MØTEINNKALLING. SAKSLISTE NR 10 Del 2. Saksnr. Arkivsaksnr. Side Tittel 93/09 09/367 BUDSJETT FYLKESMANNENS TILBAKEMELDING 1

Transkript

1 RINGERIKE KOMMUNE MØTEINNKALLING Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Veien Kulturminnepark, Langhuset Møtedato: Tid: Forfall meldes til sekretariatet, tlf. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. SAKSLISTE NR 10 Del 2 Saksnr. Arkivsaksnr. Side Tittel 93/09 09/367 BUDSJETT FYLKESMANNENS TILBAKEMELDING 1 94/09 04/2092 BOLIGER FOR VANSKELIGSTILTE Kommunalsjef Sveinung Homme vil orientere vedr. mulighetsanalyse i starten av møtet. 95/09 09/18054 GODTGJØRING TIL FOLKEVALGTE - FORSLAG TIL NYTT REGLEMENT /09 GROVSILINGSRAPPORT LOKALISERING AV NY BARNESKOLE HØNEFOSS SØR 31 Saksprotokoll fra møte i hovedkomiteen for miljø- og areal Unntatt off /09 NYE CANTON RESTAURANT SKJENKEBEVILLING FOR RESTEN AV INNEVÆRENDE PERIODE Ringerike kommune, KJELL B HANSEN ordfører

2 BUDSJETT FYLKESMANNENS TILBAKEMELDING Arkivsaksnr.: 09/367 Arkiv: 145 Saksnr.: Utvalg Møtedato 93/09 Formannskapet / Kommunestyret Forslag til vedtak: Saksdokumenter: Notat fra rådmannen, datert Ringerike kommune, Wenche Grinderud rådmann Side 2 av 9

3 BOLIGER FOR VANSKELIGSTILTE Arkivsaksnr.: 04/2092 Arkiv: F17 Saksnr.: Utvalg Møtedato 20/09 Hovedkomiteen for helse, omsorg og velferd /09 Formannskapet / Kommunestyret Forslag til vedtak: Ringerike kommunestyre tar framlagte mulighetsanalyse til etterretning, og ber rådmannen i nært samarbeid med Ringerike boligstiftelse realisere de tiltak som er nødvendig og mulig. Kommunestyret forutsetter at husbankens virkemidler/tilskudd nyttes fullt ut, og at Fylkesmannen godkjenner nødvendig tilleggsfinansiering ved rentable låneopptak. Utredning: En treårig nasjonal strategi for å forebygge og bekjempe bostedsløshet ble lansert i Stortingsmelding nr /2004, Om boligpolitikken. Strategien som har hatt varighet fra 2005 til 2007 ble ytterligere konkretisert og fulgt opp i heftet På vei til egen bolig. Nåværende regjering har sluttet seg til erklæringen (Soria Moria) og har satt seg som overordnet mål å avskaffe bostedsløshet. Husbanken har hatt ansvar for å koordinere strategien på nasjonalt nivå. Strategien omfatter bruk av ulike økonomiske ordninger og virkemidler. Hovedmål i strategien: - motvirke at folk blir bostedsløse - bidra til god kvalitet ved døgnovernatting - bidra til at bostedsløse raskt får tilbud om varig bolig Regjeringen har nå utvidet tilsagnsrammen for boligtilskudd til utleieboliger til milliarder: Husbanken opplyser at dette er midler som må tildeles innenfor dette året (2009), da utvidelse av lånemassen er relatert til finanskrisen. Videre opplyses det at det kan innvilges inntil 40 % tilskudd til kommuner ved oppføring eller kjøp av utleieboliger. Skal kommunen innvilges hele 40 % tilskudd forutsettes det at det etableres tilsyn i boligene. Det opplyses også at det finnes ordninger for refusjon av 25 % merverdiavgift. Videre er det også tilskuddordninger med opptil 20 % tilskudd i særskilte tilfeller der leietaker kommer ut fra soning i fengsel. Strategiheftet På vei til egen bolig utpeker kommunene som sentrale for iverksetting av strategien på lokalt nivå. Denne rollen er i realiteten gitt i utgangpunktet, nettopp fordi det er kommunene som har ansvar for tjenesteyting og å bistå vanskeligstilte hustander med bolig. For øvrig vises til Boligsosial Handlingsplan vedtatt i Ringerike Kommunestyre : Side 3 av 9

4 Sak 94/09 - tiltak 2.2 Innkjøp av andelsleiligheter i Ringbo - tiltak 3.1 Etablering av småhus for bostedsløse - tiltak 7.1 Tilrettelegge hensiktsmessig boliger og oppfølging av unge over 18 år - tiltak 10 Utvidelse av miljøarbeidertjenesten for personer med lav boevne Ringerike kommune har fram til i år ikke hatt ansatte som har arbeidet spesielt med å fremskaffe boliger til bostedsløse. Søknader er blitt behandlet i boligtildelingsteamet, som er et tverrfaglig team sammensatt av medlemmer fra Nav, eiendomstjenesten, bestillerenheten og flyktningkontoret. Søkere som oppgir å være uten fast bopel på søkertidspunktet har ikke vært registrert som bostedsløse. Det har derfor vært vanskelig å anslå hvor mange bostedløse det har vært i kommunen. De er ikke blitt henvist, men i mange tilfeller overlatt til seg selv. Det har ofte vært Nav som har blitt sittende som problemløsere. Omorganiseringen av Nav lokalt har ført til at det er endret fokus i forhold til vanskeligstilte på boligmarkedet. Noe av det sosialfaglige arbeidet har blitt nedprioritert til fordel for økonomi, og det er nå større fokus på ressurssterke klienter som kan reintegreres i arbeidslivet. Boligsosialt arbeid tilknyttet vanskeligstilte på boligmarkedet blir ikke lenger prioritert på samme måte som før. Fra og med i år har derfor en saksbehandler i Helse og velferd blitt satt til å forvalte/ saksbehandle søknader om midlertidig bolig. Alle boligsøkere blir nå registrert i boligkartleggingssystemet Bokart, jfr. Boligsosial handlingsplan punkt 8. Hittil i år er det registret 8 bostedsløse i kommunen. Disse har fått tjenester etter Lov om sosiale tjenester 4-5, midlertidig tilbud, der det heter at kommunen er forpliktet til å finne midlertidig husvære til dem som ikke klarer det selv. Ytterligere 5 personer er registrert som bostedsløse, men bor midlertidig hos venner og kjente. Midlertidig botilbud på Ringerike har vært Ringerike Gjestegård eller på sommertid har det vært brukt campingplasser. Dette er kostbare løsninger for kommunen. Dessuten er kommunen prisgitt utleieres goodwill. Det vil si at vi ikke får leid rom/ hytte til de svakeste fungerende, begrunnet med at de er for belastende. Søkere som fyller kriteriene for å få hjelp til midlertidig bolig, er også i den situasjon at de ikke klarer å skaffe seg fast bopel selv. En svært stor andel trenger tjenester i tilegg til bolig, dvs fra andre deler av hjelpeapparatet. Det er etablert oppfølgingstjenester for personer med både psykiske og rusrelaterte diagnoser. Slik oppfølging ytes fra miljøarbeidere, i mange tilfeller i samarbeid med hjemmetjenestene. Når en person som lenge har vært ekskludert fra boligmarkedet får en bolig, er det mer enn bare boligsituasjonen som endres. En studie gjort av bostedsløse personers hverdag viser at personer uten bolig har en livsstil som kan være vanskelig å venne seg av med. Mange har adferdsproblem med vold og trusler. Dette er også noe av grunnen til mange mister bolig gang på gang. Det kreves ofte tettere oppfølging enn miljøarbeiderne har kapasitet til pr i dag. Dessuten er det mange som venter lenge på bolig. Dette fordi det er i mange tilfelle ikke er lett å plassere personer i eksisterende boligmasse, samtidig som det er for få boliger tilgjenglig. I utgangspunktet ønsker fagmiljøet å bruke boligmassen fleksibelt, dvs at den samme boligen kan like gjerne tildeles til den vanlige mann i gata som en husstand i gruppen vanskeligstilte. Kommunen har erfart i mange tilfeller at dette ikke lar seg gjøre, da mange ikke evner å bo sammen med andre. Man er derfor avhengig av å se helheten i boligmassen, slik at søkere med psykiske og rusrelaterte problemer ikke blir henvist til dårligere løsninger enn andre boligsøkere. Pr i dag blir de fleste henvist til hybelhuset i Hønengaten. Miljøarbeidere er innom der dagelig, og det fungerer greit nok i kraft av å være et lavterskeltilbud.

5 Sak 94/09 Det vi ser er at de som har størst adferdsproblemer trenger skjerming og oppfølging på et annet nivå enn det som blir gitt i dag. Uten et bedre botilbud til disse personene lar det seg ikke gjøre å komme videre i rehabiliteringen. De trenger å kunne bo for seg selv med individuell tilrettelagt hjelp for å mestre sin bosituasjon, helse og sosiale relasjoner. Boligsosial handlingsplan illustrerer dette i punkt 13. Boligtrappen. Kommunen har også personer som i dag ikke ønsker seg rehabilitert, men er likevel i behov av skjermet bosted pga adferd som skissert ovenfor. Tiltak i Boligsosial handlingsplan skisserer at kommunen bør anskaffe små hus for utleie. Ser vi på erfaringer andre kommuner har gjort, er dette en bra løsning forutsatt at det gis oppfølging i boligen. Eksempelvis har Trondheim sju boliger fordelt på fire tomter. Husene ligger skjermet, men heller ikke for langt fra sentrum (buss stopp / tilgjenglighet er viktig). Småhusene er sammensatt av to brakker, hvert hus på 35 kvadratmeter. Husene fremstår ikke som brakker. Det er bygget en større terrasse utenfor og inngangpartiet er skjermet for utsikten til beboere i de andre husene. Ved eventuell bygging bør det tas høyde for god standard. Risør kommune har lagt vekt på å bygge mer robust. De har sammen med et firma utarbeidet et produkt hvor huset kommer ferdig til tomta. Huset har et mål på 8.5 x 3.5 meter. Risør kommune vektlegger at boligen skal ha nok plass, men ikke for mye for å unngå at beboere får uønskede overnattingsgjester. Rommene har overflater og materialer som tåler røff behandling, og alle detaljer fra vindusplassering til overflatematerialer er godt gjennomtenkt. Boligene har en universell utforming, er lette å holde rene, robuste og arealeffektive. De fremstår som trygge og trivelige leiligheter for bostedsløse. Kvalitetsmaterialer og omtanke i detaljering lønner seg. Barnevernslovens 4-15, fjerde ledd, pålegger barnevernet videre tiltak for barn ved fylte 18 år, sitat: I god tid før barnet fyller 18 år, skal barnevernstjenesten i samarbeid med barnet vurdere om plassering skal oppettholdes eller om barnet skal motta andre hjelpetiltak etter fylte 18 år. Dersom barnet samtykker skal barnevernstjenesten utarbeide plan for fremtidige tiltak. Planen kan endres Lov om sosiale tjenester 1.1 gir kommunen oppfølgingsplikt. Formålet med denne loven er, sitat å fremme økonomisk trygghet, å bedre levevilkårene for vanskeligstilte, og å bidra til økt likeverd og likestilling og forbygge sosiale problem - bidra til at den enkelte får mulighet til å leve og bo selvstendig og til å ha en meningsfylt tilværelse i fellesskap med andre. Erfaring tilsier at få av ungdommene vet hva som skjer etter fylte 18 år. Forberedelse for å gjøre den unge klar for å leve et selvstendig liv tar lang tid i en ettervernsperiode. Overgangen fra institusjonen til hybel har vi erfart at mange ikke mestrer. Tilbudet i dag er en kommunal bolig, eller at vi klarer å skaffe en hybel på det private utleiemarked. Miljøarbeider settes inn noen få timer i uka. Erfaring tilsier at det trengs tettere oppfølging enn miljøarbeidere har kapasitet til i dag. Det må være kompetente, stabile miljøarbeidere som ungdommen stoler på er til stede og som kjenner deres miljø. Ungdommen møter fort på problemer i hverdagen og mange har få eller ingen (enn miljøarbeider) å henvende seg til. Ungdommen er vant til en viss struktur fra institusjon. Dette må videreføres og gradvis må ungdommen få mer ansvar. Barnevernstjenesten opplyser at de pr i dag har 7 ungdommer som burde vært ute av tiltaket da de er fylt 18 år. Ytterligere flere fyller 18 i løpet av året. I kommunens boligmasse er det lite ledige hybler. Det som har vært ledig har det ikke vært hensiktsmessig å tildele ungdom med tilpassingsvansker. Det er viktig å påpeke at kommunens andel for betaling av institusjonsplass nå er på kr ,- pr mnd.

6 Sak 94/09 Ungdom som har hatt barnevernstiltak må få et tilbud som gjør at de mestrer boforholdet. Hovedmålet må være å etablere ungdommen i egen bolig som alternativ til institusjon. Unge må hjelpes til å skaffe seg en ordinær bolig etter en gitt botid i hybelhus. Dette forutsetter godt forarbeid i valg av bolig ungdom, og god forutsigbar oppfølging av den enkelte ungdom ut fra individuelle hjelpebehov. Ungdommens ønsker / tanker for framtidig bolig kan sammenfattes i stikkordsform slik: - en liten egen bolig, med kjøkken/ bad - 10 min fra der de kan møte voksne - få middag av og til - voksne som kan hjelpe 2-3 ganger pr uke - samme person å forholde seg til - voksne må ha tid/være tilgjengelig - også hjelp til vanskelige ting som økonomi/tannlege/helse - kunne tenke seg aktivitet som for eksempel trening eller kafé, mat viktig - faste ting som må følges opp, kontrolleres, det må være regler - det må være mulighet for hjelp på natt (telefon). Denne lista er satt opp etter ønsker/behov fra ungdom som er etablert i hybelhus på Bakklandet i Trondheim. Boliger bør etableres med inntil 4 hybler og egen kjøkkenkrok/ bad. Det bør være tilgang til et fellesareal. Slike boliger bør om mulig bygges i nærhet av et omsorgsenter, fordi det bør være tilgang til omsorgspersoner om natten. Det må etableres miljøarbeiderteam som har hybelbygget som sitt arbeidsområdet. Forutsigbarhet viktig for ungdommen, og de må ha faste ressurspersoner å forholde seg til. Dessuten er det meget viktig at Nav, rusomsorgen og psykisk helse samarbeider godt med barnevernet i etablering av slike hybelbygg. I den eksisterende boligmasse finnes det boliger som kan ombygges. Det må imidlertid påpekes at Husbanken ikke gir tilskudd ved ombygging av eksisterende bolig. Men med kjøp av bolig for ombygging eller nybygg kan tilskudd søkes. I og med kommunestyrevedtak på mottak av 90 flyktninger (inkludert familiegjenforening) i perioden melder Flyktningkontoret et behov for leiligheter. De har god erfaring med å bosette familier i borettslagsleiligheter. For øvrig kan opplyses at integreringstilskuddet også er ment til å dekke utgifter til bolig og boligadministrasjon. Det bør derfor kunne finansieres kjøp av borettslags leiligheter finansiert med husbankmidler (lån og tilskudd) og integreringstilskudd. For helse og omsorgsektoren vil det være av avgjørende betydning at kommunen har et tilstrekkelig antall samlokaliserte omsorgsboliger å tilby som et alternativ til sykehjem. Uten dette vil målsettingen om å redusere volumet av hjemmebaserte tjenester kunne være urealistisk. Særlig er det mangel på tilrettelagte boenheter for demente som i dag er dominerende. Vurdering: Erfaringsmessige ser vi at søkere til kommunal bolig ofte er lavtlønnede/ trygdede. Mange er ekskludert fra det private utleiemarkedet. Ofte fordi de ikke klarer å betale husleien, og må derfor ha supplering av sosialhjelp for å betale boutgiftene

7 Sak 94/09. Benytter kommunen seg av Husbankens virkemiddelpakke vil vi kunne fremskaffe rimelige, hensiktsmessige boliger til brukerne. Kommunen vil kunne leie ut boliger som gir leietakere en overkommelig husleie. Kommunestyret har bestemt at husleieberegning i Ringerike kommune i fortsettelsen som hovedregel skal følge selvkostprinsippet, ved at boligens kapitalutgifter, vedlikeholdskostnader og vaktmestertjenester inndekkes (j.fr. sak 161/08 av 13. november 2008). Nødvendige investeringer som denne saken initierer, vil dermed være rentable. Flere leietakere enn i dag vil også kunne få en rimelig boutgift, da nye bostøtteregeler fra gir åpning for at enda flere har rettigheter til ordningen. Disse vil dermed kunne komme ut av sosialhjelpssystemet. Rådmannen er av den oppfatning at en realisering av de løsninger vedlagte mulighetsanalyse viser, vil sørge for måloppnåelse i forhold til boligsosial handlingsplan i samme periode. Så langt har fylkesmannen anbefalt, og husbanken akseptert prosjektene på Austjord, Nes, Krokenveien 17 og Konglefaret. Sokna er anbefalt, og satt på vent til Slik de øvrige prosjekter er presentert, vil disse være rentable investeringer som også vil gi kommunen et stort driftsmessig innsparingspotensiale. Saksdokumenter: - Boliger til helse og sosialformål i Ringerike kommune, - en mulighetsanalyse - Skriv fra Husbanken av 13. Mai 2009 vedr. ANSKAFFELSE AV KOMMUNALE UTLEIEBOLIGER I Ringerike kommune, Wenche Grinderud Rådmann Saksbehandler: Tove Emilsen / Sveinung Homme

8 GODTGJØRING TIL FOLKEVALGTE - FORSLAG TIL NYTT REGLEMENT Arkivsaksnr.: 09/18054 Arkiv: 082 Saksnr.: Utvalg Møtedato 95/09 Formannskapet / Kommunestyret Forslag til vedtak: Saken fremlegges uten forslag til vedtak. Utredning: Rådmannen er forelagt forslag til endringer i reglement for godtgjøring til folkevalgte for å se på de praktiske og økonomiske konsekvenser av forslaget. Etter rådmannens vurdering er det ingen praktiske hindre som ligger til grunn for å gjennomføre de foreslåtte endringer. Når det gjelder økonomiske konsekvenser vedrørende møtegodtgjørelse innebærer endringene i hovedsak en vridning mellom de ulike representanter i forhold til funksjoner. Det er også en endring i forhold til tidligere at all fast godtgjørelse beregnes i forhold til ordførers lønn, slik at evt fremtidige justeringer av ordførers lønn automatisk vil påvirke all fast møtegodtgjørelse. Det legges opp til endring i telefongodtgjørelse og godtgjøring for internettabonnement som har sammenheng med bl.a. innføring av ordning med egen PC til formannskapets medlemmer og hovedkomiteledere. Men, reduksjon i antall formannskapsmøter og kommunestyremøter i løpet av året er hovedårsaken til at nytt reglement anslås å gi en innsparing i forhold til gjeldende reglement i størrelsesorden ca kr Vedlagt følger forslag til nytt reglement for godtgjøring til folkevalgte og oversikter fra utvalget som viser budsjettkonsekvenser i forhold til gjeldende reglement samt oversikter over forutsetningene som er lagt til grunn for ny godtgjørelse pr person og pr funksjon. Saksdokumenter: Trykte: 1. Godtgjøringsreglement for folkevalgte (mfl.) Forslag til nytt reglement. 2. Vedleggsskjema over godtgjørelser. Ringerike kommune, Side 8 av 9

9 Sak 95/09 Kjell B Hansen Ordfører Saksbehandler (utøvende): Ingunn Fossbråten