Oslo og halvtimesfrekvens til Jaren. forhånd. Oslo som et attraktivt arbeidsmarked, Han vil også ha flere krys- og velge toget som transportmiddel. JA TIL GJØVIKBANEN: Konsernsjef Geir Isaksen i NSB vil ruste opp Gjøvik- ningsspor, lengre plattformer og Stor folkevekst Nittedal har også store utbyggingsplaner. banen. Foto: Heiko Junge, Scanpix/NSB ny strømforsyning for å håndtere NSB-sjefen tar i leserbrevet utgangspunkt Samtidig vet vi at det allerede nye og lengre tog. i forslaget til ny na- i dag er ståplasser på toget fra Nitte- I tillegg roser han Stor-Oslo sjonal transportplan, som regjeringen dal og inn til Oslo. Dette er en stor beid inn mot sentrale myndighe- møte Ola Elvestuen, byråd for Nord og det initiativet kommunene legger fram til våren, før utfordring. Derfor er det fint at NSBter. samferdsel i Oslo, forteller Edvin i sammenslutningen har tatt endelig behandling i Stortinget. sjefen trekker fram Gjøvikbanens Vi har møtt alle fraksjoner i Straume. for Gjøvikbanen. Her legges føringene for betydning, sier Tyrdal. Stortingets samferdselskomité, Han lover at Stor-Oslo Nord Dette er morsomt og positivt. en samferdselssatsing som skal unntatt Frp. De skal vi møte. Og skal følge opp kontaktene sine Det viser at vi i Stor-Oslo Nord møte en enorm folkevekst i Hardt lobbyarbeid vi har møtt Jernbaneverket, Miljøverndepartementet med et spisset budskap fram mot blir lagt merke til, og at vi har Norge. I løpet av 16 år vil det bli Stor-Oslo Nord har siden starten og Akershus Stortingets behandling av ny, na- nådd fram med en del av budska- en million flere nordmenn. Det i høst drevet et utstrakt lobbyar- fylkeskommune. Mandag skal vi sjonal transportplan. œžÿ

14 2 MENINGER Fredag 11. januar 2013 Etablert 1918 Ansvarlig redaktør: Sissel Skjervum Bjerkehagen Daglig leder: Kari Framstad Lokrheim Utgiver: A/S Hadeland Sentralbord Trykk: Nr.1 Trykk A/S avd. Gjøvik NSB Gjøvikbanen har i dag cirka 1,3 millioner reiser i året. Kapasiteten i rush er i ferd med å sprenges. Geir Isaksen, konsernsjef i NSB Leder EFFEKTIVITET: Politiet er første instans som må settes i stand til å få unna sakene. Deretter må påtaleapparatet være effektivt. Illustrasjonsfoto: Sissel Skjervum Bjerkehagen En ny førstegangsforbryter er en for mye Kriminalstatistikken for Gran og Lunner ble presentert denne uka. Den viser at antall forbrytelser gikk ned i fjor. I 2010 var det 644 forbrytelser, mens det to år senere er redusert til 475 registrerte forbrytelser. Det er en utvikling vi håper det er verdt å glede seg over. Dersom dette bekrefter at kriminaliteten er redusert er det bra. Dersom det er en utvikling der forbrytelser ikke blir registrert er det ikke bra. En annen utvikling i statistikken fra politiet er at saksbehandlingstida går opp. I 2011 brukte politiet 41 dager på å etterforske voldssaker. I fjor hadde dette økt til 66 dager. Enda verre er det at behandlingstida øker del av denne statistikken Hver ny person som blir en fra 25 til 43 gir grunn til bekymring. dager på saker som involverer personer under 18 år. For de aller yngste kan det bety svært mye at sakene løses raskt. Vi har i løpet av året som har gått sett saker i retten hvor det har tatt flere år fra første lovbrudd til behandling i retten. Da ender man med strafferabatt, og tap av tillit til systemet som skal håndtere straffesakene. Politiet er første instans som må settes i stand til å få unna sakene. Deretter må påtaleapparatet være effektivt. Det holder ikke å bruke flere år på å få en sak gjennom systemet. Da ender det fort med enda flere lovbrudd. Statistikken viser at antallet personer som er tatt for lovbrudd for aller første gang øker. I 2011 var det fire personer som var registrert som førstegangskriminelle. Året etter er det doblet. Når tallene er små kan en lett la seg forlede til å tenke at økningen ikke er så stor. Men fra fire til åtte personer snakker vi om en dobling. Det er en utvikling som slettes ikke er bra. Om det skyldes tilfeldigheter, eller feilslått forebyggende arbeid vet ikke vi. Sannsynligvis er det ikke mulig å gi noe bastant svar på akkurat det. Det er mange grunner til at noen ender opp som skjebne i disse tallene. Det har lett for å generere flere problemer for den som er involvert, og etter hvert store kostnader for samfunnet. Hver ny person som blir en del av denne statistikken gir grunn til bekymring. Diskuter lederen på Hadeland er en partipolitisk uavhengig lokalavis for kommunene Gran, Jevnaker og Lunner. Avisen skal bedrive saklig, troverdig og uavhengig journalistikk med høy etisk standard basert på Vær Varsom-plakaten. Klager kan rettes til ansvarlig redaktør, eller til Pressens Faglige Utvalg (PFU), Rådhusgata 17, Postboks 46 Sentrum, 0101 Oslo. Telefon , telefaks E-post: pfu@presse.no Debatt E-post: debatt@hadeland.net Tog hver time til Gjøvik Vi kan på sikt få til tog hver time mellom Gjøvik og Oslo. Men da må alle gode krefter jobbe sammen for å få på plass nødvendige forbedringer av infrastrukturen. Til våren legger regjeringen fram forslag til nasjonal transportplan, som så skal behandles i Stortinget. Her legges føringene for en samferdselssatsing som skal møte en enorm folkevekst i Norge. I løpet av 16 år vil vi bli én million flere nordmenn. Det vil gi økt transportbehov. Bygger vi ikke ut jernbanen vil dagens situasjon med kø, kork og kaos på veiene i rushtiden forverres drastisk. Transportveksten må skje kollektivt. Det er ingen hemmelighet at NSB ønsker en utbygging der indre del av det såkalte «intercitytriangelet» prioriteres. Årsaken er enkel. Det er her folkeveksten blir størst og utbyggingen raskest gir resultater. Men vi kan ikke stoppe der. Vi har som mål at også reisende på Gjøvikbanen skal nyte godt av togsatsing. Med riktige tiltak for utbygging av infrastruktur kan vi få timesfrekvens på tog mellom Oslo og Gjøvik og halvtimesfrekvens til Jaren. Og det er helt nødvendig. NSB Gjøvikbanen har i dag cirka 1,3 millioner reiser i året. Kapasiteten i rush er i ferd med å sprenges. Dagens infrastruktur tillater ikke økt togtrafikk, plattformene er for korte til å kunne håndtere doble togsett. For å kunne ta i bruk nye tog på strekningen, må det gjøres noe med enkelte plattformer og nordre del av Gjøvikbanen må få forsterket strømforsyning. Det må også bygges spor. Knut Bøe og klimadebatten Knut Bøe tviler på klimakrisa i sitt svarinnlegg til meg i avisa den 4. januar. Det gjør ikke jeg. Det gjør ikke SV. Det gjør ikke de langt fleste fagpersoner verden over. Tvert imot, de forteller oss at klimaendringene kommer raskere og kraftigere enn vi først trodde. For eksempel er issmeltinga i Arktis langt større enn noen kunne ane for bare noen få år siden. Men innlegget fra Knut Bøe kan også leses som at han vil at vi politikere skal bli klimapolitisk tydeligere og tøffere. Da er vi enige. Les gjerne søndags-dagbladet der Jan O. Egeland i artikkelen «Det bløte favntaket» befaler oss politikere til å ta klimaalvoret inn over oss. Hans utgangspunkt er at «bevisene er rundt oss over alt». Nå er det handling som trengs. Dette skal valgkampen dreie seg om. Det kan SV love! Aksel Hagen Leder av kommunalog forvaltningskomiteen (SV) Lesermeninger kan også legges inn på TIMESAVGANGER: Kan få det til på sikt hvis alle gode krefter vil? Arkivfoto En slik satsing kommer ikke av seg selv. Gjøvik, Toten, Land, Hadeland og Nittedal spiller i Stor- Oslo Nord-samarbeidet en viktig rolle for framtidens togtilbud på Gjøvikbanen. De nevnte kommunene planlegger for vekst i regionen. Halvparten av landets befolkningsvekst har det seneste tiåret kommet innenfor et område på ti mil fra Oslo. Ifølge SSB vil Oslo og Akershus innen 2040 ha flere innbyggere enn i dag. NSB og NSB Gjøvikbanen jobber nå sammen med disse kommunene og Jernbaneverket for å komme fram til helt konkrete tiltak som må til for å kunne tilby et styrket jernbanetilbud. Vi har allerede foreslått at det settes inn tolv helt nye, topp moderne tog på strekningen. Men i dag mangler vi krysningsspor, plattformer er for korte og strømforsyningen er ikke sterk nok til at disse togene kan kjøpes inn og tas i bruk. Vi er altså avhengig av et politisk vedtak om utbygging og offentlig kjøp av togtransport. Ikke alle av NSBs satsinger ligger like langt frem. I år bygger NSBselskapet Rom Eiendom Gjøvik skysstasjon. Den skal knytte sammen buss- og togreisende og sikre et bedre kollektivtilbud for reisende i regionen. Vi setter stor pris på sammenslutningen i Stor-Oslo Nord og det initiativet kommunene Gjøvik, Toten, Land, på Hadeland og Nittedal har tatt for Gjøvikbanen. Den målrettede og faktabaserte tilnærmingen bidrar til gode diskusjoner om de helt nødvendige framtidige kollektivløsningene i regionen. Dersom vi skal være i stand til å gi kundene på Gjøvikbanen et bedre tilbud enn i dag, er vi avhengig av at ny nasjonal transportplan legger til rette for de nødvendige oppgraderingene av infrastrukturen. NSB vil jobbe sammen med alle gode krefter som kommunene i Stor-Oslo Nord-samarbeidet for å få en satsing som kommer de togreisende til gode. Geir Isaksen, konsernsjef i NSB Soveby eller husmannsplass? Ole P. Hval kommenterer i Hadeland 7. januar mitt tidligere innlegg og skriver blant annet at hvis Lunner orienterer seg sørover er det ensbetydende med å være en soveby for Oslo. Dersom alternativet er å være en husmannsplass for Vassenden vet jeg i alle fall hva jeg vil foretrekke! Det er et faktum at en stor del av befolkningen i Lunner pendler til Oslo-området, og blant annet derfor er det i den retningen vi trenger bedre kollektivtilbud (ref. Landekspressen) og vegstandard, og ikke nordover til kjøpesentrene i Vassenden. Jeg mener på ingen måte at det er feil at noen samarbeidstilbud legges til Vassenden, men som jeg skrev i mitt første innlegg bør et interkommunalt samarbeid skje mellom likeverdige parter, noe som jeg mener til nå ikke har vært tilfelle. Ellers sier vel tittelen til Hvals innlegg: «Alt skal til Vassenden» tilstrekkelig om hvilke holdninger som rår i den nordre delen av Viggadalen! Jeg håper Hval også har fått med seg at det er prosesser i gang med sentrumsutvikling i Lunner, både Hadelandsparken på Grua (som riktignok har møtt motstand fra Gran kommune og fylkesmyndighetene på Lillehammer) og Sagparken på Harestua. Som Kjell Haga også skriver i Hadeland samme dag er det på tide med utbygging av ulike servicetilbud i Lunner. Om eventuelt apotek og pol plasseres på Grua eller Harestua er i den sammenhengen likegyldig. Jeg håper derfor at politikerne i Lunner snart setter handling bak de fine ordene om sentrumsutvikling i stedet for å fortsette å «selge ut» de kommunale servicetilbudene bit for bit. Jeg er sikker på at de partiene som viser handlekraft i denne saken vil tjene sterkt på det ved neste lokalvalg. Vidar Myhre, Harestua

15 32 OPPLAND ARBEIDERBLAD fredag 18. januar 2013 DEBATT fredag 18. januar 2013 OPPLAND ARBEIDERBLAD DDEBATT TIPS OSS: E-POST: Redaktør: Arne Næss Oppland Arbeiderblad oppfordrer til frisk meningsutveksling på sine debattsider. Vi forbeholder oss retten til å forkorte innlegg og til å velge hvilke innlegg som til enhver tid kommer på trykk. Hovedinnlegg kan maksimalt ha en lengde på 4000 tegn inklusive mellomrom. Lange innlegg maksimalt 2000 tegn og korte innlegg maksimalt 1000 tegn. Vi oppfordrer alle til å skrive kort! Vi foretrekker å få innleggene tilsendt elektronisk. Send ditt innlegg til Postadresse: Oppland Arbeiderblad, postboks 24, 2801 Gjøvik. OA ber om at alle innlegg signeres med fullt navn. Alle hovedinnlegg må signeres, mens mindre innlegg unntaksvis kan merkes med pseudonym. Oppland Arbeiderblad har rett til å publisere innleggene både i trykte og elektroniske medier. Oppland Arbeiderblad har rett til å arkivere publiserte innlegg i elektronisk arkiv, samt eventuelle salgsrettigheter til slikt materiale. LESERNE MENER Ja, seff En gang i blant Nei 10,9 27,1 62 SKITUR Møtet på Rødgardsmyra gi mitt bidrag til den episoden som utspant seg på Rødgardsmyra for noen dager siden. En dame var ute på ski, og på den lange myra stoppet hun opp for å nyte sola noen minutter. Men skrekk og gru, hun glemte å gå ut av sporet. Bak henne kom en annen skiløper halsende og overhøvlet denne damen på det groveste. Jeg går selv en del på ski i samme området, og har opplevd og måtte gå ut av sporet for andre som av en eller annen grunn har stoppet opp i sporet. kommentar til Roar Spernes i OA 17/1. Det er litt skremmende etter å ha lest ditt innlegg at det tydeligvis er flere som bifaller sånn oppførsel. Og å trekke fram hva som er juridisk riktig og ikke riktig ute i skiløypa er å trekke det vel langt. Personer som mister besinnelsen over en sånn bagatell, og andre som er enig i sånn oppførsel, dem er jeg redd for tar med seg sine holdninger ut i trafikken. smidighet og toleranse både i skiløypa og ellers i livet. Kjell Herberg. STORSYKEHUS Fra sjokk til latter få servert SÅ mye dritt om min arbeidsplass på en tidlig onsdags morgen var litt tungt å fordøye! Men da jeg ser hvem adressaten er, hovedtillitsvalgt for overleger ved Sykehuset Innlandet Hamar Elverum, Per H. Christensen, gikk sjokket over til latter! Det er jo ikke akkurat første gangen folk fra Hedmark spyr ut eder og galle over Mjøsa. meg for god til å kommentere alt vrøvlet til denne doktoren fra Hamar/Elverum, men jeg vil svært gjerne at han tar seg en tur til Gjøvik og viser meg den nye operasjonsavdelingen ved sykehuset her i byen! VESTRE TOTEN Eiendomsskatt mitt leserinnlegg vedr. eiendomsskatt i Vestre Toten og det å ta hensyn til oss som ikke har økonomi til å klare denne ekstraskatten. Jeg kan ikke se at jeg har fått svar på innlegget mitt. AP, SV og KRF som har vedtatt å innføre denne skatten for innbyggerne i Vestre Toten kommune har vel ikke vært så egoistiske at de kun har sett på hva de kan klare selv, uten å finne en løsning for oss som ikke har penger til dette? Ikke nok med at de innfører eiendomsskatt, men de øker også mange av de kommunale avgiftene. Snakk om å ta hensyn til oss som har lite fra før. Bl.a. er forslaget iflg. oppslag i OA at SFO skal bli dyrere slik at de kommer på samme nivå som nabokommunene. Her manglet en vesentlig opplysning, det at det er forskjellige måter kommunene regner størrelsen på plassen en elev bruker. Ett eksempel: Si at du bruker SFO plass 2 timer pr. dag hver dag,- dvs. 10 timer pr. uke så har du full plass i Vestre Toten kommune og betaler pr. d.d. kr 2370 inkl. matpenger. Inntil 12 timer på SFO i Gjøvik kommune er redusert plass og betales da med kr 1.605,- inkl. matpenger. (iflg. pris pr på nettsiden til Gjøvik kommune). Blir ikke helt samme prisnivå det vel? Hvis Vestre Toten kommune hadde regnet SFO plass slik som Gjøvik kommune, er det flere ved operasjonsavdelingen i Gjøvik i 39 år, så jeg vil hevde at jeg er ganske godt kjent der oppe, men hvor i all verden er den NYE OPR. AV- DELINGEN? Jeg bare spør. Etter hva jeg kan erindre er det år siden det ble bygget en ny opr. avdeling ved sykehuset i Gjøvik! Elin Mary Janne Snekkerhaugen, fagansvarlig opr. sykepleier Opr. avdelingen Sykehuset Innlandet Gjøvik. som ville fått redusert plass og dermed redusert pris. vil en SFO plass snart koste mer enn hva en barnehageplass koster. I barnehagen er de hele dagen, SFO er de kun noen timer. kommunen har tjenester som koster mer enn hva de har i inntekter. Kan ikke være feieravgiften det da, for den betales hvert år, men noen feier ser vi ikke. sier ordføreren i Vestre Toten at det har vært lite reaksjoner på at det blir innført eiendomsskatt. Hva hjelper det om vi sier noe, dere hører ikke på hva innbyggerne sier allikevel. Eneste måten vi kan ha innvirkning på er gjennom valget, og det kan jo være at det blir et helt annet valgresultat når vi skal velge neste gang. Det snakkes om at vi aldri har vært rikere i dette landet. Husk at det ikke gjelder alle. De rike blir rikere og de fattige blir fattigere med den politikken som føres med den rød/grønne regjeringen. Arbeiderpartiet var tidligere for arbeidsfolk, men nå er Arbeiderpartiet blitt avgiftspartiet. Dette gjelder også innenfor kommunen. Alenemor i Vestre Toten kommune som fortsatt venter på svar vedr. eiendomsskatten SAMFERDSEL Effektivisert Gjøvikbane og ny «Mjøsbane» Effektivisert Gjøvikbane og ny «Mjøsbane» DDEBATT For ordførerne i Mjøsregionen Bjørn Iddberg, ordfører Gjøvik. samordnet, systematisk og hardere enn noen gang med å synliggjøre Gjøvikregionens behov for bedre veier og en modernisert Gjøvikbane. I denne kronikken vil vi si mest om vår ønskede jernbanesatsing. Før vi gjør det, vil vi si litt om hva som gjennomsyrer tenkingen vår. av møtevirksomhet og lobbyisme mot sentrale beslutningstakere har foregått hele høsten 2012 og fortsetter utover vinteren fram mot endelig framlegging av NTP (Nasjonal Transportplan) i Stortingets denne våren. Dette skjer i tett samarbeid med de andre kommunene i «Stor-Oslo Nord», de som ligger på rekke og rad rett nord for Oslo, langsmed Rv4 og Gjøvikbanen, nemlig Nittedal, Lunner, Gran og våre kommuner i Gjøvik-regionen. Bedre jernbaneforbindelse mot Oslo vil gi økt persontrafikk på tog, noe som letter biltrafikken på veg. Bedre veiforbindelser trengs først og fremst på grunn av godstrafikken, men vil også øke friheten til å bo og å etablere næringsvirksomhet langs hele denne aksen nord for Oslo. dette som er formålet med ønsket satsing, nemlig større frihet for bolig og arbeid og dermed for folkevekst og økonomisk framgang i vår del av innlandet. Det er fordelaktig for vår region, og det er fordelaktig for nasjonens velferdsvekst. Vi argumenterer nemlig for at bedret infrastruktur for samferdsel også vil tjene den økonomiske framgangen til Oslo-Akershus-området. Der er det knapphet på arealer, vanskelig kontrollerbar trafikkvekst og betydelig press på priser og lønninger i arbeidslivet. Ved utbygging av mer effektive transportløsninger for området rett nord for Oslo vil det utløses en økonomisk dynamikk til gjensidig fordel for hele innlandet, inklusive pressområdene rundt Oslofjorden. Når dette er fordelaktig nasjonalt, henger det også sammen med et viktig særtrekk ved næringslivet med tyngdepunkt i Gjøvikregionen, nemlig den eksportrettede kompetansebaserte produksjonsindustrien. Denne finnes spesielt på Raufoss, men også på Gjøvik og i noen grad på Hadeland. Dette er den typen produksjon som Norge trenger mer av i framtida, etter hvert som oljeøkonomien må få sin avløsning. Det er klok langtidsplanlegging fra statens side å knytte innlandet nord for Oslo mer effektivt sammen med oppdaterte jernbane- og veiløsninger. Vi tror det er viktig å påpeke og tydeliggjøre disse nasjonale interessene, i tillegg til våre egne mer regionale, for å øke våre sjanser til å bli prioriterte i kampen om samferdselsmidlene. Gjøvikbanen, jobber vi langs to spor, et «dobbeltspor», et kortsiktig som påpeker nødvendigheten av konkrete forbedringer raskt på Gjøvikbanen slik den ligger i dag med sin endestasjon på Gjøvik. Antall avganger må økes, togsettene fornyes og kjøretida må forkortes. Det er derfor gledelig å merke seg fra OA fredag 11. januar at NSB-sjef Geir Isaksen svært gjerne vil satse på Gjøvikbanen og at han sier at «først må infrastrukturen forbedres». Han understreker at NSB har som mål at også reisende på Gjøvikbanen skal nyte godt av togsatsing. Med riktige tiltak for utbygging av infrastruktur kan vi få timesfrekvens på tog mellom Oslo og Gjøvik og halv-timesfrekvens til Jaren, mener han. Isaksen opplyser at NSB har foreslått at det settes inn 12 helt nye, topp moderne tog på Gjøvikbanen. Men som han sier, «i dag mangler vi krysningsspor, plattformer er for korte og strømforsyningen er ikke sterk nok til at disse togene kan kjøpes inn og tas i bruk». Det er nettopp dette siste vi politisk må få forpliktelser om å løse i kommende NTP. Dette må vi få til en god strategi for i alliansen Stor-Oslo Nord, sammen med NSB, Jernbaneverket og våre sentrale samferdselspolitikere. det mer «langsiktige», for togsatsing i innlandet må sees i sammenheng med et annet viktig område for regionforstørring, nemlig «Mjøsregion Nord» bestående av de fire kommunene, Hamar, Ringsaker, Lillehammer og Gjøvik, som også er et felles bo- og arbeidsmarked, med innbyggere, og hvor mye næringsdynamikk og økonomisk vekst kan utløses hvis transporten gjøres mer effektiv. Foruten 4-felts riksvei 4 fra Mjøsbrua til Gjøvik, trengs først og fremst en ny jernbaneforbindelse for «den store tog-rundkjøringen» i innlandet «Mjøsbanen» som kan knytte Gjøvikbanen sammen med Dovrebanen. Vi mener det også er viktig å være opptatt av øst-vest aksen på tvers av Mjøsa i innlandet, ikke alene ha blikk for nord-syd aksen mot Oslo. Grunnen er rett og slett utvikling av egenkraften som ligger i det totale næringslivspotensial som i summerer seg opp i «Mjøsregionen Nord». Denne regionen er hovedmotoren for folketallsog næringslivsveksten på tvers i innlandet. Det er mange gode argumenter for sammenknytning av Gjøvikbanen og Dovrebanen som kan og bør utdypes nærmere. De fleste er kjente. Vi gjentar dem ikke her. Vi bruker dem i vårt lobbyarbeid. Målet er å få skrevet inn forpliktende formuleringer i NTP med mål om framtidig realisering også av «Mjøsbanen». DEBATT 33 Denne plassen kan bli din Ta kontakt med din faste konsulent eller kontakt oss på Tlf annonse@oa.no DIKT: «Kjærlighet» Trine Lise Nilsson GRAN SENTRUM Arkitektonisk forrsøpling arkitektoniske forsøplingen av Gran sentrum (for å kalle en spade for en spade) er et viktig bidrag til refleksjon om hvordan vi vil at landet vårt skal bli seende ut. For vi har en historie med flotte trehus. Og en historie med forferdelige tettsteder, slik dem er utviklet i «moderne tid». Med oljepenger og generel høy velstand. Men det er vel som med estetikken som med lykken. Husker BBC intervjuet med folk en tidlig morgen - nær Oslo Ø. Verdens beste land å bo i? Jo, da. På papiret. T.Ø. SAMFERDSEL Vrøvl fra Westby en rørende omtanke for de rødgrønnes satsing på samferdsel. I innlegget 12. januar skriver han at de rødgrønne har oppdaget at det er på tide med en skikkelig satsing på samferdsel. Han har helt rett; det var de rødgrønne som begynte med satsingen på samferdsel. Satsingen startet da de tre rødgrønne sammen med Frp sørget for å fylle på rammene for vår nasjonale transportplan. sitater fra tre politikere i de tre partiene. Han kommer ikke med sitater fra hva Høyre sa den gang, men vi fikk beskjed om at de 100 millionene var et overbud. Med Sp i regjering har man for første gang fulgt opp de økonomiske rammene som er lagt i NTP. Det gir oss troverdighet i langt større grad enn hva Høyre har på feltet. gikk ut av Stortinget i 1997 (Sandkjær og Torsvik) og 2001 (Myrvoll) for å finne argumenter for sitt leserbrev. Westby, hadde hatt tid til å gå ti og 20 år tilbake i tid for å finne argumenter for å skrive et leserbrev, skulle jeg nok funnet ett og annet sitat fra Høyrepolitikere også på den tiden. Men det har jeg dessverre ikke tid til. Vi bruker nå vår tid og kraft på arbeidet med å sikre Oppland gjennomslag i den nasjonale transportplanen som skal legges fram i vår. Men det går sikkert med våre forslag der som da Høyre skulle ta stilling til satsingen på utbyggingen av firefelts E6 på Hedmark. De stemte imot. Den også. stusslig over innlegget fra Westby. Han må altså finne sitater fra stortingspolitikere som Torvild Sveen Gjøvik Senterparti

16 12 OPPLAND ARBEIDERBLAD onsdag 16. januar 2013 NYHETER OLA ELVESTUEN OM GJØVIKBANEN OSLO Venstre-byråd Ola Elvestuen minnet om at Gjøvikbanen også er en viktig lokalbane for Oslo da han møtte delegasjonen fra Stor-Oslo Nord. Gjøvikbanen er en viktig Oslosak. Derfor vil det gi effekter lokalt dersom frekvensen øker, poengterte byråden for miljø og samferdsel da utsendingene fra Stor-Oslo Nord besøkte einaværingen i Oslo rådhus mandag. I tillegg til Oslo S ligger seks av stasjonene langs Gjøvikbanen i Oslo kommune. Ordførerne fra Nittedal og Vestoppland samt de to regionlederne diskuterte ønsket om halvtimes avganger til Nittedal og Jaren samt timeavganger til Gjøvik med Venstre-byråden. Vi kan få til mye med tidsbruken med små midler. Det er ikke mange svingene som skal rettes ut før det gir effekt. Men vi må jobbe på alle nivåer. Dette er en enighet som skal gjentas, og Oslo skal være en stabil partner i dette arbeidet, lovet han. Partifellen Inge Solli, som er varaordfører i Nittedal, tok opp regjeringens motstand mot en ny anbudsrunde på banestrekningen. Elvestuen er ikke i tvil om at Gjøvikbanen hadde blitt lagt ned nord for Jaren uten konkurranseutsettingen. Men det viktigste med anbud er at man kan sette kvalitetskrav, presiserte han. Nittedøler og vestopplendinger er også opptatt av den framtidige traseen til Gjøvikbanen. Skal det bygges dobbeltspor langt dagens trasé gjennom Nordmarka eller må det finnes en ny, helst i tunnel under Gjelleråsen og gjennom Nittedal? Vi må ha en planavklaring, og det vil vi at det skal settes av penger til i neste Nasjonal transportplan, fastslo ordfører Bjørn Iddberg (Ap) i Gjøvik. Han pekte på at Gjøvikbanen ikke har noen nasjonal interesse siden den ikke henger sammen med andre banestrekninger. Men den har en passasjervekst på fem prosent årlig, og Iddberg ser ikke bort fra at veksten kan bli det mangedobbelte dersom reisetiden går ned. Uansett vil nok veksten fortsette. Nittedals-ordfører Hilde W. Thorkildsen (Ap) viste til at det er i ferd med å bli bygd 600 nye boliger på Kruttverket, like ved Nittedal stasjon. Neste byggetrinn omfatter like mange boliger. Disse menneskene vil kjøre tog eller bil til Oslo, men det er ikke plass til flere tog i Oslo, påpekte hun. Selv om Gjøvikbanen ble det viktigste emnet på møtet med Ola Elvestuen, falt det også noen ord om riksvei 4. Nå når det er planavklaring i Gran og Lunner, er det særlig veien gjennom Nittedal og Oslo som bekymrer. Ifølge Thorkildsen kan det nå gå i orden med en omkjøringsvei ved Mosenteret i Nittedal, men videre sørover er intet avklart. Vi er opptatt av en løsning for næringslivet vårt, men i samarbeid med Oslo, sa regionkoordinator Edvin Straume. Schibsted Norge ble etablert våren 2012 og er overbygningen for Schibsteds norske virksomhet som består av mediehusene VG, Aftenposten, Bergens Tidende, Stavanger Aftenblad og Fædrelandsvennen og rubrikknettstedet Finn.no. I tillegg inngår Norges fjerde største forlagshus, Schibsted Forlag, vekstmiljøet Schibsted Vekst, trykkerikonsernet Schibsted Trykk og en rekke fellesfunksjoner (IT, kundesenter, økonomitjenester etc) som betjener konsernets datterselskaper. Schibsted Norge har om lag fast ansatte og en omsetning på 8 mrd. kroner. Daglig Leder Kundesenter Schibsted Norge Fagernes Schibsted Norge skal etablere et nytt kundesenter på Fagernes som skal betjene henvendelser fra abonnentene i Aftenposten, Bergens Tidende, Fædrelandsvennen og Stavanger Aftenblad. Stillingen som daglig leder innebærer etablering og oppbygging av kundesenteret, ansvar for daglig operasjonell drift, løpende personalansvar for virksomheten, og tett samarbeid med de ulike mediehusene i Schibsted Norge. Vi søker deg som har relevant utdanning på høyskole/universitetsnivå og relevant ledererfaring fra drift av kundesenter eller kundeserviceenheter, alternativt tilsvarende erfaring fra salgs/markedsenhet med beslektede arbeidsoppgaver. Bransjeerfaring fra mediesektoren er en fordel, men ingen betingelse. Gode kandidater er helhetstenkende, har kommersiell og økonomisk forståelse og samtidig en utpreget operativ legning. Vi tilbyr en unik mulighet og en utfordrende lederstilling i et av landets ledende mediekonsern, med stor mulighet til å utvikle og forme din egen arbeidsplass. For full stillingsutlysning, se eller ta kontakt med Visindi v/ Atle Ronglan, tlf , Heidi Wiggen, tlf , eller Elin Midtskogen, tlf Søknad med CV sendes snarest og senest innen 25. januar via stillinger på kloke ledervalg

17 8 NYHETER OPPLAND ARBEIDERBLAD onsdag 23. januar 2013 onsdag 23. januar 2013 OPPLAND ARBEIDERBLAD NYHETER 9 JAREN Bilistene kan neppe vente seg et «tak» for antall passeringer gjennom bommen på kommunegrensen på nye Riksveg 4 på Hadeland. På E16 i Begnadalen vil det koste 32 kroner for lette kjøretøyer å passere bomstasjonen ved Koparvike. Tunge betaler det dobbelte. Men Stortinget har vedtatt at det blir gratis å passere etter 40 passeringer i løpet av en måned. Det blir nok ikke tilfellet på Riksveg 4. Prosjektleder Anne Berit Moen i Statens vegvesen opplyser at trafikken er liten på E16 i forhold til riksvei 4 i Viggadalen. Der er den derimot stor kjøretøyer pr. døgn mot bare 2200 i Begnadalen. Hvis dette skulle vært mulig på Riksveg 4, betinger det at inntektsbortfallet blir mindre enn sju prosent. Ellers må i tilfelle satsene økes, påpeker Moen. I innstillingen fra transport- og kommunikasjonskomiteen påpeker for øvrig Fremskrittspartiet som utgjør mindretallet at bilistene skal betale millioner kroner for et prosjekt det koster millioner å bygge. Proposisjonen legger til grunn samlet bompengeinntekt på om lag millioner kroner fordelt med millioner til å dekke deler av investeringskostnadene, om lag 850 millioner kroner til netto renteutgifter og 150 millioner kroner til å dekke innkrevingskostnader og kostnader til drift av bompenger, kommenterer Fremskrittspartiet. Saksordføreren for Riksveg 4-utbyggingen gjennom Gran, Janne Sjelmo Nordås, understreker at det heretter vil bli en mer effektiv innkreving. Vi vil også spare penger på ett bompengeselskap i hvert fylke, mener hun. GJØVIK Om alt går etter planen, starter bygging av midtdeler på Riksveg 4 fra Gjøvik til Mjøsbrua i Anne Marit Sletten Vegen vil også bli tre meter bredere enn den er nå. Det opplyser seksjonsleder Lars Eide i Statens vegvesen til OA. Statens vegvesen er nå så sikre på å få bevilgningen på plass, at planarbeidet snart skal påbegynnes. I første omgang vil det bli bygget midtdeler fra Gjøvik til Kolberg. Vi håper å komme i gang i siste del av denne handlingsplanperioden, det vil si mellom 2016 og 2017, sier seksjonsleder Lars Eide i Statens vegvesen til OA. Parallelt med arbeidet med midtdeler på riksvegen, vil lokalvegen mellom Bråstad og Kolberg, fylkesveg 172, bli utbedret. Det planarbeidet var allerede i gang, men er nå stanset slik at prosjektene kan samkjøres. Lokalvegen vil bli ferdigstilt først, slik at den kan brukes som avlastningsveg mens arbeidene pågår på riksvegen. Bare arbeidene fra Gjøvik til Kolberg vil koste, grovt anslått, et sted mellom 300 og 400 millioner kroner, ifølge Eide. Det er den bevilgningen som vil komme først. Ferdigstilling av strekningen fra Kolberg og helt til Mjøsbrua vil først bli aktuelt i neste handlingsplanperiode, det vil si etter Men vi regner med å kunne jobbe ferdig hele strekningen sammenhengende, sier Eide. Det betyr redusert framkommelighet på Riksveg 4 i en forholdsvis lang periode, men den vil ikke bli helt stengt. Opprustningen av strekningen blir gjort både fordi vegen er ulykkesbelastet, men også fordi trafikkgrunnlaget øker. Nå passerer det kjøretøy i døgnet, og det tallet vil stige, sier Eide. Bygging av midtrekkverk på tofeltsveger med stor trafikk er et satsingsområde i Nasjonal Transportplan (NTP). I forslaget til planen som skal gjelde i tiårsperioden fra 2014 er midtrekkverket på Riksveg 4 mellom Gjøvik og Mjøsbrua satt opp som et prioritert tiltak, skriver vegvesenet i en pressemelding. Arbeidet med midtdeler på E6 mellom Biri og Vingrom starter allerede neste år, dermed vil i praksis hele strekningen mellom Gjøvik og Lillehammer få betydelig bedret sikkerhet om få år. Utbedringen av Fylkesveg 172 fra Bråstad til Kolberg har allerede pågått siden Dette arbeidet legges nå på is. Berørte grunneiere, både de som er berør av lokalvegen og de som er berørt av planen for midtrekkverk på Riksveg 4 vil bli varslet direkte når forslaget til reguleringsplan foreligger, opplyser Vegvesenet. JAREN/OSLO Stortinget er samstemmig om å bygge ut Riksveg 4 gjennom Gran. Men Frp vil som vanlig ikke ha bom. Innstillingen fra Stortingets transport- og kommunikasjonskomité om utbygging og finansiering av Riksveg 4 på strekningene Lunner grense Jaren og Lygna sør ble avgitt i går. Proposisjonen skal endelig behandles i Stortinget 12. februar. Utbyggingen starter til våren. Som nevnt er det full enighet på Stortinget om at de to strekningene skal bygges ut. Men Fremskrittspartiet vil ha full statlig finansiering. I tillegg mener partiet at også Lygna sør bør bygges ut til firefeltsvei. Men det blir ikke sagt noe om også den eksisterende trefeltsveien forbi Mohagen, altså nederste del av Lygnabakkene, også skal få fire felt. Utbygging av nye veistrekninger på europavei og riksvei med vekslende og klart ulik veistandard er uheldig av hensyn til påregnet trafikkvekst, økonomi og trafikksikkerhet. Frp ønsker derfor samme veistandard i begge de omtalte veiprosjektene, går det fram av innstillingen. Transportkomiteen karakteriserer Riksveg 4 fra Lunner grense og til Lygna som smal og svingete. I innstillingen går det fram at trafikkmengden fører til at lokaltrafikken tidvis har betydelige problemer med å komme inn på og krysse Riksveg 4. Tilbud til gående og syklende mangler. Hele strekningen har fartsgrense 70 kilometer i timen eller lavere og det er mange direkte avkjørsler. Strekningen har også randbebyggelse som er støyutsatt, heter det. Det har skjedd 96 ulykker med personskade i perioden Komiteen viser til at de to strekningene mellom Lunner grense og Jaren på 9 kilometer og Lygna sør på 3,4 kilometer hovedsakelig vil gå i ny trasé. Dette vil ha positiv betydning for nærmiljøet. Veien vil bli bygd med midtrekkverk. Den gamle veien får midler slik at den tilpasses sin nye rolle som lokalvei. Komiteen mener disse to prosjektene gir en positiv gevinst for miljøet, noe som betyr tryggere trafikk, økt framkommelighet, mindre støy for beboere og bedre forhold for myke trafikanter. Saksordføreren for utbyggingen, Janne Sjelmo Nordås, (Sp) sier til OA at hun er glad for enigheten i komiteen om behovet for en utbygging av Riksveg 4. Dette mener hun har ført til en rask og effektiv saksbehandling og gjort det trivelig å være saksordfører Det er bare uenighet om finansieringen og Lygna sør. Frp's motstand er vel kjent. Vi har det i alle bompengeproposisjoner. Men det er jo en Og du kommer til veiåpningen i 2016? Ja, hvis jeg blir invitert, så. JAREN Fremskrittspartiet får ikke gjennomslag for fire felt i Lygna sør. Prosjektleder Anne Brit Moen i Statens vegvesen opplyser til Oppland Arbeiderblad at det er stilt spørsmål om dette tidligere. Årsaken er at det er en årsdøgntrafikk på ca kjøretøyer ved Lygna sør. Kravet til firefeltsvei kommer ikke før ved Derimot synes jeg det ville være riktig å se på også strekningene på begge sider av Lygna sør. Det innebærer midtrekkverk mellom Lygna sør og Jaren samt et ekstra krabbefelt sørover ned bakken. Dette kan vi kanskje klare dersom det blir lagt inn i en ekstra programpost i neste Nasjonal transportplan, NTP, sier prosjektleder Moen. Hun understreker imidlertid at dette foreløpig ikke er prioritert fra Statens vegvesen sin side siden andre veistrekninger er vurdert som viktigere av fagstatsråden. Fremskrittspartiets Bård Hoksrud er andre nestleder i transportkomiteen. Han sier til Oppland Arbeiderblad at det ville vært mulig å bygge firefeltsvei i Lygna sør med små kostnader. Det er dumt å ikke gjøre dette for anslagsvis millioner kroner ekstra nå. Det er veldig lite penger, og det er denne gangen vi bygger hvis ikke det skal skje noe helt spesielt, påpeker han. Hoksrud framholder at han er opptatt av å gjøre det beste han kan, og være så framtidsrettet som mulig. Ellers er det kjempebra at det nå blir en utbygging. Det skulle vært gjort for lenge siden. Det er hele komiteen enig om, understreker Bård Hoksrud.

18 fredag 1. februar 2013 OPPLAND ARBEIDERBLAD JAREN Naturvernforbundet frykter at veiutbyggingen på Hadeland vil gi en sterk vekst i utslipp av klimagasser. Økningen vil være så stor at den mer enn utlikner den voldsomme satsingen på elbil som kan komme, eller være tre til fire ganger større enn de kuttene vi kan få med videre satsing på intercity-jernbanen på Østlandet, mener Lars Haltbrekken, leder i Naturvernforbundet. Det er Statens vegvesen som har gjort beregningene, som viser hvor sterk utslippsvekst vi får når vi bygger nye veier som gir høyere fart og mer trafikk. Naturvernforbundet har sammenstilt beregningene for 19 aktuelle veiprosjekter. Blant disse er riksvei 4 gjennom Gran kommune samt E16 Bagn-Bjørgo. På E16 vil det bli en økning på tonn mens det utslippene øker med tonn fra Lunner grense til Lygna. Klimatrusselen krever at vi reduserer utslippene fra veitrafikken. Da kan vi ikke legge opp til en økning på over tonn CO2, som disse veiene vil gi. Økningen tilsvarer reduksjonen vi får ved mer NYHETER 13 enn 12-dobling av antallet elbiler i Norge, sier Haltbrekken. Ser vi på riksvei 4 mellom Gran og Lygna isolert, vil denne føre til økte utslipp som tilsvarer utslippsreduksjonen som oppstår ved å bytte ut vanlige personbiler med elbiler. Nødvendige utslippskutt fra kollektivsatsing og elbiler «nulles ut» dersom motorveiutbyggingene fortsetter, påpeker Lars Haltbrekken som forventer at regjeringen tar konsekvensene av kunnskapene om sammenhengen mellom veibygging og klimautslipp. STOR-OSLO NORD DRØFTET NY TRASÉ FOR GJØVIKBANEN OSLO Fremskrittspartiet vil arbeide for å få utredet en ny trasé for Gjøvikbanen ut av hovedstaden. Det er klart etter at ordførerne i Stor-Oslo Nord møtte blant andre stortingsrepresentant Bård Hoksrud onsdag. Han er andre nestleder i Stortingets transport- og kommunikasjonskomité. Gjøvikbanen er på mange måter vår suksess. Da kan vi ikke leve med at den blir en museumsbane, sier Hoksrud til Oppland Arbeiderblad. Ordførerne i Nittedal, Lunner, Gran og de fem kommunene i Gjøvikregionen har under varemerket Stor-Oslo Nord gjennomført en omfattende møtevirksomhet med sentrale personer og myndigheter i de siste månedene. Onsdag var det ordførerne Leif Waarum i Vestre Toten og Harald Tyrdal i Lunner som møtte Hoksrud sammen med regionlederne Edvin Straume og Tore Jan Killi. Et av hovedbudskapene til den nye, store regionen er å få inn i ny Nasjonal transportplan (NTP) en utredning av en ny trasé for Gjøvikbanen ut av Oslo. Skal det legges dobbeltsport gjennom Nordmarka eller skal banen gå under Gjelleråsen i framtiden? Jeg vil jobbe for en utredning inn i NTP, lover Bård Hoksrud. Han mener samtidig at Gjøvikbanen bør rustes opp selv om han ikke vil love dobbeltspor hele veien. Men han har sans for ideen om en sammenkopling med Dovrebanen. Den profilerte Frp-politikeren er også enig med de lokale ordførerne at riksvei 4 må bygges ut, også gjennom Nittedal. Riksvei 4 er en viktig hovedåre. Jeg håper at vi kan få på plass en god løsning forbi sentrum i Nittedal. Men jeg mener at den bør bygges ut til firefeltsvei med det samme når trafikken nærmere seg grensen på kjøretøyer i døgnet, sier han og henviser til at veien får både to, tre og fire felt på Hadeland når den er ferdig utbygd. Hoksrud mener at slik klattvis utbygging er lite framtidsrettet: Det går noe år, så må det gjøres mer. Vi har gjort så mange slike feil tidligere, understreker han. Han mener også at det må avsettes midler i NTP til en firefeltsvei på riksvei 4 mellom Gjøvik og Mjøsbrua. Bård Hoksrud roser de lokale ordførerne etter møtet onsdag og mener at de var tydelige i sitt budskap. De var to the point. Det er bra. Forslaget til ny NTP er ventet fra regjeringen før påske. Stortinget skal behandle saken tirsdag 18. juni. Dermed blir det veldig kort tid til den politiske behandlingen. Men jeg oppfordrer Stor-Oslo Nord til å være veldig på hogget i de få ukene. Det er viktig å holde trykket oppe overfor Stortinget. Det er mange som kjemper om midler, sier han. JAREN I en fersk utredning blir begrepet «Østlandsstjernen» lansert. Et godt begrep, mener Stor-Oslo Nord. Det er i den omstridte rapporten om intercityutbyggingen fra Dovre Group og Trafikkøkonomisk institutt (TØI) at begrepet blir brukt. Der står det at «utbygginger av eksempelvis Gjøvikbanen, ny Ringeriksbane, Kongsvingerbanen (Lillestrøm-Kongsvinger) og Drammen-Kongsberg vil kunne bidra til å avlaste transportsystemet på Østlandet og gi tilgang på nye arealer for byutvikling innenfor akseptable reisetider». Vi tror det kunne vært interessant å sammenholde det etablerte intercitytriangelet, med en annen konseptuell tilnærming basert på en Østlandsstjerne. Et slikt konsept kunne bestått av kortere strekninger av Vestfoldbanen, Østfoldbanen og Dovrebanen, kombinert med satsing på eksempelvis ny Ringeriksbane og Gjøvikbanen, heter det i rapporten. Ordførerne som er engasjert i Stor-Oslo Nord mener at Oslo, forstedene og regionen må utvikles i nær sammenheng. Dette vil en stjernetenking ivareta bedre enn dagens restriktive korridortenking i jernbanepolitikken. De mener at dersom de framtidige jernbaneinvesteringene bare vil skje i de planlagt intercity-korridorene, vil dette gi skjevfordeling: Utvikling av hovedstadsområdet skjer som en flerkjernestruktur. Hvis kjernene skal få utvikle seg krever dette at kjernene og Oslo bindes sammen med god jernbaneforbindelse.