Oral og maxillofacial kirurgi

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Oral og maxillofacial kirurgi"

Transkript

1 Medlemsblad for Oslo Tannlegeforening Nr Årgang 22 Innhold 3 Lederen har ordet 5 Medlemsmøte 6. desember Invitasjon til OTFs skidag 10 OTF heldagskurs 11. november NTFs representantskap november Takk for meg 21 OTF informasjon 23 Personalia Medlemsmøte tirsdag 31. januar kl Håndverkeren konferansesenter Oral og maxillofacial kirurgi Oralkirurg Frode Øye og kjevekirurg Helge Risheim Neste medlemsmøte: Tirsdag 6. mars Tannbleking ved overtannlege Ulla Pallesen OTF medlemsmøter Andre kurs 1. mars: Implementering av veilederen i god klinisk praksis i tannhelsetjenesten Som tannleger er vi spesialister på behandling og diagnostikk av sykdommer i munnhulen. Vi ønsker å gi deg en kort oversikt over kirurgiske behandlingsmetoder som benyttes innenfor moderne oral og maxillofacial kirurgi. Påmelding og mer informasjon på Medlemskontingent for 2012 er vedlagt i denne utgaven av OTF nytt. OTF nytt 1-12 side

2 OTF nytt 1-12 side 2

3 Lederen har ordet Obligatorisk etterutdanning Et nytt år har akkurat begynt, og jeg har tatt fatt på den spennende oppgaven som leder for OTF. Det nye styret består både av erfarne styremedlemmer samt nye fjes. Det at vi er en sammensatt gruppe gir, nye impulser samtidig som kontinuiteten opprettholdes. Vi er helt avhengige av rekruttering til styreverv og nemnder, og jeg er svært takknemlig for den gode jobben valgkomiteen har gjort for å finne disse kandidatene. Personlig har jeg alltid vært opptatt av engasjement og frivillig arbeid. Ingenting gjør seg selv, og bak de fleste arrangement er det alltid en flittig gjeng som står på! Min takk går til alle deltagere i styret, fagnemnden, klagenemnden, praksistakseringsutvalget, hederstegnutvalget, redaksjonskomiteen, økonomiutvalget, skikomiteen, kollegahjelperne, museumskomiteen, museumsvertene og valgkomiteen. Jeg vil også takke min forgjenger Anne Beate Sønju Clasen for hennes sterke innsats som leder de to foregående årene. Hun har vært en god veileder og samarbeidspartner i de mange sakene som har vært oppe i styret. OTF er svært fornøyd med at vi igjen har en representant i NTFs hovedstyre. Vi er den største lokalforeningen i landet, og det har vært uvant å ikke sitte i en sentral posisjon, men det har gitt oss god lærdom som vi tar med videre. Jeg ser frem til et godt samarbeid med det nye hovedstyret i de to nærmeste årene. Representantskapet i NTF vedtok i november 2011 at medlemmene skal etterutdanne seg med 150 timer over 5 år, og av disse kan 50 timer være egenaktivitet. Jeg stiller meg positiv til dette vedtaket og håper at våre medlemmer ser det store potensialet som OTFs egne medlemsmøter og heldagskurs har. Fyller man sin egen kalender med disse kursene, kommer man relativt raskt opp i de antall timer som kreves, og i forhold til mindre lokalforeninger er vi her i Oslo meget privilegerte og kan faktisk velge på øverste hylle. I lys av forrige års medieblest mener jeg det er viktig at tannleger holder seg jevnlig faglig oppdatert, slik at våre pasienter vet og kan føle seg trygge på at tannlegestanden tar sitt virke seriøst. Flere spørreundersøkelser viser at pasientene stoler på tannlegen sin, men blir vi evaluert så skal tannlegene kunne dokumentere at vi følger kurs og etterutdanningsprogram. Jeg ønsker også at TSE utvides innen fagområder som etikk, juss og forretningsførsel. Det er viktig med input utover det odontologiske fordi hverdagen vår også innebærer mer administrasjon, arbeidsgiveransvar, OTP, etc. Mange er allerede ivrige deltakere og gjengangere på kurs, og mitt ønske er at vi blir flere som kommer og fyller saler og kurslokaler. Godt nytt år og vel møtt på medlemsmøtene! Benedicte H. Jørgensen OTF nytt er et medlemsblad for Oslo Tannlegeforening. Vi tar forbehold om trykkfeil i publikasjonen. Ansvarlig redaktør og informasjonssekretær: Marianne Horgen Mobil: Redaksjonskomité: Håkon V. Rukke Mobil: Anne Beate Sønju Clasen Mobil: Nina Orskaug (permisjon) Mobil: Webredaktør: Flemming Christenson Mobil: Layout: Oslo Tannlegeforening Niels Juels gate Oslo Tlf: SMS: OTF nytt 1-12 side 3

4 OTF nytt 1-12 side 4

5 Medikamenter til nytte og besvær OTFs leder Anne Beate Sønju Clasen ønsket velkommen til møte. Hun orienterte kort fra Representantskapsmøtet 2011, se referat annet sted i bladet. Kveldens foredragsholder Sigbjørn Suk Løes ble veldig forsinket på grunn av et stengt Flesland. Temaet var Medikamenter til nytte og besvær i tannlegepraksis. Sigbjørn Suk Løes arbeider til daglig ved UiB. I foredraget omtalte han kun de medikamenter han som oftest bruker i pasientbehandling. Hans filosofi er at det vanligste er vanligst, og bruk Felleskatalogen aktivt for alt man ikke er vant med! Det beste er enkle regimer, og å kjenne disse godt. Vurderinger som bør gjøres ved pasientbehandling: Hvilke medikamenter og tilstander påvirker vår diagnostikk og behandling? Kan vår behandling påvirkes negativt av pasientens medikasjon? Kan vår behandling eller forskrivning påvirke annen medisinering/sykdom? Som tannleger har vi noen formelle plikter vedrørende forskrivning av medikamenter. Vi kan bare skrive ut til bruk i odontologisk praksis, vi må ha en grunn (diagnose), og vi må anta at pasientens medikamentbruk er der av en årsak. For eksempel: Når en pasient bruker Albyl-E så bør vi tenke at han/hun kan ha en alvorlig hjertesykdom. De vanligste legemidlene tannleger skriver ut og bruker er: -antibiotika -smertestillende -lokalanestesi -beroligende Legemidler fra andre som kan gi problemer er: -blodfortynnende -steroider -andre immunsuppressiva -rusmisbruk -bisfosfonater De medikamenter vi skriver ut, er oftest for korttidsbruk, og kan da gjøre relativt lite skade mht bivirkninger og interaksjoner. Videre kommer en oversikt over type medikament som brukes i ulike situasjoner. Antibiotika: -akutte odontogene infeksjoner, sjelden kroniske -profylaktisk ved endokarditter: 2 g amoxicillin eller 600 mg clindamycin -anaerobe infeksjoner, abscesser: metronidazol (Flagyl mg x 3) gjerne i kombinasjon med penicillin. Her må man være oppmerksom på alkoholmisbruk som kan få en antabuseffekt. Gravide skal heller ikke ha dette. -infeksjon i et hulrom (sinus, større abscess) er det ingen blodforsyning slik at dosen må økes betraktelig. Sigbjørn Suk Løes Eksempel Apocillin eller Weifapenin mg x 3-4 Vær oppmerksom på eventuelle allergier! Cave Penicillin: bruk clindamycin (Dalacin) mg x 3. Pasienter som står på warfarin (Marevan) skal ikke ha erytromycin. Erytromyciner er for smalspektret til odontogene infeksjoner. Husk alltid! Puss skal ut!!! Antimykotiske midler: Gir sjelden bivirkninger, oftest langtidsbruk. Diflucan er et unntak mht bivirkninger, anbefales ikke. OTF nytt 1-12 side 5

6 OTF nytt 1-12 side 6

7 Antivirale midler: Ikke så mye brukt, mest i salver. Analgetika: Paracetamol: -meget effektivt, lite bivirkninger -levertoksisk i store doser g gir permanente skader i lever -utvis forsiktighet ved nedsatt leverfunksjon, allergi, sterke smerter NSAID: Ibumetin, Ibubrufen, Ibux mg x 4 Voltaren 50 mg x 3 -hemmer blodplateaggregering -vær obs ved ulcus, Marevan, nedsatt nyrefunksjon, gravide siste trimester Cox 2-hemmere: Vioxx, Celebra -ikke anbefalt til odontologisk bruk Opioider: Pinex Forte, Paralgin Forte 1-2 tabl x 4 -kodein omdannes til morfin i kroppen -inneholder paracetamol -kan gi kvalme, respirasjonshemming, trøtthet -vær obs på det totale paracetamolinntaket Eksempler på smertebehandling: -Paracet (1 x 4) + Ibuprofen ( mg x 4) -Paralgin/Pinex Forte 1-2 x 4 + evt Ibuprofen -Voltaren (50 mg x 3) + paracetamol (1 x 4) -Voltaren + Pinex / Paralgin Forte Kortikosteroider: Inflammasjonsdempende, er meget effektivt smertedempende ved tannverk og postoperativt. Reduserer immunsystemet, gir infeksjonsfare. Mange bivirkninger ved langtidsbruk. Lokalanestesi: Xylocain Dental (Lidocain + adrenalin) -lite bivirkninger -brukes i alle helseprofesjoner -brukes som standard av foredragsholder Her ble det en diskusjon i salen angående adrenalin og fare for pulpanekrose ved gjentatte prepareringer. Ved fakultet anbefales det bruk av Citanest ved diabetes og hjerte / karlidelser. Septocain gir økt fare for nerveskade ved blokade. Det er mye forskning på dette området, og foredragsholder anbefalte alle å sette seg inn i dette. Sedasjon: Våken sedasjon: -kontrollert/svak reduksjon i bevissthetsnivå -pasienten puster selv -bare pasienter under ASA 1 og 2 (friske) Pasienter bør få skriftlig informasjon i forkant, følge anbefales. Faste i forkant, 2 timer klare væsker, 6 timer fast føde Vanligste medikamenter: Diazepam (Valium, Vival, Stesolide) er et anxiolytikum, hypnotikum. Effekt etter minutter etter per oral administrasjon. Bruk 5-20 mg, barn skal ha 0,3-1,0 mg/kg Oksazepam (Sobril, Alopam) er angstdempende. Effekt etter 1-2 timer Midazolam (Dormicum) er et hypnotikum/sedativum. Rask effekt, kort virketid. Dosering 0,07-0,5 mg / kg, barn kan trenge betydelig mer. Flunitrazepam (Flunipam) er et hypnotikum, A-preparat. Dosering 0,5-1 mg Ved sedasjon bør man alltid bruke pulsoksymetri, oksygenmetning bør ikke gå under 90 %. Antidot er Anexate 0,1mg/ml (benzodiazepinantagonist). Beroligende: Er avhengighetsskapende, gir trøtthet / sløvhet og er respirasjonshemmende. Alkohol øker effekten. Mange av våre pasienter står allerede på andre medikamenter som kan gi problemer for oss. Men veldig mye går greit, heldigvis! Disse kan gi orale bivirkninger som gingivale hyperplasier, munntørrhet, osteonekroser. Desembermøtet trakk mange medlemmer. OTF nytt 1-12 side 7

8 Blodfortynnende: Marevan forebygger blodpropp (venøse siden), INR bør måles. Kan interagere med Ery-Max, vær obs ved bruk av NSAID. Albyl-E er en platehemmer (arterielle siden). Stor sett lite interaksjoner. Glukokortikoider: Er antiinflammatorisk og antirevmatisk. Mange bivirkninger ved langvarig bruk; binyrebarksvikt, osteoporose, aseptisk knokkelnekrose, menstruasjonsforstyrrelse, veksthemming hos barn, insulinresistens, risiko for magesår, vektøkning, psykiske effekter osv. Seponering kan være vanskelig, må skje gradvis over tid. Som smertestillende i en 1 uke gir de stort sett ikke problemer. Våre pasienter kan ofte bli satt på bisfosfonater for å forebygge steroidindusert osteoporose. Rusmisbruk: Alkohol gir leversvikt, Obs! ved NSAID og Paracet som gir økt blødningstendens. Kan også forsterke effekten av benzodiasepiner/opioider og hemme effekten av AB. Benzodiasepiner gir økt toleranse og dermed fare for overdosering. Opioider kan gi paracetamoloverdose pga økt toleranse ved bruk av for eksempel Paralgin Forte. Bisfosfonater til besvær: Bisfosfonater hemmer osteoklastene, styrker dermed skjelettet, binder opp kalsium i benet. Akkumuleres i skjelettet, meget lang halveringstid. Bisfosfonatindusert kjevenekrose første gang rapportert i 2002, er vanskelig å behandle. Er ikke smertefullt før en sekundærinfeksjon. Sekvestre fjernes, sette på AB hvis infeksjon. Tannekstraksjoner fører ofte til dårlig/ manglende tilheling og osteonekrose. Seponering av per oral behandling noen mnd før kirurgi har en gunstig effekt, liten hensikt ved intravenøs behandling. Forebyggende tiltak ved intravenøs behandling er å ekstrahere tvilsomme tenner i forkant, og å unngå ekstraksjoner i etterkant. Sigbjørn Suk Løes konkluderte foredraget med at anamnese er viktig! Men mange pasienter tenker ikke på intravenøs behandling med bisfosfonater tidligere når de opplyser om medikamentbruk. Vi må alltid ha en diagnose før vi foreskriver et medikament! Bruk få medikamenter, kjenn interaksjoner / kontraindikasjoner og bivirkninger godt! Referent: Marianne Horgen Bilder: Anne Beate Sønju Clasen Sigbjørn Suk Løes OTF takker våre utstillere for deltakelse: Unident, Astra Tech, Dental Sør, Tannlab og Sopran Inkasso. Bente Dahl-Storm, Gerd Knudsen og Inger-Lise Mathiesen før møtestart. Teknikken er på plass, t.v. Sigbjørn Suk Løes. t.h. Finn Rossow. OTF nytt 1-12 side 8

9 OTF nytt 1-12 side 9

10 Smerter og funksjonsforstyrrelser i tyggesystemet OTFs årlige heldagskurs ble arrangert på Håndverkeren konferansesenter fredag 11. november. Omlag 90 deltakere og utstillere deltok på kurset. Foredragsholderen, professor Yrsa Le Bell startet opp med en kort gjennomgang av anatomien og definerte innledningsvis okklusale kontakter som en del av de artikulerende bevegelsene, utløst av kjeveleddet og musklene. Det vi i dag betegner som TMD (temporo-mandibular disorder) ble i 1934 betegnet som Costen syndrom og i 1955 som TMJ syndrom. TMD består av et bredt spekter av smerter, lyd fra leddet og andre symptomer. Epidemiologisk vil man finne ca 30 % av befolkningen med mild subjektiv symptomatikk og ca 80 % med milde kliniske symptomer. Men kun 2-4 % av befolkningen har et reelt behandlingsbehov. TMD forekommer hos kvinner og menn i forholdet 3-4:1, dvs. tilstandene har overhyppighet blant kvinner. I en undersøkelse av åringer som ble foretatt av Nilsson i 2007 fant man følgende: 4,2 % hadde smerter i ansikt, kjeveledd eller kjeveleddsregionen minst en gang i uken (5,6 % hos kvinner og 1,7 % blant menn). Hormonelle forskjeller kan være en av årsakene til at flere kvinner får TMD enn menn. Kuttila (1998) viste også i en longitudinell studie at blant kvinner på 35 år var det ca 12 % som hadde behandlingsbehov. Ameer et al (2008) fant at ca % hadde behandlingsbehov. Etiologi En rekke risikofaktorer for utviklingen av TMD er kjent: Traume mot ansiktet, crowding, åpent bitt, lang glidning mellom IP (intercuspidal posisjon) og RP (retrudert kontaktposisjon), okklusale interferenser, bruksisme, at man allerede som ung har tannslitasje, at man har knepping i kjeveleddet som ung, ekstraherte molarer, psykologiske faktorer etc. Det pågår fremdeles en diskusjon hvorvidt okklusjonen har betydning for utvikling av TMD, men i fagkretser er man i enig om at neuromuskulære og psykososiale faktorer samspiller med okklusjonsforhold ved utvikling av TMD. Av de tre faktorer er okklusjonen ansett som den minste faktor mens den tidligere var ansett som en faktor av stor betydning. Bakgrunnen for den reviderte oppfatningen er at man har vurdert den store funksjonelle slitasje i bitt fra middelalderen som en jevn slitasje. Praktisk talt alle mennesker har interferenser i bittet! Utvikling av TMD har også med vertens toleranse å gjøre. Yrsa Le Bell Mange studier konkluderer med at okklusjonen ikke er en signifikant faktor for TMD. Kirveskari og Alanen (1993) var ikke i stand til å undersøke relasjonen mellom okklusjon og TMD fordi de fleste har har interferenser i bittet. List et al (1999) hevdet imidlertid i sin studie at 3-10 % får TMD. Lomaa-studien, som er en RCT-studie (randomized clinical trial), viste sterk assosiasjon mellom okklusale interferenser og TMD (Kirveskari et al 1992). Kirveskari (1998) viste også at 1 individ uten interferenser av 60 trengte TMD-behandling, dette var på grunn av traume. 9 av 67 individer med interferenser hadde oppsøkt hjelp eller ønsket behandling på grunn av TMD. I følge Professor LeBell kan man derfor konkludere med at okklusale interferenser er en risikofaktor for helsen! Le Bell (2006) selv gjorde en RCT-studie hvor hun hadde 26 friske og 21 tidligere TMD-pasienter. Hun introduserte en eksperimentell interferens. Det gikk fint for de friske, men tidligere TMDpasientene fikk symptomer. Da interferensene ble fjernet ble de tidligere TMDpasientene igjen symptomfrie. Vi har ikke svar på hvorfor noen adapterer seg til den okklusale situasjon og andre ikke, men en teori er at TMD-pasienter er okklusalt aktive. De har tannkontakt over lengre tid pr dag enn andre pasienter. Med dette kan ikke okklusjon bli avvist som etiologisk faktor. Men, det er viktig å ikke overse andre faktorer som f.eks stress. TMD-diagnose Tidligere var den eneste indeksen Helkimos indeks fra Det var både en anamnestisk og klinisk indeks. Nå brukes mye Dworkin et als indeks fra I 2010 kom en ny indeks: DC / TMDindeksen. Se DC / TMD har bl.a. palpasjon av 12 muskler, hvor pasienten skal kjenne smerte ved palpasjon for registrering. Det er mulig at milde tilfeller faller igjennom i følge Yrsa Le Bell, og okklusale faktorer inngår ikke. Okklusale interferenser og/eller overbelastning kan gi seg uttrykk i form av øket mobilitet, abfraksjoner og pulpanekrose i tillegg til andre symptomer. Deltakerne på heldagskurset hadde bord og kunne notere. OTF nytt 1-12 side 10

11 Screening-kriterier og Guidelines fra European Academy of Craniofacial Disorders er offentliggjort (de Boever et al 2008). Her stilles 4 spørsmål: 1.Har du hatt smerter ved maksimal munnåpning eller tygging i 1 uke eller mer? 2.Har du smerter i TMD-regionen eller i selve kjeveleddet? 3.Har du låsninger? 4.Har du hodepine? Den kliniske undersøkelsen bør minst bestå av følgende: Maksimal munnåpning (normalt: 3 fingre, dvs. rundt 40 mm) Palpasjon av M. masseter og M. temporalis Lyder? Okklusjonen: Bruksisme? Fasetter? Eventuelle subjektive symptomer fra muskler: tretthet i kjeveleddene, stivhet i kjeveleddene, ansiktssmerte, smerte foran øret, begrensninger i kjevens bevegelser Ved anamnese er det viktig å ta opp historikken! Har det vært tidligere smerter? Når startet symptomene? Har symptomene en cyklisk opptreden? Hvordan er lokalisasjonen av smertene? Hva slags frekvens og karakter har smertene? Ved cyklisk opptreden bør det registreres hvorvidt smertene er verre på en bestemt tid av året eller f. eks en bestemt tid av døgnet. Er det nattbruksisme eller dagbruksisme? Smertekvaliteten bør også registreres: Er smerten: dump, pulserende, bankende, konstant, fluktuerende Er det mulig å finne noen utløsende faktorer som: Ny fylling eller annet nylig utført tannlegearbeid Ekstensiv åpning eller overbelastning Øket stress og med det øket bruksisme Sykdommer Spør også om pasienten går regelmessig til tannlegen og om generell medikasjon. Viktige symptomer er: 1. hodepine 2. ansiktssmerter 3. øre-symptomer (tenk på secondary pain/referred pain) 4. Globus-følelse (klump-i-halsenfølelse) 5. Nakke-og skulder-problemer Kasuistikker Professor Yrsa Le Bell presenterte også kasus for å illustrere problematikken hos TMD-pasienter: Kasus A: Pasienten hadde hatt smerter for 10 år siden som ble behandlet. Fikk så smerter etter ekstraksjon av tann 46. Smertene var verst om morgenen, pasienten gruet seg hver dag for smerter. Klinisk undersøkelse viste at pasienten hadde åpent bitt. Pasienten brukserte på dagtid. Smertene var for det meste på høyre side, han hadde hatt øreverk minst 3 ganger, noe det var gitt antibiotika for. Dette hjalp imidlertid ikke. Det ble gjort klinisk undersøkelse som avdekket bruksisme-fasetter, åpent bitt og med det all belastning på molarene. Diagnosen ble: K TMD K Åpent bitt M 79.1 Myofacial smerte Behandlingen i den akutte fase var: Hard stabiliseringsskinne (bittskinne) Rådgivning NSAID Fysioterapi Avslapningsøvelser Dette førte til at pasienten ble smertefri innen 1 måned! Videre behandling som ble utført: ansiktsbue-registrering med overføring til artikulator og prøve-innslipning. Pasientens bitt ble innslipt og fikk med dette kontakt frem til 3-erne. Pasienten ble veldig fornøyd, han bruker bittskinnen mye. Pasienten biter ikke tennene mye sammen nå (målt i tid pr døgn). OBS! TMD-smerter er typisk unilaterale og utstrålende til øret og kanskje også nakke! Pasienter med øresmerter og TMD går 14 ganger oftere til ØNH-legen enn pasienter uten TMD, men med øresmerter! Professor Le Bell forteller at hun får en del henvisninger fra ØNH-leger når pasientene ikke har objektive symptomer på øreverk. Kasus B: Lærer, 48 år, med god dentisjon. Bruksisme-fasetter. Maksimal munnåpning: 50 mm. Diagnoser: M 79.1 Myalgi F 45.8 Bruksisme K Anterior diskusdisplassering med tilbakeføring Pasienten ble behandlet med stabiliseringsskinne, og ble kvitt sin smerte. Det ble etter det foretatt bittinnslipning. Pasienten er i dag helt frisk og smertefri om sommeren! Undersøkelse Det er viktig å registrere TMDsymptomene: Er det lyder? Skraping? Er det bevegelsesinnskrenkninger av kjeveleddet/underkjeven? Er det smerter ved bevegelser? Kollega ser etter nyttig utstyr hos utstiller Bengt G. Sveen, Tonne Dental. Se på nakkebevegelsene, finnes det begrensninger til en side? OTF nytt 1-12 side 11

12 Kjevebevegelser: Type okklusjon: Dyptbitt? Overbitt? Deviasjoner? Innskrenkninger vanskeligheter ved åpning eller lukking? Normalt fungerende munnåpning er rundt 40 mm. Lateralbevegelser og protrusjon skal være på ca 20 mm. Husk å journalføre alle disse data, selv om de beskriver det normale. Ved maksimal munnåpning, bruk tommelen mot overkjeve og langfingeren mot underkjeve og kjenn på følelsen: Det skal være en myk og fjærende følelse, pasienten skal ikke ha smerter ved denne undersøkelsen. Årsaker til begrenset gapehøyde: 1. muskulært: gradvise forandringer av åpningskapasiteten (blir verre etter hvert) 2. artrogene: diskusdisplassering uten tilbakeføring artritt, allmenn sykdom økende smerte i forbindelse med åpning traumer: et stort eller mikrotraumer over tid pga bruksisme 3. anterior diskusdisplassering som fører til låsning. Pasienten kan ikke gape. Betegnelse: Anterior diskusdisplassering uten tilbakeføring. Klinisk: Munnåpning på mm. Historikk: Tidligere knepping. Nå: Deviasjon til ipsilateral (samme) side. Begrenset laterotrusjon til kontralateral (motsatt) side. Vises på MR bilder 4. redusert åpning pga strukturelle forandringer: leddsykdom, artrose, krepitasjon, skrapelyd, traume, sjelden komplikasjon etter mandibulæranestesi. 5. manibulær-anestesi: 2 3 dager etter anestesi, gradvis reduksjon av gapeevne, for det meste en smertefri tilstand. Kan ikke gjøre noe annet enn å vente. Etiologi er ukjent, mulig vevstraume kan ta 2-3 måneder før tilheling. 6. ossøse begrensninger: Eagles syndrom: Forlengende Proc. stylohyoideus Klinisk undersøkelse palpasjoner gjøres med ca ½ kg trykk lyd? Klikking er for det meste diskusdisplassering med tilbakeføring. Dette er den vanligste tilstanden innen bittfysiologien. Lyd kan også oppstå pga strukturelle forandringer. Hypermobile kjeveledd kan også gi klikkelyder. Resiprok klikking: åpningsklikking, sent lukningsklikk. Resiprok klikking er ofte at en del av at diskus er displassert kan ses på MRI. Resiprok klikking kan være intermitterende. Carlsson et al (2002) viste at resiprok klikking sjeldent utviklet seg til låsning. Loading test av kjeveleddet: Bimanuelt fører man kjeveleddet opp i fossa, så trykker man ganske hardt. Dette skal ikke gjøre vondt under normale forhold (friske ledd). Ved dette grepet har man tommelen på hakespissen og fingrene under kjeven på begge sider. Pasienten gaper bare litt. Pasienten har smerter ved loading test ved artrose, men også ved andre kjeveleddsproblemer. Bite-pinne-test: La pasienten bite på bomullsrull på kontralateral side. Da skal smerten forsvinne. Muskelpalpasjoner (følgende muskler bør palperes ved en undersøkelse): M. temporalis (husk å palpere de forskjellige partier) M. masseter: palper denne på midten og også ned mot angulus M. pterygoideus lateralis: palper under kjevekanten Proc. coronoideus: la pasienten utføre maksimal munnåpning, finn benet og gå så høyt som mulig M. pterygoideus lateralis: før fingeren så langt som mulig forbi tuber maxillaris. M. digastricus posteriore del: bak kjevevinkelen under øret, legg fingeren oppover med fingerspissen pekende oppover M. sternokleidomastoideus Intraorale palpasjoner M. masseter: dobbeltgrep, extra- og intraoralt M. temporalis: feste på Proc. Coronoideus M. pterygoideus lateralis (se ovenfor) Dersom man finner tungeimpresjoner kan man gå ut i fra at pasienten presser. Brukseringsfasetter i fronten gir indikasjoner på posteriore interferenser. Når interferenser skal sjekkes: Bruk to folier av forskjellig farge: Den ene fargen brukes ved okklusjon Den andre fargen brukes ved laterotrusjon På dette vis kan f.eks hovedbelastning på en tann ved laterotrusjon oppdages Hovedbelastning på kun en tann kan gi gingivale retraksjoner, disse kalles for Stillmann s cleft. Periodontist ville operere, men henviste pasient først til professor Yrsa Le Bell. Hun slipte inn bittet. Da pasienten kom for periodontisk operasjon var den gingivale retraksjon tilhelet. Teorien er at lateralkrefter gir bevegelse av tannen som fører til emaljekrakkeleringer og avsplintring av emalje. Deretter oppstår retraksjonene (Fransisconi 2009). Ved undersøkelse av okklusjonen bør følgende gjøres: Opptegning/registrering av RP Første kontakt ved RP Glidning fra RP til IP Glidning i sagittal retning Glidning i vertikal retning Glidning i lateral retning Yrsa Le Bell svarte villig på spørsmål fra kursdeltakerne. OTF nytt 1-12 side 12

13 Tohåndsgrep utføres sittende bak pasienten: Tommel legges på haken, fingrene ellers under haken. Kjeven skal roteres oppover og bakover. Det er viktig å la pasienten ligge ved denne undersøkelsen! Generell muskelsmerte Leddsmerte i forbindelse med systemisk sykdom Dentale smerter, f.eks pulpitt, perikoronitt, apikal periodontitt, Ikke-dentale smerter: spyttstener, kjerteltilstand, sinusitt Det kan være lurt å sette en arbeidsdiagnose etter de første undersøkelsene av pasienten: Er smerten a. myogen b. artrogen eller c. en kombinasjon? Og er smerten lokalisert eller generalisert? Man bør også være oppmerksom på at psykososiale faktorer kan ha innflytelse på smerter. Diagnoser etter internasjonal standard: K TMJ dysfunction syndrome K Klicking of TMJ (bør defineres med eller uten tilbakeføring av discus) S 03.0 Anterior disc deplacement, closed lock S 03.0 Luxation of av TMJ K Degenerative process of the TMJ, f.eks.: osteoarthrosis M 79.1 Myalgia F Bruxisme Lunsj med tapasbuffet. Den vertikale forskjellen mellom RP og IP skal måles i fronten. Dersom det er stor forskjell mellom RP og IP er det oftest elongeringer, tippinger etc. Glidning eller skyving (slide) fra RP IP i lateral retning: dersom forskjellene er store kan dette være vanskelig å behandle. Det er viktig å se på laterotrusjonskontakter: de kan være kraftige på enkelte tenner. Ved protrusjon skal det være kontakt i fronten. Radiologiske undersøkelser kan være nyttige: OPG for kjeveleddene MR - er bra for vurdering av alle strukturer, discus, kondyle etc CT / CBCT kan også være nyttig for benede strukturer Differensialdiagnoser til TMD: Smerter av dental og ikke-dental opprinnelse Hodepine Nevralgier Ansiktsmerte / øreverk Nevropatisk smerte Cervical Spine Disorder (CSD) Referred pain er et vanskelig tema, følgende kan gi mer informasjon omkring dette: Bok av Okeson 1996 Travell & Rinzler: The myofacial genesis of pain. Postgrad Med 1952;11:427. Smertekvaliteten kan gi gode holdepunkter for diagnose: Typisk TMD-smerte er bankende bakgrunnssmerte Nevralgier er skarpe og intensive, elektriske Nevropatisk smerte er brennende og variabel Nevrovaskulær smerte er pulserende Atypisk ansiktssmerte er variabel verkende Burning Mouth er brennende Smertelengden varierer med smerteårsak: TMD gir nesten kontinuerlig smerte med noe fluktuasjon Nevralgisk smerte kommer som anfall Nevropatiske smerter er kontinuerlige og kan forveksles med TMD Nevrovaskulære smerter kommer som anfall Atypisk ansiktssmerte Burning Mouth begge typer smerte er kontinuerlige I 1996 mente Okesson at TMD forsvinner av seg selv. Wänmann viste samme år (1996) at prevalensen av TMD økte: Alle menn og kvinner som rapporterte TMD-symptomer ved års alder hadde ved høyere alder fremdeles symptomer. Foredragsholderen mente at TMD ikke går over av seg selv. Hun understreket at behandling kan være nødvendig. Behandlingsprinsipper for TMD I Sverige har man nasjonale retningslinjer for behandling av TMD. Disse er basert på SBU-rapporter som igjen baserer Kjærkommen lunsjpause. OTF nytt 1-12 side 13

14 seg på systematiske litteraturoversikter. De nasjonale retningslinjene gir behandlingsanbefalinger. Se: tandvårdsriktlinjer Bittskinne sett fra siden. Behandling av diagnostisert TMD bør i følge foredragsholderen bestå av følgende komponenter: rådgivning medikasjon bittskinner fysioterapi kognitiv sadferdsterapi og eventuelt bittinnslipning, protetikk og/ eller kjeveortopedi Behandlingsstrategiene bør individualiseres Start med non-invasiv behandling! Prognose: % blir symptomfrie ved behandling av TMD når det ikke er flere medvirkende faktorer. Det er viktig å gjøre pasienten oppmerksom på samarbeid (compliance), motivasjon og mestring Behandling av akutte tilfeller: NSAIDs Øvelser; slappe av i UK, ikke bit tennene sammen! Varme/kulde f. eks. Fuktig varme i min f. eks. om kvelden Massasje Lett kost Farmakologi OBS! Det finnes få studier på farmakologi og TMD. NSAIDs er i de fleste tilfeller det beste. Noen mener at tricykliske antidepressiva kan brukes ved kroniske tilstander, men professor Le Bell forskriver ikke disse. Intraartikulære injeksjoner med cortico-steroider er i visse tilfeller en mulighet. Okklusale bittskinner Skinner bør brukes både ved artrogen og myogen smerte. Vanligvis er skinner veldig effektive i smertereduskjon (som regel innen 1 måned). Dersom skinneterapi ikke har noen, effekt bør en revurdere diagnosen og eventuelt henvise pasienten videre. Skinner: 1. Hard stabiliseringsskinne 2. Avslappingsskinne 3. Guiding appliance 4. Anterior repositioning appliance Indikasjon for stabiliseringsskinne TMD, bruksisme, parafunksjoner, hodepine (tensjonshodepine), biting i tunge og mucosa, perio-problemer, før protetisk rehabilitering, til beskyttelse av protetiske konstruksjoner. Ekberg et al (1998, 2002, 2003, 2004) har vist at stabiliseringsskinnen er overlegen i mange tilfeller (sammenlignet med gom ). I systematiske oversiktsartikler har det blitt vist at stabiliseringsskinnen har ca 80 % suksess. Skinnen eliminerer interferenser momentant. Den økede bitthøyden gir muskelavslapping. Stabiliseringsskinne lages i CR (centrik relation), dvs. retrudert posisjon. Innsliping av stabiliseringsskinnen gjøres slik: 1. Innsliping okklusalt i retrudert posisjon (RP) 2. Når dette er stabilt slipes skinnen inn i artikulasjon i IP Man bør kontrollere og korrigere med jevne mellomrom! Fremstilling av skinne Alginatavtrykk av OK og UK Vokssambitt (trapesformet: 4 x 5 x 6 cm) - la pasienten ligge og gjør føring med tohåndsgrep. Materiale: Yellow Bte-Wax fra Heraeus eller Alminax Dersom man ønsker en tykkere skinne kan man legge flere voksbitt på hverandre Bittindekx skal ikke bites sammen i (dvs. det skal ikke være kontakt mellom tennene)! Det betyr at tykkelsen på vokssambittet gir tykkelsen på skinnen! Design på skinnen: Skinnen lages for overkjeven. Skinnen skal lages bukkalt til over prominenslinjen, men i fronten lavere. Skinnen kan til nød også lages med kuleklammere bukkalt. Ganen trenger ikke dekkes, men skinne skal gå ca 1 cm nedenfor gingivalranden palatinalt. Palatinalt for incisivene skal skinnen gå litt mer ut i ganen. Ikke lag skinnen for tykk på OK fronts palatinal side. Tilpassing og justering av bittskinnen: Skinnen skal ikke ha balansekontakter! Dvs. på bittskinnen må balansekontaktene slipes bort. Man ønsker hjørnetannsføring. Korreksjon av bittskinnen er i begynnelsen nødvendig 2.hver uke inntil okklusjonen er stabil. OBS! Skinnen skal sitte eksakt. Unidents representanter i samtale med kursdeltakere. OTF nytt 1-12 side 14

15 Det er også viktig å være klar over kontraindikasjoner for behandling av TMD: Pasientens negative innstilling Dersom det er tydelige psykiske faktorer Akutte tilfeller er kontraindisert for bittsliping Tydelig bittfeil som trenger kjeveortopedi Stor diskrepans mellom RP og IP, dvs. lang glidning mellom disse Finn Rossow fra fagnemnden tok godt vare på Yrsa Le Bell. Fronten skal ta i mot ved protrusjon. Når skinnen er innslipt i okklusjon brukes en annen farge for kontroll, markeringene skal sammenfalle med kontaktpunktene i RP. Man merker en distinkt lys når skinnen er slipt inn. Resultat: Skinnen skal være slipt inn slik at man har en flat okklusjonsflate. Til slutt skal skinnen poleres på høyglans. Skinnen rengjøres med vanlig tannbørste og tannkrem. I tillegg skal skinnen rengjøres hver uke med eddikløsning i et glass vann. Dette løser opp utfellinger fra saliva. Pasienter med veldig stive muskler trenger ofte flere justeringer. Tykkere skinne gir bedre avslapning, dvs. 8 mm er bedre enn 4 mm. Skinnen kan godt brukes hele døgnet rundt ved alvorlig besvær. NTI-skinnen etter Stapelmann et al (2008) har vært forbudt i Sverige, men det er ventet at forbudet løftes på snart. Guiding appliance eller anterior repositioning splint er kun til bruk om natten. Den lages med en akryloppbygging palatinalt på overkjevens fronttenner som forhindrer at man får kjeven i RP. Fysioterapi kan minske tegn og symptomer, men det finnes ikke vitenskapelig bevis for dette. Egne hjemmeøvelser kan også hjelpe. Det er vist i en studie at akupunktur kan hjelpe. Konklusjon Foredragsholder Le Bell holdt hele tiden et høyt tempo. Det var mye å få med seg i løpet av en dag. Avslutningsvis konkluderte hun med: Det viktigste hos TMD-pasienter er å eliminere smerten. Etter det må man vurdere på nytt: Er det behov for videre tiltak? Informasjon og rådgivning til pasienten er viktig. Det er også viktig at bittskinnene er velgjorte, at teknikker vet hvordan en god bittskinne skal fremstilles. Til slutt minnet professor Le Bell oss på at tannleger er de eneste som kan arbeide med bitt og okklusjon. Referent og foto Anne Beate Sønju Clasen Vi sender en stor takk til Antula Health Care, Scanex Medical Service, Sopran Inkasso, Tonne Dental og Unident for deres tilstedværelse! Resiliensskinne femstilles av mykt materiale. Håkan Nilsson (2010) viste i sin avhandling at resiliensskinnen ikke er effektiv ved TMD. Relaxation appliance (avslapningsskinne) etter Dahlström & Haraldson (1985, 1989) kan lages for korttids bruk. Skinnen kan brukes maksimalt 8 timer pr dag. Det er fare for intrusjon av fronten eller elongering i sidesegmentene. Relaxer er en liten skinne fra 3-3. Den tilpasses individuelt ved hjelp av silikonmasse. Skinnen fungerer i henhold til Marika Doepel (2010) bra både over kort (10 uker) og lang tid. Fagnemnda 2010 i godt slag etter et vellykket heldagskurs. F.v. Finn Rossow, Toril L. Baumann, Mette G. Hillestad og Anders Øren. OTF nytt 1-12 side 15

16 NTFs Representantskap november 2011 NTFs representantskap 2011 ble avholdt på Thon Hotel Opera i Oslo i november. Da representantskapsmøtet ble erklært for satt av ordfører Ivar Hoff manglet fremdeles noen av representantene på grunn av problemer i flytrafikken. Fullt antall stemmeberettigede skulle ha vært 85, men vi var stort sett 83 eller 84. De første sakene som kom opp var referater og meldinger, protokoll fra siste representantskapsmøte, ordførerens beretning, beretning fra hovedstyret, fra sentralt forhandlingsutvalg, sentralt næringsutvalg, fagnemnda, rådet for tannlegeetikk og fra redaksjonskomiteen for NTFS Tidende. Etter å ha tatt regnskapene fra sykehjelpsordningen og fondet til videre og etterutdannelse til etterretning kom sak 4 opp: Obligatorisk etterutdanning I introduksjonen ble det erklært som en viktig sak for NTF, noe som bl.a. ble begrunnet med at det pr. i dag er ledig kapasitet på NTFs etterutdanningskurs. Det er bestemt å innføre et nytt symposium, som skal finne sted på Holmenkollen. Det første Holmenkollensymposiet skal finne sted våren 2012 og tema vil bli protetikk. Det har allerede stått annonse om dette i Tidende. Ellers planlegger man fra NTFs side landsrullerende arbeidskurs, og et rimelig nettbasert etterutdanningstilbud. Fagutvalget for TSE skal revidere gamle TSE-moduler og innføre to nye moduler: Praksisadministrasjon og Pedodonti. Trolig blir traumatologien en del av pedodonti-modulen. Hovedstyrets forslag til vedtak bestod av 150 timer obligatorisk etterutdanning over 5 år, hvorav 100 timer skulle godkjennes av NTF og 50 timer registreres som egenaktivitet. Et eget godkjenningsorgan ble foreslått, det skulle bestå av 1 medlem hver fra fagnemnden, sekretariatet, spesialistforeningene og de odontologiske lærestedene. Fra Bergen TF fikk vi vite at de hadde hatt kurs tilsvarende 130 timer over en 5-års periode i foreningens regi de gikk derfor for dette, Nord- Trøndelag TF støttet 150 timer på 5 år og var uttalt begeistret for nettbaserte kurs. De ønsket eksklusjon ved mangel på oppfylling av etterutdanningstimer. Fra Oslo Tannlegeforening gikk Anne Rønneberg på talerstolen og hilste obligatorisk etterutdanning velkommen, og spesielt den nye TSE-modulen i pedodonti. Hun påpekte at obligatorisk etterutdanning baserer seg på god kontakt og godt samarbeid med fakultetene og spesialistforeningene. Anne Rønneberg antydet at 100 timer kunne være tilstrekkelig i første omgang, dette kravet kunne etter hvert reguleres høyere. Fra representantskapsmøte på Thon Hotel Opera, i forgrunnen representanter fra Nord -Trøndelag TF. Ordfører I. Hoff ønsket velkommen til årets representantskap. Asgeir Bårdsen fra Bergen TF la fram et forslag om at universitetsansatte skal krediteres et visst antall timer, hvor mye ble ikke konkretisert. Han la også frem forslag om sanksjoner i form av ekskludering av dem som ikke oppfyller timekravet. Alt-i-alt ble det lagt frem en rekke endringsforslag til hovedstyrets forslag til vedtak. Representanten Dybvik fra Sunnmøre ønsket sterkt at utenlandske kurs utenfor Norden skal telle i de 100 timene som NTF godkjenner og ikke som egenaktivitet. Som så ofte på representantskapsmøtet måtte hovedstyret ta Time Out og bearbeide de innkomne forslagene. Til slutt ble hovedstyrets bearbeidede forslag vedtatt med enkel stemmeovervekt, og vedtaksinnholdet ble som følger: OTF nytt 1-12 side 16

17 Obligatorisk etterutdanning skal bestå av 150 timer over 5 år, hvorav 50 timer kan være egenaktivitet. Registrerte timer skal telle fra , men sanksjoner skal utløses ved timeregistreringer først fra Universitetsansatte får godskrevet et visst antall timer, dette skal gjelde for alle universitetsansatte også deltidsansatte instruktørtannleger. Sanksjoner skal tre i kraft først fra realitetene er at færre enn 50% deltar i en organisert vaktordning. Til slutt ble i det store og hele hovedstyrets forslag til nye etiske regler vedtatt, men forsamlingen gav uttrykk for bevissthet for at NTFs etiske regler konstant må være gjenstand for revisjon. Strategisk plan Sak 6 omhandlet NTFs strategiske plan. Denne ble vedtatt som forelagt. Anne Rønneberg fra OTF hadde korte og poengterte innlegg. President Lyngstad og visepresident Jørgensen i tenkeboksen. Etiske regler Sak 5 omhandlet revisjon av de etiske reglene for NTFs medlemmer. Introduksjon til saken ble fremført av leder av arbeidsgruppen, hovedstyremedlem Camilla Steinum. Reglene deles inn i tre hovedgrupper: Innledning, selve regelverket og saksbehandlingsbestemmelsene. Ny paragraf 8 var foreslått av flere lokalforeninger; Gjør tannlegen funn som kan ha betydning for pasientens generelle helse, skal tannlegen informere pasienten om dette og anmode pasienten om å bringe dette videre til sin fastlege. Nord-Trøndelag tannlegeforening ved representanten Angulus gikk i mot hovedstyrets forslag om å fjerne teksten om tannlegevaktordning. Hovedstyret ser på dette som et offentlig ansvar, og mente at dette ikke hørte hjemme i det etiske regelverket. Arbeidsgruppens forklaring på hvorfor de ønsket dette fjernet var at det 1. Er en stor arbeidsbelastning for lokalforeningen 2. Er et offentlig ansvar å få til gode vaktordninger 3. At bestemmelsene ikke hører naturlig hjemme i et etisk regelverk. Visepresident Jørn-André Jørgensen opplyste representantskapet om at det var stor grad av variasjon på landsbasis angående vaktordninger. Det er sikkert en fordel med vaktordninger på små steder, hvor pasienten plutselig kan banke på døren privat hvis han ikke har noe annet sted å henvende seg ved akutte tilfeller. Det kom flere innlegg for å beholde krav om vaktordning i de etiske regler, men Landsmøte I sak 7a ble Stavanger med Rogaland Tannlegeforening som medarrangør for NTFs Landsmøte vedtatt for Vedtekter I sakene 7b og 7c ble endringer av NTFs vedtekter angående hovedstyrets og representantskapets oppgaver og medlemmenes kontingent og rettigheter, eksklusjon og gjenopptagelse vedtatt. I sak 7d ble en endring av NTFs regler for lokalforeningenes klagenemnder vedtatt. Endringen ble gjort i punkt 8, slik at en tannlege som er misfornøyd med den lokale klagenemndens avgjørelse kan få tilbakebetalt hele eller deler av ankegebyret også i tilfeller hvor han ikke gis medhold. Spesialistforeningene Sak 7 e gjaldt spesialistforeningenes representasjon i NTF og hvorvidt de skulle få stemmerett i tillegg til tale- og forslagsrett i representantskapet. Mange representanter gikk på talestolen, blant dem OTFs Anne Rønneberg og undertegnende. Majoriteten støttet spesialistenes ønske om stemmerett, men hovedstyrets forslag falt ikke i smak. Med overveldende flertall ble følgende vedtatt; Hver av spesialistforeningene får en representant med tale-, forslags- og stemmerett i representantskapet, men spesialistene kan fortsatt stille til valg i sine lokalforeninger ved valg til representantskapet. Slik blir antall representanter til representantskapet fra hver lokalforening fortsatt basert på antall tannleger inkludert de med spesialistutdanning. Arbeidsprogrammet Den neste sak som forårsaket noe mer aktivitet på talerstolen var arbeidsprogrammet for Representantene Kjetil Strøm, Anne Rønneberg og undertegnende fra OTF gikk på talerstolen og påpekte viktige poeng vedrørende det forelagte arbeidsprogrammet. Anne Rønneberg fikk med et nytt punkt som lyder: Tannleger skal samhandle med andre helseprofesjoner, mens undertegnende kritiserte at hovedstyret hadde fremlagt ønske om seksårig grunnutdanning tydeligvis uten å ha forhørt seg med fakultetene. Professor Bjørn Øgaard bekreftet at 5-årig grunnutdanning er i henhold til europeisk avtale og ikke uten videre objekt for endring. Et viktig moment i det vedtatte arbeidsprogrammet står under kapittelet næringsog lønnspolitiske forhold: at NTF vil arbeide for at tannleger skal kunne henvise direkte til medisinsk spesialist. Arbeidsprogrammets siste del, del 3, som omhandler organisasjonsmessige forhold ble diskutert mye etter at Truls Breyholtz fra Bergen fremla et forslag Anne Marthe Frestad Andersen fra Østfold TF holdt valgtale for Camilla som president. om gjennomgang av NTFs strukturer. Til slutt gikk hovedstyrets forslag til dette punktet igjennom som fremlagt. Forslaget om at NTF skulle ha med et punkt 16 som konkretiserte at NTF skal ha et bevisst forhold til sosiale medier, ble ikke tatt med da arbeidsprogrammet for ble vedtatt med noen få endringer. Salg av Frederik Stangs gate 20 Noe diskusjon kom opp da sak 8 ble fremlagt; Avhendelse av NTFs aksjer i Frederik Stangs gate 20 AS, dvs. salg av NTFs eiendom og husvære. OTF i særdeleshet hadde representanter på talerstolen og forsøkte å få representantskapet fra å vedta sak 8 som fremlagt før alternativene var utredet. Underlig for oss som kjenner eiendomsmarkedet i Oslo virkelig godt, stemte de aller fleste av representantskapet mot OTF nytt 1-12 side 17

18 Oslobenken og for salg. Ordlyden ble forandret noe i forhold til det som var presentert i representantskapsheftet og bl.a. med den forskjell at hovedstyret skal avhende Frederik Stangs gate 20 AS og ikke generalsekretæren. God stemning på Oslobenken. Regnskap Konsernregnskapet for 2009 og 2010 og budsjettet for 2012 og 2013 ble vedtatt før man gikk over til sak 10, valg. Valg Camilla Hansen Steinum fra Østfold ble valgt til president, Jørn André Jørgensen fra Telemark ble gjenvalgt som visepresident. Verken president eller visepresident hadde noen motkandidater. Også hovedstyret ble valgt med de medlemmene valgkomiteen hadde foreslått. Det innebærer at Oslo Tannlegeforening igjen har en representant i hovedstyret ved undertegnede. Truls Breyholtz fra Bergen TF, Ralf Husebø fra Rogaland TF og Sigrid Bruuse Lunding fra Nordland TF ble valgt som varamedlemmer til hovedstyret i nevnte rekkefølge. Av valg ellers må nevnes at medlemmer til NTFs fagnemnd ble valgt som foreslått av valgkomiteen, mens Christian M Tønnesen fra Rogaland TF og Lars Ulvestad fra Oppland TF ble valgt som varamedlemmer. Det er også viktig å få med at Anne Rønneberg fra Oslo Tannlegeforening ble valgt som varamedlem til redaksjonskomiteen for NTFs Tidende mens Helle Nyhuus og Stig Heistein, begge fra OTF, ble valgt inn som medlemmer i NTFs ankenemnd for klagesaker sammen med Harald Nesse fra Bergen TF. Kontingent Helt til slutt må jeg dessverre opplyse leserne om at medlemskontingenten til NTF ble vedtatt øket fra kr 6.400,- til kr 7.200,- i 2012 og kr 7.300,- i 2013 med en liten mulighet for reduksjon av kontingenten dersom Frederik Stangs gate blir solgt i Referent og foto: Anne Beate Sønju Clasen OTF nytt 1-12 side 18

19 Takk for meg Nå er tiden kommet for å si takk for meg. Takk for to interessante, men også utfordrende år. Tusen takk til alle som har stått meg bi, med hjelp og støtte, gode innspill og attpå til med kritikk. Jeg mener at ingen tillitsvalgt kan klare seg uten alle typer innspill. Forhåpentlig har de fleste fått med seg at jeg har hatt spesiell interesse for fellessaker angående kolleger i offentlig og privat virke og samarbeidet kolleger imellom. FBI-saken skulle jeg ønske vi hadde vært foruten, særlig fordi håndteringen fra journalistenes side stilte mange kolleger i et urettferdig lys og fordi ingen pasienter ble gjort noen tjeneste. I etterpåklokskapens lys tenker jeg at en del kunne vært håndtert annerledes også fra vår side. Vi i lokalforeningen har lett for å tre til side når moderforeningen melder seg. Samtidig synes jeg moderforeningen kunne være flinkere med å inkludere lokalforeningen i saker som for eksempel FBI-saken. Som nyvalgt representant til hovedstyret er det en av tingene jeg vil arbeide for. Samtidig fikk jeg i min periode som leder erfare at OTF-nytt og lederen faktisk leses av sentrale individer i NTF. Da jeg hadde skrevet min første leder om spesialister og stemmerett på representantskapsmøtene, mottok jeg telefon fra NTF sentralt. Jeg ble glad over å få vite at dette var en sak hovedstyret ville sette på agendaen på representantskapsmøtet i Som de fleste kan lese i dette heftets referat ble de spesialistutdannede kolleger i november endelig tatt inn i varmen. Jeg befattet meg mye med denne saken i månedene før og var i flere ledere tydelig på hva jeg mente om å være inkluderende og moderne. Til slutt var for mitt vedkommende luften litt ute av ballongen: Jeg tenkte at nå var det opp til selve representantskapet. Det gikk til og med så langt at jeg ikke glødet mer da temaet kom opp, og gav uttrykk for at jeg tenkte slik angående representantskapssakene på OTFs medlemsmøte før generalforsamlingen. Jeg fikk prompte mild refs, og med rette. Etter det fulgte en livlig diskusjon blant generalforsamlingens medlemmer som kanskje gav den ene og andre representantskapsdeltaker fra OTF et par nye argumenter. Likevel tenker jeg at standspolitisk møte (som ofte avholdes i mai) kan være et mer nyttig forum for OTFs meningsdannelse enn medlemsmøtet som finner sted i kombinasjon med generalforsamlingen. For meningsutveksling og meningsdannelse er viktig i en lokalforening, men kanskje er det noe sent med den tradisjonelle meningsutvekslingen i sammenheng med valg av representanter til representantskapsmøtet? Hva hvis noen av OTFs aktive meningsytrere kunne skrive et og annet innlegg i OTF-nytt og på den måten være med på å gjøre aktuell debatt mer utbredt blant OTFs medlemmer? Jeg ser også at en øket benyttelse av OTF-nytt som debattforum ville kunne gi verdifulle innspill til NTFs hovedstyre de neste to år. De mange gode faglige foredragene på OTFs medlemsmøter er noe jeg i fremtiden også kommer til å benytte meg av. Teoretisk skulle medlemsmøtene bli enda bedre besøkt enn det de til nå har vært nettopp fordi vi har fått et timekrav knyttet til obligatorisk etterutdanning. Kanskje kan de som har ting på hjertet som de mener burde nå hovedstyret ta kontakt med meg på medlemsmøtene? Det vil jeg i så fall sette stor pris på. Når jeg nå takker for meg som leder er det med takknemlighet for alt jeg fikk være med på. Nå skal jeg holde fingrene fra fatet og bare melde min mening til den nye lederen dersom jeg skulle bli bedt om det. Som leder syntes jeg det var godt å ha en rekke med tidligere ledere jeg kunne ta kontakt med for å høste av deres erfaring når det føltes nødvendig. Benedicte som nå har blitt OTFs leder, har bøttevis med erfaring fra tillitsverv helt tilbake i studietiden. Dessuten har hun vært en godt arbeidende og støttende nestleder i de to årene jeg har vært var leder. Jeg ønsker henne lykke til som ny leder i OTF! Godt nytt år til dere alle! Anne Beate Sønju Clasen Oslo Tannlegeforening ønsker alle medlemmer og samarbeidspartnere et fremgangsrikt nytt år! OTF nytt 1-12 side 19

20 OTF

Innkalling og agenda ordinær generalforsamling i Oslo Tannlegeforening tirsdag 6. november kl 17.00

Innkalling og agenda ordinær generalforsamling i Oslo Tannlegeforening tirsdag 6. november kl 17.00 Innkalling og agenda generalforsamling 2012 Innkalling og agenda ordinær generalforsamling i Oslo Tannlegeforening tirsdag 6. november kl 17.00 Håndverkeren konferansesenter, Speilsalen, 5. etasje Agenda

Detaljer

Medikamenter til nytte og besvær Sigbjørn Suk Løes

Medikamenter til nytte og besvær Sigbjørn Suk Løes Medlemsblad for Oslo Tannlegeforening Nr 8 2011 Årgang 21 Innhold 3 Lederen har ordet 5 Representantskapsvalg og generalforsamling 10 Invitasjon honnørklubb 11 Markedsføring på internett 13 OTF informasjon

Detaljer

Store saker ingen utsettelser

Store saker ingen utsettelser A KTUELT NTFs representantskapsmøte 2011, i Oslo 25.-26. november: Store saker ingen utsettelser Representantskapet skulle ta stilling til opplegg for obligatorisk etterutdanning, nye etiske regler og

Detaljer

Hva skjer etter fullført perioog implantatbehandling?

Hva skjer etter fullført perioog implantatbehandling? Medlemsblad for Oslo Tannlegeforening Nr 6 2011 Årgang 21 Innhold 3 Lederen har ordet 5 Medlemsmøte 30. august 8 Invitasjon til TSE 9 Falske fakturaer 10 Invitasjon til heldagskurs 11 Gullhandel 14 Personalia

Detaljer

STUDIEPLAN FOR KLINISK SPESIALISTUTDANNING I PEDODONTI

STUDIEPLAN FOR KLINISK SPESIALISTUTDANNING I PEDODONTI U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Institutt for klinisk odontologi STUDIEPLAN FOR KLINISK SPESIALISTUTDANNING I PEDODONTI Godkjent av Programutvalg for odontologiske fag ved Det medisinsk-odontologiske

Detaljer

STUDIEPLAN FOR KLINISK SPESIALISTUTDANNING I ENDODONTI

STUDIEPLAN FOR KLINISK SPESIALISTUTDANNING I ENDODONTI U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Institutt for klinisk odontologi STUDIEPLAN FOR KLINISK SPESIALISTUTDANNING I ENDODONTI Godkjent av Programutvalg for odontologiske fag ved Det medisinsk-odontologiske

Detaljer

PLAN FOR KLINISK SPESIALISTUTDANNING I ORAL KIRURGI OG ORAL MEDISIN

PLAN FOR KLINISK SPESIALISTUTDANNING I ORAL KIRURGI OG ORAL MEDISIN U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Institutt for klinisk odontologi PLAN FOR KLINISK SPESIALISTUTDANNING I ORAL KIRURGI OG ORAL MEDISIN Godkjent av Programutvalg for odontologiske fag ved Det medisinsk-odontologiske

Detaljer

Medlemsmøte tirsdag 10. desember kl. 17.00 Håndverkeren konferansesenter

Medlemsmøte tirsdag 10. desember kl. 17.00 Håndverkeren konferansesenter M e d l e m s b l a d f o r O s l o T a n n l e g e f o r e n i n g N r. 8 2 0 1 3 Å r g a n g 2 3 Innhold 3 Lederen har ordet 5 Generalforsamlingen 5. november 8 OTFs valg til NTFs representantskap 2013

Detaljer

Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon

Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon Versjon av 2016 2. DIAGNOSE OG BEHANDLING 2.1 Hvordan stilles diagnosen? Synlige, kliniske symptomer/tegn

Detaljer

Smerte hos barn. Tannbehandling og smertefulle prosedyrer. Lars Ulvestad tannlege

Smerte hos barn. Tannbehandling og smertefulle prosedyrer. Lars Ulvestad tannlege Smerte hos barn Tannbehandling og smertefulle prosedyrer Lars Ulvestad tannlege Dentale plager er ikke av ny dato behandlingen av tannsmerter er også en historie om smerter Lystgass Wells 1844 - tanntrekking

Detaljer

INNKALLING TIL ÅRSMØTE TORSDAG 29 Januar 2015 KL 17:30 FFO LØRENSKOG, SOLHEIMVEIEN 62B

INNKALLING TIL ÅRSMØTE TORSDAG 29 Januar 2015 KL 17:30 FFO LØRENSKOG, SOLHEIMVEIEN 62B INNKALLING TIL ÅRSMØTE TORSDAG 29 Januar 2015 KL 17:30 FFO LØRENSKOG, SOLHEIMVEIEN 62B Tirsdag. 1.desember 2014 DAGSORDEN Åpning, velkommen 1. Konstituering. Herunder godkjenning av innkalling og dagsorden

Detaljer

Økt smerte er normalt med mindre det samtidig forekommer feber og svelgebesvær (fremfor alt drikkebesvær). Les mer under fanen Viktig.

Økt smerte er normalt med mindre det samtidig forekommer feber og svelgebesvær (fremfor alt drikkebesvær). Les mer under fanen Viktig. Smertebehandling Her får du informasjon om smertebehandling med legemiddel etter tonsilloperasjon. Du kan regne ut riktig dose av smertestillende legemiddel for barnet ditt. Vi gjør oppmerksom på at denne

Detaljer

Voteringsforslag nye vedtekter for Oslo Tannlegeforening Korrigert etter innspill fra medlemmer endringer i rødt

Voteringsforslag nye vedtekter for Oslo Tannlegeforening Korrigert etter innspill fra medlemmer endringer i rødt Voteringsforslag nye vedtekter for Oslo Tannlegeforening Korrigert etter innspill fra medlemmer endringer i rødt 1 Navn og historikk Oslo Tannlegeforening (OTF) er Den norske tannlegeforenings lokalforening

Detaljer

LAR og benzodiazepiner komplisert og kontroversielt. Christian Ohldieck Overlege Seksjonsleder LAR Helse Bergen

LAR og benzodiazepiner komplisert og kontroversielt. Christian Ohldieck Overlege Seksjonsleder LAR Helse Bergen LAR og benzodiazepiner komplisert og kontroversielt Christian Ohldieck Overlege Seksjonsleder LAR Helse Bergen Bakgrunn Statusrapporten 2011: 41 % av landets LAR pasienter har brukt bz siste måned. 21

Detaljer

PROBLEMLEGEMIDLER Risikable og uhensiktsmessige legemidler

PROBLEMLEGEMIDLER Risikable og uhensiktsmessige legemidler PROBLEMLEGEMIDLER Risikable og uhensiktsmessige legemidler Morten Finckenhagen Overlege, Statens legemiddelverk Praksiskonsulent, Medisinsk avdeling - Bærum sykehus Spesialist i allmennmedisin fastlege

Detaljer

Hvem er pasientene? Problematisk bruk, misbruk, avhengighet? Hvilke legemidler? 06.02.2013. Fornuftig bruk av vanedannende legemidler (B-preparater)

Hvem er pasientene? Problematisk bruk, misbruk, avhengighet? Hvilke legemidler? 06.02.2013. Fornuftig bruk av vanedannende legemidler (B-preparater) Fornuftig bruk av vanedannende legemidler (B-preparater) Hvem er pasientene? Svein Skjøtskift Overlege, spesialist i psykiatri Avdeling for rusmedisin, Haukeland universitetssjukehus «Avhengige» gjennom

Detaljer

Norske tannlegers fond til tannlegevitenskapens fremme Astri J. Ragne. Tannlegeundervisningens fond Jacob Leirskar Edward B.

Norske tannlegers fond til tannlegevitenskapens fremme Astri J. Ragne. Tannlegeundervisningens fond Jacob Leirskar Edward B. Sak 9 Valg Valgkomiteen har hatt følgende sammensetning: Thorgny Magnusson, Bergen Tannlegeforening Ninni Haug, Troms TF, Gerd Knudsen, Oslo TF, Bjarne Housken d.y., Haugaland TF og Terje Nøtland, Nordland

Detaljer

Innkalling til generalforsamling tirsdag 6. november kl 17.00 Håndverkeren konferansesenter, Speilsalen 5. etasje

Innkalling til generalforsamling tirsdag 6. november kl 17.00 Håndverkeren konferansesenter, Speilsalen 5. etasje M e d l e m s b l a d f o r O s l o T a n n l e g e f o r e n i n g N r. 7 2 0 1 2 Å r g a n g 2 2 Innhold 3 Lederen har ordet 5 Medlemsmøte 25. september 8 Honnørklubbens høstmøte 27. september 9 Innkalling

Detaljer

Vedtekter for Sør-Trøndelag Tannlegeforening

Vedtekter for Sør-Trøndelag Tannlegeforening Vedtekter STTF Vedtekter for Sør-Trøndelag Tannlegeforening Sist endret desember 2015 1 Navn Sør-Trøndelag Tannlegeforening er Den norske tannlegeforenings lokalforening i Sør-Trøndelag fylke. Dens initialer

Detaljer

Medlemsmøte tirsdag 23. april kl. 17.00 Håndverkeren konferansesenter

Medlemsmøte tirsdag 23. april kl. 17.00 Håndverkeren konferansesenter M e d l e m s b l a d f o r O s l o T a n n l e g e f o r e n i n g N r. 3 2 0 1 3 Å r g a n g 2 3 Innhold 3 Lederen har ordet 5 Medlemsmøtet 19.03 2013: Kjeveortopedi på voksne 7 Forum for tillitsvalgte

Detaljer

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad Frisk og kronisk syk MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad 1 Frisk og kronisk syk Sykehistorie Barneleddgikt Over 40 kirurgiske inngrep Enbrel Deformerte ledd og feilstillinger

Detaljer

Frivillig arbeid og forskning om bord i Mercy Ships

Frivillig arbeid og forskning om bord i Mercy Ships Medlemsblad for Oslo Tannlegeforening Nr 5 2011 Årgang 21 Innhold 3 Lederen har ordet 5 Medlemsmøte 24. mai 2011 8 Honnørklubben inviterer til høstmøte 11 Personalia Medlemsmøte med middag tirsdag 30.

Detaljer

PROTOKOLL FRA UTRYKNINGSPERSONELLETS FELLESUTVALG - NORGE LANDSMØTE FREDAG 7. MAI 2004 HOS JUSTISSEKTORENS KURS- OG ØVINGSSENTER I STAVERN.

PROTOKOLL FRA UTRYKNINGSPERSONELLETS FELLESUTVALG - NORGE LANDSMØTE FREDAG 7. MAI 2004 HOS JUSTISSEKTORENS KURS- OG ØVINGSSENTER I STAVERN. PROTOKOLL FRA UTRYKNINGSPERSONELLETS FELLESUTVALG - NORGE LANDSMØTE FREDAG 7. MAI 2004 HOS JUSTISSEKTORENS KURS- OG ØVINGSSENTER I STAVERN. Til stede med stemmerett: Are Olimb, UF-Asker & Bærum Børre Heggenhaugen,

Detaljer

Generalforsamling og valg til NTFs representantskap 2013 tirsdag 5. november kl. 17.00 Håndverkeren konferansesenter

Generalforsamling og valg til NTFs representantskap 2013 tirsdag 5. november kl. 17.00 Håndverkeren konferansesenter M e d l e m s b l a d f o r O s l o T a n n l e g e f o r e n i n g N r. 7 2 0 1 3 Å r g a n g 2 3 Innhold 3 Lederen har ordet 5 Medlemsmøte 24. september: Implantatprotetikk 8 Honnørklubbens medlemsmøte

Detaljer

STUDIEPLAN FOR KLINISK SPESIALISTUTDANNING I PEDODONTI

STUDIEPLAN FOR KLINISK SPESIALISTUTDANNING I PEDODONTI UNIVERSITETET I BERGEN Institutt for klinisk odontologi STUDIEPLAN FOR KLINISK SPESIALISTUTDANNING I PEDODONTI Godkjent av Programutvalg for odontologiske fag ved Det medisinsk-odontologiske fakultet juni

Detaljer

Bergen Tannlegeforening

Bergen Tannlegeforening L OKALE KURS Aust-Agder 402 21 03 Traumer mot tenner og deres støttevev Bergen 402 02 06 Kollapstilstander i tannlegepraksis hva gjør vi Haugaland 402 04 04 Orale manifestasjoner av systemiske sykdommer

Detaljer

Temadag for helsesøstre 14.10.2015. Ved Anett Mykleby, overlege Barnenevrologisk seksjon Barne og ungdomsklinikken Ahus

Temadag for helsesøstre 14.10.2015. Ved Anett Mykleby, overlege Barnenevrologisk seksjon Barne og ungdomsklinikken Ahus Temadag for helsesøstre 14.10.2015 Ved Anett Mykleby, overlege Barnenevrologisk seksjon Barne og ungdomsklinikken Ahus Hodepine hos barn - hvordan kan vi hjelpe? Rollen til en helsesøster hos barn med

Detaljer

Referat fra ekstraordinær generalforsamling i Norsk Rottweilerklubb. 20.09.2014, Stokke.

Referat fra ekstraordinær generalforsamling i Norsk Rottweilerklubb. 20.09.2014, Stokke. Referat fra ekstraordinær generalforsamling i Norsk Rottweilerklubb. 20.09.2014, Stokke. Tilstede: Kirsten Svendsen, Jon-Erik Svendsen, Robert Tenold, Britt Tenold, Linda Jørgensen, Ivar Aanes, Lisa Iversen,

Detaljer

REFERAT HANSAKATTENS generalforsamling 05.11.13.

REFERAT HANSAKATTENS generalforsamling 05.11.13. Referenter: Øyvind Hansen og Tove Mordal REFERAT HANSAKATTENS generalforsamling 05.11.13. Generalforsamlingen skulle starte kl 19.30. Det var ikke nok fremmøtte til å avholde ordinær GF, så kl. 20:00 startet

Detaljer

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Lyme Artritt Versjon av 2016 1. HVA ER LYME ARTRITT? 1.1 Hva er det? Lyme artritt er en av sykdommene som skyldes bakterien Borrelia burgdorferi (Lyme borreliose).

Detaljer

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Bechets Sykdom Versjon av 2016 2. DIAGNOSE OG BEHANDLING 2.1. Hvordan blir sykdommen diagnostisert? Diagnosen stilles først og fremst på bakgrunn av symptombildet

Detaljer

Sikling en tverrfaglig utfordring Disposisjon. Sjelden medisinsk tilstand (SMT) TAKO-senteret. Hvorfor TAKO-senteret?

Sikling en tverrfaglig utfordring Disposisjon. Sjelden medisinsk tilstand (SMT) TAKO-senteret. Hvorfor TAKO-senteret? Sikling en tverrfaglig utfordring Disposisjon Hilde Nordgarden tannlege dr. odont Pamela Åsten logoped Litt om Hva er sikling (ikke) Årsaker til sikling Behandling Oralmotorisk trening og stimulering Oppsummering

Detaljer

Sentrale spørsmål. Hva er indikasjonene for sedasjon og generell anestesi på barn? Hvor omfattende er behovet? Er tilbudet godt nok i dag?

Sentrale spørsmål. Hva er indikasjonene for sedasjon og generell anestesi på barn? Hvor omfattende er behovet? Er tilbudet godt nok i dag? Barn og ungdom - behov for sedasjon og narkose Magne Raadal Det odontologiske fakultet Universitetet i Bergen Sentrale spørsmål Hva er indikasjonene for sedasjon og generell anestesi på barn? Hvor omfattende

Detaljer

Vanedannende Legemidler

Vanedannende Legemidler Vanedannende Legemidler Svein R. Kjosavik. fastlege i Sandnes. spesialist i allmennmedisin, ph.d. Antall personer pr 1000 som fikk utlevert et B preparat (1997) Antall personer pr 100 som fikk psykofarmaka

Detaljer

TIL DEG SOM HAR HØYT STOFFSKIFTE - GRAVES SYKDOM

TIL DEG SOM HAR HØYT STOFFSKIFTE - GRAVES SYKDOM TIL DEG SOM HAR HØYT STOFFSKIFTE - GRAVES SYKDOM Thyreoideascientigrafi gir en grafisk framstilling av skjoldbruskkjertelen. Hva er Graves sykdom? Graves er en sykdom der skjoldbruskkjertelen danner for

Detaljer

Grunnkurs i rusrelatert problematikk 5. mars 2014

Grunnkurs i rusrelatert problematikk 5. mars 2014 Grunnkurs i rusrelatert problematikk 5. mars 2014 OPIATER Avdelingsoverlege Finn Johansen Rogaland A-senter Heroin virkning og adferd - Hva er opiater? Heroin virkning og adferd - Hva er opiater? - Medikamenter

Detaljer

Tannlegeforeningens 424 DEN NORSKE TANNLEGEFORENINGS TIDENDE 2014; 124 NR 5

Tannlegeforeningens 424 DEN NORSKE TANNLEGEFORENINGS TIDENDE 2014; 124 NR 5 Tannlegeforeningens Etterutdanningsprogrammet TSE er basert på fjernundervisning (FUV), fysiske forelesninger og nettbaserte tjenester. Programmet består av åtte fagmoduler som kan tas uavhengig av hverandre.

Detaljer

Citalopram bør gis som en enkelt daglig dose på 20 mg. Avhengig av individuell respons kan dosen økes til maksimalt 40 mg daglig.

Citalopram bør gis som en enkelt daglig dose på 20 mg. Avhengig av individuell respons kan dosen økes til maksimalt 40 mg daglig. Citalopram og risiko for QT-forlengelse PREPARATOMTALE citalopram 10, 20, 30 og 40 mg tabletter 4.2. Dosering og administrasjonsmåte Depresjon Citalopram bør gis som en enkelt daglig dose på 20 mg. Avhengig

Detaljer

Når ryggen krangler. Aage Indahl Overlege, Prof II, dr. med. Klinikk fys.med og rehab, Stavern Sykehuset i Vestfold Uni helse, Universitet i Bergen

Når ryggen krangler. Aage Indahl Overlege, Prof II, dr. med. Klinikk fys.med og rehab, Stavern Sykehuset i Vestfold Uni helse, Universitet i Bergen Når ryggen krangler Aage Indahl Overlege, Prof II, dr. med. Klinikk fys.med og rehab, Stavern Sykehuset i Vestfold Uni helse, Universitet i Bergen Alminnelige lidelser Spesifikke lidelser 10-15% - vi vet

Detaljer

Juvenil Dermatomyositt

Juvenil Dermatomyositt www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Juvenil Dermatomyositt Versjon av 2016 2. DIAGNOSE OG BEHANDLING 2.1 Er sykdommen forskjellig hos barn og voksne? Dermatomyositt hos voksne (DM) kan være sekundært

Detaljer

Årets første medlemsmøte! Tirsdag 29. januar kl. 17.00 Håndverkeren konferansesenter. Peri-implantologi: Hva vet vi? Hva gjør vi?

Årets første medlemsmøte! Tirsdag 29. januar kl. 17.00 Håndverkeren konferansesenter. Peri-implantologi: Hva vet vi? Hva gjør vi? M e d l e m s b l a d f o r O s l o T a n n l e g e f o r e n i n g N r. 1 2 0 1 3 Å r g a n g 2 3 Innhold 3 Lederen har ordet 4 Invitasjon til OTF skidag 2013 5 Medlemsmøte 4. desember 2012 Mats Jontell

Detaljer

Operasjon ved Seneskade i Skulderen

Operasjon ved Seneskade i Skulderen Operasjon ved Seneskade i Skulderen Andre navn: Rotator cuff ruptur. Skade i rotatormansjetten. ( alle bilder: www.alltheweb.com ) Rotatorsenene i skulderen er 4 kraftige sener, som stabiliserer leddkulen

Detaljer

FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE 7474 28.10.2008 Legemiddelforsikringspoolen LEGEMIDDEL

FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE 7474 28.10.2008 Legemiddelforsikringspoolen LEGEMIDDEL FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE 7474 28.10.2008 Legemiddelforsikringspoolen LEGEMIDDEL Årsakssammenheng vedvarende/forbigående bivirkninger prod.ansv.l. 3-1/3-3 d. Skadelidte (f. 1958) ble 11.4.00 foreskrevet

Detaljer

NORGES FIBROMYALGI FORBUND. Fibromyalgi, hva er det?

NORGES FIBROMYALGI FORBUND. Fibromyalgi, hva er det? NORGES FIBROMYALGI FORBUND Fibromyalgi, hva er det? En orientering om fibromyalgi Utgitt av Norges Fibromyalgi Forbund Utarbeidet av Jorun Lægraid september 2004 Revidert 2008 HVA ER DET? når du får snikende,

Detaljer

Det er svært viktig at du er klar over når du har høyere risiko for blodpropp, hvilke tegn og symptomer du må se etter og hva du må gjøre.

Det er svært viktig at du er klar over når du har høyere risiko for blodpropp, hvilke tegn og symptomer du må se etter og hva du må gjøre. Informasjonskort til pasienten: Dette legemidlet er underlagt særlig overvåking for å oppdage ny sikkerhetsinformasjon så raskt som mulig. Du kan bidra ved å melde enhver mistenkt bivirkning. Se pakningsvedlegget

Detaljer

www.pediatric-rheumathology.printo.it SMERTESYNDROMER

www.pediatric-rheumathology.printo.it SMERTESYNDROMER www.pediatric-rheumathology.printo.it SMERTESYNDROMER Fibromyalgi Fibromyalgi hører til en gruppe sykdommer med diffuse muskel-skjelett smerter uten kjent årsak. Tilstanden er karakterisert ved langvarige,

Detaljer

Resultater fra spørreskjema til pensjonister vedrørende munnhelse

Resultater fra spørreskjema til pensjonister vedrørende munnhelse Resultater fra spørreskjema til pensjonister vedrørende munnhelse Pensjonisiforbundet har i flere år engasjert seg i tiltak for å kartlegge og fremme eldres munnhelse. Som en følge av dette ble det i 2013

Detaljer

Vedtekter for Forum for utvikling og miljø

Vedtekter for Forum for utvikling og miljø Vedtekter for Forum for utvikling og miljø (Vedtatt på årsmøte 6. april 2005, sist revidert på årsmøtet 29. april 2014), 1. NAVN Organisasjonens navn er Forum for utvikling og miljø. Engelsk navn er Norwegian

Detaljer

B Overføring av årets resultat til balansen Årets resultat foreslås overført til egenkapitalen. Vedtak: Vedtatt

B Overføring av årets resultat til balansen Årets resultat foreslås overført til egenkapitalen. Vedtak: Vedtatt 1 Engelsborg Borettslag Protokoll fra ordinær generalforsamling i Engelsborg Borettslag ----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

Detaljer

AUST-AGDER TURISTFORENING

AUST-AGDER TURISTFORENING REFERAT FRA ÅRSMØTE AUST-AGDER TURISTFORENING Austegdlagets Hus, Arendal kl. 19:00 29. MARS 2011 1. Åpning Styreleder Svein Hjorth-Olsen ønsket de 44 frammøtte medlemmene velkommen til det 96. årsmøtet

Detaljer

Medlemsmøte tirsdag 24. september kl. 17.00 Håndverkeren konferansesenter

Medlemsmøte tirsdag 24. september kl. 17.00 Håndverkeren konferansesenter M e d l e m s b l a d f o r O s l o T a n n l e g e f o r e n i n g N r. 6 2 0 1 3 Å r g a n g 2 3 Innhold 3 Lederen har ordet 5 Medlemsmøte 27. august: Norsk Pasientskadeerstatning 6 Invitasjon til OTFs

Detaljer

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Majeed Versjon av 2016 1. HVA ER MAJEED SYNDROM? 1.1 Hva er det? Majeed syndrom er en sjelden genetisk sykdom. Pasientene har kronisk tilbakevendende multifokal

Detaljer

PROBLEMLEGEMIDLER Risikable og uhensiktsmessige legemidler

PROBLEMLEGEMIDLER Risikable og uhensiktsmessige legemidler PROBLEMLEGEMIDLER Risikable og uhensiktsmessige legemidler Morten Finckenhagen Overlege, Statens legemiddelverk Praksiskonsulent, Geriatrisk avdeling - Bærum sykehus Spesialist i allmennmedisin PMU - 2014

Detaljer

Medlemsmøte 15. mars kl 17:00 Stig Ottesen Hva vet tannleger om smerte?

Medlemsmøte 15. mars kl 17:00 Stig Ottesen Hva vet tannleger om smerte? Medlemsblad for Oslo Tannlegeforening Nr 2 2011 Årgang 21 Innhold 3 Lederen har ordet 5 Medlemsmøte 25. januar 2011 8 Ekstraordinær generalforsamling 25. januar 9 Invitasjon honnør klubben 11 Personalia

Detaljer

Tilstede : Ullevål Universitetssykehus BIL Ole Kristian Nordby Ullevål Universitetssykehus BIL Liv Berit Tordhol

Tilstede : Ullevål Universitetssykehus BIL Ole Kristian Nordby Ullevål Universitetssykehus BIL Liv Berit Tordhol Til : NHIF MEDLEMMER Tilstede : Ullevål Universitetssykehus BIL Ole Kristian Nordby Ullevål Universitetssykehus BIL Liv Berit Tordhol BIL Haugesund Rolf Bratteli Haukeland sykehus BIL Solfrid Tollefsen

Detaljer

VEDTEKTER. Foreningens navn 1

VEDTEKTER. Foreningens navn 1 VEDTEKTER Foreningens navn 1 Foreningens navn er Foreningen for brystkreftopererte (FFB). Foreningen er politisk og religiøst uavhengig og tilsluttet Kreftforeningen. Foreningens internasjonale betegnelse

Detaljer

Prioriteringsveileder oral- og maxillofacial kirurgi

Prioriteringsveileder oral- og maxillofacial kirurgi Prioriteringsveiledere Prioriteringsveileder oral- og maxillofacial kirurgi Publisert 27.2.2015 Sist endret 2.11.2015 Om prioriteringsveilederen Pasient- og brukerrettighetsloven Pasient- og brukerrettighetsloven

Detaljer

Stiftelsesdokument for Hold Norge Rent

Stiftelsesdokument for Hold Norge Rent kalenderår. gjeld. i Foreningens navn Observatør: Mai-Britt Knoph, KLD 2 Formål Stiftelsesdokument for Hold Norge Rent Foreningens navn er «Hold Norge Rent», forkortet til «HNR». Det ble den 24. november

Detaljer

HEDMARK ÅRSMØTE. 2. februar 2014 kl. 12.00 Savalen Hotel. Orientering om Norsk Fosterhjemsforenings regionsamarbeid

HEDMARK ÅRSMØTE. 2. februar 2014 kl. 12.00 Savalen Hotel. Orientering om Norsk Fosterhjemsforenings regionsamarbeid HEDMARK ÅRSMØTE 2. februar 2014 kl. 12.00 Savalen Hotel DAGSORDEN: Sak 1: Konstituering Sak 2: Årsberetning 2013 Sak 3: Sak 4: Sak 5: Regnskap 2013 og revisjonsberetning Orientering om Norsk Fosterhjemsforenings

Detaljer

Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år. Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog

Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år. Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog For 10 år siden: kursrekke for alle diagnosene våre over 45 år. jeg hadde ivret for lenge, opplevde det som kurs som

Detaljer

PROTOKOLL fra ordinært årsmøte 28.april 2011

PROTOKOLL fra ordinært årsmøte 28.april 2011 1 Norsk Osteoporoseforening Dato 19. mai 2011 Vår ref: 538 /Sak. nr 1.2 PROTOKOLL fra ordinært årsmøte 28.april 2011 Norsk osteoporoseforening gjennomførte ordinært årsmøte i Bergen 29. april 2011 kl.

Detaljer

Blau Syndrom/ Juvenil Sarkoidose

Blau Syndrom/ Juvenil Sarkoidose www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Blau Syndrom/ Juvenil Sarkoidose Versjon av 2016 1. HVA ER BLAU SYNDROM/ JUVENIL SARKOIDOSE 1.1 Hva er det? Blau syndrom er en genetisk sykdom. Sykdommen gir

Detaljer

Årsmelding 2013 for PROFO Vestfold.

Årsmelding 2013 for PROFO Vestfold. Årsmelding 2013 for PROFO Vestfold. Styret og andre tillitsvalgte Styret i PROFO Vestfold har i 2013 hatt følgende sammensetning: Leder: Yngve Hansen. Nestleder: Gunnar Steen. Kasserer Gunnar Førde. Sekretær:

Detaljer

INNKALLING TIL ÅRSMØTE I ROGALAND BEDRIFTSKUNSTFORENINGSRÅD

INNKALLING TIL ÅRSMØTE I ROGALAND BEDRIFTSKUNSTFORENINGSRÅD ROGALAND BEDRIFTSKUNSTFORENINGSRÅD Til: Bedriftskunstforeningene (medlemmer av RBR) INNKALLING TIL ÅRSMØTE I ROGALAND BEDRIFTSKUNSTFORENINGSRÅD RBR inviterer alle sine medlemmer til årsmøte for år 2008,

Detaljer

MØTEREFERAT. Side 1 av 5. UTVALG Styret for TKØ MØTESTED Fylkeshuset Oppland fylkeskommune DATO 9.desember 2013 TID 10:00-13:45

MØTEREFERAT. Side 1 av 5. UTVALG Styret for TKØ MØTESTED Fylkeshuset Oppland fylkeskommune DATO 9.desember 2013 TID 10:00-13:45 Side 1 av 5 MØTEREFERAT UTVALG Styret for TKØ MØTESTED Fylkeshuset Oppland fylkeskommune DATO 9.desember 2013 TID 10:00-13:45 MEDLEMMER Bjørn Ellingsæter, BE Lene Helweg-Larsen, LHL Per David Clee Søhoel

Detaljer

Mestring av ryggsmerter

Mestring av ryggsmerter Informasjon fra fysioterapeutene Mestring av ryggsmerter i hverdagen Universitetssykehuset Nord-Norge Terapeutavdelingen, Seksjon for Fysioterapi 2012 Velkommen til oss! Dette informasjonsheftet er laget

Detaljer

Protokoll fra ordinær generalforsamling i Nordskrenten Borettslag Dato 13.05.2013 Kl. 18.00. Møtested: Nordstua.

Protokoll fra ordinær generalforsamling i Nordskrenten Borettslag Dato 13.05.2013 Kl. 18.00. Møtested: Nordstua. Protokoll fra ordinær generalforsamling i Nordskrenten Borettslag Dato 13.05.2013 Kl. 18.00. Møtested: Nordstua. Tilstede var 54 andelseiere og 10 med fullmakt til sammen 64 stemmeberettigede. Fra forretningsfører

Detaljer

PROTOKOLL FRA LANDSMØTET TIL KOST- OG ERNÆRINGSFORBUNDET på Quality Hotell Strand, Gjøvik 15. juni 2013

PROTOKOLL FRA LANDSMØTET TIL KOST- OG ERNÆRINGSFORBUNDET på Quality Hotell Strand, Gjøvik 15. juni 2013 PROTOKOLL FRA LANDSMØTET TIL KOST- OG ERNÆRINGSFORBUNDET på Quality Hotell Strand, Gjøvik 15. juni 2013 Velkommen/åpning Velkommen til Gjøvik fra ordfører Bjørn Idberg Kulturinnslag fra Gjøvik Kulturskole;

Detaljer

Fotterapi og kreftbehandling

Fotterapi og kreftbehandling Fotterapi og kreftbehandling Autorisert fotteraput Karina Solheim Fagkongress Stavanger 2015 Kreftoverlevere Man regner at 1 av 3 vil bli rammet av kreft i løpet av livet. Den relative femårsoverlevelse

Detaljer

Referat, årsmøtet i Sarkomer 2012 Sted: Kreftforeningens konferansesal, Tullins gate. 2, Oslo Dato: 03. 05. 2012 Klokkeslett: 18:00

Referat, årsmøtet i Sarkomer 2012 Sted: Kreftforeningens konferansesal, Tullins gate. 2, Oslo Dato: 03. 05. 2012 Klokkeslett: 18:00 Referat, årsmøtet i Sarkomer 2012 Sted: Kreftforeningens konferansesal, Tullins gate. 2, Oslo Dato: 03. 05. 2012 Klokkeslett: 18:00 Sak 1: Konstituering a) Konstituert leder av styret, Pål Nedrelid, åpnet

Detaljer

Medlemsblad for Oslo Tannlegeforening Nr. 6 2015 Årgang 25

Medlemsblad for Oslo Tannlegeforening Nr. 6 2015 Årgang 25 OTF-nytt Medlemsblad for Oslo Tannlegeforening Nr. 6 2015 Årgang 25 Lene Hystad Hove og Kirsten Solemdal holder kurs i gerodontologi for OTFs medlemmer 8. desember. Medlemsmøte tirsdag 8. desember kl.

Detaljer

MØTEPROTOKOLL. Schweigaardsgate møterom hos Akershus fylkeskommune. Inger-Christin Torp (leder) Gunn Randi Fjæstad (etter fullmakt)

MØTEPROTOKOLL. Schweigaardsgate møterom hos Akershus fylkeskommune. Inger-Christin Torp (leder) Gunn Randi Fjæstad (etter fullmakt) 1 MØTEPROTOKOLL UTVALG MØTESTED Representantskap for TKØ Schweigaardsgate møterom hos Akershus fylkeskommune DATO 18. oktober 2013 TID Kl 10-13 TILSTEDE: Inger-Christin Torp (leder) Ola Selvaag Beate Børja

Detaljer

Medlemsblad for Oslo Tannlegeforening Nr. 6 2014 Årgang 24

Medlemsblad for Oslo Tannlegeforening Nr. 6 2014 Årgang 24 OTF-nytt Medlemsblad for Oslo Tannlegeforening Nr. 6 2014 Årgang 24 Medlemsmøte tirsdag 9. desember kl. 17.00 Dr. Christoph Ramseier The Management of Smokers in the Dental Practice Konvensjonelle metoder

Detaljer

PROTOKOLL FRA ÅRSMØTE I TELESPORT BERGEN AVHOLDT TORSDAG 20. FEBRUAR 2014 PÅ TELENOR, KOKSTAD

PROTOKOLL FRA ÅRSMØTE I TELESPORT BERGEN AVHOLDT TORSDAG 20. FEBRUAR 2014 PÅ TELENOR, KOKSTAD PROTOKOLL FRA ÅRSMØTE I TELESPORT BERGEN AVHOLDT TORSDAG 20. FEBRUAR 2014 PÅ TELENOR, KOKSTAD TILSTEDE 13 MEDLEMMER DAGSORDEN 1. ÅPNING 2. KONSTITUERING 3. BERETNING 4. REGNSKAP 5, BUDSJETT 6, INNKOMNE

Detaljer

Protokoll fra ordinært sameiermøte i Øvre Ljan Boligsameie III

Protokoll fra ordinært sameiermøte i Øvre Ljan Boligsameie III Protokoll fra ordinært sameiermøte i Øvre Ljan oligsameie III Møtedato 30. april 2009 Møtetidspunkt 1800 Møtested Nordstrand Eldresenter, Poppelstien 6 Tilstede var og til sammen Fra forretningsfører møtte

Detaljer

Norsk akupunkturforening. ikke trykk kvalitet. hva er akupunktur?

Norsk akupunkturforening. ikke trykk kvalitet. hva er akupunktur? hva er akupunktur? Interessen for akupunktur har de siste årene vært stadig økende - både i Norge og verden forøvrig. Flere og flere pasienter velger akupunktur for å kvitte seg med, dempe eller forebygge

Detaljer

Det medisinske hjørnet. Steinar Madsen Medisinsk fagdirektør

Det medisinske hjørnet. Steinar Madsen Medisinsk fagdirektør Det medisinske hjørnet Steinar Madsen Medisinsk fagdirektør Bivirkninger av kolesterolsenkende medisiner Hvem bruker kolesterolsenkende? Om lag 500 000 personer i 2012 Høyeste bruk i aldersgruppen 70-79

Detaljer

VEDTEKTER FOR. Sist endret av Landsmøtet 5. april 2014.

VEDTEKTER FOR. Sist endret av Landsmøtet 5. april 2014. VEDTEKTER FOR Sist endret av Landsmøtet 5. april 2014. 1 NAVN OG FORMÅL 1.1. Foreningens navn er Landsforeningen uventet barnedød. (Norwegian SIDS and Stillbirth Society). 1.2. Landsforeningen uventet

Detaljer

Astma, KOLS og hjertesvikt Likheter og forskjeller. Kari Tau Strand Oanes Stavanger Medisinske Senter Spesialist i allmennmedisin

Astma, KOLS og hjertesvikt Likheter og forskjeller. Kari Tau Strand Oanes Stavanger Medisinske Senter Spesialist i allmennmedisin Astma, KOLS og hjertesvikt Likheter og forskjeller Kari Tau Strand Oanes Stavanger Medisinske Senter Spesialist i allmennmedisin Astma, KOLS, hjertesvikt Er dette en utfordring? Har disse tilstandene noe

Detaljer

Protokoll fra ordinær generalforsamling i Bratthammeren Borettslag Dato onsdag 17. april.2013 Kl.1900. Møtested:Rica City Hotel i Fredrikstad.

Protokoll fra ordinær generalforsamling i Bratthammeren Borettslag Dato onsdag 17. april.2013 Kl.1900. Møtested:Rica City Hotel i Fredrikstad. Protokoll fra ordinær generalforsamling i Bratthammeren Borettslag Dato onsdag 17. april.2013 Kl.1900. Møtested:Rica City Hotel i Fredrikstad. Tilstede var 47 andelseiere og 8 med fullmakt til sammen 50

Detaljer

Protokoll fra ordinær generalforsamling i Kolåsbakken Borettslag den 12.05.2011 kl. 19:00. Møtested : Tonsenhagen.

Protokoll fra ordinær generalforsamling i Kolåsbakken Borettslag den 12.05.2011 kl. 19:00. Møtested : Tonsenhagen. Protokoll fra ordinær generalforsamling i Kolåsbakken Borettslag den 12.05.2011 kl. 19:00. Møtested : Tonsenhagen. Tilstede var 49 andelseiere og 17 med fullmakt til sammen 66 stemmeberettigede. Fra forretningsfører

Detaljer

WWW.HARALDSPLASS.NO. Paal Naalsund Seksjonsoverlege geriatrisk seksjon HDS.

WWW.HARALDSPLASS.NO. Paal Naalsund Seksjonsoverlege geriatrisk seksjon HDS. Paal Naalsund Seksjonsoverlege geriatrisk seksjon HDS. Nociseptiv smerte: smerte pga direkte påvirkning av smertereseptorer Nevropatisk smerte: Skade/dysfunksjon i perifere eller sentrale deler av nervesystemet.

Detaljer

NORSK KJEMISK SELSKAP

NORSK KJEMISK SELSKAP NORSK KJEMISK SELSKAP FAGGRUPPE FOR KATALYSE Årsrapport 2014 Styrets sammensetning for 2014 (valgt i mars 2014): Leder: Stian Svelle UiO Nestleder: Silje Fosse Håkonsen SINTEF-Oslo Sekretær: Hilde Bjørkan

Detaljer

Vedtekter for Brystkreftforeningen

Vedtekter for Brystkreftforeningen Vedtekter for Brystkreftforeningen 1 Foreningens navn Foreningens navn er Brystkreftforeningen. Foreningen er politisk og religiøst uavhengig og er assosiert medlem av Kreftforeningen. Foreningens internasjonale

Detaljer

Vedtekter for Prostatakreftforeningen (PROFO)

Vedtekter for Prostatakreftforeningen (PROFO) Vedtekter for Prostatakreftforeningen (PROFO) Vedtatt av representantskapet 22. mai 2003 Endret på representantskapet 07. mai 2004 Endret på representantskapet 22. april 2005 Endret på representantskapet

Detaljer

Til deg som har høyt stoffskifte - Graves sykdom

Til deg som har høyt stoffskifte - Graves sykdom Til deg som har høyt stoffskifte - Graves sykdom 1 Thyreoideascintigrafi gir en grafisk fremstilling av skjoldbruskkjertelen. 2 Hva er Graves sykdom? Dette er en sykdom der skjoldbruskkjertelen danner

Detaljer

PROTOKOLL. Generalforsamling i Nordstrand Idrettsforening. Dato: 26. mars 2014 klokken 19.30

PROTOKOLL. Generalforsamling i Nordstrand Idrettsforening. Dato: 26. mars 2014 klokken 19.30 PROTOKOLL Generalforsamling i Nordstrand Idrettsforening Dato: 26. mars 2014 klokken 19.30 Til behandling forelå følgende saker: 1. Åpning ved styrets leder Robert Hagen Styreleder ønsket velkommen. Det

Detaljer

Bruk av legemidler hos barn uten indikasjon eller godkjenning

Bruk av legemidler hos barn uten indikasjon eller godkjenning Bruk av legemidler hos barn uten indikasjon eller godkjenning Hva er forsvarlig? Hvem skal gi råd? Steinar Madsen Medisinsk fagdirektør www.legemiddelverket.no Oversikt På indikasjon (on-label) Bruk i

Detaljer

Palliativ smertebehandling Raymond Dokmo Lege, palliativt team NLSH Bodø Pasientkasus 78 år gammel mann Ca vesica urinaria 2007 Oktober -09 retrosternale smerter ved matinntak samt globusfølelse Gastroskopi

Detaljer

Forberedelse av barn til narkose Velkommen til Dagkirurgisk avdeling Rikshospitalet

Forberedelse av barn til narkose Velkommen til Dagkirurgisk avdeling Rikshospitalet Forberedelse av barn til narkose Velkommen til Dagkirurgisk avdeling Rikshospitalet Informasjon fra anestesiavdelingen Dette heftet er en hilsen fra oss på Dagkirurgisk avdeling på Rikshospitalet. Heftet

Detaljer

PROTOKOLL FRA ÅRSMØTE I TELESPORT BERGEN AVHOLDT TORSDAG 19. FEBRUAR 2015 PÅ TELENOR, KOKSTAD

PROTOKOLL FRA ÅRSMØTE I TELESPORT BERGEN AVHOLDT TORSDAG 19. FEBRUAR 2015 PÅ TELENOR, KOKSTAD PROTOKOLL FRA ÅRSMØTE I TELESPORT BERGEN AVHOLDT TORSDAG 19. FEBRUAR 2015 PÅ TELENOR, KOKSTAD TILSTEDE 19 MEDLEMMER DAGSORDEN 1. ÅPNING 2. KONSTITUERING 3. BERETNING 4. REGNSKAP 5, BUDSJETT 6, INNKOMNE

Detaljer

Informasjon til deg med TFCC-skade

Informasjon til deg med TFCC-skade Informasjon til deg med TFCC-skade Hva er TFCC-skade? TFCC er en engelsk forkortning som står for «Triangular Fibro Cartilage Complex», og er et samlebegrep for leddbånd og menisker som stabiliserer håndleddet

Detaljer

LOVSPEIL, FORSLAG TIL ENDREDE VEDTEKTER FOR SENIORNETT NORGE

LOVSPEIL, FORSLAG TIL ENDREDE VEDTEKTER FOR SENIORNETT NORGE LOVSPEIL, FORSLAG TIL ENDREDE VEDTEKTER FOR SENIORNETT NORGE 2015 Vedtekter for Seniornett Norge Forslag til endrede vedtekter 9. mai 2015 1 NAVN OG FORMÅL Seniornett Norge, med kortform SN, er en selvstendig

Detaljer

3. BERETNING Dirigenten foreslo at vi gjennomgikk beretningen som først side for side for så å eventuelt godkjenne hele beretningen under ett.

3. BERETNING Dirigenten foreslo at vi gjennomgikk beretningen som først side for side for så å eventuelt godkjenne hele beretningen under ett. PROTOKOLL FRA ÅRSMØTE I TELESPORT BERGEN AVHOLDT TORSDAG 7. MARS 2013 PÅ TELENOR, KOKSTAD TILSTEDE 14 MEDLEMMER DAGSORDEN 1. ÅPNING 2. KONSTITUERING 3. BERETNING 4. REGNSKAP 5, BUDSJETT 6, INNKOMNE FORSLAG

Detaljer

Utfordringer i Telemark Terje Fredriksen Leder Telemark Tannlegeforening

Utfordringer i Telemark Terje Fredriksen Leder Telemark Tannlegeforening Utfordringer i Telemark Terje Fredriksen Leder Telemark Tannlegeforening Telemark Tannlegeforening Lokalforening av NTF. Representerer nesten alle offentlige og private tannleger og spesialister i fylket.

Detaljer

Hvem er dette heftet beregnet på?

Hvem er dette heftet beregnet på? Kronisk nyresvikt Hvem er dette heftet beregnet på? Dette heftet er ment til deg som helsepersonell og er et verktøy ved opplæring og dialog med omsorgspersoner og foreldre til barn med kronisk nyresvikt.

Detaljer

4-åring - gutt Vegrer seg aktivt ved forsøk på behandling (lokalanestesi og boring)

4-åring - gutt Vegrer seg aktivt ved forsøk på behandling (lokalanestesi og boring) Professor Magne Raadal Det odontologiske fakultet Universitetet i Bergen 4-åring - gutt Vegrer seg aktivt ved forsøk på behandling (lokalanestesi og boring) Hva er tannlegeskrekk? Har han tannlegeskrekk?

Detaljer

INNKALLING ordinær generalforsamling:

INNKALLING ordinær generalforsamling: INNKALLING ordinær generalforsamling: Sted: Park Hotell, Sandefjord Onsdag 07.03. 2012 kl. 18.00 1 Tekna Vestfold avdeling I henhold til foreningens lover innkalles alle medlemmer til ORDINÆR GENERALFORSAMLING

Detaljer

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK KYSTHOSPITALET I HAGEVIK Artroskopisk behandling av hofte Denne folderen inneholder informasjon til pasienter som skal få utført artoskopisk behandling av hofte. Se i tillegg folder med generell informasjon

Detaljer