Kommunebarometeret 2011

Transkript

1 Økonomikontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv / /4267 Saksnummer Utvalg Møtedato 11/79 Formannskapet /100 Bystyret Kommunebarometeret Sammendrag Kommunal rapport har utarbeidet kommunebarometeret basert på KOSTRA tall pr 15. mars. Her blir Bodø kommune rangert etter en del utvalgte nøkkeltall. For blir Bodø rangert som nr 94, mot 76 plass i Det er spesielt nedgangen innenfor pleie og omsorg og grunnskole som forklarer denne nedgangen. Administrasjonen vil benytte resultatene til videre forbedringsarbeid samt økt fokus på bruk av styringsdata til analyse- og planleggingsformål. Det planlegges et eget seminar med fokus på kommunebarometeret for hele Nordland i september. Konklusjon og anbefaling Kommunebarometeret er bygget på samme metodikk som for 2010, men det er en del nye kriterier og nøkkeltall tatt inn i analysen. Dette alene er ikke nok til å forklare nedgangen fra 2010 til. Det er i hovedsak en nedgang på karakteren for grunnskole og pleie og omsorg som trekker ned. Begge sektorene går ned fra karakteren 6 i 2010 til 5 i, begge vektes med 20 % ved beregning av samlekarakteren. Nå står det i rapporten at en gjennomsnittkommune vil ha omtrent like mange gode som dårlige karakterer. Bodø har følgende fordeling: Karakter 6 Karakter 5 Karakter 4 Karakter 3 Karakter 2 Karakter 1 10 stk 8 stk 8 stk 14 stk 8 stk 9 stk Følgende nøkkeltall har fått karakteren 1 i (5 stk i 2010): Driftsutgifter til undervisningsmateriell, per elev i grunnskolen Innført internkontroll i barnevernstjenesten Andel mottakere med individuell plan (Sosialtjenesten) Andel elever, grunnskolealder, kommunens musikk- og kulturskole Netto utgift til bibliotek, per innbygger Utgift per plass i institusjon, korrigert for pleiebehov (indeksert) Barnevern - benyttet brukerundersøkelse ett av to siste år Barnevern - system for brukerundersøkelser Sosialtjenesten - benyttet brukerundersøkelse ett av to siste år Side 290

2 Noen av disse nøkkeltallene kan kommunen med litt fokus enkelt forbedre. I noen grad vil ulik praksis knyttet til kontering kunne påvirke enkelte av indikatorene. Rådmannen har ikke foretatt noe dypere analyser av kommunebarometeret. Rangeringen gir et greit bilde av kommunen, og samsvarer bra med fjorårets vurdering. En god temperaturmåler. Forslag til innstilling Bystyret tar kommunebarometeret til orientering. Formannskapets behandling i møte den : Votering Innstillingen enstemmig tiltrådt. Formannskapets innstilling Bystyret tar kommunebarometeret til orientering. Saksbehandler: Jon Erik Anti Rolf Kåre Jensen Rådmann Karin Bjune Sveen Økonomisjef Trykte vedlegg: 1 Kommunebarometeret Side 291

3 Kommunebarometeret Rangering samlet Bodø 1804 Knr 1804 Karakter 94 (av 429) (av 429) 5 Endring -18 Rangering uten korrigering for inntektsnivå Endring -32 Korrigert inntekt (inkl. e-skatt), % av landsgjennomsnittet Samlekarakter og rangering per sektor for kommunen 2010 (10-100) 2010 Endring Sektor (vekt) Pleie og omsorg Grunnskole Barnevern Barnehage (15) Sosialhjelp Administrasjon (2,5) Kultur og nærmiljø Økonomi Brukerperspektiv (2,5) 3 (ny) (ny) Enhetskostnader 5 (ny) (ny) Kommunens ti beste plasseringer (10-100) Kommu nens verdi 5 % beste ENH - Korr. brutto driftsutg til komm. barnehager per korr. opph.time SOS - Gjennomsnittlig utbetaling pr. stønadsmåned SOS - Tilgjengelig telefontid for brukere av sosialtjenesten, timer per uke ,5 38,0 ENH - Netto driftsutgifter til grunnskoleundervisning, per elev (vektet) ØK - Omløpsmidler / Kortsiktig gjeld ,9 4,8 KUL - Netto utgift barn og unge ADM - Samlet areal på kommunale formålsbygg i kvm per innbygger ,3 3,7 KUL - Netto driftsutgifter kultur, prosent av totale netto driftsutgifter ,4 6,8 ADM - Energikostnader for komm. eiendomsforvaltning per kvm PO - Lege- og fysioterapitimer per uke per beboer i sykehjem ,83 1,18 Det gis like mange av hver karakter. Ved få kommuner med data for et nøkkeltall, blir det færre per karakter. Kommunens ti dårligste plasseringer (10-100) Kommu nens verdi 5 % beste GSK - Driftsutgifter til undervisningsmateriell, per elev i grunnskolen KUL - Netto utgift til bibliotek, per innbygger KUL - Andel elever, grunnskolealder, kommunens musikk- og kulturskole BH - Andel assistenter med førskolelærer-, fag-, annen ped. utdanning BV - Innført internkontroll i barnevernstjenesten ENH - Utgift per plass i institusjon, korrigert for pleiebehov (lav indeks = billig) BH - Leke- og oppholdsareal per barn i kommunale barnehager (m2) ,2 10,3 KUL - Bruk av fritidssentre, besøk i året per barn/ungdom ,4 9,3 BV - Andel undersøkelser m. behandlingstid over tre mnd, snitt siste tre år SOS - Gjennomsnittlig stønadslengde år ,6 2,2 Det gis like mange av hver karakter. Ved få kommuner med data for et nøkkeltall, blir det færre per karakter. side 1 av 7 Side 292

4 Detaljert analyse for kommunen En gjennomsnittlig kommune vil ha omtrent like mange gode som dårlige karakterer. Bodø har en svært jevn fordeling, og har små endringer i sine rangeringer i forhold til i fjor. Kommunen faller litt fra en meget god plassering innen grunnskole, og faller også marginalt innen pleie og omsorg. Lave enhetskostnader trekker opp, og det er en klart bedre plassering innen kultur. Forskjellene i grunnskole og pleie og omsorg er små, og slike variasjoner kan like gjerne være naturlige som varsel om en trend. Et tall som er svakere i år, er lege/fysioeterapi på sykehjem. I grunnskolen ser vi at det er sammenheng mellom avgangskarakterer og nasjonale prøver, som nå har blitt et nøkkeltall. I barnevernet er det litt overraskende at kommunen har oppgitt at det ikke finnes internkontroll. Det er svært mange fristbrudd, og de har vedvart over tid. Hvorfor er det slik? I barnevernet er det heller ikke system for brukerundersøkelser - er kommunen redd for svarene? Barnehagetallene er delvis svake, men pedagogisk utdanningsnivå hos styrerne trekker særlig opp. Økonomitallene er omtrent som i fjor. Et klart pluss for et relativt sett ok korrigert netto driftsresultat i fjor, som også trekker opp resultatet for siste fireårsperiode sett under ett. Gjelda som andel av inntektene sank i fjor, det er også en sunn utvikling. I skole og barnehage er enhetskostnadene særlig lave. Det kan se ut til at kostnadene på institusjon er høye når vi justerer for behovet, men her er metoden usikker. Det er relativt lav andel med omfattende behov, mens kostnaden per plass er langt over snittet. SSB regner med at Bodø vil vokse marginalt mer enn landsgjennomsnittet. Kommunen ser ut til å få en tidlig eldrebølge i løpet av det neste tiåret. Kommunens samlede karakterbok Antall Sektor/nøkkeltall Vekting Endring (10-100) Verdi Pleie og omsorg Andel årsverk i brukerrettede tjenester m/ fagutdanning Mottakere av pleie- og omsorgstjenester / årsverk i alt ,80 1,23 Lege- og fysioterapitimer per uke per beboer i sykehjem ,83 1,18 Andel plasser i institusjon og heldøgnsbemannet bolig, % av bef er avsatt til tidsbegrenset opphold, som andel av bef % 6 % Bistand i hjemmet. Gjennomsnittlig antall tildelte timer i uken % beste Grunnskole Gjennomsnittlige grunnskolepoeng ,9 43,1 Snitt gruppestørrelse grunnskolen (2010: Elever per lærer) ,4 7,7 Andel av undervisningen med lærer uten godkjent utdanning Driftsutgifter til undervisningsmateriell, per elev i grunnskolen Andel ans. SFO uten/lærer-, førskole-, fagutd i barne- og ungdomsarb Snitt nasj. prøver siste tre år, 5. og 8. trinn (trinn/år teller like mye) ,10 5,33 Barnevern Andel undersøkelser m. behandlingstid over 3 måneder Andel undersøkelser m. behandlingstid over 3 mnd, snitt siste 3 år Stillinger med fagutdanning, per barn 0-17 år ,0 5,3 Andel barn med tiltak per med utarbeidet plan Innført internkontroll i barnevernstjenesten Barnehage Leke- og oppholdsareal per barn i kommunale barnehager (m2) ,2 10,3 Antall barn korrigert for alder per årsverk i kommunale barnehager ,4 4,7 Andel styrere/pedagogiske ledere med godkjent førskolelærerutd Andel assistenter med førskolelærer-, fag-, annen ped. utdanning Andel barnehager med åpningstid 10 timer eller mer per dag side 2 av 7 Side 293

5 Endring (10-100) Verdi Sektor/nøkkeltall Vekting Sosialtjenesten Gjennomsnittlig stønadslengde mottakere år ,1 1,9 Gjennomsnittlig stønadslengde år ,6 2,2 Andel som går over 6 måneder på stønad Sosialhjelpsmottaker per årsverk ,0 12,3 Gjennomsnittlig utbetaling pr. stønadsmåned Andel mottakere med individuell plan Tilgjengelig telefontid for brukere av sosialtjenesten, timer per uke , % beste Administrasjon Saksbehandlingstid, byggesaker (kalenderdager) Saksbehandlingstid, vedtatte reguleringsplaner (kalenderdager) : 95 Energikostnader for komm. eiendomsforvaltning per kvm Netto driftsutgifter til adm. og styring, % av totale netto utgifter ,1 7,7 Sykefravær (legemeldt) ,3 4,8 Samlet areal på kommunale formålsbygg i kvm per innbygger ,3 3,7 Kultur og nærmiljø Netto driftsutgifter kultur, prosent av totale netto driftsutgifter ,4 6,8 Andel elever, grunnskolealder, kommunens musikk- og kulturskole Andel barn, grunnskolealder, på venteliste musikk- og kulturskole Netto utgift til bibliotek, per innbygger Bruk av fritidssentre, besøk per barn/ungdom ,4 9,3 Netto utgift barn og unge Økonomi Netto lånegjeld i prosent av brutto driftsinntekter, konsern Endring av netto lånegjeld i % av brutto driftsinnt fra 2009 til Omløpsmidler / Kortsiktig gjeld ,9 4,8 Disposisjonsfond i prosent av brutto driftsinntekter, konsern Korrigert netto driftsresultat ,4 % 6,5 % Korrigert netto driftsresultat siste fire år ,6% 5,5 % Enhetskostnader 5 (ny) Netto driftsutgifter til grunnskoleundervisning, per elev (vektet) Korr. brutto driftsutg til komm. barnehager per korr. opph.time Kostnad per time bistand i hjemmet 1) Utgift per plass i institusjon, korrigert for pleiebehov (indeksert) 2) Korrigerte driftsutgifter til sosialtjenesten pr. mottaker Netto driftsutgifter til adm og styring, kr per innbygger ) Netto driftsutgifter bistand i hjemmet / beregnet antall samlede timer levert (snitt per uke x mottakere x 52) 2) Beboere med stort behov x 2, andre x 1. Sum / beboere = behovsnivå. Behovsnivå indeksert med 100 = median. Utgifter indeksert med 100 = median. utgifter / behovsnivå. Høy sum = høye utgifter. Brukerperspektiv 3 (ny) Barnevern - benyttet brukerundersøkelse ett av to siste år 20 1 Barnevern - system for brukerundersøkelser 10 1 I denne kategorien gis bare to karakterer for Pleie og omsorg - system for brukerundersøkelser i institusjon 20 6 hvert nøkkeltall: 6 = Ja. 1 = Nei. Pleie og omsorg - system for brukerundersøkelser i hjemmetjen Sosialtjenesten - benyttet brukerundersøkelse ett av to siste år 30 1 Der hvor kommunen ikke har rapportert tall, har vi antatt at kommunen er gjennomsnittlig side 3 av 7 Side 294

6 Fylke Pleie og omsorg Grunnskole Barneve rn Barnehage Sosialhjelp Administrasjon Kultur og nærmiljø Økonomi Bruker- Enhetskostnaperspektiv er Vefsn Saltdal Dønna Vevelstad Lurøy Herøy (Nordl.) Leirfjord Sømna Vega Tjeldsund Bodø Træna Vestvågøy Hattfjelldal Alstahaug Bindal Rana Øksnes Moskenes Brønnøy Lødingen Grane Steigen Hadsel Fauske Tysfjord Vågan Værøy Beiarn Flakstad Andøy Narvik Nesna Evenes Hemnes Sørfold Sortland Hamarøy Bø (Nordl.) Rødøy Gildeskål Røst Meløy Ballangen Korr. inntekt side 4 av 7 Side 295

7 Kommunegruppe Pleie og omsorg Grunnskole Barneve rn Barnehage Sosialhjelp Administrasjon Kultur og nærmiljø Økonomi Bruker- Enhetskostnaperspektiv er Sandefjord Karmøy Kristiansund Lørenskog Porsgrunn Bodø Ringsaker Harstad Askøy Gjøvik Tromsø Steinkjer Lillehammer Kristiansand Rana Hamar Haugesund Horten Fredrikstad Arendal Oppegård Larvik Bærum Nedre Eiker Ullensaker Sandnes Tønsberg Skedsmo Kongsberg Halden Asker Sarpsborg Lier Moss Molde Ski Skien Drammen Ringerike Korr. inntekt side 5 av 7 Side 296

8 De tjue beste i samme inntektsgruppe Pleie og omsorg Grunnskole Barneve rn Barnehage Sosialhjelp Administrasjon Kultur og nærmiljø Økonomi Bruker- Enhetskostnaperspektiv er Os (Hedm.) Hægebostad Agdenes Fusa Kviteseid Tolga Sømna Hornindal Meldal Jølster Sola Ørskog Bodø Hemne Harstad Halsa Ringebu Etne Nes (Busk.) Aremark (Kommunal Rapports egen sammenstilling. Hvordan presterer andre kommuner med omtrent tilsvarende korrigerte inntekt?) Utviklingstrekk - befolkning Gir et bilde på om kommunen kan vente utfordringer - og hva som vil skje med kommunens andel av rammetilskuddet over tid Antall innbyggere Prosentvis endring Endring nasjonalt Større eller mindre andel av pengepotten? Utviklingen fra 2010 til 2020 Middels Høy Middels Høy Middels Høy Middels Høy 0-5 år Større del Større del 6-15 år Mindre andel Mindre andel år Større del Større del 80+ år Større del Større del Sum innbyggere Større del Større del Med dagens dekningsgrader i kommunen betyr det Endring barnehageplasser Endring elevplasser Endring sykehjemsplasser * * Med samme dekningsgrad som i dag, målt mot befolkningen over 80 år. De siste årene har folkeveksten vært langt høyere enn middelalternativet, som ofte brukes i framskrivninger Korr. inntekt side 6 av 7 Side 297

9 Hva betyr tallene? Karakter: er best, 1 er dårligst. Det er tilnærmet like mange kommuner på hver karakter. 6 betyr at kommunen er blant den beste sjettedelen. 1 betyr at kommunen er blant den dårligste sjettedelen. : Viser hvor godt eller dårlig kommunens nøkkeltall er, i forhold til de andre kommunene. Skalaen går fra 10 til 100 i hver kategori. Den er noe avkuttet i topp og bunn for hvert enkelt nøkkeltall, for å redusere problemet med ekstreme utslag. 10 = kommunen er blant de 5 prosent dårligste 55 = kommunen er midt mellom de dårligste og de beste 100 = kommunen er blant de 5 prosent beste : Rangerer kommunen i forhold til alle andre. Det er inntil 429 kommuner som er rangert. Hvorfor skårer min kommune dårlig? Noen forklaringer på et dårlig resultat: - Kommunen står med feil tall i Kostra. Kan skyldes feilrapportering fra kommunen selv. Enkeltfeil har marginal betydning for den totale vurderingen. - Kommunen har bevisst nedprioritert feltet. Noen må være dårligere enn gjennomsnittet. Er dere dårligere der det er akseptabelt å henge etter? - Kommunen gjør en dårlig jobb. - Kommunen har høye inntekter, og er dermed forventet å prestere svært godt i alle kategorier. Noen dårlige resultater kan gi store utslag Hvor kommer tallene fra? Kilder: Statistisk sentralbyrå, foreløpige Kostra-tall 2010, konsern. Grunnskolens informasjonssystem. Statistisk sentralbyrå (legemeldt sykefravær 2010 og befolkningsframskrivninger). Kommunal Rapport står for bearbeiding og analyse. Avisen tar intet ansvar for feil i analysene som følge av feilrapportering til SSB. Fordi det er endringer i nøkkeltallene fra 2010 til, er ikke karakterer og plassering direkte sammenlignbare. Ved gjengivelse oppgis kilde: Kommunebarometeret/Kommunal Rapport side 7 av 7 side 7 av 7 Side 298