Teknologihistorie Utviklingen av internett. Seksjon for digital kompetanse

Transkript

1 Teknologihistorie Utviklingen av internett Seksjon for digital kompetanse tirsdag

2 Vannevar Bush - As We May Think 1945 En maskin plassert på skrivebordet og som kunne inneholde et helt bibliotekt Maskinen vil ikke bare være et verktøy for å lenke sammen informasjon for brukeren, men vil også være et verktøy for å lage slike lenker Encyclopedia Britannica would cost a nickel, and it would be mailed anywhere for a cent

3 Memex

4 DARPA Defense Advanced Research Projects Agency Etablert på bakgrunn av den politiske situasjonen som eksisterte tidlig på 1960-tallet En forskningsgruppe med vide fullmakter til å rasjonalisere og videreutvikle det amerikanske forsvarets datateknologi

5 Joseph Licklider Lederen for DARPA var professor Joseph Licklider. Utdannet både som sivilingeniør og psykolog (en svært uvanlig fagkombinasjon på den tiden) Han var en stor visjonær med hensyn bruk av datamaskin som kommunikasjonsteknologi Var med på å skape det vi nå kjenner som Internett

6 I et essay fra The computer as a Communication Device - uttalte professor Licklider at mennesker i nær fremtid ville kommunisere mer effektiv gjennom datamaskiner enn ansikt til ansikt. Licklider så for seg dannelse av IKT-medierte sosiale fellesskap, som følge av uavhengighet til geografisk lokalisering, først og fremst ville bli konstituert på bakgrunn av felles interesse fremfor felles fysisk lokalisering. Denne nye virtuelle interaksjonskonteksten ville inneholde alt fra funksjoner om skatterådgivning, finans, kultur, underholdning og sport, digitale oppslagsverk, kataloger, læringsressurser, osv. Licklider hevder videre at IKT-mediert kommunikasjon i fremtiden ikke bare vil bli like naturlig som ansiktsforankret kommunikasjon, nei han vil enda lenger, og understreker IKT-medierte kommunikasjonsformer vil gjøre oss mer lykkelig fordi vi i større grad kan velge venner ut fra felles interesser, fremfor hvem man tilfeldig har som naboer eller yrkeskollegier

7 Denne kommunikasjonsformen vil være betydelig mer effektiv og produktiv sammenlignet med ansiktsforankret kommunikasjon. Ville åpne opp for tilgang til enorme informasjonsmengder verden foreløpig ikke har sett maken til. Hvis alle får like muligheter og rettigheter til dette nettverket, kan dette åpne for enorme muligheter for utdanningssektoren, skriver Licklider

8 arpanet I motsetning til telefoni, et kommunikasjonsnettverk uavhengig av en sentral Selve nettverket skulle antas å være istykker hele tiden Alle datamaskinene i nettverket skulle ha lik status. Hver enkelt maskin skulle ha sin egen "autoritet" til å sortere, sende videre og motta meldinger og filer Kommunikasjonssystemet skulle også ha mulighet til å sende meldinger fra en maskin til en annen (e-post), flytte større filer (ftp), og samtidig skulle det være mulig å programmere en maskin fra en annen (telnet)

9

10 Pakke-svitsjing Disse idéene ble konkretisert i såkalt pakke-svitsjing-teknologien Pakke-svitsjing er en metode som fragmenterer filer, det være seg tekst eller programfiler, til mindre pakker fra avsender og som blir defragmentert tilbake til sin opprinnelige størrelse når de når mottager Denne teknologien har flere fordeler fremfor tidligere metoder å sende data på. Bl.a. kan flere brukere dele den samme linjen Pakke-svitsjing åpnet dessuten også for omfattende muligheter for kryptering av meldingene som ble sendt. Det amerikanske forsvaret ønsket derfor i utgangspunktet å beholde enkelte sider av denne teknologien som forsvarshemmelighet

11 I 1968 ble den første testen på et nettverk etter disse prinsippene satt opp i England I 1969 ble den første node installert på University of California Los Angeles (UCLA). Deretter Standford Research Institute (SRI), Santa Barbara (UCSB) og The University of Utah i Salt Lake City

12 TCP Arpanets originale standard for kommunikasjon ble kalt NCP, (Network Control Protocol) I 1974 ble denne teknologien videreført til TCP (Transmission Control Protocol) TCP var Public Domain (gratis) - en åpen arkitektur TCP brukt av andre nettverk for å koble seg opp til Arpanet Koblingen mellom nettene kalte de en Gateway Hvert enkelt nettverk kunne utvikle de tjenester de ville, bruke de maskiner de ville - ingen betingelser ble satt for å koble seg til andre nett via TCP. Hvert nett måtte selv sørge for en Gateway (en større datamaskin) som besørget overføring av data inn og ut av nettet

13 TCP Det var Gateway en (porten) mellom nettene som anvendte TCP Gateway-maskinene (router/switch) gjorde at det enkelte nett ikke trengte å vite mer om nettet enn det som var høyst nødvendig Det enkelte nettet trengte heller ikke å vite eller følge med på hva som skjedde på resten av Internettet, og kunne se bort fra alt annet enn sin egen trafikk Gateway-maskinene forholdt seg ikke til selve informasjonen som paserte, kun til strømmen av datapakker. Dersom en maskin var ute av drift, ble datapakkene omdirigert eller sendt på nytt

14 TCP/IP I 1977 ble denne teknologien videreført til TCP/IP (Transmission Control Protocol/Internet Protocol) Transportprotokollen TCP ble splittet i to: En protokoll for utveksling av data mellom maskiner (TCP) og en egen adresseprotokoll (IP). Dette gjorde det enklere for Gateway-maskinene ettersom de ikke trengte å forholde seg til vertsmaskinene men kun forholde seg til adresseringene Adressene i datapakkene indikerte først nettet, så hvilken verstmaskin pakkene er ment til. Vertsmaskinen hadde kun oversikt over det lokale nettet, mens portene kunne styre pakkene til det rette nettverket. Dette var en betydlig forenkling i forhold til å håndtere det raskt voksende Internett

15 TCP/IP Hver enkelt maskin på Internett må være unik og ha en egen TCP/IP-adresse (Dette er kontormaskinen til Håkon) (Dette er maskinen som er web-server for HiOA) (Dette er HiOA-studentenes web-server) (Dette er, i skrivende stund, hjemmemaskinen min) (Dette er maskinen som er web-server for VG) (Dette er maskinen som er web-server for CNN) Adressene består av en nettverksdel og en maskindel Nettverksdel Maskindel

16 Nøkkelord Pakke-svitsjing: en metode for å dele filer til mindre pakker TCPpakker Gateway-maskin/Router - Sørger for å sende pakker til riktig adresse IP-adresse - Unik for hver maskin på Internett LAN Local Area Network (intranett)

17 Doménenavnsystemet (DNS) Løsning på problemet at det er vanskelig å huske tall - IP-numre I 1983 ble det etablert en egen server (maskin) på Internett som hadde ansvaret for alle IP-numrene. DNS var en enorm database med navn og IP-nummer på alle vertsmaskinene tilknyttet Internett Nettet ble delt opp i doméner (områder) der vertsmaskinen innenfor de enkelte omerådene holdt rede på endringer De oppbrinnelige top-doménene var:.gov,.mil,.edu,.org; senere.com og land utenfor USA -.no,.uk,.fr,.se,.dk,.de, osv.

18 Doménenavnsystemet (DNS) I praksis virker det på følgende måte: Skriver men f.eks. gjøres et oppslag i DNS som fører deg til maskinen med forespørsel om å motta tcp-pakker Ved å gjøre endringer i dns-databasen kan dns-navn knyttes til et annet IP-nummer (Tenkt dere hvor enkelt det hadde vært om telefonsystemet var konstruert på samme måte. Da hadde vi sluppet å huske nummre) Hva er det som egentlig skjer når man klikker på en lenke i nettleseren?

19 Kommunikasjon CMC - Computer Mediated Communication

20 Diskusjonsfora Mailing lists (e-postlister) - asynkron kommunikasjon Usenet - asynkron kommunikasjon IRC (Internet Relay Chat) - synkron kommunikasjon Nye kommunikasjonsformer/sjangre

21 lists I 1972 oppsto et uventet fenomen. Arpanets brukere hadde omgjort dette datanettverket fra i hovedsak å være et nettverk for fjernprogrammering, til et kommunikasjonssystem hvor trafikken i hovedsak var personlige korrespondanse - e-post I ARPAnet har maskinene adresse, ikke brukeren. Men blir løsningen på å kunne skille mellom brukernavnet til sender og mottager fra maskinadresse <bruker>@lu.hio.no Ikke lang tid etter at Arpanet var i drift kom oppfinnelsen av "The mailing-list"/diskusjonsliste. Disse diskusjonslistene var en del av Arpanets innebygde distribueringsteknikker og gjorde det mulig for en og samme melding å bli distribuert automatisk til et stort antall abonnenter I 1972 utgjør e-post ca. 75% av trafikken i ARPAnet Diskusjonslistene skjøt virkelig fart mot slutten av 1970-tallet da de store diskusjonslistene som "SF- LOVERS" (for science fictiontilhengere), Human-Nets (diskusjoner om sosiologi og informasjonsteknologi) og Wine-Tasters (diskusjoner om vin) dukket opp på Arpanett

22 WWW World-Wide-Web

23 Web Europeisk oppfinnelse av Tim Berners-Lee - utviklet ved CERN (Conseil Européen pour la Reserche Nucléaire) Sveits - Geneve 1990 leverte han inn prosjektforslaget: World Wide Web: Proposal for a Hyper Text Project med forespørsel om 6 månedsverk og sveitserfranc - inspirert av Ted Nelsons idéer om det uendelige tekstuniverstet Xanadu. Prosjektet ble godkjent, men han fikk ikke de midlene han hadde bedt om Dataprogrammet var ferdig i slutten av 1990 og var en kombinert leser og editor. Den første web-tjeneren i verden var hans egen NeXT-maskin med adressen info.cern.ch med dokumenter lagt ut i hans egne spesifikasjoner http html og uri (senere url)

24 Web I første omgang ble systemet brukt internt ved CERN og besto av elementene url som bygde på Nettets adressesystem, http-protokollen (dataspråket) for overføring av tekst og bilder over TCP/IP og html - språket for presentasjon (visning) av tekst og grafikk 30. april 1993 kunngjorde Berners-Lee i flere UseNet-grupper at alle fritt kunne benytte webprotokollen webkoden for å lage webserverprogramvare, html-lesere og html-editorer for enten å gi bort eller selge uten begrensninger. Uten denne handlingen hadde trolig hele web-eventyret dødt. Hemmeligheten er at standardene er åpne I dag er web noe ingen kan eie, men heller ikke klare seg uten

25

26

27

28 Web I begynnelsen av mars 1991 var informasjonen tilgjengelig for alle som benyttet NeXT-maskiner. Men i og med at standarden var åpen, ble det raskt utviklet en rekke nettlesere - først for unix-maskiner, deretter for Macintosh og Microsoft Windows. Den mest kjente er trolig er Mosaic utviklet av Marc Andreessen og Eric Bina. Berners-Lee forsøkte å få Anderson til å utvide Mosaic med en redigeringsdel, men uten å lykkes. I annen rekke kom verdiene Berners-Lee la vekt på med en redigeringsdel som gjør brukerne til produsenter og et avansert hypertekstsystem, snarere enn et multimediesystem I 1994 var det ca websider i verden, i og i ,2 millioner - et resultat av at Berners-Lee besluttet å lansere et uferdig og åpent produkt som kunne forbedres gjennom kollektiv samarbeid

29

30 Web 2.0 Tilbake til idéen om et skrivbart hypertekstsystem Wiki, bloger m.m FaceBook (MySpace) YouTube Twitter (Den arabiske våren)

31 1945: Memex 1969: DarpaNet Første mann på månen 1977: TCP/IP 1982: DNS Falklandskrigen 1985: Windows 1.01 Mikhail Gorbatsjov blir generalsekretær 1990: WWW opprettet 1993: WWW/HTML annonsert som gratis 1995: Windows : Google 2000: År 2000 problemet - kronprins Haakon og Mette-Marit forlovet 2001: Wikipedia 2003: MySpace; Skype - Romfergen «Columbia» eksploderer 2004: FaceBook 2005: YouTube 100 år siden frigjøringen fra Sverige 2006: Twitter 2010: ipad Presentasjonens tittel tirsdag

32 Wiki Tilbake til idéen om et skrivbart hypertekstsystem Utviklet av Ward Cunningham i 1994 basert på konseptet fra Apple hypermediasystem, Hyper Card Lansert som WikiWikiWeb. Henspiller på det hawaiiske ordet for rask / hurtig Et hypertekstbasert samarbeidsverktøy for rask og enkel utveksling av idéer Hypertekstpioneren Ted Nelson skal visstnok ha uttalt at Wiki er det nærmeste man har kommet hans opprinnelige visjon om hypertekst

33 Hva er Wiki? Et nettbasert samarbeidsverktøy Gjør web en skrivbar for brukere uten kunskaper om html Enkeltindivider har ikke eierskap eller kontroll med innholdet Alle står fritt til å produsere innhold, samt å revidere og slette andres En åpen arkitektonisk web-teknologi hvor det er en gruppe demokratisk likestilte aktører som bygger strukturen og hvor eierskapet er kollektivt Utgjør en kommunikativ situasjon diskursiv praksis I motsetning til tradisjonelle nettsider, blogger, o.s.v., gir ikke en Wiki mening på individnivå

34 Twitter Microblogg Hvert innlegg er maks 140 tegn(bokstaver) 500 millioner aktive brukere i 2012 Presentasjonens tittel tirsdag

35 FaceBook Sosialt nettsamfunn 1milliard aktive brukere 2012 Presentasjonens tittel tirsdag