MØTEINNKALLING FOR KOMMUNESTYRET

Transkript

1 Aurskog-Høland kommune TID: kl. 18:00 STED: KOMMUNESTYRESALEN MØTEINNKALLING FOR KOMMUNESTYRET Eventuelle forfall meldes til politisk sekretariat fortrinnsvis på mail til eventuelt på telefon Varamedlemmer møter kun etter nærmere avtale. Gruppemøtene starter kl. 16:30. Enkel servering i forkant av gruppemøtene. Kaffe kl 19:30 SAKSLISTE: Sak nr. Innhold: 1/15 REFERATER KOMMUNESTYRET /15 KOMMUNEREFORM - PROSESS OG RAMMER 3/15 REGIONAL PLAN FOR AREAL OG TRANSPORT I OSLO OG AKERSHUS HØRINGSUTTALELSE 4/15 UTSETTELSE AV ARBEID MED NY KOMMUNEPLAN 5/15 KOMMUNEDELPLAN IDRETT, FRILUFTSLIV OG FYSISK AKTIVITET FASTSETTELSE AV PLANPROGRAMMET 6/15 SØKNAD OM SALGSBEVILLING FOR ALKOHOL - REMA 1000 LØKEN 7/15 KOMMUNESTYREVALGET OG FYLKESTINGSVALGET DAGERS VALG 8/15 FULLMAKT TIL ORDFØRER OG RÅDMANN I KRISESITUASJON 9/15 PLAN FOR OPPRETTELSE AV EVAKUERINGS- OG PÅRØRENDESENTER (EPS)

2 10/15 BEREDSKAPSMELDING /15 FORSLAG TIL REGULERINGSPLAN FOR HEMNES TRE AS 2. GANGS BEHANDLING 12/15 LOVLIGHETSKONTROLL - HOFMOEN SKOLE 13/15 ERVERV AV EIENDOMMEN 120/70, HEMNES Unntatt offentlighet Ofl 23 Bjørkelangen, Jan A. Mærli ordfører

3 SAK NR.: 1/15 Utvalg: KOMMUNESTYRET Lnr.: 1993/15 Møtedato: Arkivsaksnr.: 15/460 Saksbeh.: Rune A. Holter Arkivnøkkel.: 033 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Kommunestyret /15 REFERATER KOMMUNESTYRET Vedlegg: 1. Skatteoppkreverens årsrapport og årsregnskap Rådmannens innstilling:. Referatene tas til orientering.

4 SAK NR.: 2/15 Utvalg: KOMMUNESTYRET Lnr.: 968/15 Møtedato: Arkivsaksnr.: 14/2478 Saksbeh.: Else Marie Stuenæs Arkivnøkkel.: 034 &23 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Styringsgruppe for kommunereformen /15 Kommunestyret /15 KOMMUNEREFORMEN - PROSESS OG RAMMER Vedlegg: 1. Notat om metoder for innbyggerhøring Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Kommunestyresak 66/14 Kommunereformen - oppstartsak Prop. 95 S Ekspertutvalgets del- og sluttrapporter Saksopplysninger: I kommunestyresak 66/14 Kommunereformen oppstartsak ble det oppnevnt en politisk styringsgruppe for kommunereformen bestående av formannskapsmedlemmene. Hovedoppgaven til styringsgruppen er å sikre en bred og politisk forankret prosess. I tillegg ble det vektlagt at styringsgruppen skal involveres i prosessen for arbeidet med kommunereformen i Aurskog-Høland kommune og i det videre arbeidet fram til vedtak i kommunestyret, samt at styringsgruppen bør ha et spesielt fokus på informasjon til og høring av innbyggerne i kommunen. Under styringsgruppemøtet ble rådmannens forslag om å sette ned et arbeidsutvalg på tre personer som får fullmakt til å kontakte aktuelle kommuner og drøfte opplegget for samarbeid vedtatt. I samme sak ble det vedtatt at styringsgruppen skulle legge fram en sak for kommunestyret om rammene for arbeidet med kommunereformen. Saken skal inneholde: - hvilke alternativer for fremtidig kommunestruktur som skal utredes - eventuelle politiske utredingstema - framdriftsplan - plan for hvordan innbyggerne skal informeres og høres - økonomiske konsekvenser Under styringsgruppemøtet ble det påpekt et behov for tydeligere mandat for styringsgruppen. Det ble foreslått at forslag til mandat for styringsgruppen skulle inngå i saken om rammer for arbeidet med kommunereformen.

5 Stortingsproposisjon 95 S legger opp til to mulige løp for kommunene i forbindelse med kommunereformen. Kommunestyresak 66/14 redegjorde for forskjellene mellom løpene. Kort oppsummert inneholder løpene: 1. Kommuner som vedtar sammenslåing senest høsten 2015 behandles ved kongelig resolusjon. Sammenslåingen krever at kommunene er enige og det er bare kommuner innen samme fylke eller maksimalt to kommuner fra hvert sitt fylke som ønsker sammenslåing. 2. Kommuner som vedtar sammenslåing senest våren 2016, sammenslåinger som ikke er i tråd med nasjonale mål for reformen eller der fler enn en kommune vil skifte fylke, blir inkludert i en samlet proposisjon om fremtidig kommunestruktur som legges fram for Stortinget våren Regjeringen har meldt at de vil legge fram en stortingsmelding våren 2015 som tar for seg oppgave fordelingen mellom de ulike forvaltningsnivåene. Stortingsmeldingen vil være basert på Ekspertutvalgets sluttrapport fra desember 2014 om nye oppgaver til kommunene og kriterier kommunene må oppfylle for å kunne ivareta disse oppgavene. Rådmannen har tidligere skissert at arbeidet med kommunereformen bør deles i tre faser: En utredningsfase der fokuset ligger på å se utfordringer, muligheter og handlingsrom. En vurderingsfase som legger vekt på fordeler og ulemper ved de ulike kommunestrukturalternativene og hva innbyggerne i Aurskog-Høland vil være best tjent med i tiden framover. Vurderingsfasen bør også inneholde innbyggerhøring. En beslutningsfase der kommunestyret foretar endelig beslutning om framtidig kommunestruktur basert på innbyggerhøring og de to tidligere fasene. I Prop. 95 S legges det vekt på at innbyggerne i kommunene skal informeres og høres i forbindelse med kommunereformen. Dette er i overensstemmelse med Lov om fastsetjing og endring av kommune- og fylkesgrenser (Inndelingslova) der 10 Innbyggjarhøyring sier «Kommunestyret bør innhente innbyggjarane sine synspunkt på forslag til grenseendring. Høyringa kan skje ved folkerøysting, opinionsundersøking, spørjeundersøking, møte eller på annan måte.» Kommunen pålegges ikke juridisk å holde innbyggerhøring. En eventuell innbyggerhøring vil være rådgivende for kommunen, noe som gjør at kommunestyret i prinsippet kan velge å se bort fra rådet som blir gitt. I tillegg står kommunene fritt til å velge form på en eventuell innbyggerhøring. Kommunal- og Moderniseringsdepartementet vil dekke kr til hver kommune i forbindelse med informasjon til og høring av innbyggerne. Dersom utgiftene til innbyggerinvolvering overskrider denne summen, må dette dekkes av kommunen selv. Relevante bestemmelser: Inndelingslova

6 Vurderinger: Mandat for politisk styringsgruppe Under diskusjonen om mandat for styringsgruppen i styringsgruppemøte , ble det lagt vekt på følgende punkter: Kommunestyret bør tillegges alle vesentlige vedtak som i hvilken grad vi skal formelt høre kommunens innbyggere og om vi skal ha folkeavstemning. Styringsgruppa bør ha fullmakter i forhold til å utrede og forberede søknader om midler. Styringsgruppen bør kunne fatte vedtak om å søke hjelp hos andre som SNR, Fylkesmannen osv. Styringsgruppen skal ha ansvar for å tenke overordnet, søke kunnskap, sikre framdrift og legge grunnlaget for beslutning i kommunestyret. Arbeidsutvalget skal forberede saker for styringsgruppen og kommunestyre. Arbeidsutvalget må få delegert ansvar fra styringsgruppa. For å sikre en bredest mulig politisk forankring anbefaler rådmannen at kommunestyret tillegges alle vesentlige vedtak om kommunereformen. Dette innebærer at tema for politiske og geografiske utredninger, endelig vurdering av framtidig kommunestruktur, hvordan og når kommunens innbyggere skal høres skal behandles av kommunestyret. Samtidig er det av hensyn til framdriften både praktisk og nødvendig at den politiske styringsgruppen forbereder sakene for kommunestyret og ved behov har mulighet til å fatte vedtak mellom kommunestyremøtene. Målet er at styringsgruppen vil bidra til å sikre politisk bredde og åpenhet i prosessen. Innkallinger, saksdokumenter og protokoller fra styringsgruppens møter er offentlig tilgjengelige dokumenter på lik linje med kommunestyrets sakspapirer. En viktig del av styringsgruppens arbeid er å vurdere hvor mye og hva slags informasjon som skal gå til kommunestyret. Det forutsettes at gruppelederne holder kommunestyregruppene sine orientert om kommunereformen og framdriften i arbeidet i kommunen. Rådmannen anbefaler at den politiske styringsgruppen for kommunereformen gis følgende mandat: Den politiske styringsgruppen som består av formannskapsmedlemmene skal avlaste kommunestyret i arbeidet med kommunereformen. Kommunestyret kan delegere ansvarsområder og beslutninger til styringsgruppen utover det som framkommer av mandatet. Styringsgruppen skal ha ansvar for å tenke overordnet, søke kunnskap, sikre framdrift og legge grunnlaget for beslutning i kommunestyret. Styringsgruppen gis fullmakt til å søke om økonomiske midler i forbindelse med utrednings- og informasjonsarbeid. Styringsgruppen kan fatte vedtak om samarbeid med og/eller veiledning og rådgiving fra Samarbeidsrådet for Nedre Romerike (SNR), Fylkesmannen og andre. Styringsgruppen kan forta sonderingssamtaler om utredningsbehov og framtidig kommunestruktur med aktuelle kommuner. Styringsgruppen kan delegere arbeidsoppgaver og ansvar til arbeidsutvalget.

7 Gjennomføringsprosess Det understrekes at Stortinget vektlegger at kommunereformen skal være en politisk styrt prosess. Dette pålegger lokalpolitikerne et betydelig ansvar for å ta tak i aktuelle problemstillinger, drive prosessen framover samt sørge for at innbyggerne får informasjon om og forståelse for innholdet i prosessen. Kartlegginger av tidligere sammenslåingsprosesser i Norge og andre land viser at graden av lokalt politisk initiativ og kunnskap om prosessen hos befolkningen er to faktorer med stor betydning for om prosessen ansees for å være vellykket uavhengig av resultat. Kommunereformen gir mulighet til å tegne opp kommunegrensene på nytt. Det er mulig å se over eksisterende fylkesgrenser, se på sammenslåing med hele eller deler av en eller flere kommuner samt å vurdere om eksisterende grenser er hensiktsmessige. Flere forslag til nye kommuner er allerede lansert som Nedre Romerike kommune og Øst-for-Glomma kommune. Det er for tidlig i prosessen å konkludere når det gjelder hvilke alternativer for framtidig kommunestruktur som er aktuelle for Aurskog-Høland. Styringsgruppen er i denne fasen innstilt på å snakke med alle våre nabokommuner, dvs. Fet, Sørum, Nes, Rømskog, Eidskog og Trøgstad. Aurskog-Høland har fått konkrete henvendelser fra Rømskog og Eidskog om å starte den såkalte nabopraten. Trøgstad er kontaktet med tanke på en tilsvarende samtale. Dette arbeidet blir fulgt opp av arbeidsutvalget. Kommuneadministrasjonen er i ferd med å innhente kunnskap og dokumentasjon for å utarbeide et godt faktagrunnlag som grunnlag for vurdering av framtidig kommunestruktur for Aurskog-Høland. Det vil være hensiktsmessig å gjennomføre en prosess med sterk grad av innbyggermedvirkning for å sikre at politiske vedtak er i tråd med befolkningens oppfatninger. En slik prosess vil være tidkrevende. I tillegg er det fornuftig at det settes av romslig med tid til å gjøre gode vurderinger for Aurskog-Hølands framtid både underveis i prosessen og etter at innbyggerne har blitt hørt. Det gjøres oppmerksom på at kommunevalget i september 2015 vil kreve fokus og ressurser fra politisk og administrativ ledelse i kommunen. En samlet vurdering basert på disse faktorene gjør at rådmannen anbefaler kommunestyret å legge opp til endelig vedtak om kommunereformen i løpet av våren 2016 (løp to). Basert på dette foreslår rådmannen følgende framdriftsplan for det videre arbeidet: Milepæl Våren 2015 Høsten 2015 Sak om prosess og rammer til kommunestyret 23.2 Våren Rapport om samfunnsmessige utfordringer April/mai Rapport om kommunens oppgaver Rapport om alternativer til framtidig kommunestruktur August desember

8 Høring av innbyggerne om framtidig kommunestruktur Styringsgruppen innstiller på framtidig kommunestruktur Kommunestyret vedtar fremtidig kommunestruktur Januarmars April Mai Stortinget vedtar endelig kommunestruktur Juni Utredningsbehov Rådmannen mener det er hensiktsmessig å dele arbeidet med kommunereformen i tre faser, en utredningsfase, en vurderingsfase og en beslutningsfase. Inndeling gir et sterkere fokus på utfordringer, muligheter og handlingsrom i utredningsfasen: hvor er vi, hvor skal vi og hvordan kommer vi dit, og et klarere bilde av hvilke alternative kommunestrukturer som er aktuelle for Aurskog-Høland i vurderingsfasen. Dette vil gi et godt grunnlag for beslutningsfasen der endelig beslutning om framtidig kommunestruktur skal fattes. Målet for Aurskog-Høland om å sikre egne innbyggere gode tjenester må ligge til grunn for vurderingen av framtidig kommunestruktur. For å kunne nå dette målet må kommunen gjøre opp status for de fire rollene kommunen skal ivareta (tjenesteyter, myndighetsutøver, samfunnsutvikler og demokratisk arena) og se på samfunnsmessige utfordringer mot 2050 og hvordan kommunen står rustet til å møte disse. Det er naturlig å knytte dette opp til Ekspertutvalgets kriterier til de fire rollene samt se på bruk av ressurser til internadministrasjon. Aktuelle tema for samfunnsmessige utfordringer i framtiden er befolkningssammensetning, arealdisponering, samferdsel, næringsutvikling, boligutvikling, levekår samt kommunens kapasitet, kompetanse og rekrutteringsituasjon. Den innhentede kunnskapen vil danne grunnlaget for en rapport om samfunnsmessige utfordringer i Aurskog- Høland fram mot 2050 samtidig som det sikrer en felles virkelighetsoppfatning. Rapporten bør legge grunnlaget for lokal debatt før den legges fram for kommunestyret. Regjeringens varslede stortingsmelding om oppgavefordeling mellom forvaltningsnivåene vil klargjøre om kommunene vil bli tildelt nye oppgaver og hvilke oppgaver det eventuelt blir. Det er forventet at stortinget gjør vedtak i saken før sommeren Ekspertutvalgets sluttrapport lanserer tre kommunemodeller: Videreføring av generalistkommunen der kommunen tilfredsstiller en gitt minstestørrelse. Det brytes med generalistkommuneprinsippet og åpner for oppgavedifferensiering mellom små og store kommuner der storkommunene kan ta over noen fylkeskommunale oppgaver. Det etableres flere storkommuner med Oslo-status, dvs. at storkommunene overtar de fylkeskommunale oppgavene i tillegg til ordinære kommunale oppgaver. Uansett valg av kommunemodell, vil en omfordeling av oppgavene innen offentlig sektor kunne medføre store endringer for kommunal drift. Rådmannen mener det derfor er hensiktsmessig å se på kommunens oppgaver i en egen rapport der det legges stor vekt på

9 eventuelle endringer i kommunens oppgaveportefølje. Rapporten, som skal legges fram for kommunestyret, bør også ta for seg hvordan kommunens utfordringer kan løses innenfor rammene av oppgavene som legges til kommunenivået. Til sammen vil rapportene om utfordringer fram mot 2050 og kommunens oppgaveportefølje danne et godt grunnlag for vurderingene som gjøres under og i etterkant av samtaler med nabokommuner og eventuelt andre aktuelle konstellasjoner. Det bør legges vesentlig vekt på hvilke samfunnsmessige utfordringer de ulike kommunene inkludert Aurskog-Høland har, hvilke utfordringer en eventuell ny kommune vil stå ovenfor, hvilke muligheter vi har for å møte disse, samt fordeler og ulemper ved en eventuell sammenslåing. Vurderingene skal munne ut i en sluttrapport om alternativene for framtidig kommunestruktur for Aurskog- Høland. Sluttrapporten skal behandles av kommunestyret som vedtar hvilke alternative kommunestrukturer de ønsker å høre innbyggernes meninger om. Innbyggerinvolvering Uavhengig av høringsform kreves det en strategi for å sikre god og nok informasjon til innbyggerne slik at det skapes et bredt engasjement, sterk innbyggerinvolvering og lokalt eierskap til arbeidet med kommunereformen. Aurskog-Høland kommune ønsker å involvere innbyggerne gjennom alle faser i prosessen for å skape dialog, legge til rette for at innbyggernes standpunkter bygger på kunnskap og innsikt samt gi innbyggerne gode muligheter for tilbakemelding og innspill. God innbyggermedvirkning bidrar til å skape bedre forståelse for politiske beslutninger fordi det gis mulighet til å synliggjøre argumenter, avveininger og begrunne beslutninger. Samtidig kan innspill fra innbyggerne gi nyttig og ny informasjon til de folkevalgte. Det er sentralt at innbyggerne vet hvorfor de blir bedt om å komme med innspill, hva de skal gi innspill til, hvordan innspillene blir brukt og at ikke alle innspill kan tas til følge. De folkevalgte har et spesielt ansvar for å ivareta interessene til hele befolkningen, også de som ikke lar sin stemme bli hørt. Kommunen må få fram faktainformasjon til innbyggerne, slik at hver enkelt innbygger får et best mulig grunnlag for å gjøre seg opp en mening om reformen. Det vil bli laget en egen kommunikasjonsplan og en plan for bruk av sosiale medier som har som mål sørge for at innbyggerne får god informasjon om kommunereformen samt skape lokalt engasjement og eierskap til saken. Rådmannen anser dette som vesentlig for at prosessen skal være vellykket uavhengig av sakens utfall. Planene skal behandles i styringsgruppen før påske Kommunikasjonsplanen vil legge vekt på at ulike kanaler, kampanjer og plattformer vil bli benyttet for å sikre at man når så mange som mulig. I tillegg vil planen ta stilling til følgende: Hvilke former for skriftlig informasjon som bør utarbeides. Hvordan skriftlig informasjon bør spres: - Bruk av lokale medier til å spre informasjon. - Hvordan sosiale medier bør brukes. Hvordan folkemøter og tilsvarende arenaer bør brukes som informasjonskanaler. Hvordan oppfordre lokale lag og foreninger til deltakelse. Hvordan politiske partier og lokalpolitikere kan bidra. Ulike ideer til hvordan kommunen kan øke engasjementet og deltakelsen under innbyggerhøringen.

10 I tillegg må det legges til rette for at innbyggerne kan kommunisere sin mening til kommunen. Gjennom god innbyggermedvirkning kan befolkningen få innsyn i dilemmaer og avveininger, og begrunnelser for beslutningene som tas samtidig som politikere og administrasjon får mulighet til å fange opp viktig informasjon og kunnskap. Åpenhet, gjensidig respekt, rolleforståelse og gjennomføringsevne er forutsetninger for å skape entusiasme i kommunen. Gode arenaer for dialog mellom innbyggere, lokalpolitikere og administrasjon er viktig for å diskutere sentrale spørsmål i kommunen, og for at innbyggerne skal få sagt sin mening. Politisk og administrativ ledelse i kommunen har ansvar for å legge til rette for innbyggerinvolvering, mens innbyggerne må benytte seg av de medvirkningskanaler som til enhver tid finnes. Å legge til rette for at flest mulig får mulighet til å komme med sine synspunkter vil bidra til større lokalt engasjement og gi kommunestyret et godt utgangspunkt for sine endelige vurderinger. Valg av metode for innbyggerinvolvering Valg av metode for innbyggerinvolvering handler om hvorfor innbyggerne skal involveres i beslutningsprosessen, hvem som skal involveres, hvordan og når i prosessen involveringen skal skje. Målet for innbyggerinvolvering i forbindelse med kommunereformen må være å gi befolkningen innflytelse i beslutningsprosessen, både underveis og over sluttresultatet. Ved å åpne for innspill og dialog underveis i prosessen, gis innbyggerne mulighet til å komme med nye ideer og argumenter. Å høre innbyggerne før endelig beslutning tas skaper forståelse for politiske avveininger og øker aksepten for vedtaket. Framtidig kommunestruktur er en beslutning som berører alle innbyggerne i kommunen. Det er derfor sentralt at det legges til rette for at så mange som mulig får mulighet til å bli hørt, noe som innebærer at det er naturlig å vurdere flere høringsformer sammen for å sikre at størst mulig andel av kommunens innbyggere får anledning til å si sin mening. Rådmannen legger spesielt vekt på at barn og unge uten stemmerett skal bli hørt. Når og hvordan innbyggerne skal høres avhenger av hvilke mål høringsprosessen skal oppfylle: gi informasjon og kunnskap til innbyggerne, skape dialog og engasjement, tydeliggjøre hvilke argumentasjoner som er utslagsgivende for innbyggernes synspunkter, styrken på innbyggernes synspunkter osv. I denne sammenheng vil det være formålstjenlig å forsøke å skape så stor konsensus som mulig om hvilke utfordringer Aurskog-Høland står foran i framtiden siden dette vil ha vesentlig betydning for valg av framtidig kommunestruktur. Samtidig vil stort engasjement og aktiv deltakelse rundt alternativene til kommunestruktur styrke beslutningsgrunnlaget til politikerne. Rådmannen anbefaler derfor at det legges opp til innbyggerdialog tidlig i prosessen og høring av innbyggerne om konkrete alternativer til framtidig kommune før endelig vedtak fattes i kommunestyret. Ulike metoder for høring må vurderes i forhold til representativitet, om de tilfører kunnskap og innsikt om konsekvenser, om de gir mulighet for dialog og å fremme egne synspunkter og innspill, og om i hvor stor grad de egner seg som hjelp for politikerne til å fatte en god avgjørelse. Uansett metode forutsetter dialog med og høring av innbyggerne at innbyggerne er klar over mulighetene, vet hvordan de skal gå fram og at de sitter inne med kunnskap om kommunereformen og alternativene til framtidig kommunestruktur. De folkevalgte har et spesielt ansvar for å legge til rette for aktiv deltakelse fra grupper som vanligvis ikke involveres.

11 I tillegg er det viktig å legge til rette for at kommunens tillitsvalgte og øvrige medarbeidere får tilstrekkelig og god nok informasjon gjennom hele prosessen. Arbeidsmiljøloven og Hovedavtalen gir føringer for hvordan samhandlingen mellom arbeidsgiver og tillitsvalgt skal være. Det er rådmannens ansvar å sørge for at disse blir fulgt. For å sikre en god prosess med lokalt engasjement for felles framtid og sterk grad av tillit mellom innbyggere og folkevalgte, bør innbyggerne involveres tidlig i prosessen. Rådmannen anbefaler derfor at det legges opp til et folkemøte med informasjon om hvordan kommunen arbeider med kommunereformen og der rapporten om samfunnsmessige utfordringer i Aurskog-Høland legges fram før rapporten behandles i kommunestyret våren For øvrig legges det opp til åpenhet om prosessen. Rapporter, protokoller fra styringsgruppemøtene, kommunestyresakene og andre relevante dokumenter legges inn på et eget område på kommunens nettside. Høringen av innbyggerne om framtidig kommunestruktur er planlagt vinteren/våren Den mest demokratiske høringsformen er rådgivende folkeavstemning. Det fordrer at partiene klargjør hvordan de vil forholde seg til resultatet av folkeavstemningen på forhånd og at det skapes engasjement slik at valgdeltakelsen blir høy. Kostnadene ved en folkeavstemning kontra andre høringsformer er høye samtidig som andre høringsformer gir bedre mulighet til å involvere innbyggerne, skape dialog og få innblikk i innbyggernes vurderinger og argumentasjon for sitt valg. Rådmannen mener at følgende innbyggerinvolvering vil gi det beste bilde av hva innbyggerne mener samtidig som det sikrer at flertallet av innbyggerne kan bli hørt: Åpent folkemøte med workshop om rapporten om utfordringer for Aurskog-Høland fram mot 2050 før kommunestyret behandler rapporten våren Fulldistribusjon av informasjonsbrosjyre om framtidig kommunestruktur. Rapport om framtidig kommunestruktur legges ut på høring vinteren 2015/2016. Folkemøter i kommunens tettsteder om alternativene til framtidig kommunestruktur på nyåret I høringsperioden arrangeres det politikerbenk i kommunens tettsteder. Det gis anledning til å gi innspill via sosiale medier. Barn og unge høres etter eget opplegg vedtatt av styringsgruppen. Lag og foreninger oppfordres til å ta opp konsekvenser av framtidig kommunestruktur på egne møter og arrangement. Økonomiske vurderinger: Ved valg av rådmannens anbefalinger for høring av innbyggere, vil kostnadene dekkes av midlene som tildeles av Kommunal- og Moderniseringsdepartementet. Dersom det påløper ytterligere utgifter, må det finnes dekning for dette i økonomiplanen for Alternativer og konsekvenser: Det er mulig å gjennomføre en prosess som ender med endelig vedtak i kommunestyret høsten 2015 (løp en). Målet med å velge denne prosessen er å få sammenslåingen behandlet på nasjonalt nivå gjennom kongelig resolusjon våren En sammenslåing vil da kunne tre i kraft fra 1. januar Rådmannen vil imidlertid fraråde dette. Aurskog-Høland er tidlig i

12 prosessen og det har ikke utkrystallisert seg noen tydelige alternativer til framtidig kommunestruktur så langt. Valg av løp en vil korte ned prosessen kraftig i tid, noe som får konsekvenser for kunnskapsinnhentingen, innbyggerinvolveringen og de politiske vurderingene. En kommunereformprosess som i mindre grad legger opp til utredning av hvilke utfordringer, behov og oppgaver kommunen blir satt til å løse framover, vil gi politikerne et dårligere beslutningsgrunnlag. I tillegg vil prosessen slik den skisseres kunne bidra til å skape felles virkelighetsoppfatning og felles fremtidsmål. Gjennom dette kan forståelsen for politiske beslutninger økes. Valg av andre høringsformer vil føre til større kostnader uten at dette nødvendigvis vil gi de folkevalgte et bedre beslutningsgrunnlag. Konklusjon: Rådmannen mener at disse rammene for kommunereformarbeidet vil legge grunnlaget for en åpen politisk styrt prosess med bred innbyggerinvolvering. Det legges opp til en framdriftsplan som er gjennomførbar og som sikrer tid til innbyggerhøring og politiske vurderinger. Rådmannen anbefaler å se på hvilke utfordringer kommunen står overfor framover og hvilke oppgaver kommunen skal ha ansvaret for før det konkluderes med hvilken framtidig kommunestruktur som gir det beste utgangspunktet for å løse både utfordringer og kommunale oppgaver. Rådmannen vurderer det som hensiktsmessig å benytte flere metoder for innbyggerhøring og å legge spesiell vekt på høring av barn og unge, for å sikre at så mange som mulig får mulighet til å si sin mening om kommunens framtid. Rådmannens forslag til utredninger, informasjon til og høring av innbyggerne innebærer en nøktern pengebruk. Rådmannens innstilling:. 1. Politisk styringsgruppe for kommunereformen får følgende mandat: Den politiske styringsgruppen som består av formannskapsmedlemmene skal avlaste kommunestyret i arbeidet med kommunereformen. Kommunestyret kan delegere ansvarsområder og beslutninger til styringsgruppen utover det som framkommer av mandatet. Styringsgruppen skal ha ansvar for å tenke overordnet, søke kunnskap, sikre framdrift og legge grunnlaget for beslutning i kommunestyret. Styringsgruppen gis fullmakt til å søke om økonomiske midler i forbindelse med utrednings- og informasjonsarbeid. Styringsgruppen kan fatte vedtak om samarbeid med og/eller veiledning og rådgiving fra Samarbeidsrådet for Nedre Romerike (SNR), Fylkesmannen og andre. Styringsgruppen kan forta sonderingssamtaler om utredningsbehov og framtidig kommunestruktur med aktuelle kommuner.

13 Styringsgruppen kan delegere arbeidsoppgaver og ansvar til arbeidsutvalget. 2. Aurskog-Høland kommune vil følge løp to skissert i stortingsproposisjon 95 S, dvs. endelig vedtak om eventuell kommunesammenslåing i løpet av våren Det utarbeides tre rapporter som skal behandles av kommunestyret: Rapport om samfunnsmessige utfordringer i Aurskog-Høland fram mot Rapport om kommunens oppgaver, inkludert eventuelt nye kommunale oppgaver. Rapport om alternativene for framtidig kommunestruktur for Aurskog-Høland. 4. Kommunestyret gir sin tilslutning til at styringsgruppa gjennomfører naboprat med nabokommunene Eidskog, Rømskog, Trøgstad, Nes, Fet og Sørum samt eventuelt andre som tar kontakt med Aurskog-Høland. 5. Aurskog-Høland kommune ønsker en åpen, bred og inkluderende kommunereformprosess der innbyggere og politikere er aktive deltakere. Disse tiltakene bør være del av prosessen: Åpent folkemøte med workshop om rapporten om utfordringer for Aurskog- Høland fram mot Fulldistribusjon av informasjonsbrosjyre om framtidig kommunestruktur. Rapport om framtidig kommunestruktur legges ut på høring. Folkemøter i kommunens tettsteder om alternativene til framtidig kommunestruktur. I høringsperioden arrangeres det politikerbenk i kommunens tettsteder. Det gis anledning til å gi innspill via sosiale medier. Barn og unge høres etter opplegg vedtatt av styringsgruppen. Lag og foreninger oppfordres til å ta opp konsekvenser av framtidig kommunestruktur på egne møter og arrangement. Behandling i STYRINGSGRUPPE FOR KOMMUNEREFORMEN: Enstemmig vedtatt. Innstilling fra STYRINGSGRUPPE FOR KOMMUNEREFORMEN: 1. Politisk styringsgruppe for kommunereformen får følgende mandat: Den politiske styringsgruppen som består av formannskapsmedlemmene skal avlaste kommunestyret i arbeidet med kommunereformen. Kommunestyret kan delegere ansvarsområder og beslutninger til styringsgruppen utover det som framkommer av mandatet. Styringsgruppen skal ha ansvar for å tenke overordnet, søke kunnskap, sikre framdrift og legge grunnlaget for beslutning i kommunestyret. Styringsgruppen gis fullmakt til å søke om økonomiske midler i forbindelse med utrednings- og informasjonsarbeid. Styringsgruppen kan fatte vedtak om samarbeid med og/eller veiledning og rådgiving fra Samarbeidsrådet for Nedre Romerike (SNR), Fylkesmannen og andre. Styringsgruppen kan forta sonderingssamtaler om utredningsbehov og framtidig kommunestruktur med aktuelle kommuner. Styringsgruppen kan delegere arbeidsoppgaver og ansvar til arbeidsutvalget.

14 2. Aurskog-Høland kommune vil følge løp to skissert i stortingsproposisjon 95 S, dvs. endelig vedtak om eventuell kommunesammenslåing i løpet av våren Det utarbeides tre rapporter som skal behandles av kommunestyret: Rapport om samfunnsmessige utfordringer i Aurskog-Høland fram mot Rapport om kommunens oppgaver, inkludert eventuelt nye kommunale oppgaver. Rapport om alternativene for framtidig kommunestruktur for Aurskog-Høland. 4. Kommunestyret gir sin tilslutning til at styringsgruppa gjennomfører naboprat med nabokommunene Eidskog, Rømskog, Trøgstad, Nes, Fet og Sørum samt eventuelt andre som tar kontakt med Aurskog-Høland. 5. Aurskog-Høland kommune ønsker en åpen, bred og inkluderende kommunereformprosess der innbyggere og politikere er aktive deltakere. Disse tiltakene bør være del av prosessen: Åpent folkemøte med workshop om rapporten om utfordringer for Aurskog- Høland fram mot Fulldistribusjon av informasjonsbrosjyre om framtidig kommunestruktur. Rapport om framtidig kommunestruktur legges ut på høring. Folkemøter i kommunens tettsteder om alternativene til framtidig kommunestruktur. I høringsperioden arrangeres det politikerbenk i kommunens tettsteder. Det gis anledning til å gi innspill via sosiale medier. Barn og unge høres etter opplegg vedtatt av styringsgruppen. Lag og foreninger oppfordres til å ta opp konsekvenser av framtidig kommunestruktur på egne møter og arrangement.

15 SAK NR.: 3/15 Utvalg: KOMMUNESTYRET Lnr.: 644/15 Møtedato: Arkivsaksnr.: 13/3829 Saksbeh.: Dagfinn Lunner Arkivnøkkel.: 026 L10 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Formannskapet /15 Kommunestyret /15 REGIONAL PLAN FOR AREAL OG TRANSPORT I OSLO OG AKERSHUS HØRINGSUTTALELSE Vedlegg: 1. Høringsbrev SNR - Regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus 2. Høringsuttalelse SNR - Regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus 3. Rapport Areal og transportsamarbeid på Nedre Romerike Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus med handlingsprogram. Høringsforslag an%20for%20areal%20og%20transport%20i%20oslo%20og%20akershus.pdf?dl=0 Dette dokumentet ble utdelt til kommunestyrets medlemmer i møte Konsekvensutredning for Regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus marbeidets%20forslag%20til%20h%c3%b8ringsdokument.pdf?dl=0 Referat fra felles formannskapsmøte (SNR) Saksopplysninger: Planens eiere er Oslo kommune og Akershus fylkeskommune. Fylkestinget i Akershus og byrådet i Oslo vedtok hhv og å legge høringsforslag til Regional plan for areal og transport med handlingsprogram og konsekvensutredning ut til offentlig ettersyn med hjemmel i Plan- og bygningsloven 8-3. Høringsfrist er satt til 27. februar Høringsprosessen skal skje samtidig i Oslo kommune og Akershus fylkeskommune, slik at alle uttalelsene vurderes samlet av begge organ. Etter høringen skal forslag til Regional plan for areal og transport behandles parallelt i Oslo bystyre og Akershus fylkesting. Det skjer innen utgangen av 2015.

16 En regional plan etter Plan- og bygningsloven 8 skal legges til grunn for regionale, kommunale og statlige organers planlegging og virksomhet i regionen. Forslaget er en strategisk plan som angir en regional areal- og transportstruktur, og strategier og retningslinjer som gir føringer for utvikling av arealbruk og transportsystem. Forslaget inkluderer handlingsprogram og følges av en konsekvensutredning. Bakgrunn Stortinget påla i 2008 (Ot.prp.nr. 10 ( ) Oslo kommune og Akershus fylkeskommune å utarbeide en felles plan for areal og transport for å møte styringsutfordringene i hovedstadsregionen. Planstrategi og planprogram ble utarbeidet i samarbeid med Miljøverndepartementet, kommunene i Akershus og Fylkesmannen i Oslo og Akershus. En bredt sammensatt administrativ koordineringsgruppe og et mindre administrativt arbeidsutvalg leverte det faglige grunnlaget. Planprogram og planstrategi ble vedtatt av planeierne i mars 2012, og planstrategi ble godkjent av regjeringen ved Miljøverndepartementet i brev av I planstrategien ble det redegjort for mål, utviklingstrekk og utfordringer, og i planprogrammet ble planoppgaven og organiseringen av arbeidet konkretisert. Målene som ble vedtatt og som har ligget til grunn for planarbeidet er: Osloregionen skal være en konkurransedyktig og bærekraftig region i Europa Utbyggingsmønsteret skal være arealeffektivt basert på prinsipper om flerkjernet utvikling og bevaring av overordnet grønnstruktur Transportsystemet skal på en rasjonell måte knytte den flerkjernede regionen sammen, til resten av landet og til utlandet. Transportsystemet skal være effektivt, miljøvennlig, med tilgjengelighet for alle og med lavest mulig behov for biltransport. Planstrategien for areal og transport med planprogram har satt rammene for arbeidet med den regionale planen for areal og transport for Oslo og Akershus. Organisering og prosess Arbeidet med den regionale planen for areal og transport startet våren 2012 under ledelse av en politisk styringsgruppe. Oslo kommune og Akershus fylkeskommune har byttet på å lede styringsgruppen, som har bestått av 3 representanter for byrådet og 2 for bystyret i Oslo, fylkesordfører og 2 representanter for fylkestinget i Akershus, og 4 ordførere fra kommunene i Akershus. En politisk referansegruppe har gitt råd til styringsgruppen. Referansegruppen har bestått av ordførerne fra kommunene i Akershus, gruppelederne i Akershus fylkeskommune og Oslo kommune, byutviklingskomiteen og miljø- og samferdselskomitéen i Oslo, og 4 bydelsutvalgsledere i Oslo. En administrativ koordineringsgruppe har ledet det faglige arbeidet, som har vært utført av et felles plansekretariat. En bredt sammensatt administrativ referansegruppe og flere mindre faggrupper har bistått med råd og innspill. Det har vært et sterkt fokus på medvirkning og informasjon gjennom hele prosessen, gjennom møter i prosjektorganisasjonen og orienteringer for plansamarbeidets aktører. I tillegg til regionale møter har informasjon direkte til kommunene vært vektlagt, med flere orienteringer for alle kommunestyrene/formannskapene i Akershus samt byutviklingskomiteen og samferdsels- og miljøkomiteen i Oslo. Som grunnlag for planarbeidet ble det utredet hvordan ulike utbyggingsmønstre i Oslo og 16

17 Akershus kan påvirke måloppnåelsen mot Det ble sett på konsekvenser for nærings- og boligutvikling, transport, nedbygging av arealverdier og kommuneøkonomi, og utarbeidet et dokument som grunnlag for drøfting av anbefalingene. Drøftingsdokumentet ble oversendt offentlige organer og interesseorganisasjoner i regionen. Det kom totalt 58 drøftingsinnspill, inkludert politisk behandling i alle kommunestyrene i Akershus, fylkesutvalget og Oslo bystyre. Plandokumentets oppbygning I planforslaget innledes det med målene og de viktigste grepene for hvordan man i fellesskap kan nå dem. Kapittel 2 handler om selve planforslaget for Oslo og Akershus for planperioden frem mot Det er definert en regional areal- og transportstruktur med overordnede strategier, samt strategier og retningslinjer for arealbruk og transportsystem. I kapittel 3 drøftes planforslaget i en større regional sammenheng og i et lengre tidsperspektiv. Avslutningsvis tar kapittel 4 for seg hvilke styringsutfordringer den regionale planen skal løse, og hvilke ansvarsområder de ulike aktørene har i oppfølgingen av planen. Konkrete handlinger som bør gjøres for å følge opp planen de neste fire år er spesifisert i et eget handlingsprogram bakerst i dokumentet. Handlingsprogrammet skal iht. Pbl 8-1 rulleres årlig, og vil derfor følge som vedlegg til endelig plan. En regional plan skal legges til grunn for statens, fylkers og kommuners planlegging og prioritering i regionen (jf. Plan- og bygningsloven 8-2). Plandokumentet vil være et verktøy for samordning og samarbeid mellom staten, Oslo kommune, Akershus fylkeskommune og kommunene i Akershus, samt med næringsliv og andre aktører. Forslaget til høringsdokument er en strategisk plan. Det inneholder strategier og strategiske kart som er viktige føringer for samhandling mellom aktørene og som skal gi felles retning i videre planlegging og prioritering. I tillegg er det foreslått regionale planretningslinjer, som er planens juridiske del og som kan legges til grunn for innsigelser dersom arealplaner ikke er i tråd med retningslinjene. Det foreslås ikke regionale planbestemmelser, som i motsetning til retningslinjer er juridisk bindende og har rettsvirkning. Prosessen frem mot SNRs høringsuttalelse SNRs styre vedtok en felles regional uttalelse til Plansamarbeidets drøftingsnotat vedrørende Felles plan for areal og transport for Oslo og Akershus. Som en videreføring av prosessen som ledet frem til felles uttalelse, ba SNRs styre i januar 2014 om at det skal utarbeides en uttalelse fra SNR til høringsforslag for Regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus. I perioden februar til og med juni 2014 har det vært avholdt møter annenhver uke mellom rådmenn og administrasjon i de syv kommunene som utgjør SNR. Der i mellom har Regional ressursgruppe hatt flere arbeidsmøter, representert av alle kommunenes plansjefer og innleid konsulent fra Analyse & Strategi AS. Det har i tillegg blitt avholdt et felles formannskapsmøte der arbeid med prosess og innhold ble presentert. Resultatet fra arbeidet våren 2014 er rapporten: Areal og transportsamarbeid på Nedre Romerike (vedlegg 3). Rapporten er todelt. Del 1 oppsummerer konklusjoner, analyser og ny kunnskap om Nedre Romerike. 17

18 Et viktig resultat fra prosjektet er at samferdselsinvesteringene i Oslo og Akershus er i ferd med å få en kraftig ubalanse med de store prosjektene i vest, Kolsåsbanen, Fornebubanen og ny E18. Til tross for at Nedre Romerike er den delregionen som vokser raskest i Akershus, og har størst potensial for å ta unna befolkningsveksten i regionen. Det ble videre utarbeidet forslag til følgende mål, regionale fortrinn og satsingsområder: Mål for areal- og transportsamarbeidet: Nedre Romerike skal være en konkurransedyktig og bærekraftig delregion. I tillegg ble det identifisert en rekke regionale fortrinn for videre utvikling av Nedre Romerike: Kunnskapsmiljøene ved Kjeller og Ahus med verdensledende forskningsmiljøer Infrastruktur med hovedflyplass, fire jernbanelinjer og E6 Aksen Lillestrøm-Lørenskog med stort potensial for fortetting, transformasjon og utvikling av bymessige kvaliteter Landskapet preget av god balanse mellom bymessige og landlige kvaliteter, og med store skogsområder, innsjøer, vassdrag og beite- og jordbrukslandskap. For å kunne utvikle potensialet i disse fortrinnene ble SNR enige om noen utvalgte satsingsområder: «Tvillingbyen 1». Utvikle et tydelig tyngdepunkt for Nedre Romerike med bymessige kvaliteter, med utgangspunkt i bybåndet 2 og kollektivstrengen mellom Lørenskog/Ahus og Lillestrøm/Kjeller. Lokale småbyer. Utvikle og vedlikeholde attraktive bosteder 3 av høy kvalitet Miljøvennlig og effektivt transportsystem. Både i Tvillingbyen og til Tvillingbyen fra de lokale småbyene skal det utvikles og satses på effektiv kollektivtransport. Regional strategiplan for næring. Utvikle en felles overordnet strategi for næringsutvikling. Samtidig er det gjort en analyse av hvilke grep som må foretas hvis Nedre Romerike skal være konkurransedyktig og framstå som et attraktivt førstevalg for nye næringsetableringer og innbyggere: Reisetiden inn til Tvillingbyen fra omkringliggende småbyer må reduseres betydelig. Kollektivtransporten på Nedre Romerike må forsterkes. Det må satses på effektive kollektivløsninger (buss og tog) langs nye og etablerte kollektivakser og transportkorridorer: 1 Tvillingbyen. På sikt vil Lørenskog/Ahus og Lillestrøm/Kjeller kunne vokse sammen til en by. Dette fenomenet der byer vokser sammen kalles ofte for tvillingby. Tvillingbyen vil bli et regionalt tyngdepunkt i Oslo og Akershus og vil kunne understøtte internasjonal konkurranseevne i det eksisterende forsknings- og næringsmiljøet, samt bidra til å redusere den regionale ubalansen mellom nordøst og vest i Osloregionen. 2 Bybåndet er det sammenhengende byområdet fra Oslo by til Lillestrøm, Asker og Ski. Plansamarbeidet for Oslo og Akershus legger til grunn at bybåndet skal ta en stor del av veksten og utvikles som et helhetlig byområde med kollektivnettverk. 3 Med attraktive bosteder menes klart avgrensete steder med gode bokvaliteter og godt utbygd tjeneste- og servicetilbud. 18

19 o Fra omkringliggende småbyer til Tvillingbyen o I Tvillingbyen o Fra omkringliggende småbyer og Tvillingbyen til Oslo Del 2 består av SNR sin uttalelse til Regional Areal- og transportplan for Oslo og Akershus. Høringsforslag (vedlegg 2). Rapporten er et arbeidsdokument og et underlag for SNR sitt videre arbeid med areal og transport. Høsten 2014 og tidlig vinter 2015 fortsatte prosessen med forankring av SNRs uttalelse til den regionale planen i medlemskommunene. SNRs styre har i møte vedtatt høringsbrev med tilhørende høringsuttalelse (vedlegg 1 og 2). Uttalelsen skal vedtas politisk i samtlige seks kommunestyrer før den oversendes plansekretariatet til høringsfristen Hovedbudskapet i SNRs høringsuttalelse SNR mener det er viktig at det utarbeides en regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus, men vil imidlertid samtidig påpeke at premisset (jf. planforslagets målsetning) om at planen skal komme hele Osloregionen til gode i alt for liten grad blir reflektert i høringsforslaget, herunder: Planen må bidra til bedre vekstfordeling i Osloregionen Planen må bygge sterkere opp under prinsippet om flerkjernet utvikling SNR vil vise til at det i bybåndet på Nedre Romerike er betydelige arealressurser nær eksisterende og framtidige kollektivårer Lokalisering av arealkrevende næring nær hovedmarkedet (Oslo) må unngå at store landbruksarealer bygges ned og at næringsutvikling i omlandskommunene blir ensbetydende med arealkrevende virksomhet Planen må bygge opp under kollektivtiltak som bidrar til flerkjernet utvikling Planen må bidra til bedre utnyttelse av regionens fire jernbanelinjer, spesielt knyttet til utvikling av byer og tettsteder langsmed disse linjene, samt bedre kapasitetsutnyttelse Planen må ha et realistisk og nyansert forhold til vekstfordeling med utgangspunkt i regionens geografi og kommunenes egenart Relevante bestemmelser: - Plan- og bygningsloven (1985) 19-2 om pålagt plansamarbeid - Ot. Prp. Nr. 10 ( ) om gjennomføring av forvaltningsreformen. Her varslet regjeringen at den vil benytte bestemmelsene i plan- og bygningsloven om pålagt plansamarbeid som modell for å møte styringsutfordringene i hovedstadsområdet. Vurderinger: Det siste halvannet år har SNR og kommunene på Nedre Romerike vært igjennom en lang prosess der det har vært lagt ned betydelig arbeid og administrative ressurser for å skape forståelse og forankring omkring felles areal og transportutfordringer. Underveis i arbeidet har det blitt utarbeidet forslag til felles mål og strategier for hvordan Nedre Romerike kan bidra til å realisere Plansamarbeidets hovedmål: Osloregionen skal være en konkurransedyktig og bærekraftig region i Europa 19

20 Utbyggingsmønsteret skal være arealeffektivt basert på prinsipper om flerkjernet utvikling og bevaring av overordnet grønnstruktur Transportsystemet skal på en rasjonell måte knytte den flerkjernede regionen sammen, til resten av landet og til utlandet. Transportsystemet skal være effektivt, miljøvennlig, med tilgjengelighet for alle og med lavest mulig behov for biltransport Rådmannen vil understreke viktigheten av at kommunene på Nedre Romerike i fellesskap stiller seg bak en uttalelse til høringsforslaget til Regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus. Planen skal være veiledende for areal og transportutviklingen i regionen frem mot 2030, og en felles uttalelse gir Nedre Romerike bedre muligheter til å påvirke og fremme delregionens felles interesser. Dette gjelder spesielt fordeling av ressurser til kollektivtransport og samferdselsinfrastruktur. Lokale vurderinger og behov kan tas med i de kommunevise uttalelsene. Rådmannen mener at det er viktig at det utarbeides en regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus. Det er behov for å planlegge arealbruk og transportinvesteringer i sammenheng og finne konkrete løsninger på de utfordringene befolkningsveksten skaper, som fører til at hele regionen blir konkurransedyktig. Rådmannen mener det er særlig viktig at planen følger opp målsettingene om en flerkjernet (polysentrisk) utvikling betjent av et effektivt og miljø-vennlig transportsystem, og at planen bidrar til bevaring av overordnet grønnstruktur. Rådmannen mener imidlertid at premisset om at planen skal komme hele Osloregionen til gode i alt for liten grad blir reflektert i høringsforslaget. Planen må bidra til en bedre vekstfordeling i Osloregionen, her under grep som bidrar til å endre den regionale ubalansen i næringsstrukturen mellom øst og vest. Rådmannen mener høringsforslaget i for liten grad følger opp hovedmålet om en flerkjernet utvikling, og at planen fremmer tiltak som først og fremst vil bygge opp om en monosentrisk utvikling i Oslo. En helhetlig satsing på Nedre Romerike vil bidra til en vekst i et større område, redusere lengden på pendlingsreiser og øke kapasitetsutnyttelsen i transportinfrastrukturen gjennom motstrømsreiser. Rådmannen vil vise til at det i bybåndet på Nedre Romerike er betydelige arealressurser nær eksisterende og framtidige kollektivårer. Dette gjelder også nær jernbanestasjoner i tettsteder utenfor bybåndet. Den regionale areal- og transportplanen må dreie fokus mot arealpotensialet på Nedre Romerike. Nedre Romerike grenser til Oslo og store, planlagte transformasjonsområder i Groruddalen. Rådmannen er bekymret for hvilken effekt dette vil få for Nedre Romerike og den nordøstlige delen av bybåndet. Byene og stedene som utgjør bybåndet, har forskjellig utgangspunkt, men har til felles at det skal satses på helhetlig byutvikling. Den regionale planen må i mye større grad legge opp til utbygging av tverrgående kollektivforbindelser. Dette vil bidra til flerkjernet utvikling og samhandling mellom kommunene på Nedre Romerike. Nedre Romerike har fire jernbanelinjer. Potensialet knyttet til utvikling av byer og tettsteder langsmed disse linjene er underkommunisert i planen. 20

21 Rådmannen mener at høringsforslaget er for unyansert i retningslinjene (R3, R4) som berører fremtidig vekstfordeling i Oslo og Akershus. Sett under ett vil Nedre Romerike frem mot 2030 kunne ta en vekstfordeling på 80/90-20/10 prosent fordelt på delregionalt nivå. På den andre siden må den regionale planen ta inn over seg at kommuner som Aurskog-Høland, en kommune som er større i geografisk utstrekning enn Oslo, Asker og Bærum til sammen, i større grad må få mulighet til å utvikle sine tettsteder langs kollektivaksene. For øvrig vises det til SNRs høringsbrev og høringsuttalelse (vedlegg 1 og 2) for ytterligere redegjørelse av saken. Økonomiske vurderinger: Det vises til høringsuttalelsens pkt. 4.4 om kommuneøkonomi der det påpekes at foreslått veksttilskudd på 1,7 % ikke er god nok. Alternativer og konsekvenser: Aurskog-Høland kommunen kan velge å avgi sin egen uttalelse. Rådmannen mener at uttalelsen står sterkere om det er en samlet tilslutning fra kommunene på nedre Romerike. Konklusjon: Oslo og Akershus har inngått et samarbeid om en regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus for å møte styringsutfordringene knyttet til areal og transport i Oslo-området. Akershus fylkesting og Oslo bystyre vedtok i mars 2012 planstrategi og planprogram. Nå foreligger det et forslag til Regional plan for areal og transport til offentlig ettersyn med høringsfrist 27. februar. Forslaget inkluderer handlingsprogram og følges av en konsekvensutredning. Etter høringen skal planforslaget behandles parallelt i Oslo bystyre og Akershus fylkesting. Det skjer innen utgangen av Styret for Samarbeidsrådet for Nedre Romerike, SNR vedtok i januar 2014 at det skal utarbeides en felles høringsuttalelse fra SNR til planforslaget. Den endelige uttalelsen ble behandlet i styret i SNR , og videresendes nå for godkjenning i alle kommunestyrene på Nedre Romerike. I tillegg kan den enkelte kommune utarbeide egne uttalelser til planforslaget. SNR har konsentrert fellesuttalelsen om de viktigste regionale utfordringene for å videreutvikle Nedre Romerike. Hovedbudskapet er at en regional plan må bidra til at hele regionen blir konkurransedyktig og at det må være samsvar mellom vekstfordeling og samferdselsinvesteringer. Fellesuttalelsen peker også på utviklingspotensialet langs de fire jernbanelinjene på Nedre Romerike, samt at den regionale planen må ha et realistisk og nyansert forhold til vekstfordeling med utgangspunkt i regionens geografi og kommunenes egenart Hensynene til Aurskog Høland kommunes særskilte interesser Rådmannen mener at våre interesser er ivaretatt gjennom fellesuttalelsen. 21