PROSJEKT GRØNN STAT: STATSBYGGS MILJØHANDLINGSPLAN FOR

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "PROSJEKT GRØNN STAT: STATSBYGGS MILJØHANDLINGSPLAN FOR 2001-2003"

Transkript

1 PROSJEKT GRØNN STAT: STATSBYGGS MILJØHANDLINGSPLAN FOR

2 INNHOLD: INNLEDNING MILJØHANDLINGSPLAN FOR HOVEDMÅL 1: KOMPETANSEHEVING OG RESULTAFORMIDLING Tiltak 1.1 Videreutvikle miljøfaglig kompetanse i Statsbygg Tiltak 1.2 Utarbeide miljørapport for 2000 Tiltak 1.3 Formidle og synliggjøre resultater på Grønn Sta rt - konferansen. HOVEDMÅL 2: INNARBEIDE MILJØHENSYN OG KRAV Tiltak 2.1 Revidere og oppgradere miljøkrav i Prosjektanvisninger og Ytelsesbeskrivelser Tiltak 2.2 Utvikle miljøaspektet ved byggeprogrammeringen Tiltak 2.3 Implementere miljøhensyn i programmering og juryering av prosjektkonkurranser Tiltak 2.4 Bidra til å viderutvikle en ny versjon av Økoprofil og prøve den ut på våre bygg Tiltak 2.5 Planlegge implementering av miljøregnskap for forvaltningg, drift og vedlikehold av bygg i Statsbygg Tiltak 2.6 Utarbeide en håndbok for Statsbyggs forvaltning av verneverdige bygg og anlegg HOVEDMÅL 3: BEGRENSE MILJØBELASTNINGEN Tiltak 3.1 Øke energieffektivitet og energifleksibilitet i Statsbyggs bygningsmasse Tiltak 3.2 Kartlegge og sanere PCB-holdige lysarmaturer i Statsbyggs eiendommer innen Prøve ut en utvidet kartlegging av andre PCB-holdig bygningsdeler Tiltak 3.3 Hindre feildisponering av helse- og miljøfarlig avfall ved riving, ombygging og rehabilitering, samt redusere bruk av slike stoffer ved nybygg Tiltak 3.4 Det skal lages en avfallsplan i alle Statsbyggs prosjekter større enn 400 m2 HOVEDMÅL 4: MOTVIRKE TAP AV ELLER SKADER PÅ KULTURMINNER Tiltak 4.1 Kulturminnevern på intranett Tiltak 4.2a) Kulturminnevern i byggeprosjekt i regi av hovedkontoret Tiltak 4.2b) Kulturminnevern i byggeprosjekt i regi av E Tiltak 4.3 Innføring av krav om byggeteknisk undersøkelse for større byggeprosjekter som berører administrativt fredede bygninger og bygninger i fredningsklassen HOVEDMÅL 5: UTVIKLE VIRKEMIDLER OG PÅVIRKE VALG Tiltak 5.1 Veiledningen for Miljøriktig valg av byggevarer skal formidles og tas i bruk HOVEDMÅL 6: MILJØBEVISST INNKJØPSPOLITIKK Tiltak 6.1 Statsbygg skal stille miljøkrav til grunn for innkjøp av varer og rådgiver- / entreprenørtjenester HOVEDMÅL 7: MILJØVENNLIG DRIFT AV EGNE LOKALER Tiltak 7.1 Tilrettelegge for videokonferanser Tiltak 7.2 Redusere papirforbruk Tiltak 7.3 Kildesortere avfall på hovedkontoret Tiltak 7.4 Redusere energibruk ved hovedkontoret OVERSIKT OVER TILTAK / DELER AV TILTAK SOM SKAL VÆRE FERDIG GJENNOMFØRT I 2001 Miljøhandlingsplan for av 21

3 INNLEDNING Denne miljøhandlingsplanen er utarbeidet våren 2001 som et ledd i prosjektet Grønn Stat. Den følger opp arbeidet og prosessene som ble satt i gang høsten 1999 gjennom miljøhandlingsplanen for Formålet med pilotprosjektet Grønn Stat er å prøve ut systemer og tiltak som kan redusere miljøbelastning fra statlige virksomheter. Grønn Stat er et treårig prosjekt med Statsbygg som en av ti deltakere. Oppdragsgiverne har vært AAD og MD. Erfaringer og det pilotene har lært gjennom å prøve og feile i prosjektet skal legges til grunn for departementenes vurdering om hvordan statlig miljøsatsing skal legges opp videre. Du kan lese mer om Grønn Stat på eller Prosjektets Årsrapport 2000 redegjør for hvor langt vi er kommet i arbeidet med tiltakene i den forrige miljøhandlingsplanen, og er tilgjengelig på Statsbyggs intranett. Denne miljøhandlingsplanen gjelder for perioden Den er på mange måter et resultat av hva vi, på både godt og vondt, har lært om denne type arbeid hittil. Den følger opp og bringer videre mange av de tiltakene som ble satt i gang i Det er fagenhetene og ressurspersoner i Statsbygg som har foreslått de oppgavene som er listet opp her. Av vesentlige endringer i forhold til vår forrige miljøhandlingsplan har vi valgt å legge inn et nytt hovedmål: Motvirke tap av eller skader på verneverdige kulturminner. Bevaring av våre kulturminner og miljøer er en viktig målsetning i den norske miljøvernpolitikken og en dimensjon ved bærekraftbegrepet. Statsbygg anser sin kulturminnesatsning i miljøhandlingsplanen som ledd i en helhetlig ressursforvaltning. Miljøhandlingsplanen for har vært gjenstand for en grundig høringsrunde, bred diskusjon og kvalitetssikring i hele organisasjonen. Det er viktig å være klar over at bak hvert eneste tiltak foreslått i denne planen ligger det arbeid, høy kompetanse og et ekte engasjementet fra de ansatte. For å si det med en av dem: Vi som jobber med dette i det daglige har lagt mye arbeid ned i teksten og vet hva vi snakker om vi kommer kun med forslag som vi vet er hensiktsmessige, etterspørsel etter og som vi vet kan gjennomføres. Statsbygg ønsker å videreføre de positive prosessene med hensyn til kompetanseløft, bevisstgjøring og integrering av miljøhensyn i virksomheten også etter Grønn Stat-prosjektets avslutning i desember Det skal derfor utarbeides en strategi for Statsbyggs videre miljøsatsing. Ansvaret for å følge opp vår miljøprofil og miljøsatsing videre skal være entydig plassert og forvaltet i Statsbyggs organisasjon. Mai 2001 Miljøhandlingsplan for av 21

4 MILJØHANDLINGSPLAN FOR Statsbygg har følgende miljøpolicy:! Statsbygg skal være et kompetanseorgan og en pådriver for miljøsatsing i bygge- og eiendomsbransjen.! Statsbygg skal arbeide for bedre miljøeffektivitet i egen virksomhet.! Statsbygg skal gjennom sin rådgivning stimulere sine oppdragsgivere og brukere til å treffe miljøriktige valg i bygge- og leiesaker. Dette forutsetter at Statsbygg systematisk og kontinuerlig skal forbedre sin miljøinnsats. Med utgangspunkt i Statsbyggs holdning til miljø er det formulert syv hovedmål som vi skal arbeide mot, både på kort og lang sikt. Til disse målene er det videre knyttet konkrete tiltak. Målene er listet nedenfor: Syv hovedmål: 1. Miljøfaglig kompetanse skal utvikles i hele organisasjonen. 2. Miljøhensyn og miljøkrav skal innarbeides i alle faser av byggeprosjektene, samt i forvaltning, drift og vedlikehold av våre bygg. 3. Utfra mål om bærekraftig utvikling skal Statsbygg begrense miljøbelastningen ved å iverksette tiltak innenfor: - energieffektivitet og energifleksibilitet - redusert bruk av helse- og miljøskadelige stoffer - miljøbevisst materialbruk, herunder reparasjon framfor utskifting, økt gjenvinning/ombruk og mindre avfall til deponi - arealeffektivitet 4. Statsbygg skal motvirke tap av eller skader på verneverdige kulturminner (bygningsmiljøer, bygninger og bygningsdeler). 5. Statsbygg skal bidra til å utvikle virkemidler, verktøy og kunnskap som stimulerer valg av miljøvennlige løsninger. 6. Statsbygg skal føre en miljøbevisst innkjøpspolitikk. 7. Statsbygg skal ha miljøvennlig drift av egne lokaler. Miljøhandlingsplan for av 21

5 Hovedmål nr 1: Miljøfaglig kompetanse skal utvikles i hele organisasjonen. Resultatene formidles og synliggjøres. Tiltak 1.1 Videreutvikle miljøfaglig kompetanse i Statsbygg. Vi skal fortsette å tilby skreddersydde kurs og temamøter for de enkelte faggruppene i Statsbygg. Aktuelle temaer kan være f.eks: registrering og sanering av miljøfarlige stoffer og komponenter før riving/rehabilitering, miljøriktig valg av materialer, avfallsplaner for byggefasen, avfallsminimering på byggeplass, økt ombruk og gjenvinning, krav om miljødokumentasjon av byggevarer m.m., samt konkrete avgrensede temaer det er behov og etterspørsel etter i enhetene. Det skal videre formidles status og resultater fra pågående arbeid med tiltakene i denne handlingsplanen, siden de fleste tiltak innebærer en ny giv. Gjennomføring: 2001 Grønn Stat-prosjektet med bistand fra O Tiltakstype: Fornyelse og utviklingstiltak Mål: Skreddersydde kurs og temamøter skal tilbys de enkelte faggruppene i Statsbygg i løpet av Tiltak 1.2 Utarbeide miljørapport for AAD og MD utfordret Grønn Stat-pilotvirksomhetene til å lage en førstegenerasjons miljørapport. Disse vil legges til grunn for departementenes vurdering om hvordan statlig miljøsatsing skal legges opp videre. Gjennom Statsbyggs første miljørapport skal det gis det informasjon om vår holdning til miljø og hovedmål, samt om konkrete resultater oppnådd i de viktigste satsingsområdene. Etter dette bør miljørapportering innføres som en del av rutiner for Statsbyggs årsrapportering. Gjennomføring: Første halvdel 2001 K med bistand fra Grønn Stat-prosjektet og enhetene Tiltakstype: Strategisk tiltak og kvalitetssikringstiltak Mål: Miljørapporten utgis våren 2001 slik at den er klar til Grønn Sta t -konferansen. Tiltak 1.3 Formidle og synliggjøre resultater oppnådd i prosjektperioden på Grønn Sta rt -konferansen. I juni 2001 avholdes det en nasjonal formidlingskonferanse og utstilling; Grønn Sta t. ADD og MD står som formelle arrangører. Statsbygg deltar aktivt både i den praktiske planleggingen og som formidler av egne erfaringer og resultater. Gjennomføring: Juni 2001 Grønn Stat-prosjektet med bistand fra K / enhetene Tiltakstype: Informasjon og erfaringsoverføring Mål: Styrke Statsbyggs miljøprofil utad gjennom å synliggjøre resultater. Miljøhandlingsplan for av 21

6 Hovedmål 2: Miljøhensyn og miljøkrav skal innarbeides i alle faser av byggeprosjektene, samt i forvaltning, drift og vedlikehold av våre bygg. Tiltak 2.1 Revidere og oppgradere miljøkrav i Prosjekteringanvisninger og Ytelsesbeskrivelser. Statsbygg har i sine Prosjekteringsanvisninger (PA-er) og Ytelsesbeskrivelser (YT-er) definert en rekke krav som løpet av 2000 ble identifisert som miljøkrav, og gjennomgått internt i Statsbygg og av innleide rådgivere. Det er naturlig å videreføre arbeidet ved å revidere og/eller foreslå nye miljøkrav i Prosjekteringsanvisninger og Ytelsesbeskrivelser, noe som allerede er satt i gang. Miljøkravene må videre koordineres med krav i andre relevante dokumenter (byggeprogram, konstraksdokumenter osv). Kvalitetssikring av at kravene blir gjennomført i prosjektene, og bevisstgjøring av medarbeiderne i Statsbygg inngår som en nødvendig del av hele tiltaket. De reviderte miljøkravene skal framgå integrert med de andre faglige kravene i hver PA / YT, og kan med fordel samkjøres med en generell, faglig oppdatering av PA-er / YT-er (utenfor Miljøhandlingsplanens mandat). De av forslagene til reviderte/nye miljøkrav som kun representerer en klargjøring av miljøkravet eller kan ses på som et selvstendig tiltak uten vesentlige føringer for andre forhold (økonomi, framdrift, funksjonskrav, andre miljøkrav osv) innarbeides etter vedtak direkte i aktuell PA / YT. De av forslagene som angir nye miljøkrav eller som danner føringer for andre forhold identifiseres, og samkjøres med miljøkrav som framkommer gjennom andre tiltak i Miljøhandlingsplanen. Deretter innarbeides de etter vedtak i aktuell PA / YT. Gjennomføring: F Tiltakstype: Strategisk tiltak og kvalitetssikringstiltak Mål 1: Mål 2: Mål 3: Revidere og/eller foreslå nye miljøkrav for Statsbyggs Prosjekteringsanvisninger og Ytelsesbeskrivelser i løpet av Koordinere reviderte/nye miljøkrav med krav i andre relevante dokumenter (byggeprogram, konstraksdokumenter) og innarbeide de etter vedtak inn i aktuelle PA /YT i løpet av Utvikle rutiner for å sikre at miljøkravene blir gjennomført i prosjektene våre, samt bevisstgjøre medarbeiderne om hva Statsbygg krever innenfor miljø. ( ) Miljøhandlingsplan for av 21

7 Tiltak 2.2 Utvikle miljøaspektet ved byggeprogrammeringen i Statsbygg. Miljøsidene ved byggeprogrammeringen i Statsbygg skal utvikles som en del av arbeidet med Hovedprosjekt for byggeprogrammering i Statsbygg. Hovedprosjektet ble satt i gang i 2000 etter et forprosjekt gjennomført i Det utvikles metoder og rutiner for innarbeiding av miljømål og miljøkrav som gjelder på flere områder. Disse er beskrevet slik i Hovedprosjekt for byggeprogrammering i Statsbygg : Metoder til hjelp i kommunikasjonen med brukerne utvikles og innarbeides. Det innebærer samarbeid med bruker om miljømål og miljøprioritering Metoder og rutiner for tilrettelegging og styring av programmeringsprosessen utvikles og innarbeides. Det innebærer samarbeid internt i Statsbygg om miljømål og miljøprioritering Metoder og rutiner for dokumentasjon av byggeprogrammet utvikles og innarbeides. Det gjelder bl.a. ny mal for byggeprogrammet, Miljøriktig Programmering og Prosjektering (MIPP-verktøy), Veiledning for evaluering av byggevarer med deklarasjon av m.fl. I tillegg er det avgjørende å vektlegge kommunikasjonen/samarbeidet med de prosjekterende. Tiltaket må sees i sammenheng med Tiltak 2.1 Revidere og oppgradere miljøkrav i Prosjekteringsanvisninger og Ytelsesbeskrivelser, der det også skal innarbeides en del nye miljøkrav. Tiltaket må også ses i sammenheng med tiltak 2.3 Implementere miljøhensyn i programmering og juryering av prosjektkonkurranser, fordi byggeprogrammet ofte brukes som konkurransegrunnlag. Gjennomføring: R med bistand fra F Tiltakstype: Strategisk og kvalitetssikringstiltak, Fornyelse og utvikling Milepæl 1: Milepæl 2: Milepæl 3: Miljøsystematikk og metoder vil inngå i prosedyre, rutiner og veiledninger for byggeprogrammering og i ny mal for byggeprogrammet i løpet av Miljøsystematikk og metoder prøves ut i 1-3 prosjekter med start i 2001, som del av Hovedprosjekt for byggeprogrammering i Statsbygg. Prosjektene kan være Austevoll havbruksstasjon og Statens senter for Epilepsi, ny observasjonspost. Miljøsystematikk og metoder evalueres sammen med prosedyre for byggeprogrammering og ny mal for byggeprogram av fagdepartementer, Statsbygg og brukere høst 2001/vinter Miljøhandlingsplan for av 21

8 Tiltak 2.3 Implementere miljøhensyn i programmering og juryering av prosjektkonkurranser Miljøhensyn har lett for å bli tilsidesatt i prosjektkonkurranser, selv om det er stilt miljøkrav i konkurranseprogrammet. Dette gjelder både deltagerne og juryen, og skyldes at det ofte kan være konflikt mellom hensynet til miljøet og hensynet til funksjonaliteten, arkitekturen og prisen. For å kunne håndtere denne konflikten kan det vurderes for eksempel vekting, rekkefølgeprioritering e.l. av de forskjellige hensyn. Det er nødvendig å definere miljøkravene slik at det blir mulig for både deltagerne og juryen å håndtere dem. Det må vurderes hvilken detaljeringsgrad og formidlingsform som er egnet (ref. erfaringene med MIPP-verktøyet). I de tilfeller der en planlegger å bruke byggeprogrammet som konkurranseprogram må det defineres hvordan miljøkravene i byggeprogrammet skal håndteres i konkurransen. Tiltaket har derfor sammenheng med tiltak 2.2 "Utvikle miljøsaspektene ved byggeprogrammeringen i Statsbygg." Gjennomføring: Tiltakstype: Strategisk og kvalitetssikringstiltak. Fornyelse og utvikling. R med bistand fra F Milepæl 1: Statsbygg definerer miljøkrav i alle prosjektkonkurranser fra 2001/2002 (avhengig av fremdrift i tiltak 2.2, milepæl 1). Milepæl 2: Evalueringsgruppen/juryen dokumenterer vurderingen av miljøaspektene ved hvert enkelt utkast i alle prosjektkonkurranser. Tiltak 2.4 Bidra til å videreutvikle en ny versjon av Økoprofil og prøve den ut på våre bygg. Økoprofil som verktøy skal videreutvikles av Økoprofils driftsorganisasjon Byggforsk i samarbeid med Statsbyggg, slik at verktøyet bl.a i større grad tilsvarer Statsbyggs behov. Den nye versjonen skal kunne testes på ett eller flere av våre bygg. Erfaringene som Statsbygg har gjort gjennom bruk av Økoprofil skal evalueres. På bakgrunn av en helhetlig evaluering skal det utarbeides et strategidokument som omhandler videre bruk av Økoprofil i Statsbygg, der erfaringer oppsummeres, og der det tas stilling til bruk av Økoprofil som miljøklassifiseringsverktøy, som internt forvaltnings- og styringsverktøy og som mulig hjelpemiddel ved prosjektering. Gjennomføring: E med bistand fra faggruppe FDV og driftsansatte Tiltakstype: Strategisk og operativt, fornyelse og utvikling Milepæl 1: Milepæl 2: En videreutviklet versjon av Økoprofil skal være klar i løpet av og vil kunne testes på ett eller flere av våre bygg i Et strategidokument der det gis føringer for videre bruk av Økoprofil i Statsbygg skal være vedtatt av ledelsen i løpet av Miljøhandlingsplan for av 21

9 Tiltak 2.5 Planlegge implementering av miljøregnskap for forvaltning, drift og vedlikehold av bygg i Statsbygg. Et nyutviklet miljøregnskapssystem for FDV av bygg ble i løpet av 2000 prøvd ut på et utvalg av Statsbyggs eiendommer (Oslo Tinghus, Oslo trafikkstasjon og Statens senter for epilepsi), med positive erfaringer. Miljøregnskap er et verktøy som Statsbygg kan bruke på eiendommene for å forbedre seg på miljøsiden. Miljøregnskap som en vesentlig del av et miljøstyringssystem, gjør det mulig å føre regnskap over nøkkeltall innen ressurs- og materialbruk. Ved aktivt å bruke miljøregnskap kan man følge opp, styre og forbedre, samt dokumentere og synliggjøre miljøvennlig drift av våre eiendommer. Gjennom bruk av miljøregnskap vil man også kunne motivere brukerne til økt miljøinnsats. Planlegge hvordan miljøregnskap for FDV best kan implementeres i Statsbyggs eiendomsforvaltning er i tråd med intensjon om at det på sikt er et mål å innføre krav om en miljørapportering for alle Statsbyggs eiendommer og prosjekter (jf. Statsbyggs miljøhandlingsplan for , vedtatt høsten 1999). Gjennomføring: E med bistand fra S Tiltakstype: Strategisk og operativt Milepæler for videre satsing på miljøregnskap i Statsbygg: 1. Utvikling av programvare for en enkel håndtering av miljøregnskap på drift settes i gang i Det utarbeides skjema for input av grunnlagsdata og velges et begrenset antall eiendommer i Statsbygg Øst hvor grunnlagsdata blir registrert av drift i Miljøregnskap presenteres på temadager til Statsbygg Øst i Miljøregnskap implementeres på eiendommene som har innhentet grunnlagsdata i Erfaringene evalueres og det gjøres systemtilpasning. Miljøregnskap implementeres på nye eiendommer i Statsbygg Øst i Miljøregnskap og erfaringer presenteres for de øvrige regioner i Miljøregnskap skal vurderes innført som en del av FDV på Statsbygg eiendommer. Miljøhandlingsplan for av 21

10 Tiltak 2.6 Utarbeide en håndbok for Statsbyggs forvaltning av verneverdige bygg og anlegg Det er i dag mye usikkerhet i etaten når det gjelder regler og prinsipper for forvaltning av verneverdige bygg og anlegg, både ved vedlikehold og om-/påbygginger. Faggruppe kulturminnevern har ikke kapasitet til å bidra i alle saker der det kunne vært ønskelig. Mye av de verdiene/ressursene som i dag går tapt, kunne ha vært sikret dersom saksbehandlerne hadde hatt bedre verktøy å hjelpe seg med underveis. Håndboken skal være et supplement til de rutinene for kulturminnevern som innarbeides i de gjennomgående prosedyrene og rutinene og skal ha en praktisk vinkling. Den skal redegjøre for samarbeidet med myndighetene og gi råd om praktisk gjennomføring/utførelse. Gjennomføring: E med bistand fra F Tiltakstype: Strategisk tiltak og kvalitetssikringstiltak Milepæl 1: Håndboken utarbeidet innen september Milepæl 2: Håndboken formidlet videre og tatt i bruk i etaten i løpet av Milepæl 3: Evaluering av erfaringene med håndboken og eventuell revisjon Miljøhandlingsplan for av 21

11 Hovedmål nr 3: Utfra mål om bærekraftig utvikling skal Statsbygg begrense miljøbelastningen ved å iverksette tiltak innenfor: - energieffektivitet og energifleksibilitet - redusert bruk av helse- og miljøskadelige stoffer - miljøbevisst materialbruk, herunder reparasjon framfor utskifting, gjenvinning / ombruk, og mindre avfall til deponi - arealeffektivitet Tiltak 3.1 Øke energieffektivitet og energifleksibilitet i Statsbyggs bygningsmasse Statsbygg skal videreføre systematisk satsing på enøk for å sikre de miljømessige og samfunnsøkonomiske gevinstene som oppnås ved energiøkonomisering i eksisterende bygg. Statsbygg setter bla. årlig av enøk-midler over eget budsjett til gjennomføring av enøk-tiltak. Gjennomføring: E med bistand fra F Tiltakstype: Operative, strategiske og kvalitetssikringstiltak. Milepæler: 1. Statsbygg skal i 2001 utarbeide en langsiktig strategi for energinettverk i Statsbygg. Strategien skal innebære at det etableres nettverksgrupper etter modell for NVEs Bygningsnettverk 1. I løpet av en 3- årsperiode skal det etableres nettverksgrupper i hver region. Nettverksgruppene skal ha tallfestede mål for redusert energibruk. 2. Statsbygg skal i perioden evaluere bruken av installerte energioppfølgingssystemer (EOS). På bakgrunn av evalueringen skal det utarbeides en plan for etablering av energioppfølging ved Statsbygg øvrige eiendommer (koordineres med strategi for Bygningsnettverk). 3. Statsbygg skal i 2001, på bakgrunn av Statsbyggs årlige energistatistikk utarbeide en strategi for gjennomføring av forenklet enøk-analyse ved de av Statsbyggs eiendommer som har et høyt energiforbruk. 4. Gjennomføre enøktiltak/-prosjekter med finansiering fra Statsbyggs enøkfond. ( ) 5. Gjennomføre og videreutvikle årlige kurs i teknisk drift og vedlikehold for Statsbyggs driftspersonale. ( ) 1 Samarbeid i energinettverk er en faglig ramme omkring enøk-arbeidet, der formålet er å øke energieffektivitet og energifleksibilitet i Statsbyggs bygningsmasse, som inneholder erfaringsutveksling, kompetanseoppbygging, samkjøring av aktiviteter, energiledelse, entusiasme og motivasjon. I en nettverksgruppe deltar brukere, regionalt enøksenter og driftspersonale fra utvalgte eiendommer i regionen samt sentrale personer i enøk-arbeidet ved regionkontoret og hovedkontoret. Miljøhandlingsplan for av 21

12 Tiltak 3.2 Kartlegge og sanere PCB-holdige lysarmaturer i alle Statsbyggs eiendommer innen Prøve ut en utvidet kartlegging av andre PCB-holdige bygningsdeler. Statsbygg skal innen kartlegge og sanere PCB-holdige lysarmaturer i hht. ny PCB-forskrift i hele sin bygningsmasse. Samtidig skal man teste ut hvorvidt en utvidet parallell kartlegging som omfatter andre bygningsdeler med innhold av PCB (primært vinduer og fugemasse) er hensiktsmessig. Fra 1. januar 2005 er det forbudt å ha PCB-holdige kondensatorer i lysarmaturer i bruk. Som PCB-holdig regnes alle kondensatorer i innendørs lysarmaturer produsert i perioden fra og med 1965 til og med 1979 og i innendørs og utendørs damplampearmaturer fra og med 1960 til og med 1979, dersom det ikke kan dokumenteres at de er PCB-frie (utdrag fra PCB-forskrift vedtatt 17.april 2000). Gjennomføring: E med bistand fra FDV Tiltakstype: Operativt Milepæl 1: Strategien og planen utarbeidet og vedtatt av ledelse innen Milepæl 2: Milepæl 3: Utfasing av PCB-holdige lysarmaturer gjennomført i Statsbyggs eiendomsmasse innen Statsbygg utvider kartleggingen til å gjelde andre bygningsdeler med innhold av PCB (fugemasse og vinduer) i et antall eiendommer for å teste om en parallell kartlegging er hensiktsmessig. Tiltak 3.3 Hindre feildisponering av helse- og miljøfarlig avfall ved riving, ombygging og rehabilitering, samt redusere bruk av slike stoffer ved nybygg. Det innføres krav om at alle rivings-, ombyggings- og rehabiliteringsprosjekter skal i forkant kartlegge om det finnes miljøfarlige stoffer og komponenter som må saneres. Det opprettes en arbeidsgruppe som utarbeider Statsbyggs egne standardtekster (mal) i anbudsdokumenter, med krav til miljøsanering i forbindelse med riving, ombygging og rehabilitering. Standardtekster utarbeides for hver avfallstype som prisbærende poster i anbudene. Målet om å redusere bruk av helse- og miljøfarlige stoffer i våre nybygg vil ivaretas hovedsakelig gjennom at en ny veiledning for Miljøriktig valg av byggevarer vil formidles og tas i bruk i Statsbygg i 2001 (jf. tiltak 5.1). Gjennomføring: 2001 R i samarbeid med E Tiltakstype: Operativt Milepæl 1: Milepæl 2: Det innføres krav om registrering og sanering av helse- og miljøfarlige stoffer i forbindelse med riving / ombygging / rehabilitering, for alle prosjekter i Statsbygg. Det utarbeides standardtekst (mal) for hver avfallstype som prisbærende post til anbudsmal. Miljøhandlingsplan for av 21

13 Tiltak 3.4 Det skal lages en avfallsplan i alle Statsbyggs prosjekter der BRA er større enn 400 m2. Denne skal inneholde fordeling og planlagt disponering av avfallet. Etter prosjektslutt skal entreprenør/rådgiver kort redegjøre for faktisk avfallshåndtering, erfaringer og muligheter for forbedringer. Oslo kommune har egen kommunal forskrift om bygg - og anleggsavfall Kommunale forskrift om styring av produksjonsavfall. I henhold til denne skal det i prosjekter over en gitt størrelse lages en plan over hvor mye avfall som genereres og hvordan dette skal behandles. Tiltakshaver pålegges å arbeide for økt avfallsreduksjon, kildesortering og gjenvinning. I henhold til St.mld 24 ( ) om Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand vil alle landets kommuner i løpet av 2001 få tilbud om å innføre en tilsvarende ordning. Det er opp til den enkelte kommune å akseptere dette tilbudet. Sannsynligvis vil ordningen innføres i mange av bykommunene. Utarbeidelse av avfallsplaner for byggefasen skal implementeres i prosjekteringsgruppens anbudsgrunnlag fra for alle Statsbyggs prosjekter. Avfallsplaner skal lages ved å fylle ut NBR blankett 5178, eventuelt det skjema som gjelder i den respektive kommune. Avfallsplanen skal angi estimerte mengder avfall fordelt på de viktigste typene og det skal angis hvordan disse typene avfall skal behandles. Spesialavfall skal omtales særskilt. I tillegg bør det angis hvem som er ansvarlig for utføring av de ulike aktivitetene. Hvilke fraksjoner som skal sorteres ut må ses i lys av tilgjengelig behandlingstilbud i regionen. Kopi av planen distribueres til alle involverte firma i byggesaken. Mengde bygg- og anleggsavfall som kan eventuelt gjenbrukes på byggeplassen skal spesifiseres i egen post for sammenligning med materialer innkjøpt på konvensjonell måte. Prisingen av gjenbruk skal være med i konkurransegrunnlaget for entreprisen. Entreprenøren skal ved anleggsslutt avgi en kortfattet rapport til Statsbygg som oppsummerer erfaringer med avfallshåndteringen, hva fungerte bra og hva kunne vært gjort bedre. Alle avfallsmengder skal dokumenteres og summeres. Gjennomføring: R Tiltakstype: Operativt Milepæl 1: Utarbeidelse av avfallsplaner for byggefasen skal implementeres i prosjekteringsgruppens anbudsgrunnlag fra Milepæl 2: Evaluering av tiltaket og erfaringsoverføring i løpet av Miljøhandlingsplan for av 21

14 Hovedmål 4: Statsbygg skal motvirke tap av eller skader på verneverdige kulturminner (bygningsmiljøer, bygninger og bygningsdeler). Tiltak 4.1 Kulturminnevern på intranett Det etableres et eget område for informasjon om fagfeltet kulturminnevern på intranett (strategi, handlingsplan, håndbok osv.). Siden feltet er nytt i Statsbygg og berører mye av det vi arbeider med, er det viktig at informasjonen er lett tilgjengelig for alle slik at terskelen for å bruke den blir lavest mulig. Gjennomføring: F med bistand S Tiltakstype: Strategisk tiltak Milepæl 1: Innsamling av aktuelt materiale innen oktober Milepæl 2: Nettsiden etablert innen utgangen av a) Kulturminnevern i byggeprosjekt i regi av Rådgiver & byggherre Kulturminnevern er et nytt fagfelt i Statsbygg og er per i dag ikke tilstrekkelig integrert i våre rutiner for byggesaker. Det velges ett eller to prosjekter hvor kulturminnevern inngår som en integrert del av byggeprosjektet i hele prosjektfasen, og hvor man får testet ut de reviderte byggeprosjektrutinene. Byggeprosjektene som velges ut må omfatte bygninger/anlegg som har klare bevaringsverdier. Gjennomføring: R med bistand fra F Tiltakstype: Strategisk og operativt Milepæler: 1. Utarbeidelse av prosjektplan, byggeprogram, kontrahering av prosjekteringsgruppe og utarbeidelse av skisseprosjekt der bevaringshensyn vektlegges for ett eller to prosjekter i perioden Utarbeidelse av forprosjekt m/kostnadsramme og detaljprosjekt, der bevaringshensyn vektlegges. 3. Oppfølging av bevaringshensyn under byggeprosessen. 4. Evaluering av prosjektet med hensyn til kulturminnevern og erfaringsoverføring. Miljøhandlingsplan for av 21

15 4.2 b) Kulturminnevern i byggeprosjekt i regi av Eiendomsforvaltning Kulturminnevern er et nytt fagfelt i Statsbygg og er per i dag ikke tilstrekkelig integrert i våre rutiner for byggesaker. Det velges ett eller to prosjekter hvor kulturminnevern inngår som en integrert del av byggeprosjektet i hele prosjektfasen. Byggeprosjektene som velges ut må omfatte bygninger/anlegg som har klare bevaringsverdier. Gjennomføring: E med bistand fra F Tiltakstype: Strategisk og operativt Milepæler: 1. Utarbeidelse av prosjektplan, byggeprogram, kontrahering av prosjekteringsgruppe og utarbeidelse av skisseprosjekt der bevaringshensyn vektlegges for ett eller to prosjekter i perioden Utarbeidelse av forprosjekt m/kostnadsramme og detaljprosjekt, der bevaringshensyn vektlegges. 3. Oppfølging av bevaringshensyn under byggeprosessen. 4. Evaluering av prosjektet med hensyn til kulturminnevern og erfaringsoverføring. Tiltak 4.3 Innføring av krav om byggeteknisk undersøkelse for større byggeprosjekter som berører administrativt fredete bygninger og dernest bygninger i fredningsklassen. Per i dag har vi ingen rutiner som sikrer at det gjennomføres slike undersøkelser ved prosjekter i denne typen bygninger. Erfaringer fra prosjekter hvor det har vært gjennomført, har vist at det sparer oss både for "overraskelser" på et senere tidspunkt, men først og fremst at det kan motvirke skader og tap av kulturminneverdier senere i prosessen. Dette bør derfor innføres som krav i alle byggeprosjekter av den nevnte typen. Undersøkelsene skal kartlegge bl.a. opprinnelig materialbruk, overflatebehandling og konstruktiv tilstand. Gjennomføring: 2001 R med bistand F Tiltakstype: Strategisk Milepæler: 1. Utforming av utkast til krav høsten Kravet vedtas i ledelsen innen utgangen av 2001 Miljøhandlingsplan for av 21

16 Hovedmål nr 5: Statsbygg skal bidra til å utvikle virkemidler, verktøy og kunnskap som stimulerer valg av miljøvennlige løsninger. Tiltak 5.1 Veiledning for Miljøriktig valg av byggevarer skal formidles og tas i bruk. Statsbygg har gjennom flere prosjekter stilt krav om å velge byggematerialer med miljødeklarasjon. Grønn Stat-prosjektet har i samarbeid med Byggforsk og ØkoBygg-programmet utarbeidet en veiledning for Miljøriktig valg av byggevarer. Veiledningen gjør det lettere å tolke miljødeklarasjoner/miljødata og velge miljøriktige produkter innen norsk byggevareindustri. Veiledningen gjenspeiler Statsbyggs miljøpolicy, samt viktige miljøpolitiske mål, for eksempel innenfor reduksjon av miljøskadelige stoffer. Målet er at veiledningen bidrar til at Statsbygg og andre innkjøpere i større grad etterspør byggevarer med deklarasjon / miljødata hos produsentene, noe som på sikt kan øke produksjonen av miljøvennlige byggevarer. Gjennomføring: R Tiltakstype: Fornyelse og utvikling / Operativt Milepæl 1: Milepæl 2: Milepæl 3: Milepæl 4: Våren 2001 skal det produseres en trykksak og lages en elektronisk versjon av veiledningen som legges ut på internett til anvendelse for alle aktører i byggenæringen. Veiledningen formidles på et seminar i 2001 til medarbeidere i Statsbygg (jf. tiltak 1.1) og våre samarbeidspartnere i bransjen. Veiledningen prøves ut på 1-3 byggeprosjekter i for å skaffe konkret erfaring med bruken, og deretter evalueres. Avhengig av evalueringen vil det i vurderes å innføre veiledning som standard for bruk av de prosjekterende ved valg av byggevarer i prosjektene. Miljøhandlingsplan for av 21

17 Hovedmål nr 6: Statsbygg skal føre en miljøbevisst innkjøpspolitikk Tiltak 6.1 Statsbygg skal stille miljøkrav til grunn for innkjøp av varer og rådgiver- / entreprenørtjenester. Fornebu prosjektet har gjennom anbudsprosessen for Gjenvinningsanlegg på Fornebu stilt konkrete miljøkrav ved utvelgelse og tildeling av kontrakten. Miljøkvalitetene ved anbudene ble grundig vurdert, vektet og evaluert ved tildelingen av kontrakten. Utfordringen er å få til felles prinsipper / retningslinjer i Statsbygg når det gjelder å stille, definere og vekte miljøkrav ved innkjøp av tjenester og varer. For å komme videre foreslås det følgende: Milepæl 1: Det lages en erfaringsrapport med anbefalingene fra Fornebu prosjektet. Milepæl 2: Milepæl 3: Erfaringsrapporten med anbefalingene presenteres og diskuteres på en samling for prosjektlederne og juristene i Statsbygg. Med utgangspunkt i konklusjonene fra rapporten og samlingen lages det anbefalinger som behandles av toppledelsen. Anbefalinger innarbeides i våre rutiner. Gjennomføring: R med bistand fra U og F Tiltakstype: Operativt Miljøhandlingsplan for av 21

18 Hovedmål nr 7:. Statsbygg skal ha miljøvennlig drift av egne lokaler Tiltak 7.1 Tilrettelegge for videokonferanser Installere videokonferanseutstyr, innføre rutiner og gjøre alle ansatte kjent med rutinene. Gjennomføring: 2001 S med bistand fra F Tiltakstype: Operativt Milepæl: Rutiner innført og system operativt i løpet av Tiltak 7.2 Redusere papirforbruk Utskriftsmaskiner innstilles til dobbeltsidig utskrift på hovedkontoret. Gjennomføring: 2001 S Tiltakstype: Operativt Resultatmål: Reduksjon av papirmengde med 2% sammenlignet med bruk pr ansatt i Tiltak 7.3 Kildesortere organisk avfall på hovedkontoret Ekstra beholdere for organisk avfall kjøpes inn og plasseres i alle tekjøkken. De ansatte informeres om tiltaket. Gjennomføring: 2001 S Tiltakstype: Operativt Mål: Tilrettelegge for at alle ansatte i tillegg til papir/papp skal kunne sortere restavfall og organisk avfall på arbeidsplassene. Resultat: Tiltaket ble gjennomført våren Miljøhandlingsplan for av 21

19 Tiltak 7.4 Redusere energibruk ved hovedkontoret Grønn Stats arbeidsgruppe for bygg og energibruk, som ble ledet av Statsbygg, avsluttet sitt arbeid høsten Gruppen la frem en oversikt over mulige energieffektive tiltak for byggeiere og leietakere (rapport Tiltak for å redusere energibruk i Statens bygninger av ; finnes på intranett under: Plan- og utredning Grønn Stat). Foreslåtte tiltak for leietakere skal vurderes gjennomført på Statsbyggs hovedkontor i Byporten. Statsbygg er en pådriver når det gjelder å legge til rette for lav energibruk i egne eide bygg. Det er viktig at Statsbygg også tar tak i problemstillingen som leietaker, og går foran med et godt eksempel overfor egne leietakere. Gjennomføring: S Tiltakstype: Operativt Mål: Minst 5 av 10 de tiltakene som er nevnt i tiltaksoversikten skal innføres på hovedkontoret i løpet av Tiltakene skal bidra til varig redusert energibruk i Statsbyggs lokaler i Byporten. Miljøhandlingsplan for av 21

20 OVERSIKT OVER TILTAK / DELER AV TILTAK SOM SKAL VÆRE FERDIG GJENNOMFØRT I 2001 HOVEDMÅL TILTAK MILEPÆL / MÅL ANSVAR (bistand fra) Kommentar 1. Kompetanseheving og resultatformidling 1.1 Videreutvikle miljøfaglig kompetanse i Statsbygg Skreddersydde kurs og temamøter skal tilbys de enkelte faggruppene i Statsbygg i løpet av Utarbeide miljørapport for 2000 Miljørapporten utgis våren 2001 slik at den er klar til Grønn Sta t -konferansen GS (O) Pågår K (GS, enhetene) 1.3 Formidle og synliggjøre resultater på Grønn Sta rt - konferansen. Styrke Statsbyggs miljøprofil utad gjennom å synliggjøre resultater Gjennomført GS (K, enhetene) Gjennomført 2. Innarbeide miljøhensyn og - krav 2.1 Revidere og oppgradere miljøkrav i Prosjektanvisninger og Ytelsesbeskrivelser 2.2 Utvikle miljøaspektet ved byggeprogrammeringen i Statsbygg 2.5 Planlegge implementering av miljøregnskap for forvaltningg, drift og vedlikehold av bygg i Statsbygg Revidere og/eller foreslå nye miljøkrav for Statsbyggs Prosjekteringsanvisninger og Ytelsesbeskrivelser i løpet av Miljøsystematikk og -metoder vil inngå i prosedyre, rutiner og veiledninger for byggeprogrammering og i ny mal for byggeprogrammet i løpet av Utvikling av programvare for en enkel håndtering av miljøregnskap på drift settes i gang i Utarbeide skjema for input av grunnlagsdata og velge et begrenset antall eiendommer i Statsbygg Øst hvor grunnlagsdata blir registrert av drift i Miljøregnskap presenteres på temadager til Statsbygg Øst i F Pågår R (F) Pågår E (S) E E

21 HOVEDMÅL TILTAK MILEPÆL / MÅL ANSVAR (bistand fra) Kommentar 3. Begrense miljøbelastningen 4. Motvirke tap av eller skader på kulturminner 5. Utvikle virkemidler og påvirke valg 7. Miljøvennlig drift av egne lokaler 3.1 Øke energieffektivitet og energifleksibilitet i Statsbyggs bygningsmasse 3.2 Kartlegge og sanere PCB-holdige lysarmaturer i Statsbyggs eiendommer innen Hindre feildisponering av helse- og miljøfarlig avfall ved riving, ombygging og rehabilitering, samt redusere bruk av slike stoffer ved nybygg 3.4 Det skal lages en avfallsplan i alle Statsbyggs prosjekter større enn 400 m2 4.1 Kulturminnevern på intranett 4.3 Innføring av krav om byggeteknisk undersøkelse for større byggeprosjekter som berører administrativt fredede bygninger og bygninger i fredningsklassen 5.1 Veiledningen for Miljøriktig valg av byggevarer skal formidles og tas i bruk. Utarbeide en langsiktig strategi for energinettverk i Statsbygg. Utarbeide en strategi for gjennomføring av forenklet enøkanalyse ved de av Statsbyggs eiendommer som har et høyt energiforbruk. E (F) Strategien og planen utarbeidet og vedtatt av ledelse innen E (FDV) Det innføres krav om registrering og sanering av helse- og miljøskadelige stoffer i forbindelse med riving / ombygging / rehabilitering, for alle Statsbyggs prosjekter. Det utarbeides standardtekst for hver avfallstype som prisbærende post til anbudsmal. Utarbeidelse av avfallsplaner skal implementeres i prosjektgruppens anbudsgrunnlag fra Innsamling av aktuelt materiale innen oktober Nettsiden etablert innen utgangen av Utforming av utkast til krav høsten Kravet vedtas i ledelsen innen utgangen av Våren 2001 skal det produseres en trykksak og lages en elektronisk versjon av verktøyet som legges ut på internett til anvendelse for alle aktører i byggenæringen. Veiledningen formidles på et seminar i 2001 til medarbeiderne i Statsbygg og våre samarbeidspartnere i bransjen. R (E) R F (S) R (F) R Gjennomført Pågår 7.1 Tilrettelegge for videokonferanser Rutiner innført og system operativt i løpet av S Pågår 7.2 Redusere papirforbruk Reduksjon av papirmengde med 2 % sammenlignet med bruk pr ansatt i Kildesortere organisk avfall på hovedkontoret Tilrettelegge for at ansatte i tillegg til papir/papp skal kunne sortere restavfall og organisk avfall på arbeidsplassene S Pågår S Gjennomført Miljøhandlingsplan for av 21

Hvordan oppnå Riktig med en gang en tipsveileder. rådgiver Erik A. Hammer i Grønn Byggallianse

Hvordan oppnå Riktig med en gang en tipsveileder. rådgiver Erik A. Hammer i Grønn Byggallianse Hvordan oppnå Riktig med en gang en tipsveileder rådgiver Erik A. Hammer i Grønn Byggallianse «Riktig med en gang» «Riktig med en gang» er Grønn Byggallianse og Integras felles ambisjon og målsetning for

Detaljer

Veileder for samhandling

Veileder for samhandling Veileder for samhandling Entreprenørens interesser/mål Rådgivers interesse/mål Byggherrens interesser/mål Vegdirektoratet, 03. desember 2015. Veileder for samhandling Generelt. Å avsette tid til en samhandlingsperiode

Detaljer

Miljøledelsessystemet årsrapport 2009 Merk og skriv tittel -- For tittel over 2

Miljøledelsessystemet årsrapport 2009 Merk og skriv tittel -- For tittel over 2 Miljøledelsessystemet årsrapport 2009 Merk og skriv tittel -- For tittel over 2 TA 2619 2010 1. Historikk Klima- og forurensningsdirektoratet (tidligere SFT) deltok i demonstrasjonsprosjektet Grønn stat

Detaljer

Grønn Byggallianse. Avfall i byggets kretsløp muligheter i avfallssektoren. Daglig leder Frode Syversen Mepex Consult AS

Grønn Byggallianse. Avfall i byggets kretsløp muligheter i avfallssektoren. Daglig leder Frode Syversen Mepex Consult AS Grønn Byggallianse Avfall i byggets kretsløp muligheter i avfallssektoren Daglig leder Frode Syversen Mepex Consult AS 06.10.2008 Grønn Byggallianse 1 Mepex systemløsning kildesortering og gjenvinning

Detaljer

Handlingsplan - "Folkehelse i Buskerud 2012-2014"

Handlingsplan - Folkehelse i Buskerud 2012-2014 Handlingsplan - "Folkehelse i Buskerud -2014" Videreføring av pågående folkehelsearbeid i Buskerud: Videreføre samarbeid mellom regionale aktører i folkehelsearbeidet Videreføre samarbeid mellom fylkesmannen

Detaljer

Norsk kulturminnefonds strategiplan 2014-2018

Norsk kulturminnefonds strategiplan 2014-2018 Norsk kulturminnefonds strategiplan 2014-2018 Bevaring gjennom verdiskaping Strategiplanen for Norsk kulturminnefond er det overordnede dokumentet som skal legge rammer og gi ambisjonsnivået for virksomheten.

Detaljer

Miljøstrategi

Miljøstrategi Miljøstrategi 2016-2020 1 1. Miljøpolitikk i Omsorgsbygg Miljøarbeidet i Omsorgsbygg skal videreføre hovedmålet om å være ledende på utvikling, bygging og forvaltning av miljøvennlige og energieffektive

Detaljer

Innhold. Hvorfor en ITB-standard? Hva er målet med standarden? Rollen som ITB-ansvarlig. Standardens oppbygging og innhold

Innhold. Hvorfor en ITB-standard? Hva er målet med standarden? Rollen som ITB-ansvarlig. Standardens oppbygging og innhold Innhold Hvorfor en ITB-standard? Hva er målet med standarden? Rollen som ITB-ansvarlig Standardens oppbygging og innhold Hvordan bruke standarden i praktisk prosjektering 07.03.2014 NS 3935 ITB, Integrerte

Detaljer

Beskrivelse av løsning/tiltak/ gjennomføring. Fungerende miljøansvarlig hos byggherre ivaretar dette. Miljøhandlingsplan

Beskrivelse av løsning/tiltak/ gjennomføring. Fungerende miljøansvarlig hos byggherre ivaretar dette. Miljøhandlingsplan MILJØOPPFØLGINGSPLAN FASE: FORPROSJEKT 1.1 Det skal utpekes en miljøansvarlig hos byggherre PD (HFHF) Fungerende miljøansvarlig hos byggherre ivaretar dette. Eksisterende miljøansvarlig hos byggherre ivaretar

Detaljer

Bydel Grorud, Oslo kommune

Bydel Grorud, Oslo kommune Bydel Grorud, Oslo kommune 2. Kontaktperson: Hanne Mari Førland 3. E-post: hanne.mari.forland@bgr.oslo.kommune.no 4. Telefon: 92023723 5. Fortell oss kort hvorfor akkurat deres kommune fortjener Innovasjonsprisen

Detaljer

Sak: Kvalitetssikringssystem ved Universitetet i Nordland

Sak: Kvalitetssikringssystem ved Universitetet i Nordland Høgskolen i Bodø Saksnummer: Møtedato: Styret 103/10 16.12.2010 Arkivreferanse: 2010/2058/ Sak: Kvalitetssikringssystem ved Universitetet i Nordland Behandling: Vedtak: 1. Styret for Høgskolen i Bodø vedtar

Detaljer

Studie om ombruk i regi av NHPnettverket

Studie om ombruk i regi av NHPnettverket Studie om ombruk i regi av NHPnettverket Trine Dyrstad Pettersen, Byggevareindustriens forening Dialogmøte DIBK - ombruk 14.03.2019 NHP4: Alt bygg- og anleggsavfall skal søkes minimert og sikres høyest

Detaljer

Kvalitetsarbeidet i Kruse. Smith måling av avvik. 2,9 milliarder kroner. siving./master og ingeniør

Kvalitetsarbeidet i Kruse. Smith måling av avvik. 2,9 milliarder kroner. siving./master og ingeniør Veien til riktig utførte t bygg en ledelsesutfordring l d? Kvalitetsarbeidet i Kruse Smith måling av avvik Kampen mot sløsing, Lean Construction Hvordan lære raskere fra RUB til ERFA Trond Stupstad Veien

Detaljer

FYLKESMANNEN I NORD-TRØNDELAG Miljøvernavdelingen

FYLKESMANNEN I NORD-TRØNDELAG Miljøvernavdelingen FYLKESMANNEN I NORD-TRØNDELAG Miljøvernavdelingen Deres ref.: Vår dato: 18.01.2006 Saksbehandler: Anne Sundet Tangen Vår ref.: 2006/184 Arkivnr: Namdal Plast AS 7750 Namdalseid Rapport etter tilsyn ved

Detaljer

Miljørapport for SFT med handlingsplan 2004

Miljørapport for SFT med handlingsplan 2004 Miljørapport for SFT med handlingsplan TA-219/25 ISBN 82-7655-27-6 Sammendrag og miljøprioriteringer 25 SFT deltok i demonstrasjonsprosjektet Grønn Stat 1998-21. I den forbindelse kartla vi vår miljøpåvirkning

Detaljer

MILJØSTRATEGI 2015-2018

MILJØSTRATEGI 2015-2018 MILJØSTRATEGI 2015-2018 Statsbyggs miljøstrategi 2015-2018 Statsbygg er rådgiver, utvikler, byggherre og eiendomsforvalter for Staten. Gjennom virksomhetens samfunnsoppdrag har Statsbygg et ansvar for

Detaljer

Oslo kommune Kommunerevisjonen

Oslo kommune Kommunerevisjonen Oslo kommune Kommunerevisjonen Kontrollutvalget Dato: 06.12.2012 Deres ref: Vår ref (saksnr.): Saksbeh: Arkivkode 201200770-11 Arve Alstad 126.2.2 Revisjonsref: Tlf.: OPPFØLGINGSUNDERSØKELSE ETTER RAPPORT

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Saksnr.: 12/2656-1 Arkiv: 420 &32 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN

SAKSFREMLEGG. Saksnr.: 12/2656-1 Arkiv: 420 &32 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN SAKSFREMLEGG Saksnr.: 12/2656-1 Arkiv: 420 &32 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN Planlagt behandling: Hovedutvalg for Oppvekst og kultur Administrasjonens innstilling: 1. Hovedutvalg

Detaljer

Kan sentralsortering som et supplement til kildesortering bidra til å nå målet om 70 % materialgjevinning?

Kan sentralsortering som et supplement til kildesortering bidra til å nå målet om 70 % materialgjevinning? Kan sentralsortering som et supplement til kildesortering bidra til å nå målet om 70 % materialgjevinning? Camilla Louise Bjerkli 1 Formål Nettverk for gjennomføring av Nasjonal Handlingsplan for bygg-

Detaljer

Tilsyn med avfallshåndtering

Tilsyn med avfallshåndtering Tilsyn med avfallshåndtering Bergen kommune Etat for byggesak og private planer Seksjon tilsyn Hans Christian Helland Seksjon Tilsyn Tilsynets arbeidsoppgaver 1. Kommunen har etter pbl. 25-1 plikt til

Detaljer

Kapittel 10. Krav til kvalitetssikring

Kapittel 10. Krav til kvalitetssikring Kapittel 10. Krav til kvalitetssikring Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 19.06.2016 Kapittel 10. Krav til kvalitetssikring Innledning Alle foretak som erklærer ansvarsrett eller søker om sentral

Detaljer

Aure kommune. Reglement for gjennomføring av kommunale bygge- og anleggsprosjekter. Vedtatt av Aure kommunestyre 1. oktober 2013, k.

Aure kommune. Reglement for gjennomføring av kommunale bygge- og anleggsprosjekter. Vedtatt av Aure kommunestyre 1. oktober 2013, k. Aure kommune Reglement for gjennomføring av kommunale bygge- og anleggsprosjekter Vedtatt av Aure kommunestyre 1. oktober 2013, k.sak 55/13 Innhold 1. Formål med reglementet... 3 2. Omfang... 3 3. Organisering

Detaljer

Rapportering av miljøindikatorer i SFT 2005

Rapportering av miljøindikatorer i SFT 2005 Rapportering av miljøindikatorer i SFT TA-2292/27 Innhold 1. Historikk side 3 2. Sammendrag og miljøprioriteringer 26 side 3 3. Rapport for perioden 1998- side 4 4. Bygg og energi side 4 5. Innkjøp side

Detaljer

Formålet med TEK10 Dokumentasjon Ytre miljø

Formålet med TEK10 Dokumentasjon Ytre miljø Oslo 30. mars 2011 Formålet med TEK10 Dokumentasjon Ytre miljø Anders Kirkhus SINTEF Byggforsk SINTEF Byggforsk 1 TEK10 1-1 Formål Forskriften skal sikre at tiltak planlegges, prosjekteres og utføres ut

Detaljer

Krødsherad kommune - Energi-og klimaplan (vedlegg 2) Mål, tiltak og aktiviteter (Vedtatt 250310 - sak 21/10) Tiltaksområde

Krødsherad kommune - Energi-og klimaplan (vedlegg 2) Mål, tiltak og aktiviteter (Vedtatt 250310 - sak 21/10) Tiltaksområde Krødsherad kommune - Energi-og klimaplan (vedlegg 2) Mål, tiltak og aktiviteter (Vedtatt 250310 - sak 21/10) sområde Holdningsskapende arbeid Legge til rette og arbeide for øke kunnskapen og endring av

Detaljer

GRINDATUNET Byggetrinn 1 16.4.2013 MILJØPLAN. Eidsvoll Verk tomteselskap AS. 18.januar 2013. TF 201 Totalentreprise

GRINDATUNET Byggetrinn 1 16.4.2013 MILJØPLAN. Eidsvoll Verk tomteselskap AS. 18.januar 2013. TF 201 Totalentreprise GRINDATUNET Byggetrinn 1 16.4.2013 MILJØPLAN Eidsvoll Verk tomteselskap AS 18.januar 2013 1087 14 TF 201 Totalentreprise Side 2 av 6 Innhold 1. Hensikt... 3 2. Miljøgjennomgang... 3 3. Ansvar... 3 Satsningsområder

Detaljer

«Glød og go fot» Utviklingsstrategi. Orkdal kommune. Nyskapende. Effek v. Raus 2012-2015. Våre strategier er:

«Glød og go fot» Utviklingsstrategi. Orkdal kommune. Nyskapende. Effek v. Raus 2012-2015. Våre strategier er: Utviklingsstrategi Orkdal kommune «Glød og go fot» Nyskapende Effek v Raus 2012-2015 Vi vil skape en arbeidsplass der ledere og ansatte jobber sammen om læring og forbedring. Vi mener at en slik arbeidsplass

Detaljer

Avfallsfrie byggeplasser innen 2025 ambisiøse mål i Stavanger og Sandnes kommuner

Avfallsfrie byggeplasser innen 2025 ambisiøse mål i Stavanger og Sandnes kommuner Avfallsfrie byggeplasser innen 2025 ambisiøse mål i Stavanger og Sandnes kommuner Byggavfallskonferansen 2019 Torbjørn Sterri Daglig leder Sandnes Eiendomsselskap KF Vårt felles ansvar Vårt felles ansvar

Detaljer

Finnes de gode LCC rådgiverne? Hverken rådgiverne eller entreprenørene forstår oppgaven, og de snakker jo ikke engang samme språk.

Finnes de gode LCC rådgiverne? Hverken rådgiverne eller entreprenørene forstår oppgaven, og de snakker jo ikke engang samme språk. Finnes de gode LCC rådgiverne? Hverken rådgiverne eller entreprenørene forstår oppgaven, og de snakker jo ikke engang samme språk. Oslo, februar 2016 Ingvald Grønningsæter Kristiansand Eiendom Grunnlaget

Detaljer

Byggavfall roller og myndighet knyttet til Byggteknisk forskrift (TEK 10) INGUNN MARTON Oslo

Byggavfall roller og myndighet knyttet til Byggteknisk forskrift (TEK 10) INGUNN MARTON Oslo Byggavfall roller og myndighet knyttet til Byggteknisk forskrift (TEK 10) INGUNN MARTON 16.02.2017 Oslo Direktoratet for byggkvalitet (DiBK) Sentral godkjenning Tilsynsmyndighet produkter, heis og installasjoner

Detaljer

FS-25/10 Første utkast til styringsdokument for fellesstyret

FS-25/10 Første utkast til styringsdokument for fellesstyret FS-25/10 Første utkast til styringsdokument for fellesstyret Vedlagt følger et første utkast til styringsdokument for fellesstyret. Utkastet skal gi en pekepinn på hvordan dette dokumentet kan utformes.

Detaljer

FS-67/10 Første drøfting av fellesstyrets handlingsplan Forslag til vedtak: Vedlegg

FS-67/10 Første drøfting av fellesstyrets handlingsplan Forslag til vedtak: Vedlegg FS-67/10 Første drøfting av fellesstyrets handlingsplan Saksfremlegget bygger på Fellesstyrets styringsdokument for samorganisering og samlokalisering Norges veterinærhøgskole og Universitetet for miljø-

Detaljer

Verdal kommune Sakspapir

Verdal kommune Sakspapir Verdal kommune Sakspapir Forskrift om opplysninger om bygg- og anleggsavfall Saksbehandler: E-post: Tlf.: Lisbeth Eggen lisbeth.eggen@innherred-samkommune.no Arkivref: 2006/8172 - /M60 Saksordfører: (Ingen)

Detaljer

INNFØRING AV INTERNHUSLEIE

INNFØRING AV INTERNHUSLEIE Arkivsak-dok. Sak 47-14 Saksbehandler: Saksbehandler: Gunnar Sinnes Bengt Eriksen, Deloitte Behandles av: Møtedato: Sandnes Eiendomsselskap KF 06.06.2014 Saken skal endelig avgjøres av / går videre til:

Detaljer

Time kommune Henteordning for plastemballasje fra husholdningene. www.time.kommune.no

Time kommune Henteordning for plastemballasje fra husholdningene. www.time.kommune.no Time kommune Henteordning for plastemballasje fra husholdningene Henteordning plast 2005: Ingen kommuner i regionen hadde egen henteordning for plast. 2008: Time, Klepp, Gjesdal, Rennesøy og Hå kommune

Detaljer

Bakgrunn. Møller Ryen A/S. Noe måtte gjøres. Bakgrunn for OU. Firmaet ble etablert i 1966 Norges største Volkswagen - Audi forhandler

Bakgrunn. Møller Ryen A/S. Noe måtte gjøres. Bakgrunn for OU. Firmaet ble etablert i 1966 Norges største Volkswagen - Audi forhandler Bakgrunn Møller Ryen A/S Firmaet ble etablert i 1966 Norges største Volkswagen - Audi forhandler Omsetning i 1992: 220 mill. 100 tilsatte. Omsetning i 1998: 500 mill. 120 tilsatte. Bakgrunn for OU Ved

Detaljer

Formålet med TEK10 Dokumentasjon Ytre miljø

Formålet med TEK10 Dokumentasjon Ytre miljø Oslo 6. sept. 2011 Formålet med TEK10 Dokumentasjon Ytre miljø Anders Kirkhus 1 TEK10 1-1 Formål Forskriften skal sikre at tiltak planlegges, prosjekteres og utføres ut fra hensyn til god visuell kvalitet,

Detaljer

Regional kompetanseplan for Østfold mot 2050 Handlingsprogram for perioden 2015-2019

Regional kompetanseplan for Østfold mot 2050 Handlingsprogram for perioden 2015-2019 Regional kompetanseplan for Østfold mot 2050 Handlingsprogram for 2015-2019 Regional kompetanseplan for Østfold mot 2050 0 Innholdsfortegnelse HANDLINGSPROGRAM 2015-2019... 2 4.1 Kultur/holdninger... 2

Detaljer

Miniveiledning om innovative offentlige anskaffelser. Nasjonalt program for leverandørutvikling

Miniveiledning om innovative offentlige anskaffelser. Nasjonalt program for leverandørutvikling Miniveiledning om innovative offentlige anskaffelser Nasjonalt program for leverandørutvikling HVORFOR?» NASJONALE UTFORDRINGER KREVER NYE LØSNINGER Norge står overfor betydelige fremtidige utfordringer.

Detaljer

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON - 2009

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON - 2009 KLÆBU KOMMUNE PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON - 2009 (Behandlet i kontrollutvalgets møte 29.04.2009 i sak 13/2009 Plan for forvaltningsrevisjon for 2009 ). (Endret og vedtatt i kommunestyrets møte 28.05.2009

Detaljer

RESIRQEL hvordan skape butikk av ombruk og gjenbruk av bygningsmaterialer

RESIRQEL hvordan skape butikk av ombruk og gjenbruk av bygningsmaterialer RESIRQEL hvordan skape butikk av ombruk og gjenbruk av bygningsmaterialer Energidagen Trondheim 2019 3. mai 2019 Hva skal vi snakke om Resirqel hva gjør vi? Hvorfor er dette verdt å jobbe med? Utvikling

Detaljer

TVERRFAGLIG SAMARBEID[Tittel]

TVERRFAGLIG SAMARBEID[Tittel] Godkjent av Kvalevaag, Liv Kjersti Godkjent dato 08.08.2012 Revideres av Hågenvik, Tove Varsel neste revisjon 08.08.2014 Rutine Utskriftsdato 23.04.2014 TVERRFAGLIG SAMARBEID[Tittel] 1. Hensikt: Å sikre

Detaljer

Lærerprofesjonens etiske plattform. Profesjonsetikk, strategiplan for landsmøteperioden 2013-2015

Lærerprofesjonens etiske plattform. Profesjonsetikk, strategiplan for landsmøteperioden 2013-2015 Profesjonsetikk, strategiplan for landsmøteperioden 2013-2015 Fortsatt like aktuell. s2 Prosess Vedtak LM 2013 Sentralstyret legger fram en strategiplan for landsmøteperioden 2013 2015 som behandles i

Detaljer

Hadsel Eiendom KF. 28 Omsorgsboliger Stokmarknes - prosjekteringsgruppe Ytelsesbeskrivelse RIB

Hadsel Eiendom KF. 28 Omsorgsboliger Stokmarknes - prosjekteringsgruppe Ytelsesbeskrivelse RIB 28 Omsorgsboliger Stokmarknes Tilbudskonkurranse prosjekteringsgruppe Side 1 av 6 Innhold Innhold 1 Hovedoppgave... 3 2 Ytelser i samtlige prosjektfaser... 3 2.1 Geoteknikk (RIG)... 3 2.2 Brannteknisk

Detaljer

Sjumilssteget i Østfold

Sjumilssteget i Østfold Sjumilssteget i Østfold Fylkesmannen skal - stimulere til samarbeid og samordning på tvers av fagområder i saker som omfatter barn og unge med særskilte behov - følge opp tiltak som er rettet mot barn

Detaljer

Steigen Kommune. Sluttrapport. Samspillkommune 30

Steigen Kommune. Sluttrapport. Samspillkommune 30 Steigen Kommune Samspillkommune 30 April 2009 Godkjent av: Side 2 av 2 Innhold 1. Sammendrag... 3 2. Gjennomføring i henhold til prosjektplanen... 3 3. Målrealisering... 3 4. Prosjektorganisering... 4

Detaljer

Verdal kommune. Sluttrapport. Prosjektbeskrivelse forprosjekt - Innføring av elektronisk meldingsutveksling (ELIN-k) i Verdal kommune

Verdal kommune. Sluttrapport. Prosjektbeskrivelse forprosjekt - Innføring av elektronisk meldingsutveksling (ELIN-k) i Verdal kommune Verdal kommune Prosjektbeskrivelse forprosjekt - Innføring av elektronisk meldingsutveksling (ELIN-k) i Verdal kommune 15.04.2009 Godkjent av: Side 2 av 9 Innhold 1. Sammendrag... 3 2. Gjennomføring i

Detaljer

Dato: 14.05.2013 Saksmappe: Saksbeh: Arkivkode: 2013/409 Magnus Nilsson 561. Kultur- og nærmiljøkomiteen 05.06.2013 Bydelsutvalget 13.06.

Dato: 14.05.2013 Saksmappe: Saksbeh: Arkivkode: 2013/409 Magnus Nilsson 561. Kultur- og nærmiljøkomiteen 05.06.2013 Bydelsutvalget 13.06. Oslo kommune Bydel Sagene Saksframlegg Dato: 14.05.2013 Saksmappe: Saksbeh: Arkivkode: 2013/409 Magnus Nilsson 561 Saksgang Utvalg Møtedato Kultur- og nærmiljøkomiteen 05.06.2013 Bydelsutvalget 13.06.2013

Detaljer

BREEAM Erfaringer med nye moduler om avfall og materialer. Basert på utbyggingen av Asker Panorama

BREEAM Erfaringer med nye moduler om avfall og materialer. Basert på utbyggingen av Asker Panorama BREEAM Erfaringer med nye moduler om avfall og materialer. Basert på utbyggingen av Asker Panorama Av Yngvar Bekkevold 2016-01-27 OKK Entreprenør 1 OKK ble grunnlagt i Drammen 2. juli 1945 av Ole K Karlsen.

Detaljer

RULLERING AV SAMARBEIDSPROGRAM FOR HEDMARK 2010-11(13)

RULLERING AV SAMARBEIDSPROGRAM FOR HEDMARK 2010-11(13) Saknr. 10/2821-4 Ark.nr. 026 Saksbehandler: Janne Vikerødegården Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet legger saken fram for fylkestinget med slikt forslag til vedtak: 1. Fylkestinget slutter

Detaljer

Virksomhetens skal gjennomføre vernerunde minst en gang i året.

Virksomhetens skal gjennomføre vernerunde minst en gang i året. 0 Felles kriterier Målgruppe: Alle virksomheter som skal sertifiseres som Miljøfyrtårn må tilfredsstille dette kravet. I tillegg skal minst ett bransjespesifikt krav benyttes. Krav merket med HK kan oppfylles

Detaljer

Arbeidsgiverstrategi 2013 2020

Arbeidsgiverstrategi 2013 2020 Arbeidsgiverstrategi 2013 2020 1. Innledning Rogaland fylkeskommune Rogaland fylkeskommune er en av fylkets største arbeidsgivere med rundt 3800 ansatte (pr 2013). Fylkeskommunen har et unikt samfunnsoppdrag.

Detaljer

Klimaledelse i Skatteetaten - hvor er vi høsten 2011. DIFI 13. september 2011

Klimaledelse i Skatteetaten - hvor er vi høsten 2011. DIFI 13. september 2011 Klimaledelse i Skatteetaten - hvor er vi høsten 2011 DIFI 13. september 2011 1 Miljøledelse (def. i ISO 14001) Den delen av organisasjonens styringssystem som benyttes til å utarbeide og iverksette dens

Detaljer

MAKS10 Arkitektkontorets KS-system

MAKS10 Arkitektkontorets KS-system MAKS10 Arkitektkontorets KS-system Trondheim 14.01.2014 PROGRAM 10:00 Innledning om kvalitetsarbeid internt i bedriften og direkte i prosjekter 10:15 Ansvar myndighetskrav SAK10 10:45 Etablering av et

Detaljer

10-1. Kvalitetssikringsrutiner for oppfyllelse av plan- og bygningsloven

10-1. Kvalitetssikringsrutiner for oppfyllelse av plan- og bygningsloven 10-1. Kvalitetssikringsrutiner for oppfyllelse av plan- og bygningsloven Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 30.06.2016 10-1. Kvalitetssikringsrutiner for oppfyllelse av plan- og bygningsloven

Detaljer

Byggavfall fra problem til ressurs

Byggavfall fra problem til ressurs Byggavfall fra problem til ressurs 1. Byggavfall fra problem til ressurs 2. Avfallsplaner hvorfor og hvordan? 3. Miljøkartlegging 4. Miljøsanering 5. Kildesortering og organisering på byggeplass 6. Hvordan

Detaljer

Jubileumsbok Statsbygg 200 år

Jubileumsbok Statsbygg 200 år Jubileumsbok Statsbygg 200 år Generell Informasjon Versjon 1 Url http://com.mercell.com/permalink/33295438.aspx Ekstern anbuds ID M258769/MAY178384 Konkurranse type: Anbudskonkurranse Dokument type Anbudsinnbydelse

Detaljer

Verdiskapende standardisering. Nasjonal strategi for standardisering (sammendrag)

Verdiskapende standardisering. Nasjonal strategi for standardisering (sammendrag) Verdiskapende standardisering Nasjonal strategi for standardisering (sammendrag) 2 Med liberalisering av internasjonal handel og økende globalt samarbeid øker interessen for standardisering i mange land.

Detaljer

PROSJEKTPLAN: Kvalitetsutvikling av spesialundervisning i Oppland Fylkeskommune Prosjektnummer: Prosjekteier Prosjektansvarlig Prosjektleder

PROSJEKTPLAN: Kvalitetsutvikling av spesialundervisning i Oppland Fylkeskommune Prosjektnummer: Prosjekteier Prosjektansvarlig Prosjektleder PROSJEKTPLAN: Kvalitetsutvikling av i Oppland Fylkeskommune Prosjektnummer: Dato: Prosjekteier Prosjektansvarlig Prosjektleder Fylkesopplæringssjefen Inntaksleder Siri Halsan Anne Stensgård 1. MÅL OG RAMMER

Detaljer

Digitaliseringsstrategi 2014-2029

Digitaliseringsstrategi 2014-2029 Digitaliseringsstrategi 2014-2029 Stavanger kommune Stavanger kommune skal gi innbyggerne og næringsliv et reelt digitalt førstevalg. Den digitale dialogen skal legge vekt på åpenhet og tilgjengelighet.

Detaljer

Hvilken modell skal vi velge?

Hvilken modell skal vi velge? Hvilken modell skal vi velge? Fordeler og ulemper ved ulike gjennomføringsmodeller ved byggeprosjekt v/seniorforsker Torer F. Berg, "Rom for oppvekst 2012" 27. sept. 2012 1 Kriterier for valg av gjennomføringsmodell

Detaljer

Mandat. Regionalt program for Velferdsteknologi

Mandat. Regionalt program for Velferdsteknologi Mandat Regionalt program for Velferdsteknologi 2015-2017 Innhold 1 Innledning/bakgrunn 3 2 Nåsituasjon 3 3 Mål og rammer 4 4 Omfang og avgrensning 4 5Organisering 5 6 Ressursbruk 6 7 Beslutningspunkter

Detaljer

Anbudsinnbydelse SD-anlegg

Anbudsinnbydelse SD-anlegg Anbud 31/08 Anbudsinnbydelse SD-anlegg Steinkjer kommune Konkurranse med forhandlinger SD-anlegg Egge barneskole og Mære skole 1. trinn i utbygging av SDanlegg for hele bygningsmassen Utarbeidet i samarbeid

Detaljer

Prosjektgruppa har 8 faste deltakere fra ulike avdelinger hos FM og FK, i tillegg til prosjektleder. Gruppa har hatt 7 møter i 2010.

Prosjektgruppa har 8 faste deltakere fra ulike avdelinger hos FM og FK, i tillegg til prosjektleder. Gruppa har hatt 7 møter i 2010. Universell utforming som regional utfordring Pilotfylket Nord- Trøndelag Årsrapport 2010 1. K1: Nasjonalt utviklingsprosjekt i fylkeskommuner og kommuner At Nord- Trøndelag er et pilotfylke for universell

Detaljer

HOVEDPLAN FOR AVFALL. 2005-2016 Mål og strategier

HOVEDPLAN FOR AVFALL. 2005-2016 Mål og strategier HOVEDPLAN FOR AVFALL 2005-2016 Mål og strategier INNHOLD INNLEDNING 3 STRATEGISK MÅL 4 MÅLSETTINGER OG TILTAK 5 Avfallsreduksjon 5 Sortering og gjenvinning 5 Oppsamling, innsamling og transport 5 Behandling

Detaljer

Opplysninger om søker

Opplysninger om søker Skjemainformasjon Skjema Søknadsskjema for museumsprogrammer 2015 Referanse 1005619 Innsendt 05.05.2015 20:11:25 Opplysninger om søker Søker Navn på organisasjonen Varanger museum IKS Institusjonens leder

Detaljer

Arendal 20.05.15. Hvordan kan vi bruke foranalysen, for å få mest mulig ut av analysen i det praktiske arbeidet

Arendal 20.05.15. Hvordan kan vi bruke foranalysen, for å få mest mulig ut av analysen i det praktiske arbeidet Arendal 20.05.15 Hvordan kan vi bruke foranalysen, for å få mest mulig ut av analysen i det praktiske arbeidet Dialog med kommunene og husbanken, hva har dere av erfaringer som vi kan dra nytte av? Boligsosial

Detaljer

1. Sammendrag 2. Innledning 3. Nærmere beskrivelse av prosjektet: Vestvågøy kommunes hovedmål i prosjektet 3.1 Prosjektorganisering

1. Sammendrag 2. Innledning 3. Nærmere beskrivelse av prosjektet: Vestvågøy kommunes hovedmål i prosjektet 3.1 Prosjektorganisering Fokuskommuneprosjekt Vestvågøy kommune. Prosjekt i samarbeid med Husbanken og 7 andre kommuner. Innholdsfortegnelse: 1. Sammendrag 2. Innledning 3. Nærmere beskrivelse av prosjektet: Vestvågøy kommunes

Detaljer

Live Lindholm og Arne Scott

Live Lindholm og Arne Scott Innkjøperens rolle og bruk av NS-kontrakter. Hva kan innkjøpsfunksjonen bidra med inn mot de tekniske etater i kommunen og hvordan kommer vi i posisjon til det? Live Lindholm og Arne Scott Pål Grønstad

Detaljer

Miljøkartlegging på Ørlandet. Freddy Engelstad Miljørådgiver, Forsvarsbygg kampflybase

Miljøkartlegging på Ørlandet. Freddy Engelstad Miljørådgiver, Forsvarsbygg kampflybase Miljøkartlegging på Ørlandet Freddy Engelstad Miljørådgiver, Forsvarsbygg kampflybase Innhold Illustrasjon av utbyggingen Miljøstyringssystemet Miljøoppfølgingsplan og delmop Byggavfall og miljøgifter

Detaljer

Innføring i MRS. Desember 2010

Innføring i MRS. Desember 2010 Innføring i MRS Desember 2010 Innholdsfortegnelse Innledning... 1 Om MRS... 2 Generelt... 2 Sykefravær... 2 Innkjøp og materialbruk... 2 Avfall... 3 Energi... 3 Transport... 3 Utslipp til luft og vann...

Detaljer

Dokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen, og enhetsleder Anne Grethe Tørressen, høsten 2014.

Dokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen, og enhetsleder Anne Grethe Tørressen, høsten 2014. Vedlegg 7 d til Kommunedelplan for helse og omsorg 2015 2026, i Lindesnes kommune FORVALTNING Bakgrunnsdokument Dokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen,

Detaljer

PROSJEKTERINGSGRUPPE- KOORDINATOR (YT-PGK)

PROSJEKTERINGSGRUPPE- KOORDINATOR (YT-PGK) YT-PGK YTELSESBESKRIVELSE FOR PROSJEKTERINGSGRUPPE- KOORDINATOR (YT-PGK) Prosjekt 12416 KHiB Kunst- og designhøgskolen i Bergen Dato: 2013-10-04 Saks- og dokumentnr: 201302250-1 Side 1 av 7 INNHOLDSFORTEGNELSE

Detaljer

Programplan for Boligsosialt utviklingsprogram i XXX kommune

Programplan for Boligsosialt utviklingsprogram i XXX kommune Programplan for Boligsosialt utviklingsprogram i XXX kommune Forslag til mal - struktur og innhold Dato: 26.08.2011 Side 1 av 14 Innhold 1 Sammendrag... 3 2 Innledning... 4 2.1 Formål med programplanen...

Detaljer

PROSJEKTPLAN ORKidé Krafttak

PROSJEKTPLAN ORKidé Krafttak PROSJEKTPLAN ORKidé Krafttak Oppsummering ORKidé Krafttak er et prosjekt med ambisjon om felles gjennomføring av tiltak i kommunenes energi- og klimaplaner. Et forprosjekt for kartlegging av grunnlag og

Detaljer

Brukermedvirkning. Brukerutvalget for Helgelandssykehuset Strategiplan 2014-2015

Brukermedvirkning. Brukerutvalget for Helgelandssykehuset Strategiplan 2014-2015 Brukermedvirkning Brukerutvalget for Helgelandssykehuset Strategiplan 2014-2015 Dato: 12. 12.2013 1. Sammendrag En arbeidsgruppe i regi av Helse Nord med representanter fra helseforetakene i regionen,

Detaljer

Første steg mot avfallsfrie byggeplasser

Første steg mot avfallsfrie byggeplasser Første steg mot avfallsfrie byggeplasser Første steg mot avfallsfrie byggeplasser Det blir stadig mer fokus på bærekraft i byggenæringen, og en del av dette omfatter også bygningsavfall på landets mange

Detaljer

Satsinga er tenkt befolkningsretta og ikke rettet mot risikogrupper. fb.com/trondelagfylke

Satsinga er tenkt befolkningsretta og ikke rettet mot risikogrupper.  fb.com/trondelagfylke Program for folkehelsearbeid i kommunene er en tiårig satsing for å utvikle kommunenes arbeid med å fremme befolkningens helse og livskvalitet. Satsingen skal bidra til å styrke kommunenes langsiktige

Detaljer

RAMMEAVTALE 2011-2013. RAMMEAVTALE for området hjelpemidler og tilrettelegging. mellom. NAV Hjelpemiddelsentral Sør-Trøndelag og Trondheim Kommune

RAMMEAVTALE 2011-2013. RAMMEAVTALE for området hjelpemidler og tilrettelegging. mellom. NAV Hjelpemiddelsentral Sør-Trøndelag og Trondheim Kommune RAMMEAVTALE 2011-2013 RAMMEAVTALE for området hjelpemidler og tilrettelegging mellom NAV Hjelpemiddelsentral Sør-Trøndelag og Trondheim Kommune Side 1 1. SAMARBEIDSPARTENE Denne rammeavtalen er inngått

Detaljer

arbeidsmiljø (SHA) Eiendomsgigant Eiendomsgigant Nasjonsbygger Nasjonsbygger 190 år i statens tjeneste 190 år i statens tjeneste

arbeidsmiljø (SHA) Eiendomsgigant Eiendomsgigant Nasjonsbygger Nasjonsbygger 190 år i statens tjeneste 190 år i statens tjeneste Styring og oppfølging av sikkerhet, helse og arbeidsmiljø (SHA) Tanja H. Dugstad, Statsbygg 19. oktober 2009 Statsbygg i samfunnet Eiendomsgigant Nasjonsbygger Eiendomsgigant Nasjonsbygger 190 år i statens

Detaljer

SAK NR 050 2015 OPPFØLGING AV ANTIKORRUPSJONSPROGRAM FRA HELSE SØR-ØST I SYKEHUSET INNLANDET VEDTAK:

SAK NR 050 2015 OPPFØLGING AV ANTIKORRUPSJONSPROGRAM FRA HELSE SØR-ØST I SYKEHUSET INNLANDET VEDTAK: Sykehuset Innlandet HF Styremøte 28.05.15 SAK NR 050 2015 OPPFØLGING AV ANTIKORRUPSJONSPROGRAM FRA HELSE SØR-ØST I SYKEHUSET INNLANDET Forslag til VEDTAK: 1. Styret i Sykehuset Innlandet tar antikorrupsjonsprogrammet

Detaljer

Samarbeidsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv for Bergen kommune

Samarbeidsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv for Bergen kommune /14 Hovedarbeidsmiljøutvalget Samarbeidsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv for Bergen kommune KJVO ESARK-038-201110374-16 Hva saken gjelder: Bergen kommune har siden 15. januar 2011 hatt en konsernovergripende

Detaljer

Avfallsstrategi trenger vi dette? Synspunkt fra Avfall Norge. Håkon Jentoft Direktør Avfall Norge

Avfallsstrategi trenger vi dette? Synspunkt fra Avfall Norge. Håkon Jentoft Direktør Avfall Norge Avfallsstrategi trenger vi dette? Synspunkt fra Avfall Norge Håkon Jentoft Direktør Avfall Norge Hvem er Avfall Norge idag Avfall Norge er interesseorganisasjon for avfallsbransjen i Norge først og fremst

Detaljer

Prosjekt Bosetting av flyktninger i Østfold. Fylkesmannens bidrag til kommunenes bosettingsarbeid 2015-2016 Rapportering 1. tertial 2015 24.6.

Prosjekt Bosetting av flyktninger i Østfold. Fylkesmannens bidrag til kommunenes bosettingsarbeid 2015-2016 Rapportering 1. tertial 2015 24.6. Prosjekt Bosetting av flyktninger i Østfold Fylkesmannens bidrag til kommunenes bosettingsarbeid 2015-2016 Rapportering 1. tertial 2015 24.6.2015 1 Innholdsfortegnelse 1. INNLEDNING... 3 2. BAKGRUNN...

Detaljer

Tilsyn med avfallshåndtering

Tilsyn med avfallshåndtering Tilsyn med avfallshåndtering Bergen kommune Etat for byggesak og private planer Seksjon tilsyn Hans Chr Helland Seksjon Tilsyn Seksjonsleder Øystein Andersen Gruppeleder Anya Therese Markus Gruppeleder

Detaljer

Prosjektplan - kommunereformen

Prosjektplan - kommunereformen Nesodden kommune Prosjektplan - kommunereformen 06.05.2015 Revidert etter KST 061/15 23.04.15 1 Innholdsfortegnelse 2 Bakgrunn... 2 3 Rammer for prosessarbeidet... 2 3.1 Nasjonale føringer... 2 3.2 Regionale

Detaljer

Saker som angår arbeidsmiljøet hva er nå det?

Saker som angår arbeidsmiljøet hva er nå det? - ta tak i vervet! Saker som angår arbeidsmiljøet hva er nå det? Selv om setningen er kort, omfatter den mye. Vernetjenesten har tidligere hatt mest fokus på verneutstyr og lignende, men nå har en innsett

Detaljer

Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen

Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen Saknr. 14/1782-1 Saksbehandler: Gro Merete Lindgren Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen Innstilling til vedtak: Saken legges fram uten innstilling. Kongsvinger, 13.02.2014

Detaljer

Iverksetting av ny kildesortering ved UiO <PROSJEKTNR.>

Iverksetting av ny kildesortering ved UiO <PROSJEKTNR.> PROSJEKTMANDAT Iverksetting av ny kildesortering ved UiO ENDRINGSHISTORIKK REVISJONSNR. KOMMENTAR DATO UTARBEIDET AV GODKJENT Utkast04/15 Justering: satt inn budsjett-tall 05.03.2015 Jorulf

Detaljer

Prosjektplan pilotprosjekt Best hjemme 2013-2015 Bakgrunn

Prosjektplan pilotprosjekt Best hjemme 2013-2015 Bakgrunn Prosjektplan pilotprosjekt Best hjemme 2013-2015 Bakgrunn En viktig oppgave for kommunen er å gjøre det mulig for den enkelte innbygger å kunne bo i eget hjem så lenge som mulig, også når sykdom og skade

Detaljer

09/10 Sak 1. Status pilotprosjekt teknologi. Møtedato 20.08.09.

09/10 Sak 1. Status pilotprosjekt teknologi. Møtedato 20.08.09. 09/10 Sak 1. Status pilotprosjekt teknologi. Møtedato 20.08.09. 1. Bestilling Vi ønsker derfor at du lager et kortfattet notat ( 2-3 sider, + evt. vedlegg ) om hva som er gjort så langt faglig og med hensyn

Detaljer

Trysil kommune. Oversiktsdokument om folkehelsen Trysil kommune. Saksframlegg

Trysil kommune. Oversiktsdokument om folkehelsen Trysil kommune. Saksframlegg Trysil kommune Saksframlegg Dato: 17.01.2016 Referanse: 1157/2016 Arkiv: F03 Vår saksbehandler: Trygve Øverby Oversiktsdokument om folkehelsen Trysil kommune Saksnr Utvalg Møtedato 16/7 Formannskapet 02.02.2016

Detaljer

RAPPORT. Drammen 06.05.14. Region sør Drammen kontorsted 16.05.14

RAPPORT. Drammen 06.05.14. Region sør Drammen kontorsted 16.05.14 RAPPORT Drammen 06.05.14 Region sør Drammen kontorsted 16.05.14 Sammendrag: 06.mai 2014 arrangerte Statens vegvesen i samarbeid med Buskerudbysekretariatet et seminar om forholdet mellom drift og vedlikehold

Detaljer

Prosjektanvisninger og byggehåndbøker. Arkitekt Knut Nesje

Prosjektanvisninger og byggehåndbøker. Arkitekt Knut Nesje Prosjektanvisninger og byggehåndbøker Arkitekt Knut Nesje Arch Uno AS er stiftet i 1984 og har prosjektert bygg for offentlige og private flergangsbyggherrer i 26 år. Oppdragsgivere blant annet : Oslo

Detaljer

BUN - BarnehageUtvikling i Nettverk Av Vibeke Mostad, Stiftelsen IMTEC

BUN - BarnehageUtvikling i Nettverk Av Vibeke Mostad, Stiftelsen IMTEC BUN - BarnehageUtvikling i Nettverk Av Vibeke Mostad, Stiftelsen IMTEC Innledning Barnehagen har gjennomgått store endringer de siste årene. Aldersgruppene har endret seg, seksåringene har gått over til

Detaljer

Kokebok for å oppdatere språk og innhold i tekster

Kokebok for å oppdatere språk og innhold i tekster Klart du kan! Kokebok for å oppdatere språk og innhold i tekster Denne kokeboka er laget for deg som skal gå igjennom og forbedre tekster du bruker i jobben din. Du som bør bruke den er Vegvesenansatt,

Detaljer

KVALIFISERING FOR ANBUDSKONKURRANSE

KVALIFISERING FOR ANBUDSKONKURRANSE KVALIFISERING FOR ANBUDSKONKURRANSE (BEGRENSET KONKURRANSE) Konsulentoppdrag SESAM og SPIRIT Side 1 av 8 1 Oppdraget... 3 1.1 Orientering... 3 1.2 Kunngjøring... 3 1.3 Særskilt om krav som vil bli stilt

Detaljer

12416 Kunst- og designhøgskolen i Bergen, H-016 Prosjekteringsgruppe.

12416 Kunst- og designhøgskolen i Bergen, H-016 Prosjekteringsgruppe. 12416 Kunst- og designhøgskolen i Bergen, H-016 Prosjekteringsgruppe. Generell Informasjon Versjon 1 Url http://com.mercell.com/permalink/43458610.aspx Ekstern anbuds ID 2014-023100 Saksnummer DL-nr: 201302250.

Detaljer

Prosjektanvisning. 809 Kildesortering ved UiO. Ved prosjektering av nybygg, rehabiliteringsprosjekter og større endringer av uteareal REV.

Prosjektanvisning. 809 Kildesortering ved UiO. Ved prosjektering av nybygg, rehabiliteringsprosjekter og større endringer av uteareal REV. Ved prosjektering av nybygg, rehabiliteringsprosjekter og større endringer av uteareal 24.8.17 1 av 7 Innhold 1 Overordnede føringer... 3 1.1 Definisjoner... 3 1.2 Forkortelser... 3 2 Revisjoner... 3 3

Detaljer

Framtidens bygg i framtidens by

Framtidens bygg i framtidens by Framtidens bygg i framtidens by 21.04.10 Seniorrådgiver Øyvind Aarvig Miljøverndepartementet Framtidens byer 2008-2014 Hovedmål er å redusere samlet klimagassutslipp fra vegtransport, energibruk i bygg,

Detaljer