Forslagsstillers planbeskrivelse. Sørengutstikkeren Bebyggelsesplan

Transkript

1 Forslagsstillers planbeskrivelse side 1 av 65 Forslagsstillers planbeskrivelse Sørengutstikkeren Bebyggelsesplan Utarbeidet av: LPO arkitektur & design as for Sørenga Utvikling KS og HAV Eiendom AS. Dato Rev Rev Rev

2 Forslagsstillers planbeskrivelse side 2 av 65 Innhold 1. FORENKLET ILLUSTRASJON Skisse eksisterende situasjon Skisse - mulig fremtidig situasjon BAKGRUNN EKSISTERENDE FORHOLD Beliggenhet, avgrensning og størrelse Eierforhold Planområdet og forholdet til tilliggende arealer PLANSTATUS MEDVIRKNING Innspill ved kommunalt samråd Kunngjøringsinnspill Forhåndsuttalelser FORSLAGSSTILLERS FAGLIGE BEGRUNNELSE PLANSKISSEN Disponering av området Formål Temaer i planforslaget KONSEKVENSER AV FORSLAGET Forholdet til gjeldende planer og mål Konsekvenser for miljø og samfunn Risiko og sårbarhet ILLUSTRASJONER... 61

3 Forslagsstillers planbeskrivelse side 3 av FORENKLET ILLUSTRASJON 1.1 Skisse eksisterende situasjon 1.2 Skisse - mulig fremtidig situasjon

4 Forslagsstillers planbeskrivelse side 4 av BAKGRUNN Bystyrets fjordbyvedtak ( ) innebærer at store deler av byens havneområder skal klargjøres for byutvikling innen år Sørengkaia og Sørengutstikkeren har fungert som havn siden begynnelsen av 1800-tallet, men forutsettes nå utviklet slik at området kan tas i bruk av byens befolkning. Rammene for byutvikling på Sørengutstikkeren er lagt gjennom reguleringsplanen for Bjørvika- Bispevika-Lohavn ( ). Planen stiller krav om godkjent bebyggelsesplan for utbygging. HAV Eiendom AS ønsket å utvikle området i tråd med vedtatt regulering, og inviterte derfor 3 arkitektkontorer til å belyse mulig utbygging i Prosjektene til LPO arkitektur & design as og Snøhetta arkitektur og landskap as ble valgt til å bearbeide sine forslag. Etter lang prosess ble prosjektene fremlagt for byutviklingskomiteen / byrådet høst 2006, hvorav LPO`s prosjekt anbefales videreført til bebyggelsesplan med noen kommentarer. Med utgangspunkt i bearbeidet prosjekt etter kommentar fra byutviklingskomiteen / byrådet har LPO arkitektur & design as utarbeidet en bebyggelsesplan for Sørengutstikkeren. Høsten 2008 ble utbyggingsarealene på Sørengautstikkeren solgt fra HAV Eiendom AS til Sørenga Utvikling KS. Sørenga Utvikling KS er etter salget forslagstiller for foreliggende bebyggelsesplan. Illustrasjon fra konkurranseprosjektet sett fra Paulsenkaia. 3. EKSISTERENDE FORHOLD Sørengutstikkeren er bygd på det opprinnelige deltaet til Alnaelven. Alnas utløp er senere lagt i rør og flyttet lenger sør mot Kongshavn. Planområdet omfatter en del av Sørengkaia og hele Sørengutstikkeren. Området ligger i stor grad på tidligere utfylte havneområder, og ytterkantene er i dag kaikonstruksjoner. Det er ingen bygninger innen planområdet, og området er i dag brukt til lagring av containere. Sørenga ligger unikt til i Oslos karakteristiske landskapsrom den ser byen i nord og vest, fjorden og øyene i sør og har marka og fjorden som nær 360 graders horisont.

5 Forslagsstillers planbeskrivelse side 5 av 65 Primære overordnete elementer i området i dag er Ekebergåsen og fjorden, veisystemet øst og nord for planområdet, sporområdene på Sørenga, samt Middelalderparken og havnearealene. Transportarealene er fysiske barrierer som delvis isolerer planområdet fra tilgrensende byområder. Som en konsekvens av Bjørvikaplanen vil nærområdene til Sørengutstikkeren imidlertid transformeres radikalt i de kommende årene, fra transportårer til områder med byutvikling 3.1 Beliggenhet, avgrensning og størrelse Området ligger ca. 1 km fra Oslo S og ca. 250 meter fra Middelalderparken. Det omfatter følgende felt i Bjørvikaplanen: D1a, D1b, D22,, E10, E13, E14 og del av D25. Området er avgrenset av Kongsbakken (D24) i nord, skoletomten D2 og den planlagte Lohavngata i nordøst, Lohavn som er havnebassenget mellom Sørengutstikkeren og Grønlia i øst og fjorden i sør. Planområdet utgjør totalt ca. 92 da. Ortofoto som viser planforslaget i sammenheng med bystrukturen og Bjørvikaplanen. 3.2 Eierforhold Planområdet er en del av gnr. 234, bnr. 29 som eies av Oslo Havn KF og deler av dagens sjøarealer som ligger innenfor de regulerte område i Bjørvikaplanen som inngår i bebyggelsesplanen. Planområdets felt D1b-1 D1b-8 med tilliggende fellesarealer er høst 2008 solgt til Sørenga Utvikling KS.

6 Forslagsstillers planbeskrivelse side 6 av Planområdet og forholdet til tilliggende arealer Bruk Området er dag i bruk som havnearealer til lagring av containere. Deler av arealet benyttes i tillegg for tiden til riggområder for pågående veiarbeider i forbindelse med senketunnelen. Området er pr i dag ikke allment tilgjengelig. Topografi og landskap Sørenga danner midtpunktet i en skålformet landskapsformasjon bestemt av Akersneset med Akershus festning og Ekebergskrenten. Planområdet er flatt så og si hele kaiarealet ligge i dag på kote +2,0. Hele området er asfaltert og det er ikke noe eksisterende vegetasjon innenfor planområdet. Middelalderparken er nærmeste eksisterende grøntstruktur. Kulturminner og verneinteresser Det er ikke registrert bevaringsverdig bebyggelse eller andre elementer innen området. Det er potensiale for arkeologiske funn innen området. Ingen av arealene er å oppfatte som landmasser yngre enn reformasjonen, men er å regne som gammel sjøbunn. Mulighet for funn knyttes til mulige vrak og kulturlag i havner, ballasthauger og løsfunn. Trafikkforhold Området har i dag adkomst fra Havnegata som er knyttet til hovedvegsystemet ved Nylandskrysset i vest og Mosseveien i øst. Havnegata er i dag en lokalgate som betjener havnearealene i området. Atkomst for fotgjengere og syklister er langs den røde linjen som er etablert i forbindelse med utviklingen av Fjordbyen. Traseen binder områdene langs Bjørvika og Bispevika sammen med Middelalderparken og byen for øvrig. Pr i dag er gang- og sykkelforbindelsen noe redusert pga riggområdene for senketunnelen. Området har pr i dag ikke kollektivdekning. Miljø Området ligger åpent og har god utlufting mht luftforurensning fra bl.a. hovedveisystemet. Kaldluftsdraget fra Lodalen ledes gjennom Middelalderparken ut i fjordområdene ved Sørenga. Det er noe støy fra dagens havnebruk. Planområdet er i hovedsak utfylt areal. Deler av massene kan være forurensede. Området ligger utsatt til for sommervind fra sydvest. Området har særdeles gode solforhold med åpenhet både mot øst, sør og vest. Området slik det fremstår i dag har ikke betydning for naturmiljø eller biologisk mangfold. Infrastruktur Området ligger innenfor Bydel Gamlebyen. Nærmeste service- og tjenestetilbud er pr i dag i Gamlebyen eller områdene ved Oslo S. Barns interesser Området har i dag ingen bruksområder for barn og unge. Universell utforming Området er i dag ikke åpent for allmenn tilgjengelighet. Området er flatt og har et godt utgangspunkt for universell tilgjengelighet. Tilliggende områder Havnearealene både sør og nord for planområdet er del av Bjørvikareguleringen og er under transformasjon. Hovedveisystemer i øst er under omlegging og vil etter ferdigstillelse danne bedre sammenheng mellom planområdet og Middelalderparken.

7 Forslagsstillers planbeskrivelse side 7 av PLANSTATUS 4.1 Rikspolitiske bestemmelser eller retningslinjer Rikspolitiske retningslinjer for areal- og transportplanlegging. RPR for samordnet areal- og transportplanlegging tilstreber nettopp å samordne planlegging av utbyggingsmønsteret og transportsystemet for å tilrettelegge for en effektiv, trygg og miljøvennlig transport slik at unødig transportbehov kan unngås. Viktige tema her er kollektivbetjening, gode forhold for sykkel, hensynet til gående og bevegelseshemmede, tilknytning til hovedveinettet, grøntstruktur med biologisk mangfold og estetiske kvaliteter. Alle forhold som er nedfelt er viktige premisser for den videre utvikling i Bjørvika og på Sørengutstikkeren. På bakgrunn av RPR for samordnet areal og transportplanlegging har PBE ønsket en klargjøring av bebyggelsesplanens kollektivtransporttilbud samt fysisk tilrettelegging av denne. Rikspolitiske retningslinjer for barn- og unge RPR for barn og unges interesser i planleggingen skal styrke og synliggjøre barn og unges interesser i all planlegging og saksbehandling etter plan- og bygningsloven. Retningslinjene skal ivaretas ved at arealer som brukes av barn og unge skal sikres mot forurensning, støy, trafikkfarer og annen helsefare. Dersom større lekearealer som er avsatt til felles areal eller friområder egnet for lek, blir foreslått regulert til annet formål, skal det skaffes fullverdig erstatning for tap av disse områdene. Slik erstatning skal også skaffes ved omdisponering av uregulerte arealer, eller dersom omdisponering fører til at det ikke finnes arealer i nærmiljøet som er store nok og egner seg for lek og opphold i forhold til dagens eller fremtidens behov. 4.2 Overordnete kommunale planer Kommuneplan 2005 (vedtatt ) Planen legger vekt på at utviklingen av Fjordbyen skal styrke byens identitet og at det skal være tunge kulturinstitusjoner i Bjørvika. Kommunedelplan for Indre Oslo (vedtatt ) Planen viser Bjørvika Bispevika som byutviklingsområde. Viktige mål er blant annet å frigi arealer for byutvikling, forbedre miljøet og ivareta kulturminner og landskap. 4.3 Gjeldende regulering Området omfattes av reguleringsplan for Bjørvika-Bispevika-Lohavn (vedtatt av bystyret og stadfestet av Miljøverndepartementet ). Reguleringsplanen stiller blant annet følgende krav: - Det kan ikke gis ramme- eller deletillatelse innenfor byggefeltene før det foreligger vedtatt bebyggelsesplan for feltet. - Hver bebyggelsesplan skal minimum omfatte et helt byggefelt, og skal omfatte naturlig tilliggende arealer som offentlige torg, plasser og annet fotgjengerareal, gatetun og friområder. - Det kreves likeledes vedtatt bebyggelsesplan for de sentrale byrommene, herunder Loallmenningen og Kongsbakken. - Bebyggelsesplanene skal redegjøre for anlegg for kommunal infrastruktur, knyttet til en overordnet plan for håndtering av kommunal infrastruktur. - Bebyggelsesplanene skal dokumentere bl.a.: - Oppfølging av overordnet miljøoppfølgingsprogram, designhåndbok og kulturoppfølgingsprogram - Plankart, snitt, 3D-modeller og annet hensiktsmessig dokumentasjonsmateriale - Materiale som redegjør for angitte punkter vedr. innholdet i planen. - Det skal utarbeides sikkerhetsanalyse for skipspåstøt med avbøtende tiltak.

8 Forslagsstillers planbeskrivelse side 8 av 65 - Alle bygninger, by- og gaterom og anlegg skal utformes etter prinsippet om universell utforming, slik at de i så stor utstrekning som mulig kan brukes av alle mennesker på en likestilt måte. - Boligkvalitet: - Bebyggelsen skal plasseres og utformes slik at man i størst mulig grad oppnår at boliger og uteoppholdsarealer skjermes fra støy og luftforurensning og slik at flest mulig boenheter får utsikt til fjorden eller til vann- og grøntareal. - Leilighetene skal i hovedsak være gjennomgående. Det tillates ingen ensidige leiligheter mot nord og nord-øst eller mot gater med støy og luftforurensning over gjeldende grenseverdier. Det skal være solinnfall i oppholdsrom i alle leiligheter. - For gjennomgående leiligheter skal leilighetsdybden ikke overstige 12 meter, med mindre særskilte tiltak gjennomføres for å sikre gode lysforhold. For ensidige leiligheter skal leilighetsdybden ikke overstige leilighetens fasadelengde, med mindre særskilte tiltak gjennomføres for å sikre gode lysforhold. - Leilighetssammensetningen for planområdet skal være 30 % 2-roms, min. 40 % 3-roms, min. 30 % 4-roms. - Ettromsleiligheter tillates ikke. Unntak kan gjøres for kategoriboliger som ungdomsboliger, studentboliger og boliger der fellesløsninger inngår i tillegg til de individuelle boenhetene. - Balkonger, terrasser eller forhager som privat uteareal skal finnes for alle boenheter. Privat uteareal kan erstattes av tilsvarende tilrettelagt felles uteareal, som f eks takterrasser. - Det skal være solinnfall på den enkelte boligs private uteareal. - Uteoppholdsareal skal som minimum utgjøre 20 %andel av boligenes bruksareal.. Uteoppholdsareal skal i hovedsak omfatte felles uteareal på terreng-/gårdsromnivå, mens mindre deler kan omfatte privat uteareal på terreng og balkonger/terrasser. - Det skal være sol på en andel av uteoppholdsarealet som er tilstrekkelig og egnet for både lek og opphold. - Uteoppholdsareal skal skjermes fra støy og luftforurensning. - Rekkefølgebestemmesler med bl.a.: - Barnehager må kunne tas i bruk samtidig som de tilhørende feltene etter en norm på én fireavdelings barnehageenhet pr boliger. - Opprensking og/eller forsegling av forurensede sedimenter i fjorden skal være gjennomført etter en samlet plan innenfor reguleringsgrensen i maksimalt tre etapper og deriblant før midlertidig brukstillatelse gis for det første av byggefeltene D, derav det aktuelle planområdet. - Før midlertidig brukstillatelse gis for byggefeltene langs kaifronter, strandpromenader og andre offentlig tilgjengelige soner mot sjøen og elvebredder må slike tilstøtende elementer være ferdigstilt. Sammenhengende gangforbindelse langs fjorden i hele reguleringsplanens utstrekning skal dog etableres så tidlig som mulig, senest straks E18-anleggets riggarealer og provisoriske omleggingstiltak har opphørt. - Før det gis midlertidig brukstillatelse for mer enn m² bebyggelse innenfor - byggefelt D1b, skal parken D22 være opparbeidet i henhold til bebyggelsesplan. - For byggefeltene med fasade mot de sentrale byrommene samt Strandpromenaden skal utbyggingen av enkeltfeltene skje i en rekkefølge der bebyggelsen mot disse plassrommene etableres først. - Spesielt for D1 og D22: - Felt D1 og D22 og E10 skal gis en helhetlig utforming med bebyggelse, kaifront, kanaler, parkareal samt gater og havnepromenade i én bebyggelsesplan. - Dersom det i bebyggelsesplanen kan dokumenteres at man ved helt eller delvis å ta i bruk de delene av D22 som i dag er sjøområde kan oppnå et tilfredsstillende friområde innenfor de areal- og kvalitetsrammer som beskrives i 15.5, kan det kombinerte feltet D1b utvides inn i D22 tilsvarende, dog uten å bryte de på planen angitte siktsektorer. Den i 15.2 angitte maks. T-BRA for D1 tillates da økt i samme forhold som arealet for D1 øker. Ved en vurdering av friarealene i vann skal kun de delene av arealet som kan karakteriseres som oppholdsarealer være måleverdige. - Fastsettelse av forhold mellom næring og bolig samt andel forretningsareal til maks 10 % av 1. etasjens samlede bruksareal.

9 Forslagsstillers planbeskrivelse side 9 av MEDVIRKNING 5.1 Innspill ved kommunalt samråd Kommunalt samråd er et prøveprosjekt der enkelte etater kan gi innspill til forslagsstiller i starten av planarbeidet i forbindelse med innsendelse av et planinitiativ. Liste over samrådsinnspill 1. Bydel Gamle Oslo v/ bydelsdirektøren, Vann- og avløpsetaten, Samferdselsetaten, Undervisningsbygg, Trafikketaten, Friluftsetaten, Byantikvaren, Helse- og velferdsetaten, Eiendoms- og byfornyelsesetaten, AS Oslo Sporveier, Sammendrag av samrådsinnspill 1. Bydel Gamle Oslo Bydelsadministrasjonen griper fatt i endringen i bebyggelsesplanforslaget i forhold til vedtatt reguleringsplan for Bjørvika Bispevika Lohavn, og konkluderer som følger: - Flytting av skole og barnehage kan ikke anbefales på grunn av støy, luftforurensning samt at alternativt forslag D5 er vesentlig mindre enn opprinnelig foreslått område D2. Sikkerheten i forhold til gondolbanen er ikke avklart og redegjort for. - Loallmenningen egner seg ikke til skolegård bl.a. pga. forurensningsnivået på de mest belastede dagene. - Integrering av barneskolen er særlig viktig i den nye bydelen, og skolen må plasseres slik at skoleveien ikke krysser Lohavngata. - Evt. flytting av skolen er i strid med intensjonene i Bjørvikaplanen og betinger omregulering. - Økte byggehøyder og utnyttelse i forhold til reguleringsplanen kan heller ikke behandles som bebyggelsesplan. - Det anbefales kjøre- og atkomstløsninger og felles underjordisk p-anlegg som sikrer et mest mulig bilfritt område på Sørenga. 2. Vann- og avløpsetaten Eksisterende ledninger på Sørenga kommer i konflikt med planene, slik at det må etableres nye som skal betjene området. Det vektlegges at nyanlegg av hovedledninger skal følge der retningslinjer som til enhver tid gjelder for anlegg av hovedledninger i Oslo. Planlegging og utbygging av nye hovedledninger vil bli koordinert av Bjørvika Infrastruktur (BI) i samarbeid med VAV. Planlagte hovedledninger fremgår av hovedplan for infrastruktur for Bjørvika. Utbyggere må planlegge og tilpasse sine stikkledninger til disse hovedledningene. Det vises spesielt til håndtering av overvann i sjønære områder med høy grunnvannstand. 3. Samferdselsetaten - Foreslått veisystem med offentlig tofeltsgate må ha fortau på begge sider, og må avsluttes med en snuplass. Gaten må også tilrettelegges for kollektivtrafikk, da den bl.a. skal betjene foreslått Fjordbad ytterst på Sørenga. - Private tverrgater med atkomst til p-kjellere må ha maks. bredde 4 meter mot offentlig vei med fortau, som skal være gjennomgående med nedsenket kantstein. - Evt. omrokeringer i felt D2 og D5 må vurderes i sammenheng med luft- og støyforurensning. 4. Undervisningsbygg Etaten er sterkt imot flytting av skoletomt fra D2 til D5. Det vises til at foreslått skoletomt D5 er betydelig mindre, ligger mer utsatt til for luftforurensning og støy, samt at sikkerhetssonen for gondolbanen båndlegger en del av eiendommen. Videre vises til at D5 ikke gir muligheter for en evt. fremtidig utvidelse av skolen, og til at beliggenheten over E18-tunnelen vil bety høyere byggekostnader.

10 Forslagsstillers planbeskrivelse side 10 av Trafikketaten Etaten har ingen kjente forhold som har betydning for planinitiativet. 6. Friluftsetaten Etaten har ingen kjente forhold av betydning for planinitiativet. 7. Byantikvaren - Byantikvaren er positiv til rokering av skoletomt slik at høydene mot Middelalderparken blir redusert. - Byantikvaren fraråder øking av utnyttelsen i forhold til Bjørvikaplanen. Han mener en økt utnyttelse til m2 er nær tålegrensen for denne delen av Bjørvika. En så kompakt utnyttelse vil forkludre opplevelsen av det overordnete landskapsrommet både sett fra fjorden og den eksisterende byen. - Byantikvaren går også imot broforbindelse mellom Sørengutstikkeren og Paulsenkaia, da dette vil forstyrre åpenheten i indre fjordbasseng. - Det må tas hensyn til arkeologiske forhold. Planområdet består av Sørengutstikkeren og en mindre del av sjøområdet innenfor denne, og strekker seg inn på middelalderområdet i Gamlebyen, som er et automatisk fredet kulturminne. Den resterende del av planområdet kan regnes som havneområdet til Oslo middelalderby. Mulige skip eller skipsrelaterte funn vil omfattes av kulturminnelovens bestemmelser. Bebyggelsesplanen må videreføre reguleringsplanens krav til avklaring og undersøkelse av automatisk fredete kulturminner og skipsfunn. 8. Helse- og velferdsetaten - Evt. flytting av skoletomten forutsetter støyberegninger for bygninger og utendørs oppholdsarealer på ny tomt nær trafikkert vei. Det må redegjøres for grenseverdier i henhold til reguleringsbestemmelser og grenseverdier i MDs retningslinje T Området nær tunnelåpningen ved Loengallmenningen og områder langs større gateløp som Sørenggata forbi vannspeilet i Middelalderparken vil være utsatt for høy luftforurensning. Formål som skoler, barnehager og boliger må legges i de minst forurensningsbelastede områdene. Loengallmenningen er heller ikke egnet for oppholdsarealer. Med sikte på å bedre luftkvaliteten, bør det tilrettelegges for god tilgjengelighet for gang-, sykkel- og kollektivbetjening og for restriktive parkeringsnormer. Oppvarming bør skje med miljøvennlige energikilder. - Det er svært dårlig vannkvalitet i fjorden ved Bjørvika, og pr. i dag frarådes bading. Kvaliteten på vannspeilet ved Middelalderparken er tilsvarende dårlig, og det vurderes hvor vidt det skal pumpes vann inn fra fjorden. 9. Eiendoms- og byfornyelsesetaten EBY er opptatt av utbyggingsvolumene, og er positive til at bebyggelsesplanen tar utgangspunkt i LPOs forslag til løsning for området. Ut over dette kjenner ikke EBY til forhold som har betydning for planinitiativet. 10. AS Oslo Sporveier Det er satt svært høye mål for kollektivtrafikken for Bjørvika, og Oslo Sporveien mener det bør diskuteres nærmere hvilke konskevenser dette får for Sørenga. Det bør vurderes nærmere hvordan Sørenga skal kollektivbetjenes, bl.a. hvor vidt det skal gå kolletivlinje til Sørenga? Dette vil kreve egne arealer for stoppested, regulering og snuplass. Oslo Sporveier hevder at dette ikke er drøftet i utkastet til bebyggelsesplan, og ønsker en dialog om saken. Forslagsstillers kommentarer til samrådsinnspill Til bemerkning 1Bydel Gamle Oslo - I bebyggelsesforslaget er skoletomten opprettholdt i henhold til gjeldende reguleringsplan for Bjørvika. - Utnyttelsen er redusert til samsvar med intensjonene i gjeldende plan og i samsvar med notat fra byråden. Høydene er imidlertid noe nyansert for å gi bebyggelsen et noe mer variert uttrykk. De varierte byggehøydene skal lokaliseres slik at maks. høyde overskrides med 3 meter tilsvarende en etasje på noen steder hvor bebyggelsen ikke er eksponert, mens høydene reduseres tilsvarene i noen områder som er mer eksponert. Variasjon i bebyggelseshøyden skal også benyttes slik at det gir bedre solforhold for gårdsrommene i de enkelte kvartal

11 Forslagsstillers planbeskrivelse side 11 av 65 spesielt og fellesarealene generelt. Mer detaljert om byggehøyder i beskrivelsen av planforslaget. - Atkomst- og parkeringsløsningene er utformet med sikte på et mest mulig bilfritt område. Til bemerkning 2 Vann- og avløpsetaten Bemerkningen tas til etterretning. I det videre arbeidet vil ledningsnettet bli planlagt i samråd med BI og VAV. Til bemerkning 3 Samferdselsetaten - Den sentrale adkomstgaten gjennom området er avsatt som offentlig trafikkareal med veibredde 6 meter, fortau langs begge sider på 3 meter og snuplass diameter 20 meter. - Holdeplass for kollektivtrafikk langs Lohavngata foreslås lagt til Loallmenningen slik at avstanden til ytterkant av Sørengutstikkeren blir minst mulig. Det planlegges ikke for bussrute ut på selve Sørengutstikkeren. Det blir tilrettelagt for båtanløp for rutebåter. - Kjøreatkomstene fra den offentlige atkomstveien er del av et bredere felles atkomstareal. Reguleringsbestemmelsene stiller krav om maks. bredde på selve kjørebanen. - Skoletomten er opprettholdt på regulert areal. Til bemerkning 4 Undervisningsbygg Skoletomten er nå opprettholdt på regulert areal. Til bemerkning 7 Byantikvaren - Det er ikke fortatt rokering av skoletomten. - Utnyttelsen i området er redusert til samsvar med Bjørvika-planen og i samsvar med notat fra byråden. - Broforbindelse mellom Sørengutstikkeren og Paulsenkaia er ikke medtatt i planforslaget. - Evt. arkeologiske funn vil bli forskriftsmessige håndtert. Reguleringsplanens krav vedr. dette vil gjelde også etter vedtak av bebyggelsesplanen. Til bemerkning 8 Helse- og velferdsetaten - Støyforholdene for skolen kan bli tilfredsstillende på opprinnelig regulert tomt. Reguleringsbestemmelsene stiller krav om at MDs retningslinje T-1442 for støy skal tilfredsstilles innen planområdet. - Bebyggelsesplanen følger opp reguleringsplanens krav til bl.a. sykkel, kollektivtilgjengelighet, begrenset parkeringsnorm og miljøoppfølgingsprogram. - Det vil i forbindelse med bebyggelsesplanen bli igangsatt vurdering av vannkvaliteten. Til bemerkning 10 AS Oslo Sporveier Kollektivbetjening er blitt drøftet med Sporveien i eget møte og påfølgende kunngjøringsinnspill.

12 Forslagsstillers planbeskrivelse side 12 av Kunngjøringsinnspill Igangsetting av planarbeidet ble kunngjort i Aftenposeten 3. april og Dagsavisen 4. april. Eiere, berørte naboer, offentlige etater og aktuelle organisasjoner ble samtidig varslet ved brev. Innkomne uttalelser følger som eget vedlegg. Uttalelsene er referert og kommentert nedenfor. Liste over kunngjøringsinnspill 1. Kystverket, Norsk Sjøfartsmuseum, Fylkesmannen i Oslo og Akershus, Bydel Gamle Oslo, Bydel St. Hanshaugen, Bydel Norstrand, Friluftsetaten, Samferdselsetaten, Vann- og avløpsetaten, Helse- og velferdsetaten, Renovasjonsetaten, Beredskapsetaten, AS Oslo Sporveier, Norges Handikapforbund 15. Oslo og Omland Friluftsråd 16. Oslo Elveforum, Lars Martin Evensen, Sammendrag av kunngjøringsinnspill 1. Kystverket Kystverket har ingen spesielle merknader, men tilrår at planarbeidet skjer i samråd med Oslo Havn. 2. Norsk Sjøfartsmuseum - Hele området er å betrakte som gammel sjøbunn. Arbeidene langs traséen for senketunnelen har vist at det er potensiale for skipsfunn og andre havnefunn av historisk verdi i Bjørvika og Sørengutstikkeren. I planområdet for Sørengutstikkeren er det vurdert å være størst potensiale for funn omfattet av kulturminnelovens 14, dvs. ikke bare vrak, men også kulturlag i havner, ballasthauger og løsfunn. - NSM er rette myndighet i saker som gjelder registrering av automatisk fredete kulturminner under vann, og for registrering og gransking av skipsfunn og havneområder. - NSM konkluderer med at de stiller krav om arkeologiske undersøkelser i forbindelse med bebyggelsesplanen. De ber om at tiltakshaver tar direkte kontakt med NSM for igangsetting av arbeidet med en overvåkings- og/ eller beredskapsplam i henhold til reguleringsbestemmelsene for Bjørvika. Arbeidet bør starte opp allerede i prosjekteringsfasen for bebyggelsesplanen. 3. Fylkesmannen i Oslo og Akershus, miljøvernavdelingen Anbefaler at det legges stor vekt på fremkommelighet langs sjøfronten og opplevelseskvaliteten av denne. Forventer at det innarbeides prinsipper om universell utforming, landskap / stedstilpasning og allmenn ferdsel. Hvis det skal fylles ut eller mudre må det søkes om tillatelse etter forurensningsloven. Fylkesmannen er myndighet. Anbefaler at det legges til rette for lokal overvannshåndtering. 4. Bydel Gamle Oslo Bydelsutvalget behandlet saken i møte og fattet følgende vedtak: 1. Bydelsutvalget mener reguleringsplanens intensjoner om et flerfunksjonelt boligområde der behovet for rekreasjonsområder for allmennheten ivaretas, legger et godt grunnlag for den videre utvikling av Sørengutstikkeren. For å sikre kvalitet på bebyggelse og byrom er det

13 Forslagsstillers planbeskrivelse side 13 av 65 viktig at retningslinjene i designhåndbok, miljø- og kulturoppfølgingsprogram videreføres i bebyggelsesplanen for området. BU mener variert arkitektur med høy kvalitet er avgjørende for en vellykket utbygging. 2. Bydelsutvalget registrerer at tomteutnyttelsen er betydelig redusert i forhold til det planinitiativ som ble oversendt høsten 2006, men at både tomteutnyttelse og høyder fortsatt ligger over de rammer som er satt i gjeldende regulering. Ved et så vesentlig avvik fra bestemmelser om tomteutnyttelse og høyder som det foreslås her, må det stilles krav om reguleringsplan. Bydelsutvalget vil for øvrig anbefale at gjeldende plan for Sørengutstikkeren opprettholdes. Sørengutstikkeren har en sentral plass i havnebassenget og utbyggingen her må ta hensyn til hvordan dette påvirker det store landskapsrommet. Økte høyder og tettere bebyggelse i forhold til gjeldende plan vil kunne få store konsekvenser for opplevelsen av fjordlandskapet. Opprettholdelse av siktsektorene og sammenhengen mellom Middelalderbyen og øyene, særlig Hovedøya, er viktig. 3. Bydelsutvalget forutsetter at reguleringsplanens bestemmelser om en gjennomsnittlig bredde på 20 meter i hele havnepromenadens lengde langs vestre og søndre kai, og 10 meter langs Lohavn, opprettholdes og at strandpromenadene ikke overbygges. 4. Bydelsutvalget forutsetter at reguleringsplanens krav om min. 8,7 daa park i felt D22 på sydspissen av Sørengutstikkeren opprettholdes, og at parken tilrettelegges for rekreasjon, idrett, lek og opphold, sjøbad og lignende til glede og nytte for bydelens og byens innbyggere. 5. Behov for kollektivbetjening av planområdet må utredes, og ses i forhold til de offentlige funksjoner og attraksjoner i form ab badeanlegg mv. som foreslås på sydenden av Sørengutstikkeren. Det må legges vekt på gode, sammenhengende gang-/sykkelforbindelser gjennom området og videre inn mot byen for øvrig. For å redusere biltrafikken og få et mest mulig bilfritt boligområde på Sørengutstikkeren, bør det legges opp til løsninger med felles, underjordiske parkeringsanlegg. 6. Utformingen av felt D24 Kongsbakken bør ihht. bestemmelsene i gjeldende regulering inngå i planområdet fro Sørengutstikkeren. 7. Bydelsutvalget mener det er viktig at de videre planer for skole i området avklares samtidig med utviklingen av boligområdene på Sørenga. Arbeidet med bebyggelsesplan for skoletomta D2- bør derfor starte opp så snart som mulig, bl.a. for å sikre gode trafikale løsninger mht. trafikkavvikling og trafikksikkerhet i skolens nærområde. Skolen vil dessuten ha en viktig funksjon som sosialt og kulturelt møtested i den nye bydelen. Sambruk med andre funksjoner som bibliotek, tannhelsetjeneste, helsestasjon, bydelshus/ kulturhus med forsamlingssal/ flerbrukshall bør derfor vurderes. 8. Bydelsutvalget mener det må stilles krav om minimum 1 barnehageplass for aldersgruppen 1-5 år pr. 10 boliger. Det anbefales løsninger med 6-8 avdelinger pr. barnehage. Barnehager bør legges inntil friområdene, skjermet mot støy og forurensning fra biltrafikk. Utearealene må ha høy kvalitet med hensyn til lys- og solforhold, og være eget til ulike typer lek og aktiviteter til ulike årstider. For en 8-avdelingsbarneghage vil kravet til innendørs netto lekeareal være minimum 580 m2 ekskl. garderober, kjøkken, WC, kontorer mv., og kravet til netto utendørs lekeareal vil være 3,5 da. Dersom barnehagen legges inntil et friområde kan kravet til uteareal reduseres noe, avhengig av kvaliteten på lekearealet. 9. Bydelsutvalget viser til utbyggingsavtalene for Bjørvika-området der det er stilt krav om at minimum 5 % av boligmassen skal avsettes til rimelige utleieboliger. Det forutsettes at bydelen får en sentral rolle med hensyn til fordeling av denne boligmassen. 10. BU ber om enn langt mer omfattende utbygging av småbåthavner enn det planen legger opp til. Båtplasser bør disponeres av ideell båtforening med rimelige priser, og som er åpen for alle innbyggere i hele byen. 11. det bør utredes å legge Kulturhistorisk museum, eller deler av KM, på Sørengutstikkeren for å legge til rette for en utvidelse av Middelalderparken. 5. Bydel St. Hanshaugen Bydelen vil uttale seg når planforslaget lagges til offentlig høring.

14 Forslagsstillers planbeskrivelse side 14 av Bydel Norstrand Slutter seg til bydelsdirektørens merknad til varselet: - Påpeker at varslet areal på m2 T-BRA ligger m2 over det reguleringsplanen sier. - Sørenga som del av Fjordbyplanen behandlet , sak 71/05, vedtakspunkt 4 angående Ormsundsområdet. I den grad overskridelsen skyldes økt arealbehov til byutviklingsformål for å realisere de ulike områdene i Fjordbyplanen vises det til ovennevnte vedtak angående Ormsund. - For øvrig ingen merknader Punkter knyttet til utviklingen av Ormsund er ikke referert. 7. Friluftsetaten Maritim/ Skjærgårdstjenesten, som er underlagt Friluftsetaten, har ansvar for lessing og lossing av søppel i forbindelse med driften av øyene i Indre Oslofjord. I benyttes en midlertidig rampe på Kongshavn til dette, men det er behov for å finne en varig løsning. Friluftsetaten angir nødvendige krav til en slik rampe, inklusive containerplass på land, og ber om at det vurderes hvor vidt en slik rampe kan innpasses på Sørengutstikkeren. Dersom dette ikke er mulig, ber etaten om at ansvarlige parter vurderer å løse behovet på andre måter/ arealer. 8. Samferdselsetaten Etaten opprettholder kommentarene i forbindelse med samrådsinnspill. De ønsker å bli trukket inn i det videre arbeidet med bebyggelsesplanen. 9. Vann- og avløpsetaten Etaten gjør oppmerksom på at det ikke er tilfredsstillende ledninger for vann- og avløp for området i dag. Nye hovedledninger vil bli planlagt i forbindelse med de øvrige infrastrukturanleggene i Bjørvika, et arbeid som drives og koordineres av Bjørvika Infrastruktur as (BI). Det er en forutsetning at planleggingen av området knyttes tett opp til BIs arbeid. vannkvaliteten på overvannet må være tilfredsstillende før det slippes i fjorden. 10. Helse- og velferdsetaten - Etatens vurderinger gir begrunnet mistanke om grunnforurensninger med tungmetaller og organiske miljøgifter. Dette må det tas hensyn til i videre saksgang. - Området nær tunnelåpningen ved Loallmenningen vil være utsatt for høy luftforurensning. Barn er særlig følsomme for luftforurensninger, og formål som barnehage, skole, boliger og uteoppholdsarealer bør derfor legges i de minst forurensningsbelastede områdene. Plassering av skol/ barnehage på reguleringsplanens felt D5, er lite heldig. Loallmenningen er lite egnet for lekeområder eller opphold over tid for befolkningen generelt. - Støyforhold må tilfredsstille Miljøverndepartementets retningslinje T Det må legges vekt på at alle boenheter får en stille side, og at hver boenhet og lekeplasser for skole får tilgang til eget uteareal med tilfredsstillende støyforhold. 11. Renovasjonsetaten Etaten (REN) viser til Avfallsplan for Oslo og til Overordnet miljøoppfølgingsprogram for Bjørvika (OMOP). - I OMOP er det anbefalt en rekke tiltak for å nå målet om 70% gjenvinning av husholdningsog forbruksavfall. Tiltakene gjelder infrastruktur for ressurs- og avfallshåndtering, lokale mottak, kildesortering for husstandene og plass for avfalls- og gjenvinningssystemer. - Avfallsplan har som hovedmål et kretsløpsbasert avfallssystem. I tillegg til kildesortering, innebærer planen blant annet økt grad av ombruk og materialgjenvinning, økt antall minigjenbruksstasjoner og utarbeiding av en hovedplan for avfallssug. - RENs retningslinjer for etablering av standplasser omhandler blant annet plassering av avfallsrom og krav til skille mellom næringsavfall og husholdningsavfall. Dersom det ikke etableres avfallssug, må alle relevante krav i renovasjonsforskrifter for Oslo ivaretas. - REN etablerer minigjenbruksstasjoner for å øke privatpersoners tilgjengelighet til innlevering av avfall. Det er ønskelig at det avsettes et areal på ca. 200 m2 for en minigjenbruksstasjon på Sørengutstikkeren.

15 Forslagsstillers planbeskrivelse side 15 av 65 - Forhold som må tas i betraktning i arbeidet med bebyggelsesplanen: o Det må stilles krav til kjøkkenløsning med sikte på kildesortering o Det bør etableres plass for minigjenbruksstasjon o Det bør etableres avfallsug i nybygg 12. Beredskapsetaten Har ingen kommentarer eller innspill til bebyggelsesplanen. 13. AS Oslo sporveier Det planlegges bybuss og eventuelt trikk i Lohavngata. Stoppested i Lohavngata må vurderes. Av hensyn til gangavstand synes plassering i nærheten av Loallmenningen å være av interesse. 14. Norges Handikapforbund Forbundet mener universell utforming må være et førende prinsipp i all planlegging og i alle tiltak. De foreslår følgende paragraf i planbestemmelsene: Universell utforming skal legges til grunn for gjennomføring av tiltaket med tilhørende uteområder. Videre gjennomgår bemerkningen blant annet: - Prinsipper for universell utforming med hensyn på definisjon og retningslinjer - Universell utforming og samfunnsplanlegging, med krav til kompetanse og brukermedvirkning - Kommuneplanens mål om at tilgjengelighet og tilpasning for funksjonshemmede skal bygges inn i alle kommunale planer og vedtak. - Regjeringens handlingsplan for økt tilgjengelighet - Universell utforming og utearealer, med angitte punkter for forståelse - Universell utforming og bygg, med prinsipper for løsninger - Kommunehelsetjenesteloven, som skal bidra til godt miljø i skoler og barnehager Norges Handkapforbund forutsetter at det dokumenteres hvordan planforslaget ivaretar krav til universell utforming. 15. Oslo og Omland Friluftsråd OOF er opptatt av at planen skal sikre ferdsel til fots og på sykkel langs fjorden og bidra til å øke blågrønne arealer. De slutter seg til uttalelsen fra Oslo Elveforum. 16. Oslo Elveforum - Oslo Elveforum viser til at gjeldende reguleringsplan har fastsatt byggehøyder som tar hensyn til bevaring av det store landskapsrommet og som ivaretar sikt fra Middelalderparken til Hovedøya og sjøutsikt fra Akerselvas utløp. Angitt utnyttelse tar også utgangspunkt i dette. Oslo Elveforum hadde helst sett at Sørengutstikkeren ikke ble bebygd. Utbygging må uansett tilpasses reguleringsplanens rammer med hensyn til byggehøyder, slik at det ikke tillates større høyder enn regulert, ut fra prinsippet om nedtrapping mot sjøen. Større høyder vil ødelegge kontakten med stor deler av fjorden fra Bispevika. - Bebyggelse opp til 10 etasjer er helt uakseptabelt og vil dessuten forutsette reguleringsplan. Dette gjelder også øking av byggevolumet ved å ta i bruk deler av regulert friområde park/ friområde i sjø. - Oslo Elveforum mener HAV eiendom gjennom brev til byråden har lagt utilbørlig press på kommunen for å sikre videreføring av bare LPOs forslag for området. - De mener også at siktsektoren i vedtatt reguleringsplan er for smal, og at den bør utvides for å sikre ønsket utsikt mot fjorden. - De forutsetter at planen for Sørengutstikkeren illustreres med fotomontasjer som viser planlagt bebyggelse på ytterste del av utstikkeren med heldekkende sort og illustrerer sikten: o mot Hovedøya fra trappa på Mariakirken o mot fjorden fra operaens nordøstre hjørne o mot fjorden fra Nylands alle ved Akerselvas bredd - De forutsetter også at planen illustrerer utsikten mot planområdet - med bebyggelsen lagt inn med heldekkende sort - fra: o nordøstre hjørne av felt D1a ved Nyland allé

16 Forslagsstillers planbeskrivelse side 16 av 65 o kaikanten utenfor felt E6 ytterst i stasjonsallmenningen o havnepromenaden på nordsiden av Bispekilen ved broen over Bispekilen o sørøstre hjørne av A36 (Snelda) - Tilsvarende fotomontasjer forutsettes med volumene i B6a og B6b fjernet, dreid gatestruktur mellom sporområdet og Bispevika og dagens kaifront i Bispevika fra o Bispekaia ytterst i Stasjonsallmenningen o Bispegata ytterst i Mandalls gate - Foreslåtte byggehøyder og volumer gjør det videre nødvendig å illustrere virkningene fra de mest relevante 40 standpunktene som er angitt i brev fra Oslo Elveforum til bystyret, med de planløsningene for partiet mellom sporområdet og Bispevika som er angitt i samme brev. Brevet (dat ) er vedlagt bemerkningen og gir en omfattende (41 sider) gjennomgang av Oslo kommunes handlingsrom i Bjørvika - Bispevika. - Oslo Elveforum forutsetter at den byggefrie sonen langs hele utstikkeren blir minst 20 meter, uten utkraginger. Gangbro til Paulsenkaia forutsettes ikke bygd. 17. Lars Martin Evensen - Parkbeltet i vest vil bli skyggefullt og ikke bli en attraktiv park for allmennheten. - På utstikkeren bør det være et tivoli som en attraksjon for allmennheten. Forslagsstillers kommentarer til kunngjøringsinnspill Til bemerkning 1 Kystverket Planarbeidet skjer på oppdrag av HAV Eienom AS, nå ny eier Sørenga Utvikling KS, og i samråd med Oslo Havn. Til bemerkning 2 Norsk Sjøfartsmuseum Planlegging og gjennomføring av utviklingen på Sørengutstikkeren vil bli lagt opp i henhold til kulturminnelovens krav. NSM har på oppdrag av HAV Eiendom AS igangsatt arbeidet med en overvåkings- og/ eller beredskapsplan i henhold til reguleringsbestemmelsene for Bjørvika. Til bemerkning 3Fylkesmannen i Oslo og Akershus, miljøvernavdelingen Det vil bli lagt vekt på tilgjengelighet langs sjøfronten ved at overordnede føringer for bl.a. Havnepromenaden følges opp. Det vil ikke fylles ut nye arealer i sjø. Til bemerkning 4 Bydel Gamle Oslo 1. Retningslinjene i designhåndbok, miljø- og kulturoppfølgingsprogram ligger til grunn ved utforming av bebyggelsesplanen for området. 2. Det åpnes i reguleringsplanen for å utvide felt D1 sydvestover mot spissen av utstikkeren, dersom det kan oppnås tilfredsstillende friområde og viktige siktlinjer kan ivaretas. Bebyggelsesplanen tar utgangspunkt i dette, og viktige krav vil bli tilfredsstilt. Reguleringsplanen angir også maks. høyder for ulike delfelt. Bebyggelsesplanen tar utgangspunkt i disse, men foreslår en noe mer variert bebyggelse, slik at maks. høyde er noe økt i delområder som er vurdert å ville tåle dette, mens høyden er redusert tilsvarende i andre, mer utsatte delområder. Forslagsstiller mener dette gir en bedre utforming av den totale bebyggelsen. Bebyggelsen er også utformet med sikte på at den skal innpasses i det store landskapsrommet. Viktige siktsektorer og sammenhengen mellom Middelalderbyen og øyene er ivaretatt i samsvar med reguleringsplanen. 3. Bebyggelsesplanen følger opp bestemmelsene om gjennomsnittsbredde 20 meter på havnepromenaden i vest og syd og 10 meter i øst. Etter byrådens notat legges det til rette for at bebyggelsen kan krage 10% ut over promenaden i øst, mens det ikke tillates utkragning mot vest. 4. Bebyggelsesplanen skal følge opp reguleringsplanens krav til parkareal på sydspissen av Sørengutstikkeren på 8,7 da. Parkarealet vil bli tilrettelagt for lek og opphold og sjøbad 5. Behov for kollektivbetjening er vurdert i samråd med Oslo Sporveier og samferdselsetaten. Det er ikke aktuelt å kjøre buss gjennom området. Avstanden fra hovedveinettet med bussbetjening er 450 meter, som er en akseptabel gangavstand. Det blir tilrettelagt for av og

17 Forslagsstillers planbeskrivelse side 17 av 65 påstigning ved parkarealene i syd. Hele området er lagt opp med sikte på enkle og trygge fotgjengerforbindelser, på hele havnepromenaden, langs den sentrale atkomstveien og med stikkveier på tvers av disse. Havnepromenaden og adkomstveien gir gode sykkelforbindelser kan gi en enkel påkopling til gang-/sykkelnett videre inn mot sentrum. Felles, underjordiske parkeringsanlegg vil også bidra til trygge forhold for fotgjenger og syklister. 6. Bestemmelsene sier det skal lages egen plan for D24 Kongsbakken. 7. Avklaringer knyttet til skoletomten er ikke langt nok kommet til at den kan tas inn i foreliggende bebyggelsesplan. Når planene for skoletomten foreligger er mulighetene for bruk av skolen til allmenne funksjoner til stede. 8. Reguleringsplanens krav til en fireavdelings barnehage pr boliger legges inn i planen. Det tilsvarer omtrent det bydelen skisserer i sin tilbakemelding. Barnehager forutsettes plassert skjermet mot støy og forurensning. 9. Andel og finansiering av utleieboliger er ikke et tema for bebyggelsesplanen. 10. Bebyggelsesplanen følger opp reguleringsplanen med hensyn til omfanget av båtplasser. Organisering av båtforening og leiepriser er ikke et tema for planen. 11. Planlegging av kulturhistorisk museum pågår i regi av Statsbygg, med utgangspunkt i gjeldende regulering. Eventuelle endringer av forutsetningene for museet må i så fall taes opp i større sammenheng og betinger endring av reguleringsplanen. Til bemerkning 5 Bydel Norstrand Reguleringsplanen åpner for å gå over regulert T-BRA med visse forutsetninger. Det vil redegjøres for dette i forslaget til bebyggelsesplan. Til bemerkning 6 Friluftsetaten Ved utforming av Sørengutstikkeren er det lagt stor vekt på en offentlig havnepromenade med tilknytning til en park for allmennheten. Dette er ikke uten videre forenlig med ilandføring av søppel fra øyene. Forslagsstiller mener at dette bør løses på mer egnet sted. Forsalgsstiller har sendt forespørselen videre til Oslo Havnevesen. Til bemerkning 7 Samferdselsetaten Forslagsstiller har hatt direkte kontakt med samferdselsetaten før innsending av planskisse. Bredder ved regulert offentlig vei er fulgt opp i planen. Til bemerkning 8 Vann- og avløpsetaten Bemerkningen tas til etterretning. Til bemerkning 9 Helse- og velferdsetaten - Bemerkningen om mistanke om grunnforurensninger tas til etterretning. Blir noe sjekket i forbindelse med planleggingen? Forurenset grunn vil bli håndtert i samsvar med gjeldende forskrifter. - Området vil bli utformet med sikte på at alle uteoppholdsarealer skal få best mulig luftkvalitet. Utgangspunkt for bebyggelsesplanen er imidlertid nylig vedtatt reguleringsplan for Bjørvika, som blant annet fastsetter plassering av skole. Bebyggelsesplanen vil bli utformet med sikte på best mulig løsning innen de gitte rammene. - Krav om at MDs retningslinje T-1442 skal tilfredsstilles, er lagt inn i reguleringsbestemmelsene. Planleggingen legger dessuten til rette for at alle boenheter og utearealer skal få tilfredsstillende støyforhold. Boligene er lokalisert i avstand fra veier med mye trafikk. Til bemerkning 10 Renovasjonsetaten Til de konkrete forslagene til krav i bebyggelsesplanen: - Bestemmelsene stiller krav om at det skal etableres plass for minigjenbruksstasjon i del av fellesarealene. - Utforming av kjøkkenløsning med sikte på kildesortering og vurdering av avfallsug i nybygg vil bli fulgt opp i det videre arbeidet med prosjektet.

18 Forslagsstillers planbeskrivelse side 18 av 65 Øvrig redegjørelse tas til etterretning. Til bemerkning 13 AS Oslo Sporveier Stoppested for buss / trikk foreslås lokalisert til Loallmenningen. Til bemerkning 14 Norges Handikapforbund Gjeldende reguleringsplan for Bjørvika har en bestemmelse om at alle bygninger, by- og gaterom og anlegg skal utformes etter prinsippet om universell utforming, slik at de i så stor utstrekning som mulig kan brukes av alle mennesker på en likestilt måte. Denne gjelder også område Sørengutstikkeren, og tilfredsstiller Norges Handkapforbunds forslag til bestemmelse. For øvrig er krav til universell utforming bundet i forskrifter og regelverk, uavhengig av fastsatte planbestemmelser. Til bemerkning 15 Oslo og Omland Friluftsråd Se kommentarer til bemerkning 12. Til bemerkning 16 Oslo Elveforum - Forslagsstiller er enig i at det er vesentlig å ivareta intensjonene i gjeldende reguleringsplan. Reguleringsplanen åpner imidlertid for utvidelse av byggeområdet mot sjøen dersom viktige siktlinjer kan ivaretas. Regulerte siktlinjer vil ikke blokkeres av ny bebyggelse i bebyggelsesplanforslaget. - PBEs konklusjon etter planinitativ er at det ikke kreves ny reguleringsplan slik forslaget var fremstilt. Reguleringsplanen åpner som nevnt for å ta i bruk deler av friområde park/sjø. Nyansering av byggehøydene tillates bare dersom reguleringsplanens krav/ intensjoner likevel kan følges opp, og skjer bare ved at øking kompenseres av reduksjon andre steder. Bebyggelsesplanen åpner kun for å gå opp en etasje i deler av kvartalene. Bebyggelsesplanen ivaretar de siktlinjene som er fastsatt i reguleringsplanen. Forslaget kan ikke ta utgangspunkt i at Oslo Elveforum er uenig i vedtatt plan. - I forbindelse med bebyggelsesforslaget virkningene av utbyggingen illustrert fra en rekke standpunkter. Standpunktene er valgt for å gi en best mulig belysning av hvordan planforslaget ivaretar kontakten med fjorden og de siktlinjene som er angitt i reguleringsplanen. Forslagsstiller har merket seg Oslo Elveforums krav med hensyn til illustrasjoner fra mer enn 40 standpunkter, herunder at ny bebyggelse skal legges inn med heldekkende sort, og at det også skal utarbeides illustrasjoner med og uten bebyggelse langt utenfor planområdet og med dreid gatestruktur i Bispevika. Dette anses som urimelige krav i forbindelse med bebyggesesplan for Sørengutstikkeren. - Bebyggelsesplanen følger opp reguleringsplanens krav med hensyn til utforming av havnepromenaden. Oslo Elveforums krav innebærer en vesentlig innskjerping i forhold til reguleringsplanen. Bebyggelsesplanen inneholder ikke gangbro mot Paulesnkaia. Til bemerkning 17 Lars Martin Evensen - Parken er anlagt i tilknytning til boligbebyggelsen og skal være en felles grønn lunge som tilbyr en annen kvalitet enn områdene langs promenaden. Bestemmelsene stiller krav til allmenn tilgjengelighet til parken. Tverrforbindelser gir parken god tilgjengelighet til sjøkanten. Det er utarbeidet sol-/skyggediagram som også viser forholdene i parkområdet. - Tivoli er en arealkrevende aktivitet som ikke er vurdert som forenlig med det programmet som planen tar utgangspunkt i. 5.3 Forhåndsuttalelser Det er ikke innhentet forhåndsuttalelser til saken..

19 Forslagsstillers planbeskrivelse side 19 av Medvirkningsmøter Det er avholdt medvirkningsmøter med Undervisningsbygg / Undervisningsetaten, Samferdselsetaten, Oslo Sporveier og Bydelen samt kommunikasjon med Byantikvaren i forkant av innsendelse av bebyggelsesplanen. Undervisningsbygg/Undervisningsetaten: Tomten på rundt 8 daa er svært knapp i størrelse det er derfor viktig at det legges inn mest mulig fleksible rammer for skoletomten med vide byggegrenser for senere prosjektering og planlegging av skolebygget. Det bør fokuseres på ny forskrift m/ tilh. veileder i forhold til grad av utnytting der fiktive plan kan unntas fra beregningen, at bebyggelse under terreng ikke medtas i beregningen etc. Areal mot adkomstvei inn fra Kongsbakken medtas som del av skoletomten. Videre prosess med Undervisningsbygg/Undervisningsetaten har vist et behov for tilrettelegging for ungdomskole / videregående skole med behov for økt areal på tomten fra regulert m2 BRA til m2 BRA skole pluss m2 BRA flerbrukshall. Vurdering knyttet til skoleformålet og økningen av arealet har resultert i at skoletomten ikke er del av den foreliggende bebyggelsesplanen. Beslutningen er tatt i samråd med PBE. Samferdselsetaten: Reguleringsbredder gis av kjørebane 6 meter, fortau minst 3 meter, snuplass radius min 10 meter. Det skal sikres at det er et skille mellom offentlig trafikkområde og fellesareal med gjerde, 1 meter bred rabatt eller annen markert overgang. Fri høyde for utkraging over promenade må være min. 4 meter. Bredde på felles adkomst inn mot offentlig trafikkareal skal ha bredde 4 meter. Bør markeres på plankartet eller fastsettes i bestemmelsene. Holdeplass for buss / trikk bør ikke fastsettes i denne planen. BI jobber med forprosjekt for Lohavngata og plassering av holdeplasser bør være del av veiprosjekt og utformes i sammenheng med plan for Loallmenningen. Bebyggelsesplanen bør angi og begrunne ønsket lokalisering. Oslo Sporveier: Stoppested anbefales lagt langs Lohavngata ved Loallmenningen. Stoppestedet må være 20 meter langt på en rett strekning med rett strekning på 20 meter før stoppestedet. Det bør også settes av plass til lehus. Avstand mellom fortauskant og lehus kan med fordel være 2,5 meter. Lehuset kan reguleres inn med en bredde på 2 meter og en lengde på 5-6 meter. Hvis stoppested reguleres som del av foreliggende plan, bør det stå i beskrivelsen at stoppested i motsatt retning vil bli etablert på andre siden av Lohavngata. Utifra en overordnet vurdering og samråd med samferdselsetaten reguleres ikke stoppested i foreliggende planforslag men anbefales regulert i forbindelse med veiplanen. Bydelen: Barnehagen må ha tilfredstillende uteareal med kvalitet, gjerne både i gårdsrom og i fellesareal. Utearealet bør ikke være for langstragt. Uteareal på taket anbefales ikke i utgangspunktet i situasjonen på Sørenga og det er ikke heldig med for stor avstand mellom inne- og uteareal. Bydelen vil ikke gi et konkret tall på redusert uteareal men er åpen for å diskutere dette i forhold til kvalitet og samspill med andre arealer. Byantikvaren: Plan for arkeologisk overvåkning er oversendt Byantikvaren for uttalelse. Øvrige kommentarer til bebyggelsesplanen tas ved offentlig ettersyn.

20 Forslagsstillers planbeskrivelse side 20 av FORSLAGSSTILLERS FAGLIGE BEGRUNNELSE HAV Eiendom AS / Sørenga Utvikling KS har til hensikt å utforme bebyggelsesplan for Sørenga i henhold til reguleringsplan for Bjørvika, Bispevika og Lohavn for å legge til rette for utvikling av området. Som utgangspunkt for bebyggelsesplanen ligger prosjektet til LPO arkitektur & design as som først deltok i parallelloppdrag i 2004 / 2005 og siden har bearbeidet forslaget gjennom ulike faser i etterkant av konkurransen før det endelig ble klargjort politisk å satse på prosjektet som grunnlag for bebyggelsesplanen. Prosjektets program er å utvikle Sørengutstikkeren til en ny bydel i Oslo med vekt på boliger. I tillegg er prosjektet sett i en større urban sammenheng og offentlighet. Sørenga skal ha stor tilgjengelighet og være attraktiv for alle med et mangfold uansett årstid. Et mangfold hvor boligene danner bylivets faste kjerne. Prosjektet og bebyggelsesplanen inneholder følgende hovedelementer: - Den sentrale parken: Parken skaper skjermede byrom og binder bydelen sammen. - Havnepromenader: Promenadene ivaretar offentlig tilgjengelighet mot fjorden. - En park med flytende landskap: Landskapet sikrer nærhet til vannet uavhengig av vannstand og gir plass til forskjellig vannrelatert program. Sammen med permanent utvidelse av kaiflaten øker det arealpotensialet for området betydelig. - Kanaler: Kanalene deler Sørengutstikkeren mellom ett område på fast land og i to mindre øyer. - Tverrstilte forbindelser: Forbindelsene sikrer adkomst, åpenhet og forbindelser på tvers, samtidig som de sammen med kanaler og den sentrale parken underdeler gatene på Sørenga i egnede kvartaler. - 9 kvartaler: Kvartalene har en hensiktsmessig og robust størrelse for ulik bruk og uavhengig gjennomføring. De har alle særegne kvaliteter med potensial for variert og fremragende arkitektur, offentlige funksjoner og attraktive boliger. 3D illustrasjon