Det nye norske gruveeventyret

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Det nye norske gruveeventyret"

Transkript

1 Det nye norske gruveeventyret En tilstandsrapport om møtet mellom gruveavfall og det marine liv Bente Bjercke

2 Jernmalmkonsentrat fra gjenåpnede Sydvaranger Gruve slippes ned i lasterommene på malmbåten Great Ambition i november Denne første lasten gikk til Kina. Bente Bjercke Denmark Bredgade 20, Baghuset 4, sal 1260 København K Finland (0) Iso Roobertinkatu A, 5.krs, Helsinki Norway PB 6803 St. Olavsplass Oslo Sweden Hökens gata 2, Box Stockholm Forfatter Greenpeace Bente Bjercke Bente Bjercke er frilansjournalist, og har fulgt den norske gruveindustrien gjennom de fire siste årene med et kritisk blikk. Greenpeace ba henne skrive en sammenstilling om regjeringens nye mineralsatsing. Bjercke er ikke medlem av Greenpeace. E-post: Greenpeace er en slagkraftig internasjonal, politisk og økonomisk uavhengig miljøorganisasjon som katalyserer endringer for en verden i fred og økologisk balanse. Vi har kontorer i mer enn 40 land, og har eksistert i Norge siden Greenpeace tar ikke imot økonomisk støtte fra verken stat eller næringsliv i noe land, og er fullstendig avhengig av støtte fra private gavegivere. Les mer på

3 Innhold 4 Forord: Bærekraftig gruvedrift? 4 Dumping i fjordene: Forbudt i utlandet og i oljeindustrien 5 Innledning 5 Del 1: Over fire tusen undersøkelsesrettigheter i 117 kommuner i Norge 7 Del 2: Med sjødumping som forutsetning? 8 Fjorder som avfallsplass 8 Rødlistet norske fjorder 9 Gamle synder 10 Fiskerinæringen sliter med lovlige utslipp 10 Har fjordene vern? 10 Vannforskriften 10 EUs mineralavfallsdirektiv 11 Ansvar 11 Klifs rolle og rapporten Bergverk og avgangsdeponering 11 Gruveindustrien mangler klassifiseringssystem for kjemikalier 12 Føre-var-prinsippet gjelder ikke for mattrygghet 13 Del 3: Norges tre nye gruveeventyr 14 Sydvaranger Gruve og Bøkfjorden 14 Utslippssøknadene 14 Livsfarlige kjemikalier 16 Gruva hemmeligholdt rapport 16 Ulovlige utslipp blir lovlige 16 Utslippene i dag 17 Nordic Mining ASA - Førdefjorden 17 Fiskeridirektoratet med innsigelse 17 Føler seg som gissel 19 NUSSIR ASA og Repparfjorden 19 Laksestammen knakk sammen sist 19 Utslippspunkt i elvemunningen? 19 - Utslippene vil føre til akutt fjorddød 20 Feil tolkning av Vannforskriften? 20 Kun sjødeponi er lønnsomt 21 Oppsummering 3

4 Forord: Bærekraftig gruvedrift? Det er store planer om å øke gruvevirksomheten i Norge. Som denne rapporten viser er over fire tusen letetillatelser i norske fjell er allerede gitt til norske og utenlandske gruveselskaper, mens bare et fåtall gruver er i drift. Gruvedrift er ofte knyttet til store miljøødeleggelser. Norge kan derfor stå foran store endringer dersom en ny gruvesatsing blir virkelighet. Vi kan ikke akseptere at miljøet skal ofres for at noen skal berike seg på å hente mineraler ut av norske fjell på en billigst mulig måte. Et av de mest kontroversielle temaene er hvordan enorme mengder finknust stein, som ofte er iblandet farlige kjemikalier og tungmetaller, skal håndteres. I gamle dager ble dette gruveavfallet deponert nærmest mulig gruva, med store miljøskandaler som konsekvens. EU sitt nye mineralavfallsdirektiv legger vekt på gjenbruk, tilbakefylling og avfallsminimering som hovedstrategi. Denne rapporten søker å kaste litt lys over den norske gruvesatsingen og det massive presset for fjorddumping. Rapporten oppsummerer også status i tre aktuelle gruvesaker som kan bidra til å skape en farlig presedens for norsk gruvevirksomhet: Bøkfjorden, Førdefjorden og Repparfjord. Jeg takker journalist Bente Bjercke, som har fulgt flere gruvesaker i Norge de siste årene med argusøyne, som har ført rapporten i pennen for oss. Hun har også tatt bildene der ikke annet er angitt. Truls Gulowsen, leder for Greenpeace i Norge Dumping i fjordene: Forbudt i utlandet og i oljeindustrien I Norge vil gruveindustrien imidlertid dumpe gruveavfallet i nærmeste fjord. Dumping er presentert som en forutsetning for søknadene om ny gruvedrift både i Repparfjord i Finnmark og Engebøfjellet i Førdefjorden. Sjødumping av både masse og kjemikalier var også en forutsetning for gjenåpning av jerngruva i Kirkenes, med utslipp til Bøkfjorden. Flere sentrale gruveselskaper er også klare på at det ikke blir utbygging om de ikke får dumpe avfallet i fjordene. De fleste land i verden har forbudt dumping av gruveavfall i hav og fjorder, i tråd med blant annet Londonkonvensjonens viktige internasjonale forbud mot å dumpe industriavfall fra land i havet. På 80-tallet var dette utrolig nok vanlig praksis i en rekke industrier, til det ble forbudt etter blant annet kampanjer fra Greenpeace. Flere av kjemikaliene gruveindustrien slipper ut ville ikke fått utslippstillatelse dersom de hadde blitt benyttet av oljeindustrien. Likevel får de lov. Et ukritisk ja til en norsk gruvesatsing kan derfor bety et samtidig ja til massiv dumping av gruveavfall med tilhørende giftige kjemikalier i en rekke norske fjorder. Greenpeace mener det er uakseptabelt å bruke hav og fjorder som dumpingplass, og at økonomiske bekvemmelighetsargumenter ikke kan legitimere massiv ødeleggelse av sårbare fjordsystemer. 4

5 «For industry spokespeople to claim (as they often do) that there is such a thing as sustainable mining is a transparent oxymoron.» Roger Moody 1. «Regjeringen arbeider med en ny minerallov som vil legge forholdene til rette for forsvarlig utnyttelse av mineralforekomstene i nord. Det er Regjeringens strategi å videreutvikle og beskatte de naturbaserte ressursene i nordområdene på en bærekraftig måte som øker verdiskapingen i Norge og regionen.» Regjeringens nordområdestrategi, Utenriksdepartementet. 2 Innledning Regjeringen satser på at gruvedrift skal bli en viktig fremtidsnæring for Norge. Spesielt i nord. Jern, gull og kobber skal sammen med olje- og gassutvinning være en av hjørnesteinene i nordområdesatsningen. Regjeringen har hittil bevilget 100 millioner kroner for å kartlegge mineralforekomster i Nordland, Troms og Finnmark gjennom prosjektet Mineralressurser i Nord-Norge. Verdiene av mineralforekomstene er anslått til å være 1500 milliarder kroner 3. Næringsminister Trond Giske har lovet næringen en mineralstrategiplan i løpet av våren Han understreker at flere departementer er sammen om å legge forholdene til rette for gruveindustrien, og sier at en rekke gamle gruver skal gjenåpnes. 4 Forventningene er høye til hvilke skatter norske fjell og berggrunn skjuler, også på regjeringens egne nettsider 5. Norske medier forteller jevnlig om Klondyke-tilstander, løfter om nye arbeidsplasser i grisgrendte strøk og tiltrengte kroner i slunkne kommunekasser. Fiskere som har levd med tidligere utslipp fra gruveindustrien, bekymrer seg over Klondyketilstanden som bergverksindustrien og deler av 1 Roger Moody «Rocks & Hard Places» ZED books Oxymoron, engelsk for oksymoron: Stilistisk figur som består av en forbindelse av to begreper som motsier hverandre; en selvmotsigelse. 2 Nordomradestrategi_siste.pdf 3 TV Artikkel i Aftenposten Kommunal- og regionaldepartementet, LUK-satsingen. Artikkelen Kobber-klondyke i Kvalsund. Publiseringsdato ukjent. regjeringen ser ut til å befinne seg i 6. Kan fiskerinæring og gruveindustri leve i sameksistens? Er det mulig å høste mat i fra fjordene gruveavfallet slippes ut i? Fra gruvenæringens side presenteres kravet om å kunne deponere gruveavfallet 7 i fjordene som en forutsetning for å virkeliggjøre en ny norsk gruvesatsing. Mye tyder på at norske, sentrale politikere og miljøbyråkrater har akseptert denne forutsetningen. Selv om den bryter med internasjonal praksis og kravet om best tilgjengelig teknologi, og er foretatt uten verken høringsprosesser eller annen medvirkning fra de som ellers er avhengig av en ren og rik norskekyst. Flere av kjemikaliene som brukes og slippes ut er giftige. Har gruveindustrien gjort opp regning uten vert? Del 1: Over fire tusen undersøkelsesrettigheter i 117 kommuner i Norge I følge Direktoratet for mineralforvaltning, hadde norske og internasjonale selskap i fjor vår kjøpt til sammen 4449 undersøkelsesrettigheter i Norge. Rettighetene er fordelt over atten fylker og 117 kommuner i hele landet 8. Den norske bergindustrien har i praksis stått stille de siste tyve årene. Sydvaranger Gruve sier de måtte utenlands for å skaffe spisskompetanse til å gjenoppta driften ved gruva 9. Næringen mener også at den forfølges av hukommelsen om gamle miljøsynder 10. Mutingsaktiviteten fra lå på godt under tusen undersøkelsesrettigheter i året. Gjenoppstarten av driften ved Sydvaranger Gruve utløste et ras av nye mutinger. Toppåret var i Da behandlet Bergvesenet (nå Direktoratet for mineralforvaltning) 3378 nye mutingssøknader. Ved utgangen av året var det over 5500 undersøkelsesrettigheter. Ved utgangen av 2008 hadde det sunket til 4052 opprettholdte bergrettigheter. 11 Regjeringens satsing på gruvedrift i nordområdene gir et markant utslag på antall mutinger i Nordland og Finnmark. Et av selskapene i tabellen, norske Intex Resources, har 6 Oppdragsrapport fra NIKU, konsekvensutredning Nussir. 7 Bergverksindustrien betegner selv avfall fra gruver som gruveavgang. Knust stein uten mineraler kalles gråberg. Avgangen inneholder ofte giftige kjemikalier og/eller forhøyete nivåer av tungmetaller, avhengig av malmtypen. Denne rapporten vil benytte begrepet gruveavfall Finnmarken Årsrapport Bergvesenet

6 markert seg internasjonalt. På Filippinene sultestreiket urbefolkningen på Mindoro mot gruveselskapets utvinning av nikkel. Intex Resources er klaget inn til OECD for mulige brudd på OECDs retningslinjer for miljø 12. I Norge har selskapet flere undersøkelsesrettigheter, blant annet på Dovre og i Røros. «Det er fortsatt mange cowboyer i den internasjonale bergindustrien.de bør ikke slippe til i Norge, og de burde ikke slippe til andre steder heller.» fikk være med da Miljøverndepartementet satt ned arbeidsgruppen for NOU en Et Norge uten miljøgifter. Rapporten nevner ikke forurensningstrusselen den nye gruvesatsingen innebærer. Da rapporten ble lansert, hadde Sydvaranger Gruve lenge vært politianmeldt og klaget inn til nettopp Miljøverndepartementet for sine ulovlige kjemikalieutslipp. 14 Jens Skei, Norsk institutt for vannforskning, NIVA, etter å ha vært på Papua Ny Guinea. 13 Tabellen viser en fylkesvis oversikt over undersøkelsesrettigheter i Norge våren 2010, basert på tall fra Direktoratet for mineralforvaltning: Rettigheter til leting våren 2010 Fylke Rettigheter Nordland 1252 Finnmark 1072 Buskerud 372 Oppland 349 Troms 341 Aust-Agder 222 Telemark 200 Rogaland 106 Nord-Trøndelag 96 Akershus 89 Vestfold 81 Hedmark 67 Hordaland 63 Vest-Agder 53 Sogn og Fjordane 48 Sør-Trøndelag 25 Møre og Romsdal 12 Østfold 1 Totalt våren Det kan være grunn til å stille spørsmål om hvilke føringer som ligger bak gruvesatsingen. Prosessen har hittil parkert de som får smake konsekvensene av den på sidelinjen. Verken Norges Fiskarlag, Mattilsynet, Havforskningsinstituttet eller Fiskeridirektoratet Oversikt over letetillatelser i Finnmark Oversikt over letetillatelser i Norge 12 html 13 Festskrift for NIVAS 50-årsjubileum 14 Sydvaranger Gruver fikk sin første utslippstillatelse året før arbeidsgruppen ble satt ned. Utslippene ble politianmeldt sommeren 2010 og rapporten ble fremlagt november Klif var på tilsynsbesøk etter anmeldelsen sommeren

7 Del 2: Med sjødumping som forutsetning? - Dette er starten på et nytt gruveindustrieventyr, sa daværende næringsminister Dag Terje Andersen da nye norsk-australske eierne av Sydvaranger Gruve AS fikk driftskonsesjonen i Gjenåpningen av det tidligere statseide gruva, Sydvaranger ASA, ved Bjørnevatn i Kirkenes ble startskuddet for den revitaliserte bergverksindustrien her til lands. Gruveområdet skal inneholde jernmalmforekomster for 100 milliarder kroner 16. Gjenåpningen ble samtidig ledsaget av tillatelser til å dumpe 4 millioner tonn knust fjell iblandet ulike kjemikalier rett i den nasjonale laksefjorden Bøkfjorden. Greenpeace mener det er svært problematisk at Norge tillater dumping av gruveavfall og gruvekjemikalier til havs. Flere av kjemikaliene som blir sluppet ut ville vært svartelistet eller rødlistet dersom de hadde vært brukt av oljeindustrien. Også Naturvernforbundet har fattet et landsmøtevedtak mot sjødeponering av gruveavfall i Norge 17. Norges bruk av sjødeponi for gruveavfall strider mot internasjonale konvensjoner på området, og førte til at norske miljømyndigheter nylig ble bedt om å redegjøre for sin praksis på et møte i Londonkonvensjonen. Norge, representert ved Klima-og forurensningsdirektoratet, sa at sjødeponering av gruveavfall er vanlig praksis i Norge, og at det også vil bli vurdert for nye tilfeller. 18 For gruveindustrien er valget mellom sjødeponering og landdeponering et kostnadsspørsmål; for dem er det billigere å slippe avfallet i sjøen enn å deponere det på land 19. Under vann blir avfallet usynlig. Bruk av sjødeponi for gruveavfall stiller Norge i samme miljøklasse som Filippinene, Indonesia, Tyrkia og Papua Ny Guinea som deponerer gruveavfall i sjø eller elver. Det er verdt å nevne at disse landene stort sett deponerer sitt gruveavfall på vesentlige dypere vanndyp enn det Norge gjør, mellom 1000 og 2000 meter 20. Land som Kina, USA, Australia og Brasil har forbudt utslipp av gruveavfall til sjø, og EU har klare retningslinjer i sitt mineralavfallsdirektiv om andre håndteringsmetoder; primært tilbakefylling og avfallsminimering. - Sjødeponi er en forutsetning for videreføring av og etablering av ny gruveindustri i Nord-Norge, skriver GeoNor i brosjyren Industriell verdiskapning basert på geologiske ressurser i nordområdene Vi vil ikke, og kan ikke akseptere at havet brukes som avfallsplass, sier Torleiv Paasche, fagsjef i Norges Fiskarlag 22. Å bruke fjorder som søppeldynger og giftresipienter tilhører en tid vi burde ha lagt bak oss. Å drive planlagt forgiftning av et fjordsystem gjennom flere tiår er helt uakseptabelt. 23 Marinbiolog Jan Helge Fosså, Havforskningsinstituttet om Bøkfjorden. 15 Sydvaranger Gruve eies av norske og utenlandske investorer, og eierselskapet Northern Iron Limited er notert på børs i Australia. 16 Artikkel i Finnmarken Landsmøtevedtak, Gruvedrift med sjødeponi er miljøkriminalitet : forurensning/gruvedrift-med-sjoedeponi-er-miljoekriminalitetarticle html 18 Presentation%20 %20Submarine%20tailing%20disposal%20 LC SG%20april% pdf Noter at de farligste kjemikaliene for marint liv som går og har gått ut i de norske fjordene, Lilaflot 817m og Magnafloc 1707, ikke er nevnt i presentasjonen. 19 Høringsuttalelsen fra Fylkesmannen i Finnmark for Nussir sier at et landeponi vil være 100 ganger dyrere for bedriften enn et sjødeponi, pressemelding Nussir. 20 Scottish Association of Marine Scientists (SAMS), Notat om gruvedrift og internasjonalt syn på sjødeponi, Mads Løkeland, Norges Naturvernforbund 21 Et samarbeidsprosjekt om industriell verdiskapning basert på geologiske forekomster i Nordområdene. Deltakere fra NORUT, Sintef, NGU, NTNU. Støttet bla av Utenriksdepartementet. 22 Nasjonal vannmiljøkonferanse, Oslo mars Artikkel Klassekampen Sydvaranger Gruve klaget saken for Pressens faglige utvalg, PFU, Artikkelen ble senere felt for manglende samtidig imøtegåelse. 7

8 Fjorder som avfallsplass Havforskningsinstituttet og Norges Fiskarlag er sterkt kritiske til fjorddumping, og mener at Klima-og forurensningsdirektoratet ikke har tatt tilstrekkelige hensyn til gyteområder og sjømattrygghet når de har behandlet gruveindustriens utslippssøknader for sjødeponering av slam og kjemikalier. Havforskningsinstituttet mener at det å gjøre om fjordene til avfallsplass for gruveindustrien, ikke er en bærekraftig bruk av fellesskapets marine økosystemer. «Gigantutslippene fra gruveindustrien vil redusere miljøkvaliteten mange hakk nedover... Klif tillater nye gigantutslipp som medfører at betydelige deler av nasjonale laksefjorder nærmest kan kveles» 24. Bunndyrene ryker først. Også fiskere bekymrer seg for utslippene. Norges Fiskarlag hadde landsmøte denne høsten: «Landsmøtet viser til at et rent havmiljø er selve grunnlaget for sjømatnæringa, og understreker at havet ikke skal virke som avfallsplass. Landsmøtet stiller spørsmål ved om dagens utslippsforvaltning fungerer godt nok med hensyn til å ivareta marint miljø, gyte-og oppvekstområder og mattrygghet. Landsmøtet forutsetter at dette arbeidet følges opp av myndighetene». 25 Til tross for klar faglig motstand og internasjonale avtaler, fortsetter flere sentrale gruveaktører å forutsette at gruveavfall fra gruvedrift i Norge skal kunne dumpes i fjordene: a. I rapporten Geo Nor Industriell verdiskapning basert på geologiske ressurser i Nordområdene, utarbeidet av NTNU, Sintef, Norut og NGU for regjeringen, kan en lese at deponering av avgang til sjø er en forutsetning for utnyttelse av flere strategisk viktige norske mineralressurser. 26 b. I omtalen av EU sitt mineralavfallsdirektiv skriver Justisdepartementet at Forslaget åpner for deponering under vann under forutsetning av at dette ikke kommer i konflikt med kravene i EUs rammedirektiv for vann. Dette er et punkt som vil kunne være viktig for Norge, siden enkelte norske 24 https://www.imr.no/temasider/forurensing/gruveavfall_1/ fjordene_som_avfallsplass_for_gruveavfall_og_giftige_ kjemikalier/nb-no 25 Landsmøtevedtak Norges Fiskarlag, 5.oktober Prosjektet er finansiert av Utenriksdepartementet (gjennom midler fra Barents programmet), Landsdelsutvalget(LU), samt fylkeskommunene i Nordland, Troms og Finnmark. bedrifter i dag deponerer restprodukter/avfall fra mineralindustrien i sjøen og siden sjødeponering i praksis kan vise seg å være eneste reelle alternativ ved eventuell framtidig utnyttelse av nye forekomster. Nærmere lesing av direktivet fra EU viser imidlertid ingen referanser til sjødeponier, som ikke engang er med på listen over best practises. Det er tydelig at det offisielle Norge i lang tid har hatt fokus på behovet for å kunne deponere gruveavfall i strid med øvrig internasjonal praksis 27. c. Øystein Rushfeldt, direktør for Nussir som vil åpne kobbergruve i Repparfjord, er enda tydeligere: Skal man leve det livet man har i dag må man akseptere gruvedrift. Med gruvedrift kommer gruveavfall og et deponi. Når det koster oss syv millioner for et sjødeponi i forhold til 1,3 milliarder for et landdeponi er det helt klart hva vi ønsker. Jeg tror ikke det er grunnlag for drift av gruvene med landdeponi, uttalte han til Finnmark Dagblad våren På Bergverkindustriens høstmøte i Kirkenes noen måneder senere presiserte Nussir-direktøren at noe annet alternativ enn sjødeponi er uaktuelt. Klima-og forurensningsdirektoratet og Norsk Institutt for Vannforskning 29 er tilretteleggere for og miljøovervåkere av gruveindustrien. De har tilsynelatende få motforestillinger mot fjorddumping av gruveavfall. 30 Mer om Klif og NIVA under. Rødlistet norske fjorder I sommer satt Artsdatabanken de norske fjordene på rødlisten 31 fordi de mangler data om tilstanden i dem. Det er et tydelig signal om at de tviler på om fjordene forvaltes på en forsvarlig måte: «Havner og fjordområder har gjennom lang tid blitt tilført forurensning fra ulike virksomheter og aktiviteter. Miljøgifter er avsatt på Finnmark Dagblad I statsbudsjettet for 2012 er NIVA listet som nasjonalt kompetansesenter med en kunnskapsstrategisk rolle for miljøvernforvaltningen. NIVA får statsstøtte fra Miljøverndepartementet. 30 Jfr NIVAS konsekvensutredninger for Sydvaranger Gruve, og Klifs behandling av bedriftens omsøkte kjemikalieutslipp. Se også NIVAs festskrift, hvor instituttet sier at deforetrekker at gruveavfall deponeres i sjø fremfor på land. 31 Artsdatabanken, Rødliste for fjordtyper, marine gruntvannsområder 8

9 sjøbunnen og utgjør sammen med dagens utslipp en betydelig belastning på organismer og økosystem. Stoffene kan føre til økt dødelighet, hemmet vekst eller redusert formeringsevne hos marine organismer. Forurensningsstoffene kan også ende på vårt spisebord. I flere områder inneholder fisk eller skalldyr så høye konsentrasjoner av enkelte stoffer at myndighetene fraråder folk å spise denne sjømaten.» 32 Mattilsynet og Vitenskapskomiteen for mattrygghet har innført kostholdsråd for 34 norske fjorder. Kostholdsrådene ligger på Matportalen 33. Artsdatabankens rødlisting av fjordene skjer før gruvene i regjeringens nye mineralsatsingsprosjekt skal tømme avfallet sitt i dem. Miljøverndepartementet sier at de mangler informasjon om tilstanden i de norske fjordene 34. Via Klif har departementet satt i gang en stor oppryddingsaksjon i norske industrifjorder 35. Samtidig åpner Klif for ytterligere forurensning av fjordene gjennom å gi tillatelser til nye gruveutslipp 36. Gamle synder Noe av forurensningen skyldes gamle, nedlagte gruver, mens annen forurensning kommer fra gruver som er i drift. Det er ikke bare fjorder som nå blir forsøkt renset opp i. Elva Folla plages fremdeles av en fiskedød strekning på 12 kilometer, 40 år etter at kobbergruva i Folldal sentrum ble nedlagt. Problemet skyldes avrenning dvs, lekkasje, fra gamle gruveområder 37. Titania deponerte sitt avfall i Jøssingfjorden og Dyngadjupet fra Senere deponerte de avfallet på land. Landdeponiet vil være fullt om fem år. Hustad marmor deponerer avfall i Frænfjorden, mens Rana Gruber deponerer i Ranafjorden. Utslippet fra Rana gruver inneholder også det giftige kjemikaliet Lilaflot, som Sydvaranger sluttet å bruke etter at de hadde testet stoffet RodlisteNaturtyper/Vurdering/Fjord/11 Fra Artsdatabankens kriteriedokumentasjon skalldyr/oversikt_over_havner_fjorder_og_innsjoer_med_ forurensning 34 Et Norge uten miljøgifter, NOU 2010:9 35 SFT-rapport Miljøgifter i norske fjorder 36 Tillatelse til utslipp av kjemikalieblandet gruveavfall for Sydvaranger Gruve. 37 Artikkel Aftenposten 28. september 2011, 38 Utslippstillatelse Klif. Nye Sydvaranger Gruve søkte om å slippe ut Lilaflot i 2009, men trakk senere søknaden etter å ha testet stoffet. Bedriften har ikke utelukket en fremtidig bruk av Lilaflot. Bedriften benyttet og slapp ut Lilaflot før nedstengningen i 1996, uten at kjemikaliet var miljøtestet. 9

10 Fiskerinæringen sliter med lovlige utslipp Norges Fiskarlag bekymrer seg over gruveavfallet i fjordene. «Vi markedsfører jo med at fisken vår er den reineste fisken i verden. Hvordan kan vi gjøre det når det er et giftstempel på flere av områdene langs kysten?... Hvis vi skal ha fiskerinæring i framtiden, så forutsetter det at dumpingen ikke ødelegger Norges spiskammer. De må dokumentere at det ikke vil se ut som en ørken på havbunnen», sier fagsjef Thorleif Paasche 39. På landsstyremøtet i 2010 konstaterte Fiskarlaget at forurensningen sjømatnæringen sliter med skyldes lovlige utslipp: «De fleste problemene som fiskere og andre opplever med hensyn til forurensning (kostholdsråd, restriksjoner på fiske, omdømme- og omsetningsproblemer og ødeleggelse av gyte- og oppvekstområder) stammer fra lovlige utslipp, der forvaltningen i Norge og/ eller andre land har gitt utslippstillatelse. Det må derfor stilles spørsmål ved om denne forvaltningen har fungert tilfredsstillende, med hensyn til å ivareta marint miljø, gyte- og oppvekstområder, mattrygghet, og dermed også grunnlaget for norsk sjømatnæring.» Har fjordene vern? I utgangspunktet har de norske fjordene et nasjonalt og internasjonalt vern mot forurensning. Av nasjonale lover skal Grunnlovens 110b, Havressursloven, Naturmangfoldloven og Forurensningsloven verne det ytre miljø mot forurensning, begrense forurensning og sikre en forsvarlig miljøkvalitet for alle. Også for de som kommer etter oss. De nasjonale laksefjordene har i tillegg et særskilt vern, fordi Norge har et internasjonalt ansvar for å ivareta den transatlantiske villaksstammen. Uavhengig av laksefjordstatus, har fjordene også et internasjonalt vern. Norge har undertegnet flere internasjonale konvensjoner om forurensning. FNs havrettskonvensjon regnes for å være havenes grunnlov, og fremmer miljøhensyn og en forsvarlig utnyttelse av havområdene. Tvilen skal komme mennesker og miljøet til gode, står det i FNs UNESCOavtale, hvor føre-var-prinsippet først ble vedtatt. 40 Vannforskriften Forskrift om rammer for vannforvaltning, Vannforskriften, verner alt vann i Europa. Vanndirektivet ble innført i EUs medlemsland allerede i år 2000, men ble først implementert i norsk lov i Det gikk altså syv år før norske grunnvann, ferskvann og kystvann fikk den samme beskyttelsen som de andre EU-landene. Vannforskriften legger klare føringer for hvordan vann kan brukes. Målet med forskriften er at alt vann skal beholde en så naturlig tilstand som mulig. Vannforskriftens 12 b setter en grense for hva som skal tillates av industrivirksomhet som påvirker forholdene i vann og fjorder: Samfunnsnytten av de nye inngrepene eller aktivitetene skal være større enn tapet av miljøkvalitet. I Klima-og forurensningsdirektoratets rapport, Bergverk og avgangsdeponering 41, sier de dette om Vannforskriften: «Målsetningen er at vannforekomstene minst skal ha god økologisk og god kjemisk tilstand. Vannforskriften åpner for i 12 for ny aktivitet eller nye inngrep. Dette kan gjennomføres selv om det medfører at miljømålene ikke nås eller at tilstanden forringes, dersom dette skyldes a) nye endringer i de fysiske egenskapene til en overflatevannforekomst eller endret nivå i en grunnvannsforekomst, eller b) ny bærekraftig aktivitet som medfører forringelse i miljøtilstanden i en vannforekomst fra svært god tilstand til god tilstand nærmere definerte vilkår må i tillegg være oppfylt». Vi kan ikke se at konsekvensnivået som skisseres ved deponering av gruveavfall er i tråd med Vannforskriftens krav. OSPAR-konvensjonen beskytter fjorder og sjø mot dumping og forurensning fra landbasert industri. 42 Londonkonvensjonen gjelder foreløpig bare for forurensning til havs, og ikke i fjorder, men inneholder også et klart og prinsipielt forbud mot enhver dumping av industriavfall til havs. Utslipp fra land faller utenfor konvensjonen, men FN (UNEP GPA) har de siste årene samarbeidet med Londonkonvensjonen for å hindre at sjødeponi av gruveavfall fra land skal ødelegge marine områder. 43 EUs mineralavfallsdirektiv I tillegg til lovverket som beskytter hav og vann mot 39 Artikkel Aftenposten 28. september 2011, 40 Føre-var-prinsippet er også nedfelt i den norske forurensningsloven og i Naturmangfoldloven. 41 Bergverk og avgangsdeponering, fremlagt Ospar Convention, Annex, article 2/1 43 LC/SG 31/16 7 July pages/15453/31 16.pdf 10

11 forurensning, setter også EUs mineralavfallsdirektiv 44 rammer for hvordan avfallet fra gruver skal håndteres. Da Klima-og forurensningsdirektivet sendte direktivet ut på høring i sommer, ba de spesifikt mineralindustrien om komme med forslag om hvordan man kan lage en nasjonal liste over mineraler/ bergarter som med sikkerhet kan betegnes som inerte. Er det fordi at disse bergartene skal kunne underlegges mindre strenge miljøkrav? Vil i så fall gruveindustriens bruk av kjemikalier påvirke definisjonen av om et mineral anses som inert eller ikke? 45 Ansvar Om Norge fortsetter å tillate sjødeponering av gruveavfall, kan det være i strid med nasjonalt og internasjonalt lovverk. Ansvaret for å verne fjordene ligger hos Miljøverndepartementet, som er den øverste miljømyndigheten i Norge, og fører regjeringens miljøpolitikk. Departementes to utøvende etater, Klima-og forurensningsdirektoratet og Direktoratet for Naturforvaltning, er sentrale aktører. Miljø-og utviklingsminister Erik Solheim har hittil ikke sagt et ord om konflikten mellom villaks og gruveavfall 46. Miljøverndepartementet sier at statsrådens taushet skyldes at departementet behandler klagene fra Norges Naturvernforbund og Natur og Ungdom over Sydvaranger Gruves ulovlige utslipp av Magnafloc 1707 til Bøkfjorden. Miljøvernerene sier at de fremdeles ikke hørt fra statsråden 47. Direktoratet for Naturforvaltning har hittil ikke levert en eneste høringsuttalelse i gruvesaker. Direktoratet er blant annet ansvarlig for forvaltningen av villaksen, og er underlagt Miljøverndepartementet. I midten av november skal en delegasjon, som Erik Solheim sannsynligvis vil utgjøre en del av, på befaring til Førdefjorden. Der skal Miljøverndepartementet avgjøre om innsigelsen fra Fiskeridirektoratet skal stoppe Nordic Minings planlagte utslipp til den hittil urørte, nasjonale laksefjorden eller ikke. Klifs rolle og rapporten Bergverk og avgangsdeponering Faginstanser og miljøvernere har stilt spørsmål ved Klifs rolle i gruvesaker. Direktoratet synes å fremstå mer som en tilrettelegger og pådriver for bergverksindustrien, enn som en beskytter av miljøet. Norges Naturvernforbund og Natur og ungdom har bedt miljø-og utviklingsminister Erik Solheim om å skjerpe kontrollen med KLIF i gruvesaker. Havforskningsinstituttet i Bergen fikk verken Sydvaranger Gruves første eller andre utslippsøknad til høring, det gjorde heller ikke Norges Fiskarlag. Miljøvernere har også stilt spørsmål om Klifs habilitet, og mener at direktoratet tar politiske - og ikke faglige - hensyn når de behandler gruveindustriens utslippssøknader. 48 Som en følge av noe av kritikken, lagde Klima-og forurensningsdirektoratet publikasjonen Bergverk og avgangsdeponering 49. Rapporten synes å fremstå som et bestillingsverk tilrettelagt for bergverksindustrien. Med få unntak er kjemikaliene som nå tillates brukt lett nedbrytbare og lite toksiske, konkluderer rapporten. Lilaflot D817M er ikke lett nedbrytbart, og det mangler dokumentasjon på hvorledes Magnafloc 1707 brytes ned. Kjemikaliene kategoriseres dessuten som meget giftige av produsentene. 50 Gruveindustrien mangler klassifiseringssystem for kjemikalier Marinbiolog Jan Helge Fosså fra Havforskningsinstituttet, som også satt i utvalget, holdt et foredrag om gruveindustriens kjemikaliebruk ved lanseringen av rapporten. Det inkluderte kjemikaliene Lilaflot og Magnafloc Han poengterte at det er for liten kunnskap om disse stoffenes miljøegenskaper, at overvåkningen som hittil er utført er for svak og at kjemikaliene gruveindustrien bruker mangler et klassifiseringssystem, slik som offshoreindustrien har. Offshoreindustrien deler inn sine kjemikalier i fire fargekategorier: Grønne, gule, røde og sorte Artikkel i Villmarksliv august 2011, samt egne, gjentatte henvendelser til Miljøverndepartementet. Ad sjødeponering, sa Solheim til TV 2 i sommer at Norge skal gå igjennom hva andre land gjør i lignende situasjoner, og at Norge ha best mulig praksis, slik at vi ikke ligger etter andre land. 47 Oktober 2011, telefonsamtale med Naturvernforbundet i Sør- Varanger 48 Nrk Nordnytt , Fiskeribladet Fiskaren Se også artikkel i Villmarksliv august Også andre har kritisert KLIF sine tillatelser til forurensing. En artikkel i Bergens Tidende viser at tidligere Statens forurensningstilsyn, nå Klima-og forurensningsdirektoratet, godkjente samtlige utslippssøknader til luft og vann som kom inn i perioden HMS -datablad fra Azko Nobel og BASF. Artikkel Fiskeribladet Fiskaren

12 Miljømyndighetene, dvs Klima-og forurensningsdirektoratet, har pålagt operatørene på sokkelen om å fase ut alle sorte og røde kjemikalier. Dersom gruvekjemikaliene Magnafloc 1707 og Lilaflot D817m skulle blitt klassifisert slik offshorekjemikalier blir klassifisert, ville de blitt henholdsvis røde og sorte, og ulovlige å slippe ut til sjø: Magnafloc : Virksomt stoff er organiske polykationer som er meget giftige. Utgjør 50% av stoffet. Lilaflot D817m: Virksomt stoff er langkjede alkyloxydiaminer som er meget giftige for vannlevende organismer. Utgjør nesten 100% av produktet. Kilde: Jan Helge Fosså 52 Føre-var-prinsippet gjelder ikke for mattrygghet Klif.skjema: Rødt fordi det ikke er nedbrytbart. I tilleggkommer giftighet (EC ,LC mg/l. Klif-skjema: Sort fordi det er lite nedbrytbart, svært giftig, potensiale for akkumulering i næringskjede» Senere kommer også Mattilsynet med innspill til rapporten. Tilsynet er positiv til at det er laget en rapport om deponering av gruveavfall, men påpeker at bergverksindustriens utslipp kan påvirke mattryggheten. Mattilsynets forvaltningsområde åpner ikke for at mattrygghet kan tillegges vekt før det etableres en forurensende virksomhet. Kostholdsråd kan kun komme i etterkant, om stoffene fra virksomheten skulle være skadelig for folks eller dyrs liv og helse. Man kan undres over hvorfor ikke føre-var-prinsippet gjelder for mattrygghet.* «Når bruken av et område skal vurderes, kan tillatelse av én aktivitet måtte utelukke en annen. Eksempelvis vil tillatelse til industriaktivitet med utslipp av forurensende stoffer som påvirker mattryggheten negativt, måtte utelukke matproduksjon som fangst/høsting fra naturlige bestander. Mattilsynet mener at muligheten for at denne typen interessekonflikt kan oppstå burde vært belyst i rapporten» 53. Mattilsynet om Bergverk og gruveavgang 51 Tidligere kalt Magnafloc LT Pressekonferanse, fremlegging av rapporten Bergverk og gruveavgang 53 Brev fra seniorrådgiver Mette Kristin Lorentzen i Mattilsynet til Klima-og forurensingsdirektoratet Norges Fiskarlag følger opp spørsmålet om eksisterende utslippsregime med et landsstyrevedtak hvor de krever at Klima-og forurensningsdirektoratet må vektlegge uttalelser fra Fiskeridirektoratet, Mattilsynet, Norges Fiskarlag og de andre sjømatorganisasjonene svært tungt, og i et føre-var-perspektiv, når de skal avveie om utslippstillatelse skal gis eller ikke. 54 Mattilsynet ser også mot å innføre føre-var-prinsippet: «Men når det gjelder etablering av forurensende industriaktivitet i områder som er aktuelle for fangst og fiske etter ville bestander, synes det ikke å være etablert systemer som sikrer at Mattilsynets forvaltningsområde (dvs mattrygghet) blir tillagt vekt i forkant. Mattilsynet vil derfor måtte reagere i etterkant og måtte gi råd om at det ikke fiskes eller fangstes i det aktuelle området, verken til privat forbruk eller med tanke på omsetning. Dette på bakgrunn av bestemmelser i matlovens 27 om informasjonsplikt til allmennheten ved mistanke om fare for menneskers eller dyrs helse knyttet til inntak av næringsmidler eller fôr. På grunn av mangel på kunnskap om effekter på mattryggheten av utslipp av for eksempel kjemikalier som vurderes som nødvendige for bergverksdrift, vil Mattilsynet være nødt til å legge føre- var prinsippet til grunn. Rapportens avsnitt om forskningsbehov beskriver ikke mangelen på kunnskap om hvordan de kjemikalier som anses som nødvendige for bergverksdrift opptrer i miljøet og om de har betydning for mattrygghet. Det virker merkelig at det tillates bruk og utslipp av kjemikalier uten at det er dokumentert at de ikke har negativ effekt på det ytre miljø, inkludert effekt på mattrygghet.» Seniorrådgiver i Mattilsynet, Mette Kristin Lorentzen, har forfattet innspillet».55 - Vi blir ikke verdens fremste sjømatnasjon om vi ikke har kontroll på hva som slippes ut i norske fjorder. Mattilsynet må inn på et tidligere tidspunkt for å forebygge utslipp som kan være til skade for mattrygghet og sjømatnæring, mener Jan Henrik Sandberg, Norges Fiskarlag Landsstyrevedtak 2011, Norges Fiskarlag 55 Brev fra seniorrådgiver Mette Kristin Lorentzen i Mattilsynet til Klima-og forurensingsdirektoratet Dialogseminar med bergverksindustrien,

13 Del 3: Norges tre nye gruveeventyr Bergverksdrift har gjennom flere tiår vært en del av norsk industri. Næringsministeren har sagt at regjeringen ønsker å gjenåpne en del gamle gruver over hele landet fordi verdens etterspørsel etter mineraler øker. Tre av gruveprosjektene som fronter regjeringens nye mineralsatsing peker seg ut fordi gruveavfallet enten skal deponeres eller allerede deponeres i nasjonale laksefjorder. Sydvaranger Gruve har kommet i gang med produksjonen, og slipper allerede ut store mengder kjemalieblandet gruveavfall til Bøkfjorden. Selskapene Nordic Mining og Nussir venter på tillatelse til å deponere gruveavgang i henholdsvis Førdefjorden og Repparfjorden. I Førdefjorden i Sogn og Fjordane har en innsigelse fra Fiskeridirektoratet foreløpig stoppet Nordic Minings ASAs utslippssøknad. Kvalsund kommune behandler i disse tider reguleringsplanen for Nussir ASA. Bedriften vil slippe giftig kobberavfall ut i Repparfjorden i Vest-Finnmark. Vi skal på de neste sidene ta en nærmere kikk på disse tre aktuelle prosjektene. Bøkfjorden og Repparfjorden har allerede fått smake effekten av utslipp fra gruveindustrien gjennom tidligere drift ved Sydvaranger ASA og Folldal verk, mens Førdefjorden, inntil videre, er en ren og stort sett urørt, norsk vestlandsfjord. Utslippene fra gruveindustrien vil utgjøre en trussel mot flere villaksstammer og øvrig marint liv i disse fjordene. - Alle nødvendige miljøhensyn skal tas. Det er i alles interesse at også denne næringen følger spillereglene, sier næringsminister Trond Giske. 57 Vi har sett hva lignende gruvedrift har gjort med Bøkfjorden utenfor Kirkenes. Den er så godt som ødelagt - med overvåkning. Havforsker Jan Helge Fosså, Havforskningsinstituttet 57 Artikkel Aftenposten

14 Fisk eller mineraler? Kjønnsmoden villaks fra Repparfjordelva med grønn kobberstein i munnen fra gruveområdet der Nussir planlegger drift. Vil det være mulig å høste mat i fjordene hvor gruveindustrien dumper avfallet sitt i? Illustrasjonsfoto Bente Bjercke

15 Sydvaranger Gruve og Bøkfjorden Gråberghaugene ved Bjørnevatn ser ut som 180 meter høye fjell med firkantede topper. Haugene av knust stein strekker seg som grå arrvev 11 kilometer inn i Pasviks ellers grønne skoger. Etter at daværende næringsminister Jens Stoltenberg la ned driften ved den statseide jernmalmgruva Sydvaranger ASA i 1996, var det ikke gruvedrift i områdene ved Bjørnevatn før den norske shippingmannen Felix H. Tschudi bestemte seg for å gjenoppta driften. Han kjøpte områdene i Tschudi skaffet australske investorer, og noterte Northern Iron Limited på børs i Australia. Selskapet eier i dag Sydvaranger Gruve AS. Utslippssøknadene Før bedriften gjenopptok produksjonen, måtte slambanken med tidligere gruveavfall innenfor Sydvaranger kai mudres opp, slik at malmskipene igjen kunne gå inn i Langfjorden og frakte jernmalmkonsentrat ut fra gruva. Mudringen ble stoppet på dagen av Fylkesmannen i Finnmark. Da hadde gruva og dens entreprenører mudret opp ti ganger større mengder enn det de hadde søkt om. Det ble funnet giftige tungmetaller i slammet 59. I følge gruveledelsen ved Sydvaranger Gruve var det tidligere deponert ca 56 millioner tonn gruveavfall i Bøkfjorden. NIVAS miljøundersøkelser karakteriserer Bøkfjorden som en artsfattig fjord allerede før bedriften gjenopptar driften. Gruva startet offisielt produksjonen i 2009, og fikk sin første tillatelse til utslipp i Bøkfjorden året før. Utslippstillatelsen gjaldt for flokkuleringskjemikaliet Magnafloc Utslippssøknaden skled nærmest ubemerket gjennom høringsrunden, bare seks høringsuttalelser kom inn. Naturvernforbundet i Sør- Varanger kjente ikke til søknadens eksistens før de fikk hele konsesjonssøknaden til høring senere 61. Utslipprøret ligger i frie vannmasser på 28 meters dyp, ca 450 meter fra land. 58 Sør-Varanger kommune og Varanger Kraft solgte gruveområdene til eiendomsmegleren Kristian Nordberg fra Oslo for 102 millioner kroner i februar Salgsprossessen var untatt offentlighet. Nordberg videresolgte gruveområdene til shippingmannen Felix Th Tschudi fire månder senere - for samme sum. 59 Langfjorden er den innerste delen av Bøkfjorden. Brev fra entrepenører og Fylkesmannen i Finnmark 60 Kjemikaliet inneholder kreftfremfallende akrylamid, i flg HMSdatablad fra produsent Ciba. 61 Lokale natuvernere fikk ikke den første utslippssøknaden til høring. Bedriften ville heve kvaliteten på jernmalmkonsentrat, og søkte derfor senere også om lov til å slippe ut flotasjonskjemikaliet Lilaflot D817m. Kjemikaliet hadde også tidligere vært benyttet av Sydvaranger, og benyttes fortsatt av Rana Gruver. De siste seksten årene statsbedriften var i drift, gikk det tilsammen 639 tonn Lilaflot ut i Bøkfjorden. De nye eierene av gruva søkte om å slippe ut inntil 500 tonn Lilaflot årlig. Det har vært vanskelig å få tak i informasjon om gruvedriften, og dokumentasjonen som har med utslippene å gjøre er fragmentarisk og ufullstendig, sa Gunnar Reinholdtsen i Naturvernforbundet i Sør-Varanger til Klassekampen da høringsrunden på Lilaflot-søknaden var over 62. Utslippssøknaden vakte motstand da den ble kjent. Lokalbefolkningen hadde dårlige erfaringer med Lilaflot da Sydvaranger slapp ut kjemikaliet på åttitallet. - Fisken forsvant. Og havbunnen ble en ørken under vann, sier Aron Jensen, tidligere leder i grubearbeiderforeningen Nordens klippe. Fisken hadde så smått begynt å komme tilbake til Bøkfjorden igjen etter at Sydvaranger ble lagt ned. Den russiske kongekrabben også. Livsfarlige kjemikalier Havforskningsinstituttet sto ikke opprinnelig på Statens Forurensningstilsyn sine høringslister, og var kritisk til tillatelsen SFT allerede hadde gitt bedriften til å slippe ut gruveavfall og Magnafloc 155. Instituttet var enda mer kritisk til bruken Lilaflot. Marinbiolog Jan Helge Fosså og økotoksikolog Sonnich Meier sa dette da de ble kjent med søknaden: - Utslippssøknaden på ni millioner tonn svært giftig og kjemikalieblandet gruveavfall er uansvarlig, og kan få stor negativ innvirkning på fjordens økosystem. Å sende inn en slik søknad vitner om en mangel på respekt for miljøet. Det ville være utenkelig for oljebransjen å sende inn en slik søknad. Det er helt uforståelig at SFT har sendt utslippssøknaden ut på høring. Den burde ha vært stoppet i utgangspunktet, mener Fosså. - Kjemikaliene er livsfarlige for dyr, planter og fisk, og de er bioakkumulerbare oppover i næringskjeden. Det er absolutt ingen formildende omstendighet at Lilaflot D817M regns for å være lite løselig i vann, og dermed bindes i sedimentene. Kjemikaliet er 62 Artikkel Klassekampen Sydvaranger Gruve klaget saken for Pressens faglige utvalg, PFU, Artikkelen ble senere felt for manglende samtidig imøtegåelse. 15

16 vanskelig nedbrytbart og har en vannløselighetsgrad som er ganger høyere enn det som regnes for å være giftig. Det er like farlig for bunndyr som for resten av livet i vannsøylen, sier økotoksikolog Sonnich Meier fra Havforskningsinstituttet. 63 Instituttets senere høringsuttalelse 64 førte til at utslippssøknaden stoppet opp i behandlingsprosessen hos SFT (nå Klif). Sydvaranger Gruver hevdet at Lilaflot var ufarlig. På dette tidpunktet var det ikke kjent om det lå Lilaflot igjen på bunnen av Bøkfjorden. Etter betydelig press fra lokalbefolkning og lokale miljøvernere besluttet Sydvaranger Gruve å sjekke bunnen av den nasjonale laksefjorden for Lilaflot-rester. Høsten 2009 fremla bedriften en rapport fra NIVA som viste at det var rester av det giftige kjemikaliet på bunnen av fjorden. Lilaflot hadde spredd seg opp til åtte kilometer ut i fjorden fra utslippspunktet. Kjemikalie-fakta Sydvaranger Gruve bruker flokkuleringskjemikaliet Magnafloc 1707, (tidligere kalt Magnafloc LT 37) som inneholder POYLDADMAC, en kationsk polymer forbindelse som man ikke vet hvordan brytes ned. I følge kjemikalieprodusenten BASF 65, er kjemikaliet toksisk og kan skape uønskede langtidsvirkninger i vannmiljøer. Det er ikke testet for nedbrytning. Sydvaranger Gruve søkte også om å slippe ut det svært giftige flotasjonskjemikaliet Lilaflot 817m i Bøkfjorden. Søknaden lå på Klifs bord i over to år, før selskapet trakk den tilbake. Statseide Sydvaranger brukte Lilaflot de siste årene gruva var i drift, fram til Kjemikaliet ble ikke testet for hvilke konsekvenser det påførte det marine liv i Bøkfjorden før det ble sluppet ut. Lilaflot er et langkjedet alkylamin, tungt nedbrytbart, bioakkumulerbart og kan skape uønskede langtidsvirkninger i vannmiljøer ifølge kjemikalieprodusent Azko Nobel. 66 Om Lilaflot og Magnafloc 1707 hadde fulgt klassifiseringsreglene Klif bruker for offshoreindustrien, ville Lilaflot ha vært svartelistet og Magnafloc 1707 rødlistet. Denne typen kjemikaliene er faset ut for bruk i oljeindustrien. 67 Om de er for farlige til å brukes ute på havet, hvorfor skal man da akseptere at de tømmes rundt fjæresteinene i de norske fjordene? 63 Artikkel Klassekampen https://www.imr.no/filarkiv/2009/09/horing-utsl.till.sydvaranger_ gruvew_none.pdf/nb-no Alle høringer i gruvesaker fra HI finnes på https://www.imr.no/temasider/forurensing/gruveavfall_1/ fjordene_som_avfallsplass_for_gruveavfall_og_giftige_ kjemikalier/nb-no 65 HMS-datablad BASF HMS-datablad Azko Nobel Foredrag marinbiolog og havforsker Jan Helge Fosså, Havforskningsinstituttet 16

17 Båten Loppatind legger Sydvaranger Gruves utslippsrør ut i den nasjonale laksefjorden Bøkfjorden. Bedriften ble senere politianmeldt for ulovlige utslipp av flokkuleringskjemikaliet Magnaflock Klima- og forurensningsdirektoratet endret siden utslippsvilkårene, slik at utslippene likevel ble lovlige og selskapet kunne fortsette driften. Utslippene er klaget inn for Miljøverndepartementet. Bente Bjercke

18 Gruva hemmeligholdt rapport Naturvernforbundet i Sør-Varanger og Folkeaksjonen mot giftutslipp i Bøkfjorden etterlyste en reell test av Lilaflot. Uten å oppgi årsak, trakk Sydvaranger Gruve Lilaflot-søknaden våren Men i pressemeldingen utelukker likevel ikke bedriften en fremtidig bruk av kjemikaliet. 68 På en pressekonferanse i Kirkenes noen måneder senere legger miljøvernere og folkeaksjonen frem en tidligere hemmelig Lilaflot-rapport, utarbeidet av NIVA for Sydvaranger Gruve, som viser at Lilaflot dreper fisk, bunndyr, alger og børstemark. Sydvaranger Gruve holdt giftrapporten hemmelig i åtte måneder, og Klif sier at de ikke var kjent med innholdet i rapporten. Det gikk altså tredve år og elleve miljøvernministere fra Lilaflot ble sluppet ut første gang til det ble gjort reelle tester på kjemikaliet. I perioden bedriften skjulte giftrapporten, fikk de utslippstillatelse for flokkuleringskjemikaliet Magnafloc Fiskerijurist og første amanuensis Peter Th. Ørebech ved Universitetet i Tromsø mener Sydvaranger Gruves nåværende utslippstillatelse kan være i strid med forvaltningsloven. Han sier:- Dersom det mangler informasjon om Lilaflot eller Magnafloc i det beslutningsgrunnlag som Klima-og forurensningsdirektoratet eller Miljøverndepartementet bygger på, er dette så vitalt at det må kvalifisere til ugyldighet. 69 Ulovlige utslipp blir lovlige Sydvaranger Gruve brøt vilkårene i sin daværende utslippstillatelse da de i februar 2010 begynte å slippe Magnafloc 1707 ut i Bøkfjorden. Dette er et helt annet stoff enn Magnafloc 155 som de hadde tillatelse til. De ulovlige utslippene ble avslørt tre måneder senere. 70 Først etter at miljøvernere påklaget utslippene til Miljøverndepartementet, og politianmeldte bedriften 71 for brudd på forurensningsloven, kom Klif på tilsynsbesøk. Sydvaranger Gruve fikk beskjed om å rette opp avvikene, men de ulovlige utslippene fortsatte. 72 Fiskerijurist Ørebech mener at Klifs manglende inngripen i saken kan karakteriseres som offentlig, godkjent miljøkriminalitet, og mener saken hører hjemme hos Økokrim og Riksrevisjonen.- Ansvaret for å få direktoratet til å gripe inn, ligger hos 68 Artikkel i Finnmarken Artikkel Fiskerbladet Fiskaren Artikkel Fiskeribladet Fiskaren Fiskeribladet Fiskaren Klif pressemelding statsråd Erik Solheim, sier Peter Th Ørebech. 73 Den 26.oktober ber Klif Sydvaranger Gruve om å stanse Magnafloc 1707-utslippene umiddelbart. Da hadde de pågått i åtte måneder. 74 Fire dager senere omgjør Klif sin beslutning. De gir Sydvaranger en midlertidig utslippstillatelse for Magnafloc 1707 i 18 måneder. Klifs avdelingsdirektør Signe Nåmdal, kommenterte omgjøringen: 75 Vi har fått informasjon som har overbevist oss om at det vil kunne få store samfunnsmessige konsekvenser dersom vi ikke straks gir en midlertidig tillatelse til utslipp av flokkuleringsmiddelet Magnafloc 1707 ved Sydvaranger Gruve. Vi forventer at utslippet for en begrenset periode ikke vil gi miljøkonsekvenser av betydning for Bøkfjorden. Utslippene i dag For Sydvaranger Gruve ville en stans av Magnafloc 1707-utslippene bety kroken på døra. Utslippene av Magnafloc 1707 pågår fremdeles. I en miljøovervåkingsrapport NIVA har gjort for Sydvaranger Gruve fremgår det at det heller ikke for dette kjemikaliet er gjort reelle tester av hvordan kjemikaliet påvirker livet i Bøkfjorden. Men rapporten viser at bedriftens utslipp har spredd seg lenger ut i fjorden enn antatt. 76 Det ytterste målepunktene ligger mellom åtte og ti kilometer fra land. Pr. dags dato har Sydvaranger Gruve tillatelse til å slippe ut 4 millioner tonn avgangsmasse og 35 tonn flokkuleringskjemikalier i året. For virkestoffet POLYDADMAC, som Magnafloc 1707 inneholder, er den øvre grensen 8,2 tonn pr. år Det mangler dokumentasjon på hvordan flere av disse gruvekjemikaliene, som flokkuleringskjemikaliet Magnafloc 1707 og flotasjonskjemikaliet Lilaflot, nedbrytes i naturen. Det mangler også dokumentasjon på om det kan oppstå giftige nedbrytningsprodukter, sier økotoksikolog Sonnich Meier ved Havforskningsinstituttet i Bergen Fiskerbladet Fiskaren Nrk Nordnytt Pressemelding Klif Fiskeribladet Fiskaren , Niva-rapport link til selve rapporten?? 77 Utslippstillatelse, Klif 78 Artikkel Fiskeribladet Fiskaren

19 Nordic Mining ASA - Førdefjorden I kulturbygda Vevring, i Naustdal kommune, vil Nordic Mining knuse 70% prosent av Engebøfjellet for å hente ut titanmalmen rutil. Det knuste fjellet vil bedriften slippe ut i den nasjonale laksefjorden Førdefjorden, sammen med flokkuleringskjemikaliet Magnafloc 10. Kjemikaliet inneholder akrylamid. Fjorden er en av landets reneste fjorder, nasjonal laksefjord og gyte-og oppvekstområde for kysttorsk og kveite, samt viktige elver for ål og sjøørret. Tre laksevassdrag munner ut i fjorden. Blant dem urørte Nausta, som er kjent som en av landets beste lakseelver. Elvens fossefall og smule strekninger gir den lokale laksestammen et smekkert, torpedolignende utseende. Det kjemikalieblandede avfallet vil minst slamme ned en fire kvadratmeter lang strekning på bunnen av Førdefjorden. Lakseelveier Kjell O.Klopstad frykter at villaksen ikke vil overleve endringene i fjorden, og er dypt bekymret for om smolten vil overleve vandringen fra elv til sjø. - Under vandringen er smolten svært sårbar. Den trenger næring hele tiden, og det vil den ikke finne i en ørken. Laksen bruker luktesansen når den skal hjem for å gyte. Gruveavfallet kan endre sammensetningen i fjorden, slik at den ikke lukter som før. Vil endringene føre til at laksen ikke finner tilbake til fjorden? undrer Klopstad. Han er også Høyre-politiker og stemte mot sine egne da kommunestyret i Naustdal ga klarsignal for gruvedriften. Havforskningsinstituttet har frarådet utslipp av gruveavfall til fjorden. «Etter Havforskningsinstituttets vurdering vil den planlagte aktiviteten utgjøre et meget omfattende inngrep i fjordøkosystemet. Havforskningsinstituttet konkluderer derfor at det omsøkte utslippet av gruveavgang til fjorddeponi i Førdefjorden ikke representerer en bærekraftig bruk av fjorden, og vi fraråder klart at det gis tillatelse til utslipp» 79 - Steinstøvet vil drepe alt som lever på og ved bunnen og påvirke hele økosystemet. Fjorden kommer til å ligge brakk i år. Det er et uansvarlig prosjekt, sier marinbiolog Jan Helge Fosså om Nordic Minings planer https://www.imr.no/nyhetsarkiv/2009/september/ frarader_utslippstillatelse_i_fordefjorden/horingsuttalelse_ Havforskningsinstituttet_utslippssoknad_fra_Nordic_Mining_2. pdf/nb-no https://www.imr.no/nyhetsarkiv/2009/september/ frarader_utslippstillatelse_i_fordefjorden/horingsuttalelse_ Havforskningsinstituttet_utslippssoknad_fra_Nordic_Mining_2. pdf/nb-no 80 Artikkel i Dagbladet Fiskeridirektoratet med innsigelse Fiskeridirektoratet i region vest leverte høsten 2010 en innsigelse mot reguleringsplanen for den planlagte gruvedriften ved Førdefjorden. Planen strir med viktige regionale og nasjonale interesser, mener direktoratet. De mener også at konsekvensutredningen er mangelfull, og at man dermed har et mangelfull kunnskapsgrunnlag. «Ut i fra dagens kunnskap vil bruken av fjorden som deponi av gruveslam få urovekkande verknad på det marine miljøet, det biologiske mangfaldet i fjorden og på kysttorsken som ressurs. Saksutgreiinga frå kommunen har ikkje teke omsyn til verknadene djupvassdeponiet, utslepp ved bruk av ferskvatn og sprenging vil få for ål og nærare spesifiserte gytefelt for kysttorsk» skriver direktoratet i innsigelsen. Innsigelsen ble forsøkt stoppet før den endte på miljø- og utviklingsminister Erik Solheim sitt bord, men meklingen hos fylkesmannen førte ikke fram. Fiskeridirektoratet holdt fast ved sitt standpunkt. Saken ligger pr. oktober 2011 på Solheim og Miljøverndepartementets bord, og gjør inntil videre kommunestyrevedtaket om å tillate gruvedrift med dumping ugyldig 81. Føler seg som gissel Flere av innbyggerne i Vevring opplever at de føler seg som gissel. De ønsker å bo i landlige omgivelser, ikke i en gruvebygd. - Jeg ser ikke for meg å bo her med barn og dyr i støvet og støyen som vil bli her Men det er ikke bare, bare for oss å selge farsgården. Vi er gisler, sier bonde, tannlege og trebarnsmor Laila Claussen. 82 Nordic Mining vil tømme elleve tonn kjemikalieblandet steinstøv hvert fjerde minutt i femti år fremover ut i Førdefjorden. Marinbiolog Fosså påpeker at utslippssøknaden er sendt før man vet hva som kommer til å bli sluppet ut i fjorden 83. Det er omkring 380 millioner tonn malm i området. - Får de lov til dette må ingen noen gang nevne miljøvern for meg i dette landet. Det eneste som kan redde oss er den sunne fornuft. Både fiskere og oppdrettere lurer på hvordan de skal selge fisken sin fra en fjord som er full av dritt», sier Olav Thingnes. 84 Fylkesmannen i Sogn og Fjordane har tilrådet gruvedrift i Engebøfjellet harreisende_vedtak_i_naustdal.html 82 Artikkel i Dagbladet Artikkel i Bergens Tidende Artikkel Bergens Tidende

20 Gruveselskapet Nordic Mining vil knuse 70% av Engebøfjellet (til høyre) og slippe avfallet ut i den hittil urørte nasjonale laksefjorden Førdefjorden. Fiskeridirektoratets innsigelse har foreløpig stoppet planene. Miljøverndepartementet skal avgjøre om det blir utslipp eller ikke. Bente Bjercke Naustdal og Askvoll kommune har fremført mistillit mot Havforskningsinstituttet på kommunenes nettsider. De tror mer på utredningsrapportene fra NIVA som Nordic Mining har betalt for. Havforskningsinstituttet karakteriserer mistilliten som oppsiktsvekkende. Kommunene ser ikke ut til å ha fulgt instituttets kommentarer om å be gruveselskapet redegjøre for den industrielle prosessen om hvordan partiklene vil spre seg i Førdefjorden. «På direkte spørsmål til Nordic Mining på folkemøtet i Askvoll om oppredingsprosessen er fastlagt, ble svaret nei. Det betyr at partikkelfordelingen ikke er dokumentert, og følgelig vil kvantitative beregninger av partiklenes oppførsel foreløpig bare være teoretiske betraktninger. Kjemikaliebruk likeså. Nordic Mining har således begynt i feil ende. Man har gjennomført en stor miljøkonsekvensutredning før man har utviklet den industrielle prosessen. Dette betyr at det er søkt om utslippstillatelse til avgang og kjemikalier uten at det kan dokumenteres hva som skal slippes ut.» skriver Havforskningsinstituttet til Naustdal kommune i september i Rutil brukes til å fremstille ren titandioksid. Det blir brukt som et hvitt fargepigment i for eksempel, maling, iskrem og fiskepudding. Miljøverdepartementet har sendt Fiskeridirektoratets innsigelse på høring hos fire parter: Fiskeri-og kystdepartementet, Direktoratet for naturforvaltning, Nærings-og handelsdepartementet og Klimaog forurensningsdirektoratet. Det er ventet at avgjørelsen kan ta ett år. 86 Miljøverndepartementet er ventet på befaring i området i november https://www.imr.no/radgivning/horingsuttalelser/2010/ horingsuttalelse_havforskningsinstituttet_ku_gruvedrift_i_ engebofjellet_sept_2010.pdf/nb-no 86 Artikkel i Firda

21 NUSSIR ASA og Repparfjorden Da Folldal verk drev kobberutvinning i Kvalsund på slutten av 1970-tallet, gikk villaksstammen i Repparfjordelva drastisk ned. I dag regnes Repparfjordelva for å være blant landets ti beste lakseelver. 87 Nå vil selskapet Nussir gjenoppta kobberdriften, men i betraktelig større skala. Fjorddeponiet som er foreslått, innebærer at det i første omgang årlig dumpes to millioner tonn gruveavfall med høyt innhold av tungmetaller, særlig kobber, i laksefjorden. Planlagt driftsperiode er foreløpig 15 år. 88 Gruveavfallet er planlagt dumpet på meters dyp. Laksestammen knakk sammen sist Leder i Kvalsund kystfiskarlag, og styremedlem i Vest-Finnmark jeger - og fiskerforening, Yngve Nilsen, frykter ny gruvedrift. Laksestammen i Repparfjordelva knakk helt sammen sist. Fisken i fjorden var ikke egnet som matfisk, gjellene var fulle av støv. Laksen er tilbake i elva igjen nå, men innerst i Repparfjorden kom aldri gytefisken tilbake. Det er galt å ofre fjorden. Hva skal vi leve av når olja og kobberet tar slutt? 89 spør Nilsen. Flere fiskere forteller om drastiske konsekvenser for den lokale fiskestammen av torsk forrige gang det var drift i gruvene. En av dem karakteriser utslippene som forferdelige. 90 Både påtroppende og avtroppende ordfører i kommunen er positive til gruvedriften, og kommunestyret regner med å behandle reguleringsplanen før jul. Høringsrunden er nylig avsluttet. Utslippspunkt i elvemunningen? Reguleringsplanen fra kommunen viser at kommunestyret kan være i ferd med å vedta gruvedriften uten at utslippsområdet i Repparfjorden er klart definert. 91 Forvalteren av villaksstammen i Repparfjordelva, Vest- Finnmark jeger- og fiskerforening, mener at SWECO 92 på sine kart har flyttet utslippspunktet helt inn i elvemunningen av Repparfjordelva, innenfor 87 Fangststatistikk for laksefisket i Repparfjordelva viser en klar nedgang i tiden , i etterkant av deponeringen fra Folldal Verk. Fangsten økte igjen fra Oppdragsrapport fra NIKU for Nussir Artikkel i Villmarksliv august NIKU, oppdragsrapport Nussir 91 Reguleringsplan for Nussir, Kvalsund kommune 92 Kart, SWECO, konsekvensutredning for Nussir. Markoppneset. Der lå deponiet for de tidligere utslippene fra Folldal verk. Her varierer fjordybden på mellom 30 og 35 meter. Ett punkt har en dybde på ca. 50 meter. I dette området har Akvaplan Niva har frarådet utslipp i konsekvensutredningen de har gjort for Nussir: På grunn av manglende potensielt volum i deponiet, samt sterke bunnstrømmer vil det ikke være hensiktsmessig å bruke det gamle deponiet, og vi anbefaler dermed ikke videre utredning av alternativet» Akvaplan Niva har, i henhold til oppdragsavtalen utredet et deponiområde som ligger utenfor Markoppneset, i Fægfjorden på 57 meters dyp Vi har kun utredet utslippsdybden på 57 meter ved punkt C, bekrefter Henning Urke fra Niva meter heller ikke særlig dypt. Repparfjorden tilhører den grunne delen av den norske fjordfamilien. «At man kan foreslå utslipp i bunnen av fjorden vitner om en kynisme som for oss er uforståelig. At Folldal slapp ut giftige avgangsmasser kan til dels unnskyldes med uvitenhet og ingen erfaring, men med de kunnskaper man har i dag er det bevisst miljøkriminalitet som foreslås og fiskarlaget vil anmerke at dette gir grunnlag for anmeldelse dersom planen blir gjennomført», skriver Kvalsund Kystfiskarlag om Nussirs planer i sin høringsuttalelse til Kvalsund kommune Utslippene vil føre til akutt fjorddød Avrenning og utslipp fra gruver varierer med bergsammensetningen i fjell og hvilke mineraler som hentes ut. Det gjør også kjemikaliebruken. Gruveavfallet vil i seg selv slamme ned havbunnen og kvele marint liv. Kjemikaliene forsterker effekten. Kobber, som Nussir vil hente ut i Kvalsund, er toksisk i seg selv. Det tar livet av fisk. Gruveindustrien bruker mye vann i oppredningsfasen. Vannet tilsettes kjemikalier for å hente ut mineralene. Noen bruker også kjemikalier for å heve kvaliteten på produktet som hentes ut. Også Havforskingsinstituttet, Norges Fiskarlag, Fiskerdirektorat i Finnmark og fylkesmannen er kritiske til de påtenkte utslippene. - Det planlagte gruvedeponiet i Repparfjorden vil føre til umiddelbar død for havbunnen i store deler av 93 Rapport Akvaplan Niva Telefonsamtale Se også konsekvensutredning av sjødeponi i Repparfjorden, NIVA: com/getfile.php/ upyurcuddx/15.+konsekvenser+f or+det+marine+milj%c3%b8et+i+repparfjorden+.+akvaplanniva,+niva+2011.pdf?return=kvalsund.custompublish.com 95 Høringsuttalelse fra Kvalsund Kystfiskarlag, Nussir 21

22 fjorden. Dette utslippet representerer en ny, planlagt forurensning av et fjordsystem. Det er så høye konsentrasjoner av tungmetaller at det vil bli akutt giftig og akutt død i de delene som blir påvirket av disse utslippene. Det er fem til syv kvadratkilometer i hvertfall, så det er store områder, sier forsker og marinbiolog Jan Helge Fosså fra Havforskningsinstituttet. 96 Avgangen er så giftig at den ikke kan brukes som fyllmasse, ved for eksempel flyplassen i Hammerfest 101. Hvorfor skal det da tillates å slippe det ut i en nasjonal laksefjord? «Konsekvensutredningen viser tydelig at et fjorddeponi vil representere en alvorlig forurensning av fjorden. Men, det er foruroligende at konsekvensutredningen nedskriver verdien av marin natur og marine ressurser og på den måten kommer frem til at alvorlig forurensning får liten konsekvens». Havforskningsinstituttet, høringsuttalelse Nussir, september Feil tolkning av Vannforskriften? Fylkesmannen i Finnmark har også innvendinger til innholdet i Nussirs 2000 sider lange konsekvensutredning. Fylkesmannen mener at hovedkonklusjonen om at et sjødeponi vil gi middels negative konsekvenser for det marine miljøet er uriktig. De mener og at konsekvensutredningen tar utgangspunkt i tolkninger av vannforskriften som er feilaktige. «Fylkesmannen finner grunn til å påpeke dette, slik at tiltakshaver og andre interessenter kan få et realistisk inntrykk av konfliktnivået, uten at vi foregriper saksbehandlingen av utslippssøknaden» 98 skriver Fylkesmannens miljøvernavdeling. Kun sjødeponi er lønnsomt Nussir-direktør Øystein Rushfeldt har myndighetene i ryggen. Det er påvist minst 25 millioner tonn malm i områdene ved Kvalsund. Kobberet har en anslått verdi på 20 milliarder kroner. Selskapet sier at det ikke har noe annet alternativ enn sjødeponi for avfallet om prosjektet skal bli lønnsomt nok. Selskapet er tydelige på at sjødeponi er en forutsetning for drift. - Hvis vi roter det til, får det negative effekter for andre prosjekter i landsdelen, sier Rushfeldt 99. Kobberinnholdet i avgangen fra Nussir er tre ganger høyere enn grenseverdien for Klima-og forurensningsdirektoratets miljøklassifisering i gruppe fem, som betyr Svært dårlig. Det betyr at akutt toksisitet kan oppstå i sedimentene Nrk Nordnytt https://www.imr.no/filarkiv/2011/09/gruvedrift_nussir_ ulvenryggen.pdf/nb-no 98 Høringsuttalelse Nussir, fylkesmannen i Finnmark 99 Finnmark Dagblad Høringsuttalelse Nussir Havforskningsinstituttet: https://www. imr.no/filarkiv/2011/09/gruvedrift_nussir_ulvenryggen.pdf/nb-no 101 Konsekvensutredning fra Miljørådgiverne Bergfald & Co 22

23 Om gruveselskapet Nussir får det som de vil, blir det igjen gruvedrift på de gamle områdene til Folldal verk. Utslippene av kobberholdig steinmasse er planlagt å gå rett i den nasjonale laksefjorden Repparfjorden. Utslippene vil ha en giftighet som er tre ganger høyere enn Klifs miljøklassifisering Svært dårlig Bente Bjercke

24 Oppsummering: Gruveindustrien i Norge er større, og har kommet lenger enn man har trodd. Norske fjell og fjorder trues av en industri som ikke er spesielt kjent for å ta miljøhensyn. Om Norge skal bli en mineralnasjon, slik regjeringen ønsker, må alle kortene på bordet. Spesielt konsekvensene for vann, fjorder og sjø og matrygghet må utredes av andre utredere enn de gruveindustrien selv betaler for. Er det miljømessig forsvarlig å slippe ut giftig gruveavfall i nasjonale laksefjorder? I hvor stor grad skal norsk og internasjonalt lovverk settes til side for at noen få investorer skal hente ut de ikke-fornybare ressursene? Hva blir igjen når gruveselskapene drar? Den norske regjeringen har allerede justert vernegrensen for villaksen i en nasjonal laksefjord. Om regjeringen også planlegger å fjerne laksefjordstatusen fra fjordene, slik at de bare blir vanlige norske fjorder, er det da miljømessig akseptabelt å dumpe gruveavfallet ut i vanlige, norske fjorder? Mye tyder på at det er behov for en helhetlig revurdering av den planlagte norske storsatsingen på gruvedrift, særlig dersom dumping av avfallet til sjøs skal være en forutsetning og man mener alvor med målene om bærekraftig industriutvikling. 24

25 Hvordan blir fremtiden for villaksen i Repparfjordelva? Dette blanke eksemplaret har nettopp har gått inn fra fjorden, men ble fanget i elvemunningen. Repparfjordelva er i dag blant landets ti fremste lakseelver. Denmark Bredgade 20, Baghuset 4, sal 1260 København K Finland (0) Iso Roobertinkatu A, 5.krs, Helsinki Norway PB 6803 St. Olavsplass Oslo Sweden Hökens gata 2, Box Stockholm sea the future defend our oceans today

Største planlagte forurensning i nyere, norsk historie

Største planlagte forurensning i nyere, norsk historie Største planlagte forurensning i nyere, norsk historie Klima- og forurensningsdirektoratet mener at vannforskriften ikke skal beskytte Repparfjord mot gruveavfall fra Nussir. I bakgrunnen er det nedlagte

Detaljer

Effekter av gruveutslipp i fjord. Hva vet vi, og hva vet vi ikke. Jan Helge Fosså Havforskningsinstituttet

Effekter av gruveutslipp i fjord. Hva vet vi, og hva vet vi ikke. Jan Helge Fosså Havforskningsinstituttet Effekter av gruveutslipp i fjord Hva vet vi, og hva vet vi ikke Jan Helge Fosså Havforskningsinstituttet 1 1 Havforskningsinstituttets rolle Gi råd til myndighetene slik at marine ressurser og marint miljø

Detaljer

Rapporten bagatelliserer alvorlig miljøproblem

Rapporten bagatelliserer alvorlig miljøproblem Rapporten bagatelliserer alvorlig miljøproblem Nussir har testet utlekking av kobber i sjøvann. Dette bildet illustrerer avrenningsproblematikk fra kobber. Den grønne kobbersteinen er fra det tidligere

Detaljer

Mineralressurser og bærekraft

Mineralressurser og bærekraft Mineralressurser og bærekraft - NGU-dagen - Trondheim 8. februar 2011 Marius Dalen Fagrådgiver i Bellona Miljøstiftelsen Bellona Stiftet i 1986 av Frederic Hauge 80 ansatte Faktabasert Løsningsorientert

Detaljer

Ei næring med betydelige miljøutfordringer

Ei næring med betydelige miljøutfordringer - Lus Ei næring med betydelige miljøutfordringer - Rømming - Forurensing - Fòr - Areal - Sykdommer Tiltross for faglige råd gis det tillatelse til større produksjon og flere konsesjoner Direktoratet for

Detaljer

Skader fra gruveavfall på fisk er undervurdert

Skader fra gruveavfall på fisk er undervurdert NRK Sápmi Partikler i sjøvann er farligere enn det NIVA og Miljødirektoratet tar høyde for, mener akvamedisinspesialist. Repparfjorden med Folldal verk i bakgrunnen. Foto: Bente Bjercke Skader fra gruveavfall

Detaljer

Et spill for galleriet

Et spill for galleriet Et spill for galleriet Denne reinflokken i Kvalsund har slått seg ned ved Repparfjorden for kvelden. I morgen er det møte og befaring om innsigelsene i reguleringsplanen for den omstridte Nussirgruva.

Detaljer

Høringsuttalelse PS 32/11: Reguleringsplan NUSSIR - med konsekvensutredning

Høringsuttalelse PS 32/11: Reguleringsplan NUSSIR - med konsekvensutredning Kvalsund kommune 15. sep. 2011 Teknisk etat Rådhusveien 18 9620 Kvalsund servicekontoret@kvalsund.kommune.no Høringsuttalelse PS 32/11: Reguleringsplan NUSSIR - med konsekvensutredning Vi viser til mottatt

Detaljer

Nussir er en internasjonal sak

Nussir er en internasjonal sak NRK Sápmi Folkefest for fjorden Nussir er en internasjonal sak Leder Lars Haltbrekken i Norges naturvernforbund tror det vil vekke oppsikt ellers i verden hvis Norge tillater et gruvedeponi i Repparfjorden

Detaljer

Miljøgifter. -opprydding før 2020 eller ødelegger nye utslipp planen? Lars Haltbrekken, leder i Naturvernforbundet På Miljøgiftkonferansen 2014

Miljøgifter. -opprydding før 2020 eller ødelegger nye utslipp planen? Lars Haltbrekken, leder i Naturvernforbundet På Miljøgiftkonferansen 2014 Miljøgifter -opprydding før 2020 eller ødelegger nye utslipp planen? Lars Haltbrekken, leder i Naturvernforbundet På Miljøgiftkonferansen 2014 Mudringslekter i Oslo Havn Sjøfugl-unger forgiftet Sjøpattedyr

Detaljer

Sjødeponi i Førdefjorden naturlige mineraler uten skadelige stoffer

Sjødeponi i Førdefjorden naturlige mineraler uten skadelige stoffer Sjødeponi i Førdefjorden naturlige mineraler uten skadelige stoffer Konsentrasjonen av partikler oppover i vannmassene og utover deponiområdet er så lave at det ikke har effekt på marint liv. NIVA rapport

Detaljer

NYKOS - Ny kunnskap om sjødeponi

NYKOS - Ny kunnskap om sjødeponi NYKOS - Ny kunnskap om sjødeponi Et forskningsprosjekt for fremtidens mineralindustri sett inn passende bilde GeoNor-konferansen 2015 Per Helge Høgaas Senior forretningsutvikler 1 Framtid for mineralnæringen

Detaljer

Reguleringsplan og konsekvensutredning for Engebøprosjektet i Naustdal kommune

Reguleringsplan og konsekvensutredning for Engebøprosjektet i Naustdal kommune Dato 17.11.2014 Nærings- og fiskeridepartementet Postboks 8090 Dep. 0032 Oslo Klima- og miljøverndepartementet Postboks 8013 Dep. 0030 Oslo Kommunal- og moderniseringsdepartementet Postboks 8112 Dep. 0032

Detaljer

«Aktiv forvaltning» Erfaringsseminar Fiskernes perspektiv. Fevik 6. februar 2013 Norges Fiskarlag v/ Jan H. Sandberg

«Aktiv forvaltning» Erfaringsseminar Fiskernes perspektiv. Fevik 6. februar 2013 Norges Fiskarlag v/ Jan H. Sandberg «Aktiv forvaltning» Erfaringsseminar Fiskernes perspektiv Fevik 6. februar 2013 Norges Fiskarlag v/ Jan H. Sandberg Fiskerne høster MAT, og er derfor helt avhengig av: Godt forvaltede bestander Et rent

Detaljer

Arrangører: Norges Fiskarlag og Norsk Bergindustri. Scandic Bergen Airport Hotell, 8.-9. september 2011

Arrangører: Norges Fiskarlag og Norsk Bergindustri. Scandic Bergen Airport Hotell, 8.-9. september 2011 Arrangører: Norges Fiskarlag og Norsk Bergindustri Scandic Bergen Airport Hotell, 8.-9. september 2011 Norges Fiskarlag og Norsk Bergindustri arrangerer et felles seminar om sameksistens og bruk av norske

Detaljer

Kostholdsråd, forurensede sedimenter forholdet til vannforskriftens krav

Kostholdsråd, forurensede sedimenter forholdet til vannforskriftens krav Oslofjordkonferansen Kostholdsråd, forurensede sedimenter forholdet til vannforskriftens krav 22. oktober 2012 Kristine Mordal Hessen, seksjon for sedimenter og vannforvaltning Innhold Hva er kostholdsråd?

Detaljer

Notater innlegg Naturvernforbundet v/ Fabrice Caline 22. mai 2013 i Alta. NVFs rolle er å se prossessen i sømmene og for å øke kunnskapsnivået.

Notater innlegg Naturvernforbundet v/ Fabrice Caline 22. mai 2013 i Alta. NVFs rolle er å se prossessen i sømmene og for å øke kunnskapsnivået. Notater innlegg Naturvernforbundet v/ Fabrice Caline 22. mai 2013 i Alta 0/10 NVFs syn heter FC / NVF NVFs rolle er å se prossessen i sømmene og for å øke kunnskapsnivået. Bruker mest tid på Nussir fordi

Detaljer

Iht. adresseliste. Innspill til tiltaksanalyser i vannregionene

Iht. adresseliste. Innspill til tiltaksanalyser i vannregionene Iht. adresseliste Klima- og forurensningsdirektoratet Postboks 8100 Dep, 0032 Oslo Besøksadresse: Strømsveien 96 Telefon: 22 57 34 00 Telefaks: 22 67 67 06 E-post: postmottak@klif.no Internett: www.klif.no

Detaljer

Oppfølgende brev vedrørende klage på vedtak Gruvedrift i Engebøfjellet og utslippstillatelse for deponering av gruveavfall i Førdefjorden

Oppfølgende brev vedrørende klage på vedtak Gruvedrift i Engebøfjellet og utslippstillatelse for deponering av gruveavfall i Førdefjorden Kongen i statsråd v/ Statsminister Erna Solberg Postboks 8001 Dep. 0030 Oslo Kopi til: Klima- og miljødepartementet Kommunal- og moderniseringsdepartementet Oppfølgende brev vedrørende klage på vedtak

Detaljer

Miljøutfordringer deponering av masser fra gruveindustri på sjøbunn. Jens Skei Skei Mining Consultant (SMC)

Miljøutfordringer deponering av masser fra gruveindustri på sjøbunn. Jens Skei Skei Mining Consultant (SMC) Miljøutfordringer deponering av masser fra gruveindustri på sjøbunn Jens Skei Skei Mining Consultant (SMC) Momenter Spådommer - framtida Erfaringer historikk Veikart for avfallshåndtering Lokalt tilpassede

Detaljer

MAREANO-programmet - Fiskernes behov og forventninger. MAREANO brukerkonferanse 1. november 2013 Jan Henrik Sandberg, Norges Fiskarlag

MAREANO-programmet - Fiskernes behov og forventninger. MAREANO brukerkonferanse 1. november 2013 Jan Henrik Sandberg, Norges Fiskarlag MAREANO-programmet - Fiskernes behov og forventninger MAREANO brukerkonferanse 1. november 2013 Jan Henrik Sandberg, Norges Fiskarlag Norsk sjømatnæring (2012): > 2 mill. tonn villfisk høstet > 1 mill.

Detaljer

Bergverk en ny renessanse? Jeg skal snakke om

Bergverk en ny renessanse? Jeg skal snakke om Elisabeth Gammelsæter generalsekretær Norsk Bergindustri Bergverk en ny renessanse? Jeg skal snakke om Bergindustriens rolle Behovet for forvaltning Utfordringer, herunder deponi Behovet for dialog med

Detaljer

«Framtid for fjorden?»

«Framtid for fjorden?» F J O R D A K S J O N E N F J O R D A K S J O N E N Velkommen til «Framtid for fjorden?» Vevring laurdag 1.juni kl 12.00 1. «Fjordfiskarens Festbord»: sjømat, apellar, kultur 2. Fagseminar; Miljø og samfunnsøkonomisk

Detaljer

Klima- og miljødepartementet Postboks 8013 Dep 0030 Oslo 21.07.15

Klima- og miljødepartementet Postboks 8013 Dep 0030 Oslo 21.07.15 Klima- og miljødepartementet Postboks 8013 Dep 0030 Oslo 21.07.15 postmottak@kld.dep.no Tillatelsesnummer 2013.0128.T Klage på avgjørelse hos miljødirektoratet. Endret tillatelse for SAR avd. Averøy om

Detaljer

Hvordan kan erfaringene med tiltak mot forurensede sedimenter komme mineralindustrien til nytte?

Hvordan kan erfaringene med tiltak mot forurensede sedimenter komme mineralindustrien til nytte? ISSN 1893-1170 (online edition) ISSN 1893-1057 (printed edition) www.norskbergforening.no/mineralproduksjon Notat Hvordan kan erfaringene med tiltak mot forurensede sedimenter komme mineralindustrien til

Detaljer

Takk for invitasjonen! Jeg setter pris på å få komme hit i dag og snakke om miljø og havbruk.

Takk for invitasjonen! Jeg setter pris på å få komme hit i dag og snakke om miljø og havbruk. Takk for invitasjonen! Jeg setter pris på å få komme hit i dag og snakke om miljø og havbruk. 1 Med forvaltningsreformen har fylkeskommunene fått en sentral rolle i havbruksforvaltningen. Dere har nå fått

Detaljer

naturvernforbundet.no

naturvernforbundet.no Det er vakre Tysfjords varierte geologi, fjellandskap og viktige hummerbestand som er bakgrunn for forslaget om marin verneplan. Erling Solvang, leder Naturvernforbundet i Nordland, Storjord 26. April

Detaljer

Framlagt på møte 11.04.2012 Styresak 20-2012 Saksnr. 10/00684 Arknr. 415.2

Framlagt på møte 11.04.2012 Styresak 20-2012 Saksnr. 10/00684 Arknr. 415.2 STYRESAK SØKNAD OM UTSLIPPSTILLATELSE FOR NUSSIR ASA Klima og forurensingsdirektoratet (Klif) har sendt på høring søknad fra Nussir ASA om utslippstillatelse. Søknaden omfatter alt av utslipp fra virksomheten,

Detaljer

Kilometervis med kjørespor etter Nussir i Kvalsund

Kilometervis med kjørespor etter Nussir i Kvalsund NRK Sápmi En beltevogn på vei ut fra prøveboringsområde ved Nussir-fjellet. Foto: Bente Bjercke Kilometervis med kjørespor etter Nussir i Kvalsund Mens Fiettar-reinen samles ved Áisaroaivi, prøveborer

Detaljer

Reguleringsplan for Engebøfjellet i Naustdal og Askvoll kommunar behov for tilleggsinformasjon

Reguleringsplan for Engebøfjellet i Naustdal og Askvoll kommunar behov for tilleggsinformasjon Statsråden Naustdal kommune Askvoll kommune Nordic Mining ASA Deres ref Vår ref Dato 12/3195 13.03.2013 Reguleringsplan for Engebøfjellet i Naustdal og Askvoll kommunar behov for tilleggsinformasjon Vi

Detaljer

Nærings- og handelsdepartementet Postboks 8014 Dep 0030 Oslo Oslo, 29.03.12 Sendt kun elektronisk til postmottak@nhd.dep.no og rikke.lind@nhd.dep.

Nærings- og handelsdepartementet Postboks 8014 Dep 0030 Oslo Oslo, 29.03.12 Sendt kun elektronisk til postmottak@nhd.dep.no og rikke.lind@nhd.dep. Nærings- og handelsdepartementet Postboks 8014 Dep 0030 Oslo Oslo, 29.03.12 Sendt kun elektronisk til postmottak@nhd.dep.no og rikke.lind@nhd.dep.no Naturvernforbundet og Natur og Ungdoms innspill til

Detaljer

Fysiske inngrep i kystsonen

Fysiske inngrep i kystsonen Fysiske inngrep i kystsonen Hva er de viktigste utfordringene knyttet til fysiske inngrep i kystsonen og hvordan bør vi møte disse? Nasjonal vannmiljøkonferanse, 16. mars 2011 Parallell D1 Fysiske inngrep

Detaljer

Tillatelse til mudring og dumping ved Sjøbadet Småbåthavn SA, Levanger kommune

Tillatelse til mudring og dumping ved Sjøbadet Småbåthavn SA, Levanger kommune Sjøbadet Småbåthavn Boks 241 7600 LEVANGER Vår dato: 11.02.2015 Deres dato: 25.11.2014 Vår ref.: 2014/7103 Arkivkode:461.5 Deres ref.: Tillatelse til mudring og dumping ved Sjøbadet Småbåthavn SA, Levanger

Detaljer

Mineralstrategi for Finnmark

Mineralstrategi for Finnmark Høringsuttalelse fra Finnmark SV Mineralstrategi for Finnmark 2015 2019 1. Innledning/Generelle kommentarer 1.1. Innledning Finnmark SV har vinteren 2015 hatt Høringsutkast til Mineralstrategi for Finnmark

Detaljer

Byggeråstoffer i Hedmark Ressurstilgang og utfordringer Hamar 29.1.2015

Byggeråstoffer i Hedmark Ressurstilgang og utfordringer Hamar 29.1.2015 Byggeråstoffer i Hedmark Ressurstilgang og utfordringer Hamar 29.1.2015 Kort om meg Mitt navn er Gunnar Nilsen og jeg er engasjert som rådgiver i Norsk Bergindustri. Guni Consult Jeg har min «pukk og grus»

Detaljer

Utengen hytteforening Hvaler 09/09 2015. Høringsuttalelse 2013/2348

Utengen hytteforening Hvaler 09/09 2015. Høringsuttalelse 2013/2348 Miljødirektoratet Pb 5672 Sluppen 7485 Trondheim Naboer, Fastboende Nordre Kirkøy, Oslo Brannvesen Feriehjem, Utengen Utengen hytteforening Hvaler 09/09 2015 Høringsuttalelse 2013/2348 Kystverket søker

Detaljer

Norsk bergindustri sett fra næringens ståsted

Norsk bergindustri sett fra næringens ståsted Norsk bergindustri sett fra næringens ståsted Hanne Markussen Eek, styreleder i Norsk Bergindustri Fagseminar mineraler Hva skal jeg snakke om Hvilken rolle har bergindustrien Norsk Bergindustri Hvordan

Detaljer

Fra grunndata til kunnskap for bærekraftig verdiskapning og forvaltning. Oddvar Longva NGU

Fra grunndata til kunnskap for bærekraftig verdiskapning og forvaltning. Oddvar Longva NGU Fra grunndata til kunnskap for bærekraftig verdiskapning og forvaltning Oddvar Longva NGU Undervannslandskap Sokkel; rolig landskap - dype renner og grunne banker SENJA Kyst og fjord; kupert og komplekst

Detaljer

En oppfordring til etterrettelighet og dokumenterbarhet

En oppfordring til etterrettelighet og dokumenterbarhet Nordic Mining ASA Til: Fiskeridirektoratet 5804 Bergen Vika Atrium Munkedamsveien 45 Entrance A 5th floor N-0250 Oslo Norway Tel. : +47 22 94 77 90 Fax.: +47 22 94 77 91 post@nordicmining.com www.nordicmining.com

Detaljer

Fagdag for kommunene i Oppland

Fagdag for kommunene i Oppland Fagdag for kommunene i Oppland -Planlegging og drift av massetak- Lillehammer 10.12 2014 Knut J. Wolden og Lars Libach Norges geologiske undersøkelse Norges geologiske undersøkelse Underlagt Nærings- og

Detaljer

KLAGE PÅ VEDTAK GRUVEDRIFT I ENGEBØFJELLET OG UTSLIPPSTILLATELSE FOR DEPONERING AV GRUVEAVFALL I FØRDEFJORDEN

KLAGE PÅ VEDTAK GRUVEDRIFT I ENGEBØFJELLET OG UTSLIPPSTILLATELSE FOR DEPONERING AV GRUVEAVFALL I FØRDEFJORDEN Kongen i statsråd v/ Statsminister Erna Solberg Postboks 8001 Dep. 0030 Oslo Ref: 13/4417 Kopi til: Klima- og miljødepartementet Kommunal- og moderniseringsdepartementet KLAGE PÅ VEDTAK GRUVEDRIFT I ENGEBØFJELLET

Detaljer

Dagsavisen. Stein, fisk, papir

Dagsavisen. Stein, fisk, papir Dagsavisen Her fra Folldal verk ved Repparfjorden ble gruvedriften drevet på 70-tallet. Ordfører Ragnar Olsen håper gruvene som er planlagt i fjellene Nussir og Ulveryggen bakenfor vil få mange til å flytte

Detaljer

Personell i Den offentlige tannhelsetjenesten, budsjetterte årsverk og ledige stillinger Fylkesvis 1992-2002

Personell i Den offentlige tannhelsetjenesten, budsjetterte årsverk og ledige stillinger Fylkesvis 1992-2002 Personell i Den offentlige tannhelsetjenesten, budsjetterte årsverk og ledige stillinger Fylkesvis 1992-2002 Antall budsjetterte årsverk, omregnet til stilling med 1648,8t (1992-2000), 1634,3t (2001) og

Detaljer

KPN NYKOS. Ny Kunnskap Om Sjødeponering Norges forskningsråd / BIA - Kompetanseprosjekt for næringslivet. Per Helge Høgaas SINTEF Materialer og kjemi

KPN NYKOS. Ny Kunnskap Om Sjødeponering Norges forskningsråd / BIA - Kompetanseprosjekt for næringslivet. Per Helge Høgaas SINTEF Materialer og kjemi KPN NYKOS Ny Kunnskap Om Sjødeponering Norges forskningsråd / BIA - Kompetanseprosjekt for næringslivet Per Helge Høgaas Bergforeningens vårmøte 09. Mai 2014 Mo i Rana 1 Forskningsbehov - Strategi for

Detaljer

Helhetlig og detaljert kunnskap - Fiskernes behov. NGU-dagene 6. 7. februar 2012 Jan Henrik Sandberg, Norges Fiskarlag

Helhetlig og detaljert kunnskap - Fiskernes behov. NGU-dagene 6. 7. februar 2012 Jan Henrik Sandberg, Norges Fiskarlag Helhetlig og detaljert kunnskap - Fiskernes behov NGU-dagene 6. 7. februar 2012 Jan Henrik Sandberg, Norges Fiskarlag Norsk sjømatnæring (2011): 2,7 mill. tonn villfisk fisket 1 mill. tonn oppdrettsfisk

Detaljer

Forurensning i Finnmark:

Forurensning i Finnmark: Forurensning i Finnmark: - Hva er de største utfordringene? 03.12.14 REGIONAL HØRINGSKONFERANSE Vadsø Finnmark Finnmark FYLKESMANNEN I FINNMARK Finnmark Forurensning - ulike påvirkninger Avrenning fra

Detaljer

Oppsummering av kontrollaksjonen:

Oppsummering av kontrollaksjonen: Oppsummering av kontrollaksjonen: Avfallsdeponier 2005 (Deponiaksjonen) Sammendrag: Aksjonen ble gjennomført for å kontrollere om avfallsdeponienes mottakskontroll er tilstrekkelig god om farlig avfall

Detaljer

Biedjovággi. før, nå og i framtida

Biedjovággi. før, nå og i framtida Biedjovággi før, nå og i framtida Gruvedrift i verden Mineraler kan graves ut bare en gang, men ofte brukes flere ganger Mye mer avfall enn produkt Ødelegger skoger, vidder, vann, elver og fjorder Mange

Detaljer

Innspill til deres sluttbehandling av søknad om Sauland kraftverk i Hjardal kommune i Telemark

Innspill til deres sluttbehandling av søknad om Sauland kraftverk i Hjardal kommune i Telemark Til Olje og energidepartementet v/ Energi-og vannressursavdelingen 4. juni 2014 Innspill til deres sluttbehandling av søknad om Sauland kraftverk i Hjardal kommune i Telemark WWF, Sabima og Naturvernforbundet

Detaljer

HOVEDUTSKRIFT Utviklingsutvalget

HOVEDUTSKRIFT Utviklingsutvalget MØTE NR. 3/2010 HOVEDUTSKRIFT Utviklingsutvalget Møtested: Rådhuset Møtedato: 11.05.2010 Tid: Fra kl.: 19.00 - til kl. 20.15 TIL STEDE PÅ MØTET: Innkalte: Funksjon Leder Nestleder Medlem Medlem Medlem

Detaljer

RØSVIKRENNA BORG HAVN

RØSVIKRENNA BORG HAVN RØSVIKRENNA BORG HAVN KONSEKVENSER AV PLANLAGTE TILTAK FOR VANNFOREKOMSTEN -VURDERINGER I FORHOLD TIL FORUTSETNINGENE I VANNFORSKRIFTEN AUD HELLAND MILJØRINGEN 21.03.2013 INNHOLD Bakgrunn og målsetting

Detaljer

Nussir på tiggerferd til staten

Nussir på tiggerferd til staten NRK Sápmi Øystein Rushfeldt i gruveselskapet Nussir ASA har bedt statsråd Monica Mæland om statsstøtte for å få i gang sitt gruveprosjekt i Kvalsund. (Foto: Allan Klo/NRK) Nussir på tiggerferd til staten

Detaljer

Gull, gråstein og grums + gruve.info Presentasjon for Naturvernforbundet Rana 15.03.2016

Gull, gråstein og grums + gruve.info Presentasjon for Naturvernforbundet Rana 15.03.2016 Gull, gråstein og grums + gruve.info Presentasjon for Naturvernforbundet Rana 15.03.2016 Kvifor strid om gruver? Vi har hatt gruvedrift i Noreg i minst 500 år. Kvifor blir et da slik strid om det no? Er

Detaljer

Sjødeponi økologisk levedyktig løsning?

Sjødeponi økologisk levedyktig løsning? Sjødeponi økologisk levedyktig løsning? Torgeir Bakke NIVA F. Moy SERPENT MAREAN Problemstilling Sjødeponering av gruveavgang, Ikke strandkantdeponi, ikke forurenset sediment Gruveindustrien har behov

Detaljer

Vannforskriften 12. Miljøringen, 21.11.2012. Anne Stoltenberg, Klif

Vannforskriften 12. Miljøringen, 21.11.2012. Anne Stoltenberg, Klif Vannforskriften 12 Miljøringen, 21.11.2012 Anne Stoltenberg, Klif Vannforskriften 12 Forurensningsloven 11 Inneholder materielle skranker, begrenser skjønnet vårt etter forurensningsloven. Må vurdere om

Detaljer

Sydvaranger juni 2011. Gruvedrift framtidsnæring eller naturrasering? Mads Løkeland. 01.02.2014

Sydvaranger juni 2011. Gruvedrift framtidsnæring eller naturrasering? Mads Løkeland. 01.02.2014 Sydvaranger juni 2011 Gruvedrift framtidsnæring eller naturrasering? Mads Løkeland. 01.02.2014 Men, arbeidsplassar er ikkje alt.... I eit Hellas med økonomisk krise og stor arbeidsløyse: 20.000 demonstrerte

Detaljer

FORSLAG TIL MAKSIMALT ANTALL FISK I EN PRODUKSJONSENHET I SJØ - HØRINGSBREV

FORSLAG TIL MAKSIMALT ANTALL FISK I EN PRODUKSJONSENHET I SJØ - HØRINGSBREV FISKERIDIREKTORATET Fiskeridirektøren Til høringsinstansene Saksbehandler: Vidar Baarøy Telefon: 99104954 Seksjon: Utredningsseksjonen Vår referanse: 10/8554 Deres referanse: Vår dato: 01.07.2010 Deres

Detaljer

Miljøkonsekvenser av petroleumsvirksomhet i nordområdene. Erik Olsen, leder av forskningsprogram for olje og fisk

Miljøkonsekvenser av petroleumsvirksomhet i nordområdene. Erik Olsen, leder av forskningsprogram for olje og fisk Miljøkonsekvenser av petroleumsvirksomhet i nordområdene Erik Olsen, leder av forskningsprogram for olje og fisk A national institute INSTITUTE OF MARINE RESEARCH TROMSØ DEPARTMENT INSTITUTE OF MARINE

Detaljer

Norge tekst 2. Oppgaver. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no

Norge tekst 2. Oppgaver. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no Norge tekst 2 Oppgaver Arbeid med ord læremidler A/S, 2012 1 Hvor mange fylker er det i Norge? 16? 19 21 19 2 Hvilket ord skal ut? Trøndelag Akershus Østlandet Sørlandet Vestlandet 3 Hvilket ord skal ut??

Detaljer

Høringssvar regionale vannforvaltningsplaner med tilhørende tiltaksprogram

Høringssvar regionale vannforvaltningsplaner med tilhørende tiltaksprogram Postboks 9354 Grønland Pb 9354 Grønland 0135 Oslo 0135 Oslo Til: VRM for vannregion Vest-Viken, Buskerud fylkeskommune Kopi: KLD, NVE, OED og Miljødirektoratet deres ref; vår ref; 12114 Oslo; 21.12.2014

Detaljer

Politikk, forvaltning og utvikling av nordområdene UTFORDRINGER:

Politikk, forvaltning og utvikling av nordområdene UTFORDRINGER: Politikk, forvaltning og utvikling av nordområdene UTFORDRINGER: Økologi, høsting og bærekraftig arealbruk mot mineralnæring, oljeindustri og strutsepolitikk Gunnar Reinholdtsen Naturvernforbundet i Finnmark

Detaljer

Kursoppgaver i miljørett, 2. avdeling. Vindmøller

Kursoppgaver i miljørett, 2. avdeling. Vindmøller Kursoppgaver i miljørett, 2. avdeling Vindmøller I Firmaet Vindkraft satset på bygging av vindmøller for produksjon av elektrisitet. Dette var i tråd med Stortingets og Regjeringens ønske om å utvikle

Detaljer

Hva bestemmer nettutviklingen i Nord-Norge?

Hva bestemmer nettutviklingen i Nord-Norge? Hva bestemmer nettutviklingen i Nord-Norge? Nettkonferansen 2010 Arvid Åsmo Administrerende direktør Troms Kraft Nett AS Agenda Om Troms Kraft Nett og bransjestrukturen Vekst og utvikling i Nord-Norge

Detaljer

Engebøfjellet Europas nye titanressurs. Konsekvensutredning av et moderne gruveforetak

Engebøfjellet Europas nye titanressurs. Konsekvensutredning av et moderne gruveforetak Engebøfjellet Europas nye titanressurs Konsekvensutredning av et moderne gruveforetak Exploration NGU-dagene, and production Fredag of high-end 6. februar minerals 2009 and metals Nordic Mining ASA N-0250

Detaljer

Film. https://tv.nrk.no/serie/lille-norge-og-stormaktene/kmte30004312/sesong-1/episode-3

Film. https://tv.nrk.no/serie/lille-norge-og-stormaktene/kmte30004312/sesong-1/episode-3 Film https://tv.nrk.no/serie/lille-norge-og-stormaktene/kmte30004312/sesong-1/episode-3 Filmsnutt fra dokumentarserien Lille Norge og Stormaktene sendt på NRK1 i januar dette er fra en episode som handlet

Detaljer

Arealplanlegging i sjø - Konsekvensutredninger Vurderinger i forhold til ivaretakelse av naturmangfold

Arealplanlegging i sjø - Konsekvensutredninger Vurderinger i forhold til ivaretakelse av naturmangfold Arealplanlegging i sjø - Konsekvensutredninger Vurderinger i forhold til ivaretakelse av naturmangfold Fagansvarlig Knut M. Nergård Kystsoneplanlegging Konsekvensutredninger Litt generelt om føringer for

Detaljer

Klage på vedtak om lisensfelling av en ulv vinteren 2012 i region 4 og region 5

Klage på vedtak om lisensfelling av en ulv vinteren 2012 i region 4 og region 5 WWF-Norway P. O. Box 6784 - St. Olavs plass N - 0130 Oslo, Norway Org.no.: 952330071 Tel: +47 22 036 500 Fax: +47 22 200 666 thagelin@wwf.no www.wwf.no facebook.com/wwfnorge Fylkesmannen i Oslo Og Akershus

Detaljer

Høringssvar forslag til forskrift om særskilte krav til akvakulturrelatert virksomhet i eller ved nasjonale laksevassdrag og nasjonale laksefjorder

Høringssvar forslag til forskrift om særskilte krav til akvakulturrelatert virksomhet i eller ved nasjonale laksevassdrag og nasjonale laksefjorder WWF-Norge Kristian Augusts gate 7a Pb 6784 St. Olavs plass 0130 OSLO Norge Tlf: 22 03 65 00 Faks: 22 20 06 66 info@wwf.no www.wwf.no Fiskeri- og kystdepartementet Postboks 8118 Dep, 0032 Oslo Att: Yngve

Detaljer

HL langrenn Stafett Startliste 02.03.2014 09:00:00

HL langrenn Stafett Startliste 02.03.2014 09:00:00 Agder og Rogaland skikrets 10 Agder og Rogaland skikrets lag 1 36 Agder og Rogaland skikrets lag 2 50 Agder og Rogaland skikrets lag 3 72 Agder og Rogaland skikrets lag 4 115 Agder og Rogaland skikrets

Detaljer

NESODDKYSTEN Nummer 4, 2011. 20. årgang

NESODDKYSTEN Nummer 4, 2011. 20. årgang NESODDKYSTEN Nummer 4, 2011. 20. årgang Dette nummer: Lederen har ordet Deponering av utrangerte båter Året på Landsteilene Mindre miljøgifter i sjødyr Neste ordinære dugnad er 11. juni. Før det har vi

Detaljer

Norge. Tekst 2. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no

Norge. Tekst 2. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no Norge Tekst 2 Arbeid med ord læremidler A/S, 2012 1 Se på verdenskartet Hva heter verdensdelene? Nord-Amerika Sør-Amerika Afrika Asia Australia Europa 2 Norge ligger i Europa 3 Norge grenser til Sverige,

Detaljer

Statsråden. Deres ref Vår ref Dato. Roan kommune - innsigelse til bestemmelse om forbud mot taretråling i kommuneplanens arealdel

Statsråden. Deres ref Vår ref Dato. Roan kommune - innsigelse til bestemmelse om forbud mot taretråling i kommuneplanens arealdel Statsråden Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710, Sluppen 7468 TRONDHEIM Deres ref Vår ref Dato 15/3929-9 07.06.2016 Roan kommune - innsigelse til bestemmelse om forbud mot taretråling i kommuneplanens

Detaljer

Oppdrag i tilknytning til reguleringsplan for gruvedrift ved Nussir i Kvalsund kommune - svar fra Miljødirektoratet

Oppdrag i tilknytning til reguleringsplan for gruvedrift ved Nussir i Kvalsund kommune - svar fra Miljødirektoratet Miljøverndepartementet Postboks 8013 Dep 0030 OSLO Trondheim, 26.09.2013 Deres ref.: [Deres ref.] Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2013/1878 Saksbehandler: Ine Cecilie Mork Olsen Oppdrag i tilknytning

Detaljer

BEHANDLING AV SØKNADER OM TILLATELSE TIL Å DELTA I JAKT PÅ SEL LANGS NORSKEKYSTEN I 2013

BEHANDLING AV SØKNADER OM TILLATELSE TIL Å DELTA I JAKT PÅ SEL LANGS NORSKEKYSTEN I 2013 BEHANDLING AV SØKNADER OM TILLATELSE TIL Å DELTA I JAKT PÅ SEL LANGS NORSKEKYSTEN I 2013 1 Delegasjon Det vises til Fiskeri- og kystdepartementets forskrift av 22. desember 2009 om regulering av sel på

Detaljer

Nasjonale føringer i klimapolitikken

Nasjonale føringer i klimapolitikken h 1979 2 Kilde: NASA 2005 3 Kilde: NASA Farlige klimaendringer - 2 graders målm Nasjonale føringer i klimapolitikken Kilde: Miljøverndepartementet 4 Skipsfart bør med i global klimaavtale Nasjonale føringer

Detaljer

Norconsult AS Apotekergaten 14, NO-3187 Horten Pb. 110, NO-3191 Horten Tel: +47 33 02 04 10 Fax: +47 33 02 04 11

Norconsult AS Apotekergaten 14, NO-3187 Horten Pb. 110, NO-3191 Horten Tel: +47 33 02 04 10 Fax: +47 33 02 04 11 Til: Fra: Geir Lenes Elisabeth Lundsør og Gunn Lise Haugestøl Dato: 2015-01-19 Områderegulering - Kommunedelplan for Tømmerneset. Delutredning 7.6 Laksefisk og marin fisk. Utredningen Tema Naturmiljø i

Detaljer

Vannområdeutvalg og prosjektleder

Vannområdeutvalg og prosjektleder Miljøvernkontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 20.06.2011 36909/2011 2011/5519 Saksnummer Utvalg Møtedato 11/97 Formannskapet 30.06.2011 Vannområdeutvalg og prosjektleder Sammendrag I perioden

Detaljer

Du eller dere kommer til å lese om forurenset vann. Eks, om folk som dør av forurensning, om planter og dyr, oksygen.

Du eller dere kommer til å lese om forurenset vann. Eks, om folk som dør av forurensning, om planter og dyr, oksygen. av Tonje Dyrdahl Du eller dere kommer til å lese om forurenset vann. Eks, om folk som dør av forurensning, om planter og dyr, oksygen. Fakta Vann er livsviktig for alle organismer. Til tross for det blirvassdragene

Detaljer

2005: SITUASJONSRAPPORT MINERALRESSURSER

2005: SITUASJONSRAPPORT MINERALRESSURSER 2005: SITUASJONSRAPPORT MINERALRESSURSER Nord-Norge har et stort potensial for metalliske ressurser i berggrunnen Betydelig økning i etterspørsel og prospektering etter malm og metalliske råstoffer både

Detaljer

Hvorfor blir ikke EE avfallet hentet i distrikts Norge? Adm.dir. Elretur AS Stig Ervik

Hvorfor blir ikke EE avfallet hentet i distrikts Norge? Adm.dir. Elretur AS Stig Ervik Hvorfor blir ikke EE avfallet hentet i distrikts Norge? Adm.dir. Elretur AS Stig Ervik Hvorfor blir ikke EE-avfallet hentet i distrikts Norge? Norge har et regelverk som tillater EE-returselskapene å

Detaljer

Høringsuttalelse om mudring, sprenging og deponering i farled til Borg havn

Høringsuttalelse om mudring, sprenging og deponering i farled til Borg havn Hvaler kommune Saksnr Arkivkode Saksbehandler 2015/1676 - Høring av søknad fra Kystverket om tillatelse til utdyping av innseilingen til Borg havn - Doknr 4 P12 Susanne Lund Johansen Behandlingsrekkefølge

Detaljer

Bodø kommune - Reguleringsendring og bebyggelsesplan for Saltstraumen sjøhus og båthavn

Bodø kommune - Reguleringsendring og bebyggelsesplan for Saltstraumen sjøhus og båthavn Statsråden Bodø kommune Postboks 319 8001 BODØ Deres ref Vår ref Dato 200801899-/CBS Bodø kommune - Reguleringsendring og bebyggelsesplan for Saltstraumen sjøhus og båthavn Det vises til oversendelser

Detaljer

Rein-samer vil stoppe gruvedrømmen hans

Rein-samer vil stoppe gruvedrømmen hans Fantastisk mulighet: - Ny gruvedrift vil bety alt for Kvalsund, sier ordfører Tor Arvid Myrseth håpefullt. Men så lett blir det ikke. Foto: Thomas Vermes. Gruver kontra reindrift Rein-samer vil stoppe

Detaljer

Uttale til høyring av «Regionale vannforvaltningsplaner og tiltaksprogram», avgrensa til spørsmålet om sjødeponi av gruveavfall

Uttale til høyring av «Regionale vannforvaltningsplaner og tiltaksprogram», avgrensa til spørsmålet om sjødeponi av gruveavfall Finnmark vannregion og Norsk-Finsk vannregion postmottak@ffk.no Troms vannregion postmottak@tromsfylke.no Nordland og Jan Mayen vannregion post@nfk.no Møre og Romsdal vassregion postmottak@mrfylke.no Sogn

Detaljer

Ifølge liste 14/ Deres ref Vår ref Dato

Ifølge liste 14/ Deres ref Vår ref Dato Ifølge liste Deres ref Vår ref Dato 14/2150-61 23.03.2015 Utvidelse av forsøk med samordning av statlige innsigelser til kommunale planer Kommunal- og moderniseringsdepartementet vil med dette informere

Detaljer

Vedtak om tillatelse etter forurensningsloven til drift av Lier gjenvinningsstasjon på Lyngås i Lier kommune til Ragn-Sells AS

Vedtak om tillatelse etter forurensningsloven til drift av Lier gjenvinningsstasjon på Lyngås i Lier kommune til Ragn-Sells AS Vår dato: 29.05.2015 Vår referanse: 2015/2465 Arkivnr.: 472 Deres referanse: 09.02.2015 Saksbehandler: Marianne Seland Ragn-Sells AS Postboks 49 2001 LILLESTRØM Innvalgstelefon: 32 26 68 21 Brevet er sendt

Detaljer

Ren Borgundfjord. Opprydding av forurenset sjøbunn John Vegard Øien

Ren Borgundfjord. Opprydding av forurenset sjøbunn John Vegard Øien Ren Borgundfjord Opprydding av forurenset sjøbunn John Vegard Øien Introduksjon Prosjektet er del-finansiert av klima- og forurensningsdirektoratet. Stillingen er underlagt Ålesund kommune. Prosjektperiode

Detaljer

Miljøpåvirkning av akvakulturanlegg. Aina Valland, dir næringsutvikling og samfunnskontakt

Miljøpåvirkning av akvakulturanlegg. Aina Valland, dir næringsutvikling og samfunnskontakt Miljøpåvirkning av akvakulturanlegg Aina Valland, dir næringsutvikling og samfunnskontakt Stort potensiale for mer klimavennlig mat BÆREKRAFTIG SJØMAT- PRODUKSJON All aktivitet, også produksjon av mat,

Detaljer

Fakta. byggenæringen

Fakta. byggenæringen Fakta om byggenæringen viktig for samfunnet fordelt på bransjene Utleie av maskiner og utstyr Arkitekter Eiendom - service Norges nest største fastlandsnæring og Norges største distriktsnæring. Vi gjør

Detaljer

NY GRUVEEPOKE I BIEDJOVÁGGI?

NY GRUVEEPOKE I BIEDJOVÁGGI? NY GRUVEEPOKE I BIEDJOVÁGGI? En fortelling om de mange hensyn! Lokale interesser blir hørt! Fungerer det norske lovverket rundt etablering av ny gruveindustri hensiktsmesssig? Av Nils Tokheim, Rambøll

Detaljer

Tillatelse til mudring, dumping og utfylling i sjø - Vannvåg - Karlsøy kommune

Tillatelse til mudring, dumping og utfylling i sjø - Vannvåg - Karlsøy kommune Saksbehandler Telefon Vår dato Vår ref. Arkivkode Anne Birte Tennøy 77 64 22 05 25.06.2012 2011/2691-3 461.5 Deres dato Deres ref. Kystverket Nordland, Senter for utbygging Postboks 23 8309 KABELVÅG Tillatelse

Detaljer

MINERALRESSURSER I NORD-NORGE (MINN)

MINERALRESSURSER I NORD-NORGE (MINN) MINERALRESSURSER I NORD-NORGE (MINN) STATUS 2013 GEOFYSIKK Geofysiske målinger fra fly og helikopter utgjør størstedelen av MINN-programmet. Ved hjelp av høyoppløselige geofysiske data kan vi se ned i

Detaljer

Forslag til forskrift om tanklagring av helse- og miljøfarlige kjemikalier og farlig avfall - høring

Forslag til forskrift om tanklagring av helse- og miljøfarlige kjemikalier og farlig avfall - høring Til adressater ifølge liste Klima- og forurensningsdirektoratet Postboks 8100 Dep, 0032 Oslo Besøksadresse: Strømsveien 96 Telefon: 22 57 34 00 Telefaks: 22 67 67 06 E-post: postmottak@klif.no Internett:

Detaljer

Arbeidet med vannforskriften i Nordland

Arbeidet med vannforskriften i Nordland Arbeidet med vannforskriften i Nordland Lars Ekker, rådgiver Seksjon for plan og miljø 22.11.2011 07.12.2011 1 Innhold Vannforskriften og den nye vannforvaltningen Utfordringer i Nordland Organisering,

Detaljer

Bærekraftig bruk av kysten vår. Fride Solbakken, politisk rådgiver

Bærekraftig bruk av kysten vår. Fride Solbakken, politisk rådgiver Bærekraftig bruk av kysten vår Fride Solbakken, politisk rådgiver Innledning Vannforskriften er viktig: Tverrsektorielt samarbeid mellom miljøpåvirkere Vi trekker i samme retning for å oppnå god miljøtilstand

Detaljer

Nord-Norge fremtidens energikammer men hva med forsyningssikkerheten? Fredd Arnesen Avdelingssjef Troms Kraft Nett AS

Nord-Norge fremtidens energikammer men hva med forsyningssikkerheten? Fredd Arnesen Avdelingssjef Troms Kraft Nett AS Nord-Norge fremtidens energikammer men hva med forsyningssikkerheten? Fredd Arnesen Avdelingssjef Troms Kraft Nett AS Agenda Om Troms Kraft Nett Forsyningssikkerhet Drivere for nettutvikling i landsdelen

Detaljer

Hva koster det å spille fotball i Norge?

Hva koster det å spille fotball i Norge? Hva koster det å spille fotball i Norge? EN RAPPORT OM KOSTNADENE VED Å DELTA PÅ ALDERSBESTEMTE FOTBALL-LAG N F F 2 0 1 1 INNLEDNING Det foreligger lite empiri på hva det koster å drive med aldersbestemt

Detaljer

Vesentlige vannforvaltningsspørsmål

Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vesentlige vannforvaltningsspørsmål For de deler av vannområde Dalälven som ligger i Norge og tilhører Bottenhavet vattendistrikt 29.06.12 1 1. Forord Dette er Vesentlige vannforvaltningsspørsmål (VVS)

Detaljer

Tiltaksplan Forvaltningsplan - Kristiansandsfjorden: Fra pilotprosjekt til vanndirektiv

Tiltaksplan Forvaltningsplan - Kristiansandsfjorden: Fra pilotprosjekt til vanndirektiv Tiltaksplan Forvaltningsplan - Kristiansandsfjorden: Fra pilotprosjekt til vanndirektiv Seminar - Opprydding av forurenset sjøbunn Norsk vannforening 29.04.2009 Fylkesmannen i Vest-Agder Solvår Reiten

Detaljer