FOLKEHELSEARBEID FOR UNGDOMSSKOLETRINNET

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "FOLKEHELSEARBEID FOR UNGDOMSSKOLETRINNET"

Transkript

1 FOLKEHELSEARBEID FOR UNGDOMSSKOLETRINNET Utviklingsoppgave skrevet av: Eli Helen Limstrand Gunn Randi Solstad Grete Marie Gussiås Anh Nawelli Huynh Karin Johnsen Randi Berit Rye Ing Marie Sundqvist 1

2 INNHOLDSFORTEGNELSE: INNLEDNING. 3 Problem stilling.. 4 Gruppekontrakt.. 4 SØT modellen.. 5 Situasjonen nå. 5 Ønske. 6 Tiltak 7 Grovplan.. 7 GJENNOMFØRING. 9 Historier 9 «Rapp».. 15 Eksempel på pedagogiske soler Eksempel på logger 18 REFLEKSJON KONKLUSJON. 20 Litteraturliste. 20 Vedlegg: 2 eksempler på planleggingen 3 eksempler på elevenes logg 2

3 INNLEDNING: Vi er en gruppe på 7 personer som er studenter ved Høgskolen i Oslo og Akershus Studiet heter Folkehelsearbeid for tannhelsepersonell og skal blant annet resultere i et gruppearbeid i form av en utviklingsoppgave. I vårt gruppearbeid har vi valgt å se nærmere på muligheten for å utvikle et folkehelsearbeid i samarbeid med ungdomsskoleelever med fokus på tannhelse. Gruppeoppgaven du nå holder i hånda er delt i tre deler. I innledningen sier vi mer om problemstillingen, ønskene våre, tiltakene og verktøyet vi planla å bruke for å utføre arbeidet. I gjennomføringsdelen har vi valgt å fortelle 7 historier fra den praktiske utførelsen av utviklingsarbeidet vårt og i refleksjonsdelen vil du kunne lese om erfaringene og oppdagelsene vi gjorde i møte med elevene. Vi vil også til slutt prøve å si noe om hvordan vi tenker å bruke funnene våre i videre samarbeid med ungdomsskolene. Regjeringens definisjon på folkehelsearbeid: Den totale innsats som samfunnet gjør for å opprettholde, bedre og fremme folkehelsen. Det vil si å styrke den enkeltes individ til å ta ansvar, delaktighet, solidaritet, mestring og kontroll over sitt eget liv og situasjon. (www.regjeringen. no) (NoU 1998/18 Kap ) Gruppen som samarbeider om oppgaven består av 5 tannpleiere og 2 tannhelsesekretærer som all jobber i den offentlige tannhelsetjenesten. En kommer fra Finnmark, en fra Sogn og Fjordane, fire fra Møre og Romsdal og en fra Akershus. Felles for alle oss i gruppa var at vi ønsket å sette fokus på tannhelse hos ungdom. 3

4 Problemstilling: Som ansatte i den offentlige tannhelsetjenesten opplever vi at ungdom ofte har dårlige tannhelsevaner både når det gjelder kosthold, brus/juicedrikking og munnhygiene. Vi ser at dette fører til mye karies og syreskader på tennene. Ut fra det vi vet er det ingen fylker som har et formalisert samarbeid med ungdomsskoletrinnet om forebyggende tannhelse. Disse problemstillingene utfordret oss og ga oss ideen til vårt utviklingsarbeid. For å begrunne valget av tema bedre, ble vi enige om at hver enkelt av oss skulle jobbe fram en situasjonsbeskrivelse av hvilke utfordringer vi så i våre hjemkommuner. Vi har valgt å legge ved to av disse beskrivelsene.(vedlegg 1 og 2) Gruppekontrakt: Før vi gikk i gang med gruppas videre arbeid ble vi enige om en gruppekontrakt. (Hartviksen/Kversøy: «Samarbeid og konflikt» s.51, s.53, s.54 og s.66) Vi tenkte at den skulle fungere som ei verktøykasse for samarbeidet vårt. 4

5 SØT modellen: Noe av det første vi møtte da vi starta på studiet i Folkehelsearbeid var å strukturere en samtale etter SØT modellen (Hartviksen/Kversøy «Samarbeid og konflikt s ) som inneholder tre hovedelementer: S= situasjonen nå, hvor er vi i dag? Ø=ønsker, hva ønsker vi å forandre på for fremtiden? T=tiltak, hva skal vi konkret gjennomføre? Hvis vi skal gjennomføre en SØT samtale er vi avhengig av å opprette kontakt med aktuelle personer og det er også en fordel å inngå en kontrakt, der vi avtaler ordstyrer og legger til rette for at alle blir hørt (rundeprinsippet)(hartviksen/kversøy «Samarbeid og konflikt s.47 48). Det skal være lov å si pass og ordstyrer kan også styre samtalen inn igjen dersom den glir ut. Det kan være til hjelp å bruke pedagogiske soler for å synliggjøre det som kommer fram på hvert punkt. Se eksempel på dette seinere i oppgaven. Vi har valgt å bruke SØT modellen både i vårt gruppearbeid og i våre individuelle utviklingsarbeid. Situasjonen nå: Her vil vi konkretisere og samle det vi oppdaget i våre hjemkommuner når det gjelder utfordringer ved tannhelsesituasjonen hos ungdom: Den offentlige tannhelsetjenesten har i dag ikke noe formalisert samarbeid med ungdomskolen i de fylkene vi representerer, dette er et savn og noe vi ønsker å rette på. Forebyggende tannhelsearbeid har de siste årene hatt fokus på andre grupper i befolkningen. Til tross for individuell informasjon på tannklinikken, ser vi som tannhelsepersonell at flere ungdommer har dårlig munnhygiene og uheldige kostholdsvaner. Vi har de siste årene registrert mer syreskader på tenner hos ungdom som relaterer seg til hyppig brusdrikking, energidrikker og juice. 5

6 Dette er ei aldersgruppe som er i en frigjøringsprosess fra foreldre/foresatte og dermed får mer ansvar for egen helse.(john Gunnar Mæland, Forebyggende helsearbeid s.188) Vi registrerer ei forverring av kariessituasjonen hos ungdom fra år, det blir flere med hull i tennene og flere tenner med hull! Vi erfarer at ungdomstida også byr på utfordringer i forhold til røyk, snus, rus og spiseforstyrrelser, og er usikker på hvor mye ungdom vet om hvordan dette innvirker på tannhelsa. I kommuner der det er ansatt kommunale folkehelsekoordinatorer, er det per i dag ikke noe samarbeid med tannhelsetjenesten om ungdomsgruppa. De fleste ungdommer er opptatt av utseende og helse. Hva sier Lov om tannhelsetjenesten: «Fylkeskommunen skal fremme tannhelsen i befolkningen og ved sin tannhelsetjeneste sørge for nødvendig forebyggelse og behandling. Den skal spre opplysning om og øke interessen for hva den enkelte selv og allmenheten kan gjøre for å fremme tannhelsen» Lov om tannhelsetjenesten 1 2 (1983) Ønske: Med bakgrunn i situasjonsbeskrivelsen over har vi følgende ønsker: Vi i gruppa ønsker å få til et forpliktende samarbeid med lærere og elever i ungdomsskolen, gjerne med utgangspunkt i et fag og et eller flere lærerplanmål (udir.no) der det er naturlig å flette inn tannhelse. Vi ønsker at ungdom skal ha tilstrekkelig tannhelsekunnskap til å være klar over konsekvensene av sine valg med tanke på kosthold, drikkevaner, munnhygiene og rusmiddelbruk. Vi ønsker å kartlegge hva de har av tannhelsekunnskap fra før og hvilke tanker de gjør seg om videre læring. 6

7 Vi ønsker at ungdom skal få et positivt forhold til den offentlige tannhelsetjenesten, at de ser på oss som hjelpere og rådgivere, at vi vil de vel. Sett i et folkehelseperspektiv ønsker vi generelt at idrettslag, kantinedrivere og andre som har med ungdom å gjøre, har et felles mål om gode kostvaner. Vi ønsker å styrke det tverrfaglige samarbeidet. Tiltak: Dette planlegger vi å gjøre på våre hjemsteder: Vi bestemmer oss for å gjøre et utviklingsarbeid med elever i 8. klasse, de har nettopp blitt tenåringer og har ei ungdomstid med mange utfordringer og valg foran seg. Vi tenker derfor at dette er en gunstig alder for samarbeid. Vi vil gjøre oss kjent med læreplanen for ungdomsskoletrinnet. Alle i gruppa vil ta kontakt med rektorer og kontaktlærere for 8. klasse. Andre samarbeidspartnere som noen av oss vil ta kontakt med: kommunal folkehelsekoordinator, fylkeskommunal folkehelsekoordinator innen tannhelse, helsesøster, kommunal oppvekstsjef og elevråd. En av oss ønsker å samarbeide med de som utgir skoleavis og henge opp informasjonsbrosjyrer på skolens oppslagstavle. Grovplan: På andre samling laget vi ut fra dette en felles grovplan for videre utviklingsarbeid der vi ville bruke følgende verktøy: (Hartviksen og Kversøy s. 157) Kontakte ungdomsskolen, ved rektor, for å gjøre avtale om besøk i en 8.klasse 1 2 besøk i klassen Bruke SØT modellen, logg(hartviksen/kversøy, «Samarbeid og konflikt» s.68 69) og kontrakt som pedagogiske hjelpemiddel 7

8 Lage kontrakt med klassen for samarbeidet vi skal ha (Mathiesen og Høigaard, «Veiledningsmetodikk» s.56 57) La elevene bruke loggskjema/postkort på slutten av vårt besøk Gi ei tilbakemelding til hverandre ei uke før neste studiesamling om hva vi har gjort Huske dokumentasjon(hartviksen/kversøy, «Samarbeid og konflikt» s.170) av utført arbeid (f.eks. med foto av tavla med «solene» og loggføring av avtaler/kontakt) 8

9 GJENNOMFØRINGEN: Hvert enkelt gruppemedlem tok kontakt med sin lokale ungdomsskole ved rektor/undervisningsinspektør. Disse videreformidlet kontakt med en 8. klasse og deres kontaktlærer. To av gruppemedlemmene utførte sitt utviklingsarbeid i fellesskap og en sammen med den lokale tannpleieren. De fleste av oss hadde klassens lærer tilstede i timene, men en hadde klassen alene. Et gruppemedlem tok kontakt med folkehelsekoordinator i kommunen som også deltok i arbeidet. Felles for oss alle var at vi delte klassen i grupper og brukte SØT modellen for å aktivisere elevene og sammen med dem finne ut hva de kunne om tannhelse. En av oss valgte å utføre sitt utviklingsarbeid i form av en «tannhelserapp» som elevene lagde selv. Vi vil her fortelle 7 forskjellige historier fra opplevelsene våre i møte med 8. klassene: Ing Marie: På forhånd hadde jeg planlagt å gjennomføre SØT modellen med klassen. Jeg hadde fått 2 skoletimer til arbeidet og bestemte meg for at de skulle få jobbe med S sola første timen. Da jeg skulle inn i 8. klassen for første gang var jeg veldig spent på om jeg klarte å holde på deres oppmerksomhet, da de var ei stor gruppe på 40 elever. Jeg opplevde med glede at dette gikk veldig bra. Jeg velger å tro at det hadde sammenheng med at jeg delte de inn i mindre grupper og de selv fikk ansvar for å utføre oppgaven. Det ble utnevnt en gruppeleder/skriver som var flink til å få alle med. Gruppene fikk utdelt et blankt ark og laget i felleskap ei sol som de fylte inn med det de visste om tenner og tannhelse. Jeg opplevde da at det summet skikkelig i klasserommet og de viste stort engasjement. Det ble god stemning og en god følelse for meg. De diskuterte seg imellom og utvekslet kunnskap med hverandre, gjennom samhandling. Jeg gikk rundt blant gruppene og veiledet 9

10 elevene. (Sidsel Tveiten, Veiledning mer enn ord, s ) Etterpå fylte vi inn deres forslag i min sol på tavla. Under denne prosessen ble det stilt mange spørsmål fra elevene og jeg følte vi fikk en god dialog. Jeg erfarte at elevene satt inne med mye kunnskap om temaet tenner og tannhelse. Allikevel stiller jeg meg spørsmålet: blir dette stor nok utfordring for elevene? Mange skrev i loggene sine at de hadde fått en god påminnelse om at det er viktig å pusse tenner morgen og kveld, bruke tanntråd og i tillegg hvor viktig det var og ikke drikke brus hver dag. Noen lovet også at de aldri skulle begynne med røyk og snus! I en av loggene derimot, beskriver en av guttene i klassen det slik: Jeg har sett mange solstråler, og hørt snakk om tenner. Men tannpleieren oppsummerte det jeg visste fra før. På spørsmålet i loggen om hva han hadde lært svarte han at det han hadde lært var to ord som kommer fra latin, karies og bactus. Karin: Etter gruppearbeidet i klassen ble det skrevet logg (Hartviksen og Kversøy s ) av hver enkelt elev. Det var 3 logger fra elevene som skilte seg ut fra de andre som gjorde inntrykk på meg. Disse elevene følte seg hørt, forstått og at de hadde fått kommet med sin mening (Hartviksen og Kversøy s ). En av disse elevene følte også seg tryggere. SØT modellen som en arbeidsmetode synes de var gøy og lærerikt. En annen opplevelse jeg fikk var en urolig elev. Jane gikk ut og inn av klasserommet og forstyrret sine medelever i gruppa. I starten overså jeg Jane, men når gruppa ikke fikk arbeidsro ba jeg Jane sette seg ned eller gå ut av timen min. Det endte med at Jane ble tatt ut av timen. (Skau s ) I ettertid har jeg tenkt på om jeg kunne møtt Jane på en annen måte. Hun satt mulig inne med mye nyttig for klassen? 10

11 Min konklusjon etter dette besøket: Jeg har erfart at kommunikasjonen mellom meg og de/den jeg møter, er viktig for å få interessen mot det jeg ønsker å formidle. Hvordan jeg møter eleven i klasserommet vil være viktig for meg i jobben videre. Jeg ønsker å få til et årlig samarbeid med en eller to klasser på hver skole, det er det jeg kommer til å ha som mål for meg. Eli: Da jeg tok kontakt med rektor på ungdomskolen, var de allerede godt i gang med juleforberedelser, prøver og tentamener. Derfor var jeg rimelig spent på om rektor ville ha interesse for Gunn Randi og mitt utviklingsarbeid. Jeg ble veldig lettet da han foreslo møte allerede mellom jul og nyttår. Han kom til og med til meg på mitt kontor! Jeg informerte om våre studier, om grunnlaget for valg av klassetrinn og om erfaringene vi har gjort oss i tannhelsetjenesten, og derfor ønsket å kartlegge et behov. Jeg påpekte at dette er et utviklingsarbeid, som senere kanskje kan brukes i samarbeid mellom tannhelsetjenesten og ungdomskulen. Før han gikk fra kontoret hadde jeg alle avtaler i boks. Rektor var bindeleddet mellom meg og kontaktlærer, og det fungerte veldig bra og var veldig tidsbesparende. I forkant informerte han om at der er en del subkultur, så Gunn Randi og jeg var ganske spente da vi kom inn i klasserommet. Selv om vi i fellesskap hadde en plan etter SØTmodellen for de to timene, var vi usikre på hvordan det ble tatt i mot og om vi klarte å holde ro i klassen. Litt uro var det til å begynne med, men informasjonen vi hadde fått av rektor gjorde at vi tok kontroll over klassen med god hjelp av kontaktlærer. Vi delte de inn i grupper og laget spilleregler gjennom denne kontrakten: (Hartviksen og Kversøy, «Samarbeid og konflikt» s.53 54) Å ville hverandre vel Ingenting er for dumt å si Alle får bli sett og hørt 11

12 To timer med gruppearbeid raste avgårde. Hvor var subkulturen? Vi så ingen. Derimot opplevde vi at det var en sammensveiset gjeng som virkelig engasjerte seg. Loggene var fantastisk å lese etterpå. (Hartviksen og Kversøy, «Samarbeid og konflikt» s ) De kunne mye om tenner og tannhelse, og jeg så at gjennom samhandling lærer de også av hverandre. Jeg opplevde at SØT modellen med kontrakt, pedagogisk sol og logg, ga oss gode verktøy og var lett å jobbe med. Dette vil jeg bruke i andre sammenhenger også. Gunn Randi: Jeg følte meg mer usikker på å gå inn i klassen med denne nye måten å jobbe på enn ved å gjennomføre et vanlig undervisningsopplegg. Jeg og Eli hadde i felleskap utviklingsarbeid i to åttende klasser på to forskjellige ungdomsskoler der vi brukte SØT modellen for å høre hva elevene kunne om tenner og tannhelse, og om hvordan de ville at tennene deres skulle være i framtida og hva de tenkte måtte til for å nå de ønskene. Vi hadde satt opp en kontrakt med klassen for samarbeidet før vi starta. (Se Eli sin historie) Lærerne hadde i forkant uttalt at disse var de beste 8 klassene på sin skole! De jobba ivrig og livlig i grupper med en skriver/talsmann og la fram sine tanker i plenum, disse ble samla i SØT soler på tavla. Etterpå ba vi de føre en logg på hva de hadde opplevd i løpet av skoletimen. I loggen til «Kari» skriver ho at «eg oppdaga at eg og klassa mi kan masse om tennene», mens «Joakim» sa at han opplevde timen «morsom, men kunne vært litt mer forklaring». I muntlig oppsummering til slutt sa også «Anette» at ho visste mye om det vi hadde snakka om men at ho ville vite mer om hvorfor og hvordan ting skjer; hvordan blir det hull, hvorfor er brus/syre skadelig o.sv. Disse oppdagelsene stemmer godt overens med det som alle vi i gruppa har erfart; ungdommene kan mye, men ønsker større utfordring og mer kunnskap om årsak. Jeg opplevde det som en morsom og inspirerende måte å jobbe på, elevene var aktive, nysgjerrige og frimodige! Dette vil jeg bruke i flere sammenhenger. 12

13 Anh: Da jeg var kommet inn i klassen, hørte jeg en jente som sa at jeg kom til å fortelle det som hun hadde hørt flere ganger tidligere på klinikken. Han skal si som mamma pleier å si det til meg, puss tennene dine, ikke drikk så mye brus. Du kommer til å få masse hull. Jeg lot som om jeg ikke hørte det. Jeg fulgte mine planer som planlagt. Mot slutten kom hun til meg og sa at «Jeg trodde at du skulle fortelle oss om hvordan vi skulle pusse tennene våre eller om hvor mye sukker det er i brusen. Jeg fikk en aha opplevelse. Du fikk meg til å tenke på hvordan jeg ville at tennene skal se ut i fremtiden. Jeg er ikke så flink å fortelle folk hva jeg gjør» sa jenta. «Via loggen kunne jeg skrive ned hva jeg tenker og ønsker og gjøre i fremtiden for å ta vare på tennene mine». Da spurte jeg henne om hun kunne dele loggen sin med klassen. Hun svarte ja med en gang(vedlegg 3). Randi Berit: Det var spennande å skulle gå inn og prøve SØT modellen i 8 klasse. SØT modellen førte til god dialog mellom tannhelsesekretær, tannpleiar og elevane. Den vekte mykje interesse om tenner og korleis vi påverkar oss sjølve til god eller dårleg tannhelse, karies og syreskadar. Elevane var utruleg ivrige, dei stilte spørsmål og var ivrige etter å fortelle kva dei kunne om tenner i forhold til kost og reinhald. Eg fekk tilbakemelding på at kvar og ein meinte dei må ta meir ansvar for eiga tannhelse/helse og at dei hadde har lært av kvarandre. Timen varte i 70 minutt, men vi kunne hatt lenger tid. Det var kjempekjekt å få 8.klasse til å samarbeide med oss tannhelsearbeidarar på denne måten, eg lærte utruleg mykje. Ein gut i den eine gruppa vart eg oppmerksom på, han deltok ikkje, eg gjekk bort og snakka med gruppa to gongar og sa at gruppeleiar måtte få alle til å delta. 13

14 Det viste seg at guten har lese og skrivevansker, men dette hadde eg ikkje fått melding om på førehand. På slutten av timen satt han med panna på pulten, eg tenkte mykje på den guten etter på. Det er veldig trist og sjå at enkelte dett utanfor, og kanskje ikkje får den hjelpa dei treng i skulen. Det kan fort gå utover helsa både fysisk og psykisk. Grete: Folkehelsearbeid med fokus på tannhelse i 8 klasse. Jeg har konkret gått inn for å fokusere på et ferdig produkt med elevene. Jeg ønsket meg tilbakemelding fra elevene hva de trodde om å lage en kul rapp om tema tannhelse. Ungdommene og læreren var meget positiv og vi fikk et godt samarbeid. Denne undervisningen ble tverrfaglig med norsk, musikk og it fag. (www.udir.no) Elevene laget en flott rapp som de fremførte for medelever i 8 klasse. (Se neste side). Denne rappen er eks. på tiltak. Jeg opplevde at elevene i norskundervisningen fikk en kreativ og lærerik oppgave med å lage denne fine rappen. På denne måten underviser elevene seg selv og medelevene i tannhelse. Vi i tannhelsetjenesten ble stolt og imponert av det ferdige produktet. Elevene har lagt rappen ut på YouTube. 14

15 Rapp: Du må huske å skylle, hvis ikke må du rotfylle Hvis du bruker tanntråd, er du ganske så rå Det er dessverre få, men vi mener at du MÅ Stopp, stopp, stopp med brus, den ødelegger slik at du ikke kan dra på cruise Ikke flekke tenner, bare skjule med dine hender I helgen får vi lørdagsgodt, Da må vi pusse ekstra godt Ref: Hvis du mister en tann, må du legge den i vann For da kommer det en mann Terje Tannfe, hehehehe Puss tennene hver morgen og kveld, Kanskje du oppnår lykke og hell? Hvis du ikke pusser godt, får du kanskje tannverk Det skal jeg love deg det er noe herk Nesten ingen bruker tannpirker, men jeg lover at det virker Tennene blir ekstra rene det må vi gjerne mene Tannlegeskrekk kom deg vekk! Vi må gå til tannlegen, få deg din egen Lørdagsgodt er vel og bra, får jeg mye blir jeg glad Hva var det jeg sa? MEN! I godis og brus, finner vi syre og sukker Tennene sier fra når nok er De etser bort, blir brune og gule Hullene blir store og hule Puss, puss, så får du en suss Ref: Hvis du mister en tann, må du legge den i vann... Det blir ikke hull i en tann som er ren Vi mener det samme, alle som en! 15

16 Her vil vi vise eksempler på pedagogiske soler som ble laget i noen av klassene vi var i: Pedagogisk sol: Situasjon 16

17 Pedagogisk sol : Ønske Pedagogisk sol: Tiltak 17

18 Eksempel på loggskjema/kort som elevene laget: 18

19 REFLEKSJON: DETTE OPPDAGET VI DA VI GJENNOMFØRTE UTVIKLINGSARBEID OM TANNHELSE I 8. KLASSER: Elever på 8. klassesteget har mye kunnskap om tenner, kosthold og tannhelse. Noen av elevene formidlet at tidligere tannhelseundervisning ofte har opplevdes kjedelig. SØT modellen som pedagogisk arbeidsmåte ga større elevdeltagelse. Elevene ga uttrykk for at de følte de ble sett, hørt og tatt på alvor. Når vi delte klassen opp i grupper ble vår funksjon mer som tilrettelegger (Hartviksen/Kversøy «Samarbeid og konflikt»s.20) og igangsettere, elevene selv fikk fortelle det de visste og ved å lytte til hverandre hadde vi også en opplevelse av at de lærte mer/oppdaget selv. Dette ble også bekreftet i loggene vi mottok i etterkant. Vi opplevde at SØT modellen bidrar til mestringsopplevelse hos elevene. Vi erfarte også at SØT modellen som pedagogisk hjelpemiddel gjorde at elevene reflekterte mer over egne tannhelsevaner og vurderte endring av vaner/uvaner. For oss folkehelsearbeidere som skulle lede og strukturere samtalene med 8. klassene var SØT modellen et godt verktøy som gjorde at også vi opplevde mestring i situasjonen. Ved å bruke logg fikk vi tilbakemeldinger fra elevene som vi kan se tilbake på og bruke til hjelp i videre utviklingsarbeid. For å få godt nok med tid til å gjennomføre arbeidet med de pedagogiske solene (SØT), logg og oppsummering erfarte vi at vi måtte ha minst to undervisningstimer. Erfaringene vi har gjort oss ved å bruke SØT modellen gjør at vi vurderer om vi kan bruke den til å utfordre elevene til å forske videre innen utvalgte tannhelsetema. 19

20 KONKLUSJON/VEIEN VIDERE: Vi har alle opplevd SØT modellen med kontrakt og logg som et svært godt og anvendelig verktøy. Den kan brukes både i arbeid med pasienter på klinikken og i møte med våre samarbeidspartnere, f.eks. skoler, helsestasjon, barnehage, pleie og omsorg, asylmottak og barnevern m.m. Vi har bare positive erfaringer fra våre utviklingsarbeid, vi har opplevd at denne arbeidsmåten gir deltagere som er engasjerte, som føler de blir hørt, sett og tatt på alvor. (Hartviksen og Kversøy s.46) Litteraturliste: Petter Mathisen, Rune Høigaard: Veiledningsmetodikk Kjartan Skogly Kversøy: ETIKK en praktisk vinkling Hartvik, M. og Kversøy, K. S: Samarbeid og konflikt to sider av samme sak Mæland, J.G: Forebyggende helsearbeid, folkehelsearbeid i teori og praksis Sidsel Tveiten: Veiledning mer enn ord Greta Marie Skau: Gode fagfolk vokser.2011 Lov om tannelsetjenesten (1983) Forsidebilde: 8.kl. fra Sunndalsøra ungdomsskole 20

21 Studiet i Folkehelsearbeid for tannhelsepersonell Tema nå: Tannhelsearbeid med 8.klassesteget/erosjoner, syreskader Del 1 Plan: Situasjon nå: Ønske: Tiltak: Jeg registrerer en forverring av kariessituasjon hos ungdom fra 12 til 18 år. Jeg ser mer syreskader og erosjoner i denne gruppa nå en tidligere. Jeg opplever at flere i denne aldersgruppa har dårlige kostholds rutiner og munnhygienerutiner. Jeg er usikker på om informasjonen vi gir individuelt når fram. Jeg vet for lite om ungdoms kunnskaper om sammenhengen mellom munnhygiene, kosthold, div. rusmiddelbruk, spiseforstyrrelser og tannhelse. Jeg vet for lite om skolens formidling av temaet og om hvilke kompetansemål som ligger om dette i lærerplanen. Jeg har pr. i dag ikke noe samarbeid med ungdomsskole eller helsesøster om denne aldersgruppa. Jeg ønsker at ungdom skal ha tilstrekkelig tannhelsekunnskap til å vite konsekvensene av sine valg med tanke på kosthold, munnhygiene, rusmiddelbruk. Jeg ønsker å overføre denne kunnskapen på en visuell og engasjerende måte der elevene selv får være aktive, både i planleggingen og gjennomføringen. Jeg ønsker en samarbeidskontrakt med ungdomsskolen som sikrer et årlig opplegg på 8. klassesteget. Jeg ønsker at ungdom skal få et positivt forhold til den offentlige tannhelsetjenesten, at de ser på oss som hjelpere og rådgivere, at vi vil de vel. Jeg ønsker at ungdom skal ha en positiv opplevelse av egen tannhelse. Jeg må opprette kontakt med rektor ved ungdomsskole, med kontaktlærere og med helsesøster. Jeg må planlegge disse møtene ved hjelp av SØT modellen. Jeg må finne ut hva lærerplanen sier om dette temaet. Jeg må evt. utarbeide et spørreskjema for å kartlegge kunnskaper om tannhelse i ungdomsgruppa. Jeg må huske å loggføre alt som skjer. Ulsteinvik Gunn Randi Solstad 21

22 Oppgave 1 Folkehelsearbeid med fokus på barn og unge Tana. Situasjonen min nå: Jeg har hatt tidligere årlig besøk i 5. og 10. klasse på skolene her i Tana. Jeg har ikke vært ute de siste to årene pga at jeg synes det ikke hadde noe hensikt. Elevene i 10. klasse var ikke interessert (min oppfatning), 5. klasse var interessert, men jeg har skrinlagt utadrettet i klasser. Har laget Power Point presentasjoner for klasser, barnehager, eldresenter, men ikke tatt de i bruk. Ønsket situasjon: Jeg ønsker meg et samarbeid med 8. klasse på skolene her i Tana. Jeg ønsker at mitt budskap skal være interessant for dem. Tiltak: Jeg har kontaktet en skole her i Tana per mail, der jeg informerte litt om studiet og oppgaven vi er i gang med. Jeg ba lærer spørre 8.klasse om de ønsket besøk av meg. Vi har satt datoen til 7. desember. Da skal jeg informere om denne prosjektoppgaven, og at jeg ønsker de med meg som en del av oppgaven. Om de er interesserte, vil jeg jobbe ut fra SØT modellen sammen med dem. Karin Johnsen Tana 22

23 23

24 24

25 25

FOLKEHELSEARBEID FOR UNGDOMSSKOLETRINNET. Utviklingsoppgave

FOLKEHELSEARBEID FOR UNGDOMSSKOLETRINNET. Utviklingsoppgave FOLKEHELSEARBEID FOR UNGDOMSSKOLETRINNET Utviklingsoppgave Innledning: Gruppe på 7 personer (5 tannpleiere, 2 tannhelsesekretærer) Ønske om å utvikle et folkehelsearbeid for ungdomsskoletrinnet Oppgaven

Detaljer

Hvorfor skriver jenter ofte penere enn gutter?

Hvorfor skriver jenter ofte penere enn gutter? Hvorfor skriver jenter ofte penere enn gutter? Innlevert av 7D ved Bekkelaget skole (Oslo, Oslo) Årets nysgjerrigper 2013 Vi har brukt lang tid, og vi har jobbet beinhardt med dette prosjektet. Vi har

Detaljer

EVALUERINGSSKJEMA «Æ E MÆ» 7.KLASSE. Skoleåret

EVALUERINGSSKJEMA «Æ E MÆ» 7.KLASSE. Skoleåret EVALUERINGSSKJEMA «Æ E MÆ» 7.KLASSE. Skoleåret 2014-15. Gutt 56 Jente 61 1. Ett av målene med «Æ E MÆ» er at elevene skal bli tryggere på egen kropp og egen seksualitet, samt lettere sette grenser for

Detaljer

Høgskolen i Oslo og Akershus

Høgskolen i Oslo og Akershus Høgskolen i Oslo og Akershus Studieplan for folkehelsearbeid for tannhelsepersonell Health Promotion and Dental Care 15 studiepoeng/ects Studiet godkjent av rektor for Høgskolen i Akershus 9. november

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Den offentlege tannhelsetenesta - folkehelsearbeid

Den offentlege tannhelsetenesta - folkehelsearbeid Den offentlege tannhelsetenesta - folkehelsearbeid Lov om tannhelsetenesta (1984) Tannhelsetenesta sitt formål: Fylkeskommunen skal fremme tannhelsen i befolkningen og ved sin tannhelsetjeneste sørge for

Detaljer

Bergen 2. mai 2011 Ingfrid Vaksdal Brattabø

Bergen 2. mai 2011 Ingfrid Vaksdal Brattabø Bergen 2. mai 2011 Ingfrid Vaksdal Brattabø Tanntastisk er tilrettelagt for 8. klasse og utarbeidd av: Tannhelsepersonell i Rogaland Lektor ved Håvåsen skole HEMIL senteret i Bergen Gjennomført fyrste

Detaljer

Evalueringsrapport Kurs for ALLE nye studenter ved Høgskolen i Ålesund Gruppe II, Ålesund 2013

Evalueringsrapport Kurs for ALLE nye studenter ved Høgskolen i Ålesund Gruppe II, Ålesund 2013 Evalueringsrapport Kurs for ALLE nye studenter ved Høgskolen i Ålesund Gruppe II, Ålesund 2013 Tema: Studiemestring, studieteknikk og motivasjon Antall: 166 stk Karakterskala 1-6, hvor 1 = Svært dårlig

Detaljer

Disposisjon. Hvordan er ståa? Samhandling Tanntastisk i Kvam. Kosthold FA FIA Røyk og snus Alkohol

Disposisjon. Hvordan er ståa? Samhandling Tanntastisk i Kvam. Kosthold FA FIA Røyk og snus Alkohol Folkehelsearbeid Disposisjon Hvordan er ståa? Kosthold FA FIA Røyk og snus Alkohol Samhandling Tanntastisk i Kvam Fra fysisk aktiv til fysisk inaktiv?? Fysisk aktivitet blant 9- og 15 åringer Alder Kjønn

Detaljer

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2 Lesesenteret Universitetet i Stavanger Bakgrunn og mål Med utgangspunkt i at alle elever har

Detaljer

Hvorfor vil ungomsskoleelever sitte bakerst i bussen, men foran i bilen?

Hvorfor vil ungomsskoleelever sitte bakerst i bussen, men foran i bilen? Hvorfor vil ungomsskoleelever sitte bakerst i bussen, men foran i bilen? Innlevert av 3.trinn ved Granmoen skole (Vefsn, Nordland) Årets nysgjerrigper 2015 Vi i 3.klasse ved Granmoen skole har i vinter

Detaljer

Lisa besøker pappa i fengsel

Lisa besøker pappa i fengsel Lisa besøker pappa i fengsel Historien om Lisa er skrevet av Foreningen for Fangers Pårørende og illustrert av Brit Mari Glomnes. Det er fint om barnet leser historien sammen med en voksen. Hei, jeg heter

Detaljer

Årets nysgjerrigper 2010

Årets nysgjerrigper 2010 Årets nysgjerrigper 2010 Prosjekttittel: Hvorfor iser tennene Klasse: 4A og 4B Skole: Emblem skule (Ålesund, Møre og Romsdal) Antall deltagere (elever): 20 Dato: 03.06.2010 Side 1 Vi er ei klasse på 20.

Detaljer

Periodeevaluering 2014

Periodeevaluering 2014 Periodeevaluering 2014 Prosjekt denne perioden: Bokstaver. Periode: uke3-11. Hvordan startet det, bakgrunn for prosjektet. Vi brukte de første ukene etter jul til samtaler og observasjoner, for å finne

Detaljer

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt A. Innledende opplegg om litterær smak og kvalitet Dette opplegget kan med fordel gjennomføres som en forberedelse til arbeidet med årets txt-aksjon. Hvis

Detaljer

TIL KONTAKTLÆRERE! Tønsberg 1.august 2014

TIL KONTAKTLÆRERE! Tønsberg 1.august 2014 TIL KONTAKTLÆRERE! Tønsberg 1.august 2014 Det å velge rette tillitsvalgt og ikke minst det å få noen til å stille til valg, er ikke alltid like enkelt. Jeg har gjennom et samarbeid med Vestfold fylkeselevråd,

Detaljer

Veileder. Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere

Veileder. Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere Veileder Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere Til elever og lærere Formålet med veilederen er å bidra til at elevene og læreren sammen kan vurdere og forbedre opplæringen i fag. Vi ønsker

Detaljer

Formidling og presentasjon

Formidling og presentasjon Formidling og presentasjon Kurs i helsepedagogikk 5. mars 2015 Ved Kari Vik Stuhaug Kontekst Tenk gjennom kven målgruppa er. Pårørande? Pasientar? Fagfolk? Tidlegare kunnskap om emnet? Tilpass kunnskapsmengda

Detaljer

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen (basert på «Rettleiingshefte for bruk i klasser og grupper») Undersøkelser har vist at for å skape gode vilkår for åpenhet og gode samtaler

Detaljer

Fokus på adjektiv som forarbeid til lesing av bildebok

Fokus på adjektiv som forarbeid til lesing av bildebok Fokus på adjektiv som forarbeid til lesing av bildebok - et undervisningsopplegg med flerspråklige elever på 2. trinn Delt av Anne Kathrine Nedrebø Hadland, student på Lesing 2 Lesesenteret Universitetet

Detaljer

Hvorfor er det slik?

Hvorfor er det slik? Vi er en klasse med 26 smarte, engasjerte og kule elever. Vi har vært med på nysgjerrigperprosjektet for første gang, og vi har hatt det kjempegøy! Vi har lært masse, og hatt det morsomt sammen alle sammen.

Detaljer

UNGDOMSBEDRIFT. Spilleregler i arbeidslivet VEILEDERHEFTE

UNGDOMSBEDRIFT. Spilleregler i arbeidslivet VEILEDERHEFTE UNGDOMSBEDRIFT Spilleregler i arbeidslivet VEILEDERHEFTE Spilleregler i arbeidslivet skal gi elevene innsikt i og kjennskap til de viktigste spillereglene i arbeidslivet, hva arbeidsgiver og arbeidstaker

Detaljer

"Digitale fortellinger: Samarbeidsarena og brobygger mellom elevenes digitale verden og skolefagene?"

Digitale fortellinger: Samarbeidsarena og brobygger mellom elevenes digitale verden og skolefagene? "Digitale fortellinger: Samarbeidsarena og brobygger mellom elevenes digitale verden og skolefagene?" Prosjektet IKT og fag Høgskolen i Østfold Erik Lund (erik.lund@hiof.no) Nettbasert studium i digitale

Detaljer

En håndbok og to filmer om barnevern til bruk i skolen

En håndbok og to filmer om barnevern til bruk i skolen En håndbok og to filmer om barnevern til bruk i skolen 1 INTRODUKSJON Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) har i samarbeid med Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet utviklet Kommunikasjonsstrategien

Detaljer

Etterarbeid til forestillingen «Frosk er Frosk sammen og alene»

Etterarbeid til forestillingen «Frosk er Frosk sammen og alene» Etterarbeid til forestillingen «Frosk er Frosk sammen og alene» Beate Børresen har laget dette opplegget til filosofisk samtale og aktivitet i klasserommet i samarbeid med utøverne. Det er en fordel at

Detaljer

Ved sist møte brukte vi tid på «Mobbingens psykologi» samt hvordan dere kan gjennomføre en økt i klasserommet om dette.

Ved sist møte brukte vi tid på «Mobbingens psykologi» samt hvordan dere kan gjennomføre en økt i klasserommet om dette. Mobbingens psykologi / En mobbesituasjon Ved sist møte brukte vi tid på «Mobbingens psykologi» samt hvordan dere kan gjennomføre en økt i klasserommet om dette. 1. Hvordan gå gjennom / forstå «Mobbingens

Detaljer

Til et barn. - Du er en jente som kan virke stille, men jeg tror at det er et fyrverkeri der inne

Til et barn. - Du er en jente som kan virke stille, men jeg tror at det er et fyrverkeri der inne Hedringsstund På den siste samlingen med 4 mødre og 6 barn som har opplevd vold, skulle alle hedre hverandre. Her er noe av det som ble sagt. Samlingen ble noe av det sterkeste terapeutene hadde opplevd.

Detaljer

Oppgaver knyttet til filmen

Oppgaver knyttet til filmen Mål Barnehage Gjennom arbeid med kommunikasjon, språk og tekst skal barnehagen bidra til at barna - lytter, observerer og gir respons i gjensidig samhandling med barn og voksne - videreutvikler sin begrepsforståelse

Detaljer

Besøk 1, 7. klasse Ungdom med MOT November/desember/januar

Besøk 1, 7. klasse Ungdom med MOT November/desember/januar Kan ikke kopieres Besøk 1, 7. klasse Ungdom med MOT November/desember/januar VÆR GODT FORBEREDT, ha en lek eller to i bakhånd Lær manus Tenk ut egne eksempler Sjekk at utstyr er på plass Ta dere en tur

Detaljer

Uteliv kombinert med kunst, kultur og kreativitet

Uteliv kombinert med kunst, kultur og kreativitet PROSJEKTTITTEL «Uteliv kombinert med kunst, kultur og kreativitet» - Samarbeid med eksterne fagpersoner fra Universitetet i Nordland. FORANKRING I RAMMEPLANEN «Barnehagen skal formidle verdier og kultur,

Detaljer

Vinn flotte friluftspremier fra Helsport til deres barnehage!

Vinn flotte friluftspremier fra Helsport til deres barnehage! VEILEDNING TIL DE VOKSNE Hvorfor Naturvakt? Allemannsretten gir oss fantastiske muligheter (rettigheter) til å oppleve og bruke naturen omkring oss. Det er også få steder som egner seg så godt til lek,

Detaljer

KRAFTFULL FYSIKKTIME Fra ingeniør til lærer for en dag

KRAFTFULL FYSIKKTIME Fra ingeniør til lærer for en dag KRAFTFULL FYSIKKTIME Fra ingeniør til lærer for en dag Elever ved Elvebakken videregående skole omdanner energi ved hjelp av en peltonturbin. Trenger flere med energi Når dagens elever i videregående skole

Detaljer

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre? Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk

Detaljer

HUSK TENNENE! Hurdal- og Eidsvollprosjektet, oppstart 2014

HUSK TENNENE! Hurdal- og Eidsvollprosjektet, oppstart 2014 HUSK TENNENE! Hurdal- og Eidsvollprosjektet, oppstart 2014 Bakgrunn: Tannhelsestatistikk og SiC-indeks for 12-åringer i Eidsvoll og Hurdal kommuner viser at mange har karieserfaring. Kariesstatistikken

Detaljer

TRÅD. BILLEDVEV AV KARI VEVLE UTSTILLING og kunstverksted med kunstneren

TRÅD. BILLEDVEV AV KARI VEVLE UTSTILLING og kunstverksted med kunstneren TRÅD BILLEDVEV AV KARI VEVLE UTSTILLING og kunstverksted med kunstneren RAPPORT fra prosjekt for Den Kulturelle skolesekken Atelier Lofoten, Svolvær 16.06. 03.09.06 Alta Kunstforening 29.09 22.10.06. 451

Detaljer

EVALUERINGSSKJEMA «Æ E MÆ» 7.KLASSE. Skoleåret

EVALUERINGSSKJEMA «Æ E MÆ» 7.KLASSE. Skoleåret EVALUERINGSSKJEMA «Æ E MÆ» 7.KLASSE. Skoleåret 2012-13. Høsten 2012: Sortland barneskole: 7A: 25 stk, 7B: 25 stk Lamarka skole: 7A: 19 stk, 7B: 20 stk Sigerfjord skole: 16 stk Våren 2013: Holand skole:

Detaljer

Læring med digitale medier

Læring med digitale medier Læring med digitale medier Arbeidskrav 3- Undervisningsopplegg Dato: 15.12-13 Av: Elisabeth Edvardsen Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... i Innledning... 1 Kunnskapsløftet... 2 Beskrivelse undervisningsopplegg...

Detaljer

Elevundersøkelsen ( )

Elevundersøkelsen ( ) Utvalg Gjennomføring Inviterte Besvarte Svarprosent Prikket Data oppdatert Nasjonalt Vår 2012 288020 236090 81,97 26.04.2012 Kristiansand kommune Vår 2012 5875 4939 84,07 26.04.2012 Vardåsen skole Vår

Detaljer

Høgskolen i Vestfold (HiVe) Hvordan kan bruk av en interaktiv tavle medvirke til endring i skolen og bedre tilpasset opplæring?

Høgskolen i Vestfold (HiVe) Hvordan kan bruk av en interaktiv tavle medvirke til endring i skolen og bedre tilpasset opplæring? Høgskolen i (HiVe) Hvordan kan bruk av en interaktiv tavle medvirke til endring i skolen og bedre tilpasset opplæring? På hvilken måte kan bruk av Smart Board være en katalysator for å sette i gang pedagogisk

Detaljer

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole Studentevaluering av undervisning En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole 1 Studentevaluering av undervisning Hva menes med studentevaluering av undervisning? Ofte forbindes begrepet

Detaljer

Elevundersøkelsen ( ) Bakgrunn

Elevundersøkelsen ( ) Bakgrunn Utvalg Gjennomføring Inviterte Besvarte Svarprosent Prikket Data oppdatert Vår 2011 Vår 2011 273 241 88,28 08.04.2011 Vår 2010 Vår 2010 297 267 89,90 22.09.2010 Vår 2009 Vår 2009 284 248 87,32 26.06.2009

Detaljer

Psykologisk førstehjelp i skulen

Psykologisk førstehjelp i skulen Psykologisk førstehjelp i skulen Sjumilsstegkonferansen Loen 12. mars 2014 Ved Solrun Samnøy, prosjektleiar Psykisk helse på timeplanen Fire skular i Sogn, i tre kommunar Aurland Vik Årdal (to skular)

Detaljer

Ka då ittepå. Ny GIV, Troms. Anne Mette F. Karlsen. universitetslektor. lesesenteret.no 04.11.14

Ka då ittepå. Ny GIV, Troms. Anne Mette F. Karlsen. universitetslektor. lesesenteret.no 04.11.14 Ka då ittepå Anne Mette F. Karlsen universitetslektor 04.11.14 Ny GIV, Troms Tromsø, nov. 2014 lesesenteret.no Stavanger/Sandnes-regionen var europeisk kulturhovedstad i 2008 Et eksempel fra Stavanger

Detaljer

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva trenger vi alle? Hva trenger barn spesielt? Hva trenger barn som har synsnedsettelse spesielt? Viktigste

Detaljer

SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM

SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM Takk for at du vil være med på vår spørreundersøkelse om den hjelpen barnevernet gir til barn og ungdommer! Dato for utfylling: Kode nr: 1. Hvor gammel er du? år 2. Kjønn: Jente

Detaljer

Nysgjerrigperkonkurransen 2017 St. Sunniva skole 1B

Nysgjerrigperkonkurransen 2017 St. Sunniva skole 1B Nysgjerrigperkonkurransen 2017 St. Sunniva skole 1B Forord Det har vært gøy å jobbe sammen med 1B i dette prosjektet. Alle i klassen har bidratt med tegninger eller tekst. I løpet av forskningsperioden

Detaljer

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO Bilde 1 Hei! Jeg heter Mirjam. Jeg er seks år og bor i Kairo. Bilde 2 Kairo er en by i Egypt. Hvis du skal til Egypt, må du reise med fly i syv timer. Bilde 3 Det er et

Detaljer

Elevundersøkelsen ( ) Bakgrunn

Elevundersøkelsen ( ) Bakgrunn Utvalg Gjennomføring Inviterte Besvarte Svarprosent Prikket Data oppdatert Møre og Romsdal fylkeskommune Vår 2011 9165 7037 76,78 02.05.2011 Surnadal vidaregåande skule - Vår 2011 Vår 2011 260 227 87,31

Detaljer

Rapport og evaluering

Rapport og evaluering Rapport og evaluering TTT- Teater Tirsdag Torsdag Teaterproduksjon Tromsø, desember 2012 1. Hva er TTT? Prosjektet «TTT- Teater Tirsdag Torsdag» startet opp høsten 2011 og avsluttes i desember 2012. TTT

Detaljer

Etterarbeid til forestillingen «Frosk er Frosk sammen og alene»

Etterarbeid til forestillingen «Frosk er Frosk sammen og alene» Etterarbeid til forestillingen «Frosk er Frosk sammen og alene» Beate Børresen har laget dette opplegget til filosofisk samtale og aktivitet i klasserommet i samarbeid med utøverne. Del II, Øvelser, er

Detaljer

Quizen har spørsmål til ungdommen OG til deg som voksen.

Quizen har spørsmål til ungdommen OG til deg som voksen. ette er oppskriften til hvordan du hjelper ungdommer til å bli reflekterte og Dtrygge i en turbulent og usikker fase i livet. Ved å svare på disse spørsmålene, lærer de om seg selv. Hvem de er, hva de

Detaljer

GOD PSYKISK HELSE FOR UNGDOM. Når det kriser. En dobbelttime i skolen VEILEDNING TIL LÆRER/INSTRUKTØR FOR GJENNOMFØRING AV UNDERVISNINGSOPPLEGGET

GOD PSYKISK HELSE FOR UNGDOM. Når det kriser. En dobbelttime i skolen VEILEDNING TIL LÆRER/INSTRUKTØR FOR GJENNOMFØRING AV UNDERVISNINGSOPPLEGGET GOD PSYKISK HELSE FOR UNGDOM Når det kriser En dobbelttime i skolen VEILEDNING TIL LÆRER/INSTRUKTØR FOR GJENNOMFØRING AV UNDERVISNINGSOPPLEGGET INTRODUKSJON Når det kriser Mange unge sliter med forhold

Detaljer

Læring i samspill Røros, Fylkesmannen i Sør-Trøndelag

Læring i samspill Røros, Fylkesmannen i Sør-Trøndelag 1 Læring i samspill Røros, Fylkesmannen i Sør-Trøndelag 03.10.12 Thomas Koefoed Sogn vgs 2 Dagens innhold: Teori Refleksjon Praktisk tilnærming Utarbeidelse av egne mål og forventinger 3 Summeoppgave (4

Detaljer

Videreutdanning i folkehelsearbeid for tannhelsetjenesten (KTANN)

Videreutdanning i folkehelsearbeid for tannhelsetjenesten (KTANN) Studieplan Videreutdanning i folkehelsearbeid for tannhelsetjenesten (KTANN) 15 Studiepoeng deltid Godkjenning Godkjent av Høgskolen i Akershus, avdeling for yrkesfaglærerutdanning 9. november 2004 Fakultet

Detaljer

Hva, hvem og hvorfor FRI? En informasjonsbrosjyre om FRI

Hva, hvem og hvorfor FRI? En informasjonsbrosjyre om FRI Hva, hvem og hvorfor FRI? En informasjonsbrosjyre om FRI 01 Hva, hvem og hvorfor FRI? FRI et undervisningsprogram for ungdomsskolen med fokus på tobakk. Programmet har dokumentert effekt. Hva er FRI? Hensikten

Detaljer

Barn og unge sin stemme og medvirkning i barnehage og skole. Thomas Nordahl 12.03.13

Barn og unge sin stemme og medvirkning i barnehage og skole. Thomas Nordahl 12.03.13 Barn og unge sin stemme og medvirkning i barnehage og skole Thomas Nordahl 12.03.13 Innhold Forståelse av barn og unge som handlende, meningsdannende og lærende aktører i eget liv Fire avgjørende spørsmål

Detaljer

Elevundersøkelsen (2007-2012)

Elevundersøkelsen (2007-2012) Utvalg Gjennomføring Inviterte Besvarte Svarprosent Prikket Data oppdatert Nasjonalt Vår 2012 443124 380183 85,80 16.05.2012 Elevundersøkelsen (2007-2012) Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult, se

Detaljer

Hvordan få elevene til å forstå hva de skal lære og hva som er forventet av dem? Erfaringer fra pulje 1

Hvordan få elevene til å forstå hva de skal lære og hva som er forventet av dem? Erfaringer fra pulje 1 Hvordan få elevene til å forstå hva de skal lære og hva som er forventet av dem? Erfaringer fra pulje 1 Camilla Nilsson og Skjalg Thunes Tananger ungdomsskole, Sola kommune MÅL: At tilhørerne etter presentasjonen

Detaljer

Hvilke tiltak kan påvirke klassemiljøet vårt til å bli best mulig?

Hvilke tiltak kan påvirke klassemiljøet vårt til å bli best mulig? Hvilke tiltak kan påvirke klassemiljøet vårt til å bli best mulig? Innlevert av 5.trinn ved Brattås skole (Nøtterøy, Vestfold) Årets nysgjerrigper 2015 Ansvarlig veileder: Linda Helen Myrvollen Antall

Detaljer

Vær sett med barns øyne

Vær sett med barns øyne fotografering som teknikk og formidlingsform. Foto: Barnehagene i Ringebu kommune/kks Utarbeidet av: Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen. Undervisningsopplegget er videreutviklet og tilrettelagt

Detaljer

Lærernes medvirkning i å skape en arena for implementering av Kunnskapsløftet

Lærernes medvirkning i å skape en arena for implementering av Kunnskapsløftet Lærernes medvirkning i å skape en arena for implementering av Kunnskapsløftet Studiet Yrkespedagogisk utviklingsarbeid har vært møteplassen Lærerne har fortalt oss hvilke utfordringer de har ønsket å arbeide

Detaljer

Prosjekt for styrking av selvfølelse og selvtillit for barn i lokallaget ved Lørenskog dysleksiforening.

Prosjekt for styrking av selvfølelse og selvtillit for barn i lokallaget ved Lørenskog dysleksiforening. Prosjekt for styrking av selvfølelse og selvtillit for barn i lokallaget ved Lørenskog dysleksiforening. Foreldrene lærte 4 verktøy som skulle integreres i deres hverdag. I dette dokumentet er barnas utgangssituasjon

Detaljer

Rapport fra udvekslingsophold

Rapport fra udvekslingsophold Udveksling til (land): Norge Navn: Christina Bruseland Evt. rejsekammerat: Hjem-institution: VIA UC, Campus Viborg Holdnummer: FV09 Rapport fra udvekslingsophold Værts-institution/Universitet: UIA, Universitet

Detaljer

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013 System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet Innhold 1 Innledning 3 2 Spørreskjemaet 3 3 Resultater fra

Detaljer

TESTGRUPPE Dine erfaringer som kursdeltaker hos oss etter 6 mnd.

TESTGRUPPE Dine erfaringer som kursdeltaker hos oss etter 6 mnd. TESTGRUPPE Dine erfaringer som kursdeltaker hos oss etter 6 mnd. Kjønn (4) 100 % Kvinne (0) 0 % Mann Alder 42-63 Måned & år skjema fylt ut april. 2015 Deltaker 1. Kvinne 45 år, sosionom i 100 % jobb. Hyppig

Detaljer

Med «Skylappjenta» og Lesson Study som prosess for endret undervisningspraksis.

Med «Skylappjenta» og Lesson Study som prosess for endret undervisningspraksis. Lesson study Med «Skylappjenta» og Lesson Study som prosess for endret undervisningspraksis. SIST ENDRET: 29.03.2016 Lesson Study er en metode brukt i sammenheng med læreres læring innenfor prosjektet

Detaljer

Årsplan Hvittingfoss barnehage

Årsplan Hvittingfoss barnehage Årsplan 2 Forord De åtte kommunale barnehagene har utarbeidet en felles mal for Årsplan. Denne malen er utgangspunktet for innholdet i vår årsplan. Hver enkelt barnehage lager sin Årsplan for det enkelte

Detaljer

Velkommen til Jessheim videregående skole

Velkommen til Jessheim videregående skole Velkommen til Jessheim videregående skole Dette er Jessheim videregående skole Bygget i 1972 8 utdanningsprogram 15 000 kvadratmeter 240 ansatte 1150 elever på hovedskolen 60 elever på Ullersmo fengsel

Detaljer

gjennomtenkte tiltak for å få flere elever gjennom videregående skole»

gjennomtenkte tiltak for å få flere elever gjennom videregående skole» «Jakten på 2- eren, et godt utgangspunkt for gode og gjennomtenkte tiltak for å få flere elever gjennom» MAMMA!!!!! Innlegg på rådgiversamling i Bergen 16. april 2013 YES!!! BRYR MEG IKKE! Hvilke faktorer

Detaljer

Å byggja stillas rundt elevane si skriving. Anne Håland, Ny Giv Finnmark, 2014

Å byggja stillas rundt elevane si skriving. Anne Håland, Ny Giv Finnmark, 2014 Å byggja stillas rundt elevane si skriving Anne Håland, Ny Giv Finnmark, 2014 Å byggja stillas i skriveopplæringa: 1. Emnebygging Innhald, emne, sjanger 2. Modellering Læraren modellerer korleis ho tenkjer

Detaljer

Resultater fra spørreskjema til pensjonister vedrørende munnhelse

Resultater fra spørreskjema til pensjonister vedrørende munnhelse Resultater fra spørreskjema til pensjonister vedrørende munnhelse Pensjonisiforbundet har i flere år engasjert seg i tiltak for å kartlegge og fremme eldres munnhelse. Som en følge av dette ble det i 2013

Detaljer

Læreren i utforskende arbeidsmåter. PhD-studenter i ElevForsk Anne Kristine Byhring Birgitte Bjønness

Læreren i utforskende arbeidsmåter. PhD-studenter i ElevForsk Anne Kristine Byhring Birgitte Bjønness Læreren i utforskende arbeidsmåter PhD-studenter i ElevForsk Anne Kristine Byhring Birgitte Bjønness Hva kommer nå? Fire spørsmål Lærers tilrettelegging for utforskende arbeidsmåter Muligheter og utfordringer

Detaljer

Elevundersøkelsen ( )

Elevundersøkelsen ( ) Utvalg Gjennomføring Inviterte Besvarte Svarprosent Prikket Data oppdatert Vår 2012 Vår 2012 50 49 98,00 08.08.2012 Vår 2011 Vår 2011 56 56 100,00 28.09.2011 Vår 2010 Vår 2010 60 59 98,33 22.09.2010 Vår

Detaljer

Utlysning: vi søker fire ungdommer til å sitte i nominasjonsjuryen

Utlysning: vi søker fire ungdommer til å sitte i nominasjonsjuryen Utlysning: vi søker fire ungdommer til å sitte i nominasjonsjuryen Går du på ungdomsskolen og ønsker en utfordring? Vi søker fire elever fra hele landet som skal nominere 5 bøker til UPrisen 2015. Vi leter

Detaljer

Elevundersøkelsen er en nettbasert spørreundersøkelse hvor du som elev skal få si din mening om forhold som er viktige for å lære og trives på skolen.

Elevundersøkelsen er en nettbasert spørreundersøkelse hvor du som elev skal få si din mening om forhold som er viktige for å lære og trives på skolen. Spørsmål fra Elevundersøkelsen for 5. til og med 7. trinn Elevundersøkelsen er en nettbasert spørreundersøkelse hvor du som elev skal få si din mening om forhold som er viktige for å lære og trives på

Detaljer

09.05.2014 AGENDA FRA «ORAKEL» TIL VEILEDER BAKGRUNN METODE VEILEDNINGSPROSESSEN SAMLINGENE. Bakgrunn og målsetting Metode Resultater Oppsummering

09.05.2014 AGENDA FRA «ORAKEL» TIL VEILEDER BAKGRUNN METODE VEILEDNINGSPROSESSEN SAMLINGENE. Bakgrunn og målsetting Metode Resultater Oppsummering AGENDA Bakgrunn og målsetting Metode Resultater Oppsummering FRA «ORAKEL» TIL VEILEDER Kari Høium og Christine Tørris Høgskolen i Oslo og Akershus Institutt for Atferdsvitenskap BAKGRUNN METODE Henvendelse

Detaljer

Nysgjerrigper-konkurransen 2017

Nysgjerrigper-konkurransen 2017 Forskningsrapport Nysgjerrigper-konkurransen 2017 Hva får oss til å miste konsentrasjonen? Forskere: 7.trinn ved Gullhaug skole (Bærum, Akershus) Nysgjerrigper-konkurransen arrangeres av Norgesforskningsråd

Detaljer

OPPGAVE 1: ELEVAKTIVE ARBEIDSMÅTER I NATURFAGENE

OPPGAVE 1: ELEVAKTIVE ARBEIDSMÅTER I NATURFAGENE OPPGAVE 1: ELEVAKTIVE ARBEIDSMÅTER I NATURFAGENE Innledning I de 9. klassene hvor jeg var i praksis, måtte elevene levere inn formell rapport etter nesten hver elevøvelse. En konsekvens av dette kan etter

Detaljer

ELEVRÅDSKURS UNGDOMSTRINN Kl KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT

ELEVRÅDSKURS UNGDOMSTRINN Kl KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT ELEVRÅDSKURS UNGDOMSTRINN 12.12.2016 Kl 9.30 13.30 KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT Plan for møtet 1. Velkommen 2. Å være tillitsvalgt 3. Oppdrag: å presentere elevenes synspunkter ovenfor lærerne

Detaljer

REALFAGSATSINGEN «TEGN RAKETT» I Vestre Toten kommune

REALFAGSATSINGEN «TEGN RAKETT» I Vestre Toten kommune Honne 31.10.17 REALFAGSATSINGEN «TEGN RAKETT» I Vestre Toten kommune Ellen Tora Hunstad barnehagetjenesten Vestre Toten 1 Alle barn er naturlig nysgjerrige og interessert i naturen rundt seg. De grubler

Detaljer

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune GJØVIK KOMMUNE Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune Stortinget synliggjør storsamfunnets forventninger til barnehager i Norge gjennom den vedtatte formålsparagrafen som gjelder for

Detaljer

16. samling Mot. Innledning for lærerne

16. samling Mot. Innledning for lærerne 16. samling Mot Innledning for lærerne -Mot handler om å overkomme hindringer og tørre å ta sjanser- I vår sammenheng handler mot om å tørre å stå for det en selv mener, ta egne valg, uten blindt å følge

Detaljer

DELRAPPORT CLIL SAMFUNNSFAG PÅ ENGELSK 7. TRINN PÅ KASTELLET SKOLE

DELRAPPORT CLIL SAMFUNNSFAG PÅ ENGELSK 7. TRINN PÅ KASTELLET SKOLE DELRAPPORT CLIL SAMFUNNSFAG PÅ ENGELSK 7. TRINN PÅ KASTELLET SKOLE 2008 2009 SKREVET AV PROSJEKTANSVARLIG ANITA NYBERG I denne delrapporten vil jeg forsøke å beskrive klassen som har hatt CLIL høsten 2008,

Detaljer

ELEVRÅDSKURS BARNETRINN Kl KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT

ELEVRÅDSKURS BARNETRINN Kl KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT ELEVRÅDSKURS BARNETRINN 07.12.2016 Kl 9.30 13.30 KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT Plan for møtet 1. Velkommen 2. Å være tillitsvalgt 3. Oppdrag: å presentere elevenes synspunkter ovenfor lærerne

Detaljer

Forslag til kreative øvelser

Forslag til kreative øvelser Forslag til kreative øvelser Her finner dere øvelser dere kan bruke for å trene kreativitet og gjøre elevene trygge i sine respektive grupper. Det er viktig at alle elevene deltar aktivt når dere jobber

Detaljer

Nysgjerrigper. Forskningsrådets tilbud til barneskolen. Annette Iversen Aarflot Forskningsrådet, 13.november 2015 Nysgjerrigperkonferansen 2015.

Nysgjerrigper. Forskningsrådets tilbud til barneskolen. Annette Iversen Aarflot Forskningsrådet, 13.november 2015 Nysgjerrigperkonferansen 2015. Nysgjerrigper Forskningsrådets tilbud til barneskolen Annette Iversen Aarflot Forskningsrådet, 13.november 2015 Nysgjerrigperkonferansen 2015 Side Mål for kurset: Du har fått god kunnskap om Nysgjerrigpermetoden.

Detaljer

La læreren være lærer

La læreren være lærer Trond Giske La læreren være lærer Veien til en skole der alle barn kan lykkes Til Una Give a man a truth and he will think for a day. Teach a man to reason and he will think for a lifetime. Fritt etter

Detaljer

GIVERGLEDE. «Det er urettferdig å bli mobbet fordi man ser dårlig» Cecilie, 15 år. Informasjon for Norges Blindeforbunds givere NR.

GIVERGLEDE. «Det er urettferdig å bli mobbet fordi man ser dårlig» Cecilie, 15 år. Informasjon for Norges Blindeforbunds givere NR. GIVERGLEDE Informasjon for Norges Blindeforbunds givere NR.5 2004 «Det er urettferdig å bli mobbet fordi man ser dårlig» Cecilie, 15 år I januar 2004 fikk Cecilie en viktig telefon fra Blindeforbundet.

Detaljer

Sosial kompetanseplan 2015 / 2016

Sosial kompetanseplan 2015 / 2016 Sosial kompetanseplan 2015 / 2016 Kommunikasjon og klasseromsferdigheter (August og september) 1 Kommunikasjon og klasseromsferdigheter: Jeg kan lytte til andre Jeg kan rekke opp hånda når jeg vil si noe

Detaljer

Felleslogg fra 2. delingssamling i regi av prosjektet Opplæring på arbeidsplassen,

Felleslogg fra 2. delingssamling i regi av prosjektet Opplæring på arbeidsplassen, Felleslogg fra 2. delingssamling i regi av prosjektet Opplæring på arbeidsplassen, 11.4 12.4.2013 Denne fellesloggen er en kort beskrivelse, i tekst og bilder, av delingssamlingen 11. og 12. april 2013.

Detaljer

Hvorfor begynner folk å snuse, og hvorfor klarer de ikke å slutte?

Hvorfor begynner folk å snuse, og hvorfor klarer de ikke å slutte? Hvorfor begynner folk å snuse, og hvorfor klarer de ikke å slutte? Innlevert av 5-7 ved Samfundet skole, Egersund (Eigersund, Rogaland) Årets nysgjerrigper 2012 Vi er tre jenter i fra 6 og 7 klasse. Vi

Detaljer

Lokal læreplan i muntlige ferdigheter. Beate Børresen Høgskolen i Oslo

Lokal læreplan i muntlige ferdigheter. Beate Børresen Høgskolen i Oslo Lokal læreplan i muntlige ferdigheter Beate Børresen Høgskolen i Oslo Muntlige ferdigheter i K06 å lytte å snakke å fortelle å forstå å undersøke sammen med andre å vurdere det som blir sagt/gjøre seg

Detaljer

Verdier. fra ord til handling

Verdier. fra ord til handling Verdier fra ord til handling Vedtatt i Bamble kommunestyre 8. november 2012 Verdier Bamble kommune Gjennom alt vi gjør som ansatte i Bamble kommune realiserer vi verdier, enten vi er oppmerksom på det

Detaljer

Avdeling for lærerutdanning - En regnende organisasjon!

Avdeling for lærerutdanning - En regnende organisasjon! Avdeling for lærerutdanning - En regnende organisasjon! Matematikk Norsk RLE Engelsk Samfunnsfag Kunst og håndverk Naturfag Kroppsøving Musikk Mat og helse Læringssyn Lærernes praksis På fagenes premisser

Detaljer

HVORFOR HØRER UNGDOMMER PÅ MUSIKK NÅR DE GJØR SKOLEARBEID?

HVORFOR HØRER UNGDOMMER PÅ MUSIKK NÅR DE GJØR SKOLEARBEID? HVORFOR HØRER UNGDOMMER PÅ MUSIKK NÅR DE GJØR SKOLEARBEID? Nysgjerrigperkonkurransen 2011 FORORD 3C kan igjen være stolte over jobben de har gjort. Finaleplassen i fjor ga mersmak, og klassen har vært

Detaljer

2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball.

2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball. HEILSETNINGAR 2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball. Vi reiser til Cuba. Carmen les ei bok. Arne lagar middag. Luisa er på skulen. Det snør. I

Detaljer

VOKSENROLLEN/STANDARD KLASSEROM

VOKSENROLLEN/STANDARD KLASSEROM ANDEBU SKOLE -kunnskap og utvikling VOKSENROLLEN VOKSENROLLEN/STANDARD KLASSEROM TEMADAGER November 09 FORORD: Erling Roland, leder ved Nasjonalt kompetansesenter for atferdsforskning, har uttalt: Vi har

Detaljer

(behandling) Viser respekt for mine medelever. Venter på andre uten å vise irritasjon. Tar vare på mine medelever. Kan å bruke steinansikt

(behandling) Viser respekt for mine medelever. Venter på andre uten å vise irritasjon. Tar vare på mine medelever. Kan å bruke steinansikt 5 Hjelper til med å holde orden i gangen / garderoben vår Har orden i sekken min og hylla mi Rydder etter meg inne og ute på skolen Går eller sykler til skolen Kan opptre alene foran andre Der fòr øret,

Detaljer

Hakkebakkeskogen. Utarbeidet av Lillevollen barnehage, Bodø BAKGRUNN FOR PROSJEKTET PROSJEKTTITTEL MÅLSETTING MED PROSJEKTET

Hakkebakkeskogen. Utarbeidet av Lillevollen barnehage, Bodø BAKGRUNN FOR PROSJEKTET PROSJEKTTITTEL MÅLSETTING MED PROSJEKTET Utarbeidet av Lillevollen barnehage, Bodø PROSJEKTTITTEL «Hakkebakkeskogen» FORANKRING I RAMMEPLANEN 3.1 Kommunikasjon språk og tekst Få et positivt forhold til tekst og bilde som kilde til estetiske opplevelser

Detaljer

ET EKSEMPEL FRA. Kjerringøy Skole. tirsdag 20. september 2011

ET EKSEMPEL FRA. Kjerringøy Skole. tirsdag 20. september 2011 ET EKSEMPEL FRA Kjerringøy Skole 1 1 KJERRINGØY SKOLE Nordland fylke, Bodø Kommune Kjerringøy - halvøy 4 mil Nord for Bodø PALS-skole siden 2006/2007 Fådelt skole, 1. - 10.klasse Nominert til Dronning

Detaljer