MØTEINNKALLING SAKSLISTE

Transkript

1 Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Formannskapssalen Møtedato: Tid: Eventuelt forfall meldes snarest. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. MØTEINNKALLING SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 100/12 12/127 HØRING - FORSLAG TIL PROGRAM FOR KONSEKVENSUTREDNING FOR PL218 OG PL218B AASTA HANSTEEN 101/12 12/1842 ETABLERING AV FRILUFTSRÅD HELGELAND SØR 102/12 12/2036 ANMODNING OM BOSETTING AV FLYKTNINGER /12 12/65 STARTLÅN FOR VIDERE TILDELING, EKSTRA BEVILGNING /12 12/2541 REGNSKAPSRAPPORTERING PR /12 12/2276 RENOVASJONSGEBYR FOR 2013 M. M. KULTURBADET, SANDNESSJØEN Ettersendes. DRIFTS- OG INVESTERINGSBUDSJETT ØKONOMIPLAN Utdeles i møtet.

2 Sakspapirene er sendt medlemmer og varamedlemmer pr. mail. Sakspapirene er i tillegg lagt ut på Austbø Samvirkelag, Joker Tjøtta og biblioteket i Sandnessjøen, samt på Sandnessjøen, Bård Anders Langø ordfører

3 Alstahaug kommune Sak nr.: Behandlende organ i saken: Dato: 22/12 Kommunestyret /12 Kommunestyret /12 Formannskapet Saksbehandler: Stig-Gøran Olsen Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Alstahaug Kommunestyre Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Klageadgang: Etter FVL: Ja Nei Etter Særlov: Ja Nei Ikke klageadgang Arkivsaksnr.: 12/127 Arkivnr.: U22 &13 SAK: HØRING - FORSLAG TIL PROGRAM FOR KONSEKVENSUTREDNING FOR PL218 OG PL218B AASTA HANSTEEN I II Saksdokumenter (vedlagt): Brev datert Høring- konsekvensutredning for PL218 og PL218B Aasta Hansteen Saksdokumenter (ikke vedlagt): Plan for utbygging og drift av Aasta Hansteen Del II Konsekvensutredning (dokumentet er tilgjengelig på under Miljø og samfunn og Konsekvensutredninger og myndighetssøknader (111 sider). III Saksutredning: (Bakgrunn / Fakta / LA21/ Beredskapsforhold/ Økonomi/ Vurdering / Konklusjon) Sammendrag Statoil har lagt fram «Plan for utbygging og drift av Aasta Hansteen». Dette var det tidligere Luva-feltet. Alstahaug Kommunestyre har tidligere behandlet forslaget til program for konsekvensutredning for dette gassfeltet. Forholdene knyttet til samfunnsmessige forhold, herunder subsea (undervannsinstallasjoner), driftsorganisasjon, forsyningsbase og engineering bør fortsatt få økt fokus. Bakgrunn Statoil har lagt fram «Plan for utbygging og drift av Aasta Hansteen» (PL 218 og PL 218B). Aasta Hansteen-feltet er et gassfelt sørøst i Norskehavet, 140 km nord for Norne og vel 300 km vest for Bodø. Feltet omfatter blokk 6706/12 og 6707/12 og består av Aasta Hansteen som er det største funnet, og de to mindre funnene Snefrid Sør og Haklang (heretter kun referert til som Aasta Hansteen). 3

4 Sak 100/12 Konsekvensutredningen for Aasta Hansteen avgrenser seg til utbyggingen av selve feltet med havbunnsanlegg, rørledninger, produksjonsplattform og fiberoptisk kabel. Utbyggingen av eksportrørledningen og utvidelse på Nyhamna dekkes av separate konsekvensutredninger. Totale utvinnbare reserver for Aasta Hansteen er foreløpig anslått til om lag 47 GSm3 gass og 0,8 MSm3 kondensat. Produksjonsstart er planlagt til 2016, med en antatt produksjonsperiode på samlet åtte år. Det meste av gassen tas ut i løpet av de første seks årene. Feltet er planlagt utbygd med en flytende produksjonsenhet med kondensatlagring og lossing. Flyteren skal omfatte boligkvarter og prosessområde. Planen er framsatt i et dokument som gjennomgår prosjektet og inneholder et sammendrag, innledning, plan for utbygging og drift, områdebeskrivelse, utslipp til luft, utslipp til sjø, avfallshåndtering, miljøkonsekvenser ved nedstengning og fjerning, akutte utslipp og beredskap, arealbeslag og fysiske inngrep, samfunnsmessige konsekvenser og avbøtende tiltak og miljøovervåking. Planen gjennomgår i detalj de planlagte aktivitetene gitt prosjektet blir vedtatt av Stortinget samt av eierne ExxonMobil, ConocoPhillips og Statoil. Figur 1 Plassering av Aasta Hansteen-feltet (PL218 og PL218B) i forhold til nærliggende felt og eksisterende infrastruktur Side 4 av 29

5 Sak 100/12 Alle høringsuttalelser er tatt med i utredningen og kommentert. Med hensyn til Alstahaug kommune sin uttalelse er den svart på følgende måte : Det vises til svar til Nordland fylkeskommunes uttalelser. Følgende svar er gitt til Nordland Fylkeskommune; Aasta Hansteen som fremtidig nytt feltsenter o Det vises til svar til Norskehavsrådets uttalelser: Per i dag foreligger det ingen full oversikt over aktuelle felt i området. Eventuelle nye tilknytninger er underlagt krav om egne konsekvensutredninger i den grad de ikke allerede er beskrevet i eksisterende konsekvensutredninger. Lokalisering av støttefunksjoner o Det vises til svar til Norskehavsrådets uttalelser: Alle relevante vurderinger for lokalisering synliggjøres i lokaliseringsstudien. Sammendrag og konklusjon fra denne studien vil presenteres i konsekvensutredningen og studien i sin helhet legges ved konsekvensutredningen. Ringvirkninger etablering av subseabase på Helgeland o Regularitet og operasjonskostnader har blitt tatt hensyn til i konseptvalget og valg av lokasjon for subsea-base vil bli evaluert gjennom lokaliseringsstudien som vil presenteres i konsekvensutredningen. Ringvirkninger utvikling av kompetanse o Det vises til svar til Norskehavsrådets uttalelser: Konsekvensutredningen vil belyse effekten av ulike aktivitetsetableringer deriblant vedlikeholds- og modifikasjonskontrakten regionalt. Det henvises til kapitlet om samfunnsmessige konsekvenser i konsekvensutredningen. Følgende plan har Statoil for det videre arbeidet: Beskrivelse Tidsplan Høring PUD/PAD Del 2 KU Desember 2012 Godkjenning i Stortinget Juni 2013 Boreoperasjon Oppstart juni 2015 Marine operasjoner Produksjonsstart Desember 2016 Totalt skal det investeres 32 milliarder i prosjektet. Med hensyn til næringsfordeling av vareog tjenesteleveransene, ventes industriproduksjon å få den største norske verdiskapningen i leveransene med vel 4,7 milliarder 2011-kr. Andre næringer som ventes å få stor verdiskapning er boring med vel 2,6 milliarder 2011-kr og oljevirksomhet med omtrent det samme. I tillegg ventes forretningsmessig tjenesteyting å få en verdiskapning på nær 2,2 milliarder 2011-kr, transportvirksomhet får nær 1,3 milliarder kr, mens bygge- og anleggsarbeid får en verdiskapning på 0,4 milliarder kr og varehandel, hotell og restaurantvirksomhet får en verdiskapning på 0,2 milliarder 2011-kr. Regional andel av verdiskaping i utbyggingsfasen er estimert til vel 450 millioner 2011-kr, eller 3,2 % av den norske verdiskapningen i prosjektet, hvorav det meste fra Helgeland. For å få dette til sier konsekvensutredningen (KUen) at det kreves «en betydelig innsats fra regionalt og særlig lokalt næringsliv for å kvalifisere seg for oppdrag.» Side 5 av 29

6 Sak 100/12 Av den regionale verdiskapingen forventes 88 % å bli lokal på Helgeland. Den største summen knytter seg til transport med ca. 250 millioner, men også den regionale industrien forventes å få en omsetning på ca. 100 millioner. Bygg og anleggsbransjen i regionen forventes å få en omsetning knyttet til Aasta Hansteen på ca. 50 millioner kroner. Lokal verdiskapning i vare og tjenesteleveranser til Aasta Hansteen i driftsfasen beregnes til å bli i overkant av 60 millioner i Harstad og i overkant av 100 millioner til Helgeland. Problemstilling Forslaget til program baserer seg i stor grad på at viktige avgjørelser allerede er tatt knyttet til blant annet valg av plattform for etablering av et feltsenter. Ilandføring til Nyhamna er nevnt som eneste alternativ. Det er verd å legge merke til følgende punkter: Aasta Hansteen som fremtidig nytt feltsenter Statoil og lisensdeltakerne på Aasta Hansteen argumenterer for at utbyggingen må vurderes som en enkeltstående utbygging. Feltet er tenkt bygd ut med en viss overkapasitet. Videre legges det opp til å utvinne hele feltet i løpet av seks til syv år. Dette betyr at kommende utbygginger vil kunne benytte infrastrukturen rundt Aasta Hansteen utbyggingen som en type feltsenter. Dette betyr at innretningen er bygd for at nye felt kan fases inn. Dette er imidlertid ikke tatt med i konsekvensutredningen. Det er viktig at dette utredes slik at en ser hva dette feltsenteret kan få av betydning for framtidige felt i området. Lokalisering av støttefunksjoner Fylkestinget og Alstahaug Kommune har poengtert viktigheten av å etablere en framskutt driftsorganisasjon i Sandnessjøen. Utredningen tar ikke for seg dette. Det eneste som står om dette er at Drift Nord og driften av Aasta Hansteen skal legges til Harstad. Ringvirkninger etablering av subseabase på Helgeland En har ikke tatt stilling til dette i planen, men Statoil har bestemt å etablere et verksted og lager for undervannsinstallasjoner i Sandnessjøen. Dette ble kunngjort i Sandnessjøen Ringvirkninger utvikling av kompetanse Planen trekker fram viktigheten av å ha lokale leveranser, men det går er ikke klart fram hvordan en eksempelvis ser for seg at engineering skal gjøres. I dag krever Statoil at størstedelen av engineeringen knyttet til Norne-feltet skal gjøres i Harstad. Det må klargjøres at det forventes at størstedelen av engineeringen knyttet til Aasta Hansteen gjøres fra SandnessjøenIHelgeland i nær kontakt med en framskutt driftsenhet der. Vurderinger Statoil og lisensdeltakerne på Aasta Hansteen argumenterer for at utbyggingen må vurderes som en enkeltstående utbygging. Feltet er tenkt bygd ut med en viss overkapasitet. Dette betyr at kommende utbygginger vil kunne benytte infrastrukturen rundt Aasta Hansteen utbyggingen som en type feltsenter. De valg som tas her vil derfor kunne påvirke fremtidige valg uten at dette blir en del av konsekvensutredningen. Det er derfor viktig at en i konsekvensutredningen redegjør for de miljømessige og samfunnsmessige konsekvensene ved etablering av et feltsenter på Aasta Hansteen. Dersom dette hadde vært utredet kunne en sett hele dette området i Side 6 av 29

7 Sak 100/12 sammenheng og en kunne dermed muligens kunne sett andre utbyggingsløsninger der ringvirkningene også hadde vært større. Med etableringen av Norne og Skarv og nå Aasta Hansteen, begynner aktiviteten knyttet til petroleum å nærme seg et nivå som gjør at nye selskaper ser Nordland som det naturlige stedet å etablere seg. Denne utviklingen er det viktig å arbeide for å styrke. Av mer konkrete saker som det er viktig å vurdere relatert til ønsket om økte ringvirkninger, vil dette kunne være; Oppdeling av kontrakter. Se på hvilke kontrakter som åpnes for lokal/regional deltagelse. Å utarbeide en utviklingsplan for å få lokalt og regionalt næringsliv til å kunne ta en større andel av utbygging- og driftskontraktene. Å be om en beskrivelse av anbudsprosesser og hvordan det kan legges til rette for deltagelse av lokalt og regionalt næringsliv Å be om en utviklingsplan for lokalt og regionalt næringsliv som inkluderer hvordan operatører og hovedkontraktører kan bidra Å få utarbeidet en plan for samarbeid med lokal og regional FoU sektor I tillegg til dette er det å se på hvilke funksjoner som legges til regionen sentralt. Det som til nå har vist seg å virke som en driver for utvikling av lokalt og regionalt næringsliv er tilstedeværelse av innkjøpspersonell fra operatør og hovedkontraktører. Det at denne funksjonen flyttes ut fra hovedkontorene og etableres lokalt gjør at det bygges opp kompetanse både hos lokalt- og regionalt næringsliv om hva som forventes av leverandører. Videre gir det også operatører innsikt om hva som kan leveres lokalt og regionalt. Her må imidlertid Statoil utfordreres til å gi reelle fullmakter til en slik lokal funksjon, noe Statoil så langt har liten erfaring med å gjøre. Erfaringen viser at den sentrale anskaffelsesavdelingen i Statoil gir små muligheter for innkjøp fra andre leverandører enn de en har sentrale avtaler med. Dette gir utfordringer til regionale leverandører uavhengig om Statoil har lokalt plasserte innkjøpere. Av større betydning kan det være å få Statoil til å etablere en framskutt driftsenhet i Sandnessjøen som legger til rette for lokal engineering. Aibel har etablert en relativ stor organisasjon i Harstad med bakgrunn i behovet for engineering knyttet til vedlikehold og modifikasjon til Norne. Dersom den samme løsningen velges for Aasta Hansteen vil det være svært vanskelig å få ny engineeringvirksomhet langt til Sandenssjøen utover det BP og Skarv legger opp til. Dersom en får engineering knyttet til vedlikehold og modifikasjon på Aasta Hansteen vil det også gi større muligheter for lokal og regional industri. Dette på grunn av at en i arbeidet med vedlikehold og modifikasjon på offshoreinstallasjoner trenger å få laget ulike større og mindre komponenter. En lokal engineeringvirksomhet i Sandenssjøen tilknyttet Aasta Hansteen vil derfor både selge tjenester til Statoil, samtidig vil de kunne være kunder til lokal og regional verkstedindustri. Aasta Hansteen-utbyggingen vil være førende for lang tid fremover for hvordan Norskehavet blir utbygd. I Statoil sin Plan for utbygging og drift av Aasta Hansteen så heter det at: Med produksjonsprofilene som er lagt til grunn for utbygging vil Aasta Hansteen gå av platå etter relativt kort periode, hvilket betyr at eventuelle nye funn i området trolig vil bli Side 7 av 29

8 Sak 100/12 prosessert gjennom eksisterende Aasta Hansteen installasjon. Aasta Hansteen vil bli tilrettelagt med plass og vektkapasitet for eventuelle fremtidige funn Dette viser at også Statoil anser at Aasta Hansteen vil være førende for utviklingen i de kommende år i Norskehavet. Dersom man ikke får inn en konkret løsning som muliggjør en landbasert industri i tilknytning til gassressursene i forbindelse med Aasta Hansteen utbyggingen er det vanskelig å se at det vil bli bygget en gassbasert industri i overskuelig fremtid. Dersom det skal inn krav om at noe av gassen skal selges, eksempelvis på en kostbasert prisingsmodell, så må dette sannsynligvis inn allerede når nye arealer lyses ut. Dette betyr at det er lite realisme i å fremsette et slikt krav i forbindelse med Aasta Hansteen utbyggingen. Ilandføringsløsningen på Nyhamna er i allerede valgt gjennom forslaget til program. Gassco (statens selskap for gass-infrastruktur) har tidligere uttalt at en ilandføring til Nordland vil gi til dels betydelige kostnadsøkninger. Myndighetene fremhever i Nordområdemeldingen at industriell anvendelse av gass og infrastruktur knyttet til nye funn er et strategisk satsningsområde. I forbindelse med en industriutvikling med gass som innsatsfaktor så bør dette i følge Handelshøgskolen i Bodø utredes av andre aktører enn petroleumsindustrien og Gassco. Det man kan be om i høringsprosessen for Aasta Hansteen (og andre kommende høringer) er at operatør og lisensdeltakere benytter deler av forskningsandelen til å betale for at en uavhengig FoU institusjon og/eller konsulentselskaper utreder muligheten for en lønnsom satsning på en landindustri hvor gass er en innsatsfaktor. Forskningsrådets Gassmaks program og Gassmaks Nordland har lenge konkludert med at en slik industri vil være lønnsom. Gjennom den vedtatte ringvirkningsstrategien (Fylkestingssak 078/11) er det videre klargjort at logistikk og forsyning skal skje fra Sandnessjøen og Brønnøysund. Her er det også viktig å få lisensen til å utrede samfunnsmessige konsekvenser med å etablere all Subsea-aktivitet (vedlikehold og modifikasjon av undervannsinstallasjoner) i Sandnessjøen. BP ønsker å legge subsea aktiviteten for Skarv-feltet til Sandnessjøen, og etableringen av tilsvarende for Aasta Hansteen vil sikre oppbyggingen av et betydelig kompetansemiljø på Helgeland. Statoil har bestemt seg for å etablere lager og verksted for subesa knyttet til flere felt i Norskehavet inkludert Aasta Hansteen. Dette må inkluderes i konsekvensutredningen. Oljevern og beredskap er planlagt utredet, men forslaget legger i liten grad opp til at dette blir en sentral del av konsekvensutredningen. Nordland arbeider for å få etablert et nasjonalt senter for beredskap lagt til fylket. Hvordan Aasta Hansteen vil være med å bygge opp miljøer knyttet til beredskap bør det derfor også fokuseres på fra lisensen side. Saksbehandlers innstilling til vedtak Alstahaug kommune er tilfreds med at det legges fram en plan for utbygging av Aasta Hansteen (PL218 og PL218B). Det er videre gledelig at kommunen nevnes spesielt med hensyn til regionale ringvirkninger. Aasta Hansteen er derfor et svært viktig felt for Nordland i arbeidet med ringvirkninger av petroleumsvirksomheten. Både Alstahaug kommune og Nordland fylkeskommune har sammenfallende syn i at plassering av driftsorganisasjon og støttefunksjoner vil få stor betydning. Alstahaug kommune ber om at følgende momenter blir vektlagt ytterligere: 1. Statoil har vedtatt å etablere lager og verksted for subsea i Sandnessjøen, dette må utredes i konsekvensutredningen. Planen for utbygging og drift må derfor beskrive Side 8 av 29

9 Sak 100/12 hvordan valg av subsealøsning vil kunne legge til rette for etablering av en fullverdig subseabase på Helgeland. 2. Konsekvensutredningen må ta stilling til etablering av en driftsstøtteenhet i Sandenssjøen. Et sentralt premiss for kommunen og fylkeskommunen er at den petroleumsrettede industrien i fylket skal få styrket sin kontaktflate mot ledelsen av prosjektet og de sentrale innkjøpsfunksjonene i driftsstøtteenhet. Dette oppnås best ved at disse er lokalisert i Nordland. Med etablering av en driftsstøtteenhet som også har innkjøpsfunksjoner i Sandnessjøen, vil en bygge videre på den positive utviklingen i Sandnessjøen og Helgelandsregionen. 3. Etablering av engineering knyttet til vedlikehold og modifikasjon på Aasta Hansteen er svært sentralt for Alstahaug kommune. Den forventende driftsstøtteenheten i Sandnessjøen må derfor legge til rette for at den kommende engineeringskontrakten legger til rette for at engineeringsarbeidet kan utføres på Helgeland og ikke kun begrenses til den sentrale driftsorganisasjonen. 4. Andre kontraktsstrukturer for blant annet vedlikeholds- og modifikasjonskontrakter vil ha betydning for videre oppbyggingen av petroleumsrettede miljø i Nordland. Herunder er det viktig å dele opp kontraktene slik at det blir mulig for lokalt og regionalt etablerte bedrifter å gi tilbud. En slik strategi vil også kunne være kostnadsbesparende for lisensen, da det muliggjør flere leverandører enn de som opererer internasjonalt. 5. For å øke de lokale og regionale ringvirkningene må alle kontrakter prises med leveranse i Sandnessjøen eller Brønnøysund. Eventuell frakt til og fra disse basebyene må være en kostnad som ikke kan belastes lisensen direkte, men være en del av anbudet. 6. Det må lages en utviklingsplan for lokalt og regionalt næringsliv som viser hvordan operatører og hovedkontraktører kan bidra til lokale og regionale ringvirkninger. Herunder bør det lages beskrivelser tilpasset lokalt og regionalt næringsliv av anbudsprosesser og hvordan det skal legges til rette for deltagelse av lokalt og regionalt næringsliv. Det bør også lages en plan for samarbeid med lokal og regional FoU sektor. Personer tilknyttet den lokale driftsstøtteenheten må få ha en sentral rolle i dette arbeidet. Alstahaug Kommune har jobbet tett opp mot Nordland Fylkeskommune relatert til Aasta Hansteen og viser også til fylkeskommunens høringsuttalelse. IV Saksbehandlers innstilling: Alstahaug Kommunestyre vedtar forslag til høringsuttalelse vedrørende Konsekvensutredning for PL218 og PL 218B Aasta Hansteen. Forslaget er som skrevet i kursiv ovenfor. Sandnessjøen, den Stig-Gøran Olsen Næringssjef I møte i Alstahaug Olje- og Gassutvalg satte repr Hanne Nora Nilssen fram følgende endringsforslag; Side 9 av 29

10 Sak 100/12 Pkt 2, 5 linje; Helgeland i stedet for Nordland. Pkt 2 Fortsettelse; Konsekvensutredningen må også ta stilling til om driftsorganisasjonen støttet av områdeledelsen i Harstad kan få en større andel, ca 90 % av verdiskapningen til driftsorganisasjonen Votering; Begge forslag ble forkastet med 4 mot 1 stemme. ALSTAHAUG OLJE-OG GASSUTVALGS INNSTILLING: Alstahaug Kommunestyre vedtar forslag til høringsuttalelse vedrørende Konsekvensutredning for PL218 og PL 218B Aasta Hansteen slik ; Alstahaug kommune er tilfreds med at det legges fram en plan for utbygging av Aasta Hansteen (PL218 og PL218B). Det er videre gledelig at kommunen nevnes spesielt med hensyn til regionale ringvirkninger. Aasta Hansteen er derfor et svært viktig felt for Nordland i arbeidet med ringvirkninger av petroleumsvirksomheten. Både Alstahaug kommune og Nordland fylkeskommune har sammenfallende syn i at plassering av driftsorganisasjon og støttefunksjoner vil få stor betydning. Alstahaug kommune ber om at følgende momenter blir vektlagt ytterligere: 1. Statoil har vedtatt å etablere lager og verksted for subsea i Sandnessjøen, dette må utredes i konsekvensutredningen. Planen for utbygging og drift må derfor beskrive hvordan valg av subsealøsning vil kunne legge til rette for etablering av en fullverdig subseabase på Helgeland. 2. Konsekvensutredningen må ta stilling til etablering av en driftsstøtteenhet i Sandenssjøen. Et sentralt premiss for kommunen og fylkeskommunen er at den petroleumsrettede industrien i fylket skal få styrket sin kontaktflate mot ledelsen av prosjektet og de sentrale innkjøpsfunksjonene i driftsstøtteenhet. Dette oppnås best ved at disse er lokalisert i Nordland. Med etablering av en driftsstøtteenhet som også har innkjøpsfunksjoner i Sandnessjøen, vil en bygge videre på den positive utviklingen i Sandnessjøen og Helgelandsregionen. 3. Etablering av engineering knyttet til vedlikehold og modifikasjon på Aasta Hansteen er svært sentralt for Alstahaug kommune. Den forventende driftsstøtteenheten i Sandnessjøen må derfor legge til rette for at den kommende engineeringskontrakten legger til rette for at engineeringsarbeidet kan utføres på Helgeland og ikke kun begrenses til den sentrale driftsorganisasjonen. 4. Andre kontraktsstrukturer for blant annet vedlikeholds- og modifikasjonskontrakter vil ha betydning for videre oppbyggingen av petroleumsrettede miljø i Nordland. Herunder er det viktig å dele opp kontraktene slik at det blir mulig for lokalt og regionalt etablerte bedrifter å gi tilbud. En slik strategi vil også kunne være kostnadsbesparende for lisensen, da det muliggjør flere leverandører enn de som opererer internasjonalt. Side 10 av 29

11 Sak 100/12 5. For å øke de lokale og regionale ringvirkningene må alle kontrakter prises med leveranse i Sandnessjøen eller Brønnøysund. Eventuell frakt til og fra disse basebyene må være en kostnad som ikke kan belastes lisensen direkte, men være en del av anbudet. 6. Det må lages en utviklingsplan for lokalt og regionalt næringsliv som viser hvordan operatører og hovedkontraktører kan bidra til lokale og regionale ringvirkninger. Herunder bør det lages beskrivelser tilpasset lokalt og regionalt næringsliv av anbudsprosesser og hvordan det skal legges til rette for deltagelse av lokalt og regionalt næringsliv. Det bør også lages en plan for samarbeid med lokal og regional FoU sektor. Personer tilknyttet den lokale driftsstøtteenheten må få ha en sentral rolle i dette arbeidet. Alstahaug Kommune har jobbet tett opp mot Nordland Fylkeskommune relatert til Aasta Hansteen og viser også til fylkeskommunens høringsuttalelse. Kommunestyret den : Ordfører satte frem flg. forslag: Sak 80/12 utsettes. Formannskapet delegeres myndighet til å vedta høringsuttalelse vedr. Konsekvensutredning for PL218B AASTA HANSTEEN. Ordførerens forslag ble enstemmig vedtatt. Bevitnes: Grethe Tønder Sekr. Side 11 av 29

12 Alstahaug kommune Sak nr.: Behandlende organ i saken: Dato: 101/12 Formannskapet Saksbehandler: Grethe Tønder Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: x Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig x Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Klageadgang: Etter FVL: Ja Nei Etter Særlov: Ja Nei Ikke klageadgang Arkivsaksnr.: 12/1842 Arkivnr.: 033 SAK: ETABLERING AV FRILUFTSRÅD HELGELAND SØR I II III Saksdokumenter (vedlagt): Invitasjon fra Vefsn kommune, datert , om Etablering av Friluftsråd Helgeland SØR. Estimert kontingent for kommunene. Forslag til budsjett for 2013 Forslag til vedtekter. Brev fra Vefsn kommune om, datert om Pilotprosjekt Friluftsråd. Saksdokumenter (ikke vedlagt): Brev fra Friluftsrådenes Landsforbund, datert , vedr. Etablering av Friluftsråd Helgeland SØR, Referat fra Helgeland regionråd, i møte Saksutredning: (Bakgrunn / Fakta / LA21/ Beredskapsforhold/ Økonomi/ Vurdering / Konklusjon) Vefsn kommune har tatt initiativ til å etablere et friluftsråd på Helgeland. I brev av inviteres Alstahaug kommune, sammen med andre Helgelandskommuner som i dag ikke er medlem i Polarsirkelen Friluftsråd, til samarbeid om etablering. Ffrilufstrådet er et tenkt som et fast samarbeid mellom to eller flere kommuner og eventuelt organisasjoner om nærmere definerte felles friluftsoppgaver. Samarbeidet skal formaliseres gjennom vedtekter, årsmøte, styre, arbeidsprogram, budsjett, årsmelding og regnskap. Over lang tid har det i mange sammenhenger og i ulike fora blitt diskutert muligheten av å få etablert et friluftsråd, også i de delene av Helgeland som i dag ikke har noe slikt. I det følgende vil et slikt råd omtales som Friluftsrådet Helgeland SØR. Dette gjelder kommunene Bindal, Sømna, Brønnøy, Vega, Vevelstad, Grane, Dønna, Herøy, Alstahaug, Leirfjord og Vefsn. I Nordland er det fra før 4 slike friluftsråd (Vesterålen, Ofoten, Salten og Polarsirkelen). I Norge er det totalt 20 friluftsråd som alle er samlet i Friluftrådenes Landsforbund. 12

13 Sak 101/12 Fra saksutredningen for Vefsn formannskap refereres: Ett eller to friluftsråd: Det er alltid en diskusjon når det skal diskuteres regionalt samarbeid om hvilke kommuner som skal samarbeide. Hovedsaken vedrørende friluftsråd er at den enkelte kommune på Helgeland ønsker å fokusere og satse på friluftsliv og da via medlemskap i friluftsråd. Polarsirkelen Friluftsråd har tilkjennegitt at ett friluftsråd på Helgeland blir for stort. Dette støttes av Friluftrådenes Landsforbund og Nordland Fylkeskommune som begge ønsker opprettelse av et nytt friluftsråd for området. Det anbefales etablering av to samarbeidende friluftsråd på Helgeland av følgende årsaker: Ett felles friluftsråd på Helgeland vil ikke kunne oppnå like mye eksterne tilskudd som to. Den kommunale tilhørigheten/næreheten og styringsmulighetene av rådet vil bli sterkere ved å etablere to råd. To råd på Helgeland vil gi større muligheter for å iverksette flere tiltak på kommunalt nivå. Friluftsmulighetene på Helgeland er unike og en stor ressurs både innbyggerne og for tilreisende. Videre er friluftslivet i sin karakter av regional karakter; kommunegrensene gjelder nødvendigvis ikke ved valg av hvor befolkningen utøver sitt friluftsliv. Det er mange grunner til at det er fordelaktig med interkommunalt samarbeid om friluftsoppgaver. Friluftsliv kjenner ingen kommunegrenser,- friluftsrådene utgjør ofte naturlige regioner for utøving av friluftsliv og derved for arbeid med friluftsoppgaver. Interkommunalt arbeid der kontingenten er utlignet pr. innbygger gjør at hele regionen bidrar til finansiering av tiltak i de områdene som brukes mest uavhengig av kommunegrenser. Samtidig gir det mulighet til å koordinere statlige, fylkeskommunale og kommunale midler. Oppretting av et friluftsrådet Helgeland SØR, kan gi en mulighet til en mer effektiv utnytting av ressurser. Mange kommuner er for små til å kunne ha egne ansatte som jobber med friluftsliv. Interkommunalt samarbeid sikrer at regionen har kompetanse innen friluftsliv. Aktuelle oppgaver for friluftsråd: Sikring av arealer til friluftsformål Høringsinstans for ulike typer planer og ubyggingstiltak slik at friluftsverdiene kommer fram og blir belyst i beslutningsfasen. Tilretting og drift av områder Informasjon om friluftsmuligheter Læring i friluft i skoler og barnehager Aktivitetstiltak og arrangementer Friluftsliv og folkehelse Organisasjon se vedlagte forslag til vedtekter. Kommunestyrene i medlemskommunene utpeker en representant med vararepresentant til Friluftsrådet Helgeland SØR. Representant og vararepresentant skal være av motsatt kjønn. Finansiering Side 13 av 29

14 Sak 101/12 Den årlige medlemskontingent er basert på et fast grunnbeløp samt en sum per innbygger i deltakerkommunene. I vedlegget opererer man med et grunnbeløp på kr og en sum på kr. 11 per. innbygger, noe som for Alstahaug kommune vil utgjøre kr for Hovedsakelig vil friluftsrådets virksomhet være finanisert via den årlige kontigenten fra medlemskommunene samt tilskudd fra Friluftsrådenes Landsforbund og Nordland Fylkeskommune som tildeles etter årlig søknad. Helgeland Regionråd behandlet sak om etablering av Friluftsrådet Helgeland SØR i møte og fattet flg. vedtak: Helgeland Regionråd ser verdi av at kommunene deltar i Friluftsråd, og ber beslutninsgruppen i partnerskapet bidra til et felles prosjekt med tanke på etablering av friluftsråd. Friluftsrådenes Landsforbund har i brev av uttalt flg.: Friluftrådenes landsforbund (LF) viser til initiativ fra Vefsn kommune til danning av interkommunalt friluftsråd for kommunene på Helgeland som ikke er medlem i Polarsirkelen friluftsråd, jf. e-post til kommunene 31.august. Vi ønsker nye friluftsråd, som har utspring i et lokalt/regionalt ønske velkommen. I ettertid har vi fått brev fra Vefsn kommune, vedr. Pilotprosjekt Friluftsråd, datert Fra brevet refereres: Etter søknad fra Vefsn kommune har Helgeland Regionråd fattet vedtak om å inngå samarbeidsavtale om delfinansiering av prosjektet Etablering av Helgeland Friluftsråd, og bevilger inntil kr Midlene er bevilget til gjennomføring av et ettårig prosjekt, der hovedmålsettingen er å etablere Helgeland friluftsråd som en permanent organisasjon. Prosjektet tar sikte på virke som et friluftsråd i perioden. Bevilgningen er ment å dekke kontingenten for kommunene i Helgeland Regionråd. Finansieringen av prosjektet er dermed gjennom Nordland Fylkeskommune, Friluftsrådenes landsforbund og Helgeland Regionråd. For kommuner utenfor Helgeland Regionråd, som ønsker å delta i prosjektet, settes en egenandel etter en anbefalt fordelingsnøkkel. Formannskapet i Vefsn behandlet saken på nytt i møte 6. november og gjorde følgende vedtak: På bakgrunn av bevilgning fra Helgeland Regionråd etableres ettårig pilotprosjekt fra med målsetting om å etablere Helgeland Friluftsråd som en permanent organisasjon. Vefsn kommune tar vertsansvar for prosjektet og stillingsressurs første år. Ved senere permanent etablering tas det stilling til om arbeidsgiveransvaret skal tilligge en av kommunene i friluftsrådet, eller om den skal legges til regionrådet. I pilotprosjektet tar en sikte på følgende prosjektoppgaver: Fatte vedtak i aktuelle kommuner vedrørende etablering av Helgeland Friluftsråd Initiere til prosjekt og tiltak som fremmer friluftslivet i kommunene. Ta initiativ til, og innlede samarbeid med aktuelle organisasjoner om merking, skilting og annen tilrettelegging for friluftsliv. Side 14 av 29

15 Sak 101/12 Innlede dialog med Polarsirkelen friluftsråd, eventuelt Salten friluftsråd om potensielle samarbeidsprosjekt. Vefsn kommune vil tilsette prosjektleder slik at prosjektet er operativt fra 1. januar 2013 og ber om snarlig tilbakemelding fra de kommuner som ønsker å delta Med bakgrunn i ovennevnte, og etter samtale med saksbehandler i Vefsn, Kristian Helgesen, skal Alstahaug kommune i første omgang ta stilling til å delta i Pilotprosjekt Friluftsråd. Prosjektet har en varighet på ett år (2013). Når prosjektperioden er utløpt, vil kommunene få seg forelagt en sak om deltakelse i et permanent friluftsråd. Regionrådet har gitt tilskudd til prosjektet på kr som er ment å dekke kontingenten for kommunene i Helgeland Regionråd i prosjektperioden, IV Saksbehandlers innstilling: Alstahaug kommunestyre stiller seg positivt til etablering av Helgeland Friluftsråd. Alstahaug kommunestyre vedtar å delta i Pilotprosjekt Friluftsråd. i regi av Vefsn kommune. Når prosjektperioden (2013) er over vil kommunestyret få seg forelagt sak om en permanent organisering av friluftsrådet. Samarbeidet må forankres i samsvar med kommunelovens kapittel 5 om interkommunalt samarbeid. Sandnessjøen, den V Administrasjonssjefens innstilling: Grethe Tønder Sekretariatsleder Saksbehandlers innstilling tiltres. Sandnessjøen den Børge Toft Administrasjonssjef Side 15 av 29

16 Alstahaug kommune Sak nr.: Behandlende organ i saken: Dato: 102/12 Formannskapet Saksbehandler: Nina Haraldsø Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Klageadgang: Etter FVL: Ja Nei Etter Særlov: Ja Nei Ikke klageadgang Arkivsaksnr.: 12/2036 Arkivnr.: F30 SAK: ANMODNING OM BOSETTING AV FLYKTNINGER 2013 I II Saksdokumenter (vedlagt): Brev av Bosetting av flyktninger: Anmodning om bosetting i 2013 fra IMDi. Saksdokumenter (ikke vedlagt): III Saksutredning: Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) har i brev av anmodet Alstahaug kommune om å bosette 30 flyktninger i Av disse 30 er 5 enslige barn og unge og vil fremlegges som egen sak. Familiegjenforeninger for allerede bosatte flyktninger kommer i tillegg til ordinære bosettinger som skjer gjennom avtale med IMDi. Det har over år på landsbasis vært en økning av bosetting av flyktninger. Hovedårsaken til økningen i antall flyktninger som skal bosettes, er at en større andel av asylsøkerne som kommer til Norge har et reelt beskyttelsesbehov og fyller vilkårene for flyktningestatus. Samtidig bygger UDI ned restanser ved å fatte flere vedtak raskere. Antallet bosettingsklare flyktninger i mottakene er derfor i ferd med å øke. Mens enslige mindreårige bosettes raskere enn tidligere, er ikke tempoet i bosettingen høyt nok for det økende antallet voksne flyktninger i mottakene. Lang ventetid på bosetting i en kommune har store menneskelige og økonomiske omkostninger. Det ble fattet vedtak om bosetting av 30 flyktninger i 2012 i Alstahaug kommune. Det har så langt i år blitt bosatt 23 personer etter avtale med IMDi. 26 personer har i tillegg ankommet Alstahaug kommune med bakgrunn i familiegjenforening. Alstahaug kommune mottar integreringstilskudd for alle disse bosettingene etter gjeldende satser. På grunn av svært høy andel av familiegjenforeninger har boligene som har vært avsatt til ordinære bosettinger fra mottak blitt brukt til det formålet. Familiegjenforeninger innebærer på mange vis en mer krevende bosetting enn bosettinger gjennom mottak. Voksne som kommer på 16

17 Sak 102/12 familiegjenforening med en person som er i introduksjonsprogrammet har rett og plikt til deltagelse i introduksjonsprogrammet jmf Introduksjonsloven. En stor andel flyktninger i norske asylmottak er enslige. Integrerings- og mangfoldsdirektoratet har som mål å bosette alle flyktninger i en kommune innen seks måneder etter positivt vedtak om oppholdstillatelse. Det er imidlertid en stor utfordring for kommunene å finne boliger til enslige flyktninger. Kommunene som bosetter flyktninger har ansvaret for å tildele et midlertidig botilbud hvor målet er at flyktningene så raskt som mulig selv skal skaffe seg egen leid eller eid bolig på lik linje med alle andre. Kommunen er ikke forpliktet til å skaffe ny bolig hvis flyktningene flytter ut av bofellesskapet. Bofelleskap er en vanlig boform i Norge; enslige studenter og unge arbeidstakere bor ofte i bofellesskap, dvs. at de deler bolig med en eller flere andre. Over år har IMDi for å løse denne problemstillingen over flere år oppfordret kommunene over hele landet å etablere bofellesskap for enslige, voksne flyktninger. Bosetting i bofellesskap fører til at flyktningene bosettes raskere, og at integreringen startes tidligere. Denne oppfordringen har Alstahaug kommune fulgt når mulig. Informasjonsarbeidet for bosetting i bofellesskap begynner allerede i mottakene hvor flyktninger med vedtak om opphold får tilbud om bosetting i kommunen under forutsetning at de er inneforstått med at botilbudet er midlertidig og at de selv har ansvaret for å skaffe seg annen bolig så snart som mulig. IMDi i samarbeid med kommunen etablerer et bofellesskap basert på landtilhørighet, kjønn og en noenlunde samsvarende alder hvis mulig. Det er ikke lov å etablere bofellesskap med bakgrunn i religiøs tilhørighet. Bofellesskap gir en rekke fordeler for flyktningene, både økonomisk og sosialt. I Alstahaug kommune har det over tid vært et stramt boligmarked. I tillegg er det svært få kommunale boliger å tilby ved bosetting, noe som har medført at NAV Alstahaug har vært tvunget til å gå ut å leie i et noe overopphetet privat boligmarked. Ved å følge IMDi sin oppfordring om å danne flere bofellesskap har det gjort det mulig for kommunen å bosette flere istedenfor at flyktningene blir sittende enda lengre på mottak uten tilbud om introduksjonsprogram. Det private leiemarkedet setter store krav til flyktningene og ikke minst NAV Alstahaug i forhold til ivaretakelse av boligene. NAV Alstahaug går ikke med på avtaler om å leie boliger til en høyere pris enn det som markedet tilsier. Det av hensyn til at NAV har et samfunnsansvar for å ikke legge til rette for et dyrere leiemarked enn nødvendig, og flyktningene skal selv være i stand til å dekke utgiftene til husleie og strøm gjennom sin egen introduksjonsstønad. Pr. d.d. er introduksjonsstønaden pr. mnd. før skatt kr ,- for en voksen over 25 år, og kr 9124,- for en voksen under 25 år. Introduksjonsstønaden reguleres hvert år av regjeringen pr. 1 mai og er lik for alle flyktninger i introduksjonsprogrammet over hele landet. Alstahaug kommune har i flere år hatt lavere fraflytting av flyktninger etter endt introduksjonsprogram enn tidligere. Ved flytting til andre kommuner innenfor de første 5 år etter bosetting vil Alstahaug kommune motta krav om andel i integreringstilskuddet for fraflyttingåret innen 3 år. Flere flyktninger har søkt og fått innvilget kommmunalt Startlån, og dermed kjøpt sin egen bolig. De flyktninger som er bosatt i bofellesskap skaffer seg ofte egen bolig i løpet av introduksjonsprogrammets varighet. Det er mange av flyktningene som er i fast arbeid eller i ordinær utdanning. Det ble vedtatt i Stortinget 15 juni 2011 og sanksjonert i Kongelig resolusjon 24. juni 2011 endringer i Introduksjonsloven. Gjennom Introduksjonsloven har staten fastsatt et helhetlig Side 17 av 29

18 Sak 102/12 rammeverk for kommunenes oppfølgings- og integrerings arbeid. Introduksjonsprogrammet for flyktninger, som varer i inntil 2 år har til hensikt å kvalifisere til arbeid, ordinær utdanning og til å kunne delta og forstå det norske samfunnet. Lovendringene omfatter utvidelse fra 300 til 600 timer norsk og samfunnskunnskap og innføring av obligatoriske avsluttende prøver, samt utvidelse av personkretsen for introduksjonsprogrammet. Det innføres også statlig tilsyn og kommunal internkontroll med kommunenes forvaltning av ordningene i Introduksjonsloven. Satsene for integreringstilskudd for 2013 er ikke lagt fram av regjeringen på nåværende tidspunkt. NAV Alstahaug har et nært samarbeid med Alstahaug voksenopplæring. Det er et helt avgjørende samarbeid for å lykkes med integreringsarbeidet og forvaltningen av Introduksjonsprogrammet. Alstahaug kommune har i løpet av 2012 blitt mye bedre på å tilby praksisplasser til flyktninger i introduksjonsprogrammet.tilretteleggingen for deltagelse i introduksjonsprogrammet er et felles kommunalt ansvar og en investering for fremtiden både for flyktningen selv og for kommunen. Det er viktig at denne innsatsen opprettholdes og hele tiden forbedres. NAV Alstahaug har videre et nært og godt samarbeid med Alstahaug asylmottak, politiet, arbeidsmarkedsbedrifter og kommunens førstelinjetjenester. NAV Alstahaug har 3 kommunale fulltidsstillinger øremerket bosettingsarbeid og forvaltning av Introduksjonsprogrammet for nyankomne flyktninger. Det er i dag benyttet en 100% som miljøarbeider, en 80 % stilling som saksbehandler og en 40% stilling som saksbehandler. De resterende prosentene på fulltidsstillingene er omdisponert til andre oppgaver i NAV Alstahaug. IV Saksbehandlers innstilling: Alstahaug kommune imøtekommer IMDi`s anmodning om å bosette 25 personer i 2013 under forutsetning at det er tilgjengelig nok boliger og nødvendige ressurser for bosettingsarbeidet og forvaltningen av introduksjonsprogrammet. I tillegg kommer familiegjenforeninger. Sandnessjøen, den V Administrasjonssjefens innstilling: Nina Haraldsø Veileder NAV Alstahaug Saksbehandlers innstilling tiltres. Sandnessjøen den Børge Toft Administrasjonssjef Side 18 av 29

19 Alstahaug kommune Sak nr.: Behandlende organ i saken: Dato: 17/12 Formannskapet /12 Kommunestyret /12 Formannskapet Saksbehandler: Kristina Volnes Larsen Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyre Dok. offentlig: X Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig X Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Klageadgang: Etter FVL: Ja Nei Etter Særlov: Ja Nei x Ikke klageadgang Arkivsaksnr.: 12/65 Arkivnr.: 251 SAK: STARTLÅN FOR VIDERE TILDELING, EKSTRA BEVILGNING I Saksdokumenter (vedlagt): II Saksdokumenter (ikke vedlagt): III Saksutredning: (Bakgrunn / Fakta / LA21/ Beredskapsforhold/ Økonomi/ Vurdering / Konklusjon) Ved inngangen til 2012 ble det søkt om midler til startlån på i tillegg til de midler som kommunen hadde disponibelt fra 2011 på kroner dette gjorde at ved inngangen på 2012 hadde man disponibelt millioner, man håpet da å slippe å søke om tilleggsbevilgning men ser at behovet for startlån er så stort at det allikevel ble nødvendig å gjøre dette. På bakgrunn av dette søkes det om en tilleggsbevilgning på kroner , dette da det hele tiden kommer inn nye søknader på både topp finansiering og full finansiering. Etterspørselen etter startlån øker stadig. En årsak til dette kan være at bankene er blitt betydelig mer restriktiv på utlån til full finansiering av bolig, samtidig som boligprisene i kommunen stadig øker. Årsaken til dette er de private bankenes krav om egenandel som gjør at mange i dag ikke har muligheten til å etablere seg. Kommunen har innvilget startlån til mye toppfinansiering for slik å gi mange muligheten til å bosette seg. Videre har noen fått innvilget startlån til refinansiering. Vi ønsker å være med på å skape stabile bo situasjoner for både unge i etableringsfasen og økonomisk vanskeligstilte for å nevne noen. Pr er utbetalt. Pr lå det også aktive forhåndsgodkjenninger og innvilgelser av lån til bolig på kroner Dette betyr at det snart ikke er midler tilgjengelig for å hjelpe mennesker i en vanskelig situasjon. På bakgrunn av dette søkes det om ekstra bevilgning for året 2012 på kroner Årsaken til et så høyt beløp er at man ser 19

20 Sak 103/12 at midlene går fort og det kommer stadig inn nye søknader om både full finansiering og topp finansiering. Med byens utvikling øker også ønsket om å bosette og etablere seg i Sandnessjøen. Lånesøknad til Husbanken i denne forbindelse er blitt sendt samtidig med søknad om godkjenning av eventuelle midler til formannskap og kommunestyret. Dette for å få en så smidig som mulig saksgang. IV Saksbehandlers innstilling: Alstahaug kommunestyre vedtar å ta imot kr ,- av Husbankens startlån for videre tildeling. Sandnessjøen, den V Enhetsleders innstilling: Kristina Volnes Larsen Veileder NAV Alstahaug Tiltrer saksbehandlers innstilling Sandnessjøen den VI Administrasjonssjefens innstilling: Audhild Lunde Joakimsen NAV leder Enhetsleders innstilling tiltres. Sandnessjøen den Børge Toft Administrasjonssjef Side 20 av 29

21 Alstahaug kommune Sak nr.: Behandlende organ i saken: Dato: 104/12 Formannskapet Saksbehandler: Heidi Mathisen Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Formannskapet Dok. offentlig: x Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig x Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Klageadgang: Etter FVL: Ja x Nei Etter Særlov: Ja x Nei Ikke klageadgang Arkivsaksnr.: 12/2541 Arkivnr.: 153 SAK: REGNSKAPSRAPPORTERING PR I Saksdokumenter (vedlagt): 1. Regnskapsrapport pr for gruppeansvar 100 Sekretariat/info/arkiv 2. Regnskapsrapport pr for gruppeansvar 110 Rådmannens kontor 3. Regnskapsrapport pr for gruppeansvar 120 Personalkontor 4. Regnskapsrapport pr for gruppeansvar 130 Økonomiavdeling 5. Regnskapsrapport pr for gruppeansvar 170 Kultursektor 6. Regnskapsrapport pr for gruppeansvar 2 Undervisning og barnehage 7. Regnskapsrapport pr for gruppeansvar 300 Helsesektor 8. Regnskapsrapport pr for gruppeansvar 330 Pleie og omsorgsektor 9. Regnskapsrapport pr for gruppeansvar 340 Tjeneste for funksjonshemmede 10 Regnskapsrapport pr for gruppeansvar 400 Bygg og eiendom 11 Regnskapsrapport pr for gruppeansvar 410 Brann og beredskap 12 Regnskapsrapport pr for gruppeansvar 420 Kommunalteknisk sektor 13 Regnskapsrapport pr for gruppeansvar 460 Plansektor 14 Regnskapsrapport pr for gruppeansvar 470 Landbruk og miljø II Saksdokumenter (ikke vedlagt): III Saksutredning: (Bakgrunn / Fakta / LA21/ Beredskapsforhold/ Økonomi/ Vurdering / Konklusjon) Bakgrunn I henhold til våre rutiner og økonomireglement legges det opp til fire regnskapsrapporteringer i løpet av året: Pr.28 februar, 30.april, 31.august og 31.oktober. Formannskapet behandler følgende rapporter: Regnskapsrapport pr og Kommunestyret behandler følgende rapporter: Tertialrapport med budsjettendringer pr og

22 Sak 104/12 Ved behov for budsjettendringer utover tertialrapportering pr og 31.08, legges også disse fram for kommunestyret. Administrasjonssjefen skal uavhenging av disse rutinene rapportere om vesentlige endringer i anslag fra forrige rapportering Saksutredning Rapportering skjer på gruppeansvarsnivå gjennom at ansvarlig etatsleder rapporterer til administrasjonssjefen. Fagsjef for undervisning og barnehage rapporterer for gruppeansvar 2 der kommentarer gis innen de ulike tjenestenivå. Hvert enkelte gruppeansvarområde rapporterer fra lik mal/skjema utarbeidet for regnskapsrapportering. Skjema inneholder en talldel og en kommentardel med konklusjon/tilråding. Det skal også rapporteres anslag avvik ved årets slutt i kroner. Administrasjonssjefen viser til vedlagte rapporter fra det enkelte gruppeansvarsområde, jfr. saksvedlegg. Vurdering Administrasjonssjefen viser til gitte konklusjoner/tilrådinger for den enkelte gruppeansvarsområde, og ut fra dette gir følgende kommentarer: Rammeområde Sentrale styringsorganer Gruppeansvar 100 Sekretariat/info/arkiv, ingen nødvendige oppfølgingstiltak på nåværende tidspunkt. Gruppeansvar 110 Rådmannens kontor, Det kan bli et overforbruk på lønn for rådmannens kontor, dette skyldes at lønnsøkning ble større enn budsjettert. Gruppeansvar 112 IKT, ikke rapportert Gruppeansvar 120 Personal, ingen nødvendige oppfølgingstiltak på nåværende tidspunkt. Gruppeansvar 130 Økonomiavdelingen, ingen nødvendige oppfølgingstiltak på nåværende tidspunkt. Gruppeansvar 170 Kultursektor, ingen nødvendige oppfølgingstiltak på nåværende tidspunkt Rammeområde Undervisning og barnehage Totalt for avdelingen Undervisning og barnehage Totalt viser regnskap pr oktober et overforbruk på 2 % i forhold til budsjett. Det er forventet at resultat ved års slutt skal være i balanse med budsjett, forutsatt avklaring rundt tilskudd til ikke-kommunale barnehager. Side 22 av 29

23 Sak 104/12 Ansvar 20 Undervisningsadministrasjon Ansvar 2002 har et positivt avvik på 10 %. Avviket skyldes at stillinger ved kontoret ikke har vært på plass gjennom året. Ansvar 24 Barnehage Barnehage har et negativt avvik på 8 % i forhold til budsjett. Tilskudd til ikke-kommunale barnehager forskuddteres. Pr oktober skal hele tilskuddet for 2012 være utbetalt. Søvik barnehage har et overforbruk i forhold til budsjett. Søvik barnehage har utvidet med en avdeling for at kommunen skal kunne ivareta rett til barnehageplass ved hovedopptaket. Ansvar 2550 må balanseres med Det ligger likevel an til et negativt avvik på ca 1 %. Ansvar 25 Skolefritidsordning SFO har et positivt avvik i forhold til budsjett. Inntekten er vanligvis stabil i vinterhalvåret, men avtar / er mer uforutsigbar i sommerhalvåret. Et "overskudd" i vinterhalvåret bidrar derfor til balanse gjennom året totalt sett. Ansvar 26 Grunnskole Grunnskole har balanse i regnskapet i forhold til budsjett. Grunnskole er det største tjenesteområdet innen gruppeansvar 2, og har derfor stor betydning for totalresultatet blir i balanse. Vi ser at det er et større press på spesialundervisning enn forventet denne høsten. Dette må vurderes budsjettjustert. Ansvar 27 Kulturskole Totalt viser regnskap et negativt avvik på 3 % i forhold til budsjett. Dette skyldes at høstens betalinger ikke er kommet inn pr oktober. Kulturskolen forventes å være i balanse med budsjett ved årsslutt. Ansvar 28 Voksenopplæring Totalt viser regnskap et negativt avvik i forhold til budsjett. Refusjoner og bruker betalinger for sistehalvår er ikke kommet inn pr oktober. Voksenopplæringa forventes å være i balanse med budsjett ved årsslutt. Rammeområde Helse og velferd Gruppeansvar 300 Helsesektor, Anslag avvik ved årsslutt kr ,- Det forventes en inntekstsøkning de siste månedene. Imidlertid vil sektoren nok gå litt over på lønnsposten, i hovedsak pga.kommunal ansettelse av leger. Kostnadene til medisinsk forbruksmateriell har økt som følge av samhandlingsreformen. I tillegg har en del nye lovkrav, blant annet innen miljørettet helsevern og radonmåling gjort at man har vært nødt til å foreta kompetanseheving som har vært kostbar. Administrasjonssjefen vil avvente tiltak. Gruppeansvar 310 NAV, ikke rapportert Gruppeansvar 316 Barne- og ungdomsvern, ikke rapportert Side 23 av 29