MØTEINNKALLING. Eventuelt forfall meldes til tlf Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. SAKSLISTE

Transkript

1 MØTEINNKALLING Utvalg: Møtested: Møtedato: Tid: Kommunestyresalen, Kommunehuset Gruppemøter kl: Eventuelt forfall meldes til tlf Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. SAKSLISTE Møtesaksnr: Arkivsaknr: Tittel Arkivkode Side 14/11 11/280 FOLKETS TALERSTOL REGULERINGSPLAN NOREHAMMEREN 15/11 08/422 - OMRÅDE A HAMMEREN L GANGS BEHANDLING 16/11 08/500 REGULERINGSPLAN HULDRAKOLLEN L /11 11/229 UTBYGGINGSAVTALE HULDRAKOLLEN L12 &01 14 SLUTTRAPPORT - UTVIKLINGSAVTALE 18/11 08/38 MED NÆRINGSHAGEN U01 18 UTBETALING AV ØREMERKEDE 19/11 10/920 MIDLER TIL BARNEVERNSTJENESTEN F /11 11/81 ÅRSRAPPORT LYS I ALLE GLAS KOMMUNEHELSESAMARBEIDET 21/11 11/95 VESTRE VIKEN VERTSKOMMUNESAMARBEID 22/11 11/101 HØNEFOSS KRISESENTER KONTROLLRAPPORT23/11 11/122 SKATTEOPPKREVERFUNKSJONEN 203 & /11 11/238 ELDRERÅDETS ÅRSMELDING &14 47 ÅRSMELDING 2010 KRYLLINGHEIMENS 25/11 11/247 VENNER C74 &14 50 SKIFTE AV SKJENKESTYRERE PÅ 26/11 11/170 GOLFBANEN U63 &18 54 ORDFØRER ORIENTERER OM 27/11 11/281 AKTUELLE SAKER /11 11/282 EVENTUELT Vi minner igjen om dialogmøte fra på temaene: Sti- og løypeplan og Renovasjonsordning. Det skal også avvikles et kort formannskapsmøte samme dag enten mellom dialogmøtet og kommunestyremøtet, eller etter kommunestyremøtet. Noresund, Olav Skinnes Ordfører 1

2 MØTEBOK Saksbeh.:Helge Skjeggerud Arkivnr.: 033 Utvalg: Møtedato: Arkivsaknr.:11/280 Saksnr.: 14/11 FOLKETS TALERSTOL Jan H. Brekko fra Forum nye Bergensbanen og Anne Marit Fuglum fra Vestre Viken har meldt sin tilstedeværelse på Folkets talerstol på dette møtet Brekko Fuglum 2

3 MØTEBOK Saksbeh.:Jan Rundtom Arkivnr.: L12 Arkivsaknr.:08/422 Utvalg: Møtedato: Saksnr.: FORMANNSKAPET /09 FORMANNSKAPET / /09 FORMANNSKAPET / /10 FORMANNSKAPET / /11 REGULERINGSPLAN NOREHAMMEREN - OMRÅDE A HAMMEREN Vedlegg: Kart, revidert Reguleringsbestemmelser Saksopplysninger: I forbindelse med planbehandling for Norehammeren område A er det avholdt en begrenset høring vedrørende endringer på tomtene A1, A2, A3 og A4, samt framføring av SV1. Vedlagt kartutsnitt viser området for de gjeldende tomter og vei. Fylkesmannen i Buskerud opphevet i brev av kommunens planvedtak fordi fylkesmannens innsigelse vedrørende støy ikke formelt var trukket før kommunestyret fattet planvedtaket. Forslagstiller har nå justert tomtene A1, A2, A3 og A4 med hensyn på støy fra Norefjellveien og det er lagt inn byggegrenser på A1, A3 og A4. Etter denne endringen har Fylkesmannen i brev av trukket sin innsigelse. Plangrensa er på det nye plankartet lagt midt i Nedre Hammervei, jfr. kommunestyrets vedtak i sak 38/10. I tillegg er kartet rette opp slik at midtlinja i Nedre Hammervei følger dagens eksisterende vei. Endringene fører ikke til konsekvenser for resten av arealplanen. Saksbehandling: I den begrensede høringen er det satt frist til den 21. mars for innspill/kommentarer. Eventuelt innspill og kommentarer vil bli behandlet og lagt fram for planutvalget i møtet. 3. gangs behandling Planforslaget ble 1. gang behandlet i det faste utvalg for plansaker i sak 24/09 den Planforslaget ble 2. gang behandlet i det faste utvalg for plansaker i sak 92/09 den

4 Planforslaget ble vedtatt i kommunestyret i sak 82/09 den Planen er behandlet etter Plan- og bygningsloven som gjaldt fram til Planen som nå legges fram for behandling er i hovedtrekk den samme planen som ble vedtatt i kommunestyret i sak 82/09. Endring i planen er som følger: -Tomtene A2, A1, A3 og A4 er flyttet litt lenger vekk fra Norefjellvegen. Det er lagt inn byggegrense på tomtene A1, A3 og A4. Dette er gjort med bakgrunn i innsigelse fra Fylkesmannen vedrørende støy. Samlevei 1 (SV1) er justert i henhold til disse tomtene. Det er ikke gjort endringer på eksisterende tomter. Rådmannen har foreløpig følgende anbefaling til det faste planutvalg: Planutvalget innstiller følgende til kommunestyret: Forslag til reguleringsplan for Norehammeren område A av vedtas i medhold av Plan- og bygningslovens Samtidig oppheves den delen av eksisterende reguleringsplan for Norehammeren, vedtatt i 1978, som omfattes av planforslaget. Planen med oppheving av tidligere plan kunngjøres i medhold av Plan- og bygningslovens 27-2 nr. 3 første ledd som lyder: Kommunen skal kunngjøre planen straks den er vedtatt og i tilfelle stadfestet. Avtrykk av planen sendes til fylkeskommunen og departementet. Kunngjøringen skal som regel skje i minst 2 aviser som er alminnelig lest på stedet. Den skal klart angi det område planen omfatter og gi opplysninger om de frister som er nevnt i 32 nr. 1 annet ledd og 42 annet ledd. Kommunen skal la vedtak om regulering til fornyelsesområder ( 25 nr. 8) med rådighetsinnskrenkningene etter 31 nr. 4 tinglyses på de berørte eiendommer. Grunneiere og rettighetshavere i området bør så vidt mulig varsles særskilt ved brev. Brevet skal inneholde opplysninger om eventuell klageadgang etter 27-3 (jfr. forvaltningslovens kap. VI) samt de frister som er nevnt i 32 nr. 1 annet og tredje ledd og 42 annet ledd. Rådmannens anbefaling til det faste utvalg for plansaker blir lagt fram på møtet. Opplysninger fremkommet etter planutvalgets møte: Det er kommet inn en merknad til begrenset høring. Merknaden kom etter fristens utløp. Selv om merknaden kom etter fristens utløp ønsker rådmannen å legge den ved saken og knytte noen kommentarer til den. Merknaden kommer fra eier av hytte merket med nr.6 på plankartet. Hun viser til skjøte hvor det fremgår at grunneier på 208/1 forplikter seg til å ikke selge eller leie ut flere eller større tomter nærmere denne tomt nr. 6 enn de i dag allerede bebyggede tomter nr. 106 og nr. 2 eller avvirke trær på dette tilsvarende hovedbølet uten enighet med kjøperen av tomt nr. 6. Videre står det i skjøtet at kjøperen har ellers fri adkomst over hovedbølet frem til tomten, men har ikke rett til å anlegge annen kjørevei på hovedbølet en eventuelt en avkjøringsvei fra bilvei Noresund Norefjell Turisthytte og ca. 60 meter sydover frem 4

5 til kjøperens tomt. Rådmannen vil bemerke at disse innspillene er av privatrettslig karakter og at dette ikke er til hinder for å legge inn fortettingstomter eller regulere inn andre adkomstveier enn det som står i skjøtet. Skjøtet i seg selv gir ikke rett til å anlegge vei fra Norefjellveien og inn til tomta. I den foreslåtte reguleringsplanen er det lagt inn en ny samlevei for å skaffe kjøreadkomst til alle eksisterende og nye tomter i området. Selv om denne veien ikke er plassert i arealplanen slik den er beskrevet i det enkelte skjøte vil man kunne oppnå en mer helhetlig løsning for infrastruktur i området ved å regulere inn adkomst samlet for flere tomter. FORMANNSKAPET( ): Behandling: Rådmannens innstilling: Forslag til reguleringsplan for Norehammeren område A av vedtas i medhold av Plan- og bygningslovens Samtidig oppheves den delen av eksisterende reguleringsplan for Norehammeren, vedtatt i 1978, som omfattes av planforslaget. For nye tomter langs Nedre Hammerveg (A5 A13) reduseres maks tillatt BYA fra 20% til 18 %, jfr. tabell i vedlegg 1. Planen med oppheving av tidligere plan kunngjøres i medhold av Plan- og bygningslovens 27-2 nr. 3 første ledd som lyder: Kommunen skal kunngjøre planen straks den er vedtatt og i tilfelle stadfestet. Avtrykk av planen sendes til fylkeskommunen og departementet. Kunngjøringen skal som regel skje i minst 2 aviser som er alminnelig lest på stedet. Den skal klart angi det område planen omfatter og gi opplysninger om de frister som er nevnt i 32 nr. 1 annet ledd og 42 annet ledd. Kommunen skal la vedtak om regulering til fornyelsesområder ( 25 nr. 8) med rådighetsinnskrenkningene etter 31 nr. 4 tinglyses på de berørte eiendommer. Grunneiere og rettighetshavere i området bør så vidt mulig varsles særskilt ved brev. Brevet skal inneholde opplysninger om eventuell klageadgang etter 27-3 (jfr. forvaltningslovens kap. VI) samt de frister som er nevnt i 32 nr. 1 annet og tredje ledd og 42 annet ledd. Innstilling/vedtak: Formannskapet (Skinnes, Bøe, Hovden, Kristensen og Thorud) innstiller: Rådmannens innstilling tiltres. 5

6 6

7 MØTEBOK Saksbeh.:Inger Merete Bjerkerud Arkivnr.: L12 Utvalg: Møtedato: FORMANNSKAPET FORMANNSKAPET FORMANNSKAPET FORMANNSKAPET Arkivsaknr.:08/500 Saksnr.: 59/09 126/09 130/10 19/11 16/11 2.GANGS BEHANDLING REGULERINGSPLAN HULDRAKOLLEN Vedlegg: Planbestemmelser datert Følgende dokumenter forefinnes i saksmappen: - Plankart datert Planbeskrivelse, utgave Saksopplysninger: Reguleringsplan for Huldrakollen ble 1.gangsbehandlet av det faste utvalg for plansaker (formannskapet) den Planen ble behandlet etter plan- og bygningsloven som gjaldt fram til Planutvalget fattet følgende vedtak: Planforslaget legges ut til offentlig ettersyn med følgende tillegg: Før 2.gangs behandling skal følgende være avklart: 1. Det skal foreligge signert utbyggingsavtale. 2. Det forutsettes inngått egen avtale mellom forslagsstiller og Krødsherad kommune som fritar kommunen fra eventuelle erstatningskrav som følge av planvedtaket før sluttbehandling i kommunestyret. 3. Det skal vurderes om det skal være krav til varme senger. Det må i denne planen vises adkomst videre til resterende del av areal (kombinert formål turistformål/fritidsbebyggelse) i kommunedelplan Norefjell frem til eiendomsgrensen mot tilstøtende eiendom 199/6. Reguleringsplan Huldrakollen ble lagt ut til offentlig ettersyn og sendt regionale myndigheter til uttalelse. Fylkesmannens miljøvernavdeling fremmet innsigelse til planen. Planutvalget behandlet sak 126/09 i møtet og fattet slik vedtak: Maksimal utnyttelse (BYA) på bebyggelsen skal ikke overstige 25 % av regulert område. Område L1 kan bygges ut med en etasje og underetasje der terrrenget ligger til rette for det. Maks. mønehøyde over laveste opprinnelige terreng inntil bygningen skal ikke overstige 8,0 m. Vedtaket ble formidlet til Fylkesmannen og Fylkesmannen ble anmodet om å trekke 7

8 innsigelsen. I brev av trekker Fylkesmannen sin innsigelse til maks utnyttelse i L1 og til maks tillatt mønehøyde i L1, men Fylkesmannen opprettholder fortsatt deler av innsigelsen ut fra mangelfull ivaretakelse av viktige landskapsverdier og friluftsinteresser. Fylkesmannen ber om at det: - Pkt 1: settes arealbegrensning på fritidsboligene, og - Pkt 2: at vei 4 tilpasses bedre i terrenget. Forslagsstiller har tatt hensyn til ovenstående to punkter, og planutvalget behandlet sak 130/10 i sitt møte der følgende vedtak ble fattet: I tillegg til tidligere planvedtak endres reguleringsplanen for Huldrakollen slik: Maksimal bebygd areal pr tomt for fritidsbolig skal ikke overstige 150 m² BYA. I tillegg kan det avsettes 35 m² til parkeringsplass/biloppstillingsplass pr tomt. Parkeringsplass/biloppstillingsplass tillates ikke overbygd. Reguleringsbestemmelsenes p 5.4. endres tilsvarende Vei 4 opparbeides i tråd med traseen på plankart datert Det vises i denne sammenheng til reguleringbestemmelsenes p. 9 vedr. bygging av adkomstveger. Vedtaket ble formidlet til Fylkesmannen med anmodning om å trekke innsigelsen. Fylkesmannen finner etter nevnte justeringer at grunnlaget for innsigelsene ikke lenger er til stede og har trukket innsigelsene. Reguleringsplan Huldrakollen er utarbeidet og behandlet ihht pbl (1985), og planforslaget består av følgende dokumenter: - Justert plankart datert Justert planbestemmelser datert Planutvalget vedtok at før 2.gangs behandling skal 3 forhold være vurdert og avklart. Utbyggingsavtale behandles som egen sak. Avtale mellom forslagsstiller og Krødsherad kommune som fritar kommunen for eventuelle erstatningskrav som følge av planvedtaket er utarbeidet og signert avtale vil foreligge før behandlingen i kommunestyret. Avtalen er i to eksemplarer og kommunens eksemplar foreligger i saksmappen. Det er vurdert om det skal være krav til varme senger. Konklusjonen er at det ikke stilles krav til varme senger innenfor planområdet Huldrakollen. Planforslaget legges fram for planutvalget til 2. gangs behandling. Rådmannen anbefaler det faste utvalg for plansaker å fremme følgende innstilling overfor kommunestyret: Reguleringsplan for Huldrakollen med justert plankart, datert , og justerte planbestemmelser, datert , vedtas. Planen kunngjøres straks den er vedtatt. Avtrykk av planen sendes til fylkeskommunen og departementet (fylkesmannen). Kunngjøringen skal skje i Drammens Tidende og Bygdeposten. Den skal klart angi det område planen omfatter og gi opplysninger om de 8

9 frister som er nevnt i 32 nr. 1 annet ledd og 42 annet ledd. Grunneiere og rettighetshavere i området varsles særskilt ved brev. Brevet skal inneholde opplysninger om eventuell klageadgang etter 27-3 (jfr. forvaltningslovens kap. IV), samt frister som er nevnt i 32 nr. 1 annet og tredje ledd og 42 annet ledd. FORMANNSKAPET( ): Behandling: Innstilling/vedtak: Formannskapet (Skinnes, Bøe, Hovden, Kristensen og Thorud) innstiller: Rådmannens innstilling tiltres. 9

10 Utgave vedlegg til 2.gangs behandling i planutvalget REGULERINGSPLAN FOR HULDRAKOLLEN, NOREFJELL Planbestemmelser Hjemmel for bestemmelsene er plan- og bygningslovens 26. Bestemmelsene er sammen med plankartet, et juridisk bindende dokument. I forhold til plankartet utfyller og utdyper bestemmelsene den fastsatte arealbruken. 1. Bestemmelsenes virkeområde Planbestemmelsene gjelder for planområdet, med avgrensing som angitt på plankart datert Reguleringsformål Planområdet består av følgende reguleringsformål: a) Byggeområder (PBL 25, 1. ledd nr. 1) - Fritidsbebyggelse, hytter. b) Kombinert formål(pbl 25, 1. ledd nr. 8) - Fritidsleiligheter og turistformål. c) Landbruksområder (PBL 25, 1. ledd nr. 2) d) Spesialområder (PBL 25, 1. ledd nr. 6) - Frisiktssone - Friluftsområde - Område for vann- og avløpsanlegg - Privat vei og parkering 3. Felles bestemmelser 3.1 Krav til byggesøknad/rammesøknad Ut over de krav som stilles i forskrift til PBL for saksbehandling og kontroll (jfr. PBL 14) skal byggesøknad/rammesøknad inneholde: a) Fasadetegninger der eksisterende og planert terreng er inntegnet. b) Ved søknad om bygg i flere plan eller i skrånende terreng skal det foreligge snitt som viser bebyggelsen i forhold til eksisterende og ferdig planert terreng. c) Plan for deponering og/eller mellomlagring av overskuddsmasse også i de tilfelle der deponering skjer utenfor byggetomt. d) Parkering for 2 biler pr boenhet skal vises/beskrives. For området med fritidsleiligheter skal det vises 1,5 biler pr leilighet. 4. Område for fritidsleiligheter og turistformål (L1,) I områdene kan bygges ut med leiligheter og tettere bebyggelse til fritidsformål, garasjeanlegg og parkering under bygg, gangarealer og uteoppholdsareal. I bebyggelsen kan innpasses serveringslokale og annet servicevirksomhet som betjener fritidsbebyggelsen. 10

11 Mellom område L1 skal det settes av plass til gangsti og skiløype gjennom området som er tilgjengelig for allmennheten. Eksakt plassering av gangstien og skiløypa kan tilpasses bebyggelsen, men må ha et naturlig og tilnærmet rett forløp gjennom bebyggelsen. Området kan utbygges separat, men planen åpner for at utbyggingen kan skje samordnet med utbyggingsområdet som er avsatt i kommunedelplanen på tilgrensende naboeiendom i nord. (Eiendom199/6.) 4.1 Utnyttingsgrad og byggehøyder På område L1 skal det meste av parkeringen plasseres under bebyggelse/dekke som ligger hovedsakelig under terrenget. Maksimal utnyttelse (BYA) på bebyggelsen skal ikke overstige 25 % av regulert byggeområde. Bebyggelsen i området L1 kan bygges ut med en etasje og underetasje der terrenget ligger til rette for det. Maks mønehøyde over laveste opprinnelige terreng inntil bygningen skal ikke overstige 8,0 m. 4.2 Utforming og estetikk For område L1 skal bebyggelsen ha skråtak med takvinkel ikke større enn 30 grader. Bebyggelsen skal deles opp, eller avtrappes med sprang og forskyvninger slik at maksimal sammenhengende fasadelengde ikke overstiger 25 m. Alle hovedtakflater skal kles med naturbaserte materialer. Dette betyr at det kan brukes torv, skifer, tre og takstein og lignende. Fasader i område L1 skal utformes med tre, naturstein/betong og glass. Kledning skal ha mørke farger. 4.3 Universell utforming Fellesfunksjoner og felles utarealer skal så langt som mulig tilrettelegges for bevegelseshemmede. 4.4 Atkomst Bilatkomst til område L1 skjer fra veg i det tilgrensede utbyggingsområdet. Plassering av regulert atkomstvei innenfor området L1 kan tilpasses bebyggelsen i området og ev. forskyvning vises i situasjonsplan ved byggesøknad/rammesøknad. 4.5 Parkering Det skal etableres parkering under bebyggelse/i parkeringskjeller. Det skal etableres 1,5 parkeringsplasser pr. leilighet. 5. OmrådeR for Fritidsbebyggelse (a1 a6) 5.1 Tomtegrenser Tomtegrensene som er vist på plankartet er veiledende og kan justeres etter detaljer i terrenget. 5.2 Terrengtilpasning Inngrep i terrenget skal begrenses slik at omkringliggende terreng/naturtomt bevares. Bygg skal plasseres ut fra tomtens beskaffenhet og tilliggende bebyggelse. Veger og andre inngrep skal i størst mulig grad følge terrenget på en naturlig måte. Rør og kabler skal framføres i grøfter som legges i veibane så langt dette er praktisk mulig. Skråninger og skjæringer etter terrenginngrep skal planeres med en skråningsgrad 11

12 som hindrer senere utglidninger, og tilsåes. Eventuelle forstøtningsmurer skal bygges opp som tørrmur av steinblokker. 5.3 Byggenes utforming, farge og materialvalg Fritidsboligene skal bygges med skråtak, med takvinkel mellom 20 og 30 grader. Uthus skal ha samme takvinkel som hovedbygning. Møneretning bør følge byggets lengderetning, tilnærmet parallelt med, eller alternativt vinkelrett på terrengets høydekoter. Fritidsboliger med større grunnflate enn 120 m² skal deles opp med sprang og/eller nivåforskjeller for å sikre god terrengtilpasning. Bebyggelsen skal føres opp i tre, og kles med stående eller liggende panel eller utføres i tømmer. Deler av fasadene kan være naturstein. Eventuell grunnmur over 1 m skal utføres som tørrmur av stein eller forblendes med stein. På underetasjer skal fasader kles med tre, evnt. partier med forblendet steinmur. Alle hovedtakflater skal kles med torv, skifer, takstein eller mørke tretak. Bygninger på samme tomt skal males/beises i samme farge. Det skal brukes mørke tjærefarger eller jordfarger. 5.4 Begrensninger i arealer og høyde Maks. areal på hyttene skal ikke overstige 150 m2 BYA. I tillegg kan det avsettes 35 m2 til parkeringsplass/biloppstillingsplass pr tomt. Parkeringsplass/biloppstillingsplass tillates ikke overbygd. For flatetomter eller tomter med lite fall inntil 20%) skal maksimal mønehøyde være 6,5 m målt fra gjennomsnittlig terreng rundt bygningen. For skrånende tomter med fall over 20% kan det tillates bygg med mønehøyde opp til 8,0 m målt fra laveste, eksisterende terreng inntilt bygningen. Maksimalt tillatt endring av opprinnelig terreng er pluss/minus 1 m. Terrasse/platting som ligger på bakken, eller med lav fundamentering tillates på frittliggende fritidshus. Bebyggelsens høyder, størrelse, utforming og plassering i terrenget skal tilpasses den enkelte tomt og dens omgivelser. 5.5 Parkering Det skal opparbeides 2 parkeringsplasser for hver fritidsbolig. 5.6 Andre bestemmelser Flaggstenger og inngjerding tillates ikke. 6. Friluftsområde I friluftsområdet skal større markante furutrær i størst mulig grad bevares. Det kan ryddes trær og vegetasjon for å bedre framkommeligheten for turbruk og hindre igjengroing. 7. Parkeringsareal (P1) Parkering (P1) er en del av eksisterende parkeringsplass for eksisterende hytter. 8. Kulturminner. Dersom det under anleggsarbeid eller annen virksomhet i området framkommer automatisk fredete kulturminner, må arbeidet straks stanses og utviklingsavdelingen i fylkeskommunen varsles. Jfr. Kulturminneloven 8,2. 9. atkomstveier. 12

13 Vei 1 kan benyttes av nye og eksisterende hytter i dette planområdet og eksisterende hyttetomter utskilt fra hovedeiendommen i nord (199/6). Vei 2 kan benyttes av eksisterende og nye hyttetomter som sokner til denne. Vei 4 skal bygges relativt tungt i terrenget og vegfyllingen på nedsiden av veien stables opp av store steinblokker slik at skråningsutslaget begrenses. I tillegg skal det ikke hugges trær i den bratte lia på nedsiden av veien. 10. Områder For vann- og avløpsanlegg På området kan bygges en mindre driftsbygning på maks 15 m2. (Planlagt pumpestasjon.) 13

14 MØTEBOK Saksbeh.:Inger Merete Bjerkerud Arkivnr.: L12 &01 Arkivsaknr.:11/229 Utvalg: Møtedato: Saksnr.: FORMANNSKAPET 20/11 17/ UTBYGGINGSAVTALE HULDRAKOLLEN Vedlegg: Utbyggingsavtale, datert Saksopplysninger: Reguleringsplan for Huldrakollen ble 1.gangsbehandlet av det faste utvalg for plansaker (formannskapet) den Planen ble behandlet etter plan- og bygningsloven som gjaldt fram til (lov fra 1985). Planutvalget fattet følgende vedtak: Før 2.gangs behandling skal følgende være avklart: 4. Det skal foreligge signert utbyggingsavtale. Utbyggingsavtale er hjemlet i pbl (1985) 64. Forslag til utbyggingsavtale er forelagt utbygger, og det er kunngjort oppstart om forhandlinger med 6 ukers høringsfrist. Det er fremkommet kommentarer til avtaleforslaget fra utbygger. Kommentarene gjelder presisering av at to eksisterende eiendommer innen planområdet skal unntas fra forpliktelsene i avtalen. Ordlyden i avtalen datert ivaretar ønskede presiseringer. Vedlagte avtale skal signeres av partene, og den signerte avtalen vil foreligge til behandlingen i kommunestyret. Rådmannen anbefaler det faste utvalg for plansaker å fremme følgende innstilling overfor kommunestyret: Utbyggingsavtale Huldrakollen, datert , vedtas og kunngjøres i medhold av pbl (1985) 64. Kunngjøringen skal skje i Bygdeposten, Drammens Tidende og på kommunens hjemmeside. Det forutsettes at Utbyggingsavtalen foreligger i signert form før kommunestyrets behandling. FORMANNSKAPET( ): Behandling: Formannskapet (Skinnes, Bøe, Hovden, Kristensen og Thorud) innstiller: Rådmannens innstilling tiltres. 14

15 UTBYGGINGSAVTALE HULDRAKOLLEN VEDRØRENDE FINANSIERING AV FELLES INFRASTRUKTUR FOR NOREFJELL 1. Avtalen gjelder 1. Finansiering av felles infrastruktur ved utbygging på Norefjell. 2. Det blir utarbeidet avtale med alle utbyggingsområder som inngår i Kommunedelplan for Norefjell (KDPN) vedtatt , arealer som inngår i forslag reguleringsplan for Sundelykkja og arealene mellom kommunedelplanen og forslag til reguleringsplan for Sundelykkja, samt tilstøtende områder som benytter den samme infrastruktur. 2. Avtaleparter 1. Denne avtalen er mellom Krødsherad kommune og ØB Avtaler AS. 2. Avtalen bygger på arealplan for Huldrakollen, del av H5 i gjeldende Kommunedelplan for Norefjell, førstegangsbehandlet i det faste utvalg for plansaker i Krødsherad kommune den , under sak 59/09 som omfatter hele eller deler av gnr 199 bnr Nærværende avtale gjelder for området omfattet av Huldrakollen. 4. Følgende grunneiere har byggeområder innen området, og er således parter i avtalen: Navn ØB Avtaler AS Eiendom 199/60 Persnr./org.nr Grunneierne kan i fellesskap, eller hver for seg, overdra sitt areal eller sine utbyggingsinteresser innen feltet til en ekstern utbygger. I så fall trer utbyggeren inn i grunneiernes/grunneierens sted som part i denne avtale. Ved slik overdragelse skal utbyggeren innlemmes i og signere denne avtalen, dette skal skje før det blir gitt igangsettingstillatelse. 3. Beregningsmåte og tidspunkt for innbetaling av bidrag til fondet 1. Kostnadene for å etablere felles infrastruktur fordeles pr. dekar avsatt til byggeområde i den enkelte arealplan. Hver selvstendig boenhet benevnt med eget bruksnummer, festenummer, seksjonsnummer, borettsenhet, eller lignende skal yte et minimumsbidrag tilsvarende 0,5 da. Der den selvstendige boenhet bruker inntil 0,5 dekar av det avsatte byggeområdet skal det betales bidrag for 0,5 dekar. Der enheten bruker mer enn 0,5 dekar byggeområde skal det betales for hele tomtearealet. 15

16 2. Innbetaling av engangsbidrag beregnet under pkt 3.1 skal skje før det gis igangsettingstillatelse. 3. Det årlige bidraget skal betales i henhold til mottatt faktura fra Krødsherad kommune innen utgangen av januar måned. 4. Bidrag til fondet Bidrag til fondet er kroner pr dekar. Se for øvrig pkt. 3. Det utbyggingsarealet det ikke er gitt igangsettingstillatelse for blir indeksregulert etter konsumprisindeksen hvert 5. år, neste gang For nye reguleringsplaner kan KK avtale et annet bidrag pr dekar. Det årlige bidraget er kr pr og skal indeksreguleres per 1. januar hvert år i samsvar med Statistisk Sentralbyrås konsumprisindeks. 5. Intern infrastruktur Utbygger må selv dekke kostnader for infrastruktur som er knyttet til det enkelte byggeområde og prosjekt. 6. Vannforsyning og avløp: Utbyggerne er forpliktet til å knytte seg til nettet til Norefjell vann- og avløpsselskap AS (NVA). I særlige tilfeller der det vil være uhensiktsmessig eller det vil ta lang tid før tilknytning til NVA s nett kan skje, kan andre løsninger vurderes. 7. El., telekabler og fiberoptisk kabel for bredbåndtilslutning 1. Framføring av kabler av en hver art skal utføres som jordkabel. 2. Grunneier/utbygger forplikter seg til å legge til rette for framføring/tilkobling av telekabel og fiberoptisk kabel fra tilknytningspunkt og fram til den enkelte leilighet og hytte. Tilknytningspunkt blir anvist av NVA eller Krødsherad E-verk. 8. Tilrettelegging for ski-, turløyper og stier 1. Grunneierne forplikter seg til å gi Krødsherad kommune rett til å anlegge og bruke traseer for ski- og turløyper i henhold til reguleringsplanen. 2. Kommunen eller den kommunen bemyndiger planlegger og finansierer markpreparering, skilting og merking av felles ski- og turløyper/stier også innen reguleringsplanområdene. 3. Det inngås avtaler om nødvendig drift og vedlikehold med kommunen eller den kommunen bemyndiger. 4. Grunneier skal sørge for at hver enhet som beskrevet under punkt 3.1 skal ha tinglyst heftelse som pålegger eier/bruker plikt til å betale årlig bidrag til ski- og turløyper/stier beskrevet under pkt Organisering av IF Norefjell Det foreligger egne vedtekter for IF Norefjell. Se vedlegg. 16

17 10. Tvist mellom partene Enhver tvist mellom partene som springer ut av denne avtalen skal søkes løst gjennom forhandlinger. Oppnås ikke enighet, blir tvisten avgjort ved voldgift (eller vanlig domstol) etter reglene i tvistemålsloven. Ved ordinær rettergang skal søksmål anlegges ved Eiker, Modum og Sigdal tingrett. Denne avtalen foreligger i 2 likelydende eksemplarer, ett til hver av partene. Krødsherad, Grunneier(e)/utbygger(e) Krødsherad kommune ØB Avtaler AS Ordfører Rådmann 17

18 MØTEBOK Saksbeh.:Marit Lesteberg Arkivnr.: U01 Utvalg: Møtedato: FORMANNSKAPET FORMANNSKAPET FORMANNSKAPET Arkivsaknr.:08/38 Saksnr.: 22/08 11/08 40/09 29/11 18/11 SLUTTRAPPORT - UTVIKLINGSAVTALE MED NÆRINGSHAGEN Vedlegg: Sluttrapport Krødsherad kommune Saksopplysninger: Det vises til vedlagte sluttrapport. I henhold til ovenstående vil rådmannen be formannskapet gi slik innstilling til kommunestyret: Rapporten tas til orientering. FORMANNSKAPET( ): Behandling: Innstilling/vedtak: Formannskapet (Skinnes, Bøe, Hovden, Kristensen og Thorud) innstiller: Rådmannens innstilling tiltres. 18

19 Sluttrapport Krødsherad kommune Næringshagen i Kunstnerdalen har hatt utviklingsavtale i 3 år med Krødsherad kommune. Hovedmålet var å bidra til å skape et godt bedriftsmiljø blant bedrifter i Krødsherad, og særlig i kontorlokalene til Norefjellporten. Den generelle utviklingsavtalen hadde disse punktene: Fra utviklingsavtalen: UTVIKLING SPESIELLE OMRÅDER - KRØDSHERAD Innenfor rammen av tilskuddet skal Næringshagen spesielt jobbe med følgende: a) Etablere og utvikle Krødsherad Veksthus b) Forme prosjekter, iverksette og igangsette prosjekter prioritert i strategisk næringsplan i kommuneplan. c) Kompetanseutvikling, arrangere kurs etter behov for bedrifter i næringshagen og i forhold til spesielle satsinger som kvinnovasjon m.m d) Nettverk, jobbe frem programmer og satsinger som bidrar til vekst i eksisterende bedrifter e) Miljø, tilby kontorplass og et sosialt og faglig miljø for gjennomføring av utviklingsprosjekter bygge opp kompetansen i vår region. f) Initiativ, Initiere nye tiltak og behov som fremmer næringsutvikling i regionen. Aktivitetsplan og resultat a) Etablere og utvikle Krødsherad Veksthus delvis utført. Her har hoveddelen av den totale arbeidsinnsatsen vært lagt ned. Det ble vanskelig utover året i 2010, da leietakerne var tydelige på at de ønsket bedre forhold, og det tok et år før huseier gjorde tiltak - Møter og innspill til byggeprosessen - forhandle avtaler om leiepriser - Kontinuerlig kartlegging av mulige leietakere (mindre i 2.halvår 2010 pga leietakerne ikke fornøyd med forholdene, måtte forbedre før utvidelse utvide listen over aktuelle bedrifter nå, og de som ønsker mer informasjon) - presse-oppslag ca. 5 stk - Bidratt med å skaffe ca. 6 leietakere i 2009 og 2010 (Athene Prosjektledelse as, Catch Media, Elisabeth Bjøre, Sissel Bentsen, Veidekke, Vemra) + dialog med Arve Pedersen i NVA - Innflytting august Avklare kontormøbler, internettløsninger, kjøkkenutstyr, handlerutiner m.m 19

20 - Koblingsledd mellom leietakere og huseiere mål om å få tilfredsstillende lokaler. Takplater for akustikk, solskjerming, varmt nok, utstyr på plass, b) Forme og iverksette prosjekter og tiltak som fremmer næringsutvikling (prioritert i strategisk næringsplan i kommunen) - Arrangert 4 møter med mål om oppstart av grunderlinje på Rosthaug (skolen kjører prosjektet sjøl). Bolystprosjektet i Krødsherad var også delaktig i starten. - Bidratt med søknader for å få til Inn på tunet samarbeidsprosjekt for kommunene. Kommunene er eiere av prosjektet, og sørger for videre framdrift - Bryllupsbygda samarbeid mellom reiselivsbedrifter i Krødsherad, Sigdal og Modum, initiert av Live Skinnes, Athene Prosjektledelse as. Live brukte noen timer fra utviklingsavtalen for åfå det i gang, og etter hvert flere timer fra Kvinnovasjon (NiK). - Bidro til videreføring av Kvinnovasjon Buskerud, der Kunstnerdalen har eget delprosjekt Forme og iverksette prosjekter relatert til Strategisk næringsplan i Krødsherad kommune - Her er kommunen igangsetteren og de som følger opp tiltak. Gjennom vår rolle som koblingsagent, så har vi bidratt med noen få timer til å knytte kontakter på ulike felt: Estetisk plan for Krødsherad fortsatt samordne denne med prosjektet Estetikk langs veiene og Kunstnerdalen Rundt. Bisto landskapsarkitekt som fikk i oppdrag å lage estetisk plan av et eget Estetisk utvalg i Krødsherad kommune. Daglig leder i Næringshagen var på møte med estetisk utvalg først. Landbruksrelatert næringsutvikling bidro til å koble aktører slik at det fortsatt er et eget prosjekt for fisketurisme Fiskeopplevelser i Buskerud, der Krødsherad har eget delprosjekt. Har dialog med enkeltaktører som ønsker å drive med Inn på tunet tiltak. Det er et mål at kjøpere av tjenestene slik som NAV og kommunene har gode avtaler klart, slik at rammene blir gode for de tiltakene som er mulig å gjennomføre. c) Kompetanseutvikling - Kvinnovasjon arrangert seminarer, studieturer og konferanser med deltakere fra Krødsherad - Etablererkurs våren 2010 ca. 4 deltakere fra Krødsherad - Bistått ca. 12 etablerere i Krødsherad i Arrangerte 3 frokostmøter på Norefjellporten - Samarbeid med Bolyst-koordinator i Krødsherad kommune 20

21 2 frokostmøter d) Nettverk Deltok i Team Reiseliv (nettverk for reiselivssamarbeid i Buskerud Fylkeskommune) representant for Midt Buskerud før Ivar Blystad begynte i Norefjell Destinasjon Bidrar for å få utført tiltak reiselivsstrategien for Midt Buskerud Følge opp etablerere, og ev. kartlegge behov for nytt etablererkurs Kvinnovasjon (har noen aktive deltakere fra Krødsherad) Lys i alle glas Inn på tunet tiltak tanker om møte og ev. seminar Laget liste over kulturnæringsaktører for kommunene (på spm fra BFK) Viser også til vedlagte statusrapport for hele utviklingsarbeidet til Næringshagen i Kunstnerdalen i Erfaringer og veien videre Flere forhold gjør at Næringshagen i Kunstnerdalen ikke har valgt å videreføre utviklingsavtalen med Krødsherad kommune Det nye næringshageprogrammet oppfordrer til sterkere hovedmiljø og avtale kun med den kommunen som er vertskap for hovedmiljøet. Vi tror at det sterkeste hovedmiljøet er i Sigdal. Det nye næringshageprogrammet legger opp til økt statlig og fylkeskommunal finansiering. Vi ønsker heller å ha utviklingsavtale med regionrådet, dette etter oppfordring fra BFK, og for i alle fall å kunne beholde samme utviklingstilskudd fra BFK som før. Kan jobbe med de bedriftene som ønsker utvikling i regionen, og vil skape regional utvikling. BFK oppfordrer også til utviklingsavtale med regionrådet for å skape forankring og bedre samarbeid. Mål om å jobbe mer med bedrifter og mindre med kommunale oppgaver som bolyst og omdømmebygging. Dette bør heller kommer som en effekt av arbeidet med profilering av bedrifter og næringslivet. I Krødsherad har man hatt eget prosjekt på dette, så det er mest i Sigdal at vi har bidratt med dette tidligere. Krødsherad kommune virker også usikre på om de får nok igjen for midlene de bruker, og har også underveis vært opptatt av å bygge kompetanse i kommunehuset. Det kan synes som de heller ønsker kommunale prosjekt enn å bidra til felles prosjekt i Veksthuset/ Næringshagen. Samlokalisering av prosjekter og bedrifter er en forutsetning for å lykkes med å skape en god Næringshage. Dette har vært vanskelig i Krødsherad. Har ildsjelen manglet? 21

22 Næringshagen i Kunstnerdalen og ildsjelbedriften Athene Prosjektledelse har prøvd å knytte til seg 4-5 personer for å ha en lokal person som har ansvaret i Krødsherad. Ulike årsaker som andre arbeidsoppgaver, svangerskapspermisjon og studier har gjort at dette ikke har lyktes 100 %, men Linda Nore og Live Skinnes har begge bidratt med en god del timer for å bidra til å bygge miljøet i Krødsherad Veksthus. Det har vært svært gode erfaring med etablererveiledning tilknyttet Veksthuset. Næringshagen ønsker derfor å søke om å videreføre denne prøveordningen fra Når etablerere og bedrifter i Krødsherad ønsker å møte Næringshagen eller tjenesten med etablererveiledning, så er det ønske om å bruke veksthuset sine lokaler til dette. Dette er det gjort avtale med Norefjellporten om for første halvår Næringshagen i Kunstnerdalen kommer derfor til å søke Krødsherad kommune om kr ,- som egenandel til ordningen med Etablererveiledning i Midt Buskerud. Vi ber også om støtte (ikke penger, men av omtale) for søknad til regionrådet om midler til det generelle utviklingsarbeidet i Næringshagen. Dette i stedet for en søknad til Krødsherad kommune som tidligere. Prestfoss 22. februar Med vennlig hilsen Tone Ranheim Rolfstad Daglig leder Næringshagen i Kunstnerdalen AS 22

23 MØTEBOK Saksbeh.:Marit Lesteberg Arkivnr.: F40 Utvalg: Møtedato: FORMANNSKAPET FORMANNSKAPET Arkivsaknr.:10/920 Saksnr.: 132/10 121/10 26/11 19/11 UTBETALING AV ØREMERKEDE MIDLER TIL BARNEVERNSTJENESTEN Vedlegg: Tildelingsbrev fra Fylkesmannen Saksopplysninger: Kommunestyret søkte i sak 121/10 den om midler til styrking av barnevernet. Modum kommune sendte også inn søknad om det samme, og til sammen har kommunene mottatt tilskudd for å dekke 1,2 stillinger i barnevernet. Det vises til vedlagte brev fra Fylkesmannen. Rådmannen har bekreftet mottaket av midler. I henhold til ovenstående vil rådmannen be formannskapet gi slik innstilling til kommunestyret: Kommunestyret tar tildelingen av midler for styrking av barnevernet til orientering. FORMANNSKAPET( ): Behandling: Innstilling/vedtak: Formannskapet (Skinnes, Bøe, Hovden, Kristensen og Thorud) innstiller: Rådmannens innstilling tiltres. 23

24 24

25 MØTEBOK Saksbeh.:Helge Skjeggerud Arkivnr.: 026 Utvalg: Møtedato: FORMANNSKAPET Arkivsaknr.:11/81 Saksnr.: 16/11 20/11 ÅRSRAPPORT LYS I ALLE GLAS Vedlegg: Rapport per Saksopplysninger: Det vises til vedlagte rapport. I henhold til ovenstående vil rådmannen be formannskapet gi slik innstilling til kommunestyret: Rapporten tas til orientering. FORMANNSKAPET( ): Behandling: Innstilling/vedtak: Formannskapet (Skinnes, Bøe, Hovden, Bentsen og Thorud) innstiller: Rådmannens innstilling tiltres. 25

26 26

27 27

28 28

29 29

30 30

31 31

32 MØTEBOK Saksbeh.:Helge Skjeggerud Arkivnr.: 026 Utvalg: Møtedato: FORMANNSKAPET Arkivsaknr.:11/95 Saksnr.: 15/11 21/11 KOMMUNEHELSESAMARBEIDET VESTRE VIKEN Vedlegg: (Samlet i eget dokument) Styresak vedlegg 01, Vestre Viken HF Styresak Mandat for strategiarbeidet i Vester Viken HF Milepælplan for strategiarbeidet i Vestre Viken HF Oversikt over representanter fra kommunene i styringsgruppe og arbeidsgrupper Innhold: Status pr og planlagte aktiviteter for 2011 Informasjon om plan for strategisk utvikling i Vestre Viken HF og kommunenes deltagelse i denne Bakgrunn Kommunehelseprosjektet ble formelt etablert i 2009, og har tidsramme ut I tillegg til Vestregionens 16 kommuner deltar 10 kommunene i Kongsberg- og Hallingdalsregionen. Kommunehelsesamarbeidet omfatter således de 26 kommunene som ligger i det geografiske nedslagsfeltet til Vestre Viken HF. Hver kommune bidrar med en grunnfinansiering på NOK 2 pr innbygger pr. år til prosjektet. I tillegg er det gitt tilskudd fra Helsedirektoratet på NOK til delprosjekter. Prosjektformål Sikre måloppnåelse av i Vestregionens mål- og strategiprogram: Å ivareta og styrke medlemskommunenes interesser i forbindelse med ny sykehusstruktur og endringene i kommunehelsetjenesten som følge av samhandlingsreformen. Hovedfokus i prosjektet: Avklare innholdet i og konsekvens av samhandlingsreformen. Utrede kjerneområder/ kritiske områder for kommunene mht prioriteringer for felles strategier, tiltak og samarbeid. Sørge for informasjon, erfaringsutveksling og læring til deltagende kommuner. Etablere forpliktende samarbeid og avtaler mellom kommunene og helseforetaket. Etablere forpliktende samarbeid og avtaler mellom kommuner. Avklare ansvarsforhold mellom kommuner og helseforetak. 32

33 Sikre at kommunene er en tung og likeverdig partner i samarbeidet med helseforetaket. Samhandlingsreformen St. meld. nr. 47 ( ), Samhandlingsreformen, ble lansert sommeren Stortingsmeldingen er en beskrivelse av framtidens utfordringer i helsetjenesten med forslag til hvordan disse skal møtes. Stortingsmeldingen ble behandlet og vedtatt av Stortinget i april Mål for Samhandlingsreformen er å øke livskvaliteten ved å redusere sykelighet og øke egenmestring i befolkningen gjennom mer proaktivt og forebyggende arbeid. Å gjøre helsetjenestene mer helhetlige og koordinerte for brukerne, og å dempe veksten i forbruk av sykehustjenester ved at en større del av tjenestene blir levert kostnadseffektivt fra kommunene Som ledd i oppfølging av stortingsvedtaket ble det i oktober 2010 sendt ut høringsutkast til ny lov om kommunale helse- og omsorgtjenester, folkehelselov og innspill til ny nasjonal helse- og omsorgsplan. Det er planlagt at nye lovforslag og helse- og omsorgsplan stortingsbehandles våren Pr. nå er det knyttet størst usikkerhet til finansiering av reformen og økonomisk forutsigbarhet for kommunene, grensesnittet mellom kommunehelsetjeneste og spesialisthelsetjeneste og hvordan reformen skal utvikles/trappes opp fra og år fram i tid. Sykehusstruktur De fire sykehusene; Sykehuset Buskerud, Kongsberg sykehus, Ringerike sykehus og Sykehuset Asker og Bærum ble fusjonert til et helseforetak Vestre Viken fra Fra ble Vestre Viken HF nye organisering med gjennomgående klinikkstruktur etablert. Samtidig hadde helseforetaket store ledelsemessige utfordringer med flere utskiftinger i toppledersjiktet. Dette har medført at etablerte samhandlingsstrukturer mellom kommunene og sykehusene til dels har forvitret, og at den daglige samhandlingen har blitt vanskeligere. Aktiviteter i Kommunehelsesamarbeidet i 2010 Samhandlingsreformen Orientering om samhandlingsreformen og mulige konsekvenser av denne oversendt alle kommuner våren Kommunehelsesamarbeidet har organisert og gjennomført arbeid med høringssvar på ny helse- og omsorgslov, folkehelselov og innspill til ny nasjonal helse- og omsorgsplan høst/vinter Alle kommuner har deltatt i arbeidet og forslag til høringssvar er oversendt alle kommuner til eget bruk samtidig som Kommunehelsesamarbeidet administrativt har oversendt høringssvar og innspill til helse- og omsorgsplan. Et er etablert egen internettside der informasjon legges ut regelmessig. Møtedokumenter til møter i politisk referansegruppe, administrativ styringsgruppe og overordnet samarbeidsutvalg er lagt ut på internettsiden, Lenker formidles til rådmenn, arbeidsutvalg og referansegrupper ved oppdateringer. 33

34 Det er gjennomført informasjonsmøter med administrativ og politisk ledelse i kommuner for de kommunene som har etterspurt dette. Dette vil fortsatt bli gjort ved behov. Et av hovedgrepene for å møte endringene i tjenestene som følge av samhandlingsreformen er etablering av lokalmedisinske tjenester/-sentre. Alle kommunene som deltar i Kommunehelsesamarbeidet har nå etablert eller er i etableringsfasen av arbeider med lokalmedisinske tjenester/-senter. Dette er selvstendige utviklingsarbeider. Kommunehelsesamarbeidet har etablert og leder en koordineringsgruppe bestående av prosjektledere fra de lokale prosjektene og samhandlingsdirektør i Vestre Viken HF for å bistå prosjektledere, avklare prinsipielle spørsmål, koordinere arbeidet i området og bidra til likeverdig helsetjenester i området. Dette arbeidet er og vil være sentralt i forberedelsen til nye oppgaver som følge av samhandlingsreformen. Samhandling med Vestre Viken HF Overordnet samarbeidsavtale mellom kommunene og Vestre Viken er etablert og overordnet samarbeidsutvalg mellom kommunene og Vestre Viken HF er i drift. Arbeid med lokale samarbeidsavtaler er i sluttfasen. Det er utarbeidet en avtalemal for samarbeidsavtale og samarbeidsutvalg mellom enkelt kommuner og Vestre Viken HF rundt lokalsykehusfunksjonen. Arbeidet er basert på gode erfaringer fra samarbeid mellom kommuner og sykehus i Vestre Viken helseområde. Etablering av lokale samarbeidsavtaler og samarbeidsutvalg kommer som egen sak til kommunene. Arbeide med områdeplan for svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgen er restartet etter justert mandat som ivaretar kommunal deltagelse og styringssett. Planen er foreventet klar til bred høring i kommunene og helseforetaket slutten av mai Det er tilsatt prosjektleder for arbeid med avtale, kriterier og retningslinjer for innog utskriving av pasienter til/fra sykehus. Arbeidet startet opp januar 201, og kriterier og avtaleutkast vil bli sendt på høring kommunene i slutten av mai. Igangsatte og planlagte aktiviteter for 2011 Videreføring av koordinering av arbeid med lokalmedisinske tjenester/-sentre. Bl a. vil det arbeides med en konkretisering på hvilke framtidige lokalmedisinske tjenester som bør utvikles. Ferdigstillelse og implementering av tverrgående avtale for inn- og utskriving av pasienter, samt kriterier for utskrivingsklar pasient. Ferdigstillelse av områdeplan for svangerskaps-, fødsels og barselomsorg. Felles strategikonferanse for politisk og administrativ ledelse i kommunene og for ledelse i Vestre Viken HF, 18. mai 2011 Kartlegging og evaluering av bruk av akutte døgnsenger i kommunene i helseområdet. Kartlegging av behov for kompetanse, strategi kompetanseutvikling og formalisert samarbeid mellom kommuner, utdanningsinstitusjoner og helseforetak om utdanning og kompetanseutvikling. Elektronisk samhandling og telemedisinske tjenester. En del av aktivitetene er avhengig av ekstern finansiering og vil bli tilpasset evt tildeling av eksterne prosjektmidler. 34

35 Informasjon om strategisk utvikling for Vestre Viken HF og kommunes involvering Strategisk utvikling av Vestre Viken HF er nå i en oppstartsfase. Prosess for arbeidet og involvering av kommunene ble drøftet i overordnet samarbeidsutvalg 8. november Plan for strategisk utvikling ble styrebehandlet i Vestre Viken HF , og kommunene ble invitert til å delta i styringsgruppe og i arbeidsgruppene. Kommunehelsesamarbeide t har koordinert kommunenes deltagelse i arbeids- og styringsgrupper i strategisk utvikling for Vestre Viken HF. Styret i Vestre Viken HF vedtok et tydeliggjort mandat for strategiprosessen i møte Hovedpunktene er: 1. Utarbeide den første strategiplanen for Vestre Viken HF. 2. Implementere HSØ strategiplan med spesiell vekt på oppfølging av styresak 108/2008 og ivareta føringer gitt i nasjonale og regionale planer for fag- og funksjonsfordeling 3. Sikre at hensyn til kvalitet og pasientsikkerhet prioriteres. 4. Tydeliggjøre behovsutviklingen for spesialisthelsetjenester, basert på SSBs prognoser for befolkningsutvikling, epidemiologisk utvikling og medisinsk faglig utvikling, nasjonale føringer herunder samhandlingsreformen. Tidsperspektiv for dette arbeidet er fram mot Fag- og funksjonsfordeling skal bygge på eksisterende bygningsmasse dvs innenfor et tidsperspektiv på 5-10 år og vi skal i den sammenheng fokusere på temaer som er gjennomførbare i årene fram til 2019 hvor et nytt sykehus i Buskerud kan være realisert. 6. Strategiprosessen skal danne basis for utforming av framtidig sykehustilbud, plan for organisering av spesialisthelsetjenesten med fag- og funksjonsfordeling og framtidig sykehusstruktur i Vestre Viken. 7. Arbeidet skal inkludere utforming av prehospitale tjenester i vårt sykehusområde. 8. Arbeidet skal innrettes innenfor våre økonomiske rammebetingelser og eksisterende bygningsmasse skal utnyttes. 9. Kommunene Sande og Svelvik inkluderes i plangrunnlaget når det gjelder somatikk. Det må avklares om vi skal inkludere kommunene Sande, Svelvik og Jevnaker når det gjelder Psykisk helse og rus. 10. Klinisk kapasitet og bygningsmasse ved Martina Hansens Hospital skal innarbeides i strategiplanen. 11. Organisering og funksjonsfordeling innen psykisk helsevern og rus med dimensjonering av sykehustjenester og lokalbaserte DPS tjenester og er en viktig del av utredningsoppdraget. Både Bærum og Blakstad skal utredes som alternative suppleringssteder til Drammen for områdefunksjoner og det må sikres en hensiktsmessig fordeling mellom Bærum/Blakstad og Drammen. 35

36 12. Planen skal danne grunnlag for investeringsbehov og eiendomsutvikling med spesiell vekt på nytt sykehus i Buskerud. Lokaliseringsvalg og fysisk planlegging for det nye sykehuset ivaretas gjennom en egen prosess og skal sikre en samlokalisering av somatikk, psykisk helse og rus. Førende prinsipper utredningsarbeidet 1. Det legges til grunn at det fortsatt skal være 4 lokalsykehus i vårt sykehusområde. 2. Et hovedprinsipp for valg av løsninger skal være at vi desentraliserer det vi kan for å skape nærhet og tilgjengelighet, og sentraliserer det vi må av hensyn til faglig kvalitet. 3. Utredningen skal legge til grunn at Drammen sykehus fortsatt skal være områdesykehus for Vestre Viken. 4. Det legges til grunn for utredningsarbeidet at bygningsmessig kapasitet ved Bærum sykehus skal utnyttes og at Bærum sykehus skal være et lokalsykehus med akuttfunksjoner og fødeavdeling. Det legges til grunn at Bærum sykehus/mhh skal ha områdefunksjoner for Vestre Viken og det skal legges fram flere alternativer for dette. 5. Det skal utredes to alternativer for videre utvikling av Kongsberg sykehus; ett alternativ som lokalsykehus med akuttfunksjoner og fødeavdeling og ett som lokalsykehus med tilpassede akuttfunksjoner. Utredningen skal vise hvordan den samlede beredskapen for Kongsbergregionen blir i de to alternativene og hvilke konsekvenser dette får for beredskap i Drammen. I tillegg skal det beskrives mulighet for desentraliserte polikliniske tilbud. 6. Det legges til grunn for utredningsarbeidet at Ringerike sykehus skal være et lokalsykehus med akuttfunksjoner og fødeavdeling. 7. Hallingdal sjukestugu skal videreutvikles som et lokalmedisinsk senter. 8. Det skal etableres et nært samarbeid med kommunene om opprettelse av lokalmedisinske sentra slik det er definert i samhandlingsreformen og vi skal utrede muligheten for å tilby lokaler for dette ved flere av våre lokalsykehus. Status fram til i dag Arbeidet er organisert inn i 4 delarbeider med hver sin arbeidsgruppe: 1. Samhandling og lokalbaserte tjenester 2. Akuttfunksjoner og prehospitale tjenester 3. Spesialiserte områdefunksjoner 4. Strategisk eiendomsutvikling Styringsgruppe og arbeidsgrupper har hatt første innledende møter. Det vil være en arbeidsfase fram til høsten og styremøte i oktober Deretter går forslaget til 36

37 strategisk utvikling på bred høring. Endelig beslutning fattes i helseforetakets styremøte i mars Det er planlagt en implementeringsfase fra høsten Arbeidsfasen vil være inndelt i 3 faser: Kartlegging fram til mars, utarbeide mulige senarioer for strategisk utvikling mai/juni, vurdering av senarioer og anbefaling til strategisk utvikling, august. Kommunehelsesamarbeidet vil sørge for at informasjon om status knyttet til de tre milepælene i mars, mai/juni og i august sendes til alle kommunene, og vil koordiner innspill til kommunenes representanter i styringsgruppen. I henhold til ovenstående vil rådmannen be formannskapet gi slik innstilling til kommunestyret: Kommunestyret i Krødsherad kommune tar redegjørelsen for aktiviteter i Kommunehelsesamarbeidet Vestre Viken og strategisk utvikling i Vestre Viken HF til orientering. FORMANNSKAPET( ): Behandling: Innstilling/vedtak: Formannskapet (Skinnes, Bøe, Hovden, Bentsen og Thorud) innstiller: Rådmannens innstilling tiltres. 37

38 MØTEBOK Saksbeh.:Marit Lesteberg Arkivnr.: 026 Utvalg: Møtedato: FORMANNSKAPET Arkivsaknr.:11/101 Saksnr.: 27/11 22/11 VERTSKOMMUNESAMARBEID - HØNEFOSS KRISESENTER Vedlegg: Ingen. Saksopplysninger: Hønefoss krisesenter er i dag driftet som eget rettssubjekt og med eget styre, valgt av deltagende samarbeidskommuner. Den nye krisesenterloven overfører driftsansvaret for krisesentra direkte til kommunene, og departementet forholder seg i fortsettelsen til en definert vertskommune. Siden Hønefoss krisesenter ligger i Ringerike kommune, har Ringerike kommune fungert i rollen som vertskommune i 2010 og så langt i Dette forholdet bør formaliseres. Tidligere styre har sagt seg villig til å fortsette som styre inntil kommunene har fattet nødvendige vedtak om hvordan samarbeidet skal organiseres videre. Krødsherad kommune har avtale med Hønefoss Krisesenter i henhold til tidligere lov om Krisesenter. Det har vært arbeidet sammen med deltakerkommunene og Ringerike kommune for å få på plass en ny ordning etter ny lov om Krisesenter. Kommunene har gjennom den nye krisesenterloven fått et nytt stort sørge for -ansvar som skal håndteres: Kommunen skal sørge for et krisesentertilbud som skal kunne benyttes av personer som er utsatte for vold eller trusler om vold i nære relasjoner, og som har behov for rådgiving eller et trygt og midlertidig botilbud. Kommunen skal sørge for god kvalitet på tilbudet, blant annet ved at de ansatte har kompetanse til å ta vare på de særskilte behovene til brukerne. Kommunen skal sørge for at tilbudet så langt råd er blir lagt til rette slik at det imøtekommer brukernes individuelle behov. Kommunen skal sørge for å ta vare på barn på en god måte som er tilpasset barnas særskilte behov. Kommunen skal sørge for at barn får oppfylt de rettene de har etter andre regelverk. Kommunen skal sørge for at brukerne av bo- og dagtilbudet får tilgang til kvalifisert tolk dersom det er nødvendig for at de skal få et fullgodt tilbud. Kommunen skal sørge for rutiner for kvalitetssikring, bestilling og betaling av 38

39 tolketjenester. Kommunen skal sørge for at kvinner, menn og barn som er utsatt for vold eller trusler om vold i nære relasjoner, får en helhetlig oppfølging gjennom samordning av tiltak mellom krisesentertilbudet og andre deler av tjenesteapparatet. De økonomiske rammebetingelsene tilsier at langt flere kommuner må samle seg om færre krisesentra. Dette gjør den tidligere modellen med eget styre vanskelig, da framtidens krisesentra vil bestå av kommuner, og alle vil ikke kunne være representert i styre eller nemnd. Utredning: Kommuneloven hjemler frivillig interkommunalt samarbeid. Kommunelovens 27 om interkommunalt samarbeid er den gamle bestemmelsen om interkommunalt samarbeid, med opprettelse av eget styre til løsing av felles oppgaver innenfor nærmere bestemte områder. Det har nå kommet nye bestemmelser i kapittel 5, 28a 28k, der myndighetsutøvelse kan delegeres til en vertskommune. Den eneste begrensningen på hva som kan delegeres vil etter dette være bestemmelser i kommuneloven eller andre lover som forbyr kommunestyret å delegere sin myndighet. Følgende paragrafer i kommunelovens kapittel 5 er tilføyd med virkning fra : 28a: 28b: 28c: 28d: 28e: 28f: 28g: 28h: 28i: 28j: 28k: Overføring av myndighet til vertskommune Administrativt vertskommunesamarbeid Vertskommunesamarbeid med felles folkevalgt nemnd Parlamentarisk styreform Samarbeidsavtalen Klage ved administrativt vertskommunesamarbeid Klage ved vertskommunesamarbeid med felles nemnd Lovlighetskontroll Oppløsning og uttreden Kontrollutvalgets myndighet i vertskommune Statlig tilsyn med vertskommune Det er kommunestyrets ansvar å sørge for at kommunen er organisert slik at oppgavene løses på best mulig måte. Hvilke organisasjonsformer kan velges? Organisasjonsformer for kommunal virksomhet som drives av en kommune er som regel kommunal etat eller kommunale foretak (KF). 0 Interkommunale virksomheter kan organiseres som: 1 Vertskommune (kommunelovens 28) Interkommunalt selskap med ubegrenset ansvar (IKS) Samarbeid etter kommunelovens 27 39

40 Organisasjonsformer som kan nyttes av enkeltkommune eller i samarbeid med andre er aksjeselskap, andelslag, stiftelser, foreninger eller sameier. Vurdering: Ut i fra hvilke oppgaver kommunene er pålagt i forhold til drift av krisesenter, er rådmannens vurdering at kommunene kan velge enten en vertskommunemodell etter kommunelovens 28b, 28c eller en samarbeidsmodell etter kommunelovens 27 når det gjelder samarbeid om drift av krisesenter. Samarbeid etter kommunelovens 27 Kommuneloven 27 har regler om samarbeidsavtaler mellom kommuner når samarbeidet er organisert med eget styre. Denne type samarbeid kan være et eget rettssubjekt, men vil som oftest ikke være det. Samarbeidet må være organisert med eget styre, og styret må tildeles en viss selvstendig avgjørelsesmyndighet. Styrets myndighet må begrenses til avgjørelser som angår virksomhetens drift og organisering. Styrets myndighet er betraktelig mindre enn i et IKS. Styrets rolle og forholdet til samarbeidskommunene må utformes i vedtektene. Et samarbeid etter kommuneloven 27 er lite regulert i loven, og det er i stor grad opp til kommunene hvordan de vil organisere det. At det er begrenset hva slags myndighet som kan legges til et samarbeid etter kommunelovens 27, avgrenser imidlertid hvilke type oppgaver det er aktuelt å samarbeide om etter denne lovhjemmelen, sammenlignet vertskommunesamarbeid etter Kommunelovens 28. Et samarbeid etter kommunelovens 27 kommer i stand ved at to eller flere kommune oppretter et eget styre til løsning av felles oppgaver. Kommunestyret gjør selv vedtak om opprettelse av slikt styre. Styre kan få myndighet til å treffe avgjørelser som angår virksomhetens drift og organisering. Det er forholdsvis snevre grenser for hva slags beslutningsmyndighet de deltakende kommuner kan tildele til det interkommunale styret. Det kan kun være tale om avgjørelser som angår virksomhetens drift og organisering. Vertskommunemodell etter kommunelovens 28 Fra 1. januar 2007 ble det innført en ny modell for interkommunalt samarbeid. Denne samarbeidsmodellen er regulert i kommunelovens 28 b og c, og er ment brukt for lovpålagte oppgaver og offentlig myndighetsutøvelse. Flere kommuner benytter denne modellen i forhold til interkommunale barnevernstiltak, legevakt og krisesenter. Det er grunn til å tro at denne modellen også vil bli foretrukket ved flere interkommunale løsninger som samhandlingsreformen legger opp til. I en vertskommunemodell overlater kommunen ansvaret for utøvelsen av bestemte oppgaver og beslutninger til en annen kommune, vertskommunen. Ansvarsområdet det blir samarbeidet om, blir utført innenfor den administrative organisasjonen til vertskommunen. Modellen innebærer ikke etablering av en egen juridisk person, men er et rent avtalebasert samarbeid. Det er to mulige varianter av samarbeid i en vertskommunemodell: 40

41 1. administrativt vertskommunesamarbeid ( 28b) 2. vertskommune med interkommunal folkevalgt nemnd ( 28c) Et administrativt vertkommunesamarbeid innebærer at en kommune (samarbeidskommunen) kan avtale med en annen kommune (vertskommunen) at vertskommunen skal utføre oppgaver og treffe avgjørelser etter delegert myndighet fra samarbeidskommunen i enkeltsaker eller typer av saker som ikke er av prinsipiell betydning. Samarbeidet innebærer ikke at ansvaret for en oppgave flyttes fra en kommune til en annen, men at selve utførelsen av oppgaven og beslutningsfullmakt (innenfor nærmere bestemte rammer) delegeres til vertskommunen. Samarbeid med folkevalgt nemnd innebærer at all offentlig myndighetsøvelse kan delegeres til vertskommunen, med mindre dette er avskåret i lov. Ettersom denne vertskommunemodellen gir anledning til å delegere oppgaver og beslutningsmyndighet på mange av kommunens kjerneområder, også når det gjelder saker av prinsipiell betydning, vil hensynet til folkevalgt innflytelse være viktig. I denne modellen er det således bygget inn spesielle styringsvirkemidler, som skal gjøre det forsvarlig å overføre beslutningsmyndighet på mange områder til en vertskommune. Det ligger i navnet at det opprettes en egen folkevalgt nemnd i vertskommunen. Deltakerkommunene kan delegere myndighet til denne nemnda, også i saker av prinsipiell betydning, men i så fall er det et krav at hver av deltakerkommunene er representert i nemnda. Samtidig kan en samarbeidskommune gi vertskommunen instruks om utøvelsen av den delegerte myndigheten. En samarbeidsavtale skal i henhold til kommunelovens 28e være skriftlig og vedtas av de respektive kommunestyrer selv. Evt. endringer i avtalen skal også vedtas av kommunestyrene. En samarbeidsavtale skal i henhold til 28e inneholde bestemmelser om: a) angivelse av deltakerne og hvilken av disse som er vertskommunen, b) hvilke oppgaver og hvilken avgjørelsesmyndighet som skal legges til vertskommunen, c) tidspunkt for overføring av oppgaver og avgjørelsesmyndighet, d) underretning til deltakerne om vedtak som treffes i vertskommunen, e) det økonomiske oppgjøret mellom samarbeidskommunene og vertskommunen, f) nærmere regler for uttreden og avvikling av samarbeidet, g) annet som etter lov krever avtale. Krisesenteret i Hønefoss og de samarbeidende kommuner står ovenfor store utfordringer når det gjelder videre drift av senteret. Den nye krisesenterloven som ble vedtatt fra legger driftsansvaret for krisesentrene til kommunene, og har en rekke krav som krisesentrene nå må oppfylle. Krisesenterloven stiller også klare krav til kompetanse hos ansatte ved krisesenteret. Hønefoss krisesenter fyller i dag alle krav, men har et kostnadsnivå som ligger høyere enn andre sentra. 41

42 Rådmannen er av den oppfatning at det er nødvendig å trekke driften av krisesenteret tett inn mot andre driftsenheter i kommunen som det er naturlig å samarbeide med. Dette gjelder både faglig og driftsmessig. Krisesenteret vil på denne måten kunne trekke veksler på kommunens økonomikompetanse og personalkompetanse, samt de administrative støttefunksjoner. Krisesenterets personell vil bli en del av et felles kollegium og forholde seg til de etablerte samhandlingsarenaer og administrative system. Ut fra en helhetlig vurdering anbefaler derfor rådmannen at man politisk velger en tilknytningsform i forhold til kommunelovens kapittel 5, 28b (administrativt vertskommunesamarbeid). Nødvendig samarbeidsavtale utarbeides i henhold til dette, og legges fram for respektive kommunestyrer til godkjenning. Rådmannens kommentar: Det vises til ovenstående felles saksframlegg utarbeidet av Ringerike kommune for deltakerkommunene i Hønefoss Krisesenter. Rådmannen sier seg enig i at det synes hensiktsmessig å opprette et kommunesamarbeid etter KL 28 b. Rådmannen vil for øvrig henlede oppmerksomheten på den nye finansieringsordning for Krisesentrene. Kommunene mottar nå finansieringsmidler som del av rammetilskudd. Slik det ser ut pr dato, er det ikke mulig å opprettholde dagens størrelse på /bemanning av Hønefoss Krisesenter uten vesentlig økt deltakelse fra flere kommuner. Dette spørsmål har vært drøftet i flere samarbeidsmøter med Ringerike kommune og de øvrige samarbeidende kommuner. Rådmannen er kjent med at det arbeides for ytterligere tilslutning av flere kommuner til Hønefoss Krisesenter. Krødsherad kommune har i sitt årsbudsjett for 2011 avsatt kr til årlig krisesenterdrift. Med dagens modell og bemanning vil kostnaden for vår kommune beløpe seg til kr for 2011, noe som ikke er akseptabelt i forhold til vår bruk. Dette er signalisert til Ringerike kommune i hele prosessen. Som det går fram av ovenstående plikter enhver kommune å ha et tilfredsstillende krisesentertilbud til sine innbyggere. Rådmannen er av den oppfatning at Hønefoss Krisesenter har et godt tilrettelagt tilbud, og også mulighet for å gi det lovpålagte tilbud til menn. Tilbudet må imidlertid tilpasses kommunenes økonomiske finansieringsmulighet, noe alle kommunene i samarbeidet vektlegger sterkt. Rådmannen viser til foranstående og foreslår at formannskapet fremmer følgende innstilling overfor kommunestyret: 1. Kommunestyret slutter seg prinsipielt til at krisesentersamarbeidet i forhold til Hønefoss krisesenter skal organiseres etter vertskommuneprinsippet i kommunelovens kapittel 5, 28b (administrativt vertskommunesamarbeid.) 42

43 2. Ringerike kommune defineres som vertskommune. 3. Det utarbeides en samarbeidsavtale etter kommunelovens 28e i tråd med saksframlegget. Samarbeidsavtalen legges fram for politisk behandling i hver enkelt kommune. 4. Dagens styre ved Hønefoss krisesenter bes å fungere fram til ny samarbeidsavtale er vedtatt og driftsansvaret formelt er overført vertskommunen. 5. Det forutsettes at krisesenterets framtidige drift tilpasses kommunenes økonomiske handlingsrom, enten ved utvidet deltakelse fra flere kommuner, eller ved reduksjon i tilbudet tilpasset de øvre økonomiske rammer som kommunene til enhver tid stiller til rådighet. FORMANNSKAPET( ): Behandling: Innstilling/vedtak: Formannskapet (Skinnes, Bøe, Hovden, Kristensen og Thorud) innstiller: Rådmannens innstilling tiltres. 43

44 MØTEBOK Saksbeh.:Helge Skjeggerud Arkivnr.: 203 &14 Arkivsaknr.:11/122 Utvalg: Møtedato: Saksnr.: 23/ KONTROLLRAPPORT- SKATTEOPPKREVERFUNKSJONEN Vedlegg: Kontrollrapport fra Skatteetaten Saksopplysninger: Det vises til vedlagte kontrollrapport vedrørende skatteoppkreverfunksjonen i Krødsherad for Utfra ovenstående vil rådmannen anbefale kommunestyret å fatte slikt vedtak: Kontrollrapporten fra Skatteetaten tas til orientering. 44

45 45

46 46

47 MØTEBOK Saksbeh.:Helge Skjeggerud Arkivnr.: 033 &14 Arkivsaknr.:11/238 Utvalg: Møtedato: Saksnr.: 24/ ELDRERÅDETS ÅRSMELDING 2010 Vedlegg: Årsmelding 2010 Saksopplysninger: Det vises til vedlagte dokument Utfra ovenstående vil rådmannen anbefale kommunestyret å fatte slikt vedtak: Årsmeldingen fra Eldrerådet 2010 tas til orientering. 47

48 ÅRSMELDING 2010 ELDRERÅDET I Eldrerådet består i denne kommunestyreperioden av: Kristi Fladhus Leder Thor Ole Rimejorde Nestleder Else Sivertsen Arne Westby Reidun Sønsteby Inger Jokerud Kjell Dyrhovd Arnhild Steinseth Gunvor Fagerli Varamedlem Varamedlem Varamedlem Det har vært avholdt 4 styremøter i Eldrerådet i kommunen har mange viktige oppgaver Veileder IS-1504 Eldrerådets oppgaver og funksjon er veiledende for rådet. På bakgrunn av denne er det utarbeidet en 4-årig arbeids- og møteplan. Den evalueres og oppdateres årlig ved behov. Brukerundersøkelse Eldrerådets medlemmer har deltatt aktivt i brukerundersøkelsen som sektor helse og omsorg har gjennomført. Resultatet av undersøkelsen viser at de som mottar tjenester er godt fornøyd. Det en bør få mer fokus på fremover er en mer aktiv brukermedvirkning. Deltagelse på årlig seminar i regi av Buskerud fylkeskommune Seminaret ble arrangert på Park hotell i Drammen september. Kommunen var representert med Thor Ole Rimejorde og Kristi Fladhus. Seminaret tok opp ulike aktuelle temaer som berører de eldre. Markering av den internasjonale eldredagen Eldrerådet har i år markert den internasjonale eldredagen den 2.oktober. Også i år var det flere frivillige aktører med for å gjennomføre dagen som startet med aktiviteter ute med ungdommer fra skolen og fysioterapeuten. På ettermiddagen ble det servert lappskaus, foredrag med Johan Kaggestad og sang og musikk ved Unotan. Demensforeningen var også tilstede og informerte om hva de holder på med. Kommunekontakt Eldrerådet formidler sin informasjon ut til innbyggere i kommunens informasjonsblad, Kommunekontakt. Besøksordning En av eldrerådets hovedsaker er ønske om en frivillig besøksordning til eldre og ensomme i kommunen. Denne ordningen er nå i gang med 6 frivillige personer i regi av Krødsherad Røde Kors. Eldrerådet setter stor pris på at ordningen er i gang og vil følge saken videre. 48

49 Tilsyn ved Kryllingheimen Eldrerådet er informert om tilsynet som ble gjennomført på Kryllingheimen av Helsetilsynet i Buskerud. Ambulerende vaktmester Eldrerådets medlemmer har på nytt vært inne på behovet for en ambulerende vaktmester i kommunen. Slik det er i dag er det ofte fagpersonene i hjemmebasert omsorg som også utfører vaktmesterjobber. Eldrerådet ønsker at kommunen setter saken på kartet nå. Eldresenteret Eldresenterets brukere har i år bidratt til ny hjertestarter ved legekontoret med kr ,-. Kommunen er meget takknemlig for dette bidraget og ønsker å takke alle. Avsluttende kommentarer fra eldrerådet Sett fra eldrerådets egen vurdering, tilbakemeldinger fra innbyggere og egen erfaring med tjenestene som gis i Krødsherad kommune, er eldrerådet meget fornøyd. Noresund Mette Jahr Sekretær i eldrerådet 49

50 MØTEBOK Saksbeh.:Helge Skjeggerud Arkivnr.: C74 &14 Arkivsaknr.:11/247 Utvalg: Møtedato: Saksnr.: 25/ ÅRSMELDING 2010 KRYLLINGHEIMENS VENNER Vedlegg: Årsberetning og regnskap Saksopplysninger: Kirsten Bjørnstad har på vegne av Kryllingheimens venner per oversendt lagets årsberetning og regnskap for Det vises til denne. Utfra ovenstående vil rådmannen anbefale kommunestyret å fatte slikt vedtak: Kommunestyret tar årsberetning og regnskap for Kryllingheimens venner til orientering, og vil få uttrykke dyp takknemlighet til lagets medlemmer for den store innsatsen de yter overfor Kryllingheimens beboere. 50

51 51

52 52