NIVI notat 2013:3 Alternativ regional organisering i Hovedstadsregionen hovedalternativer og egenskaper. Utarbeidet for KS Akershus

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "NIVI notat 2013:3 Alternativ regional organisering i Hovedstadsregionen hovedalternativer og egenskaper. Utarbeidet for KS Akershus"

Transkript

1 NIVI notat 2013:3 Alternativ regional organisering i Hovedstadsregionen hovedalternativer og egenskaper Utarbeidet for KS Akershus

2 Forord Notatet er utarbeidet på oppdrag av KS Akershus og er gjennomført i oktober og november Notatet drøfter notatet egenskaper og konsekvenser av to forvaltningsmodeller for kommuneoverskridende oppgaver i Hovedstadsregionen. Følgende hovedmodeller vurderes: 1. Opprettelse av en regional folkevalgt region som dekker Oslo og Akershus. 2. Nedleggelse av Akershus fylkeskommune og overføring av oppgavene til kommunene i regionen. Kommuneoverskridende oppgaver organiseres i et formalisert politisk samarbeid mellom kommunene og Oslo kommune. Utreder i NIVI Analyse har vært Jørund Nilsen. Oslo 19. november Kart forside: Plansamarbeidet for Oslo og Akershus

3 Innhold: FORORD INNLEDNING OG PROBLEMSTILLINGER STYRINGSUTFORDRINGENE Tre hovedkategorier Uenighet om strukturell løsning, felles plan og bymiljøavtaler STØRRE KOMMUNER OG SAMARBEIDSORGAN Modellen Oppgavefordeling - kommunene og samarbeidsorgan Organiseringen av samarbeidsorganet Egenskaper og konsekvenser ved modellen Potensial for å møte styringsutfordringer HOVEDSTADSREGION Beskrivelse av modellen Egenskaper og konsekvenser Potensial for å møte styringsutfordringer VEDLEGG: HOVEDSTADSREGIONEN OG OPPSUMMERING TIDLIGERE UTREDNINGER... 15

4 1 Innledning og problemstillinger Regjeringen har i Prop. 95 S ( ) Kommuneproposisjonen 2015 varslet at den vil fremlegge et samlet forslag til Stortinget om hvilke oppgaver som kan overføres til mer robuste kommuner våren Ved den samtidige behandlingen av kommuneproposisjonen 2015 gjorde Stortinget følgende vedtak: Stortinget konstaterer at det ikke er flertall for H og FrPs primærstandpunkt om to folkevalgte nivåer og viser til merknad fra H, FrP, V og KrF om at parallelt med kommunereformen må regjeringen gjennomgå og sammenstille utredninger om mellomnivået og se disse i sammenheng med reformen uten at dette skal forsinke arbeidet med kommunereformen for primærkommunene. Stortinget stadfester at gjennomgangen av oppgavene til kommunene må inkludere oppgavene som skal ligge til et folkevalgt regionnivå/mellomnivå/færre fylkeskommuner. I lys av kommunereformen og spørsmålet om fremtidig regional organisering, drøfter notatet egenskaper og konsekvenser av to forvaltningsmodeller for kommuneoverskridende oppgaver i Hovedstadsregionen. Følgende hovedmodeller vurderes: 1. Opprettelse av en regional folkevalgt region som dekker Oslo og Akershus 2. Nedleggelse av Akershus fylkeskommune og overføring av oppgavene til kommunene i regionen. Kommuneoverskridende oppgaver organiseres i et pålagt formalisert politisk samarbeid mellom kommunene og Oslo kommune. Modellene drøftes i lys av forvaltningsmessige konsekvenser og egenskaper for å møte styringsutfordringene i regionen. Notatet bygger på analyser og beskrivelser gitt i åtte stortingsdokumenter og NOUer. Dokumentene er oppsummert i et eget vedlegg. 2 Styringsutfordringene Organiseringen av Hovedstadsregionen har vært gjenstand for et omfattende utredningsarbeid. Bakgrunnen for den særskilte oppmerksomheten er at regionen utgjør en bolig- og arbeidsmarkedsregion (BA-region) og i tilegg at Oslo og kommunene i det nærmeste omlandet rundt, utgjør ett tettsted med om lag innbyggere 1 (SSB). Imidlertid er både regionen og tettstedet Oslo delt av fylkesgrensene og et stort antall kommuner. I korthet peker samtlige større offentlige utredningsarbeider som er gjennomgått på at dagens organisering og ansvarsfordeling ikke ivaretar behovet for helhetlig demokratisk styring av offentlige oppgaver. Det politiske og faglige ansvaret fremstår som fragmentert med et politisk og organisatorisk system uten et sektor- og territorielt 1 SSBs tettstedsdefinisjon: En hussamling registreres som et tettsted dersom det bor minst 200 personer der, og avstanden mellom husene ikke overstiger 50 meter. Det er dog tillatt med et skjønnsmessig avvik utover 50 meter mellom husene i områder som ikke skal eller kan bebygges. Dette kan for eksempel være parker, idrettsanlegg, industriområder eller naturlige hindringer som elver eller dyrkbare områder. 1

5 overgripende ansvar. Styringsutfordringene er knyttet til både administrativ inndeling og oppgavefordelingen mellom stat, fylkeskommune og kommuner. Det konkluderes med behov for at beslutninger i regionen blir ivaretatt av organer som har ansvar for helhetsvirkninger. Spesielt ble det trukket frem behov for en bedre arealdisponering, utbyggingspolitikk og mer samordnet areal- og transportpolitikk. I Hovedstadsmeldingen konkluderte regjeringen Stoltenberg slik (St.meld. nr. 31 ( )): Dagens organisering og ansvarsfordeling innenfor Hovedstadsregionen ivaretar ikke behovet for god demokratisk styring og kontroll av offentlige oppgaver. Styringsutfordringene i regionen må løses fordi beslutninger ett sted har store konsekvenser andre steder. Både for demokrati og effektivitet er det derfor viktig at beslutninger i regionen blir reelt samordnet eller blir tatt av organer som har ansvar for helhetsvirkninger... Etter regjeringens vurdering må styringsutfordringene i Hovedstadsregionen løses for å: gi den funksjonelle regionen helhetlig styring møte regionens miljø- og klimautfordringer med et felles grep få til samordnet areal- og transportplanlegging i regional regi styrke og reelt koordinere kollektivtransporten slik at den kan ta økt regional trafikk utnytte regionens økonomiske potensialer bedre. Regjeringen Solberg konkluderer slik om reformbehovet i byområdene i Kommuneproposisjonen 2015 (Prop. 95 S ( )). Manglende samsvar mellom administrative og funksjonelle inndelinger Befolknings- og kommunikasjonsutviklingen har endret de funksjonelle samfunnsutviklingsområdene. Kommunestrukturen er i liten grad endret i tråd med denne utviklingen. De fleste funksjonelle samfunnsutviklingsområder dekker i dag flere kommuner. Særlig i byområdene er mulighetene store fremover for å sikre en helhetlig og bærekraftig utvikling i areal-, transport- og boligplanlegging med større og mer robuste kommuner. 2.1 Tre hovedkategorier Med bakgrunn i tidligere utredninger kan styringsutfordringene sorteres i tre hovedkategorier: 1. Horisontale samordningsbehov skyldes kommune- og/eller fylkesinndelingen som krever koordinert oppgaveløsning på tvers av de administrative grensene. 2. Vertikale samordningsbehov skyldes ansvarsdelingen mellom forvaltningsnivåene og krever koordinert oppgaveløsning på tvers av nivåene (mellom staten, fylkeskommuner, kommuner). 3. Tverrsektoriell samordning innebærer at muligheten til å realisere en god oppgaveløsning innenfor én sektor, forutsetter at virkemidlene innenfor andre 2

6 sektorer bygger opp om dette. Det kan både gjelde innenfor og mellom de ulike myndighetsorganene. Styringsutfordringene kan dels knyttes til de overordnede målene for den enkelte oppgave, dvs. at de politiske prioriteringene i de enkelte myndighetsorganene er forskjellige, noe som kan gi dårlige totalløsninger for det sammenhengende området. Dels kan utfordringene være å utnytte den faglige og administrative kapasiteten og kompetansen på tvers av forvaltningsenhetene, knyttet til faglige eksperttilrådinger og gjennomføringen av offentlig politikk. Tabell 2.1: Oversikt over styringsutfordringer og mulige konsekvenser for oppgaveløsningen - eksempel Hovedstadsregionen Uenighet om strukturell løsning, felles plan og bymiljøavtaler Til tross for konklusjoner i offentlige utredninger og stortingsdokumenter om at Hovedstadsregionens utfordringer bør løses gjennom endringer i strukturer og oppgavefordeling, har det så langt ikke vært enighet om formelle endringer. Det har vært uenighet mellom de viktigste berørte parter om løsningsvalg, herunder 2 Agenda 2005: Alternative styringsmodeller for Osloregionen. Rapporten ble skrevet før Ruter ble etablert. 3

7 spørsmålet om kommunestruktur, regional organisering og oppgavefordeling. Ulike regjeringer og sist Stoltenberg II (Ot.prp. nr. 10 ( ), har ikke sett det som formålstjenelig å tvinge fram en endret inndeling og/eller oppgavefordeling for regionen. Imidlertid er det iverksatt arbeid med to andre tiltak som ikke berører den formelle oppgavefordelingen eller strukturen i regionen: Regional plan for arealog transport for Oslo og Akershus og utvikling av bymiljøavtaler. Felles plan skal bidra til koordinering mellom stat, fylker og kommuner. Planen skal gi et bedre grunnlag for samarbeid om å utnytte de mulighetene veksten i regionen gir og løse de utfordringene den bringer. Den varslete ordningen med bymiljøavtaler mellom regionens kommuner/fylkeskommuner og staten skal bidra til å møte utfordringene strukturen og oppgavefordelingen gir for transport- og miljøpolitisk måloppnåelse. Boks 2.1 Regional plan om kritiske samarbeidsflater (Kilde: Plansamarbeidet Oslo og Akershus) Kommune, fylkeskommune og stat er gjensidig avhengig av veivalg som gjøres i de enkelte organene. Den regionale planen skal koordinere og samordne disse oppgavene og være førende for felles retning. For å få realisert målene i den regionale planen, er 3 sentrale samarbeidsflater kritiske; Samhandling mellom forvaltningsnivåene, særlig areal- og samferdselsmyndighetene. Samhandling mellom Oslo kommune og Akershus fylkeskommune med ulike styringsstrukturer, utfordringer og løsningsmuligheter Samhandling mellom kommunene i Akershus I følge planen er det aktuelt med konkrete samarbeidsavtaler mellom kommunene, fylkeskommunen og staten for å få til en samordnet areal- og transportutvikling. Boks 2.2: Nasjonal transportplan om bymiljøavtalene (Meld. St. 26 ( ) Nasjonal transportplan ) I NTP heter det at Klimaforliket legger føringer for transportpolitikken. Klimaforliket innebærer at persontransportveksten i storbyene skal tas med kollektivtransport, sykkel og gange. For å følge opp denne målsettingen innføres bl.a. bymiljøavtaler. I dag er det mange aktører som bidrar i bypolitikken, og ansvaret for virkemidlene er spredt mellom forvaltningsnivåene. De nye bymiljøavtalene skal i følge NTP innebære en større helhet i bypolitikken ved at staten, fylkeskommunene og kommunene går sammen i forhandlinger og forplikter seg til å følge opp felles mål. 4

8 3 Større kommuner og samarbeidsorgan 3.1 Modellen Modellen som beskrives her innebærer at antall kommuner i Akershus reduseres vesentlig og Akershus fylkeskommunes oppgaver legges til kommunene. Oppgaver som krever et betydelig innbyggergrunnlag og/eller en kommuneoverskridende organisering, ivaretas gjennom et pålagt formalisert politisk samarbeid mellom de nye Akershus kommunene og Oslo kommune. Behovet for samarbeid vil være betinget av kommunestørrelsen og kommuneinndelingens funksjonalitet for den enkelte fylkeskommunale oppgave. 3.2 Oppgavefordeling - kommunene og samarbeidsorgan Med unntak av Bærum har samtlige kommuner i Akershus godt under innbyggere. Dersom det tas utgangspunkt i et normgivende innbyggergrunnlag på i størrelsesorden og krav til funksjonalitet, er det få fylkeskommunale oppgaver som hensiktsmessig kan overføres til kommunene uten at det samarbeides om dem 3. Eksempler på slike oppgaver er videregående opplæring, tannhelse, kollektivtransport og kulturminneforvaltning. Imidlertid vil en eventuell kommunestruktur som medfører betydelig større kommuner i fylket, legge til rette for i hovedsak enhetskommunal overtakelse av fylkeskommunens oppgaver med unntak av oppgavene knyttet til regional/kommuneoverskridende planlegging og transport 4. Fylkeskommunenes oppgaver knyttet til transport og planlegging bør ha et grenseoverskridende perspektiv. Store deler av regionen er et sammenhengende tettsted og utgjør en BA-region. Ansvarlig politisk nivå for oppgavene bør omfatte en geografi som i størst mulig grad er funksjonell for oppgaveløsningen. Best mulig sammenfall mellom forvaltningens grenser og oppgavene som skal løses, styrker muligheten for en koordinert, tilpasset og rasjonell oppgaveløsning overfor innbyggere og næringsliv. Det forutsetter et formalisert politisk samarbeid mellom kommunene i Akershus og Oslo kommune om transport og regional planlegging. Hovedoppgaver til et samarbeidsorgan vil kunne være: Kollektivtransport og fylkesveger herunder prioriteringer og strategier, driftog investeringer, billettpriser og takstsystem. Styringen av Oslopakke 3 og utvikling av bymiljøavtaler 3 I rapporten: Oppgavefordelingen ved en kommune og regionreform. Rapport fra en arbeidsgruppe nedsatt av fylkesordfører/-rådslederkollegiet (juni 2014) normerer arbeidsgruppen krav til innbyggergrunnlag på for flere av de viktigste fylkeskommunale oppgaver. 4 Noen av de nåværende fylkeskommunale oppgavene kan vanskelig overføres til kommunene nær sagt uavhengig av strukturen. Eksempler på slike er vannregionmyndighet og odontologiske kompetansesentre som ev kan overføres til staten. 5

9 Løpende eierstyring av Ruter Regional planlegging 3.3 Organiseringen av samarbeidsorganet Organiseringen av samarbeidsorganet må avklare bl.a. styringsrelasjoner mellom kommunene og organet, delegasjon av myndighet og oppgaver, organiseringen av beslutningsprosessene innad i organet og kommunenes representasjon. Kommunelovens 27- felles styre En organisering etter kommunelovens 27 (KL 27) om interkommunale styrer kan være en mulig organisasjonsform. KL 27 gir stor frihet i organiseringen av samarbeidet, men begrenser kommunestyrenes mulighet til å overføre myndighet til styret til kun å treffe avgjørelser som angår virksomhetens drift og organisering. Et annet viktig kjennetegn ved KL 27-samarbeid er at lovpålagte oppgaver som innebærer myndighetsutøvelse, ikke kan delegeres til styret. Saker som krever utøvelse av offentlig myndighet må som hovedregel alltid behandles i hver enkelt kommune. Med utøvelse av offentlig myndighet siktes det til myndighetsutøvelse i betydningen vedtak av offentligrettslig art. Bestemmelsen sikter derfor til forbud, pålegg, fullmakt, dispensasjon og andre avgjørelser på det offentligrettslige området. Men offentlig myndighet kan også omfatte mer enn det å kunne gjøre enkeltvedtak og gi forskrifter, for eksempel også kontroll- og planleggingsmyndighet. (Ot. prp. nr 95 ( ) Om lov om endringar i lov 25. september 1992 nr. 107 om kommuner og fylkeskommuner (interkommunalt samarbeid)) Samarbeidsløsningen kan kreve delegasjon av oppgaver og myndighet fra kommunene til samarbeidsorganet for å sikre en effektiv og kommuneoverskridende oppgaveløsning. En samarbeidsmodell som kun har rådgivende myndighet overfor kommunene kan være lite beslutningseffektiv og ikke tilrettelegge for kommuneoverskridende perspektiver. I tilegg er de aktuelle oppgavene til samarbeidsorganet delvis lovpålagte og de stiller krav til politisk styring og innflytelse. Alternativet blir da samarbeid etter kommunelovens bestemmelser om vertskommune med felles folkevalgt nemnd eller samkommune. Begge modeller legger til rette for politisk styring og åpner for samarbeid om lovpålagte oppgaver og myndighetsutøvelse. Vertskommunemodellen Vertskommunemodellen etter kommunelovens bestemmelser innebærer at kommunene delegerer ansvaret for regionale oppgaver til en av kommunene gjennom en samarbeidsavtale. Modellen innebærer også at kommunene oppretter en felles politisk nemnd med minimum to representanter fra hvert kommunestyre. Det er nemnda (som formelt er del av vertskommunen) som har ansvar for at 6

10 oppgavene blir løst, men administrativ myndighet kan delegeres rådmannen i vertskommunen 5. Oppgavene finansieres gjennom bevilgninger fra samarbeidskommunene. Vertskommunemodellen innebærer utbygging av eksisterende organisasjoner i kommunene og gir dermed ikke behov for oppbygging av nye enheter. En ulempe ved vertskommunemodellen er at den kan oppleves som en ubalansert samarbeidsmodell. Det er vertskommunen som er ansvarlig for oppgaveløsningen og deltakerkommunene mister tilsvarende ansvar og innflytelse over områder som legges til vertskommunen. Demokratiske innvendinger kan gjøres gjeldende fordi vertskommunen får en utvidet styringsrett overfor andre kommuner og innbyggere. Samkommunemodellen Gitt behov for balansert politisk innflytelse i samarbeidet og bredden i oppgaveporteføljen, kan en organisering av samarbeidet etter samkommuneprinsipper være aktuell 6. Modellen er lovfestet i kommuneloven. En samkommune er et eget rettsubjekt med egen administrasjon, felles politisk styre oppnevnt av og fra kommunestyrene og finansiert av kommunene. Samkommunen ledes av et samkommunestyre med representanter oppnevnt av og blant kommunestyrenes medlemmer. Samkommunestyret skal ha minimum 3 representanter fra hver kommune. Samkommunens politiske og administrative styringssystem følger i stor grad de samme prinsipper som gjelder for en kommune når det gjelder kommuneloven, forvaltningsloven og offentlighetsloven. Innenfor kommunelovens rammer er det relativt stor avtalemessig frihet mellom kommunene når det gjelder antall medlemmer i samkommunestyret, delegasjon av myndighet og på spørsmål knyttet til økonomisk selvstendighet. Samkommunemodellen legger til rette for å samle interkommunale oppgaver under ett politisk styre oppnevnt av og blant kommunestyrene og til én administrasjon. Modellen legger til rette for sektorsamordning i det interkommunale rom. Samkommunen er et felles eie mellom deltakerkommunene som kan legge til rette for en balansert politisk og administrativ styringsløsning. Samkommunen er ikke er et forvaltningsnivå selv om den er et eget rettsubjekt (på linje med interkommunale selskaper, aksjeselskaper). En samkommune inngår ikke i den formelle styrings- og funksjonsfordelingen mellom staten og kommunesektoren, den mottar ikke inntekter fra staten og har ikke beskatningsrett slik tilfellet er for kommuner og fylkeskommuner. 5 Der en av deltakerne har parlamentarisk styreform, trer rådet i administrasjonssjefens sted. 6 I Finland, som ikke har et direkte valgt politisk mellomnivå, er interkommunalt samarbeid etter samkommuneprinsipper utbredt. Ansvaret for kollektivtransporten i Helsinkiregionen er for eksempel lagt til en samkommunen der syv kommuner er deltakere. 7

11 3.4 Egenskaper og konsekvenser ved modellen Avvikling av Akershus fylkeskommune, omfattende endringer i kommunestrukturen og etablering av et nytt samarbeidsorgan for regionale oppgaver innebærer store endringer i styringssystemet og oppgavefordelingen. En slik reform innebærer omstillinger for innbyggerne, folkevalgte og kommunene. Modellen vil også ha konsekvenser for statens relasjoner og samarbeid med regionen. Modellen kan innebære desentraliseringsgevinster ved at oppgaver flyttes fra fylkeskommunen til kommunene. Eksempler på oppgaver er videregående opplæring, tannhelse, kulturminner og kulturoppgaver. Kommunene blir ansvarlige for en større oppgaveportefølje, med større muligheter for allokering og tilpasninger mellom lokale og nåværende regionale oppgaver, for eksempel et helhetlig opplæringsløp med tilhørende støttetjenester og kulturminnevern og arealforvaltning. For brukerne kan fordelene være knyttet til at de kan forholde seg et offentlig apparat med potensial for å tilby sammenhengende tjenestekjeder da ett nivå har ansvaret for oppgaveområdet. Det mest åpenbare eksemplet kan være innenfor opplæringsområdet der kommune kan få et totalansvar for barn og unges utdanningsløp, herunder felles PP-tjeneste. Ovennevnte egenskaper forutsetter at ansvaret i hovedsak ivaretas enhetskommunalt. Avvikling av fylkeskommunen kan også fremstå som en forenkling for innbyggerne i Akershus som vil forholde seg til ett lokalpolitisk nivå med et økt oppgaveansvar. Modellen kan også medvirke til å gjøre det lettere for velgerne å stille lokalpolitikerne til ansvar og gi et viktigere og enklere lokaldemokrati basert på kommunene som innbyggernes viktigste organ. Etableringen av større kommuner vil også kunne gi noe mer funksjonelle kommunegrenser. For mange innbyggeres del vil en ny region gi anledning til å påvirke utviklingen i de områdene de lever og ferdes i til daglig gjennom de tradisjonelle demokratiske kanalene. Endringer i kommunestrukturen vil medføre at det blir flere innbyggere per folkevalgte og avstanden mellom innbyggerne og folkevalgte kan oppleves som lenger. Modellen kan også aktualisere opprettelsen av kommunedelsorganisering (etter modell av Oslos bydeler) og den kommunale organiseringen kan fremstå mer kompleks enn i dag. For Oslos del vil etablering av et samarbeidsorgan innebære at transportpolitikken ikke lenger ivaretas av kommunen selv, men av et indirekte valgt samarbeidsorgan. Folkevalgte i Oslo bystyre vil miste det direkte ansvaret for vesentlige oppgaver av betydelig politisk interesse. Eierskapet til Ruter vil endres og fordeles til flere eiere. Ansvaret for transport og regional planlegging vil legges til et samarbeidsorgan. Oppgaveløsning gjennom interkommunalt samarbeid innebærer indirekte demokrati. Politikere i de styrende samarbeidsorganer vil ikke være direkte valgt og prioritere oppgaver også for innbyggere i nabokommuner. Interkommunalt samarbeid innebærer også større distanse mellom kommunestyrene og administrasjon enn dersom oppgaveløsningen ivaretas i egen kommune. Interkommunalt samarbeid kan også være prosessuelt krevende og nødvendiggjør tiltak for forankring og felles forståelse for nivå på og prioriteringer av 8

12 oppgaveløsningen. Interkommunalt samarbeid kan også han et konsensuspreg og være mindre beslutningseffektivt enn om oppgaveløsningen ivaretas av den enkelte kommune. Modellen vil ha som konsekvens at samarbeidsorganet også ivaretar det lokalpolitiske ansvaret for styringen av Oslopakke 3 og bymiljøavtalene. Modellen kan dermed gi økt kommunal innflytelse og representasjon i de styrende organer på et viktig samfunnsområde (kommunene utenom Oslo er ikke representert i styringsgruppa for Oslopakke 3 i dag). Modellen gir antagelig ikke potensial for overføring av nåværende statlige oppgaver som for eksempel kjøp av persontransport på jernbane og omklassifisering av statlige veger i regionen til kommunene, med mindre Stortinget åpner opp for desentralisering av oppgaver kombinert med pålagt samarbeid. 3.5 Potensial for å møte styringsutfordringer Større kommuner, færre grenser samt overføring av ansvar og oppgaver til et kommunalt samarbeidsorgan vil innebære at kommunene ansvarliggjøres økonomisk og politisk for transportpolitikken og kommunegrensene vil bli mer funksjonelle i et samferdsels- og planperspektiv. Kommunalt ansvar for kollektivtransporten og fylkesveg vil kunne styrke koplingene til nødvendige kommunale tiltak innenfor for eksempel boligbygging og parkeringspolitikk. Ansvarliggjøringen kan også styrke forutsigbarheten for kommunene og tilrettelegge for utnyttelse av investeringer. For eksempel vil kommunene kunne få en økonomisk egeninteresse i å utnytte kollektiv infrastruktur ved å legge til rette for fortetting langs knutepunkter. Videre kan kommunal deltakelse i styringen av bypakkene og kollektivtransporten bidra til forankring og involvering og dermed også legitimitet for nødvendige tiltak og også aksepten for oppfølging. Det kan være en fordel gitt målsettingene i Klimaforliket om at veksten i persontransport skal tas av andre transportmidler enn personbil. På den annen side vil modellen innebære at det løpende politiske ansvaret for kollektivtransporten og andre virkemidler i praksis ivaretas av et interkommunalt organ. Samarbeidsorganet kan i praksis innebære etablering av politisk nivå utenfor kommunene med egne perspektiver og oppgaver som den enkelte kommunene har liten eller innflytelse over. En annen ulempe ved modellen er at øvrige virkemidler av stor betydning for kollektivtransporten fortsatt tilligger kommunene. Den potensielle samordningsgevinsten kan reduseres. Imidlertid vil sistnevnte innvending også gjelde i dag og ved etablering av en regionmodell for Hovedstadsregionen. Transport og regional planlegging krever også beslutninger i et kommuneoverskridende perspektiv og evne og vilje til også å gjennomføre mindre populære beslutninger for den enkelte kommune. Samarbeidets nære kopling til kommunene kan gjøre slike beslutninger krevende og det kan være fare for at organet opptrer konsensuspreget, noe som kan svekke arbeidet for en helhetlig transport og arealpolitikk for regionen samlet sett. 9

13 Boks 3.1: Oppsummering Oppsummert kan modellen møte styringsutfordringene innenfor areal- og transportpolitikken på følgende måte: Det horisontale samordningsbehov kan møtes ved at transportpolitikken og regional planlegging ivaretas av et felles regionalt organ som i stor grad sammenfaller med transportutfordringene. Det forutsetter imidlertid at samarbeidsorganet ivaretar helhetlige perspektiver og har evne og vilje til å gjennomføre grenseoverskridende prioriteringer. Færre kommuner vil innebære at grensene i større vil grad sammenfalle med transportutfordringene i hovedstadsregionens delregioner. Modellen møter i utgangspunktet ikke det vertikale samordningsbehovet da ansvaret for transport og areal fortsatt vil være delt: Kommunene har ansvaret for arealpolitikken, mens samarbeidsorganet har ansvaret for de transportpolitiske virkemidler. Imidlertid kan kommunenes eierskap og representasjon i samarbeidsorganet bidra til å ytterligere ansvarliggjøre kommunene i regional arealog transportpolitikk. Modellen legger antagelig ikke til rette for desentralisering av statlige transportoppgaver og gir dermed ikke grunnlag for å møte samordningsutfordringene vertikalt mellom stat og kommune/samarbeidsorgan. Potensial for tverrsektoriell samordning mellom areal- og transportoppgaver grunnet kommunalt finansieringsansvar for transport og deltakelse i samarbeidsorganet. 4 Hovedstadsregion 4.1 Beskrivelse av modellen Modellen som her drøftes innebærer at det opprettes et nytt direkte folkevalgt region som dekker Oslo og Akershus 7. Modellen innebærer at regionen overtar Akershus fylkeskommunes oppgaver og Oslos fylkeskommunale oppgaver 8. Regionen vil samlet ha over 1,2 mill innbyggere. Regionen vil være mindre enn en tenkt Vestlandsregion som kan få over 1,3 mill innbyggere. Modellen vil innebære at Hovedstadsområdet får samme type forvaltningsstruktur som landet for øvrig. 4.2 Egenskaper og konsekvenser Etablering av en ny region innebærer endringer i styringssystemet for Hovedstadsregionen og omfatter både endringer i fylkesgrensene og endringer i hva Oslo bystyre har ansvaret for. En ny region innebærer omstillinger for innbyggerne, næringsliv, folkevalgte, kommunene og mellomnivået som politisk 7 Modellen kan også omfatte kommuner i Østfold, Buskerud og Oppland som inngår i bolig- og arbeidsmarkedsregionen, men dette er ikke nærmere drøftet i dette notatet. 8 Det legges ikke opp til at modellen innebærer endringer i Oslo kommunes ansvar for 2. linje barnevernstjenestene som er tillagt Bufetat i øvrige kommuner. 10

14 organ. Etableringen av en ny region vil også få konsekvenser for staten relasjoner og samarbeid med regionen. Modellen legger ikke til grunn at det nødvendigvis må skje endringer i kommunestrukturen da kommuneoverskridende oppgaver kan ivaretas av regionen. Imidlertid står ikke ev endringer i kommunestrukturen i motstrid til etablering av en større region. En region vil innebære at det opprettes ett felles politisk styringsorgan for regionale oppgaver, med direkte mandat fra innbyggerne. Modellen innebærer direkte demokratisk kontroll og styring med oppgaveløsningen. Modellen kan styrke interessen for regiondemokratiet og deltakelse i regionalpolitikken sammenlignet med situasjonen i dag fordi regionen og regionale oppgaver samles ett sted og regionen får økt betydning. Regionen vil ha et betydelig innbyggergrunnlag og kan fremstå samlet og med tyngde i interessepolitisk arbeid og som talerør overfor statlige myndigheter. Innbyggerne i Vestregionen i Akershus vil inngå i en sammenhengende region som kan oppleves mer naturlig enn nåværende Akershus fylke som er delt av Oslo. Etableringen av en region vil gi mer funksjonelle fylkesgrenser og for mange innbyggeres del vil en ny region i prinsippet gi økt potensial for direkte å påvirke utviklingen i de områdene de lever og ferdes i til daglig gjennom de tradisjonelle demokratiske kanalene. Befolkningsstørrelsen til den nye regionen og dens funksjonalitet og sammenfall med sammenhengende tettsteder, næringsområder og transportarbeid/ reisemønstre kan gi potensial for overtakelse av nåværende statlige oppgaver. Eksempel på slike oppgaver kan være kjøp av persontransport på jernbane, omklassifisering av statlige veger (der en stor del av transportarbeidet er regionalt) og overføring av Statens vegvesens fagansvar til regionen. Desentralisering av oppgaver fra staten kan gi økt regional innflytelse over samfunnsutviklingen og oppgavene underlegges prioriteringer fra folkevalgte. En desentralisering kan også legge til rette for at samme nivå har ansvaret for flere oppgaver og får dermed potensial for å møte flere samordningsutfordringer. Regionen vil også ha ansvar for å følge opp felles regional areal- og transportplan for Oslo og Akershus. Samling av det regionale ansvaret kan forenkle oppfølgingen av planen. For innbyggerne i Oslo medfører løsningen en betydelig forandring ved at de vil måtte forholde seg til to lokalpolitiske nivåer og forvaltningen kan fremstå mer komplisert. Innbyggerne kan oppleve større avstand til de folkevalgte. Regionale politikere med et mandat i å ivareta hele Hovedstadsregionen vil få ansvar for oppgaver som tidligere ble styrt av Oslos egne folkevalgte. Folkevalgte i Oslo bystyre vil ivareta det samme ansvaret for oppgaver som i øvrige kommuner og miste ansvaret for vesentlige oppgaver av betydelig politisk interesse. På den annen side vil politikerne fra Oslo få en ny politisk arena for å ivareta samfunnsutviklingsoppgaver. En annen konsekvens er at Oslo kommune mister ansvaret for fylkeskommunale oppgaver, for eksempel videregående opplæring. Virkningen kan være at det organisatorisk sett ikke lenger ligger like godt til rette for å hente ut vertikale samordningsgevinster i Oslo gjennom å se utdanningsløpet for grunnskole og 11

15 videregående opplæring i sammenheng. Dette vil også gjelde på andre områder der Oslo har et totalansvar. Innbyggerne i Akershus vil fortsatt forholde seg til kommunen og regionnivå slik sitasjonen er i dag. Imidlertid vil en konsekvens være at det blir færre folkevalgte per innbyggere enn i dag og avstanden mellom innbyggere og folkevalgte kan oppleves som lenger. En ny region vil sammenfalle med felles fylkesmannsembete for Oslo og Akershus. Det kan forenkle samhandlingen mellom fylkesmannen og regionen. Imidlertid vil regionen ikke sammenfalle med øvrig regional statsforvaltning som har en større geografi enn Oslo og Akershus. Likevel kan sentral og regional stat oppleve forenklinger i samhandlingen med ett regionalt nivå, for eksempel i forbindelse med utviklingen og oppfølgingen av bymiljøavtalene og store infrastruktursatsninger (for eksempel Fornebubanen). Imidlertid vil fordelen staten kan ha av å samhandle med Oslo som både fylke og kommune opphøre. Etableringen av en ny region kan også få konsekvenser for representasjonen i styringsgruppen for Oslopakke 3 og ev bymiljøavtale for regionen, for eksempel ved at Oslo kommune behandles likt som øvrige kommuner i regionen og går ut av styret. Imidlertid kan modellen også kombineres med endringer i styringssystemet ved at flere kommuner inngår i styret. En annen konsekvens kan være at eierskapet til Ruter legges til regionen som eneeier. Grunnloven angir at landet er delt inn i 19 valgdistrikter uten å nevne fylkene. Valgloven presiserer i tillegg at hvert fylke utgjør et valgdistrikt. En sammenslåing av de regionale oppgavene i Oslo og Akershus krever imidlertid ikke endringer i bestemmelsene om valgdistrikter. Boks 4.1 Alternativ - modifisert regionmodell Innenfor denne modellen er utgangspunktet at det dannes en ny direkte folkevalgt region som i regionmodellen, men at Oslo kommune beholder ansvaret for fylkeskommunale oppgavene de har i dag som ikke er grenseoverskridende, for eksempel videregående opplæring, kulturminnevern og tannhelse. Regionale areal- og transportoppgaver overføres til den nye regionen som har et større geografisk nedslagsfelt. Når det gjelder representasjon til regiontinget vil alle regiontingsrepresentantene ha beslutningsrett over samtlige av regionens oppgaver. I prinsippet er representantene valgt av og for hele regionen uansett bosted. Det innebærer at Oslos regiontingsrepresentanter i prinsippet vil ha innflytelse og ansvar for tilbudet innen de nåværende fylkeskommunale oppgaver i Akershus. Siden Oslo kommune selv har ansvaret for videregående opplæring, kulturminnevern og tannhelse kan det være uheldig at Oslos regiontingsrepresentanter kan være med å fatte vedtak som gjelder videregående opplæring, kulturminnevern og tannhelse for Akershus befolkning. 4.3 Potensial for å møte styringsutfordringer Modellen innebærer at ansvaret for kollektivtransporten og regional planlegging legges til et politisk organ som i stor grad sammenfaller med areal- og transportutfordringene. Modellen legger til rette for en samling av oppgaver og 12

16 innflytelse til ett organ og kan legge til rette for koordinert virkemiddelbruk. En ny region kan fremstå politisk sterk og ha større betydning for samfunnsutviklingen enn organiseringen i dag medvirker til. En regionløsning innebærer at ansvaret for den regionale oppfølgingen av regional areal- og transportplan for Oslo og Akershus samles ett sted. Tilsvarende kan gjelde styringen av Oslopakke 3 og bymiljøavtalene. Modellen kan redusere vertikale samordningsutfordringer dersom for eksempel ansvaret for kjøp av persontransport på jernbane og/eller statlige veger med regionale funksjoner omklassifiseres. Samlet gir modellen mulighet til å se både de ulike delregioner og sektorer i sammenheng. På den annen side vil etableringen av en region ikke nødvendigvis være et organisatorisk svar som medvirker til en mer samordnet areal- og transportpolitikk og lojal oppfølging lokalt. Kommunene vil fortsatt være lokal planmyndighet, mens regionalt nivå har ansvaret for regionale veger og drift og investeringer i kollektivtransporten. Fortsatt vil det være en betydelig oppgave å samordne arealbruk, boligbygging, parkeringspolitikk og drift og investeringer i kollektivtransporten og veg. Modellen har også som konsekvens at Oslo kommunes helhetlige ansvar for transport- og arealpolitikken blir delt. Etablering av en ny region forutsetter heller ingen endringer i kommunestrukturen som innenfor samferdsels- og arealpolitikken kan være lite funksjonelle. Imidlertid kan politisk aksept og vilje til en forsterket bruk av regional plan med tydelige føringer overfor stat og kommune og vilje og evne til oppfølging, møte behovet for sektor- og kommuneoverskridende perspektiver. Det vil være i tråd med ambisjonene for felles regional plan for areal og transport i regionen og den nylig vedtatte statlig planretningslinje for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging. Tydelige regionale planer kan skape forutsigbarhet, men også kreve lokal tilpasning og mindre kommunalt handlingsrom fordi beslutninger om utviklingen av egen kommune må ses i et regionalt perspektiv. Boks 4.2: Oppsummering Oppsummert kan modellen møte styringsutfordringene innenfor areal- og transportpolitikken på følgende måte: Modellen legger til rette for å ivareta behovet for horisontal samordning av regionale oppgaver mellom Oslo og Akershus. Regionen vil få ansvaret for transportpolitikken og regional planlegging som dekker en felles BA region. Imidlertid legger modellen ikke til rette for styrket horisontal samordning av kommunale oppgaver gitt at kommunestrukturen videreføres, med mindre regionen har evne og vilje til å legge utnytte eksisterende virkemidler gjennom regional planlegging opp mot kommunens arealpolitikk. Det vertikale samordningsbehovet kan møtes, dersom regionen får tilført nåværende statlige oppgaver. Modellen møter ikke det vertikale samordningsbehovet mellom kommunene og region om areal og transportpolitikken med mindre regional planlegging legger sterkere føringer. Potensial for tverrsektoriell samordning ved at ansvaret for kollektivtransport og veg er samlet i ett organ. Men fortsatt kommunalt ansvar for areal og parkeringspolitikk mv. 13

17 Tabell 4.1 Oppsummering potensielle styrker og svakheter kommune/samarbeid modell og regionmodell Arealpolitikk Veg- og kollektiv infrastruktur Drift kollektivtransport Regionkommuner/samarbeid Styrker Tilrettelegger for helhetlige prioriteringer: Kommuner som i større grad ser sammenhengende tettsteder under ett. Muligheter for tettere kobling mellom areal- og transportpolitikken. Svakheter Usikkerhet om en interkommunal samarbeidsmodell med mange deltakere evner å ta en regionalpolitisk rolle. Styrker Tilrettelegger for en styrket kopling mellom areal- og transportpolitikken. Svakheter Usikkerhet om en interkommunal samarbeidsmodell med mange deltakere evner å ta en regionalpolitisk rolle. Styrker Tilrettelegger for en styrket kopling mellom areal- og transportpolitikken. Svakheter Usikkerhet om en interkommunal samarbeidsmodell med mange deltakere evner å ta en regionalpolitisk rolle. Hovedstadsregion Styrker Region med eneansvar for hele den funksjonelle regionen. Potensial for forsterket regional planlegging og samordning av areal, transport og delregioner. Svakheter Eventuell videreføring av en kommunestruktur som deler sammenhengende tettsteder. Betinger vilje og aksept for bruk av regional plan som samordningsverktøy. Styrker Tilrettelegger for et regionalt perspektiv på prioriteringene som dekker en funksjonell transportregion. Kan få ansvar for statlige veger med tilhørende kollektivinfrastruktur. Potensial for sektorsamordning. Svakheter Koblingen mellom transportinfrastrukturen og kommunens arealpolitikk. Styrker Tilrettelegger for et regionalt perspektiv på prioriteringene som dekker en funksjonell transportregion Kan få ansvar for kjøp av togtransport. Potensial for rutesamordning mellom kollektivtransportformer. En eier av Ruter. Svakheter Koblingen mellom drift av kollektivtransport og kommunens arealpolitikk. 14

18 Vedlegg: Hovedstadsregionen og oppsummering tidligere utredninger V1: Hovedstadsregionen Innbyggere og geografi Oslo hadde over innbyggere og Akershus over innbyggere 1. januar Til sammen har fylkene over 1,2 mill innbyggere. Akershus har 22 kommuner. Flest innbyggere har Bærum, mens Hurdal kommunen har færrest innbyggere. Gjennomsnittlig kommunestørrelse er i overkant av innbyggere. Det er fire regionråd i regionen. Hovedstadsregionen utgjør en boligog arbeidsmarkedsregion der også kommuner i Buskerud, Østfold og Oppland inngår. I tilegg utgjør Oslo og kommunene i omlandet rundt ett tettsted med godt over innbyggere (SSB). Figur V1: Oslo tettsted (Kilde Wikipedia) 15

19 Tabell V1: Innbyggere i kommunene i Akershus (1. jan 2014) kilde SSB. Bærum Asker Skedsmo Lørenskog Ullensaker Ski Oppegård Eidsvoll Nittedal Nes Nesodden Ås Sørum Rælingen Vestby Frogn Aurskog- Høland Nannestad Fet Enebakk Gjerdrum 6292 Hurdal 2695 Tabell V2: Regionråd Vestregionen Samarbeidsrådet for Nedre Romerike Øvre Romerike Utvikling Follorådet Asker Bærum Lier Røyken Hurum Drammen Nedre Eiker Øvre Eiker Hole Ringerike Jevnaker Sande Svelvik Modum Krødsherad Sigdal Akershus fylkeskommune Buskerud fylkeskommune Aurskog-Høland Fet Lørenskog Nittedal Rælingen Skedsmo Sørum Akershus fylkeskommune Eidsvoll Gjerdrum Hurdal Nannestad Nes Ullensaker Akershus fylkeskommune Enebakk Frogn Nesodden Oppegård Ski Vestby Ås Akershus fylkeskommune 16

20 Fylkeskommunale oppgaver Oslo og Akershus De viktigste oppgavene til fylkeskommunen (inkludert Oslo som fylkeskommune) er videregående opplæring, tannhelse, fylkesveger, kollektivtransport, kultur og idrett, folkehelse, kulturminneforvaltning og regional planlegging og -utvikling. Oslo kommune og Akershus fylkeskommunen har ansvaret for følgende lovpålagte fylkeskommunale oppgaver: Tabell V3: Fylkeskommunale oppgaver og lovhjemmel Oppgave Lov, føringer mv. Videregående skoler Opplæringsloven Fagopplæring arbeidslivet Voksenopplæring Regionale forskningsfond Fylkesveger/Fylkesvegferjer Kollektivtransport Tannhelse Folkehelse Kulturminnevern Bibliotek Opplæringsloven Opplæringsloven Føringer for forvaltningen gitt i bestemmelser gitt av KD Vegloven Opplæringsloven skoleskyss (grunnskole og vdg. skole). Yrkestransportloven løyver Tannhelseloven Folkehelseloven Kulturminneloven Bibliotekloven Museer Kunstformidling Idrett Andre kulturaktiviteter Friluftsliv miljø Landbruk Regional planlegging Tilrettelegging for næringsutvikling Kulturloven Forvaltning av spillemidler gitt i forskrift fra KUD Kulturloven EUs vanndirektiv, viltloven, laks- og innlandsfiskloven, friluftsloven Føringer er gitt i oppdragsbrev fra LMD Plan- og bygningsloven Føringer for forvaltningen av øremerkede utviklingsmidler gitt i oppdragsbrev fra KMD. 17

21 Figur V2: Akershus fylkeskommune budsjett driftsutgifter (Kilde: Fylkesrådmannens forslag til budsjett 2015). Særskilte oppgaver Oslo kommune Ved siden av å ivareta de lovpålagte oppgaver som kommune og fylkeskommune, har Oslo ansvaret for 2. linjetjenesten barnevern, dvs størstedelen av de oppgaver det statlige Bufetat har ansvaret for. Oslo har også egen vegadministrasjon og inngår ikke i Statens vegvesen felles vegadministrasjon slik hovedregelen er for øvrige fylkeskommuner. Viktige regionale samarbeidsorganer Regional plan for Oslo og Akershus Som følge av stortingets behandling av Ot.prp. nr. 10 ( )) ba regjeringen Oslo kommune og Akershus fylkeskommune om utarbeide felles regional plan forareal og transport. Plansamarbeidet drives av Oslo kommune, Akershus fylkeskommune og alle kommunene i Akershus i fellesskap. Alle de tre partene er representert i de administrative og politiske styringsgruppene og referansegruppene for Plansamarbeidet. Det er Akershus fylkesting og Oslo bystyre som til slutt skal vedta den regionale planen. Endelig behandling er planlagt høsten Oslopakke 3 og bymiljøavtaler Oslopakke 3 er en overordnet plan for utbygging og finansiering av veger og kollektivtrafikk i Oslo og Akershus. Nesten alt som bygges av veger og bane i Oslo og Akershus finansieres gjennom Oslopakke 3. I tillegg gjennomføres mange små og mellomstore prosjekter. Oslopakke 3 har en økonomisk ramme 18

- ECON Analyse - Hva er - og hvordan utvikle en samkommune?

- ECON Analyse - Hva er - og hvordan utvikle en samkommune? Sammendrag Resymé Organisering av kommunale oppgaver gjennom samkommunemodellen kan være et alternativ til kommunesammenslutning og tradisjonell organisering av kommunesamarbeid. Samkommunen er aktuell

Detaljer

Kartleggingsrapport. Kommunereform i Akershus

Kartleggingsrapport. Kommunereform i Akershus Kartleggingsrapport Kommunereform i Akershus September 2015 Status for arbeidet med kommunereformen i Akershus Kommunene i Akershus har svart på en enkel spørreundersøkelse om status for arbeidet med kommunereformen.

Detaljer

Bymiljøavtalene styring og organisering av oppfølging

Bymiljøavtalene styring og organisering av oppfølging Bymiljøavtalene styring og organisering av oppfølging Notat utarbeidet på oppdrag av Vegdirektoratet Jørund K Nilsen, april 2014 1 1. Tema og problemstilling Det fremgår av Stortingsmelding 26 (2012-2013)

Detaljer

SAK 8/15 OPPGAVEFORDELING MELLOM FORVALTNINGSNIVÅENE

SAK 8/15 OPPGAVEFORDELING MELLOM FORVALTNINGSNIVÅENE SK 8/15 OPPGEFORDELING MELLOM FORLTNINGSNIÅENE NR Forslagsstiller Linje Type endring Endringsforslag Innstilling Merknad 1 Oslo 88-89 Flytte setning til R linje 86 «( ) Dette er senere gjennomført. Senterpartiet

Detaljer

Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen

Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen Saknr. 14/1782-1 Saksbehandler: Gro Merete Lindgren Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen Innstilling til vedtak: Saken legges fram uten innstilling. Kongsvinger, 13.02.2014

Detaljer

Sammendrag av NIVI-rapport 2013:4 Fylkeskommunen som regional utviklingsaktør

Sammendrag av NIVI-rapport 2013:4 Fylkeskommunen som regional utviklingsaktør Sammendrag av NIVI-rapport 2013:4 Fylkeskommunen som regional utviklingsaktør Kommunenes og statens vurderinger Utarbeidet på oppdrag av KS Desember 2013 1 Problemstillinger I 2010 trådte forvaltningsreformen

Detaljer

Vurdering av fylkeskommunenes oppgaver. Krav til innbyggergrunnlag, tilpasning, sektorsamordning

Vurdering av fylkeskommunenes oppgaver. Krav til innbyggergrunnlag, tilpasning, sektorsamordning Vurdering av fylkeskommunenes oppgaver Krav til innbyggergrunnlag, tilpasning, sektorsamordning Arbeidsgruppa Etablert etter vedtak i fylkesordfører- /rådslederkollegiet september 2013 Hvordan bør fylkeskommunenes

Detaljer

Saksfremlegg. Saksnr.: 10/2246-2 Arkiv: 026 Sakbeh.: Kari Jørgensen Sakstittel: HØRING - NY MODELL FOR INTERKOMMUNALT SAMARBEID SAMKOMMUNEMODELLEN

Saksfremlegg. Saksnr.: 10/2246-2 Arkiv: 026 Sakbeh.: Kari Jørgensen Sakstittel: HØRING - NY MODELL FOR INTERKOMMUNALT SAMARBEID SAMKOMMUNEMODELLEN Saksfremlegg Saksnr.: 10/2246-2 Arkiv: 026 Sakbeh.: Kari Jørgensen Sakstittel: HØRING - NY MODELL FOR INTERKOMMUNALT SAMARBEID SAMKOMMUNEMODELLEN Planlagt behandling: Formannskapet Kommunestyret Innstilling:

Detaljer

Dagens kommune- og fylkesinndeling i Oslo og Akershus grensevandring med tolkning av reformbehov

Dagens kommune- og fylkesinndeling i Oslo og Akershus grensevandring med tolkning av reformbehov Dagens kommune- og fylkesinndeling i Oslo og Akershus grensevandring med tolkning av reformbehov Fylkesmannens kontaktmøte 2014 Son 2.september Av Geir Vinsand Tema De nasjonale bekymringer Grensevandring

Detaljer

Kommunereformen er i gang

Kommunereformen er i gang Kommunereformen er i gang Fylkesmannens rolle og oppdrag Hva gjør Frogn kommune? Anne-Marie Vikla prosjektdirektør Oslo og Akershus Kommunestyremøte i Frogn, 22.9.2014 Anne-Marie Vikla, prosjektdirektør

Detaljer

Bør Follo bli en kommune? Regiondirektør NHO Oslo og Akershus Nina Solli

Bør Follo bli en kommune? Regiondirektør NHO Oslo og Akershus Nina Solli Bør Follo bli en kommune? Regiondirektør NHO Oslo og Akershus Nina Solli Bør Follo bli en kommune? NHO Effektive bo- og arbeidsmarkedsregioner Kommunestruktur 2 Dette er NHO Norges største interesseorganisasjon

Detaljer

Regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus

Regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus Regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus Oppstartseminar for regional plan i Bergensområdet, 11. mai 2011 Georg Stub, ordfører i Ski kommune Follo: 122.000 innbyggere 819 km2 Ski regionsenter

Detaljer

Kommunereform et spørsmål om vilje - Utfordringene er mange. Ordfører Tore Opdal Hansen

Kommunereform et spørsmål om vilje - Utfordringene er mange. Ordfører Tore Opdal Hansen Kommunereform et spørsmål om vilje - Utfordringene er mange Ordfører Tore Opdal Hansen Drammen: 50 år med Skoger Kommunesammenslåing Drammen kommune og Skoger kommune i 1964 50 år med endringer Budsjett

Detaljer

Kommunereformen. Drammen kommune

Kommunereformen. Drammen kommune Kommunereformen Drammen kommune Ganske historisk! nasjonal gjennomgang er vedtatt Drammen - Skoger 1964 Budsjett under 900 mill. i 1965 Mange nye oppgaver. Mange kommuner har en rekke utfordringer i dag:

Detaljer

Saksbehandler: Steinar Valset Arkivsaksnr.: Dato: 15.08.14 KOMMUNEREFORM OPPLEGG FOR ARBEIDET I DRAMMEN KOMMUNE

Saksbehandler: Steinar Valset Arkivsaksnr.: Dato: 15.08.14 KOMMUNEREFORM OPPLEGG FOR ARBEIDET I DRAMMEN KOMMUNE SAKSFRAMLEGG UTKAST Saksbehandler: Steinar Valset Arkiv: Arkivsaksnr.: Dato: 15.08.14 KOMMUNEREFORM OPPLEGG FOR ARBEIDET I DRAMMEN KOMMUNE INNSTILLING TIL: FORMANNSKAPET/BYSTYRET Ordførers forslag til

Detaljer

Hvordan kan nye regioner bli gode samfunnsutviklere? Oppsummering av Østlandssamarbeidets arbeid innen samferdselsområdet

Hvordan kan nye regioner bli gode samfunnsutviklere? Oppsummering av Østlandssamarbeidets arbeid innen samferdselsområdet Hvordan kan nye regioner bli gode samfunnsutviklere? Oppsummering av Østlandssamarbeidets arbeid innen samferdselsområdet Kollegiesamling 5. november 2015 Eirik Strand Leder for Opplandstrafikk Bakgrunn

Detaljer

Senterpartiets verdiplattform for reformer i kommunesektoren.

Senterpartiets verdiplattform for reformer i kommunesektoren. 1 Senterpartiets verdiplattform for reformer i kommunesektoren. Senterpartiet vil være en pådriver for reformer i kommunesektoren som bidrar til å forbedre tjenestetilbudet og til å fremme folkestyret.

Detaljer

Kommunereform utvikling av Oppland

Kommunereform utvikling av Oppland Kommunereform utvikling av Oppland Stortingets vedtatte mål for kommunereformen: 1. Gode og likeverdige tjenester til innbyggerne 2. Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling 3. Bærekraftige og økonomisk

Detaljer

Kommunereformen. Fylkesmannens rolle og oppdrag. Oppstartsmøte i kommunestyret Aurskog Høland : Anne-Marie Vikla prosjektdirektør, Oslo og Akershus

Kommunereformen. Fylkesmannens rolle og oppdrag. Oppstartsmøte i kommunestyret Aurskog Høland : Anne-Marie Vikla prosjektdirektør, Oslo og Akershus Oppstartsmøte i kommunestyret Aurskog Høland : Kommunereformen Fylkesmannens rolle og oppdrag Anne-Marie Vikla prosjektdirektør, Oslo og Akershus Fra kommunal- og moderniseringsdepartementet Fra kommunal-

Detaljer

Ringerike garantert mulighetenes region!

Ringerike garantert mulighetenes region! Ringerike garantert mulighetenes region! Oppstartsseminar med styringsgruppe og arbeidsgrupper for Ringerike og Jevnaker kommuner Thorbjørnrud hotell 5.mars 2015 Av Geir Vinsand, NIVI Analyse Tema Nasjonale

Detaljer

Saksfremlegg. HØRING - MULIG NY MODELL FOR INTERKOMMUNALT SAMARBEID - SAMKOMMUNEMODELLEN K-kode: 020 &13 Saksbehandler: Stein Kristian Andersen

Saksfremlegg. HØRING - MULIG NY MODELL FOR INTERKOMMUNALT SAMARBEID - SAMKOMMUNEMODELLEN K-kode: 020 &13 Saksbehandler: Stein Kristian Andersen Arkivsak: 10/2692-4 Sakstittel: Saksfremlegg HØRING - MULIG NY MODELL FOR INTERKOMMUNALT SAMARBEID - SAMKOMMUNEMODELLEN K-kode: 020 &13 Saksbehandler: Stein Kristian Andersen Innstilling: Sørum kommune

Detaljer

Regionrådenes plass i forvaltningsstrukturen - aktuelle samarbeidsstrategier

Regionrådenes plass i forvaltningsstrukturen - aktuelle samarbeidsstrategier Regionrådenes plass i forvaltningsstrukturen - aktuelle samarbeidsstrategier Landskonferansen for regionråd 2. september 2008 Jørund K Nilsen Dagens temaer Sammensatt forvaltningsstruktur Kort om omfanget

Detaljer

Folkemøte i Re kommune Kommunereformen. Ved fylkesmann Erling Lae og fagdirektør Petter Lodden

Folkemøte i Re kommune Kommunereformen. Ved fylkesmann Erling Lae og fagdirektør Petter Lodden Folkemøte i Re kommune 09.10.14 Kommunereformen Ved fylkesmann Erling Lae og fagdirektør Petter Lodden Det gjennomføres en kommunereform, hvor det sørges for at nødvendige vedtak blir fattet i perioden

Detaljer

KS (foreløpige forslag) Styrking av regionene må skje gjennom at staten desentraliserer makt, og skal ikke skje på bekostning av kommunene.

KS (foreløpige forslag) Styrking av regionene må skje gjennom at staten desentraliserer makt, og skal ikke skje på bekostning av kommunene. Helhetlig forvaltningsreform Fylkesordfører/-rådskollegiet (vurderinger) Oppgaver kan / bør desentraliseres fra staten til regionene. Oppgaver kan / bør ikke overføres fra kommunene til regionene. Makt

Detaljer

Kommunereformen sak om oppgaver og retningsvalg

Kommunereformen sak om oppgaver og retningsvalg Kommunereformen sak om oppgaver og retningsvalg Foto: Geir Hageskal Trøndelagsrådets AU, 8.12.2014, Steinkjer Status for arbeidet Rådmannen arbeider med en sak til bystyrets møte i januar Svare på oppgaver

Detaljer

NASJONAL TRANSPORTPLAN - GAPET MELLOM OSLOREGIONENS BEHOV OG STATENS VILJE

NASJONAL TRANSPORTPLAN - GAPET MELLOM OSLOREGIONENS BEHOV OG STATENS VILJE USIKKER FRAMTID? NASJONAL TRANSPORTPLAN - GAPET MELLOM S BEHOV OG STATENS VILJE V/MORTEN WASSTØL, RAMBØLL HVA SÅ? Mål for klima og miljø Persontrafikken Næringslivets transporter / rolle i det nasjonale

Detaljer

INNKALLING MØTE 9 / 14 I STYRINGSGRUPPEN FOR TRANSPORTPLAN FOR JÆREN. Fredag 14.november 2014 Rogaland fylkeskommune Fylkesutvalgssalen

INNKALLING MØTE 9 / 14 I STYRINGSGRUPPEN FOR TRANSPORTPLAN FOR JÆREN. Fredag 14.november 2014 Rogaland fylkeskommune Fylkesutvalgssalen INNKALLING MØTE 9 / 14 I STYRINGSGRUPPEN FOR TRANSPORTPLAN FOR JÆREN Møtetidspunkt Møtested Møterom Fredag 14.november 2014 Rogaland fylkeskommune Fylkesutvalgssalen Kl 09:30 11:30 Medlemmer Navn Til stede

Detaljer

Kriterierfor god kommunestruktur

Kriterierfor god kommunestruktur Kriterierfor god kommunestruktur 1. Tilstrekkelig kapasitet 2. Relevant kompetanse 3. Tilstrekkelig kompetanse 4. Effektiv tjenesteproduksjon 5. Økonomisk soliditet 6. Valgfrihet 7. Funksjonelle samfunnsutviklingsområder

Detaljer

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: HØRING FORSLAG TIL OPPHEVING AV KOMMUNELOVEN KAPITTEL 5 B.

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: HØRING FORSLAG TIL OPPHEVING AV KOMMUNELOVEN KAPITTEL 5 B. Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO HGU-15/448-2 5570/15 23.01.2015 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Stavanger formannskap (AU) / 03.02.2015 Stavanger

Detaljer

5-årig samarbeidsavtale om areal- og transportutvikling i Nedre Glomma 01.07.2011-30.06.2016

5-årig samarbeidsavtale om areal- og transportutvikling i Nedre Glomma 01.07.2011-30.06.2016 5-årig samarbeidsavtale om areal- og transportutvikling i Nedre Glomma 01.07.2011-30.06.2016 1. Denne samarbeidsavtalen om areal- og transportutvikling i region Nedre Glomma er inngått mellom følgende

Detaljer

Kommunereformen. Fylkesmannens rolle og oppdrag. Oppstartsmøte i kommunestyret: Anne-Marie Vikla Prosjektdirektør, Oslo og Akershus

Kommunereformen. Fylkesmannens rolle og oppdrag. Oppstartsmøte i kommunestyret: Anne-Marie Vikla Prosjektdirektør, Oslo og Akershus Oppstartsmøte i kommunestyret: Kommunereformen Fylkesmannens rolle og oppdrag Anne-Marie Vikla Prosjektdirektør, Oslo og Akershus Regjeringens mål med reformen Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling

Detaljer

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Geir Berglund Arkiv: B20 Arkivsaksnr.: 11/573

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Geir Berglund Arkiv: B20 Arkivsaksnr.: 11/573 HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Geir Berglund Arkiv: B20 Arkivsaksnr.: 11/573 EVALUERING AV PP-TJENESTEN FOR YTRE HELGELAND NY SAMARBEIDSAVTALE Rådmannens innstilling: 1. Kommunestyret vedtar

Detaljer

Kommunereform Personalseminar

Kommunereform Personalseminar -Ein tydeleg medspelar Kommunereform Personalseminar Ole Helge Haugen, fylkesplansjef Møre og Romsdal fylkeskommune Nasjonal framdriftsplan Høst 2016 nye regioner Ole Helge Haugen - Fylkesplansjef - Møre

Detaljer

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Jan Berglund Arkiv: 026 B20 Arkivsaksnr.: 12/592-2 Klageadgang: Nei

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Jan Berglund Arkiv: 026 B20 Arkivsaksnr.: 12/592-2 Klageadgang: Nei LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Jan Berglund Arkiv: 026 B20 Arkivsaksnr.: 12/592-2 Klageadgang: Nei OMORGANISERING AV PP-TJENESTEN - OVERGANG TIL VERTSKOMMUNEMODELL Rådmannens innstilling:

Detaljer

Framtidig regional inndeling - høring

Framtidig regional inndeling - høring SAK 17/07, vedlegg 1 Buskerud fylkeskommune Vår saksbehandler Sigurd Fjøse, tlf 32808761 Saksframlegg Referanse 03/02662-47 00. Saksgang: Beh.nr. S.type Behandles av Utvalgssaksnr Møtedato 1 Å PS Fylkesutvalget

Detaljer

NORGES OFFENTLIGE UTREDNINGER NOU 1997: 12. Grenser til besvær. Lokaldemokrati og forvaltning i hovedstadsområdet

NORGES OFFENTLIGE UTREDNINGER NOU 1997: 12. Grenser til besvær. Lokaldemokrati og forvaltning i hovedstadsområdet NORGES OFFENTLIGE UTREDNINGER NOU 1997: 12 Grenser til besvær Lokaldemokrati og forvaltning i hovedstadsområdet Utredning fra et utvalg oppnevnt ved kongelig resolusjon 12. mai 1995 Avgitt til Kommunal-

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Hege Sørlie Arkiv: 020 Arkivsaksnr.: 14/1477 KOMMUNEREFORMEN. Rådmannens innstilling: Saken legges fram uten innstilling.

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Hege Sørlie Arkiv: 020 Arkivsaksnr.: 14/1477 KOMMUNEREFORMEN. Rådmannens innstilling: Saken legges fram uten innstilling. SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Hege Sørlie Arkiv: 020 Arkivsaksnr.: 14/1477 KOMMUNEREFORMEN Rådmannens innstilling: Saken legges fram uten innstilling. Vedlegg i saken: Invitasjon til å delta i reformprosessen

Detaljer

5 Utredninger. 5.1 Framtidsbildet.

5 Utredninger. 5.1 Framtidsbildet. 5 Utredninger Det vesentlige av utredningsarbeidet vil bli gjort av arbeidsgrupper bemannet med representanter fra de to kommunene. Verktøyet NY KOMMUNE, som er utarbeidet av KMD vil bli benyttet. Gjennom

Detaljer

Lovfestede modeller for. Interkommunalt samarbeid

Lovfestede modeller for. Interkommunalt samarbeid Lovfestede modeller for Interkommunalt samarbeid Elen Schmedling Gimnæs Stavanger 29.05.13 Innhold 1. Innledning 2. Kommunal organisasjonsfrihet, rettslig skranker mv. 3. 27 samarbeid, IKS og AS 4. Vertskommunemodellen

Detaljer

Tannhelsetjenesten og kommunereformen hva skjer?

Tannhelsetjenesten og kommunereformen hva skjer? Tannhelsetjenesten og kommunereformen hva skjer? Camilla Hansen Steinum, President i Bakgrunn: Kommunereformen Et betydelig flertall på Stortinget har samlet seg om behovet for en reform av kommunestrukturen.

Detaljer

KOMMUNEREFORMEN INDRE ØSTFOLD

KOMMUNEREFORMEN INDRE ØSTFOLD KOMMUNEREFORMEN INDRE ØSTFOLD ARBEIDSBOK FOR VURDERING AV STATUS OG MULIGHETER KOMMUNE: Januar 2015 TEMA 1: Demokratisk arena Reformens mål: Styrket lokaldemokrati Hva er status i egen kommune? Hva kunne

Detaljer

Profileringsstrategi for Osloregionen

Profileringsstrategi for Osloregionen Osloregionen SAKSFREMLEGG Styret i Osloregionen, 16.06.15 Sak nr. 24/15 Saksansvarlig: Øyvind Såtvedt, Sekretariatet for Osloregionen Profileringsstrategi for Osloregionen Forslag til vedtak: 1. Styret

Detaljer

Samfunnsutvikling i Oslo/Akershus. Forsker Anja Hjelseth, Telemarksforsking

Samfunnsutvikling i Oslo/Akershus. Forsker Anja Hjelseth, Telemarksforsking Samfunnsutvikling i Oslo/Akershus Forsker Anja Hjelseth, Telemarksforsking 1 Introduksjon 2 Ekspertutvalget og samfunnsutvikling Regjeringens ekspertutvalg viser til følgende samfunnsmessige hensyn og

Detaljer

Mandat for felles utredning av kommunereformen for Inn- Trøndelagskommunene (4K)

Mandat for felles utredning av kommunereformen for Inn- Trøndelagskommunene (4K) Mandat for felles utredning av kommunereformen for Inn- Trøndelagskommunene (4K) 05.03.2015 1 1.0 MANDAT FOR IVARETAKELSE AV KOMMUNENES UTREDNINGSANSVAR KOMMUNEREFORMEN Med bakgrunn i felles formannskapsmøte

Detaljer

FAKTABREV 1 KOMMUNEPROSJEKT

FAKTABREV 1 KOMMUNEPROSJEKT FAKTABREV 1 KOMMUNEPROSJEKT M ål for forprosjektet: Prosjektet ønsker å se på om det kan utvikles en modell(er) for kommunesammenslåing som ivaretar behovet for administrative og politiske rammer, nedfelt

Detaljer

Kollektivtransporten ved en kommunereform

Kollektivtransporten ved en kommunereform NIVI-notat 2014:2 Kollektivtransporten ved en kommunereform Muligheter, forutsetninger og konsekvenser av et bykommunalt ansvar Utarbeidet på oppdrag av Statens Vegvesen Oktober 2014 1 Innhold: FORORD...

Detaljer

PROSJEKTPLAN KOMMUNEREFORM RØMSKOG KOMMUNE 2015-2017

PROSJEKTPLAN KOMMUNEREFORM RØMSKOG KOMMUNE 2015-2017 PROSJEKTPLAN KOMMUNEREFORM RØMSKOG KOMMUNE 2015-2017 Vedtatt i Kommunestyret 05.02.15 sak 6/15. 1 Bakgrunn I regjeringsplattformen fra Sundvollen står det: Det gjennomføres en kommunereform, hvor det sørges

Detaljer

REVISJON AV «SAMORDNET AREAL- OG TRANSPORTSTRATEGI FOR OSLOREGIONEN» - HØRING

REVISJON AV «SAMORDNET AREAL- OG TRANSPORTSTRATEGI FOR OSLOREGIONEN» - HØRING Osloregionen SAMLET SAKSFREMSTILLING Styret i Osloregionen, 16.6.2015 Sak nr. 22/15 Saksansvarlig: Grethe Salvesvold, Sekretariatet for Osloregionen REVISJON AV «SAMORDNET AREAL- OG TRANSPORTSTRATEGI FOR

Detaljer

Orientering v/rådmann Knut Haugestad

Orientering v/rådmann Knut Haugestad Status for arbeidet med kommunereformen i Eidsvoll pr 3.6.2015. Orientering v/rådmann Knut Haugestad Bakgrunn for nasjonal reform Historikk og utfordringer Regjeringens mål Nasjonal prosess - fremdrift

Detaljer

Prosjektplan - kommunereformen

Prosjektplan - kommunereformen Nesodden kommune Prosjektplan - kommunereformen 06.05.2015 Revidert etter KST 061/15 23.04.15 1 Innholdsfortegnelse 2 Bakgrunn... 2 3 Rammer for prosessarbeidet... 2 3.1 Nasjonale føringer... 2 3.2 Regionale

Detaljer

Prosjektplan for kommunereformen

Prosjektplan for kommunereformen Prosjektplan for kommunereformen Vedtatt av kommunestyret 28.01.2015 Innhold 1. Mål og rammer... 2 1.1 Bakgrunn... 2 1.2 Mål for reformen... 2 1.3 Ekspertutvalgets kriterier for god kommunestruktur...

Detaljer

Mandat for felles utredning om samling av Trøndelagsfylkene

Mandat for felles utredning om samling av Trøndelagsfylkene Mandat for felles utredning om samling av Trøndelagsfylkene Arkivsak-dok. 14/02584-6 Saksbehandler Ole Tronstad Saksgang Møtedato Saksnr Fylkesrådet i Nord-Trøndelag 09.09.2014 147/14 Fylkestinget i Nord-Trøndelag

Detaljer

Kommunestruktur i Lister

Kommunestruktur i Lister Kommunestruktur i Lister En grunnlagsutredning for videre arbeid med kommunereformen «Alle kommuner bør, uavhengig av størrelse, gjøre en særskilt vurdering av hvorvidt de utgjør et funksjonelt samfunnsutviklingsområde».

Detaljer

Hvilken kommunereform trenger Svelvik, Sande, Drammen og områdene rundt?

Hvilken kommunereform trenger Svelvik, Sande, Drammen og områdene rundt? Hvilken kommunereform trenger Svelvik, Sande, Drammen og områdene rundt? Foredrag for formannskapene i de tre kommuner Jarlsberg Brygge 13 oktober 2014 Av Geir Vinsand Ganske historisk! Stortinget rør

Detaljer

Bymiljøavtalene styring og organisering av oppfølging. Innlegg seminar 6 mars 2014 Jørund Nilsen NIVI Analyse

Bymiljøavtalene styring og organisering av oppfølging. Innlegg seminar 6 mars 2014 Jørund Nilsen NIVI Analyse Bymiljøavtalene styring og organisering av oppfølging Innlegg seminar 6 mars 2014 Jørund Nilsen NIVI Analyse Bymiljøavtalene Klimaforliket - Nasjonale føringer Større ressurser, flere virkemidler, flere

Detaljer

Kommunestruktur. Lokal prosessplan for kommunereformsamarbeidet Verran kommune 2015/16

Kommunestruktur. Lokal prosessplan for kommunereformsamarbeidet Verran kommune 2015/16 Lokal prosessplan for kommunereformsamarbeidet Verran kommune 2015/16 Bakgrunn Et flertall på Stortinget sluttet seg 18. juni 2014 til Regjeringens forslag om gjennomføring av en kommunereform i perioden

Detaljer

stat, fylkeskommune og kommune Forpliktende samarbeid mellom transportutvikling i byregionene for bærekraftig areal- og

stat, fylkeskommune og kommune Forpliktende samarbeid mellom transportutvikling i byregionene for bærekraftig areal- og Forpliktende samarbeid mellom stat, fylkeskommune og kommune for bærekraftig areal- og transportutvikling i byregionene Ragnar Evensen, Teknisk Direktør Eksempel fra Kristiansandsregionen Areal- og transportprosjektet

Detaljer

Forslag til styringsstruktur og mandat for Bypakke Nord-Jæren og Utbyggingspakke Jæren

Forslag til styringsstruktur og mandat for Bypakke Nord-Jæren og Utbyggingspakke Jæren Notat Forslag til styringsstruktur og mandat for Bypakke Nord-Jæren og I. Styringsstruktur I. 1 Forutsetninger Finansieringen av en forsert utbygging av kollektivnettet, gang og sykkeltilbudet og utvalgte

Detaljer

Agenda møte 26.03.2015

Agenda møte 26.03.2015 Agenda møte 26.03.2015 Bakgrunn for kommunereformen Presentasjon av kommunereform prosjektene som kommunen deltar i p.t. Likheter mellom prosjektene Ulikheter mellom prosjektene Evt. presentasjon av www.nykommune.no

Detaljer

Kommunereformen oppgaver og retningsvalg for Trondheim kommune. Foto: Geir Hageskal

Kommunereformen oppgaver og retningsvalg for Trondheim kommune. Foto: Geir Hageskal Kommunereformen oppgaver og retningsvalg for Trondheim kommune Foto: Geir Hageskal Februar 2015 Kommunegrenser fra 1964 store oppgaver til kommunenes bare siden 2000 Fastlegeordningen 2001 Introduksjonsprogrammet

Detaljer

KOMMUNEREFORMEN Nasjonale føringer og status på Agder

KOMMUNEREFORMEN Nasjonale føringer og status på Agder Felles formannskapsmøte i K5, 12. november 2015 KOMMUNEREFORMEN Nasjonale føringer og status på Agder ass. fylkesmann Tom Egerhei Fylkesmannen i Vest-Agder Disposisjon 1. Selve reformen roller og rammer

Detaljer

Kommunereform og planlegging. Jørund Nilsen NIVI Analyse AS

Kommunereform og planlegging. Jørund Nilsen NIVI Analyse AS Kommunereform og planlegging Jørund Nilsen NIVI Analyse AS Tre bolker Kartlegging av plankapasitet og kompetanse Interkommunalt plansamarbeid Kommune- og regionreform Om undersøkelsen KS oppdragsgiver

Detaljer

MÅL- OG RAMMEDOKUMENT FOR FORSKNINGSBASERT EVALUERING AV PLAN- OG BYGNINGSLOVEN

MÅL- OG RAMMEDOKUMENT FOR FORSKNINGSBASERT EVALUERING AV PLAN- OG BYGNINGSLOVEN MÅL- OG RAMMEDOKUMENT FOR FORSKNINGSBASERT EVALUERING AV PLAN- OG BYGNINGSLOVEN 1. BAKGRUNN OG FORMÅL Plan- og bygningsloven (pbl) ble vedtatt i 2008. Plandelen trådte i kraft 1.juli 2009. Bygningsdelen

Detaljer

NTP minus kollektiv = ntp Sant i 2008 hva nå?

NTP minus kollektiv = ntp Sant i 2008 hva nå? NTP minus kollektiv = ntp Sant i 2008 hva nå? Presentasjon NHO Transport, 14.06,2012 Frode Longva, flo@toi.no Avdelingsleder TØI I disse EM-tider Ø I 2008 ble TØI bedt av NHO Transport å vurdere forslaget

Detaljer

DØNNA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Gerd-Solveig Bastesen Arkiv: A24 Arkivsaksnr.: 11/1068

DØNNA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Gerd-Solveig Bastesen Arkiv: A24 Arkivsaksnr.: 11/1068 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Gerd-Solveig Bastesen Arkiv: A24 Arkivsaksnr.: 11/1068 EVALUERING AV PP-TJENESTEN FOR YTRE HELGELAND - NY SAMARBEIDSAVTALE. Rådmannens innstilling: Dønna kommunestyre vedtar

Detaljer

Kommunereformen. Dialogmøte nr 1 den 25.april 2016. Forsand, Gjesdal og Sandnes kommuner. Kommunen som samfunnsutvikler

Kommunereformen. Dialogmøte nr 1 den 25.april 2016. Forsand, Gjesdal og Sandnes kommuner. Kommunen som samfunnsutvikler Kommunereformen Dialogmøte nr 1 den 25.april 2016 Forsand, Gjesdal og Sandnes kommuner Tema : Kommunen som samfunnsutvikler Felles arbeidsgruppe v/ Sidsel Haugen seniorrådgiver rådmannens stab, Sandnes

Detaljer

Startskudd for kommunereformen

Startskudd for kommunereformen Startskudd for kommunereformen Fylkesmannens rolle og oppdrag Valgerd Svarstad Haugland fylkesmann i Oslo og Akershus 2.- 3. september 2014 Fylkesmannen i Oslo og Akershus Regjeringens mål med kommunereformen?

Detaljer

Tannhelsetjenesten 2013. - Måloppnåelse og resultater

Tannhelsetjenesten 2013. - Måloppnåelse og resultater Tannhelsetjenesten 2013 - Måloppnåelse og resultater Innhold Personell 3 Tabell 1 Personell i den offentlige tannhelsetjenesten pr. 31.12.2013 3 Tannhelsedata 3 Tabell 2a Omfanget av den offentlige tannhelsetjenesten

Detaljer

Oppgavemeldingen (St. meld 14) Oversikt på hva Stortinget har vedtatt Forkortet versjon fra Fylkesmannen i Aust-Agder 2015

Oppgavemeldingen (St. meld 14) Oversikt på hva Stortinget har vedtatt Forkortet versjon fra Fylkesmannen i Aust-Agder 2015 VEDLEGG F Oppgavemeldingen (St. meld 14) Oversikt på hva Stortinget har vedtatt Forkortet versjon fra Fylkesmannen i Aust-Agder 2015 Innledning Nedenfor gis det en kortfattet oversikt på hva Stortinget

Detaljer

Mandat kommunereformen i Lesja og Dovre kommuner

Mandat kommunereformen i Lesja og Dovre kommuner Lesja kommune Mandat kommunereformen i Lesja og Dovre kommuner 1.0 Bakgrunn Alle landets kommuner er nå invitert til å delta i prosesser og fylkesmannen har fått ansvar for å igangsette disse. Regjeringen

Detaljer

Det forutsettes at Fet kommune også i framtida er egen kommune. Hvilke sterke og svake sider har kommunen som tjenesteutøver i framtida?

Det forutsettes at Fet kommune også i framtida er egen kommune. Hvilke sterke og svake sider har kommunen som tjenesteutøver i framtida? Spørsmål 1: Det forutsettes at Fet kommune også i framtida er egen kommune. Hvilke sterke og svake sider har kommunen som tjenesteutøver i framtida? Sterkt lokaldemokrati Bestemme selv Sterkere involvering

Detaljer

Videre arbeid med kommunereformen

Videre arbeid med kommunereformen Statsråden Alle landets kommunestyrer Deres ref Vår ref Dato 15/4445 28.10.2015 Videre arbeid med kommunereformen Nå er det godt over ett år siden jeg inviterte alle kommuner til å delta i kommunereformen.

Detaljer

Kommunereformprosessen i Farsund, Kvinesdal og Flekkefjord. Forslag om videre utredning av Lister3

Kommunereformprosessen i Farsund, Kvinesdal og Flekkefjord. Forslag om videre utredning av Lister3 Kommunereformprosessen i Farsund, Kvinesdal og Flekkefjord Forslag om videre utredning av Lister3 1 Sammendrag Rådmennene i Farsund, Flekkefjord og Kvinesdal kommune legger i fellesskap fram et forslag

Detaljer

Tannhelsetjenesten 2013 - Måloppnåelse og resultater

Tannhelsetjenesten 2013 - Måloppnåelse og resultater Tannhelsetjenesten 2013 - Måloppnåelse og resultater Innhold Personell 3 Tabell 1 Personell i den offentlige tannhelsetjenesten pr. 31.12.2013 3 Tannhelsedata 3 Tabell 2a Omfanget av den offentlige tannhelsetjenesten

Detaljer

Kommunereformen. Folkemøte i Sande Veien videre. Fagdirektør Petter Lodden, Fylkesmannen i Vestfold

Kommunereformen. Folkemøte i Sande Veien videre. Fagdirektør Petter Lodden, Fylkesmannen i Vestfold Kommunereformen Folkemøte i Sande Veien videre Fagdirektør Petter Lodden, Fylkesmannen i Vestfold Minne om reformens mål Gode, og likeverdig tjenester, uansett bosted: Tilstrekkelig kapasitet og relevant

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: x Ja Nei. Hjemmel:

SAKSFRAMLEGG. Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: x Ja Nei. Hjemmel: Saksbehandler: Kjell Theting SAKSFRAMLEGG Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: x Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig x Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Klageadgang: Etter

Detaljer

Saksbehandler: Regionrådskoordinator Edvin Straume FORNYELSE AV OSLOREGIONENS STRATEGIER. Hjemmel:

Saksbehandler: Regionrådskoordinator Edvin Straume FORNYELSE AV OSLOREGIONENS STRATEGIER. Hjemmel: Arkivsaksnr.: 11/1776-2 Arkivnr.: N00 Saksbehandler: Regionrådskoordinator Edvin Straume FORNYELSE AV OSLOREGIONENS STRATEGIER Hjemmel: Rådmannens innstilling: Vedlagt forslag til høringsuttalelse vedtas.

Detaljer

Nivi Analyse AS CV JØRUND K NILSEN

Nivi Analyse AS CV JØRUND K NILSEN Nivi Analyse AS CV JØRUND K NILSEN NØKKELKVALIFIKASJONER Utviklingsarbeid for kommuner, fylkeskommuner og statlig sektor Oppgavefordeling, finansiering, styring og organisering av offentlig sektor Interkommunalt

Detaljer

KOMMUNEREFORMEN - OPPFØLGING I RINGERIKE KOMMUNE

KOMMUNEREFORMEN - OPPFØLGING I RINGERIKE KOMMUNE KOMMUNEREFORMEN - OPPFØLGING I RINGERIKE KOMMUNE Arkivsaksnr.: 14/2628 Arkiv: 026 &23 Saksnr.: Utvalg Møtedato 118/14 Kommunestyret 25.09.2014 Forslag til vedtak: 1. Ringerike kommune er positiv til å

Detaljer

Produktivitetsutfordringer i kommunesektoren og mulige tiltak. Seminar i regi av Produktivitetskommisjonen Oslo 21. august 2014 Av Geir Vinsand

Produktivitetsutfordringer i kommunesektoren og mulige tiltak. Seminar i regi av Produktivitetskommisjonen Oslo 21. august 2014 Av Geir Vinsand Produktivitetsutfordringer i kommunesektoren og mulige tiltak Seminar i regi av Produktivitetskommisjonen Oslo 21. august 2014 Av Geir Vinsand Tema Utfordringene ved dagens kommunestruktur Prioritering

Detaljer

Hva sier regjering og Storting om regionalt folkevalgt nivå - og hva er vegen videre?

Hva sier regjering og Storting om regionalt folkevalgt nivå - og hva er vegen videre? Hva sier regjering og Storting om regionalt folkevalgt nivå - og hva er vegen videre? Ingrid T Norland Nettverkssamling, Hamar 18. juni 2015 Bakgrunn Meld. St. 14 (2014-2015):Regjeringen foreslår utvikling

Detaljer

Kommunereformen i Nordland. Fylkesmann Hill-Marta Solberg

Kommunereformen i Nordland. Fylkesmann Hill-Marta Solberg Kommunereformen i Nordland Fylkesmann Hill-Marta Solberg DEL 1 Kommunereformen Kommunereformen - mål Gode og likeverdig tjenester Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling Bærekraftige og økonomisk robuste

Detaljer

Opphør av interkommunalt samarbeid. Ordførersamling Molde, 11.11.15

Opphør av interkommunalt samarbeid. Ordførersamling Molde, 11.11.15 Opphør av interkommunalt samarbeid Ordførersamling Molde, 11.11.15 Bakgrunn Sundvolden-erklæringen fra 2013: «Fremveksten av interkommunale selskaper og samarbeid viser at dagens oppgaver allerede er for

Detaljer

Areal- og transportutvikling på Romerike nåstatus, drivkrefter og fremtiden

Areal- og transportutvikling på Romerike nåstatus, drivkrefter og fremtiden Areal- og transportutvikling på Romerike nåstatus, drivkrefter og fremtiden Felles formannskapsmøte Øvre Romerike 25.april 2013 Bård Vestøl Birkedal og Bjørn Oscar Unander Analyse og Strategi AS Agenda

Detaljer

Kriterier for god kommunestruktur Delrapport fra ekspertutvalg

Kriterier for god kommunestruktur Delrapport fra ekspertutvalg Kriterier for god kommunestruktur Delrapport fra ekspertutvalg Lars- Erik Borge Ins0tu3 for samfunnsøkonomi, NTNU Medlem av ekspertutvalget Kommunaltekniske fagdager, Bergen 3. Juni 2014 Ekspertutvalgets

Detaljer

Lokaldemokrati og kommunestørrelse. Forsker Anja Hjelseth, Revetal 26.01.15

Lokaldemokrati og kommunestørrelse. Forsker Anja Hjelseth, Revetal 26.01.15 Lokaldemokrati og kommunestørrelse Forsker Anja Hjelseth, Revetal 26.01.15 1 Innhold Fordeler og ulemper ved lokaldemokratiet i små og store kommuner Erfaringer fra tidligere kommunesammenslåinger Norge

Detaljer

Kommunereform i Folloregionen. Follorådet og Follomøtet 12. mai 2015

Kommunereform i Folloregionen. Follorådet og Follomøtet 12. mai 2015 Kommunereform i Folloregionen Follorådet og Follomøtet 12. mai 2015 13.05.2015 2 Agenda Mandat og organisering av prosjektet Mål med kommunereformen Hvordan fremskaffe et godt kunnskapsgrunnlag? Hvilke

Detaljer

Ark.: Lnr.: 10552/08 Arkivsaksnr.: 08/2033-1

Ark.: Lnr.: 10552/08 Arkivsaksnr.: 08/2033-1 Ark.: Lnr.: 10552/08 Arkivsaksnr.: 08/2033-1 Saksbehandler: Rannveig Mogren UTARBEIDELSE AV EIERSKAPSMELDING FOR KOMMUNENE LILLEHAMMER, ØYER OG GAUSDAL Vedlegg: Ingen SAMMENDRAG: Hovedpunkt i en eiermelding

Detaljer

BUSKERUDBYEN - REGIONALT SAMARBEID OM AREAL,TRANSPORT OG KLIMA.

BUSKERUDBYEN - REGIONALT SAMARBEID OM AREAL,TRANSPORT OG KLIMA. areal - transport - klima STRATEGINOTAT Dato: 19.01.09 Status for dokumentet. Prosjekteiermøte 06.01.09 (fylkesordfører, 5 ordførere, regionvegsjef SVV, regiondirektør JBV og regiondirektør Kystverket)

Detaljer

1 Om Kommuneplanens arealdel

1 Om Kommuneplanens arealdel 1 Om Kommuneplanens arealdel 1. 1 Planens dokumenter Kommuneplanens arealdel 2013-2022 består av tre dokumenter. Figuren beskriver hvordan de virker og sammenhengen mellom dem. Planbeskrivelse Plankart

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Side 1 av 9 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 14/322 KOMMUNEREFORMEN OPPSTART I AGDENES KOMMUNE Saksbehandler: John Ola Selbekk Arkiv: 002 Saksnr.: Utvalg Møtedato 48/14 Kommunestyret 22.10.2014 Side 2

Detaljer

Sammenslåing av Drammen og Svelvik - Felles politisk sak desember 2014

Sammenslåing av Drammen og Svelvik - Felles politisk sak desember 2014 Sammenslåing av Drammen og Svelvik - Felles politisk sak desember 2014 Regjeringens mål for kommunereformen: Gode og likeverdige tjenester til innbyggerne Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling Bærekraftige

Detaljer

Regional transportinfrastruktur og regional utvikling

Regional transportinfrastruktur og regional utvikling Regional transportinfrastruktur og regional utvikling Bjørn Kavli Samferdsels- og miljøsjef Troms fylkeskommune Infrastruktur og kommunestruktur Senterstruktur Bo og arbeidsmarked Vegutvikling Kollektivtransporten

Detaljer

Folkemøte i Lardal 10.09.14 Bakgrunn for og innhold i Kommunereformen. Ved fylkesmann Erling Lae og fagdirektør Petter Lodden

Folkemøte i Lardal 10.09.14 Bakgrunn for og innhold i Kommunereformen. Ved fylkesmann Erling Lae og fagdirektør Petter Lodden Folkemøte i Lardal 10.09.14 Bakgrunn for og innhold i Kommunereformen Ved fylkesmann Erling Lae og fagdirektør Petter Lodden Det gjennomføres en kommunereform, hvor det sørges for at nødvendige vedtak

Detaljer

VALG AV INTERKOMMUNAL SAMARBEIDSMODELL FOR DRIFT AV KRISESENTERET.

VALG AV INTERKOMMUNAL SAMARBEIDSMODELL FOR DRIFT AV KRISESENTERET. Arkivsaksnr.: 11/268-2 Arkivnr.: 026 H43 Saksbehandler: Rådgiver politikk og samfunn, Anne Grønvold VALG AV INTERKOMMUNAL SAMARBEIDSMODELL FOR DRIFT AV KRISESENTERET. Hjemmel: Kommuneloven Lov om kommunale

Detaljer

Strateginotat om Næringsutvikling Øvre Romerike

Strateginotat om Næringsutvikling Øvre Romerike Revidering av Strategi for kommunesamarbeidet på Øvre Romerike (ØRU) Strateginotat om Næringsutvikling Øvre Romerike Nedenstående oversikt viser at det ikke er mangel på gode vedtatte målsettinger og vedtatte

Detaljer