FOLKEHELSEARBEID FOR UNGDOMSSKOLETRINNET

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "FOLKEHELSEARBEID FOR UNGDOMSSKOLETRINNET"

Transkript

1 FOLKEHELSEARBEID FOR UNGDOMSSKOLETRINNET Utviklingsoppgave skrevet av: Eli Helen Limstrand Gunn Randi Solstad Grete Marie Gussiås Anh Nawelli Huynh Karin Johnsen Randi Berit Rye Ing Marie Sundqvist 1

2 INNHOLDSFORTEGNELSE: INNLEDNING. 3 Problem stilling.. 4 Gruppekontrakt.. 4 SØT modellen.. 5 Situasjonen nå. 5 Ønske. 6 Tiltak 7 Grovplan.. 7 GJENNOMFØRING. 9 Historier 9 «Rapp».. 15 Eksempel på pedagogiske soler Eksempel på logger 18 REFLEKSJON KONKLUSJON. 20 Litteraturliste. 20 Vedlegg: 2 eksempler på planleggingen 3 eksempler på elevenes logg 2

3 INNLEDNING: Vi er en gruppe på 7 personer som er studenter ved Høgskolen i Oslo og Akershus Studiet heter Folkehelsearbeid for tannhelsepersonell og skal blant annet resultere i et gruppearbeid i form av en utviklingsoppgave. I vårt gruppearbeid har vi valgt å se nærmere på muligheten for å utvikle et folkehelsearbeid i samarbeid med ungdomsskoleelever med fokus på tannhelse. Gruppeoppgaven du nå holder i hånda er delt i tre deler. I innledningen sier vi mer om problemstillingen, ønskene våre, tiltakene og verktøyet vi planla å bruke for å utføre arbeidet. I gjennomføringsdelen har vi valgt å fortelle 7 historier fra den praktiske utførelsen av utviklingsarbeidet vårt og i refleksjonsdelen vil du kunne lese om erfaringene og oppdagelsene vi gjorde i møte med elevene. Vi vil også til slutt prøve å si noe om hvordan vi tenker å bruke funnene våre i videre samarbeid med ungdomsskolene. Regjeringens definisjon på folkehelsearbeid: Den totale innsats som samfunnet gjør for å opprettholde, bedre og fremme folkehelsen. Det vil si å styrke den enkeltes individ til å ta ansvar, delaktighet, solidaritet, mestring og kontroll over sitt eget liv og situasjon. (www.regjeringen. no) (NoU 1998/18 Kap ) Gruppen som samarbeider om oppgaven består av 5 tannpleiere og 2 tannhelsesekretærer som all jobber i den offentlige tannhelsetjenesten. En kommer fra Finnmark, en fra Sogn og Fjordane, fire fra Møre og Romsdal og en fra Akershus. Felles for alle oss i gruppa var at vi ønsket å sette fokus på tannhelse hos ungdom. 3

4 Problemstilling: Som ansatte i den offentlige tannhelsetjenesten opplever vi at ungdom ofte har dårlige tannhelsevaner både når det gjelder kosthold, brus/juicedrikking og munnhygiene. Vi ser at dette fører til mye karies og syreskader på tennene. Ut fra det vi vet er det ingen fylker som har et formalisert samarbeid med ungdomsskoletrinnet om forebyggende tannhelse. Disse problemstillingene utfordret oss og ga oss ideen til vårt utviklingsarbeid. For å begrunne valget av tema bedre, ble vi enige om at hver enkelt av oss skulle jobbe fram en situasjonsbeskrivelse av hvilke utfordringer vi så i våre hjemkommuner. Vi har valgt å legge ved to av disse beskrivelsene.(vedlegg 1 og 2) Gruppekontrakt: Før vi gikk i gang med gruppas videre arbeid ble vi enige om en gruppekontrakt. (Hartviksen/Kversøy: «Samarbeid og konflikt» s.51, s.53, s.54 og s.66) Vi tenkte at den skulle fungere som ei verktøykasse for samarbeidet vårt. 4

5 SØT modellen: Noe av det første vi møtte da vi starta på studiet i Folkehelsearbeid var å strukturere en samtale etter SØT modellen (Hartviksen/Kversøy «Samarbeid og konflikt s ) som inneholder tre hovedelementer: S= situasjonen nå, hvor er vi i dag? Ø=ønsker, hva ønsker vi å forandre på for fremtiden? T=tiltak, hva skal vi konkret gjennomføre? Hvis vi skal gjennomføre en SØT samtale er vi avhengig av å opprette kontakt med aktuelle personer og det er også en fordel å inngå en kontrakt, der vi avtaler ordstyrer og legger til rette for at alle blir hørt (rundeprinsippet)(hartviksen/kversøy «Samarbeid og konflikt s.47 48). Det skal være lov å si pass og ordstyrer kan også styre samtalen inn igjen dersom den glir ut. Det kan være til hjelp å bruke pedagogiske soler for å synliggjøre det som kommer fram på hvert punkt. Se eksempel på dette seinere i oppgaven. Vi har valgt å bruke SØT modellen både i vårt gruppearbeid og i våre individuelle utviklingsarbeid. Situasjonen nå: Her vil vi konkretisere og samle det vi oppdaget i våre hjemkommuner når det gjelder utfordringer ved tannhelsesituasjonen hos ungdom: Den offentlige tannhelsetjenesten har i dag ikke noe formalisert samarbeid med ungdomskolen i de fylkene vi representerer, dette er et savn og noe vi ønsker å rette på. Forebyggende tannhelsearbeid har de siste årene hatt fokus på andre grupper i befolkningen. Til tross for individuell informasjon på tannklinikken, ser vi som tannhelsepersonell at flere ungdommer har dårlig munnhygiene og uheldige kostholdsvaner. Vi har de siste årene registrert mer syreskader på tenner hos ungdom som relaterer seg til hyppig brusdrikking, energidrikker og juice. 5

6 Dette er ei aldersgruppe som er i en frigjøringsprosess fra foreldre/foresatte og dermed får mer ansvar for egen helse.(john Gunnar Mæland, Forebyggende helsearbeid s.188) Vi registrerer ei forverring av kariessituasjonen hos ungdom fra år, det blir flere med hull i tennene og flere tenner med hull! Vi erfarer at ungdomstida også byr på utfordringer i forhold til røyk, snus, rus og spiseforstyrrelser, og er usikker på hvor mye ungdom vet om hvordan dette innvirker på tannhelsa. I kommuner der det er ansatt kommunale folkehelsekoordinatorer, er det per i dag ikke noe samarbeid med tannhelsetjenesten om ungdomsgruppa. De fleste ungdommer er opptatt av utseende og helse. Hva sier Lov om tannhelsetjenesten: «Fylkeskommunen skal fremme tannhelsen i befolkningen og ved sin tannhelsetjeneste sørge for nødvendig forebyggelse og behandling. Den skal spre opplysning om og øke interessen for hva den enkelte selv og allmenheten kan gjøre for å fremme tannhelsen» Lov om tannhelsetjenesten 1 2 (1983) Ønske: Med bakgrunn i situasjonsbeskrivelsen over har vi følgende ønsker: Vi i gruppa ønsker å få til et forpliktende samarbeid med lærere og elever i ungdomsskolen, gjerne med utgangspunkt i et fag og et eller flere lærerplanmål (udir.no) der det er naturlig å flette inn tannhelse. Vi ønsker at ungdom skal ha tilstrekkelig tannhelsekunnskap til å være klar over konsekvensene av sine valg med tanke på kosthold, drikkevaner, munnhygiene og rusmiddelbruk. Vi ønsker å kartlegge hva de har av tannhelsekunnskap fra før og hvilke tanker de gjør seg om videre læring. 6

7 Vi ønsker at ungdom skal få et positivt forhold til den offentlige tannhelsetjenesten, at de ser på oss som hjelpere og rådgivere, at vi vil de vel. Sett i et folkehelseperspektiv ønsker vi generelt at idrettslag, kantinedrivere og andre som har med ungdom å gjøre, har et felles mål om gode kostvaner. Vi ønsker å styrke det tverrfaglige samarbeidet. Tiltak: Dette planlegger vi å gjøre på våre hjemsteder: Vi bestemmer oss for å gjøre et utviklingsarbeid med elever i 8. klasse, de har nettopp blitt tenåringer og har ei ungdomstid med mange utfordringer og valg foran seg. Vi tenker derfor at dette er en gunstig alder for samarbeid. Vi vil gjøre oss kjent med læreplanen for ungdomsskoletrinnet. Alle i gruppa vil ta kontakt med rektorer og kontaktlærere for 8. klasse. Andre samarbeidspartnere som noen av oss vil ta kontakt med: kommunal folkehelsekoordinator, fylkeskommunal folkehelsekoordinator innen tannhelse, helsesøster, kommunal oppvekstsjef og elevråd. En av oss ønsker å samarbeide med de som utgir skoleavis og henge opp informasjonsbrosjyrer på skolens oppslagstavle. Grovplan: På andre samling laget vi ut fra dette en felles grovplan for videre utviklingsarbeid der vi ville bruke følgende verktøy: (Hartviksen og Kversøy s. 157) Kontakte ungdomsskolen, ved rektor, for å gjøre avtale om besøk i en 8.klasse 1 2 besøk i klassen Bruke SØT modellen, logg(hartviksen/kversøy, «Samarbeid og konflikt» s.68 69) og kontrakt som pedagogiske hjelpemiddel 7

8 Lage kontrakt med klassen for samarbeidet vi skal ha (Mathiesen og Høigaard, «Veiledningsmetodikk» s.56 57) La elevene bruke loggskjema/postkort på slutten av vårt besøk Gi ei tilbakemelding til hverandre ei uke før neste studiesamling om hva vi har gjort Huske dokumentasjon(hartviksen/kversøy, «Samarbeid og konflikt» s.170) av utført arbeid (f.eks. med foto av tavla med «solene» og loggføring av avtaler/kontakt) 8

9 GJENNOMFØRINGEN: Hvert enkelt gruppemedlem tok kontakt med sin lokale ungdomsskole ved rektor/undervisningsinspektør. Disse videreformidlet kontakt med en 8. klasse og deres kontaktlærer. To av gruppemedlemmene utførte sitt utviklingsarbeid i fellesskap og en sammen med den lokale tannpleieren. De fleste av oss hadde klassens lærer tilstede i timene, men en hadde klassen alene. Et gruppemedlem tok kontakt med folkehelsekoordinator i kommunen som også deltok i arbeidet. Felles for oss alle var at vi delte klassen i grupper og brukte SØT modellen for å aktivisere elevene og sammen med dem finne ut hva de kunne om tannhelse. En av oss valgte å utføre sitt utviklingsarbeid i form av en «tannhelserapp» som elevene lagde selv. Vi vil her fortelle 7 forskjellige historier fra opplevelsene våre i møte med 8. klassene: Ing Marie: På forhånd hadde jeg planlagt å gjennomføre SØT modellen med klassen. Jeg hadde fått 2 skoletimer til arbeidet og bestemte meg for at de skulle få jobbe med S sola første timen. Da jeg skulle inn i 8. klassen for første gang var jeg veldig spent på om jeg klarte å holde på deres oppmerksomhet, da de var ei stor gruppe på 40 elever. Jeg opplevde med glede at dette gikk veldig bra. Jeg velger å tro at det hadde sammenheng med at jeg delte de inn i mindre grupper og de selv fikk ansvar for å utføre oppgaven. Det ble utnevnt en gruppeleder/skriver som var flink til å få alle med. Gruppene fikk utdelt et blankt ark og laget i felleskap ei sol som de fylte inn med det de visste om tenner og tannhelse. Jeg opplevde da at det summet skikkelig i klasserommet og de viste stort engasjement. Det ble god stemning og en god følelse for meg. De diskuterte seg imellom og utvekslet kunnskap med hverandre, gjennom samhandling. Jeg gikk rundt blant gruppene og veiledet 9

10 elevene. (Sidsel Tveiten, Veiledning mer enn ord, s ) Etterpå fylte vi inn deres forslag i min sol på tavla. Under denne prosessen ble det stilt mange spørsmål fra elevene og jeg følte vi fikk en god dialog. Jeg erfarte at elevene satt inne med mye kunnskap om temaet tenner og tannhelse. Allikevel stiller jeg meg spørsmålet: blir dette stor nok utfordring for elevene? Mange skrev i loggene sine at de hadde fått en god påminnelse om at det er viktig å pusse tenner morgen og kveld, bruke tanntråd og i tillegg hvor viktig det var og ikke drikke brus hver dag. Noen lovet også at de aldri skulle begynne med røyk og snus! I en av loggene derimot, beskriver en av guttene i klassen det slik: Jeg har sett mange solstråler, og hørt snakk om tenner. Men tannpleieren oppsummerte det jeg visste fra før. På spørsmålet i loggen om hva han hadde lært svarte han at det han hadde lært var to ord som kommer fra latin, karies og bactus. Karin: Etter gruppearbeidet i klassen ble det skrevet logg (Hartviksen og Kversøy s ) av hver enkelt elev. Det var 3 logger fra elevene som skilte seg ut fra de andre som gjorde inntrykk på meg. Disse elevene følte seg hørt, forstått og at de hadde fått kommet med sin mening (Hartviksen og Kversøy s ). En av disse elevene følte også seg tryggere. SØT modellen som en arbeidsmetode synes de var gøy og lærerikt. En annen opplevelse jeg fikk var en urolig elev. Jane gikk ut og inn av klasserommet og forstyrret sine medelever i gruppa. I starten overså jeg Jane, men når gruppa ikke fikk arbeidsro ba jeg Jane sette seg ned eller gå ut av timen min. Det endte med at Jane ble tatt ut av timen. (Skau s ) I ettertid har jeg tenkt på om jeg kunne møtt Jane på en annen måte. Hun satt mulig inne med mye nyttig for klassen? 10

11 Min konklusjon etter dette besøket: Jeg har erfart at kommunikasjonen mellom meg og de/den jeg møter, er viktig for å få interessen mot det jeg ønsker å formidle. Hvordan jeg møter eleven i klasserommet vil være viktig for meg i jobben videre. Jeg ønsker å få til et årlig samarbeid med en eller to klasser på hver skole, det er det jeg kommer til å ha som mål for meg. Eli: Da jeg tok kontakt med rektor på ungdomskolen, var de allerede godt i gang med juleforberedelser, prøver og tentamener. Derfor var jeg rimelig spent på om rektor ville ha interesse for Gunn Randi og mitt utviklingsarbeid. Jeg ble veldig lettet da han foreslo møte allerede mellom jul og nyttår. Han kom til og med til meg på mitt kontor! Jeg informerte om våre studier, om grunnlaget for valg av klassetrinn og om erfaringene vi har gjort oss i tannhelsetjenesten, og derfor ønsket å kartlegge et behov. Jeg påpekte at dette er et utviklingsarbeid, som senere kanskje kan brukes i samarbeid mellom tannhelsetjenesten og ungdomskulen. Før han gikk fra kontoret hadde jeg alle avtaler i boks. Rektor var bindeleddet mellom meg og kontaktlærer, og det fungerte veldig bra og var veldig tidsbesparende. I forkant informerte han om at der er en del subkultur, så Gunn Randi og jeg var ganske spente da vi kom inn i klasserommet. Selv om vi i fellesskap hadde en plan etter SØTmodellen for de to timene, var vi usikre på hvordan det ble tatt i mot og om vi klarte å holde ro i klassen. Litt uro var det til å begynne med, men informasjonen vi hadde fått av rektor gjorde at vi tok kontroll over klassen med god hjelp av kontaktlærer. Vi delte de inn i grupper og laget spilleregler gjennom denne kontrakten: (Hartviksen og Kversøy, «Samarbeid og konflikt» s.53 54) Å ville hverandre vel Ingenting er for dumt å si Alle får bli sett og hørt 11

12 To timer med gruppearbeid raste avgårde. Hvor var subkulturen? Vi så ingen. Derimot opplevde vi at det var en sammensveiset gjeng som virkelig engasjerte seg. Loggene var fantastisk å lese etterpå. (Hartviksen og Kversøy, «Samarbeid og konflikt» s ) De kunne mye om tenner og tannhelse, og jeg så at gjennom samhandling lærer de også av hverandre. Jeg opplevde at SØT modellen med kontrakt, pedagogisk sol og logg, ga oss gode verktøy og var lett å jobbe med. Dette vil jeg bruke i andre sammenhenger også. Gunn Randi: Jeg følte meg mer usikker på å gå inn i klassen med denne nye måten å jobbe på enn ved å gjennomføre et vanlig undervisningsopplegg. Jeg og Eli hadde i felleskap utviklingsarbeid i to åttende klasser på to forskjellige ungdomsskoler der vi brukte SØT modellen for å høre hva elevene kunne om tenner og tannhelse, og om hvordan de ville at tennene deres skulle være i framtida og hva de tenkte måtte til for å nå de ønskene. Vi hadde satt opp en kontrakt med klassen for samarbeidet før vi starta. (Se Eli sin historie) Lærerne hadde i forkant uttalt at disse var de beste 8 klassene på sin skole! De jobba ivrig og livlig i grupper med en skriver/talsmann og la fram sine tanker i plenum, disse ble samla i SØT soler på tavla. Etterpå ba vi de føre en logg på hva de hadde opplevd i løpet av skoletimen. I loggen til «Kari» skriver ho at «eg oppdaga at eg og klassa mi kan masse om tennene», mens «Joakim» sa at han opplevde timen «morsom, men kunne vært litt mer forklaring». I muntlig oppsummering til slutt sa også «Anette» at ho visste mye om det vi hadde snakka om men at ho ville vite mer om hvorfor og hvordan ting skjer; hvordan blir det hull, hvorfor er brus/syre skadelig o.sv. Disse oppdagelsene stemmer godt overens med det som alle vi i gruppa har erfart; ungdommene kan mye, men ønsker større utfordring og mer kunnskap om årsak. Jeg opplevde det som en morsom og inspirerende måte å jobbe på, elevene var aktive, nysgjerrige og frimodige! Dette vil jeg bruke i flere sammenhenger. 12

13 Anh: Da jeg var kommet inn i klassen, hørte jeg en jente som sa at jeg kom til å fortelle det som hun hadde hørt flere ganger tidligere på klinikken. Han skal si som mamma pleier å si det til meg, puss tennene dine, ikke drikk så mye brus. Du kommer til å få masse hull. Jeg lot som om jeg ikke hørte det. Jeg fulgte mine planer som planlagt. Mot slutten kom hun til meg og sa at «Jeg trodde at du skulle fortelle oss om hvordan vi skulle pusse tennene våre eller om hvor mye sukker det er i brusen. Jeg fikk en aha opplevelse. Du fikk meg til å tenke på hvordan jeg ville at tennene skal se ut i fremtiden. Jeg er ikke så flink å fortelle folk hva jeg gjør» sa jenta. «Via loggen kunne jeg skrive ned hva jeg tenker og ønsker og gjøre i fremtiden for å ta vare på tennene mine». Da spurte jeg henne om hun kunne dele loggen sin med klassen. Hun svarte ja med en gang(vedlegg 3). Randi Berit: Det var spennande å skulle gå inn og prøve SØT modellen i 8 klasse. SØT modellen førte til god dialog mellom tannhelsesekretær, tannpleiar og elevane. Den vekte mykje interesse om tenner og korleis vi påverkar oss sjølve til god eller dårleg tannhelse, karies og syreskadar. Elevane var utruleg ivrige, dei stilte spørsmål og var ivrige etter å fortelle kva dei kunne om tenner i forhold til kost og reinhald. Eg fekk tilbakemelding på at kvar og ein meinte dei må ta meir ansvar for eiga tannhelse/helse og at dei hadde har lært av kvarandre. Timen varte i 70 minutt, men vi kunne hatt lenger tid. Det var kjempekjekt å få 8.klasse til å samarbeide med oss tannhelsearbeidarar på denne måten, eg lærte utruleg mykje. Ein gut i den eine gruppa vart eg oppmerksom på, han deltok ikkje, eg gjekk bort og snakka med gruppa to gongar og sa at gruppeleiar måtte få alle til å delta. 13

14 Det viste seg at guten har lese og skrivevansker, men dette hadde eg ikkje fått melding om på førehand. På slutten av timen satt han med panna på pulten, eg tenkte mykje på den guten etter på. Det er veldig trist og sjå at enkelte dett utanfor, og kanskje ikkje får den hjelpa dei treng i skulen. Det kan fort gå utover helsa både fysisk og psykisk. Grete: Folkehelsearbeid med fokus på tannhelse i 8 klasse. Jeg har konkret gått inn for å fokusere på et ferdig produkt med elevene. Jeg ønsket meg tilbakemelding fra elevene hva de trodde om å lage en kul rapp om tema tannhelse. Ungdommene og læreren var meget positiv og vi fikk et godt samarbeid. Denne undervisningen ble tverrfaglig med norsk, musikk og it fag. (www.udir.no) Elevene laget en flott rapp som de fremførte for medelever i 8 klasse. (Se neste side). Denne rappen er eks. på tiltak. Jeg opplevde at elevene i norskundervisningen fikk en kreativ og lærerik oppgave med å lage denne fine rappen. På denne måten underviser elevene seg selv og medelevene i tannhelse. Vi i tannhelsetjenesten ble stolt og imponert av det ferdige produktet. Elevene har lagt rappen ut på YouTube. 14

15 Rapp: Du må huske å skylle, hvis ikke må du rotfylle Hvis du bruker tanntråd, er du ganske så rå Det er dessverre få, men vi mener at du MÅ Stopp, stopp, stopp med brus, den ødelegger slik at du ikke kan dra på cruise Ikke flekke tenner, bare skjule med dine hender I helgen får vi lørdagsgodt, Da må vi pusse ekstra godt Ref: Hvis du mister en tann, må du legge den i vann For da kommer det en mann Terje Tannfe, hehehehe Puss tennene hver morgen og kveld, Kanskje du oppnår lykke og hell? Hvis du ikke pusser godt, får du kanskje tannverk Det skal jeg love deg det er noe herk Nesten ingen bruker tannpirker, men jeg lover at det virker Tennene blir ekstra rene det må vi gjerne mene Tannlegeskrekk kom deg vekk! Vi må gå til tannlegen, få deg din egen Lørdagsgodt er vel og bra, får jeg mye blir jeg glad Hva var det jeg sa? MEN! I godis og brus, finner vi syre og sukker Tennene sier fra når nok er De etser bort, blir brune og gule Hullene blir store og hule Puss, puss, så får du en suss Ref: Hvis du mister en tann, må du legge den i vann... Det blir ikke hull i en tann som er ren Vi mener det samme, alle som en! 15

16 Her vil vi vise eksempler på pedagogiske soler som ble laget i noen av klassene vi var i: Pedagogisk sol: Situasjon 16

17 Pedagogisk sol : Ønske Pedagogisk sol: Tiltak 17

18 Eksempel på loggskjema/kort som elevene laget: 18

19 REFLEKSJON: DETTE OPPDAGET VI DA VI GJENNOMFØRTE UTVIKLINGSARBEID OM TANNHELSE I 8. KLASSER: Elever på 8. klassesteget har mye kunnskap om tenner, kosthold og tannhelse. Noen av elevene formidlet at tidligere tannhelseundervisning ofte har opplevdes kjedelig. SØT modellen som pedagogisk arbeidsmåte ga større elevdeltagelse. Elevene ga uttrykk for at de følte de ble sett, hørt og tatt på alvor. Når vi delte klassen opp i grupper ble vår funksjon mer som tilrettelegger (Hartviksen/Kversøy «Samarbeid og konflikt»s.20) og igangsettere, elevene selv fikk fortelle det de visste og ved å lytte til hverandre hadde vi også en opplevelse av at de lærte mer/oppdaget selv. Dette ble også bekreftet i loggene vi mottok i etterkant. Vi opplevde at SØT modellen bidrar til mestringsopplevelse hos elevene. Vi erfarte også at SØT modellen som pedagogisk hjelpemiddel gjorde at elevene reflekterte mer over egne tannhelsevaner og vurderte endring av vaner/uvaner. For oss folkehelsearbeidere som skulle lede og strukturere samtalene med 8. klassene var SØT modellen et godt verktøy som gjorde at også vi opplevde mestring i situasjonen. Ved å bruke logg fikk vi tilbakemeldinger fra elevene som vi kan se tilbake på og bruke til hjelp i videre utviklingsarbeid. For å få godt nok med tid til å gjennomføre arbeidet med de pedagogiske solene (SØT), logg og oppsummering erfarte vi at vi måtte ha minst to undervisningstimer. Erfaringene vi har gjort oss ved å bruke SØT modellen gjør at vi vurderer om vi kan bruke den til å utfordre elevene til å forske videre innen utvalgte tannhelsetema. 19

20 KONKLUSJON/VEIEN VIDERE: Vi har alle opplevd SØT modellen med kontrakt og logg som et svært godt og anvendelig verktøy. Den kan brukes både i arbeid med pasienter på klinikken og i møte med våre samarbeidspartnere, f.eks. skoler, helsestasjon, barnehage, pleie og omsorg, asylmottak og barnevern m.m. Vi har bare positive erfaringer fra våre utviklingsarbeid, vi har opplevd at denne arbeidsmåten gir deltagere som er engasjerte, som føler de blir hørt, sett og tatt på alvor. (Hartviksen og Kversøy s.46) Litteraturliste: Petter Mathisen, Rune Høigaard: Veiledningsmetodikk Kjartan Skogly Kversøy: ETIKK en praktisk vinkling Hartvik, M. og Kversøy, K. S: Samarbeid og konflikt to sider av samme sak Mæland, J.G: Forebyggende helsearbeid, folkehelsearbeid i teori og praksis Sidsel Tveiten: Veiledning mer enn ord Greta Marie Skau: Gode fagfolk vokser.2011 Lov om tannelsetjenesten (1983) Forsidebilde: 8.kl. fra Sunndalsøra ungdomsskole 20

21 Studiet i Folkehelsearbeid for tannhelsepersonell Tema nå: Tannhelsearbeid med 8.klassesteget/erosjoner, syreskader Del 1 Plan: Situasjon nå: Ønske: Tiltak: Jeg registrerer en forverring av kariessituasjon hos ungdom fra 12 til 18 år. Jeg ser mer syreskader og erosjoner i denne gruppa nå en tidligere. Jeg opplever at flere i denne aldersgruppa har dårlige kostholds rutiner og munnhygienerutiner. Jeg er usikker på om informasjonen vi gir individuelt når fram. Jeg vet for lite om ungdoms kunnskaper om sammenhengen mellom munnhygiene, kosthold, div. rusmiddelbruk, spiseforstyrrelser og tannhelse. Jeg vet for lite om skolens formidling av temaet og om hvilke kompetansemål som ligger om dette i lærerplanen. Jeg har pr. i dag ikke noe samarbeid med ungdomsskole eller helsesøster om denne aldersgruppa. Jeg ønsker at ungdom skal ha tilstrekkelig tannhelsekunnskap til å vite konsekvensene av sine valg med tanke på kosthold, munnhygiene, rusmiddelbruk. Jeg ønsker å overføre denne kunnskapen på en visuell og engasjerende måte der elevene selv får være aktive, både i planleggingen og gjennomføringen. Jeg ønsker en samarbeidskontrakt med ungdomsskolen som sikrer et årlig opplegg på 8. klassesteget. Jeg ønsker at ungdom skal få et positivt forhold til den offentlige tannhelsetjenesten, at de ser på oss som hjelpere og rådgivere, at vi vil de vel. Jeg ønsker at ungdom skal ha en positiv opplevelse av egen tannhelse. Jeg må opprette kontakt med rektor ved ungdomsskole, med kontaktlærere og med helsesøster. Jeg må planlegge disse møtene ved hjelp av SØT modellen. Jeg må finne ut hva lærerplanen sier om dette temaet. Jeg må evt. utarbeide et spørreskjema for å kartlegge kunnskaper om tannhelse i ungdomsgruppa. Jeg må huske å loggføre alt som skjer. Ulsteinvik Gunn Randi Solstad 21

22 Oppgave 1 Folkehelsearbeid med fokus på barn og unge Tana. Situasjonen min nå: Jeg har hatt tidligere årlig besøk i 5. og 10. klasse på skolene her i Tana. Jeg har ikke vært ute de siste to årene pga at jeg synes det ikke hadde noe hensikt. Elevene i 10. klasse var ikke interessert (min oppfatning), 5. klasse var interessert, men jeg har skrinlagt utadrettet i klasser. Har laget Power Point presentasjoner for klasser, barnehager, eldresenter, men ikke tatt de i bruk. Ønsket situasjon: Jeg ønsker meg et samarbeid med 8. klasse på skolene her i Tana. Jeg ønsker at mitt budskap skal være interessant for dem. Tiltak: Jeg har kontaktet en skole her i Tana per mail, der jeg informerte litt om studiet og oppgaven vi er i gang med. Jeg ba lærer spørre 8.klasse om de ønsket besøk av meg. Vi har satt datoen til 7. desember. Da skal jeg informere om denne prosjektoppgaven, og at jeg ønsker de med meg som en del av oppgaven. Om de er interesserte, vil jeg jobbe ut fra SØT modellen sammen med dem. Karin Johnsen Tana 22

23 23

24 24

25 25

FOLKEHELSEARBEID FOR UNGDOMSSKOLETRINNET. Utviklingsoppgave

FOLKEHELSEARBEID FOR UNGDOMSSKOLETRINNET. Utviklingsoppgave FOLKEHELSEARBEID FOR UNGDOMSSKOLETRINNET Utviklingsoppgave Innledning: Gruppe på 7 personer (5 tannpleiere, 2 tannhelsesekretærer) Ønske om å utvikle et folkehelsearbeid for ungdomsskoletrinnet Oppgaven

Detaljer

Høgskolen i Oslo og Akershus

Høgskolen i Oslo og Akershus Høgskolen i Oslo og Akershus Studieplan for folkehelsearbeid for tannhelsepersonell Health Promotion and Dental Care 15 studiepoeng/ects Studiet godkjent av rektor for Høgskolen i Akershus 9. november

Detaljer

Bergen 2. mai 2011 Ingfrid Vaksdal Brattabø

Bergen 2. mai 2011 Ingfrid Vaksdal Brattabø Bergen 2. mai 2011 Ingfrid Vaksdal Brattabø Tanntastisk er tilrettelagt for 8. klasse og utarbeidd av: Tannhelsepersonell i Rogaland Lektor ved Håvåsen skole HEMIL senteret i Bergen Gjennomført fyrste

Detaljer

Den offentlege tannhelsetenesta - folkehelsearbeid

Den offentlege tannhelsetenesta - folkehelsearbeid Den offentlege tannhelsetenesta - folkehelsearbeid Lov om tannhelsetenesta (1984) Tannhelsetenesta sitt formål: Fylkeskommunen skal fremme tannhelsen i befolkningen og ved sin tannhelsetjeneste sørge for

Detaljer

Disposisjon. Hvordan er ståa? Samhandling Tanntastisk i Kvam. Kosthold FA FIA Røyk og snus Alkohol

Disposisjon. Hvordan er ståa? Samhandling Tanntastisk i Kvam. Kosthold FA FIA Røyk og snus Alkohol Folkehelsearbeid Disposisjon Hvordan er ståa? Kosthold FA FIA Røyk og snus Alkohol Samhandling Tanntastisk i Kvam Fra fysisk aktiv til fysisk inaktiv?? Fysisk aktivitet blant 9- og 15 åringer Alder Kjønn

Detaljer

Hvorfor skriver jenter ofte penere enn gutter?

Hvorfor skriver jenter ofte penere enn gutter? Hvorfor skriver jenter ofte penere enn gutter? Innlevert av 7D ved Bekkelaget skole (Oslo, Oslo) Årets nysgjerrigper 2013 Vi har brukt lang tid, og vi har jobbet beinhardt med dette prosjektet. Vi har

Detaljer

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2 Lesesenteret Universitetet i Stavanger Bakgrunn og mål Med utgangspunkt i at alle elever har

Detaljer

Hvilke tiltak kan påvirke klassemiljøet vårt til å bli best mulig?

Hvilke tiltak kan påvirke klassemiljøet vårt til å bli best mulig? Hvilke tiltak kan påvirke klassemiljøet vårt til å bli best mulig? Innlevert av 5.trinn ved Brattås skole (Nøtterøy, Vestfold) Årets nysgjerrigper 2015 Ansvarlig veileder: Linda Helen Myrvollen Antall

Detaljer

Veileder. Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere

Veileder. Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere Veileder Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere Til elever og lærere Formålet med veilederen er å bidra til at elevene og læreren sammen kan vurdere og forbedre opplæringen i fag. Vi ønsker

Detaljer

HUSK TENNENE! Hurdal- og Eidsvollprosjektet, oppstart 2014

HUSK TENNENE! Hurdal- og Eidsvollprosjektet, oppstart 2014 HUSK TENNENE! Hurdal- og Eidsvollprosjektet, oppstart 2014 Bakgrunn: Tannhelsestatistikk og SiC-indeks for 12-åringer i Eidsvoll og Hurdal kommuner viser at mange har karieserfaring. Kariesstatistikken

Detaljer

Læring med digitale medier

Læring med digitale medier Læring med digitale medier Arbeidskrav 3- Undervisningsopplegg Dato: 15.12-13 Av: Elisabeth Edvardsen Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... i Innledning... 1 Kunnskapsløftet... 2 Beskrivelse undervisningsopplegg...

Detaljer

Videreutdanning i folkehelsearbeid for tannhelsetjenesten (KTANN)

Videreutdanning i folkehelsearbeid for tannhelsetjenesten (KTANN) Studieplan Videreutdanning i folkehelsearbeid for tannhelsetjenesten (KTANN) 15 Studiepoeng deltid Godkjenning Godkjent av Høgskolen i Akershus, avdeling for yrkesfaglærerutdanning 9. november 2004 Fakultet

Detaljer

Evalueringsrapport Kurs for ALLE nye studenter ved Høgskolen i Ålesund Gruppe II, Ålesund 2013

Evalueringsrapport Kurs for ALLE nye studenter ved Høgskolen i Ålesund Gruppe II, Ålesund 2013 Evalueringsrapport Kurs for ALLE nye studenter ved Høgskolen i Ålesund Gruppe II, Ålesund 2013 Tema: Studiemestring, studieteknikk og motivasjon Antall: 166 stk Karakterskala 1-6, hvor 1 = Svært dårlig

Detaljer

Årets nysgjerrigper 2010

Årets nysgjerrigper 2010 Årets nysgjerrigper 2010 Prosjekttittel: Hvorfor iser tennene Klasse: 4A og 4B Skole: Emblem skule (Ålesund, Møre og Romsdal) Antall deltagere (elever): 20 Dato: 03.06.2010 Side 1 Vi er ei klasse på 20.

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Psykologisk førstehjelp i skulen

Psykologisk førstehjelp i skulen Psykologisk førstehjelp i skulen Sjumilsstegkonferansen Loen 12. mars 2014 Ved Solrun Samnøy, prosjektleiar Psykisk helse på timeplanen Fire skular i Sogn, i tre kommunar Aurland Vik Årdal (to skular)

Detaljer

Skriftlig innlevering

Skriftlig innlevering 2011 Skriftlig innlevering Spørre undersøkelse VG2 sosiologi Vi valgte temaet kantinebruk og ville finne ut hvem som handlet oftest i kantinen av første-, andre- og tredje klasse. Dette var en problem

Detaljer

Hva, hvem og hvorfor FRI? En informasjonsbrosjyre om FRI

Hva, hvem og hvorfor FRI? En informasjonsbrosjyre om FRI Hva, hvem og hvorfor FRI? En informasjonsbrosjyre om FRI 01 Hva, hvem og hvorfor FRI? FRI et undervisningsprogram for ungdomsskolen med fokus på tobakk. Programmet har dokumentert effekt. Hva er FRI? Hensikten

Detaljer

En håndbok og to filmer om barnevern til bruk i skolen

En håndbok og to filmer om barnevern til bruk i skolen En håndbok og to filmer om barnevern til bruk i skolen 1 INTRODUKSJON Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) har i samarbeid med Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet utviklet Kommunikasjonsstrategien

Detaljer

Fokus på adjektiv som forarbeid til lesing av bildebok

Fokus på adjektiv som forarbeid til lesing av bildebok Fokus på adjektiv som forarbeid til lesing av bildebok - et undervisningsopplegg med flerspråklige elever på 2. trinn Delt av Anne Kathrine Nedrebø Hadland, student på Lesing 2 Lesesenteret Universitetet

Detaljer

Hvorfor vil ungomsskoleelever sitte bakerst i bussen, men foran i bilen?

Hvorfor vil ungomsskoleelever sitte bakerst i bussen, men foran i bilen? Hvorfor vil ungomsskoleelever sitte bakerst i bussen, men foran i bilen? Innlevert av 3.trinn ved Granmoen skole (Vefsn, Nordland) Årets nysgjerrigper 2015 Vi i 3.klasse ved Granmoen skole har i vinter

Detaljer

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune GJØVIK KOMMUNE Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune Stortinget synliggjør storsamfunnets forventninger til barnehager i Norge gjennom den vedtatte formålsparagrafen som gjelder for

Detaljer

Utlysning: vi søker fire ungdommer til å sitte i nominasjonsjuryen

Utlysning: vi søker fire ungdommer til å sitte i nominasjonsjuryen Utlysning: vi søker fire ungdommer til å sitte i nominasjonsjuryen Går du på ungdomsskolen og ønsker en utfordring? Vi søker fire elever fra hele landet som skal nominere 5 bøker til UPrisen 2015. Vi leter

Detaljer

"Digitale fortellinger: Samarbeidsarena og brobygger mellom elevenes digitale verden og skolefagene?"

Digitale fortellinger: Samarbeidsarena og brobygger mellom elevenes digitale verden og skolefagene? "Digitale fortellinger: Samarbeidsarena og brobygger mellom elevenes digitale verden og skolefagene?" Prosjektet IKT og fag Høgskolen i Østfold Erik Lund (erik.lund@hiof.no) Nettbasert studium i digitale

Detaljer

HØGSKOLEN I FINNMARK STUDIEPLAN. Nærmiljø og folkehelsearbeid, 15 studiepoeng. Studieåret 2013/14 Samlingsbasert, Alta

HØGSKOLEN I FINNMARK STUDIEPLAN. Nærmiljø og folkehelsearbeid, 15 studiepoeng. Studieåret 2013/14 Samlingsbasert, Alta HØGSKOLEN I FINNMARK STUDIEPLAN Nærmiljø og folkehelsearbeid, 15 studiepoeng Studieåret 2013/14 Samlingsbasert, Alta 1 Nærmiljø og folkehelsearbeid - 15 studiepoeng Søknadsfrist Søknadsfrist er 15. mai,

Detaljer

Oppgaver knyttet til filmen

Oppgaver knyttet til filmen Mål Barnehage Gjennom arbeid med kommunikasjon, språk og tekst skal barnehagen bidra til at barna - lytter, observerer og gir respons i gjensidig samhandling med barn og voksne - videreutvikler sin begrepsforståelse

Detaljer

Periodeevaluering 2014

Periodeevaluering 2014 Periodeevaluering 2014 Prosjekt denne perioden: Bokstaver. Periode: uke3-11. Hvordan startet det, bakgrunn for prosjektet. Vi brukte de første ukene etter jul til samtaler og observasjoner, for å finne

Detaljer

Etterarbeid til forestillingen «Frosk er Frosk sammen og alene»

Etterarbeid til forestillingen «Frosk er Frosk sammen og alene» Etterarbeid til forestillingen «Frosk er Frosk sammen og alene» Beate Børresen har laget dette opplegget til filosofisk samtale og aktivitet i klasserommet i samarbeid med utøverne. Del II, Øvelser, er

Detaljer

Karriereutvikling og karriereveiledning i forandring 10.11.15 Hilde Kjendalen. Bygge jenters mot/ frimodighet med karriereveiledning i klasserommet

Karriereutvikling og karriereveiledning i forandring 10.11.15 Hilde Kjendalen. Bygge jenters mot/ frimodighet med karriereveiledning i klasserommet Karriereutvikling og karriereveiledning i forandring 10.11.15 Hilde Kjendalen Bygge jenters mot/ frimodighet med karriereveiledning i klasserommet Mitt regnestykke: Jeg rakk sjelden opp handa på Porsgrunn

Detaljer

Rådet for funksjonshemma Leikanger 2.12.2013. Arbeid og tiltak for unge funksjonshemma

Rådet for funksjonshemma Leikanger 2.12.2013. Arbeid og tiltak for unge funksjonshemma Rådet for funksjonshemma Leikanger 2.12.2013 Arbeid og tiltak for unge funksjonshemma Unge arbeidssøkjarar (16-24 år) Kven er dei som står utanfor arbeidsmarknaden og er registrert hos NAV? Kjelde: Arbeid

Detaljer

Studieplan for. Regning som grunnleggende ferdighet i alle fag

Studieplan for. Regning som grunnleggende ferdighet i alle fag Studieplan for Regning som grunnleggende ferdighet i alle fag 15+15 studiepoeng Studieplanen er godkjent: (07.03.14) A. Overordnet beskrivelse av studiet 1. Innledning Videreutdanningskurset i regning

Detaljer

UNGDOMSBEDRIFT. Spilleregler i arbeidslivet VEILEDERHEFTE

UNGDOMSBEDRIFT. Spilleregler i arbeidslivet VEILEDERHEFTE UNGDOMSBEDRIFT Spilleregler i arbeidslivet VEILEDERHEFTE Spilleregler i arbeidslivet skal gi elevene innsikt i og kjennskap til de viktigste spillereglene i arbeidslivet, hva arbeidsgiver og arbeidstaker

Detaljer

Høgskolen i Vestfold (HiVe) Hvordan kan bruk av en interaktiv tavle medvirke til endring i skolen og bedre tilpasset opplæring?

Høgskolen i Vestfold (HiVe) Hvordan kan bruk av en interaktiv tavle medvirke til endring i skolen og bedre tilpasset opplæring? Høgskolen i (HiVe) Hvordan kan bruk av en interaktiv tavle medvirke til endring i skolen og bedre tilpasset opplæring? På hvilken måte kan bruk av Smart Board være en katalysator for å sette i gang pedagogisk

Detaljer

Regning i alle fag. Hva er å kunne regne? Prinsipper for god regneopplæring. 1.Sett klare mål, og form undervisningen deretter

Regning i alle fag. Hva er å kunne regne? Prinsipper for god regneopplæring. 1.Sett klare mål, og form undervisningen deretter Regning i alle fag Hva er å kunne regne? Å kunne regne er å bruke matematikk på en rekke livsområder. Å kunne regne innebærer å resonnere og bruke matematiske begreper, fremgangsmåter, fakta og verktøy

Detaljer

Halden videregående skole

Halden videregående skole 1 Fraværsoppfølging Stort fravær fører til at elever går glipp av opplæring og samhandling med medelever, og i neste omgang vil lærerne mangle grunnlag for å sette karakter i fag. Resultatet vil bli at

Detaljer

Besøk 1, 7. klasse Ungdom med MOT November/desember/januar

Besøk 1, 7. klasse Ungdom med MOT November/desember/januar Kan ikke kopieres Besøk 1, 7. klasse Ungdom med MOT November/desember/januar VÆR GODT FORBEREDT, ha en lek eller to i bakhånd Lær manus Tenk ut egne eksempler Sjekk at utstyr er på plass Ta dere en tur

Detaljer

HVORFOR HØRER UNGDOMMER PÅ MUSIKK NÅR DE GJØR SKOLEARBEID?

HVORFOR HØRER UNGDOMMER PÅ MUSIKK NÅR DE GJØR SKOLEARBEID? HVORFOR HØRER UNGDOMMER PÅ MUSIKK NÅR DE GJØR SKOLEARBEID? Nysgjerrigperkonkurransen 2011 FORORD 3C kan igjen være stolte over jobben de har gjort. Finaleplassen i fjor ga mersmak, og klassen har vært

Detaljer

TRÅD. BILLEDVEV AV KARI VEVLE UTSTILLING og kunstverksted med kunstneren

TRÅD. BILLEDVEV AV KARI VEVLE UTSTILLING og kunstverksted med kunstneren TRÅD BILLEDVEV AV KARI VEVLE UTSTILLING og kunstverksted med kunstneren RAPPORT fra prosjekt for Den Kulturelle skolesekken Atelier Lofoten, Svolvær 16.06. 03.09.06 Alta Kunstforening 29.09 22.10.06. 451

Detaljer

Hvordan få elevene til å forstå hva de skal lære og hva som er forventet av dem? Erfaringer fra pulje 1

Hvordan få elevene til å forstå hva de skal lære og hva som er forventet av dem? Erfaringer fra pulje 1 Hvordan få elevene til å forstå hva de skal lære og hva som er forventet av dem? Erfaringer fra pulje 1 Camilla Nilsson og Skjalg Thunes Tananger ungdomsskole, Sola kommune MÅL: At tilhørerne etter presentasjonen

Detaljer

Studieplan for. Regning som grunnleggende ferdighet

Studieplan for. Regning som grunnleggende ferdighet VERSJON 16.06.2014 Studieplan for Regning som grunnleggende ferdighet 30 studiepoeng Studieplanen er godkjent/revidert: 00.00.00 Studiet er etablert av Høgskolestyret: 00.00.00 A. Overordnet beskrivelse

Detaljer

Korleis kan du i din jobb utvikle deg til å bli ein tydleg medspelar?

Korleis kan du i din jobb utvikle deg til å bli ein tydleg medspelar? Her vil de finne forslag på ulike refleksjonsoppgåver. Desse er meint som inspirasjon. Plukk nokre få. Kvar avdeling/eining kan med fordel tilpasse desse slik at dei er spissa mot deltakarane sin arbeidsdag.

Detaljer

GOD PSYKISK HELSE FOR UNGDOM. Når det kriser. En dobbelttime i skolen VEILEDNING TIL LÆRER/INSTRUKTØR FOR GJENNOMFØRING AV UNDERVISNINGSOPPLEGGET

GOD PSYKISK HELSE FOR UNGDOM. Når det kriser. En dobbelttime i skolen VEILEDNING TIL LÆRER/INSTRUKTØR FOR GJENNOMFØRING AV UNDERVISNINGSOPPLEGGET GOD PSYKISK HELSE FOR UNGDOM Når det kriser En dobbelttime i skolen VEILEDNING TIL LÆRER/INSTRUKTØR FOR GJENNOMFØRING AV UNDERVISNINGSOPPLEGGET INTRODUKSJON Når det kriser Mange unge sliter med forhold

Detaljer

Leikande, glade barn og natur hand i hand

Leikande, glade barn og natur hand i hand Leikande, glade barn og natur hand i hand Året 2013-2014 Kva vi jobbar spesielt med i år 1 Innhald Satsingsområde 2013-2014 3 Eventyr 4 Dino /Duå ut til alle 5 Førskulegruppa 6 Vurdering 7 Planleggingsdagar

Detaljer

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole?

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Forskningsrapport Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Navn og fødselsdato: Ida Bosch 30.04.94 Hanne Mathisen 23.12.94 Problemstilling:

Detaljer

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen (basert på «Rettleiingshefte for bruk i klasser og grupper») Undersøkelser har vist at for å skape gode vilkår for åpenhet og gode samtaler

Detaljer

KRAFTFULL FYSIKKTIME Fra ingeniør til lærer for en dag

KRAFTFULL FYSIKKTIME Fra ingeniør til lærer for en dag KRAFTFULL FYSIKKTIME Fra ingeniør til lærer for en dag Elever ved Elvebakken videregående skole omdanner energi ved hjelp av en peltonturbin. Trenger flere med energi Når dagens elever i videregående skole

Detaljer

84 Studenter, fadderuke og alkoholens betydning

84 Studenter, fadderuke og alkoholens betydning 84 Studenter, fadderuke og alkoholens betydning Studenter, fadderuke og alkoholens betydning 85 Rusfag nr. 1 2013 Av: Rita Valkvæ og Rita Rødseth, KoRus Midt-Norge Kjenner de videregående skolene til veilederen

Detaljer

IKT-kompetanse for øvingsskular

IKT-kompetanse for øvingsskular Notat / Svein Arnesen IKT-kompetanse for øvingsskular Spørjeundersøking ved Vartdal skule VOLDA Forfattar Ansvarleg utgjevar ISSN Sats Distribusjon Svein Arnesen Høgskulen i Volda -7 Svein Arnesen http://www.hivolda.no/fou

Detaljer

Psykologisk førstehjelp i skulen

Psykologisk førstehjelp i skulen Psykologisk førstehjelp i skulen Fagnettverk for psykisk helse Sogndal 21. mars 2014 Solrun Samnøy, prosjekt leiar Psykologisk førstehjelp Sjølvhjelpsmateriell laga av Solfrid Raknes Barneversjon og ungdomsversjon

Detaljer

OPPGAVE 1: ELEVAKTIVE ARBEIDSMÅTER I NATURFAGENE

OPPGAVE 1: ELEVAKTIVE ARBEIDSMÅTER I NATURFAGENE OPPGAVE 1: ELEVAKTIVE ARBEIDSMÅTER I NATURFAGENE Innledning I de 9. klassene hvor jeg var i praksis, måtte elevene levere inn formell rapport etter nesten hver elevøvelse. En konsekvens av dette kan etter

Detaljer

Rapport og evaluering

Rapport og evaluering Rapport og evaluering TTT- Teater Tirsdag Torsdag Teaterproduksjon Tromsø, desember 2012 1. Hva er TTT? Prosjektet «TTT- Teater Tirsdag Torsdag» startet opp høsten 2011 og avsluttes i desember 2012. TTT

Detaljer

Formidling og presentasjon

Formidling og presentasjon Formidling og presentasjon Kurs i helsepedagogikk 5. mars 2015 Ved Kari Vik Stuhaug Kontekst Tenk gjennom kven målgruppa er. Pårørande? Pasientar? Fagfolk? Tidlegare kunnskap om emnet? Tilpass kunnskapsmengda

Detaljer

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt A. Innledende opplegg om litterær smak og kvalitet Dette opplegget kan med fordel gjennomføres som en forberedelse til arbeidet med årets txt-aksjon. Hvis

Detaljer

Ungdata i VGS: Erfaringer fra Finnmark fylke (+Nordland)

Ungdata i VGS: Erfaringer fra Finnmark fylke (+Nordland) Ungdata i VGS: Erfaringer fra Finnmark fylke (+Nordland) 31.1.14 Erfaringsutveksling.. Forarbeid og forankring Hva vi lærte gjennom arbeid med Nordland FK Kontraktsparter: Folkehelseavd. og utdanningsavd.

Detaljer

Forsknings- og utviklingsarbeid i skolenutfordringer

Forsknings- og utviklingsarbeid i skolenutfordringer 1 Forsknings- og utviklingsarbeid i skolenutfordringer og muligheter Ledelse og kvalitet i skolen Rica Hell Hotel Stjørdal 12. februar 2010 May Britt Postholm PLU NTNU may.britt.postholm@ntnu.no 2 Lade-prosjektet

Detaljer

Lisa besøker pappa i fengsel

Lisa besøker pappa i fengsel Lisa besøker pappa i fengsel Historien om Lisa er skrevet av Foreningen for Fangers Pårørende og illustrert av Brit Mari Glomnes. Det er fint om barnet leser historien sammen med en voksen. Hei, jeg heter

Detaljer

Livslang læring og sosial kompetanse i Bodøskolene

Livslang læring og sosial kompetanse i Bodøskolene Livslang læring og sosial kompetanse i Bodøskolene Grunnleggende ferdigheter Med denne folderen ønsker vi å: Synliggjøre både hva og hvordan Bodøskolen arbeider for at elevene skal utvikle kompetanse som

Detaljer

Nasjonal satsing på Vurdering for læring

Nasjonal satsing på Vurdering for læring Nasjonal satsing på Vurdering for læring 4. samling for ressurspersoner i pulje 3 Oslo 21. og 22. januar 2013 Første dag 21.01.13 Evaluering av mål 3. samling 23. og 24. oktober 2012 Deltakerne skal Få

Detaljer

ØSTGÅRD- STANDARDEN FORVENTNINGER TIL SKOLEN HJEMMET ELEVEN LEDELSEN

ØSTGÅRD- STANDARDEN FORVENTNINGER TIL SKOLEN HJEMMET ELEVEN LEDELSEN ØSTGÅRD- STANDARDEN FORVENTNINGER TIL SKOLEN HJEMMET ELEVEN LEDELSEN Kjære foresatte ved Østgård skole «Forskning viser at foresatte som omtaler skolen positivt, og som har forventninger til barnas innsats

Detaljer

ÅRSPLAN I FYSISK AKTIVITET OG HELSE 2015/16. FAGLÆRER: David Romero

ÅRSPLAN I FYSISK AKTIVITET OG HELSE 2015/16. FAGLÆRER: David Romero ÅRSPLAN I FYSISK AKTIVITET OG HELSE 201/16 FAGLÆRER: David Romero Formål Valgfagene skal bidra til at elevene, hver for seg og i fellesskap, styrker lysten til å lære og opplever mestring gjennom praktisk

Detaljer

Forslag til kreative øvelser

Forslag til kreative øvelser Forslag til kreative øvelser Her finner dere øvelser dere kan bruke for å trene kreativitet og gjøre elevene trygge i sine respektive grupper. Det er viktig at alle elevene deltar aktivt når dere jobber

Detaljer

Vær sett med barns øyne

Vær sett med barns øyne fotografering som teknikk og formidlingsform. Foto: Barnehagene i Ringebu kommune/kks Utarbeidet av: Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen. Undervisningsopplegget er videreutviklet og tilrettelagt

Detaljer

(behandling) Viser respekt for mine medelever. Venter på andre uten å vise irritasjon. Tar vare på mine medelever. Kan å bruke steinansikt

(behandling) Viser respekt for mine medelever. Venter på andre uten å vise irritasjon. Tar vare på mine medelever. Kan å bruke steinansikt 5 Hjelper til med å holde orden i gangen / garderoben vår Har orden i sekken min og hylla mi Rydder etter meg inne og ute på skolen Går eller sykler til skolen Kan opptre alene foran andre Der fòr øret,

Detaljer

Page 1 of 7 Forside Elevundersøkinga er ei nettbasert spørjeundersøking der du som elev skal få seie di meining om forhold som er viktige for å lære og trivast på skolen. Det er frivillig å svare på undersøkinga,

Detaljer

Læreren i utforskende arbeidsmåter. PhD-studenter i ElevForsk Anne Kristine Byhring Birgitte Bjønness

Læreren i utforskende arbeidsmåter. PhD-studenter i ElevForsk Anne Kristine Byhring Birgitte Bjønness Læreren i utforskende arbeidsmåter PhD-studenter i ElevForsk Anne Kristine Byhring Birgitte Bjønness Hva kommer nå? Fire spørsmål Lærers tilrettelegging for utforskende arbeidsmåter Muligheter og utfordringer

Detaljer

Karlsrud skoles animasjons og fotoprosjekt

Karlsrud skoles animasjons og fotoprosjekt Karlsrud skoles animasjons og fotoprosjekt FAKTA OM SKOLEUTVIKLINGSPROSJEKTET 2013/14 Samarbeidspartner innenfor kunst- og kulturmiljø: Bente Aasheim (Animasjon i skolen) Maria Veie Sandvik og Iselin Lindstad

Detaljer

Kvifor kan ikkje alle krølle tunga? Nysgjerrigperprosjekt 5.- 7.kl 2008. Davik Oppvekst

Kvifor kan ikkje alle krølle tunga? Nysgjerrigperprosjekt 5.- 7.kl 2008. Davik Oppvekst Kvifor kan ikkje alle krølle tunga Nysgjerrigperprosjekt 5.- 7.kl 2008. Davik Oppvekst Innhaldsliste: Framside med problemstilling Hypoteser Plan Spørjeskjema Arbeid med prosjektet Kjønn Trening Alder

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE, JANUAR 2013. Hei alle sammen! Da ønsker vi alle barn og foreldre velkommen til et nytt år på avdeling Sølje. Det er rart med det, men alltid etter en ferie ser vi forandringer

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

Elevundersøkelsen (2007-2012)

Elevundersøkelsen (2007-2012) Utvalg Gjennomføring Inviterte Besvarte Svarprosent Prikket Data oppdatert Nasjonalt Vår 2012 443124 380183 85,80 16.05.2012 Elevundersøkelsen (2007-2012) Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult, se

Detaljer

Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Opplæring, kultur og helsekomiteen 17.09.2013

Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Opplæring, kultur og helsekomiteen 17.09.2013 Saksnr.: 2012/5900 Løpenr.: 44640/2013 Klassering: 125 Saksbehandler: Hanne Christine Lundemo Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Opplæring, kultur og helsekomiteen 17.09.2013 Tannpleiers

Detaljer

PLAN FOR SAMMENHENG OG OVERGANG BARNEHAGE - SKOLE

PLAN FOR SAMMENHENG OG OVERGANG BARNEHAGE - SKOLE PLAN FOR SAMMENHENG OG OVERGANG BARNEHAGE - SKOLE Kilde: Google bilder Avdeling oppvekst Revidert september 2014 INNLEDNING I rammeplan for barnehager, kap. 5.1 heter det: Barnehagen skal, i samarbeid

Detaljer

Bilder Som Døråpnere

Bilder Som Døråpnere Bilder Som Døråpnere Samtaleverktøy i møte med barn og unge som sliter!med livet; med seg selv, sorg, utrygghet, sinne, familiesituasjonen, skolesituasjonen, å føle seg alene, å finne mening I sideseminaret

Detaljer

Informasjon til elevane

Informasjon til elevane Informasjon til elevane Skulen din er vald ut til å vere med i undersøkinga RESPEKT. Elevar ved fleire skular deltek i undersøkinga, som vert gjennomført av Læringsmiljøsenteret ved Universitetet i Stavanger.

Detaljer

Til et barn. - Du er en jente som kan virke stille, men jeg tror at det er et fyrverkeri der inne

Til et barn. - Du er en jente som kan virke stille, men jeg tror at det er et fyrverkeri der inne Hedringsstund På den siste samlingen med 4 mødre og 6 barn som har opplevd vold, skulle alle hedre hverandre. Her er noe av det som ble sagt. Samlingen ble noe av det sterkeste terapeutene hadde opplevd.

Detaljer

Eleven i ein lærande organisasjon vurderingsarbeid i skulen. Presentasjon av eit dr.gradsarbeid Astrid Øydvin 19.09.08

Eleven i ein lærande organisasjon vurderingsarbeid i skulen. Presentasjon av eit dr.gradsarbeid Astrid Øydvin 19.09.08 Eleven i ein lærande organisasjon vurderingsarbeid i skulen. Presentasjon av eit dr.gradsarbeid Astrid Øydvin 19.09.08 Alternative titlar: Vurderingsarbeid: Arbeid med kvalitet i skolen i spenning mellom

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen - et verktøy for refleksjon og utvikling INNLEDNING Dette heftet inneholder kjennetegn ved god læringsledelse. Det tar utgangspunkt i Utdanningsdirektoratets

Detaljer

Uteliv kombinert med kunst, kultur og kreativitet

Uteliv kombinert med kunst, kultur og kreativitet PROSJEKTTITTEL «Uteliv kombinert med kunst, kultur og kreativitet» - Samarbeid med eksterne fagpersoner fra Universitetet i Nordland. FORANKRING I RAMMEPLANEN «Barnehagen skal formidle verdier og kultur,

Detaljer

Rusplan i videregående opplæring i Møre og Romsdal

Rusplan i videregående opplæring i Møre og Romsdal Rusplan i videregående opplæring i Møre og Romsdal Et samarbeid mellom Kompetansesenter - Rus Midt-Norge og Møre og Romsdal fylkeskommune ved utdanningsavdelinga. Registrering av rusproblem 11 skoler har

Detaljer

Resultater fra spørreskjema til pensjonister vedrørende munnhelse

Resultater fra spørreskjema til pensjonister vedrørende munnhelse Resultater fra spørreskjema til pensjonister vedrørende munnhelse Pensjonisiforbundet har i flere år engasjert seg i tiltak for å kartlegge og fremme eldres munnhelse. Som en følge av dette ble det i 2013

Detaljer

Brosjyre basert på Ung i Stavanger 2013. Ved Silje Hartberg Kristinn Hegna. NOVA, 1.juni 2013

Brosjyre basert på Ung i Stavanger 2013. Ved Silje Hartberg Kristinn Hegna. NOVA, 1.juni 2013 Brosjyre basert på Ung i Stavanger 2013 Ved Silje Hartberg Kristinn Hegna NOVA, 1.juni 2013 Dette hørte vi da vi hørte på ungdommen! I mars 2013 svarte nesten 5000 ungdommer fra Stavanger på spørsmål om

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Andebu 2013

Ungdata-undersøkelsen i Andebu 2013 Ungdata-undersøkelsen i Andebu 213 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 19 Klassetrinn: 8. 1. klasse Antall: 188 Svarfordeling Svarprosent: 86 Ressurser Økonomi, bøker i hjemmet, nære relasjoner og nettverk

Detaljer

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole Studentevaluering av undervisning En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole 1 Studentevaluering av undervisning Hva menes med studentevaluering av undervisning? Ofte forbindes begrepet

Detaljer

Prosjekt for styrking av selvfølelse og selvtillit for barn i lokallaget ved Lørenskog dysleksiforening.

Prosjekt for styrking av selvfølelse og selvtillit for barn i lokallaget ved Lørenskog dysleksiforening. Prosjekt for styrking av selvfølelse og selvtillit for barn i lokallaget ved Lørenskog dysleksiforening. Foreldrene lærte 4 verktøy som skulle integreres i deres hverdag. I dette dokumentet er barnas utgangssituasjon

Detaljer

TIL KONTAKTLÆRERE! Tønsberg 1.august 2014

TIL KONTAKTLÆRERE! Tønsberg 1.august 2014 TIL KONTAKTLÆRERE! Tønsberg 1.august 2014 Det å velge rette tillitsvalgt og ikke minst det å få noen til å stille til valg, er ikke alltid like enkelt. Jeg har gjennom et samarbeid med Vestfold fylkeselevråd,

Detaljer

Ka då ittepå. Ny GIV, Troms. Anne Mette F. Karlsen. universitetslektor. lesesenteret.no 04.11.14

Ka då ittepå. Ny GIV, Troms. Anne Mette F. Karlsen. universitetslektor. lesesenteret.no 04.11.14 Ka då ittepå Anne Mette F. Karlsen universitetslektor 04.11.14 Ny GIV, Troms Tromsø, nov. 2014 lesesenteret.no Stavanger/Sandnes-regionen var europeisk kulturhovedstad i 2008 Et eksempel fra Stavanger

Detaljer

Årsplan Hvittingfoss barnehage

Årsplan Hvittingfoss barnehage Årsplan 2 Forord De åtte kommunale barnehagene har utarbeidet en felles mal for Årsplan. Denne malen er utgangspunktet for innholdet i vår årsplan. Hver enkelt barnehage lager sin Årsplan for det enkelte

Detaljer

FORE- BYGGENDE PSYKISK HELSE

FORE- BYGGENDE PSYKISK HELSE FORE- BYGGENDE PSYKISK HELSE VEILEDNING TIL LÆRER/INSTRUKTØR FOR GJENNOMFØRING AV UNDERVISNINGSOPPLEGGET Når det kriser En dobbelttime i skolen et bidra til god psykisk helse for ungdom INTRODUKSJON Når

Detaljer

Barnerettane i LOKALSAMFUNNET

Barnerettane i LOKALSAMFUNNET Eit undervisningsopplegg om Barnerettane i LOKALSAMFUNNET Aktivitetsark med oppgåveidear og tips til lærarane Hjelpeark med bakgrunnsinformasjon og kopieringsoriginalar DELTAKING Artikkel 12: DISKRIMINERING

Detaljer

Velkommen til Jessheim videregående skole

Velkommen til Jessheim videregående skole Velkommen til Jessheim videregående skole Dette er Jessheim videregående skole Bygget i 1972 8 utdanningsprogram 15 000 kvadratmeter 240 ansatte 1150 elever på hovedskolen 60 elever på Ullersmo fengsel

Detaljer

Presentasjon av prosjektet:

Presentasjon av prosjektet: Presentasjon av prosjektet: «Forebygging av uønsket svangerskap og abort-strategier for bedre seksuell helse» - hvordan har vi brukt prosjektmidlene vi fikk i Fræna Presentasjonen i dag bakgrunn målsetting

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksgang. Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg for helse og omsorg

SAKSFRAMLEGG. Saksgang. Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg for helse og omsorg SAKSFRAMLEGG Saksgang Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg for helse og omsorg Arkivsaksnr: 2014/5707 Klassering: F03 Saksbehandler: May Beate Haugan PROSJEKT «UNG I AKTIVT LIV» Rådmannens forslag til

Detaljer

God fortsettelse i 7. skoleår?

God fortsettelse i 7. skoleår? God fortsettelse i 7. skoleår? Miljøskapende foreldrenettverk gir godt skolemiljø for både foreldre og barn Barn og foreldre som begynner i første årstrinn skal tilbringe mange år sammen først 7, kanskje

Detaljer

REFLEKSJONSBREV FOR SLEIPNER OKTOBER 2012

REFLEKSJONSBREV FOR SLEIPNER OKTOBER 2012 ÅS KOMMUNE REFLEKSJONSBREV FOR SLEIPNER OKTOBER 2012 Vi så utover høsten at jentene fort kom inn i ulik og variert lek. Vårt inntrykk er at forskjellig aktivitet på atelieret, butikklek og lek i kottet

Detaljer

H1 Gjøre rede for aktiviteter for barn og unges helse som kan fremme god fysisk og psykisk helse

H1 Gjøre rede for aktiviteter for barn og unges helse som kan fremme god fysisk og psykisk helse Halvårsplan H 2013: Helsefremmende arbeid (H) Vg2 Barne- og ungdomsarbeider Litteratur: Oppvekst Helsefremmende arbeid, Vetland m.fl. (2013), Gyldendal Totalt 15 uker (ca. 75 timer): Omhandler kompetansemålene

Detaljer

Bruk av læringsvenn ved Månen som ville lyse som ei sol

Bruk av læringsvenn ved Månen som ville lyse som ei sol Bruk av læringsvenn ved Månen som ville lyse som ei sol Månen som ville lyse som ei sol (2012) av Elin Grimstad - og bruk av læringsvenn på 1. trinn PRESENTASJON AV BOKA: Kvifor er eg ikkje meir som sola?

Detaljer

Ordensreglement for Andebu ungdomsskole - Regler for orden og oppførsel - Vedtatt av Samarbeidsutvalget 08.09.2010

Ordensreglement for Andebu ungdomsskole - Regler for orden og oppførsel - Vedtatt av Samarbeidsutvalget 08.09.2010 ANDEBU KOMMUNE ANDEBU UNGDOMSSKOLE Ordensreglement for Andebu ungdomsskole - Regler for orden og oppførsel - Vedtatt av Samarbeidsutvalget 08.09.2010 Andebu ungdomsskole er arbeidsplassen for elever, lærere

Detaljer

Retten til spesialundervisning

Retten til spesialundervisning Retten til spesialundervisning Elevens individuelle rett til spesialundervisning Gunda Kallestad OT/PPT Opplæringslova 5-1, første ledd Elevar som ikkje har, eller som ikkje kan få tilfredsstillande utbytte

Detaljer

Internasjonalt samarbeid ved bruk av etwinning

Internasjonalt samarbeid ved bruk av etwinning Internasjonalt samarbeid ved bruk av etwinning I faget Internasjonalt samarbeid legges det opp til at elever skal etablere kontakt med ungdommer i andre land og samarbeide om tema knyttet til kultur og

Detaljer