FOLKEHELSEARBEID FOR UNGDOMSSKOLETRINNET

Transkript

1 FOLKEHELSEARBEID FOR UNGDOMSSKOLETRINNET Utviklingsoppgave skrevet av: Eli Helen Limstrand Gunn Randi Solstad Grete Marie Gussiås Anh Nawelli Huynh Karin Johnsen Randi Berit Rye Ing Marie Sundqvist 1

2 INNHOLDSFORTEGNELSE: INNLEDNING. 3 Problem stilling.. 4 Gruppekontrakt.. 4 SØT modellen.. 5 Situasjonen nå. 5 Ønske. 6 Tiltak 7 Grovplan.. 7 GJENNOMFØRING. 9 Historier 9 «Rapp».. 15 Eksempel på pedagogiske soler Eksempel på logger 18 REFLEKSJON KONKLUSJON. 20 Litteraturliste. 20 Vedlegg: 2 eksempler på planleggingen 3 eksempler på elevenes logg 2

3 INNLEDNING: Vi er en gruppe på 7 personer som er studenter ved Høgskolen i Oslo og Akershus Studiet heter Folkehelsearbeid for tannhelsepersonell og skal blant annet resultere i et gruppearbeid i form av en utviklingsoppgave. I vårt gruppearbeid har vi valgt å se nærmere på muligheten for å utvikle et folkehelsearbeid i samarbeid med ungdomsskoleelever med fokus på tannhelse. Gruppeoppgaven du nå holder i hånda er delt i tre deler. I innledningen sier vi mer om problemstillingen, ønskene våre, tiltakene og verktøyet vi planla å bruke for å utføre arbeidet. I gjennomføringsdelen har vi valgt å fortelle 7 historier fra den praktiske utførelsen av utviklingsarbeidet vårt og i refleksjonsdelen vil du kunne lese om erfaringene og oppdagelsene vi gjorde i møte med elevene. Vi vil også til slutt prøve å si noe om hvordan vi tenker å bruke funnene våre i videre samarbeid med ungdomsskolene. Regjeringens definisjon på folkehelsearbeid: Den totale innsats som samfunnet gjør for å opprettholde, bedre og fremme folkehelsen. Det vil si å styrke den enkeltes individ til å ta ansvar, delaktighet, solidaritet, mestring og kontroll over sitt eget liv og situasjon. ( no) (NoU 1998/18 Kap ) Gruppen som samarbeider om oppgaven består av 5 tannpleiere og 2 tannhelsesekretærer som all jobber i den offentlige tannhelsetjenesten. En kommer fra Finnmark, en fra Sogn og Fjordane, fire fra Møre og Romsdal og en fra Akershus. Felles for alle oss i gruppa var at vi ønsket å sette fokus på tannhelse hos ungdom. 3

4 Problemstilling: Som ansatte i den offentlige tannhelsetjenesten opplever vi at ungdom ofte har dårlige tannhelsevaner både når det gjelder kosthold, brus/juicedrikking og munnhygiene. Vi ser at dette fører til mye karies og syreskader på tennene. Ut fra det vi vet er det ingen fylker som har et formalisert samarbeid med ungdomsskoletrinnet om forebyggende tannhelse. Disse problemstillingene utfordret oss og ga oss ideen til vårt utviklingsarbeid. For å begrunne valget av tema bedre, ble vi enige om at hver enkelt av oss skulle jobbe fram en situasjonsbeskrivelse av hvilke utfordringer vi så i våre hjemkommuner. Vi har valgt å legge ved to av disse beskrivelsene.(vedlegg 1 og 2) Gruppekontrakt: Før vi gikk i gang med gruppas videre arbeid ble vi enige om en gruppekontrakt. (Hartviksen/Kversøy: «Samarbeid og konflikt» s.51, s.53, s.54 og s.66) Vi tenkte at den skulle fungere som ei verktøykasse for samarbeidet vårt. 4

5 SØT modellen: Noe av det første vi møtte da vi starta på studiet i Folkehelsearbeid var å strukturere en samtale etter SØT modellen (Hartviksen/Kversøy «Samarbeid og konflikt s ) som inneholder tre hovedelementer: S= situasjonen nå, hvor er vi i dag? Ø=ønsker, hva ønsker vi å forandre på for fremtiden? T=tiltak, hva skal vi konkret gjennomføre? Hvis vi skal gjennomføre en SØT samtale er vi avhengig av å opprette kontakt med aktuelle personer og det er også en fordel å inngå en kontrakt, der vi avtaler ordstyrer og legger til rette for at alle blir hørt (rundeprinsippet)(hartviksen/kversøy «Samarbeid og konflikt s.47 48). Det skal være lov å si pass og ordstyrer kan også styre samtalen inn igjen dersom den glir ut. Det kan være til hjelp å bruke pedagogiske soler for å synliggjøre det som kommer fram på hvert punkt. Se eksempel på dette seinere i oppgaven. Vi har valgt å bruke SØT modellen både i vårt gruppearbeid og i våre individuelle utviklingsarbeid. Situasjonen nå: Her vil vi konkretisere og samle det vi oppdaget i våre hjemkommuner når det gjelder utfordringer ved tannhelsesituasjonen hos ungdom: Den offentlige tannhelsetjenesten har i dag ikke noe formalisert samarbeid med ungdomskolen i de fylkene vi representerer, dette er et savn og noe vi ønsker å rette på. Forebyggende tannhelsearbeid har de siste årene hatt fokus på andre grupper i befolkningen. Til tross for individuell informasjon på tannklinikken, ser vi som tannhelsepersonell at flere ungdommer har dårlig munnhygiene og uheldige kostholdsvaner. Vi har de siste årene registrert mer syreskader på tenner hos ungdom som relaterer seg til hyppig brusdrikking, energidrikker og juice. 5

6 Dette er ei aldersgruppe som er i en frigjøringsprosess fra foreldre/foresatte og dermed får mer ansvar for egen helse.(john Gunnar Mæland, Forebyggende helsearbeid s.188) Vi registrerer ei forverring av kariessituasjonen hos ungdom fra år, det blir flere med hull i tennene og flere tenner med hull! Vi erfarer at ungdomstida også byr på utfordringer i forhold til røyk, snus, rus og spiseforstyrrelser, og er usikker på hvor mye ungdom vet om hvordan dette innvirker på tannhelsa. I kommuner der det er ansatt kommunale folkehelsekoordinatorer, er det per i dag ikke noe samarbeid med tannhelsetjenesten om ungdomsgruppa. De fleste ungdommer er opptatt av utseende og helse. Hva sier Lov om tannhelsetjenesten: «Fylkeskommunen skal fremme tannhelsen i befolkningen og ved sin tannhelsetjeneste sørge for nødvendig forebyggelse og behandling. Den skal spre opplysning om og øke interessen for hva den enkelte selv og allmenheten kan gjøre for å fremme tannhelsen» Lov om tannhelsetjenesten 1 2 (1983) Ønske: Med bakgrunn i situasjonsbeskrivelsen over har vi følgende ønsker: Vi i gruppa ønsker å få til et forpliktende samarbeid med lærere og elever i ungdomsskolen, gjerne med utgangspunkt i et fag og et eller flere lærerplanmål (udir.no) der det er naturlig å flette inn tannhelse. Vi ønsker at ungdom skal ha tilstrekkelig tannhelsekunnskap til å være klar over konsekvensene av sine valg med tanke på kosthold, drikkevaner, munnhygiene og rusmiddelbruk. Vi ønsker å kartlegge hva de har av tannhelsekunnskap fra før og hvilke tanker de gjør seg om videre læring. 6

7 Vi ønsker at ungdom skal få et positivt forhold til den offentlige tannhelsetjenesten, at de ser på oss som hjelpere og rådgivere, at vi vil de vel. Sett i et folkehelseperspektiv ønsker vi generelt at idrettslag, kantinedrivere og andre som har med ungdom å gjøre, har et felles mål om gode kostvaner. Vi ønsker å styrke det tverrfaglige samarbeidet. Tiltak: Dette planlegger vi å gjøre på våre hjemsteder: Vi bestemmer oss for å gjøre et utviklingsarbeid med elever i 8. klasse, de har nettopp blitt tenåringer og har ei ungdomstid med mange utfordringer og valg foran seg. Vi tenker derfor at dette er en gunstig alder for samarbeid. Vi vil gjøre oss kjent med læreplanen for ungdomsskoletrinnet. Alle i gruppa vil ta kontakt med rektorer og kontaktlærere for 8. klasse. Andre samarbeidspartnere som noen av oss vil ta kontakt med: kommunal folkehelsekoordinator, fylkeskommunal folkehelsekoordinator innen tannhelse, helsesøster, kommunal oppvekstsjef og elevråd. En av oss ønsker å samarbeide med de som utgir skoleavis og henge opp informasjonsbrosjyrer på skolens oppslagstavle. Grovplan: På andre samling laget vi ut fra dette en felles grovplan for videre utviklingsarbeid der vi ville bruke følgende verktøy: (Hartviksen og Kversøy s. 157) Kontakte ungdomsskolen, ved rektor, for å gjøre avtale om besøk i en 8.klasse 1 2 besøk i klassen Bruke SØT modellen, logg(hartviksen/kversøy, «Samarbeid og konflikt» s.68 69) og kontrakt som pedagogiske hjelpemiddel 7

8 Lage kontrakt med klassen for samarbeidet vi skal ha (Mathiesen og Høigaard, «Veiledningsmetodikk» s.56 57) La elevene bruke loggskjema/postkort på slutten av vårt besøk Gi ei tilbakemelding til hverandre ei uke før neste studiesamling om hva vi har gjort Huske dokumentasjon(hartviksen/kversøy, «Samarbeid og konflikt» s.170) av utført arbeid (f.eks. med foto av tavla med «solene» og loggføring av avtaler/kontakt) 8

9 GJENNOMFØRINGEN: Hvert enkelt gruppemedlem tok kontakt med sin lokale ungdomsskole ved rektor/undervisningsinspektør. Disse videreformidlet kontakt med en 8. klasse og deres kontaktlærer. To av gruppemedlemmene utførte sitt utviklingsarbeid i fellesskap og en sammen med den lokale tannpleieren. De fleste av oss hadde klassens lærer tilstede i timene, men en hadde klassen alene. Et gruppemedlem tok kontakt med folkehelsekoordinator i kommunen som også deltok i arbeidet. Felles for oss alle var at vi delte klassen i grupper og brukte SØT modellen for å aktivisere elevene og sammen med dem finne ut hva de kunne om tannhelse. En av oss valgte å utføre sitt utviklingsarbeid i form av en «tannhelserapp» som elevene lagde selv. Vi vil her fortelle 7 forskjellige historier fra opplevelsene våre i møte med 8. klassene: Ing Marie: På forhånd hadde jeg planlagt å gjennomføre SØT modellen med klassen. Jeg hadde fått 2 skoletimer til arbeidet og bestemte meg for at de skulle få jobbe med S sola første timen. Da jeg skulle inn i 8. klassen for første gang var jeg veldig spent på om jeg klarte å holde på deres oppmerksomhet, da de var ei stor gruppe på 40 elever. Jeg opplevde med glede at dette gikk veldig bra. Jeg velger å tro at det hadde sammenheng med at jeg delte de inn i mindre grupper og de selv fikk ansvar for å utføre oppgaven. Det ble utnevnt en gruppeleder/skriver som var flink til å få alle med. Gruppene fikk utdelt et blankt ark og laget i felleskap ei sol som de fylte inn med det de visste om tenner og tannhelse. Jeg opplevde da at det summet skikkelig i klasserommet og de viste stort engasjement. Det ble god stemning og en god følelse for meg. De diskuterte seg imellom og utvekslet kunnskap med hverandre, gjennom samhandling. Jeg gikk rundt blant gruppene og veiledet 9

10 elevene. (Sidsel Tveiten, Veiledning mer enn ord, s ) Etterpå fylte vi inn deres forslag i min sol på tavla. Under denne prosessen ble det stilt mange spørsmål fra elevene og jeg følte vi fikk en god dialog. Jeg erfarte at elevene satt inne med mye kunnskap om temaet tenner og tannhelse. Allikevel stiller jeg meg spørsmålet: blir dette stor nok utfordring for elevene? Mange skrev i loggene sine at de hadde fått en god påminnelse om at det er viktig å pusse tenner morgen og kveld, bruke tanntråd og i tillegg hvor viktig det var og ikke drikke brus hver dag. Noen lovet også at de aldri skulle begynne med røyk og snus! I en av loggene derimot, beskriver en av guttene i klassen det slik: Jeg har sett mange solstråler, og hørt snakk om tenner. Men tannpleieren oppsummerte det jeg visste fra før. På spørsmålet i loggen om hva han hadde lært svarte han at det han hadde lært var to ord som kommer fra latin, karies og bactus. Karin: Etter gruppearbeidet i klassen ble det skrevet logg (Hartviksen og Kversøy s ) av hver enkelt elev. Det var 3 logger fra elevene som skilte seg ut fra de andre som gjorde inntrykk på meg. Disse elevene følte seg hørt, forstått og at de hadde fått kommet med sin mening (Hartviksen og Kversøy s ). En av disse elevene følte også seg tryggere. SØT modellen som en arbeidsmetode synes de var gøy og lærerikt. En annen opplevelse jeg fikk var en urolig elev. Jane gikk ut og inn av klasserommet og forstyrret sine medelever i gruppa. I starten overså jeg Jane, men når gruppa ikke fikk arbeidsro ba jeg Jane sette seg ned eller gå ut av timen min. Det endte med at Jane ble tatt ut av timen. (Skau s ) I ettertid har jeg tenkt på om jeg kunne møtt Jane på en annen måte. Hun satt mulig inne med mye nyttig for klassen? 10

11 Min konklusjon etter dette besøket: Jeg har erfart at kommunikasjonen mellom meg og de/den jeg møter, er viktig for å få interessen mot det jeg ønsker å formidle. Hvordan jeg møter eleven i klasserommet vil være viktig for meg i jobben videre. Jeg ønsker å få til et årlig samarbeid med en eller to klasser på hver skole, det er det jeg kommer til å ha som mål for meg. Eli: Da jeg tok kontakt med rektor på ungdomskolen, var de allerede godt i gang med juleforberedelser, prøver og tentamener. Derfor var jeg rimelig spent på om rektor ville ha interesse for Gunn Randi og mitt utviklingsarbeid. Jeg ble veldig lettet da han foreslo møte allerede mellom jul og nyttår. Han kom til og med til meg på mitt kontor! Jeg informerte om våre studier, om grunnlaget for valg av klassetrinn og om erfaringene vi har gjort oss i tannhelsetjenesten, og derfor ønsket å kartlegge et behov. Jeg påpekte at dette er et utviklingsarbeid, som senere kanskje kan brukes i samarbeid mellom tannhelsetjenesten og ungdomskulen. Før han gikk fra kontoret hadde jeg alle avtaler i boks. Rektor var bindeleddet mellom meg og kontaktlærer, og det fungerte veldig bra og var veldig tidsbesparende. I forkant informerte han om at der er en del subkultur, så Gunn Randi og jeg var ganske spente da vi kom inn i klasserommet. Selv om vi i fellesskap hadde en plan etter SØTmodellen for de to timene, var vi usikre på hvordan det ble tatt i mot og om vi klarte å holde ro i klassen. Litt uro var det til å begynne med, men informasjonen vi hadde fått av rektor gjorde at vi tok kontroll over klassen med god hjelp av kontaktlærer. Vi delte de inn i grupper og laget spilleregler gjennom denne kontrakten: (Hartviksen og Kversøy, «Samarbeid og konflikt» s.53 54) Å ville hverandre vel Ingenting er for dumt å si Alle får bli sett og hørt 11

12 To timer med gruppearbeid raste avgårde. Hvor var subkulturen? Vi så ingen. Derimot opplevde vi at det var en sammensveiset gjeng som virkelig engasjerte seg. Loggene var fantastisk å lese etterpå. (Hartviksen og Kversøy, «Samarbeid og konflikt» s ) De kunne mye om tenner og tannhelse, og jeg så at gjennom samhandling lærer de også av hverandre. Jeg opplevde at SØT modellen med kontrakt, pedagogisk sol og logg, ga oss gode verktøy og var lett å jobbe med. Dette vil jeg bruke i andre sammenhenger også. Gunn Randi: Jeg følte meg mer usikker på å gå inn i klassen med denne nye måten å jobbe på enn ved å gjennomføre et vanlig undervisningsopplegg. Jeg og Eli hadde i felleskap utviklingsarbeid i to åttende klasser på to forskjellige ungdomsskoler der vi brukte SØT modellen for å høre hva elevene kunne om tenner og tannhelse, og om hvordan de ville at tennene deres skulle være i framtida og hva de tenkte måtte til for å nå de ønskene. Vi hadde satt opp en kontrakt med klassen for samarbeidet før vi starta. (Se Eli sin historie) Lærerne hadde i forkant uttalt at disse var de beste 8 klassene på sin skole! De jobba ivrig og livlig i grupper med en skriver/talsmann og la fram sine tanker i plenum, disse ble samla i SØT soler på tavla. Etterpå ba vi de føre en logg på hva de hadde opplevd i løpet av skoletimen. I loggen til «Kari» skriver ho at «eg oppdaga at eg og klassa mi kan masse om tennene», mens «Joakim» sa at han opplevde timen «morsom, men kunne vært litt mer forklaring». I muntlig oppsummering til slutt sa også «Anette» at ho visste mye om det vi hadde snakka om men at ho ville vite mer om hvorfor og hvordan ting skjer; hvordan blir det hull, hvorfor er brus/syre skadelig o.sv. Disse oppdagelsene stemmer godt overens med det som alle vi i gruppa har erfart; ungdommene kan mye, men ønsker større utfordring og mer kunnskap om årsak. Jeg opplevde det som en morsom og inspirerende måte å jobbe på, elevene var aktive, nysgjerrige og frimodige! Dette vil jeg bruke i flere sammenhenger. 12

13 Anh: Da jeg var kommet inn i klassen, hørte jeg en jente som sa at jeg kom til å fortelle det som hun hadde hørt flere ganger tidligere på klinikken. Han skal si som mamma pleier å si det til meg, puss tennene dine, ikke drikk så mye brus. Du kommer til å få masse hull. Jeg lot som om jeg ikke hørte det. Jeg fulgte mine planer som planlagt. Mot slutten kom hun til meg og sa at «Jeg trodde at du skulle fortelle oss om hvordan vi skulle pusse tennene våre eller om hvor mye sukker det er i brusen. Jeg fikk en aha opplevelse. Du fikk meg til å tenke på hvordan jeg ville at tennene skal se ut i fremtiden. Jeg er ikke så flink å fortelle folk hva jeg gjør» sa jenta. «Via loggen kunne jeg skrive ned hva jeg tenker og ønsker og gjøre i fremtiden for å ta vare på tennene mine». Da spurte jeg henne om hun kunne dele loggen sin med klassen. Hun svarte ja med en gang(vedlegg 3). Randi Berit: Det var spennande å skulle gå inn og prøve SØT modellen i 8 klasse. SØT modellen førte til god dialog mellom tannhelsesekretær, tannpleiar og elevane. Den vekte mykje interesse om tenner og korleis vi påverkar oss sjølve til god eller dårleg tannhelse, karies og syreskadar. Elevane var utruleg ivrige, dei stilte spørsmål og var ivrige etter å fortelle kva dei kunne om tenner i forhold til kost og reinhald. Eg fekk tilbakemelding på at kvar og ein meinte dei må ta meir ansvar for eiga tannhelse/helse og at dei hadde har lært av kvarandre. Timen varte i 70 minutt, men vi kunne hatt lenger tid. Det var kjempekjekt å få 8.klasse til å samarbeide med oss tannhelsearbeidarar på denne måten, eg lærte utruleg mykje. Ein gut i den eine gruppa vart eg oppmerksom på, han deltok ikkje, eg gjekk bort og snakka med gruppa to gongar og sa at gruppeleiar måtte få alle til å delta. 13

14 Det viste seg at guten har lese og skrivevansker, men dette hadde eg ikkje fått melding om på førehand. På slutten av timen satt han med panna på pulten, eg tenkte mykje på den guten etter på. Det er veldig trist og sjå at enkelte dett utanfor, og kanskje ikkje får den hjelpa dei treng i skulen. Det kan fort gå utover helsa både fysisk og psykisk. Grete: Folkehelsearbeid med fokus på tannhelse i 8 klasse. Jeg har konkret gått inn for å fokusere på et ferdig produkt med elevene. Jeg ønsket meg tilbakemelding fra elevene hva de trodde om å lage en kul rapp om tema tannhelse. Ungdommene og læreren var meget positiv og vi fikk et godt samarbeid. Denne undervisningen ble tverrfaglig med norsk, musikk og it fag. ( Elevene laget en flott rapp som de fremførte for medelever i 8 klasse. (Se neste side). Denne rappen er eks. på tiltak. Jeg opplevde at elevene i norskundervisningen fikk en kreativ og lærerik oppgave med å lage denne fine rappen. På denne måten underviser elevene seg selv og medelevene i tannhelse. Vi i tannhelsetjenesten ble stolt og imponert av det ferdige produktet. Elevene har lagt rappen ut på YouTube. 14

15 Rapp: Du må huske å skylle, hvis ikke må du rotfylle Hvis du bruker tanntråd, er du ganske så rå Det er dessverre få, men vi mener at du MÅ Stopp, stopp, stopp med brus, den ødelegger slik at du ikke kan dra på cruise Ikke flekke tenner, bare skjule med dine hender I helgen får vi lørdagsgodt, Da må vi pusse ekstra godt Ref: Hvis du mister en tann, må du legge den i vann For da kommer det en mann Terje Tannfe, hehehehe Puss tennene hver morgen og kveld, Kanskje du oppnår lykke og hell? Hvis du ikke pusser godt, får du kanskje tannverk Det skal jeg love deg det er noe herk Nesten ingen bruker tannpirker, men jeg lover at det virker Tennene blir ekstra rene det må vi gjerne mene Tannlegeskrekk kom deg vekk! Vi må gå til tannlegen, få deg din egen Lørdagsgodt er vel og bra, får jeg mye blir jeg glad Hva var det jeg sa? MEN! I godis og brus, finner vi syre og sukker Tennene sier fra når nok er De etser bort, blir brune og gule Hullene blir store og hule Puss, puss, så får du en suss Ref: Hvis du mister en tann, må du legge den i vann... Det blir ikke hull i en tann som er ren Vi mener det samme, alle som en! 15

16 Her vil vi vise eksempler på pedagogiske soler som ble laget i noen av klassene vi var i: Pedagogisk sol: Situasjon 16

17 Pedagogisk sol : Ønske Pedagogisk sol: Tiltak 17

18 Eksempel på loggskjema/kort som elevene laget: 18

19 REFLEKSJON: DETTE OPPDAGET VI DA VI GJENNOMFØRTE UTVIKLINGSARBEID OM TANNHELSE I 8. KLASSER: Elever på 8. klassesteget har mye kunnskap om tenner, kosthold og tannhelse. Noen av elevene formidlet at tidligere tannhelseundervisning ofte har opplevdes kjedelig. SØT modellen som pedagogisk arbeidsmåte ga større elevdeltagelse. Elevene ga uttrykk for at de følte de ble sett, hørt og tatt på alvor. Når vi delte klassen opp i grupper ble vår funksjon mer som tilrettelegger (Hartviksen/Kversøy «Samarbeid og konflikt»s.20) og igangsettere, elevene selv fikk fortelle det de visste og ved å lytte til hverandre hadde vi også en opplevelse av at de lærte mer/oppdaget selv. Dette ble også bekreftet i loggene vi mottok i etterkant. Vi opplevde at SØT modellen bidrar til mestringsopplevelse hos elevene. Vi erfarte også at SØT modellen som pedagogisk hjelpemiddel gjorde at elevene reflekterte mer over egne tannhelsevaner og vurderte endring av vaner/uvaner. For oss folkehelsearbeidere som skulle lede og strukturere samtalene med 8. klassene var SØT modellen et godt verktøy som gjorde at også vi opplevde mestring i situasjonen. Ved å bruke logg fikk vi tilbakemeldinger fra elevene som vi kan se tilbake på og bruke til hjelp i videre utviklingsarbeid. For å få godt nok med tid til å gjennomføre arbeidet med de pedagogiske solene (SØT), logg og oppsummering erfarte vi at vi måtte ha minst to undervisningstimer. Erfaringene vi har gjort oss ved å bruke SØT modellen gjør at vi vurderer om vi kan bruke den til å utfordre elevene til å forske videre innen utvalgte tannhelsetema. 19

20 KONKLUSJON/VEIEN VIDERE: Vi har alle opplevd SØT modellen med kontrakt og logg som et svært godt og anvendelig verktøy. Den kan brukes både i arbeid med pasienter på klinikken og i møte med våre samarbeidspartnere, f.eks. skoler, helsestasjon, barnehage, pleie og omsorg, asylmottak og barnevern m.m. Vi har bare positive erfaringer fra våre utviklingsarbeid, vi har opplevd at denne arbeidsmåten gir deltagere som er engasjerte, som føler de blir hørt, sett og tatt på alvor. (Hartviksen og Kversøy s.46) Litteraturliste: Petter Mathisen, Rune Høigaard: Veiledningsmetodikk Kjartan Skogly Kversøy: ETIKK en praktisk vinkling Hartvik, M. og Kversøy, K. S: Samarbeid og konflikt to sider av samme sak Mæland, J.G: Forebyggende helsearbeid, folkehelsearbeid i teori og praksis Sidsel Tveiten: Veiledning mer enn ord Greta Marie Skau: Gode fagfolk vokser.2011 Lov om tannelsetjenesten (1983) Forsidebilde: 8.kl. fra Sunndalsøra ungdomsskole 20

21 Studiet i Folkehelsearbeid for tannhelsepersonell Tema nå: Tannhelsearbeid med 8.klassesteget/erosjoner, syreskader Del 1 Plan: Situasjon nå: Ønske: Tiltak: Jeg registrerer en forverring av kariessituasjon hos ungdom fra 12 til 18 år. Jeg ser mer syreskader og erosjoner i denne gruppa nå en tidligere. Jeg opplever at flere i denne aldersgruppa har dårlige kostholds rutiner og munnhygienerutiner. Jeg er usikker på om informasjonen vi gir individuelt når fram. Jeg vet for lite om ungdoms kunnskaper om sammenhengen mellom munnhygiene, kosthold, div. rusmiddelbruk, spiseforstyrrelser og tannhelse. Jeg vet for lite om skolens formidling av temaet og om hvilke kompetansemål som ligger om dette i lærerplanen. Jeg har pr. i dag ikke noe samarbeid med ungdomsskole eller helsesøster om denne aldersgruppa. Jeg ønsker at ungdom skal ha tilstrekkelig tannhelsekunnskap til å vite konsekvensene av sine valg med tanke på kosthold, munnhygiene, rusmiddelbruk. Jeg ønsker å overføre denne kunnskapen på en visuell og engasjerende måte der elevene selv får være aktive, både i planleggingen og gjennomføringen. Jeg ønsker en samarbeidskontrakt med ungdomsskolen som sikrer et årlig opplegg på 8. klassesteget. Jeg ønsker at ungdom skal få et positivt forhold til den offentlige tannhelsetjenesten, at de ser på oss som hjelpere og rådgivere, at vi vil de vel. Jeg ønsker at ungdom skal ha en positiv opplevelse av egen tannhelse. Jeg må opprette kontakt med rektor ved ungdomsskole, med kontaktlærere og med helsesøster. Jeg må planlegge disse møtene ved hjelp av SØT modellen. Jeg må finne ut hva lærerplanen sier om dette temaet. Jeg må evt. utarbeide et spørreskjema for å kartlegge kunnskaper om tannhelse i ungdomsgruppa. Jeg må huske å loggføre alt som skjer. Ulsteinvik Gunn Randi Solstad 21

22 Oppgave 1 Folkehelsearbeid med fokus på barn og unge Tana. Situasjonen min nå: Jeg har hatt tidligere årlig besøk i 5. og 10. klasse på skolene her i Tana. Jeg har ikke vært ute de siste to årene pga at jeg synes det ikke hadde noe hensikt. Elevene i 10. klasse var ikke interessert (min oppfatning), 5. klasse var interessert, men jeg har skrinlagt utadrettet i klasser. Har laget Power Point presentasjoner for klasser, barnehager, eldresenter, men ikke tatt de i bruk. Ønsket situasjon: Jeg ønsker meg et samarbeid med 8. klasse på skolene her i Tana. Jeg ønsker at mitt budskap skal være interessant for dem. Tiltak: Jeg har kontaktet en skole her i Tana per mail, der jeg informerte litt om studiet og oppgaven vi er i gang med. Jeg ba lærer spørre 8.klasse om de ønsket besøk av meg. Vi har satt datoen til 7. desember. Da skal jeg informere om denne prosjektoppgaven, og at jeg ønsker de med meg som en del av oppgaven. Om de er interesserte, vil jeg jobbe ut fra SØT modellen sammen med dem. Karin Johnsen Tana 22

23 23

24 24

25 25