Saksnr. Innhold Arkivnr. FS SV 39/14 Godkjenning av innkalling og saksliste 2014/2938

Transkript

1 Universitetet i Stavanger Fakultetsstyret SV Utvalg: Fakultetsstyret ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet Møtested: KE-C-334, Kjølv Egelands Hus Dato: kl Eventuelt forfall meldes snarest på e-post: helene.e.figved@uis.no FS SV 39/14 Godkjenning av innkalling og saksliste Saksnr. Innhold Arkivnr. FS SV 39/14 Godkjenning av innkalling og saksliste 214/2938 FS SV 4/14 Godkjenning av møtebok fra styremøte /2383 FS SV 41/14 Regnskap 2. tertial 214 Prognose årsregnskap /2938 FS SV 42/14 FS SV 43/14 Forskningstermin mobilitetsmidler høstsemesteret 215 og vårsemesteret /2938 Søknad om utredningstillatelse for masterprogram i Gastronomy and Management 214/2938 FS SV 44/14 Søknad om utredningstillatelse for Bachelorprogram i Paramedic 214/2938 FS SV 45/14 Søknad om etablering av programområde for forskning 214/2938 FS SV 46/14 Opptaksrapport 214/2938 FS SV 47/14 Orientering om strukturdebatten i høyere utdanning 214/2938 Eventuelt Stavanger, 22. oktober 214 Veslemøy Hagen (sign) styreleder Einar Marnburg dekan Side: 1/1

2 Universitetet i Stavanger Fakultetsstyret SV Møtebok fra Fakultetsstyret ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet Møtested: Kjølv Egelands hus, KE C-334 Tid: , kl. 12: 13:3 Følgende faste medlemmer møtte: Veslemøy Hagen Gudleik Grimstad Marit Alstveit Brynjar Foss Benn Folkvord Stig Helleren Karl Magnus Horpestad Vivja Nyvoll Følgende medlemmer hadde meldt forfall: Olga Gjerald Følgende varamedlem møtte: Turid Borgen Fra styresekretariatet møtte: Einar Marnburg, dekan Helene Engelsgjerd Figved, senior HR-konsulent Møtet ble ledet av styreleder Veslemøy Hagen. Side: 1/5

3 Saksnr. Innhold U.off. Arkivnr. FS SV 33/14 Godkjenning av innkalling og saksliste 214/2383 FS SV 34/14 Godkjenning av møtebok fra styremøte /2383 FS SV 35/14 Søknad om utredningstillatelse for Master in Social Work and Welfare within a Nordic Perspective. 214/2383 FS SV 36/14 Tildeling av SV s 215-budsjett 214/2383 FS SV 37/14 Prognose for bevilgningsfinansiert virksomhet /2383 FS SV 38/14 Søknad om videreføring av programområde for forskning 214/2383 Eventuelt Side: 2/5

4 FS SV 33/14 Godkjenning av innkalling og saksliste Vedtak: Fakultetsstyret godkjenner innkalling og saksliste. FS SV 34/14 Godkjenning av møtebok fra styremøtet 1. juni 214 Vedtak: Fakultetsstyret godkjenner møtebok fra styremøtet 1. juni 214. FS SV 35/14 Søknad om utredningstillatelse for Master in Social Work and Welfare within a Nordic Perspective. Saksfremlegg av Trykte vedlegg:./. Søknad om utgreiingsløyve vedrørande «Master in Social Work and Welfare within a Nordic Perspective» - 12 ECTS (Forkorting: MASWIN)./. Styresak IS-IS 6/14./. Mal for søknad om etablering av emner og studier ved Universitetet i Stavanger Veslemøy Hagen fremmet forslag om tillegg til vedtak: «Fakultetsstyret forutsetter at studiet er bærekraftig i forhold til økonomi, rekruttering og kontinuitet». Forslaget ble enstemmig vedtatt. Dekan fremmet forslag om tillegg til vedtak: «Fakultetsstyret anser det også som viktig at instituttet har forskningsprogramområder som støtter opp om mastergradsprogrammene». Forslaget ble enstemmig vedtatt. Vedtak: Fakultetsstyret slutter seg til at søknad om utredning av masterprogram i Social Work and Welfare Within a Nordic Perspective (12 sp) oversendes fra dekan til universitetsdirektøren. Fakultetsstyret forutsetter at studiet er bærekraftig i forhold til økonomi, rekruttering og kontinuitet. Fakultetsstyret anser det også som viktig at instituttet har forskningsprogramområder som støtter opp om mastergradsprogrammene. Fakultetsstyret gir dekan fullmakt til å følge opp og innarbeide styrets eventuelle merknader i søknaden. FS SV 36/14 Tildeling av SV s 215-budsjett. Saksfremlegg av Trykte vedlegg:./. UiS styresak 4/14 (12.juni 214): Foreløpig fordeling av statlig finansiering 215. Vedtak: Fakultetsstyret tar budsjettfordelingen (tabellen nedenfor) til orientering med kommentarer i møtet. Side: 3/5

5 Tabell 2: Tildeling av KD-budsjett for år 215, med SV-justeringer (beløp i NOK ) Enhet Navn Tildeling 215 7, 71* Tildeling 214 (justert SVtildeling) Endring i % Fellesenhet og SV Administrasjon ,7 % 75* Nettverk for kjønnsforskning ,4 % 72 Helsefag ,9 % 73 Sosialfag , % 74 Handelshøyskole , % 75 IMKS ,5 % 76 Norsk Hotellhøgskole ,7 % Sum SV ,2 % * I UiS-styresaken er SV Øvrig beregnet under ett og inkluderer 7, 75 og 71. Videre fastsettes det budsjettkrav på minst 7% handlingsrom for instituttene. FS SV 37/14 Prognose for bevilgningsfinansiert virksomhet Saksfremlegg av Trykte vedlegg:./. UiS styresak 4/14: Foreløpig fordeling av statlig finansiering 215 fra styremøtet den 12.juni214. Vedtak: Fakultetsstyret tar den treårige prognosen for fakultetet og instituttene for (som vist i tabell 8 nedenfor) til orientering med kommentarer i møtet. Tabell 8: Det samfunnsvitenskapelige fakultet ( fra Vedlegg 6, styresak 4/14) Bevilgning Lønnskostnader Drift, investering og innleid arbeidskraft Andel av inntekt til drift, investering og innleid lønn 1,3 % 8,9 % 9,5 % 9,1 % 8,9 % Årsverk til grunn i prognosen/ bemanningsplan 239,4 246, 253,5 255,7 255,5 "Årsverksramme" (7%-krav) 248,1 251,1 26,5 261,6 26,8 MÅL SV: 7 % I tillegg forutsetter Fakultetsstyret at enhetene følger opp disse prognosene og tar hensyn til dem i den videre planleggingen. Side: 4/5

6 FS SV 38/14 Søknad om videreføring av programområde for forskning Saksfremlegg av Trykte vedlegg:./. Programområdesøknad «Pårørende innen helse- og omsorgstjenestene»./. Anbefaling av søknad fra instituttleder ved Institutt for helsefag (IH) Kari Vevatne./. Kriterier for etablering av programområde (FU 31/12, 4. juni 212) Vedtak: Fakultetsstyret slutter seg til søknad om videreføring av programområdet Pårørende innen helse- og omsorgstjenestene, med kommentarer i møtet. Eventuelt: Dekan informerte om UiS svar til Kunnskapsministeren vedrørende «Nasjonal strukturering i høyere utdanning». Møtet ble hevet klokken 13:3. Stavanger, 1. september 214 Veslemøy Hagen (sign) styreleder Einar Marnburg dekan Saksbehandler: Helene Engelsgjerd Figved, tel: Side: 5/5

7 Universitetet i Stavanger Fakultetsstyret SV FS SV 41/14 REGNSKAP 2. TERTIAL 214 PROGNOSE ÅRSREGNSKAP 214 ephortesak: 14/2938 Saksansvarlig: Einar Marnburg Møtedag: Informasjonsansvarlig: Lone Litlehamar Vedlegg:./. Notat til Universitetsdirektøren, Økonomidirektøren og SV-ledelsen av 17.september 214../. Vedlegget - til SV-ledelsen, datert 17.september 214. Bakgrunn: I forbindelse med regnskap pr 2.tertial 214, ble SV-fakultetet bedt om å rapportere om resultatene så langt, og å angi en prognose for årsregnskapet for 214. Se vedlegg, som har vært en del av styresak US 64/14, som var behandlet i UiS styremøte den 2.oktober 214. Oppsummerende kommentarer fra SV-fakultetet: Kommentarene i vedlagte notat knytter seg primært til den basisfinansierte virksomheten, dvs finansieringen som UiS får fra Kunnskapsdepartementet. Regnskapet for SV-fakultetet viser pr august et underforbruk på ca kr 5,6 millioner i basisfinansieringen. Dette underforbruket skyldes at noen stillinger er besatt seinere enn det som ble budsjettert og at prosjektporteføljen har vokst. Det er store forskjeller på de enkelte enhetene internt i SV. Det er enheter som har underforbruk og midler på balansen og det er institutter som har overforbruk. Et institutt har opparbeider et større underskudd. For nærmere kommentarer om enhetene vises til notatet av 17.september 214. Prognosen for SV-fakultetet er at det ved utgangen av året blir et samlet overforbruk på kr,25 millioner. Det er mulig at SVs resultat ved årsslutt vil helle mot å gå i null, avhengig av bl a hvor raskt ledige stillinger blir besatt. Flere enheter hadde midler på balansen fra 213 og har planlagt å bruke disse midlene i 214. Når en tar med balansetall fra 213, regner SV med at fakultetet vil ha et overskudd på ca kr 14,5 millioner. Det ble planlagt en nedbygging av balansen i 214. Midlene er allerede øremerket flere tiltak, som inkluderer dekking av oppdateringstid og nødvendige investeringer i bygningsmassen. Resultatene for de forskjellige instituttene og enhetene er svært varierende. Noen enheter har balansekonti fra 213 som tas i bruk i 214 og som samlet sett vil gå med underforbruk ved årsslutt. Et institutt ser ut til å betale ned fjorårets gjeld, mens det andre instituttet med gjeld fra tidligere, ser ut til å kunne ha høyere gjeld i slutten av 214. Dekans vurdering: Instituttene har god budsjettdisiplin og nytter sine midler på en god måte. Rekrutteringssituasjonen kan by på problemer fremover, dette må følges nøye opp. Forslag til vedtak: Fakultetsstyret tar regnskap pr 2. tertial 214 samt prognose for årsregnskap 214 til orientering med eventuelle kommentarer i møtet. Stavanger, 2.oktober 214 Einar Marnburg dekan Lone Litlehamar fakultetsdirektør Strategisk arb/ FS SV xx/14 Regnskap 2tertial214 prognose årsregnskap 214 jsr 25sept side: 1/2

8 Saksbehandler: Joan S Rongen, seniorrådgiver FS SV xx-12 Tildeling 213 budsjett jsr utkast ca 17: 23aug13 og 26og28aug13 Side: 2/2

9 UNIVERSITETET I STAVANGER DET SAMFUNNSVITENSKAPELIGE FAKULTET Til: Universitetsdirektøren, Økonomidirektøren og SV-ledelsen Fra: Fakultetsdirektøren, SV-fakultetet Ephorte sak # :. Om: Regnskap 2.tertial 214 prognose og oppsummering Generelle opplysninger om basisfinansiering: SVs BFV resultater for 2.tertial 214 viser et underforbruk ca kr 5,6 millioner, ca 4 % i forhold til budsjett for perioden. Regnskapstall for 2.tertial viser at lønnskostnadene for SV som helhet er ca 3% mindre enn planlagt. Underforbruket skyldes at noen stillinger blir besatt seinere enn budsjettert. Ved årsslutt ventes SV som helhet å ha et overforbruk relatert til 214-tildelingen, men flere enheter har planlagt med å bruke balansetall fra tidligere år. Når balansetallene tas med, er prognosen at fakultetet vil ha ca kr 14,3 millioner på balansen ved årsslutt, dvs en liten nedbygging av balansemidler. Resultatene for de forskjellige enhetene er svært varierende. Enkelte enheter planlegger å trekke på sine balansekonti. Noen har stramme budsjetter og underskuddstall fra 213. Det ser ut som IMKS vil kunne betale ned gammel gjeld. Det kan være vanskelig for IH og Nettverk for kjønnsforskning å komme i balanse i år. Styring og budsjettdisiplin: Fakultetet har god budsjett- og regnskapsstyring. Totalt sett vil 214 bli et bedre år enn budsjettert ved årsskiftet til dels pga den økte prosjektporteføljen. Når en ser på totaltallene for SV, viser AØV-oversiktene for eksterne prosjekter budsjett og kostnader for 214 uten å ha med balansetall. Det er midler på balansen for prosjektporteføljen totalt sett for 214 og seinere. Budsjett, regnskap, avvik og prognosetall: For å danne et bilde av regnskap og tilgjengelige ressurser på basisbudsjettene, er det satt opp en oversikt over SVs basisenheter, med netto tildelte midler, samt midler på balansen. Med bakgrunn i dette ser vi på budsjett og regnskapstall for 2.tertial 214, og estimerer over-/underforbruk pr basisenhet, basert på informasjonen så langt i år. Se tabell 1. Budsjett, regnskap, avvik og prognosetall: Se tabell 1 nedenfor. Tabell 1: Oversikt over basisenheter, SV (fra AØV-tall) Betegnelse Vedtatt Budsjett, 2.tertial 214 Enhetsnummer Regnskapsførte inntekter, 2.tertial 214 Regnskap, 2.tertial 214 Resultat 2.tertial 214 Her er + inntekter/ underforbruk Est. over- /underforbruk for 214, eks balansetall Tillegg: på balansen, primo 214 (FS 4/14) 7 Felles og forskning Nettverk for Kjønnsforskning Ledelse og administrasjon Helsefag Sosialfag Handelshøyskolen IMKS NHS Til sammen, SV- Fakultet (*) (*)Noen mindre enheter ikke tas med og derfor kan det være litt avvik i forhold til AØVs totaltall for fakultetet. SV fokuserer også på resultater og økonomisk status pr 2. tertial, herunder Strategi/ FSogDir 2tert214 jsr 9og17 sep14 jsrll 1 jsrongen 17. sep. 214

10 lønnskostnader og lønnsandel samt bemanningssituasjonen, årsprognose 214 og gjennomføring av investeringer. En detaljert gjennomgang pr enhet sammen med en prognose for lønnskostnader er lagd for SVs internbruk. Investeringer: De fleste studier på SV-fakultetet har aktiviteter som bygger på menneskelige ressurser, heller enn laboratorier og investeringsintensiv aktivt. På IMKS har imidlertid mediefagene spesielle investeringsbehov for utstyr ifm fjernsyns- og medielaboratorier. I år har IMKS budsjettert med kr 5 for investeringer inkludert kr 4 for vedlikehold og oppgradering av medieutstyr. En gjennomgang av IMKS-regnskapet viser at ca kr 15 er brukt så langt. Det regnes med at budsjettet vil brukes opp innen årsslutt og at medielabinvesteringene vil kunne suppleres med ca kr 18 i strategiske midler fra 7 Fellesenheten, jfr tildelingen for 214. I 214 budsjetterte IH med kr 25 til laboratoriekostnader som betraktes som investeringer. Så langt er midlene ikke brukt på utstyrspakkene i IH, men dette skal følges opp i 3.tertial. Lønn og bemanning: SV følger nøye lønnskostnader og lønnsutviklingen. Der hvor lønnskostnadene går ut over 214-tildelingen, er det tre enheter (Admininistrasjonen, Nettverk for Kjønnsforskning og Handelshøyskole) som har budsjettert med opparbeidede midler fra tidligere år som står i balansen. I tillegg har Fellesenhet og Norges Hotellhøgskole midler på balansen. Midlene for Fellesenheten er holdt av til særskilte formål (se SV saker: 9/13, 1/13, 34/13). Tabell 2: budsjett og lønnskostnader i 214, både budsjettert pr januar og pr 31.august 214 enhetsnummer betegnelse Felles tjenester og forskning. Nettverk for kjønnsforskning (*) (**) Ledelse og administrasjon (*) KD-tildeling 214 budsjett pr FS 13/14 lønnsbudsjett 214 (Agresso) Budsjettert lønn som % av bud. Inntekter Regnskap; inntekter pr 2.tert 214 (eks OH) lønn pr 2.tert.214 inkl refusjon lønn som % av inntektene ,5 % ,3 % ,3 % ,6 % ,3 % ,9 % 72 Helsefag ,6 % , % 73 Sosialfag ,6 % ,3 % 74 Handelshøyskolen (*) ,6 % ,5 % 75 Institutt for medie-, kultur-, samfunnsfag ,6 % ,9 % 76 Norsk Hotellhøgskole (*) , % , % Sum SV ,1 % ,6 % (*) Admin, NKjF og HH fikk budsjettere med bruk av balansemidler. Balansemidlene kommer i tillegg til ovenstående inntekter. (**) Nettverk for Kjønnsforskning har et overforbruk knyttet lønnskostnader. Enheten vil måtte bruke balansemidler i 214 og framover for å dekke lønnskostnader. I 214 har lønnskostnadene i IH og NKjF økt mer enn budsjettert og dermed blir det og et vanskelig år for disse, budsjettmessig. I varierende grad blir det fire enheter som bør se ekstra nøye på lønnskostnader i framtida: NKjF, IH, IMKS og NHS. SV ser nærmere på sine estimerte lønnskostnader i 214, basert på en oppdatering tom 31. august, inkludert alle kjente lønnsendringene. Justert for å ta høyde for prosjektdeltakelse, bl.a. av basisansatte, antar SV at lønnskostnadsøkningene totalt sett blir ca kr 3 millioner (før høstens lønnsforhandlinger). Strategi/ FSogDir 2tert214 jsr 9og17 sep14 jsrll 2 jsrongen 17. sep. 214

11 SV fakultetsstyret (sak 31/12) vedtok 12.september 212 at enhetene skal planlegge med minst 7% handlingsrom i framtida. Det er fortsatt en utfordring for flere institutter. Nedenfor viser tabell 3 justerte stillinger pr august 214 fra bemanningsplantabellene utarbeidet av HR-avdelingen. enhet Tabell 3: SV bemanningstall, pr august 214, korrigert pr budsjettenhet Navn %-stillinger (totale forpliktelser) pr dags dato (feb14) * BFV BOA 7 Felles tjenester og forskning,,,, 75 Feministisk teori (registrert i IMKS) 3,8 3,8 3,8, 71 Ledelse og administrasjon 44,2 4,5 4,4,1 72 Helsefag 77,65 76,55 65,6 1,95 73 Sosialfag 38,8 39,3 36,2 3,28 74 Handelshøyskolen 52,37 5,5 35,7 15,43 75 Institutt for medie-, kultur-, samfunnsfag (SEROSregistrert i IMKS) 43,7 42,9 4,65 2,25 76 Norsk Hotellhøgskole 23,5 23,5 23,14,36 Til sammen, SV-Fakultet 284,2 277,5 244,68 32,37 * 214 dd: kategorien inkluderer stillinger /permisjoner som står ledig. Flere kommer sannsynligvis ikke tilbake. SV holder seg innenfor bemanningsplan. Det er vekst i forhold til i fjor bl a når det gjelder eksternt finansierte stillinger. Utfordringer for SV i 214 og på lengre sikt: Fakultetet ser for seg en del utfordringer i tiden framover. Slik som varslet i rapporten for 1.tertial er det en økende studentmasse som skal håndteres og undervisning av større og større klasser krever mer oppfølging. For noen kan det føre til mindre tid til forskning. Generasjonsskiftet gir både mulige utfordringer samt muligheter for konsolideringer og strategiske bemanningsjusteringer. Bygningsmassen og behov for undervisningsrom og kontorplasser er fortsatt en utfordring for flere institutter. Det blir viktig å fortsette å fokusere på dimensjonering. SV ser at lønnskostnadene vokser raskere enn KD-inntekter kompenserer for. SV budsjettering for 214 tar høyde for dette ved å øke lønnsforhøyelsesfaktor i andre halvdel av året fra AØVs 3% sats til 3,5%. Men det blir ikke nok for noen enheter, og derfor er det viktig med nytenkning og omstillinger. Noen enheter har midler til å evt øke bemanning noe, for å takle den økende studentmassen, slik som HH og IS. I 214 ble det en endring (senking) av overheadsats som tildeles Felles og Administrasjonsenhetene (med tilbakevirkende kraft og et oppgjør for år 213). Mer av de tilbakeførte indirekte kostnader fra prosjektvirksomhet går til fagenhetene. Det blir et viktig insentiv for prosjektproduserende enheter. SV regner med at det allikevel vil være tilstrekkelig overheadmidler til å dekke strategiske satsninger innen fakultetet. SV har i tillegg utfordringer mht harmonisering av økonomi og kostnadsføringer knyttet til senterbasis problematikken og til allokering av inntekter, absorbering av egenandeler og merkostnader i grenseflate basis-prosjektregnskap. Videre er det alltid en viss risiko knyttet til eksternt finansierte prosjekter ifm sen oppstart og utsettelser, gjennomføring som går saktere enn planlagt, kostnadsoverskridelser eller behov for ekstra innsats og dermed endringer i overhead, og behov for større egenandeler. I tillegg, er enhetene eksponert for dekking av ekstra lønnskostnader når stipendiater på NFR- og EU-prosjekter får permisjon da ikke alle Strategi/ FSogDir 2tert214 jsr 9og17 sep14 jsrll 3 jsrongen 17. sep. 214

12 lønnskostn der refunderes fr NAV. Det kan også være behov for å dekke tilleggskostnader for faglige vikarer i tilfeller der prosjektene ikke tåler forsinkelser. Oppsummering av SV-budsjett og regnskapssituasjonen for 214 Basert på gjennomgangen og analysen av budsjetter, regnskap, og prosjektportefølje, antar vi at SV-resultatene vil bli som vist i tabell 4, nedenfor. Tabell 4: Oversikt over basisenheter, SV Her er + inntekter/ underforbruk Betegnelse Enhetsnummer 214- budsjett, hele året Tillegg: på balansen Est. over-/ underforbruk for 214, eks balansetall Est. over-/ underforbruk for 214(*) inkl balansetall 7 Felles tjenester og forskning Feministisk teori Ledelse og administrasjon Helsefag Sosialfag Handelshøyskolen Institutt for medie-, kultur-, samfunnsfag Norsk Hotellhøgskole Til sammen, SV-Fakultet SV regner med at, fakultetet samlet sett vil ha et overforbruk på ca kr 25 i 214. Dette oppveies ved å ta i bruk balansen fra 213. Noen institutter må fortsatt jobbe videre med å harmonisere aktivitetene med budsjettrammen. Enhetene på SV jobber i tråd med sine handlingsplaner. Når en tar med balansetall fra 213, antas det at SV vil ha ca kr 14,3 millioner på balansen ved årsslutt. Mye av disse midlene er bundet opp i investeringer og ventede utgifter i løpet av de nærmeste få årene. Som varslet ovenfor, er det flere institutter som må bruke både årets overskudd og balansemidler til å betale for aktivitetene, særlig lønnskostnader, i september 214 Einar Marnburg Dekan Lone Litlehamar Fakultetsdirektør Saksbehandler: Joan S Rongen, Seniorrådgiver Vedlegg: lønnsutviklingstall og kommentarer pr enhet Strategi/ FSogDir 2tert214 jsr 9og17 sep14 jsrll 4 jsrongen 17. sep. 214

13 UNIVERSITETET I STAVANGER DET SAMFUNNSVITENSKAPELIGE FAKULTET Til: SV-ledelsen Fra: Fakultetsdirektøren, SV-fakultetet Ephorte sak # :. Om: Vedlegg: Lønnsutvikling og kommentarer pr enhet Lønnsutvikling: Estimerte lønnskostnader i 214 er basert på en oppdatering tom august, inkludert alle kjente lønnsendringene. Disse er blitt i tillegg justert for å ta høyde for prosjektdeltakelse, bl.a. av basisansatte. Selv om det har vært noen økninger i kostnader er det en god del ifm vekst i prosjektporteføljen, særlig for HH men også bl a for IH og IS. Nettokostnadene kan bli noe lavere dersom det er høyere i refusjoner (sykepenger) enn budsjettert og kjent pr dags dato. Tabell 5: 214-budsjetter med nye opplysninger siden jan14, da godkjente budsjetter ble lagt inn i Agresso (jan/feb14) enhet KD-Inntekter (Agresso14) Lønnskostnader (Agresso14) Lønn som % av KDinntektene Lønnskostnader (11sept oppdatering) Endring i forhold til budsjett14 oppdat 11sep Ny Lønn som % av KDinntektene balansetall pr jan/feb14 7 Felles * ,5 % ,5 % N KjForsk * ,3 % , % Admin * ,3 % ,7 % IH ,6 % , % IS * ,6 % ,8 % HH * ,6 % ,8 % IMKS ,6 % ,2 % NHS * , % ,3 % Sum SV basis ,1 % ,7 % * Har midler på balansen som kan (dersom det er nødvendig) brukes til å dekke lønnskostnader i 214 (evt utover det). For HH, NKjF, NHS og Admin ble slik bruk av midler planlagt i budsjettår 214. Enhetsoversikt: Når det gjelder de enkelte enhetene, har noen institutter operert tett opp til budsjettet, med litt mindre forbruk, inkludert lønn etter at sykepenger og refusjoner regnes med. 7 Fellesenheten: Enheten har brukt ca 7% av inntektene. Inntil desember inkluderes IH og IMKSs nedbetaling av gjeld i 7-regnskapet. Det forhøyer resultatet med ca kr pr 2. tertial.i desember 214-regnskap vil hhv kr og kr tilbakeføres til IH og IMKS. Programområdemidlene har hatt lavere forbruk enn budsjettert, men vil sannsynligvis bli brukt opp innen årsslutt. Utdanningsprosjektmidlene er underforbrukt med ca kr 14 og prosjektene følges tettere opp. Det er mulig at et par av prosjektene ikke blir ferdig innen årsslutt. Enheten regner med å ha et overforbruk på ca kr,8 millioner i 214. Enheten regner med behov for utstyrsinvesteringer og større utgifter innenfor de neste få årene. Videre jobber enheten med strategiske tiltak bl a ifm med stimulering av samarbeid knyttet til masteremner. Dette kan kreve midler på lengre sikt. 75 Nettverk for kjønnsforskning: Enheten jobber med utvikling av undervisningspakker til IMKS og ifm med internasjonaliseringstilbud. Strategi/ FSogDir 2tert214 jsr 9og17 sep14 jsrll 5 jsrongen 17. sep. 214

14 NFR-prosjektet har blitt forsinket, men arbeidet vil begynne i september. Basisenheten må dekke i overkant av kr 2 i egenandel for en 4-måneders forskerstilling i år, fra og med september. Videre, pga utsatt oppstart for NFR-prosjektet betyr det at budsjetterte overheadmidler for 214 ikke tilfaller enheten. De vil komme i seinere år. Enheten planla å bruke oppsparte midler i 214, og vil sannsynligvis ha et overforbruk på ca kr 65. Pga diverse forsinkelser i 214 vil det bli konsekvenser og overforbruk også i Administrasjon og ledelse: Lønnsutgiftene er ca 97% av KD-inntektene, men er faktisk noe lavere enn budsjettert. Dette skyldes at noen budsjetterte stillinger er ikke besatt ennå, og det er relativt høyere sykepengerrefusjoner enn budsjettert. Drifts- og reisekostnader er levere enn planlagt, men aktivitetene kommer til å ta seg opp noe i høstsemesteret. Enheten opererer med en viss usikkerhet omkring stillingsbehov for noen få som er i permisjon.. Pga studentøkninger i flere fagenheter, har SV Admin økt antall ansatte som jobber med fag- og studiesaker i 214. Enheten regner med å ha et underforbruk på kr 1,2 millioner i Helsefag: Lønnskostnadene er ca 95% av KD-inntektene og kr,78 millioner mer enn budsjettert pga behov for midlertidige stillinger for å dekke undervisningsoppgaver i høst. Lønnskostnader ventes å øke til ca kr 1,3 millioner mer enn planlagt (før høstens lønnsforhandlinger). Dette bidrar til et estimert overforbruk på ca kr 1,5 millioner. Samtidig er det en økning i prosjektaktiviteten som bidrar til å redusere overskridelsen nede. Enheten hadde et totaloverforbruk på ca kr,2 millioner p 2. tertial. I 214 regner en med at IH kan ha et overforbruk på kr 1,5 millioner. 73 Sosialfag: Lønnskostnader er ca kr,8 mindre enn budsjettert. En del budsjetterte stillinger er fortsatt ubesatt. Netto reisekostnader var noe mer enn budsjettert. IS har et romsligere budsjett pga endring i KD-tildelingskategori for barnevernstudiet (fra F til E). ellers skylder underforbruket interne overføringer (bl a virksomhetskapitaloverføringer, HAutvalgs-støtte, forskningsterminoverføringer og PhD-utvalgsdeltakelse). Videre er det noen prosjekter på IS som bidrar til å redusere basisbudsjettet med flere %-stillinger. I 214 regner en med at IS vil ha et underforbruk på kr 1,5 millioner. 74 Handelshøyskolen: Lønnskostnadene er ca kr 1,2 millioner mindre enn budsjettert pga noen utsettelser i ansettelser, men mest fordi det har vært flere store prosjekter som har kommet på plass siden 1.tertial 214. Flere %-stillinger er dermed flyttet ut av basisbudsjettet. I tillegg var det ca kr 73 i refusjoner for permisjoner. Lønnskostnadene er 95,6% av KD-tildelingen, men HH har tilstrekkelig midler på balansen til å dekke 214-lønnsbehov og har OH-inntekter som er kr,25 millioner mer enn budsjettert. HH har hatt noen ekstra profileringsutgifter i forhold til budsjettet. HH planla å gå med underskudd i 214 og bruke midler på balansen. Men dersom ikke alle budsjetterte ansettelser kommer på plass og pga økt prosjektaktivitet, kan det være at HH går i null eller har et underforbruk på kr,2 millioner ved årsslutt. 75 IMKS: Lønnskostnadene er på kr 2,1 millioner og er ca kr,7 millioner mindre enn budsjettert. IMKS har brukt kr 15 av egne midler til vedlikehold og innkjøp av strategisk medieutstyr. IMKS har budsjettert med kr 4 for medielab-innkjøp i 214. I tillegg, dersom Strategi/ FSogDir 2tert214 jsr 9og17 sep14 jsrll 6 jsrongen 17. sep. 214

15 IMKS bruker alle disse midlene til medielab-innkjøp, etter egen prioriteringsplan, vil det kunne utløse kr 186 i strategiske midler fra enhet 7. OH-inntektene og prosjektoverskudd er kr,1 millioner mer enn budsjettert. UiS Pluss-inntekter for samfunnsikkerhetsemner går direkte til SEROS. IMKS jobber med harmonisering av økonomi og kostnadsføringer knyttet til senter-basis problematikken (med SEROS) og til allokering av inntekter, absorbering av egenandeler og merkostnader, samt deling av overheadmidler i tråd med allerede etablerte prinsipper. Enheten vil kunne gå i balanse ved årsslutt og vil betale ned gammel gjeld. 76 NHS: Lønnskostnadene på kr 1,5 millioner er 89% av KD-inntektene og mindre enn budsjettert pga seinere ansettelser enn planlagt. Det er et overforbruk på driftskostnader hvor utgifter for IT software knyttet til investeringer i opplevelsessenteret (6*) og profileringskostnader (7*). Prosjektoverhead er kr 15 mer enn budsjettert. Totalt sett har NHS et underforbruk på kr,63 millioner pr 2.tertial. Enheten vil kunne gå i balanse ved årsslutt. 17.september 214 Einar Marnburg Dekan Lone Litlehamar Fakultetsdirektør Saksbehandler: Joan S Rongen, Seniorrådgiver 14.september 214 Regnskap 2.tertial 214 prognose og oppsummering Strategi/ FSogDir 2tert214 jsr 9og17 sep14 jsrll 7 jsrongen 17. sep. 214

16 Universitetet i Stavanger Fakultetsstyret SV FS SV 42/14 FORSKNINGSTERMIN - MOBILITETSMIDLER HØSTSEMESTERET 215 OG VÅRSEMESTERET 216 ephortesak: 14/2938 Saksansvarlig: Marianne Gjerlaugsen/Trude Furunes Møtedag: Informasjonsansvarli Lone Litlehamar g Vedlegg:./. Retningslinjer for tildeling av forskningstermin (av )./. Søknadskjema for tildeling av forskningstermin for høstsemesteret 215 og vårsemesteret 216 Bakgrunn for saken: Tildeling av forskningstermin (tidligere vikarstipend) ble administrert av universitetet sentralt til og med våren 212. Fra høsten 212 ble tildeling av forskningstermin delegert til dekan (styresak US 8/12). Blant kriterier for tildeling nevnes prosjekter som har opphold i utlandet. Dagens sats for driftsmidler (25,-) vanskeliggjør imidlertid utenlandsopphold av noen varighet, særlig dersom familie er involvert. For å støtte opp om de sentrale retningslinjene foreslår fakultetet derfor at det settes av egne mobilitetsmidler (inntil kr 168,-) som det kan søkes om i forbindelse med tildeling av forskningstermin høstsemesteret 215 og vårsemesteret 216. Forskningstermin for 215/216 ved SV-fakultetet er utlyst, med søknadsfrist 24. oktober. Forslaget baserer seg på Forskningsrådets satser for utenlandsstipend, som er 14 per måned for enslige eller 28 per måned dersom man har familie. Dersom det settes av inntil 168 til dette formålet for 215/16, gir det mulighet for enten a) Enslig: 14 *12= 168, eller b) Familie: 28 *6= 168 Altså vil en enslig reisende kunne tildeles midler til utenlandsopphold i ett år, alternativ kan det tildeles midler til 6 måneders utenlandsopphold dersom man reiser med familie. Alternativt kan tildeling gis som følger: c) Enslig: 2*14 *6= 168, eller d) Familie: 2*28 *3= 168 Det vil si at det kan tildeles midler til to utenlandsopphold i ett halvt år dersom man reiser alene, alternativ to tremåneders utenlandsopphold dersom man reiser med familie. Det foreslås at planlagt utenlandsopphold må ha minimum 3 måneders varighet, og at hvilket av alternativene som velges foretas på basis av kvaliteten på de omsøkte prosjektene. Forslag til vedtak gjelder oppretting av mobilitetsmidler, vedtak om beløp fattes i sak om disponering av midler på budsjettenhet 7 (neste fakultetsstyremøte). Mobilitetsmidlene utlyses så snart de eventuelt er vedtatt, blant årets kandidater til forskningstermin. Forslag til vedtak: Fakultetsstyret slutter seg til at det opprettes mobilitetsmidler for forskningstermin høstsemesteret 215 og vårsemesteret 216, med eventuelle kommentarer som framkom i møtet. Stavanger, 2. oktober 214 Side: 1/2

17 Einar Marnburg dekan Lone Litlehamar fakultetsdirektør Saksbehandler: Marianne Gjerlaugsen Side: 2/2

18 Universitetet i Stavanger Det samfunnsvitenskapelige fakultet SØKNAD OM TILDELING AV FORSKNINGSTERMIN for høstsemesteret 215 og vårsemesteret 216 Søknadsfrist 24. oktober 214 Navn: Fakultet: Det samfunnsvitenskapelige fakultet Institutt: Telefonnummer: Stilling: E-postadresse: Akademisk grad: Fagområde: Prosjekttittel: Har du hatt forskningstermin/vikarstipend tidligere i tilfelle når? Er søknaden om forskningstermin en del av et doktorgradsprogram som du kan dokumentere at du er tatt opp på? Hvis ja, hvilket: Dersom du søker om driftsmidler hvor mye? Kr:.. NB. Den øvre ramme for tildeling er kr 25,- per forskningsterminårsverk. Den samlede summen som er satt av til driftsmidler er begrenset og fordeles mellom dem som har søkt. Driftsmidler tildeles til følgende formål: Innkjøp av mindre utstyr, kjøp av tekniske tjenester, dataanalyser, faglige reiser/konferanser/utenlandsopphold, offentlig fremføring/publisering, annet for eksempel dataanalyse/kjøp av tjenester.

19 Prosjektbeskrivelse på maksimalt 1 sider vedlegges søknaden, og skal inneholde informasjon om hvert av de følgende 11 punkter: 1. prosjekttittel 2. fagområde 3. klart fremstilt og avgrenset problemstilling 4. prosjektets verdi for den faglige utvikling for søkeren/universitetet/ev regionen 5. prosjektsammendrag på maksimalt 2 ord 6. redegjørelse for valg, eventuelt utvikling av metode 7. formulering av et konkret hovedmål med tilhørende delmål 8. fremdriftsplan med minst en milepæl pr halvår 9. opplysninger om prosjektet involverer utenlandsopphold, i tilfelle hvor og hvor lenge 1. plan for formidling (formidlingsform, målgruppe, nytteverdi) 11. oversikt over ev behov for driftsmidler (NB maks kr 25,-) Opplysninger om arbeidssted i forskningsterminperioden, faglig kontaktperson/institusjon: Gjør kort rede for aktivitet de siste fem år: utvikling av undervisning/ undervisning/forskning/relevant administrasjon, og oversikt over viktigste publikasjoner de siste 5-1 år. Dato: Underskrift:

20

21

22 Universitetet i Stavanger Fakultetsstyret SV FS SV 43/14 SØKNAD OM UTREDNINGSTILLATELSE FOR MASTERPROGRAM I GASTRONOMY AND MANAGEMENT ephortesak: 14/2938 Saksansvarlig: Einar Marnburg Møtedag: Informasjonsansvarl Einar Marnburg ig: Vedlegg:./. Søknad om utredning av studium ved Universitetet i Stavanger, Master of Gastronomy and Management, 12 sp./. Mal og veiledning for søknad om akkreditering og etablering av studium ved Universitetet i Stavanger Saken gjelder Fakultetsstyret bes om å avgjøre om søknad om utredningstillatelse for et nytt masterprogram i Gastronomy and Management (12 sp) anbefales innvilget. Programmet planlegges som en Erasmus Mundus joint master som omfatter tre samarbeidspartnere, foruten Universitetet i Stavanger v/norsk hotellhøgskole deltar Institut Paul Bocuse i Lyon og Haaga-Helia Ammattikorkeakoulu i Helsinki. Formell saksgang Før arbeidet med utformingen av et nytt studieprogram kan starte, må det søkes om utredningstillatelse, jfr. Retningslinjer for emne- og studieprogramarbeid ved Universitetet i Stavanger, pkt Det er et innholdsmessig vilkår at søknaden følger Mal og veiledning for søknad om akkreditering og etablering av studium ved Universitetet i Stavanger, del 1. Utredningstillatelse må være gitt for at det skal være mulig å søke om etableringstillatelse. Myndighet til å avgjøre utredningstillatelser ble med virkning fra (sak US 7/14) overført fra Universitetsstyret til dekan selv, jfr. ovennevnte retningslinjer. Dekan velger likevel å videreføre ordningen med at utredningssøknader først skal behandles i institutt- og fakultetsstyret, for å sikre forankring på begge nivåene. Søknaden vil bli behandlet i styret ved Norsk hotellhøgskole i møte Instituttleder fremmer saken for styret med følgende innstilling: «Instituttstyret stiller seg positive til at det søkes om utredningstillatelse for Erasmus Mundus program innen Gastronomy and Management». Skulle søknaden ikke bli godkjent i instituttstyret, vil den bli trukket fra behandling i fakultetetsstyret. Vurdering I henhold til søknadsmalen, skal det gjøres rede for det nasjonale og regionale behovet for studiet, den strategiske begrunnelsen for studiet, samt en redegjørelse for hvor studieplassene er planlagt hentet fra. Behov for studiet: Søknaden bringer inn en ny dimensjon sammenholdt med søknadsmalens krav om redegjørelse for det nasjonale og regionale behovet for studiet det vises her til et internasjonalt behov for studiet. Det erkjennes at det nasjonale studentmarkedet ikke vil være bærekraftig over tid, men at det er etterspørsel etter studiet både i Europa og globalt. Fagmiljøet vurderer at det eneste sammenlignbare europeiske studiet innen feltet finnes i Sveits. Instituttet vil involvere de matfaglige miljøene i Rogaland i utviklingen av studiet, men siden dette er en fellesgrad med internasjonale samarbeidspartnerne må det også tas andre hensyn i det videre utredningsarbeid. Strategisk begrunnelse: Søknaden adresserer de kravene UiS-malen stiller til en utredningssøknad, men begrunnelsene som oppgis fremstår som noe underutviklet. Dekan legger til grunn at argumentasjonen for hva som gjør studiet strategisk viktig for UiS styrkes i det videre utredningsarbeid før etableringssøknaden fremlegges. Dimensjonering og studieplasser: Instituttet foreslår at antall studieplasser settes til 2. Studieplassene vil kunne hentes fra bachelorprogrammet i reiselivsledelse eller masterprogrammet i internasjonal hotell- og reiselivsledelse. Den videre utredning vil måtte avklare nærmere hvor instituttet mener det er mest formålstjenlig å hente studieplassene fra. Ettersom det dreier seg om en joint master, vil faktoren som benyttes ved utregning av opptaksrammene være lavere enn ved et nytt studium som driftes av UiS alene. Side: 1/2

23 Dekan tilrår at søknaden innvilges, slik at det kan utredes videre for å avklare om det er grunnlag for å etablere en bærekraftig Erasmus Mundus joint master i gastronomi og ledelse ved UiS. Det legges til grunn at en eventuell etablering av studiet ikke vil innebære at instituttets økonomiske rammer overskrides. Forslag til vedtak: Fakultetsstyret anbefaler at søknad om utredningstillatelse for masterprogram i Gastronomy and Management innvilges. Fakultetsstyret ber dekan om å følge opp og innarbeide styrets eventuelle merknader i søknaden. Stavanger, 2. oktober 214 Einar Marnburg dekan Lone Litlehamar fakultetsdirektør Saksbehandler: Stig Helleren Side: 2/2

24 Det samfunnsvitenskapelige fakultet Søknad om utredning av studium ved Universitetet i Stavanger <Master of Gastronomy and Management > <12 studiepoeng )>

25 Innhold 1

26 Innledning I 21 begynte en dialog mellom Institute Paul Bocuse i Lyon, Frankrike og Haaga-Helia University of Applied Science, Helsinki, Finland. Initiativet kom fra Lyon og innbefattet en forespørsel om samarbeid med Gastronomisk institutt og Norsk Hotellhøgskole, og deretter også miljøet i Finland. Det første året startet dette samarbeidet blant annet med at kokker fra utdanningen i Frankrike hadde praksisplasser i Stavanger organisert via NCE Culinology og Måltidets hus, hvor viktige samarbeidsparter i næringslivet var involvert. Disse var blant annet Herlige Stavanger Restauranter og Tango Restaurant. Det videre samarbeidet ble fulgt opp med at studentene fra Frankrike reiste til Stavanger og Helsinki. De var involvert i undervisningen innenfor Event & Meeting Management med fokus på mat og måltidsopplevelse i kombinasjon med Event i Stavanger, og Innovasjon og måltid sammen med miljøet i Finland. I 213 tok de 12 franske studentene et eget emne ved Norsk Hotellhøgskole i samarbeid med Gastronomisk Institutt. Samtidig var næringen hele tiden involvert som støttespillere og var behjelpelige med praksisoppholdet. Resultatet har vært en spennende faglig utveksling mellom norske, finske og franske undervisere og forskere. Det har også vært utviklende med studentutveksling mellom institusjonene og næringslivet, som har nytt godt av besøket av fremragende kokker fra hele verden som har vært i Stavangers restauranter og delt av sine erfaringer. En naturlig videreutvikling av dette samarbeidet, er nå sammen med miljøene i Finland og Lyon, søke om støtte for å utvikle et masterprogram innenfor Gastronomi og ledelse under Erasmus Mundus programmet. 2

27 Generelt om studiet Om studiet Navn Master In Gastronomy and Management Dersom omarbeiding av eksisterende studium, oppgi tidligere navn på studiet. Tidspunkt for oppstart studiet August 216 Type studium (kryss av) Bachelorgradsstudium X Masterstudium Ph.d. Videreutdanning Årsstudium Annet (spesifiser) Studiet skal tilbys som (kryss av) Campus-/stedbasert studium Samlingsbasert studium X Desentralisert studium ved annet studiested, : Erasmus Mundus sammen med Institute Paul Bocuse, Lyon og Haaga-Helia Unversity, Helsinki Nettstudium Nettstudium med fysiske samlinger Studiet skal tilbys som (kryss av) X Heltidsstudium Deltidsstudium Behandling i institutt og fakultet (det som er relevant) Vedtak fra instituttstyre Vedlegg Vedtak fra kvalitetsutvalg Vedtak fra fakultetsstyre Vedlegg 3

28 Del 1 Utredning av studium Nasjonalt og regionalt behov for studiet Det mat- og kokkefaglige miljøet i Rogaland har over mange år opparbeidet en genuin kompetanse innenfor Gastronomi og mat og måltidsledelse. Dette gjelder både innenfor næringsliv og akademia. Miljøene i NCE klyngen innenfor Culinology og miljøene i Måltidets hus, har alle stor kompetanse innenfor området. I tillegg er Stavanger og Rogaland det eneste stedet i Norge som er en del av nettverket av gode matbyer i Delicé som knytter kokker, undervisning, produktutvikling og markedsføring og forskning sammen omkring gode matbyer. Per i dag er det omkring 25 byer som er tilknyttet over hele verden. Samtidig har UiS v/nhs mange års erfaring innenfor serviceledelse, undervisningsmessig så vel som forskningsmessig. Etterspørselen etter utdanning på høyere nivå innenfor disse områdene er samtidig stor. Bransjen ser et behov for høyere utdannelse for kokker og servitører som enten kun har fagbrev eller som har BSc innenfor hotelledelse, og som mangler videreutdanning for å mestre de utfordringene som blir lagt foran dem som ledere innenfor mat, måltidsopplevelser og gastronomi. Det er en økende interesse for tverrfaglig utvikling hvor gode riktige helsemessige måltider er et stort område for utvikling og som innvirke på helsesektoren innen Norge og Europa. Service og Hospitality er noe som etterspørres som en del av den service sykehus og sykehjem etterspør i økende grad. Dette behovet har vært tilstede over tid. Hvis man fokuserer kun på Norge, vil ikke etterspørselen og dermed studentgrunnlaget være stort nok over tid. Gjennom nå å tenke globalt, og i første rekke europeisk, vil dette markedet være stort nok over tid. Samarbeidet med institusjonene i Frankrike og Finland har nå åpnet for en mulighet for å ta dette videre til et høyere nivå. Ingen tilsvarende studier eksister i Norden i dag og kun ett initiativ er kjent fra Europa, dette er ved hotellskolen i Glion. For at denne utredningen skal få et best mulig fundament vil de matfaglige miljøene i Rogaland være aktive i arbeidet ved NCE Culinology, som vil koordinere de relevante miljøenes medvirkning. Studentene ved Norsk Hotellhøgskole vil være sentrale, spesielt de studentene som har fagbrev som kokk eller servitør i tillegg til arbeidserfaring, og som er i gang med eller har fullført en Bachelorgrad. Etter at det ettårige studiet i restaurantledelse åpnet i 213, har Norsk hotellhøgskole flere studenter med denne bakgrunnen som er interessert i videre utdanning. Studenter og næringsaktører ved samarbeidsinstitusjonene vil være sentrale i utarbeidelsen av det nye studiet. Sammen med Institute Paul Bocuse og Haaga-Helia University, vil disse interessentene arbeide med læringsutbytte, læringsmål og læringsformer i studiet som behøves for å etablere et robust og samtidig nyskapende studium. Strategisk begrunnelse 4

29 Studiet er en satsning på videreutvikling og foredling av Norsk Hotellhøgskole som er beskrevet som eget punkt for videreutvikling i UiS sitt strategidokument. Det vil si at det er forankret i universitetets og fakultetets strategi- og handlingsplaner. Reiseliv er et av fem satsningsområder fra regjeringen og dette studiet setter Norge på kartet i en av de største og viktigste næringene for framtiden. Mat og måltidsopplevelser er en viktig del av reiselivsnæringen, men også innenfor helse og velvære for Europas og Norges befolkning. Dette studiet vil være en viktig videreutvikling av ledelsestilbudet ved UiS, SV-fakultet og NHS. Det bygger videre på utviklingen av restaurant- og hotelledelse studiet. En utredningstillatelse for dette studiet vil også søke å avdekke behovet innenfor andre nærliggende områder som helse og sikkerhetsledelse. Dette fordi en viktig del av mat og måltidsopplevelsen, er matsikkerhet og ernæringsriktig mat innenfor rehabilitering i helsesektoren. 5

30 Dimensjonering og studieplasser Angi antall studieplasser totalt: Antall plasser er planlagt til 2 Gjør rede for hvor studieplasser er planlagt hentet fra: Nye studieplasser er 1% finansiert gjennom Erasmus systemet i oppstartsfasen, det vil si 2-3 år. Instituttet ønsker primært å få nye studieplasser dersom etterspørselen blir stor, men kan omdisponere plasser fra bachelorstudiet i reiselivsledelse og masterstudiet i International Hotel and Tourism Leadership. 6

31 Vedlegg UU 32/14 b) FAKULTETETS NAVN MAL OG VEILEDNING FOR Søknad om akkreditering og etablering av studium ved Universitetet i Stavanger <Studiets navn> <xxx studiepoeng (gjelder ikke ph.d.-studier)> [Dato]

32 Vedlegg UU 32/14 b) Innhold 1

33 Vedlegg UU 32/14 b) Innledning Dette dokumentet er både en veiledning og en mal for søknader om utredning, akkreditering og etablering av studieprogram. Den skal brukes for alle studier i samsvar med Retningslinjer for emneog studieprogramarbeid. Søker skriver i tekstboksene i malen. Veiledningstekstene tas ut av saksbehandler før søknaden legges fram i respektive behandlende organ. Universitetet i Stavanger kan i følge Forskrift om grader og yrkesutdanninger, beskyttet tittel og normert studietid ved universiteter og høyskoler ( ), tildele følgende grader som gir rett til tilsvarende tittel, og yrkesutdanning, begge med normert studietid som angitt: Grader: Høgskolekandidat, normert studietid 2 år Bachelor, normert studietid 3 år Master, normert studietid 1 ½ - 2 år Master, normert studietid 5 år Philosophiae dictor (ph.d.), normert studietid 3 år Doctor philosophiae (dr. philos) Yrkesutdanning: Grunnskolelærerutdanningene for trinn og trinn, normert studietid 4 år Utredning av studium Del 1 beskriver det som søknad om utredningstillatelse skal inneholde. Godkjent utredningstillatelse gir anledning til å utarbeide fullstendig studieprogram med emnebeskrivelser, samt søknad om akkreditering og etablering. Søknadsprosess og frister er beskrevet i Retningslinjer for emne- og studieprogramarbeid. Akkreditering og etablering av studium Del 2 beskriver kriteriene for søknad om akkreditering og etablering av studium. Her finnes en liste knyttet til hvert kriterium som sier hva søknaden skal inneholde. Søknaden skal inneholde en fullstendig oversikt over programmet og emnene i programmet. Med søknaden skal også følge søknad om utredningstillatelse samt dekans vedtak om utredning av studiet. Akkreditering er en forutsetning for å tilby et studium innen høyere utdanning. Gjennom institusjonsakkrediteringen er Universitetet i Stavanger tildelt retten til selv å akkreditere studier på alle nivå. Akkrediteringen skal være basert på en vurdering av om studietilbudet fyller et sett av kriterier som er fastsatt av NOKUT gjennom studietilsynsforskriften. I tillegg finnes andre krav som 2

34 Vedlegg UU 32/14 b) må være oppfylt for at akkreditering kan gis, for eksempel i nasjonale forskrifter eller rammeplaner, og i universitetets egne forskrifter og retningslinjer. Denne veiledningen gir en detaljert gjennomgang av kriteriene. Den er basert på NOKUTs egne veiledninger for søknader om akkreditering. Gjennom søknaden skal instituttet/fakultetet beskrive og begrunne hvordan studiet oppfyller kriteriene i studietilsynsforskriften. Søknadsprosessen og frister er beskrevet i Retningslinjer for emne- og studieprogramarbeid. For alle søknader Når dekan (for studier inntil 6 studiepoeng) eller universitetsdirektøren (for studier over 6 studiepoeng) mottar søknaden, behandles den først for å se om formelle krav er oppfylt. Dersom søknaden inneholder formelle mangler, sendes den tilbake med ny søknadsfrist. Akkrediteringer og etableringer av studier inntil 6 studiepoeng Instituttleder sender søknaden til dekan. Dekan akkrediterer og etablerer studiet og vedtak sendes til universitetsdirektøren for orientering. Akkrediteringer og etableringer av studier over 6 studiepoeng Dekan sender søknaden til universitetsdirektøren. Utdanningsdirektøren saksbehandler søknaden og legger den fram for Utdanningsutvalget med vurdering og forslag til vedtak. Utdanningsutvalgets mandat er å akkreditere studieplanen i samsvar med gjeldende regelverk. Ved positivt vedtak om akkreditering blir søknaden lagt fram for universitetsstyret for etablering. 3

35 Vedlegg UU 32/14 b) Generelt om studiet Om studiet Navn Dersom omarbeiding av eksisterende studium, oppgi tidligere navn på studiet. Tidspunkt for oppstart studiet Type studium (kryss av) Bachelorgradsstudium Masterstudium Ph.d. Videreutdanning Årsstudium Annet (spesifiser) Studiet skal tilbys som (kryss av) Campus-/stedbasert studium Samlingsbasert studium Desentralisert studium ved annet studiested, oppgi studiested: Nettstudium Nettstudium med fysiske samlinger Studiet skal tilbys som (kryss av) Heltidsstudium Deltidsstudium Behandling i institutt og fakultet (det som er relevant) Vedtak fra instituttstyre Vedlegg Vedtak fra kvalitetsutvalg Vedlegg Vedtak fra fakultetsstyre Vedlegg 4

36 Vedlegg UU 32/14 b) Del 1 Utredning av studium Det vises til Retningslinjer for emne- og studieprogramarbeid pkt. 2 når det gjelder myndighetsfordeling og frister for utredning av studier. Omfanget av søknaden skal ikke være stort, to sider vil som oftest være nok. Skriv i tekstboksene nedenfor. Nasjonalt og regionalt behov for studiet I søknad om utredningstillatelse skal det gis en vurdering av behov for studiet, herunder omtale av eventuelle eksterne initiativtakere. Det er det samfunnsnyttige perspektivet i begrunnelsen som her må komme fram. Samfunnsnytte kan begrunnes i etterspurt kompetanse i arbeidsmarkedet, eventuelt i fagmiljøets egne vurderinger av hvordan det omsøkte studiet vil tjene samfunnsnyttige formål. En oversikt over tilsvarende og lignende studier som allerede eksisterer ved andre institusjoner skal inngå i søknaden. Søknaden skal også redegjøre for hvordan studenter og relevante aktører i arbeidslivet skal involveres i utarbeidelsen av studieprogrammet, herunder læringsutbytte, læringsformer, praksis i studiet og element av nyskaping i studiet. Gi en vurdering av regionalt og nasjonalt behov for studiet Lag en oversikt over tilsvarende studier ved andre institusjoner Gjør rede for hvordan studenter og relevante aktører i arbeidslivet skal involveres i utarbeidelsen av studiet Strategisk begrunnelse Søknaden skal videre vise hvordan studiet vil være forankret i universitetets og fakultetets strategiog handlingsplaner. Der det er relevant, må søknaden vise hvordan studiet er forankret i nasjonale politiske handlingsplaner, stortingsmeldinger og/eller andre føringer på nasjonalt nivå. Det skal gis en vurdering av hvordan studiet forholder seg til fakultetets og universitetets øvrige studieportefølje. Beskriv hvordan studiet er forankret i universitetets og fakultetets strategi- og handlingsplaner Beskriv hvordan studiet er forankret i nasjonale politiske handlingsplaner, stortingsmeldinger og/eller andre føringer på nasjonalt nivå Gi en vurdering av hvordan studiet forholder seg til fakultetets og universitetets øvrige studieportefølje 5