Nord-Tnzmdelag fylkeskommune. Olav Duun videregaende skole Reguleringsplan

Transkript

1 Vedlegg 9 MUL TICONSUL T rrapport Oppdragsgiver: Oppdrag : Emne: Nord-Tnzmdelag fylkeskommune Olav Duun videregaende skole Reguleringsplan Grunnunderskelser Utredning av skredfare Dato: Rev.- Dato 14. april 211 Oppdrag-/ Rapportnr Oppdragsleder: Saksbehandler: Kontaktperson hos Oppdragsgiver: Erling Romstad Arne Vik Dag Voll Sign.: t,t{,4 Qo Sign.: \AvVk v-l Sammendrag: Nord-Tmndelag fylkeskommune planlegger utbygging av Olav Duun videregaende skole i Namsos. Skoleomradet ligger i merheten av kvikkleiresone 1125 Husmyra og i forbindelse med ny regulering av skoleomradet er Multiconsult engasjert for a vurdere skredfaren i omradet. Grunnen i og ovenfor skoleomradet bestar av lagdelte masser av finsand og leire. Dybder til berg er inntil 2 m pa selve skoleomradet. Enkelte pmver av leira har en omrrt skjrerstyrke Sr <2 kpa og sensitivitet over 15, dvs. innenfor definisjonen pa spmbruddmateriale iht. NVEs retningslinjer 1/28. Generelt er imidlertid leira lite til middels sensitiv. Se1v om lagdelingene til en viss grad ser ut til a ha samme helning som terrenget, tyder underskelsene pa at det ikke er sammenhengende lag med spmbruddmateriale i skoleomradet og i skraningen opp mot Hknesvegen. Observert grunnvannstand er lav i skraninga ovenfor skolen. Nord for Hknesvegen er det enten berg i dagen eller sma og moderate dybder til berg. Bade observasjoner og grunnunderskelser tyder pa at det er en st-/vestgaende bergrygg mellom skoleomradet og Husmyra kvikkeleiresone. Ut fra en totalvurdering av topografi og paviste grunnforhold, er det ikke fare for skred med spm bruddutvikling. Planomradet ligger dermed ikke i et potensielt lsneomrade for kvikkleireskred. Ut fra vurdering av terrenghelninger, observert berg i dagen samt beliggenhet av Husmyra kvikkleiresone, vil det ikke vrere fare for at skoleomradet for Olav Duun vgs. ligger innenfor utlpssonen for et kvikkleireskred. I rapporten konkluderes med at omradet er klarert med hensyn til fare for kvikkleireskred iht. NVEs retningslinjer 1/28. Det vurderes ikke oodvendig a utfre stabilitetsanalyser i forbindelse med reguleringsplanen U tsendt for tredj epartskontroll ARV ERR OAA Utg. Dato Tekst Utarb.av Kontr.av Godkj.av MUL TICONSUL T AS, Trondheim 7486 Trondheim Besksadr.: Sluppenvegen 23 Tel.: Fax: c:\userslarv\otlocal\mia\workbinl 76b8ef.Oi r do ex

2 Olav Duun videregående skole Grunnundersøkelser- Utredning av skredfare M U L T I C O Vedlegg N S U L9 T Innholdsfortegnelse 1. Innledning Tidligere undersøkelser Utførte undersøkelser Feltarbeider Laboratoriearbeider Rutineundersøkelser Treaksialforsøk Topografi og grunnforhold Topografi og områdebeskrivelse Grunnforhold Grunnvann Utredning av fare for kvikkleireskred Vurdering av planområdet med tilliggende terreng Vurdering av området ovenfor Høknesvegen Konklusjon Referanser /ER 14. april 211 Side 2 av 9 c:\users\arv\otlocal\mia\workbin\76b8ef.\r docx

3 Olav Duun videregående skole Grunnundersøkelser- Utredning av skredfare M U L T I C O Vedlegg N S U L9 T Tegninger 4-1e Bormetoder og opptegning av resultater 4-2e Geotekniske definisjoner, laboratoriedata Oversiktstegning -1 Borplan -1 Geotekniske data hull Geotekniske data hull Geotekniske data hull 44-4 CPTU hull 41, rådata, q-z, u-z, f-z -41 CPTU hull 41, rådata, q n -z, u-z, f s -z -42 CPTU hull 41, rådata, N m -z, B q -z, R f -z -43 CPTU hull 41, rådata, q t -B q -44 CPTU hull 41, rådata, q t -R f -45 CPTU hull 41, dokumentasjon måledata -75 Treaksialforsøk, tolket styrke -76 Treaksialforsøk, mobiliseringsplott -77 Treaksialforsøk, vannutpressing - volumtøyning -1 Lengdeprofil A-A -11 Lengdeprofil B-B -2 Dreietrykksonderinger og CPTU, borkurver punkt 41-2 Dreietrykksonderinger, borkurver, punkt 42, 43 og 44. Vedlegg 1. Tegning Geotekniske data, hull Tegning Geotekniske data, hull Tegning Geotekniske data, hull Bilag nr. 5 fra rapport o.771, Laboratoriedata hull /ER 14. april 211 Side 3 av 9 c:\users\arv\otlocal\mia\workbin\76b8ef.\r docx

4 Olav Duun videregående skole Grunnundersøkelser- Utredning av skredfare M U L T I C O Vedlegg N S U L9 T 1. Innledning Nord-Trøndelag fylkeskommune planlegger utbygging av Olav Duun videregående skole i Namsos. Skoleområdet ligger i nærheten av kvikkleiresone 1125 Husmyra og i forbindelse med ny regulering av skoleområdet er Multiconsult engasjert for å vurdere skredfaren i området. Vurderingene i rapporten er utført i henhold til NVEs Retningslinjer 1/28 Planlegging og utbygging i fareområder langs vassdrag /13/. Utbygging av skoleområdet vil plasseres i tiltakskategori K3 Tiltak som innebærer tilflytting av mennesker og tiltak som gjelder viktige samfunnsfunksjoner. Det stilles da krav om uavhengig kontroll av vurderingene. Foreliggende rapport presenterer utredning av risiko for kvikkleireskred. Geotekniske vurderinger for igangsatte og planlagte utbygginger er behandlet i egne geotekniske rapporter, se kapittel Tidligere undersøkelser I forbindelse med den geotekniske vurderingen er det benyttet grunnlag fra følgende geotekniske rapporter: Rapport nr. Firma År Oppdragsgiver Oppdragsnavn o.277 Kummeneje AS 1964 Fylkesarkitekten i Nord-Trøndelag o.771 Kummeneje AS 1968 Fylkesarkitekten i Nord-Trøndelag o Kummeneje AS 1989 Overhalla Industrier AS o Kummeneje AS 1992 Overhalla Industrier AS Multiconsult AS 29 Nord-Trøndelag fylkeskommune Multiconsult AS 212 Nord-Trøndelag fylkeskommune Grunnundersøkelser Namdal Yrkesskole Utbygging Namdal Yrkesskole. Grunnundersøkelse og fundamentering Høknesåsen boligfelt Høknesåsen boligfelt Olav Duun videregående skole. Geotekniske grunnundersøkelser. Geotekniske vurderinger. Olav Duun videregående skole, Byggetrinn II Resultater fra disse undersøkelsene er delvis innarbeidet i foreliggende rapport, se tegning nr og lengdeprofil A og B på hhv. tegning og Utførte undersøkelser Utførte feltundersøkelser har i denne omgang bestått av et begrenset antatt borpunkter delvis utenfor skoleområdet som supplement til de tidligere grunnundersøkelsene i området. Hensikten med disse undersøkelsene har vært å avdekke om det kan påvises kvikkleire eller masser med sprøbruddegenskaper som representerer rasfare for skoleområdet /ER 14. april 211 Side 4 av 9 c:\users\arv\otlocal\mia\workbin\76b8ef.\r docx

5 Olav Duun videregående skole Grunnundersøkelser- Utredning av skredfare M U L T I C O Vedlegg N S U L9 T 3.1 Feltarbeider Feltarbeidet ble utført i uke 45 i 21. Boringene ble utført med beltegående borerigg av typen Geotech 65, under ledelse av vår borleder Vidar Tøndervik. Feltundersøkelsene omfattet: Dreietrykksonderinger i 4 borpunkter (41-44) til mellom 5,7 og 26,2 m dybde. Opptak av uforstyrrede 54 mm sylinderprøver i 3 borpunkt (nr. 41, 43 og 44). Trykksondering (CPTU) i 1 borpunkt (41) til 11,5 m dybde under terreng. Installering av 2 stk hydrauliske poretrykksmålere i punkt 41 i 3 og 6 m dybde under terreng. Plassering av borpunkt er vist på borplanen, tegning Resultat av dreietrykksonderinger og CPTU er vist på tegning og -21. Rådata fra CPTUsondering i hull 41 er også viset på tegning t.o.m På tegningene og -11 er det vist lengdeprofiler der også resultater fra tidligere relevante grunnundersøkelser er tatt inn. Dreietrykksondering gir informasjon om løsmassenes beskaffenhet og lagringsforhold samt dybde til fast grunn. Utstyret har begrenset nedtrengningsevne i steinholdig grunn og kan ikke benyttes til bergpåvisning. Alle høyder i rapportens tekst og tegninger refererer seg til NGOs høydesystem. Borpunktene er innmålt av Namsos kommune. Boringenes utførelse og tilhørende resultater er generelt beskrevet i geoteknisk bilag, tegning 4-1E. 3.2 Laboratoriearbeider Undersøkelser på opptatte prøver er utført i Multiconsult AS sitt geotekniske laboratorium i Trondheim. De opptatte prøvene er undersøkt med tanke på klassifisering og identifisering av jordartene, samt bestemmelse av prøvenes mekaniske egenskaper. Undersøkelsesmetodene er i henhold til /3 / og NS 8 serien. Tabell 1 gir en oversikt av undersøkelsestype med tilhørende standardhenvisning. Førsøkstype/undersøkelse Metode standard Bestemmelse av vanninnhold NS 813 /9/ Bestemmelse av densitet NS 811 /8/ Skjærfasthet ved konusforsøk NS 815 /1/ Skjærfasthet ved enaksielt trykkforsøk NS 816 /11/ Bestemmelse av konusflytegrense NS 82 /5/ Bestemmelse av plastisitetsgrense (utrullingsgrense) NS 83 /6/ Kornfordeling med slemmeanalyse NS 85 /7/ Treaksialforsøk HB 14 /12/ Tabell 1: Forsøkstype med standardhenvisning /ER 14. april 211 Side 5 av 9 c:\users\arv\otlocal\mia\workbin\76b8ef.\r docx

6 Olav Duun videregående skole Grunnundersøkelser- Utredning av skredfare M U L T I C O Vedlegg N S U L9 T Rutineundersøkelser Alle prøver er undersøkt etter standard analyseprogram. Ved denne undersøkelsen er prøvene geoteknisk klassifisert og beskrevet med måling av vanninnhold, romvekt og udrenert og omrørt skjærfasthet i massene. Resultat fra rutineundersøkelsene på prøver fra borpunktene er presentert som geotekniske data i tegningene til -12. Prøveserie ved borpunkt 41, tegning nr : Prøveserien opptatt i dybdeintervallet 2-6 m under terreng, viser at grunnen består av lagdelt leire og finsand. Vanninnholdet varierer mellom 2 og 3 %. Leiras udrenerte skjærfasthet er generelt i området s u =28-45 kpa, men enkeltmålinger viser lav skjærfasthet på 17 kpa og høyere verdier opp til 88 kpa. Leira er lite til middels sensitiv og omrørt skjærstyrke er målt til s r > 3 kpa. Prøveserie ved borpunkt 43, tegning nr : Prøveserien opptatt i dybdeintervallet 1-5 m under terreng, viser at grunnen består av lagdelt sand og leire. Vanninnholdet varierer mellom 2 og 32 %. I leira er det målt udrenert skjærfasthet på s u =25-38 kpa. Leira er lite til middels sensitiv. Omrørt skjærstyrke er på en enkeltprøve av leire med finsandlag målt til s r = 1,5 kpa, og ligger innenfor definisjonen sprøbruddmateriale. Tykkelse av leirlaget er inntil 1 cm. Prøveserie ved borpunkt 44, tegning nr : Prøveserien opptatt i dybdeintervallet 2-6 m under terreng, viser at grunnen består av lagdelte masser av sand med tette leirlag og leire med enkelte sandlag. Vanninnholdet ligger generelt i området mellom 2 og 25 %. I leirlagene er det målt udrenert skjærfasthet på s u =1-5 kpa. Leira er lite til middels sensitiv og omrørt skjærstyrke er målt til s r 2 kpa. I tidligere borpunkt for Olav Duun vgs, pkt 21 og 31 i rapport , er det registrert tynne lag med sensitiv leire som faller innenfor definisjonen sprøbruddmateriale. Se vedlegg 1-3. Utførelsen av laboratorieundersøkelsene er generelt beskrevet i geoteknisk bilag, tegning 4-2E Treaksialforsøk Det er utført 1 CAUa aktivt treaksialforsøk på en prøve 6,35 m under terreng for bestemmelse av jordas styrke- og poretrykksparametre i borpunkt 41. Forsøket er utført etter dokumenterte prosedyrer beskrevet i Statens Vegvesen Håndbok 14. Resultater fra treaksialforsøket er presentert som plott av spenningsstier, mobiliseringsforløp, volumtøyning-tid og parametertolkning i tegningene til -78. Tøyningshastighet i skjærdelen har vært ca 1,2 % per time. Leira har en friksjonsvinkel på 3 og en attraksjon på 1 kpa tolket ved ca. 1 % tøyning. Basert på volumtøyningen i konsolideringsfasen fra treaksialforsøket vurderes prøven å være av akseptabel kvalitet /ER 14. april 211 Side 6 av 9 c:\users\arv\otlocal\mia\workbin\76b8ef.\r docx

7 Olav Duun videregående skole Grunnundersøkelser- Utredning av skredfare M U L T I C O Vedlegg N S U L9 T 4. Topografi og grunnforhold 4.1 Topografi og områdebeskrivelse Olav Duun videregående skole ligger ca. 3 km øst for Namsos sentrum. Skoleområdet ligger i ei sørvendt skråning nord for Fv 17 ved Hylla og sør for Høknesvegen. Det er boligbebyggelse rundt hele skoleområdet. Gjennomsnittlig skråningshelning på selve skoleområdet og ned mot Fv 17 er ca. 1:1. Nord for skoleområdet stiger terrenget på med gjennomsnittlig helning ca. 1:8 opp mot Høknesvegen/Høknesåsen, men lokal skråning bak eksisterende bygninger har helning ca. 1:3. Kvikkleiresone 1125 Husmyra ligger over 2 m unna de nærmeste skolebygningene på Olav Duun videregående skole. 4.2 Grunnforhold Alle sonderinger i og like ovenfor skoleområdet tyder på at grunnen består av lagdelte masser. Borkurver fra dreietrykksonderingene indikerer at løsmassene i hovedsak består av friksjonsmasser i antatt sandfraksjon, med tynne sjikt av mer finkornige masser. Dette er bekreftet ved prøvetaking. Dybder til antatt berg er inntil 2 m på selve skoleområdet. Det er også utført totalsonderinger i forbindelse med prosjektering av spuntoppstøtting for et planlagt tilbygg på nordsiden av hovedbygget på skolen. Ved totalsonderingene er det utført innboring i berg som bekrefter antatt bergnivå fra dreietrykksonderingene. Enkelte leirprøver, som også inneholder tynne sjikt med finsand, har en omrørt skjærstyrke s r <2 kpa og sensitivitet St > 15, dvs. innenfor definisjonen på sprøbruddmateriale iht. NVEs retningslinjer 1/28. Generelt er imidlertid leira lite til middels sensitiv. Selv om lagdelingene til en viss grad ser ut til å ha samme helning som terrenget, tyder undersøkelsene på at det ikke er sammenhengende lag med sprøbruddmateriale i skoleområdet og i skråningen opp mot Høknesvegen. Nord for Høknesvegen er det enten berg i dagen eller små til moderate dybder til berg. Både observasjoner og grunnundersøkelser tyder på at det er en øst-/vestgående bergrygg mellom skoleområdet og Husmyra kvikkeleiresone. På borplanen, tegning , er det markert områder med observasjoner av berg i dagen. I et tidligere borpunkt for Høknesvegen, pkt 2 i rapport o.689-2, er det registrert tynne lag med kvikkleire fra,5 2 m under terreng. Herunder består løsmassene av sand. Dybde til antatt berg er ca. 5 m. I prøveserie i hull 1 gjengitt i rapport o. 771 noe lengre øst, er det ikke påvist kvikkleire eller sprøbruddmateriale, se borplan for beliggenhet av prøven og vedlegg nr. 4 for laboratorieresultater /ER 14. april 211 Side 7 av 9 c:\users\arv\otlocal\mia\workbin\76b8ef.\r docx

8 Olav Duun videregående skole Grunnundersøkelser- Utredning av skredfare M U L T I C O Vedlegg N S U L9 T 4.3 Grunnvann Det er nedstatt flere poretrykksmålere både ved våre tidligere oppdrag for skolen i 29 og 21 samt i forbindelse med denne undersøkelsen. For beliggenhet av målerne vise til borplanen på tegning Tabell 2 viser målt poretrykk fram til mars 211. Tabell 2 Poretrykksavlesning BP. Kote terreng Kote piezometerspiss Høyeste målte poretrykk, u [kpa] Grunnvannsnivå fra poretrykk [kote]* ,9 +23,3 tørr < +23,3 32A +3,1 +24,1 tørr < +24,1 32B +3,1 +21, , ,8 +29,3 tørr < +29,4 41A +31,7 +28,7 tørr < +28,7 41B , ,4 * Hydrostatisk poretrykksfordeling Grunnvannstanden varierer normalt med årstider og nedbør. Erfaringsmessig kan grunnvannsnivået stå høyere i perioder med nedbør og/eller snøsmelting. Det kan heller ikke utelukkes at filterspissene står i drenerende lag og at det finnes en grunnvannstand som ligger på et tett lag over disse nivåene. Det bemerkes imidlertid at det er nedsatt poretrykksmålere i flere nivåer i skråningen og at avlesning av målerne i skråningen ovenfor skoleområdet bl.a. er utført i en nedbørrik periode på høsten Utredning av fare for kvikkleireskred Vi har vurdert faren for kvikkleireskred med utgangspunkt i figur 4.1. Flytskjema for utredning av potensiell skredfare og figur 4.2 Flytskjema for vurdering av reell skredfare i NVEs retningslinjer, 1/ Vurdering av planområdet med tilliggende terreng Selve skoleområdet ligger utenfor en eksisterende faresone for kvikkleireskred. Både tidligere grunnundersøkelser og grunnundersøkelser utført i denne omgang, har påvist at grunnen på selve skoleområdet består av lagdelte masser av sandige masser med tynne sjikt av leire. Leira er generelt lite til middels sensitiv, men enkeltprøver viser tynne sjikt med masser som ligger innenfor grensen til å defineres som sprøbruddmateriale iht. NVEs retningslinjer 1/28. Undersøkelsene tyder imidlertid på at det ikke er sammenhengende lag med sprøbruddmateriale verken på skoleområdet, øst for området eller i skråninga opp mot Høknesvegen ovenfor skolen. Poretrykksmålinger viser videre at grunnvannstanden er lav i området, også i perioder med mye nedbør. Ut fra en totalvurdering av topografi og påviste grunnforhold, er det ikke fare for skred med sprø bruddutvikling. Planområdet vurderes dermed å ikke ligge i et potensielt løsneområdet for kvikkleireskred /ER 14. april 211 Side 8 av 9 c:\users\arv\otlocal\mia\workbin\76b8ef.\r docx

9 Olav Duun videregående skole Grunnundersøkelser- Utredning av skredfare M U L T I C O Vedlegg N S U L9 T 5.2 Vurdering av området ovenfor Høknesvegen Det er en øst-/vestgående bergrygg mellom skoleområdet og Husmyra kvikkeleiresone. Det er også berg i dagen videre i skråninga videre nordover og i den østlige delen av Høknesåsen boligområde. I den søndre delen av Husmyra kvikkleiresone faller terrenget av mot vest. Videre nordover i sona faller terrenget av nordover mot Skoglytrøa boligfelt. I den nordligste delen av kvikkleirsona faller terrenget av mot sør fra Dølvegen og mot Skoglytrøa. Ut fra vurdering av terrenghelninger, observert berg i dagen samt beliggenhet av kvikkleiresona, vil det ikke være fare for at skoleområdet for Olav Duun vgs. ligger innenfor utløpssonen for et kvikkleireskred. Se borplan og terrengprofil på hhv. tegning og 11. Sannsynlig skredretning vurderes å være i retning nordvest mot Skoglytrøa og videre ned i Kleppadalen som går i retning øst-vest langt nord for skoleområdet. Skredfaren i dette området av kvikkleiresona er ikke vurdert hensiktsmessig å utrede i dette oppdraget. 5.3 Konklusjon Med bakgrunn i ovennevnte vurderinger er både potensiell og reell skredfare utredet. Iht. figur 4.2 i NVE 1/28 vurderes området klarert med hensyn til fare for kvikkleireskred. Det anses derfor ikke nødvendig å utføre stabilitetsanalyser i forbindelse med reguleringsplanenen. For stabilitetsanalyser og geoteknisk prosjektering av de konkrete utbyggingsprosjektene vises til våre oppdrag nr og Referanser /1/ NS-EN 199-1:22 + NA:28 (Eurokode ) /1/ NS-EN :24 + NA:28 (Eurokode 7) /2/ NS-EN :27 + NA:28 (Eurokode 7, del 2) /3/ NS-EN :24 + NA:28 (Eurokode 8) /4/ NS 8:1982 Geoteknisk prøving - Laboratoriemetoder - Konsistensgrenser - Begreper, terminologi og symboler /5/ NS 82:1982 Geoteknisk prøving - Laboratoriemetoder - Konusflytegrensen /6/ NS 83:1982 Geoteknisk prøving - Laboratoriemetoder - Plastisitetsgrensen /7/ NS 85:199 Geoteknisk prøving - Laboratoriemetoder - Kornfordelingsanalyse av jordprøver /8/ NS 811:1982 Geoteknisk prøving - Laboratoriemetoder - Densitet /9/ NS 813:1982 Geoteknisk prøving - Laboratoriemetoder - Vanninnhold /1/ NS 815:1988 Geoteknisk prøving - Laboratoriemetoder - Bestemmelse av udrenert skjærstyrke ved konusprøving /11/ NS 816:1988 Geoteknisk prøving - Laboratoriemetoder - Bestemmelse av udrenert skjærstyrke ved enaksial trykkprøving /12/ HB 14: 25 Statens Vegvesen Håndbok 14 Laboratorieundersøkelser Utførelse av Treaksialforsøk /13/ NVEs retningslinjer for planlegging og utbygging i områder langs vassdrag (R1/28) /ER 14. april 211 Side 9 av 9 c:\users\arv\otlocal\mia\workbin\76b8ef.\r docx

10 Olav Duun videregaende skole Grunnunderskelser- Utredning av skredfare M UL T ICONSUL Vedlegg 9 T Arkivreferanser: Fagomrade: Geoteknikk Stikkord: Stabilitet, kvikkleire Land/Fylke: Nord-Tmndelag Kartblad: 1723 IV Kommune: Namsos UTM koordinater, Sone: 32W Sted: Hknes st: 6222 Nord: 715 Distribusjon: Begrenset D Intern D Fri (Spesifisert av Oppdragsgiver) Dokumentkontroll: Dokument Revisjon 1 Revisjon 2 Revisjon april211 Dato Sign Dato Sign Dato Sign Dato Sign Forutsetninger Grunnlagsdata Teknisk inn hold Utarbeidet Arv qy Kontrollert Err Utarbeidet ArvO.Yv Kontrollert Err Utarbeidet ArvtAYi/ Kontrollert Err Format Utarbeidet Arvt:lvv Anmerkninger Kontrollert Err Godkjent for utsendelse ( Oppd ragsansvarl ig) Dato: Is: ocltt? 11 u /'\ lltr /ER c:\users\arv\otlocal\mia\workbin\76b8ef.o\r docx 14. april 211

11 I I Avsluttet Forboret mot stein, blokk eller fast grunn Middels stor motstand Meget liten motstand Meget stor motstand Avsluttet uten og na fast grunn eller be rg I Avsluttet Middels stor motstand Liten motsta nd Stor motstand mot antatt berg Halve omdreininger pr. m synk SI;Ht med slegge Vedlegg 9 Sonderinger utfres for a fa en orienterin g om grunnens relative fasthet, lagdeling og dybder til antatt berg eller annen fa st grunn. DREIESONDERING {NGF M elding 3) Utfres med skjtbare 4>22 mm borstenger med 2 mm vridd spiss. Boret dreies manuelt eller maskinelt ned i grunnen med inntil 1 kn (1 kg) vertikalbelastning pa stengene. Hvis det ikke synker for denne lasten dreies det maskinelt eller manuelt. Antal! Y,-omdreininger pr.,2 m synk registreres. Boremotstanden presenteres i diagram med vertikal dybdeskala og tverrstrek for hver 1 Y.-omdreininger. Skravur angir synkning uten dreiing, med pafrt vertikallast under synk angitt pa venstre si de. Kryss angir at borstengene ble rammet ned i grunnen. RAMSONDERING {NS-EN ISO ) Boringen utfl2)res med skjtbare 4>32 mm borstenger og spiss med normert geometri. Boret rammes med en ramm eenergi pa,38 knm. Antal! slag pr.,2 m synk registreres. Boremotstanden illustreres ved angivelse av rammemotstanden Oo pr. m nedramming. Oo = loddets tyngde * fallhyde/synk pr. slag (knm/m) so l SO knmlm Sidelriksjon. Is, MPa I I I I I I I I I 9 1 I I I I 1 I I I r 5 Oo (knm/m) Spissmotstand, qc, MPa Poretrykk, u, MPa 5 co V TRVKKSONDERING {NGF M elding 5) Utfres ved at en sylindrisk, instrumentert sonde med konisk spiss presses ned i grunnen med konstant penetrasjonshastighet 2 mm/s. Under nedpressingen males kraft mot konisk spiss og friksjonshylse, slik at spi ssmotstand q, og sidefriksjon f, kan beregnes (CPT). I till egg kan poretrykket u males like bak den konen. Malingene utfres kontinuerlig hver,2 m og metoden gir derfor detaljert informasjon om grunnforholdene. Resultatene kan benyttes til a bestemme lagdelin g, jordart, lagringsbetingelser og mekaniske egenskaper (skjaerfasthet, deformasjons- og konsolideringsparametre). DREIETRVKKSONDERING {NGF Melding 7) Utfres med glatte skjtbare <f>36 mm borstenger med en normert spiss med hardmetallsveis. Borstengene presses ned i grunnen med konstant hastighet 3 m/min og konstant rotasjon shastighet 25 omdr./min. Rota sjonshastigheten kan kes hvis nl2)dvendig For (kn) ' Stein 1: Borsynk i berg 5 em/min. Nedpressingskraften For (kn) registreres automatisk under disse betingelsene, og gir grunnlag for a bedmme grunnforholdene. Metoden er spesielt hensiktsmessig ved pavisning av kvikkleire i grunnen. BERG KONTROLLBORING Utfres med skjtbare <f>45 mm stenger og hardmetall borkrone med tilbakeslagsventil. Det benyttes tung slagborhammer og vannspyling med hyt trykk. Boring gjennom lag med ulike egenskaper, for eksempel grus og!eire, kan registreres, likedan penetrasjon av blokker og strre steiner. For verifisering av berginntrengning bores 3 m ned i berget, eventuelt med registrering av borsynk for sikker pavisning. GEOTEKNISK INFORMASJON TERMINOLOGI FOR BO REMETO DE R OG PR ESENTASJON AV RESULTATER. REF. NGF MELDING 2 OG NS EN-ISO &2. Data: Tegnet: MULTICONSULT AS rols Postboks 623 Sluppen Vedleggsnummer: Tegningsnr. : 7486 TRONDHEIM 4 la Kontrollert: arv Revisjon: FELT E Godkjent: Revisjonsdato:

12 too Bortid s/m Spyletrykk MPa Matekraft For (kn) (f) TOTALSONDERING (NGF Melding 9) Vedlegg 9 Kombinerer metodene dreietrykksondering og bergkontrollboring. Det benyttes 45 mm skj!lltbare borstenger og 57 mm stiftborkrone med tilbakeslagsventil. Under nedboring i bl!llte lag benyttes dreietrykksmodus, og beret presses ned i bakken med konstant hastighet 3 m/min og konstant rotasjonshastighet 25 omdreininger/ min. Nar faste lag patreffes!1)kes f!1)rst rotasjonsha stigheten. Gir ikke dette synk av beret benyttes spyling og slag pa borkronen. Nedpressingskraften For (kn) registreres kontinuerlig og vises pa diagrammets h!llyre side, mens markering av spyletrykk, slag og bortid vises til venstre. MASKINELL AUGERBORING Utf!llres med hul borstang pasveiset en metallspiral med fast stigeh!llyde (auger). Med borrigg kan det bores til 5-2 m dybde, avhengig av jordart, lagringsfasthet og beliggenhet av grunnvannstanden. Med denne metoden kan det tas forstyrrede posepr!1)ver ved a samle materialet mellom spiralskivene. Det er ogsa mulig a benytte enklere handholdt utstyr som for eksempel skovlpr!1)vetaking. 1 Pr vemarkering Uforstyrret Omr rt + PRQ)VETAKING (NGF Melding 11) Utf!llres for unders!llkelse av jordlagenes geotekniske egenskaper i laboratoriet. Vanligvis benyttes stempelpr!llvetaking med innvendig stempel for opptak av 6-1 em lange sylinderpr!llver. Pr!llvesylinderen kan vaere av plast eller stal, og det kan benyttes utstyr bade med og uten innvendig pr!llvesylinder. Pa!1)nsket dybde blir pr!llvesyfinderen presset ned mens stempelet holdes i ro. Det skjaeres derved ut en jordpr!llve som trekkes opp til overflaten, der den blir forseglet for transport til laboratoriet. Pr!llvediameteren kan variere mellom 54 mm (vanligst) og 95 mm. Det er ogsa mulig a benytte andre typer pr!llvetakere, som for eksempel rampr!llvetakere og blokkpr!llvetakere. Pr!1)vekvaliteten inndeles i Kvalitetsklasse 1-5, der 1 er h!llyeste kvalitet. Stempelpr!llvetaking gir vanligvis pr!llver i Kvalitetskla sse 1-2 for!eire. VINGEBORING (NGF Melding 4) Utf!llres ved at et vingekors med dimensjoner b x h 55x11 mm eller 65x13 mm presses ned i jorden og roteres med jevn hastighet, samtidig som dreiemomentet blir malt. Dette utf!llres med jorden i uforstyrret (f!llrste gangs brudd) og omr!llrt tilstand etter gjentatte rotasjoner av vingekorset. Udrenert skjaerfasthet Cuv og c., beregnes ut fra henholdsvis dreiemomentet ved brudd og etter omr!llring. Fra dette kan ogsa sensitiviteten 51 = Cuv/c., bestemmes. Tolkede verdier rna vanligvis korrigeres empirisk for opptredende effektivt overlagringstrykk i maleniva, samt jordartens pla stisitet. 2 < u (kpa) GEOTEKNISK INFORMASJON TERMINOLOGI FOR BOREMETODER OG PRESENTASJON AV RESULTATER. REF. NGF MELDING 2 OG NS EN-ISO &2. Data : Tegnet: MULTICONSULT AS rols Postboks 623 Sluppen Vedleggsnummer: Tegningsnr.: 7486 TRONDHEIM 4 lb PORETRYKKSMALING (NGF Melding 6) Malingene utf!llres med et standr!llr med filterspiss eller med hydraulisk (apent)/elektrisk piezometer (poretrykksmaler). Filteret eller piezometerspissen pamontert piezometerr!llr presses ned i grunnen til!1)nsket dybde. Stabilt poretrykk registreres fra vannets stigeh!llyde i r!llret eller ved avlesning av elektriske signaler. Valg av utstyr vurderes pa bakgrunn av grunnforhold og hensikten med malingene. Grunnvannstand observeres direkte i borhullet. FELT Kontrollert: Godkjent: arv {V oaa Revisjon : Revisjonsdato: E

13 MINERAlSKEJORDARTER Vedlegg 9 Ved prveapning klassifiseres og klassifiseres jordarten. Mineralske jordarter klassifiseres pa grunnlag av korngraderingen. Betegnelse og kornstrrelser for de enkelte fraksjoner er: Fraksjon Kornst(llrrelse (mm) Leire <,2 Silt,2-,63 Sand,63-2 Grus 2-63 Stein Blokk >63 En jordart kan inneholde en eller flere av fraksjonene over. Jordarten benevnes i henhold til korngraderingen med substantiv for den fraksjon som har dominerende betydning for jordartens egenskaper og adjektiv for medvirkende fraksjoner (for eksempel siltig sand). Leirinnholdet har strst betydning for benevnelsen. Morene er en usortert breavsetning som kan inneholde aile fraksjoner fra leire til blokk. Den strste fraksjonen angis frst i beskrivelsen etter egne benevningsregler, for eksempel grusig morene. ORGANISKE JORDARTER Organiske jordarter klassifiseres pa grunnlag av jordartens opprinnelse og omdanningsgrad. De viktigste typer er: Benevnelse Torv Fibrig torv De/vis fibrig torv, mellomtorv Amorf torv, svorttorv Gytje og dy Humus Mold og matjord Beskrivelse Myrplanter, mer eller mindre omdannet. Fib rig med lett gjenkjennelig plantestruktur. Viser noe styrke. Gjenkjennelig plantestruktur, ingen styrke i planterestene. lngen synlig plantestruktur, svampig konsistens. Nedbrutt struktur av organisk materiale, kan inneholde mineralske bestanddeler. Planterester, levende organismer sam men med ikke-organisk inn hold. Sterkt omvandlet organisk materiale med l s struktur, utgjr vanligvis det vre jordlag. SKJJERFASTHET Skj<erfastheten uttrykkes ved jordens skj<erfasthetsparametre a, c, (tan) (effektivspenningsanalyse) eller c, (c,a, c,, c,p) (totalspenningsanalyse). Effektivspenningsanalyse: Effektive skjaerfasthetsparametre a, c, (tan) (kpa, kpa,, -) Effektive skj<erfasthetsparametre a (attraksjon), tanf (friksjon) og evtl. c = atan (kohesjon) bestemmes ved treaksiale belastningsforsk pa uforstyrrede (leire) eller innbyggede (sand) prver. Skj<erfastheten er avhengig av effektiv normalspenning (totalspenning - poretrykk) pa kritisk plan. Forsksresultatene fremstilles som spenningsstier som viser spenningsutvikling og tilhrende tyningsutvikling i prv en frem mot brudd. Fra disse samt annen informasjon bestemmes karakteristiske verdier for skj<erfasthetsparametre for det aktuelle problemet. For effektivspenningsanalyse kan ogsa poretrykksparameteren D bestemmes fra forsksresultatene. Totalspenningsanalyse: Udrenert skjaerfasthet, cu (kpa) Udrenert skj<erfasthet bestemmes som den maksimale skj<erspenning et materiale kan pafres fr det bryter sammen. Denne skj<erfastheten representerer en situasjon med raske spenningsendringer uten drenering av poretrykk. I laboratoriet bestemmes denne egenskapen ved enaksiale trykkforsk (c"'), konusforsk (c,,, CukrL udrenerte treaksialforsk (cua, c,p) og direkte skj<erforsk (c,). Udrenert skj<erfasthet kan ogsa bestemmes i felt, for eksempel ved trykksondering med poretrykksmaling (CPTU) (c"'p'") eller vingebor (cuv, c"'). Spenningssr sin tf>k =tan f3 D=1(tana-t) 71 a SENSITIVITET St (-) Sen sitiviteten S, = cu!c, uttrykker forholdet mellom en leires udrenerte skj<erfasthet i uforstyrret og omrrt tilstand. Dette kan bestemmes fra konusforsk i laboratoriet eller ved vingeborforsk i felt. Kvikkleire har for eksempel meget lav omrrt skj<erfasthet c, (s, <,5 kpa), og viser derfor som regel meget hye sensitivitetsverdier. GEOTEKNISK INFORMASJON TERMINOLOGI FOR LABORATORIEUNDERSKELSER OG PRESENTASJON AV RESULTATER. REF. NGF MELDING 2 OG NS EN- ISO &2. MULTICONSULT AS Postboks 623 Sluppen 7486 TRONDHEIM Dato: Vedleggsnr.: 4 Tegnet: rols Tegningsnr.: 2a LAB Kontrollert: arv Revisjon : E O.r v Godkjent: oaa Revisjonsdato:

14 VANNINNHOlD (w %) Vanninnholdet angir masse av vann i % av masse ti1lrt {fast) steff i massen og bestemmes fra trking av en jordprve ved 11 ( i 24 timer. KONSISTENSGRENSER- Fl YTEGRENSE (w 1 %) OG PLASTISITETSGRENSE (wp %) Vedlegg 9 Konsistensgrensene {Atterbergs grenser) for en jordart angir vanninnholdsomradet der materia let er plastisk {form bart). Flytegrensen angir vanninnholdet der materia let gar fra pla stisk til flytende tilstand. Plastisitetsgrensen {utrullingsgrensen) angir vanninnholdet der materia let ikke Ienger kan formes uten at det sprekker opp. Plastisiteten lp = w 1 - w. {%) angir det plastiske omradet for jordarten og benyttes til klassifisering av plastisiteten. Er det naturlige vanninnholdet hyere enn flytegrensen blir materia let flytende ved omrl1)ring. DENSITETER Densitet {p, g/cm 3 ) Korndensitet (p, g/cm 3 ) TQlrr densitet {pd, g/cm3} TYNGDETETTHETER Tyngdetetthet (y, kn/m 3 ) Spesifikk tyngdetetthet (y, kn/m 3 ) TQlrr tyngdetetthet (yd, kn/m 3 ) PO RET All OG POR{l)SITET PORETALL e {-) PORSITET n {%} Masse av prve pr. volumenhet. Bestemmes for he! sylinder og utskaret del. Masse av fa st steff pr. volumenhet fast steff Masse av ti1lrt steff pr. volumenhet Tyngde av prve pr. volumenhet {y = pg = y,{ 1+w/1){1-n/1), der g = 1 m/s 2 ) Tyngde av fast steff pr. volumenhet fast steff (y, = p,g) Tyngde av ti1lrt steff pr. volumenhet {yd = p g = y,( 1-n/ 1)) Velum av porer dividert med velum fast steff {e = n/{1-n)) der n er porl1)sitet {%) Velum av porer i% av totalt velum av prven KORNFORDELINGSANAl YSE En kornfordelingsanalyse utfres ved vat eller trr sikting av fraksjonene med diameter d >,125 mm. For mindre partikler bestemmes den ekvivalente korndiameteren ved slemmeanalyse og bruk av hydrometer. I slemmeanalysen slemmes materialet opp i vann og densiteten av suspensjonen males ved bestemte tidsintervaller. Kornfordelingen kan da bestemmes fra Stokes lev om sedimentering av kuleformede partikler i vann. Det vii ofte V<Ere ndvendig med en kombinasjon av metodene. DEFORMASJONS- OG KONSOLIDERINGSEGENSKAPER Jordartens deformasjons- og konsolideringsegenskaper benyttes ved setningsberegning og bestemmes ved hjelp av belastningsforsk i dometer. Jordprven bygges inn i en stiv ring scm forhindrer sideveis deformasjon og bela stes vertikalt med trinnvis eller kontinuerlig kende last. Sammenhrende verdier for last og deformasjon {tyning E) registreres, og materia lets deformasjonsmodul {stivhet) kan beregnes scm M =!'J.cr' I!'J.s og presenteres om funksjon av vertikalspenning cr'. Deformasjonsmodulen viser en systematisk oppfrsel for ulike jordarter og spenningstilstander, og oppfl1)rselen kan hensiktsmess ig beskrives med modulfunksjoner og inndeles i tre modeller: Modell Konstant modul Line<Ert kende modul Para bol sk kende modul Moduluttrykk M = mo,cra M = m{cr'{ ± cr,)) M = m{cr' { ± cr,)) Jordart- spenningsomnide OC!eire, cr' < cr/ {cr/ = prekonsoliderin gsspenningen) Leire, fin silt, cr' > cr/ Sand, grov silt, cr' > cr/ PERMEABILITET k (cm/s eller m/ar) Permeabiliteten defineres scm den vannmengden q scm under gitte betingelser vii strmme gjennom et jordvolum pr. tidsenhet. Generelt bestemmes permeabiliteten fra f1gend e sammenheng: q = kia, der A er bruttoareal av tverrsnittet norma it pa van nets strmningsretning og i = hydraulisk gradient i strl1)mningsretningen {= potensialforskje ll pr. lengdeenhet).permeabiliteten kan bestemmes ved strmningsforsk i laboratoriet ved konstant eller fallende poten sia l, eventuelt ved pumpe- eller strmningsforsk i felt. KOMPRIMERINGSEGENSKAPER Ved komprimering av en jordart oppn as tettere lagring av mineralkornene. Komprimeringsegenskapene for en jordart bestemmes ved at prver med forskjellig vanninnhold komprimeres med et bestemt komprimeringsarbeid {Standard eller Modifisert Proctor forsk). Resultatene fremstilles i et diagram scm vi ser trr densitet scm funksjon av innbyggingsva nninnhold. Den maksimale trrdensiteten scm oppnas {Pdm.,) benyttes ved spesifikasjon av krav til utfrelsen av komprimeringsarbeider. Det tilhrende vanninnhold benevnes optima it vanninnhold {wopt). TELEFARLIGHET En jordarts telefarlighet bestemmes ut i fra kornfordelingskurven eller ved a male den kapiii<ere stigehyde for materia let. Telefarligheten kla ssifise res i gruppene T1 {lkke telefarlig), T2 {Lite telefarlig), T3 {Middels telefarlig) og T4 {Meget telefarlig). HUMUSINNHOlD Humusinnholdet bestemmes ved kolorimetri og bruk av natronlut {NaOH -forbindelse). Metoden angir innholdet av humufiserte organiske bestanddeler i en relativ ska la. Andre metoder, scm gldning av jordprl1)ve i varmeovn og vat-oksydasjon med hydrogenperoksyd, kan ogsa benyttes. GEOTEKNISK INFORMASJON TERMINOLOGI FOR LABORATORIEUNDERS KELSER OG PRESENTASJON AV RESULTATER. REF. NGF MELDING 2 OG NS EN-ISO &2_ MUL TICONSULT AS Postboks 623 Sluppen 7486 TRONDHEIM Dato: Vedleggsnr. : 4 Tegnet: rols Tegningsnr.: 2b Kontrollert: Revisjon : LAB MUL"'II arv ()_{lf Ill C ON SU L t Ill Godkjent: oaa Dl'l) Revisjonsdato: E

15 Vedlegg 9 OVERSIKTSKART Borplan nr. -1 Nord-T rndelag fylkeskommune Reguleringsplan Olav Duun vgs. MUL TICONSUL T AS 7486 TrordEin Tll: 73 1l 62 - Faks: 73 1l estokk 1:5

16 Vedlegg 9 i I ' I f I I KHB--o.8 K1-25 o.e Tegningstitte-l. Tegningsnr, Borplon Q TEGNFORKLARING: ENKEL SONDERING T RAM SON DERING DREIESONDERING (j) TOTALSONDERING (f) ::GUNNKOTE (x FJELLKONTROLLBORING PRVESERIE KJERNEBORING D PRVEGRDP PDRETRYKKMALING DREIETRYK KSONDERING 'V TRYKKSONDERING 181 SKRUPLATErDRSiK VINGEBORING ;:::;;:::;FJELL I DAGEN BDRET DYBDE + (BDRET I F JELU ----BORBOK NRo23745 LAB.BOK NRo2198 KARTGRUNNLAGo HYDEREFERANSEo NGO (NN 1954) KOORDINATSYSTEM: EUREF 89 SONE JZV UTGANGSPUNKT FOR NIVELLEMENTo TIDLIGERE BORINGERo Tidligere boringer er opptegnet fra scannet kopi og kan ha noe avvik. Tidligere boringer er angitt med indekser foron borhullsnr: K-Xo K1-Xo K2-K MCI-Xo BORINGER BORINGER BORINGER BORINGER FRA FRA FRA FRA KUMMENEJE RAPPORT NR. o.277 (1964) OG o.771 (1968) KUMMENEJE RAPPORT NR. o (1989)-HKNESASEN BOLIGFELT, NAMSOS KUMMENEJE RAPPORT NR. o (1992)-HKNESASEN BOLIGFELT, NAMSOS MULTICONSULT RAPPORT NR (29)-LAV DULIN VGS, NAMSOS Kvikkleiresone 1125 Husmyra Nord- Tremdelag fylkeskommune Reguleringsplan Olav Duun vgs. Gru nnunderskelser Borplan 1:2 I I I l _,I v 7486 TRONDHEIM TIL Fax:

17 TERRENGKDTE 31,7m E LLJ LLJ D> m <SJ >- Ct' D Q_ V ANNINNHDLD DG KDNSISTENSGRENSER % SKJfRFASTHET Vedlegg 9 Su (kn/m 2 ) LEIRE og FINSAND lagdel t LEIRE m/fmandlag SAND. f1n/m1ddels LEIRE m/ slit-/fmandlag SAND. f1n, slit1g IN/ v / 5p; I I T J c c? c c , , ,3 12,51 T T T (til v T, cr v c) \ C \} v PR = PRVESERIE SK = SKDVLEBDRING PG = PRVEGRDP VB = VINGEBDRING BDRBDK NR LAB.BDK NR o NA TURLIG V ANNINNHOLD --l WL FLYTEGRENSE WF -II -KONUSMETDDE f- Wp PLASTISITETSGRENSE n = PORSITET DNa = HUMUSINNHOLD gl = GLDET AP P = DENSITET = DOMETERFORSK P = PERMEABILITETSFORSK K = KDRNGRADERING T = TREAKSIALFORSK GEOTEKNISKE DATA Nord- T rn del og fyl keskom m u n e Reguleringsplon Olov Duun vgs Gru n nun derskel ser v KDNUSFORSK T OMRRT SKJfRFASTHET o TRYKKFORSK 11 <)-s % DEFORMASJON VED BRUDD + VINGEBDRING S t SENSITIVITET Borng nr Tegntngens ftlnavn 41 Hull 41-1 O.dwg -1 II II Borplan nr Borel dato MULTI CONSULT MUL TICQNSUL T AS Dato Tegnruk KorRI GoJn Dp-pdra-gs-nr Teg-nt-ng-sn-r Rev TRONDHEIM 41 4 Z 8 6 Til.: Fox: /7 1

18 TERRENGKDTE 19,4m E V ANNINNHDLD DG SKJfRFASTHET Vedlegg 9 KDNSISTENSGRENSER % D gl p (kn/m 2 LLJ LLJ n D> Su ) m <SJ g >- Ct' % % [idl Q_ D St planterester slltlag SAND. c5 1,9 IY :J. 12,21 cs 11,981 T LEIRE m/fmandlag ;z:7. c _7 - SAND m/lewlag ( LEIRE m/ enktynne fmandlag c 12,51, 5 1,98 \ v 22 5 G- 7 1 r-- 15 r-- PR = PRVESERIE v KDNUSFORSK NA TURLIG V ANNINNHOLD n = PORSITET SK = SKDVLEBDRING T OMRRT SKJfRFASTHET PG = PRVEGRDP W 1 FL YTEGRENSE DNa = HUMUSINNHOLD o TRYKKFORSK VB = VINGEBDRING WF -II -KONUSMETDDE gl = GLDET AP 11 <)-s % DEFORMASJON VED BRUDD + VINGEBDRING BDRBDK NR f- Wp PLASTISITETSGRENSE p = DENSITET LAB.BDK NR 2198 St SENSITIVITET = DOMETERFORSK P = PERMEABILITETSFORSK K = KDRNGRADERING T = TREAKSIALFORSK Borng nr Tegntngens ftlnavn GEOTEKN I SKE DATA 43 Hull dwg Borplan nr Nord- T rn del og fyl keskom m u n e -1 Reguleringsplon Olov Duun vgs Borel dato MULTI CONSULT Gru n nun derskel ser 9.11,21 II MUL TICONSUL T AS Dato Tegnet Kontrollert Godkjent truk ARV DAA Oppdragsnr Tegntngsnr Rev 7486 TRONDHEIM Til.: Fox: / II

19 TERRENGKOTE 24,9m E LLJ LLJ D> m <SJ >- Ct' D Q_ V ANNINNHOLO OG KDNSISTENSGRENSER % SKJfRFASTHET Su (kn/m 2 ) Vedlegg SAND m/tette le1rlag LEIRE m/ enk.sandlag -- SAND m/tette lelllag -- LEIRE enk.sandlag enk.gruskorn 5 sand1g SiltiQ I;' I /I I [7; v I I I oc;:: u c J (_ 2, , ,61 T T T 8- ' ' \7(11- v v (Y v p \ IJ r- r-+-,_-r-+--r-+--r-+ PR = PRVESERIE SK = SKOVLEBDRING PG = PRVEGROP VB = VINGEBDRING BDRBDK NR LAB.BOK NR o NA TURLIG V ANNINNHOLD --l WL FLYTEGRENSE WF -II -KONUSMETDDE f- Wp PLASTISITETSGRENSE n = PORSITET DNa = HUMUSINNHOLD gl = GLDET AP P = DENSITET = DOMETERFORSK P = PERMEABILITETSFORSK K = KDRNGRADERING T = TREAKSIALFORSK GEOTEKNISKE DATA Nord- T rn del og fyl keskom m u n e Reguleringsplon Olov Duun vgs Gru n nun derskel ser v KDNUSFORSK T OMRRT SKJfRFASTHET o TRYKKFORSK 11 <)-s % DEFORMASJON VED BRUDD + VINGEBDRING S t SENSITIVITET Borng nr Tegntngens ftlnavn Borplan nr -1 Borel dato 44 Hull dwg II MULTI CONSULT II MUL TICQNSUL T AS Dato Tegnruk Konoe GodeA Op-pdra-g-sn-r------Te_g_ntn-gs-nr R-ev TRONDHEIM 41 4 Z 8 6 Til.: Fox: /7 12

20 Vedlegg 9 u 2, u o (kn/m 2 ) 5 1 f s, f t (kn/m 2 ) i ( O ) Dybde, z (m) Dybde, z (m) q c, q t (MN/m 2 ) Dybde, z (m) Dybde, z (m) Oppdragsgiver: Nord-Trøndelag fylkeskom. Oppdrag: Reg.plan Olav Duun vgs. Tegningens filnavn: _41 Spissmotstand q c,t, poretrykk u 2, sidefriksjon f s,t og helning i. CPTU id.: 41 Sonde: 418 MULTICONSULT AS Dato: Tegnet: Kontrollert: arv err Oppdrag nr.: Tegning nr.: Versjon: Godkjent: Revisjon: oaa

21 Vedlegg u 2 (kn/m 2 ) 5 1 Dybde, z (m) q n (kn/m 2 ) q n (kn/m 2 ) 2 4 Effektivt overlagringstrykk, σ vo ' (kn/m 2 ) Dybde, z (m) Oppdragsgiver: Netto spissmotstand q n og poreovertrykk u 2. CPTU id.: MULTICONSULT AS Oppdrag: 41 Sonde: 418 Dato: Tegnet: Kontrollert: arv err Oppdrag nr.: Tegning nr.: Versjon: Tegningens filnavn: Nord-Trøndelag fylkeskom. Reg.plan Olav Duun vgs _41 Godkjent: Revisjon: oaa

22 Vedlegg B q (-) R f (%) Dybde, z (m) Dybde, z (m) N m (-) 5 1 Dybde, z (m) Oppdragsgiver: Oppdrag: Spissmotstandstall N m, poretrykks- B q og friksjonsforhold R f. CPTU id.: MULTICONSULT AS 41 Sonde: 418 Dato: Tegnet: Kontrollert: arv err Oppdrag nr.: Tegning nr.: Versjon: Tegningens filnavn: Nord-Trøndelag fylkeskom. Reg.plan Olav Duun vgs _41 Godkjent: Revisjon: oaa

23 Vedlegg Komplett profil 9 Spissmotstand q t (kn/m 2 ) Poretrykksforhold B q (-) Jordartsid. Beskrivelse Identifikasjon 1 Sensitivt, finkornig materiale 2 Organisk materiale 3 Leire Ved variasjon 4 Leire - siltig leire i jordartgruppe 5 Leirig silt - siltig leire brukes begge 6 Sandig silt - leirig silt Id-boksene for 7 Siltig sand - sandig silt å beskrive 8 Sand - siltig sand materialet 9 Sand (eks. 5-7) 1 Grusig sand - sand 11 Meget fast, finkornig materiale 12 Sand - leirig sand Oppdragsgiver: Oppdrag: Jordartsidentifikasjon fra CPTU data - q t og B q. CPTU id.: 41 Sonde: 418 Dato: Tegnet: Kontrollert: arv err Oppdrag nr.: Tegning nr.: Versjon: Tegningens filnavn: Nord-Trøndelag fylkeskom. Reg.plan Olav Duun vgs _41 MULTICONSULT AS Godkjent: Revisjon: oaa

24 Vedlegg Samme symboler som q t - B q plott Spissmotstand q t (kn/m 2 ) Friksjonsforhold R f (%) Jordartsid. Beskrivelse Identifikasjon 1 Sensitivt, finkornig materiale 2 Organisk materiale 3 Leire Ved variasjon 4 Leire - siltig leire i jordartgruppe 5 Leirig silt - siltig leire brukes begge 6 Sandig silt - leirig silt Id-boksene for 7 Siltig sand - sandig silt å beskrive 8 Sand - siltig sand materialet 9 Sand (eks. 5-7) 1 Grusig sand - sand 11 Meget fast, finkornig materiale 12 Sand - leirig sand Oppdragsgiver: Jordartsidentifikasjon fra CPTU data - q t og R f. CPTU id.: MULTICONSULT AS Oppdrag: 41 Sonde: 418 Dato: Tegnet: Kontrollert: arv err Oppdrag nr.: Tegning nr.: Versjon: Tegningens filnavn: Nord-Trøndelag fylkeskom. Reg.plan Olav Duun vgs _41 Godkjent: Revisjon: oaa

25 DOKUMENTASJON MÅLEDATA - GEOTECH SONDER Vedlegg 9 Sonde nr.: 418 Sondetype: Arealforhold, a:.592 Arealforhold, b: Kalibreringsdato: Utførende: EGENSKAP (fra kalibreringsark) SPISSMOTSTAND SIDEFRIKSJON Maksimum spenning (MPa): 2..5 Måleområde (MPa): 2..5 Oppløsning, 2 12 bit (kpa): Oppløsning, 2 18 bit (kpa):.18.1 Max. temp.effekt, ubelastet (kpa): Temperaturområde ( o C): -4-4 Merknad 1: Merknad 2: Borleder: VT Assistent: Filtertype: Porøst filter Mettemedium: Mettemetode: Lufttemperatur ( o C): Forankring: Max. helning ( o ): Merknad 1: SONDEDATA UTFØRELSE MÅLEVARIABLE EGENSKAP SPISSMOTSTAND SIDEFRIKSJON Maksimal temperatureffekt (kpa): NULLPUNKTKONTROLL Før sondering (DOS): Etter sondering (DOS): Faktor NA (q) NB (f) Avvik (DOS):.. Før sondering (Windows): Etter sondering (Windows):.2 Avvik (Windows): Målestørrelse Spissmotstand Friksjon Samlet nøyaktighet, TOT (kpa) Tillatt nøyaktighet A1, k (kpa) Tillatt nøyaktighet A2, k (kpa) Tillatt nøyaktighet A3, k (kpa) Vurdering profil NØYAKTIGHETSVURDERING GEOTECH - VURDERING AV ANVENDELSESKLASSE ANVENDELSESKLASSE 1 1 Oppdragsgiver: Oppdrag: Nord-Trøndelag fylkeskom. Dokumentasjon av utstyr og målenøyaktighet. CPTU id.: MULTICONSULT AS Reg.plan Olav Duun vgs. Dato: 41 Sonde: Tegnet: arv Oppdrag nr.: Tegning nr.: Classic.13 Geotech AB PORETRYKK BEK PORETRYKK.19 NC (u) Poretrykk Kontrollert: err Versjon:

26 Vedlegg TOLKNING AV STYRKEPARAMETRE Valgt styringsverdi - friksjon: tan φ =.6 [-] Valgt styringsverdi - attraksjon: a = 1 kpa Valgt styringsverdi - kohesjon: c = a tanφ = 6 kpa 1.5% 4% 2% 1% 6% 1%.5% Effektiv radiell spenning, σ' r [kpa] Maks. skjærspenning, τ max = (σ' a - σ' r )/2 [kpa] Konsolideringsspenning, aksial: σ' ac (kpa): 7.1 Konsolideringsspenning, radial: σ' rc (kpa): 42. Volumtøyning i konsolideringsfase: ε vol (%) = V/V : 1.42 Baktrykk u b (kpa): 4 B - verdi = u/ σ c (-):.7 Vanninnhold w i (%): Densitet ρ i (g/cm 3 ): 2.4 Nord Trøndelag fylkeskommune Reguleringsplan Olav Duun vgs Treaksialforsøk. Tolkning av parametre. NTNU-plott. MULTICONSULT AS Sluppenvegen 23, 7486 TRONDHEIM Tlf.: Faks: Etter volumtøyning: Etter poretallsendring: Forsøksdato: Dybde, z (m): Borpunkt nr.: Prøvekvalitet Forsøk nr.: Tegnet: Kontrollert: 1 kjt arv Oppdrag nr.: Tegning nr.: Prosedyre: CAUa Tegningens filnavn: H41, dybde 6.,35m.xlsx Godkjent: oaa Programrevisjon: CAUa Hull 41.dybde 5,35m / Tolkning av parametre NTNU

27 Vedlegg Poretrykk, u [kpa] Aksiell tøyning, ε a [%] Maks. skjærspenning, (σ' a - σ' r )/2 [kpa] Aksiell tøyning, ε a [%] Mobilisert friksjon, tan ρ [-] Aksiell tøyning, ε a [%] a = 1 kpa benyttet for tolkning av tan ρ Nord Trøndelag fylkeskommune Reguleringsplan Olav Duun vgs Treaksialforsøk. Poretrykks- og mobiliseringsforløp. MULTICONSULT AS Sluppenvegen 23, 7486 TRONDHEIM Tlf.: Faks: Forsøksdato: Dybde, z (m): Borpunkt nr.: Forsøk nr.: Tegnet: Kontrollert: 1 kjt arv Oppdrag nr.: Tegning nr.: Prosedyre: CAUa Tegningens filnavn: H41, dybde 6.,35m.xlsx Godkjent: oaa Programrevisjon:

28 Vedlegg 9 Tid, t [sek,5 ] Volumtøyning i konsolideringsfasen, ε vol = V/V [%] Utpresset porevann i konsolideringsfasen, V [cm 3 ] Tid, t [sek,5 ] 1.6 Konsolideringsspenning, aksial: σ' ac (kpa): 7.1 Konsolideringsspenning, radial: σ' rc (kpa): 42. Volumtøyning i konsolideringsfase: ε vol (%) = V/V : 1.42 Baktrykk u b (kpa): 4 B - verdi = u/ σ c (-):.7 Vanninnhold w i (%): Densitet ρ i (g/cm 3 ): 2.4 Nord Trøndelag fylkeskommune Reguleringsplan Olav Duun vgs Treaksialforsøk. Vannutpressing - tid, konsolideringsfase. MULTICONSULT AS Sluppenvegen 23, 7486 TRONDHEIM Tlf.: Faks: Forsøksdato: Dybde, z (m): Borpunkt nr.: Forsøk nr.: Tegnet: Kontrollert: 1 kjt arv Oppdrag nr.: Tegning nr.: Prosedyre: CAUa Tegningens filnavn: H41, dybde 6.,35m.xlsx Godkjent: oaa Programrevisjon: CAUa Hull 41.dybde 5,35m / Plott vannutpressing-tid

29 .,. Vedlegg 9 I I I... f f....,. 'I' 'f,.,.,. '1',. 'l' '!' r f T T ' T f T T T.,. 'i'.,. " ".. "---, TALMT26.2m c!;' """ -,...,.., ' -., -,, I L l...,... Jii, F --">U "... < < - "''"""""B'""'' '1<2'1.'7 r ,1 - '" 5 ""''""" '. u -. / "'"' " ".. 11,1. " " l., "' " "'' -m.. "'.. 7oY, ; '" " '" 'rn CI'IIH<l1 t I.... lll DACI DliD Dal 1.DD 1. _, Korrl[lrt.u-llllill Q[ 111' PrrI"JU 111' Sltlrkltlo f> INF\ll _, Prllfil A-A.. -- f --. c,_ [ I [ ' " ; ' " 'or"'.. I I I ""' Beskrivelse Dato T o. Kontr. Godk' Ornal format Fog Nord-Trndelag flkeskommune Reguleringsplan av Duun vgs. Gru n nun derskel ser Profil A-A A -forlenget Tefnl;mens filnavn dwq Underlagets filnavn Hoknes.dwq IMJiestokk 1: 5 MUL TICONSUL T AS Dolo Konstr ftjnet Kontrollert Godkjent ARV DAA Oppdragsnr. Tegningsnr. Rev TRONDHEIIA Tlf.: Fax: /7 Geoteknikk N>UCO

30 Vedlegg 9

31 I Vedlegg 9 _ - PR-414 )1 7 III!V Ill Ill Ill CPTU-41 \1 Ill Ill PZA-41 PZB ,7 -e- -e- 3 '\7 1,"7 I"'/,TT'//,---T-R-"'-R -,//,77ru--rrr-- \\ \\ \\\, E - LEIRE og FINSAND, lagdelt - LEIRE m/finsandlag SAND, fin/middels 5 _ LEIRE m/silt-/finsandlag - SAND, fin, sil tig E" E r- 5- QJ -o r- _o >, = -- < I +28,7 (GV GV+27,4 I +25,7 D KDrrigert spissmotstand, q T (MPal Poretrykk, u (MPal Sidefriksjon, fs (MPal F DT kn Rev. Belkrlvelse Nord- Trndelag fylkeskommune Reguleringsplan Olav Duun vgs. Gru n nunderskel ser Dato Tean. Kantr. Godk Orglnal format A3 F a.g Geoteknikk T!l!lnil9..ens flnawi 414Jtl6-15.dwg Undertagets filnawi Heknes.dwg Mcllestokk 1:2 Ill MUL TICQNSUL T AS Dato Kanstr1f,et KA,'(} GodkjenbAA --enr lnlngen = lrondheim llf.: Fax: /7