JOSTEIN SAAKVITNE NYE ELEKTRONISKE MEDIER

Transkript

1 JOSTEIN SAAKVITNE NYE ELEKTRONISKE MEDIER

2 GAN Forlag AS, Oslo utgave 1. opplag ISBN Redaktør: Mai Gythfeldt Bilderedaktør: Mai Gythfeldt Grunndesign: Stein Holmboe Erichsen Omslagsdesign: GAN Grafisk AS Grafisk produksjon og trykk: GAN Grafisk AS, Oslo 2003 Bildeliste: Side 04: Mikkel Østergaard/BAM/Samfoto Side 06: Chris Pfuhl/Samfoto Side 10: Jann Lipka/Mira/Samfoto Side 15: Øystein Søbye/NN/Samfoto Side 24: Mimsy Møller/Samfoto Side 28: Jann Lipka/Mira/Samfoto Side 33: Espen Tveit/Samfoto Side 46: Jann Lipka /Mira/Samfoto Side 49: Mikkel Østergaard/BAM/Samfoto Side 52: Matti Niemi/Gorilla/Samfoto Side 62: Mikkel Østergaard/BAM/Samfoto Side 74: Jann Lipka/Mira/Samfoto Side 80: Jann Lipka/Mira/Samfoto Side 88: Jann Lipka/Mira/Samfoto Side 95 Nana Reimers/BAM/Samfoto Det må ikke kopieres fra denne bok i strid med åndsverkloven eller avtaler inngått med KOPINOR, Interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Kopiering i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar eller inndragning og kan straffes med bøter eller fengsel. Alle henvendelser om forlagets utgivelser kan rettes til: GAN Forlag AS Postboks 6345 Etterstad 0604 Oslo E-post: forlag@gan.no

3 INNHOLD Forord Vår nye digitale verden Scenario 200? Kjøleskap og klær på nett Digitale spor Internett Hva er Internett? Hvem eier Internett? Hvem betaler for Internett? Hvordan foregår trafikken på Internett Hvordan foregår transport av informasjon på nettet?.. 14 Verdensveven eller World Wide Web (WWW) Nettadresser(URL) Løkskrellemmetoden Hvor stort er Internett og web? Ulike typer nett Websiden HTML Hypertekst og hyperlenker Webverktøy/programmer Hvordan finne fram på nettet Søkemotorer Hvordan arbeider søkemotorene? Emneportaler Hvordan søker du best på nett? Før du søker Kvalitetssikring av søket Kildekritikk og kvalitetssjekk Finne og vurdere kilder Hvorfor kildekritikk er viktig Utseendet kan bedra Kriterier for kildekritikk Nettadressene Domener og troverdighet Opphavsrett Hvordan virker opphavsretten? Nettjegere og andre nye yrker En ny yrkesgruppe dukker opp Nettjournalisten Informasjonsmedarbeideren Webdesigneren Multimedieprodusenten Webmaster og webredaktør Trender på nettet Portaler E-handel E-læring M-læring Læringsportaler og læringsmeklere Mobile løsninger Alt er trådløst Bredbånd Hva er egentlig bredbånd Individualisering Konvergens Elektronisk post (e-post) Papirpost og e-post Innholdet i et e-brev Likeverdige? Hvordan sendes e-brevene? Gratistjenestene Andre former for elektronisk post Diskusjonsgrupper Ulike typer diskusjonsgrupper Regler for bruk av Internett USEnet Prat på nett (chat) Avansert prating Spilleverdener på nett Å produsere for nettet Hvordan lage egne nettsider Arbeidsgangen Gode websider Eks. på hvordan du kan gå fram ved sammensnekring av en webside

4 Hvordan bygge opp gode nettsteder Direkte veier Ventetid Det enkleste er ofte best Grafikk Hypertekst Interaktivitet Dynamiske nettsteder Papir - web Tekst på web Et forsøk på å sammenfatte noen regler Hvordan skrive og utforme tekst for web Lage teksten riktig for målgruppa Hovedprinsippet for lesing på nettet er skanning Korte teksten ned til det halve Den omvendte pyramiden Pekere Navigasjon/oversiktskart Typografi Design Størrelse Papir mot skjerm Skriv så du blir funnet av søkemaskinene! Bilder for web Fordeler og ulemper med JPEG og GIF Hvordan du går fram for å skaffe de beste bildene til web Multimedier Lyd, video og animasjoner på nett og CD-plater Video Bruk av lyd Multimedier Hvordan lage multimediapresentasjoner Forarbeid Produksjon Animasjon på web Generelt om animasjon Hva brukes animasjon til? Gif-animasjon Hvordan lage GIF-animasjoner? Digital videoredigering Innlastning/digitalisering Ulike videoformat Lyd på nettet Samlingsfrekvens Bitoppløsning Komprimering Ulike lydformater Hvordan bruke lyd på nettet Distribusjon CD-ROM og DVD Hva er en CD-rom? Hvordan lages en CD-ROM? Ulike typer innhold på en CD-ROM Hvordan lage et godt program for CD-ROM? DVD CD-ROM og web Krysspublisering Publisering for ulike medier Kontroll med resultat Pdf Levende bilder Fra p-bok til e-bok

5 5 FORORD Dette heftet er skrevet for deg som er interessert i de nye mediene som nå utvikler seg med rasende fart. Ord og begreper som web, chat, media player, DVD osv. virrer rundt oss og gjør tilværelsen utrygg for noen, spennende for andre. Hva betyr de egentlig og hvor er sammenhengene? Kanskje har du allerede laget dine første websider og er svært fornøyd med resultatet. Men hva vet du om hvilket inntrykk de gjør på andre? Er sidene godt nok utformet? Skriver du for web eller skriver du fremdeles for papirpublisering? Noen har drevet mye med prat på nettet (chat), mens andre er avventende, kanskje fordi de ikke kjenner nok til denne måten å kommunisere på. Vil du bli en aktiv nettprater? Hva ønsker du å oppnå med det? Er det noen farer med det? For enkelte er det mer naturlig å sende e-post enn skrive papirbrev, og de fleste er storbrukere av SMS (tekstmeldinger). Men behersker du disse mediene, kjenner du for eksempel nok til hvordan du bør lage e-postmeldingene dine uten å skape negativt inntrykk av deg selv hos mottakeren? Målet med heftet er å gi en innføring i de nye mediene, slik at du ser de mange mulighetene og skjønner sammenhengene. Men vi ønsker også å kunne bidra til å gjøre deg til en aktiv medspiller i denne utvekslingen av elektronisk informasjon og kunnskap. Det er en spennende verden som utfolder seg innenfor vår rekkevidde. Verdensveven (WWW) vokser med en enorm fart, og stadig flere kopler seg opp mot den. Vi håper at du ikke bare ønsker å bli en passiv surfer på overflaten av dette nettverket, men også vil foreta dypdykk i alt materialet som fins her. At du ønsker å skaffe deg kunnskap om hvordan du skal finne fram i all informasjonen og bruke den på meningsfulle måter. Ikke minst håper vi at du selv vil være med å bidra til innholdet på veven. Alt ser ut til å bli digitalisert i vår verden, og de første spillefilmene med bare digitale skuespillere er allerede kommet. Hva dette vil bety for framtidens filmopplevelser kan vi bare fantasere om. Du vil selv kunne arbeide i denne digitale bilde- og lydverden ved å bruke digital video som du redigerer i en PC. Du kan sette sammen og manipulerer bilder og lyd på måter som var utenkelige for noen få år siden. De som er interessert i lyd og musikk har også fått nærmest ubegrensede muligheter til å arbeide kreativt med digital lyd. Men prøv å ikke la teknologien overskygge innholdet! Det er svært lett å la seg begeistre av de tekniske mulighetene som den nye teknologien gir deg, og glemme at det fremdeles dreier seg om kommunikasjon mellom mennesker. Det viktigste er å formidle gode budskap. Den som best klarer å utforme budskapet sitt og gi innhold til tankene sine, vil vinne fram til andre. Lykke til i din nye digitale verden!

6 6 NYE ELEKTRONISKE MEDIER

7 7 VÅR NYE DIGITALE VERDEN SCENARIO 200? Buzzzzz Du våkner om morgenen vurderer om du vil arbeide på skolen i dag eller gjøre arbeidet hjemme. Du bestemmer deg for å være hjemme. Egentlig spiller det ikke så stor rolle hvor du er, da du for tiden jobber sammen med to andre om et prosjekt der dere skal samle informasjon fra nettet og bearbeide den til en presentasjon for klassen din om en uke. Da kan dere likså godt bruke nettet til å jobbe sammen. Du setter deg foran kommunikasjonsmaskinen din (den som tidligere ble kalt PC) og starter den ved å si passordet ditt. Du bruker stemmen til å gi kommandoer til maskinen, og en intelligent assistent forstår det meste av det du vil den skal gjøre. Assistenten hjelper deg til å finne informasjon, sette den sammen og luke ut det som ikke er pålitelig, og den gir deg råd og veiledning om hvordan du skal sette dette sammen til en god presentasjon. Den har adgang til databanker med enorme informasjonsmengder over hele verden og har i løpet av natten samlet inn mye viktig informasjon, slik som du kvelden før gav den beskjed om å gjøre. Du er hele tiden i sanntidsforbindelse med de to andre elevene, og webkameraet på deres maskiner overfører videobilder av dem i hjørnet på skjermen din. Dere har også delt skjermen opp i en privat del og en felles del, slik at dere kan følge med i hva de andre gjør, og kan arbeide på samme skjermflate. Er det noe du lurer på, kan du tilkalle andre intelligente hjelpere fra kyberrommet, spesialister som henter inn informasjon og hjelper deg. Problemet er ikke å finne informasjonen, men å avgjøre hvilken informasjon som er relevant, dvs. det du trenger akkurat nå. Mengden av informasjon som ligger på nettet, er så enorm at det trengs kyndig hjelp og veiledning for å finne fram. Du vil ha en liten matbit og oppdager at kjøleskapet ikke inneholder den godbiten du ønsker akkurat nå. Da bestiller du en pizza via nettet og gir i samme slengen godkjenning til at butikken kan sende de andre varene som kjøleskapet har bestilt fordi det var gått tom for dem. Mye av dette er slikt som allerede fins i dag, sier du? Ja visst, for mye av framtiden er her allerede.

8 8 NYE ELEKTRONISKE MEDIER Kjøleskap og klær på nett Vi har vært vant til å tenke på Internett som et svært datanettverk som består av millioner av datamaskiner koplet sammen. Dette er i og for seg riktig, men nå er det i ferd med å skje en endring av dette bildet. Etter hvert som databrikker og andre deler i datamaskinen blir stadig billigere å produsere og ytelsene blir bedre, dukker de opp på nye områder der en trenger data for å kontrollere og hjelpe. Den beste måten er å samordne og fjernstyre, og dette skjer via nettet. På denne måten kommer det nettstyring inn i biler (bilen sender selv signal inn til verkstedet når noe går i stykker eller trenger reparasjon), kjøleskap (bestiller mat i butikken) og klær med innsydde databrikker som både gir deg anledning til å surfe på nettet og å regulere varmen etter temperaturen utenfor. Nettet vil forandre våre måter å arbeide på, våre sosiale vaner og kanskje også måten å tenke på? Bli med og utforsk Telenors nye framtidshjem på Digitale spor Et resultat av denne nye hverdagen er at vi setter digitale spor etter oss overalt der vi ferdes. Dette kan være bra nok når det gjelder bortkomne hunder som spores opp ved at sporingssystemer finner dem ved hjelp av databrikken festet til hundens øre. Men setter du like stor pris på at du selv kan spores opp, og at de som ønsker det, kan vite nøyaktig hvor du er, og hva du gjør til alle tider? Vi ønsker at kriminelle skal bli tatt via mobilavlytting, og at politiet får overvåke trafikken på nettet for å oppspore globale terrorister. Men ønsker du at du selv skal kunne avlyttes på samme måte, uten at du er klar over det og uten at du kan kontrollere hva som kommer fram av opplysninger om deg? Tenk deg et nytt bilde, denne gang (nesten) fra vår egen samtid. Du kjører bilen forbi betalingsstasjonene om morgenen, og følere i gatene registrerer bilen og sørger for at riktig antall kroner blir trukket fra bankkontoen din (veiprising). Du bruker ID-kortet ditt for å komme inn på skolen eller i huset der du arbeider, og opplysninger om dette blir selvsagt lagret, slik at «noen» kan kontrollere at du kom tidsnok på skolen eller jobben. På veien hjem stikker du innom butikken og handler mat med kortet ditt, kjøper litt bensin og et par pølser. Er du oppmerksom på hvor mange ganger i løpet av en dag du blir registrert av maskiner og av datanettverkene? Noen av nettverkene er sammenkoplet, og dermed kan de utveksle opplysninger. Har du tenkt over hvorfor det er så viktig for mange butikkjeder å få deg til bruke bonuskort når du handler? Det er ikke først og fremst for at du skal få anledning til å kjøpe billigere, men for at de skal kunne registrere kjøpevanene dine. Hver gang du handler, registrerer kassaapparatene (som er sammenkoplet i nettverk) hva du handler, og hvor mye du handler for. Opplysningene samles og systematiseres, slik at vareleverandørene i neste omgang kan sende deg gunstige tilbud på sine varer. Dette er såkalt målrettet markedsføring, som er mye mer effektivt enn masseutsendelse (som kan sammenlignes med å skyte med hagle i forhold til å skyte med kikkertsikte). Når du vandrer gatelangs, følger de mange overvåkningskameraene deg, og det fins programvare som kan identifisere deg og plukke deg ut i mengden av mennesker, hvis noen er

9 9 spesielt interessert i å få vite hvor akkurat du oppholder deg (politiet i Oslo tar hvert år hundrevis av rømte ungdommer og kriminelle rundt Oslo S på grunnlag av kameraene der). Fanget av kameraene Seks videokameraer har de siste to årene overvåket Oslo S og deler av Karl Johan. I løpet av denne tiden har politiet loggført følgende: 165 opptak har vært gode nok til å bli brukt som bevis i straffesaker. 710 narkotikaforbrytelser er avdekket. 231 ganger det siste året har politiet klart å avbryte tilløp til bråk på et tidlig tidspunkt. 200 ganger har overvåkningen ført til at barnevernet er blitt koplet inn. Hvis det var noen som var riktig interessert i å følge med på hva du gjør om dagen, og hvor du oppholder deg, så burde de skaffe seg tilgang til opplysningene fra alle disse nettene. Da ville de kunne følge deg gjennom hele dagen og overvåke deg kontinuerlig. Du setter nemlig en mengde elektroniske spor etter deg! I dag er det nesten umulig for et vanlig menneske å unngå å bli fanget opp av alle de elektroniske sporhundene som fins rundt oss. Hvis du tror at du er anonym på Internett, så tar du feil! Kanskje du tenker at ingen kan vite hvem du er, når du opptrer med falskt navn og sender meldinger og chatter som en annen enn den du er. Men det er systemer som fanger opp all virksomhet på nettet og både identifiserer maskinen din og ser på innholdet av det du skriver. Et stort system som kalles Echelon, er den amerikanske utgaven som siler ut interessant informasjon til bruk for overvåkning av «nasjonens sikkerhet». Men hvor langt strekker det seg? Overvåkningstjenestene i de fleste land har full anledning til å avlytte og oppspore den trafikken de ønsker. Alle mobiltjenestene har plikt til å avlevere loggen over samtaler til politiet når de ber om det. Spørsmålet er bare i hvilken utstrekning de skal få lov til å kople seg inn på ditt privatområde. Politiet vil hevde at de gjør dette for alles beste, i det godes tjeneste. De vil forhindre at forbrytere og kriminelle elementer benytter Internett til å planlegge og gjennomføre ulovlige handlinger. I denne framtiden blir menneskene knyttet opp mot maskinene på en helt annen og tettere måte enn vi kjenner til i dag. Kanskje det er lurt å gjøre seg noen tanker om dette og diskutere det med andre? Mer om Echelon og debatten rundt hvem som skal få lov til å overvåke, finner du på våre websider. Oppgave: Hva er din mening om at politiet skal få mulighet til å overvåke alle offentlige områder med videokamera? Hva med all mobil- og Internett-trafikk? Hvordan tror du teknologien og de nye elektroniske mediene vil forandre hverdagen din? Hvordan vil det påvirke din rolle som mediearbeider? Tegn eller skriv ditt eget framtidsbilde. Hvordan tror du fremtidens kriger vil bli utkjempet? Finn mer ut om amerikanernes høgteknologiske krigføring i Irak-krigen.

10 10 NYE ELEKTRONISKE MEDIER

11 11 INTERNETT HVA ER INTERNETT? Internett er et verdensomspennende nettverk av store og små datamaskiner som er koplet sammen. Inni dette store nettverket fins det mange tusen andre mindre nettverk som gjerne kan ha hundrevis av PC-er i nett. Noen maskiner fungerer som såkalte servere (tjenere), der store mengder informasjon ligger lagret. Du henter denne informasjonen på din egen datamaskin (klient) etter å ha koplet deg på nettet. Det er mange ulike tjenester på Internett. Den en oftest tenker på, er gjerne World Wide Web, eller bare web. Men det fins også andre måter å bruke Internett på, som å sende e-post, delta i prategrupper (chat), være med i diskusjoner (news) eller rett og slett benytte nettet som telefonlinje (Internett-telefon). Ulike måter å kople seg på nettet på Du kan kople deg til Internett på mange ulike måter. Datamaskinen er den vanligste, men du kan også bruke en avansert telefon med innebygd nettleser eller du kan bruke mobiltelefonen. Det fins mange ulike såkalte pda-maskiner (personal data assistant), som er små dataenheter i lommeformat. Hvem eier Internett? Vi er vant til at det alltid fins noen som eier mediene vi er omgitt av. Det er større eller mindre eiere til TV-stasjoner, radiokanaler, aviser, ukeblad osv. Det er annerledes med Internett. Ingen eier selve Internett! Det ble utviklet som et fritt og uavhengig nettverk av sammenkoplede maskiner, der ingen eiere skulle begrense aktiviteten på noen måte. Derfor skulle det heller ikke være noen som bestemte hva som kunne eller ikke kunne ligge på Internett. Det var en utpreget dugnadsånd som lå bak den tidlige utviklingen av dette nettverket.

12 12 NYE ELEKTRONISKE MEDIER Antall brukere Det er rundt en halv milliard brukere av Internett, men det er ulik fordeling på verdensbasis. Over 40 % bor i USA og Canada, nærmere 30 % i Europa, 20 % i Asia og resten i Latin-Amerika og Afrika. Norge ligger langt framme når det gjelder oppkopling; nesten halvparten av alle hjem har nå (2001) adgang til Internett. Utviklingen av Internett Internett begynte egentlig mot slutten av 1960-årene som et ledd i strategien til det amerikanske forsvaret i kampen mot russerne. En ønsket å bygge opp et datanettverk som kunne overleve et russisk atomangrep, og da gjaldt det å ha et nettverk som fienden ikke kunne slå ut i ett slag. Løsningen ble mange servere der informasjonen kunne bli fraktet på ulike veier mot mål sitt, selv om deler av nettverket ble ødelagt. Universiteter og høgskoler overtok rundt 1990 mye av trafikken på Internett og brukte nettet til å utveksle forskningsresultater og informasjon mellom de akademiske miljøene. Det var først da en fikk mer lettvinte måter å bruke nettet på, at nye grupper brukere kom til. Det skjedde i første halvdel av 1990-årene med innføringen av web og brukervennlige nettlesere. Men tiden har vist at en helt fri utvikling ikke kunne gjennomføres uten grensesetting og styring utenfra. Myndighetene i de fleste land har de siste årene grepet inn på flere ulike måter for å regulere innholdet på nettet og bruken av det. Dette gjelder både i diktaturstater og i våre egne demokratisk styrte land. Etter hvert som kommersielle krefter har tatt nettet ibruk, blir innholdet og bruken også i stor grad styrt av ønsket om å tjene penger. Mer om sensur og begrensinger på nettet Internasjonale protester mot stenging av kinesisk nettsted Kinesere i opposisjon til myndighetene har begynt å ta i bruk Internett for å gi uttrykk for sin misnøye med landets politikk. Men kinesiske myndigheter har flere ganger stengt nettsteder for kultur og debatt. Myndighetene ønsker å ha full kontroll med innholdet på nettstedene, og de forfølger personer som lager nettsider som ikke følger den offisielle politikken. Kina har undertegnet internasjonale avtaler som forplikter landene til å verne borgernes rett til fritt å søke og utveksle informasjon, og mange på nettet oppfordrer nå til internasjonal protest mot denne kinesiske praksisen med å kontrollere innbyggernes bruk av Internett. Kinesiske myndigheter har også påbudt landets Internett-leverandører å holde kontroll med at innholdet på serverne ikke skader landet. Det er forbudt å legge ut innhold som undergraver Kinas styre eller støtter bestemte sekter. Internettets verste fiender «Alle regjeringer ønsker seg Internett, men drømmer om et nettverk de kan kontrollere.» Dette kan stå som motto for forholdet mellom regjering og Internett i mange land, også i våre demokratier. Stadig vekk dukker det opp debatter i avisene om i hvilken grad en skal og bør kontrollere innholdet på Internett. Enkelte land, som Nord-Korea, har rett og slett forbudt hele Internett, mens Saudi-Arabia har bygd opp enorme nettfilter som skal

13 13 kontrollere innholdet på nettet.tyskland forbyr enhver form for høyre-ekstremisme på nettet. Det er lett å vinne forståelse for at en skal forby nynazistisk propaganda og barneporno på web, men hvor går grensen mot andre former for innhold? Hvem betaler for Internett? Ingen eier selve Internett, men det koster mye å drive det. Innholdet fraktes gjennom kabler eller trådløst via paraboler eller radiomottakere, og det er alltid noen som eier disse kablene eller parabolene, på samme måte som det alltid er noen som har laget og eier nettstedene du oppsøker. Selv om det meste på nettet er gratis, har det utviklet seg mange betalingstjenester. Noe av nettinnholdet må du betale for å få adgang til, og du kan også bruke nettet til å bestille varer som du betaler for elektronisk (med VISA-kort e.l.). De delene som er gratis, kan ha eiere som mener at det er riktig å gi vekk informasjon gratis, eller de får dekket kostnadene sine på andre måter. Andre ønsker å informere om det de driver med, eller de propaganderer for en bestemt sak. Mange tilbud er kostbare å lage (bl.a. nettaviser), og der får eierne tilbake kostnadene ved hjelp av reklame og annonser på sidene. Det er ingen som vet om vi går i retning av et Internett der største delen blir betalingstjenester, eller om vi fortsatt skal få det meste av nettinnholdet gratis. Du må heller ikke glemme at du som nettbruker betaler dem som eier linjenettet (Telenor), for å få lov å bruke det, og i tillegg betaler du en Internett-leverandør for å benytte deg av deres server og tjenester (kan være den samme som eier linjen). Hvis du da ikke er så heldig å ha en skole som betaler for deg. Skolene har egne avtaler med nettleverandør om levering av tjenester. Den som abonnerer på Internett, betaler gjerne en kombinasjon av fast månedsavgift og tellerskritt for den tiden en er på nettet. Med bredbånd og fast forbindelse er du oppkoplet hele tiden og betaler bare en fast avgift. Nettet for alle! Etter som utviklingen har gått i retning av stadig større bruk av grafikk og multimedier på websidene, har enkelte grupper av brukere fått det vanskeligere med tilgang til moderne nettsider. Det dreier seg om blinde, døve og andre grupper funksjonshemmede. En snakker om et nytt digitalt klasseskille, der disse gruppene utestenges fra nettet. Men nå er myndighetene i flere land blitt oppmerksom på forholdet, og det lages bestemmelser som skal sikre nettbruken til disse gruppene. Amerikanske myndigheter har bestemt at alle offentlige amerikanske nettsteder skal innordne seg en bestemt standard, som gjør at alle grupper nettbrukere skal ha samme adgang til nettet. I Norge er en også oppmerksom på problemet, men foreløpig er det ikke satt i gang tiltak for å etablere standarder som skal sikre blinde og døve samme adgang som andre grupper brukere. Gjennom HTML-koden er det fullt mulig å lage nettsider med god grafikk som samtidig er fullt ut tilgjengelige for funksjonshemmede. Les mer om dette på

14 14 NYE ELEKTRONISKE MEDIER Hvordan foregår trafikken på Internett? Når millioner av datamaskiner skal «snakke» sammen og det fins mange milliarder med websider på nettet, er det klart at det må finnes systemer og strenge regler for hvordan dette skal foregå på en effektiv måte. Alle maskinene i nettverket må «forstå» hverandre og «snakke» samme språk. Hver maskin som er koplet til Internett, har et eget nummer (IP-nummer). Dette gjør at en kan identifisere alle brukerne på nettet og sende beskjeder til rett maskin. Maskinene som leverer innhold (servere), har også egne navn for det området som ligger på den (domenenavn). I tillegg fins det visse regler for overføring av ulike typer innhold og tjenester (protokoller). Når du logger deg inn på Internett, må du først kople deg til en tjenestemaskin som skal dirigere trafikken til og fra din maskin. Dette er en automatisk del av oppstartprogrammet ditt for Internett, og du slipper derfor å skrive inn navnet på denne maskinen. Du kan være koplet til nettet via et modem, en ISDN-linje eller en fast forbindelse. Alt etter måten du er koplet til på, vil du kunne «kjøre» på nettet med ulik hastighet. Hvordan foregår transport av informasjon på nettet? Informasjon på Internett blir ikke sendt som en eneste stor pakke. Idet du sender i vei en informasjonsmengde på nettet, stykkes den opp i små biter. Du kan sammenligne det med små legoklosser som sendes av gårde hver for seg og settes sammen igjen hos mottakeren. Da har de enkelte legoklossene tatt den veien som egnet seg best i øyeblikket, og programmet sikrer at informasjonen bygges riktig opp igjen hos den som skal motta den. En stor fordel med pakkesystemet er at flere kan dele samme linje, i motsetning til for eksempel en telefonsamtale, der en spesiell linje mellom sender og mottaker er opptatt. Det var dette som var det revolusjonerende med nettverksteknologien som ble til Internett. Oppgave: Finn ut hvordan utviklingen av Internett har vært sammenlignet med andre medier (TV, avis, radio osv). Hvilke likheter og ulikheter finner du? Hvem ønsker å kontrollere Internett, og hvorfor? Vil det være mulig å kontrollere Internett? Argumenter for og imot.

15 15 VERDENSVEVEN WORLD WIDE WEB (WWW) WWW eller bare «web» er en del av Internett, det er ikke Internett! På norsk bruker vi begrepene vev og verdensveven. Internett er selve nettverket av datamaskiner som er koplet sammen, mens web er en av de mest benyttede måtene å bruke nettet på. Vevmester eller webmaster? Prate eller chatte? Språkdebatten er i høyeste grad aktuell når det gjelder Internett. Nettet er i sin opprinnelse engelskspråklig, og svært mange av nettstedene er skrevet på engelsk. Mange nordmenn bruker nesten bare engelske ord og uttrykk for å uttrykke seg på nettet, mens andre foretrekker å bruke norske ord der de gir mening. Du kan selv gå inn på Språkrådets anbefalinger og se om du vil bruke deres forslag til fornorsking av dataspråket.

16 16 NYE ELEKTRONISKE MEDIER For å få adgang til web trenger du en nettleser. De mest brukte nettleserne er Internet Explorer og Netscape Navigator, mens den norske lillebroren Opera ser ut til å kunne vokse seg stor i nærmeste framtid. En webside er skrevet i en spesiell koding som heter HTML. Du kan gjerne kalle det et spesielt språk eller format. Nettleseren oversetter dette språket på maskinen din og viser websidene på skjermen på en lesevennlig måte. Ulike nettlesere. Internett eksisterte i mange år før WWW oppstod, men det var først da WWW kom, at Internett ble tilgjengelig for folk flest og ikke utelukkende for forskere og studenter. I begynnelsen var det nesten bare tekst på websidene, men etter hvert fikk en både grafikk, bilder, animasjoner, lyd og video. Dette henger sammen med at datamaskinene ble i stand til å bruke multimedier, og den økte kapasiteten i nettet (båndbredden), dvs. hvor mye data som kan fraktes gjennom nettet samtidig. Nettadresser (URL) Hver webside har sin helt egen adresse (URL). Du kan gjerne sammenligne med postadresser, der hvert hus eller hver leilighet har sin egen gateadresse og by-/stedsadresse (postnummer). På denne måten er det mulig å finne fram til enhver webside uansett hvor den måtte befinne seg i verden. URL URL er en forkorting for Uniform Resource Locator. En adresse på WWW inneholder følgende deler: viser til den såkalte protokollen som nettleseren din skal bruke for å finne fram. Det vil si måten den skal lese på. www. Disse bokstavene viser at serveren er en webtjener. Nettleserne er nå blitt så «intelligente» at du ikke trenger å skriver foran nettadressen i adressefeltet, og mange systemansvarlige sløyfer også bokstavene www i adressen. Sol.no betyr at nettleseren skal oppsøke den serveren der nettområdet sol befinner seg, og etternavnet no etter punktum viser i hvilket land adressen er registrert (men serveren kan ligge i et helt annet land). Noen nettadresser har betegnelser som.com og.org og viser ikke til noe spesielt opprinnelsesland. Nyhetssidene til NRK og TV2 blir generert fra en database, og du ser selv hvilke mapper de ligger i.

17 17 www2 er subdomene av nks.no. Sannsynligvis har de flere webservere, og så kaller de den første www og den andre www2. De kunne kalt den hva som helst, f.eks. For norske organisasjoner som arbeider mye internasjonalt, kan det være en fordel å ha et engelskspråklig navn også på sin.no-adresse. Området der nettadressene ligger, kaller vi domener, og vi bruker gjerne begrepet domenenavn. Dette er hjemmesiden for organisasjonen eller firmaet du skal fram til. Herfra følger du stien videre nedover i de dokumentene som ligger på deres domene. Oversikt over domeneområder Det fins en del generelle domeneadresser slik som disse:.org non-profit organisasjoner.mil det amerikanske militæret.gov USAs regjering.com kommersielle bedrifter.net internett relatert.edu utdanningsinstitusjoner.biz business.info til bruk for alle Alle land har sine egne domenenavn, som.se for Sverige.dk for Danmark.de for Tyskland.uk for England osv. /nettvenn gir beskjed til nettleseren om å lete i den mappen som heter «nettvenn» på området sol.no. Deretter kan det komme nye mapper oppi mappene, osv., og det kan bli svært lange navn i adressene. Hvis sidene ligger i en database, får du opp nettadresser som dette: Hvordan registrerer du domenenavn? Norge har hatt et av verdens strengeste regelverk for å opprette domener på Internett. Det har aldri vært vanskelig å få registrert en.com-adresse eller et av de andre internasjonale domenenavnene. Så sant navnet har vært ledig og du ikke på urettmessig måte har forsøkt å snike deg til noe kjent merkevarenavn, kan du registrere hva du vil på.com (men nå er alle navn med minimum tre bokstaver tatt i bruk)..no-navnene har vært mye vanskeligere å få registrert. En har vært nødt til å være et registrert firma eller en organisasjon for å få eget.no-navn. En kan registrere opptil 15 ulike navn på samme firma eller organisasjon. Hvis du vil registrere et.no-domene, sender du søknad om det til den norske registreringsorganisasjonen NORID, enten direkte eller via et registreringsselskap. Det koster mellom fem hundre og tusen kroner å få registrert navnet. Hvis du skal legge deg inn på

18 18 NYE ELEKTRONISKE MEDIER et webhotell, betaler du en måneds- eller årsleie, avhengig av hvor mye lagringsplass du har bruk for. Du kan lage en forening som du sender melding om til den kommunen der du bor, og så kan du få registrert eget domenenavn på foreningen. Det er nok at du har hatt årsmøte og oppgir styret i foreningen. Privatpersoner må registrere domenenavn under et domene som allerede eksisterer. Det vanligste er å kontakte et webhotell eller en Internett-leverandør som tilbyr slike tjenester. Løkskrellemetoden Når sidene ligger i mapper inni hverandre, vil mappene vanligvis ha navn som du kan kjenne igjen. Hver skråstrek (slash) viser at det ligger en ny mappe inni den forrige. Når du tar vekk det siste navnet etter en skråstrek, kommer du til den mappen som ligger et hakk over i strukturen. Denne nettadressen viser at webområdet ligger på serveren til hib.no. Slike bokstavkombinasjoner er ofte forkortelser for firmanavn eller navn på organisasjoner. Her står det for Høgskolen i Bergen. Videre ser vi at veien går inn til mappen til biblioteket på høgskolen. Der ligger det en enkeltside som heter oppslagsv.html. Etternavnet.html viser at det er en enkeltside. Ofte ser vi ikke hva denne første enkeltsiden heter, fordi startsiden i mappen har skjult navn (vanligvis heter den default.html, index.html e.l.). Hvis du på forhånd kjenner den webadressen du vil slå opp, skriver du denne adressen inn i adressefeltet øverst på nettleseren din (eller klipp og lim fra tekstdokumentet ditt). Protokoll/webdomene/mappe/enkeltside Hvor stort er Internett og web? Det er ingen som kjenner den nøyaktige størrelsen av nettet. Verdensveven er «dynamisk», den vokser hele tiden med stadig økende hastighet. Gamle sider forsvinner, og nye kommer til, men det er ingen som har oversikt over det totale omfanget av hele nettet. Mye av web er tilgjengelig for alle, men de største områdene ligger sperret for oss. Bare de som har passord, får komme inn på disse områdene, ettersom de tilhører lukkede nettverk. En vanlig gjetning er at det ligger over en milliard sider åpent tilgjengelig på nettet i dag, og at det kan være opptil flere hundre milliarder sider i databaser og på lukkede områder. Søkemotorene er bare i stand til å finne fram til en liten del av disse sidene. Ulike typer nett (Internett-intranett-ekstranett) Stadig flere bedrifter og institusjoner tar nå i bruk Internett-teknologi til egne nettverk. En bruker også den samme teknologien til kommunikasjon med eksterne partnere ute i verden, gjerne i lukkede systemer. De interne systemene kalles intranett, mens nettverkene som omfatter eksterne partnere, kalles ekstranett. En regner med at intra- og ekstranettløsningene blir vel så viktige som rene Internett i tiden framover.

19 19 Skolen din har sikkert et slikt intranett til bruk for elevene. Dette nettverket er oftest lukket, slik at du bare kan komme inn i det ved hjelp av et brukernavn og et passord. De som administrerer nettverket, vil gjerne sikre seg at uvedkommende ikke får adgang. Samtidig har skolen gjerne også et eget nettverk bare for lærerne, der de kan legge ut opplysninger som elevene ikke skal se (karakterer, prøver, eksamener osv.). På denne måten kan det være flere nettverk i samme institusjon. Disse nettverkene er gjerne skilt fysisk fra hverandre ved at samme maskin ikke er koplet til begge nettverkene. Ved at maskinene står i fysisk atskilte nett, hindrer en ulovlig inntrengning utenfra. Slike atskilte nettverk er spesielt viktige for institusjoner og bedrifter som opererer med følsom informasjon (sykehus, politi). Hvem har ansvar for innholdet på nettet? Hvem har f. eks. ansvaret for ulovlig porno som ligger på websider? Det er webredaktøren som sitter med det endelige ansvaret for innholdet på sidene. Men hvilket ansvar har Internett-leverandøren? De ulike landene har forskjellig praksis når det gjelder dette. I Tyskland har myndighetene gjort det helt klart at de vil stille nettleverandøren til ansvar for nettsider med nynazistisk materiale, mens myndighetene i USA stiller leverandøren helt fritt med hensyn til innholdet på deres tjenester. Nå vil EU og Norge innføre nye felles regler som reduserer Internett-leverandørens ansvar for barneporno og annet ulovlig innhold på nettet. Derimot er det vanskelig å gjøre noe med griseprat i chatgrupper eller folk som sender pornobilder på e-post. Oppgave: Denne URL-en fører ikke fram til en gyldig side. Finn hovedsiden og hvem som eier domenet. Finn gode navn på domener du kunne tenke deg å registrere, og sjekk om de er ledige. Hvilke firmaer eller organisasjoner har disse nettadressene?

20 20 NYE ELEKTRONISKE MEDIER WEBSIDEN En webside består vanligvis av tekst, grafikk og bilder. I tillegg kan siden inneholde lyd/musikk, og du kan få tilbud om å kjøre video fra en egen avspiller. Grafikken kan inneholde større eller mindre animasjoner. Noen krever et eget innpluggingsprogram (f.eks. Flash eller Shockwave), mens mindre animasjoner kjøres automatisk i en vanlig nettleser (GIF-animasjoner). Innpluggingsprogrammer (Plug-ins) Et innpluggingsprogram er et tilleggsprogram som du trenger sammen med den vanlige nettleseren din når du skal spille av spesielle ting, som video og animasjoner fra websider. Etter hvert ligger de mest vanlige innpluggingsprogrammene som deler av nettleseren din, slik at du slipper å hente dem ned fra nettet når du har bruk for dem. Hvis du ikke har det rette innpluggingsprogrammet som skal brukes for å kjøre en del av en nettside, får du vanligvis tilbud om å laste den ned fra en egen hjemmeside. Etterpå installerer programmet seg automatisk, eller du får bruksanvisning for hvordan du selv skal gjøre det. Når du selv lager hjemmesider som krever innpluggingsprogrammer, oppretter du en peker til hjemmesiden for det programmet du vil bruke, og oppgir hvilken versjon som kreves. Slike innpluggingsprogrammer blir oppdatert hele tiden, slik at du må hente ned de nyeste versjonene fra hjemmesiden. De mest vanlige innpluggingsprogrammene er: Shockwave: brukes for å kjøre multimedier og animasjoner på nettet Flash: brukes for å kjøre Flash-animasjoner Real Player: brukes for å spille av lyd, video eller animasjoner Windows Media Player: brukes for å spille av lyd, video eller animasjoner QuickTime: brukes for å spille av lyd, video eller animasjoner Acrobat Reader: brukes for å lese trykksaker på nettet. Formatet heter pdf

21 21 HTML HTML er en forkortelse for Hyper Text Markup Language. HTML brukes for å organisere innhold som skal vises på web. Man kan for eksempel ta utgangspunkt i en tekst og legge inn koder for å angi hva som skal være overskrifter, vanlig tekst, punktmarkerte lister osv. En nettleser viser fram HTML-dokumentet uten å vise kodene, men med forhåndsdefinerte oppsett for hvordan de ulike innholdstypene skal se ut. I HTML kan man også lage pekere til andre HTML-dokumenter eller til filer av andre typer. I tillegg kan en bruke såkalt CSS for å få gjennomført en bestemt presentasjonsmåte av elementer på siden, for eksempel at alle overskrifter skal være grønne. HTML-koden er grunnlaget for at nettleseren skal kunne lese websiden på korrekt måte. Når nettleseren din oversetter den HTML-koden som ligger i websiden, skjer det uten at du merker det. Hvis du ikke har forandret innstillingene i nettleseren din, vil du få se websidene på omtrent samme måte som produsenten av siden hadde tenkt. Ved å endre innstillinger i nettleseren, forandrer du også den måten websiden blir vist på skjermen din. Nettleseren viser etter beste evne websiden ut fra koden som er brukt. Hvis produsenten ikke har angitt nøyaktig utseende av siden, vil standardstørrelser og -farger bli brukt. Som bruker kan du be nettleseren din se bort fra det som anbefales i dokumentet, og be om at alle sider skal vises slik du foretrekker det selv. HTML er forkortelse for Hyper Text Markup Language. Etterfølgeren til HTML, XML, er allerede blitt en anbefalt standard, selv om nettleserne henger litt etter med å støtte den. HTML er en statisk måte å definere Internett-sider på, mens XML er mye mer fleksibel. CSS (Cascading Style Sheets) CSS er et system for å angi hvordan de ulike delene av et HTML-dokument skal se ut. Alle visuelle egenskaper som farge, størrelse, plassering, skrift-type osv kan angis separat for ulike deler av HTML-dokumentet. Selve CSS-koden kan plasseres inni HTMLdokumentet, eller separat i en egen fil. Om man bruker den siste metoden, kan man benytte ett og samme CSS-dokument sammen med så mange HTML-dokumenter som man ønsker. Dette gjør det enkelt å forandre utseende på mange dokumenter samtidig. Når du skal lage egne websider, fins det programmer som gjør at du ikke trenger tenke på HTML-koding i det hele tatt. Du skriver inn tekst som på en vanlig tekstbehandler og limer bilder på plass der du ønsker dem. Men det er alltid nyttig å ha en viss innsikt i hvordan HTML-kodingen virker, slik at du selv kan gå inn og foreta enkle korrigeringer direkte i kodene. Les mer om dette på nettsidene våre.

22 22 NYE ELEKTRONISKE MEDIER Hypertekst og hyperlenker Et typisk trekk ved HTML er at den lager hypertekstdokumenter. Det vil si at du kan hoppe fra en side til en annen ved for eksempel å klikke på et ord eller en setning i teksten. Den nye siden kan være hvilken som helst webside på verdensveven, uansett hvilken server den ligger på, bare den er åpent tilgjengelig for nettleseren din. Slike hyperlenker lages ved at du legger inn en kode på et ord, en setning eller et bilde eller på grafikk, og denne koden gir beskjed til nettleseren om å finne fram til den siden som har den oppgitte webadressen (URL). Du kan enten legge inn koden selv eller la et verktøy gjøre det for deg. Her er et eksempel på hvordan en tekst er kodet i HTML, og hvordan den vises av nettleseren. Koden (innenfor <body> </body> ser slik ut: Webverktøy/programmer Når du skal lage websider, kan du lage dem fra grunnen av med HTML-koder. Men de fleste velger å bruke egne programmer eller verktøy for dette, for da blir det mye lettere å lage websidene, og det går fortere. Du finner enkle webverktøy som en del av nettleseren din (Composer i Netscape og Front Page Express i Internet Explorer), eller du kan bruke mer avanserte programmer som har mange flere muligheter til sideoppbygging. MS Frontpage er et av de mest brukte, mens webdesignere og andre profesjonelle ofte foretrekker programmer som Macromedia Dreamweaver og Adobe GoLive. Hvis du skal bruke grafikk og bilder på sidene, må du ha et bilderedigeringsprogram. Photoshop og Paintshop Pro er noen av de mest brukte. Hvis du i tillegg ønsker å ta i bruk lyd og video, må du ha et program som kan behandle video- og lydfiler.

23 23 Java Noe av det mest spennende som har skjedd med web de siste årene, er at java ble utviklet. Java er et programmeringsspråk som ble lansert i 1995, omtrent på samme tid som Internett begynte å bli skikkelig utbredt. Vanlige programmer må lages i ulike versjoner for ulike operativsystemer (Windows, MacOS, Linux osv.). Det spesielle med java er at det i stedet bruker en Java Virtual Machine som tar seg av kommunikasjonen mellom javaprogrammet og operativsystemet, slik at samme program kan brukes på mange ulike typer maskiner. Dette gjør språket spesielt godt egnet for web. Man kan bruke java til å lage fulle programmer (applications), men også til å lage småprogrammer, såkalte java applets, som kan integreres i en webside. Slike java applets kan legge alle tenkelige tillegg til en webside, som ikke ville være mulig på andre måter. En ulempe med javaprogrammer er at de normalt ikke vil ha like stor ytelse som programmer som er laget spesielt for et system. Derfor er ikke java så utbredt til å lage «vanlige» programmer, men etter hvert som datamaskinene får bedre kapasitet, blir dette mer og mer vanlig. Utviklingen av java begynte i 1991, lenge før Internett ble allemannseie. Tanken var da å bruke det for å ha en enkel måte å programmere elektriske komponenter som bruker datateknologi, på. I stedet ble web hovedarenaen for javateknologi, men nå er bruken av java i fjernkontroller og mobiltelefoner i ferd med å utvikle seg. Programmeringsspråket java er såkalt objektorientert. Dette innebærer blant annet at små programbiter enkelt kan brukes om igjen. Det fins en rekke ressurser på Internett der javautviklere kan hente ned ferdige javakomponenter som de kan bruke i sine programmer. Hva er et programmeringsspråk? Datamaskiner kan virke ganske smarte, men på en måte er de ganske dumme. De kan ikke gjøre noe som helst uten å få detaljerte instrukser om hva de skal gjøre. Disse instruksene må komme i et språk datamaskinen kan forstå, og dette er stort sett tallkoder som det er veldig vanskelig for mennesker å skjønne. Et dataprogram er et sett med slike instruksjoner som datamaskinen utfører etter tur. Dataprogrammer kan bli store og uoversiktlige, og det ville nærmest være en umulig oppgave for mennesker å lage omfattende programmer bare ved å skrive inn tallkodene som datamaskinene forstår. Derfor er det blitt utviklet en rekke språk der en kan bruke engelsk språk for å gi instruksjonene. Før programmet kan brukes, kjører en det gjennom et kompileringsprogram, som oversetter det til datamaskinens tallkoder. Det fins en rekke ulike programmeringsspråk. De som er mest kompliserte å bruke, gir stort sett de beste og mest effektive programmene. Eksempler på kjente programmeringsspråk er Pascal, Basic, java og C++. Oppgave: Finn ut hvilke innpluggingsprogrammer som fins på den maskinen du har, og i hvilken versjon. Hvis du er på skolens maskin, har du da selv adgang til å laste ned nye innpluggingsprogrammer og installere dem?

24 24 NYE ELEKTRONISKE MEDIER HVORDAN FINNE FRAM PÅ NETTET Søkemotorer For å finne fram i alle dokumentene som ligger på web, kan vi benytte oss av ulike søkemotorer. Disse kalles også søkeroboter (spiders eller webcrawlers på engelsk) og har til oppgave hele tiden å søke i WWW for å finne fram til nye websider og registrere dem i sine systemer. Sidene blir systematisert og gjort tilgjengelige når du foretar nettsøk hos disse søkemotorene. Hvordan arbeider søkemotorene? Det er mange typer av dem, og de arbeider alle på ulike måter med å skaffe oversikt over innholdet på verdensveven. Vi skal her se på noen av de vanligste måtene. Når du lager en egen nettside, kan du registrere den hos en søkemotor. Da blir den oppført under et emne eller en kategori på søkemotoren, og andre brukere kan lett finne fram til siden din. Men søkemotorene foretar også søk på egen hånd. De følger da pekere (lenker) fra kjente sider og oppsøker nye dokumenter som er kommet til siden sist gang de var ute. Motorene indekserer disse sidene (registrerer og systematiserer). Søkemotorene vil da systematisk og etter hvert finne fram til svært mange av de dokumentene som fins på WWW. Slik er i alle fall teorien.

25 25 Hvis du har laget en side på nettet som ingen pekere fører til, vil den teoretisk sett aldri bli oppsøkt av en søkemotor og heller ikke bli ført inn i noe register. Søkemotorene skal systematisere sidene og føre dem opp etter sine systemer. Men disse motorene er ikke i stand til å tenke selv, og de vil derfor bruke automatiske systemer for å sortere sidene. De vil gripe fatt i nøkkelord som de bruker til å lage oversikt over sidene. For å lage en effektiv sortering bruker søkemotorene bestemte metoder for å lette arbeidet når du søker hos dem. Motorene kan for eksempel lete etter hvor mange ganger et bestemt ord forekommer i teksten. De ordene som brukes ofte, vil den sette opp som viktige søkeord for nettopp det dokumentet. En annen metode er å se på hvilke ord som ligger først (øverst) i teksten, og disse ordene settes opp som viktigere enn ord som kommer seinere i teksten. Noen søkemotorer vil «mene» at nettsider som det er mange pekere til, er viktigere enn sider som det er få pekere til. Hvordan søkemotorene prioriterer sidene, vil ha betydning for deg når du ber en søketjeneste om å rangere treffene på det ordet eller de ordene du bad den søke på. Siden det er stor konkurranse mellom de ulike søkesystemene, blir mange av de måtene søkemotorene arbeider på, holdt hemmelig. På grunn av at søkemotorene arbeider unøyaktig og ikke alltid forstår vår måte å tenke på, forsøker en å finne fram til søkemotorer som er mer «intelligente» og kan finne informasjon etter metoder som mer ligner vår egen måte å tenke på. Mer om hvordan søkemotorene arbeider Noen søkemotorer går etter nøkkelord som ligger skjult i HTML-koden til dokumentet. Mange websnekrere «jukser» ved å legge inn en urealistisk lang serie med nøkkelord for at deres dokument skal bli funnet. En del søkemotorer ignorerer derfor dokumenter med høyt antall nøkkelord. På grunn av misbruk av nøkkelord har søkemotorer i stedet begynt å se etter innholdet i dokumentet. Der fokuseres det på for eksempel ord som gjentas, ord som er merket med overskrifttagger, egennavn osv. Det kan være et problem at dokumenter som ligger i søkemotorens indeks, forsvinner eller endrer adresse. Søkemotoren vil ikke automatisk oppdage dette før neste «runde». Flere faktorer kan være med på å få et dokument høyt på trefflisten. En av de vanligste er at andre peker til dokumentet. Dette er altså en faktor for å få dokumentet opp i trefflisten, ikke for at det i utgangspunktet skal bli indeksert. Emneportaler En annen måte å organisere innholdet på nettet på, er å opprette såkalte emneportaler eller kataloger. Dette er store samlinger med pekere som stadig blir oppdatert. Katalogene er ordnet etter logiske prinsipper, som skal gjøre det lett å finne fram i dem. Du søker deg nedover fra generelle ord til mer spesialiserte emneord. Eksempel: Fritid > hobby > samling > frimerker Data og Internett > kommunikasjon > nettverk

26 26 NYE ELEKTRONISKE MEDIER Det som skiller disse emneportalene fra oppsettet til søkemotorene, er at de blir laget av mennesker og ikke av maskiner. Dermed kan en i utgangspunktet regne med at de kanskje er mer brukervennlige og ordnet slik vi ønsker det. Det er imidlertid viktig å være klar over at de menneskene som sitter og registrerer og oppdaterer katalogene, ikke nødvendigvis går inn og sjekker kvaliteten på sidene. Derfor kan du ikke stole på at den informasjonen du finner fram til på disse emneportalene, er sann eller sikker. Som med all informasjon på web må du selv kvalitetssjekke den på annen måte. Siden det er mennesker som sitter og lager disse listene, vil emneportalene aldri bestå av like mange oppføringer som det robotene leverer. En søkerobot kan oppsøke flere hundre millioner sider, mens en menneskelaget oversikt sjelden vil være på mer enn et par millioner pekere. Emneportalene kan være nokså forskjellige. Noen er generelle og skal dekke «alt», mens andre er mer spesialiserte og vil gjerne bare omfatte særskilte områder. Enkelte kjente portaler har begynt å ta betaling for at visse oppføringer skal komme høyt opp i strukturen. Dermed kan du ikke alltid være sikker på om den siden som vises etter et søk, er den mest relevante i forhold til dine behov, eller om den er laget av folk med mye penger. Noen har derfor tatt initiativet til å lage en «open-source» katalogtjeneste, som opprettes på dugnad. Den fins på og er blitt svært stor etter hvert. Alle ønskes velkommen til å delta i å bygge opp og vedlikeholde denne portalen. Hvordan søker du best på nett? Det er flere måter å gå fram på når du skal hente informasjon på nettet og trenger bestemte opplysninger. Du oppsøker en søketjeneste og skriver inn ett eller flere søkeord. Dette er emneord som du selv finner på, og som du mener passer på det du ønsker å finne fram til. I en katalogtjeneste vil det på forhånd være emneord som du kan velge mellom. I en robottjeneste må du selv velge søkeordene. Hvis du er på en emneportal, kan du selv bla deg nedover i emnene inntil du finner det du er ute etter. Kjente emneportaler på nettet Kjente søkemotorer på nettet Søkekurs for lærere og elever

27 27 Ulike emneportaler og søkemotorer Det er forskjell mellom de tjenestene som er nøytrale og bare lever av annonseinntekter (Yahoo), og de som samtidig er medieselskaper og lever av å selge informasjon (AOL/Time Warner). Før du søker Det er lett å bruke altfor mye tid på selve letingen etter informasjon. Du kan spare mye tid ved å forberede deg litt før du setter i gang søket. Her er noen nyttige tips: Prøv å finne fram til de beste søkeordene, dvs. de som du tror har størst betydning for det du leter etter. Tenk på hele ord, forkortelser eller andre ord for det du setter opp. Det går an å søke på flere ord samtidig. Prøv å sette sammen to eller flere av de ordene du tror er mest dekkende for emnet. Tror du det fins organisasjoner, offentlige organer, biblioteker o.l. som har informasjon om det emnet du er ute etter? Finn da først fram til dem og let i deres oversikter. Tenk etter hvilket verktøy som er best å bruke, en søkemotor eller en emneportal. Det fins mange gode oppskrifter på hvordan du skal søke på nettet. Hvis du oppsøker nettsidene våre, finner du pekere til flere kurs i hvordan du går fram for å søke på nett. Kvalitetssikring av søket En ting er å finne fram til sider du vil kunne bruke, noe annet er å sjekke innholdet på sidene. Hvordan kan du vite at det som står der, er riktig? Vet du om det er en universitetsprofessor eller en fjortis på gutterommet som har laget siden? På nettet er vi alle anonyme hvis vi ønsker det, og Internettet garanterer ikke innholdet på samme måte som et forlag vil gjøre det med en fagbok. Derfor er det viktig å kvalitetssikre det du finner på nettet, før du bruker det.

28 28 NYE ELEKTRONISKE MEDIER Oppgave: Du skal ut på nettet og finne stoff om et bestemt emne dere arbeider med på skolen. Bruk både emneportaler og søkemotorer og sammenlign resultatet av det du finner. Hva egner seg best? Prøv å bruke en «intelligent» søkemotor som Google ( eller YesJeeves ( og vurder nytten av dem. Les mer om hvordan du kan sette sammen enkeltord i søkene dine og prøve å snevre inn det du spør etter. Du skal skrive en oppgave om indianere i USA. Prøv søkeordene «Indians», «Indians in USA», «indianere» og «indianere i USA». Hvordan forklarer du forskjellene i antall treff? Søk på ordet «rasisme» eller «racism» og se hvordan treffmengden varierer etter hvilken emnekatalog og søkemotor du bruker. KILDEKRITIKK OG KVALITETSSJEKK Finne og vurdere kilder Seriøse journalister vurderer alltid sine kilder og opplysninger. Det kan en gjøre ved å snakke med folk og kontrollere direkte om de er troverdige. En kan også sjekke opplysninger hos flere. Med kilder vi finner på Internett, opplysninger, nyheter og så videre, stiller det seg annerledes. Her er vi kanskje i enda større grad nødt til å sjekke med flere kilder før vi

29 29 kopierer eller formidler noe. Etter hvert blir det også stadig viktigere å kontrollere alderen på opplysningene, ettersom mye av informasjon som ligger på nettet, er foreldet. Hvorfor kildekritikk er viktig På Internett dreier kildekritikk seg i stor grad om å stole på andre og andres opplysninger. Nettet er ikke regulert, det fins ingen offisielle kontroll- og kvalitetsinstanser. Derfor er det viktig å drive aktiv kildekritikk selv for å skille det useriøse fra det seriøse. Internett inneholder svært mye feilinformasjon, mer eller mindre bevisste fordreininger av sannheten eller unyanserte, ufullstendige og foreldede opplysninger. Påliteligheten til den informasjonen du finner på nettet, varierer derfor sterkt. Her fins alt fra seriøse forskere som legger ut sine resultater, til besatte fanatikere som ønsker å propagandere for sine meninger. Utseendet kan bedra Problemet med Internett er at det en finner, lett kan gi inntrykk av å være mer seriøst enn det er. Internett gjør det mulig for alle å publisere informasjon. Det er enkelt å lage en hjemmeside et nettsted og det er lett å forveksle en godt utseende side med godt og troverdig innhold. Informasjon i aviser, radio og TV formidles av journalister som stort sett holder seg til visse kildekritiske krav. På nettet er det ikke alltid en redaksjon som stiller slike krav til det som legges ut. Derfor er det viktig å finne ut hvor informasjonen kommer fra. Kildekritikk på Internett skiller seg ellers lite fra kildekritikk ellers. Det handler om å stille en del sentrale kritiske spørsmål og forsøke å bruke sunn fornuft når en vurderer svarene. Kriterier for kildekritikk Det fins en rekke generelle kriterier for vurdering av informasjon på nettet, og denne listen med spørsmål er nyttig: Hvem er kilden til informasjonen? Hvilken autoritet har personen/organisasjonen/virksomheten som har lagt ut informasjonen? Fins det opplysninger om personen/organisasjonen? Er personen/organisasjonen faglig anerkjent innenfor feltet? Er det noen som refererer til denne personen/organisasjonen (kilden)? Er det mulig å kontakte kilden per telefon, faks eller e-post? Står adressen på websiden? Hva er motivet for å legge ut informasjonen? Er dette reklame, propaganda eller fakta og hva er forskjellen? Er kilden nøytral, eller finner du et sterkt farget syn på saken? Er språkbruken troverdig? Er siden gammel eller ny? Når ble siden sist oppdatert? Er det stoff du tror trenger oppdatering? Nettadressene For å finne kilden til informasjon kan en bruke den såkalte «løkskrellemetoden». Det er mulig å finne ut noe om kilden ved å se på Internett-adressens oppbygning, f.eks. denne URL-en:

30 30 NYE ELEKTRONISKE MEDIER På denne måten kan en ofte «skrelle» seg fram til avsender og lettere vurdere om dette er troverdig informasjon. I dette tilfellet ser vi at webtjeneren er Høgskolen i Agder avd. Kristiansand i Norge. En ansatt der har lagt ut et dokument som handler om journalistikk. Det er sannsynlig at opplysningene er noenlunde troverdige, men det kan være unntak dersom ikke en institusjon har høy nok kvalitetskontroll. Domener og troverdighet Det er lett å bli lurt dersom en ikke sjekker hvilket domene URL-en har. Det er ofte stor forskjell på innholdet til et nettsted avhengig av hvilket domenenavn det har. EKSEMPEL: Sjekk disse eksemplene og finn det «ekte» White House: Opphavsrett En viktig del av kildekritikken dreier seg om å utvikle en kritisk holdning til hva en selv kan «forsyne» seg med på nettet. Ofte finner en akkurat det en trenger, f.eks. en tekst eller et bilde. Fristelsen til å bruke dette kan være stor, med eller uten kildeangivelse. Her kommer opphavsretten inn, og det er viktig å huske at denne retten også verner om dine egne produkter! Hvordan virker opphavsretten? Opphavsretten er laget for å verne om et verks utforming. Den verner ikke ideer, kunnskap eller metoder. Opphavsretten oppstår i det øyeblikket verket er skapt. Den gir den eller de som har laget verket, rett til å bestemme om verket skal brukes, og måten det skal brukes på. For å unngå problemer ikke minst uforutsette og høye kostnader er det viktig å spørre først. Clara er et nyttig bekjentskap når det gjelder opphavsrett og klarering av opphavsrett: Clara ble etablert av de fem forvaltningsorganisasjonene BONO, Kopinor, LINO, Norwaco og TONO. Hoveddelen er en guide til klarering, og nettstedet gir også gode eksempler på opphavsrettslige problemstillinger. Clara gir blant annet greie opplysninger om sitatrett opphavsrettslig vern offentlige dokumenter vernetid

31 31 Oppgave: Lag en liten huskeliste over hva som er lov å bruke til webpublisering uten å spørre om tillatelse. Finn fram til informasjon på nettet som ikke er sann, eller som er meget tvilsom. Bruk en søkemotor og se hvor mange nettsteder du i løpet av en halvtime kan finne med «utgått på dato». Hvor mange av de oppførte sidene er i mellomtiden forsvunnet fra nettet (404-beskjed)? NETTJEGERE OG ANDRE NYE YRKER En ny yrkesgruppe dukker opp For noen få år siden begynte nye stillingsannonser å dukke opp i avisene: «Nettjournalist ansettes», «Vi søker nettjegere» Nettjeger, hva er det? Tenker du på jegere som sniker seg rundt i skogen på jakt etter bytte, som streifer rundt på endeløse vidder for å finne og hente med seg noe tilbake til stammen? Disse informasjonssamfunnets nye jegere får i oppgave å finne fram til jaktbyttet for oss andre, som ikke har erfaring med å spore opp det samme byttet som disse sporhundene. Jaktmarken er kyberrommet, for noen en tilsynelatende ugjennomtrengelig jungel og et villnis av nettsteder og informasjon som er vanskelig å finne fram i. Vi ser bare de nærmeste omgivelsene, har mistet retningssansen og får ikke orientert oss fordi vi mangler kompass og kart. Eller rettere sagt, kart kan vi få tak i, men det blir utdatert hver 14. dag. Slik oppstod behovet for nettjegere, erfarne folk som kan orientere seg i infojungelen, finne fram til de rette sidene blant milliarder av dokumenter som fins i dette virtuelle villniset. Det fantes ikke noen utdannelse til dette yrket, men noen hadde begynt litt tidligere enn andre å søke på Internett og ble dermed «proffe». Det ble også rom for mange andre nye yrkesgrupper. Det nye Internettmediet krevde en helt annen kompetanse og kunnskap enn vanlig utdanning kunne gi, og det ble stor mangel på fagfolk til å lage innhold og gi utforming til nettsidene. Dette behovet har ført til at mange ungdommer har kastet seg rett ut i yrkeslivet og gjort det bra i godt betalte jobber.

32 32 NYE ELEKTRONISKE MEDIER Nettjournalisten Gode nettjournalister er ettertraktet. Nye nettaviser spretter opp og krever folk som kan lage innhold til dem. Enten blir de rene nettpublikasjoner (Nettavisen.no) eller nettutgaver av tradisjonelle papiraviser (VG på nett). Nettjournalisten må kunne kunsten å skrive for nett, han må vite hva som skiller webpublisering fra skriving for papirpublikasjoner. Nettjournalisten kan i beste fall ha noen nettjegere med seg eller i verste fall (vanligst) selv være nettjeger. Han skal i tillegg bearbeide innhentet informasjon, kryssjekke holdbarhet og pålitelighet og deretter finne en riktig form å publisere det i. En regner med at norske aviser bruker over 300 millioner kroner i året på sine nettutgaver (2001). Informasjonsmedarbeideren Informasjonsmedarbeideren har en sentral rolle i bedriftens eller organisasjonens liv. En viktig del av jobben er å søke etter og hente inn informasjon som skal formidles til andre. Det er en ansvarsfull og viktig jobb, og den informasjonen en gir videre, skal være til å stole på, den skal være «fersk» og mottakeren skal ikke druknes i informasjon. Den beste informasjonen finner en ikke nødvendigvis på Internett, det fins mange andre kilder til god og korrekt informasjon. De beste kildene er ofte de nærmeste og dem en kjenner fra før og stoler på. I verste fall kan en ikke vite om en sak er skrevet av en offentlig myndighet eller kopiert og endret til det ugjenkjennelige av en ungdom i Førde. Det viktigste er å ha en kritisk holdning til kildene og være klar over ansvaret en har ved å skulle formidle stoff videre til andre. Webdesigneren Det er et stort behov for dyktige fagfolk som kan utforme nettsider og være med og bygge opp gode nettsteder. Den mest solide utdanningen får du gjennom kunstfaglige studier med vekt på digitale medier, men du kan også komme langt med grunnstudier og egen praksis. Det gjelder å kjenne til muligheter og begrensninger for Internett-mediet og å være teknisk dyktig til å utforme ulike løsninger til forskjellige formål. Men du bør også ha sans for design og gode visuelle utforminger. Multimedieprodusenten Etter hvert som bredbåndet kommer, vil multimedieeffekter bli vanlige på nettsidene. Dette gjelder så vel lyd som video og avanserte animasjoner. For å kunne utnytte disse mulighetene kreves det fagfolk som kjenner de ulike medietypene og kan kombinere dem maksimalt. Resultatet skal ikke bli mest mulig effekter, men et innhold som virker sterkere og bedre på grunn av at en nytter mediene i samspill. Her er det mange spennende muligheter for å eksperimentere med effekter og teknologi i kreativt samspill, men husk at det som karakteriserer det gode fagmennesket, er en nøktern bruk av effekter tilpasset det spesielle behovet for hvert enkelt nettsted. Webmaster og webredaktør Ethvert nettsted har sin webmaster, som har ansvar for drift og vedlikehold. For noen nettsteder vil webmaster bare ha overoppsyn med den tekniske driften, mens andre steder vil han eller hun ha med den daglige oppdateringen av innholdet å gjøre. Det er webmaster som

33 33 vanligvis tar imot alle henvendelser om nettstedet og fordeler arbeidet videre. Webredaktøren har ansvaret for innholdet på nettstedet. Det er særlig nettsteder som publiserer mye nytt stoff hele tiden, som har behov for aktive webredaktører. Som vanlige avisredaktører er de ansvarlige for det stoffet som publiseres. Det er viktig at webmaster også har gode generelle datakunnskaper. Har du lyst til å slutte deg til en av disse nye yrkesgruppene? Velkommen skal du være til nye og spennende utfordringer på nettet. Men husk at en solid fagutdanning kombinert med praksis er den beste bakgrunnen for å gjøre en god innsats. Etter hvert som Internett utvikler seg, blir det større behov for folk med mer grunnleggende kunnskaper. Det holder ikke lenger å ha et to ukers kurs i websnekring for å lage gode nettsteder. Du bør satse på en mer omfattende utdanning for å være sikker på å få de gode jobbene. På websidene våre finner du pekere til skoler og utdanninger som gir deg de beste mulighetene for å gå inn i slike jobber. Oppgave: Let etter annonser for slike nye yrker og noter hvilke kvalifikasjoner som kreves. Se i dagsaviser og i spesialblader for IT (Computerworld osv.). Hvilke andre nye yrker kan du tenke deg vil oppstå i framtida?

34 34 NYE ELEKTRONISKE MEDIER TRENDER PÅ NETTET Internett er ikke så gammelt, men det har en rivende utvikling bak seg. Vi snakker gjerne om såkalte «Internett-år» som i likhet med hundeår går sju ganger så hurtig som menneskeår. I den tiden vi har hatt Internett til vanlig bruk, har web gått gjennom mange faser. Trender er kommet og gått, noen har forsvunnet for alltid, mens andre er kommet for å bli. Tempoet er stort, og det gjelder å henge med for dem som skal utvikle innholdet på nettet. Store økonomiske interesser ligger bak utviklingen, og det er ikke bare teknologien som styrer det hele. Her er noen av de trendene vi ser for Internett. Portaler Begrepet portal har flere ulike betydninger. Utgangspunktet er det som vi alle forestiller oss med en portal, nemlig en åpning som vi går gjennom for å komme inn i et hus eller en annen verden. Portalene på Internett skal være nettopp slike åpningssider, som samler pekere til mange interessante nettsteder, og som inviterer deg til å benytte deg av dem. Portalene kan være av ulike typer. De første var portaler som ønsket å være så generelle og store som mulig, der du kunne finne alt av interesse. Eksempler på slike er sol.no, msn.no og startsiden.no. Andre portaler er mer spesialiserte. De tar for seg et område eller emne og gir deg dybde i informasjonen. Vi snakker da gjerne om såkalte vertikale portaler. Dette kan være samleområder for økonomi, biler, sport osv. Disse portalene blir gjerne laget for bestemte bransjer eller målgrupper. Utviklingen ser nå ut til å gå vekk fra de generelle og store portalene som skal ha med alt. Noen kjente portaler

35 35 De har også fått svære økonomiske problemer. Flere av de store har måttet legge ned virksomheten eller redusere den kraftig. Dette henger sammen med både brukernes manglende interesse og sviktende annonsering i slike portaler (det er reklamen som betaler for kostnadene med å drive portalen, når den er gratis å bruke). Vil portalene dø? Mange eksperter spår at flere av dagens store nettportaler vil dø. De er som dinosaurene, litt for store og for lite spesialiserte. Portalenes ti på topp Her er listen over de 10 største nettstedene i Norge i april 2003 (Norsk Gallup) Nettsted Unike brukere i tusen VG Nett 2108 Aftenposten.no 1165 Startsiden 1969 Nettavisen.no 933 Kvasir 1593 NRK.no 872 MSN 1578 Gule sider 783 Dagbladet.no 1470 Finn.no 741 Tilsvarende tall for internasjonale portaler med prosent av surfetiden brukerne benytter på det nettstedet de er innom (gjelder amerikanske nettbrukere mai 2001): AOL/Time Warner 32 % Microsoft 7,5 % Yahoo 7,5 % Napster 3,6 % Juno 1,9 % ebay 1,9 % E-handel Tanken om elektronisk handel dukket opp som en naturlig konsekvens av utviklingen av web. Grunntanken bak mange av de nettbutikkene som dukket opp, var at de skulle henvende seg direkte til kjøperen i stedet for å gå omveien om fysiske butikker. Du skulle kunne gå inn i nettbutikken 24 timer i døgnet, kunne klikke på hele vareutvalget og legge varene i en virtuell handlekurv før du betalte for dem. Dette er modellen for de nettbutikkene som henvendte seg direkte til den enkelte forbruker. Men e-handel er noe langt mer. Mange av de store nettbutikkene har måttet legge ned, eller de går med svære underskudd, fordi de ikke har kunnet levere det de lovte. Kundene finner ikke fram i den virtuelle butikken, betalingsrutinene svikter, varene blir ikke levert til avtalt tid, og det er vanskelig å bytte dem etterpå. Da har det gått bedre med andre deler av e-handelen. Mange bransjer har funnet ut at Internett byr på en glimrende mulighet til hurtig og effektivt å få oversikt over et stort vareutvalg og bestille det de ønsker, uten fordyrende mellomledd. Dette er handelsløsninger som fungerer godt internt i bransjene.

36 36 NYE ELEKTRONISKE MEDIER Kjekke forkortelser b2b, «business to business», står for de interne e-handelsløsningene innen bransjer. b2c, «business to consumer», er handel fra butikk til enkeltkunder. m2m, «mobile to mobile». p2p, «peer to peer», er bruker-til-bruker-nettverk, der den enkelte brukermaskinen kommuniserer direkte med hvilken som helst av de andre brukermaskinene. Mer om hvorfor det ikke nødvendigvis fungerer Mange av dem som startet opp store varehus på nettet, glemte de elementære spillereglene for å drive god butikk. De hadde dårlig service, kunne ikke skaffe varene til rett tid, tok imot for mange bestillinger uten adgang til et stort varelager, osv. (logistikk). De brukte pengene på avansert design og tekniske løsninger, men glemte å drive butikk. Altfor store budsjetter gikk med til markedsføring og superlønninger til konsulentene. Et eksempel på e-handel. E-læring Elektronisk læring innebærer grovt sagt at undervisning og læring flyttes over fra klasserommet til nettet. I stedet for å sitte og høre på en lærer i samme rommet finner du lærestoffet på nettet og kan laste det ned når du har bruk for det. Du har vanligvis også adgang til en veileder, som du kontakter via e-post e.l., og som gir deg råd og veiledning når du studerer. I begynnelsen tenkte mange at slik nettbasert læring skulle kunne erstatte alt av «gammeldags» undervisning i fysiske klasserom. Men praksis viser at verden ikke er så enkel. Mange ønsker å se læreren, være sammen med de andre elevene og kunne prate og diskutere. Læring er ikke bare å lese, det har også å gjøre med den sosiale situasjonen. Du lærer gjerne bedre når du er sammen med andre, når du kan spørre læreren eller medelevene dine og være med i arbeidsgrupper. Utviklingen har ført til ulike kombinasjonsløsninger av nettbasert læring, der du finner en blanding av fysiske samlinger, muligheter for e-post, chat, diskusjonsgrupper osv. Det er nok dette vi vil se mye mer til i framtiden. Undervisning vil også flytte seg fra skoler og over til arbeidsplassen, der den enkelte kan gå inn og lære når det passer ham eller henne. M-læring I den siste tiden er et nytt begrep oppstått, nemlig m-læring. Det er et resultat av den mobile bølgen som har skylt inn over oss. Mobiltelefonen skal kunne brukes til alt, også til undervis-

37 37 ning og læring. Foreløpig er det ikke så lett å lære via en vanlig mobiltelefon, men med de nye generasjonene av mobile apparater vil dette raskt endre seg. Forskjellen på undervisning og læring Det er forskjell på undervisning og læring! Undervisning betyr at noen forsøker å gi deg informasjon gjennom å snakke, vise, demonstrere, sette i gang aktiviteter, osv. Men du trenger ikke nødvendigvis lære noe av dette! Alt som er sagt, kan gå inn i det ene øret og ut gjennom det andre, og du husker ingenting av det du hørte eller så. Hvis du var ukonsentrert da læreren underviste, kanskje tenkte på andre ting, så var det bortkastet å sitte der i timen. En viktig forutsetning for å kunne lære er at du er motivert for det. Du må tro at dette vil du få bruk for. Det er først når du selv bruker stoffet, at du kan lære. Det nytter ikke bare å gjenfortelle noe læreren sa. Læringsportaler og læringsmeklere Det dukker nå opp store læringsportaler på nettet. De skal samle informasjon om alt som har med læring å gjøre, og gi oversikter over hvor du kan finne kurs og studier som passer deg. Dette er en konsekvens av at mye av framtidens læring vil foregå over nettet. Da gjelder det å kunne skaffe seg oversikt over studietilbud på en enkel og oversiktlig måte. I framtiden vil du møte tjenester som læringsmekling, der fagfolk gir deg råd og veiledning om hva du bør velge av skoler og utdanning. Du innbys kanskje til å gi opplysninger om deg selv og dine ønsker for framtiden, slik at mekleren kan sette opp en personlig profil på deg. Da vil han på en bedre måte kunne gi deg et tilbud som er tilpasset nettopp dine spesielle behov. Ny elektronisk skole? Enkelte mener at Internett og datarevolusjonen vil forandre den norske skolen fullstendig. De peker på at de nye mulighetene nettet bringer med seg, vil tvinge fram nye læreformer og ny undervisning på alle trinn i skolen. Våren 2001 lovte undervisningsminister Giske (AP) at elever i videregående skole i løpet av et par år skulle få gratis digitale læremidler i mange fag, og han bevilget en større sum for å starte dette arbeidet. Kan vi se for oss at alle elever i nær framtid vil kunne arbeide med nettbasert lærestoff, og at læreren mer vil være en veileder for elevene enn en fagperson som står og underviser hele dagen? Vil elevene bruke mesteparten av tiden til å søke rundt på nettet etter informasjon og arbeide med den i forhold til oppgaver de har fått av læreren? Vil du i framtiden bruke en elektronisk arbeidsbok der du skriver tekstene dine og limer inn bilder og video som illustrasjoner til det du arbeider med? Dette er spørsmål du vil få svar på i årene som kommer. Det er allerede kommet tilbud om å ta videregående på nett ( og mange høyere utdanninger gir nettbaserte tilbud (se mer om dette på våre websider). Det er allerede kommet tilbud om å ta videregående på nett ( og mange høyere utdanninger gir nettbaserte tilbud (se mer om dette på våre websider). Tilbud om å ta grunnskolen på nettet fins også (

38 38 NYE ELEKTRONISKE MEDIER E-læring Mekleren vil kunne sette sammen ulike undervisningstilbud til deg. Du kommer med dine ønsker, og nettmegleren «shopper» studier til deg fra ulike deler av verden. Han vil ha oversikt over kvalitet og priser på de ulike tilbudene. Det er nemlig mange som ønsker å tilby deg utdanning på nett! Allerede i dag er det mange såkalte universiteter ute i den store verden som kan tilby deg eksamener og grader over nettet. Men vær forsiktig, for du kan kjøpe deg flotte diplomer og titler, men det trenger ikke være kvalitet over dem. En utdanning i framtiden Du ønsker å ta en utdanning på to år for å arbeide med webdesign og Internett. Da kan du selv sette sammen følgende opplegg (eller la en mekler gjøre det for deg). Alle tilbudene er selvsagt nettbasert: 15 stp webdesign fra Universitetet i Canberra 6 stp netteknologi fra Høgskolen i Sør-Trøndelag 30 stp Internett drifting frå NITH 30 stp webprogrammering fra Høgskolen i Bergen 6 stp markedsføring på nett fra Næringsakademiet 9 stp e-handel fra NHH 24 stp International Business fra BI Mobile løsninger Enhver ungdom med respekt for seg selv har i dag minst en mobiltelefon, eller...? Mobiltelefoni har hatt en rivende utvikling de siste årene, og markedet for tekstmeldinger (SMS) er noe av det som telefoniselskapene tjener store penger på. Dagbladet har flere sider med annonser over ringetoner og bilder du kan få kjøpt til mobiltelefonen din. Politiet klager over at kriminelle miljøer og gjenger bruker mobil til å kommunisere seg imellom, slik at politiet ikke har kontroll med dem lenger. Når ungdom samles, står halvparten og snakker i mobilen Som vi ser, er bruken mangfoldig. En liten liste med forkortelser innen mobil SMS (Short Message System): overføring av tekstmeldinger på mobil WAP (Wireless Application Protocol): et system som gir mobiltelefonen tilgang til Internett GSM (Global System for Mobile Communication): det nåværende verdensomspennende digitale mobiltelefonnettet. Hastighet 9,6 kbit/sek (vanlig modem 29 kbit/sek)

39 39 GPRS (General Packet Radio Service): nytt system for raskere tilgang til Internett (80 kbit/sek) UMTS (Universal Mobile Telecommunications Systems): ny standard for bredbånd på mobil. Opptil 2 Mbit/sek. Er under utbygging. MMS Multimedia Messaging Service: En utvidelse av SMS for også å ta med lyd og bilder i meldingene Alt er trådløst Trenden går i retning av å samle så mange funksjoner som mulig i det lille håndholdte apparatet. Mobiltelefonen din skal du kunne bruke både til å ringe med, lese e-post og surfe på nettet, høre på musikk, fotografere og videofilme (og sende bildene av gårde til mottakeren med det samme) og kjøpe varer med, og selvsagt skal du kunne bruke den som en liten datamaskin. Foreløpig er den lille bilderuten på telefonen et hinder for å vise god video eller store websider, men det vil snart komme gode løsninger på dette problemet. Trådløse forbindelser er i skuddet. Ledninger har alltid en lei tendens til å lage rot. Det kommer nå mange utgaver for trådløse nett og det å forbinde digitale apparater trådløst med hverandre. Blåtann-teknologien er en slik standard (Blue Tooth), oppkalt etter den fryktede danske vikingkongen. Med denne teknologien kan en hærskare av ulike apparater kommunisere trådløst med hverandre og utveksle informasjon seg imellom. Bredbånd I mange år var de trauste modemene den vanligste forbindelsen til Internett. De som har arbeidet i store bedrifter og på høgskoler og universiteter, har lenge hatt den luksusen å være koplet til nettet med fastforbindelse og bredbånd. Nå er imidlertid tiden kommet for bredbånd for «alle». Regjeringen har lovt at bredbånd skal finnes i alle skoler og biblioteker innen kort tid, og på samme måte skal de fleste privatpersoner kunne knytte seg til en bredbåndforbindelse. Det er et dusin bredbåndleverandører som nå tilbyr sine tjenester, og de bruker store midler på å markedsføre tilbudene sine gjennom aviser og TV. Hva er egentlig bredbånd? Det er mange definisjoner på bredbånd, og bredbåndleverandørene krangler så busta fyker om hvem som leverer det egentlige bredbåndet! I praksis vil bredbånd si at du får adgang til Internett med mye større hastigheter enn det du er vant til fra modem, og du er koplet opp til nettet hele tiden. Hvis du sammenligner med trafikken på veiene, så representerer modemet trafikken på en liten sti. Det er kronglete å gå, med masse humper og kanskje vanndammer du må hoppe over. ISDN er den lille bygdeveien som tillater litt større trafikk, men fremdeles går det langsomt og tregt å komme fram. ADSL er en større vei, men ofte er kjørebanen bred i den ene retningen og smal i den andre (ut fra deg). Bredbåndet er selve motorvegen, der trafikken kan suse uhindret i begge retninger og imange kjørebaner samtidig, og der farten kan gå opp mot det uendelige.

40 40 NYE ELEKTRONISKE MEDIER Bredbånd er egentlig ikke noe annet enn datatrafikk som kan gå i høyhastighetsnett helt inn til din datamaskin. Du trenger heller ikke kople deg på hver gang du skal ut på nettet. Bredbåndet har en fast tilkopling, der du alltid er tilkoplet; du er online med nettet hele tiden. Men bredbåndutbygging er ikke helt uten problemer. Det skal graves grøfter som fiberoptiske kabler skal legges ned i, settes opp radiomottakere og basestasjoner, osv. Alt dette koster mange penger og representerer utgifter i milliardklassen. Hvem skal betale? Offentlige styresmakter sier at de ikke ønsker å betale, men vil overlate det til private utbyggere og kommunene. Dermed ser det ut til at det er brukerne selv som må betale, gjennom de betalingstjenestene som settes opp i bredbåndportalen. Bredbåndleverandørene lager sine egne portaler, der de gir gode tilbud til kundene sine. Noen av tjenestene er gratis, andre koster penger. Pessimistene ser for seg at innholdet i disse bredbåndportalene i stor grad vil bli preget av det som selger mest, nemlig sex, sport, helse og ulike former for Reality-TV. Noen bredbåndportaler Nextgentel Telenor Nextgentel og Chello er lukkede portaler beregnet på de som har abonnement på tjenesten Noen ord og uttrykk i forbindelse med bredbånd ISDN Integrated Services Digital Network: linje som gir deg større kapasitet i dataoverføring enn vanlig modem (2 x 64 kbit/sek) ADSL Asymmetric Digital Subscriber Line: dataoverføring med hastigheter opp til 2 Mbit/sek Fiberoptiske kabler: kabler som gir mye større datakapasitet enn vanlig koppertråd Radiolink: overføring av datasignal med radiobølger fra sender til mottaker kbit/sek: betegnelse på den datamengden som overføres per sekund Internett via stikkontakten? Det er mange måter å få Internett inn i huset på. Vanligvis får du adgang til nettet via telefonnettet, men du kan også få Internett via det samme kabelnettet som leverer TVbilder til fjernsynet, eller faktisk fra strømnettet. Da brukes det samme nettet som leverer strøm inn i huset, og du får en liten boks som skiller strømmen fra Internett-signalene. Fordelene er at du på den måten har en Internett-kontakt i hvert rom i huset. Det er også mulig å få Internett via radiosignaler, ved at du får en liten radiomottaker koplet til datamaskinen. Den får signalene sine fra en sender i nærheten. Både strømnettet, radiomottaket og kabelnettet leverer på denne måten bredbåndsignaler. Kommuner på bredbånd Modalen var den første norske kommunen der alle innbyggerne ble tilknyttet bredbåndnett. Du kan selv gå inn og kikke på de tjenestene de har tilgang til ( Moss kommune

41 41 Individualisering En generell trend vi kan se både innenfor e-handel og e-læring er ideen om individualiserte løsninger. Du som bruker skal hele tiden ha følelsen av nettstedet er tilpasset deg og dine behov. Du skal slippe å bli utsatt for ting som ikke vedkommer deg. Selvsagt er det ikke slik at noen sitter og lager nettsteder for den enkelte, men både innholdet og de tekniske løsningene må være fleksible nok til å kunne tilpasses grupper av brukere, slik at man gir en opplevelse av at du er spesiell og unik. Amazon ( som selger bøker, musikk, og lignende «husker» hva du har klikket deg inn på og kjøpt tidligere og gir deg forslag til nye produkter innenfor samme interessefelt. Tradisjonell HTML er i utgangspunktet statisk, og mer dynamiske tilpassede løsninger baserer seg gjerne på bruk av databaseteknologi og nye formater som XML. I forlengelsen av dette, ligger nye konsepter omkring interaktivitet, altså brukerens evne til å påvirke innhold og design direkte. Vi har antakelig bare sett begynnelsen på dette, for eksempel gjennom internettbaserte spill der tusenvis av mennesker spiller mot og med hverandre, eller gjennom programkonsepter som inviterer til deltakelse langt utover programmets sendetid. Konvergens Alle mediene flyter mot hverandre og inn i hverandre. Tidligere hadde vi klart atskilte medietyper. Alle visste hva aviser, ukeblader, radio, TV, kino osv. representerte. Hvert medium hadde sine karakteristiske trekk og sitt karakteristiske innhold. Men med utviklingen av de digitale mediene er ikke mediebildet så klart lenger. Hva blir forskjellen på datamaskinen og TV-en når begge gir deg Internett og lar deg spille av DVD-filmer, viser fjernsynsprogrammer og lar deg høre på radio? Når du kan høre radiokanaler både på TV, på datamaskinen og i det «gammeldagse» radioapparatet, hva blir da spesielt med radio som medium? At det ikke er bilder til lyden? Fjernsynsprogrammer som sendes både på TV og over Internett (WebTV), hva blir det? Såkalt Reality-TV som Big Brother ble sendt i redigert utgave på TVNorge hver dag, men online i flere kanaler 24 timer i døgnet på nettet. I tillegg kunne en etterpå kjøpe en videokassett med «usensurerte» høydepunkter fra Big Brother-huset! Vi bruker begrepet konvergens i mediene når vi snakker om disse forholdene. Konvergens står for sammensmelting og betyr at mediene går over i hverandre. Dette fører til at selve mediet ikke blir så vesentlig lenger, men at det er innholdet som blir det viktigste. Det samme innholdet kan formidles samtidig gjennom mange ulike medier eller på et seinere tidspunkt, når du vil se det. Du kan selv velge når og hvordan du vil ha adgang til innholdet. Det er på denne bakgrunnen mange mener at det i framtiden mer enn noen gang vil bli bruk for de gode fortellerne! De som kan lage gode historier og fortelle dem på en engasjerende måte, vil ha gode framtidsutsikter i mediebransjen. Folk ønsker å bli underholdt, og de vil bruke alle tilgjengelige medier til å oppnå dette. Nyheter vil alltid være tilgjengelige i sin siste utgave, enten du tar dem ned på mobilen, på datamaskinen, på TV eller andre måter. Det samme innholdet vil tilpasse seg de ulike apparatene. Reklamen vil ta nye former. Mange spår at den tradisjonelle reklamefilmen på 30 sekunder er død om ti år. Nye interaktive reklameformer har overtatt, og reklamemakerne må lage nye og helhetlige strategier for påvirkning gjennom de nye medietypene. En snakker ofte om pullog push-reklame, der du i stedet for passivt å motta reklame (push) selv oppsøker den (pull). Prøv for eksempel reklamen som fins på

42 42 NYE ELEKTRONISKE MEDIER Reality-TV virkelighetsfjernsyn Denne nye trenden innebærer at du kan sitte og se på «live-tv» kontinuerlig, overvåke en «virkelighet» som består av mennesker som har fått en utfordring eller oppgave som skal løses mens du ser på i sanntid. Sendingen pågår 24 timer i døgnet på web-tv, mens vanlige TV-kanaler sender redigerte opptak hver kveld. En variant er at et antall mennesker isoleres på en øde øy eller et annet sted, der de utsettes for utfordringer og fristelser. Dette er imidlertid opptak som sendes i redigert utgave etterpå. Vanligvis skal seerne stemme ut deltakerne en etter en, slik at det sitter tilbake en vinner som får et stort beløp penger. Seerne får på denne måten delta direkte og har innflytelse på det som skjer. TV-kanalene får inntjening via SMS-meldinger som sendes, og økte reklameinntekter via TV-programmet og nettsidene (over var daglig innom Big Brother-nettstedet). Eksempler på virkelighetsfjernsyn: Farmen (TV2) Robinsonekspedisjonen (TV3) Big Brother (TVN) Temptation Island (TVN) Du kan selv gå inn og lage virkelighetsfjernsyn på Little Sister, et opplegg i mediekunnskap. WebTV Oppgave: Virkelighetsfjernsyn kalles også «drittsekk-tv». Hvorfor? Diskuter denne typen fjernsyn med andre elever. Kan du tenke deg noen positive former for slikt fjernsyn? Finn ut hvor lett det er å få bredbåndtilknytning der du bor. Hvem tilbyr slike løsninger, og hvordan skal du velge det som er best for deg? Hvordan tror du utviklingen vil gå innen elektronisk læring i skolen? Er det bra at læreren erstattes av datamaskinen og læreprogrammer? Hvordan vil du helst handle på nettet, og hva vil du kjøpe? Finn eksempler på gode løsninger på elektronisk handel. Finn fram til hvilke bransjer som har gjort det godt med e-handel. Kan du tenke deg hvorfor? Gå inn på de mest kjente portalene og sammenlign innholdet på dem. Hvor oversiktlige er de? Hvilken av dem passer best for dine behov?

43 43 Lag et konsept (på papiret, du skal ikke gjennomføre det) som virkelig tar ideen om interaktivitet og individualisering på alvor. Sjekk konseptet ditt ved å foreta en liten markedsundersøkelse. ELEKTRONISK POST (E-POST) Papirpost og e-post Det er mange likheter mellom det å sende brev som vanlig papirpost og å sende dem elektronisk. Du skriver papirbrevet ditt som tekst, setter navnet til mottakeren på konvolutten og legger det i en postkasse. Så sendes det av gårde med en posttjeneste. I tillegg kan du legge ved et bilde eller et utklipp fra en avis e.l. Du kan også legge ved en videokassett eller en CD hvis du ønsker å sende video eller lyd. Slik gjør du også med e-postbrevet. Du skriver det, legger ved elektroniske vedlegg og sender det av gårde med en posttjeneste. Brevene til deg kommer i din egen elektroniske postkasse, og du åpner dem når du har anledning. Men der papirbrevet tar minst en dag og gjerne flere dager for å komme fram, tar e-postbrevet ditt bare noen sekunder for å nå mottakeren. I tillegg tar e-brevet med vedleggene dine på en mye enklere måte enn papirbrevet. Kassett og CD er erstattet med elektroniske vedlegg. Innholdet i e-brev Du har gjerne lært at vi skal skrive brev på spesielle måter, i en egen brevstil. E-brevene har forandret på dette forholdet. Siden det går så raskt å sende disse brevene og en kan få svar så hurtig, har det utviklet seg en ny brevstil for e-brev. Vi tenker ofte ikke så grundig igjennom innholdet før vi sender det, og vi er heller ikke så nøye med rettskriving og hvordan vi skriver. Dersom mottakeren ikke helt forstår hva vi skriver, kan han bare sende et svar der han ber om forklaring, og slik kan vi fortsette brevvekslingen fram og tilbake i løpet av et kort tidsrom. Det å skrive e-brev er nærmest blitt det samme som å prate i telefonen, eller enda enklere. Likeverdige? Dette har ført til at mange mottakere ikke ser på e-brev på samme måte som papirbrev. Du må være klar over at mange institusjoner ikke aksepterer e-brev som likeverdige med papirbrev. Da må du gjerne sende en papirversjon i tillegg til e-brevet. Det er også mange som ikke arkiverer e-brev på samme grundige måte som papirbrev, og det kan derfor være vanskelig å finne tilbake og kunne vise til brev som er sendt tidligere. Hvordan sendes e-brevene? For å kunne sende e-brev må du ha adgang til en posttjener. Det er en maskin som sender og mottar brevene dine. Du har en postkasse på denne tjeneren, der du kan hente brevene dine når du vil. Det er viktig å være klar over at postkassen ligger på denne tjenestemaskinen og ikke på din egen datamaskin! Det ville vært nokså upraktisk å ha postkassen liggende på en maskin som står avslått mesteparten av dagen.

44 44 NYE ELEKTRONISKE MEDIER Gratistjenestene Noen e-posttjenester er gratis og tilgjengelige på en helt annen måte enn dem du får gjennom din Internett-leverandør. Hotmail er den mest kjente av disse tjenestene. Her kan du opprette anonym tilgang fra enhver datamaskin, slik at du ikke er avhengig av å bruke din egen maskin. Ved å stikke innom nærmeste Internettkafé kan du se igjennom posten din mens du er på ferie i utlandet. Det fins over 100 millioner brukere av Hotmail. Noen gratis e-posttjenester Dårlige e-manerer Ifølge nye studier har ungdommen dårlige vaner på nettet. 10 prosent av jenter under 25 år har dumpet kjærester ved å sende en e-postmelding. En fjerdedel gir blaffen i om de skriver feil eller har dårlig språk i e-postmeldingene sine. Dette er noen av resultatene som er kommet fram ved å spørre ungdom om hvordan de bruker Internett. E-post er i ferd med å bli den vanligste måten ungdom sender hverandre meldinger på (bortsett fra SMS). Problemet er at mange ikke har peiling på god folkeskikk når det gjelder å sende meldinger til hverandre. De har ikke lært å skrive brev eller å uttrykke seg skriftlig i det hele tatt, og derfor bruker de en svært muntlig stil når de skriver e-postmeldinger. Det kan fungere bra når det er venner og kjente som mottar beskjedene, men hva når de bruker samme stil i e-post til kollegaer og til sjefen på jobben? Over 15 prosent bruker «kyss og klem» når de avslutter meldingene sine, selv når de sender meldinger til sjefen. Hvordan tror du det blir mottatt? Microsoft har laget noen tips om hva en bør tenke på når en sender e-postmeldinger: Ikke mist den personlige stilen, men vær forsiktig med å bruke den. Velg riktig stil og tone i meldingen alt etter hvem mottakeren er. Hvis du er for familiær eller personlig, kan det provosere mottakeren. Bruk riktige begreper og termer hele tiden. Sjekk e-posten FØR du sender den ikke etterpå! Du er hva du skriver, og mottakeren bedømmer deg ut fra det du skriver, og stilen i det. E-post tar tid Det er ikke bare ungdommer som bruker tid på e-post. Undersøkelser viser at ansatte i arbeidslivet bruker opptil 50 minutter daglig til å lese og håndtere e-post. En fjerdedel bruker over en time (Gartner). Dette er i ferd med å bli et alvorlig problem i arbeidslivet.

45 45 Andre former for elektronisk post Egentlig er det å sende tekstmeldinger (SMS) også en form for e-post. Dette er faktisk den mest utbredte formen for meldingstjeneste mellom digitale apparater. Etter hvert kommer det apparater og muligheter for å bruke tekstmeldinger på langt mer avanserte måter enn det som er tilfellet i dag, blant annet med bruk av lyd og video. En annen form for elektronisk meldingstjeneste er såkalt instant messaging. Da kan du sende og få meldinger fra andre i sanntid mens du holder på med andre oppgaver på maskinen din. Oppgave: Skriv tre versjoner av samme tekst, som du skal sende til henholdsvis vennen din, foreldrene dine og rektor på skolen. Sjekk postkassen din og se nøyere på språket i de meldingene som ligger der. Stemmer det som står ovenfor om unøyaktig og slurvete språk? Finn ut hvor lang tid du bruker hver dag på å lese og skrive e-postmeldinger.

46 46 NYE ELEKTRONISKE MEDIER DISKUSJONSGRUPPER Diskusjonsgrupper er en av tjenestene på Internett. I disse gruppene kan hvem som helst delta i den elektroniske diskusjonen om utvalgte temaer. Tenk deg de leserbrevspaltene du finner i avisene. Her sender du inn innlegg om ting du interesserer deg for, eller svarer på andres innlegg. Du kommenterer aktuelle saker eller finner på nye selv. Avisen setter ofte opp egne temaer som en inviterer leserne til å mene noe om. Ulempen med avisdiskusjonene er at de foregår sakte, dvs. at du først må lese avisen og så sette deg ned og skrive et innlegg som du sender inn. Deretter skal avisen trykke det før en annen leser det og vil svare på det, osv. De elektroniske diskusjonene kan foregå i mye større fart, men de kan også ligge i dvale lengre tid om gangen. Vi regner med at det fins over reelle diskusjonsgrupper på nettet (det listes opp mange flere, men enkelte er grupper som aldri har vært aktive). Noen er nye, mens andre kan være svært gamle. Her diskuterer en all verdens temaer, fra snøbrett til filosofi. Hvis du lurer på noe og ønsker svar, kan du legge spørsmålet ditt ut på en slik diskusjonsgruppe. Da varer det vanligvis ikke lenge før du får svar! Det er alltid en eller annen deltaker i gruppa som har svaret på det du spør om. Det er ofte utrolig hvilke detaljkunnskaper enkelte av deltakerne sitter inne med. Dette demonstrerer styrken ved Internett som et nettverk som kopler sammen mennesker, ikke bare maskiner!

47 47 Spørsmål fra en av deltakerne kan sette i gang store diskusjoner som varer lenge. Deltakerne er ofte kunnskapsrike mennesker som vet mye og er interessert i å formidle kunnskapene sine videre til andre. Det er forskjell på å sende innlegg til en diskusjonsgruppe og å sende e-post. Når du lager en e-postmelding, sender du den til en annen person, men når du lager et diskusjonsinnlegg, sender du det til mange samtidig. Da må du regne med at mange leser det, og derfor kan du ikke være så privat som du er i en e-post. Ulike typer diskusjonsgrupper Du kan gå inn i de diskusjonsgruppene som fins på USEnet, og som er opprettet etter de opprinnelige reglene for slike grupper. I den siste tiden har imidlertid mange store aktører laget sine egne portaler for diskusjon på nett. Det er for eksempel tilfellet med VG, som i likhet med andre aviser har laget et stort diskusjonsområde på nettsidene sine. Der ligger det nærmere en halv million innlegg fordelt på over ulike temaer. Du får en viss pekepinn på hva som interesserer de diskusjonslystne, når du ser på inndelingen av hovedtemaer: samfunn/sport/sex og samliv/fritid. Den overlegent største gruppa i antall innlegg er temaet engelsk fotball (over innlegg)! Inndeling av hovedgruppene News Rec Talk Misc Comp Sci Soc Finn ut hva som diskuteres i disse hovedgruppene. Her er en oversikt over en del norske diskusjonsgrupper I tillegg fins det store diskusjonsgrupper for eksempel på vg.no ( og Dagbladet.no ( Regler for bruk av Internett Det har også utviklet seg en rekke regler for bruk av nettet. Det gjelder for eksempel oppførselen i diskusjonsgrupper. Du skal helst ikke overtre disse reglene for mye hvis du vil unngå kjeft og bli kastet ut av gruppa. På norsk kaller en gjerne disse reglene «nettikette». Nettikette 1 Glem aldri at det er en person i den andre enden. 2 Anta aldri at en bruker snakker for sin arbeidsgiver, skole osv. 3 Vær forsiktig med hva du skriver om andre. 4 Vær kortfattet. 5 Oppsummer hva du svarer på. 6 Dine artikler reflekterer deg - vær stolt av dem. 7 Vurder ditt publikum.

48 48 NYE ELEKTRONISKE MEDIER 8Bruk beskrivende titler. 9 Vær forsiktig med humor og sarkasme. 10 Post en artikkel kun en gang og unngå kryssposting. 11 Krypter artikler med støtende innhold. 12 Les alle svar, ikke gjenta hva andre har skrevet. 13 Vær forsiktig i forhold til opphavsrett og lisenser. 14 Merk eller krypter svar og spoilere. (Spoiler: En spoiler er en avsløring, f.eks. at noen forteller hvordan en film slutter. Hvis man skriver ting som kan ødelegge en overraskelse for andre skal man ha med ordet Spoiler i subject.) 15 Ikke kommenter andres stavefeil eller språkblemmer. 16 Sett opp nyhetsagenten din slik at den ikke plager andre. Mer om disse reglene finner du på USEnet Alle diskusjonstjenerne i verden er koplet sammen gjennom nettverket USEnet. Begynnelsen til dette var to studenter som ønsket å kopiere meldinger til hverandre. Etter hvert utviklet det seg til en tjeneste der tusenvis av meldinger blir utvekslet hver dag. Det er mange tusen diskusjonstjenere og millioner av brukere koplet til dette systemet. Hvis du skriver et innlegg i dag, blir det kopiert og spredt over hele nettverket i løpet av kort tid. Du kan abonnere på flere grupper samtidig. Oppgave: Finn fram til noen diskusjonsgrupper som går på interesser eller hobbyer du har.

49 49 PRAT PÅ NETT (CHAT) Det som er bra med Internett, er at du kan bruke det til mange ulike aktiviteter. Du har kanskje en eller annen gang deltatt i en prategruppe? Prat på nettet har til nå foregått ved at en sender tekst til hverandre, enten til en hel gruppe eller bare til en. Pratingen foregår i sanntid. I framtiden vil sikkert lyd og levende bilde (via webkamera) overta mye for ren tekst. Prateprogrammene på nettet går under forkortelsen IRC (Internet Relay Chat). Det som skjer i praksis når du ønsker å delta i en prategruppe, er at du kopler deg opp mot en bestemt kanal på en såkalt IRC-tjener. Du velger hvilken gruppe du vil delta i, og navnet ditt kommer opp på deltakerlisten i denne gruppa. Du trenger ikke delta under ditt eget navn, men kan bruke et alias eller kallenavn (oppdiktet navn). Chatting

50 50 NYE ELEKTRONISKE MEDIER Pratekrok for blind ungdom Vanligvis foregår Internett-prat som tekstmeldinger i sanntid. Men i pratekroken på MediaLT er det ikke slik. Der foregår praten som en åpen telefonsamtale, og alle blinde og svaksynte kan delta. Tilbudet er først og fremst beregnet på synshemmede barn og unge, men også andre kan følge med. Det er også gratis dataspill for blinde på dette nettstedet. Det baserer seg på lyder i stedet for bilder og oppfordrer til at en bruker hukommelsen i stedet for å se. Så kan du delta i diskusjonen. Hvis du ønsker å prate spesielt med en av de andre deltakerne, kan du velge å gå inn i hans eller hennes rom. Hvis denne personen ikke ønsker å snakke med deg, kan han «hive» deg ut igjen fra rommet sitt. Teksten du skriver, kommer opp i et eget felt nederst på skjermen. Når du har skrevet meldingen din ferdig, sender du den inn til praterommet. Det gjelder å skrive fort og kort, for ellers rekker du ofte ikke å få innleggene dine med før praten er gått videre. På kvasir.sol.no finner du en bra oversikt over prategrupper hvis du først velger «data/internett» og deretter «chat». Stenger prategruppe for barn ABC Startsiden legger ned sin prategruppe for barn etter at kanalen er blitt utsatt for omfattende infiltrasjon fra pedofile menn, skriver VG. Beslutningen ble tatt etter at avisen skrev om at mange voksne menn deltok under falske navn på prategruppa for barn under 15 år. Avansert prating En mer avansert utgave av Internett-prat kan foregå i egne 3D-utgaver av byer eller rom som er bygd opp spesielt til denne bruken. Dette er en slags virtuelle verdener som du selv kan bygge i, eller du går inn i andres verdener. Du velger deg en avatar, som er en figur som representerer deg i denne verdenen. Så går du rundt i den kunstige verdenen og treffer andre som du kan prate med. Du kan skrive meldinger til dem på vanlig måte, eller du kan vise dem dine egne websider. Det er også mulig å bruke lyd i disse verdenene. Mer info om dette finner du på Spillverdener på nett En annen utgave av samme grunnidé er de kjempesvære verdenene som bygges opp rundt Internett-spill. Ultima er et av spillene som har vært en stund på nettet, der tusenvis av brukere verden rundt kan spille med og mot hverandre. Det norske Anarchy Online er et av de nyeste og mest avanserte spillene (og har kostet over 100 millioner kroner å utvikle). Noen slike verdener på nett

51 51 Oppgave: Gå inn på og undersøk de verdenene du finner her. Du trenger et tilleggsprogram som du laster ned fra nettet. Hva kan en gjøre for å stenge pedofile og andre kriminelle ute fra prategrupper? Hvilke erfaringer har du fra prategrupper? Diskuter med andre.

52 52 NYE ELEKTRONISKE MEDIER

53 53 Å PRODUSERE FOR NETTET HVORDAN LAGE EGNE NETTSIDER Nettsidene dine skal presentere deg for hele verden. Derfor betyr det mye å lage godt innhold i god utforming. Prøv hele tiden å tenke på hvem som skal lese sidene dine. Arbeidsgangen Først må du planlegge hvordan sidene skal være i forhold til målgruppa. Du lager tekst, bilder, grafikk osv. ferdig i de programmene som er beregnet for dette bruk (tekst- og bildebehandlingsprogrammer). Deretter tilrettelegger du innholdet for web. Teksten bearbeider du for nettpublisering etter regler vi kommer tilbake til. Bildene behandler du med hensyn til størrelse, filtype, farger osv. Grafikk lager du etter reglene for god visuell presentasjon og etter hva som egner seg best for webvisning. Når du har nettsiden din klar til publisering, legger du den inn på en webtjener. Har du et eget område liggende klart, foretar du en ftp-overføring av websiden til den serveren der området befinner seg (du har tidligere fått oppgitt passord til dette bruk). Da vil siden automatisk bli opprettet på den adressen du gir den. ftp (file transfer protocol) er et hjelpeprogram for å overføre sidene fra din egen datamaskin til webtjeneren. Hvis du ikke har noe eget nettområde for publisering, må du kjøpe det på et webhotell eller få det hos en annen leverandør av Internett-tjenester (vanligvis vil Internett-leverandøren ha et slikt tilbud). Skolen din har også et eget område der du kan publisere websidene dine, men her er det sikkert mange begrensninger på hva du får lov til å legge ut, både når det gjelder innhold og størrelse på filene. Hver gang du ønsker å endre innholdet på sidene dine, foretar du en ny ftp-overføring av de nye sidene. Underveis vil du selvsagt teste ut sidene dine fra harddisken når du lager dem. Du må

54 54 NYE ELEKTRONISKE MEDIER imidlertid være obs på at det er lett å bli lurt når du kjører websider direkte fra harddisken til din egen nettleser. Ting går mye kjappere enn når andre brukere bare har modemtilgang til sidene. Derfor bør du alltid teste sidene dine etter at de er lagt ut på serveren der de skal ligge. Du bør også teste sidene dine i alle de tre aktuelle nettleserne (Netscape, Explorer, Opera) og i ulike versjoner av nettleserne (det er ikke alle som bruker siste versjon av programmet). Sjekk også mot ulike oppløsninger og skjermstørrelser. Hvordan setter du navn på websider? Du kan velge hvilke navn du vil, for HTML-sider, bare du unngår norske særtegn. Som etternavn må du bruke.htm eller.html. Hvis du bruker webverktøy til å lage sidene for deg, så vil dette verktøyet automatisk gi filene riktig etternavn. Standard startnavn for nettsider på Microsoft-servere er default.htm. Når du skriver inn nettadressen i adressefeltet, trenger du da ikke oppgi navnet på startfilen, men bare på mappa. Nettleseren vil sørge for at den søker opp startsiden i riktig mappe. Andre servere kan for eksempel bruke index.htm og default.html. Du bør sjekke hva som gjelder for den serveren du skal bruke. Du bør alltid bruke små bokstaver i filnavn for å være sikker på at filene blir funnet uansett hvilket system serveren bruker. Unngå mellomrom og alle spesialtegn unntatt og _. Gode websider trinn for trinn Mye av hemmeligheten med å lage gode websider består i god planlegging. En dyktig webdesigner bruker mye tid på å tenke gjennom hvordan han skal utforme sidene i forhold til formålet med dem. Formålet med sidene Hvem er målgruppa? Hvordan er de som skal se på sidene dine? Unge brukere foretrekker andre løsninger enn eldre. Det er forskjell på om du lager sider som skal selge noe, eller bare skal underholde andre, osv. Når du har funnet ut mer om dette, kan du begynne å tenke gjennom hvordan du skal bygge opp sidene, og hva du skal ha på dem. Råd og tips for å lage websider Det kan synes lett å lage gode websider, men vær klar over at det kreves en god del arbeid å lage sider som fungerer godt med hensyn til både innhold og utforming. Du kan gjerne bruke ferdige oppsett (maler), men ønsker du egentlig at sidene dine skal se akkurat maken ut som tusenvis av andre sider? Mye av kunsten er å lage sider som ser annerledes ut enn andre sider, og som stikker seg ut i mylderet av nettsteder. Men lag dem ikke så spesielle at det blir vanskelig å finne fram på dem. Størrelsen på siden Noe av det første du må ta hensyn til, er at de fleste Internett-brukere fremdeles bruker modem med lav hastighet. Derfor bør vanlige sider ikke overstige kb i størrelse. Det vil si at samlet mengde av tekst, bilder og grafikk ikke skal utgjøre mer enn dette.

55 55 Grafikk Vær forsiktig med bruk av glorete farger. Bruk få farger og arbeid mye med å få grafikken til å understreke budskapet ditt (ikke velg feil stil til innholdet ditt). Multimedier Bruk ikke multimedieeffekter bare for deres egen del. De skal ha en hensikt og skal tilføre siden din en merverdi. Det er ikke nødvendig å bruke lyd hvis du ikke absolutt trenger det. Animasjoner fungerer best når de har et budskap og ikke bare skal være unødig pynt. Lager du Flash-animasjoner som introduksjon til en nettside, så sørg alltid for at det er en «hopp over intro»-knapp på siden. Skrift Bruk forhåndsdefinerte typer og størrelser (heading, size osv.). Husk at det er nettleseren hos brukeren som bestemmer hvordan skriften ser ut. Hvis du bruker spesielle fonter, risikerer du at brukeren ikke har dem på sin maskin, og dermed vises siden med en annen skrift som du ikke har kontroll over. Hvis du ønsker et helt fast utseende, må du lage siden din som et Acrobat-dokument i pdf-format. Da vil den hos mottakeren se ut akkurat slik som du ønsker det. Til gjengjeld tar det tid å laste ned dokumentet med Acrobat-leseren (som brukeren må ha). Du kan også lage teksten som grafikk (bildefil). Dette gjør en gjerne med kortere tekst i tilknytning til en heading eller logo. Bruk av innpluggingsprogrammer (plug-ins) Det er vanlig at brukere har innpluggingsprogrammer for de mest brukte filtypene som krever det. De siste versjonene av nettlesere har dessuten innebygd mange programmer. Men vær klar over at det fremdeles er mange som ikke har slike innpluggingsprogrammer, og som heller ikke ønsker å laste dem ned når de skal lese nettsider. De vil derfor hoppe over sidene dine hvis du gjør avlesingen av dem avhengig av slike tilleggsprogrammer. Pekere Gjør det alltid til vane å kvalitetssjekke de pekerne du oppretter på siden din. Du har et ansvar for dem (og du kan bli stilt til rettslig ansvar hvis du peker til sider med ulovlig innhold!). Kontroller regelmessig at pekerne fortsatt er gyldige og ikke fører til sider som er tatt vekk eller har skiftet adresse. Uferdige sider «Under construction» er en av de mest irriterende beskjedene vi kan få når vi vandrer på nettet. Unngå å legge ut uferdige sider! Det samme gjelder sider som er fulle av feil, f.eks. at bildene ikke kommer med, at grafikk og tekst flyter tilfeldig rundt etter hvilken nettleser som brukes, osv. Avlus (debug) sidene dine grundig før de legges ut.

56 56 NYE ELEKTRONISKE MEDIER Forskjellige uttrykk for forskjellige målgrupper. Eksempel på hvordan du kan gå fram ved sammensnekring av en webside Du starter med en tom side. Lag gjerne noen enkle skisser på papir av hvordan du vil ha den. Bruk generelle komposisjons- og designprinsipper. Jobb med plasseringen av de ulike elementene og finn fram til forskjellige løsninger som du og andre kan vurdere sammen. Tenk nøye gjennom bruk av farger. Vær konsekvent, lag en fargepalett og bruk gjerne fargene som signal på type innhold. Bruk mye tid på plasseringen av bilde tekst og hvor bildene skal plasseres. Hvor store trenger bildene være? Hvilken verdi har de? Multimedieeffekter: Når skal de komme, og hvor store skal filene være? Lag snarveier for dem som ikke vil kjøre Flash, og gjør nedlastingen av multimedier valgfri. Sjekk siden din i ulike nettlesere. Sjekk den opp mot ulike skjermstørrelser og oppløsninger. Sjekk om mulig siden på både PC og Mac. Oppgave: Finn noen nettsteder du synes er godt laget i forhold til å tilpasse form og innhold der valg av elementer, design og farger er godt tilpasset målgruppen.

57 57 HVORDAN BYGGE OPP GODE NETTSTEDER Et av de største problemene på web er at brukeren i utgangspunktet helt mangler oversikt over det innholdet som ligger der. En bok kan du bla i, mens webinnholdet ligger skjult. Du må derfor skaffe brukerne av nettsidene dine en klar og grei oversikt over innholdet og lage gode løsninger for å gå mellom sidene (navigere). Du kan lage ikoner som er klare og gjennomførte i utseende, og som sammen med andre grafiske elementer veileder brukerne gjennom sidene. Du kan også lage oversiktskart eller innholdslister. Alt dette gir brukerne tillit og trygghet. Ikoner er grafiske elementer som er lette å forstå og hjelper brukerne til å finne fram på nettstedet ditt. Du kan bruke ferdige ikoner som andre har laget, eller lage selv. Men det er ikke lett å lage nye ikoner som både ser bra ut, og som blir forstått av andre! Eksempler på ikoner Hvis du har mange sider på nettstedet ditt, bør det alltid være mulig å komme rett tilbake til hovedsiden eller til sentrale knutepunkter og oversikter. Bruk grafiske elementer som viser at brukerne fremdeles er innenfor sidene dine. For eksempel kan du lage en knapperekke nederst eller ved siden. Dette er også nyttig når du har mange valg. Det skaper dessuten en følelse av trygghet (du vet alltid at den er der) og gir en egen grafisk identitet til webstedet. Enhver webside bør alltid ha minst en peker. Unngå blindgate-sider som ikke fører videre eller tilbake. Brukerne bør alltid ha mulighet til å klikke seg til andre sider. Hvis brukeren kommer inn midt i nettstedet ditt (for eksempel fra en søkemotor), er det alltid fare for at han klikker seg langt nedover i sidene og aldri får se oversikten eller de viktigste nettsidene dine. Derfor er det svært viktig at det på sidene dine fins en mulighet til å ta snarveier opp til hovedsiden. Direkte veier Brukerne vil gjerne gå så direkte som mulig til den informasjonen de ønsker. De ønsker ikke å være nødt til å klikke seg gjennom masse sider som er uinteressante for dem, før de når fram. Vi må lage så direkte veier som mulig for dem! Altså må vi skaffe oss en så effektiv oppbygning som mulig av sidene våre, slik at vi slipper frustrerte og irriterte brukere som bruker mye tid på unødvendig klikking. Studier har vist at brukere foretrekker skjermsider med mange valg framfor mange sider med få valg.

58 58 NYE ELEKTRONISKE MEDIER Ventetid Brukerne tåler ikke for lang ventetid. En regner gjerne med en maksimal grense på 10 sekunder og helst ikke over 5-7 sekunder. Websider som ikke er lagt opp etter dette, vil frustrere og irritere. Den vanlige brukeren er ikke tålmodig nok til å vente på at store og flotte bilder skal lastes ned. Ikke lag førstesider som er store og tunge og langsomme å få fram. Slike sider kan du heller lage lenger ned i nettstedet ditt, der folk vet hva de venter på. Der er de mer motivert for å vente, siden de vet at det kommer noe de vil ha. På bredbånd og intranett kan vi derimot gjerne bruke sider som er mye større og tyngre. Elendige nettsider En av de mest kjente nettguruene, Jakob Nielsen, sier at det meste av websider er et elendig syn, og de fungerer heller ikke når det gjelder innhold. Han mener at webdesignerne mest lager websider for sin egen del og ikke med tanke på brukerne. Hans tips til alle som lager nettsider, er at sidene skal være korte og greie og framfor alt kjappe å laste ned. Brukerne skal slippe å klikke seg for mye rundt, og de skal få svar på det de er ute etter, så raskt som mulig. Brukerne vil ha kontroll på sin egen surfing og unngå å kaste bort tid på formålsløs klikking. Det virker også negativt å utstyre sider med god grafikk og dårlig innhold. Da føler brukerne seg snytt. På nettsidene våre finner du pekere til mange slike sider der du kan lære av andres feil. Det enkleste er ofte best Vanlige brukere blir ikke imponert over flotte visuelle effekter når de er på jakt etter informasjon. Mange websider blir overlesset med masse effekter og animasjoner som de teknisk interesserte gjerne vil utstyre sidene sine med. En ønsker kanskje å prøve ut de siste mulighetene som ligger i de nyeste versjonene og den nyeste teknologien. Men fremdeles gjelder den gamle, gode regelen om at enkelhet er kongen! Bruk ikoner og metaforer som er gjenkjennelige og blir forstått umiddelbart. De skal være logiske for brukeren, som ikke skal bruke tid på å tenke over hva dette betyr. De skal gi trygghet for brukeren. Ved at du gir den samme grunnleggende designen for alle sidene dine, gir du dem en egen identitet. Ikke skift design på sidene. Bruk hypertekst, men i stedet for å sende brukerne direkte ut på andres websider, kan du heller gi et lite sammendrag i tekst om hva som ligger der. Da trenger de kanskje ikke klikke seg ut selv, og du beholder brukerne i stedet for å risikere å miste dem. Gi alltid brukerne mulighet til tilbakemelding til redaktøren eller webmaster. Grafikk Flott grafikk og lekker innpakning har likevel en funksjon, uansett hvor mye man ellers snakker om det enkle. Men det trenger ikke være noen motsetning. God grafikk gjør det lystbetont å vandre rundt på siden. Når valgene er gjort innbydende og spennende å se på i stedet for bare å måtte lese tekst, motiverer det brukeren til å fortsette på siden. Når vi ser en peker, vet vi lite om hvor den fører oss, hvor i infojungelen vi blir brakt. Dette gjelder også enkeltsidene, som kan være lange, og der vi må rulle oss både nedover og bortover. Vi blir irritert hvis det alltid er noe som ligger utenfor skjermen, og som vi ikke ser.

59 59 Hypertekst Hypertekst er klikkbare ord eller uttrykk som fører til andre nettsider. Spesielle problemer for elektronisk hypertekst i forhold til informasjon i papirbaserte medier er følgende: «Tilbake»-knappen på nettleseren betyr ikke det samme som å bla seg tilbake i en bok eller en brosjyre. «Tilbake» bringer deg tilbake langs den pekerrekken du har vært gjennom, og derfor må du ha egne fram- og tilbakeknapper på sidene dine hvis de inngår i en logisk sammenheng (skal leses «flatt»). Hypertekstmuligheten kan være et tveegget sverd. Den er både en velsignelse og en forbannelse for den som skal organisere informasjonen. Hvis du via en hypertekstpeker er kommet til et nytt webdokument på et nytt websted, kan du for eksempel plutselig befinne deg på den sjette siden i en rekke av tolv dokumenter som er ment å presenteres i en bestemt rekkefølge. Du kan derfor bruke «forrige side» og «neste side» som en mulighet for å sikre at brukerne navigerer slik du vil. Eller du kan bruke piler eller knapper for det samme, og en «tilbake til begynnelsen»-tekst. Interaktivitet Foran TV sitter du passivt og ser på TV-programmer, og du kan i høyden skifte kanaler. Et medium som Internett byr på helt andre muligheter for interaktivitet. Brukerne er aktive og ønsker å gjøre ting. Derfor må du passe deg for å lage websidene for passive. Du må innby til aktiviteter på sidene, som gjør at brukerne dine føler at de selv får gjøre noe. Dynamiske nettsteder De fleste nybegynnere lager helt statiske nettsider. Når du skal inn og endre tekst, grafikk og bilder på slike sider, må du endre dette manuelt og sende den nye versjonen til serveren. Mange nettsteder er nå bygd opp med dynamiske websider. Det vil si at innholdet på sidene kommer fra en database. Endringer på siden legges rett inn i databasen, som så automatisk genererer forandringene ut på de sidene det gjelder. Dette gjør at oppdateringer kan foregå mye mer lettvint og tidsbesparende. Det fins mange programmer for slik nettpublisering, f.eks. Imaker. Papir web Websider må lages mer selvstendige enn papirsider. Det er fordi mange brukere kommer direkte til sidene dine uten å ha vært innom hovedsiden. Altfor mange websider ender opp som isolerte og løsrevne sider. De har ikke pekere og en navigering som veileder brukerne og motiverer dem for videre studier. Da vil brukerne heller benytte tilbakeknappen sin til å komme seg vekk fra sidene dine. Tekst på web Her gjelder det samme prinsipp som for en nyhetsartikkel for papirpublisering: det viktige kommer først og deretter fallende viktighet! Gå ut fra at alt som overstiger en halv side med tekst, vil brukerne heller skrive ut enn å lese direkte på skjermen. Det er en god regel at du skal uttrykke presist det du mener, bruke sammendrag og opplisting der det er nødvendig, osv. Noe som kommer i tillegg, er at du må gjøre det lett å skrive ut dokumentet. Websider som er ment å leses direkte på skjermen, vil ofte ha forskjellig stil og

60 60 NYE ELEKTRONISKE MEDIER oppbygning enn de som er ment å skrives ut. Ofte lages en ingress som skal leses på skjermen, og deretter kommer et mer utfyllende og tyngre dokument beregnet for utskrift. Vær obs på disse forholdene: Kursiv egner seg dårlig på skjerm. Understrekninger kan lett forveksles med pekere. Det samme gjelder for uthevinger (bold). Bruk en pekerfarge som passer til tekstfargen (grelle rosa farger passer ikke). Bruk minst mulig av smarte funksjoner fra tekstbehandlingsprogrammet, da de ikke overføres til HTML-kode. Det kan være et problem og en utfordring å plassere pekeren inni setningen. Skal den omfatte en hel setning, deler av en setning eller bare et ord? I alle fall bør du ikke bruke pekere som «klikk her for nærmere informasjon om» Pekere er distraherende for lesingen. Det er fristende å bruke mange av dem, men hvorfor skal du friste brukerne til å vandre rundt i hele verden når de egentlig skal lese ditt eget stoff? Det er ingen vits å sende dem vekk fra det du lager! Bruk heller en pekerliste på slutten av dokumentet. Grupper pekerne og sørg for at bare de aller viktigste forekommer midt i teksten. Verdens dårligste websider Det er mye å lære av andres feil (og av dine egne)! Du kan gå inn på denne webadressen og finne ut hvorfor noen websider er omtalt som de dårligste nettsidene i verden Et forsøk på å sammenfatte noen regler for hva du IKKE bør gjøre når du skal lage gode websider: 1 Du glemmer hvem brukerne dine er Ikke alle sitter med de siste utgavene av nettlesere, ikke alle synes dansende bjeller over skjermen er festlig, ikke alle setter pris på musikken du presenterer sammen med teksten din, ikke alle sitter med 19" skjerm og har plass på skjermen til all den informasjonen du forsøker å pakke inn på en og samme side. Bruk gjerne alternativer for overføringshastigheter (28 Kb modem, ISDN, bredbånd). 2 Du planlegger ikke med flytdiagram/dreiebok og lignende Dette er helt avgjørende, selv for å bygge opp relativt små websteder. Mange bygger opp webstedet som en sammenhengende brosjyre eller bok. Det er helt feil, og gir en flat struktur på ulike nivåer. Brukeren skal ha frihet til å gå mange steder, men må ha oversikten over de stedene han skal kunne gå. Det er også viktig med hensyn til at det gjerne er flere som skal være med og bygge opp nettstedet ditt, eller du skal overlate arbeidet til andre. Strukturen skal ikke bare ligge inni hodet ditt, men være visuelt tilgjengelig for andre. Ofte er det snakk om teamarbeid. 3 Du organiserer ikke innholdet ditt Det fins mange måter å organisere på, men du må i alle fall velge en bestemt måte. Nettet er

61 61 fullt av uorganisert informasjon, du må skape orden i en kaotisk informasjonsverden. Kanskje kan du ordne etter emne? Viktighet? Alfabetisk? Etter en tidslinje? Eller prioritere det som er viktig ikke så viktig? Kanskje finner du ut at det fins flere måter å organisere på, og det kan også være bra for brukeren å ha alternativer. 4 Du gjennomfører ikke en fast navigeringsmåte Du må etablere en fast og gjennomført måte å navigere på, som brukeren kjenner igjen, og som er intuitiv å benytte. Den må ikke skifte hele tiden, for da blir brukeren forvirret. Bruk aktivt farger, symboler osv. Prøv å finne fram til en egen visuell stil med faste grafiske elementer. 5 Du er uklar med hensyn til pekerfarge Brukerne må se hva som er pekere, og de må få visuell beskjed om at de har benyttet pekerne. De bør ha en farge som er svært forskjellig fra tekstfargen. Hvis du opererer med forskjellige farger, må dette ha et klart definert formål som brukeren skjønner, ikke fordi du synes det er gøy og spennende med mange ulike farger. 6 Du bruker titteltaggen feil Dette høres ut som en bagatell, men betyr mye. Titteltaggen er tittelen som framkommer når du som bruker lager bokmerke av en side du gjerne vil oppbevare og vil komme tilbake til en annen gang. Gå gjennom bokmerkene du har registrert, og se hva de heter! Da finner du mye rart, og mye uforståelig! Titteltagger skal være korte og beskrivende, helst under 10 ord (større antall ord vil bli kuttet i enden). Sørg for at titlene er unike og forskjellige fra andre på nettet. 7 Du ser ikke framover Du planlegger ikke for framtidig vekst. Vi ser ofte sider som er ofre for dårlig planlegging. Nytt stoff og tillegg er tydelig presset inn, og det lager overfylte sider og skaper uorden i systemet som er fast og stivbeint. Webstedet ditt vil få mange forandringer, ha derfor klar en plan for regelmessige oppdateringer. Oppgave: Oppsøk noen tilfeldige nettsteder og se hvordan de forholder seg til disse reglene. Ta tiden for nedlasting av et tilfeldig utvalg nettsider. Hvor går smertegrensen din for venting? Hva kan gjøres for å forkorte nedlastingstiden? Undersøk hvordan hypertekst og pekere er brukt på et utvalg nettsteder. Hva synes du om dem? Finn nettsider med eksempler på god og dårlig navigering. Finn eksempler på ikoner du syns er lette å forstå og noen du ikke umiddelbart oppfatter betydningen av. Gå inn på og og se hvilke forskjeller det er mellom de to nettstedene. Hvilke målgrupper henvender de seg til?

62 62 NYE ELEKTRONISKE MEDIER HVORDAN SKRIVE OG UTFORME TEKST FOR WEB Lag teksten riktig for målgruppa Vi trenger å vite mer om hvem som skal lese sidene våre. Det er sikkert mange som kommer til å lese det du skriver, men du er gjerne ute etter en bestemt målgruppe, og det er den du behøver å vite mer om. Hvilken aldersgruppe er det snakk om?

63 63 Er de vant til å bruke nettet? Hvor mye tid er de villig til å bruke på nettstedet ditt? Har de behov for å lese alt? Vil de lese alt på en gang, eller kommer de til å lese deler av teksten din til ulike tidspunkter? Vil de bruke dokumentet ditt som referansemateriale, dvs. opprette pekere dit? Alt dette vil få konsekvenser for hvordan du utformer teksten og presentasjonen av dokumentet ditt. Generelt om nettbrukere Nettbrukere er utålmodige. De liker ikke å vente for lenge. er kritiske. Hvis du ikke gir dem god nok informasjon hurtig nok, hopper de videre. ønsker troverdige sider. Dette henger sammen med nettets natur, der det ikke fins noen kvalitetskontroll. Du bør for eksempel ikke overdrive språket ditt eller bruke altfor muntlige uttrykk. Bannord bør være tabu. Sett opp pekere til gode og solide nettsteder for å vise at du er opptatt av kvalitet og har foretatt kvalitetskontroll av dine pekere. Hovedprinsippet for lesing på nettet er SKANNING! Undersøkelser viser helt klart at en ikke leser nettekster på samme måte som papirtekster. Nettbrukerne skanner siden, noe det er viktig å være klar over for dem som skal lage informasjonen og tilrettelegge den for nettbruk. Skanningen får nemlig konsekvenser for alt du gjør i forbindelse med utformingen av teksten, både innhold og utforming. Hva gjør tekst skannervennlig? De fleste leserne (80 %) leser ikke ord for ord, men skanner teksten nedover. De hopper over ord, setninger og linjer. Hvis øyene ikke møter «motstand» i den forstand at de finner noe interessant, hopper de glatt videre til andre dokumenter. Husk at på nettet konkurrerer du med millioner av andre tekster som også har interessant informasjon. Uthev ofte ett eller flere ord, men ikke uthev hele setninger eller for mange ord. Et øye som skanner, fanger nemlig opp bare et par ord om gangen. Du kan bruke farge på ord eller bakgrunn (men ikke blåfarge, siden dette er reservert til pekerfunksjonen). Opplistinger senker skanningsfarten og gjør at leserne får med seg innholdet. Bruk ett avsnitt på hvert poeng. Bruk nytt avsnitt for et nytt tema eller poeng! Overskrifter Generelle regler for overskrifter på web: De må være korte. De må være konkrete. De må gå på innhold. De må kunne stå alene.

64 64 NYE ELEKTRONISKE MEDIER Saklige overskrifter Bruk saklige overskrifter som går på innholdet, slik at leserne som skanner teksten, skjønner innholdet med det samme. Ikke lag slike mystiske og «flinke» overskrifter som papiravisene ofte benytter! Andre typer overskrifter Bruk ofte undertitler, forklarende titler, mellomtitler og ingresser. Dette hjelper leseren når han skanner teksten nedover. Overskriftene må være skannervennlige. Husk at det viktigste ikke er å få leseren til å bruke så lang tid som mulig på teksten din, men gjøre ham i stand til å få med seg mest mulig av den informasjonen han ønsker, på kortest mulig tid. Overskriften i papirutgaven Overskrifter til tekster på papir vil stå i en sammenheng med tekst, bilder, undertitler osv. på en helt annen måte enn titler i et webdokument. De må stå mer alene og må kunne forstås uten sammenhengen de står i (leserne kan ha kommet inn gjennom en søkemotor eller fra en annen peker). Opplistinger Opplisting er korte linjer som er lette å skanne. De fungerer bra for å organisere stoffet eller for å sette sammen en viss mengde pekere som har sammenheng med hverandre. Jo kortere linjer, jo bedre (1-5 ord). Bruk direkte ord, unngå uklare betydninger. Bruk gjerne kapitteloverskrifter i fet skrift sammen med en forklarende undertekst i vanlig halvfet eller mindre skrift. Kort teksten ned til det halve Dette høres brutalt ut, men har sin bakgrunn i den måten vi leser tekst på skjerm på. Studier viser at vi bruker 25 % mer tid på å lese samme tekst på skjerm enn i papirutgave. Skjermvinduet er mindre enn den tekstflaten du har adgang til å se på en gang på et A4- ark eller i en papiravis, og dette peker også i retning av at du bør redusere tekstmengden. Utfordringen er selvsagt å komme med det samme budskapet på halvparten av den plassen du ellers ville brukt. Men all erfaring viser at du alltid vil ha godt av å prøve å redusere mengden ord, gjerne ved at en annen ser gjennom og stryker for deg. Uttrykket «kill your darlings» er alltid relevant for den som lager tekster og annet stoff der en har en tendens til å ta med for mye. På nettet er det viktig å få fram budskapet så fort som mulig og ikke skjule det med ord. Vær nådeløs og skrell vekk alle ord som er unødvendige for å forstå innholdet! Prøv å finne ut hvilke ord du bruker for mange av, hvilke unødige gjentakelser du benytter, for mange adjektiver, osv. Lange tekster Lange tekster må splittes opp i mindre deler. Leserne liker ikke å lese lange tekster som må rulles nedover (scrolles). Porsjoner opp teksten i passende mengder. Du kan dele lange tekster opp i flere sider, men pass på at hver side henger sammen innholdsmessig. Selvstendige tekster Hver side må i mest mulig grad være selvstendig og bygd opp rundt et eget poeng som gjør den mest mulig uavhengig av forrige side eller neste.

65 65 Dette henger også sammen med at leserne kan komme inn fra hvilket som helst sted (via en annens peker eller en søkemotor) og vi ikke kan forutsette at de har fått med seg «vår» begynnelse. Pekere til «Bakgrunn» eller «Hovedside» kan være en måte å tilby nye lesere nødvendig basisinformasjon på. Liker du å skrive? Mange liker å pusle litt med skriving, men det er få som synes de får det ordentlig til. På skolen er du nødt til å skrive slik som læreren vil, og det er ikke alltid det samme som du selv har lyst til. Men fortvil ikke! Nettet tilbyr deg skrivehjelp Hvis du går inn på finner du råd og veiledning for å skrive på mange måter. Du kan gå gjennom en forfatterskole, der du lærer å skrive noveller eller dikt. Du kan lese andres mer eller mindre tvilsomme produkter, og du kan få tilbakemeldinger på dine egne håpefulle tekster Lag flere nivåer I stedet for å lage en tekst som er en blanding av detaljer og større oversikter, kan det lønne seg å lage teksten i to versjoner. På øverste nivå ligger en tekst som oppsummerer innholdet i kortform uten for mange detaljer. Derimot kan du boltre deg på sider som det pekes til for den leseren som er interessert i det. Husk at det er uutømmelig plass for slike detaljerte dokumenter på serveren, og at dette nettopp er styrken til det elektroniske dokumentet i forhold til papirutgaven. Endre språket Vær konkret og direkte i ordbruken. Bruk enkle setninger og ikke for vanskelige og lange ord (de er vanskeligere å lese og forstå på nettet enn på papir). Bruk heller ikke et altfor kronglete og fortellende språk, og spar detaljer til dem som oppsøker pekerne dine for å få dem med seg. Undersøkelser har vist at det enkle og presise språket har mer effekt på skjerm enn et mer blomstrende språk. Noen huskeregler: Bruk opplisting Ikke vanskelige og lange ord Korte setninger i stedet for lange Direkte konklusjoner Legg merke til hvor mye lettere det er å få med seg de fire setningene ovenfor enn et helt avsnitt med full tekst! Når du på denne måten skal korte ned, er det selvsagt en fare for at du kommer til å utelate viktig informasjon eller ikke får med deg alt som er nødvendig. Men bruk heller pekere til sider med utdypende informasjon og detaljene. Gjentakelser kan fungere godt. Hvis informasjonen gjentas flere ganger på ulike steder, men blir presentert på forskjellige måter, kan flere lesergrupper få tak i informasjonen.

66 66 NYE ELEKTRONISKE MEDIER Den omvendte pyramiden Dette begrepet har vært vanlig i journalistverdenen siden forrige hundreår, da det på grunn av primitiv teknologi kunne være temmelig ustabile telegraf- og telefonlinjer fra felten og inn til redaksjonen. Journalistene ble derfor nødt til alltid å ta med det viktigste først og deretter prioritere teksten i fallende interessegrad og ned til detaljene. På denne måten ble det også lettere for redaksjonen å kutte stoffet «bakfra» i tilfelle det var for liten plass i avisen. Andre oppbyggingsmåter I nyere journalistikk har en i tillegg innført andre måter å bygge opp tekster på, f.eks. å bruke dramaturgi fra andre medier (film og TV). Her forlater en den omvendte pyramiden og bygger bevisst opp til stemning og atmosfære som i en filmfortelling, der mange og bevisst utvalgte detaljer brukes for å forsterke budskapet. Pyramiden I den omvendte pyramiden skal den viktigste informasjonen komme først. Begynn gjerne med konklusjonen og et kort sammendrag av det teksten inneholder. I avisspråket opererer en med begrepet ingress. Pass på at du bruker dette som oppsummering og ikke som en «teaser» for å lokke folk til å lese videre. Det vil ikke fungere så godt på nettet som i en avis eller et tidsskrift. Oppsummeringer er svært viktige på skjerm! Uvant Den omvendte pyramiden er ofte en uvanlig måte å skrive på for dem som er vant til å begynne med en innledning og så etter hvert bygge opp til en konklusjon. Prinsippet fyller mange behov, ikke minst gir det leserne anledning til å hoppe av når de ikke lenger er interessert, men samtidig sikrer det at de har fått med seg hovedpoenget. En god øvelse kan være å skrive ned alt med alle detaljer først, for deretter å gå tilbake og skrive begynnelsen som en oppsummering (ingress). Avsnitt Til nettbruk må vi bruke kortere avsnitt enn vi ofte er vant til. Unngå derfor lange avsnitt. Hvert avsnitt bør ha sitt poeng. Poenget kan gjerne bli klargjort allerede i første setning i avsnittet. Leserne vil nemlig ofte ikke fullføre lesningen av hele avsnittet. Mellomtitler Bruk gjerne mellomtitler for å lette lesningen, eller for å vise til hva som kommer etterpå. Mellomtitlene er lette å få med seg, både fordi de er ganske korte, og fordi de er uthevet med fet skrift. Hvis du synes det er viktig å få leserne med deg til neste dokument, så kan du gjerne sette opp en setning eller to på slutten av dokumentet og med mellomtittel, på denne måten: Kursoppgang i vente? Neste side tar for seg utviklingen i aksjemarkedet de neste ukene. Sitater Trekk gjerne ut sitater fra hovedteksten og sett dem inn i sideramme eller mellom tekstflatene. Dette fungerer godt i nettekst.

67 67 Pekere (lenker) Du må gjøre det lett å navigere i teksten din. Et nettdokument kan bestå av mange sider. Prøv å bruke pekere som den enkleste måten for brukeren å navigere seg gjennom dokumentet på. Forsøk å få fram det viktigste så fort som mulig og lag pekere til detaljer og begrunnelser på egne sider. Lag ofte oppsummeringer og kortversjon med en peker til langversjonen. På denne måten kan brukeren skanne sidene fortere. Distrahere Pekerne må ikke distrahere eller føre oppmerksomheten vekk fra innholdet. Ha bare med de viktigste pekerne inni teksten, og samle heller opp de andre ved siden av teksten eller på slutten. Du ønsker da heller ikke å sende brukerne vekk fra ditt eget dokument, slik at de blir fristet til å gå videre i verdensveven? Når du bruker pekere som viser til dokumenter utenfor ditt eget, bør innholdet være direkte relevant for innholdet i det avsnittet pekeren kom fra. En ugyldig (råtten) peker drar ned kvaliteten på hele nettdokumentet ditt. Bruk selve ordet eller ordene som peker, og unngå setninger som «klikk her» eller «følg denne pekeren videre». Da henviser du unødvendig til selve nettet. Ikke kast bort leserens tid! En kort beskrivelse av nettstedet pekeren henviser til, gir brukeren informasjon nok til å spare seg en tur dit hvis han ikke trenger den informasjonen som ligger der. Et klikk til irrelevant informasjon øker irritasjonen hos brukeren. Brukerne har forskjellige behov, og du må passe på at ikke noen går glipp av informasjon som er verdifull for dem, mens andre må få vite at pekersidene antakelig ikke har interesse for dem. Ikke bruk uklare pekerhenvisninger eller «lokkehenvisninger». En effektiv måte er å slå sammen tittel og en liten oppsummering, slik som her. Stoltenberg går av På en pressekonferanse i går fortalte statsministeren sin endelige beslutning. Navigasjon/oversiktskart Bruk gjerne grafiske oversikter over den samlede mengden av dokumenter på nettstedet. Lag en mulighet for brukeren til å gå direkte til det dokumentet han ønsker. Det er ikke like lett å navigere i et nettdokument som et papirdokument. Når leseren er ferdig med en side, vil det i en bok være naturlig å fortsette til neste. Men i nettdokumentet trenger leseren gjerne hjelp og veiledning før han blir fortrolig med oppbygning og navigasjonsmåter i dokumentet eller nettstedet ditt. Noen vanlige navigasjonshjelpere: «Neste»/ «forrige» angir rekkefølgen i et dokument som skal leses i sammenheng. «Tilbake» fører tilbake til forrige emne. «Mer» går til utdypende informasjon om emnet. «Tur» viser til en fast tur gjennom et visst antall sider for å få et helhetlig inntrykk av dokumentet eller nettstedet.

68 68 NYE ELEKTRONISKE MEDIER Et eksempel på webkart Typografi Utnytt typografi og sideutforming aktivt for å lette brukerens lesing. Når leseren skanner en tekst, vil øynene straks stanse opp ved fete skrifttyper når de er blandet med vanlig skrift. Men ikke bruk fet skrift altfor ofte, da blir det ubehagelig å lese. Unngå kursiv skrift. Et alternativ til fet skrift er åbruke en annen farge for å framheve noe i en løpende tekst. Nye mellomtitler etter et par avsnitt hjelper også godt. De virker som små fyrtårn som veileder leserne i deres skanning. Sett mellomtitler når du skriver, eller føy dem til etterpå (det kan gjerne være bedre å sette dem inn i etterkant, når du bedre kan vurdere hele innholdet). Design Bruk et helhetlig og gjenkjennende design gjennom hele nettstedet. Det gjør du ved å ha noen faste elementer som grafikk, farger, plasseringer, skriftvalg, bakgrunn, meny osv. Likevel blir det altfor kjedelig og uinteressant hvis alle sidene er helt like. Det trengs variasjoner innenfor helheten. Bruk kontraster i elementene for å framheve og skille fra hverandre ulik informasjon, men sørg for at kontrastene ikke blir så store at brukeren begynner å lure på om han/hun har havnet på et annet nettsted. Tenk på hva som skal være synlig på skjermen av hele dokumentet ditt. Jamfør brettekanten på løssalgsavisene. Når seeren får siden opp på skjermen, skal han så raskt som mulig få oversikt over hva som befinner seg på dokumentet, uten å måtte rulle teksten nedover. Bruk titler og lister som gir oversikt, ikke fyll opp plassen med bannere og altfor store overskrifter. Vurder størrelsen på bilder som skal illustrere teksten. Hvor skal de stå, og når lager vi bilder i frimerkestørrelse som kan hentes ned i stort format av dem som er interessert? Størrelse Den fysiske størrelsen på bildet må vurderes ut fra hvor stor verdi bildeinnholdet har i forhold til tekst. Et annet forhold er størrelsen på bildefilen. Store filer tar lang tid å laste ned, og det er en grense for hvor lenge brukeren vil vente på en slik nedlasting. Hvis siden har mange små grafiske elementer, kan dette til sammen gi lang nedlastingstid. Tommelfingerregel: små ikoner og knapper bør ikke overstige 3 Kb logo og velkomstgrafikk ikke større enn 15 Kb bilder/grafikk til illustrasjon av tekst Kb viktige bilder ikke mer enn 50 Kb

69 69 For grafikk og bilder som er større enn 50 Kb, bør det stå en «advarsel» om lang nedlastingstid, gjerne med antall Kb angitt. Du kan også bruke en forminsket utgave av bildet, som deretter kan klikkes opp til stort format av dem som ønsker det. Papir mot skjerm Skjermen viser liggende format, mens papirtekst som oftest er orientert i stående format (f.eks. A4). Derfor er det mer naturlig å bruke høyre eller venstre kant til å legge inn tilleggsinformasjon der den ellers ville ha ligget øverst eller nederst på papiret. På papiret kan en blande oversikt og detaljer på samme flate og likevel oppfange alt i samme øyekast. På skjermen vil en bruke faste områder til oversikt, mens den rullbare delen blir brukt til detaljer. Bruk gjerne en blanding av faste og rullbare tekstfelt. Tenk nøye etter hva som bør stå fast, og hvilken informasjon som kan presenteres i rullefelt. Ta hensyn til at vindusstørrelsen vil variere sterkt hos brukerne. Bruk enten fast bredde på teksten eller hindre på andre måter at den flyter ut til lange linjer som er svært lite lesbare på skjerm. Farger er fremdeles unntaket i papirdokumenter, mens det er regelen på skjermdokumenter. Skriv så du blir funnet av søkemaskinene! Lag en liste over ord du vil bruke til metataggen for hver side. Bruk både stikkord fra din egen tekst og vanlige synonymer. Men bruk bare stikkord som går på hovedinnholdet i teksten din, slik at brukerne som kommer fra søkemotoren, ikke blir villedet. Tittelteksten <TITLE> må ikke være lengre enn 60 karakterer. De 40 første bør beskrive innholdet i dokumentet ditt. Denne tittelteksten må være meningsfull når den blir lest utenom sammenhengen, og bør ikke bli innledet med fraser som «Velkommen til» e.l. Hver side i samme dokument bør få ulike titteltekster når det er mange sider. Hver side bør få et kort sammendrag i en beskrivende metatagg. Teksten bør ikke overskride 150 karakterer, og den må fungere uten sammenheng med teksten ellers. Denne teksten skal fortelle en som bruker søkemotor, om siden har relevans eller ikke for ham. Ansvar for innhold Vær klar over at den som lager sidene, også har ansvaret for innholdet på dem. Hvis du på dine sider publiserer ulovlig materiell, ærekrenkelser mot andre e.l., er det du som står ansvarlig for dette innholdet, selv om det er andre som har skrevet det. Du har et redaktøransvar for websidene dine! Oppgave: Lag en kort tekst om musikklivet der du bor, for følgende målgrupper: ungdom år pensjonister bedrifter som du ønsker skal støtte virksomheten Lag en tekst som du etterpå deler opp med opplistinger. Lag ulike overskrifter for web- og papirpublisering (avis) av en tekst du finner.

70 70 NYE ELEKTRONISKE MEDIER Finn en tekst og kort den ned til det halve uten å miste mening og innhold. Rensk ut vanskelige ord og uttrykk i en tekst du finner, og erstatt dem med mer «webvennlige» ord! Lag mellomtitler til noen lange tekstavsnitt du finner. Finn nettsteder med gode tips om web-design. Lag deg en mappe med favorittsteder som du kan bruke i det praktiske arbeidet. BILDER FOR WEB Bilder overfører du til datamaskinen fra skanner eller fra digitalt kamera. Til bruk på web trenger du ikke bilder med særlig høy oppløsning, slik at du kan bruke forholdsvis enkle kameraer, også såkalte webkameraer. Hovedregelen for bilder på nettet er at bildefilen må gjøres så liten som mulig. Hvis du har prøvd på dette, vet du at du kommer til et punkt der komprimeringen går ut over bildekvaliteten. Du mister mange farger, bildet virker uskarpt og mister intensitet det blir «flatt». Du må ta en avgjørelse om hvor mye bildekvalitet du kan tape. Det du gjør i praksis, er at du begrenser piksler og farger i bildet. På web er det to bildeformater som dominerer, JPEG og GIF. Alle nettleserne støtter disse to formatene. Det er kommet et nytt format, som heter PNG, og som henter de beste egenskapene ut av de to andre. Men foreløpig er det bare de siste versjonene av nettleserne som støtter dette formatet. GIF bruker du vanligvis for ren strek (tegninger) og tekster som skal gjengis som grafikk. Du bruker det også for foto i små størrelser. Alle firmalogoer er som regel GIF. JPEG brukes mest når det gjelder vanlige foto eller tegninger/malerier med mange farger. Piksler Bilder på skjerm består i virkeligheten av tusenvis av små prikker. Disse prikkene kalles piksler (eng. pixels). Pikslene blir gjengitt på skjermen med forskjellig farge og lysstyrke og skaper dermed en illusjon av et sammensatt bilde. Ordet pixel kommer fra picture + x + element, altså et bildeelement. Oppløsning Oppløsning angis vanligvis i antall piksler i høyden ganget med antall piksler i bredden per tomme. På engelsk heter dette «pixels per inch» og har forkortelsen ppi. Vanlige dataskjermer kan ikke gjengi et bilde i større oppløsning enn 72 dpi. Dette er forklaringen på at et bilde som ser svært skarpt og fint ut på skjermen, kan virke uskarpt når det skal til papir enten ut på printer eller til trykk. Da trengs en langt høyere oppløsning for å oppnå god kvalitet.

71 71 Best bildekvalitet Du oppnår best bildekvalitet dersom du tar hensyn både til oppløsning og størrelsen bildet skal brukes i når du digitaliserer eller lager bildet. Det er altså en fordel å vite nøyaktig hvor stort eller lite bildet skal være, når du enten tar opptak i digitalkamera eller skanner et lysbilde eventuelt papirbilde. Skal det samme bildet brukes i flere størrelser, er det lurt å ta et opptak til hver størrelse. Fordeler og ulemper med JPEG og GIF JPEG (Joint Photographic Expert Group) Dette er den vanligste måten å komprimere bilder på. Den er også best å bruke på bilder med ulike former for overganger. Det er ingen begrensninger i antall farger (som ved GIF). Imidlertid går det forholdsvis mye bildeinformasjon tapt i komprimeringen. Hver gang du lagrer bildet på nytt, taper du enda mer kvalitet. Derfor må du ikke lagre i JPEG hvis du skal bearbeide bildet videre. JPEG gir mulighet for såkalt progressiv visning, dvs. at ved nedlasting vises hele bildet først i dårlig kvalitet og deretter i stadig bedre kvalitet. GIF (Graphic Interchange Format) Dette er det mest brukte bildeformatet på nettet. Det egner seg best for bilder med rene flater og tekst. Du kan også lage animasjoner i dette formatet (GIF-animasjon). Du kan bruke opptil 256 farger, men vanligvis kan du begrense antall farger til mye mindre enn det. Hvis du lagrer et gifbilde som interlaced, vil det lastes ned gradvis (tilsvarende som progressiv i JPEG). GIF har mulighet for gjennomsiktighet (du ser bakgrunnen bak det du definerer som gjennomsiktig i GIF-en). PNG (Portable Network Graphics) Dette formatet ble laget for å kombinere de beste egenskapene fra GIF og JPEG. Det er ingen begrensninger i antall farger. Kompresjonen gir bedre resultat enn JPEG, men eldre nettleserutgaver støtter ikke dette formatet. Komprimering av bilder Når du skal komprimere og tilrettelegge bilder for web, gjør du dette enklest i programmer som er beregnet for slik bruk. I programmet kan du se ulike utgaver av samme bildet med forskjellig komprimeringsgrad og filstørrelse, slik at du kan velge ut det du vil ha, og lagre det for web. Antialiasing og dithering Dette er to vanlige begreper innen bildebehandling. Antialiasing (kantutjevning) betyr at du jevner ut den takkete kanten mellom pikslene ved å legge til mellomfarger. Dette gir bedre bilder visuelt, men øker filstørrelsen. Du kan definere en farge i et GIF-bilde som gjennomskinnelig. Dette vil ha stor betydning hvis du skal legge bildet over et mønster eller en fotobakgrunn. For at du ikke skal få en tydelig og skjemmende kant med en uønsket farge, bør du lage bildet med den bakgrunnen det senere skal vises på. Har du flere forskjellige bakgrunner, bør du lage ett bilde for hver bakgrunn. Dithering (simulering) er en prosess der du bruker tilgjengelige farger til å simulere farger du ellers ikke kunne brukt. Ved dithering kan du for eksempel blande piksler fra to farger slik at man visuelt oppfatter en tredje farge. Du kan dermed få mykere overganger mellom fargene.

72 72 NYE ELEKTRONISKE MEDIER Panorama og VR-bilder Såkalte virtuelle panoramabilder er blitt svært populære på mange websider. Turoperatører, gallerier og museer er noen av de oppdragsgiverne som kanskje er mest interessert i slike løsninger. I tillegg til å kunne rotere 360 grader rundt i et område er det også mulig å legge inn klikkbare felt i bildet, slik at brukeren kan vandre mellom flere VR-bilder, f.eks. fra rom til rom eller fra hotellet og ned til stranden. Når vi også kan legge på lyd og roterbare objekter inne i et panoramabilde, skjønner vi at dette fascinerer mange webprodusenter. Men på samme måte som for bilder, lyd og video er også VR-bilder en kraftkrevende presentasjonsform. Avhengig av hvilken løsning som benyttes, må mottakeren først laste ned ulike avspillere. Dessuten må vi hele tiden kjempe en kamp mellom kvalitet og filstørrelser. I programmet PhotoVista er det mulig å lagre et VR-bildet som en Java-løsning, slik at mottakeren da slipper å laste ned en egen avspiller for å se filen. Hvordan du går fram for å skaffe de beste bildene til web Fotografering/skanning Allerede når du tar digitale bilder med fotokamera eller bruker skanner, bør du vite hva du skal bruke det til, og hvilke krav til oppløsning du skal stille. Skal du benytte bildet både til papirtrykk og webpublisering, må du sikre deg en mye høyere oppløsning enn hvis det bare skal brukes til web. Du kan alltid redusere et originalbilde i kvalitet, mens du ikke kan gå motsatt vei med et bilde i dårlig oppløsning. Hvilke bildemotiver egner seg for web? Du bør unngå bilder med for mange detaljer. Hvis du skal vise fram personer, så ikke velg gruppebilder med mange personer i samme motiv. Bildeformat Vurder om du vil bruke bildet i GIF- eller JPEG-format. Det er alltid lurt å beholde en backup av bildet i originalformatet, slik at du seinere kan hente det fram og behandle det på nytt. Hvis du først har komprimert det til JPEG, er det for seint å gå tilbake til GIF. Da mister du mye av bildekvaliteten. Hvis du har arbeidet med bildet i Photoshop, bør du beholde en kopi med alle lagene i Photoshop-format (psd). Effekter Du kan selvsagt legge inn ulike effekter på bildet, som ovale rammer, utfasing av bildekantene, osv., slik du har muligheter for i bildebehandlingsprogrammet. Men prøv likevel å være edruelig med slike effekter, for de kan lett bli kunstige og virke amatørmessige. Bruk av antialiasing og dithering må du vurdere ut i fra bildenes kvalitet og hva du skal bruke dem til.

73 73 Plassering av bilder Når du skal plassere bildet i forhold til tekst og andre grafiske elementer, gjelder de vanlige reglene for komposisjon og god visuell plassering. Men husk på at du i motsetning til i trykte medier, ikke har full kontroll over visningen av sidene dine på web. Her er det nettleseren, oppløsning og skjermstørrelse hos brukeren som avgjør. Du bør derfor kjenne til hvordan du kan sikre deg fast plassering av bilde i forhold til tekst, for eksempel gjennom bruk av style sheets. Farger I prinsippet kan du bruke hvilke farger du vil på web. Hvordan fargene du lager på din maskin blir vist på andre skjermer, er det ganske vanskelig å styre. På web angir vi farger med heksadesimaler og med tilsammen seks tegn; de to første angir rødt, de to neste grønt og de to siste blått. Heksadesimal betyr 16 og i dette tallsystemet bruker man 16 tegn. Siden vi bare har 10 tegn for tall, bruker vi i tillegg seks bokstaver (fra A til og med F) for å få 16. Det er imidlertid noe som kalles websikre farger. Dette er en palett på 216 farger som det er størst sannsynlighet for blir gjengitt hos brukeren slik du lagde den. De såkalte web-sikre fargene har bare verdiene 00, 33, 66, 99, CC og FF i alle kombinasjonene mellom rødt, grønt og blått. GIF-illustrasjoner har en begrensning på 256 farger. Det er vanligst å lage en tilpasset fargepalett til fargene i GIF-bildene og uten hensyn til de websikre. Bakgrunnsfarger og -bilder Det kan være en fordel å velge blant de websikre fargene når du skal lage en fargepalett til designet ditt. Som regel vil disse fargene bli ganske dominerende på sidene. De kan brukes til dekorskrift, grafikk, bakgrunner osv. Du kan også bruke bilder og andre mønstre som bakgrunner. Men vær varsom! Ofte vil slike mønstre bli for sterke og forstyrre lesingen av teksten. Dersom du vil ha mønster i bakgrunnen, er det vanlig å lage et lite bilde som gjentas. Bruk i så fall lite kontraster. Du kan også lage et bilde som dekker hele bredden på siden og bare med noen piksler i høyden. Da kan du bruke kraftigere kontraster og f.eks. skille mellom en meny til venstre og resten av siden. Oppgave: Forstørr et bilde i bildebehandlingsprogrammet ditt, så ser du etter hvert når de enkelte pikslene dukker opp. Eksperimenter med et foto i bildebehandlingsprogrammet. Bruk antialiasing og dithering og se hvordan bildet forandrer seg. Lag en overskrift i farget tekst to ganger i bildebehandlingsprogrammet, en med hvit bakgrunn og en med farget. Gjør bakgrunnen gjennomsiktig. Sett begge inn på en webside med svart og så med hvit bakgrunnsfarge. Hva blir resultatet? Eksperimenter med samme bilde som GIF og JPEG og vurder kvaliteten av det ferdige resultatet på websiden opp mot nedlastingstid. Finn noen forskjellige GIF-illustrasjoner og test hvordan de blir når du velger websikre og forskjellig antall tilpassede farger i et bildebehandlingsprogram.

74 74 NYE ELEKTRONISKE MEDIER

75 75 MULTIMEDIER LYD, VIDEO OG ANIMASJONER PÅ NETT OG CD-PLATER Video Levende bilder kan tas i bruk på mange måter. Du kan se på filmer, bruke Internett til videokonferanser eller sende bilder av deg selv via et webkamera. Innen nettbasert læring blir video tatt mer og mer i bruk for å gjøre undervisningen mer effektiv. Du møter etter hvert også web-tv som alternativ til de vanlige TV-kanalene. For å se video på nettet må du ha en avspiller. De to mest brukte avspillerne er Real Player og Windows Media Player. Begge er gratis og kommer regelmessig i nye versjoner, som blir mer og mer avanserte. Hvis du skal kjøre levende bilder på fullskjerm med god kvalitet, trenger du bredbånd. Det er ulike oppfatninger om hvor mye båndbredde som kreves til dette, og tidligere mente mange at det var behov for minst 2 Mb/sek i overføringshastighet. Den siste utgaven av Media Player kjører imidlertid komprimert video så godt at du ikke trenger mer enn en halv Mbit/sek. Det tilsvarer hva du får med en ADSL-linje («mellombånd»). Hvis du bruker CD- ROM eller DVD til å distribuere produksjonen din, har du allerede nok båndbredde til disposisjon. Levende bilder kan du hente som ferdige datafiler fra nettet. Men selv med bredbånd tar det lang tid å laste ned slike filer, ettersom de kan være svært store. Digitalisering av levende bilder skaper enorme datamengder. Video består av 25 bilder i sekundet, og hvert bilde skal lagres for seg. Effektive komprimeringsteknikker sørger for at lagringen ikke tar så stor plass som en ellers ville ha ventet. Det fins for eksempel mange piratutgaver av kinoaktuelle spillefilmer på nettet, men størrelsen på datafilene kommer opp i hundrevis av Mb og tar mange timer å laste ned. Derfor er en annen metode mer vanlig, nemlig å ta ned levende bilder som videostrøm (streaming). Da leveres bildene fra en server i sanntid, og du slipper å laste ned hele filen før du ser bildene.

76 76 NYE ELEKTRONISKE MEDIER Noen ord og begreper Videostrøm: En kontinuerlig overføring av videobilder fra server, der en buffer sørger for at du er sikret jevn overføring. Videostrømmen blir ikke lagret på harddisken din. Lydstrøm: Tilsvarende for lyd. Både videostrøm og lydstrøm overføres i denne sammenhengen i sann tid («real time»). ADSL: En teknologi for å få høyere hastigheter gjennom det vanlige telefonnettet (kobbertråd). Vanligvis vil maksimal hastighet være 2 Mbit/sek. Kbit/sek og Mbit/sek en angivelse av hvor fort overføringen av data skjer. Modem 28,5 eller 56 Kbit/sek ISDN 128 Kbit/sek ADSL 256 Kbit/sek 2 Mbit/sek Ekte bredbånd: høyere enn 2 Mbit/sek (dette er bit og ikke byte per sekund!) Komprimering er teknikk for å redusere filstørrelsen. Filmindustrien til kamp mot Gnutella-brukere Filmindustrien kjemper en hard kamp mot Gnutella-brukere. På lignende måte som Napster stod sentralt når det gjaldt piratkopiering av musikk, er nå Gnutella det store marerittet for filmindustrien. Med Gnutella kan brukere på samme måte som Napster bytte og dele filer med digitaliserte (og piratkopierte) filmer uten å måtte laste dem ned fra en sentral server. Gnutella er et bruker-til-bruker-nettverk der alle deler på filene og har adgang til hverandres datamaskiner. Filmindustrien mener dette er ulovlig og i strid med loven om opphavsrett. Bruk av lyd Avspilling av lyd på nettet foregår på samme måte som med video. Du kan enten hente lyd som lydstrøm (streaming) eller laste ned lydfiler. Hvis du henter en lydstrøm, bruker du samme avspiller som ved video. Lydfiler kan du hente i ulike formater. Det mest brukte er mp3-formatet. Via Napstersystemet kunne millioner av brukere hente mp3-filer av kjente låter og lagre på egen maskin. Andre systemer arbeider ut fra lignende prinsipper. Konserter på nett Store konserter kommer nå på nettet, ikke som opptak, men i sanntid. A-ha sendte våren 2001 en stor konsert fra Oslo på web, og mange spesialiserer seg på å arrangere og sende konserter over nettet. For å få fullt utbytte av lyd og bilder bør du ha bredbånd til disposisjon.

77 77 Nettradio og elektroniske DJ-er I dag fins det mange tusen radiostasjoner som sender over nett. Her i Norge har blant annet NRK og P4 nettutgaver av sine radiokanaler. Sendingene foregår i lydstrømformat. Nye tjenester utnytter dette, f.eks. BitBop. Dette programmet kan bli en hodepine for platebransjen, for det lar deg lete fram musikk på nettet og spille den av som fra en radiostasjon. Du kan la programmet søke opp bestemte artister og bestemt musikk, sette dem sammen og lage din egen musikkpakke slik som en DJ gjør. Multimedier De mest brukte avspillingsprogrammene for multimedier på nettet i dag er Flash og Shockwave. Dette er innpluggingsprogrammer som du selv må laste ned og installere på maskinen din. Med disse tilleggsprogrammene kan du kjøre multimediepresentasjoner som tekst, lyd og levende bilder med full interaktivitet. Du kan selv lage slike presentasjoner med gode webverktøy. Reklamestrøm Folk innen markedsføring har innsett verdien av streamingteknikken. I løpet av 2001 vil det bli kjørt nettreklame med lyd eller levende bilder for en verdi av over en milliard dollar, ifølge en undersøkelse (DFC Intelligence). Animasjon blir ofte brukt for å fange interesse. Web-TV Den siste tiden er det kommet mange nye fjernsynskanaler på Internett! TV på nettet Web-TV er en trend i tiden. Her i Norge ble kanskje mange først oppmerksom på muligheten i forbindelse med Big Brother-sendingene fra TVNorge, der en på nettet kunne følge med på hva husets beboere foretok seg, 24 timer i døgnet (men en måtte abonnere på kanaler fra Canal Digital for å se det hele i fullskjerms kvalitetsbilder). TV2 og andre kanaler har nettsendinger direkte og/eller i opptak, men det kommer også egne kanaler som bare sender på nettet. De er alle reklamefinansiert. Også NRK satser på egne Web-TV-sendinger. En vil særlig bruke nettet til å kapre yngre seere. I likhet med andre ønsker NRK å gi nye og bedre opplevelser til Internettbrukerne. HVORDAN LAGE MULTIMEDIEPRESENTASJONER Forarbeid I denne fasen foregår planlegging og idémyldring. Du eller dere må finne ut hvem målgruppa er, tenke design og stil, finne ut omfanget av det hele og ikke minst sette ned de viktigste

78 78 NYE ELEKTRONISKE MEDIER grunnideene på papir. Tenk etter hvordan budskapet skal nå fram til målgruppa. Dreieboka er en uunnværlig del av enhver filmproduksjon, og bør også være det ved multimedieproduksjoner. Hvis du skal lage noe som skal ligge på nettet eller offentliggjøres på andre måter, må du sikre deg at du har rettighetene til det multimediematerialet du bruker (hvis du gjør opptakene selv eller bruker clip art, er du sikker). Målgruppe Det er viktig å vite hvilken målgruppe en skal produsere for. Dette vil være avgjørende for mange av valgene en gjør med hensyn til innhold og utforming. Prøv å avgrense gruppa så mye som mulig. Hvis du henvender deg til mange ulike grupper, så vurder om det kanskje kan være bra å lage flere versjoner av samme produkt. Medium Du må bestemme hvilke medietyper som skal brukes. Kanskje vil en kombinasjon av tekst og stillbilder fungere best? Kanskje bare video? Video og web? Hvis du på forhånd vet at produktet ditt skal distribueres gjennom flere ulike medier, bør du ta hensyn til dette allerede når du planlegger produksjonen. Noen tips: Ta vare på originalfiler. Sjekk hvilke sluttformater du skal levere til de forskjellige mediene. Dreiebok Det er ikke bare å sette i gang å produsere når ideene kommer myldrende. Da blir det bare rot. Ideene må bli til konkrete skisser og beskrivelser som danner grunnlaget for en dreiebok. Den er et verktøy for å få god oversikt over alt innholdet samt at den bør utformes slik at den kan forstås av andre. I dreieboka fører du opp forslag til bilder, tekst, animasjoner og interaktivitet i den rekkefølgen de skal ha. På websidene våre finner du flere forslag til hvordan du kan lage dreiebok for multimedieproduksjoner. Produksjon Vanligvis er det flere som skal samarbeide om en multimedieproduksjon. Da er det viktig at arbeidsoppgavene blir fordelt i gruppa, slik at alle er klar over sine oppgaver og har ansvar for at det felles resultatet blir så godt som mulig. Alt etter hvor stor produksjonen skal være, fordeles ansvaret for arbeid med video, lyd, animasjoner, innhold (forfatter), design og programmering. Og sist, men ikke minst: Det må være en prosjektleder som har oversikt og tar de endelige bestemmelsene. Design Noen gode råd til designeren: Ikke lag for kompliserte skjermbilder! Vær nøktern og måteholden med effektene og tilpass utseendet til målgruppa. Tenk nøye over hvordan brukerne skal navigere seg gjennom produktet. Først og fremst gjelder det at brukeren skal føle seg sikker og raskt få følelsen av at han vet hvordan han skal finne fram. Prosjektlederen Prosjektlederen må føre egen logg over framdriften i prosjektet. Han har oversikten og sørger for at de enkelte delene blir ferdige i den rekkefølgen som er bestemt. Mange deler skal passe

79 79 til hverandre, og arbeid må ikke stoppe opp i en gruppe fordi en annen ikke har fått ferdig det den skulle ha gjort, til fastsatt tid. Prosjektlederen må også sørge for at alt materialet som brukes, er rettighetsklarert, dvs. at det kan publiseres på lovlig måte (det kan bli dyrt å bruke andres materiale på ulovlig vis). Prosjektlederen vil som oftest også ha ansvaret for at økonomiske og tids-messige rammer overholdes. Det kan være bra å lage en produksjonsbeskrivelse og skrive en statusrapport som alle får se underveis. Regelmessige møter for å diskutere status og videre framdrift i arbeidet er helt nødvendig. En erfaring de aller fleste gjør, er at jo bedre en har planlagt og tilrettelagt på forhånd, jo fortere og bedre går selve produksjonen. I mange tilfeller vil størstedelen av tiden bli brukt på forarbeidet, ikke på selve produksjonen. Prototyp Det er ofte bra å lage en prototyp først, der en prøver ut ulike funksjoner gjennom å lage en del av den ferdige produksjonen. Ved utprøving av prototypen skaffer en seg nyttig informasjon om feil og mangler ved produktet. Går det for sakte å laste ned filene, krasjer maskinen underveis, fungerer fargene dårlig, får ikke målgruppa tak i budskapet, osv. er spørsmål en kan skaffe seg svar på i denne fasen. Tester På grunnlag av erfaringene med prototypen kan en sette i gang selve hovedproduksjonen. Før det endelige resultatet foreligger, bør en også ha foretatt flere tester. I profesjonell sammenheng snakker en gjerne om alfa- og betatester, der alfatestene er for intern bruk utført av egne medarbeidere. Betatestingen foregår ved at et visst antall brukere plukkes ut til å prøve ut resultatet for å se om hvordan det fungerer. Her testes både de tekniske og de kommunikasjonsmessige sidene ved produktet. Fullføring Egentlig blir et digitalt produkt aldri helt ferdig. En CD-ROM kan en stadig brenne i nye og forbedrede utgaver, og websidene kan oppdateres og revideres daglig. Du bør sette inn et versjonsnummer eller en dato på sidene, slik at det blir enkelt å følge med i oppdateringen. For å lage flotte CD-ROM-er fins det egne programmer til å produsere fine omslag og etiketter. Sørg for at det alltid kommer med opplysninger om hvem som har laget produksjonen, hvor den er laget, og når versjonen lanseres. Det skal alltid stå en ansvarlig produsent eller redaktør bak det ferdige produktet. Oppgave: Gå inn på ett av de mange stedene som sender levende bilder, og vurder kvaliteten på det som vises. Her er noen av dem: Finn ut hvordan du best kan finne fram til den musikken du ønsker, på nettet. Hvor stor del av det du finner, er «lovlige» utgaver av låtene? Lag en liste over hva du tror det er viktig å sjekke i testingen av produktet ditt?. Bruk egne erfaringer med multimediaprodukter.

80 80 NYE ELEKTRONISKE MEDIER ANIMASJON PÅ WEB Generelt om animasjon Animasjoner er med på å gi liv til presentasjonene dine. En animasjon består av en rekke bilder som kommer raskt etter hverandre, slik at øyet oppfatter dem som en sammenhengende bevegelse. Du kan selv regulere hastigheten på animasjonen din. Vanligvis bør du komme opp i over 10 bilder per sekund (bps) for at animasjonen ikke skal virke hakkete. Med alle de nye mulighetene til å lage flotte animasjoner er det lett å falle for fristelsen til å overlesse presentasjonene dine med denslags. Da går det gjerne ut over oversikt og navigasjon, slik at brukeren ikke finner fram og dermed blir irritert. Husk på at en animasjon bør ha et formål og ikke bare skal være til pynt. Hva brukes animasjoner til? Et av de områdene der animasjoner brukes mest, er annonser på web, gjerne de såkalte bannerannonsene. Hensikten med slike annonser er å fange oppmerksomhet og helst få folk til å klikke på dem, slik at de føres inn på annonsørens hjemmeside.

81 81 Etter hvert er brukerne blitt lei av annonser, og markedsførerne prøver da allslags triks for å skape oppmerksomhet. Animasjon er én løsning på denne utfordringen. Animasjoner kan også brukes med stor effekt til å vise og visualisere prosesser der det er viktig å få fram bevegelser. Der vil animasjonene ha en stor læringsverdi. Et eksempel på Flash-Annimasjon hos DJUICE. Når du selv skal lage animasjoner, kan det lønne seg å lage enkle GIF-animasjoner først. Til å begynne med kan du animere tekst og enkle tegninger. Ved å bruke effekter som morfing og warping oppnår du interessante og morsomme virkninger. Morfing Med denne effekten lar du helt ulike bilder gli over i hverandre (kameraten blir til en ape). Warping Her kan du strekke og dra i deler av bilder, slik at det virker helt elastisk (skap Pinnochio-nese på læreren). På finner du et program som gjør warping direkte på websiden din. Bill «Warped» GIF-animasjoner GIF-animasjoner er svært vanlige på nettet. Filene med GIF-animasjoner blir lastet ned i sin helhet og avspilt fra cacheminnet (midlertidig hurtigminne) i datamaskinen. Du kan ha flere animasjoner gående samtidig, eller du kan bruke en enkelt animasjon flere steder på samme side. Du kan variere hastigheten av animasjonen og hvor mange ganger den skal spille seg av, før den stanser. En animert GIF er like enkel å bruke som et vanlig GIF-bilde. Du kan imidlertid ikke lage lyd til en GIF-animasjon. Hvordan lage GIF-animasjoner? GIF-animasjoner er som tradisjonelle animasjoner bygd opp av enkeltbilder som blir presentert etter hverandre i rask rekkefølge. Det fins flere dataprogram som automatiserer dette arbeidet for deg, og et av de mest kjente er ImageReady. Dette er et eget program som følger med de nyere versjonene av Photoshop. Det finnes også en rekke shareware-program som kan hentes ned via Internett, f.eks. Gif Construction Set.

82 82 NYE ELEKTRONISKE MEDIER Flash Flash er både et filformat og et program for å lage animasjoner. Det baserer seg på vektorgrafikk. I tillegg kan Flash inneholde bilder, lyd, video og interaktive knapper. Det er et åpent format der du kan bruke ulike programmer til å lage animasjoner i. Brukeren må ha en Flash plug-in for å kjøre animasjonene (standard på nyeste versjoner av nettleseren). Hvis du bruker vektorgrafikk, kan du bygge opp lange og tunge animasjoner som bruker kort tid på å laste seg ned hos brukeren, fordi det er små filer. Du treffer ofte på Flash-animasjoner når du åpner førstesiden på et nettsted. Husk at det alltid bør lages en snarvei inn til hovedsiden, slik at de som ikke ønsker å se animasjonen, kan hoppe over den! Shockwave Shockwave-animasjoner er fullverdige multimedieanimasjoner som lages i det profesjonelle verktøyet Macromedia Director. Da har du alle muligheter til å lage animasjoner med full interaktivitet og alle multimedieeffekter. Til gjengjeld kreves det mer kunnskap å arbeide med dette enn med Flash. QuickTime og AVI Du kan lage animasjoner i animasjonsprogrammer og lage dem om til Quick Time- eller AVI-filer. Dette er filtyper som er laget for video. De lastes ned og spilles av alle nettbrukere. Husk på at filene ikke blir for store og tunge. Hvis du har behov for virkelig store animasjoner, bør du heller satse på å kjøre dem som videostrøm (streaming). De bør da legges inn på en server som har programvare til å kjøre slik videostrøm, hvis det er mange som skal kunne se på samtidig. Javascript-animasjoner Java og javascript er programmeringsspråk som egentlig ikke er beregnet til å lage animasjoner med. Du får ikke så elegante og lette animasjoner som hvis du for eksempel bruker Flash. Men til gjengjeld får du andre muligheter, der fordelen først og fremst er at animasjonen blir fullstendig plattformuavhengig og kan kjøres i alle slags maskiner og systemer. Objekt- eller pikselgrafikk Det er to typer animasjon som gjerne omtales som henholdsvis pikselbasert animasjon og objektbasert animasjon. Pikselgrafikk er bilder som består av piksler kvadratiske bildeelementer i forskjellige kulører og toner. Logoer, nyhetsgrafikk og illustrasjoner er vanligvis objektgrafikk. Det vil si at de er satt sammen av enkle kurver, rette linjer, sirkler, kvadrater, skriftsnitt og andre grafiske objekter. Disse kan igjen ha konturer med ulik tykkelse, og være fylt med forskjellige kulører, mønstre og toner. I objektgrafikk består de ulike bildeelementene av matematiske beskrivelser og instruksjoner, og det gjør at de kan tilpasses alle størrelser, enten det gjelder utskrift eller skjermvisning. Dette gjør dem uavhengig av oppløsning. Fordelen med objektgrafikk er at de tar mye mindre plass. Det er bare instruksjonen for hvordan bildet skal gjengis, og ikke konkrete punkter som tar opp plass. Når du for eksempel bruker Flash, arbeider du med objektgrafikk. Pikselgrafikk gir bedre resultat når det gjelder virkelighetsnære bilder og foto. Objektgrafikk egner seg best for tegninger og spesielle effekter.

83 83 To sirkler, en i punkt og den andre i vektor, viser forskjellen Oppgave: Finn fram til ulike animasjoner på nettet. Prøv å bestemme hvilken type animasjon de ulike er (GIF, Flash, Java, etc.). Hva slags funksjon fyller de? Hva kan man bruke animasjoner til? Prøv å sette opp en utfyllende liste ved å sammenligne ideer fra andre grupper i klassen. DIGITAL VIDEOREDIGERING Du kan digitalt redigere video som er tatt opp analogt (f eks på hi8-format eller VHS-C) Men kvaliteten blir selvsagt best hvis du har gjort opptakene i et digitalt format. Her er DV-formatet det mest brukte i amatørverden. Analog og digital kopiering Elektroniske signaler som overføres analogt vil alltid tape kvalitet når du kopierer dem over på et nytt bånd. Hvis du har opptak som er kopiert flere ganger, vil bildene etter hvert bli uskarpe, miste farger og det oppstår støy i bildet. Digitale signaler kan du derimot kopiere så mange ganger du vil uten å miste nevneverdig kvalitet. Til å redigere video på datamaskin, trenger du et eget program. Slike videoredigeringsprogram fins i mange utgaver, fra de helt enkle og oppover til dyre, profesjonelle utgaver. Tross mange forskjeller er det likevel en del grunnleggende likheter mellom alle slike program. Innlasting/digitalisering Det er en fordel å ha operativsystem og redigeringsprogram på en annen harddisk enn bildene og lyden du arbeider med. Lyd og bilde krever mye dataressurser og derfor trenger du en rask og stor harddisk (mange gigabytes). Hvis opptakene dine ligger i et analogt format, må du digitalisere videoen din gjennom et digitaliseringskort som sitter i maskinen (eller du kan bruke en egen digitaliseringsboks som du kopler mellom videoavspiller og datamaskin). Her gjelder prinsippet om at jo bedre kvalitet du har på originalen din, jo bedre blir resultatet. Hvis utgangspunktet er dårlige VHS-opptak, får du også et miserabelt resultat. Bruk alltid original og ikke kopier som utgangspunkt for digitaliseringen. DV-opptak bør du helst laste inn i datamaskinen gjennom egen firewire inngang, slik at du ikke får noe kvalitetstap.

84 84 NYE ELEKTRONISKE MEDIER Før du legger inn videoen i datamaskinen, må du sjekke innstillingene i innspillingsdelen av programmet ditt. Her stiller du inn bl.a. bildestørrelsen, antall bilder per sekund og hvor mye du vil komprimere videoen (jo mer du komprimerer, jo mer får du plass til, men med en dårligere kvalitet). Redigeringsprogrammet Det er ett eller flere vindu der du kan kikke på videoklippene. Noen program har ett vindu for råopptakene og ett for det ferdige resultatet, mens andre bruker samme vinduet til begge deler. Du finner også en tidslinje eller storyboard der de ferdige klippene ligger sammen med effekter og lyd. I arkivet eller biblioteket samler du alle klippene dine som du skal bruke til den ferdige videoen. Du kan gjerne bruke samme klipp mange ganger. I redigeringen kan du velge hvilke klipp du vil ha med og sette dem sammen. Men du vil sikkert se at mange av klippene vil stå dårlig sammen, og må arbeide en del med å finne passende klipp som hører sammen. Du trenger også overganger og effekter, som du henter fra et effektbibliotek og putter på plass mellom scenene. I motsetning til redigering mellom to videobånd, kan du etterpå gå inn og lett forandre rekkefølge av klippene og skifte overganger/effekter. Programmet vil gi deg muligheten til å legge på lyd fra ett eller flere lydspor. Hvis du skal ha en komplisert lydside, bør du lage lyden ferdig på forhånd med et eget lydredigeringsprogram. Opptak Prøv å unngå altfor hurtige bevegelser med kamera eller i motivet. Når videobildene blir komprimert og skal vises på web, vil det lett bli hakkete der bevegelsene er hurtige. Ofte må du gjengi videoen med bare bilder i sekundet (mot normalt 25 b/sek), og det vil gi større utslag på bevegelser enn bilder med rolige og små bevegelser. Komprimeringsteknikken er slik at den bare arbeider med forandringene fra bilde til bilde. Jo mindre forandringene er, jo bedre blir resultatet. Ulike videoformat Digital video fins i ulike formater, som igjen krever ulike avspillere. De mest vanlige formatene er.avi,.mov og.rm Microsoft AVI AVI er en forkortelse for Audio-Video Interleaved og er det mest brukte videoformatet på windowsmaskiner. Alle windowsmaskiner blir levert med multimedia-avspilleren MediaPlayer. QuickTime QuickTime er opprinnelig et Mac-basert videoformat og krever egen avspiller. Siste versjon av QuickTime er på ca. 15Mb, men en trenger ikke laste ned hele filen for å kjøre quicktimefiler. QuickTime er nå tilgjengelig på Mac, Windows og UNIX..MPG MPEG, eller MPG som det ofte skrives, står for Moving Pictures Expert Group, og er et format som gir svært høy videokvalitet i forhold til filstørrelse. Formatet bruker en avansert komprimeringsform basert på endringer over tid i videobildet. På grunn av de avanserte utregningene dette innebærer, krever formatet ekstra mye av maskinen som skal spille filen, eller lage den.

85 85.RM Real Media er formatet til Real Networks, og var den første som var spesiallaget for web. Det gir generelt litt lavere kvalitet enn de fleste andre, men skaper til gjengjeld temmelig små filstørrelser. Real-formatet bruker en kombinasjon av tidsbasert kompresjon og kompresjon basert på enkeltbilder. Man kan velge kvalitet utfra hvilket type innhold man har i videoen, og hvilken nedlastingshastighet som skal benyttes. Skjermdump fra et redigeringsprogram LYD PÅ NETTET I utgangspunktet passer lyd og Internett dårlig sammen. Digital lyd representerer store datamengder og dermed store filer. Ett minutt med høykvalitetslyd fra en CD bruker for eksempel 10 Mb i lagringsplass. Derfor er det nødvendig å redusere kraftig dette behovet for stor plass. Men vi kan også spørre oss selv om for eksempel stereolyd er nødvendig. Hvis vi ikke har det behovet, trenger vi bare halvparten av plassen. Derfor finner vi ikke så ofte lyd på websider. Teknologien for å bruke lyd er heller ikke utviklet i like stor grad som for tekst og bilder. Samplingsfrekvens En måte å minske filstørrelsen på er å redusere opptakskvaliteten. Når vi digitaliserer lyd, tar vi prøver av lyden et visst antall ganger i sekundet. Jo høyere tall for samplingfrekvensen, jo bedre lydkvalitet. CD-lyd har en samplingsfrekvens på målinger i sekundet (44,1 khz). Dette nivået er nødvendig for å gjengi alle frekvenser i det hørbare området. Det er ikke alltid nødvendig med full CD-kvalitet på lyden du bruker på nettstedet ditt, så du kan redusere samplingsfrekvensen kraftig ved digitaliseringen. En samplingsfrekvens på 22 khz kan være godt nok for musikk. Da får du med deg den nedre halvdelen av de hørbare

86 86 NYE ELEKTRONISKE MEDIER frekvensene. Ved tale kan vi gå enda lenger ned, f.eks. til en samplingsfrekvens på 11 KHz. Da får du med deg nesten alle frekvensene i alle stemmer. Bitoppløsning Vi kan også regulere den såkalte bitoppløsningen. Dette går på forholdet i dynamikken på lyden, dvs. forholdet mellom høyeste og laveste lyd. Med liten dynamikk (lav bitoppløsning) får vi ofte med uønsket lyd og støy. CD-lyd bruker 16 bit. Dette bør være minimum også for nettbruk. Komprimering Ved komprimering fjerner vi data med lyd som ikke er hørbar. Dette vil i større eller mindre grad gå ut over lydkvaliteten, avhengig av hvilket system vi bruker, og hvor kraftig komprimeringen er. MiniDisk og mp3 representerer komprimering med høy kvalitet, mens RealAudio gir dårligere kvalitet. Ulike lydformater Wav Dette er standardformatet for lyd på Windows. Wav er ukomprimert lyd og kan ha mange ulike kvalitetsnivåer. Siden det ofte blir store filer, egner wav seg dårlig til nettbruk. RealAudio og MS Media Player Etter hvert er disse formatene blitt svært vanlige til bruk på nettet. Du spiller lydfilene av i egne avspillere som du laster gratis ned fra nettet (som innpluggingsprogrammer). De siste utgavene av nettleserne har slike avspillere innebygd. Lyder som kjøres på RealAudio og Media Player, kan være svært komprimerte, og filstørrelsen er derfor forholdsvis liten. De kan også kjøres som lydstrøm. Mp3 Dette formatet ble opprinnelig laget for lyd på mpeg-video og har en fullgod kvalitet for vanlig bruk. Det er få som hører forskjell på denne og lyden fra en CD. Men størrelsen på en mp3-lydfil kan være på under tiendedelen av den tilsvarende ukomprimerte utgaven. Derfor er dette formatet blitt svært vanlig for å formidle musikk på nettet. Midi Midi skiller seg fra annen lyd på data ved at den ikke består av digitalisert lyd. Midi er et rent musikkformat. I midiformatet ligger ikke lyddata, men bare instruksjoner om hvilken lyd som skal spilles. Datamaskinen sender instruksjoner til lydkortet, der det ligger lagret lyder som ligner på kjente musikkinstrumenter. Kvaliteten på lyden er dermed avhengig av hvilket lydkort du har i datamaskinen. Midifiler tar svært liten lagringsplass.

87 87 Hvordan bruke lyd på nettet Det er vanskelig å koordinere nedlastingen av en lydfil med nedlastingen av tekst og bilder på en webside. Du kan velge å starte lyden samtidig med at siden lastes ned. Hvis du har en kort lyd som går i sløyfe, kan den spilles av hele tiden. Ulempen med lyd som lastes ned samtidig, er at nedlastingstiden blir lengre, og at brukeren kanskje ikke er forberedt på å få lyd. En annen måte er at du lar lydfilen ligge klar til nedlasting i ett eller flere av de vanlige filformatene og lar brukeren selv velge om han vil laste ned lyden. Da er det nyttig for ham at du opplyser om hvor stor lydfilen er, slik at han kan vurdere om han vil bruke tid på å ta den ned. Du kan også la lyden komme som lydstrøm (streaming), slik at brukeren slipper å laste den ned, men kjører den direkte fra server. Ellers kan lyd integreres med andre multimedieeffekter, og en bruker da spesielle multimedieformater, som Flash og Shockwave. Du kan også gjøre det ved hjelp av JavaScript eller Java, hvis du behersker disse språkene. En del HTML-verktøy har innebygde funksjoner for avspilling av lyd ved konkrete hendelser. Oppgave: Gjør opptak med ulike typer lyd som du komprimerer i ulik grad. Finn ut hva som gir best resultat når du sammenligner kvalitet og hensyn til filstørrelse.

88 88 NYE ELEKTRONISKE MEDIER

89 89 DISTRIBUSJON CD-ROM OG DVD Hva er en CD-ROM? En CD-ROM-plate er egentlig ikke noe annet enn en måte å transportere store mengder data på. De første datamaskinene hadde ikke andre muligheter enn disketter for å overføre data fysisk fra en maskin til en annen. Etter hvert kom transportable og utbyttbare harddisker. Men problemet var hele tiden at det fantes mange ulike standarder som gjorde det vanskelig å arbeide med slike løsninger. Da CD-ROM-platen dukket opp, var det en standard som alle var enige om, og som gjorde at en kunne frakte datamengder fra maskin til maskin på en lettvint måte. I mange tilfeller var det også en stor fordel at innholdet var beskyttet og ikke kunne endres eller ødelegges. En vanlig CD-ROM kan inneholde opptil 650 Mb data. I begynnelsen var dette mer enn nok, men etter hvert som multimedier er kommet inn i dataverdenen, tar bilder, lyd og video så mye lagringsplass at for eksempel de store dataspillene krever mange CD-ROM-plater for å være komplette. Informasjonen fra en CD-ROM leses fra midten og utover. Det betyr at du også kan spille av CD-ROM-plater som er fysisk mindre enn den vanlige størrelsen. Det fins CD-ROM «singler» som har en mye mindre fysisk størrelse. CD-ROM som ser annerledes ut Lure idéskapere kan tilby visittkort som du spiller av i CD-spilleren i PC-en. De avlange visittkortene har skrift på den ene siden og plass nok til et par Mb med presentasjon av det du ønsker, på den andre siden. Tenk deg muligheten av å kjøpe en billett til en konsert, der den delen av billetten som du sitter tilbake med, inneholder et par låter fra konserten og kan brukes i CD-spilleren!

90 90 NYE ELEKTRONISKE MEDIER I begynnelsen kunne en framstille CD-ROM-plater bare på store og dyre brennere. Etter hvert meldte behovet seg for å kunne lage egne CD-er på enkle måter, og vi har nå fått billige CD-ROM-brennere som vi enkelt og greit kan bruke til å lage egne produksjoner på innspillbare plater. (Kanskje litt for enkelt og greit, mener spill- og plateindustrien, som frykter piratkopieringen!) Ulike plateformater CD audio, Compact Disc audio: brukes utelukkende til lyd, kan bare spilles av CD R, Compact disc writable: disker som du selv kan brenne inn på CD RW, Compact disc rewritable: disker som du kan spille inn på mange ganger DVD, Digital versatile disc: DVD-versjonen av CD-ROM DVD audio, standard for DVD lydavspilling Følgende DVD-formater er laget for innspilling: DVD R, DVD RAM, DVD RW, DVD +RW Hvordan lages en CD-ROM? Det er to hovedmetoder for å produsere en innspilt CD-ROM-plate. Den opprinnelige måten er å trykke platen ved et CD-trykkeri. Dette er en komplisert og dyr prosess, der en først må lage en masterplate som det trykkes kopier av. Dette er metoden som brukes når en skal ha store opplag av platen og produksjonen skal gjøres unna på kort tid. En annen måte er å brenne platen selv. Da bruker du en CD-brenner, som du kopler rett til datamaskinen. Dette kan du gjøre når du bare skal ha enkelteksemplarer av CD-er eller kopiere et mindre opplag. Du kan bruke enkle brenneprogrammer som Easy CD e.l. De trykte kopiene har en bedre og sikrere kvalitet enn de som er laget på en CD-brenner. Ved CD-brenning bør du bruke tomme plater av god kvalitet, ettersom brenning krever stor nøyaktighet. Det er stor forskjell i kvalitet på de tomme CD R-platene du kjøper. Noen kan ha så mange feil at du kanskje må kassere % av dem på grunn av feilbrenning. Ulike typer innhold på en CD-ROM En CD-ROM-plate kan brukes til mye. Du kan lage sikkerhetskopier (backup) av større datamengder som du ønsker å oppbevare, og som ikke trenger å ligge på harddisken og oppta plass. De som lager dataspill, bruker platene som en grei måte å distribuere innholdet i spillet på. Alle scenene og videoene i spillet tar stor plass, og du kan velge selv om du vil spille dem av fra CD-en eller kopiere dem over til harddisken din. De fleste dataprogrammer kommer også på en eller flere CD-ROM-er, som du installerer på din egen maskin. Det fins svært mange programmer som er utviklet særskilt for å brukes fra en CD-ROM. Eksempler på dette kan være ulike typer kurs og trenings- og læringsprogrammer. Dataspill på CD-ROM Når du blir bedt om å installere spillet fra en CD-ROM, er det fordi det er en fordel åoverføre en del data fra CD-ROM-en til datamaskinen din. Det kan være bilder og scener som du bruker ofte og derfor lett kan hente fra harddisken. Da slipper du å bytte plate så ofte underveis i spillet. Det du lagrer i dataspillet, vil du alltid lagre på harddisken din, for det er ikke mulig å lagre på en vanlig CD-ROM.

91 91 Hvordan lage et godt program for CD-ROM? Det er viktig å ha klart for seg at innholdet på en CD-ROM skiller seg vesentlig fra innholdet i en bok eller et hefte. Boka er oppbygd lineært, dvs. at vi leser den i en bestemt rekkefølge, side for side. CD-ROM-en er vanligvis oppbygd slik at du kan hoppe fritt mellom de ulike delene av innholdet, og du velger selv rekkefølgen på det stoffet du vil se på. Dette er noe som gjelder alle de digitale mediene, ikke minst innholdet på web. Her er noen stikkord for gode løsninger for multimedieproduksjoner på CD-ROM: Interaktivitet Du må sette brukeren i sentrum. Han skal ikke lese i timevis det som kommer fram på skjermen, men han skal gjøre noe på grunnlag av det som står der! Du må lage aktiviteter for brukeren, oppgaver han skal løse, og du må oppfordre ham til selv å finne fram i innholdet ved å navigere rundt i stoffet. Visualisere CD-ROM har plass til mye mer enn bare tekst (du kan gjerne fylle en CD-ROM med bare tekst, og da vil du få plass til noen hundre tusen boksider). Her har du mulighet til å bruke andre visuelle virkemidler, som levende bilder, grafikk og animasjoner. Det er lett å lage en CD-ROM som en elektronisk utgave av en bok og ikke noe mer. Hva er da hensikten med platen? En CD-ROM må være noe mer enn en elektronisk utgave av tekster som likså godt kunne vært trykt på papir. Multimedier De moderne CD-ROM-spillerne har så stor avspillingshastighet at det går utmerket å spille video og lyd i fullgod kvalitet. Men særlig video krever stor lagringsplass, så det er ikke så mange minutter med fullskjerms video du får plass til. Derfor spiller en gjerne video i et mindre vindu for å spare plass. Det er fristende å bruke mange multimedieeffekter i et program, siden det er enkelt å lage både video og lyd som kan koples sammen med tekst og bilder. Men husk på at effektene lett kan bli for mange, og da drukner kanskje hele budskapet ditt! Lett å bruke Dette henger sammen med at informasjonsmengden er svært stor på en CD-ROM. Da må det være lett for brukeren å finne fram i innholdet. Derfor er god design viktig. Designen skal hjelpe brukeren til å skaffe seg oversikt over innholdet og kunne navigere på en lettvint måte mellom de ulike delene av innholdet. Symboler og ikoner blir viktige hjelpemidler. Programverktøy for multimedieproduksjoner Det fins flere gode programmer for å lage multimedieproduksjoner. I den profesjonelle verden er Macromedia Director på mange måter blitt standardverktøyet, men det krever lang erfaring og god innsikt å bruke. Et enklere verktøy som er lett å sette seg inn i og bruke, er for eksempel Mediator som mange skoler bruker.

92 92 NYE ELEKTRONISKE MEDIER DVD En DVD-plate er i grunnen ikke noe annet enn en plate med mye større lagringskapasitet enn en CD-ROM. Teknologien for avspilling er noe annerledes, slik at det ikke går an å bruke en DVD-plate i en CD-ROM-spiller. Det motsatte går bra. DVD er mye brukt til å distribuere spillefilmer i digitalt format, men den samme platen blir også brukt i dataverdenen. Det som ikke er fullt så hyggelig, er at de store produsentene ikke er blitt enige om en felles standard for skrivbare DVD-plater, så derfor produserer de foreløpig hver sine platestandarder. Det er begynt å komme programverktøy for å lage egne DVD-plater. De første datamaskinene med innebygd innspillbar DVD er allerede på markedet, og dermed kan du selv lage DVD-plater med egne videoer og lyd på. Enkelte digitale videokameraer lagrer også direkte på en mini-dvd. CD-ROM og web Mange CD-ROM-plater er knyttet opp mot materiale som ligger på web. Ulempen med en CD-ROM er at den ikke kan forandres etter at den er ferdigtrykt. Derfor lages det ofte nettsteder med oppdatert materiale sammen med en CD-ROM, slik at de som har kjøpt platen, regelmessig kan gå inn på Internett og sjekke om det er kommet noe nytt eller skjedd noen forandringer med det stoffet som ligger på platen. Noen plater er laget slik at når du bruker dem, henter programmet både stoff som ligger på platen, og stoff fra nettet. Du trenger ikke engang se hvor stoffet kommer fra. Programmet kan for eksempel aktivisere nettleseren din og kople deg til nettet hvis du ikke allerede er der. Mange institusjoner innen e-læring bruker å distribuere «tunge» ting som video og lyd på CD-ROM, mens tekstene hentes fra nettet. Slik blir det et samspill mellom de to distribusjonstypene. Etter hvert som bredbåndet kommer, vil mer og mer av det som hittil har ligget på CD- ROM, legges over til web. Dette gjelder også DVD, men først må distributørene få kontroll med betalingssystemer og sikre seg mot piratkopiering fra nettet. Oppgave: Gå gjennom et par CD-ROM-er for undervisningsbruk og se hvordan de er bygd opp. Hvor lette eller vanskelige er de å bruke? Hvordan er navigasjonen? Hva synes du om grafikk og design? KRYSSPUBLISERING Lenger fram i heftet kan du lese om den såkalte mediekonvergensen, det at de ulike medietypene nærmer seg hverandre og ser ut til å smelte sammen. Samme innhold opptrer i mange medier og skal distribueres gjennom ulike medieformer. Publisering for ulike medier Et forlag som skal publisere en bok i framtiden, vil gjøre det både i papirformat, som e-bok,

93 93 og som ren webutgave for avlesing i ulike typer apparater som er tilknyttet Internettet, inkludert mobile leseenheter. Da snakker vi om krysspublisering, utgivelse i ulike medier samtidig. Hvis vi skal begi oss inn på denne formen for publisering, er det en del hensyn å ta ved utformingen av innholdet vårt. Mobile leseenheter har foreløpig liten kapasitet for tung grafikk og multimedier, mens du på en CD-ROM kan bruke alle de effektene du vil. Webutgaven må ta hensyn til hvilken tilgang de aktuelle brukerne har til nettet (modem, ISDN, ADSL eller bredbånd?). Kontroll med resultatet Når du arbeider med et desktop publishing-program for papirtrykk, har du full kontroll over det ferdige resultatet. Du bestemmer nøyaktig hvordan skriften skal se ut, hvordan bilder og tekst blir plassert i forhold til hverandre, hvordan fargene kommer til å bli, osv. Dette gjelder ikke publisering på web. Her er det brukerens nettleser som bestemmer. Du vet ikke hvilken nettleser han benytter, hvilken versjon han har, hvilke plug-ins han har tilgjengelig, hvilken oppløsning og størrelse skjermen har, osv. For papirtrykk er det viktig å ha god oppløsning på bildene, mens webpublisering krever mye mindre filstørrelser på bildene og dermed redusert bildekvalitet. Bilder og grafikk for mobile enheter skal ha enda mindre oppløsning. Dermed må du lage det samme produktet i ulike utgaver tilpasset den publiseringsformen det skal ha. Det fins konverteringsprogrammer for dette, for eksempel programmer som konverterer «vanlige» websider til bruk på mobile enheter (wap eller andre formater). Pdf Hvis du ønsker at det dokumentet du lager for papirtrykk, skal beholde samme utforming og utseende også på Internett, er det vanlig å bruke såkalt pdf-format. Pdf-dokumenter er låst i den utformingen du gir dem, og nettleseren hos brukeren kan ikke forandre det. Men til gjengjeld må brukeren ha et spesielt program til å lese disse dokumentene (Acrobat-leser). Det samme programmet bruker du til å lage dokumentet med, men i en annen utgave. Levende bilder Til nå er levende bilder blitt distribuert gjennom TV som sanntidsfjernsyn eller som video. Etter hvert blir det vanlig også å distribuere bildene som videostrøm gjennom Internett. Da får du mange andre muligheter i tillegg, som det å knytte videostrømmen opp mot tekst og stillbilder og å legge inn interaktivitet. Utgangspunktet er de samme levende bildene, men web-tv vil gi helt andre muligheter for å følge opp med andre tilleggsfunksjoner. Fra p-bok til e-bok Noen mener at papirbokas dager snart er talte. De hevder at bøker i papirform vil slutte å komme ut, og at digitale utgaver kommer til å overta. De første e-bøkene har vært på markedet lenge. Noen består av tekster som du rett og slett laster ned fra web i din egen nettleser eller til tekstbehandleren din, mens andre er beregnet på å leses i egne e-bokmaskiner. Disse har ulike standarder.

94 94 NYE ELEKTRONISKE MEDIER De første norske e-bøkene er kommet på flere store norske forlag, men særlig på grunn av dyre lesemaskiner eller «lesefjøler» har de ikke fått særlig store opplag ennå. Lesefjøla fungerer på den måten at du laster ned komplette e-bøker rett fra nettet og betaler en viss pris for dette, vanligvis mindre enn prisen for papirutgaven. Forlagene ser at de på denne måten slipper unna dyre lagerbeholdninger med resteksemplarer som ikke blir solgt. De slipper trykkekostnader og kan spare penger. Den mest solgte boka fra nett er grøsserkongen Stephen Kings roman «Riding the Bullet», som solgte i over en halv million kopier. Den ble imidlertid ikke fullført, fordi mange av leserne ikke betalte for nedlastingen. Det fins også tusenvis av gratis boktitler på nettet, gjerne eldre bøker (på grunn av rettighetene). På de nordiske språkene har prosjekt Runeberg en større samling gratis tekster ( Oppgave: Ulike formater kan brukes for krysspublisering. Det mest populære er kanskje XML (extensible Markup Language). Finn ut mer om formatet ved å søke på Internett.

95 95