Til kontrollutvalget Bjørn Pedersen (leder), Martin Reinertsen (nestleder), Kirsti Mathiassen, Harald Skaar, Anne Bente Aunevik Kjærre.

Transkript

1 Agder Sekretariat Sekretariat for kontrollutvalg i Agder Postboks Kvinesdal Bankkonto: Organisasjonsnr.: Til kontrollutvalget Bjørn Pedersen (leder), Martin Reinertsen (nestleder), Kirsti Mathiassen, Harald Skaar, Anne Bente Aunevik Kjærre. INNKALLING TIL MØTE I KONTROLLUTVALGET Tirsdag 10. juni 2014 kl i formannskapssalen SAKSLISTE SAK 06/14 GODKJENNING AV MØTEBOK SAK 07/14 RAPPORT FORVALTNINGSREVISJON SPESIALUNDERVISNING FASTE POSTER Nytt fra revisor: Nytt fra sekretær: Møteplan høsten 2014, informasjon om utredninger om revisjonsordning i andre kommuner EVENTUELT REFERATER Ref. 04/14 Protokoll fra representantskapet for Kommunerevisjonen Vest den Farsund, den 4. juni 2014 Bjørn Pedersen Leder Willy Gill Utvalgssekretær Kopi er sendt elektronisk til: Ordfører, rådmann og revisor. Forfall/inhabilitet bes meldt til: Willy Gill, tlf /e-post willy.gill@asekretariat.no Eierkommuner: Audnedal, Bygland, Bykle, Evje og Hornnes, Farsund, Flekkefjord, Hægebostad, Iveland, Kvinesdal, Lindesnes, Lyngdal, Mandal, Marnardal, Sirdal, Valle, Åseral Ansatte: Daglig leder Kjell Ivar Hommen Telefon: Mobiltelefon: E-post: kjell.ivar@asekretariat.no Saksbehandler Willy Gill Telefon Mobiltelefon E-post: willy.gill@asekretariat.no 1

2 Agder Sekretariat Kontrollutvalget i Farsund kommune Sak 06/14 Møtedato: Saksbehandler: Willy Gill SAK 06/14 GODKJENNING AV MØTEPROTOKOLL FRA MØTE Vedlegg: Forslag til møteprotokoll fra møte Bakgrunn for saken: Forslag til møteprotokoll fra legges med dette frem for godkjenning i kontrollutvalget. Forslag til vedtak: 1. Møteprotokoll fra kontrollutvalgets møte godkjennes 2. Leder gis fullmakt til å undertegne møteprotokollen 2

3 Møte nr. 02/14 Dato: kl Sted: Rådhuset, formannskapssalen FARSUND KOMMUNE KONTROLLUTVALGET MØTEBOK Tilstede: Bjørn Pedersen, leder Harald Skaar, medlem Martin Reinertsen, nestleder Kirsti Mathiassen, medlem Anne Bente Aunevik Kjærre Andre til stede (hele eller deler av møtet): Rådmann August Salvesen Økonomisjef Anita Ore Revisjonssjef Irene Loka Revisor Monica Nilsen Agder Sekretariat v/ Willy Gill Forfall: Det var ikke merknader til innkallingen eller sakslisten. SAKSLISTE SAK 04/14 GODKJENNING AV MØTEBOK SAK 05/14 ÅRSREGNSKAP 2014 FARSUND KOMMUNE ORIENTERING: Attestasjonsrapport Finansforvaltningen 2013 FASTE POSTER Nytt fra revisor: Status forvaltningsrevisjonsrapport spesialundervisning/tilpasset opplæring Nytt fra sekretær: EVENTUELT REFERATER Ref. 03/14 Attestasjonsrapport Finansforvaltningen 2013 Underskrift Bjørn Pedersen Leder Kopi av møteboken sendes: ordfører, rådmann, revisor, medlemmene 1 3

4 Møtebok Farsund kontrollutvalg SAK 04/14 GODKJENNING AV MØTEPROTOKOLL FRA MØTE Kontrollutvalget fattet følgende vedtak: 1. Møteprotokoll fra kontrollutvalgets møte godkjennes 2. Leder gis fullmakt til å undertegne møteprotokollen Saksfremstilling: Saksbehandler: Willy Gill Vedlegg: Forslag til møteprotokoll fra møte Bakgrunn for saken: Forslag til møteprotokoll fra legges med dette frem for godkjenning i kontrollutvalget. Forslag til vedtak: 1. Møteprotokoll fra kontrollutvalgets møte godkjennes 2. Leder gis fullmakt til å undertegne møteprotokollen SAK 05/14 ÅRSREGNSKAP 2013 FARSUND KOMMUNE Revisor presenterte revisjonsberetning og oppsummeringsbrev. Utvalget drøftet årsregnskap og årsberetning. Rådmann og økonomisjef svarte på spørsmål til regnskap og årsberetning. Rapporteringsrutiner for politisk styrte prosjekter ble spesielt drøftet med følgende konklusjon: Sekretær bes fremskaffe prosjekthåndbok der rapporteringsrutiner for politiske styrte prosjekter er regulert. Håndboken oversendes til utvalgets medlemmer. Leder gis fullmakt til å orientere kommunestyret om dette prosjektet. Kontrollutvalget fattet følgende vedtak: Uttalelse fra kontrollutvalget til kommunestyret: 4 2

5 Møtebok Farsund kontrollutvalg Kontrollutvalget har behandlet Farsund kommunes regnskap for Sammen med årsregnskap og årsberetning forelå revisjonsberetning og nummerert brev nr. 13 fra Kommunerevisjonen Vest. Kontrollutvalget viser til forbehold i revisjonsberetningen vedrørende investeringsbudsjettet, samt kommentarer i nummerert brev nr. 13. Kontrollutvalget mener for øvrig at presentasjonen av regnskapet med tilhørende spesifikasjoner og noter, tilfredsstiller de formelle krav i regnskapsforskriften og regnskapsbrukernes informasjonsbehov. Ut over dette og det som fremgår av revisjonsberetningen til årsregnskapet datert 11. april 2014 og nummerert brev nr. 13 datert 11. april 2014, har kontrollutvalget ingen merknader til Farsund kommunes årsregnskap for Saksfremstilling: Saksbehandler: Willy Gill Lover, forskrifter: Lov om kommuner og fylkeskommuner av 25. september 1992 Forskrift om årsregnskap og årsberetning av 15. desember 2000, med endringer i 2004 Saksdokumenter vedlagt saken: Årsregnskapet for 2013 Årsrapport for 2013 Revisjonsberetning, datert 11. april 2014 Oppsummeringsnotat, datert 11. april 2014 Saksopplysninger: Driftsregnskapet viser kr til fordeling drift, og et regnskapsmessig mindreforbruk på kr. 0. Revisor har i revisjonsberetningen ingen presiseringer eller forbehold til årsregnskapet eller til årsberetningen. Når det gjelder budsjett, har revisor tatt forbehold i revisjonsberetningen med følgende begrunnelse: Investeringsregnskapet viser en lavere regnskapsmessig utgift i forhold til regulert budsjett med ca. kr 25 mill. Deler av avviket er ikke redegjort for i årsberetningen. Budsjettavviket gjelder i all hovedsak prosjektet «Alcoaparken» som er styrt etter en politisk prosjektmodell. Dette forholdet er kommentert i oppsummeringsbrevet/nummerert brev nr. 13. I samme dokument er også omtalt prosess knyttet til vedtak av budsjett for For nærmere informasjon om disse forhold vises til vedlagte oppsummeringsbrev. Brevet er også sendt administrasjonen som vil få anledning til å kommentere brevet i møtet 6. mai. 5 3

6 Møtebok Farsund kontrollutvalg Både administrasjon og revisor vil være tilstede i møtet og vil kunne gi utfyllende opplysninger og svare på spørsmål. Administrasjonen vil gjennomgå/presentere kommunens årsregnskap og årsberetning. Behandling av årsregnskapet: Behandling av årsregnskap og årsberetning vil være som følger, jf forskrift om årsregnskap og årsberetning: - Rådmann og fagansvarlig for regnskap avlegger årsregnskapet - Rådmann utarbeider årsrapport - Revisor avgir revisjonsberetning til kommunestyret - Kontrollutvalget avgir uttalelse om årsregnskapet til kommunestyret - Formannskapet innstiller overfor kommunestyret om godkjenning og disponering/inndekning (Kontrollutvalgets uttalelse skal foreligge når formannskapet behandler regnskapet) - Kommunestyret godkjenner årsregnskapet Forslag til vedtak: Uttalelse fra kontrollutvalget til kommunestyret: Kontrollutvalget har behandlet Farsund kommunes regnskap for Sammen med årsregnskap og årsberetning forelå revisjonsberetning og oppsummeringsbrev fra Kommunerevisjonen Vest. Kontrollutvalget viser til forbehold i revisjonsberetningen vedrørende investeringsbudsjettet, samt kommentarer i oppsummeringsbrevet. Kontrollutvalget mener for øvrig at presentasjonen av regnskapet med tilhørende spesifikasjoner og noter, tilfredsstiller de formelle krav i regnskapsforskriften og regnskapsbrukernes informasjonsbehov. Ut over dette og det som fremgår av revisjonsberetningen til årsregnskapet datert 11. april 2014 og oppsummeringsbrevet datert 11. april 2014, har kontrollutvalget ingen merknader til Farsund kommunes årsregnskap for FASTE POSTER Nytt fra revisor: Status forvaltningsrevisjonsrapport spesialundervisning/tilpasset opplæring: Rapporten sendes på høring i løpet av kort tid. Rapporten planlegges presentert for kontrollutvalget i møte den 10. juni. Status selskapskontroll Q43; Prosjektet er påbegynt Nytt fra sekretær: Sekretær orienterte om status på utredningsarbeid om valg av revisjonsordning i kommunene Lindesnes og Mandal. EVENTUELT 6 4

7 Møtebok Farsund kontrollutvalg REFERATER Ref. 03/14 Attestasjonsrapport Finansforvaltningen 2013 Revisjonssjef presenterte hovedtrekkene i rapporten. Administrasjonen kommenterte rapporten og redegjorde for at rapporten vil bli brukt som grunnlag for det pågående forbedringsarbeidet. Konklusjon: Kontrollutvalget tok rapporten med tilhørende orientering til etterretning. 7 5

8 Agder Sekretariat Kontrollutvalget i Farsund kommune Sak 07/14 Møtedato: Saksbehandler: Willy Gill SAK 07/14 RAPPORT FORVALTNINGSREVISJON SPESIALUNDERVISNING Vedlegg: Rapport fra Kommunerevisjonen Vest, Vest-Agder IKS datert mai 2014 Saksopplysninger: Dette prosjektet er prioritert i Plan for forvaltningsrevisjon Prosjektplan ble godkjent av kontrollutvalget 3. desember Rapport fra forvaltningsrevisjonen ble ferdig i mai og legges med dette frem for behandling. Revisjonen vil presentere rapporten grundig i møtet og derfor nøyer jeg meg med å gjengi problemstillinger og anbefalinger hentet fra sammendraget i rapporten. For nærmere opplysninger om revisors funn og vurderinger vises det til rapport og til orientering i møtet. PROBLEMSTILLINGER Revisjonen har behandlet følgende to problemstillinger for å belyse forholdene rundt kommunens spesialundervisning på skolene i kommunen: 1. Hvordan tildeles ressursene til spesialundervisning? 2. Bruker skolene i Farsund kommune kompetanse i spesialundervisning iht. regelverk? AVGRENSNING OG METODE Prosjektet er avgrenset til å omhandle spesialundervisning i de kommunale grunnskolene i Farsund. Den første problemstillingen søkes besvart ved å gi en beskrivelse av kommunens praksis for tildeling av ressurser til spesialundervisning i de kommunale grunnskolene. Den neste problemstillingen søkes i hovedsak besvart ved innhentede opplysninger vedrørende kompetansen skolene bruker i spesialundervisning, samt vurderinger av om elevene på skolene får spesialundervisning av personale med den kompetansen elevene har rett på iht. enkeltvedtak. Rapporten er basert på samtaleintervju med kommunalsjef, spørreskjema til rektorene, korrespondanse med Lister PPT, samt dokumentanalyse. REVISJONSKRITERIER Revisjonen har utledet følgende revisjonskriterier for å kunne svare på problemstillingene: 8

9 - Kommunen har ansvaret for at kravene i opplæringsloven og forskriftene til loven blir oppfylt, herunder å stille til disposisjon de ressurser som er nødvendige for at kravene skal kunne oppfylles, jf. opplæringsloven Ansatte i undervisningsstilling skal ha relevant faglig og pedagogisk kompetanse, jf. opplæringsloven 10-1 og kapittel 14 i forskrift til opplæringsloven. Det er de samme formelle kravene til lærerkompetanse for spesialundervisning i grunnskolen som for ordinær undervisning. - Personale som ikke er ansatt i undervisningsstilling etter 10-1 eller 10-6 kan hjelpe til i opplæringen dersom de får nødvendig veiledning. Slik hjelp må bare skje på en slik måte og i et slikt undervisningsstilling, skal ikke ha ansvaret for opplæringen, jf. opplæringsloven ANBEFALINGER På bakgrunn av undersøkelsen har revisjonen gitt følgende anbefalinger: Revisjonen vil anbefale kommunen å vurdere om fordelingsmodellen i sin nåværende form er hensiktsmessig ut fra kommunens mål om å redusere andel elever med spesialundervisning i skolene. Revisjonen anbefaler at kommunene som skoleeier, skolene og Lister PPT, fortsetter arbeidet med å skape større grad av lik forståelse for hvilke kriterier som utløser rett til spesialundervisning. Revisjonen anbefaler at kommunen som skoleeier tilser at skolene har riktig og nødvendig kompetanse for å kunne gi elevene den spesialundervisningen de har krav på. Revisjonen anbefaler at skolene utarbeider skriftlige veiledningsrutiner for personale som ikke er ansatt i undervisningsstilling og skal hjelpe til i spesialundervisning. Vurdering: Rapporten har vært på høring hos kommunen og høringssvaret fra kommunalsjef for oppvekst er innarbeidet i rapporten på side 29. For nærmere informasjon vises til rapporten og til orientering i møtet. Etter behandling i kontrollutvalget skal rapporten med kontrollutvalgets innstilling sendes til endelig behandling i kommunestyret. Forslag til innstilling: 1. Kommunestyret tar rapporten til etterretning. 2. Kommunestyret ber rådmannen gjennomgå rapportens anbefalinger og gjennomføre nødvendige tiltak. 3. Kontrollutvalget orienteres om gjennomførte tiltak i løpet av våren

10 Spesialundervisning Farsund kommune Forvaltningsrevisjonsrapport Mai

11 SAMMENDRAG Kommunerevisjonen Vest, Vest-Agder IKS har, etter oppdrag fra kontrollutvalget i Farsund kommune, gjennomført et forvaltningsrevisjonsprosjekt om spesialundervisning i skolene i Farsund, herunder tildeling av ressurser til spesialundervisning og bruk av kompetanse i spesialundervisningen. Vi har i prosjektet behandlet følgende problemstillinger: 1. Hvordan tildeles ressurser til spesialundervisning? 2. Bruker skoler i Farsund kommune kompetanse i spesialundervisning iht. regelverk? Formålet med prosjektet har vært å undersøke hvordan de kommunale grunnskolene i Farsund får tildelt økonomiske ressurser til spesialundervisning, og å undersøke om elever får spesialundervisning av personale med kompetanse iht. opplæringsloven. Avgrensning og metode Prosjektet er avgrenset til å omhandle spesialundervisning i de kommunale grunnskolene i Farsund kommune. Undersøkelsen omfatter bl.a. ikke tilpasset opplæring i ordinær undervisning. Den omfatter heller ikke en vurdering av hvordan spesialundervisning organiseres i skolene, om elevene får et forsvarlig utbytte av spesialundervisningen eller kvaliteten på denne. Den første problemstillingen søkes besvart ved å gi en beskrivelse av kommunens praksis for tildeling av ressurser til spesialundervisning i de kommunale grunnskolene. Den neste problemstillingen søkes i hovedsak besvart ved innhentede opplysninger vedrørende kompetansen skolene bruker i spesialundervisning, samt vurderinger av om elevene på skolene får spesialundervisning av personale med den kompetansen elevene har rett på iht. enkeltvedtak. Rapporten er i sin helhet basert på samtaleintervju med kommunalsjef, spørreskjema til rektorene ved de kommunale grunnskolene, korrespondanse med Lister PPT, samt dokumentanalyse. De vurderinger, konklusjoner og anbefalinger som kommer fram i denne rapporten, bygger på mottatt informasjonen og dokumentasjon. Skoleeier, rektorene og Lister PPT har fått anledning til å verifisere faktagrunnlaget i en foreløpig rapport. Det kan være opplysninger som ikke er kommet til vår informasjon kunne gi endringer i vurderinger og konklusjoner. Revisjonskriterier Ut fra opplæringsloven med tilførende forskrifter, lovforarbeider og kommentarer, samt Udirs veileder om spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning, har revisjonen utledet følgende revisjonskriterier for å kunne svare på problemstillingene: Kommunen har ansvaret for at kravene i opplæringsloven og forskriftene til loven blir oppfylt, herunder å stille til disposisjon de ressurser som er nødvendige for at kravene skal kunne oppfylles, jf. oppll Ansatte i undervisningsstilling i grunnskolen skal ha relevant faglig og pedagogisk kompetanse, jf. oppll og kapittel 14 i forskrift til opplæringsloven. Det er de samme formelle kravene til lærerkompetanse for spesialundervisning i grunnskolen som for ordinær undervisning. Personale som ikke er ansatt i undervisningsstilling etter 10-1 eller 10-6 kan hjelpe til i opplæringen dersom de får nødvendig veiledning. Slik hjelp må bare skje på en slik måte og i et slikt omfang at eleven får forsvarlig utbytte av opplæringen. Personale som ikke er ansatt i undervisningsstilling, skal ikke ha ansvaret for opplæringen, jf. oppll Spesialundervisning Farsund kommune Side 1

12 Ressurser til spesialundervisning Revisjonens undersøkelse viser at kommunen har en fordelingsmodell for å fordele midler til spesialundervisning til skolene. Rektorene mener at fordelingsmodellen og tildelte budsjettmidler kun i noen grad sikrer nødvendige ressurser til spesialundervisning. Alle skolene har tidvis et større ressursbehov til spesialundervisning enn hva tildelte ressurser utgjør. Rektorene opplyser at deler av skolenes ressursbehov til spesialunderundervisning dekkes ved at midler omdisponeres fra ordinær undervisning til spesialundervisning. Kommunalsjefen for oppvekst og kultur opplyser at det er vanskelig å anslå hvor stor andel av innmeldte ressursbehov til spesialundervisning som faktisk blir tildelt skolene, og at skolenes evne til å tilrettelegge spesialundervisningen har stor betydning for skolenes ressursutnyttelse og ressursbehov. Ifølge kommunalsjefen kan det være mulig å nå kommunens arbeidsmål om å halvere andel elever med spesialundervisning ved at skolene har større fokus på tidlig innsats og tilpasset opplæring i ordinær undervisning. Fordelingsmodellen ble evaluert i Komiteen som gjennomførte evalueringen uttrykte stor usikkerhet til timetaket til spesialundervisning og timefordelingen. Komiteen mente at fordelingsmodellen burde evalueres på nytt om noen år, og da med større fokus på ressursnivå og kvalitet. Kommunalsjefen har opplyst at fordelingsmodellen snart bør evalueres. Revisjonens undersøkelse viser at det er behov for å fortsette arbeidet med å skape større grad av lik forståelse for hvilke kriterier som utløser rett til spesialundervisning. Kompetanse i spesialundervisning Revisjonen har undersøkt om spesialundervisningen i skolene gjennomføres med riktig kompetanse iht. opplæringsloven. Ifølge rektorenes opplysninger gis det bare delvis spesialundervisning med rett kompetanse iht. enkeltvedtak. Videre opplyser tre av rektorene at skolene ikke har nok tilgjengelig kompetanse til å gi elevene på skolen god kvalitet på spesialundervisningen. Assistenter/fagarbeidere, dvs. personale som ikke er ansatt i undervisningsstilling, kan bistå i spesialundervisning. I revisjonens undersøkelse opplyser samtlige av rektorene at slikt personale ikke gis ansvar for spesialundervisning, og at de får nødvendig veiledning. De opplyser at skolene har, eller delvis har, rutiner for veiledning av assistenter/fagarbeidere. Rutinene er ulike, og ingen av rektorene har opplyst at disse er skriftlige. Anbefalinger På grunnlag av undersøkelsen har revisjonen følgende anbefalinger: Revisjonen vil anbefale kommunen å vurdere om fordelingsmodellen i sin nåværende form er hensiktsmessig ut fra kommunens mål om å redusere andel elever med spesialundervisning i skolene. Revisjonen anbefaler at kommunen som skoleeier, skolene og Lister PPT, fortsetter arbeidet med å skape større grad av lik forståelse for hvilke kriterier som utløser rett til spesialundervisning. Revisjonen anbefaler at kommunen som skoleeier tilser at skolene har riktig og nødvendig kompetanse for å kunne gi elevene den spesialundervisningen de har krav på. Revisjonen anbefaler at skolene utarbeider skriftlige veiledningsrutiner for personale som ikke er ansatt i undervisningsstilling og som skal hjelpe til i spesialundervisning. 12 Spesialundervisning Farsund kommune Side 2

13 INNHOLD SAMMENDRAG... 1 INNHOLD... 3 FORORD INNLEDNING Bakgrunn Problemstillinger, avgrensning og metode Faktasjekk og høring REVISJONSKRITERIER Innledning Spesialundervisning Kompetansekrav for undervisningspersonale Personale som ikke er undervisningspersonale Ressurser til spesialundervisning Revisjonskriterier SPESIALUNDERVISNING I FARSUND Innledning Nivå på spesialundervisning Kommunens mål RESSURSER TIL SPESIALUNDERVISNING Innledning Fordelingsmodell for grunnskolene i Farsund Opplysninger fra rektorene basert på spørreskjema Revisjonens vurdering KOMPETANSE I SPESIALUNDERVISNING Innledning Kompetanse hos undervisningspersonale, og andelen undervisningspersonale og assistenter i spesialundervisningen Spesialundervisning utført av undervisningspersonale Spesialundervisning med bistand fra assistenter/fagarbeidere Revisjonens vurdering KONKLUSJON OG ANBEFALINGER Konklusjon Anbefalinger HØRING Kommunens høringssvar Revisjonens kommentar til høringssvar DOKUMENTOVERSIKT VEDLEGG Spørreskjema til rektorene Spesialundervisning Farsund kommune Side 3

14 Tabelloversikt: Tabell 1: Kostratall. Andel elever med spesialundervisning Tabell 2: Tall fra GSI. Antall elever på skolene, og andel av disse som får spesialundervisning Tabell 3: Fordelingsnøkler, ressurser til spesialundervisning Tabell 4: Kostratall. Utdanningsnivå hos lærere Tabell 5: Tall fra GSI. Tildelte timer med undervisningspersonale og med assistenter som del av enkeltvedtaket Tabell 6: Tall fra GSI. Assistenttimer og lærertimer brukt til spesialundervisning Tabell 7: Tall fra GSI. Antall assistentårsverk som brukes i spesialundervisning Figuroversikt: Figur 1: Fra Opplæringsvinduet 2013 (Fylkesmannen i Vest-Agder og Fylkesmannen i Aust-Agder) Figur 2: Tall fra GSI. Antall årstimer utført av assistenter Spesialundervisning Farsund kommune Side 4

15 FORORD Kommunerevisjonen Vest, Vest-Agder IKS har gjennomført et forvaltningsrevisjonsprosjekt i Farsund kommune med tema spesialundervisning. Prosjektet er prioritert i planen for forvaltningsrevisjon for Farsund kommune for perioden Kontrollutvalget bestilte gjennomføringen av prosjektet i møtet Revisjonen har gjennomført prosjektet fra november 2013 til april Undersøkelsen er gjort i tråd med fastsatt standard for forvaltningsrevisjon RSK 001. Revisjonen ønsker å takke Farsund kommune for et godt samarbeid under gjennomføringen av prosjektet. Prosjektet er gjennomført av forvaltningsrevisor Veronika Andresen. Irene Loka er oppdragsansvarlig for forvaltningsrevisjonen. Flekkefjord, 14. mai 2014 Sign. Irene Loka Revisjonssjef Veronika Andresen Forvaltningsrevisor 15 Spesialundervisning Farsund kommune Side 5

16 1 INNLEDNING 1.1 Bakgrunn Spesialundervisning er et prioritert område for gjennomføring av forvaltningsrevisjon i kommunens plan for forvaltningsrevisjon i perioden Kontrollutvalget bestilte gjennomføringen av prosjektet i møte Prosjektet ble i møtet avgrenset til å omhandle bruk av ressurser og kompetanse i spesialundervisningen i skolene i Farsund. Prosjektplan ble så vedtatt i møte den Revisjonen startet arbeidet med prosjektet i november Problemstillinger, avgrensning og metode Formål og problemstillinger Alle elever i grunnskolen har rett til tilpasset opplæring, jf. opplæringsloven (oppll.) 1-3. Elever som ikke har eller kan få tilfredsstillende utbytte av det ordinære opplæringstilbudet, har rett til spesialundervisning, jf. oppll Dette er en mer omfattende form for tilpasset opplæring, og en av de mest sentrale rettighetsbestemmelsene i opplæringsloven. Formålet med prosjektet er å undersøke hvordan de kommunale grunnskolene i Farsund får tildelt økonomiske ressurser til spesialundervisning, og å undersøke om elever får spesialundervisning av personale med kompetanse iht. opplæringsloven. I prosjektplanen er følgende problemstillinger utformet: 1. Hvordan tildeles ressurser til spesialundervisning? 2. Bruker skoler i Farsund kommune kompetanse i spesialundervisning iht. regelverk? Avgrensning Prosjektet er avgrenset til å omhandle spesialundervisning i de kommunale grunnskolene i Farsund kommune. 1 Avgrensningen av prosjektet innebærer at undersøkelsen ikke omfatter tilpasset opplæring i ordinær undervisning. Videre omfatter den bl.a. ikke en vurdering av hvordan skolene organiserer spesialundervisningen, eller om elevene får et forsvarlig utbytte av spesialundervisningen eller kvaliteten på denne. Det er heller ikke et tema å finne årsaker til utviklingen i bruk av spesialundervisning. Aspekter ved dette kommenteres i tilfeller hvor det anses relevant. Den første problemstillingen søkes i hovedsak besvart ved å gi en beskrivelse av kommunens praksis for tildeling av ressurser til spesialundervisning i de kommunale grunnskolene, samt rektorenes vurderinger vedrørende tildelte ressurser til spesialundervisning. Det gis ikke en presentasjon eller vurdering av faktiske tildelte økonomiske ressurser til spesialundervisning i skolene. Den andre problemstillingen gjelder gjennomføringen av spesialundervisningen elevene har rett på iht. enkeltvedtak. Fokuset er på personalet som utfører spesialundervisning, og kompetansen til disse. Problemstillingen søkes i hovedsak besvart ved opplysninger fra rektorene vedrørende den kompetansen skolene bruker, og deres vurderinger av om elevene på skolene får spesialundervisning av personale med den kompetansen elevene har rett på iht. enkeltvedtak. Metode Forvaltningsrevisjonen er gjennomført i henhold til krav fastsatt i kommuneloven 78, forskrift om revisjon i kommuner og fylkeskommuner og RSK 001 Standard for forvaltningsrevisjon. Forvaltningsrevisjon er ifølge nevnte regler å gjennomføre systematiske vurderinger av økonomi, produktivitet, måloppnåelse og 1 I kommunen er det også en privatskole for trinn. Denne skolen er ikke omfattet av undersøkelsen. 16 Spesialundervisning Farsund kommune Side 6

17 virkninger ut fra kommunestyrets vedtak og forutsetninger. Revisjonen har før igangsetting av prosjektarbeidet vurdert egen uavhengighet når det gjelder Farsund kommune, jf. kommuneloven 79 og revisjonsforskriften kapittel 6. Vi kjenner ikke til forhold som er egnet til å svekke tilliten til vår uavhengighet og objektivitet. Den metodiske tilnærmingen i prosjektarbeidet er i hovedsak gjennomført ved en metodisk triangulering 2. Vi har søkt svar på problemstillingene ved utgangspunkt i en kombinasjon av samtale/møte, spørreskjema og dokumentanalyse. Analyser, vurderinger, konklusjoner og anbefalinger i prosjektet vil bygge på mottatt informasjon og dokumentasjon fra kommunen. Det kan være at opplysninger som ikke er kommet til vår informasjon, kunne gi endringer i vurderinger og konklusjoner. Møter/samtaleintervju Revisjonen avholdt oppstartsmøte med kommunalsjefen for oppvekst og kultur, som er oppnevnt som kontaktperson i prosjektet. I oppstartsmøtet gjennomførte vi et samtaleintervju med kommunalsjefen. Intervjuet er verifisert. Vi har hatt løpende dialog underveis i prosjektet med kontaktpersonen, samt øvrige medarbeidere etter behov. Spørreskjema Revisjonen sendte ut et spørreskjema til rektorene ved de fem kommunale grunnskolene. Opplysningene fra spørreskjemaene blir fremstilt med hovedkonklusjoner og i noen tilfeller med detaljopplysninger. Formålet med informasjonsinnhentingen har ikke vært å foreta enkeltvise vurderinger av skolene. Alle rektorene har besvart spørsmålene. Spørreskjemaet ligger vedlagt (vedlegg 1). Dokumentanalyse I dokumentgjennomgangen har revisjonen benyttet seg av kommunale dokumenter, besvarte spørreskjemaer og verifisert samtaleintervju, samt relevante GSI-tall 3 og KOSTRATALL 4. Gyldighet og pålitelighet Med gyldige data (validitet) menes at det skal være samsvar mellom problemstillingene og revisjonskriteriene for undersøkelsen, og de data som er samlet inn. Vi mener at data i denne undersøkelsen er egnet til å svare på problemstillingene ved at vi har relevant og tilstrekkelig informasjon. Gyldighet er sikret gjennom en kombinasjon av faktafunn fra dokumentanalyse, samtaleintervju og skriftlig informasjon fra kommunen og besvarte spørreskjemaer fra rektorene. Med pålitelige data (reliabilitet) mener vi at data skal være mest mulig presise og nøyaktige. For å sikre at data er pålitelige, er det nødvendig å vurdere eventuelle feilkilder. Dette er ivaretatt ved kvalitetssikring av faktaopplysningene som er fremkommet fra dokumenter, og verifisering av faktaopplysninger fra samtaleintervju. 1.3 Faktasjekk og høring Rapporten har vært til faktasjekk hos kommunalsjef for oppvekst og kultur, skolefaglig rådgiver, rektorene ved kommunens fem kommunale grunnskoler og enhetsleder i Lister PPT. Revisjonen har foretatt noen endringer i rapporten på bakgrunn av faktasjekken. Høringsfristen var satt til 23.mai Høringssvar fra kommunen er mottatt. 2 Metodetriangulering innebærer at bestemte fenomener studeres fra ulike synsvinkler og synspunkter, og at problemstillingen belyses ved hjelp av forskjellige metoder (S. Grønmo, Samfunnsvitenskapelige metoder). 3 GSI er et system for registrering av opplysninger om grunnskolen i Norge. 4 KOSTRA (Kommune-Stat-Rapportering) er et rapporteringssystem for norske kommuner. 17 Spesialundervisning Farsund kommune Side 7

18 2 REVISJONSKRITERIER 2.1 Innledning I dette kapittelet utledes revisjonskriterier for de problemstillingene som belyses i prosjektet. Revisjonskriterier er de krav og forventninger som benyttes for å vurdere kommunens praksis. Sammenholdt med faktabeskrivelsen, danner de grunnlag for de analyser og vurderinger som foretas, og de konklusjoner som trekkes. Revisjonskriteriene er et viktig grunnlag for å kunne dokumentere eventuelle avvik eller svakheter. Problemstillingene i denne forvaltningsrevisjonen gjelder ressurstildeling til spesialundervisning og kompetansebruk i spesialundervisningen. Opplæringslovens kapittel 5 omhandler retten til spesialundervisning, og innledningsvis gis det en omtale av denne retten. Videre omtales regler om kompetanse for personalet i skolen (kapittel 10), deretter kommunens ansvar for at kravene i opplæringsloven og forskriftene til loven blir oppfylt (kapittel 13) og skoleeiers finansiering av grunnskoleopplæringen. 2.2 Spesialundervisning Alle elever i grunnskolen har rett på tilpasset opplæring, jf. oppll Opplæringen skal tilpasses den enkelte elev innenfor skolens ordinære undervisningsopplegg. Elever som ikke har eller ikke kan få tilfredsstillende utbytte av opplæringen, har rett til spesialundervisning, jf. oppll Retten til spesialundervisning er hjemlet i oppll. 5-1:«Elevar som ikkje har eller som ikkje kan få tilfredsstillande utbytte av det ordinære opplæringstilbodet, har rett til spesialundervisning. I vurderinga av kva for opplæringstilbod som skal givast, skal det særleg leggjast vekt på utviklingsutsiktene til eleven. Opplæringstilbodet skal ha eit slikt innhald at det samla tilbodet kan gi eleven eit forsvarleg utbytte av opplæringa i forhold til andre elevar og i forhold til dei opplæringsmåla som er realistiske for eleven. Elevar som får spesialundervisning, skal ha det same totale undervisningstimetalet som gjeld andre elevar, jf. 2-2 og 3-2.» Kommunen fatter enkeltvedtak om spesialundervisning etter at det er gitt en sakkyndig vurdering 6 av kommunens pedagogisk-psykologiske tjeneste, jf. oppll Tilrådingen fra PP-tjenesten skal være så utførlig og presis at det ikke er tvil om hva som tilrås, særlig når det gjelder omfang 8, innhold og organisering av elevens spesialundervisning. 9 På bakgrunn av den sakkyndige vurderingen må vedtaksinstansen 10 ta stilling til om det skal fattes enkeltvedtak om spesialundervisning. Det skal fremgå klart og fullstendig av enkeltvedtaket hva slags opplæringstilbud eleven skal ha, og det skal ikke være tvil om elevens tilbud. 11 Vedtaket skal si noe om elevens behov og hva som er et forsvarlig opplæringstilbud for den aktuelle eleven. Herunder skal vedtaket si noe om innholdet i opplæringen, den organisatoriske gjennomføringen og omfanget av eventuelle støttetiltak. Undervisningspersonalets kompetanse skal også 5 Opplæringslova og forskrifter med lovforarbeid og kommentarer (2013). Kap 5, «Merknader fra Ot.prp. nr. 46 ( ) til 5-1»: Det er ikkje noko eintydig kriterium kva som er tilfredsstillande utbytte, men spørsmålet må vurderast ut frå ei avveging ut frå skjønn. 6 Den sakkyndige vurderingen skal bl.a. vurdere og ta standpunkt til elevens utbytte av den ordinære undervisningen, beskrive lærevansker og realistiske opplæringsmål, ta stilling til om skolen kan hjelpe eleven innenfor det ordinære opplæringstilbudet og hva slags opplæring som vil være forsvarlig jf. 5-3 andre ledd (Tilsynsrapport om spesialundervisning, Fylkesmannen i Telemark). 7 Skolene må innhente samtykke fra elev eller foreldre før en sak tilmeldes PP-tjenesten. Videre har PP-tjenesten plikt til å rådføre seg med eleven og/eller foreldrene i arbeidet med å utforme tilbud om spesialundervisning og å legge stor vekt på deres synspunkter. Vedtaksorganet har tilsvarende plikt i tilfeller hvor tilrådingen fra PP-tjenesten ikke følges. 8 Det kan tenkes ett unntak fra hovedregelen om at omfanget skal angis i timer. Det vil være i forbindelse med elever med atferdsvansker. For noen elever vil det være usikkert hvor stort omfang eleven kan være i den ordinære opplæringen, og hvor stort omfang eleven trenger særskilt tilrettelegging, f.eks. bistand fra assistent. Kravet til klarhet vil kunne ivaretas ved at det skisseres nærmere hvilke tiltak som bør iverksettes ved f.eks. ulik atferd (Udirs veileder til spesialundervisning og spesialpedagogisk hjelp). 9 Andre sakkyndige organ kan også utrede og gi tilrådning til kommunen om en elev har behov for spesialundervisning. 10 Skoleeier er ansvarlig for at enkeltvedtak fattes. Ansvaret kan delegeres til rektor, slik det er i Farsund kommune. 11 Opplæringslova og forskrifter med lovforarbeid og kommentarer (2013). Kap 5, «Merknader fra Ot.prp. nr. 46 ( ) til 5-3»: Eit vedtak i kommunen og fylkeskommunen om spesialundervisning eller spesialpedagogisk hjelp skal vere så klart og fullstendig at det ikkje er tvil om kva for opplæringstilbod eleven skal få. Eit vedtak som berre tildelar eleven ein viss timeressurs utan å fastsetje nærmare kravet til innhaldet i eller den organisatoriske gjennomføringa av opplæringa, er ikkje nok. 18 Spesialundervisning Farsund kommune Side 8

19 synliggjøres, f.eks. om det er behov for spesialpedagog, lærer eller assistent. Dersom kommunens vedtak avviker fra sakkyndig vurdering, skal begrunnelsen i vedtaket bl.a. vise til hvorfor kommunen mener at eleven likevel får et opplæringstilbud som oppfyller retten til oppll For elever som får spesialundervisning, skal det utarbeides en individuell opplæringsplan (IOP). Planen skal vise mål for og innholdet i opplæringen og hvordan denne skal gjøres, og det skal fremgå dersom det skal gjøres avvik fra læreplanene, jf. oppll Det kan ikke fastsettes noe i IOP-en som ikke er innenfor rammen av enkeltvedtaket. 2.3 Kompetansekrav for undervisningsperson ale Et vesentlig forhold ved gjennomføring av opplæring i skolen, er at opplæringen skal gjennomføres med riktig kompetanse. Kravene til faglig kompetanse hos lærere har blitt styrket de siste årene. Opplæringsloven er endret fra 1. januar 2014 ved at man skiller mellom krav ved tilsetting ( 10-1) og krav til utdanning for å undervise i enkelte fag ( 10-2). De nevnte lovhenvisningene har følgende ordlyd: Oppll. 10-1: Den som skal tilsetjast i undervisningsstilling i grunnskolen og i den vidaregåande skolen, skal ha relevant fagleg og pedagogisk kompetanse. Departementet gir nærmare forskrifter om krav til utdanning og praksis for den som skal tilsetjast i undervisningsstillingar på ulike årstrinn og i ulike skoleslag. 12 Oppll. 10-2: «Tilsette som skal undervise, må ha relevant kompetanse i dei faga dei skal undervise i. Departementet gir nærmare forskrifter om krav til relevant kompetanse for dei som skal undervise på ulike årstrinn og i ulike skoleslag. Departementet kan i forskrift også fastsetje at det ikkje skal stillast krav om relevant kompetanse i enkelte fag. Krav om relevant kompetanse i undervisningsfag gjeld ikkje for den som er mellombels tilsett etter 10-6 eller etter arbeidsmiljølova, eller den som er tilsett på vilkår etter 10-6a. Kravet gjeld heller ikkje for den som før 10-2 vart sett i kraft, hadde tilfredsstillande kompetanse etter dagjeldande krav for tilsetjing i undervisningsstilling, eller den som etter at 10-2 vart sett i kraft, har fullført tidlegare allmennlærarutdanning. Skoleeigar kan, så langt det er nødvendig, fråvike kravet om relevant kompetanse i undervisningsfag i tilfelle der skolen ikkje har nok kvalifisert undervisningspersonale i faget. Det må takast stilling til dette for kvart skoleår. Ved skolar med årstrinn 8-10, der desse årstrinna har færre enn 60 elevar og færre enn 5 lærarårsverk, kan kravet om relevant kompetanse i undervisningsfag om nødvendig fråvikast for desse årstrinna.» Kompetansekravene gjelder altså for tilsetting i alle undervisningsstillinger i grunnskolen, både i vanlig undervisning og i spesialundervisning. Det innebærer at det er de samme formelle kravene til lærerkompetanse for spesialundervisning i grunnskolen som for ordinær undervisning. 13 Ansatte som skal undervise, må ha relevant kompetanse i fagene de skal undervise i. Krav om relevant kompetanse kan fravikes i vedtak om spesialundervisning. I oppll. 5-5 tredje ledd står følgende: «Krav etter 10-2 kan fråvikast i vedtak om spesialundervisning dersom ei konkret vurdering av eleven og den spesialundervisninga som skal bli gitt, tilseier det.» 14 I oppll presiseres skoleeiers ansvar for å ha riktig og nødvendig kompetanse i virksomheten (skolen). Bestemmelsen pålegger også skolen å ha et system som gir undervisningspersonale, skoleeier og personale med særoppgaver i skoleverket, mulighet til å få nødvendig kompetanseutvikling. 2.4 Personale som ikke er undervisningsperson ale Kompetansekravene gjelder for undervisningspersonell, men ikke for personale som ikke er ansatt i undervisningsstilling. Bruk av slikt personell er regulert i oppll : «Personale som ikkje er tilsett i undervisningsstilling etter 10-1 eller 10-6 kan hjelpe til i opplæringa dersom dei får nødvendig 12 Nærmere krav til utdanning og praksis for tilsetting på ulike årstrinn og i ulike skoleslag er fastsatt i forskrift til oppll. kapittel Et unntak fra kompetansekravene er knyttet til bruken av f.eks. logoped, som har en særskilt kompetanse. 14 Opplæringslova og forskrifter med lovforarbeid og kommentarer (2013). Kap 5, «Merknader frå Prop. 84 L ( ) til 5-5 tredje ledd»: Slike unntak skal ikkje ha økonomiske årsaker, men må grunngivast ut frå fagleg-pedagogiske årsaker. 19 Spesialundervisning Farsund kommune Side 9

20 rettleiing. Slik hjelp må berre skje på ei slik måte og i eit slikt omfang at eleven får forsvarleg utbytte av opplæringa. Personale som ikkje er tilsett i undervisningsstilling, skal ikkje ha ansvaret for opplæringa.» Paragrafen ble tilføyd med lov 21. juni Formålet med bestemmelsen var å klargjøre reglene som gjelder for bruk av personale som ikke er tilsatt i undervisningsstilling. Dette for å unngå at de brukes feil i opplæringen og å sikre at de får adekvat veiledning. Lovbestemmelsen innebar ikke noen realitetsendring av gjeldende rett. 15 Bestemmelsen gjelder for personer som ikke er ansatt i undervisningsstilling som skal hjelpe undervisningspersonalet i opplæringen, både i ordinær opplæring og i spesialundervisning. 16 Bestemmelsen omfatter både ufaglærte assistenter, barne- og ungdomsarbeidere med fagbrev fra videregående opplæring og fagpersoner med høyere utdanning. 17 Første punktum i bestemmelsen presiserer at det er en betingelse at personale får nødvendig veiledning dersom de skal bistå undervisningspersonalet i opplæringen. Hva som er nødvendig veiledning vil variere ut fra vedkommendes utdanningsbakgrunn og arbeidserfaring og hvilke oppgaver den ansatte uten formell lærerkompetanse skal ivareta. Det er skolen som i det enkelte tilfellet vurderer hva som er nødvendig veiledning. Andre punktum i bestemmelsen stiller krav om at bruk av hjelp i opplæringa bare kan skje dersom eleven får et forsvarlig utbytte av opplæringen. Hva som er forsvarlig utbytte må avgjøres etter en konkret og skjønnsmessig vurdering. Det må blant annet tas hensyn til på hvilken måte slik hjelp gis og hvilket omfang. 18 I Udirs veileder om spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning står det at ved bruk av assistent må det legges til rette for at forsvarlig planlegging, veiledning og tilsyn kan utøves. 19 Etter tredje punktum i bestemmelsen fremgår det at personale som ikke er ansatt i undervisningsstilling, ikke skal ha ansvar for opplæringen. Dette innebærer at det er en forutsetning at arbeidet med å hjelpe til i opplæringen utføres under ansvar av undervisningspersonale. 20 I Udirs veileder om spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning står det at det må stilles krav om at det er læreren som står ansvarlig for opplæringen, og at assistenten er under veiledning og forsvarlig tilsyn av læreren. Assistenter skal ikke lede opplæringen eller ha ansvaret for spesialundervisningen. Assistenter kan kun bistå undervisningspersonalet i opplæringen, gi annen praktisk hjelp eller følge opp elevene utenom opplæringen Ressurser til spesialundervisning Kommunen skal oppfylle elevers rett til grunnskoleopplæring og spesialpedagogisk hjelp, jf. oppll første ledd. Opplæringslovens første ledd stiller krav til kommunen om å stille til disposisjon nødvendige ressurser for at kravene til spesialundervisning skal oppfylles: «Kommunen/fylkeskommunen og skoleeigaren for privat skole etter 2-12 har ansvaret for at krava i opplæringslova og forskriftene til lova blir oppfylte, under dette å stille til disposisjon dei ressursane som er nødvendige for at krava skal kunne oppfyllast.» I Udirs veileder om spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning står det følgende: «Skoleeier kan ikke velge om de vil gi spesialundervisning dersom det etter en skjønnsmessig vurdering konkluderes med at eleven ikkje har eller kan få tilfredsstillande utbytte av det ordinære opplæringstilbodet. Dette innebærer at skoleeier ikke kan avvise retten til eleven eller begrense den særskilte tilretteleggingen med begrunnelse om at skoleeier for eksempel ikke har økonomiske ressurser til dette.» 15 Prop. 129 L ( ). 16 Bestemmelsen omfatter bl.a. ikke bruk av personale ansatt for å gj.føre praktiske oppgaver, omsorg for enkeltelever, konfliktløsning mellom elever, inspeksjon i skolegården eller adm. og tekniske oppgaver i skolen. Heller ikke gj.føring av aktiviteter som ikke er opplæring i fag, f.eks. leksehjelp, fysisk aktivitet utenom kroppsøvingsfaget eller hjelp i SFO (Prop. 129 L ( )). 17 Opplæringslova og forskrifter med lovforarbeid og kommentarer (2013). 18 Opplæringslova og forskrifter med lovforarbeid og kommentarer (2013). 19 Utdanningsdirektoratet (2009) Veileder til opplæringsloven om spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning. 20 Opplæringslova og forskrifter med lovforarbeid og kommentarer (2013). 21 En person med en særlig faglig bakgrunn i et fag, men som ikke har formell lærerkompetanse, kan f.eks. være en ekstra ressurs i en undervisningssituasjon og i samarbeid med en lærer bidra i opplæringen i fag, men uten at vedkommende overtar ansvaret for opplæringen (Prop. 129 L ( )). 20 Spesialundervisning Farsund kommune Side 10

21 Det vil variere hva som er forsvarlig utbytte, men kommunen har ikke mulighet til å legge denne listen unødvendig lavt fordi tilretteleggingen vil være kostbar. Om dette viser veiledningen til Ot.prp. nr. 46 ( ): «På same måten som for ordinære elevar kan tilbodet formast ut under eit visst omsyn til kva for pedagogiske og økonomiske ressursar som står til disposisjon. På den andre sida er det ikkje utan vidare nok til å oppfylle kravet om likeverd at like store ressursar blir sette inn som for andre elevar. For å gi funksjonshemma 22 elevar eit opplæringstilbod som gir dei sjansen til å realisere måla sine, er det i dei fleste tilfella nødvendig å setje inn større ressursar enn for den ordinære opplæringa.» Det understrekes i veiledningen at skoleeier/skolen ikke kan redusere tilbudet til elever med rett til spesialundervisning på grunnlag av økonomiske hensyn. Dette er blant annet understreket i forarbeidene til opplæringsloven. Videre står det i veilederen: «Spesialundervisning er en individuell rettighet for eleven som går foran skoleeiers økonomi. Dersom en søknad om spesialundervisning avslås på grunnlag av at skoleeier ikke har råd, vil dette være i strid med 5-1. Skoleeiers utgifter i forbindelse med spesialundervisningen er summen av alle enkeltvedtakene. Dette fremgår blant annet av merknadene til 5-1 i Ot.prp. nr. 46 ( ): At spesialundervisning skal givast som ein rett til den enkelte, vil seie at eit opplæringstilbod på det minstenivået lova nemner, blir halden utanfor den fridommen kommunane har til å gjere økonomiske prioriteringar. Kommunen eller fylkeskommunen kan då ikkje lovleg avslå eit krav om spesialundervisning med den grunngivinga at det ikkje er sett av midlar til dette i kommunebudsjettet.» Skoleeier kan altså ikke trekke inn økonomiske hensyn når det skal avgjøres hva som vil gi eleven et forsvarlig utbytte av opplæringen, og hva som vil være minimumstilbudet eleven har rett til. I veiledningen vises det til at økonomiske hensyn kan trekkes inn dersom foreldrene eller PP-tjenesten foreslår et opplæringstilbud for eleven som går utover minstekravet til hva som vil gi et forsvarlig utbytte for denne eleven. Skoleeiers finansiering av grunnopplæringen Kommunen prioriterer og fordeler midlene i grunnskolen. Det stilles ingen krav om hvor mye eller hvordan økonomiske midler skal fordeles i grunnskoleopplæringen generelt eller fordelingen mellom skolene i kommunen. Kravet i opplæringsloven er at undervisningen skal være pedagogisk forsvarlig og at skoleeier skal stille til disposisjon nødvendige ressurser for at kravene skal kunne oppfylles. Det er visse sentrale elementer som må danne basisen for de økonomiske ressursene som skal fordeles til skolene. Skoleeier må ta hensyn til tariffavtaler og klassedelingstall. 23 Klassedelingstallene skal fortsatt ligge til grunn som minstenivå for ressurstildeling. Skoleeier må herunder ta hensyn til minstetimetall og sikre krav om spesialundervisning. Rammefinansiering av grunnopplæringen har gjort at skoleeiere har utviklet ulike modeller for ressursfordeling til grunnskolene. Ressursfordelingsmodeller kan forstås som prinsipper og kriterier for fordeling av økonomiske midler for å finansiere den offentlige grunnopplæringen. Kommuner har ulik praksis for tildeling av ressurser til spesialundervisning. 2.6 Revisjonskriterier Problemstillingene i prosjektet gjelder spesialundervisning, herunder tildeling av ressurser og kompetanse i spesialundervisningen. På grunnlag av opplæringsloven og tilhørende forskrifter, lovforarbeider og 22 Fotnote i Ot.prp. nr. 46 ( ): «Det må antas at dette også gjelder for elever som ikke er funksjonshemmede». 23 Opplæringslovenes regler om klassestørrelser ble opphevet i For å unngå at bortfallet av reglene skulle føre til trangere rammer for undervisningen gjorde Stortinget vedtak som innebar at klassedelingsreglene skulle ligge til grunn som minstenivå for ressurstildeling. For hver klasse etter tradisjonell inndeling skal man beregne et minimum antall lærertimer lik antall undervisningstimer for klassen. Nødvendige delingstimer og timer til spesialundervisning kommer i tillegg. Skolene/skoleeier kan organisere elevene ut fra egne vurderinger fordi ressursene blir bundet til skolenivå og ikke til klasse/gruppenivå. (Rundskriv F-18-03: Informasjon i tilknytning til lovendringene som følge av Ot.prp. nr. 67 ( ). UFD) 21 Spesialundervisning Farsund kommune Side 11

22 kommentarer, samt Udirs veileder om spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning, har revisjonen utledet følgende revisjonskriterier: Kommunen har ansvaret for at kravene i opplæringsloven og forskriftene til loven blir oppfylt, herunder å stille til disposisjon de ressurser som er nødvendige for at kravene skal kunne oppfylles, jf. oppll Ansatte i undervisningsstilling i grunnskolen skal ha relevant faglig og pedagogisk kompetanse, jf. oppll og kapittel 14 i forskrift til opplæringsloven. Det er de samme formelle kravene til lærerkompetanse for spesialundervisning i grunnskolen som for ordinær undervisning. Personale som ikke er ansatt i undervisningsstilling etter 10-1 eller 10-6 kan hjelpe til i opplæringen dersom de får nødvendig veiledning. Slik hjelp må bare skje på en slik måte og i et slikt omfang at eleven får forsvarlig utbytte av opplæringen. Personale som ikke er ansatt i undervisningsstilling, skal ikke ha ansvaret for opplæringen, jf. oppll Spesialundervisning Farsund kommune Side 12

23 3 SPESIALUNDERVISNING I FARSUND 3.1 Innledning I dette kapittelet gis en kort omtale av omfanget av spesialundervisning i skolene, og kommunens mål om å halvere andel spesialundervisning. 3.2 Nivå på spesialundervisning Oppvekst og kultur omfatter grunnskolene, PP-tjeneste 24, barnehage, idrett og kultur. Tjenesteområdet grunnskole 25 omfatter fem kommunale grunnskoler: Tre barneskoler (Ore skole, Vanse skole og Borhaug skole), en ungdomsskole (Lista ungdomsskole) og en kombinert barne- og ungdomsskole (Farsund barneog ungdomsskole). Kommunen bruker 25,7 % av samlede netto driftsutgifter på grunnskolesektoren. 26 Ifølge Kostratall 27 for 2013 hadde 9,5 % av elevene i grunnskolene i Farsund enkeltvedtak om spesialundervisning, se tabell Omfanget er høyere enn i sammenlignbare kommuner (Kostragruppe 8), i fylket og for landet. Andelen i Farsund har vært forholdsvis stabil de siste 3 årene. Tabellen viser at andel elever med spesialundervisning øker i løpet av barnetrinnet og gjennom ungdomstrinnet, en trend man finner i de fleste kommuner. Andel elever som får spesialundervisning på trinn viser en svak nedgang. Andel elever med SPU Farsund Farsund Farsund Farsund Farsund TABELL 1: Kostratall. Andel elever med spesialundervisning. Kostra -gr.8 Kostra -gr.8 Vest- Agder Vest- Agder Landet Landet Grunnskolen 9,5 9,4 9,6 9,1 8,8 8,8 9,1 8 8,5 8,3 8, trinn 6,4 4,2 5,3 6,3 5,7 5,8 5,9 4,7 5,1 5,3 5, trinn 9, ,2 9,5 11, ,6 8,9 9,4 9,7 9, trinn 12,5 13,4 12,6 11,6 9,3 11,4 11,8 11, ,7 11,1 Tabell 2 viser antall elever på skolene og andel av disse som mottar spesialundervisning for skoleårene 2012/13 og 2013/14. Det er totalt 114 elever som har enkeltvedtak om spesialundervisning for skoleåret 2013/14. For 2012/13 var antallet 115 elever. Tabellen viser at det er forholdsvis store variasjoner mellom skolene. Lista ungdomsskole og Ore skole har høyeste andeler elever med spesialundervisning, 17,1 % og 16,9 % for 2013/14. Laveste andel har Borhaug skole med 4,6 %. 29 Borhaug skole Farsund barneog ung.skole Lista ung.skole Ore skole Vanse skole Totalt 30 13/14 12/13 13/14 12/13 13/14 12/13 13/14 12/13 13/14 12/13 13/14 12/13 Antall elever Andel elever med SPU 4,6 8,9 6,4 4,5 17,1 17,9 16,9 12 7,5 9,7 9,2 9 TABELL 2: Tall fra GSI. Antall elever på skolene, og andel av disse som får spesialundervisning. 24 Lister PPT er pedagogisk-psykologisk tjeneste for hele Lister. Farsund er vertskommune. 25 Tjenesteområdet omfatter kommunens fem grunnskoler med skolefritidsordning og voksenopplæring. 26 Tilstandsrapport Farsundskolen Den offisielle grunnskolestatistikken i SSB inneholder data fra alle grunnskoler. 28 Kostratall for 2013 er foreløpige og kan inneholde feil. 29 For små skoler kan antall elever med spesialundervisning gi forholdsvis store utslag. 30 Tallene omfatter data fra de kommunale grunnskolene. 23 Spesialundervisning Farsund kommune Side 13