Årsrapport 2003 fra programmer og faggrupper i Kultur og samfunn

Transkript

1 1 Årsrapport 2003 fra programmer og faggrupper i Kultur og samfunn Innholdsfortegnelse Program for samisk forskning 2 Program for språkteknologi 5 Etikk, samfunn og bioteknologi 8 Program for kulturforskning (KULFO) 12 Kjønnsforskning: kunnskap, grenser, endring 15 Kunnskapsutvikling i profesjonsutdanning og profesjonsutøvelse 19 ARENA Advanced Research on the Europeanisation of the Nation-State 22 Kommunikasjon, IKT og medier 26 Bolig og levekår 28 Velferdsprogrammet samfunn, familie, oppvekst 33 Regional utvikling 45 Arbeidslivsforskning 52 Kunnskapsgrunnlaget for nærings- og innovasjonspolitikken (KUNI) 60 Petropol 61 Evaluering av Reform Skatteøkonomisk forskning 68 RISIT 72 Kommuneloven 74 Byutvikling 77 Idrett, samfunn og frivillig organisering 84 Kunnskap, utdanning og læring 88

2 2 Program for samisk forskning Hjemmeside: Programperiode: Finansieringspartnere 2003: UFD og KRD Disponibelt budsjett 2003: 10,265 mill kroner Forbruk: 6,555 mill kroner Mål for programmet Programmets hovedmål er å rekruttere og stimulere til forskning som kan gi ny forståelse og nye perspektiver, og å stimulere til tverrfaglig og fler-institusjonelt samarbeid innenfor samisk forskning. Programmet skal ivareta og utvikle fagfelt, forskningsområder og -miljøer som til dels har svakere forskningstradisjoner enn de tradisjonelle og etablerte. Gjennom forskning innenfor hovedtemaene Samisk selvartikulering: uttrykk og betingelser og Samisk samfunnsliv: relasjonelle og institusjonelle aspekter skal programmet bidra til å bygge et kunnskapsgrunnlag som kan være til nytte både for samiske og norske beslutningstakere. Aktivitetsrapport Programbudsjett fordelt på tema, fag, institusjonstype og støtteformer, (i 1000 kroner) Tema Ant Disp. beløp Samisk forskning Annet Avsetning Sum Fag Disp. beløp Institusjon Disp. beløp Støtteformer Ant Disp. beløp Anvendt lingvistikk 827 UiB 1105 FoU-prosjekt Moderne historie (e. 1800) 319 UiO 1254 Dr. gradsstipend Nordisk arkeologi 846 UniTø 1486 Post doc stipend Norrøn filologi 535 NTNU Utenlandsopphold Samisk språk 212 Høgskoler 238 Studentstipend Samisk litteratur 35 Næringsliv Annet Sosialantropologi Sosiologi 3 Institutter 2900 Tverr/flerfag. samf.+andre 85 Utland 310 Tverr/flerfag. hum.+andre Div./NFR 2972 Informasjon & formid Tverr. innen humaniora 80 Prog. adm. utgifter Tverr/flerfag. innen samfunn 639 Fellesfag humaniora Avsetning Kunsthistorie 35 Sum Årsverk Menn Kvinner Totalt Dr. gradsstipend 1,6 4,7 6,3 Post doc stipend 0 0,3 0,3 Samlet vurdering av programmet Programmet viderefører de forpliktelsene som var inngått under den tidligere satsingen på samisk forskning, som KS har avsatt midler til siden Selve programmet startet sin virksomhet i 2001 med utlysning av midler for Programmet markerer en bevisst satsing på rekruttering av kvinner: Pr hadde programmet tildelt seks doktorgradsstipend (og finansierer to tildelinger fra tidligere), herav fire (fem) til kvinner, og av de åtte studentstipendiatene var sju kvinner. Litt under halvparten av prosjektlederne er kvinner.

3 3 Arbeider innenfor samisk språk og rettighetsproblematikk, og et bredt anlagt prosjekt om samenes historie og kultur i Nordland, plasserer seg tydelig innenfor programmets vedtatte tematikk. Fagprofil: Målt i antall prosjekter er sosialantropologi det største enkeltfaget, i tråd med tradisjonen innenfor samisk forskning, men det er like mange tverrfaglige prosjekter, noe som både reflekterer forskningsstrukturen i de samiske forskningsmiljøene og en intensjon i programmet. Deretter følger lingvistikk/filologi. Det er i overensstemmelse med programmets mål om at språklige aspekter skal være en viktig dimensjon. Antall prosjekter totalt sett fordeler seg nokså jevnt mellom samfunnsvitenskap og humaniora. Jus, forvaltning og tilgrensende tematikk er et stort forskningsfeltet i programmet. Institusjonsprofil: Programmets institusjonsstrategi dreier seg først og fremst om å bidra til å knytte sammen miljøer som arbeider med beslektede problemstillinger ved forskjellige institusjoner, men søknadsmassen har i liten grad gitt grunnlag for dette. Programmets prosjektportefølje er spredt på ni institusjoner, både institusjoner som tradisjonelt har drevet samisk forskning og andre. Universitetet i Tromsø er fortsatt den største enkeltinstitusjonen. Internasjonalisering: Av de 20 prosjektene programmet drev i 2003, hadde to urfolkstema av internasjonal karakter. Ett av disse hadde samarbeid med forskere i Norden, det andre (et studentstipend) hadde ikke internasjonalt samarbeid. Av de øvrige prosjektene var seks studentstipend hvor man neppe kan forvente særlig høy grad av internasjonalisering. Fem prosjekter hadde ingen registrerte kontaktnett utenfor Norge, to var publiseringsstøtte (omtalt under Formidling), de resterende hadde kontaktnett i hhv. Sverige, Finland, Russland og Australia. Flere planlegger internasjonal publisering. En stipendiat skal ta doktorgraden ved universitetet i Cambridge. Konferanser o.a. nettverkstiltak: I 2003 arrangerte Senter for samiske studier ved Universitetet i Tromsø i samarbeid med programmet en konferanse om rekruttering til samisk forskning, i forbindelse med et kartleggingsoppdrag fra programmet. Resultatet av selve kartleggingen foreligger ikke ennå, men konferansen var godt besøkt og vellykket. Resultatrapport Forskningsresultater og resultatvurdering: Ettersom de første søknadene ble innvilget med start i 2002, er det ikke grunnlag for noen resultatvurdering ennå. Det er heller ikke avlagt noen doktorgrader foreløpig. Publisering og formidling: For 2003 utlyste programmet støtte til formidling av samisk forskning i forbindelse med Forskningsdagene. Det kom inn ti søknader. Åtte av dem fikk innvilget ca kr. hver. Programstyret vurderer tiltaket som vellykket, og det er utlyst tilsvarende støtte for Programmet har dessuten gitt støtte til utgivelse av et temahefte med samisk innhold av DKNVS skrifter og toårig støtte til utgivelse av et samisk vitenskapelig tidsskrift. Samlet vurdering av framdriften På grunn av en vanskelig budsjettsituasjon i starten har programmet måttet legge opp til virksomhet av noe mindre omfang enn ønsket. Da programmet fikk en budsjettøkning til 8,2

4 4 mill. kroner, kunne man gå ut med en tilleggsutlysning av et bredere spekter søknadstyper med prosjektstart fra høsten 2003, men da var allerede nesten halve programperioden gått. Likevel har satsingen på rekruttering vært vellykket, både når det gjelder rekruttering av kvinner (se under Samlet vurdering av programmet) og samer. Opplysninger om etnisitet foreligger ikke for alle stipendiater, men av studentstipendiatene er seks av åtte samer (for de to siste foreligger det ikke opplysninger om etnisitet), og blant doktorgradsstipendiatene mener vi å kunne fastslå at iallfall to av de seks er samer. En særskilt satsing på kompetanseoppbygging ved høgskoler med ansvar for samisk forskning for 2003 var ikke vellykket, men har vist seg å få virkninger i Eksempel fra forskningen Et prosjekt tar utgangspunkt i at kvinnerepresentasjonen i Sametinget er lav og synkende og undersøker eventuelle effekter av den lave kvinnerepresentasjonen (7 av 39 representanter) på Sametingets underorganer, dagsorden i de forskjellige organene, hva slags innhold sakene får og hvordan de blir behandlet. Foreløpige funn går ut på at Sametinget er i utakt med sin egen uttalte målsetting om at likestilling skal være et gjennomgående perspektiv. I Sametingsrådet er det riktignok 40 % kvinner, men i møtelederskapet, valgkomiteen, kontrollkomiteen og tilskuddsstyret er kvinnene i klart mindretall. Særlig i tilskuddsstyret, som forvalter 23 % av Sametingets totalbudsjett, er kvinnerepresentasjonen påfallende lav, og kvinnene i dette styret er utpregete juniorer i forhold til mennene. Dagsorden i Sametinget er preget av saker som tradisjonelt oppfattes som manns-saker : Over halvparten omhandler naturbruk og forvaltning, primærnæringene og andre næringssaker. De mannlige sametingsrepresentantene har gjennomgående både mer politisk erfaring enn kvinnene og mer yrkesmessig erfaring fra de saksfeltene som behandles, og i debattene tar de oftere ordet og beholder det lengre. Sammenfallet mellom dominante saksfelt og mannlige representanter med relevant bakgrunn og politisk erfaring gjør at Sametinget framstår som mannsdominert. I budsjettdokument og årsmelding er strategier omkring kjønn sporadiske og i liten grad konkretisert på tiltaksnivå.

5 5 Program for språkteknologi Hjemmeside: Programperiode: Finansieringspartnere 2003: UFD/Forskningsfondet Disponibelt budsjett 2003: 21,5 mill kroner Forbruk: 13,9 mill kroner Mål for programmet 1. Styrking av grunnforskning og kompetanse innenfor datalingvistikk og taleteknologi, og språkteknologisk relevante områder innenfor andre fag som for eksempel informatikk/informasjonsvitenskap, fonetikk, lingvistikk og norsk språk. 2. Forskning og utvikling med sikte på å få fram språkteknologiske ressurser og verktøy for talt og skrevet norsk i ulike varianter, og sekundært også samisk. Aktivitetsrapport Programbudsjett fordelt på tema, fag, institusjonstype og støtteformer, (i 1000 kroner) Tema Ant Disp. beløp Tema Annet Avsetning Sum Fag Disp. beløp Institusjon Disp. beløp Støtteformer Ant Disp. beløp Datalingvistikk UiB 624 FoU-prosjekt UiO 4868 Dr. gradsstipend UniTø Post doc stipend NTNU 7454 Utenlandsopphold Høgskoler 200 Annet Fellesfag 7798 Næringsliv 434 Institutter Informasjon & formid Utland Prog. adm. utgifter Div./NFR 7898 Avsetning Sum Årsverk Menn Kvinner Totalt Dr. gradsstipend Post doc stipend Samlet vurdering av programmet KUNSTI er fremdeles i en tidlig fase. I løpet av 2003 ble prosjektporteføljen endelig avklart. For prosjektene som fikk bevilgning i 2002, ble dette det første ordinære driftsåret. Dernest ble det avviklet enda en søknadsrunde, som resulterte i ytterligere fire bevilgninger. Programstyret hadde i 2003 særlig oppmerksomhet mot samisk språkteknologi. Et møte med representanter for samiske språkteknologimiljøer ble avviklet i samarbeid med Program for samisk forskning, og i årets utlysing var det en spesiell oppfordring til samiske miljøer om å søke. Resultatet er blitt at ett prosjekt innenfor samisk språkteknologi har fått bevilgning. Med dette må en kunne si at programmet ganske godt har dekket de områdene som omfattes av programplanen, og at en har fått den hovedvekten på større samarbeidsprosjekter som var intendert. Programmets ambisjon om å bidra til kontakt og utveksling mellom de viktige språkteknologimiljøene i Norge er også fulgt opp i og med den årlige prosjektsamlingen, som denne gangen tok for seg Semantikk i KUNSTIs prosjekter. Dette er et tema med relevans

6 6 for alle, og tilbakemeldinger tyder på at prosjektdeltakerne har stort utbytte av en slik møteplass. Gjennom året har programmet på forskjellig vis søkt å bidra i bestrebelsene på å få etablert den norske språkbanken. Dette har skjedd i nært samarbeid med Norsk språkråd. KUNSTI har gjennom året fått en rolle i planleggingen av en ERA-nettsøknad innenfor EUs 6. rammeprogam. Dette har skjedd etter initiativ fra Nærings- og handelsdepartementet, og dreier seg om et fransk initiativ kalt LangNet. Mellom ti og femten land har vært engasjert i planleggingen av dette nettverkstiltaket for språkteknologi, hvor KUNSTI deltar på Norges vegne. Dette har vært det viktigste interansjonaliseringstiltaket, i tillegg til den internasjonale kontakten som prosjektenes aktiviteter innebærer. Arbeidet i 2003 har alt i alt gått som planlagt og i samsvar med programplanens mål. Planer for 2004 Arbeidet i 2004 vil, i tillegg til vanlig prosjektoppfølging, i hovedsak dreie seg om følgende: fortsatt deltakelse i ERA-nettarbeidet fram mot ferdigstilling av søknaden, og tilfelle bevilgning, oppfølging av de oppgavene som Norge blir tillagt innenfor LangNet vurdering av andre internasjonaliseringstiltak arrangering av det årlige prosjektmøtet for KUNSTI, hvor man i 2004 mest sannsynlig vil invitere eksterne deltakere fortsatt samarbeid med Norsk språkråd i arbeidet med å få etablert Norsk språkbank deltakelse i ulike interne og eksterne fora med relevans for den langsiktige kunnskapsoppbyggingen innenfor språkteknologi Eksempler fra forskningen FONEMA - Metodeutvikling for naturtro norsk talesyntese Talesyntese vil si å lage tale basert på en tekst, ved hjelp av en maskin, enten mekanisk eller elektronisk. Prosjektet FONEMA (gresk: lyd av tale) har som mål å frambringe en naturtro norsktalende datamaskinstemme ved å tilpasse den nyeste talesynteseteknologien til norsk. For at talesyntese skal lyde naturlig, kreves innsamling og systematisering av store mengder taledata. En interessant egenskap ved denne teknikken er at man har mulighet for å tilpasse stemme og personlighet til spesielle anvendelser, dialekter etc. Består databasen av oppleste nyhetsmeldinger, vil også den syntetiske talen, uansett tekstlig innhold, låte som en nyhetsmelding. Dette åpner for mange interessante muligheter, for eksempel: egne stemmeprofiler for bedrifter ( corporate voice ), for eksempel i en sentralbordtjeneste. taleprotese for talehemmede, der det vil ha stor betydning å ha en personlig stemme, med riktig kjønn, alder og dialekt dialekter, sosiolekter (f eks ungdomsspråk), applikasjonsavhengige talestiler osv. Metoder for rask utvikling av nye taledatabaser som grunnlag for nye stemmer og nye personligheter er derfor et viktig forskningstema. De første systemene som var basert på datadrevet bølgeformsyntese benyttet i stor grad svært arbeidskrevende, og dermed kostbare løsninger for utvikling av nye stemmer. I løpet av de siste årene er det imidlertid internasjonalt blitt foreslått en rekke metoder som muliggjør en utstrakt grad av

7 7 automatisering av denne prosessen. En viktig hensikt med prosjektet er å utvikle et sett av verktøy, spesielt tilpasset norsk talespråk, som kan automatisere prosessen med å lage nye stemmer/ personligheter for denne lydgenereringsmetoden. Motivasjonen for prosjektet er at dagens tekst-til-talesyntese for norsk er for dårlig for mange anvendelser. Med de siste års utvikling innenfor talegjenkjenning er det nå mulig å snakke med informasjonssystemer, Web-applikasjoner, bestillingssystemer, e-postsystemer, kalendere etc. Tale gjør betjeningen av slike systemer mye enklere enn dagens tastebaserte systemer. Talebaserte tjenester er ofte bygget opp slik at brukerne kan forestille seg systemet som en person som hjelper til med å utføre den aktuelle tjenesten i en samtale. Kvaliteten på den utgående talen, både stemmekvaliteten og måten maskinen snakker på, er med på å prege brukernes opplevelse av tjenesten. Det forventes at resultater fra dette prosjektet vil kunne utnyttes av kommersielle aktører på talesyntesemarkedet til å levere tredjegenerasjons talesynteseteknologi på norsk.

8 8 Etikk, samfunn og bioteknologi Hjemmeside: Programperiode: Finansieringspartnere 2003: FID, HD, LD, NHD, UFD Budsjett 2003: 5,2 mill kroner Forbruk: 2,9 mill kroner Bakgrunn og mål for programmet Før programmet ble opprettet i 2002 hadde det i Norge ikke vært noen bred forskningsinnsats rettet mot etiske, juridiske og samfunnsmessige aspekter ved bruk av moderne bioteknologi. I Forskningsmeldingen, St. meld. nr. 39 ( ) Forskning ved et tidsskille, og gjennom den politiske behandlingen av denne ble imidlertid Forskningsrådet oppfordret til å vurdere å etablere et eget tverrfaglig forskningsprogram om etiske aspekter i forbindelse med genteknologi. Forskningsrådet så også behovet for intensivert forskning, kompetanseoppbygging og formidling på feltet, og etablerte satsingen Etikk, samfunn og bioteknologi (ELSA-Norway 1 ) gjennom samarbeid mellom områdene i daværende organisasjon. Administrasjonen var lagt til Kultur og samfunn. Programmet ble ved reorganiseringen av Forskningsrådet i 2003 overført til Divisjon for strategiske satsinger, Avdeling for fremtidsteknologier. Programmet samarbeider nært med FUGE (Funksjonell genomforskning i Norge), som ligger i samme avdeling, og de øvrige bioteknologiske programmene i Forskningsrådet. Programmets mål er å bidra til kompetanseoppbygging innenfor etiske, juridiske og samfunnsmessige aspekter ved moderne bioteknologi, å utvikle forskningsbasert kunnskap på feltet og å styrke kommunikasjonen mellom eksperter og befolkningen når det gjelder moderne bioteknologi. Aktivitetsrapport I oppstartåret 2002 ble det igangsatt fire prosjekter innenfor programmet, hvorav ett om utvikling av et kurs i bioteknologi og etikk. Styret lyste ut midler på nytt med søknadsfrist 15. juni Det kom inn 9 søknader. Tre av disse ble innvilget, og det ble gitt støtte til forprosjekt for et fjerde. Ett av de nye prosjektene startet i 2003, de øvrige vil begynne i I tillegg vedtok styret å gi midler til et prosjekt for utvikling av forskerkurser i bioetikk med tilhørende formidling. Forskerutdanningsprosjektet er et samarbeid mellom Bioteknologinemnda, Etikk, samfunn og bioteknologi, Nasjonalt nettverk for forskerutdanning i etikk, samtlige universiteter i landet og Norges landbrukshøgskole. Med de nye prosjektene vil det være 5 doktorgradsstipendiater og en postdoktorstipendiat i programmet, i tillegg til at det finansieres et forprosjekt for ytterligere en doktorgradsstipendiat. Tematisk omhandler prosjektene problemstillinger knyttet til humanmedisin, GMO og bioprospektering, samt metoder for å foreta etiske vurderinger knyttet til moderne bioteknologi. I forhold til institusjonsprofil er det god spredning. De prosjektansvarlige institusjoner er universitetene i Bergen, Trondheim og Oslo, samt Norsk senter for bygdeforskning og Fridthjof Nansens Institutt. Programmet er i sin essens flerfaglig. I forskningen integreres humanistiske fag og samfunnsfag med naturvitenskap/ livsvitenskaper. Kjønnsperspektiver på moderne bioteknologi er ett av de 7 temaene som framheves i programplanen. Det er igangsatt et 1 ELSA Ethical, legal and social aspects (of modern biotechnology)

9 9 prosjekt der forskerne analyserer menns og kvinners persepsjoner av reproduksjon og bioteknologi i et kjønnsperspektiv. Internasjonalisering vektlegges i programmet, og samtlige av prosjektene har internasjonalt samarbeid. En av doktorgradsstipendiatene gjennomførte utenlandsopphold i Programbudsjett fordelt på tema, fag, institusjonstype og støtteformer, (i 1000 kroner) Tema Ant Disp. beløp Tema 1 Problemstillinger knyttet til klinisk forskning og humanmedisin Tema 2 Problemstillinger knyttet til GMO og bioprospektering (start 2004) Tema 3 Metoder for å foreta etiske vurderinger knyttet til moderne bioteknologi Tema 4 Rettsfilosofiske problemstillinger Tema 5 Utvikling av forskerutdanningskurser med tilhørende formidling (start 2004) Avsetning/adm Sum Fag Disp. beløp Institusjon Disp. beløp Støtteformer Ant Disp. beløp Fag 1 Bioteknologi UiB FoU-prosjekt Fag 2 Etikk UiO Dr. gradsstipend Fag 3 Filosofi UniTø Post doc stipend Fag 4 Juridiske fag NTNU Utenlandsopphold Fag 4 Sosialantropologi Høgskoler samfinans. Psykologi Næringsliv Felles fag Institutter Informasjon & formid. Avsetning Forskn.etiske Prog. adm. utgifter komiteer Avsetn./Adm Avsetning Sum Årsverk Menn Kvinner Totalt Dr. gradsstipend Post doc stipend 1 1 For å få et helhetlig bilde av Forskningsrådets innsats innenfor programmets virkeområde, er det også nødvendig å ta i betraktning den betydelige finansiering FUGE yter til prosjekter om etiske, samfunnsmessige og miljømessige aspekter ved funksjonell genomforskning. Programstyret for Etikk, samfunn og bioteknologi samarbeider nært med FUGE-styret om søknadsbehandling og oppfølging av prosjektene på feltet. Innenfor miljømessige problemstillinger deltar også programmet Biologisk mangfold i samarbeidet. FUGE igangsatte 5 prosjekter om etiske og samfunnsmessige perspektiver ved funksjonell genomforskning i I 2003 startet FUGE 3 prosjekter om etiske, samfunnsmessige og miljømessige aspekter ved genteknologiske metoder brukt innen akvakultur. Ett av disse prosjektene er rent naturvitenskapelig, de øvrige tverrfaglige. I tillegg vedtok FUGE å igangsette 3 prosjekter om etiske, juridiske og samfunnsmessige aspekter ved bruk og lagring av humant biologisk materiale (biobanker) for forskningsformål. De 3 biobankprosjektene samarbeider om opplegg for og avgrensing av prosjektene. De totale bevilgningene fra FUGE til forskning om etiske, samfunnsmessige og miljømessige perspektiver på funksjonell genomforskning utgjør for perioden kr 34 mill, jfr, tabellen nedenfor. Resultatrapport Prosjektene er i en for tidlig fase til at det foreløpig kan rapporteres omfattende resultater i form av publikasjoner. Det må tas i betraktning at de fleste prosjektene inneholder doktorgradsstipender, og har et langsiktig perspektiv. Vitenskapelig produksjon Antall i hele perioden

10 10 Artikler i vitenskapelige tidsskrifter med referee 1 Artikler i andre vitenskapelige tidsskrifter og antologier 1 Bøker (monografier, lærebøker, antologier (red.)) 0 Publiserte foredrag fra internasjonale faglige møter/kongresser Andre rapporter, samt foredrag og presentasjoner fra vitenskapelige/faglige møter 4 Formidling Allmennrettede formidlingstiltak 1 Brukerrettede formidlingstiltak Oppslag om prosjektet i media Doktorgrader Menn Kvinner Avlagte doktorgrader Samlet vurdering av programmet Satsingen er viktig ut fra den forventede betydningen av moderne bioteknologi for næringsog samfunnsutviklingen, behovet for kompetanseoppbygging og kunnskap på feltet, samt de store vitenskapelige utfordringer som ligger i denne type fler- og tverrfaglig forskning. Programmet er også sentralt i forhold til satsingen på Science and society (Vitenskap og samfunn) i EUs 6. rammeprogram. Søknadstilfanget har vist at det er betydelige behov for kompetanseoppbyggende tiltak i Norge på området, ikke minst knyttet til humanmedisinsk bioetikk. Styret for Etikk, samfunn og bioteknologi har valgt å ikke bevilge ut alle midlene i programmet med en gang, men å satse på en gradvis komptanseoppbygging og økning av kvaliteten på søknadene. Styret ønsker også å ha fleksibilitet til å kunne sette inn ressurser på prioriterte områder som stamcelleforskning. Samlet sett er Forskningsrådets bidrag til finansieringen til feltet gjennom Etikk, samfunn og bioteknologi og FUGE på et tilfredsstillende nivå. Planer for 2004 Styret gjennomførte i desember 2003 en egen utlysning av forskningsmidler knyttet til etiske, juridiske og samfunnsmessige utfordringer ved bruk av stamceller i klinisk forskning og humanmedisin, med søknadsfrist medio februar Det foreligger 4 søknader, og søknadsbehandlingen vil bli gjennomført i april Samme måned vil styret for Etikk, samfunn og bioteknologi og FUGE-styret arrangere et felles seminar for ELSA-prosjektene. Det vil bli avviklet 2-3 forskerutdanningskurser i bioetikk med støtte fra programmet. Forskningsrådet vil starte prosessen med å vurdere videreføring av aktivitetene innenfor programmets område etter dets utløp i Vurderingen vil også omfatte behov for ELSAforskning i forhold til andre fremtidsteknologier. Eksempler fra forskningen I et av prosjektene analyseres menns og kvinners persepsjoner av reproduksjon og bioteknologi i et kjønnsperspektiv. I prosjektet inngår et doktorgradsprosjekt og et postdoktorprosjekt. Doktorgradsprosjektet knyttes til to nye lovendringsforslag: Endring i Barneloven i forbindelse med vedgåing av farsskap, og endring i Bioteknologiloven knyttet til barnets rett til opplysning om sædgiver. Datainnsamlingen gjøres gjennom personlige intervjuer og analyser av debatt/oppslag i media. I postdoktorprosjektet er fokus på oppfatninger av kropp og graviditet i relasjon til ny teknologi. Viktig i prosjektet som helhet er hvordan forskning om bioteknologi og gener med vekt på reproduksjon formidles til publikum, og hvor informantene henter sin kunnskap fra.

11 11 I et doktorgradsprosjekt studeres grunnlaget for å utvikle praktiske metoder for å foreta etiske vurderinger i konkrete spørsmål knyttet til moderne bioteknologi. Prosjektet fokuserer på prinsippbaserte metoder, og tar sikte på å videreutvikle praktiske beslutningsverktøy, som etiske matriser. Resultatene av prosjektet vil kunne brukes av ulike råd/utvalg som arbeider med å nå konsensus i etiske avveininger i forhold til moderne bioteknologi, for eksempel forskningsetiske komiteer. Det utarbeides case i samarbeid med Bioteknologinemnda, og bioreaktorer og genmodififisert raps framstår som aktuelle å benytte.

12 12 Program for kulturforskning (KULFO) Hjemmeside: Programperiode: Finansieringspartnere 2003: UFD, KKD Disponibelt budsjett 2003: 13,9 mill kroner Forbruk: 6,1 mill kroner Mål for programmet Program for kulturforskning vil gjennom brede kulturanalytiske forskningsperspektiver utvikle den teoretiske og den allmenne forståelsen av samfunn og kultur. Programmet skal gi muligheter for grunnleggende langsiktig og tverrfaglig forskning av høy kvalitet, stimulere til kritisk refleksjon rundt kulturforskningens sentrale begreper og grunnlagsproblematikk generelt samtidig som det skal ta opp i seg aktuelle og samfunnsrelevante problemstillinger innenfor programmets brede forskningsfelt. Aktivitetsrapport Programbudsjett fordelt på tema, fag, institusjonstype og støtteformer, (i 1000 kroner) Tema Ant Disp. beløp Tema 1 Rettssystemet Tema 2 Politikk Tema 3 Litteratur Tema 4 Medier Tema 5 Ymse Annet Programadm. og programrefusjon, fageksperter, oppstartseminar etc. Avsetning Sum Fag Disp. beløp Institusjon Disp. beløp Støtteformer Ant Disp. beløp Litteraturvitsk. fag 1511 UiB 2629 FoU-prosjekt Medievitenskap 767 UiO 1231 Dr. gradsstipend Tverrfaglig hum. og andre 1997 UniTø Post doc stipend Sosiologi og andre samf.fag 735 NTNU Utenlandsopphold Høgskoler 842 Annet Næringsliv Institutter 665 Informasjon & formid Utland Prog.adm. utgifter 725 Div./NFR 950 Avsetning 7554 Sum Årsverk Menn Kvinner Totalt Dr. gradsstipend 0,95 0,21 1,93 Post doc stipend 0,54 0,58 1,12 Program for kulturforskning har ikke prioritert visse overordnede temafelt i programplanen. For den tredje generasjonen kulturforskningsprogram i Forskningsrådet var det snarere et behov for å formulere og framheve perspektiver og ståsteder for kulturforskningen. Forskningens gjenstandsområder var med andre ord mindre viktig i seg selv, så sant de enkelte prosjekter kunne bidra til å utvikle særlig den humanistiske kulturforskningen, teoretisk og metodisk. Likevel kan de 16 prosjektene som ble gitt bevilgning i den første søknadsrunden i 2003 stort sett grupperes omkring visse brede temafelt, som angitt over. Den tematiske fordelingen virker rimelig, og prosjektporteføljen gjenspeiler også at man etterspurte forskerprosjekter i utlysningen. Universitetet i Bergen har fått klart mest midler, noe som skyldes svært mange meget gode søknader derfra. Det var faglig kvalitet og programrelevans som var primærkriteriet for programstyrets søknadsbehandling, og man tok følgelig lite geografiske/institusjonspolitiske hensyn. En høy andel tverr- og flerfaglige

13 13 prosjekter i hovedsak med tyngdepunkt i humaniora, er etter programstyrets mening som det skal være, samtidig som også samfunnsfagene er representert. Samlet sett finansierer programmet 4 post doc-stipendiater og 6 ½ dr.gradsstipendiater, hvilket er et passe omfang, gitt programmets størrelse. Tre av de fire post doc ene er kvinner, mens halvparten av dr gradsstipendiatene er kvinner. Resultatrapport Som det framgår var 2003 programmets første ordinære driftsår. I forbindelse med programmets hovedutlysning av midler behandlet programstyret og administrasjon vinteren og våren 2003 hele 150 innkomne søknader, hvorav 16 prosjekter ble innstilt til bevilgning. Om lag 43 mill kr av programmets forventede totalbudsjett på 72,5 mill kr ble i fordelt i denne omgangen. Ett prosjekt er samfinansiert med KIM-programmet. De fleste prosjektene startet opp rett før eller rett etter sommeren. Tre prosjekter ble imidlertid utsatt til 1.1. og , i hovedsak pga. andre forskningsoppdrag av relevans for det aktuelle KULFOprosjektet. I november arrangerte man oppstartseminar for prosjektledere og andre i de 16 prosjektene, samt enkelte andre. Seminaret fokuserte det spesielt kulturanalytiske i noen av prosjektene. Formidling og forskningens forhold til offentligheten ble også viet spesiell plass. I tillegg ga programstyremedlemmer mer generelle innledninger knyttet til fellesperspektiver. Seminaret er en type møteplass som programstyret vil gjenta jevnlig. Programstyret har i 2003 også arbeidet med programmets formidlingsplan. Sentralt i denne er å se formidling som en integrert del av det å drive kulturforskningen og at formidling er ulike typer relasjoner mellom forskningen og det omliggende samfunn som forskningen er en del av. Formidling er med andre ord noe mer enn en en-veis presentasjon av resultater og fakta. Samlet vurdering av programmet Den enorme søknadsmengden tyder på at programmet og kulturforskning som sådan er omfattet av stor interesse, samtidig som det sier noe om behovet for forskningsmidler innenfor humanistisk og samfunnsvitenskapelig grunnforskning generelt og kulturforskning spesielt. Prosjektporteføljen dekker brede gjenstandsfelt, og det spennende i årene framover vil bli å se om og hvordan de kulturanalytiske perspektivene blir videre utviklet. Ennå er det for tidlig å se hvordan programmet som et felles rammeverk vil tre fram. Planer for 2004 I mars lyses det på ny ut forskningsmidler, denne gang med en viss avgrensing i tema kunnskapsstudier blir en fellesnevner. Avgrensningen skyldes bl.a. at omfanget av ledige midler til fordeling er langt mindre enn ved hovedutlysningen i 2002 (denne gang ca 19 mill kr) og at man derfor må sikre at det leveres færre søknader, men også fordi at kunnskapsanalyser kan gi en god komplettering av prosjektporteføljen og følgelig bidra til at programmet kan nå de målene som er trukket opp i programplanen. Høsten 2004 vil dermed i hovedsak bli preget av søknadsbehandling, men i tillegg vil programstyret og administrasjonen planlegge neste programseminar. Her kan spørsmål knyttet til normativ vs analytisk forskning være aktuelle tema, noe som også kan være

14 14 relevant for kulturpolitisk forskning, eksempelvis forskningsbaserte ja eller nei til kulturminnevern. Programmets strategi for formidling vil i mars bli presentert for prosjektlederne og andre, direkte og via programmets internettsider. Via internett vil også ytterligere informasjon om prosjektene og stoff om programmets fellesperspektiver, fra oppstartseminaret og annet, bli lagt ut. Det er ikke gitt eksempler og resultater fra forskningen, ei heller ført opp noen titler på referanselisten. Dette skyldes at prosjektene kun har holdt på i svært kort tid.

15 15 Kjønnsforskning: kunnskap, grenser, endring Hjemmeside: Programperiode: Finansieringspartnere 2003: UFD, BFD Disponibelt budsjett 2003: 13,4 mill. kroner Forbruk: 11,2 mill. kroner Mål for programmet Kjønnsforskning: kunnskap, grenser, endring er et tverrfaglig humanistisk og samfunnsvitenskapelig forskningsprogram som skal bidra til videreutvikling av kjønnsforskning som et eget kunnskapsfelt styrking og fornyelse av grunnleggende kjønnsforskning styrking av kunnskap og kritisk refleksjon om kjønn styrking av tverrfaglig og flerfaglig kjønnsforskning langsiktig kompetanseoppbygging gjennom rekruttering samt oppbygging og videreutvikling av gode fagmiljøer internasjonalisering av norsk kjønnsforskning I programmets første utlysning ble forskningsmiljøene invitert til selv å sette den tematiske dagsorden med utgangspunkt i programplanens føringer når det gjelder faglige perspektiver og tilnærminger. Dette gjelder også for utlysningen av midler med frist Selv om programmet ikke fokuserer på spesielle tematiske felt, kan hoveddelen av prosjektporteføljen, som p.t. består av i alt 25 prosjekter, grupperes under overskriftene kropp og seksualitet, maskulinitet, globalisering og migrasjon, barn og familie, lesbiskes og homofiles levekår. Aktivitetsrapport Fag Disp. beløp Institusjon Disp. beløp Støtteformer Ant Disp. beløp Allmennpedagogikk 415 UiB 1433 FoU-prosjekt Etnologi 490 UiO 4305 Dr. gradsstipend Felles fag samfunnsfag 2712 UniTø 181 Post doc stipend Nordisk litteratur 717 NTNU 1001 Utenlandsopphold 4 Psykologi 248 Høgskoler 1132 Annet Sosiologi 3417 Næringsliv Konferanser/seminar Tverr/flerfaglig hum 1135 Institutter 2600 Informasjon & formid Tverr/flerfaglig sam 4330 Utland Prog. adm. utgifter Div./NFR 2812 Avsetning Sum Årsverk Menn Kvinner Totalt Dr. gradsstipend 1,34 3,03 4,37 Post doc stipend 1,0 1,58 2,58 Programmet er tildelt øremerkete midler fra BFD til forskning om lesbiskes og homofiles levekår og historie. Det er fra 2003 startet opp fire slike prosjekter: Tre innenfor levekårsfeltet og ett om homoseksualitetens vilkår og ytringsformer i Norge I samsvar med Kultur og samfunns prioritering av samarbeidsprosjekter, har programmet bevilget midler til sju forskerprosjekter som involverer flere forskere/stipendiater. En særlig målsetting med disse prosjektene er langsiktig kompetanseutvikling og miljøbygging. I tråd med dette har programmet også tildelt midler til fem miljø- og nettverksprosjekter og to internasjonale konferanser/workshops. Doktorgradsstipend er primært gitt i tilknytning til forskerprosjektene. Det er videre tildelt postdoktorstipend til fem kvinner og en mann i løpet av perioden

16 16 Det er en klar overvekt av kvinner både blant stipendiater, prosjektledere og øvrige prosjektmedarbeidere. Dette gjenspeiler situasjonen i norsk kjønnsforskning generelt. Den institusjonelle spredningen er stor: Hvert universitet er representert med fra en til fire prosjekter. I tillegg er det bevilget midler til totalt tre prosjekter ved høgskolene (HiA og HiO) og til fem prosjekter i instituttsektoren. Universitetet i Oslo er den institusjonen som har flest prosjekter, totalt 9 av 25, derav 4 ved Senter for kvinne- og kjønnsforskning. Programmet er tverrfaglig med prosjekter innenfor ulike fagdisipliner, og mange prosjekter er flerfaglig sammensatt. Det er likevel en overvekt av samfunnsvitenskapelige fag. I styrets videre arbeid vil en vurdere om det er behov for spesielle tiltak for å få til en større faglig bredde i prosjektporteføljen. Som ledd i programmets vektlegging av internasjonalisering av norsk kjønnsforskning, ble det også i 2003 fordelt midler til utenlandsstipend for stipendiater/forskere på igangværende prosjekter. Det er et mål at flest mulig av programmets forskere skal gjennomføre et utenlandsopphold i prosjektperioden. Ved tildeling av midler til arrangementer prioriterer programmet støtte til internasjonale konferanser/seminarer som arrangeres av norske forskningsmiljøer. To slike konferanser/workshops ble avviklet i løpet av 2003, og det er gitt midler til ytterligere to i hhv og Programmet har som målsetting å støtte én slik konferanse pr. år i programperioden. Det rettes spesiell oppmerksomhet mot de mulighetene som finnes innenfor EUs 6. rammeprogram. I februar 2003 ble det i samarbeid med KILDEN og EU-forskningsinfo arrangert et todagers informasjonsmøte om muligheter for kjønnsforskere og kvinnelige forskere innenfor 6RP. Programmet har sammen med Tyskland og Frankrike vært medsøker til 6RP om et ERA-NET (SSA) for utredning og planlegging av et europeisk samarbeid på feltet kvinner i forskning. Prosjektet ble gitt bevilgning i 2003 og har oppstart i Programstyret tok i 2003 initiativ til møter med Komiteen för genusforskning i det svenske Vetenskapsrådet og Koordinationen for kønsforskning ved Københavns universitet. Møtene ble brukt til informasjonsutveksling og diskusjon av blant annet mulige samarbeid i forhold til EUs 6RP og planer om en nordisk forskerskole i tverrfaglig kjønnsforskning (sistnevnte skal nå realiseres). Ett resultat av denne kontakten er et planlagt seminar våren 2004, som NIKK er ansvarlig for, om forskningspolitikk i Norden med et kjønnsperspektiv. I november 2003 ble det arrangert et tredagers internt programseminar for alle som deltar på prosjekter med bevilgning under programmet. Hovedhensikten med et slikt årlig seminar er å skape en møteplass for diskusjon av teoretiske og metodiske spørsmål av felles interesse. I tillegg er formidling et fast punkt på seminarprogrammet. (For øvrige tiltak vises det til punktet om Internasjonalisering.) Resultatrapport Prosjektene på programmet startet opp fra og videre i løpet av høsten 2002/våren Det er derfor begrenset hvilke resultater det kan meldes om. Se for øvrig nedenfor under punktet Resultater fra forskningen. Programmet har inngått en avtale med KILDEN (Informasjons- og dokumentasjonssenter for kvinne- og kjønnsforskning i Norge) om formidling fra programmet. Dette innbærer blant annet at KILDEN utarbeider

17 17 formidlingsplaner i samarbeid med prosjektene, informerer om og formidler fra prosjektene på KILDENs nettsted og samarbeider med programmet om arrangementer. Dette arbeidet har kommet godt i gang i løpet av Administrasjonen i Forskningsrådet har ansvar for programmets egne nettsider. I løpet av 2003 har forskerprosjektene publisert en god del populærvitenskapelige og vitenskapelige artikler både i norske og internasjonale tidsskrifter. Det har også vært oppslag på KILDENs nettsider og i media. Samlet vurdering av programmet Av en total ramme for hele programperioden på 53 mill. kroner, er i overkant av 38 mill. kroner allerede fordelt på forskningsprosjekter, informasjon/formidling og programadministrative utgifter. Beløp til disposisjon for utlysning av forskningsmidler for siste halvdel av programperioden er knappere enn opprinnelig planlagt (ca 12 mill. kroner). Dette skyldes bl.a. en betydelig økning av stipendsatsene. Det er dessuten behov for å øke bevilgningene til informasjon og publisering i siste halvdel av programperioden. De aller fleste prosjektene er i rute i henhold til framdriftsplanene, og programmets planer for 2003 (som ble oppgitt i årsrapporten for 2002) er fulgt opp. Eksempler fra forskningen Politisk entydighet og sosial differensiering. En komparativ studie av skandinavisk statsfeminisme Resultater fra prosjektet inngår i boka Menn imellom. Mannsdominans og likestillingspolitikk av Hege Skjeie og Mari Teigen (2003). Denne handler om et trettiårig samfunnsprosjekt knyttet til visjonen om å bygge likestillingslandet. Det stilles spørsmål om hva som skjedde med ambisjonene og hvor det ble av likestillingsiveren. Analysene er konsentrert om holdninger til likestilling på toppnivåene i det norske samfunnet. Mer enn 1700 ledere i blant annet næringsliv, forvaltning, politikk, kulturliv, forskning og medier er intervjuet. Bare deler av partipolitikken og organisasjons- og kulturlivet viser unntak fra regelen om at maktens posisjoner er menns posisjoner. Svært mye samfunnsstyring formes med andre ord menn imellom. Hva betyr all denne mannsdominansen for hvordan likestillingen tar form som institusjonelt forankret politikk? Hvilke konsekvenser har mannsdominansen for de prioriteringer som blir gjort? I boka hevdes det at likestilling er et prinsipp med vikeplikt og at likestillingspolitikken blir et felt for institusjonell unnvikenhet. Til tross for likestillingsnormens selvfølgelighet og likestillingssnakkets brede plass i den norske offentligheten, tilordnes feltet gjennomgående de maktkonstellasjoner som allerede er. Når det gjelder holdninger til likestilling i befolkningen, viser det seg særlig stor likestillingspolitisk uenighet i de yngre aldersgruppene. Mens jenter i dag har likestilling som ryggmargsrefleks, er gutter klart mer ambivalente. Kroppens betydning. Konstruksjoner av kjønn i nordisk litteratur Siden kjønn bestemmes av kroppens utseende og egenskaper, kan litteraturens beskrivelser av kroppen fortelle oss noe om holdninger til kjønnet. Prosjektet har vist at framstillinger av kroppen er en svært viktig komponent i nesten all slags litteratur. Også der temaet tilsynelatende er noe helt annet, som for eksempel tro og livssyn, viser det seg at dette ofte, som hos Henrik Wergeland og Sigrid Undset, blir formulert gjennom forholdet mellom mann og kvinne, og at abstrakte ideer blir uttrykt gjennom maskuline og feminine skikkelser og karaktertrekk. Et kroppslig fenomen som tårer blir hos Bjørnstjerne Bjørnson i utstrakt grad brukt til å uttrykke følelser og karakterisere personer, men de bidrar også til at vi kan avlese kjønnsstereotypier og samfunnssyn i dem. Amalie Skram gir kroppen et eget språk, som i

18 18 tidens medisin blir fortolket som hysteri, og som vi i dag kan lese som et kroppslig svar på et kulturelt ubehag forbundet med kjønn og makt. Når heteroseksualiteten må forklare seg Delprosjekt: Er homoseksualitet en trend? Homoseksuelle har i vår kultur blitt sett på som forskjellige fra heteroseksuelle, men er forskjellene fundamentale eller er de marginale når en kommer til det dette skillet er bygd opp rundt, nemlig det seksuelle begjæret? Tar en utgangspunkt i pornografi rettet mot et lesbisk marked, så viser denne undersøkelsen at det erotiske symbolsystemet i denne pornografien er det samme som i pornografi beregnet på et heteroseksuelt marked, selv om plottet og aktørenes faktiske handlinger er til dels fundamentalt ulike. Bakgrunnen for denne slående likheten er at homoseksuelle blir preget av samfunnets dominerende heteroseksuelle erotiske koder og seksuelle praksiser. Det er ikke nok i seg selv å være tiltrukket av det samme kjønn for å bryte kodene knyttet til hva som oppfattes som begjær i en seksuell relasjon. Kodene veves sammen med konkrete seksuelle praksiser, som vil ha bestemte karakteristika i lesbiske relasjoner. Det er i samtiden flere eksempler på at lesbiske praksiser eksponeres i forskning, i mediebildet og i ungdomskulturen. Slik kan homoseksuelle praksiser få betydning for endringer i dominerende heteroseksuelle praksiser. Referanseliste Rapportnavn Type rapport ISBN nr/ferdigstilles Hege Skjeie og Mari Teigen: Menn imellom. Monografi Mannsdominans og likestillingspolitikk Anne L. Arnesen: Det pedagogiske nærværet. Inkludering i lys av elevmangfold Monografi (in press)

19 19 Kunnskapsutvikling i profesjonsutdanning og profesjonsutøvelse Hjemmeside: Programperiode: Finansieringspartnere 2003: UFD Disponibelt budsjett 2003: 16,6 mill. kroner Forbruk: 13,4 mill. kroner Mål for programmet Programmet har som strategiske mål: å utvikle forskningsbasert kunnskap knyttet til profesjonsutdanningene ved de statlige høgskolene å utvikle forskningsbasert kunnskap knyttet til profesjonsutøvelse å ta eit særlig hensyn til fag- og yrkesdidaktisk forskning, lærerutdanning og helse- og sosialfaglig forskning å utvikle faglig samarbeid mellom høgskoler og andre forskningsmiljø der forholdene ligger til rette for det. Aktivitetsrapport Tema Ant Disp. beløp FOU-prosjekter Annet Avsetning Sum Fag Disp. beløp Institusjon Disp. beløp Støtteformer Ant Disp. beløp Fag 1- Allemennped UiB FoU-prosjekt Fag 2-Felles fag samfun UiO Dr. gradsstipend Fag 3- Pedagogiske fag UniTø Post doc stipend Fag 4 - Tver/flere.samf NTNU Utenlandsopphold Fag 5- Tver/flere.samf+an Høgskoler Annet Næringsliv Institutter Ikke-aktiviserte midler Utland Informasjon & formid Div./NFR Prog. adm. utgifter Sum Årsverk Menn Kvinner Totalt Dr. gradsstipend 1 8,5 9,5 Post doc stipend 0,4 0,4 Programstyret har i 2003 arbeidet med en kunnskapsstatus for programmet, denne er under trykking ved årsskiftet. Rapporten oppsummerer de forskningsfeltene som er identifisert i programplanen, og vurderer nye forskningsbehov innenfor disse feltene. Det er arrangert et metodeseminar for prosjektledere og prosjektmedarbeidere. Institusjoner og fag Fordelingen mellom programmets fire hovedtema er tilfredsstillende. Det fag- og yrkesdidaktiske feltet ble styrket gjennom en særskilt utlysning i Det er totalt finansiert 33 forskningsprosjekter på programmet, hvorav 10 omfatter dr.gradsstipend og 1 post doc.

20 20 Med to unntak er stipendiatene kvinner. 15 av prosjektlederne er kvinner. 15 høgskoler har fått bevilgninger på programmet. Den største mottakeren av bevilgninger fra programmet er Høgskolen i Oslo, som er representert med til sammen 9 prosjekter innen lærerutdanning, fagdidaktikk, sosialfag og tverrfaglig profesjonsforskning. Det er engasjert to forskningsledere. Rannveig Dahle (NOVA) har ansvar for det profesjonsfaglige feltet, mens Torlaug Løkensgard Hoel (NTNU) har ansvar for fagdidaktikk. Forskningsledernes primære ansvar er søknadsvurdering, oppfølging av igangsatte prosjekter og nettverksbygging mellom prosjektene. Kjønnsperspektivet 15 av 33 prosjektledere er kvinner, mens 9 av 11 stipendiater er det. Kjønnsperspektivet er en viktig dimensjon i mange av prosjektene. Prosjektet Profesjonsutdanning i bevegelse ved Høgskolen i Oslo har dette som et hovedperspektiv. Kjønnsperspektivet har også blitt vektlagt i programstyrets vurdering av prosjektene. Humaniora Seks av de fagdidaktiske prosjektene er rettet mot humaniora, og ut over dette er to av prosjektene humanistisk orientert. Internasjonalisering Programstyret har prioritert å finansiere utenlandsopphold for flere av dr gradsstipendiatene. De to forskningslederene har som en av sine viktigste oppgaver å knytte prosjektene til internasjonal forskning på feltet. Det ble arrangert et skriveseminar i oktober, med fokus på metodiske utfordringer og forskningsmessig kvalitet innenfor den profesjonsrettede forskningen. Samlet vurdering av programmet Programmet har utløst stor aktivitet ved høgskolene, og KUPP har bidratt til å heve høgskolenes forskningsinnsats og deres kompetanse i forhold til å søke midler fra Forskningsrådet. De igangsatte prosjektene dekker i hovedsak de temaene som er antydet i programplanen. Med de nye midlene som ble bevilget fra UFD fra 2002, er det fagdidaktiske og skolerettede feltet styrket betydelig innenfor programmet. Planer for 2004 Det planlegges en sluttkonferanse for programmet i oktober 2004, med fokus på funn og resultater i prosjektene. Det vil også bli innlegg som vurderer prosjektenes kvalitet og betydning, og KUPP-programmets betydning for kompetanseoppbyggingen ved høgskolene. Programstyret vil også arbeide med sin egenevaluering, og med spørsmålet om hvordan forskningsfeltene kan videreføres på en best mulig måte. Eksempler fra forskningen Lærernes profesjonelle sikkerhet Prosjektet har undersøkt lærernes profesjonelle sikkerhet og usikkerhet i forhold til eget arbeid. Gjennomsnittlig svarer lærerne at de er minst sikre på det å legge til rette for læring og mest sikre på relasjoner. De yngste og de eldste lærerne er de som er mest usikre, og lærere som underviser i fag som de opplever at de ikke er kvalifisert til å undervise i er mindre sikre. Elever rapporterer mer læringsstøtte, mer emosjonell støtte og mer innflytelse når de har lærere som er mer profesjonelt sikre.

21 21 Videre rapporterer ungdomsskolelærere mindre profesjonell sikkerhet enn barneskolelærere. Ungdomsskolelærere rapporterer også mindre samarbeid enn barneskolelærere, de rapporterer mindre jobbtilfredshet og mer rolletvetydighet. Undersøkelsen viser bl.a. at det er de færreste lærere (når vi ser på det totale utvalget) som oppgir at de blir observert og drøfter observasjonen med kolleger etterpå. 65% av lærerne svarer at dette aldri har skjedd, og nesten 18% svarer svært sjeldent lærere svarte på spørreskjema hvor de blant annet ble bedt om å svare på hvor sikre de er på elevers læring og det å legge til rette for læring (didaktisk sikkerhet), hvor sikre de er på undervisningsmetoder (praktisk sikkerhet) og hvor sikre de er på det å bygge relasjoner med og mellom elever og foresatte (relasjonell sikkerhet). I tillegg har er elevsvar på spørsmål om lærerstøtte og det å ha innflytelse på læringsaktiviteter fra mer enn 2000 elever i 6. og 9. klasse kombinert med de lærerne som svarer for 6. og 9. klasse i lærerutvalget. Tanke, ord og gjerning Prosjektet har studert kunnskapstilegnelsen innenfor sykepleierutdanningen, som dels er praksisorientert og dels teoretisk. Det påfallende i studien er at studentene lar seg engasjere av egne erfaringer og egne preferanser, mer enn av vanlige pedagogiske læringsmål. De søker kunnskap som er nyttig for dem selv, og lytter innover i seg selv etter hva som er viktig og betydningsfullt, heller enn å lete i pasientens situasjon. Dette støter samtidig an mpt den tradisjonelle læringslogikken, og utdanningen makter ikke å forløse det potensial som ligger i studentenes erfaringer. Løsningen på dette kan være å løsne på den ensidig rasjonelle didaktiske tankegang, og åpne mer for studentenes egen oppfatning av mening og sammenheng. Referanseliste Rapportnavn Type rapport ISBN nr/ferdigstilles Elaine Munthe: Teachers professional certainty Universitetet i Oslo, 2003 ISSN Hvordan, hvor mye og hvorfor studerer studentene? Rapport Høgskolen i Oslo ISBN: Per Olav Aamodt og Lars Inge Terum (red) 2003 Solvoll/Heggen: Læring i sykepleiepraksis. Universitetforlaget 2003