SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf Fax E-post:

Transkript

1 SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf Fax E-post: Møteinnkalling Utvalg: Møtedato: Møtested: Møtetid: Utvalg for levekår Møterom Viksjøen Kl. 11:00 Ved eventuelt forfall er representanten selv ansvarlig for å innkalle vara. Varamedlemmer møter etter nærmere innkalling. Følgende tilleggssak vil bli ettersendt på epost til representantene: SAK 015/11: FORSLAG TIL SAMARBEIDSPROSJEKT MELLOM KOMMUNENE I ØST-FINNMARK FOR Å MØTE SAMHANDLINGSREFORMENS UTFORDRINGER Saksordfører: Karine Emanuelsen Kirkenes, Ulf Dæhlin Leder SMW Side 1 av3

2 SAKSLISTE: Saksnr.: Sakstittel: ArkivsakID: 004/11 TEAM SØR-VARANGER - SØKNAD OM REISESTØTTE Saksordfører: Ulf Dæhlin 10/ /11 SØKNAD PÅ STATLIGE MIDLER TIL STYRKING AV BARNEVERNTJENESTEN - OPPRETTELSE AV NY FAGSTILLING. Saksordfører: Karine Emanuelsen 10/ /11 SKOLEFRITIDSORDNINGEN - ENDRING AV BETALINGSSATSER Saksordfører: Arve Buljo 10/ /11 TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKOLEN I SØR-VARANGER KOMMUNE 2010 Saksordfører: Reidun Kolpus 10/ /11 TRESPRÅKLIG STEDSNAVNSKILTING I SØRVARANGER KOMMUNE - STATUS OG VEIEN VIDERE. Saksordfører: Ulf Dæhlin 10/ /11 SØKNAD OM SKJENKEBEVILLING - EINARS KIOSK - NARVESEN 685 KIRKENES LUFTHAVN Saksordfører: Reidun Kolpus 08/1212 Unntatt offentlighet 13 Side 2 av3

3 Side 3 av3

4

5

6

7 SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf Faks E-post: SAKSFRAMLEGG Sak til politisk behandling Saksbehandler: Nils-Edvard Olsen Virksomhetsleder:, tlf. Arkivkode: K1-223 Saksordfører: Ulf Dæhlin SAKSGANG Behandling: Utvalg for levekår Dato: Arkivsaksnr.: 10/2671 Møtedato: Saksnr.: 004/11 TEAM SØR-VARANGER - SØKNAD OM REISESTØTTE Vedlagte dokumenter: Nr. Dok.dato Tittel SØKNAD OM REISESTØTTE Dokumenter i saken: Dok.dato Type Avsender/mottaker Tittel SØKNAD OM REISESTØTTE I Kort sammendrag: Team Sør-varanger

8 I brev av søker om reisestøtte på kr ,-. Team Sør-Varanger er et samarbeid mellom Sandnes Idrettslag og Kirkenes og omegn skiklubb for å ivareta lagenes skiløpere på juniornivå. Kommunen budsjett inneholder ikke midler til å kunne støtte denne type aktivitet. Videre ber en om at dette er kostnader som må innarbeides i lagenes søknader om kulturmidler for Rådmannen finner derfor å innstille på at søknaden avslås. Faktiske opplysninger: I brev av søker om reisestøtte på kr ,-. Team Sør-Varanger er et samarbeid mellom Sandnes Idrettslag og Kirkenes og omegn skiklubb for å ivareta lagenes skiløpere på juniornivå. Målsettingen er: Skape de beste forutsetninger for maksimal utvikling hos den enkelte utøver Skape et bredt sosialt miljø med trivsel og tilhørighet, med minst mulig frafall Beholde utøvere i Sør-Varanger kommune lengst mulig Skape et økonomisk fundament for satsingen uten å tømme klubbkassene Teamet har et reisebudsjett for sesongen 2010/2011 på kr ,-. Det foreligger ikke noen finansieringsoversikt med søknaden. Rådmannens vurdering/konklusjon: Dette er et viktig arbeid for å holde ungdom i en viktig alder i fysisk aktivitet og ikke minst videreutvikle sine talenter. Kommunen budsjett inneholder ikke midler til å kunne støtte denne type aktivitet. Videre ber en om at dette er kostnader som må innarbeides i lagenes søknader om kulturmidler for Rådmannen finner derfor å innstille på at søknaden avslås. Kommuneplanens hovedmål: Sør-Varanger kommune skal utvikles til et lokalsamfunn som gir grunnlag for befolkningsvekst i alle deler av kommunen. Arealdisponering og offentlig service og tjenesteproduksjon skal dimensjoneres ut fra en samlet befolkning på innbyggere ved planperiodens utløp, og ha en kvalitet som gjør kommunen attraktiv som bosted og for etableringer og knoppskyting i privat næringsliv. Hovedmålet vil være retningsgivende for de politiske og administrative prioriteringer i hele den kommunale organisasjon i planperioden. Ut fra dette, skal det gjøres vurderinger i forhold til følgende satsingsområder: Næringsutvikling: Infrastruktur: Barn og ungdom: Viktig arbeid innen barn og unge. Kompetansebygging: Økonomi: Ikke budsjettmidler innenfor kommunens budsjett for 2011.

9 Universell utforming, jfr. bestemmelser i plan- og bygningslov: Alternative løsninger: Støtte søknaden helt eller delvis, men det forutsetter budsjettmessig dekning Forslag til innstilling: Utvalg for levekår vedtar å avslå søknad om reisestøtte for sesongen 2010/2011, jfr søknad av fra Team Sør-Varanger. Bente Larssen rådmann - Dette dokumentet er godkjent elektronisk i Sør-Varanger kommune og har derfor ingen signatur. -

10

11

12 SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf Faks E-post: SAKSFRAMLEGG Sak til politisk behandling Saksbehandler: Erna Bakken Virksomhetsleder:, tlf Arkivkode: K1Saksordfører: Karine Emanuelsen SAKSGANG Behandling: Utvalg for levekår Dato: Arkivsaksnr.: 10/2521 Møtedato: Saksnr.: 005/11 SØKNAD PÅ STATLIGE MIDLER TIL STYRKING AV BARNEVERNTJENESTEN - OPPRETTELSE AV NY FAGSTILLING. Vedlagte dokumenter: Nr. Dok.dato Tittel UTSENDING AV RUNDSKRIV Q31/2010 RETNINGSLINJER FOR SATSING PÅ KOMMUNALT BARNEVERN 2011 Rundskriv Q-31/2010 Retningslinjer for satsing på kommunalt barnevern Dokumenter i saken: Dok.dato Type Avsender/mottaker I Tittel Det kongelige barne- UTSENDING AV RUNDSKRIV Q-31/2010 likestillings- og RETNINGSLINJER FOR SATSING PÅ inkluderingsdepartem KOMMUNALT BARNEVERN 2011 Kort sammendrag: I forslaget til statsbudsjett for 2011 har regjeringen gått inn for å styrke det kommunale barnevernet med til sammen 240 mill. kroner, vel 3.8 mill. av dette til fordeling på

13 kommunene i Finnmark. Det legges opp til at denne satsningen også videreføres utover 2011 noe man vil komme tilbake til i de årlige budsjettproposisjonene. Det primære målet for styrking av kommunalt barnevern er at midler øremerkes opprettelse av nye fagstillinger, med begrunnelse i at antall saker i barnevernet har hatt stor økning hvert år siste tiår. Økning i antall saker i Sør-Varanger kommune vil framgå av en skjematisk framstilling nedenfor. Slik det framgår av denne oversikten kan man se at også barneverntjenesten i vår kommune sliter med å oppfylle lovens krav om at barn med behov for tiltak fra barnevernet skal få rett hjelp til rett tid. I tillegg sliter man med å oppfylle lovkrav i forhold til å følge opp alle saker slik de bør og skal eks planmessig arbeid i sakene. Det vil være Fylkesmannen i Finnmark som behandler søknadene fra kommunene. Søknadsfristen er 31. januar og søknad skal være behandlet av politikerne før eventuell tildeling skjer. Det vil bli tillagt positiv vekt dersom man (vedlagt søknaden) har utarbeidet en plan for styrking av barnevernet, utover det som det søkes midler om. Faktiske opplysninger: Bakgrunn og dagens organisatoriske situasjon: Sør-Varanger kommunes barneverntjeneste ble etablert som egen avdeling i 1992 når den nye barnevernloven ble iverksatt. Tjenesten har etter dette fått tilført flere stillinger, de to siste pr 1. januar -06 (100 % saksbehandlerstilling) og pr 1. august -08 (100 % rådgiverstilling delt mellom barnevern- og pp-tjenesten ikke saksbehandlerfunksjon). Barnevernstjeneste har pr dato slik bemanning: en 100 % merkantilstilling fem 100 % saksbehandlerstillinger en 100 % stilling som barnevernleder Barneverntjenesten er en selvstendig virksomhet, samlokalisert med pp-tjenesten i Postgårdens 1. etasje, slik man har vært siden sommeren Denne samlokaliseringen har viste seg hensiktsmessig i forhold til å fremme samarbeidet både generelt og i enkeltsaker. Relevant tallmateriale: Kostra syner følgende tall for Sør-Varanger kontra landet for øvrig, Finnmark fylke som helhet samt noen andre sammenlignbare kommuner (2009-tall): Barn med barneverntiltak 0 22 år, pr 1000 barn: - Hele landet Oslo Finnmark fylke Vadsø Hammerfest Alta Sør-Varanger 25,0 26,1 31,8 63,5 29,2 29,9 26,0 Årsverk: Tilsatte i barnevernet pr 1000 innbyggere 0-17 år: - Hele landet Oslo Finnmark fylke 3,1 3,7 3,9

14 - Vadsø Hammerfest Alta Sør-Varanger 3,7 4,3 2,8 2,9 Som man ser av disse tallene så ligger Sør-Varanger kommune lavt både i forhold til antall barn med tiltak fra barnevernet og i forhold til antall ansatte i denne sammenligningen. Videre utarbeider barneverntjenesten fortløpende en oversikt over Antall meldinger, undersøkelser og tiltakssaker som til enhver tid handteres av tjenesten, for de siste 4 årene: ÅRSTA LL 1. kvartal 2. kvartal 3. kvartal 4. kvartal SUM pr år 27 meldinger 29 meldinger 10 meldinger 33 meldinger 99 meldinger 13 henlagt 14 undersøkelser 8 henlagt 21 undersøkelser 1 henlagt 9 undersøkelser 1 henlagt 32 undersøkelser 23 henlagt 76 undersøkelser 41 meldinger 34 meldinger 19 meldinger 24 meldinger 118 meldinger 6 henlagt 35 undersøkelser 11 henlagt 23 undersøkelser 9 henlagt 10 undersøkelser 3 henlagt 21 undersøkelser 29 henlagt 89 undersøkelser 21 meldinger 47 meldinger 33 meldinger 50 meldinger 151 meldinger 3 henlagt 18 undersøkelser 12 henlagt 35 undersøkelser 13 henlagt 20 undersøkelser 17 henlagt 33 undersøkelser 45 henlagt 106 undersøkelser 56 meldinger 39 meldinger 42 meldinger 66 meldinger 6 henlagt 50 undersøkelser 3 henlagt 36 undersøkelser 12 henlagt 30 undersøkelser 16 henlagte 50 undersøkelser ÅRSTA LL UNDERSØK HENLAGT ETTER US VEDTAK HJELPETILTAK (mange uavklart pr ) UNDER OMSORG meldinger 37 henlagte 166 undersøkelser SUM BARN PÅ TILTAK pr Slik tallmaterialet viser så er antall meldinger til/ undersøkelser i barneverntjenesten mer enn fordoblet på fire år. En del meldinger blir henlagt uten videre oppfølging, enten på grunn av at de ansees som grunnløse, at man allerede er i undersøkelse i aktuell sak eller at saken overføres til annen hjelpeinstans for oppfølging. Den store økningen i antall undersøkelsessaker binder opp mye av saksbehandlerressursene i barneverntjenesten, begrunnet i at man har relativt kort frist på å gjennomføre undersøkelsen (3 måneder). Man kan i noen tilfeller utvide undersøkelsen til 6 måneder men dette bør ikke begrunnes i kapasitetsproblemer i tjenesten. Tjenesten har likevel måttet

15 utvide undersøkelsestiden i flere og flere saker, samt at man også har oversittet 6 måneders fristen i flere tilfeller nettopp grunnet mangel på kapasitet. Tjenesten har også måttet sette enkelte undersøkelsessaker på venteliste grunnet det samme. Det som likevel er mest bekymringsfullt vedrørende manglende saksbehandlerkapasitet i barneverntjenesten er at man ikke har kapasitet til tett, nødvendig og hensiktsmessig oppfølging og kontakt i enkeltsaker der man allerede har hjelpetiltak inne. Tjenesten har heller ikke kapasitet til å rekruttere gode tiltak og egen skolering ift forbedrede metoder for hjelp til barn og familier begge disse tingene er forsknings- og kunnskapsbasert bekreftet å være mest virkningsfulle som tiltak i familier med behov for hjelp fra barnevernet. Barneverntjenesten opplever at det sliter mye på gode fagfolk å stadig erfare ressursmessig utilstrekkelighet ovenfor barn og familier som vi ser har behov for hjelp. Mangelen på tidlig hjelp kan og vil sannsynligvis også føre til at barna og familien utvikler større problemer jo lengre tid uten hensiktsmessig og tilstrekkelig kontakt og bistand. I tillegg til den vanlige sakshandteringen skal barneverntjenesten delta som viktig og aktiv aktør i oppfølgingen av Kvello-metoden når denne nå skal implementeres i alle kommunens skoler og barnehager. Grov beregning viser at dette vil binde opp rundt 1/3 av en full stilling når alle skoler og barnehager er dekket. En revisjonsrapport fra Finnmark kommunerevisjon viser at barneverntjenesten i SørVaranger fulgte opp alle sine forpliktelser på en lovmessig riktig og forsvarlig måte i de sammenhenger og saker som ble undersøkt. Kommunerevisjonen gjorde sine undersøkelser ved barneverntjenesten høsten 2009, tjenestens sakstilfang og oppgaver er betydelig økt siden dette noe som tydeliggjøres av ovenfor nevnte tall. Det som denne rapporten imidlertid ikke hadde fokus på, var hvordan tjenesten faglig fulgte opp sakene med hjelpetiltak i hjemmet. Det er ikke konkret definert i Lov om barneverntjenester hvordan og hvor ofte slike saker skal følges opp det er derved disse sakene som oftest blir skadelidende når tjenesten må prioritere undersøkelsessaker (som har sine lovpålagte konkrete frister) og oppfølging av barn i fosterhjem og institusjon (også med konkrete lovkrav). Barneverntjenesten sliter også med å finne tid til det antall besøk i fosterhjemmene som man er pålagt, med å få på plass lovmessig planverk i alle saker og å sikre god evaluering i tiltakssaker nettopp for å sjekke om hjelpen som ytes er riktig og tilstrekkelig i forhold til de problemer som er avdekket hos barnet eller i familien. Ut fra denne gjennomgangen synes tydelig at barneverntjenesten må tilføres ressurser for styrking av tjenestetilbudet til sårbare barn, unge og familier. Rundskriv Q-31/2010 Retningslinjer for satsing på kommunalt barnevern 2011: Rundskrivet fra departementet sier at hoveddelen av den statlige satsingen skal gå til styrking av 1. linje barnevern til fagstillinger i kommunalt barnevern som bidrar til å sikre at lovpålagte oppgaver etter barnevernloven blir ivaretatt (Kostrafunksjon 244). Kommunene kan også søke på støtte til enkelte andre relaterte tiltak dersom man ikke har behov for tilførsel til flere stillinger. Fordeling av midlene skjer etter bestemte regler og relevant tallmateriale nærmere beskrevet i rundskrivet. Søknader med en vedlagt plan for styrking av barnevernet utover det man søker midler til, vil - som nevnt innledningsvis - bli tillagt positiv vekt. I denne planen bør det derfor nedfelles

16 kommunens satsing på barn og ungdom samt implementering av Kvello-metoden i alle kommunens skoler og barnehager. Sitèrt fra rundskrivet: En vekting av levekårsutfordringer bidrar til at kommuner som har prioritert barnevernet, men som har store levekårsutfordringer, likevel vil kunne få midler til stillinger. Ved i tillegg å vektlegge belastninger i barnevernet mener departementet at innretningen blir treffsikker. Videre skal rapportering knyttet til tildelte midler følge den ordinære halvårs rapporteringen som barneverntjenesten oversender Fylkesmannen. I tillegg skal kommunen avgi en enkel regnskapsrapport innen 1. februar Kommuneplanens hovedmål: Sør-Varanger kommune skal utvikles til et lokalsamfunn som gir grunnlag for befolkningsvekst i alle deler av kommunen. Arealdisponering og offentlig service og tjenesteproduksjon skal dimensjoneres ut fra en samlet befolkning på innbyggere ved planperiodens utløp, og ha en kvalitet som gjør kommunen attraktiv som bosted og for etableringer og knoppskyting i privat næringsliv. Hovedmålet vil være retningsgivende for de politiske og administrative prioriteringer i hele den kommunale organisasjon i planperioden. Ut fra dette, skal det gjøres vurderinger i forhold til følgende satsingsområder: Barn og ungdom: Det er rådmannens oppfatning at man opplever å ha mange utfordringer ift levekår for barn og unge i kommunen. Kommunestyret vedtak på at barn og ungdom skal være et satsingsområde for kommunen framover vurderes som et svært viktig signal i forhold til dette. Dersom kommuneplanens hovedmålsetting også skal kunne omfatte mer utsatte barn, unge og familier, må barneverntjenesten dimensjoneres til å klart de utfordringene som man har pr i dag. I tillegg at man også skal kunne klare å handtere barnevernfaglige utfordringer knyttet til den sterke veksten man ser for seg for Sør-Varanger kommune de kommende årene. Kompetansebygging: Det er rådmannens oppfatning at barneverntjenesten bør styrkes i forhold til å kunne tilpasse oppfølging og tiltak for utsatte barn og familier ut fra det som forsknings- og erfaringsmessig synes som mest virkningsfull hjelp. Kommunen har vedtatt å satse på førsteamanuensis Øyvind Kvellos teorier og metoder i forhold til tidlig innsats for utsatte barn og familier. Disse metodene vil også kunne tilføre barneverntjenesten ny kunnskap og nye metoder for utredning og hjelp. For å kunne lære seg dette og ta kunnskapen i bruk behøves mer tidsressurser enn det tjenesten disponerer i dag. Kompetanseutviklingen for barneverntjenesten vil blant annet også framgå av kompetanseutviklingsplanen tilknyttet Kvello-modellen for Sør-Varanger.

17 Økonomi: Det er i Rundskriv Q-31/2010 lagt til grunn at en fagstilling/ ett årsverk er stipulert til kr Man må ta stilling til hvilke kompetansekrav (og derved avlønning) som skal kreves ved utlysning og tilsetting til ny saksbehandlerstilling: Kommunalt barnevern stilles ovenfor store utfordringer ift vurdering av problemer og behov i sakene, og kravene til kompetent barnevernfaglig handtering er store fra private parter, samarbeidsinstanser, Fylkesnemnd og rettsapparat. Ut fra foreliggende tallmateriale (Kostra og rapporteringstall SSB og Fylkesmannen), samt andre ovenfor nevnte utfordringer, burde barneverntjenesten tilføres to nye saksbehandlerstillinger. Blant annet også for å kunne møte framtidige krav i en kommune i sterk vekst. Forslag til innstilling: Sør-Varanger kommune vedtar at det skal satses ytterligere på kommunens barneverntjeneste både ut fra dagens utfordringer, men like mye begrunnet i at man også barnevernfaglig skal stå rustet til å kunne yte rett hjelp til rett tid til utsatte barn, unge og familier - i en kommune i sterk vekst. Sør-Varanger kommune søker på statlige midler til to nye fagstillinger i barneverntjenesten. Barneverntjenesten skal lage en kommunal barnevernplan der man blant annet også tar høyde for de utfordringer som barneverntjenesten står ovenfor de kommende årene. Bente Larssen rådmann - Dette dokumentet er godkjent elektronisk i Sør-Varanger kommune og har derfor ingen signatur. -

18

19

20

21

22

23

24

25

26

27

28 SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf Faks E-post: SAKSFRAMLEGG Sak til politisk behandling Saksbehandler: Inge Walter Svendsen Virksomhetsleder:, tlf. Arkivkode: K2-A22 Saksordfører: Arve Buljo SAKSGANG Behandling: Utvalg for levekår Dato: Arkivsaksnr.: 10/2121 Møtedato: Saksnr.: 006/11 SKOLEFRITIDSORDNINGEN - ENDRING AV BETALINGSSATSER Vedlagte dokumenter: Dokumenter i saken: Kort sammendrag: Skolefritidsordningen er et omsorgs- og fritidstilbud for barn i alderen 6 10år, 1. 4.årstrinn, og for funksjonshemmede barn i alderen 6 12 år. Tilbudet er frivillig, og innholdet og virksomheten skal preges av barns behov for lek, omsorg, tilsyn og tilbud om deltakelse i organiserte aktiviteter. Oppholdskostnadene i skolefritidsordningen har ikke vært justert siden Opplæringslovens 13-7, Skolefritidsordningen sier: Kommunen kan krevje utgiftene til skolefritidsordningen dekte gjennom eigenbetaling fra foreldra Gjeldende vedtekter, 9. Foreldrebetaling 9.1 Generelt Betalingssatser fastsettes av kommunestyret i forbindelse med den årlige budsjettbehandling. Endring av betalingssatser gjøres gjeldende fra med mindre kommunestyret bestemmer noe annet. Endringer kunngjøres i dagspressen og på Sør-Varanger kommunes hjemmeside

29 Faktiske opplysninger: Med bakgrunn i generell prisvekst, lønnsøkninger og kommunens økonomiske situasjon foreslår rådmannen en mindre justering av kostnadene for bruk av skolefritidsordningen pr Forrige gang prisene ble justert var gjennom budsjettbehandlingen i kommunestyret høsten Prisen i SFO har fra 1. januar 2008 vært kr og fordelt slik: Ved Kirkenes, Bjørnevatn, Sandnes og Hesseng Flerbrukssenter kr ,- pr. mnd. Ved Pasvik, Skogfoss, Bugøynes, Bøkfjord, Fossheim og Tårnet skole kr ,- pr. mnd. Følgende nye betalingssatser foreslås fra : SENTRALE STRØK: Helår Helår, søsken Skoleår Skoleår, søsken 50%-plass helår 50%-plass helår, søsken 50%-plass sk.år 50%-plass sk. år, søsken DISTRIKTENE: Skoleårsplass Skoleårsplass, søsken 50% plass 50%-plass, søsken Vedtektsendring: I tillegg er det behov å endre vedtektene med virkning fra skoleåret 2008/2009. Det vil også bety en endring av de foreslåtte nye satsene, men dette vil ikke ha noen budsjettmessige konsekvenser. Med de nye foreslåtte satsene for betaling av SFO skal det betales følgende fra : kr ,- pr. mnd for 100% helårsplass, sentrale strøk i 11 mnd. kr ,- pr. mnd. for 100% skoleårsplass, sentrale strøk i 9,5 mnd. kr ,- pr. mnd. for 100% skoleårsplass, distrikt i 9,5 mnd. Alle betaler samme beløp pr. mnd. uavhengig om de har helårsplass eller skoleårsplass. I tillegg er det egen sats for skoleårsplass i distriktene. Kompensasjonen for skoleårsplass for de dagene hvor skolen har ferie eller månedslovdager får de ved at de betaler kun for 9,5 mnd. Når barnet slutter før juni året etter får de ikke kompensasjon for de dagene de har vært borte i forbindelse med ferie/månedslov. I tillegg må man ta hensyn til om de har betalt for august året før. For de som har skoleårsplass og benytter plassen for hele perioden, må man manuelt legge inn betalingsavvik for juni, slik at de faktureres for ½ mnd. Dette må gjøres på alle regningsmottakerne. Det er ressurskrevende å vedlikeholde dette. Det oppstår lett forskjellbehandling og feil når man skal prøve å forvalte vedtektene som er pr. i dag.

30 Kommuneplanens hovedmål: Sør-Varanger kommune skal utvikles til et lokalsamfunn som gir grunnlag for befolkningsvekst i alle deler av kommunen. Arealdisponering og offentlig service og tjenesteproduksjon skal dimensjoneres ut fra en samlet befolkning på innbyggere ved planperiodens utløp, og ha en kvalitet som gjør kommunen attraktiv som bosted og for etableringer og knoppskyting i privat næringsliv. Hovedmålet vil være retningsgivende for de politiske og administrative prioriteringer i hele den kommunale organisasjon i planperioden. Ut fra dette, skal det gjøres vurderinger i forhold til følgende satsingsområder: Næringsutvikling: Infrastruktur: Barn og ungdom: Kompetansebygging: Økonomi: Alternative løsninger: Forslag til innstilling: Bente Larssen rådmann - Dette dokumentet er godkjent elektronisk i Sør-Varanger kommune og har derfor ingen signatur. -

31 SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf Faks E-post: SAKSFRAMLEGG Sak til politisk behandling Saksbehandler: Inge Walter Svendsen Virksomhetsleder:, tlf. Arkivkode: K2-A Saksordfører: Reidun Kolpus SAKSGANG Behandling: Kommunestyret Utvalg for levekår Dato: Arkivsaksnr.: 10/2700 Møtedato: Saksnr.: /11 TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKOLEN I SØR-VARANGER KOMMUNE Vedlagte dokumenter: Nr. Dok.dato Tittel TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKOLEN I SØR-VARANGER KOMMUNE Tilstandrapport for grunnskolen i Sør-Varanger kommune, 2010 Dokumenter i saken: Kort sammendrag: I Opplæringsloven er det slått fast at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr 31 ( ) fremgår det at det er viktig at styringsorganene i kommuner og fylkeskommuner har et bevisst og kunnskapsbasert forhold til kvaliteten på grunnopplæringen. Dette er nødvendig for å følge opp utviklingen av sektoren på en god måte. Rapporten om tilstanden (tilstandsrapporten) i opplæringen skal omhandle læringsresultater og læringsmiljø.

32 Den årlige rapporten skal drøftes av skoleeier dvs. kommunestyret, jf. opplæringsloven 1310 andre ledd. Rådmannen har fått utarbeidet en tilstandsrapport for grunnskolen i Sør-Varanger kommune for 2010, og legger denne fram til politisk drøfting og behandling. Faktiske opplysninger: Tilstandsrapporten er et sentralt element i det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet. Stortinget har fastsatt mål knyttet til læringsresultater, frafall og læringsmiljø som grunnlag for å vurdere kvaliteten i grunnopplæringen, jf. St.meld. 31 ( ). Til de nasjonale målsettingene har Stortinget stilt opp indikatorer som skal gi grunnlag for å vurdere hvor langt skoleeier er kommet i å nå målene. Mål for kvaliteten i grunnopplæringen Stortinget mener det er behov for å sette noen klare mål for kvaliteten i grunnopplæringen. Målene er gjennomgående for alle nivåer i sektoren og skal ha betydning for opplæringen ved den enkelte skole og for den enkelte elev. For hvert mål presenteres indikatorer som skal gi grunnlag for å vurdere hvor langt kommunene og landet som helhet er kommet i å nå målene. Indikatorene skal suppleres med kvalitative vurderinger. Målsettingene gir klare signaler til hele sektoren om hvilke aspekter ved grunnopplæringen som bør prioriteres. Stortinget setter følgende mål for grunnopplæringen: 1. Alle elever som går ut av grunnskolen, skal mestre grunnleggende ferdigheter som gjør dem i stand til å delta i videre utdanning og arbeidsliv Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene i hvert enkelt fag, der de bidrar til utvikling av og er en del av fagkompetansen. Grunnleggende ferdigheter vil en finne igjen i læreplanen for norsk, kroppsøving, kunst og håndverk, engelsk, osv De grunnleggende ferdighetene er: Å kunne uttrykke seg muntlig Å kunne uttrykke seg skriftlig Å kunne lese Å kunne regne Å kunne bruke digitale verktøy De indikatorene som benyttes for å vurdere grad av måloppnåelse og trend, er følgende: På nasjonalt nivå: andelen elever som presterer på laveste kompetansenivå i de internasjonale undersøkelsene i lesing og matematikk På lokalt nivå: andelen elever som presterer på laveste nivå i lesing og regning ved de nasjonale prøvene sammenlignet med det nasjonale gjennomsnittet 2. Alle elever og lærlinger som er i stand til det, skal gjennomføre videregående opplæring med kompetansebevis som anerkjennes for videre studier eller i arbeidslivet De indikatorene som benyttes for å vurdere grad av måloppnåelse og trend, er følgende: Andelen som fullfører ordinær videregående opplæring fordelt på yrkesforberedende og studieforberedende opplæringsprogrammer

33 Andelen som oppnår planlagt kompetanse på lavere nivå blant de som ikke gjennomfører ordinær videregående opplæring 3. Alle elever og lærlinger skal inkluderes og oppleve mestring De indikatorene som benyttes for å vurdere grad av måloppnåelse og trend, er følgende: Andelen som trives godt Andelen som mobbes Andelen som får nok utfordringer i skolen Andelen som oppgir at opplæringen er tilpasset deres nivå Andelen som får faglige tilbakemeldinger På dette området skal indikatorene videreutvikles. Regjeringen oppfordrer skoleeiere og skoler til å sette konkrete målsettinger for hva de skal oppnå innenfor de målområdene som er satt opp. Det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet med nasjonale prøver, Elevundersøkelsen og Skoleporten gjør det mulig for hver enkelt kommune og skole å vurdere sin egen måloppnåelse. Skoleporten er å forstå som en nasjonal database som inneholder en rekke nøkkeltall fra den enkelte skole, kommune, fylke som er satt sammen på en slik måte at denne kan fungere som et verktøy for vurdering av kvalitet i grunnopplæringen. Målet med Skoleporten er at skoler, skoleeiere, foreldre, elever og andre interesserte skal få tilgang til relevante og pålitelige nøkkeltall for grunnopplæringen. Rådmannen har i tilstandsrapporten foreslått konkrete målsettinger for hva grunnskolen i Sør-Varanger kommune skal oppnå innen ulike områder. Disse framkommer i rapporten som: Lokale mål: Puede, cargas de los camiones, finalementet, energtica, puede, cargas de los camiones finalementet, energtic, pauede, cargas de los camiones finalementet, energtica Målene er diskutert med rektorene i grunnskolen i Sør-Varanger kommune og skolefaglig rådgiver men til syvende og slutt er det skoleeier som skal vedta målsettinger. Mål og målsettinger er noe en trakter etter. Det er indikatorene som vil danne grunnlaget for konklusjonen hos oss for videre arbeid. Krav til innhold i tilstandsrapporten Tilstandsrapporten skal som et minimum omtale læringsresultater, frafall (gjeldende videregående opplæring), og læringsmiljø, men kan bygges ut med annen omtale som skoleeier mener er formålstjenlig ut fra lokale behov. Rådmannen har i tilstandsrapporten i tillegg til de formelle krav også valgt å vektlegge grunnskolepoeng (det samlede læringsutbyttet for elever ved utgangen av 10.årstrinn), andel elever som begynner på videregående opplæring, noe om frafall for elever fra Sør-Varanger kommune, ressursgrunnlaget i form av PC pr elev, ressurser til undervisningsmateriell, inventar og utstyr. Det er data fra Skoleporten som hovedsakelig skal benyttes som grunnlag for skoleeiers vurdering av tilstanden, men det følger av St.meld. nr. 31 ( ) at skoleeiere og skoler oppfordres til å føre opp konkrete målsettinger for hva de skal oppnå innenfor de målområder som er satt opp. Alle elever har rett til et godt fysisk og psykososialt skolemiljø. Et godt læringsmiljø har betydning for elevenes faglige, sosiale og personlige utvikling.

34 Det er skoleeier og den enkelte skole som har ansvar for å sikre elevenes rettigheter i skolehverdagen, i samarbeid med hjemmene. Det er godt dokumentert at bråk, uro og mobbing kan forebygges gjennom systematisk arbeid. Skoler som klarer dette på en god måte, er kjennetegnet av at lærerne har autoritet og kompetanse i klasseledelse, og at elevene lærer å respektere og ta hensyn til andre. Et vellykket arbeid med læringsmiljøet krever at ledelsen og lærerfellesskapet blir enige om hvilke regler for oppførsel som gjelder på skolen og at disse håndheves konsekvent. I St.meld. nr.16 ( ) fremgår det at tidlig innsats er vesentlig for å bedre elevenes ferdigheter og faglige utvikling. Det er innen denne rammen en må se vedtaket om igangsetting av Kvellomodellen i Sør-varanger kommune tidlig innsats, for vår kommune allerede inn i barnehagen. Kartlegging av elevenes ferdighetsnivå må følges opp med tiltak for dem som har behov for ekstra opplæring fra første stund. Den spesialpedagogiske innsatsen er her sentral. De dataene som er tilgjengelig i Skoleporten, innholder ikke data om spesialundervisning, og skoleeieren må derfor også på dette området benytte andre kilder for datainnhenting. Skoleeier står ellers fritt til å utvide innholdet i tilstandsrapporten. Årets tilstandsrapport 2010 Dette er første gang rådmannen legger fram en samlet rapport om tilstanden i grunnskolen i Sør-Varanger kommune til skoleeier og den må behandles deretter, i den forstand at den ikke er uttømmende, men samtidig gir den etter rådmannens mening et bredt og godt bilde av hvor grunnskolen samlet står. Skoleleier som kan bestille analyser av ytterligere styringsindikatorer, og som i sin tur kan inngå og utvide fremtidige tilstandrapporter. Rådmannen har i denne rapporten både satt opp forslag til mål for de enkelte styringsindikatorene, og gitt en vurdering av måloppnåelsen for grunnskolen i Sør-Varanger kommune. Det er viktig å merke seg at rådmannen har lagt til grunn at det bør være de nasjonale mål som også skal fungere som lokale mål, både på kommunenivå og på skolenivå. På denne måten tilkjennegir rådmannen en klar ambisjon på vegne av skolene, men også noe å strekke seg etter for den enkelte skole. Rådmannen har tillit til at skolene klarer å innfri målformuleringene. Rådmannen konkluderer med, i sammendraget i tilstandsrapporten, at grunnskolen i SørVaranger kommune har for 2010 jevnt over levert svært gode resultater, på høyde med nasjonalt nivå og over snittet av andre skoler i Finnmark, på de fleste indikatorene. Tilstandsrapporten danner grunnlag for politisk vurdering av tilstanden i kommunens skoler og prioriteringer framover for skolen i Sør-Varanger kommune. Kommuneplanens hovedmål: Sør-Varanger kommune skal utvikles til et lokalsamfunn som gir grunnlag for befolkningsvekst i alle deler av kommunen. Arealdisponering og offentlig service og tjenesteproduksjon skal dimensjoneres ut fra en samlet befolkning på innbyggere ved planperiodens utløp, og ha en kvalitet som gjør kommunen attraktiv som bosted og for etableringer og knoppskyting i privat næringsliv. Hovedmålet vil være retningsgivende for de politiske og administrative prioriteringer i hele den kommunale organisasjon i planperioden. Ut fra dette, skal det gjøres vurderinger i forhold til følgende satsingsområder:

35 Næringsutvikling: Infrastruktur: Barn og ungdom: Kompetansebygging: Økonomi: Universell utforming, jfr. bestemmelser i plan- og bygningslov: Alternative løsninger: Forslag til innstilling: Kommunestyret vedtar de lokale mål for grunnskolen i Sør-Varanger kommune slik de fremkommer av tilstandsrapporten. Kommunestyret tar tilstandsrapporten for grunnskolen i Sør-Varanger kommune til etterretning. Skoleeier er tilfreds med oppnådde resultat i Bente Larssen rådmann - Dette dokumentet er godkjent elektronisk i Sør-Varanger kommune og har derfor ingen signatur. -

36 Tilstandsrapport for grunnskolen Sør-Varanger kommune, 2010

37 Innhold 1.0 Sammendrag 2.0 Hovedområder og indikatorer 2.1 Elever og undervisningspersonale Antall elever og lærerårsverk Lærertetthet 2.2 Læringsmiljø Mobbing på skolen Trivsel med lærerne Faglig veiledning Mestring Faglig utfordring 2.3 Resultater Nasjonale prøver lesing på 5.trinn Nasjonale prøver lesing 8.trinn Nasjonale prøver regning 5. trinn Nasjonale prøver regning 8.trinn Nasjonale prøver engelsk 5.trinn Nasjonale prøver engelsk 8.trinn Karakterer matematikk, norsk og engelsk Grunnskolepoeng 2.4 Gjennomføring Overgang fra grunnskole til videregående skole 2.5 Ressurser Nøkkeltall mht PC Nøkkeltall, driftsutgifter undervisningsmateriell, inventar og utstyr 3.0 System for oppfølging (Internkontroll) Side 2 av 34

38 1.0 Sammendrag Grunnskolen i Sør-Varanger kommune har for 2010 jevnt over svært gode resultater, på høyde med nasjonalt nivå, og over snittet av andre skoler i Finnmark Fylke, på de fleste indikatorene. Rådmannen er tilfreds med dette resultatet. Det er spesielt resultater i engelsk i 2010 som peker seg ut negativt, både mht nasjonale prøver på 8. årstrinn og eksamen, sammenlignet med nasjonalt nivå. Dette kan og bør gjøres noe med framover, og må få sin oppfølging på skolenivå, samtidig som skolene blir fulgt opp. Andel elever på de laveste ferdighets-/mestringsnivåene er for høyt, og må få en spesiell fokus framover. Det er likeledes for stor variasjon fra år til år innen for eksempel leseferdigheter på 5.årstrinn. Når det gjelder elevens trivsel med lærerne, mobbing og faglig veiledning er resultatene tilfredsstillende, men når det gjelder opplevelse av faglig mestring og faglig utfordringer kan det gjøres noe mer ved den enkelte skole. Elevene i Sør-Varanger kommune har oppnådd gode eksamensresultater, skriftlig og muntlig i 2010, unntatt her er engelsk alt relatert til nasjonalt nivå. Det er svært gledelig å konstatere at elevens samlede læringsutbytte (grunnskolepoeng) for elever som sluttvurderes med karakterer er svært høy i Sør-Varanger kommune, og har vært høyt over år. Det er også tilfresstillende å registrere at en svært høy % -andel av elevene som går ut av grunnskolen starter opp på videregående opplæring, samtidig som frafallet av disse elevene er relativt lite om en sammenligner med øvrig statistikk på området. Skoleeier må være oppmerksom på reduksjon i ressurser til drift mht undervisningsmateriell, inventar og utstyr, både relativt i Sør-Varanger kommune, og sammenlignet med de øvrige sammenligningsgrupper. Over tid kan en ikke være tilfreds med denne utviklingen. Rådmannen har foreslått lokale mål for de ulike indikatorene i tilstandsrapporten, disse må vurderes nøye av skoleeier. Hensikten med lokale mål er at skoleeier skal uttrykke sine forventninger til grunnskolen i Sør-Varanger kommune, og derigjennom gi grunnskolen retning for sitt arbeid. Ved neste korsvei vil da skoleeier gis anledning til å gjøre en grundig vurdering av tilstanden, sett opp mot de mål som er satt. Tilstandsrapporten er en milepæl i Sør-Varanger kommune ved at skoleeier/kommunestyret inviteres til å sette slike mål. Kirkenes, den 12.januar 2011 Bente Larssen Rådmann Side 3 av 34

39 2.0 Hovedområder og indikatorer 2.1 Elever og undervisningspersonale Utdanningsdirektoratet anbefaler skoleeier å ta med disse indikatorene i tilstandsrapporten: Tallet på elever og lærerårsverk (sum årsverk for undervisningspersonalet) Lærertetthet (lærertetthet 1.-7.årstrinn, lærertetthet årstrinn) Antall elever og lærerårsverk Indikatoren opplyser om tallet på elever som er registrert ved grunnskolene i Sør-Varanger kommune per 1. oktober i Rektorene ved grunnskolene har ansvar for å rapportere inn ulike størrelser ved deres grunnskole pr denne datoen datagrunnlaget inngår i det nasjonale datasystemet Grunnskolens Informasjonssystem (GSI). Indikatoren omfatter barn og unge som etter opplæringsloven 2-1 har rett og plikt til grunnskoleopplæring, og som får denne opplæringen ved en grunnskole. Tallene omfatter ikke voksne elever som får grunnskoleopplæring. Sum årsverk for undervisningspersonale Indikatoren viser totalsummen for årsverk for undervisningspersonalet. I denne indikatoren inngår følgende delskåre: Andel årsverk for undervisningspersonale uten godkjent utdanning barnetrinn Andel årsverk for undervisningspersonale uten godkjent utdanning ungdomstrinn. Sør-Varanger kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig Alle trinn Begge kjønn Grunnskole Indikator og nøkkeltall Tallet på elever Sum beregnede årsverk for undervisningspersonale Vurdering: De senere år har vi nedgang i elevtallet. Det er større kull som har gått ut av skolen, enn de som er kommet inn, dette som et resultat av nedgang i fødselskullene. Den samme tendensen finner vi også på nasjonalt nivå, der det er en nedgang på om lag 5700 elever fra skoleåret 2004/2005 til 2009/10. I 2008/2009 gikk det ut 140 elever fra 10.årstrinn, mens det samtidig bare kom inn 115 på 1.årstrinn, det samme skjer i 2009/10, der utgangen er på 134 og inngangen er på 103. Skoleåret 2010/11 vil det gå ut 128 elever, samtidig som det kom inn 104 elever. Forskjellen mellom det tre høyeste trinnene (404 elever) og de tre laveste trinnene (328 elever) er på hele 76 elever. Elevkullene på 1.årstrinn øker framover. Så langt vi har oversikt pr dato vil 160 elever begynne på 1.årstrinn i 2011, 133 i 2012, 137 i 2013 og endelig 156 i Disse tallene er noe usikker, men vi vil få økte kull i årene framover. Side 4 av 34

40 Sum årsverk til undervisning er økende fra til , dette som følge av lovpålagt økning i elevetimer på 1.-4.årstrinn. Fra høsten 2008 fikk elevene 2 timer norsk, 2 timer matematikk og 1 t engelsk på disse årstrinnene. Høsten 2010 ble det innført en ekstra time på barnetrinnet. I sør-varanger kommune ble denne lagt til 1. årstrinn til begynneropplæring. I perioden har vi også hatt en økning i timetall og elevtall til spesialundervining. Bakgrunnen for økningen i antall årsverk i en periode der vi opplever nedgang av elevtallet viser at det ikke er direkte sammenheng med elevtall og antall årsverk. Vi får ingen reduksjon i antall årsverk så lenge en elevgruppe (klasse) opprettholdes, det blir bare færre elever i elevgruppen. Den samme tendensen finner vi igjen på nasjonalt nivå, der vi har nedgang i elevtall, men økning i antall lærere, fra i 2004/2005 til i 2009/2010, en økning på om lag lærere. Årsverk til undervisning utført av undervisningspersonale, i stillingsprosent (1 årsverk = 100%) Årsverk til undervisning, i stillingsprosent, gitt av personer årstrinn årstrinn Sum 1.7.årstrinn årstrinn med godkjent undervisningskompetanse, jf. FtO 14-2 og med godkjent førskolelærerutdanning og godkjent videreutdanning, jf. FtO 14-2 a og med godkjent førskolelærerutdanning uten videreutdanning, jf. FtO 14-2 a og b og uten godkjent utdanning for det (de) årstrinn de underviser på Sum årsverk til undervisning, i stillingsprosent 5108 Sum 1.10.årstrinn Vurdering: Det er bekymringsfullt at hele 20,7 årsverk i grunnskolen i Sør-Varanger kommune er uten godkjent utdanning for de trinn underviser på. Situasjonen har forverret seg de senere år. På nasjonale nivå er det stor mangel på kvalifisert personell, og det utdannes for få lærere for å dekke opp behovet. Det kan heller ikke stikkes under en stol at Sør-Varanger kommune taper i konkurransen med Tromsø, Bergen, Trondheim mht attraktivitet. Det kan virke som om dagens studenter foretrekker større grad av urbanitet og de tilbud som er knyttet til større byer. Den eneste måten Sør-Varanger kommune kan øke sin popularitet er gjennom å vise fram godt drevne skoler, gode ordninger mht etter- og videreutdanning, spennende utviklingsprosjekter og lignende. Side 5 av 34

41 2.1.2 Lærertetthet Lærertetthet trinn Indikatoren viser gjennomsnittlig lærertetthet på trinn ned på skolenivå. Lærertetthet beregnes med utgangspunkt i forholdet mellom elevtimer og lærertimer, og gir informasjon om størrelsen på undervisningsgruppen. Indikatoren inkluderer timer til spesialundervisning og til andre lærertimer som tildeles på grunnlag av individuelle elevrettigheter. Lærertetthet trinn Indikatoren viser gjennomsnittlig lærertetthet på trinn ned på skolenivå. Lærertetthet beregnes med utgangspunkt i forholdet mellom elevtimer og lærertimer, og gir informasjon om størrelsen på undervisningsgruppen. Indikatoren inkluderer timer til spesialundervisning og til andre lærertimer som tildeles på grunnlag av individuelle elevrettigheter Sør-Varanger kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Alle trinn Begge kjønn Periode Grunnskole Indikatorer og nøkkeltall Lærertetthet årstrinn Lærertetthet årstrinn Lærertetthet i ordinær undervisning Sør Varanger 9,0 9,5 12,8 Kommungr 12 10,7 11,7 13,9 Finnmark Fylke 9,6 10,1 12,0 Nasjonalt 13,2 14,8 16,9 Side 6 av 34

42 Vurdering: Det er to forhold som gjør at lærertettheten er relativt høy i Sør-Varanger kommune. Den ene faktoren er vår desentraliserte skolestruktur. Når flere av våre skoler har under 10 elever på trinnet vil den gjennomsnittlige lærertettheten øke. Skoler som Hesseng Flerbrukssenter, Kirkenes og Bjørnevatn skole har over 20 elever pr årstrinn på årstrinn, mens skoler som Skogfoss har 7 elever, Neiden har 5 elever fordelt på årstrinn. Antall elever som mottar spesialundervisning og antall timer til tiltaket i Sør-Varanger kommune er høyt. Dette innebærer at det er ytterligere lærertetthet. Tendensen til økt spesialundervisning finner vi igjen også på nasjonalt nivå. I den seneste rapporten fra KS, Grunnskolen: Mer spesialundervisning og økt vedlikehold viser en til at omfanget mht elever på nasjonalt nivå har økt med hele 31 % fra Det kan diskuteres hvorvidt økningen i spesialundervisning er en positiv utvikling fordi det tar elevenes rettigheter på alvor, eller om den er negativ hvis skolene bruker den som en utstøtingsmekanisme for å gjøre klasserommene mer homogene - eller om behovet ganske enkelt reelt sett er økt. Økningen i spesialundervisning kan også ses i sammenheng med de senere års fokus på elevenes læringsutbytte, økt bevissthet om elevenes rettigheter og mer kompetanse om feltet. Ved at vi har flere elever som får opplæring i samisk og finsk øker også lærertettheten, videre har vi relativt mange elever som får opplæring i morsmål. Disse elevene bidrar også til at lærertettheten er relativt høy. 2.2 Læringsmiljø Alle elever og lærlinger skal inkluderes og oppleve mestring. Skoleeiere og skoleledere er pålagt å gjennomføre Elevundersøkelsen for elever på 7. og 10. trinn og Vg1. Flere skoler i Sør-Varanger kommune legger til rette for at også elever på 5. og 6. årstrinn i tillegg til 7.årstrinn deltar i Elevundersøkelsen. Elevundersøkelsen er en omfattende undersøkelse der elevene svarer anonymt og elektronisk. Eleven svarer på spørsmål om hvordan de oppfatter skolen på ett gitt tidspunkt. Det være seg trivsel, mobbing, motivasjon, forhold til lærer, hjelp til fag, fysiske fasiliteter, tekniske hjelpemidler m.v. Resultatet av undersøkelsen er et svært godt grunnlag for skolens ledelse til å få oversikt over situasjonen, og derigjennom sete i verk tiltak om det er nødvendig. I denne tilstandsrapporten er disse læringsmiljøindekser obligatoriske: trivsel mobbing på skolen faglig veiledning mestring faglig utfordring Det er i tillegg en rekke andre interessante indekser i Elevundersøkelsen som vi ikke tar med i denne tilstandsrapporten. Det foreligger også en foreldreundersøkelse og en lærerundersøkelse som skolen kan nyttiggjøre seg for å få et totalbilde av situasjonen ved skolen. Side 7 av 34

43 Gjennom to år har rådmannens føringer og hovedprioriteringer vært tiltak og forebyggende arbeid rettet mor barn og unge. Arbeid med skolemiljø, trivsel, mobbing, mestring og utfordringer er alle elementer i denne hovedprioriteringen, og vil komme til utttykk i lokal mål og oppnåelse av disse Trivsel med lærerne Indeksen viser elevenes trivsel med lærerne knyttet til fag og i hvilken grad elevene opplever at lærerne er hyggelige. Skala: 1-5. Høy verdi betyr positivt resultat Lokale mål: Elevene i Sør-Varanger skal oppleve trivsel sammen med lærerne, og trivselsfaktoren bør være høy. Kommunens mål er at snittet på begge trinn skal ligge på 4,0 på en skala fra 1 6, og der 3,75 er akseptert som godt nok. Sør-Varanger kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 7 Begge kjønn Grunnskole Vurdering: Elevene på barnetrinnet oppgir at de trives sammen med læreren, og det er stor stabilitet i svarene de siste år. Trivselen til elevene i Sør-Varanger kommune er på høyde med kommunegruppe 12 og nasjonalt nivå. Side 8 av 34

44 Offentlig Trinn 10 Begge kjønn Grunnskole Vurdering: Det er noe større variasjon i svarene fra elever på ungdomstrinnet de siste årene, enn for elever på barnetrinnet. Det er høy grad av trivsel sammen med lærer på Kirkenes og Bjørnevatn skole. For skoleåret 2009/10 oppgir elever i Sør-Varanger kommune at de trives bedre enn forrige år, og noe bedre enn landet for øvrig, kommunegruppe 12 og Finnmark Fylke. Det er sammenheng mellom elevenes læringsmiljø og læringsresultater. Elevene presterer bedre når de har høy motivasjon, trives med lærer, ha ro i klassen/gruppa og ikke blir mobbet og har et rimelig godt fysisk arbeidsmiljø. Resultatene på 7. årstrinn ligger noe høyere enn på 10.årstrinn. Dette er et mønster som går igjen over år, og som gjelder Sør-Varanger kommune, på samme måte som for Finnmark Fylke, Kommunegruppe 12, og nasjonalt. Det bør likevel være et mål at eller på ungdomstrinnet skal trives like godt med lærer som da de gikk på barnetrinnet dette er en utfordring for alle Mobbing på skolen Indikatoren viser andelen elever som oppgir at de har blitt mobbet de siste månendene. Skala: 1-5. Lav verdi betyr liten forekomst av mobbing Lokale mål: I vedtatt budsjett for 2011 er tiltak og forebyggende arbeid rettet mot barn og unge en av flere hovedprioriteringer. Arbeid med mobbing som en del av arbeidet med læringsmiljøet i grunnskolen i Sør-Varanger kommune er en naturlig del av dette arbeidet i Det lokale måltallet for Sør-Varanger kommune skal ligge på nasjonalt måltall for barne- og ungdomstrinn, 1,4 på en skala fra 1-5. Side 9 av 34

45 Sør-Varanger kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 7 Begge kjønn Grunnskole Sør-Varanger kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 10 Begge kjønn Grunnskole Vurdering: Tallene for mobbing, både på 7. og 10.trinn er stabilt lave, og har vært det over år. Dette er svært bra. Både for barne- og ungdomstrinn viser analysene at andelen elever som oppgir at de har blitt mobbet de siste månedene er relativt lav. Og det er heller ikke alarmerende tall og avvik sett i relasjon til funn på nasjonalt nivå. Om en går bak tallene viser det seg at det er større variasjoner mellom skolene på barnetrinnet, enn det er på ungdomstrinnet. Negative funn får skolens ledelse umiddelbart gjennom undersøkelsen. Dette er en utfordring for skolen, skolens ledelse, lærere, elever og foresatte. Det er bare gjennom systematisk arbeid med mobbing og trivsel at en kan opprettholde høy fokus på mobbing og arbeid med dette. Side 10 av 34

46 Digital mobbing er et tiltakende problem, og elever kan oppleve dette både på skolen og hjemme via SMS, Facebook og andre digitale media. Det er sannsynlig at elever også oppgir denne form for mobbing i undersøkelsen, og det er nødvendig at skolen holder fokus også på dette problemområdet gjennom opplæring mht nettvett og gjennom å ta opp tamaer på møter med foresatte, i FAU og lignende Faglig veiledning Indeksen viser i hvilken grad elevene føler at de får god veiledning. Denne indeksen inkluderer i hvor stor grad de får vite hvordan de kan forbedre seg, og hvilke krav som stilles til det faglige arbeidet. Skala: 1-5. Høy verdi betyr positivt resultat. Lokale mål: Elever i grunnskolen i Sør-Varanger skolen skal oppleve god veiledning. Måltallet skal ligger på nasjonalt nivå 3.4 for barnetrinnet og 3,1 for ungdomstrinnet, på en skala fra 1-5 Sør-Varanger kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 7 Begge kjønn Grunnskole Vurdering: Eleven på barnetrinnet oppgir at de får tilfredsstillende veiledning av lærer, og de opplever at veiledningen de mottar er noe bedre enn landet, fylket og kommunegruppe 12. Det kan være variasjoner mellom skoler. Dette vil være grunnlag for aktivit arbeid ved den enkelte skole å høyne kvaliteten på veiledningen og derigjennom graden av fornøydhet, og skolene mellom seg kan lære av hverandre. Side 11 av 34