Forfall meldast snarast til tenestetorget eller Pia Rørby Ruud ( ). Vara møter bare etter nærmare innkalling. Saker til behandling

Transkript

1 MØTEINNKALLING Hovudutval for Livsløp Dato: kl. 10:00 Stad: Ulsåk oppvekstsenter Arkivsak: 12/00010 Arkivkode: 033 Møtet startar på Ulsåk oppvekstsenter kl for omvisning og orientering ved rektor og styrar. Dugurd kl på Kommunehuset før resten av møtet haldas. Forfall meldast snarast til tenestetorget eller Pia Rørby Ruud ( ). Vara møter bare etter nærmare innkalling. SAKSKART Side 9/12 12/ Saker til behandling Godkjenning av protokoll frå møte i Hovudutval for Livsløp /12 12/ Meldinger til Hovudutval for Livsløp /12 12/ A/S Vinmonopolet. Søknad om salsløyve 4 12/12 12/ Serveringsløyve. Søknad om Tinden drift As 6 13/12 12/ Skjenkeløyve. Søknad. Tinden drift As 9 14/12 12/ Alkoholpolitiske retningslinjer /12 12/ Kulturmidlar våren /12 12/ Rusmiddelpolitisk handlingsplan 34 Referatsaker 1/12 12/ Drøftingssak- høyring prosjekt lokalmedisinsk senter 36 Hemsedal, Håvard Venås Møteleiar 1

2 Saker til behandling 9/12 Godkjenning av protokoll frå møte i Hovudutval for Livsløp Arkivsak-dok. 12/ Arkivkode. 033 Saksbehandler Pia Marie Rørby Ruud Saksgang Møtedato Saknr 1 Hovudutval for Livsløp /12 Saka vert avgjort av: Hovudutval for Livsløp Vedlegg: Ingen Dokument i saka: Protokoll frå møtet i Hovudutval frå Livsløp Rådmannen si innstilling: Protokoll frå møtet i Hovudutval for Livsløp vert godkjent. 2

3 10/12 Meldinger til Hovudutval for Livsløp Arkivsak-dok. 12/ Arkivkode. 033 Saksbehandler Pia Marie Rørby Ruud Saksgang Møtedato Saknr 1 Hovudutval for Livsløp /12 Saka vert avgjort av: Hovudutval for Livsløp Vedlegg: Årsmelding 2011, Pasient- og brukerombudet i Buskerud Dokument i saka: Som vedlegg Rådmannen si innstilling: Hovudutval for Livsløp har ingen marknader til meldingane. 3

4 11/12 A/S Vinmonopolet. Søknad om salsløyve Arkivsak-dok. 12/ Arkivkode. --- Saksbehandler Marit Wøllo Saksgang Møtedato Saknr 1 Hovudutval for Livsløp /12 2 Formannskapet Saka vert avgjort av: Formannskapet Vedlegg: Skriv inn vedlegg her Dokument i saka: Søknad om sal av av alkoholhaldig drikk med høgre alkoholinnhald enn 4,7 % Uttaledokument- Lensmannen i Gol og Hemsedal Uttaledokument- NAV Saksopplysningar: Sal av alkoholhaldig drikk med høgare alkoholinnhald enn 4,7 volumprosent alkohol kan ikkje setjast i verk av andre enn AS Vinmonopolet på grunnlag av kommunalt løyve. I søknaden frå AS Vinmonopolet datert 24. november 2011 heiter det: "Den 17. november besluttet styret for AS Vinmonopolet at det kan etableres en Vinmonopolbutikk i Hemsedal kommune i I henhold til alkohollovens 3-1 søker Vinmonopolet derfor om bevilling til salg av alkoholholdig drikk med høyere alkoholinnhold enn 4,7 volumprosent som grunnlag for etablering av butikk i kommunen" Søknaden er i samsvar med alkohollova 1-7 sendt lensmannen og NAV for uttale. I møte med representantar frå AS Vinmonopolet den 21. februar vart det informert om at oppstart av vinmonopol er avhengig av lokalisering. Lokale er ikkje avgjort, godkjenning av lokale vert difor ikkje avgjort i denne handsaminga. Forhold til overordna plan: Alkohollova, forskrifter til lova og Alkoholpolitiske retningsliner vedeteke i K-sak 44/08 den , dannar grunnlag for tildeling av salsløyve. Miljøkonsekvenser: Ikkje vurdert 4

5 Helse-/miljø og beredskapstilhøve: Ikkje vurdert Økonomiske konsekvensar: Ikkje vurdert Vurdering: Vinmonopolets utsalg ble etablert på Geilo i høsten Salgsbevilling for perioden fram til og med ble gitt av Hol kommunestyre i møte I samme sak ble salgslokalets beliggenhet i Tunet varehus godkjent likeså at butikken ble etablert som selvbetjeningsbutikk. Bevilling for perioden er gitt av Hol kommunestyre i møte Sals- og skjenkeløyve varer ordinært til og med I og med at det er usikkert kva tid AS Vinmonopolet er klar for å opne utsalet i Hemsedal, er det gunstig å handsame søknaden om salsløyve for perioden i tillegg til løyve for gjeldande periode. Det har ikkje kome merknader frå høyringsinstansane innan fristen for å levere saka. Rådmannen har for sin del ingen innvendingar til søknaden og rår til at formannskaper gir salsløyve for alkoholhaldig drikk med høgre alkoholinnhald enn 4,7 volumprosent alkohol. Rådmannen si innstilling: Hemsedal kommune gir AS Vinmonopolet salsløyve for alkoholhaldig drikk med høgre alkoholinnhald enn 4,7 volumprosent alkohol for perioden og frå til og med

6 12/12 Serveringsløyve. Søknad om Tinden drift As Arkivsak-dok. 12/ Arkivkode. --- Saksbehandler Marit Wøllo Saksgang Møtedato Saknr 1 Hovudutval for Livsløp /12 Saka vert avgjort av: Hovudutval for Livsløp Vedlegg: Ingen Dokument i saka: Søknad om serveringsløyve. Tinden Drift As Organisasjonskart Firmaattest Uttale serverings- og skjenkeløyve. Uttalepartar Uttale Skatteetaten Uttale Skatteetaten, Skatt Sør Uttale felles innkrevingskontoret for skatt Uttale Skatteetaten, Skatt Øst Uttale Politiet Saksopplysningar: Alle som vil gjere seg næring av å drive serveringsstad må ha serveringsløyve frå kommunen. Med serveringsstader meiner ein stader der det skjer servering av mat og/ eller drikke, og der tilhøva ligg til rette for fortæring på staden. Døme på serveringsstad kan vere kafé, restaurant, kafeteria og gatekjøkken. Det er den enkelte staden som er ansvarleg for å ha serveringsløyve (serveringslova 3). Løyvet vert gjeve til den som har det økonomiske ansvaret for drifta av serveringsstaden. Det kan anten vere ein fysisk eller juridisk person. Løyve skal gjevast dersom krava i 4 til 6 er oppfylte, jf serveringslova 3. Det vil seie at serveringsstaden har dagleg leiar, 4, dagleg leiar har gjennomført og bestått etablererprøve, 5 og vandelskravet er oppfylt, 6. Selskapet Tinden drift As org.nr er selt. Ved overdraging av serveringsstad fell serveringsløyvet bort dersom det ikkje vert søkt om nytt løyve innan 30 dagar etter at det vart inngått avtale om overdraging, jf serveringslova 22. 6

7 Ny eigar har søkt om nytt løyve innan fristen, og kan som følgje av dette fortsetje drifta inntil kommunen har avgjort søknaden. Oversikt over eigarstruktur - Tinden Eigedom AS, org.nr eig selskapet Tinden drift As. - Skarsnuten Hotell Holding AS org.nr eig i si heilheit Tinden Eigedom As. - Embro Eiendom AS org. Nr eig Skarsnuten Hotell Holding AS. - J. C Broch AS org.nr eig Embro Eiendom AS Tinden drift As, er økonomisk ansvarleg for drifta og søkjer om serveringsløyve. Serveringsstaden må ha ein dagleg leiar som må ha gjennomført etablerarprøven som viser at vedkommande har kunnskap i gjeldande lovverk, jf forskrift nr. 46 1, Serveringsstedets styrer må ha dokumentert kunnskap innen områder som angitt i 2. Dette kravet er oppfylt ved bestått etablererprøve etter bestemmelsene i denne forskriften. Dagleg leiar Robert Normann oppfyller krava sett i serveringslova. Søknaden er sendt politiet, innkrevingskontoret for skatt og skatteetaten for uttale. Løyvesøkjar Tinden drift As org.nr Eigar av verksemda - Tinden drift As, org.nr Tinden Eigedom As, org.nr Skarsnuten Hotell Holding As org.nr Embro Eiendom As org.nr J. C Broch AS, org.nr Jørgen Broch eig I si heilheit J.C. Broch As Dagleg leiar Type verksemd Opningstid Serveringsareal Robert Normann Hotell Døgnope 700 m2 Antal gjesteplassar 250 Forhold til overordna plan: Skriv inn forhold til overordna plan her Miljøkonsekvenser: Ingen 7

8 Helse-/miljø og beredskapstilhøve: Ingen Økonomiske konsekvensar: Ingen Vurdering: Det er henta inn uttale om verksemda, eigar og daglelg leiar frå politiet, skatteoppkrevaren og Skatteetaten. Innsende skatteattestar for løyvesøkjar og eigar/dagleg leiar viser at det ikkje er skatte- og avgiftsrestanse. Ut frå dei opplysningane som ligg føre, i tillegg til uttale frå lensmannen tilfredsstiller løyvesøkjar og eigarar krav i sett i serveringslova 4 og 6. Dagleg leiar har gjennomført og bestått eteblererprøven. Ingen av høyringsinstansene har, innan fristen for innlevering av saker, merknader og rådmannen rår til at serveringsløyve vert gjeve. Rådmannen si innstilling: I medhald av serveringslova med forskrifter får Tinden Drift AS org.nr serveringsløyve etter følgjande spesifikasjonar: Løyvesøkjar Tinden drift As org.nr Eigar av verksemda - Tinden drift As, org.nr Tinden Eigedom As, org.nr Skarsnuten Hotell Holding As org.nr Embro Eiendom As org.nr J. C Broch AS, org.nr Jørgen Broch eig I si heilheit J.C. Broch As Dagleg leiar Type verksemd Opningstid Serveringsareal Robert Normann Hotell Døgnope 700 m2 Antal gjesteplassar 250 Vedtaket kan påklagast etter 27 i serveringslova. Klagefristen er tre veker etter at vedtaket er vorte gjort kjent, jf Forvaltrningslova kap VI. 8

9 13/12 Skjenkeløyve. Søknad. Tinden drift As Arkivsak-dok. 12/ Arkivkode. --- Saksbehandler Marit Wøllo Saksgang Møtedato Saknr 1 Hovudutval for Livsløp /12 2 Formannskapet Saka vert avgjort av: Formannskapet Vedlegg: Ingen Dokument i saka: Søknad om skjenkeløyve. Tinden Drift As Organisasjonskart Firmaattest Uttale serverings- og skjenkeløyve. Uttalepartar Uttale Skatteetaten, Skatt Sør Uttale felles innkrevingskontoret for skatt Uttale Skatteetaten, Skatt Øst Uttale Politiet Saksopplysningar: Selskapet Tinden drift As org.nr er selt. Løyvet fell bort ved overdraging av verksemda. Det same gjeld ved overdraging av alle eller ein dominerande del av aksjane eller andelene i eit selskap som eig slik veksemd. Verksemda kan likevel halde fram på det tidlegare løyvet i inntil tre månader, så lenge løyvemynda er vorte gjort kjent med dette, og det vert søkt om nytt løyve innan 30 dagar etter at det vart inngått avtale om overdraging, jf alkohollova Ny eigar har søkt om nytt løyve innan fristen, og kan som følgje av dette fortsetje drifta inntil kommunen har avgjort søknaden. Oversikt over eigarstruktur - Tinden Eigedom AS, org.nr eig selskapet Tinden drift As. - Skarsnuten Hotell Holding AS org.nr eig i si heilheit Tinden Eigedom As. - Embro Eiendom AS org. Nr eig Skarsnuten Hotell Holding AS. - J. C Broch AS org.nr eig Embro Eiendom AS Tinden drift As, er økonomisk ansvarleg for drifta og søkjer om skjenke- og serveringsløyve. 9

10 Løyvesøkjar Tinden drift As org.nr Eigar av verksemda - Tinden drift As, org.nr Tinden Eigedom As, org.nr Skarsnuten Hotell Holding As org.nr Embro Eiendom As org.nr J. C Broch AS, org.nr Jørgen Broch eig I si heilheit J.C. Broch As Skjenkestyrar Vikar for styrar Type verksemd Alkoholvare Løyvetype Opningstid Skjenkeareal Antal gjesteplassar Omsøkt skjenketid inne Omsøkt skjenketid ute Robert Normann Daniel Lidberg Hotell Alkoholholdig drikk i gruppe 1, 2 og 3 jf forskrift til 1-1 i alkohollova. Vanleg Døgnope Innandørs: 500 m 2 Utandørs: Skjenkearealet er på ca 200 m 2 og inngjerda. Bordservering av mat og drikke, i tillegg til eigen bar. 250 plassar Innafor kommunen si maksimaltid Alkoholhaldig drikk gr. 1 og 2: kl Alkoholhaldig drikk gr. 3: kl Innafor kommune si maksimaltid Alkoholhaldig drikk gr. 1, 2 og 3: kl Styrar og vikar for styrar har gjennomført og bestått kunnskapsprøven om alkohollova. Søknadane er i medhald av alkohollova 1-7 og vandelskrava i samme lov 1-7b og 1-7c sendt lensmannen, Skatteetaten og Nav for uttale. Det ligg føre skatteattestar for løyvesøker, eigarar og skjenkestyrar. 10

11 Forhold til overordna plan: Alkohollova, forskrifter til lova og Alkoholpolitiske retningsliner vedeteke i K-sak 44/08 den , dannar grunnlag for tildeling av skjenkeløyve. Miljøkonsekvenser: Ikkje vurdert Helse-/miljø og beredskapstilhøve: Ikkje vurdert Økonomiske konsekvensar: Etter forskrift om omsetjing av alkoholhaldig drikk 6-2 skal sals- og skjenkegebyr følgje desse satsane: Sal: Gr.1 0,17 pr. liter Skjenking: Gr.1: 0,34 pr. liter Gr.2: 0.94 pr. liter Gr.3: 3,07 pr. liter Minstegebyr ved sal skal være kr ,-, og ved skjenking kr ,-. Kommunen kan i særlege tilfelle bestemme at gebyret kan setjast lågare. Vurdering: Det er henta inn uttale om verksemdene og styrarar frå politiet, skatteetaten og Nav. Korkje politiet eller Skatteetaten hadde merknander. Nav har ikkje gjeve uttale Innsende skatteattestar for løyvesøkjar og eigar, skjenkestyrar og vikar for styrar viser at det ikkje er skatte- og avgiftsrestanse. Skjenkeløyve vert gjeve til den hvis regning virksomheten drives jf. Alkohollova 1-4. I dette tilfelle Tinden Drift As. Det er eit prinsipp i alkohollova at eit løyve ikkje kan overdragast, jf. Alkohollova Eit skjenkeløyve fell bort ved overdraging av verksemda, eller ved overdraging av alle eller ein dominerande del av aksjane eller andelen i eit selskap som har skjenkeløyve. Dette inneber at ny eigar må søkje om løyve for å kunne fortsetje verksemda. Alle endringar som krev ny søknad, skal også handsamast på lik line med andre løyvesøknader. Drifta til det nye selskapet skil seg i liten grad frå tidlegare drift i desse lokala. Ut frå dei opplysningane som ligg føre, i tillegg til uttale frå lensmannen tilfredsstiller løyvesøkjar, eiegarar og dagleg leiar krav i sett i alkohollova 1-7b. Styrer og vikar for styrar tilfredsstiller krav sett i alkohollova 1-7c. Under føresetnad av at det ikkje vert lagt fram merkander som tilseier at skjenkeløyve ikkje bør innvilgast, rår rådmannen til at løyve for skjenking av alkoholholdig drikk gruppe1, 2 og 3 vert gjeve til og med

12 Rådmannen si innstilling: I medhald av alkohollova med forskrifter får Tinden Drift AS skjenkeløyve for alkoholhaldig drikk gruppe 1, 2 og 3 i Skarsnuten hotell etter følgjande spesifikasjonar: Løyvesøkjar Tinden drift As org.nr Eigar av verksemda - Tinden drift As, org.nr Tinden Eigedom As, org.nr Skarsnuten Hotell Holding As org.nr Embro Eiendom As org.nr J. C Broch AS, org.nr Jørgen Broch eig I si heilheit J.C. Broch As Skjenkestyrar Vikar for styrar Type verksemd Alkoholvare Løyvetype Opningstid Skjenkeareal Antal gjesteplassar Skjenketid inne Skjenketid ute Robert Normann Daniel Lidberg Hotell Alkoholholdig drikk i gruppe 1, 2 og 3 jf forskrift til 1-1 i alkohollova. Vanleg Døgnope Innandørs: 500 m 2 Utandørs: Skjenkearealet er på ca 200 m 2 og inngjerda. Bordservering av mat og drikke, i tillegg til eigen bar. 250 plassar Innafor kommunen si maksimaltid Alkoholhaldig drikk gr. 1 og 2: kl Alkoholhaldig drikk gr. 3: kl Innafor kommune si maksimaltid Alkoholhaldig drikk gr. 1, 2 og 3: kl Vedtaket kan påklagast etter 1-16 i alkohollova. Klagefristen er tre veker etter at vedtaket er vorte gjort kjent, jf. Forvaltningslova kap VI. 12

13 14/12 Alkoholpolitiske retningsliner Arkivsak-dok. 12/ Arkivkode. --- Saksbehandler Marit Wøllo Saksgang Møtedato Saknr 1 Hovudutval for Livsløp /12 Saka vert avgjort av: Hovudutval for livsløp Vedlegg: 1. Forslag til Alkoholpolitiske retningsliner for Hemsedal Alkoholpolitiske retningsliner Del 2 av Rusmiddelpolitisk handlingsplan for Hallingdal. 3. Alkoholpolitiske retningsliner for Hemsedal Dokument i saka: Alkohollova Alkoholpolitiske retningsliner for Hemsedal kommune Saksopplysningar: Alkohollova styrer varigheita av sals- og skjenkeløyve. Noverande sals- og skjenkeløyve i kommunen gjeld fram til Alle løyve skal handsamast på nytt første året av ny valperiode. Alkohollova 1-7d set krav om at kommunane utarbeider ein alkoholpolitisk handlingsplan. Alkoholpolitiske retningsliner for Hemsedal I forkant av førre kommunestyreperiode vart det etter drøftingar med formannskapet og samtale med leiar i hovudutval for livsløp, bestemt at forslag til reviderte alkoholpolitiske retningsliner for vart utarbeidd av administrasjonen og lagt fram for hovudutval for livsløp. Alkoholpolitiske retningsliner Rådmannsutvalet gjorde i sak 01/11 vedtak om å inngå samarbeids med Borgestadklinikken om å utarbeide felles ruspolitisk handlingsplan for Hallingdal. Det vart av Borgestadklinikken sett vilkår om at alkoholpolitiske retningsliner (rtl) skulle vere ein del av planen. Det vart sett ned ei arbeidsgruppe som skulle utarbeide eit utkast til felles alkoholpolitiske retningsliner for Hallingdal. Medlemmene i arbeidsgruppa har vore 13

14 dei ansvarlege for sals- og skjenkesaker i dei seks kommunane. Arbeidsgruppa har vore leia av prosjektleiar Geir Olav Garthus, Nes kommune. Arbeidsgruppa har hatt 4 møte. I desse møta kom det tydeleg fram at dei seks kommunane er særs ulike og har ulike utfordringar innan området. Kommunane har også hatt ei ulik utforming av tidlegare alkoholpolitiske retningsliner. Hemsedal er den kommunen som har dei mest konkrete og spesifikke retningslinene. Alkoholpolitiske rtl for Hemsedal har funger tilnærma som ei handbok for administrasjonen, der politikarane har gjeve tydelege signal om kva som er den politiske retningen innan skjenkepolitikken. Administrasjonen har vore nøgd med oppbygginga av dei gjeldande retningslinene og ynskjer ei vidareføring av denne tydelege forma. Utkastet til felles alkoholpolitiske retningsliner byggjer også på denne oppbygginga. Når det gjeld utkastet til felles alkoholpolitiske retningsliner, innsåg arbeidsgruppa raskt at dersom det i det heile skal vere mogeleg å utarbeide eit dokument som kan gjelde for seks kommunar, må dette vere veldig generelt. Det vil bli opp til kvar enkelt kommune i si handsaming å tilpasse dokumentet til lokale forhold. Om inndelinga av retningslinene Alkoholpolitiske retningsliner er delt i 8 kapittel. Kapittel 1 er ein generell del som foranklar retningslinene i lovverket, målsetjinga med alkoholpolitikken, varigheit av løyveperiode og kva som vert lagt vekt på ved søknad om sals- og skjenkeløyve. Kapittel 2 omhandlar skjenkeløyve og synleggjer kvar det ikkje blir innvilga skjenkeløyve, kva som skal leggjast vekt på ved innvilging av løyve.spesielle forhold i kommunen og antal ambulerande skjenkeløyve er omhandla i dette kapitlet. I kapittel 3 definerer ein skjenketidene i kommunen. Kapittel 4 omhandlar spesielle kriterium for utdandørs skjenkeløyve. Dette kapitlet gjeld berre Hemsedal kommune. I 5. kapitlet er salsløyve handtert. Kapittel 6 omhandlar ansvar og mynde ved handsaming av sals- og skjenkeløyve. Kapittel 7 omhandlar forhold knytt til sals- og skjenkekontroll, krav om internkontroll og rapportering av omsetjing. 8. kapitlet omhandlar reaksjonsformer ved brot på omsetjing av alkoholhaldige varer. Vedlegg nr. 1 i saka er rådmannen sitt forslag til Alkoholpolitiske retningsliner for Hemsedal kommune Dette dokumentet er rådmannen sitt forslag til dokument som skal leggjast ut på høyring. 14

15 Vedlegg nr. 2 er dokumentet som er utarbeidd av arbeidsgruppa. Dette dokumentet er ikkje høyringsdokument. Vedlegg 3 er dei gjeldande alkoholpolitiske retningslinene i Hemsedal. Alkoholpolitiske retningsliner gjev føringar for søknad og sakshandsaming av sals- og skjenkeløyve for Desse bør vere vedtatt før søknadsfristen. Det vil ein ikkje klare. Årsaken er at utkastet til alkoholpolitiske retningsliner vart sendt kommune i februar Planlagd saksgang for arbeidet med revidering av alkoholpolitiske retningsliner og sakshandsaming av skjenkeløyve: Hovudutval for livsløp: Handsaming av utkast til alkoholpolitiske retningsliner Reviderte alkoholpolitiske retningsliner vert lagt ut til offentleg ettersyn Søknadsfrist for nye sals- og skjenkeløyve Frist for innspel til alkoholpolitiske retningsliner Hovudutval for livsløp: Handsaming av reviderte alkoholpolitiske retningsliner Kommunestyret: Handsaming av reviderte alkoholpolitiske retningsliner Hovudutval for livsløp: Handsaming av sals- og skjenkeløyve Vedtek innstilling til kommunestyret Kommunestyret: Tildeling av sals- og skjenkeløyve Forhold til overordna plan: Kommunen har etter alkohollova 1-7d plikt til å utarbeide ein alkoholpolitisk handlingsplan. Handlingsplanen bør synleggjere dei alkoholpolitiske hovudmåla og delmåla som kommunen legg til grunn for alkoholpolitikken sin. Planen bør også synleggjere verkemidla kommunen vil ta i bruk for å nå måla. Miljøkonsekvenser: Ikkje vurdert Helse-/miljø og beredskapstilhøve: Skriv inn vurdering her Økonomiske konsekvensar: Ikkje vurdert Vurdering: Hemsedal kommune er ein stor turistkommune i nasjonal målestokk, og trekkjer naturleg nok mange gjester til bygda. Det store antalet tilreisande påverkar aktivitetsog servicetilbodet i kommunen. Innunder servicetilbod inkluderer ein sals- og skjenkeløyve. Isolert sett er talet skjenkeløyve høgt i høve til innbyggjartalet i 15

16 kommunen. Vurdert mot det totale antalet personar som oppheld seg i Hemsedal, vil ein få ei anna fordeling. I dei alkoholpolitiske retningslinene skal ein vurder å ta omsyn til dei utfordringane Hemsedal har både som bustadkommune og turistdestinasjon. Alkoholpolitiske rtl for Hemsedal kommune har hatt si noverande form i fleire løyveperiodar. Røynslene er at desse retningslinene er eit konkret verktøy i sakshandsaminga av sals- og skjenkeløyve, både for administrasjonen og politikarane. Frå administrasjonen si side er det eit ønskje at retningslinene vert vidareførte i si noverande konkrete form, og innarbeidd i det generelle forslaget som er utarbeidd frå regionalt hald. I vurderinga i saka vert det regionalt utarbeidd forslaget og det lokale forslaget frå administrasjonen samanlikna og vurdert. Samanstilling av regionalt utarbeidd forslag og lokal tilpassing Den generelle delen i kapittel 1 skil seg i ubetydeleg grad frå Hemsedal sine retningsliner. Nokre underpunkt er flytta til andre kapittel men innhaldet er ivaretatt. Rådmannen har ingen merknader til dette kapitlet. Kap 2. Skjenkeløyve I Alkoholpolitiske rtl for Hemsedal er det definert kva type skjenkestader som kan få skjenke dei ulike gruppene alkoholhaldig drikk. Verksemder som kan tildelast skjenkeløyve for alkoholhaldig drikk i gruppe 1, 2 og 3: - Overnattingsverksemder - Spiserestaurantar / restaurantar med dans. - Barar/pubar - Diskotek/nattklubb der dansegolvet og musikkanlegg er sentrum / trekkplaster staden har aldersgrense min. 20 år. Verksemder som kan tildelast skjenkeløyve for alkoholhaldig drikk i gruppe 1 og 2 er: - Nattklubbar/diskotek der dansegolvet og musikkanlegg er sentrum/trekkplaster staden har aldersgrense 18 år. - Vegkroer, kafeteriaer, kafear og kaffibarar Alkoholpolitiske rtl for Hallingdal set ingen slike vilkår. Alkohollova set heller ingen krav om aldersgrense ved skjenkestaden. Alkohollova presiserer i 1-5 at det ikkje er lov å skjenke til dei som er under lovleg alder, men seier ikkje noko om at personar under aldersgrensa ikkje kan opphalde seg i lokalet. Å definere ei skjenkeverksemd er i dei fleste tilfelle greitt. Konseptet viser kva gruppe alkoholhaldig drikk verksemda kan få skjenkeløyve for. Men nokre tilfelle har ikkje vore like enke. Det gjeld særleg skiljet mellom spiserestaurant og kateteria / kafe. Ved handsaming av skjenkesøknader, har ved fleire høve både administrasjonen og politikarane, stilt spørsmål om kva som skil ein spiserestaurant og einkafe/ kafeteria. 16

17 For å prøve og skilje desse kategoriane serveringsstader har det vore freista å finne definisjonar. Det vart ikkje funne mange artiklar som omhandlar dette temaet. Etter nokre oppslag fann ein å kunne skilje spiseplassane på denne måten: - Restaurant: ein serveringsstad der gjesten bestiller og inntek mat. - Kafe/ kafeteria: ein liten, enkel serveringsstad med sjølvbetening der ein inntek mat. Dette er skil på ein enkel måte desse kategoriane, og vil bli lagt til grunn for seinare forståing av serveringsstader. Pkt 2.3. Skjenkeløyve i alpinanlegga Den gjeldande politiske haldninga i Hemsedal, har vore ei restriktiv haldning til å innvilge skjenkeløyve i alpinanlegga. Denne restriksjonen har vore nedfelt i alkoholpolitiske retningsliner. I løpet av siste løyveperiode har det vist seg at definisjonen av "baseområde" gjev rom for tolking med den konsekvensen at det er ulik oppfatning av kva som er baseområdet. Skuldast dette at utbyggingar i alpinanlegget har ført til ei forflytting av baseområdet? Dersom baseområdet er flytta, vil det seie at serveringsverksemder som tidlegare låg innafor baseområdet, no ligg i alpinanlegget? Alle søknader om skjenkeløyve må vurdertas separat. Dei alkoholpolitiske retningslinene er eit hjelpemiddel i denne vurderinga, tydelege retningsliner er eit god hjelpemiddel for å kunne gjere ei sakleg vurdering. Ein må også stille seg spørsmålet kva konsekvens får ei slik formulering for problemstillingar ved framtidig utbygging i alpinanlegga. Vil dette punktet i alkoholpolitiske retningsliner føre til at såkalla fullservicebedrifter som er planlagde og ligg i alpinanlegget ikkje kan få innvilga skjenkeløyve? I realiteten har det vist seg at det er særs få av dei eksisterande serveringsstadene, som ligg lokalisert i eller inntil alpinanlegga, dette punktet i realiteten har fått konsekvens for. Bakgrunnen for å ha ei restriktiv haldning til skjenkeløyve i alpinanlegga, var å gje tydelege signal om at i Hemsedal ynskjer ein ikkje å blande alkoholbruk og sportsaktivitetar. Dette både for å signalisere haldningar og å redusere farene og skadene som i større grad kan oppstå. Retningslinene for Hallingdal tek ikkje omsyn til dette. Rådmannen har difor vidareført dette i eit tilleggspunkt. Vurdert ut frå dagens og framtidig situasjon er begrepet "baseområde" stroke frå formuleringa. Rådmannen - Det blir ikkje gjeve skjenkeløyve for serveringsstader i alpinanlegga sine opningstider, unnateke i samband med restaurantdrift. Pkt 2. 4 Utandørs skjenkeløyve Alkoholpolitiske rtl for Hallingdal Bedriften kan ha bevilling for de Alkoholpolitiske rtl for Hemsedal Verksemda kan ha tilsvarande løyve ute som inne, med eventuelt andre skjenketider. 17

18 samme drikkevarer ute som inne. Området for skjenking skal være særskilt angitt/ avgrenset og godkjent av kommunen. Uteservering skal kunne foregå uten sjenanse for omgivelsene og uten fare Serveringsarealet ute skal vere godkjent av kommunen. Bedrifter som ikkje har fast løyve for uteservering, kan få slikt løyve i påska, 1.mai-helga og ved andre større arrangement. Administrasjonen gjev slikt løyve. Kriteria for uteservering vedteke i Hemsedal kommune må følgjast, sjå kap. 4 i retningslinene. for at det kan skje uhell. Hemsedal kommune har ført ei restriktiv line når det gjeld skjenketider for utandørs løyve. Rådmannen har vidareført praksisen med å ha tydelege rammer for kva vilkår som gjeld for desse løyve. Utandørs skjenkeløyve er difor særskild handsama i kapittel 4. Pkt Ambulerande løyve. I forslaget til Alkoholpolitiske retningsliner for Hallingdal, vert det foreslått eit maksimaltal på 5 ambulerande løyve. Hemsedal kommune har i dag 3 løyve. Antalet ambulerande løyve har til no ikkje hatt nokon praktisk betyding då det i løpet av dei siste 6 år aldri har vore noko tilfelle der antalet har vore avgjerande for om søknad har vorte innvilga eller avslått. Rådmanne tilråd difor å følgje forslaget frå Hallingdal. Pkt Skjenkeløyve i Trøim sentrum. Det bør ikkje bli innvilga skjenkeløyve for følgjande type skjenkestader i perioden: - Barar/ pubar - Diskotek/ nattklubb - Ved nyetablering av andre stader, har desse ikkje høve til å arrangere afterski. Dette punktet gjeld spesifikt for Hemsedal. Bakgrunnen for desse restriksjonane er omsynet til omgjevnadane; både fastbuande, gjester og problematikk knytt til gjennomgangstrafikk. Kap 3. Tidsbegrensingar Utandørs skjenkeløyve 18

19 Alkoholpolitiske rtl. Hallingdal Skjenkinga skal avsluttast seinast kl Alkoholpolitiske rtl. Hemsedal Skjenketid frå kl kl Verksemder i Trøim sentrum har i perioden 1. november til 1. maihelga skjenketid frå kl Som det kjem fram i tabellen fører Hemsedal ei meir restriktiv line enn dei andre Hallingdalskommunane. Årsaka til den strenge praksisen heng saman med til dels kaotiske forhold i Trøim sentrum nokre helger i året.tiltak har vorte sett i verk, både av næringen og av løyvemynda, for å endre dette mønstret. Fleire utestader har vorte etablert andre stader i kommunen, skjenketidene har vorte endra, auka vakthald og å dra utandørs skjenkeareal bort frå Rv 52. Som ein ser av forslaget for Hallingdal er det tilsvarande tid for å skjenke ute som inne. Dei andre kommunane i Hallingdal praktiserer også dette. I Hemsedal har restriksjonane for utandørs skjenketid vorte brukt som eit verkemiddel for å ta omsyn til omgjevnadane. Utviklinga i turistdestinasjonen Hemsedal, har dei siste åre vore eit auka fokus på arrangement utanom skisesongen. Mange av desse arrangementa er med på å gjere Hemsedal til ei levande og triveleg bygd både for fastbuande og tilreisande. Administrasjonen merkar ein auke i søknadane om utvida vilkår for eitt enkelt høve. Den omsøkte utvidinga gjeld i mange tilfelle ei utviding av skjenketida. Administrasjonen har også motteke innspel om ei differensiering av skjenketid sommar og vinter. Spørsmålet er om ei liberalisering av utandørs skjenketid vil føre til merkbare negative konsekvensar for fastbuande, omgjevnadane eller dei trafikale forholda. Ut frå det besøket som har vore på arrangement fram til no, ser det ikkje slik ut. Dei klimatiske forholda i Hemsedal er også av ein slik karakter at det er ytterst få kveldar det er høg nok temperatur til å sitje seint ut. Rådmannen vil difor gå inn for å skilje mellom utandørs skjenketid sommar og vinter. Kapittel 4 Spesielle kriterium for uteservering. Desse er spesifikke for Hemsedal og er tatt med frå Alkoholpolitiske retningsliner for Hemsedal Mål med avgrensing av uteservering - Uteservering skal kunne gå føre seg utan nemneverdig sjenanse for forbipasserande og bebuarar i nærleiken av serveringsstaden. - Serveringsstaden må vera slik at det ikkje kan oppstå uhell eller ulykker som følgje av plasseringa av serveringsstaden. - Serveringsstaden må byggjast etter gjeldane reglar i plan-, og bygningslova, veglova og gjeldande reguleringsplanar. - Serveringsstaden må ha utsjånad som harmonerer med miljøet. 19

20 4.2Kriterium for å ivareta desse måla: - Gjestene må gå gjennom lokalet eller gjennom ein port frå utsida, for å kome til uteserveringsstaden. - Uteserveringsområdet skal vere fysisk avgrensa. - Løyvegjevar skal godkjenne utearealet. - Støynivået frå stereoanlegg og liknande må ikkje vera til nemneverdig sjenanse for omgjevnadane. - Serveringsstaden har eit særskilt ansvar for godt vakthald. 4.3 Uteservering i perioden 1.mai- 1.november - Retningslinene om uteservering kan ikkje fråvikast i perioden 1. november til 30. mai. Kapittel 5. Salsløyve Pkt 5.2 Her er det ein differanse i tidspunkt for når butikkane kan starte sal av alkoholhaldig drikk gr. 1. Hemsedal: kl Hallingdal: kl Rådmannen rår til at Hemsedal innfører same skjenketid som Hallingdal. Opningstidene for daglegvarebutikkane har endra seg i løpet av dei siste åra. Ein ser ikkje at å auke tilgjengelegheiten om morgonen som nokon stor risiko. Berørte partar skal ha høve til å uttale seg om føreslegne endringar i alkoholpolitiske retningsliner. Rådmannen vurderer at ein ivaretek denne retten ved å legge dei alkoholpolitiske retningslinene ut til offentleg ettersyn. Forslag til alkoholpolitiske retningsliner vert lagt ut til offentleg ettersyn på biblioteket, i Tenestetorget, på kommunen sine heimesider og via annonse i lokalpressa. Kapittel 7 Andre forhold 7.1 Sals- og skjenkekontroll Alkoholpolitiske rtl for Hemsedal spesifiserer at minimum to av dei lovpålagde kontrollane skal gjennomførast i perioden 1. desember til 1. mai-helga. I forslaget til Alkoholpolitiske rtl for Hallingdal er er dette formulert slik at kontrollane i størst mogleg grad skal bli gjennomført i perioder av året og på døgnet då det er flest besøk/ kundar. Administrasjonen meiner denne formuleringa er god og gjev tydelege nok føringar om kva tid flesteparten av kontrollane skal gjennomførast. 20

21 7. 3 Ansvarleg vertskap Ansvarleg vertskap er eit nasjonalt tiltak eigd av Helsedirektoratet som har som hovudmål å få bukt med overskjenking, skjenking til mindreårige og rusrelatert vold i tilknyting til serveringsstader gjennom å fremje ansvarsfull servering av alkohol. Definerte delmål med Ansvarleg vertskap er: - å auke serveringspersonalet sin kunnskap og røynsle i handtering av konfliktsituasjonar og potensielle konfliktsituasjonea. - At serveringsstadene utarbeider retningsliner for ansvarsfull alkoholservering som er tydelege både for gjester og for personalet. - At myndigheitene utarbeider retningsliner for tilsyn med ansvarsfull alkoholservering. - Bidra til å utvikle eit godt samarbeid mellom politiet, kommunen og skjenkestadene. Evaluering frå andre kommunar viser at det føregår overskjenking i stort omfang. Kartlegging viser at sjølv om gjestene er rusa, fortset personalet skjenking og serveringsnekt førekjem sjeldan. Det viser at det er behov for betre opplæring og bevisstgjering om overskjenking og konsekvensar av overskjenking Ansvarleg vertskap kan vere eit godt reidskap, men det vert påpeika at må følgjast opp med ei effektiv handheving av lovverket, betre skjenkekontrollar og sanksjonering av lovbrudd. Opplæring ålene er ikkje tilstrekkeleg for å endre åtferd og ha effekt Sakshandsamarar frå Hallingdalskommunane og SLT-koordinatoren for Hallingdal var i oktober på seminar i regi av Borgestadklinikken. Eitt av tema som vart presentert var Ansvarleg vertskap. Ansvarleg vertskap er difor omhandla som emne i den regionale Rusmiddelpolitiske handlingsplanen for Hallingdal og ført opp som eit tilgjengelegreduserande tiltak i planen. Kompetansehevande tiltak og tiltak som legg til rette for utvikling av samarbeidet mellom skjenkenæringa og kommunen er stor verdi. Hemsedal kommune har med ujamne mellomrom arrangert kurs for skjenkeverksemdene. Målet med desse kursa har vore å heve kunnskapen om alkohollova og skape ein arena der skjenkenæringen og kommune kan diskutere og synleggjere utfordringar. Kursdagen har vore todelt. Første del har vore opplæring i alkohollova og diskusjonar. Andre delen har kommunen lagt til rette for at det er mogeleg å avlegge kunnskapsprøven om alkohol. Tilbakemeldlingar frå skjenkenæringa har vore positive, og tilbodet har vorte etterlyst. Administrasjonen er særs nøgd med stor påmelding og at mange gjennomfører kunnskapsprøve. Kostnader til gjennomføring av Ansvarleg vertskap kan bli dekka av eit eventuelt overskot av omsetjingsavgifta. Ein må pgså rekne med at næringen sjølv må betale ei deltakaravgift. Ved å ta Ansvarleg vertskap inn som eige punkt i Alkoholpolitiske rtl for Hemsedal , set ein endå større fokus på desse problemstillingane. I kvar løyveperiode skal kommunen tilby kurs i «ansvarleg vertskap» til dagleg leiar, styrar, vikar for styrar og andre som har sal og/ eller skjenking av alkoholhaldig drikk som sitt arbeidsfelt ved sals- og skjenkestadene i kommunen. Kommunen administrerer tilbodet i nært samarbeid med politi, skatte- og avgiftsmynda og SLT (samordning av lokale kriminalitetsforebyggjande tiltak). Føremålet med ordninga er å skape ein betre dialog og forståing mellom løyvemynda og 21

22 Næringen, i tillegg er dette eit tiltak som bidreg tilå heve kompetansen i den enkelte verksemda. Kapittel 8. Reaksjonsformer Arbeidsgruppa er tydeleg på at eit samarbeid om reaksjonsformer for brot på vilkåra i skjenkebestemmingane er nyttig. Det er ei kjensgjerning at praktiserte reaksjonsformer er mildare enn intensjonen var då reaksjonsformene vart vedtekne. Borgestadklinikken hevda på eit seminar i Sandefjord i oktober 2011 at politikarar vegrar seg for å følgje eigne restriksjonar. Intensjonen i alkoholpolitikken er å slå hardt ned på brot. Praksis viser at når det vert avdekka brot, er det mindre evne til å følgje kommunen sine vedtekne reaksjonsformer. Årsakene kan vere mange, å ta bort skjenkeløyve kan få store økonimiske konsekvensar,og kjennskap til verksemda vart også trekt fram. Eit anna moment er at ved å ha sams reaksjonsformer for Hallingdal, synleggjer ein overfor næringen at eit brot på alkoholbestemmingane er vurdert like alvorleg i alle kommunane. Rådmannen si innstilling: Reviderte alkoholpolitiske retningsliner vert lagt ut til offentleg ettersyn i tida

23 15/12 Kulturmidlar våren 2012 Arkivsak-dok. 12/ Arkivkode. 223 Saksbehandler Marit Huso Saksgang Møtedato Saknr 1 Hovudutval for Livsløp /12 Saka vert avgjort av: Hovudutvalet for Livsløp Vedlegg: Retnigsliner for tildeling av kulturmidlar Vedtak for tildeling av kulturmidlar 2011 Oversikt over kva type vedlegg søkjarane har levert Dokument i saka: 1. Søknad om kulturmidlar Storefjelltreffen 2. Søknad om kulturmidlar Hemsedal Statlege Mottak 3. Søknad om kulturmidlar Hemsedal Sundagsskulelag 4. Søknad om kulturmidlar Hemsedal Soul Children 5. Søknad om Kulturmidlar Med Israel for fred, Hallingdal 6. Søknad om kulturmidlar S-klubben Dvergbjerken 7. Søknad om kulturmidlar Ole Embrikgård 8. Søknad om kulturmidlar Krik Høyfjellssenter as 9. Søknad om kulturmidlar Hemsedal Husflidslag 10. Søknad om kulturmidlar Samhald ungdomslag 11. Søknad om kulturmidlar Ulltrøya 4H 12. Søknad om kulturmidlar Ingebjørg Huso 13. Søknad om kulturmidlar Trøll i ord 14. Søknad om kulturmidlar Anki Grøthe 15. Søknad om kulturmidlar Hemsedal Bondekvinnelag 16. Søknad om kulturmidlar Gol fråhaldslag 17. Søknad om kulturmidlar Hemsedal Kristelege Ungdomslag 18. Søknad om Kulturmidlar Hemsedal Idrettslag 23

24 Saksopplysningar: Det er kome inn 18 søkjarar for tildeling av kulturmidlar. Retningslinene for tildeling av kulturmidlar for Hemsedal kommune gjer det mogleg å yte - tilskot til drift - tilskot til arrangement - tilskot til prosjekt - tilskot til leiar-/instruktøropplæring - tilskot til einskildpersonar/kulturstipend Det er berre mogleg å søkje om støtte til drift ein gong i året, det kan søkjast om støtte til fleire prosjekt eller ulike arrangement. Retningslinene legg særleg vekt på støtte til barne- og ungdomsorganisasjonar og aktivitetar for desse gruppene. 1. Storefjelltreffen Folkemusikkarrangement på Storefjell med 4 kurs for barn, unge og vaksne. Kurs for nybegynnere og vidarekomne på torader, stemme og arrangering og dans. Dansespeling på to scener. I tillegg ein inspirasjonskonsert med kjente norske artistar, I år Petter Røstad med Einar Olav Larsen. Her kjem deltakere frå heile landet, men og frå Hallingdal og Hemsedal. Storefjelltreffen vert arrangert for 5 gongen i Søknadssum: Hemsedal statlege mottak Søkjer om midlar til å arrangere Hemsedal Expedition Camp, 24. juni 3. juli. Eit arrangement der asylmottakere, lokalbefolkning og feriegjester kan bestige 20 fjelltopper med turleder i løpet av 10 dager. Arrangementet vil ha stor verdi for asylsøkjarane då det er sommarferie i høve til undervisning og ventetida blir ekstra lang. Fin motivasjon til å koma seg ut på trening gjennom vinter og vår. I tillegg til at dette blir ein møteplass for lokalbefolkning og asylsøkjarar. Søknadssum: Hemsedal sundagsskulelag Søkjer om mildar til drift av sundagsskulen med 33 medlemmer. I tillegg til vanleg sundagsskule aktivitetar arrangerer dei skirenn og sommarleir. I år har dei prioritert å sende sundagsskuleleiarar på leiarkonferanse. Rekneskapen viser eit lag med god økonomi. Om lag kr i overskot i Søknadssum: kr Hemsedal Soul Children Søkjer om midlar til drift. Eit nystarta kor hausten 2011 med 28 medlemmer i alderen år. Ragnhild Jordheim og Hanna S. Songøygard er dirigent og musikalsk leiar for koret.dei har øving annankvar onsdag.dei skal delta på 4 konsertar i vår og delta på Soul Children festival i Oslo. Dei har ikkje eige rekneskap for 2011, då dei var ein del av Trosopplæringa i Hemsedal kyrkje. Koret har frå 2012 oppretta eige styret. Dei er tilknytta Acta, barn og unge i Normisjonen. Dei har om lag på bankkonto. Søknadssum:

25 5. Med Israel for fred avd. Hallingdal Dei har 130 medlemmer og vil laga eit kulturarrangement 10 mai på Solstad Hotell på Gol. Dei vil markere Israels fødselsdag og solidaritet med det jødiske folk. Festtale av John Solsvik og musikalske innslag ved Bodil Haug og Åsmund J. Fauske. Dei søkjer alle kommunane i Hallindal om kr 0,50 pr innbyggjar. Budsjettet viser kr i utgifter og dei reknar med eit underskot på kr 3000 som dei dekkjer sjølve. Søknadssum: S-klubben Dvergbjerken Dei søkjer om driftstilskot. Dei har 62 medlemmer i alderen 5 12 år. Dei har mange aktivitetar som ungane kan velja. Fjernstyrte bilar/ bilbyggesett, snekkerprosjekt, matlaging, gymsalaktivitetar og hobbyaktivitetar. Nytt i haust var UTE gruppe for 5 7 kl. Dei har laga seg uteplass i nærleiken av Thorsetvegen og Skiløypa. Dei har laga gapahuk og bålplass. Rekneskapen viser eit lag med god økonomi, overskot i 2011 på om lag Søknadssum: Ole Embrikgård Han søkjer om midlar til Stølsrock arrangement. Konsert i eit unikt stølsområdet. Han viser til kostnader på om lag Han skriv i søknaden at eit evt underskot vil han dekkje sjølv. Han har også søkt midlar hjå Banken og Turisttrafikklaget. Søknadssum: Krik Høyfjellssenter KRIK ENJOY 1. mai arrangement langhelg 28. april til 1. mai. Rusfri feiring for tenåringar i Hemsedal og Hallingdal. Opplevelse av «naturlig rus» gjennom spenningsfylte aktivitetar og meistringsopplevelser. Arrangementet er åpent for alle uansett livssyn. Vert arrangert av 15 frivillige ledere i tillegg til ansatte ved KRIK. Budsjettet viser kostnader på kr Søknadssum: Hemsedal Husflidslag Søkjer om tilskot til gjennomføring av 6 barnekurs med ca 30 deltakere. Budsjettet viser utgifter på kr Laget hadde i 2011 eit underskot på om lag kr Søknadssum: Samhald ungdomslag Søkjer om driftstilskot til bareleikarringen, teatergruppa, Hugnadheim og til Hemsedal kino. Laget har 60 medlemmer, 30 er barn. Kinoen vart i 2011 digitalisert, og ynskjer no å auke tal visningar i året. Hugnadheim har no stått i 25 år og gardiner, benkeputer og lamper må skiftast ut. Årsmøtet i Ungdomslaget har og gjort vedtak om å utarbeide ein plan for utviding av kjøkkenet. Det er for lite ved større arrangement. Barneleikarringen øver på gamle dansetradisjonar men er også innom linedans og swing. Regnskapet viser eit lag med god økonomi, mens kinorekneskapen viser eit underskot som Samhald Ungdomslag har dekka. 25

26 Søknadssum: kr Ulltrøya 4H Dei søkjer om driftstilskot til 24 medlemmer i alderen år. I løpet av året gjennomfører medlemmene eit prosjekt. Dei velgjer eit tema ( hund, strikking, baking, snikkering, mekking) som dei skal arbeide med sjølvstendig med gjennom heile året. Prinsippet er å lære ved å gjere. På haustfesten lagar dei utstilling over kva dei har gjort og lært. Ulltrøya har eige styre samansett av ungane i klubben, der dei lærer om demokrati og organisasjonsarbeid. Ulltrøya er eit lag med god økonomi, men rekneskapen viser eit lite underskot for Ingebjørg Huso Ingebjørg er 16 år og går på Gol vidaregåande skule. Ho har dei siste tre åra vore med i eit folkedansprosjekt som heiter Bygda Dansar, i Buskerud kalt Danseru.Dette er eit folkedansprosjekt oppretta av Rådet for folkemusikk og folkedans i Trondheim.Ho har gjennom folkedansmiljøet på Torpo fått tilbod om å vera med i Danseru.Gjennom desse tre åra har dei hatt helgesamlingar rundt i Buskerud. Prosjektet går no mot avslutning og dei skal ha premeiere på «Liti Kjersti» på Riksscena i Oslo, men dei skal også ha forestilling på Ål under Folkemusikkdagane, på Otta under Landskappleiken og på Fagernes under Jørn Hilme stemnet. Prosjektet dekker i stor grad utgiftene, men dei må dekke reisekostnader sjølve. Ho har kalkulert reisekostnader for helgesamlingar og for forestillingane i 2012 til kr Søknadssum: Trøll i ord Søkjer driftstilskot til å styrkje lese og forteljargleda og fremme bokinteressa. Trøll i ord er ei undergruppe av Hemsedal Mållag. Spesielt med vekt på nynorsk og dialekt. Det har vore god deltaking på biblioteket Trøllaurdagane. Dei har eit underskot i 2011 på om lag Dei har planer om to forfattarbesøk i løpet av Søknadssum Anki Grøthe Ny etablert fotograf i Hemsedal. Ho lagar biletseriar med fokus på dokumentar, livsstil og portrett. Ho har i 2012 fått avtale med Skarsnuten Fjellandsby for å ha to biletseriar utstilt der. Anki Grøthe har laga ein presentasjon av seg sjølv som fotograf som ligg tilgjengeleg på Skarsnuten. Ho har kostnader på printing, innramming, laminering og frakt. Budsjettet viser ein kostnad på ca Søknadssum: Ikkje oppgjeve 15. Hemsedal Bondekivnnelag Søkjer om midlar til 8 mars arrangement på Kyrkjestugu. Musikkinnslag frå Kulturskulen, Fleirkulturelt innslag frå Hemsedal statlege mottak. Bondekvinnelaget ynskjer å få til eit felleskap for kvinner på tvers av alder, nasjonalitet og erfaringsbakgrunn. Budsjett viser kostnader på kr Dei søkjer også om midlar til registrering av bunad- og draktdelar, gamalt sølv og sko. Det er gått 30 år sidan siste registrering og mykje vart ikkje registrert den gongen. 26

27 Eit samarbeidsprosjekt med Hemsedal husflidslag og Bunad og folkedraktrådet på Fagernes. Bondekvinnelaget leiger Hemsedal Bedehus som base for registrering og fotografering. Løn og opphald for fagfolk frå folkedraktrådet vert dekka av folkedraktrådet. Bondekvinnelaget dekker administrasjon, hus, annonsering m.m. Det kan nemnast at Ål er ferdige med si registrering og der brukte Folkedraktrådet ei veke kvar haust i 8 år før dei hadde registrert alt.. Søknadssum: kr Gol Fråhaldslag Søkjer om midlar til song og musikkveld på Kyrkjestugu 15. mars med B-karadn. Hemsedal fråhaldslag er gått inn i Gol fråhaldslag, derfor ynskjer dei å lage konsert her i Hemsedal. Dei har ca 80 medlemmer, 20 frå Hemsedal. Budsjettet viser kostnader på kr Søknadssum: kr Hemsedal Kristelege Ungdomslag Kuhl Søkjer om midlar til drift og til nytt bordtennisbord.dei har fast base på Bedehuskjellaren.Dei har opplegg for ungdom i Hemsedal, kvar laurdagskveld med oppmøte på mellom stk kvar gong. Dei har 28 på medlemslista, men Kuhl er open for alle, og mange andre kjem innom. Dei planlegg utkledningskveldar, spelekveldar, hytteturar, filmkveldar, rollebryllaup og akekveldar. I tillegg til stor nyttårsfeiring på Kyrkjestugu. Alle arrangement er rusfrie. Søknadssum: kr Hemsedal idrettslag Søkjer om driftstilskot til alle sine 12 undergrupper. Dei har familiemedlemskap og har ca 350 medlemmer, mens lista over aktive i dei forskjellige gruppene viser at dei har 571 medlemmer i alderen 0 19 år.med langrenn og fotball som dei absolutt største. Det er idrettslaget som står for den daglige drifta av idrettsplassen og Gravset. Dei har planer om å få realisert snøproduksjonsanlegg på Gravset og etablere ein 7- er kunstgrasbane på Idrettsplassen. Søknadssum: Forhold til overordna plan: Søknadene er vurdert etter kriteria lagt i Retningsliner for tilskot av kulturmidlar i Hemsedal kommune. Miljøkonsekvenser: Ikkje vurdert Helse-/miljø og beredskapstilhøve: Ikkje vurdert 27

28 Økonomiske konsekvensar: Kulturmidlane for 2012 skal delast ut i forhold til to periodar, vår og haust. Sett i forhold til at dei disponible midlane innafor budsjettpostane på kultur skal fordelast gjennom to søknadsomgangar, ligg det omsøkte beløpet våren 2012 høgt over disponible tilskotsmidlar. Dette fører til ei streng vurdering av kva tiltak som skal tildelast kulturmidlar og korleis ein skal fordele dei disponible summane. Omsøkt beløp for våren 2012 er kr I tillegg kjem søknaden, der søkjar ikkje oppgjev søknadssum. Tabellen under syner midlane som er til disposisjon i Teneste Art Beløp 2311 Barn og unge Musikk Film/ kino Idrettsaktivitet Allmen kultur Lag og organisasjonar Sum Til fordeling våren Til disposisjon haust Vurdering: Hemsedal har eit kulturliv med engasjement og rikt mangfald i det frivillege lag- og organisasjonslivet. Variasjonen i kultur- og aktivitestilbodet er positiv for innbyggjarene i bygda og det er ønskjeleg å støtte opp om dette gjennom tilskot av disponible kulturmidlar. 1. Storefjelltreffen Storefjelltreffen søkjer om midlar til folkemusikkfestival på Storefjell. Viktig med treffstader og viktig med kursvirksomhet for barn, slik at nye generasjoner kan ta del i folkemusikktradisjonaner.ca 800 stk innom på siste festival. Tilrår kulturmidlar kr Hemsedal Statlege mottak Søkjer om midlar til toppturarrangement for asylsøkjarar, lokalbefolkning og turistane. Positivt tiltak som dei starta i fjor, men då med masse dugnadsinnsats, dei ynskjer i år å få ytterlegare sponsorinntekter slik at dei kan engasjere 5 stk i camp-perioden. Tilrår kulturmidlar kr Hemsedal sundagsskulelag Hemsedal Sundagsskulelag søkjer om tilskot til drift av sundagsskulane på Tuv og Ulsåk. Laget har 33 barnemedlemmer. I tillegg til vanlege sundagsskulearbeidet, har dei fleire årlege arrangement slik som skirenn på Gravset og sommarleiren Høgt og Lågt på Krik Høyfjellsenter. 28