Søker. Prosjektansvarlig. Administrativt ansvarlig. Prosjektleder. Side: 1

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Søker. Prosjektansvarlig. Administrativt ansvarlig. Prosjektleder. Side: 1"

Transkript

1 Fornying av fylkeskommunal forvaltning- og samhandlingspraksis for bærekraftig havbruk (Innovasjonsprosjekt i offentlig sektor - RFFMIDT) Side: 1 Søknadsnummer: ES Prosjektnummer: -1 Søker Prosjektansvarlig Institusjon / bedrift NORD-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE Fakultet Institutt Avdeling Adresse Seilmakergata 2Fylkets hus Postnummer 7725 Poststed Land E-post til postmottak Internettadresse STEINKJER Norge Organisasjonsnummer eadministrasjon Administrativt ansvarlig Fornavn Etternavn Stilling/tittel Kirsten Haugum Fylkesutviklingssjef Telefon E-post Bekreftelse Søknaden er godkjent av prosjektansvarlig Prosjektleder Fornavn Tonje C.

2 Fornying av fylkeskommunal forvaltning- og samhandlingspraksis for bærekraftig havbruk (Innovasjonsprosjekt i offentlig sektor - RFFMIDT) Side: 2 Søknadsnummer: ES Prosjektnummer: -1 Etternavn Institusjon / bedrift Osmundsen NTNU Samfunnsforskning AS Fakultet Institutt Avdeling Adresse Studio Apertura Dragvoll Alle 38b Postnummer 7491 Poststed Land Stilling/tittel Akademisk grad Ønsket målform Trondheim Norge Seniorforsker PhD Bokmål Telefon E-post Prosjektinformasjon Prosjekttittel Prosjekttittel Fornying av fylkeskommunal forvaltning- og samhandlingspraksis for bærekraftig havbruk Prosjektets hovedmål og delmål Prosjektets hovedmål og delmål Hovedmålet for prosjektet er å beskrive en neste-generasjon modell for fylkeskommunal forvaltning og samhandling i marin sektor. Prosjektet har derfor følgende delmål: 1. Kartlegging og dokumentasjon av dagens fylkeskommunale prosesser i marin sektor; interne og eksterne aktører, arenaer, samt rammebetingelser for de ulike rollene, og for samhandling. 2. Utvikling og dokumentasjon av en ny modell for involvering og koordinering i grenseflatene mellom fylkeskommune og andre sentrale aktører, samt for koordinering av fylkeskommunenes interne arbeid for forvaltning og innovasjon i marin sektor. 3. Kunnskapsutveksling og læring gjennom aktiv dialog mellom fylkeskommunene, deres samarbeidspartnere i marin sektor, og forskningsmiljøene.

3 Fornying av fylkeskommunal forvaltning- og samhandlingspraksis for bærekraftig havbruk (Innovasjonsprosjekt i offentlig sektor - RFFMIDT) Side: 3 Søknadsnummer: ES Prosjektnummer: -1 Prosjektsammendrag Prosjektsammendrag Marin Strategiplan Trøndelag (MST) bygger på en omforent visjon om Trøndelag som verdens ledende og mest bærekraftige havbruksregion. Trøndelag ligger allerede langt fremme når det gjelder forvaltning og samhandling i marin sektor, men visjonen innebærer likevel et kontinuerlig behov for innovasjon på mange områder. Dette gjelder også fylkeskommunenes prosesser, som inkluderer forvaltning, samordning og innovasjon. Fylkeskommunenes mangeartede rolle, fragmentering av forvaltningen, og samspill med næringen er tre sentrale områder å ta tak i for å gjøre fylkeskommunene i stand til å bidra sterkere til realisering av MST. Utfordringene bunner i et felles behov for bedre koordinering og samhandling. For Nord- og Sør-Trøndelag fylkeskommuner er målsettingen å bli bedre i stand til å hente ut potensialet som ligger i den sammensatte rollen de har i forhold til utvikling i marin sektor. Man ser det derfor som sentralt å etablere en neste-generasjon modell for samhandling og forvaltning, som sees i sammenheng med de grensesnitt man forholder seg til. Særlig søker man å vektlegge koordineringselementet mellom likeverdige partnere. Dette anses som en essensiell strategi i dagens situasjon, der stadig mer av samfunnsstyringen skjer gjennom nettverk. Modellen må 1) svare på de spesifikke utfordringene fylkeskommunene har i dobbeltrollen som planmyndighet og innovasjonsagent, på en måte som ivaretar samtidige behov for utviklingstempo og bærekraft, 2) ha tilstrekkelig generisk kvalitet til å ha overføringsverdi til andre offentlige etater med mangeartede samarbeidskonstellasjoner og stort koordineringsbehov. Prosjektet skal realiseres i to faser: Prosessanalyse og modellbygging. Viktige teoretiske fundament er nyere forskning på nettverksbaserte, åpne modeller for koordinering og styring i offentlig sektor, samt på åpen innovasjon. Et tett samspill mellom partene i prosjektet er avgjørende for å lykkes, og etablerte arenaer vil brukes aktivt. Plassering Plassering i Forskningsrådet - tilleggsinformasjon fra søker Program / aktivitet RFFMIDT Søknadstype Innovasjonsprosjekt i offentlig sektor Delprogram/tema Andre relevante programmer/ aktiviteter/prosjekter Disiplin(er)/fagfelt Organisasjonsfag, statsvitenskap, offentlig forvaltning Prosjektnr. v/ tilleggssøknad

4 Fornying av fylkeskommunal forvaltning- og samhandlingspraksis for bærekraftig havbruk (Innovasjonsprosjekt i offentlig sektor - RFFMIDT) Side: 4 Søknadsnummer: ES Prosjektnummer: -1 Er relatert(e) søknad(er) sendt Forskningsrådet og/eller annen offentlig finansieringsordning Nei Hvis ja, gi nærmere opplysninger Framdriftsplan Prosjektperiode Fra dato (ååååmmdd) Til dato (ååååmmdd) Hovedaktiviteter og milepæler i prosjektperioden (år og kvartal) Milepæler fordelt over prosjektperioden Fra Til Oppstart Dokumentanalyse Intervjuer Delrapport fase 1 (M1) Søkekonferanse (M2) Omforent statusbeskrivelse (M3) Modellutvikling Høring/formidling Omforent modellforslag (M4) Tilpasning for implementering Søkekonferanse (M5) Sluttrapport (M6) Vitenskapelig artikkel (M7) Budsjett Kostnadsplan (i 1000 kr)

5 Fornying av fylkeskommunal forvaltning- og samhandlingspraksis for bærekraftig havbruk (Innovasjonsprosjekt i offentlig sektor - RFFMIDT) Side: 5 Søknadsnummer: ES Prosjektnummer: Sum Personal- og indirekte kostnader Innkjøp av FoU-tjenester 0 Utstyr 0 Andre driftskostnader Totalsum Spesifikasjonsfelt Kostnadssted (i 1000 kr) Sum Næringsliv Instituttsektor UoH-sektor Andre sektorer Utlandet Totalsum Finansieringsplan (i 1000 kr) Sum Egne midler Internasjonale midler 0

6 Fornying av fylkeskommunal forvaltning- og samhandlingspraksis for bærekraftig havbruk (Innovasjonsprosjekt i offentlig sektor - RFFMIDT) Side: 6 Søknadsnummer: ES Prosjektnummer: Sum Andre offentlige midler 0 Andre private midler 0 Søkes Norges forskningsråd Totalsum Spesifikasjonsfelt Stipend Type stipend Doktorgradsstipend Fra dato (ååååmmdd) Til dato (ååååmmdd) Samarbeidspartnere Samarbeidspartnere som skal delta i prosjektet med faglige og/eller økonomiske ressurser 1 Institusjon/ bedrift NTNU SAMFUNNSFORSKNING AS Avdeling/ seksjon Adresse Dragvoll Allé 38 B Postnummer 7491 Poststed Land TRONDHEIM Norge Organisasjonsnummer Kontaktperson Tonje Osmundsen Kontaktperson telefon Kontaktperson e-post

7 Fornying av fylkeskommunal forvaltning- og samhandlingspraksis for bærekraftig havbruk (Innovasjonsprosjekt i offentlig sektor - RFFMIDT) Side: 7 Søknadsnummer: ES Prosjektnummer: -1 Partners rolle Utførende 2 Institusjon/ bedrift SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE Avdeling/ seksjon Adresse Postboks 2350 Sluppen Postnummer 7004 Poststed Land TRONDHEIM Norge Organisasjonsnummer Kontaktperson Sigurd Bjørgo Kontaktperson telefon Kontaktperson e-post Partners rolle Utførende og finansierende 3 Institusjon/ bedrift SINTEF TEKNOLOGI OG SAMFUNN AVD TRONDHEIM Avdeling/ seksjon Adresse Postboks 4760 Sluppen Postnummer 7465 Poststed Land TRONDHEIM Norge Organisasjonsnummer Kontaktperson Håkon Finne Kontaktperson telefon Kontaktperson e-post Partners rolle Utførende 4 Institusjon/ bedrift HØGSKOLEN I NORD-TRØNDELAG Avdeling/ seksjon Adresse Serviceboks 2501

8 Fornying av fylkeskommunal forvaltning- og samhandlingspraksis for bærekraftig havbruk (Innovasjonsprosjekt i offentlig sektor - RFFMIDT) Side: 8 Søknadsnummer: ES Prosjektnummer: -1 Postnummer 7729 Poststed Land STEINKJER Norge Organisasjonsnummer Kontaktperson Hanne Solheim Hansen Kontaktperson telefon Kontaktperson e-post Partners rolle Utførende 5 Institusjon/ bedrift NORD-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE Avdeling/ seksjon Adresse Seilmakergata 2Fylkets hus Postnummer 7725 Poststed Land STEINKJER Norge Organisasjonsnummer Kontaktperson Jørn Ekrem Kontaktperson telefon Kontaktperson e-post Partners rolle Utførende og finansierende 6 Institusjon/ bedrift TEKNOLOGI AKVARENA Avdeling/ seksjon Adresse c/o SINTEF Fiskeri og havbrukpostboks 4762 Sluppen Postnummer 7465 Poststed Land TRONDHEIM Norge Organisasjonsnummer Kontaktperson Merete Gisvold Sandberg

9 Fornying av fylkeskommunal forvaltning- og samhandlingspraksis for bærekraftig havbruk (Innovasjonsprosjekt i offentlig sektor - RFFMIDT) Side: 9 Søknadsnummer: ES Prosjektnummer: -1 Kontaktperson telefon Kontaktperson e-post Partners rolle Utførende og finansierende Vedlegg Prosjektbeskrivelse Filnavn Referanse FornyMar pdf ES493685_001_1_Prosjektbeskrivelse_ Curriculum vitae (CV) med publikasjonsliste Filnavn Referanse Tonje C Osmundsen CV.pdf ES493685_002_1_CV_ Partneropplysninger Filnavn Referanse PartneropplysningerAlle.pdf ES493685_017_1_Bedriftsopplysninger_ Annet Filnavn Referanse

10 Fornying av fylkeskommunal forvaltning- og samhandlingspraksis for bærekraftig havbruk (Innovasjonsprosjekt i offentlig sektor - RFFMIDT) Side: 10 Søknadsnummer: ES Prosjektnummer: -1

11 Ny fylkeskommunal samhandlings- og forvaltningspraksis for bærekraftig havbruk (FornyMar) DEL 1: Innovasjonen 1. Overordnet idé Trøndelagsfylkene etablerte i 2006 en visjon om at "Trøndelag skal bli verdens ledende og mest bærekraftige havbruksregion og Norges viktigste på deler av den øvrige marine sektor". Visjonen er videreført i andre generasjons Marin Strategiplan Trøndelag for perioden Miljømessig, økonomisk og sosial bærekraft er likestilte verdier 1 i planen. Strategiene er utformet ut fra en forståelse om at det er mange samspill i regionen som vil avgjøre i hvilken grad visjonen kan realiseres. Planen har aktiv tilslutning fra aktører i regionen med interesse og ansvar for havbruk; næringsinteresser, offentlige organer og FoU-aktører. En bredt sammensatt styringsgruppe fronter felles handlingsplaner. Ett av planens mål, knyttet spesifikt til både næringsutvikling og forebyggende fiskehelse, er å utvikle en god og effektiv samhandlingsmodell mellom ulike forvaltningsetater med ansvar for marin sektor. Fylkeskommunene har nøkkelroller her, med deler av akvakulturforvaltningen og kystsoneforvaltningen, foruten nye planverktøy (regional planstrategi, regional plan, regional planbestemmelse) 2. Fylkeskommunene har dermed fått et større handlingsrom og konkrete virkemidler til å fungere som samordnende instans for de ulike myndigheter. Et annet av planens mål er å videreutvikle innovasjonssamarbeidet i regionen for å bli best på innovasjonsprosesser. Også her spiller fylkeskommunene en rolle som utviklingsagent med finansierings- og nettverksbyggende oppgaver, både gjennom regionale utviklingsprogram eller tilsvarende, medeierskap i Innovasjon Norge, Regionale forskningsfond og VRI-programmet. En viktig medspiller her er Teknologi AkvARENA, et klyngesamarbeid for teknologiprodusenter, kunnskapsmiljø, organisasjoner og havbruksselskaper i Trøndelag, med forankring i Marin Strategiplan. AkvARENA-prosjektet, som nå også er etablert som en medlemsforening, har som hovedmål å gi økt verdiskaping og mer robuste aktører som konsekvens av økt samhandling i klyngen. Å huse både forvaltnings- og innovasjonsstøttende oppgaver knyttet til havbruket gir fylkeskommunene noen muligheter og noen dilemmaer. For fylkeskommunene er det en utfordring å yte tjenester til næringen på en slik måte at både utviklingstempo og bærekraft blir ivaretatt. Denne dobbeltrollen medfører ulik modus operandi som kan innebære motstridende interesser, strategier og beslutninger internt i den enkelte fylkeskommune. Samtidig gjør dette at fylkeskommunene kan fremstå som et tohodet «vesen» som på samme tid hindrer og støtter prosesser for nyskaping. Videre er ikke fylkeskommunene alene om å forvalte kystens ressurser, men gjør dette parallelt og sekvensielt med andre forvaltningsenheter. Forvaltningen kan dermed fremstå som fragmentert og lite koordinert, og dette kan føre til redusert tillit til offentlige tiltak og beslutninger. I tillegg til fylkeskommunene, forvalter sentrale aktører som Fiskeridirektoratet, Mattilsynet, veterinærmyndighetene, Kystverket, Statens forurensningstilsyn, Fylkesmannen og kommunene ulike regelverk og har ulike virkemidler, noe som stiller ytterligere krav til koordinering og samarbeid. Dette skjer i dag, men kanskje ikke i det omfang og på den måten som er nødvendig for å imøtekomme næringens behov, eller for å realisere potensialet for en styrket bærekraftig utvikling. En særlig bekymring er at det skal skapes et inntrykk av at forvaltningen ikke evner å ligge i forkant av utviklingen i havbruksnæringen (se også Osmundsen m.fl. 2012). Det vil eksempelvis si at behovet for å starte produksjon av nye arter dukker opp lenge før regelverk og forvaltning er lagt til rette for slike initiativ. Et bedre forskningsbasert kunnskapsgrunnlag for miljøets bærekraft vil selvsagt være en betydelig fordel. Dette vil imidlertid alltid være under kontinuerlig utvikling, slik at forvaltningens evne til å handle under usikkerhet vil også være en kritisk faktor. Fylkeskommunenes dobbeltrolle som forvalter og innovasjonsagent, fragmenteringen av forvaltningen mellom flere organer, og samspillet med næringen er derfor tre sentrale områder å ta 1 Planen bruker Brundtland-kommisjonens (1987) bærekraftbegrep. 2 Hjemlet bl.a. i forvaltningsreformen (Ot.prp. nr. 10( ) og ny plan- og bygningslov utløst av EUs vanndirektiv. Særlig er fylkets rolle som koordinerende myndighet styrket, spesielt på plansiden (Frisvoll og Rønningen 2012). Innovasjonsprosjekt i offentlig sektor, FornyMar side 1/10

12 tak i for å gjøre fylkeskommunene i stand til å bidra sterkere til realisering av Trøndelagregionens omforente visjon for havbruksnæringen. Alle disse tre områdene representerer utfordringer som bunner i et behov for sterkere koordineringsmekanismer både mellom fylkeskommunene og andre aktører, og internt i fylkeskommunene, understøttet av mer adekvate arbeidsprosesser i forvaltningen. Bedre koordineringsmekanismer innebærer også nye krav til ledelse av nettverksrelasjoner i og mellom etater (Vanebo m. fl. 2010), og berører også (sam)arbeidsformene mellom politiske og administrative funksjoner. I Trøndelag er man kommet langt med dette, og ikke minst med en kultur for samhandling, men fortsatt består et behov for ytterligere innovasjon i forvaltningen. Den grunnleggende innovasjonsidéen, sterkere koordineringsmekanismer understøttet av mer adekvate arbeidsprosesser, er derfor en organisatorisk innovasjon. Samtidig vil den også innebære en konseptuell innovasjon (Koch m.fl. 2006), ettersom den med all sannsynlighet også vil dreie seg om å tenke annerledes i fylkeskommunene (og andre forvaltningsenheter) rundt hvordan man kan forene og balansere økonomisk, sosial og miljømessig bærekraft. 2. Innovasjonsgrad Trøndelagsfylkene ligger langt fremme når det gjelder samhandling og koordinering, både generelt og i tilknytning til havbruket spesielt. De to fylkene er fortsatt de eneste i landet som har felles fylkesplan. De har god erfaring med å spille sammen med kommunene om regionale utviklingstiltak, og de er foregangsfylker i å utvikle samarbeid mellom fylkene, næringslivet og FoU-miljøene med formål regional innovasjon. Marin Strategiplan Trøndelag er et bevis på samarbeids- og koordineringsviljen innen marin sektor. Det har også vært drevet systematisk forsøksvirksomhet med en forenklet forvaltningsmodell for havbruket under tittelen Trøndelagsmodellen. Modellen var effektiv gjennom sin funksjonssentralisering, og bidro til å redusere saksbehandlingstiden for oppdrettssøknader fra over 20 måneder til 5 uker med bibehold av saksbehandlingskvalitet (Fiskeridirektoratet). Trøndelagsmodellen var enestående i Norge, men ble likevel satt til side fordi den ikke tilgodeså alle forvaltningsinteressene godt nok. Når det gjelder internasjonal sammenlikning, er dette vanskelig fordi forvaltningsregimene og institusjonaliseringen varierer fra land til land. Fragmentert forvaltningspraksis er imidlertid en betydelig utfordring også i sterke oppdrettsregioner som Skottland (Georgakopulous og Thomson 2006) og Canada (Young og Matthews 2010). I en sammenliknende studie mellom tre ledende europeiske havbruksregioner (Sør-Trøndelag, Galicia i Spania og BMW-regionen i Irland samarbeidet i Interreg-prosjektet Aquareg) kom Trøndelagsmodellen fordelaktig ut (Naughton m.fl. 2008). Arbeidet er dokumentert, men er så langt ikke brakt videre til ny praksis i Trøndelag. Gjennom Interreg-prosjektet har Sør-Trøndelag fylkeskommune arbeidet med tematikken i samarbeid med fremstående internasjonale fagfeller. Ved hjelp av tilskudd fra Regionalt forskningsfond blir det nå mulig for begge fylkeskommunene å ta skrittet videre til å gjennomføre et organisasjonsfaglig forskningsprosjekt som grunnlag for neste innovasjonssprang. 3. Verdiskapingspotensial Det kan påregnes økt verdiskaping i regionen av både miljømessig, sosial og økonomisk art. Førsteordens gevinster ligger i at en mer smidig forvaltningspraksis i og mellom fylkeskommunene og i forhold til andre forvaltningsorgan vil medføre lavere forvaltningskostnader for det offentlige, en mer samordnet forvaltning, og bedre samlet kvalitet i beslutningene. Kvalitet omfatter bl. a. en god balanse mellom de respektive myndigheters forvaltningsinteresser, men også mellom f. eks. lokale og regionale interesser i befolkningen. Transaksjonskostnadene ved at fylkeskommunen skal koordinere mange interesser eksternt og håndtere to sett av potensielt motstridende interesser internt (naturforvaltning etter et føre var-prinsipp og innovasjonsstøtte som stimulerer til risikotaking) vil kanskje øke på kort sikt, men policyutvikling og beslutninger vil i det mellomlange løp bli mer samstemte og enklere å implementere. Høyere ordens gevinster kan også påregnes. For næringen kan riktig timing være kritisk avgjørende for vellykkede investeringer, og det er derfor også et viktig mål å oppnå mer effektiv saksbehandling (og lavere søknadskostnader) og mer forutsigbare prosesser, noe som igjen vil gi bedre mulighet til å utnytte mulighetsvindu i markedet for både volum- Innovasjonsprosjekt i offentlig sektor, FornyMar side 2/10

13 ekspansjon, ny teknologi og andre innovasjoner. Etablering av god koordineringspraksis mellom interessentene vil dessuten gjøre regionen mer attraktiv for investeringer i havbruk, noe som kan være kritisk for å holde på kapital som ikke er lokalt eid. Fra den regionale klynge- og innovasjonslitteraturen er det i tillegg kjent at gode samspill mellom interessenter i en region kan resultere i institusjonalisert praksis av mange slag, som gir vedkommende næring i regionen et konkurransefortrinn det er vanskelig å ta med seg ved relokalisering eller å kopiere andre steder (uten å ta med hele regionen). Stikkord her er kunnskapsflyt gjennom et spesialisert arbeids- og utdanningsmarked, risikoreduksjon gjennom tillitsbasert samhandling, og spesialiserte organer som bidrar til utvikling eller overvåking av kritisk viktige ressurser i regionen. En konsekvens av denne formen for mild positiv innlåsing av investert kapital kan være at det skal større tilbakeslag til før relokalisering av produksjonsanlegg til andre steder blir vurdert. De nevnte potensialer er vanskelige å anslå tallmessig. Et unntak er Marin Strategiplan for Trøndelag, som har stipulert et potensial for vekst av oppdrettsvolumet av laks og ørret i Trøndelag fra tonn i 2010 til tonn i 2015, gitt at man klarer å få kontroll på de miljømessige utfordringene. Det er også vanskelig å fordele vekstpotensialet mellom enkeltfaktorer, men koordineringsmekanismer og forvaltningspraksis vil helt klart kunne være av avgjørende betydning for å oppnå de omforente målene i Marin Strategiplan. Verdiskapingspotensialet ved diffusjon til andre nærings- og forvaltningsområder i Trøndelag og til andre regioner er komplisert å få oversikt over, men det er helt klart til stede. Det er imidlertid viktig å innse at selv om koordineringsmekanismene og arbeidsprosessene under visse betingelser kan implementeres på andre forvaltningsområder og i andre fylkeskommuner, vil det alltid trengs lokal tilpasning basert på tilstedeværende behov og forutsetninger, foruten en vilje i det politiske og administrative systemet og blant øvrige aktører, til å gjennomføre de nødvendige utviklingsprosesser. 4. Plan for realisering Forskningsarbeidet vil foregå i tett samarbeid med fylkeskommunene og AkvArena. Øvrige aktører vil bli trukket inn underveis. Eksisterende fora vil bli brukt for dette så langt råd. Dette borger for en tidlig forankring av løsningene som utvikles og snarlig identifisering av de mest kritiske barrierene. Internt i fylkeskommunene er både forvaltning og innovasjonsstøtte organisert i samme avdeling; dette gir betydelige fordeler for implementeringen. Uten å vite hvilke elementer som vil inngå i løsningen, er det vanskelig å si noe om tidsskalaen for implementering, som imidlertid bør kunne skje i løpet av ett til to år. 5. Risikoelementer Det største risikoelementet for implementering av nye koordineringsmekanismer er behovet for tilslutning fra de respektive partnere om å bruke dem. Forankring av konseptet mot andre partnere vil derfor være en sentral aktivitet i den første fasen i FoU-prosjektet, og fungere som kvalitetssikring av nytteverdien av den nye modellen. Utfordringene vil formodentlig bli størst i forhold til aktører med lite handlingsrom, og selvsagt i forhold til nye statlige beslutninger. Bærekraftavveininger vil ofte dreie seg om å legge havbrukspraksisen tett opp til kapasitetsgrenser for belastning av miljø og sosiale forhold (f. eks. lokalbefolkningens prioritering av kystsonens bruksformål). Dersom det inntreffer avvik som kan føres tilbake til forhastede reguleringsvedtak fattet under det nye forvaltningsregimet, eller det kan skapes tvil om godheten i det foreslåtte konseptet, kan dette utgjøre en betydelig barriere for implementering eller spredning. DEL 2: FoU-prosjektet 6. FoU-prosjektets mål og betydning for innovasjonen For Nord- og Sør-Trøndelag fylkeskommuner er målsettingen med prosjektet å bli bedre i stand til å hente ut potensialet som ligger i den nye rollen de har fått i forhold til forvaltningssamarbeid. Fylkeskommunenes posisjon i partnerskapet for realisering av Marin Strategiplan Trøndelag er en viktig del av dette. Målsettingen innebærer at fokus må være på forbedring av forvalt- Innovasjonsprosjekt i offentlig sektor, FornyMar side 3/10

14 ningspraksis, ikke bare i form av mer effektiv saksbehandling, men også i form av økt kvalitet i og samhandlings- og beslutningsprosesser. I praksis betyr dette at fylkeskommunene ønsker å øke kvalitet og effektivitet i samarbeidet med relevante omgivelser og internt, gjennom utvikling av nye mekanismer for involvering og koordinering. En forutsetning er at dette er mekanismer som er enkle nok til å kunne gjennomføres, men som samtidig kan være radikale i sin effekt. I tråd med dette identifiserer Marin Strategiplan Trøndelag evne til å involvere og gjennomføre gode prosesser med viktige aktører som et sentralt suksesskriterium. Fylkeskommunene ser det derfor som sentralt å etablere en ny modell for samhandling og forvaltning, som sees i sammenheng med de grensesnitt fylkene forholder seg til, og med egne oppgaver. Dette innebærer at hovedmålet for FoU-prosjektet er å beskrive en neste-generasjon modell for samhandling og forvaltning marin sektor, der fylkeskommunene søker å vektlegge koordineringselementet mellom likeverdige partnere i enda sterkere grad. Modellen skal: Ha betydning for realiseringen av Marin Strategiplan Trøndelag Gi fylkeskommunene og deres samarbeidspartnere en tydeligere forståelse av fylkeskommunens ulike roller, og samspillet mellom disse. Ha overføringsverdi til andre deler av fylkeskommunenes prosesser. I dette ligger også en forståelse for at nye prosesser for samhandling kan medføre behov for tilsvarende tilpasninger i måten ledelse utøves på. FoU-prosjektet har følgende delmål: 1. Kartlegging og dokumentasjon av dagens fylkeskommunale prosesser i marin sektor; interne og eksterne aktører, arenaer, samt rammebetingelser for de ulike rollene, og for samhandling. 2. Utvikling og dokumentasjon av en ny modell for involvering og koordinering i grenseflatene mellom fylkeskommune og andre sentrale aktører, samt for koordinering av fylkeskommunenes interne arbeid for forvaltning og innovasjon i marin sektor. 3. Kunnskapsutveksling og læring gjennom aktiv dialog mellom fylkeskommunene, deres samarbeidspartnere i marin sektor, og forskningsmiljøene. Fylkeskommunene ser på dette som et viktig prosjekt. Selv om Trøndelag allerede ligger langt fremme, innebærer visjonen om å bli en verdensledende, bærekraftig havbruksregion et kontinuerlig behov for innovasjon på mange områder, også i fylkeskommunene. Særlig betraktes økt vektlegging av koordineringen mellom likeverdige partnere som en essensiell strategi i dagens situasjon, der stadig mer av samfunnsstyringen skjer gjennom nettverk (se kapittel 7 for en nærmere faglig begrunnelse). Det er ikke kjent at gode modeller for dette er utviklet eller implementert innenfor havbrukssektoren i andre land, selv om Young og Matthews (2010) nevner «styring i partnerskap» som en ny trend i offentlig arbeid for utvikling av nye forskrifter og policy for akvakultursektoren i Canada. Parker (2007) viser til regioner i Sverige og Irland som har prøvd ut liknende arbeidsformer innen kunnskapsbaserte sektorer, og i EU vises det betydelig interesse for slike modeller som tilnærming til nasjonal koordinering (EC 2001; Kohler-Koch og Rittberger 2006). Fylkeskommunene anser at FoU-arbeidet, med utvikling av en samhandling- og forvaltningsmodell tilpasset egne forutsetninger og regionale og sektorielle forhold, er en forutsetning for vellykket innovasjon. Gjennomføringen av et slikt prosjekt innebærer imidlertid et behov for involvering av forskerkompetanse i en størrelsesorden fylkeskommunene ikke har mulighet til å finansiere i sin helhet, og ekstern tilleggsfinansiering er derfor en forutsetning for gjennomføring av prosjektet. 7. FoU-utfordring og -metode Den forskningsmessige utfordringen ligger i å utvikle en modell for fylkeskommunal utvikling, beslutning, koordinering og forvaltning i marin sektor som ivaretar to behov: 1. Modellen må svare på de spesifikke utfordringene fylkeskommunene har som koordinator i forvaltningen av havbruket og i dobbeltrollen som planmyndighet og innovasjonsagent, på en måte som ivaretar samtidige behov for utviklingstempo og bærekraft, og som fylkeskommunene klarer å ta i bruk. Innovasjonsprosjekt i offentlig sektor, FornyMar side 4/10

15 2. Modellen må ha tilstrekkelig generisk kvalitet til at den oppfattes å ha overføringsverdi til andre fylkeskommuner, fortrinnsvis også til kommuner og andre offentlige etater med mangeartede samarbeidskonstellasjoner og stort koordineringsbehov. Problemstilling Hvordan kan fylkeskommunal praksis for koordinering og forvaltning i marin sektor videreutvikles med støtte i nyere forskning på styring og ledelse i offentlig sektor? Teoretisk basis I prosjektet PUBLIN 3 beskriver Koch mfl (2006) innovasjon som en tilsiktet endring i atferd med et spesifikt mål i tankene. Innovasjon kan altså forstås som offentlige virksomheters evne til å endre tilnærming til hvordan man løser problemer og møter nye utfordringer, her konkretisert ved de ambisiøse målene i Marin Strategiplan Trøndelag. En implikasjon av dette er at det er mer krevende å gjøre antakelser om effektene av en innovasjon enn det er ved utvikling av ny teknologi (Hartley 2012). Evalueringer av nyhetsgrad blir også en mer subjektiv størrelse, som handler om i hvilken grad nøkkelinteressenter oppfatter en endring som inkrementell forbedring eller radikal forandring. Benington og Hartley (2001) har identifisert tre sameksisterende og samtidig grunnleggende ulike paradigmer for styring og ledelse i offentlig sektor. Paradigmene påvirker hvordan innovasjon utvikles og integreres på ulike måter. De to første er den «tradisjonelle» formen for offentlig administrasjon, der innovasjon stort sett innebærer store, nasjonale reformer i offentlig sektor, og «New Public Management», som har fokus mer på organisasjonsinnovasjon med praksis i privat sektor som inspirasjonskilde. De senere årene har et nytt paradigme vokst fram, kalt «networked governance», eller styring gjennom nettverk og partnerskap. Kapittel 6 gir noen eksempler på referanser her. Denne tenkningen er aktualisert av et økende behov for koordinering på tvers av etater, virksomheter, fag, sektorer, og nasjoner, med målsettinger om konsensusbasert effektivisering og innovasjon. Styring gjennom nettverk betyr, i følge Hartley (2012), at rollen til offentlige etater endres fra «hierarkisk kontroll» til «styring i komplekse sosiale systemer». En konsekvens av dette er at ledere på alle nivå i det offentlige får en mye tydeligere rolle i innovasjon. Hovedansvaret er å oversette nye ideer til ny praksis, noe som betyr at oppgaven med å ivareta hensynet til ulike interessenter blir en viktig del av en slik ny lederrolle. Samtidig oppfattes eksterne aktører (offentlige og private virksomheter, og publikum) som sentrale (og likeverdige) partnere i utformingen av nye løsninger og innovasjon. Slike «åpnere» tilnærminger til styring og koordinering er møtt med stor interesse i EU, fordi man oppfatter dette som en ny og bedre måte å «få ting gjort» gjennom avtaler basert på frivillighet og «åpenhet», heller enn gjennom lovpålegg (Schout og Jordan 2008). Det er likevel verdt å merke seg at slike nettverksbaserte samarbeidsformer synes å implisere et mer omfattende behov for administrativ støtte enn først antatt (ibid.). En utvikling i retning mer nettverksbaserte, åpne modeller for koordinering synes å ha flere likhetstrekk med tenkingen innen «åpen innovasjon» (Chesbrough 2003, Chesbrough mfl 2006), en tilnærming til innovasjon som har fått stor oppmerksomhet både i private og offentlige virksomheter. Åpen innovasjon kan forstås som en modell av samhandling mellom organisasjoner basert på tilgang til hverandres kunnskap, og samtidig som en strategi for økt innovasjonsevne i enkeltorganisasjoner. Det grunnleggende resonnementet bak åpen innovasjon er at «alle de kloke hodene jobber ikke hos deg», og at grenser mellom organisasjoner og deres omverden i økende grad derfor må åpnes opp, slik at kunnskap og ideer kan flyte fritt. Chesbrough selv definerer åpen innovasjon som «utnyttelsen av formålsbestemte inn- og utstrømmer av kunnskap for å akselerere innovasjon, og utvide markedet for ekstern bruk av innovasjon». Forskningen som er gjort på innovasjon i offentlig sektor til nå har i hovedsak satt fokus på utvikling av bedre og mer effektive tjenester (Hartley 2012) og på rollen til det offentlige i samfunnsutviklingen (Ringholm mfl 2011), men mindre på innovasjon i styring, organisering og ledel- 3 PUBLic sector INnovation, , under EU s 5.rammeprogram Program for research, technological development and demonstration on improving the human potential and socio-economic knowledge base. Innovasjonsprosjekt i offentlig sektor, FornyMar side 5/10

16 se av offentlig sektor (Parker 2007). Et unntak finnes i Danmark, der forskningsfokuset har vært mer på organisatoriske innovasjonsprosesser, og betydningen av aktører og organisasjonsformer. Eksempelvis oppsummerer Bason (2007) barrierer og potensialer for innovasjon på fire nivå i sin «innovasjonspyramide». Blant barrierene finner vi politisk risikoaversjon, manglende nettverkstenking og monofaglig kompetanse, mens potensialsiden inkluderer samarbeid på tvers, satsing på innovasjon og medarbeidermedvirkning. Den forskningsbaserte kunnskapen om prosesser for innovasjon i offentlig praksis har betydelige hull, sett i forhold til tilvarende kunnskap om innovasjon i private virksomheter. Det vil likevel være urimelig å påstå at forskningsinteressen for feltet har vært begrenset. Bare i Norge finnes det en rekke bidrag fra mer enn 40 års forskningsinnsats (Ringholm mfl 2011), selv om begrepet «innovasjon» danner et eksplisitt utgangspunkt for kun et fåtall av disse studiene. Imidlertid kan innovasjon i offentlig sektor på mange måter også sammenliknes med innovasjon i store konsern (Aasen og Amundsen 2011), og man kan således dra veksler på viten fra forskning på dette området. Samtidig er det et stort behov for sektorspesifikk kunnskap og teori om innovasjon i offentlig praksis. Erfaringene fra Trøndelagsmodellen og internasjonale trender i retning av økt «styring i nettverk» indikerer at nye mekanismer for koordinering og samhandling må ivareta behovet for likeverd i partnerskap, enten det er snakk om samarbeid over interne organisasjonsgrenser, eller til eksterne partnere. Dette er enda i stor grad upløyd mark, der lite praktisk erfaring er dokumentert. Blant viktige tema her er f.eks. spørsmålet om hvordan arenaers strukturelle rammer (historiske, kontekstuelle, sosiale, kulturelle, formelle og uformelle, og ofte institusjonaliserte) regulerer oppfatninger av hva som er akseptabel framferd og rollefordeling i samarbeidskonstellasjoner. En annen erkjennelse er at selv om samspill er tuftet på demokratiske prinsipper, er de ikke blottet for makt. Strauss (1993) kaller det som skjer i samhandling mellom ulike aktører for «artikuleringsarbeid». Denne typen «arbeid» er nødvendig for å oppnå beslutninger i sammensatte grupper, og å sikre tilstrekkelig grunnlag for å omsette beslutningene til praksis. Faktorene «rammer», «roller», «beslutningsprosesser» og «makt» antas derfor å være sentrale for forståelsen av innovasjon i offentlig sektor. Så langt er det bare gjort et begrenset litteratursøk, for å sikre oppdatert kunnskap om forskningsfronten. NTNU Samfunnsforskning AS, SINTEF og Høgskolen i Nord-Trøndelag representerer til sammen betydelig kompetanse på organisasjonsutvikling, ledelse og innovasjon, både i privat og offentlig sektor, og på regionale perspektiver relatert til offentlig sektors virke. Det kan tilføyes at forskningsmiljøene har kjennskap til hverandres kompetanse gjennom tidligere samarbeid. Metode I følge St.meld.nr. 7 ( ) «Et nyskapende og bærekraftig Norge» skal fornying av offentlig sektor skje ved innovasjon, det vil si ved at man jobber smartere, og ikke bare ved at de store oppgavene tilføres mer ressurs og mer arbeidskraft. Stortingsmeldingen fremhever samtidig at utviklingen at en god og innovativ offentlig forvaltning er viktig for å sikre stabile og forutsigbare rammevilkår for næringslivet, noe som betraktes som en viktig konsekvens også i dette prosjektet. Så langt har forskning på innovasjon i offentlig sektor i liten grad sett på hvordan slike fornyingsprosesser faktisk foregår: Hvem tar initiativ til endring? Hvilke endringer er det som faktisk skjer? Hvilke barrierer og incentiver finnes? Og hvordan er effektene for ulike aktører? En ny modell for fylkeskommunal samhandlings- og forvaltningspraksis må bygges på grunnlag av denne typen forståelse. Forskningsprosjektet vil bli gjennomført i to faser. Den første fasen vil bestå av en prosessanalyse, der målet er å forstå dagens fylkeskommunale praksis i forhold til marin sektor: Hvordan utøver fylkeskommunene i Nord- og Sør-Trøndelag sin rolle i samhandling med partnere? Hvordan håndterer de sine interne koordineringsbehov? Og hvordan skjer beslutninger om endring og utvikling? Kartleggingen er en kvalitativ analyse av organisatoriske elementer, og vil bygge på tre empiriske kilder: Dokumenter, intervjuer med nøkkelaktører, samt en felles søkekonferanse. Viktige elementer inkluderer 1) Formell struktur og organisering 2) Kultur; holdninger og kompetanse 3) Innovasjonsprosjekt i offentlig sektor, FornyMar side 6/10

17 Interaksjon og arbeidsprosesser; ledelse og samarbeidsformer 4) Teknologi og infrastruktur; møteplasser og samhandlingsarenaer og 5) Relasjoner og nettverk; internt og eksternt. Dette er sentrale elementer som kan vurderes separat og i sammenheng for å se hvilke utfordringer ledelse, medarbeidere og samarbeidspartnere opplever i dag, og hvor potensialet ligger for forbedring. Som en del av arbeidet i denne fasen vil man også søke å forstå effekter av tidligere initiativ og tiltak, og hvordan disse har påvirket fylkeskommunenes forvaltningspraksis. Denne fasen vil munne ut i en omforent beskrivelse av dagens situasjon, med formulering av utviklingsmål for neste fase. Det kan bemerkes at denne delen av prosjektet også vil være en komparativ studie mellom fylkeskommunal koordinerings- og forvaltningspraksis i trøndelagsfylkene. De to fylkeskommunene styres etter ulike modeller (Nord-Trøndelag: Parlamentarisk modell, Sør-Trøndelag: Formannskapsmodell), fylkeskommunene har ulike størrelse, og følger i noen grad ulike interne prosesser. God kontekstuell forståelse ansees derfor som et viktig grunnlag for neste fase i prosjektet, og for å øke overføringsverdien til andre fylkeskommuner. Neste fase er modellutvikling. Nyere forskning innen styring og ledelse av offentlig forvaltning basert på nettverkstankegang og åpen innovasjon danner det teoretiske fundamentet for denne fasen. Målet er å finne fram til en forvaltningspraksis som stimulerer til en bedre balanse mellom fylkeskommunenes koordineringsrolle eksternt og rolle som planmyndighet og innovasjonsagent internt, og som samtidig ivaretar både fylkeskommunenes og andre sentrale aktørers behov for effektivitet og jevnbyrdighet i beslutningsprosesser. I dette ligger det også viktige utfordringer knyttet til ledelse og administrasjon. Hvilke designprinsipper som vil legges til grunn (se f. eks. Bryson mfl. 2006), avhenger bl. a. av funnene i analysen. For å sikre relevans av resultatene fra denne fasen og komme fram til en modell for samhandlings- og forvaltningspraksis som kan senke terskelen for vellykket realisering av Marin Strategiplan Trøndelag , vil man utnytte eksisterende samarbeidsarenaer aktivt for diskusjon av preliminære forslag og resultater. I denne fasen vil prosjektets referansegruppe spille en sentral rolle; for å formidle erfaringer fra tilsvarende utfordringer i andre land, og for å sikre god integrasjon med gjeldende regelverk og rammebetingelser i Norge. Hovedhensikten med forskningsarbeidet er utvikling av en modell for en ny fylkeskommunal praksis. Nord- og Sør-Trøndelag fylkeskommuner vil stille informanter til disposisjon for forskerne, samt å delta aktivt i forskningsprosjektet på flere arenaer, inkludert en årlig søkekonferanse. Prosjektet har dessuten som mål å produsere minst en vitenskapelig publikasjon. 8. Organisering og prosjektplan Fylkeskommunene i Nord-Trøndelag og Sør-Trøndelag har sammen tatt initiativ for å videreutvikle samhandling og koordinering knyttet til realisering av Marin Strategiplan Trøndelag Fylkeskommunen i Nord-Trøndelag v/ fylkesutviklingssjef Kirsten Haugum er prosjektansvarlig og formell søker til RFF, og vil gjennomføre prosjektet i samarbeid med Fylkeskommunen i Sør- Trøndelag, AkvARENA og forskere fra NTNU Samfunnsforskning, SINTEF og Høgskolen i Nord- Trøndelag (HiNT). Prosjektleder er Tonje Osmundsen (seniorforsker hos NTNU Samfunnsforskning). Valget av forskningspartnere er motivert ut fra at kompetansen og interessen er tilgjengelig i regionen hos forskningsmiljø som har gode samarbeidsrelasjoner. Både fylkeskommunene og forskerne har relevante internasjonale samarbeidspartnere; et utvalg av disse vil delta i en faglig referansegruppe. Dette sikrer en effektiv interaksjon med fagnettverk av høy kvalitet og relevans. Partnerne og de internasjonale ekspertene bidrar med følgende kompetanse og rolle (med planlagt personell i parentes): Partner (planlagt personell) Roller Kompetansebidrag Nord-Trøndelag Fylkeskommune (spesialrådgiver Jørn Ekrem) Prosjekteier, bruker, datakilde Forvaltningspraksis og innovasjonsstøtte for havbruk og kystsone Sør-Trøndelag Fylkeskommune (fagleder marin Sigurd Bjørgo) Prosjektmedeier, bruker, datakilde Forvaltningspraksis og innovasjonsstøtte for havbruk og kystsone AkvARENA (Merete Gisvold Sand- Nettverksintegrator mot Relasjonsbygging til industrien, tilrettelegging 4 Styringsgruppen for Marin Strategiplan samles sjelden. Prosjektet vil gjennomgås i gruppen på dens neste møte (Rørvik mai). Innovasjonsprosjekt i offentlig sektor, FornyMar side 7/10

18 berg) SINTEF (forskningsleder Håkon Finne) Høgskolen i Nord-Trøndelag (professor Jan Ole Vanebo) NTNU Samfunnsforskning AS (forskningsleder Tone Merethe Berg Aasen og seniorforsker Tonje Osmundsen) Utenlandske eksperter (se detaljer under kap. 12) næringsklynge inkl. teknologiske o.a. FoU-aktører Forsker Forsker Prosjektleder, forsker Veiledning av workshops, rådgiving. FoU på innovasjon, organisasjon og regional utvikling FoU på innovasjon i offentlig sektor og strategisk ledelse i nettverk FoU på organisatoriske prosesser for innovasjon, inkludert åpen innovasjon og medarbeiderdrevet innovasjon, og forvaltningspraksis for havbruksnæringen FoU på innovativ offentlig administrasjon (inkl. ledelse i nettverk). Forvaltningspraksis for havbruk og kystsone Prosjektet vil ha en styringsgruppe bestående av fylkesutviklingssjef Kirsten Haugum (NTFK), fylkesdirektør Ida Munkeby (STFK), regiondirektør Bjørn Røthe Knudsen (Mattilsynet) og ny regiondirektør under tilsetting (Fiskeridirektoratet; ikke bekreftet). Prosjektleder rapporterer til styringsgruppen etter nærmere avtale. Prosjektplan Nr. Mål og leveranser for hovedaktiviteten Kostnad Ansvarlig Deltagende partnere partner 1 Kartlegging og dokumentasjon av dagens fylkeskommunale SINTEF, HiNT, NTNU SF praksis i marin sektor STFK, NTFK 2 Utvikling og dokumentasjon av en neste-generasjon modell for NTNU SF, 400 SINTEF fylkeskommunal samhandling og forvaltning i marin sektor NTFK, STFK 3 Kunnskapsutveksling og læring gjennom aktiv dialog mellom fylkeskommunene og deres samarbeidspartnere i marin sektor, 200 NTFK+STFK Alle øvrige og forskningsmiljøene 4 Tilrettelegging for søkekonferanse / workshops 100 AkvArena Alle øvrige 5 Endelig beskrivelse av neste-generasjon modell for fylkeskommunal samhandling og forvaltning i marin sektor NTFK NTNU SF, STFK, 200 SINTEF 6 Vitenskapelig publisering 200 HiNT SINTEF, NTNU SF 9. Sentrale milepæler M1: Delrapport fase 1, leveres februar 1013, relatert til delmål 1 M2: Søkekonferanser, leveres april 2013, relatert til delmål 3 M3: Omforent statusbeskrivelse, leveres mai 2013, relatert til delmål 1 M4: Omforent modellforslag, leveres desember 2013, relatert til delmål 2 M5: Søkekonferanser, leveres april 2014, relatert til delmål 3 M6: Sluttrapport, leveres juni 2014, relatert til alle delmål M7: Vitenskapelig artikkel, leveres juni 2014, relatert til delmål Kostnader per utførende partner (i kroner) Partner Pers.- og indir. Andre Utstyr kostn. kostnader Totalt Nord-Trøndelag Fylkeskommune Sør-Trøndelag Fylkeskommune AkvARENA SINTEF Høgskolen i Nord-Trøndelag NTNU Samfunnsforskning AS Internasjonalt nettverk Sum Finansiering per partner (i kroner) Innovasjonsprosjekt i offentlig sektor, FornyMar side 8/10

19 Partner Egeninnsats Kontanter Totalt Nord-Trøndelag Fylkeskommune Sør-Trøndelag Fylkeskommune AkvARENA Søkt Forskningsrådet Sum Øvrige samarbeidsrelasjoner Den internasjonale faglige referansegruppen vil inkludere Alexander Heichlinger, ekspert ved European Institute of Public Administration (Maastricht/Barcelona) og leder av EPSA; Dr. Alan Drumm eller Dr. Dave Jackson fra Marine Institute (Galway i Irland); og ytterligere ett miljø (ikke bekreftet). Relasjonen til kommunene vil i første omgang gå gjennom «Kysten er klar»-prosjektet. 13. Øvrig samfunnsøkonomisk nytteverdi Se også pkt. 3 ovenfor (om høyere ordens effekter). Til tross for at oppdrettsnæringen har hatt betydelig suksess de senere år, enten det er målt som økt produksjon, reduksjon av tapstall, eller god avkastning, så har næringen betydelige utfordringer. I et miljøperspektiv er spesielt lakselus og rømning viktige problemer næringen må løse, og i et bedriftsøkonomisk perspektiv må næringen stadig fornye seg for å beholde sin konkurransekraft og markedsposisjon. Nytteverdien av en forvaltning, her konkretisert i fylkeskommunene, som spiller på lag, utfordrer, setter klare rammebetingelser, og i samspill driver fram næringen er uvurderlig. Fylkeskommunene har mulighet til å spille en slik sentral rolle overfor næringen og resten av havbruksforvaltningen, og er i en posisjon hvor vi også kan sikre synergier mot andre fylkeskommunale ansvarsområder som utdanning, planarbeid, næringsstruktur mv. Trøndelagsfylkene har gjennom det foreliggende prosjektet mulighet til å gå foran og vise andre regioner hvordan dette kan gjøres, samtidig som man videreutvikler Trøndelag som en ledende oppdrettsregion. 14. Formidling og kommunikasjon Prosjektet vil primært rette formidling og kommunikasjon mot tre ulike målgrupper: 1. De som skal realisere visjonen i Marin Strategiplan, 2. De som har nytte av å kopiere/lære av erfaringene fra prosjektet og Trøndelagsregionen og 3. FoU miljøer/akademia. Det vil være viktig å benytte kommunikasjonskanaler og å delta på arenaer tilpasset hver av disse målgruppene. Formidling og dialog med Styringsgruppen for Marin Strategiplan Trøndelag og Kysten er Klar prosjektet står sentralt for å kunne realisere visjonen i Marin Strategiplan. Akv- Arena som samarbeidspartner i prosjektet har et unikt nettverk innen havbruksnæringen, og vil sikre at prosjektet får en tett kontakt med næringen. Fylkespolitiske arenaer som regional utviklingskomite (STFK) og Fylkesråd (NTFK), samt Fylkestingene, VRI-programmet (spesielt styringsgruppen og sekretariat), og Regionalsjefskollegiet 5 er sentrale arenaer for kommunikasjon og drøfting av resultater fra prosjektet. Nettsidene til Nord- og Sør-Trøndelag Fylkeskommune er generelle publiseringskanaler som vil benyttes. For å sikre internasjonalt samarbeid (se kapittel 8 om referansegruppe) og kvalitetssikring av forskningen i prosjektet mot internasjonale miljø vil prosjektet søke deltagelse på konferanse ledet av EIPA, European Institute for Public Administration, for eksempel en EPSA konferanse 6. Prosjektet har også som mål å publisere minst en artikkel i et internasjonalt tidsskrift, aktuelt er Journal of Public Money & Management. 15. Miljøkonsekvenser Fylkeskommunens forvaltningspraksis og samarbeid med oppdrettsnæringen har kontinuerlig som mål å redusere næringens negative miljøpåvirkning. Miljøkonsekvensene av prosjektet kan derfor 5 Inkluderer alle fylkeskommunene i Norge. 6 EPSA 2011 Knowledge-Transfer Conference on Cities of Excellence in the Public Sector: The Innovation Front with their New Practices and Formulas Innovasjonsprosjekt i offentlig sektor, FornyMar side 9/10

20 forventes å være positive gjennom at næringen blir bedre på å håndtere problemer som sykdom, lakselus og rømning. 16. Etikk Prosjektet vil etablere og ivareta en samarbeidskultur og et arbeidsmiljø karakterisert av respekt overfor andres arbeid, verdier og meninger, samt tverrfaglig åpenhet og kreativitet. Mål og metoder i prosjektet innebærer ingen brudd på lover, regler, eller generelle verdier i det norske samfunn. Forskningsmetodene vil ikke representere noen risiko for respondentene. Alle respondenter vil bli informert om at deltagelse er frivillig og at de kan trekke seg fra prosjektet på hvilket som helst tidspunkt om de skulle ønske. Lydopptak, intervjuer og data vil samles inn og oppbevares på en sikker måte, og slettes eller anonymiseres etter endt prosjekt. Forskningsetiske hensyn vil ivaretas, og prosjektet vil gjennomføres i tråd med Datatilsynet og NSDs retningslinjer for personvern. Publisering vil skje i tråd med Vancouver reglene for tekstlig plagiat. 17. Rekruttering av kvinner, kjønnsbalanse og kjønnsperspektiv Prosjektdeltagerne vil behandle alle involverte likt uansett rase, religion, kjønn, uførhet, alder eller nasjonal tilknytning. Prosjektet har i utgangspunktet en god kjønnsbalanse gjennom at både menn og kvinner fra de ulike samarbeidspartnerne er involverte og prosjektet har en kvinnelig prosjektleder. Dette vil videreføres i prosjektperioden ved rekruttering, samarbeid, arbeidsfordeling og profilering. Referanser Bason, C. (2007): Velfærdsinnovation. Ledelse af nytænkning i den offentlige sector. København: Børsen Offentlig. Benington, J. og J. Hartley (2001): "Pilots, paradigms and paradoxes: Changes in public sector governance and management in the UK." International research symposium on public sector management (Barcelona). Breshi, S. og F. Malerba (2005): Clusters, Networks and Innovation. 1.utgave. New York: Oxford University Press. Bryson, J. M., B. C. Crosby og M. M. Stone (2006): "The design and implementation of cross-sector collaborations: Propositions from the literature." Public Administration Review, 66 (1): 44-55). Chesbrough, H. (2003): Open innovation. The new imperative for creating and profiting from technology. Boston: Harvard Business School Press. Chesbrough, H., W. Vanhaverbeke og J. West (red): (2006): open Innovation: Researching a New Paradigm. Oxford: Oxford University Press. European Commission (2001): European Governance: A white paper, COM (2001) 428 final, 25.juli. Frisvoll, S. og K. Rønningen (2012): Luftslottet som sprengtes? Om fylkeskommunens nye rolle i kystsoneforvaltningen, i Hersoug, B. og J. P. Johnsen (red.): Kampen om plass på kysten. Planlegging i kystsonen under nye betingelser. Oslo: Universitetsforlaget, kap. 8. Hartley, J. (2012): "Innovation in governance and public services: Past and present." Public Money & Management, 25 (1): Koch, P., P. Cunningham, N. Schwabsky og J. Hauknes (2006): Summary and policy recommendations. Publin Report No. D24, Kohler-Koch, B. og B. Rittberger (2006): "The «governance turn» in EU studies." Journal of common market studies 44 (Annual Review): NOU 2000: 22. Om oppgavefordelingen mellom stat, region og kommune. Kommunal- og Regionaldepartementet. Oslo. NOU 2003: 19. Makt og demokrati. Sluttrapport fra Makt- og demokratiutredningen. Arbeids- og administrasjonsdepartementet. Oslo. Osmundsen, T., K. Størkersen og J. Fenstad. (2012): I storm og stille havbruksbedriften som næringsaktør og politisk aktivist i norsk kystsoneforvaltning, i Hersoug, B. og J. P. Johnsen (red.): Kampen om plass på kysten. Planlegging i kystsonen under nye betingelser. Oslo: Universitetsforlaget, ss Ot.prop.nr.10 ( ): Om lov om endringer i forvaltningslovgivningen mv. (gjennomføringen av forvaltningsreformen). Kommunal- og regionaldepartementet. Oslo. Parker, R. (2007): "Networked governance or just networks? Local governance of the knowledge economy in Limerick (Ireland) and Karlskrona (Sweden)." Political Studies, 55: Ringholm, T., N. Aarsæther, P. Borgason og M-B. Ellingsen (2011): Innovasjonsprosesser i norske kommuner. Åpninger, pådrivere og mellomromskompetanse. Norut Tromsø, Rapport nr. 2/2011. Schout, A. og A. Jordan (2008): "The European Union s governance ambitions and its administrative capacities." Journal of European Public Policy, 15 (7): St.meld.nr. 7 ( ): Et nyskapende og bærekraftig Norge. Nærings- og handelsdepartementet, Oslo. Strauss, A. (1993): Continual Permutations of Action. New York: Aldine de Gruyter Vanebo, J.O., H. Finne og M. Wolden (2010): "Trøndelags utvikling - magi eller strategi?" I M. Stene (red.): Forskning Trøndelag Trondheim: Tapir Akademisk Forlag, s Young, N. og R. Matthews (2010): The aquaculture controversy in Canada. Vancouver: UBC Press. Aasen, T.M. og O. Amundsen (2011): Innovasjon som kollektiv prestasjon. Oslo: Gyldendal. Innovasjonsprosjekt i offentlig sektor, FornyMar side 10/10

Søker. Prosjektansvarlig. Administrativt ansvarlig. Prosjektleder. Side: 1

Søker. Prosjektansvarlig. Administrativt ansvarlig. Prosjektleder. Side: 1 Side: 1 Søker Prosjektansvarlig Institusjon / bedrift UNIVERSITETET I AGDER Fakultet Institutt Avdeling Adresse Postboks 422 Postnummer 4630 Poststed Land E-post til postmottak KRISTIANSAND S Norge postmottak@uia.no

Detaljer

En fylkeskommune med et utvidet ansvar

En fylkeskommune med et utvidet ansvar Sigurd Bjørgo, STFK Årssamling FHL Midtnorsk Havbrukslag 13. 14. februar 2013 Trondheim - Fylkeskommunen sine roller og sitt ansvar - Initiativ i forhold til forvaltningsutvikling - Hvor står fylkeskommunen

Detaljer

Søker. Prosjektansvarlig. Administrativt ansvarlig. Prosjektleder. NAV-reformen - et evalueringsopplegg (Forskerprosjekt) Side: 1

Søker. Prosjektansvarlig. Administrativt ansvarlig. Prosjektleder. NAV-reformen - et evalueringsopplegg (Forskerprosjekt) Side: 1 Side: 1 Søker Prosjektansvarlig Prosjektansvarlig Unifob as Fakultet Institutt Avdeling Rokkansenteret Adresse Nygårdsgt. 5 Postnummer 5015 E-post til postmottak Internettadresse Bergen Norge post@rokkan.uib.no

Detaljer

Søknadstype: Regionalt bedriftsprosjekt

Søknadstype: Regionalt bedriftsprosjekt Søknadstype: Regionalt bedriftsprosjekt I det følgende beskrives krav for søknadstypen. Dersom ikke alle krav gitt for søknadstypen og/eller i utlysningen er oppfylt, blir søknaden avvist. Det kan forekomme

Detaljer

Hvordan jobbe smart? Innovasjonsstrategier i Sør-Trøndelag

Hvordan jobbe smart? Innovasjonsstrategier i Sør-Trøndelag Hvordan jobbe smart? Innovasjonsstrategier i Sør-Trøndelag Europa i min region. Er regionen vår smart nok? Hordaland fylkeskommune Amalie Skram videregående skole, Bergen 2014-11-12 Håkon Finne SINTEF

Detaljer

Søknadstype: Regionalt offentlig prosjekt

Søknadstype: Regionalt offentlig prosjekt Søknadstype: Regionalt offentlig prosjekt I det følgende beskrives krav for søknadstypen. Dersom ikke alle krav gitt for søknadstypen og/eller i utlysningen er oppfylt, blir søknaden avvist. Det kan forekomme

Detaljer

Søknadsmal og -kriterier for vurdering av regionale VRI-satsinger i 2011-2013, samhandlingsprosjekt og forskerprosjekt.

Søknadsmal og -kriterier for vurdering av regionale VRI-satsinger i 2011-2013, samhandlingsprosjekt og forskerprosjekt. Søknadsmal og -kriterier for vurdering av regionale VRI-satsinger i 2011-2013, samhandlingsprosjekt og forskerprosjekt. Hver regional VRI-satsing må delta i minst to søknader til Forskningsrådet. Søknadene

Detaljer

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis Strategi 2020 for Høgskolen i Oslo og Akershus Visjon Ny viten, ny praksis HiOA har en ambisjon om å bli et universitet med profesjonsrettet profil. Gjennom profesjonsnære utdanninger og profesjonsrelevant

Detaljer

Hvordan skrive en god søknad? Tor Mjøs (tmj@rcn.no) 29.04.2015

Hvordan skrive en god søknad? Tor Mjøs (tmj@rcn.no) 29.04.2015 Hvordan skrive en god søknad? Tor Mjøs (tmj@rcn.no) 29.04.2015 Typiske innovasjonsprosjekter Tidlig fase av innovasjonsløpet, begrunnet ut fra de muligheter som åpner seg for innovasjon hos bedriften(e)

Detaljer

INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning

INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning Programbeskrivelse 1 MÅL OG MÅLGRUPPER 1.1 Formålet med programmet Formål med programmet er å utvikle verdensledende fagmiljøer

Detaljer

Vurdering av Innovasjonsprosjekt. Juni 2012

Vurdering av Innovasjonsprosjekt. Juni 2012 Vurdering av Innovasjonsprosjekt Juni 2012 Innovasjonsprosjekt i næringslivet Innovasjon = verdiskapende fornyelse Innovasjonen FoUprosjektet Innovasjonsprosjekt i næringslivet skal utløse FoU-aktivitet

Detaljer

Forsknings- og innovasjonsfondet i Troms fylke FIFT Retningslinjer og informasjon til søker

Forsknings- og innovasjonsfondet i Troms fylke FIFT Retningslinjer og informasjon til søker Forsknings- og innovasjonsfondet i Troms fylke FIFT Retningslinjer og informasjon til søker 1. Mål for Forsknings- og innovasjonsfondet (FIFT) Forsknings- og innovasjonsfondet i Troms skal bidra til økt

Detaljer

MARIN STRATEGIPLAN TRØNDELAG

MARIN STRATEGIPLAN TRØNDELAG Trøndelag skal bli verdens viktigste og mest innovative havbruksregion og Norges viktigste på deler av den øvrige marine sektor. er Trøndelags styringsdokument for økt verdiskaping innenfor marin sektor.

Detaljer

Listerkonferansen 2009 Prosin: Forskning for fremtidens industri. Felles teknologiplattform for prosessindustrien i Norge

Listerkonferansen 2009 Prosin: Forskning for fremtidens industri. Felles teknologiplattform for prosessindustrien i Norge Listerkonferansen 2009 Prosin: Forskning for fremtidens industri. Felles teknologiplattform for prosessindustrien i Norge Avdelingsdirektør Eirik Normann Forskningsrådet Et par innledende observasjoner

Detaljer

Det regionale forskningsfondet i Nord-Norge. Sekretariatet RFFNord: Steffen Ahlquist, Kåre Ottem og Mikal Lanes

Det regionale forskningsfondet i Nord-Norge. Sekretariatet RFFNord: Steffen Ahlquist, Kåre Ottem og Mikal Lanes Det regionale forskningsfondet i Nord-Norge Sekretariatet RFFNord: Steffen Ahlquist, Kåre Ottem og Mikal Lanes Regionale forskningsfond Utlysninger og viktige dokumenter Se nettside http://www.regionaleforskningsfond.no/

Detaljer

Søknad på NTFK: Regionale utviklingsmidler (RUP)

Søknad på NTFK: Regionale utviklingsmidler (RUP) Søknad på NTFK: Regionale utviklingsmidler (RUP) Søknadsnr. 2014-0041 Søknadsår 2014 Arkivsak Prosjektnavn Utvikling Næringscampus Nord-Trøndelag Kort beskrivelse Prosjektet har som formål og utvikle og

Detaljer

Kompetansekobling i offentlig sektor. 5. og 6. februar 2013 Roald Lysø

Kompetansekobling i offentlig sektor. 5. og 6. februar 2013 Roald Lysø Kompetansekobling i offentlig sektor 5. og 6. februar 2013 Roald Lysø Kompetansekobling Offentlig sektor Pilotprosjekt Desember 2011 mai 2012 i Nord-Trøndelag Utført av TFoU og HiNT Overordnet mål for

Detaljer

Asker kommune. 2. Navn på prosjektet: 3. Kort beskrivelse av prosjektet: 4. Kontaktperson: 5. E-post:

Asker kommune. 2. Navn på prosjektet: 3. Kort beskrivelse av prosjektet: 4. Kontaktperson: 5. E-post: Asker kommune 2. Navn på prosjektet: Blikk for muligheter! Innovasjonsstrategi 2015-2015 3. Kort beskrivelse av prosjektet: Kommunestyret i Asker vedtok 3. februar 2015 Asker kommunes Innovasjonsstrategi

Detaljer

Arena-programmets hovedmål

Arena-programmets hovedmål Arena-programmets hovedmål Styrket evne til innovasjon og verdiskaping i regionale næringsmiljøer gjennom økt samspill mellom næringsaktører, kunnskapsaktører og det offentlige Foto: Scandwind group Vi

Detaljer

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14. Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.april 2015 Innhold 1. INNLEDNING... 3 2. GJENNOMFØRING... 4 3. SATSINGSOMRÅDER...

Detaljer

Hvordan skrive en god søknad? Andreas Bratland (abr@rcn.no) 14.03.2013

Hvordan skrive en god søknad? Andreas Bratland (abr@rcn.no) 14.03.2013 Hvordan skrive en god søknad? Andreas Bratland (abr@rcn.no) 14.03.2013 Gode søknader til ENERGIX-programmet Aktuelle prosjekttyper Vurderingsprosessen Kriterier Hva kjennetegner en god søknad 2 Utlysninger

Detaljer

Arena-programmet. Utlysning av midler til nye hovedprosjekter i 2012

Arena-programmet. Utlysning av midler til nye hovedprosjekter i 2012 Arena-programmet Utlysning av midler til nye hovedprosjekter i 2012 Arena-programmet har som formål å stimulere utviklingen i næringsklynger, basert på samarbeid mellom næringsaktører, kunnskapsmiljøer

Detaljer

Strategi for innovasjon i Helse Midt-Norge 2016-2020

Strategi for innovasjon i Helse Midt-Norge 2016-2020 Strategi for innovasjon i Helse Midt-Norge 2016-2020 På lag med deg for din helse Innledning Helsetjenesten står overfor en rekke utfordringer de nærmeste årene. I Helse Midt-Norges «Strategi 2020» er

Detaljer

Øyvind Mejdell Jakobsen prosjektleder Grønn forskning i Midt-Norge Oi! Trøndersk Mat og Drikke AS

Øyvind Mejdell Jakobsen prosjektleder Grønn forskning i Midt-Norge Oi! Trøndersk Mat og Drikke AS Øyvind Mejdell Jakobsen prosjektleder Grønn forskning i Midt-Norge Oi! Trøndersk Mat og Drikke AS Trøndelag - Matregion nummer 1 Trøndelag - Matregion nummer 1 "Forskning og forskningsbasert innovasjon

Detaljer

Forskningsrådets regionale oppdrag. På vei mot en regional policy

Forskningsrådets regionale oppdrag. På vei mot en regional policy Forskningsrådets regionale oppdrag På vei mot en regional policy Regional policy Forskningsrådets første regionale policy skal gi innspill til Forskningsrådets nye strategi som skal ferdigstilles i 2014.

Detaljer

Føringer for Kompetanseprosjekt for offentlig sektor

Føringer for Kompetanseprosjekt for offentlig sektor Føringer for Kompetanseprosjekt for offentlig sektor Formål Bidra til brukerrettet forskerutdanning og langsiktig kompetanseoppbygging i norske forskningsmiljøer, innenfor temaer med stor betydning for

Detaljer

Tilpasse virkemidlene og bruke dem målrettet mot næringsliv og offentlig sektor. Lars André Dahle, Forskningsrådets regionkontor i Trøndelag

Tilpasse virkemidlene og bruke dem målrettet mot næringsliv og offentlig sektor. Lars André Dahle, Forskningsrådets regionkontor i Trøndelag Tilpasse virkemidlene og bruke dem målrettet mot næringsliv og offentlig sektor Lars André Dahle, Forskningsrådets regionkontor i Trøndelag Mobilisere til økt forskning i næringslivet Nasjonale strategier

Detaljer

Bjørn Haugstad Forskningspolitikk og finansiering: utfordringer og muligheter

Bjørn Haugstad Forskningspolitikk og finansiering: utfordringer og muligheter Bjørn Haugstad Forskningspolitikk og finansiering: utfordringer og muligheter Perspektiver fra Norge: Administrasjon Forskningspolitiske prioriteringer Nasjonale strategier Bioteknologi (KD) Nanoteknologi

Detaljer

Regionalt forskningsfond Midt-Norge

Regionalt forskningsfond Midt-Norge Regionalt forskningsfond Midt-Norge Bårdshaug 25. september 2013 Speialrådgiver Arild Egge, NTFK REGIONALE FORSKNINGSFOND SKAL Styrke forskning for regional innovasjon og regional utvikling. Mobilisere

Detaljer

HR-strategi 2015 2017

HR-strategi 2015 2017 Planer og meldinger 2015/1 Statistisk sentralbyrå HR-strategi 2015 2017 1 Statistisk sentralbyrå (SSB) har hovedansvaret for å utarbeide og spre offisiell statistikk om det norske samfunnet, og kjerneoppgavene

Detaljer

Strategisk plan Sunnaas sykehus HF 2012-2020

Strategisk plan Sunnaas sykehus HF 2012-2020 Strategisk plan Sunnaas sykehus HF 2012-2020 Innhold side 4 Sunnaas sykehus HF mot 2020 5 Premissleverandør i utvikling av rehabilitering i Norge 7 Strategiske målsettinger 8 Grunnleggende forankring

Detaljer

IKT2025 - Forskningsrådets nye satsing på IKT-forskning - Møte med NTNU 3. april, 2014

IKT2025 - Forskningsrådets nye satsing på IKT-forskning - Møte med NTNU 3. april, 2014 IKT2025 - Forskningsrådets nye satsing på IKT-forskning - Møte med NTNU 3. april, 2014 Nasjonal strategi for IKT-FoU (2013-2022) IKT-forskning og utvikling Styrke den grunnleggende forskningen med vektlegging

Detaljer

Strategisk plan 2012 2016. kunnskap for et tryggere samfunn

Strategisk plan 2012 2016. kunnskap for et tryggere samfunn Strategisk plan 2012 2016 kunnskap for et tryggere samfunn FOTO: Scanpix FORORD side 3 Forord Strategisk plan 2012-2016 er Politihøgskolens overordnede, styrende dokument som gir retning og angir ambisjonsnivået

Detaljer

Kunst- og designhøgskolen i Bergen er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning.

Kunst- og designhøgskolen i Bergen er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning. STRATEGIPLAN 2012 2016 er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning. Strategiplan 1 I 2016 er kunstnerisk utviklingsarbeid og forskning, utdanning og formidling

Detaljer

Hvordan legge til rette for innovasjon og finne de beste løsningene?

Hvordan legge til rette for innovasjon og finne de beste løsningene? Hvordan legge til rette for innovasjon og finne de beste løsningene? Presentasjon på Haugesundkonferansen 8. februar 2012 Kjell Røang Seniorrådgiver Innovasjon - En operativ definisjon Innovasjoner er

Detaljer

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1 Strategier 2010-2015 StrategieR 2010 2015 1 En spennende reise... Med Skatteetatens nye strategier har vi lagt ut på en spennende reise. Vi har store ambisjoner om at Skatteetaten i løpet av strategiperioden

Detaljer

Kompetanseprogram for FoU-strategi og ledelse i sjømatnæringa

Kompetanseprogram for FoU-strategi og ledelse i sjømatnæringa Kompetanseprogram for FoU-strategi og ledelse i sjømatnæringa Nord-norsk havbrukslag, Svolvær 5. juni 2013 Astri Pestalozzi, prosjektleder (tel 414 78 595) Norge verdens fremste sjømatnasjon Øke verdiskapinga

Detaljer

Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI)

Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI) Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI) Et nytt kompetansesenter-program i Norge Motiv og ambisjoner Stockholm, 2. november 2005 Norge må bli mer konkurransedyktig, innovasjon liggere lavere enn inntektsnivå

Detaljer

Forslag til oppstart av Forskningsbasert kompetansemegling

Forslag til oppstart av Forskningsbasert kompetansemegling Forslag til oppstart av Forskningsbasert kompetansemegling Dette notatet gir litt bakgrunn samt noen konkrete opplysninger og tips til hvordan Forskningsbasert kompetansemegling kan etableres som prosjekt

Detaljer

Finansieringsmuligheter for FoU-prosjekt

Finansieringsmuligheter for FoU-prosjekt Finansieringsmuligheter for FoU-prosjekt SMARTLOG informasjonsmøte 2. september 2005 1 Agenda 1. Brukerstyrte Innovasjonsprosjekt (BIP) 2. Kompetanseprosjekt med brukermedvirkning (KMB) 3. Skattefunn 4.

Detaljer

LUEN-seminar 25.10.2011

LUEN-seminar 25.10.2011 LUEN-seminar 25.10.2011 Odd Ståle Dalslåen INNOVASJONS- MILJØER Bedriftssamarbeid - strategiske allianser og Joint Venture Bedriftssamarbeid vs alenegang Økt konkurransekraft/samarbeid som vekststrategi

Detaljer

Oversikt over ulike nasjonale FoUvirkemidler for næringsmiddelindustrien - fokus på Matprogrammet

Oversikt over ulike nasjonale FoUvirkemidler for næringsmiddelindustrien - fokus på Matprogrammet Oversikt over ulike nasjonale FoUvirkemidler for næringsmiddelindustrien - fokus på Matprogrammet Linda Granlund, PhD Leder Forskning og Ernæring, Mills DA Side 1 Agenda BIP KMB Forskerprosjekter SFI Skattefunn

Detaljer

Hvordan forbli en konkurransedyktig region?

Hvordan forbli en konkurransedyktig region? Hvordan forbli en konkurransedyktig region? Ragnar Tveterås Norrøna konferansen, Vitenfabrikken, 20.05.2014 Sentrale spørsmål Hva er konkurranseevne? Hvilke faktorer påvirker konkurranseevnen? Hvem påvirker

Detaljer

Agnete Vabø 03/11 2014

Agnete Vabø 03/11 2014 Agnete Vabø 03/11 2014 «Robuste fagmiljø». Hva sier forskningen? Går veien til økt kvalitet i forskning og høyere utdanning via færre og større institusjoner? Forskningspolitisk konferanse, Oslo 3 November

Detaljer

Innovasjonsplattform for UiO

Innovasjonsplattform for UiO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo Til: MN- fakultetsstyret Sakstype: Orienteringssak Saksnr.: 29/15 Møtedato: 19.10.15 Notatdato: 08.10.15 Saksbehandler: Morten Dæhlen Sakstittel:

Detaljer

1. Oppsummering 2. 2. Kompetansehjulet i Follo (KHF) 2. 3. Utfordringer innen helse- og omsorgstjenestene i kommunene 3. 4. Forankring og samarbeid 4

1. Oppsummering 2. 2. Kompetansehjulet i Follo (KHF) 2. 3. Utfordringer innen helse- og omsorgstjenestene i kommunene 3. 4. Forankring og samarbeid 4 Innhold 1. Oppsummering 2 2. Kompetansehjulet i Follo (KHF) 2 3. Utfordringer innen helse- og omsorgstjenestene i kommunene 3 4. Forankring og samarbeid 4 5. STRATEGI FOR KOMPETANSEHJULET 2012-2016 4 5.1

Detaljer

Strategi Uni Research 2016-2020

Strategi Uni Research 2016-2020 Strategi Uni Research 2016-2020 Vårt samfunnsoppdrag :: Vi skal levere forskning av høy internasjonal kvalitet som skaper verdier for samfunnet. :: Vi skal følge samfunnsutviklingen og identifisere områder

Detaljer

INNOVASJON OG FORRETNINGSUTVIKLING

INNOVASJON OG FORRETNINGSUTVIKLING INNOVASJON OG FORRETNINGSUTVIKLING Et samarbeidsprosjekt mellom Handelshøyskolen BI og NCE NODE HVORFOR STYRKE KOMPETANSEN PÅ INNOVASJON OG FORRETNINGSUTVIKLING? NCE NODE (Norwegian Offshore & Drilling

Detaljer

Møteplasser som utgangspunkt for vekst og utvikling PULS Campus Helgeland 29.8.2013

Møteplasser som utgangspunkt for vekst og utvikling PULS Campus Helgeland 29.8.2013 Møteplasser som utgangspunkt for vekst og utvikling PULS Campus Helgeland 29.8.2013 Morten Stene Forskningsformidler/forsker, Trøndelag Forskning og Utvikling Innhold Bakgrunnen for møteplasstenkingen

Detaljer

En Bærekraftig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing

En Bærekraftig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing En Bærekraftig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing ET OPPDRAG FRA I SAMARBEID MED MARUT 1 Bakgrunn Norsk maritim næring står foran store utfordringer: sterk internasjonal konkurranse endringer i

Detaljer

Agenda. Litt om NTNU og NTNUs strategi «Arbeidsmetodikk» Stab Nyskaping Innovasjonsøkosystemet Eksempel prosjekter Refleksjon, videre diskusjon

Agenda. Litt om NTNU og NTNUs strategi «Arbeidsmetodikk» Stab Nyskaping Innovasjonsøkosystemet Eksempel prosjekter Refleksjon, videre diskusjon 1 Agenda Litt om NTNU og NTNUs strategi «Arbeidsmetodikk» Stab Nyskaping Innovasjonsøkosystemet Eksempel prosjekter Refleksjon, videre diskusjon www.ntnu.no April 2011 2 NTNU: 50/50 harde og myke vitenskaper

Detaljer

Forsknings- og innovasjonsfondet i Troms fylke FIFT Retningslinjer og informasjon til søker

Forsknings- og innovasjonsfondet i Troms fylke FIFT Retningslinjer og informasjon til søker Forsknings- og innovasjonsfondet i Troms fylke FIFT Retningslinjer og informasjon til søker 1. Mål for Forsknings- og innovasjonsfondet (FIFT) Forsknings- og innovasjonsfondet i Troms skal bidra til økt

Detaljer

TRE-ÅRS EVALUERING AV NCE SMART

TRE-ÅRS EVALUERING AV NCE SMART TRE-ÅRS EVALUERING AV NCE SMART Smart Cities 2020, Strömstad 30. mai 2013 Harald Furre Hovedkonklusjon NCE Smart Energy Markets kan etter første kontraktsperiode vise til gode resultater sett opp mot programmets

Detaljer

Hvordan kan forskningsinstituttene bidra til at Norge blir en ledende kunnskapsnasjon?

Hvordan kan forskningsinstituttene bidra til at Norge blir en ledende kunnskapsnasjon? Hvordan kan forskningsinstituttene bidra til at Norge blir en ledende kunnskapsnasjon? L a r s H o l d e n S t y r e l e d e r F o r s k n i n g s i n s t i t u t t e n e s f e l l e s a r e n a, FFA,

Detaljer

Regional plan for innovasjon og nyskaping i Akershus 2014-2018

Regional plan for innovasjon og nyskaping i Akershus 2014-2018 Regional plan for innovasjon og nyskaping i Akershus 2014-2018 Høringsutkast 18.09.2012. 1 Regional plan for innovasjon og nyskaping 2014-2018 1 INNLEDNING Fylkestinget har gjennom vedtaket (vedtatt mai

Detaljer

European Aquaculture Technology and Innovation Platform (EATiP)

European Aquaculture Technology and Innovation Platform (EATiP) European Aquaculture Technology and Innovation Platform (EATiP) Partnersamling, NCE Aquaculture 12.5.2016 Kristian Henriksen Daglig leder, akvarena Visjon og mål Verdensledende teknologi for bærekraftig

Detaljer

Hvordan skrive en god søknad om eksterne midler? Lena C Endresen, UiO

Hvordan skrive en god søknad om eksterne midler? Lena C Endresen, UiO O Hvordan skrive en god søknad om eksterne midler? Lena C Endresen, UiO Forskningspolitiske rammer Økt krav til ekstern finansiering Mer tverrfaglighet, krav til relevans Forskningen skal gi samfunnet

Detaljer

SLUTTRAPPORT. Forprosjekt. Tverrfaglig utvikling av miljøvennlige bygg. Skogmo 27. november 2012 Versjon nr.3

SLUTTRAPPORT. Forprosjekt. Tverrfaglig utvikling av miljøvennlige bygg. Skogmo 27. november 2012 Versjon nr.3 SLUTTRAPPORT Forprosjekt Tverrfaglig utvikling av miljøvennlige bygg Skogmo 27. november 2012 Versjon nr.3 Innholdsfortegnelse 1 Mål og Rammer... 3 1.1 Bakgrunnen for prosjektet var følgende:... 3 1.2

Detaljer

Agenda - Off. Ph.D. prosjekt i ehelse

Agenda - Off. Ph.D. prosjekt i ehelse Agenda - Off. Ph.D. prosjekt i ehelse Bakgrunn - Senter for ehelse og omsorgsteknologi Vår visjon «Ordningen» med Off. Ph.D. Utfordringer Mulige prosjekter Veien videre 28.11.2013 ehealth, UiA, 2013 1

Detaljer

Samarbeid mellom sikkerhetsforskning og sikkerhetspraksis

Samarbeid mellom sikkerhetsforskning og sikkerhetspraksis Samarbeid mellom sikkerhetsforskning og sikkerhetspraksis Presentasjon 112-dagen, København. 11.februar 2013 Kenneth Pettersen, senterleder SEROS Senter for risikostyring og samfunnssikkerhet http://seros.uis.no

Detaljer

Søknad om midler fra Norske Kvinners Sanitetsforenings forsknings- og utviklingsfond for bruksåret 2013

Søknad om midler fra Norske Kvinners Sanitetsforenings forsknings- og utviklingsfond for bruksåret 2013 Søknad om midler fra Norske Kvinners Sanitetsforenings forsknings- og utviklingsfond for bruksåret 2013 1 N.K.S. forsknings- og utviklingsfond For 2013 lyses det ut forsknings og utviklingsmidler fra:

Detaljer

STRATEGIPLAN 2012-2016 VEDTATT AV HØGSKOLESTYRET 29.02.2012, HS SAK 13/12

STRATEGIPLAN 2012-2016 VEDTATT AV HØGSKOLESTYRET 29.02.2012, HS SAK 13/12 STRATEGIPLAN 2012-2016 VEDTATT AV HØGSKOLESTYRET 29.02.2012, HS SAK 13/12 HiHs rolle Høgskolen i Harstad skal være en lokal og regional vekstkraft. Høgskolen i Harstad skal, med forankring i nasjonal og

Detaljer

08:30 Kaffe og registrering. 09:00 Velkommen ved ITS Norge og Integra Trond Hovland, daglig leder, ITS Norge og Erik Pilgaard, daglig leder, Integra

08:30 Kaffe og registrering. 09:00 Velkommen ved ITS Norge og Integra Trond Hovland, daglig leder, ITS Norge og Erik Pilgaard, daglig leder, Integra Tidspunkt 08:30 Aktivitet Kaffe og registrering 09:00 Velkommen ved ITS Norge og Integra Trond Hovland, daglig leder, ITS Norge og Erik Pilgaard, daglig leder, Integra 09:10 Betingelser, krav og forventninger

Detaljer

FoU for innovasjon i offentlig sektor en ny satsing?

FoU for innovasjon i offentlig sektor en ny satsing? FoU for innovasjon i offentlig sektor en ny satsing? Hva er innovasjon i offentlig sektor 10. Februar 2005 Agenda 9:00 9:20 9:50 10:10 10:40 Knudsen: Innledning om behov og muligheter Røste og Godø: Om

Detaljer

Programplan for Kunnskapsgrunnlag for nærings- og innovasjonspolitikken.

Programplan for Kunnskapsgrunnlag for nærings- og innovasjonspolitikken. 1 Programplan for Kunnskapsgrunnlag for nærings- og innovasjonspolitikken. 2 0. Sammendrag... 3 1. Bakgrunn... 4 2. Kunnskapsmessige utfordringer... 4 3. Mål... 5 4. Sentrale FOU-temaer... 5 4.1. INNOVASJONSPOLITIKK

Detaljer

Hvordan mobilisere til økt FoU-aktivitet i offentlig virksomhet? Hva er KS sin strategi? Trøndelagsrådet, 17. november 2014 Marit Moe,

Hvordan mobilisere til økt FoU-aktivitet i offentlig virksomhet? Hva er KS sin strategi? Trøndelagsrådet, 17. november 2014 Marit Moe, Hvordan mobilisere til økt FoU-aktivitet i offentlig virksomhet? Hva er KS sin strategi? Trøndelagsrådet, 17. november 2014 Marit Moe, spesialrådgiver, KS Midt-Norge/Nord-Trøndelag Denne presentasjonen

Detaljer

Infrastrukturmillaradene - Hvor er NMBU?

Infrastrukturmillaradene - Hvor er NMBU? Infrastrukturmillaradene - Hvor er NMBU? Oversikt over infrastruktur tildelinger 2015 2014 veikart Sum 29 14 50 NTNU 13 13 24 UiO 14 9 23 UiB 11 7 21 SINTEF 8 5 13 NOFIMA 1 3 NMBU 1 1 5 IFE 4 5 1,4 mrd

Detaljer

Overordnet strategi 2013-2016 «I og for nord» Norut

Overordnet strategi 2013-2016 «I og for nord» Norut Overordnet strategi 2013-2016 «I og for nord» Norut 06.03.13 1. Bærekraftig vekst i nord Norut er Nord-Norges eldste og største anvendte forskningsog innovasjonskonsern med selskaper i Alta, Narvik og

Detaljer

Akvakultur - muligheter og trusler i vann Onsdag 13. mai 2009, Pirsenteret

Akvakultur - muligheter og trusler i vann Onsdag 13. mai 2009, Pirsenteret Akvakultur - muligheter og trusler i vann Onsdag 13. mai 2009, Pirsenteret Havbruk og intelligente transportsystemer (som et element i integrert kystsoneutvikling) -muligheter og trusler i vann sett i

Detaljer

Søknadsfrist 10. desember for påfølgende budsjettår

Søknadsfrist 10. desember for påfølgende budsjettår SØKNAD TIL REINDRIFTENS UTVIKLINGSFOND OM MIDLER TIL FORSKNING OG FORMIDLING ADR. REINDRIFTSFORVALTNINGEN I ALTA TEL. 78 45 70 20 FAX. 78 45 70 49 Internettadresse: www.reindrift.no Søknadsfrist 10. desember

Detaljer

BAKGRUNN. Lærende organisasjoner

BAKGRUNN. Lærende organisasjoner 2 BAKGRUNN Dette notatet bygger på at lederopplæring og lederutvikling må sees i sammenheng med organisasjonsutvikling, det vil si knyttes opp mot organisatoriske endringer og konkrete utviklingsprosjekter.

Detaljer

Virkemiddelapparatet Hvem kan bidra med hva? - Norges Forskningsråd

Virkemiddelapparatet Hvem kan bidra med hva? - Norges Forskningsråd Virkemiddelapparatet Hvem kan bidra med hva? - Norges Forskningsråd FHF Teknologikonferanse 2011 Gass som energibærer i fiskeflåten Arthur Almestad, Forskningsrådet, regionansvarlig, Møre og Romsdal Noen

Detaljer

Ny kunnskap for bedre helse STRATEGIPLAN DET MEDISINSK-ODONTOLOGISKE FAKULTET

Ny kunnskap for bedre helse STRATEGIPLAN DET MEDISINSK-ODONTOLOGISKE FAKULTET Ny kunnskap for bedre helse STRATEGIPLAN DET MEDISINSK-ODONTOLOGISKE FAKULTET 2010 2014 Virksomhetsidé Det medisinsk-odontologiske fakultet skal skape ny kunnskap for bedre helse gjennom forskning på høyt

Detaljer

Offentlige støttemuligheter for bedrifter, helseforetak og kommuner. Eirik Normann Norges forskningsråd

Offentlige støttemuligheter for bedrifter, helseforetak og kommuner. Eirik Normann Norges forskningsråd Offentlige støttemuligheter for bedrifter, helseforetak og kommuner Eirik Normann Norges forskningsråd I programmet er mitt tema avgrenset til Brukerstyrt innovasjonsarena. Det skal jeg si noe om, men

Detaljer

FARMASØYTISK INSTITUTT STRATEGI. Gyldig fra januar, 2016 Erstatter dokument fra januar, 2013

FARMASØYTISK INSTITUTT STRATEGI. Gyldig fra januar, 2016 Erstatter dokument fra januar, 2013 FARMASØYTISK INSTITUTT STRATEGI Gyldig fra januar, 2016 Erstatter dokument fra januar, 2013 Revidert etter styremøtet 09.12.2015 STRATEGI FARMASØYTISK INSTITUTT Gyldig fra januar 2016 Dette dokumentet

Detaljer

Fylkeskommunens nye rolle

Fylkeskommunens nye rolle Fylkeskommunens nye rolle Foredrag på årssamling FHL Midt-Norsk Havbrukslag 03 03 2010 Nord-Trøndelag Fylkeskommune spesialrådgiver Jørn Ekrem Kreative Trøndelag Her alt e mulig uansett Felles fylkesplan

Detaljer

Smart spesialisering i Nordland

Smart spesialisering i Nordland Smart spesialisering i Nordland Una Sjørbotten 12.05.2014 Foto: Peter Hamlin Agenda Hva er smart spesialisering? Hvorfor er Nordland med? Hva har vi gjort? Planer framover Erfaringer så langt Smart spesialisering

Detaljer

Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 003/14 Fylkesrådet 14.01.2014

Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 003/14 Fylkesrådet 14.01.2014 Journalpost.: 13/41986 FYLKESRÅDSSAK Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 003/14 Fylkesrådet 14.01.2014 Stipendiatprogram Nordland Sammendrag I FR-sak 154/13 om stimuleringsmidlene for FoU-aktivitet i Nordland

Detaljer

Sunne Kommuner WHOs norske nettverk

Sunne Kommuner WHOs norske nettverk Sunne Kommuner WHOs norske nettverk Nettverkets formål Formålet med Sunne kommuner er: Å styrke lokalt helsefremmende arbeid gjennom et forpliktende nettverkssamarbeid Dette skal gjøres gjennom gjensidig

Detaljer

REGIONAL PLAN FOR VERDISKAPING OG NÆRINGSUTVIKLING. Prosjektleder Sissel Kleven

REGIONAL PLAN FOR VERDISKAPING OG NÆRINGSUTVIKLING. Prosjektleder Sissel Kleven REGIONAL PLAN FOR VERDISKAPING OG NÆRINGSUTVIKLING Prosjektleder Sissel Kleven Hva ønsker vi å oppnå med regional plan? Felles mål, satsingsområder og prioriteringer, som setter Buskerud og således også

Detaljer

SAMHANDLING, MODENHET OG GEVINSTREALISERING

SAMHANDLING, MODENHET OG GEVINSTREALISERING SAMHANDLING, MODENHET OG GEVINSTREALISERING NOKIOS, Trondheim, 26. oktober 2010 Hans Solli-Sæther, dr. oecon Handelshøyskolen BI & Semicolon-prosjektet Mange offentlige virksomheter sitter på informasjon

Detaljer

Skape TILLIT og ANERKJENNELSE til varer og tjenester. Strategi 2014-2017 Norsk akkreditering

Skape TILLIT og ANERKJENNELSE til varer og tjenester. Strategi 2014-2017 Norsk akkreditering Skape TILLIT og ANERKJENNELSE til varer og tjenester. Strategi 2014-2017 Norsk akkreditering Visjon 1 Vår visjon Virksomhetsidé 2 Norsk akkreditering (NA) har som visjon at vi skal; Skape TILLIT og ANERKJENNELSE

Detaljer

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Side 1 av 6 Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Attraktive regioner gjennom økt samspill mellom forskning og næringsliv Takk for invitasjonen til Kommunal-

Detaljer

Innovasjon i offentlig sektor som del av det regionale innovasjonssystemet

Innovasjon i offentlig sektor som del av det regionale innovasjonssystemet Innovasjon i offentlig sektor som del av det regionale innovasjonssystemet VINN Agder Rica Dyreparken Hotel 25. september 2014 Henrik Dons Finsrud Fagleder KS Innovasjon Denne presentasjonen Innovasjon

Detaljer

4.1.9 INNOVASJONSPROSESSER I NORSKE KOMMUNER

4.1.9 INNOVASJONSPROSESSER I NORSKE KOMMUNER 4.1.9 INNOVASJONSPROSESSER I NORSKE KOMMUNER TORIL RINGHOLM Innovasjonsbegrepet kjenner vi først og fremst som en beskrivelse av industriell utvikling og nyskaping. Etter hvert ble det også tatt i bruk

Detaljer

Mal for søknad fra industrien om støtte til samarbeidsprosjekt.

Mal for søknad fra industrien om støtte til samarbeidsprosjekt. Mal for søknad fra industrien om støtte til samarbeidsprosjekt. 1. SØKER Navnet på søker 1.1 Kontaktinformasjon Søker/prosjektansvarlig Postadresse Kommune Organisasjonsnummer Telefon E-post Kontaktperson

Detaljer

Fra innkjøpsstrategi til handling et rammeverk som sikrer effektiv og vellykket gjennomføring

Fra innkjøpsstrategi til handling et rammeverk som sikrer effektiv og vellykket gjennomføring Mange organisasjoner opplever i dag et gap mellom strategiske innkjøpsmål og operativ handling. Det gjennomføres en rekke initiativer; herunder kategoristyring, leverandørhåndtering og effektivitet i innkjøpsprosessene

Detaljer

HR-STRATEGI FOR FORSVARSSEKTOREN

HR-STRATEGI FOR FORSVARSSEKTOREN HR-STRATEGI FOR FORSVARSSEKTOREN Vårt samfunnsoppdrag Eksempler Forsvarssektoren har ansvar for å skape sikkerhet for staten, befolkningen og samfunnet. Endringer i våre sikkerhetspolitiske omgivelser

Detaljer

Regionale forskningsfond. 18.03.2009 Lars André Dahle, Norges forskningsråd

Regionale forskningsfond. 18.03.2009 Lars André Dahle, Norges forskningsråd Regionale forskningsfond 18.03.2009 Lars André Dahle, Norges forskningsråd Regionale forskningsfond Forskningsløft for regionene - etablering av regionale forskningsfond Ot.prp. nr. 10: Norges forskningsråd

Detaljer

Plan for forskning, innovasjon og utdanning for helse- og omsorgstjenesten i Bergen kommune 2016-2019

Plan for forskning, innovasjon og utdanning for helse- og omsorgstjenesten i Bergen kommune 2016-2019 Plan for forskning, innovasjon og utdanning for helse- og omsorgstjenesten i Bergen kommune 2016-2019 1.0 Innledning Bergen kommune opplever i likhet med andre norske kommuner en vekst i behovet for helseog

Detaljer

Hvordan bidrar internasjonalt samarbeid i næringslivet til innovasjon? Direktør Astrid Langeland, Gardermoen 03.11.2009

Hvordan bidrar internasjonalt samarbeid i næringslivet til innovasjon? Direktør Astrid Langeland, Gardermoen 03.11.2009 Hvordan bidrar internasjonalt samarbeid i næringslivet til innovasjon? Direktør Astrid Langeland, Gardermoen 03.11.2009 Innhold Litt om innovasjon Litt om Innovasjon Norge Litt om samarbeid Noen eksempler

Detaljer

Ny vår for innovasjon i offentlig sektor?

Ny vår for innovasjon i offentlig sektor? Ny vår for innovasjon i offentlig sektor? Trond Knudsen, Forskningsrådet Vannforsk: FoU: Behov og strategi innen vannsektoren, Oslo 19.4.2012 Forskningsrådet har en nøkkelrolle i det nasjonale forsknings-

Detaljer

Læreplan i entreprenørskap og bedriftsutvikling - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

Læreplan i entreprenørskap og bedriftsutvikling - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Læreplan i entreprenørskap og bedriftsutvikling - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 25. mai 2007 etter delegasjon i brev 26. september

Detaljer

MOLDE KOMMUNE 10.juli, 2015 PLANPROGRAM BARNE- OG UNGDOMSPLAN 2016 2026

MOLDE KOMMUNE 10.juli, 2015 PLANPROGRAM BARNE- OG UNGDOMSPLAN 2016 2026 MOLDE KOMMUNE 10.juli, 2015 PLANPROGRAM BARNE- OG UNGDOMSPLAN 2016 2026 1 INNHOLD 1 INNLEDNING 3 2 AVGRENSNING 3 3 FORMÅL MED PLANARBEIDET 3 3.1 Overordnede mål 3 3.2 Planarbeidet skal omfatte 4 4 PLANPROSESS

Detaljer

Strategisk næringsplan for Trondheimsregionen forslag foreligger!

Strategisk næringsplan for Trondheimsregionen forslag foreligger! Strategisk næringsplan for Trondheimsregionen forslag foreligger! Struktur på planprosessen Arbeidet med planen har vært delt inn i følgende fem faser/delprosjekter: 1. Statusbeskrivelse som grunnlag for

Detaljer

HelseOmsorg 21 Effektiv ressursbruk Helseøkonomisk fagdag 2013 Fremtidens Helse- og omsorgstjeneste - Effektiv ressursbruk 24.

HelseOmsorg 21 Effektiv ressursbruk Helseøkonomisk fagdag 2013 Fremtidens Helse- og omsorgstjeneste - Effektiv ressursbruk 24. HelseOmsorg 21 Effektiv ressursbruk Helseøkonomisk fagdag 2013 Fremtidens Helse- og omsorgstjeneste - Effektiv ressursbruk 24. september 2013 John-Arne Røttingen Leder for Strategigruppa for HO21 HelseOmsorg21

Detaljer

Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning

Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning Rektor Sigmund Grønmo Fylkesordførerens nyttårsmøte Bergen 6. januar 2009 Forskningsuniversitetets rolle og betydning Utvikler

Detaljer

Regionalt forskingsfond Vestlandet. Fagdag om evaluering og erfaringer med folkehelserelatert forskning 10.desember 2015

Regionalt forskingsfond Vestlandet. Fagdag om evaluering og erfaringer med folkehelserelatert forskning 10.desember 2015 Regionalt forskingsfond Vestlandet Fagdag om evaluering og erfaringer med folkehelserelatert forskning 10.desember 2015 Regionale forskingsfond (RFF) Midler fra Kunnskapsdepartementet Bestilling fra fylkestingene

Detaljer

UTVIKLINGSPLAN 2013-17. Rådmannsforum 22.08.12

UTVIKLINGSPLAN 2013-17. Rådmannsforum 22.08.12 UTVIKLINGSPLAN 2013-17 Rådmannsforum 22.08.12 Innhold: 1 Hensikt 2 Programområder: 2.1 P1: Strategisk næringsutvikling 2.2 P2: IKAP og andre utviklingsoppgaver 2.3 P3: Profilering/kommunikasjon/påvirkning

Detaljer