Utdanningsvalg. Teknologi, realfag og yrkesfag gir muligheter. Idéhefte til det digitale programmet Muligheter.

Transkript

1 Utdanningsvalg Teknologi, realfag og yrkesfag gir muligheter Idéhefte til det digitale programmet Muligheter

2 Innhold Forord s. 3 Utdanningsvalg s. 4 Til rådgiver og lærer s. 4 Samarbeid med vitensentrene s. 5 Tverrfaglig arbeid realfaglige aktiviteter s. 5 Dataprogrammet Muligheter s. 6 Innhold og aktiviteter i Muligheter s. 7 Hvordan du går fram s. 8 Elevark s. 16 Til lærere - informasjonsark om yrkesfag s. 24 WorldSkills en skolekonkurranse for yrkesfagene s. 27 Aktuelle nettadresser s. 28 Læreplan for utdanningsvalg s. 31 Intensjonsavtalve mellom Norsk Industri og Utdanningsforbundet s. 34 2

3 Forord Det norske samfunnets og arbeidslivets behov for kompetanse i realfag og teknologi er i dag ikke godt nok ivaretatt. Manglende realfags- og teknologikompetanse er alvorlig og kan bli et hinder for en positiv utvikling av arbeidslivet og samfunnet. Strategidokumentet Et felles løft for realfagene begrunnes med behovet for å styrke kompetansen i samfunns-, arbeids- og næringsliv innenfor naturvitenskapelige og teknologiske områder. Ett av de mest sentrale virkemidlene for å lykkes med dette er å styrke realfagene i norsk utdanning. Mange arbeider med større og mindre prosjekter for å styrke realfagene. Det skjer både i utdanningssektoren, innenfor andre deler av offentlig sektor og i regi av næringslivet og andre private aktører. Samarbeid og koordinering er nødvendig for å lykkes i arbeidet. Norsk Industri og Utdanningsforbundet inngikk en intensjonsavtale i 2007 for å formalisere et samarbeid. Gjennom dette samarbeidet ønsker vi å øke ungdommens interesse og motivasjon for realfagene og teknologifagene. Som et ledd i samarbeidet er det utarbeidet et interaktivt digitalt program, Muligheter. Programmet er laget av Norsk Industri for å vise elever på ungdomstrinnet at teknologi- og realfag kan føre til mange forskjellige yrker. Programmet inneholder yrkes- og utdanningsveiledning, oppgaver, nøtter og faktaopplysninger. I første rekke vil dette programmet egne seg i faget utdanningsvalg og i yrkes- og utdanningsveiledning. Muligheter kan også brukes i sammenheng med bedriftsbesøk og i partnerskapssamarbeid mellom skole og bedrift. Lærere i matematikk og naturfag vil også kunne finne ting i programmet som kan brukes i undervisningen. Læreplanen for faget utdanningsvalg ligger som vedlegg til dette heftet. Utdanningsforbundet og Norsk Industri henvendte seg til Gjøvik kommune for å få utviklet dette veiledningsheftet. Vi visste at kommunen har satset på realfag med systematisk etter- og videreutdanning, og på samarbeid med vitensenteret Innlandet. Gjøvik kommune har et etablert samarbeid med videregående skoler og næringslivet. Kommunen har deltatt i et pilotprosjekt sammen med Oppland fylkeskommune for å utvikle og prøve ut en modell for gjennomføring av programfag til valg, nå utdanningsvalg. Vi mente vi kunne dra veksler på disse erfaringene. Vi håper heftet vil være nyttig for rådgivere, lærere og elever. Vi har laget en revidert utgave av heftet i år for å vise mulighetene i yrkesfagene. Oslo, september 2009 Carla Botten-Verboven direktør for kompetanseavdelingen Norsk Industri Per Aahlin nestleder Utdanningsforbundet 3

4 Utdanningsvalg Fra høsten 2008 ble utdanningsvalg et obligatorisk fag på ungdomstrinnet. Faget er gitt 113 timer, og det er opp til skolene hvordan timene disponeres på de ulike trinnene. Hovedmålet med faget er å gi elevene tilstrekkelig innsikt i utdanningsprogrammer og yrkesveier, så elevene blir bedre rustet til å gjøre gode valg for seg selv og sitt eget liv. Faget utdanningsvalg skal bidra til at ungdom får bedre forståelse for sammenhengen mellom skolefag og yrkesmuligheter. Faget skal gi ungdommene innsikt i innhold og arbeidsmåter som karakteriserer forskjellige utdanningsprogram i videregående opplæring. Opplæringen i faget utdanningsvalg skal legge til rette for bruk av hensiktsmessige arbeidsformer og ulike læringsarenaer. Faget har tre hovedområder Om videregående opplæring og arbeidsliv 20 prosent Utprøving av utdanningsprogram 60 prosent Om egne valg 20 prosent Oppgavene i arbeidsheftet kan knyttes til kompetansemål i utdanningsvalg, matematikk og naturfag. Til rådgiver og lærer Det er et mål at yrkes- og utdanningsveiledning skal bli hele skolens ansvar. Det skisseres i dokumenter som St.meld. 30 ( ) Kultur for læring, og i St.meld. 44 ( ) Utdanningslinja. Tidlig innsats for livslang læring, og i St.meld. 44 ( ) Utdanningslinja. Faget utdanningsvalg er tredelt, elevene skal lære om videregående opplæring og arbeidsliv, de skal prøve ut utdanningsprogram og de skal lære om egne forutsetninger for å velge utdanning og yrke. Informasjon og satsing på realfag bør være en naturlig del av veiledningen. Et mål er å gjøre elevene samfunnsbevisste. Elevene skal lære å se sammenhenger mellom arbeid i skolefagene og senere karrieremuligheter og yrkesvalg. God undervisning i utdanningsvalg innebærer at grunnskolen må samarbeide med lokalt arbeidsliv, videregående skoler, høgskoler og for eksempel vitensentrene eller andre relevante institusjoner. Programmet Muligheter og dette heftet er ment å skulle gi ideer og innspill til lærere og andre interesserte som jobber med ungdom som skal gjøre valg. Vi håper dere får noen innspill i arbeidet med utdanningsvalg eller matematikk og naturfag. Lykke til i motivasjonsarbeidet for realfagene! 4

5 Erfare virkeligheten Hvordan skolene ønsker å legge opp aktiviteter og undervisning med vekt på teknologi og realfag, vil variere fra kommune til kommune og fra landsdel til landsdel, avhengig av hvilke bedrifter og hvilke næringer som er dominerende i distriktet. Hvilke utdanningsprogram som tilbys på de ulike videregående skolene, er også i noen grad avhengig av næringsveiene i distriktet. Det er naturlig å benytte seg av lokale bedrifter og ressurspersoner i gjennomføringen av faget. Det er viktig at faget gjøres så virkelighetsnært og praktisk som mulig. Elevene bør få reelle oppgaver og utfordringer. I faget bør man i stor grad legge til rette for samtale, diskusjon og refleksjon. Elevene må i første rekke bli kjent med seg selv og sine egne egenskaper, sterke og svake sider. Videre er det viktig å få et så bredt grunnlag som mulig ved å delta i aktiviteter, bedriftsbesøk og hospiteringer. Filosofien i faget må være at jo bredere innsikt du får, desto lettere vil det være å ta valg. Samarbeid med vitensentrene I Norge finnes åtte regionale vitensentre. De ligger i Oslo, Bergen, Trondheim, Tromsø, Sandnes, Gjøvik, Grenland og Østfold. Her kan barn og voksne utforske fenomener knyttet til naturvitenskap, teknologi og matematikk gjennom egen aktivitet og i samarbeid med andre. De ulike vitensentrene har ulike tilbud til elever og lærere, men felles for alle er at de skal arbeide for å øke kunnskapene i realfagene. Ta kontakt med det nærmeste vitensenteret for å høre hvordan de kan hjelpe skolen med å styrke elevenes motivasjon, forståelse og ferdigheter i realfag. Tverrfaglig arbeid realfaglige aktiviteter I programmet finnes ulike aktiviteter knyttet til matematikk og naturfag. I læreplan i matematikk, Kunnskapsløftet 2006, står følgende under Føremålet med faget : Problemløysing høyrer med til den matematiske kompetansen. Det er å analysere og omforme eit problem til matematisk form, løyse det og vurdere kor gyldig det er. Dette har og eit språkleg aspekt, som det å resonnere og kommunisere idear. Aktivitetene i programmet er i stor grad problemløsningsorientert. Elevene kan selvfølgelig arbeide med aktivitetene alene, men aller størst utbytte vil de ha dersom de får arbeide i par eller små grupper. Da vil matematisk kommunikasjon og resonnement bli en større del av aktiviteten. Aller best er det om dere i fellesskap diskuterer noen av oppgavene etter at elevene har jobbet, slik at elevene får synliggjort de ulike strategiene de har brukt. Brukt på denne måten kan aktivitetene i programmet være med på styrke elevenes matematiske kompetanse. Labyrintene ( og ) kommer også inn på ulike naturfaglige spørsmål. Heftet gir tips og ideer til hvordan de ulike realfaglige aktivitetene kan brukes. 5

6 Dataprogrammet Muligheter Du finner programmet på nettsidene til Norsk Industri på Programmet finnes også på en minnebrikke designet som en jordklode man åpner. Minnebrikken kan fås ved henvendelse til Norsk Industri. Hvordan komme i gang 1. Klikk deg inn på Klikk på ung og start programmet (eller direkte via 2. Alternativt, om du ikke har nettilgang og har mottatt minepinne: Sett minnepinnen i datamaskinen, og programmet åpner seg automatisk, hvor raskt, avhenger av kapasiteten på maskinen. Jordkloden med 17 planeter kommer opp. Bak hver av de 17 planetene finnes en oppgave eller informasjon om yrker og utdanning. For å velge planet trykker du enter på pilene, bakover med høyre pil, forover med venstre pil. Oppgavene har ulik vanskelighetsgrad. Enkelte steder kan du velge mellom tre nivåer. Stjerneskudd Underveis kommer det et stjerneskudd på himmelen med en lærerik påstand som elevene kan lære noe av. Kontaktpersoner Kari Hoff Okstad, telefon , kari-hoff.okstad@norskindustri.no Kristian Hansen, telefon , kristian.hansen@norskindustri.no Marianne Løkholm Lewin, telefon , marianne.lokholm.lewin@udf.no 6

7 Innhold og aktiviteter i Muligheter Video/ aktiviteter Utdanningsvalg Realfag Oppgaver Elevark Hovedfilmen Hva skal du bli? Her er mange muligheter x x Nr. 1 Er du opptatt av miljø? x x Nr. 1 Er du interessert i design og utvikling? x x Nr. 1 Å velge kan være vanskelig x x Nr. 1 En datateknisk framtid x x Nr. 1 Vi jobber allerede med det x x Nr. 1 Utdanningsveier Hva velger du veien videre x Ikke gå i vannet x x Broene i Kønigsberg x x Nr spillet x x 21-spillet x x Tårnet i Hanoi x x Nr. 3 Ikke gå deg vill (rosa) x x Nr. 4 Ikke gå deg vill (blå) x x Nr. 4 Stjerneskuddene Nr. 5 Fagbrev gir verdi - utforsk mulighetens tre x Nr. 6 Fagbrev gir verdi - skap avanserte produkter x Nr. 7 7

8 Hvordan du går fram Kommentarer til introduksjonsfilmene De seks første planetene er videosnutter/presentasjoner med informasjon. Planeten Utdanningsveier. Hva velger du veien videre er en link til andre nettsider med mer konkret informasjon om skoler og utdanninger. Oppgavene som følger de ulike planetene, kan brukes i motivasjonsarbeid og til introduksjon og informasjon om realfag og YoU. Rådgiver eller kontaktlærer kan gjennomføre oppleggene. Informasjonsfilmene kan brukes på foreldremøter, ved introduksjon om utdanningsprogrammene eller i individuelle samtaler. Filmene kan enten vises samlet eller én og én. En kan legge opp til samtaler underveis, eller elevene kan jobbe med elevarkene bakerst i heftet. Hovedfilmen: INTRO Hva skal du bli? Her er mange muligheter. Filmen varer ca. 3 minutter. Filmen kan brukes som en introduksjon i sammenheng med Utdanningsvalg og/eller yrkes- og utdanningsveiledning. Filmen viser ungdommer som snakker og reflekterer om ulike yrker og hva de har lyst til å bli. Læreren kan innlede til en samtale om YoU eller realfag ved å stille ulike spørsmål eller presentere problemstillinger til elevene. Forslag til spørsmål Hva ser vi her? Hva handlet filmen om? Hva har disse innslagene til felles? Hvilke yrker kjenner du til som krever realfaglig bakgrunn? Hvilke utdanningsmuligheter kjenner du til der realfag er sentralt? 8

9 Er du opptatt av miljø? Filmen varer ca. 2 minutter. Filmen kan brukes i sammenheng med utdanningsvalg, yrkes- og utdanningsveiledning. Filmen viser personer utdannet innenfor ulike retninger ved NTNU. De er alle ingeniører eller sivilingeniører. Vil du vite hva de gjør på jobben? Trykk på profilkortene som hver gir informasjon i ca. 10 sekunder. Personene har ulike jobber 1. Utvikling av solceller 2. Utvikling av alternative energikilder 3. Nyhetsformidling og analyse innen handel av klimakvoter og kraft- og gassmarkedet 4. Utvikling og kommersialisering av el-biler som går på brenselsceller 5. Arbeid med miljø og klimaspørsmål i en Miljøorganisasjon 6. Design og utvikling av store fraktefartøy. Er du interessert i design og utvikling? Filmen varer ca. 30 sekunder. Filmen kan brukes i sammenheng med Utdanningsvalg og/eller yrkes- og utdanningsveiledning. Martin, 14 år, får innblikk i konstruksjon av gir- og clutch systemer, produktutvikling, prosjekt og ledelse ( Fra idé til ferdigstillelse ). Å velge kan være vanskelig Filmen varer ca. 2 minutter. Filmen kan brukes i sammenheng med Utdanningsvalg og/eller yrkes- og utdanningsveiledning. To ungdommer (Per Philip og Cecilie Madelen) som skal velge utdanning, snakker sammen, blant annet om medisinsk teknologi, økonomi og administrasjon. En ingeniør i kjemiteknikk forteller om yrket sitt. 9

10 En datateknisk framtid Filmen varer ca. 2 minutter. Filmen kan brukes i sammenheng med utdanningsvalg og/eller yrkes- og utdanningsveiledning. Eksempler på MSN kommer opp for å illustrere yrket utviklingsingeniør. Det blir trukket fram ingeniørjobber som utvikler bl.a. styringssystemer for båter og skip, romfart, overvåkningssystemer og undervannsteknologi. Fagbrev gir verdi- utforsk mulighetens tre? Filmen varer i ca. 5-8 minutter. Filmen kan brukes i sammenheng med utdanningsvalg og/eller yrkes- og utdanningsveiledning. Filmen viser hvor viktig fagarbeideren er når råmaterialer skal foredles til ulike produkter. Yrkene som du blir kjent med, er fagoperatør i produksjonsteknikk, automatiker, fagoperatør i kjemiprosess, industrimekaniker og CNC-operatør. Fagbrev gir verdi - skap avanserte produkter Filmen varer i 5-8 minutter Filmen kan brukes i sammenheng med utdanningsvalg og/eller yrkes- og utdanningsveiledning. Filmen viser hvor viktig fagarbeideren er når det skal bygges avanserte produkter. Et eksempel på et slikt produktet er båten som omtales i filmen. 10

11 Vi jobber allerede med det Norge skal leve av i framtiden Filmen varer ca. 30 sekunder. Filmen bruker oljen som eksempel på utviklingsarbeid og muligheter innenfor teknologi. (Norsk Industri Norges framtid). Hva velger du? Veien videre Her finnes linker til sidene velgriktig.no vilbli.no norskindustri.no/ung Nettsidene er beskrevet bak i heftet. Ikke gå i vannet Fag: Matematikk Tidsbruk: Ca minutter. Kort om aktiviteten: Her jobbes det med å finne ulike strategier for å komme seg fra start til mål. La elevene samarbeide for å finne løsninger, og ev. vise sine ulike løsninger for hverandre. Slik kan de utvikle sine egne strategier. 11

12 Broene i Königsberg Fag: Matematikk Tidsbruk: minutter. Her møter elevene et klassisk problem. Leonhard Euler ( ) regnes som en av de største og mest produktive matematikerne som har levd. Han kastet seg over en rekke problemer i matematikken, og han fikk derfor mange ulike oppgaver, blant annet knyttet til planleggingen av søndagsturer i den vesle byen Königsberg (dagens Kaliningrad). Elven Pregel (dagens Pregolja) rant gjennom Königsberg og delte seg slik at den lagde ei øy i byen. Syv broer gikk over elven som vist på illustrasjonen i vanskegrad 3. Noen av borgerne i Königsberg hadde glede av å forsøke å gå Turen med stor T, nemlig der man krysset samtlige sju broer kun én gang. På vanskelighetsgrad 3 kan elevene forsøke å løse dette klassiske problemet, mens vanskelighetsgrad 1 og 2 viser enklere versjoner. Euler klarte ikke å løse oppgaven han var blitt gitt, men han fant ut hvorfor det var umulig. Euler tenkte slik: Dersom det skal være mulig å gå innom et landområde og deretter forlate det, alltid på to forskjellige broer, må landområdet ha minst to broer, eller sammen antall broer. Det er et unntak fra denne regelen: Det stedet en skal gå fra eller til, kan nøye seg med et odde antall broer dersom ikke start og mål er på samme sted. I denne aktiviteten kan elevene lett forsøke ulike ruter, med utgangspunkt i de forskjellige startpunktene. Gjennom en slik prøve og feile -strategi vil de fleste komme fram til at vanskegrad 3 er uløselig, mens vanskegrad 1 og 2 kan løses. Deretter bør elevene utfordres til å forklare hvorfor det er slik. Tipset gir langt på vei en løsning som elevene kan bruke som utgangspunkt for sin forklaring. Til denne planeten finnes det et elevark (nr. 2). 12

13 15-spillet Fag: Matematikk Tidsbruk: 5-30 minutter. Dette velkjente logiske spillet går ut på å stille brikkene i riktig rekkefølge ut fra en tilfeldig kombinasjon. Spillet ble oppfunnet av Samuel Loyd i I denne aktiviteten kan elevene finne strategier for hvordan brikker kan flyttes for at de skal komme på rett plass. Du bør oppfordre elevene til å finne sine egne strategier før de sjekker tips og fasit. 21-spillet Fag: Matematikk Tidsbruk: 5 10 minutter på programmet. 1 2 skoletimer ved utvidelse av aktiviteten. Denne aktiviteten er en variant av spillet NIM, som er beskrevet i Tangenten nr. 2/2001. NIM-spilles med pinner, gjerne fyrstikker, og to motspillere har 21 fyrstikker, der målet er å ta den siste pinnen. I programmet forklares strategien, og en slik forklaring tar bort mye av spenningen med spillet. Hvis dere spiller med pinner, kan elevene selv få lov til å oppdage strategien. Det er lurt å be dem la være å røpe strategien for hverandre. Når to motspillere har forstått strategien, kan reglene endres. Antall pinner kan endres, eller de kan ta opp til tre eller fire pinner. Les mer om NIM på denne lenken: 13

14 Tårnet i Hanoi Fag: Matematikk Tidsbruk: minutter. Knytt gjerne aktiviteten til arbeid med algebra, og bruk mer tid. Denne siden viser til elevark 3 på side 18. Her møter elevene nok et klassisk problem, og følgende historie fortelles fra Det fjerne østen: Legenden forteller: Ved jordas begynnelse plasserte Gud tre alen høye stolper på en messingplate ved tempelet Benares, verdens midtpunkt. På en av stolpene plasserte han 64 gullskiver. Den største lå nederst, og så ble platene mindre og mindre oppover søylen. Dette kalles Brahmas tårn, eller Tårnet i Hanoi. Dag og natt, og uten stans, flytter prestene gullskiver fra den ene stolpen og over på de andre etter Brahmas uforanderlige regler: Bare én plate kan flyttes av gangen, og det skal aldri ligge en større plate oppå en mindre. Målet er å få hele tårnet flyttet over til en av de andre stolpene. Når dette er gjort, vil verden gå under og bli til støv. Historien er sannsynligvis oppfunnet og ble kjent på 1880-tallet. Den franske matematikeren Edouard Lucas er enkelte steder tillagt historien, men det usikkert om han var opphavsmann til mer enn selve spillet. I programmet kan elevene forsøke å flytte tre, fire, fem eller seks ringer fra én pinne til en annen. Kun løsninger der alle pinnene havner på den midterste pinnen, blir her ansett som riktige. I det opprinnelige spillet vil oppgaven være løst uansett hvilken pinne ringene ender på. Denne aktiviteten kan knyttes til å se tallmønster og generalisering i algebra. Elevenes oppgave blir å finne ut hvor mange flytt man minimum trenger for å flytte hele tårnet. La gjerne elevene forsøke med én ring og to ringer før de går løs på tre, fire, fem og seks ringer i programmet. På nettstedet kan elevene flytte ringer mens programmet teller antall flytt. Dersom elevene noterer seg antall ringer og minimum antall flytt i en tabell, vil de etter hvert kunne se etter et uttrykk som er gyldig for n antall ringer. Mer om Hanois tårn kan du lese i Tangentens spillnummer 2/2001 og på denne lenken: spillnummer/andre_spill.pdf Merk: Svarene finnes i fasiten. Antall ringer Minimum antall flytt n n

15 Ikke gå deg vill rosa og blå kunnskapslabyrint Fag: Matematikk og naturfag I disse to aktivitetene møter elevene ulike oppgaver med tre svaralternativer. Underveis i oppgaven samler elevene mynter. De starter med ti mynter, mister en for hvert gale svar og får en for hvert riktige svar. Her viser vi spørsmålene og tipsene elevene møter. Vi anbefaler å ta tak i de aktuelle områdene når dere arbeider med stoffet i matematikk eller naturfagundervisningen, eller bruk Kunnskapslabyrinten som en repetisjon. 15

16 ELEVARK 1 Elevark Arkene kan kopieres og brukes i undervisningen. Fra filmene 1. Sammendrag Elevene skriver et sammendrag eller en logg om hva de har hørt denne timen. Loggen kan være med i vurderingsgrunnlaget i PTV. 2. Yrker, utdanning, interesser Elevene skriver et notat etter å ha sett filmene. Stikkord: Hvilke fag liker du best på skolen? Hva er det som gjør at du liker akkurat de fagene? Hvilke tanker gjør du deg om hva du har lyst til å gjøre i framtiden? Hvilket yrke kunne du tenke deg? Hvilke av yrkene synes du virker spennende? Er det noe innenfor disse områdene du kan tenke deg å jobbe med i framtiden? Hva? Hvorfor? Hva tenker du om et yrke innenfor teknologi? Hvilke egenskaper og evner bør man ha i disse yrkene? 3. Film Dersom det skulle lages en film om deg og ditt liv, hva kunne den handle om nå (når du er elev på ungdomsskolen) og om 15 år? Stikkord: Hva driver du med? Hvor bor du? Hvilke interesser har du? 4. Næringsliv bedrifter i ditt lokalmiljø Hvilke bedrifter finnes i ditt nærmiljø? Samle informasjon om bedrifter i nærmiljøet. Hvilke bedrifter har realfaglig innhold? 16

17 ELEVARK 2 Aktivitet Broene i Königsberg Oppgave: Kryss alle broene uten å gå over samme bro mer enn en gang. Vankegrad 1 Hvilke startpunkter kan du bruke som utgangspunkt hvis du skal løse oppgaven? Hvorfor fungerer disse startpunktene? Hvorfor er det noen startpunkter som ikke fungerer? Vanskegrad 2 Hvilke startpunkter kan du bruke som utgangspunkt hvis du skal løse oppgaven? Hvorfor fungerer disse startpunktene? Hvorfor er det noen startpunkter som ikke fungerer? Vanskegrad 3 Forsøk å løse oppgaven med utgangspunkt i de forskjellige startpunktene. Hvorfor er denne oppgaven uløselig? Ditt eget broproblem Lag en skisse over et lignende område. Tegn inn et antall broer og ulike startpunkter. Finn ut hvilke løsninger oppgaven din har før du lar en kamerat forsøke å løse den. Kanskje klarer du å tenke ut løsningene uten å prøve deg fram? (Hint: Like og odde antall broer.) 17

18 ELEVARK 3 Aktivitet Tårnet i Hanoi I denne aktiviteten skal du forsøke å flytte alle platene over fra en pinne til en annen ved å bruke følgende regler: Kun en plate kan flyttes om gangen. Det er ikke lov å legge en større plate over en mindre. Tenk deg gjerne hvor mange flytt du trenger hvis du bruker én plate og to plater. Merk: Programmet forteller deg bare at du har gjort det riktig hvis du får alle platene over til den midterste pinnen. Hvis du får alle platene over til høyre pinne, har du også riktig svar! Tell hvor mange flytt du bruker med ulikt antall ringer. Klarer du å finne ut hvor mange flytt du trenger med sju plater? Klarer du å finne et uttrykk for hvor mange flytt du trenger med n plater? Antall plater n Minimum antall flytt 18

19 ELEVARK 4 Aktivitet Ikke gå deg vill rosa og blå kunnskapslabyrint Oppgave Hva handler oppgaven om? Mitt svar: Bokstav + tekst Riktig svar var: Bokstav + tekst Kommentar til forklaring på oppgave nr. 6: Det står at masten blir borte. Dette er feil. Tvert imot er masten det du ser lengst på båten, mens du etter hvert ikke lenger vil se bunnen av båten. 19

20 ELEVARK 5 Stjerneskudd Visste du at: hvis hver stjerne i Melkeveien var et saltkorn, ville de fylle et 50 metersbasseng? Windows 2000 inneholder 29 millioner linjer med kode? komprimering av mp3-filer inneholder avansert matematikk? en firedel av verdens planter trues av utrydning innen 2010? det overføres flere bakterier ved et håndtrykk enn ved et kyss? vi alltid ser samme side av månen? læren om primtall brukes til kryptering av filer på internett? i det kjente universet finnes det 1070 partikler? vekten av luften i et melkeglass tilsvarer omtrent vekten av en hodepinetablett? 20

21 ELEVARK 6 Hva velger du? Under dette ikonet finner du lenker til nettsidene velgriktig vilbli.no nhoung.no norskindustri.no/ung På disse sidene finner du lenker videre til nettsteder som utdanning.no muligheter.no blitil.no Nettstedene gir informasjon om utdanningsveier som du kan velge etter ungdomsskolen, og hvilke yrker utdanningene leder fram til. Fullført videregående opplæring gir elever som går et yrkesfaglig utdanningsprogram yrkeskompetanse. Hovedmodellen for opplæringen i yrkesfagene er to års opplæring i skole, så to år i bedrift. Med yrkeskompetanse kan du få fag- eller svennebrev, og gå rett ut i et yrke. Det er ni forskjellige yrkesfaglige utdanningsprogram å velge mellom når du skal begynne i videregående opplæring. Hvert av de yrkesfaglige utdanningsprogrammene ender i mange forskjellige yrker. Det er mulig å bygge videre på en yrkeskompetanse ved å ta fagskole eller spesielle utdanningsløp innen for eksempel ingeniørutdanningene. Elever som går et studieforberedende utdanningsprogram får studiekompetanse. Med studiekompetanse kan du begynne i høyere utdanning, på høyskole eller universitet. Enkelte elever vil fullføre videregående opplæring med en individuell læreplan og nå kompetanse på lavere nivå, for eksempel assistentnivå. Noen av disse elevene vil også ha opplæring i bedrift som lærekandidater. På nettsidene kan du finne ut hvordan du setter sammen et opplæringsløp som fører fram til det yrket du ønsker. Oppgaver Oppgavene er godt egnet til at to og to samarbeider. Bruk først nettsidene velgriktig.no, og vilbli.no. og finn ut hvilke utdanningsprogram man må velge på for å kunne begynne i de yrkene som er aktuelle for dere. Etterpå bruker dere nettsidene til å forklare hverandre hvordan yrket er, og hvordan utdanningen er bygget opp. 21

22 velgriktig.no Se på instruksjonsfilmen først. Se videre på filmene under info. Gå deretter til fanen jobb, og velg ut hvert deres yrke. Les orienteringen, og klikk videre i menyen nede til venstre for å finne ut hva menneskene i disse yrkene arbeider med. Hvilken utdanning har de fra videregående opplæring og videre oppover? Se også på nettsiden til høyskolen eller universitetet som tilbyr utdanningen, og les hva de sier om studiene. vilbli.no Velg fylket ditt fra listen ved siden av norgeskartet. Du får nå en liste over utdanningsprogram som fører fram til fagbrev i ditt fylke. Velg teknikk og industriell produksjon så ser du alle programområdene du kan velge i. Velg ut hvert deres, og finn ut: Hvordan er studieprogrammet for dette faget? Hvilke fag får du første og andre året på videregående? Kan du velge opplæring i bedrift tredje og fjerde året? Hvilke skoler tilbyr dette faget? Se på hjemmesiden til en av skolene som tilbyr faget du undersøker, se hva skolen skriver om tilbudet sitt. Du kan klikke på skolenavnet nederst på vilbli.no-siden. Bruk 5 minutter på presentasjonen til de andre. Du må da ha tenkt gjennom hva du skal ta med, og ha åpnet sidene du vil vise slik at presentasjonen blir interessant og effektiv. Nettsidene nhoung.no og norskindustri.no Fra Velg en nyhetssak og en film som du vil vise de andre. Før du viser sidene, skal du kunne forklare nærmere om yrke og utdanning som ble vist (eller i hovedsak). Fra Velg fanen ung, gå videre til lenker og velg blitil.no. Dette er siden til opplæringskontorene for industrifagene. Velg først et opplæringskontor nær deg. Les hva opplæringskontorene kan hjelpe deg dersom du velger et lærefag. Velg deretter fanen du som skal velge, og se på siden spør en lærling. Gå så tilbake til lenker på norskindustri. Se på sidene utog.no og ikkeforalle.no. Her finner du filmer med personlige historier om spennende yrker og utdanningsveier. Se på filmene, og vis hverandre. Send tips eller epost med lenke til minst én av filmene til dem du samarbeider med. Skriv en setning til mottakerne om hvorfor du sender akkurat denne filmen. Nettstedene har også postkasser der du kan stille spørsmål til opplæringskontorene eller bransjeorganisasjonene. Bruk gjerne postkassene eller send spørsmål på epost, da svarer folk deg personlig. 22

23 ELEVARK 7 Fagbrev gir verdi Utforsk mulighetenes tre Bygg avanserte produkter Ved gjennomført aktivitet skal du ha fått kjennskap til yrker som er viktige for industrien. Det anbefales å benytte to skjemaer, ett til hver av de aktuelle ikonene. I animasjonene om treet og båten møter du fagarbeidere som jobber i industrien. Du vil se at de alle har spennende og utfordrende yrker. De har alle fullført videregående opplæring og fått fagbrev. Du finner ut hvordan du setter sammen en slik utdanning ved å følge ikonet Hva velger du - veien videre. Her kan du velge deg ut to av fagarbeiderne du ser i animasjonen og bli litt mer kjent med hva de gjør. Det beste er om du ser på historiene til alle sammen før du velger hvilke to du skal se nærmere på. For å kunne fylle ut skjemaet under, bør du også se på produktene i fabrikken, og kanskje finne ut noe mer om yrkene. Kanskje kjenner du noen som jobber i industrien som du kan snakke med? Du kan fylle ut skjemaet under for de to du velger. Person 1 Jeg valgte først å se nærmere på personen som er fagarbeider i: Hvilke arbeidsoppgaver har personen her? I tillegg tenker jeg at en fagarbeider i dette faget arbeider med: Hvordan kan arbeidsdagen for denne personen være? Hvordan ville min arbeidsdag være om jeg skulle jobbe i en tilsvarende bedrift? Fag og ferdigheter jeg tror jeg vil få bruk for i et slikt yrke: Person 2 Jeg valgte å se nærmere også på denne personen som er fagarbeider i: Hvilke arbeidsoppgaver har personen her? I tillegg tenker jeg at en fagarbeider i dette faget arbeider med: Hvordan kan arbeidsdagen for denne personen være? Hvordan ville min arbeidsdag være om jeg skulle jobbe i en tilsvarende bedrift? Fag og ferdigheter jeg tror jeg vil få bruk for i et slikt yrke: 23

24 Til lærere Informasjonsark om yrkesfag med referanse til: Fagbrev gir verdi - utforsk mulighetenes tre Fagbrev gir verdi skap avanserte produkter Utdanningsveier - Hva velger du? Temaet yrkesfaglig utdanning egner seg godt som praksisundervisning. Elevene kan for eksempel møte personer med yrkesfaglig utdanning og lang yrkeserfaring. Å møte gode rollemodeller, gjøre egne observasjoner og få opplevelser og faglige utfordringer gir mange elever motivasjon og lyst til å vite mer. Elevene skal lære om utdanningsveiene i videregående opplæring, de skal gjøre egne valg, planlegge og utføre aktiviteter knyttet til de yrkesfaglige utdanningsprogrammene. Et aktivt samarbeid med lokalt næringsliv, opplæringskontorer og bransjeorganisasjoner er nyttig for å realisere læringsmålene. Det er fylkeskommunene som har ansvaret for videregående opplæring og fagopplæringen i fylkene. Hvert fylke har en yrkesopplæringsnemd som er partssammensatt, yrkesopplæringsnemdene er viktige for samarbeidet om fagopplæringen regionalt. Tilbudsstrukturen i videregående opplæring og de yrkesfaglige tilbudene varierer fra fylke til fylke. Alle elever har etter opplæringsloven rett til å komme inn på ett av de tre utdanningsprogrammene de søker på. De fleste elevene kommer inn på sitt første valg. Når eleven har faget utdanningsvalg bør de bli kjent med forskjellige utdannings- og karriereveier. Å få besøk i klasserommet av lærlinger, fagarbeidere eller av folk som jobber i høyskolen eller fagskoler kan gi en opplevelse og nyttig informasjon til elevene. Personlige historier gir elevene et bilde av virkeligheten som de kan bringe med seg videre. Å etablere kontakt med det lokale næringslivet kan være nyttig for skolen. Produksjonsbedrifter, butikker, landbruket og logistikkselskaper har alle kompetansefelt som elevene kan få innblikk i. Skoler og bedrifter kan inngå partnerskapsavtaler som innbærer å etablere et godt samarbeid som elevene kan dra nytte av. Å møte mennesker, forstå produksjonsprosesser og hvordan det jobbes i arbeidslivet vil gi elevene et grunnlag for å forstå verdiskaping og samfunnsøkonomi. Elevene kan få planlegge, gjennomføre og presentere arbeider med tilknytning til arbeidsliv og yrker.faglig arbeid med forankring i yrkene, bedriftene og utdanningsløpene gjør elevens aktiviteter til noe annet enn passivt påhør, omvisninger og bedriftsbesøk med servering. Elevene vil produsere arbeider som kan evalueres, og som gir grunnlag for styrt samtale og diskusjon i klassen og til egen refleksjon. Det er da nødvendig at læreren kjenner bedrifter og andre samarbeidspartnere, og kan inngå konkrete avtaler som er håndterlige for alle parter. Automasjonsprosesser simulert med Robotech, konstruksjon og produksjon av enkle produkter med 3d-programmer som Sketch-up eller Solid-edge og en partner i mekanisk industri i tillegg til informasjonsmateriell basert på orienteringer om produkt og prosess - eller casestudier basert på virksomheten i en samarbeisbedrift, kan være eksempler på elevaktivitet i faget. Dettte skjer i samarbeid med arbeidslivet samtidig som det er forankret i læreplanen. har maler, eksempler og rettledninger for partnerskap. 24

25 Hvert fylke har et fagopplæringskontor, kontaktinformasjon finnes på fylkets nettside. De ulike bransjene har regionvise opplæringskontorer. har den offentlige informasjonen om utdanningsveier og fag i videregående skole. Orientering på denne og andre nettsider er nærmere behandlet under ikonet Utdanningsveier, hva velger du - veien videre. Skoler organiserer timene til utdanningsvalg på ungdomstrinnet ulikt. Det kan være nyttig å se innretning av samarbeidsavtaler og fordeling av timetallet på de tre årene i sammenheng. Skal det være aktiviteter sammen med bedrifter, utdanningsinstitusjoner og videregående skole i bestemte perioder, som høst og vår i 9. klasse + før jul i 10. klasse, kan det være fornuftig å legge flere timer til disse periodene. Aktiviteter og tiltak i et partnerskap lar seg tilpasse ved enkelttimer og annen timeplanorganisering. Det viktige er at timeplanorganiseringen legger til rette for besøk i klassen og/eller elevaktivitet utenfor skolen. Skolens avtaler med samarbeidspartnerne må gi rom for at læreplanene i utdanningsvalg er grunnlaget for elevenes aktiviteter. Et program med samarbeidspartnere kan da f.eks. se slik ut: Periode Aktivitet 8. klasse. Besøk av lærlinger. Orientering fra lokal industri. Teknologi- og design/utdanningsvalgprosjekt med samarbeidspartner, eksempel designe og produsere skilt til klasseromsdøren sammen med mekanisk bedrift (materiale, format, farge, skrift, overflate, 3D-tegning...). Bruk av digitale læringsressurser knyttet til utdanning og yrke, som bransjeorganisasjonene og samarbeidsbedriftenes nettsider, simulatorspill og animasjoner. 9. klasse Orientering, omvisninger på videregående skole. Endagsprosjekter i verkstedene i samarbeid med opplæringskontorene, valg. Utplassering i bedrift etter valg, orientering hos bedriften og et forberedt oppdrag. Undervisning i fag sammen med bedrift: realfag, språk, etikk, teknologi. Se fagene i bruk, gjøre arbeider sammen med yrkesutøvere og lære om egne interesser og muligheter. Presentasjoner, drøfting og skriftlige arbeider knyttet til observasjoner, erfaringer og møter med mennesker i yrkene. Skolens fagkonferanse, tilbakemelding til samarbeidspartnere, evalueringer sammen med elevene. 10. klasse Prosjektperiode med minst to valg. Elevene velger og forbereder arbeid med et utdanningsløp, har én til to dager ute, og bearbeider arbeidet sitt dagene etter. Samme program med nytt valg uken etter. Før valg av linje på videregående skole Nytt møte med lærlinger, fagarbeidere og opplæringskontor med en organisering som er praktisk; - på skolen, arbeidsplassen, i opplæringskontorenes lokaler eller på videregående skole. Bruk av nettressurser, praktisk orientering om valg og søknadsprosess. 25

26 Grunnleggende ferdigheter i utdanningsvalg Ferdigheter som lesing, skriving og regning i tillegg til bruk av digitale verktøy, skal også brukes i faget utdanningsvalg. Ved å delta i fagarbeidet som er knyttet både til teori og praksis, vil elevene få brukt grunnleggende ferdigheter i tillegg til å oppleve egen mestring. I arbeid med lesing og skriving på fagets premisser får elevene en reel erfaring ved bruk av regneeksempler og yrkesrettet dataprogramvare og digitale presentasjoner. Klasseromsamtalen, argumenterende sjangre og styrte diskusjoner vil gi mulighet for refleksjon, evaluering og læring om egne ressurser. Om samarbeidspartnere er involvert i deler av dette arbeidet, får elevene prøve egne oppfatninger og problemstillinger i en virkelighetsnær situasjon. Samtaler og diskusjon kan være styrt og ha formelt tilsnitt, med regler og roller, som verktøy for å få i gang refleksjon og verbalisering. Rollekort, lister med rangering, dream-machine, paneldebatt/tv-debatt, dvs. en bundet form kan gjøre det lettere for elever å argumentere for yrker og utdanningsveier, enn å måtte relatere alle valg til seg selv. Verktøykassen kan danne et konkret utgangspunkt for samtalene: Fyll denne med verktøy, hjelpemidler, klesdrakt, HMS-utstyr som maskindeler som kan knyttes til yrker og prosesser i arbeidslivet. Bruken av hjelpemidler i klasserommet kan varieres, fra tilfeldig utdeling til elevene ved å la dem jobbe teoretisk og praktisk ved at de forklarer/undrer seg, til å sette sammen en profil ut fra verktøyet knyttet til verdiskaping eller egen rolle i yrkeslivet. Eleven vil på den måten se aktivitetene i faget og sitt eget prosjekt i sammenheng som igjen skaper identitetsbygging. Møte med rollemodeller og egne erfaringer blir viktige suksessfaktorer i skolens arbeid med å gjøre faget viktig for den enkelte elev. 26

27 WorldSkills en skolekonkurranse for yrkesfagene Hva er WordSkills? WorldSkills Norway er den norske, nasjonale organisasjon for WorldSkills International og er Norges representant i de internasjonale organene som er knyttet til World Skills. WorldSkills Norway skal arbeide for norsk deltakelse i WorldSkills Competition og for at norske ungdommer får anledning til å kvalifisere seg til og å delta i internasjonale konkurranser i yrkesfaglige ferdigheter. WorldSkills Norway skal dessuten medvirke til økt internasjonal forståelse blant ungdom, bl.a. gjennom å bidra til utveksling av faglært ungdom (eller lærlinger) mellom medlemslandene. WorldSkills Norway har som formål å fremme fag- og yrkesopplæringen i Norge. WorldSkills ønsker at fag- og yrkesopplæringen skal bli bedre og ha mer status. Yrkes-VM WordSkills Competition (WSC), eller yrkes-vm, arrangeres hvert annet år. Konkurransen er for yrkesfagelever, lærlinger eller unge yrkesutøvere. Unge, dyktige deltakere under 23 år fra hele verden deltar. WSC ble arrangert første gang i Siden den gang har arrangementet vokst til et gigantarrangement med nesten 900 deltakere fra bortimot 50 land. Norge deltok første gang i 1991 i Amsterdam. Yrkeslandslaget trenes av dyktige fagfolk fra de forskjellige bransjene. Det norske laget til Yrkes-VM bestod i 2009 av hele 19 ungdommer i alderen år. Yrkeslandslaget har kjempet mot 900 konkurrenter fra 52 land verdens beste ungdommer i sine fag. Etter fire dagers knallhard konkurranse halte landslaget inn en sølv i telekommunikasjonsfaget og en bronse i bilskadefaget. Ytterligere seks nordmenn fikk Medal of Excellence for arbeid av høy kvalitet. Yrkeslandslaget fra Norge deltok i 2009 i fagene telekommunikasjon, automatisering, sveising, trykking, bilskade, elektriker, gullsmed, blomsterdekoratør, fashion (søm), bilmekaniker, kokk, servitør, billakkering, anleggsgartner, grafisk design og helsefagarbeider Økt søkning Skolekonkurranser som WorldSkills kan gi mange positive effekter. I Østfold, Vestfold, Telemark og Oppland har det vært arrangert skolekonkurranser, fylkesmesterskap og regionsmesterskap i sveisefaget de siste fire årene. Det har gitt elever og skoler medieomtale, og søkningen til faget har økt. For å lære er det viktig å trene for å bli bedre! Det er mange som jobber for at fag- og yrkesutdanningene skal videreutvikles. Konkurransene krever noe av alle involverte i utdanningsløpet, helt fra skoleledelsen, lærerne, opplæringskontorer og lærebedrifter ned til den enkelte fagutøver. Annet hvert år arrangerer WorldSkills Norway Yrkes-NM. Her blir det anledning for bransjer, skoler og bedrifter til å delta med yrkeskonkurranser og til å vise fram hva de enkelte fagene omfatter og hva som kreves. Det er ventet at det blir arrangert konkurranser i forskjellige fag. Arrangementet vil således være et utstillingsvindu for yrkesfagene. EuroSkills (Yrkes-EM) arrangeres en måned senere i Portugal, og neste Yrkes-VM arrangeres i London høsten Vil du vite mer om WorldSkills? Klikk deg inn på 27

28 Aktuelle nettadresser velgriktig.no Realfagsportalen Informasjon om: Realfag; matematikk, naturfag og teknologifag. Realfagutdannelser/yrker; ingeniør, sivilingeniør, lærer og andre realfagstudier. Realfagstesten: Finn ut hvilke fag du trenger fra videregående opplæring for å komme inn på div. realfagstudier. Linker på forsiden: INFO Diverse interessant informasjon om aktuelle saker som har tilknytning til realfag/ teknologifag, for eksempel oljeeventyret, operabygget og filmintervjuer med ulike yrkesutøvere. Det er også en rekke spørsmål til bruker om hva de er opptatt av, for eksempel synes du det er viktig at Norge fortsatt skal være et godt land å bo i?. FAG Konkret informasjon om innholdet i realfagene. Informasjon om matematikk i videregående opplæring. Informasjon om gradsystemet i høyere utdanning. Linker til universiteter og høgskoler med realfagstudier. Fagstoff; en side med linker til veldig mange relevante nettsider som har med realfag/ naturfag/teknologifag på mange ulike nivåer å gjøre. JOBB Informasjon om yrker og intervjuer av yrkesutøvere. Linker til aktuelle utdanningsinstitusjoner. FRIMINUTT Små filmsnutter om aktuelle yrker. Realfagsrelaterte spill og oppgaver (ikke alltid aktiv) Generelt siden er oversiktlig og enkel å bruke. Mye nyttig og konkret informasjon og veldig mange gode og relevante linker. 28

29 norskindustri.no/ung Her finner du programmet Muligheter og dette idéheftet. I tillegg finner du relevant informasjon om de mulighetene realfag kan gi deg i næringslivet. Siden består av flere underkategorier, hvor UNG er en av dem. Innholdet er ellers hovedsakelig beregnet som en informasjonsportal for voksne, med følgende underkategorier: Om Norsk Industri Aktuelt Arbeidsliv Bransjer Kompetanse Miljø og HMS Linker under UNG er følgende: Teknologi og realfag Se beskrivelse av programmet tidligere i heftet. Premier og konkurranser Informasjon om ulike konkurranser i regi av Norsk Industri. Materiell og informasjon om yrkesfagene vilbli.no Meget omfattende informasjon om alt du trenger å vite om videregående opplæring. Linker til følgende områder: Elev/lærling Rådgiver Nyheter Om videregående opplæring Utdanningsprogram og programområder Fag Yrker og utdanningsveier Kunnskapsløftet Kunnskapsløftet Reform 94, Hva er videregående opplæring? Rådgivning og veiledning Elev og skole Lærling/lærekandidat og bedrift Voksen Mer utdanning Hjelp Høst Velg opplæring og yrke lærefag Vinter Søknad På På og til bedrift 29

30 Sommer Svar på Jobbformidling og jobbintervju Elever og lærlinger Rådgivere Utdanningsprogram og programområder Fag Yrker Several languages Hørselshemmet vilbli.no Privatskoler vilbli.no Søknader og svar Generelt siden er meget omfattende, men samtidig utrolig enkel å bruke. Mange linker fører mot det samme målet, så du er rett og slett nødt til å treffe blink. Veldig positivt at man finner absolutt alt på ett sted. Har man denne adressen, finner man all nødvendig informasjon om videregående opplæring. Utviklet av ungdom for ungdom Informasjon om ulike typer samarbeid mellom skole og bedrift, som for eksempel partnerskap og entreprenørskap. Om nhoung.no Jobb Tips om jobb, unge talenter, næringsliv og Oppdrag nord Skole Tips om utdanning, teknologi og realfag, aktuelt Starte eget Tips om å starte eget, ungdomsbedrift, gründere Verden Globalisering, Europa, samfunnsansvar, klima, miljø og energi Økonomi Din økonomi, bedriftens økonomi, Norges økonomi Næringsliv i skolen Interaktive linker til: 7 på gata Hva tenker unge folk om skole, jobb, framtiden og samfunnet? Konkurranse Har du konkurranseinstinkt, vinn stæsj her! Her kan man sende inn en tekst med sine meninger om skolen. Quiz Test dine kunnskaper, og få fart på hjernen. Spørsmål om yrker, Europa, klima og miljø og næringsliv. Næringsliv i skolen Informasjon og veiledninger Registrer og finn partnerskap Pizza Prego og andre skolepakker Realfag og teknologi PTF og PTV Nyttige linker Ungt entreprenørskap Film Generelt siden er fargesprakende og full av bilder, og det ligger mange aktuelle saker der fra diverse medier. Kontinuerlig oppdatert. Det finnes også mange filmer med aktuelt innhold om ungdom/utdanning/entreprenørskap, og mange av dem er morsomme. I det hele tatt en positiv og energisk side. 30

31 VEDLEGG Læreplan for utdanningsvalg Formål Utdanningsvalg skal bidra til å skape helhet og sammenheng i grunnopplæringen og knytte grunnskole og videregående opplæring bedre sammen. Å få prøve ut interesser og bli bevisst egne evner og anlegg kan bidra til at flere foretar mer kunnskapsbaserte valg av utdanning og yrke. Faget skal bidra til økt forståelse av arbeidslivets krav om kunnskap og kompetanse og bidra til å skape grunnlag for entreprenørskap. Opplæringen skal gi elevene erfaring med innhold, oppgaver og arbeidsmåter i ulike utdanningsprogram i videregående opplæring og aktuelle yrker. Elevene skal gis mulighet til praktisk aktivitet og fordypning i fag. Opplæringen i faget skal legge til rette for at den enkelte elev kan få prøve ut og reflektere over sine valg. Opplæringen skal legge til rette for bruk av hensiktsmessige arbeidsformer, både i skole og arbeidsliv, og for bruk av ulike læringsarenaer som kan gi bred faglig tilnærming gjennom kontakt og samarbeid med videre-gående skoler og arbeids- og næringsliv. Faget skal legge grunnlag for videre opplæring, arbeid og livslang læring. Struktur Faget er strukturert i hovedområder som det er formulert kompetansemål innenfor. Hovedområdene utfyller hverandre og må sees i sammenheng, og de bør tas i den rekkefølgen som er beskrevet nedenfor. Vektleggingen av hovedområdene er angitt nedenfor. Årstrinn Hovedområder 8-10 Om videregående opplæring og arbeidsliv 20 % Utprøving av utdanningsprogram 60 % Om egne valg 20 % Oversikt over hovedområdene Elever som på ungdomstrinnet får anledning til å ta fag fra videregående opplæring, kan disponere timer fra hovedområdet Utprøving av utdanningsprogram til å arbeide med fag fra videregående opplæring, dersom det ikke kan frigjøres nok timer til dette fra det tilsvarende grunnskolefaget. Beskrivelse av hovedområdene Om videregående opplæring og arbeidsliv Hovedområdet dreier seg om strukturen i videregående opplæring og om innholdet i de ulike utdannings-programmene. Videre omfatter hovedområdet hvordan ulike utdannings- og karriereveier kan føre fram til ulike yrker. I hovedområdet inngår kunnskap om arbeidsmuligheter og framtidsutsikter, herunder lokalt arbeids- og næringsliv. 31

32 Utprøving av utdanningsprogram Hovedområdet omfatter aktiviteter forankret i kompetansemål i utdanningsprogram i videregående opplæring. Utprøvingen kan foregå i både skole og arbeidsliv, og skal som hovedregel omfatte minst to ulike utdanningsprogram. Om egne valg Hovedområdet omfatter kartlegging av og refleksjon over egne interesser og forutsetninger, knyttet til eget utdannings- og yrkesvalg. Timetall i faget Timetall er oppgitt i 60-minutters enheter. Ungdomstrinnet årstrinn 113 timer Grunnleggende ferdigheter Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene, der de bidrar til utvikling av og er en del av fagkompetansen. I utdanningsvalg forstås grunnleggende ferdigheter slik: Å kunne uttrykke seg muntlig i utdanningsvalg innebærer å kunne samtale om egne kunnskaper, ferdigheter og interesser og gjøre rede for og argumentere for egne valg. Det innebærer også å kunne presentere egne erfaringer for andre. Å kunne uttrykke seg skriftlig i utdanningsvalg innebærer å kunne skrive logg og dokumentere eget arbeid i valgte utdanningsprogram. Å kunne lese i utdanningsvalg innebærer å kunne lese læreplaner fra ulike utdanningsprogram og å kunne nyttiggjøre seg informasjon om fag, utdanninger og yrker. Videre innebærer det å kunne tolke tabeller og grafiske framstillinger knyttet til utdanning og arbeid. Å kunne regne i utdanningsvalg innebærer å kunne bruke, bearbeide og tolke relevant tallmateriale som tabeller og grafer. Å kunne bruke digitale verktøy i utdanningsvalg innebærer å kunne finne, velge ut, bearbeide, ta vare på og presentere informasjon digitalt. Kompetansemål Etter 10. årstrinn Om videregående opplæring og arbeidsliv Mål for opplæringen er at eleven skal kunne beskrive de ulike utdanningsprogrammene i videregående opplæring forklare forskjellen på strukturen i studieforberedende utdanningsprogram og yrkesfaglige utdanningsprogram, og samtale om hvordan de kan gi ulike yrkes- og karrieremuligheter presentere lokalt arbeids- og næringsliv og vurdere arbeidsmulighetene innenfor noen valgte utdanningsprogram og yrker 32

33 Utprøving av utdanningsprogram Mål for opplæringen er at eleven skal kunne planlegge, gjennomføre og dokumentere aktiviteter og arbeidsoppgaver knyttet til kompetansemål fra valgte utdanningsprogram i videregående opplæring Om egne valg Mål for opplæringen er at eleven skal kunne reflektere over og presentere utdanninger og yrker i forhold til egne interesser og forutsetninger vurdere videre valg av utdanning og yrke basert på erfaringer fra utprøvingen Vurdering i faget Bestemmelser for sluttvurderingen Standpunktvurdering Årstrinn Ordning 10. årstrinn eller på det årstrinnet faget blir avsluttet. Deltatt Eksamen for elever Årstrinn Ordning 10. årstrinn eller på det årstrinnet faget blir avsluttet. Det er ikke eksamen i faget Eksamen for privatiste Årstrinn Ordning 10. årstrinn eller på det årstrinnet faget blir avsluttet. Det er ikke privatistordning i faget. De generelle bestemmelsene om vurdering er fastsatt i forskrift til opplæringsloven. 33