FolkogforsVar Nr

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "FolkogforsVar Nr. 5 2013"

Transkript

1 FolkogforsVar Nr Norges forsvar inn i fremtiden

2 Kjære leser I dette årets siste nummer av bladet, skal vi bli nærmere kjent med deler av et samt se litt på noe av den nye teknologien et har tatt i bruk. Det er mange endringer i et denne høsten. Ny forsvarssjef og ny forsvarsminister skal ta over roret. Nytt utstyr skal fases inn, og nye investeringer skal diskuteres. Vi har besøkt ubåtvåpenet, sett litt på droner og vi har tatt en prat med den nye veteraninspektøren, generalmajor Kristin Lund. Et lite blikk ut i verden blir det også, til det fransk-britiske forsvarssamarbeidet og til Italias mange politiske utfordringer. Vet du forresten at Folk og er mye mer enn bare et blad? Vi arrangerer en rekke seminarer og studieturer, og på midtsidene kan du denne gangen lese litt mer om organisasjonen vår. Fra neste år blir det også noen endringer her i Folk og s blad. Mangeårig redaktør Nan Cecilie Johnstad går fra årsskiftet over til nye utfordringer. Vi takker henne for innsatsen, og ønsker henne lykke til videre! F F ARBEIDSUTVALGET I FOLK OG FORSVAR: Leder: Per Steinar Jensen (NHO) Nestleder: Hans-Christian Gabrielsen (LO) Generalsekretær: Monica K. Mattsson Kämpe Utgivelser: Kontaktbladet utgis 5 ganger pr. år. Håper at du finner lesestoff av interesse - god lesning! Monica K. Mattsson Kämpe Annonser: Bladet tar ikke annonser. Abonnement: Bladet sendes gratis til interesserte, og abonnement kan tegnes ved å sende inn bestillings seddel på siste side eller på innhold ARTIKLER: En veteran for veteranene Kristin Lund blir ny veteraninspektør s. 4-5 Ubåtvåpenets fremtid s. 6-7 Droner s. 8-9 Oppdrag Adenbukten s For fred, frihet og demokrati s Samarbeider for å komme ut av skyggenes dal s Italias kaos Europas problem? s En sivilist på dypt vann s FASTE SIDER: Leder s. 2 Smått & stort s. 3 og 21 Leserinnlegg s. 21 Organisasjonsstoff s. 22 og 23 Info-publikasjoner s. 24 Opplag: Pr. oktober 2013: eks. De som ønsker innsendt stoff og bilder i retur må angi returadresse tydelig. Innholdet i artikler og kronikker står for forfatternes eget syn, og representerer ikke nødvendigvis Folk og s offisielle mening. Utgiver: Folk og Adresse: Arbeidersamfunnets plass 1c, 0181 Oslo Telefon: Tlf: Telefax: Forsiden Norge skal som kjent kjøpe nye jagerfly av typen F35 Joint Strike Fighter Lightning II. Forsidebildet viser US Marine Corps versjon av dette flyet, da det ble testflydd med eksterne våpen over Maryland i USA i februar Denne versjonen er lagt for kortere take off/ landing enn den versjonen av flyet som Norge kommer til å kjøpe. Foto: Reuters/Scanpix FolkogforsVar Nr Norges forsvar inn i fremtiden Internett adresse: E-post-adresse: Ansvarlig redaktør: Monica K. Mattsson Kämpe Redaktør: Nan Cecilie Johnstad E-post red.: ISSN GRAFISK PRODUKSJON: Layout: punkt&prikke Formidling: 2punkt as Trykk: RK Grafisk AS Oppslaget; spesialstyrke; en mindre militær enhet som har spesielle oppgaver innen rekognosering, ukonvensjonell krigføring og spesialoperasjoner. I mange land har spesialstyrker en rolle innen kontraterrorisme, ofte i samarbeid med politistyrker. Tradisjonelt utfører spesialstyrker oppdrag innen fem kategorier: kontraterrorisme, ukonvensjonell krigføring, tilretteleggelse av fremmede staters indre forsvar, rekognosering og direkte anslag. Sitatet Vi sover trygt i våre senger fordi modige menn står klare i natten for å bruke vold mot de som vil oss vondt. - Winston Churchill

3 Tettere samarbeid med Danmark Norge og Danmark ser på mulighetene for å samarbeide tettere, særlig om felles utfordringer i nord. En stor delegasjon fra det danske forsvarsdepartementet, sstaben og sivile institusjoner i Danmark besøkte oktober sdepartementet (FD) i Oslo og ets operative hovedkvarter i Bodø, samt Hovedredningssentralen i Nord-Norge. De fikk presentert nåværende og planlagte norske kapasiteter, policy og hvordan Norge ser på utfordringene i nordområdene i et sikkerhetspolitisk perspektiv. Danskene ser på nordområdene og Arktis som svært viktige i tiden fremover, og ønsker å undersøke mulighetene for å utvide samarbeidet med blant annet Norge. - Jeg ser store likheter i hvordan vi ser på utfordringene i nordområdene. Norge og Danmark har mange felles utfordringer. Våre behov for kapabiliteter og kapasiteter for å kunne møte økt aktivitet og den økende betydningen av nordområdene gir oss samarbeidsmuligheter på svært mange områder. Jeg håper vi kan videreutvikle det gode samarbeidet i tiden fremover, sier avdelingssjef (tilsvarende norsk ekspedisjonssjef) Kim Jesper Jørgensen i avdelingen for plan og operasjoner i danske FD. Norge i ny lederrolle i NATO Norge har undertegnet en avtale om å spille en ledende rolle i NATOs arbeid for bedre styresett. Det nylig etablerte «Senter for integritet i forsvarssektoren» i Oslo har nå ansvaret for iverksettingen av NATOs trenings- og utdanningsplaner innenfor alliansens «Building Integrity-program». Jeg er svært fornøyd med at NATO spurte Norge om å ta på seg dette ansvaret, sier forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen. Dette viser at Norge er blant de ledende nasjonene når det gjelder vekt på integritet og godt styresett i alliansen. Rollen som Department Head innebærer å være formell faginstans for NATOs utdannings- og trengingsplaner på feltet. Dette vil skje i samarbeid med NATOs politiske og militære ledelse som vil definere de formelle kravene. I tillegg vil senteret bidra til kompetanseutviklingen i NATO og for allierte og partnerland. Ny forsvarsminister 16. oktober presenterte Erna Solberg sin nye regjering. Ine Marie Eriksen Søreide (H) tar over posten som forsvarsminister etter Anne Grete Strøm Erichsen. Ine Marie Eriksen Søreide har vært innvalgt på Stortinget fra Oslo siden 2005, og ledet Stortingets utenriks- og forsvarskomité fra I utnevnelsen sa statsminister Erna Solberg at Søreide er en grundig politiker med stor sakskunnskap. Hun nyter stor respekt i forsvarskretser, og vil bli en utmerket forsvarsminister. Nytt toppmoderne fartøy til Kystvakten ngen vil styrke Kystvakten for fremtiden. Nordkappklassen skal fases ut, og i 2016 skal det første nye toppmoderne fartøyet erstatte KV Andenes. KV Andenes tilhører Nordkapp-klassen som har vært i trofast tjeneste i over 30 år. Fartøyene har vært godt tilpasset tjenesten de har gjennomført, men begynner nå å bli gamle. Derfor vil regjeringen som et ledd i Nordområdesatsingen gå inn for kjøp av nye toppmoderne kystvaktfartøy for å erstatte denne fartøyklassen, og begynner med et som skal erstatte KV Andenes. - Situasjonen i Nordområdene forandrer seg konstant. For å møte utfordringene som kommer må vi være best mulig rustet. Derfor vil regjeringen i statttet for 2014 foreslå at vi skal kjøpe et nytt helikopterbærende og isforsterket fartøy som er planlagt levert i 2016, sier forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen. Det er ikke snakk om å kjøpe flere fartøyer, men å erstatte gamle med nye, moderne og fremtidsrettede fartøy. Utfordringene i dag og de som kommer i fremtiden i nordområdene er store. Når trafikken gjennom Nordøstpassasjen etter hvert øker må Norge være beredt til å kunne ivareta norske interesser og områder. - Kystvakten møter krav og forventninger fra mange aktører som blant annet fiskeri- og havbruksnæringen og oljebransjen. Beredskap i forhold til miljøvern er også et krav som blir viktig i fremtiden. Det er derfor viktig at vi har fartøy som kan møte disse utfordringene. Vi må følge med, og helst ligge i forkant teknologisk, sier forsvarsminister Anne-Grete Strøm- Erichsen. Planen er at det nye erstatningsfartøyet skal være på plass i Den kalde krigens historie sdepartementet har, i samarbeid med Kulturdepartementet, besluttet å gi økonomisk støtte til en ekstern utredning av hvordan kaldkrigshistorien best kan ivaretas i nord. Den landsdelen som ble mest berørt under Den kalde krigen, var Nord-Norge. Med grense mot Sovjetunionen i øst og Nord-Atlanteren i vest var det uunngåelig. Hele regionen opplevde en kraftig militær utbygging i denne perioden, men også den største velstandsøkningen i vår historie. Dette handler både om vår forsvarshistorie og vår sivile historie. Derfor går sdepartementet og Kulturdepartementet nå sammen om et prosjekt der de skal se på ulike alternative løsninger for å formidle dette videre. Kilde: et.no Paragrafen: Anerkjennelse; begrep i folkeretten om en stats aksept av en annen stat og/eller styre etter en statsomveltning. Kan også beskrives som en handling der man gir til kjenne at man aksepterer en nyopprettet stat eller styre med status som nettopp det, og de rettigheter og plikter som det medfører. Folk og 3

4 En veteran for veteranene - Kristin Lund blir ny Det er en svært erfaren offiser som nå tar over stillingen som veteraninspektør. Kristin Lund ble generalmajor i 2009, da hun gikk inn i stillingen som GIHV - generalinspektør for Heimevernet. Da brøt hun også en annen barriere ved å bli Norges første kvinnelige general. Nå tar hun altså skrittet videre til et annet viktig arbeidsfelt. Veteraninspektør er en relativt ny stilling i det norske et. Hun overtar jobben etter generalmajor Robert Mood som i 2011 trådte inn i den da nyopprettede stillingen. Over nordmenn har vært ute i ulike internasjonale operasjoner i over 40 ulike land. Så å si alle av oss kjenner en veteran. Vi har tatt oss en prat med den påtroppende veteraninspektøren. Kristin Lund, nå går du fra å arbeide med Heimevernet, det grunnleggende landforsvaret her hjemme, til veteranarbeid. Hvordan blir overgangen? - Jeg ser en naturlig sammenheng mellom de to arbeidsfeltene. Heimevernet er en stor organisasjon, geografisk fordelt over hele landet. En stor andel HV-soldater har også erfaring fra internasjonal tjeneste. Gjennom de siste fire årene som GIHV har jeg tilegnet meg mye erfaring og kunnskap som jeg også kan trekke veksler på i den nye jobben. Du har jo også selv en omfattende internasjonal erfaring? - Ja, jeg har selv vært ute i en rekke internasjonale operasjoner, både i Libanon, i Gulfen, på Balkan og i Afghanistan, for å nevne noen. Jeg vet jo litt om de erfaringer en veteran sitter med, og hva som fungerer i systemet. Er det noen utfordringer som du ser som spesielt viktige å ta tak i, i den nye stillingen? - Det har vært en betydelig utvikling i veteranarbeidet de siste årene, og man kan vel si at vi har gått fra å være ganske dårlige til å få en god del ting på plass. De som trenger hjelp, må selvfølgelig få det. Det er imidlertid viktig å understreke at de fleste veteraner først og fremst er en ressurs for samfunnet de kommer tilbake til. Jeg ser meg selv også som en ressurs, siden jeg har de erfaringene som jeg har. Og jeg har vel faktisk aldri møtt en veteran som ikke har opplevd egenutvikling gjennom tjenesten. Man lærer å kjenne sin egen kapasitet og sin egen begrensning. Levekårsundersøkelsen blant veteraner i forsvar og politi som ble presentert nå i høst, viser også at majoriteten kommer ut styrket etter internasjonal tjeneste. Det er viktig at samfunnet i større grad anerkjenner at disse menneskene er en viktig ressurs. Ja, tror du samfunnet altså «folket» har nok forståelse for den jobben som gjøres av et i internasjonale operasjoner? Forstår man soldatrollen og verdsetter man det arbeidet som faktisk gjøres, uavhengig av politikk og synet på den enkelte operasjonen? - Vel, politikerne har nok ikke alltid nok kunnskap om hva vi har gjort og hva vi står for. Det kan føre til manglede forståelse og anerkjennelse både fra politikerne og fra folk flest. Nåværende forsvarsminister (Anne Grethe Strøm-Erichsen, red.) har lagt mye vekt på dette, og vi har tatt noen viktige skritt i riktig retning. Jeg håper at den påtroppende regjeringen vil holde et like stort fokus på dette viktige arbeidet. 4 Folk og

5 veteraninspektør Min jobb som veteraninspektør blir jo, i samarbeid med forsvarssjefen, å bidra til nettopp det. Våre soldater ute i operasjoner risikerer jo faktisk livet for noe som våre folke valgte politikere mener er viktig nok til at vi skal gjøre det. I andre land, som f.eks. USA, får soldater en helt annen anerkjennelse. Kommer man i uniform, stopper folk opp for å hilse på deg og takke for innsatsen. Hvordan har utviklingen vært i veteranarbeidet? - Det er stadig en utvikling i arbeidet, og nye aktiviteter åpner seg for veteran ene. Det er viktig å legge til rette for møter mellom veteranene, både for de som er skadd og de som er friske. Og også mellom friske og skadde veteraner det er viktig å kunne snakke med folk som har de samme erfaringene som en selv, men som kanskje har taklet dem på en annen måte. Kamerathjelp er et nyttig virkemiddel. Det er også viktig å samle folk med felles interesser, gjennom for eksempel MC-gruppa og hundegruppa. Frivillige organisasjoner er viktige i dette arbeidet, og det er viktig å se på samarbeidet med et. et skal fornye seg, og det er viktig at de midlene vi får tildelt brukes på en best mulig måte. Dette er et arbeid som min forgjenger Robert Mood startet på en forbilledlig måte. Selv om handlings planen nå er vedtatt, må vi allikevel fornye oss kontinuerlig. Det er viktig med synlighet i samfunnet, og vi må spille på lag med de mange ildsjelene vi finner rundt om i landet som har veteranarbeid som sin hjertesak. Det er for øvrig også en gruppe jeg ble kjent med gjennom Heimevernet der er det også mange ildsjeler! Så det er forskjell på hjemkomsten for en veteran nå, og for eksempel en Libanoneller en Balkan-veteran på 80- eller 90-tallet? - Da jeg var i Libanon fikk vi en medaljeparade, men deretter var det bare å levere inn utstyret og komme seg hjemover. Det var lite oppfølgingstilbud. Riktignok var det et spørreskjema man skulle fylle ut, men de som kanskje slet litt torde ikke å si noe om det. Da ville konsekvensen sannsynligvis være at man ikke fikk flere oppdrag ute. Oppdragene på Balkan ble nok heller ikke forstått av forsvarsledelsen her hjemme enkelte opplevde nærmest at det ble sett på som en «ferie». Det var liten mulighet til å overføre erfaringen og lærdommen til neste pulje som skulle ut, og det var nok ikke så motiverende. Personellet som har vært ute har ofte vært i de mest utsatte områdene, og besitter en unik kunnskap de vet hva de snakker om. Fortsatt i dag er det nok slik at det sivile hjelpeapparatet vet for lite om situasjonen man har vært oppe i. De som trenger hjelp, må få det, og det betyr at hjelpeapparatet må få høyere kunnskap om problematikken, for eksempel gjennom kurs og factfinding-turer til de aktuelle områdene. Det vi har blitt flinkere til er et ordentlig mottak ved hjemkomst, og en faglig debrief av soldatene. Et fysisk tegn, som de ulike merkene i «salaten» på uniformen, gjør at man kjenner igjen kolleger med lignende erfaringer som en selv, og kanskje finner det lettere å starte en samtale. Det «å lande» etter et utenlandsoppdrag tar lenger og lenger tid, jo flere operasjoner man har vært ute i. Det er derfor et gode å kunne sende ut flere fra samme avdeling, som også går tilbake til avdeling ved hjemkomst. Det er mye mer utfordrende å være en «enslig svale», for eksempel en stabsoffiser i flernasjonale staber. Familie og venner er også viktige støttespillere. Vi har jobbet med å bedre informasjonen til de pårørende, både under selve oppdraget, men også om hvordan man tar imot en hjemvendende veteran. Noen sluttord til Folk og? Min deltakelse i internasjonale operasjoner har formet meg som leder og gjort meg til den jeg er i dag. Jeg ser veldig frem til å starte i den nye jobben, og identifiserer meg med gruppen jeg skal jobbe med. Jeg har reist mye rundt i landet i min nåværende stilling, og planlegger med at det fortsetter også i den nye jobben. Ser fram til å bli bedre kjent med alle ild - sjelene og ressurspersonene rundt om i Norge! FAKTA GENERALMAJOR KRISTIN LUND Påtroppende veteraninspektør høsten Lang karriere i et gått gradene fra transportsersjant ved Brigaden i Nord-Norge i 1980, via en rekke operative og stabsstillinger, til NK for Hærens styrker og sjef Østerdals garnison, før hun ble Generalinspektør for Heimevernet i Bred internasjonal erfaring fra blant annet FN-operasjoner i Libanon og i Gulf-landene, samt NATO-operasjoner på Balkan og i Afghanistan. FAKTA LEVEKÅRSUNDERSØKELSEN «Veteraners levekår - s- og politipersonell som har deltatt i internasjonale operasjoner» Undersøkelse foretatt av Statistisk Sentralbyrå høsten 2012 Et utvalg på personer ble intervjuet, herav forsvarsansatte og 500 politi. I hovedsak menn i alderen år 52 % av forsvarsveteranene hadde opplevd å være i akutt livsfare 44 % har vært vitne til alvorlig skade eller død blant sivile Veteranene har høy grad av deltakelse på arbeidsmarkedet sammenlignet med referansegruppene, samt omtrent likt sykefravær Gjennomgående høy inntekt, og inntektsforskjellen mellom kvinner og menn er mindre blant veteraner enn i referansegruppene Veteraner har minst like god både fysisk og psykisk helse som referansegruppen Veteraner er aktive sosiale personer med gode nettverk av venner og personer de kan stole på, og bidrar aktivt med gratisarbeid for organisasjoner. De har noe mindre familiekontakt enn andre Tillit til medmennesker er like høy blant veteraner som blant andre, men veteranene rapporterer likevel oftere enn andre at folk rundt dem viser lite interesse for det de gjør. Hele rapporten kan finnes på Av Monica K. Mattsson Kämpe Folk og 5 Foto: Anne Marie Kvamme, Folk og

6 Ubåtvåpenets frem Det norske ubåtvåpenet har rundet 100 år, og dets fremtid er under debatt; skal de eksisterende ubåtene oppgraderes eller skal det investeres i helt nye båter? Ubåtene har utviklet seg fra å være overflatefartøy som kunne dykke for å unngå sine fiender, til å bli viktige militærstrategiske fartøy som opererer skjult fra det går fra kai til det kommer tilbake. I dag er det stor satsning på ubåter på verdensbasis, og det er mange land som er i ferd med enten å oppgradere eksisterende flåte eller investere i ny. Flere ubåtnasjoner vokser frem, særlig i Asia og landene rundt Sørkinahavet der situasjonen til sjøs er svært spent. USYNLIG, MEN TILSTEDE Ubåtene er det eneste krigsfartøyet som kan operere skjult bak fiendens linjer, og er dermed et viktig strategisk virkemiddel. De spiller også en sentral rolle i overvåkning og etterretning fordi de kan komme svært nær andre fartøy av interesse uten å gi seg til kjenne, og kan brukes i farvann der man ikke har luftromsmakt. Alle de andre militære kapabilitetene et har er svært synlige i samfunnet når de rykker ut og under jobben de utfører. Kapabiliteter som for eksempel F16, fregatt eller korvett er av/ på-enheter de er enten i bruk, eller ikke og det er lett for andre å vite når de er på. Ubåtene har et enormt usikkerhetsmoment ved seg fordi de kanskje er tilstede, kanskje ikke, og gir dermed den politiske ledelsen stor strategisk handlefrihet. Det er ikke uten grunn at Ubåtvåpenets motto er Usynlig, men tilstede. Den største styrken til ubåtene er at ingen kan vite nøyaktig hvor de befinner seg, og for de er dermed et viktig avskrekkingsvirkemiddel i forsvaret av landet. Når en ubåt treffer med en torpedo gjør den enorme skader, og motstandere må sette inn store ressurser på å gardere seg mot potensielle ubåter. Norge har den lengste kystlinjen i Europa og ubåtvåpenet er naturlig nok en sentral del av Sjøforsvaret. ULA-KLASSEN I dag har Norge seks ubåter i Ula-klassen. Disse ble bygget i Tyskland, og levert til Norge i perioden med en forventet levetid på 30 år. Fartøyene i Ula-klassen er 59 meter lange, 4,6 meter dype og 5,4 meter brede. De har en offisiell operativ dykkedybde på 200 meter i fredstid og har en hastighet på 23 knop neddykket. De er utstyrt med torpedorør. Ubåtene har elektriske batterier og dieselelektrisk maskineri, noe som gjør Ula-klassen til noen av de mest lydløse av verdens konvensjonelle ubåter. Ula-båtene er avhengig av snorkling for å lade de elektriske batteriene, noe som gjør dem sårbare for fiender med overflateradar som kan oppdage metallobjekter. Radar kan 6 Folk og

7 tid imidlertid ikke se gjennom terreng, og de dype fjordene og mange øyene i norsk natur var ment å veie opp for dette slik at ubåtene kunne forbli uoppdaget. Ula-båtene ble utviklet for den type operasjoner man så på som naturlig under Den kalde krigen. De skulle overvåke fienden til havs, sette inn kommandosoldater, torpedere og ødelegge fiendtlige fartøy, samt førstelinjeforsvar av landet og anti-invasjonsoppdrag. De er spesialisert på kystnære operasjoner i trange og grunne områder, og andre land har kommet til Norge for å lære om nettopp dette. Mye har skjedd i Ula-klassens levetid, og de har måttet tilpasses nye omgivelser og oppdrag. I 1999 deltok Norge for første gang med ubåt i NATO-operasjonen Active Endeavour i Middelhavet. Fra å være laget til å tåle norske farvann, måtte ubåtene da bli tilpasset slik at de også kunne takle operasjoner i varmere strøk, noe som for eksempel innebar oppgradering av kjølingssystemene. OPPDATERING ELLER NYANSKAFFELSE? Ula-klassen ble designet for å kunne leve til 2020, men har måttet gjennomgå flere oppdateringer underveis for å møte moderne krav til blant annet sensorer. Det har skjedd utrolig mye i teknologiens verden siden begynnelsen på 90-tallet, og mye av utstyret begynner å gå ut på dato. I tillegg begynner det å bli et stadig større problem å få tak i reservedeler. To alternativer for ubåtvåpenets fremtid er sendt på utredning; å levetidsforlenge de eksisterende båtene, eller anskaffe helt nye båter. Det er etablert en arbeidsgruppe under ledelsen av sdepartementet med deltakere fra blant annet ets Forskningsinstitutt (FFI), ets logistikkorganisasjon (FLO) og Undervannsbåtvåpenet. Det første spørsmålet som ble stilt var om Norge ovt har behov for et ubåtvåpen. Alle tenkelige steiner ble snudd på, og konklusjonen var at de ikke klarte å finne noe alternativ til å videreføre ubåtvåpenet. Utarbeidelsen er nå i sluttfasen, og sdepartementet planlegger å legge frem en anbefaling i Deretter må en definisjonsfase gjennomføres for den valgte løsningen, før forslaget kan fremmes for Stortinget i BEHOV FOR NY TEKNOLOGI I en verden der den teknologiske utviklingen er svært rask, er det nesten bare fantasien som kan sette stopper for hva man kan utstyre fremtidens ubåter med. Først og fremst kan man tenke seg at det vil være viktig å få til en løsning som gjør at Ula-båtene ikke trenger å gå opp til periskopdybde for å lade batteriene. Atomubåter trenger ikke gå opp til overflaten for å lade batteriene, men er ikke å foretrekke av flere årsaker. Blant annet lager de betydelig mer støy enn dieseldrevne ubåter, noe som gjør at de lettere kan oppdages av fienden. Det finnes flere typer ny teknologi som løser batteriproblemet for de dieseldrevne ubåtene. Svenskene har blant annet tatt i bruk en Stirling-motor med stor suksess, og tyskerne bruker brenselceller. Ubåtene skal fungere som øyne og ører under vann, og da er det nødvendig med teknologi for å klare å danne seg et godt bilde av hva som skjer i omgivelsene, samtidig som man forblir skjult for andre fartøy. Teknologien for å oppdage ubåter har gjort store fremskritt de siste årene, og Ulabåtene avgir mer støy enn nødvendig. For å kunne få bedre oversikt over omgivelsene kan moderne sonar være aktuelt. Sonar er et system for å navigere og oppdage ved hjelp av lyd. Mens aktiv sonar sender ut et signal, og tolker lydbølgene som reflekteres tilbake, kan passiv sonar lytte etter kun lyd produsert av andre, uten å lage lyd selv. En oppgradering av våpen om bord kan også være nødvendig, særlig for å kunne beskytte seg mot angrep fra helikopter. Antiubåt-helikopter vil kunne senke en passiv sonar ned i havet, oppdage ubåten uten selv å bli oppdaget, for så å slippe ned en torpedo. En ubåt med våpen som kan treffe både sjø- og landmål innen en stor rekkevidde vil øke ubåtens strategiske betydning betraktelig, samt avskrekke helikopter fra å komme for nærme. Det kan også tenkes at en oppgradering av ubåtens forsvar vil være nødvendig, som for eksempel en utvikling av dagens teknologi for å sende ut lokkefugler. Disse kan lage lyder som forvirrer fiendens sensorer, og dermed narrer fiendtlige torpedoer på feil kurs. Listen er lang over spennende ny teknologi som kan være nyttig, om ikke nødvendig, i fremtidens ubåter. En utfordring er helt klart at Ula-klassens fartøy ikke er veldig store, noe som legger føringer for hvor mye ny teknologi man kan klare å finne plass til. Når hele styrken til ubåtene ligger i usikkerhetsmomentet knyttet til hvor de befinner seg, er det helt sentralt å sørge for at evnen til å operere skjult er tilstedet. Uansett om det vedtas å levetidsforlenge ubåtene eller å anskaffe nye, må man sørge for at Det norske ubåtvåpenet er teknologisk moderne i møte med potensielle høyteknologiske motstandere. Av Kathinka Louise Rinvik Foto: et Folk og 7

8 Droner Droneteknologien er kommet for å bli. Vi finner dronene langt flere steder enn vi tenker over til daglig. Disse flygende, ubemannede innretningene brukes både i næringslivet og på hobbybasis, og selvfølgelig i et. De finnes i alle størrelser, fra de meget små på størrelse med et insekt, til store, jumbojet-lignende maskiner. Kjært barn har mange navn droner kalles også UAV er, microdroner og førerløse fly, for å nevne noen. En av de største brukergruppene i dag, er eiendomsbransjen. Der brukes dronene til luftfotografering av objektene som er til salgs. Sivil beredskap er også et felt der droner blir vanligere. Om det er snakk om å forsøke å innhente informasjon fra potensielt livsfarlige omgivelser, er droner et sikkert kort. Når man for eksempel skulle forsøke å få oversikt over skadene på atomkraftverket i Fukushima etter at tsunamien hadde ført til store radioaktive utslipp, var dronene et godt alternativ til menneskelige ressurser. I miljøer som jobber med droner pleier man å referere til dronenes «3 D er». Maskinene er et godt hjelpemiddel for oppgaver som ellers er «Dull, Dirty or Dangerous». FORSVARET OG DRONER Når vi snakker om militær bruk av droner, tenker kanskje mange av oss først og fremst på væpnede droner, som tar liv på lang avstand. Men de aller fleste militære droner i dag brukes faktisk til overvåkning og informasjonsinnhenting. Om en tropp for eksempel er ute på patrulje i Afghanistan, er det en uvurderlig hjelp å vite hva som er «bak neste sving». Denne dronebruken har reddet adskillige soldatliv de siste årene. Droner trenger heller ikke å være flygende. Den samme teknologien ligger bak for eksempel minerydderroboter. Den spede begynnelsen til militær bruk av droner i betydningen pilotløse fly så man allerede under 1. verdenskrig. Den nesten 100 år lange veien til dagens teknologi har vært lang. Men det er tegn som tyder på at det går fortere fra nå av. Som en videreføring av den såkalte «Moores lov», hevdes det at datakraften eller antall prosessorer på et areal dobles for hver 24. måned. Stemmer dette, vil de fleste av oss få oppleve en rivende utvikling i løpet av vår levetid. I 2018 skal fem såkalte Global Hawk de største overvåkningsdronene, omtrent på størrelse med en Airbus-320 etter planen operere fra NATO-basen på Sicilia. Herfra skal de fra stor høyde kunne følge med på krig, naturkatastrofer og andre hendelser globalt. Innhenting av såkalt sanntidsinformasjon er viktig for å kunne ta de riktige beslutningene, både utenrikspolitisk og militært. Norge er et av de 15 NATO-landene som samarbeider om prosjektet. NATO-alliansen har fra før felleskapasiteter som transportfly og såkalte AWACS, altså kontroll og varslingsfly, og går nå sammen også om den nye dronekapasiteten for overvåkning. Her hjemme er foreløpig det teknologiske nivået noe mer jordnært bokstavelig talt. Per i dag har et den såkalte «Raven»- dronen, som i en høyde på max fot kan gi nyttig informasjon til soldater på bakken, om hva som møter dem litt lenger fram på veien. Dronen er ikke våpenbærende, og kun ment for informasjonsinnhenting. Det er også planer om en eventuell anskaffelse av mindre droner, koblet opp mot kjøp av nye kampvogner til Hæren. Bak en av de minste dronene som er laget, den såkalte Black Hornet som veier kun 16 gram, står et norsk selskap. Blant de som har gått til anskaffelse av disse dronene finner vi det britiske forsvaret, og det jobbes nå med en utgave beregnet på sivile myndigheter, som politi og brannvesen. VÆPNEDE DRONER Mens de fleste er enige om at en drone for overvåkning og informasjonsinnhenting er et nyttig verktøy, er det større debatt rundt bruken av væpnede droner. Disse kan brukes til å skyte ned innkommende missiler, de angripe utvalgte mål, og de kan også ta ut for eksempel en terroristleder uavhengig av fysisk nærhet til målet. I motsetning til en soldat av kjøtt og blod, blir en robot aldri sliten, sulten eller redd. Den stiller heller ingen spørsmål ved de ordrene den blir gitt. I mange situasjoner er dette en uvurderlig egenskap. For en statsleder er det som regel en mindre politisk kostnad ved å sende ut en drone enn en soldat. Det er langt billigere og raskere å utdanne en dronepilot enn for eksempel en jagerflyger. I teorien kan man se for seg at en krig kan føres fra en hjemmebase, der soldaten jobber en jobb, og deretter går hjem til familien. Men det er heller ikke vanskelig å se de etiske problemstillingene knyttet til den revolusjonerende teknologiutviklingen. Norge har ingen væpnede droner, og droneprosjektet til NATO inkluderer heller ikke den typen kapasitet. Men væpnede droner er allerede i dag en faktor i en rekke konfliktområder rundt om i verden. Blant de som har benyttet teknologien mest er USA. Spesielt i Pakistan har denne kontroversielle formen for krig mot terror blitt ført, og det anslås at opp mot 350 droneangrep har blitt gjennomført siden Også i Jemen og i Somalia har væpnede droner blitt benyttet. Som i mange andre land er USAs utenrikspolitikk også det å gå til krig presidentens prerogativ. Men fullmakten er ikke ubegrenset. Ved vanlig krigføring, må det rapporteres til kongressen innen det er gått 60 dager. Men hva gjelder når det faktisk ikke er noen soldater fysisk til stede i et krigsområde? Obama-administrasjonen har blitt kritisert for å ha gjennomført et stort antall droneangrep i jakten på terroristledere, uten å ha tatt veien innom kongressen. Og i jakten på terrorlederne, har også en rekke sivile liv gått tapt. Kan ønsket om en trygg måte å føre krig på, for egne soldater, føre til at terskelen for å bruke våpenmakt blir lavere? Og hva slags spilleregler finnes for denne formen for krigføring? FOLKERETTEN Det finnes foreløpig ingen spesiell folkerett som omhandler droner, i form av for eksempel en «dronekonvensjon», men det ser ut til å være allment akseptert at krigens folkerett gjelder uavhengig av hva slags våpen som blir benyttet. Det vil si at en stat som bruker en væpnet drone ikke har noe annet handlingsrom rent juridisk enn de hadde hatt 8 Folk og

9 ved å for eksempel bruke et jagerfly med pilot. I folkeretten er retten til maktbruk avhengig av enten et mandat fra FNs sikkerhetsråd, eller som følge av et angrep på en selv, altså retten til selvforsvar. Og det er nettopp denne retten til selvforsvar, også gjennom forhåndsangrep, såkalte «preemptive strike», som det henvises til fra amerikansk side når det gjelder dronebruken i Pakistan. Dette er imidlertid en omstridt tolkning, da de fleste tolker det som at et «preemptive strike» er tenkt å avverge en nært forestående fare, snarere enn en mer permanent trussel. Når en krig først er i gang, har også den sine spilleregler, kanskje særlig beskrevet i humanitærretten, eller de såkalte Genevekonvensjonene. Først og fremst er regelen at militær maktbruk skal skje mot militære mål, og at sivile liv i størst mulig grad skal skjermes. I Pakistan, som jo ikke er part i noen pågående konflikt, blir grensene uklare. ten følger målet. Målet i kampen mot terror er heller ikke en stat, men for eksempel al Qaida-ledere, som beveger seg relativt fritt over grensene mellom Pakistan og Afghanistan. Men det er en krevende øvelse å ta ut terrorister uten å skade omgivelsene. USA har også måttet tåle mye kritikk for sivile tap i forbindelse med droneaksjonene. Skeptikere peker også på at man risikerer å «ta krigen hjem». En drone-operatør vil være et militært og dermed «lovlig» - mål i en krig. Men hva med operatørens status når arbeidsdagen er over, og han for eksempel henter barn i barnehagen? Er han da fortsatt et militært mål? Det er mange aspekter av denne formen for krigføring, som nok på mange måter vil endre vårt syn på krig og fred i årene som kommer. FREMTIDEN? Allerede nå eksisterer teknologien for mer eller mindre selvprogrammerende droner altså droner som kan operere uavhengig av en menneskelig operatør. Her kan man for eksempel legge inn visse kriterier for når en handling skal inntreffe enten det er informasjonsinnhenting, eller et væpnet angrep. Det er grunn til å tro at utviklingen på dronefronten vil fortsette med stor kraft, og at stadig nye bruksområder vil materialisere seg. Alle former for robotikk vil videreutvikle seg, inkludert de flygende dronene. Teknologien er relativt rimelig og tilgjengelig, også for nye grupper. Kanskje kan man se for seg at overvåkningsdroner kan brukes av sjalu elskere eller overbeskyttende foreldre? Eller hva med rivaliserende gjenger, som vil ta ut en konkurrerende bandeleder? Den blodigste krigen i verden i dag, er ikke mellom stater, men mellom ulike narkotika-karteller. I disse miljøene er heller ikke økonomien begrensende, om man skulle ønske å ta i bruk ny teknologi. Vi er fortsatt ikke kommet spesielt langt på denne veien, men kanskje er tiden inne for å allerede nå ta initiativet til et internasjonalt samarbeid for å forsøke å komme til enighet om felles spilleregler for bruk av den nye teknologien. Av Monica K. Mattsson Kämpe Foto: Wikipedia Folk og 9

10 Oppdrag Adenb KNM Fridtjof Nansen har passert 100 dager i operasjonsområdet. Ingen piratangrep har funnet sted så langt. Hvorfor deltar et norsk skip i denne operasjonen, og hva er egentlig oppgaven? Fregatten KNM Fridtjof Nansen har siden 6. juni i år vært kommandofartøy for en av NATOs fire stående maritime styrker. Sammen med norske og internasjonale offiserer har staben støttet den norske styrkesjefen, flaggkommandør Henning Amundsen, i å planlegge, lede og koordinere de operasjoner styrken gjennomfører. For det konkrete oppdraget utenfor Somalia innebærer dette å beskytte skipsfarten i Adenbukten blant annet gjennom å avskrekke, oppdage, forhindre og avbryte piratvirksomhet. Vår tilstedeværelse med marinefartøyer trygger skipsfarten og hindrer kapringer, sier Amundsen. - VI HINDRER PIRATER Å OPERERE Det har ikke vært rapportert om piratangrep i Adenbukten eller i det Indiske hav i perioden KNM Fridtjof Nansen har vært i området. Dette betyr imidlertid ikke at piratproblemet er løst. De tiltak skipsnæringen selv har iverksatt gjennom Best Management Practises (BMP) i tillegg til væpnet vakthold om bord, Ramadan og monsuntid kan være noe av forklaringen på at piraten ikke lykkes. I tillegg kan det hevdes at tilstedeværelse av militære fartøyer og fly som deltar i anti-pirat operasjoner, samt de nasjoner som driver konvoiering av handelsfartøyer virker avskrekkende overfor piratene. Vi utvikler stadig konseptene for det som kalles fokuserte operasjoner. Dette er operasjoner som oppsøker og legger press på områder piratene er kjent for å operere ut i fra, sier skipssjefen for andre rotasjon, kommandørkaptein Ståle Pedersen. Hoved sensoren i slike operasjoner kan sies å være fartøyets bordingslag, hevder skipssjefen. Bordingslaget, representert av operatører fra Marinejegerkommandoen, har vist seg meget effektiv i dette operasjonsmiljøet. Sammen med styrkebidraget for øvrig er det så langt i operasjonen bygget opp en god forståelse av Pattern of Life (POL), av aktivitet i piratcamper og av strukturene i piratnettverkene. Videre er det gjennomført flere engasjementer av sentrale og lokale lederskikkelser. Fartøyets og spesialstyrkeelementets hovedoppgave er det samme: å oppdage, forhindre og avbryte piratvirksomhet for å beskytte sivil skipsfart. Dette og andre faktorer gir oss grunnlag til å hevde at den norske innsatsen i Operation Ocean Shield (OOS) har hindret pirater å operere. Derigjennom løses oppdraget, nemlig å beskytte skipstrafikken og å hindre angrep fra pirater, sier Pedersen. ENDRET VÆRFORHOLD ØKER AKTIVITETEN Nå går monsunperioden mot slutten, og både vind og bølger er roligere enn tidligere. Mange lokale flytter tilbake til landsbyene langs kysten, etter å ha tilbrakt de varmeste månedene i innlandet. Dermed øker aktiviteten langs kysten i form av fiske og lokal kysttrafikk. Samtidig gir værforholdene også gunstigere forhold for eventuell piratvirksomhet. Det finnes fortsatt pirater på land i Somalia, som venter på den riktige anledningen for å gjennomføre kapringer av handelsfartøyer. Fremdeles er over 50 sjøfolk i fangenskap som gisler i Somalia. Den store tilstedeværelsen av marinefartøyer har en avskrekkende effekt og gjør det vanskelig for piratene å lykkes. Vi hindrer piratvirksomhet og vi bidrar til å skape trygghet for tusenvis av sjøfolk som seiler gjennom området hver eneste dag, sier skipssjefen for første rotasjon, kommandørkaptein Petter Kammerhuber. Jeg er stolt av den innsatsen besetningen gjør og er ikke i tvil om at vi utfører en viktig og meningsfull oppgave, sier Kammerhuber. MÅ HOLDE TRYKKET OPPE At fartøyet nå har passert halve perioden sin i operasjonsområdet uten å ha møtt på pirater kan stille spørsmål med hvorfor de er der. Har KNM Fridtjof Nansen og deres internasjonale partnere lyktes, og hvordan kan det da måles? 10 Folk og

11 ukten En måte å måle effektivitet på er å føre statistikk over antall avbrutte kapringer, avvæpninger og pågripelser. Dette kan imidlertid tolkes som reaktiv statistikkføring. Mer interessant er det kanskje å se på hva som skal til for å hindre at piratvirksomhet faktisk kan finne sted, sier Pedersen. Sikkerheten for skipstrafikken har blitt bedre på grunn av den massive innsats militære og sivile aktører samt skipsnæringen i samarbeid har lagt ned og fortsatt legger ned. Alle forutsetninger for en ny gullalder for somaliske pirater er fortsatt på plass dersom dette trykket forsvinner. Piratvirksomheten ved Afrikas Horn er et symptom på en problemstilling som ligger lengre inn på land i Somalia. En langsiktig og varig løsning på problemet ligger utenfor rekkevidden av de midler Norge og NATO rår over, og krever et omfattende initiativ fra verdenssamfunnet. Det vil ta lang tid å etablere en velfungerende statsstruktur i Somalia slik at de kan ivareta egen sikkerhet og forvalte egne ressurser til beste for folk i regionen men det må gjøres!, sier Henning Amundsen. FORBEREDT GJENNOM ØVING Fartøyet er beredt til å håndtere en opp - blomstring av pirataktivitet, men aktiviteten forventes å være lav. Enhver situasjon hvor man nærmer seg en bevæpnet person eller gruppe og ikke kjenner dennes intensjoner er forbundet med risiko. Fartøyet benytter derfor ets best trente og utrustede personell til slike oppgaver; et spesialstyrkeelement fra Marinejegerkommandoen. Mannskapet beholder fokus på sine opp - gaver gjennom øving og trening. Ukentlig slås det enten havari- eller klart skip alarm. Under havarialarm simuleres det at fartøyet enten har fått trefninger eller at det har oppstått brann eller store skader på materi - ell og personell. Ved klart skip øvelsene settes alle i kampberedskap. Våpene bemannes og ribene settes ut mot mistenkelig aktivitet hvor det er stor sannsynlighet for piratvirksomhet. Det er viktig at vi holder fokus på oppdraget vårt, og at vi er årvåken for alle eventuali teter. Vi gjennomfører realistiske øvinger for at vi skal være best rustet hvis en eventuell krise inntreffer, sier Kammerhuber. NASJONALT ANSVAR Piratvirksomheten har rammet den globale skipsnæringen hardt de siste årene. Både Norge som sjøfartsnasjon og NATOs øvrige medlemsland er avhengige av sikre kommunikasjonslinjer til sjøs. Som allianse tar NATO sin del av ansvaret, innenfor rammene av nasjonal og internasjonal rett. Norge har tatt på seg viktige oppgaver på vegne av NATO, også til havs. Norge har moderne fregatter med stor kapasitet, godt trente mannskaper og offiserer som kan lede krevende maritime operasjoner. KNM Fridtjof Nansen forlot Haakonsvern 15. mai, og forventer ankomst 21. desember I perioden har to besetninger rotert to ganger, de norske offiserene i staben har rotert èn gang, mens styrkesjefen og de internasjonale stabsoffiserene står hele perioden. Norge har akseptert å stille styrkesjef og kommandofartøy frem til 30. mai Ståle Pedersen med fartøy og besetning fortsetter som flaggskip etter nyttår og frem til sommeren. FAKTA FRA 10. OKTOBER ER DET FIRE FARTØY I NATO-STYRKEN OPERATION OCEAN SHIELD: KNM Fridtjof Nansen, flaggskip og norsk fregatt USS De Wert, amerikansk fregatt UNF Hetman Sagaidachny, ukrainsk fregatt HDMS Esbern Snare, dansk fregatt Av Thomas Gjesdal Foto: et Folk og 11

12 For fred, frihet og Er du interessert i forsvars- og sikkerhetspolitikk? Kunne du kanskje tenke deg å lære mer om nettopp dette? Er du lærer og trenger noen til å belyse et spesielt tema innenfor emnet i klassen din? Eller er du student og trenger mer informasjon om et sikkerhetspolitisk tema du skal skrive oppgave om? I så fall er Folk og organisasjonen du skal ta kontakt med. FOLK OG FORSVARS SIKKERHETSPOLITISKE LEKSIKON FolkogforsVar Nr FOLK OG FORSVAR og F F F F Folk og F F Folk og Folk og S ø r ø s t - a s i a : N a b o t v i s t e r og urolige farvann I over 60 år har Folk og drevet med faktabasert informasjonsarbeid om norsk forsvars- og sikkerhetspolitikk til alle som måtte være interesserte. Informasjonen er partipolitisk nøytral, og den er gratis! Folk og er ikke en del av et, ei heller er den et rekrutteringsorgan for et det er derimot en organisasjon som skal drive med folkeopplysning om et tema som for mange kan fortone seg som både tørt og vanskelig. Folk og s oppgave er å gjøre informasjonen forståelig, lettfattelig og å sette den inn i en sammenheng. For det er faktisk viktig å forstå hva som foregår i det samfunnet vi alle er en del av. HISTORIEN Folk og er et produkt av etterkrigstiden. Da 2.verdenskrig var over i 1945 satt et merket Norge tilbake, der slagordet raskt skulle vise seg å bli «aldri mer 9.april». En konsekvens av dette, og erfaringene gjort under krigen, var at man måtte bygge opp et norsk forsvar og med det fremme forsvarsviljen i folket. I 1946 foreslo derfor skommisjonen, ledet av Trygve Bratteli, at man skulle opprette en partipolitisk nøytral organisasjon som skulle drive informasjon om norsk forsvars- og sikkerhetspolitikk og gjennom dette styrke forsvarsviljen i det norske folket. Forslaget ble enstemmig vedtatt av Stortinget, og i 1951 så Folk og dagens lys. Organisasjonen skulle bestå av andre organisasjoner over 70 i tallet, og det ble også representanter fra disse som skulle utgjøre styret i Folk og. På daglig basis skulle organisasjonen drives av en administrasjon og ledes av en generalsekretær. I dag, over 60 år senere, eksisterer Folk og fortsatt i beste velgående. Men slik situasjonen i verden har endret seg har også organisasjonen måtte følge med på utviklingen, og i dag er fokuset å skape forståelse for norsk forsvars- og sikkerhetspolitikk samt å se på hvordan denne utøves i det globale samfunnet Norge er en del av. Selvsagt settes det også fokus på et som et viktig sikkerhetspolitisk verktøy. VARIERT TILBUD Folk og driver sin informasjonsvirksomhet med et variert tilbud til alle som måtte være interesserte å lære mer om det forsvars- og sikkerhetspolitiske fagfeltet. Hvert år avholdes cirka 30 sikkerhetspolitiske konferanser rundt om i hele Norge, der en av hovedmålgruppene er ungdom, gjerne tredjeklassinger på videregående skoler, og målet er å sette dagsaktuelle problemstillinger inn i en kontekst og skape en bredere forståelse av det som foregår. Hver konferansedag består av fem temaer; Samfunnssikkerhet og beredskap, Globalisering Norge og nordområdene, Internasjonale organisasjoner, et som sikkerhetspolitisk verktøy og et dagsaktuelt tema. I det siste har dette ofte handlet om Syria. Disse konferansene er som alle de andre aktivitetene, bortsett fra studieturene, gratis, og en oversikt over konferansesteder for våren 2014 er å finne på Folk og s nettsider der man også kan melde seg på en eller flere slike konferanser om man ønsker. I tillegg til konferansene, driver organisasjonen en utstrakt informasjonsvirksomhet rundt om på skoler, i organisasjoner og hos andre interesserte som har et behov for å bli oppdatert og sette seg nærmere inn i sikkerhetspolitiske problemstillinger. Det kan også være ønsker om å lære mer om en bestemt konflikt eller en region, og så langt kapasiteten holder, stiller en foreleser fra Folk og opp. I tillegg foreleses det på ungdomskolene landet rundt om 2. verdenskrig og kald krig, i forbindelse med tiende klassenes skoletur til Polen og Tyskland. Det gjøres fordi Folk og gir pengestøtte til disse skoleturene. I tillegg kan også videregående skoler kan søke organisasjonen om pengestøtte til studieturer med relevant sikkerhetspolitisk innhold. ROLLESPILL OG KONTAKTBLAD Folk og har også et annet tilbud som for eksempel lærere kan benytte seg av gratis, men som også er en ganske 12 Folk og

13 Sørøst- Asia Burma Indone sia Japan JAPAN KAMBODSJA populær aktivitet på sommercamper for ungdom nemlig et rollespill som varer i tre til fire timer alt ettersom spillets gang. Poenget med spillet, som bærer navnet «Fred og t», er å konkretisere ulike sikkerhetspolitiske utfordringer gjennom at deltakerne får spille en aktiv rolle i å forsøke å løse problemene. Ved å være politiske ledere for hver sine land i en region med ulik sammensetning, får man føle på at politikk ikke nødvendigvis er like enkelt i virkeligheten som slik det kan virke på tv. Folk og gir også ut forskjellig trykt informasjonsmateriell; organisasjonen gir ut et eget blad, Kontaktbladet, som kommer ut fem ganger i året og som hver gang tar for seg et aktuelt sikkerhetspolitisk tema. I bladet, som er gratis å abonnere på, kan man også finne informasjon om Folk og s aktiviteter. Et par ganger i året gis det også ut temaplakater; rikt illustrerte informasjonsplakater som tar for seg et land, en region, en organisasjon et tema som man skal kunne fordype seg litt mer i. Det kan man også gjøre i temaheftene som kommer ut fra tid til annen, og som går ytterligere i dybden i forhold til plakatene. I tillegg til alt dette som til en hver tid kan bestilles kostnadsfritt på Folk og s hjemmesider gir også organisasjonen ut et eget sikkerhetspolitisk leksikon. Oppslagsverket på drøyt 400 sider tar for seg mange sider ved forsvar- og sikkerhetspolitikk, og kom i en fjerde utgave i En ny og oppdatert utgave planlegges utgitt i mars Også INTERESSANTE STUDIETURER Det sier seg selv at med alle disse aktivitetene blir det ganske travelt. Likevel finner også Folk og tid til å arrangere en rekke studieturer i inn- og utland hvert år; det har blitt tradisjon å ta med seg grupper både til Brussel, Wien, Svalbard og USA. I tillegg har man også de senere år besøkt både Balkan, Russland og Kina. Målsetningen er å få oppdatert informasjon om den sikkerhetspolitiske situasjonen i landet/regionen man besøker samt å knytte nettverk til personer og organisasjoner som er opptatt av de samme temaene som gruppen som er på tur. Mange av deltakerne på disse turene kommer fra Folk og s medlemsorganisasjoner, men det er også mulig for andre å delta ved å henvende seg til administrasjonen med en søknad i forkant. Flere av studieturene blir annonser både på Folk og s hjemmeside og Facebook. Nye turer, i tillegg til de faste, planlegges fra tid til annen og kanskje blir det på sikt både studietur til Kaukasus og Midtøsten? Hjemmesiden til Folk og (www. folkogforsvar.no) blir ofte oppdatert med aktiviteter og artikler. Der ligger også kontaktinformasjon til de som jobber i administrasjonen. Det er bare å ta kontakt! THAILAND usjon: u Grunnlagt. sjonelt monark 1238 i tad: Bangko k ll: 67, 44, 120 (2013) Nasjonaldag: thai, engelsk 5. desemb Areal: 413, er 120 km 2 Grense r til: Burma, Kambod n: 94.6 % sja, Laos, buddhis Malaysia kristne ter, 4.6 % muslime r, 0.7 % thailand ske baht innbyg ger: USD 10,000 (2012) : kong Rama Statsm inister: IX (Bhumib Yingluck ol Adulaya Shinawa ng: velges dej) tra av statsmin Admini strasjon: isteren 77 provinse Interna sjonal tilknytn r (nasjona ing: ASEAN, le komitee G-77, IAEA, r), (partner ), FN, WHO, ILO, IMF, IMO, ICC Interpol WMO, WTO, OSSE ter: separati muslim skbeveg provinse elser i de ne sørlige malayhar ført streng kontroll til stengte grenser demarkasjonslintil Malaysia. Jobber og med å få je med Laos, øyene i til en Mekong men det elven. er uenighe ter over tt: 1,8 % Væpne av BNP de styrker : Styrker utenlan Landsstridskre ds: 13 (FN) fter: Sjøstrid skrefte Luftstridskref r: ter: SØR-KOREA usjon: u Grunnlagt: sjonelt monark 31. august 1957 (uavhen tad: Kuala gig fra Storbrit Lumpur ll: annia) 92 (2013) Nasjonaldag: bahasa malaysis TAIWAN k Areal: august usjon: Republi km 2 Grense Grunnlagt: r til: Brunei, kk 1946 Indones n: 60.4 % ia, Thailand tad: Taipei muslime kristne, r, 19.2 % 6.3 % hinduist ll: buddhis er ter, 9.1 % 16 (2013) malaysis k ringgit Nasjonaldag: kinesisk (manda innbyg ger: USD rin-kine (2012) Areal: oktober sisk) : kong Abdul Statsm km 2 inister: Halim Mu adz n: 93 % Najib Tun blandin am Shah Razak % kristne, ng: Velges 2.5 % annet g av buddhisme av Statsmin av Parlame og taoisme siteren blant ntet, med Taiwans, 4.5 Admini samtykk ke dollar medlem strasjon: e mer innbygg 13 område fra Kongen Melaka, er: USD Negeri Sembila r; Johor, (2012) Kedah, Kelanta Pinang, : presiden Statsm Sabah, Sarawak n, Pahang, Perak, t Ma Ying-Jeo n, inister: føderalt Perlis, Jiang, Selango u Pulau territori r, Terengg ng: utnevnt Yi-huah um; Wilayah Interna anu; og statsmin av presiden sjonal tilknytn Perseku ett isteren ten etter (nasjona ing: ASEAN, tuan Admini anbefaling le komitee strasjon: G-15, G-77, fra r), ILO, IMF, WTO 14 område Hsinchu IAEA, ICC IMO, Interpol, Hualien r; Changh, Kinmen, FN, WHO, ua, Chiayi, Penghu, ter: involver, Lienchia Pingtun med Brunei, t i en ng, Miaoli, g, Taitung Interna Nantou, Kina, Filippinekompleks uoveren sjonal tilknytn, Taoyuan Spratley, Yilan, Yunlin sstemm (nasjona ne, Taiwan -øyene ing: ADB, le komitee og Vietnam else APEC, BCIE, r), over ICC ter: involver IOC, ITUC WTO tt: 2.03 Væpne % av BNP med Brunei, t i en komple de styrker : ks uoveren Styrker over SpratleyKina, Malaysia, utenlan sstemm Filippine Landsstridskre ds: 991 (FN) ne og Vietnam else Scarborough -øyene, og med Kina og fter: Reef. Sjøstrid Filippine skrefte ne over Luftstridskref r: tt: 2.2 % Væpne av BNP (2012) de styrker ter: Landsstridskre : fter: Sjøstrid skrefte Luftstridskref r: ter: VIETNAM usjon: Kommu Grunnlagt: nistisk republik Ble uavheng ig fra Frankrikk e 2.septem tad: Hanoi ber (Ha Noi) ll: (juli 2013) Nasjonaldag: Vietnamesisk Areal: september kvadratkilomet n: 9,3 % er buddhis hao, 1,1 ter, 6,7 % % cao dai, 0,5 % protesta katolikker, 1,5 og 80,8 % ikke-tro % hoa nter, 0,1 ende % muslime Vietnam r esisk dong innbyg ger: USD (2012) : Presiden 2011) t Truong Tan Sang Statsm (sidn 25.juli inister: Nguyen Tan Dung ng: Blir (siden 27.juni utnevnt forslag fra av statsmin statsmin isteren etter 2006) isteren og nasjona lforsamlingen bekrefte lse fra Admini strasjon: Landet er bykomm inndelt uner i 58 provinse Interna sjonal tilknytn r og 5 IBRD, ILO, IMF, Interpol ing: APEC, ASEAN, G-77, IAEA, ter: Kambod, IOC, UN, WHO, WTO illegale aktiviteter sja og Laos anklage langs landegr r Vietnam og Vietnam for ensene. er Kambod øyer utenfor også uenige om sja suveren kysten. iteten over vietnam esiske flyktnindet befinner seg over Paracelger i Kina. øyene Kina har over. Uenighe som Vietnam okkupert t med Brunei og Taiwan ønsker Vietnam kontroll om maritim, Filippine ne e grenser. utenfor Spratly-øyene.og Kina driver med seismisk aktivitet tt: 2,5 % (2005) av brutton asjonalp Væpned rodukte e styrker t Landstr idskref ter: Sjøstrid skrefte Luftstridskref r: ter: FORSVAR usjon: Republi Grunnlagt: kk Uavhengighet fra Japan tad: Seoul 15.augu st 1945 ll: (juli 2013) Nasjonaldag: Koreansk Areal: august kvadratkilomet n: er Sørkore ansk won innbyg ger: USD (2012) : Presiden 25.febru t Geun-hy ar 2013) e Park (siden Statsm inister: Hong-w on Chung ng: Blir (siden 26.febru utnevnt fra statsmin av presiden ar 2013) isteren ten etter Admini anbefaling strasjo byer, 1 spesiell n: Inndelt i 9 provinse by og 1 r, 6 metropo Interna spesiell sjonal tilknytn liske selvstyrt by ERBD, G-20, ing: APEC, IAEA, ILO, Australi (partner a Group, ), UN, WHO, IMF, Interpol, IOC, OECD, OSCE ter: Militær WTO kilometer demarkasjonslin lang demilita je innenfo og Sør-Kore risert sone r en fire a Korea angåensiden 1953; periodis som skiller Nord-Ko k uenighe rea som Sør-Kore de den nordre t med Nordgrenseli a njen i Gulehav hevder begge hevder er en grense. et Sør-Kore vært okkupe suverenitet over a og Japan Liancou rt av Sør-Kore rt a siden Rocks, som har tt: 2,7 % (2006) av brutton asjonalp Væpne rodukte de styrker t Landstr idskref ter: Sjøstrid skrefte Luftstridskref r: ter: OG MALAYSIA Vietna FOLK INDONESIA usjon: Republi Grunnlagt: kk 17. august 1945 tad: Jakarta ll: (juli 2013) Nasjonaldag: Indonesisk Areal: august 9 kvadrat kilometer n: 86 % muslime buddhis r, ca. 10 ter. På Bali % kristne, er befolkn disse utgjør 1,8 % ingen i hovedsa ca. 1 % av landets Indones totale befolkn k hinduer, isk raya ing. innbyg ger: USD (2012) (siden 20.okto : President Susilo Bamban ber 2004) Statsm g Yudhoy inister: Ono Presiden t Susilo ng: Blir Bamban utnevnt g Yudhoy Admini av presiden strasjon: Ono ten Indones en autonom ia er delt region; inn i 33 Interna Aceh provinse sjonal tilknytn r og G-77, IAEA, ing: ASEAN, IBRD, ILO, OECD, UN, IMF, Interpol G-11, G-15, G-20, WHO, WTO., IOC, MONUS ter: Uenighe CO, annet med t om diverse Timor og maritim har utfordre Malaysia. e grenser ; Indones t Australi iske grupper blant Flyktnin as krav på ger fra inger Ashmor e Reef. vende tilbake Timor bor fortsatt i Indones til hjemlan ia, og nekter det. å tt: 0,9 % Væpned av BNP (2012) e styrker Landstr idskref ter: Sjøstrid skrefte Luftstridskref r: ter: leksikonet er gratis, og kan bestilles av alle interesserte. Hele poenget med Folk og s aktiviteter er å gjøre sikkerhetspolitisk faktainformasjon tilgjengelig for folk på en enkel og lettfattelig måte. LAOS usjon: Folkerep Grunnlagt: ublikk 26. juli 1949 (uavhen tad: Vientian gig fra Frankrik e) ll: e 6 (2013) Nasjonaldag: lao Areal: desember km 2 Grense r til: Burma, Kambod n: 67 % sja, Kina, buddhis Thailand ter, 1,5 %, Vietnam laotisk kip kristne innbyg ger: USD (2012) : presiden Statsm t Choumm inister: Thongsi aly Sayason ng Thamm e ng: utnevne avong s nasjona lforsamlingen av presidenten og godkjen Admini nes av strasjo Bolikhamxai, n: 16 provinse r; Attapu, Champa Bokeo, Louangnamtha sak, Houaph an, Khamm, Louang Salavan, phabang, ouan, Savanna Oudom khet, Xaignab ouli, Xekong Viangchan, Viangchxai, Phongsali, Interna, Xiangkh an, sjonal tilknytn ouang Interpol ing: ASEAN,, FN, WHO, G-77, IAEA, WTO ter: jobber ILO, IMF, med å få Thailand, men det til er uenighe en demarkasjonslin elven. ter over je med øyene i Mekong tt: 0.2 % Væpne av BNP de styrker Landsstridskre : Luftstridskref fter: ter: rea TEKST: PRODU SERT AV NAN CECILIE FOLK OG FORSVAR JOHNS TAD OG IDÉ OG KATHIN KA LOUISE NAN C. GRAFISK FORMG JOHNS RINVIK IVNING: TAD / punkt& TRYKK: RK Grafis prikke k FAKTA FOLK OG FORSVARS SIKKERHETSPOLITISKE KONFERANSER VÅREN 2014: 4.februar: 5.februar: 6.februar: 11.februar: 12.februar: 18.februar: 19.februar: 20.februar: 4.mars: 5.mars: 6.mars: 11.mars: 12.mars: 18.mars: 20.mars: 25.mars: 26.mars: 1.april: 2.april: Oslo Bodø Svolvær Otta Hamar Bø i Telemark Skien Kristiansand Florø Nordfjordeid Sogndal Molde Ålesund Voss Bergen Stjørdal Trondheim Fredrikstad Hønefoss Med forbehold om endringer! Påmelding: Av Nan Cecilie Johnstad Folk og 13 Foto: Folk og BURMA usjon: Parlame Grunnlagt: ntarisk styre Uavhengig (siden mars 4.januar 2011) tad: Rangoo 1948 fra n Storbritannia ll: (juli 2013) Nasjonaldag: Burmesisk 4.januar A Areal: eal: og 12.febru ar kvadratkilomet n: 89 % er buddhis % andre ter, 4 % kristne, 4 % muslime FILIPPINENE Burmesi r, 3 sk kyat innbyg usjon: Republi ger: Grunnlagt: USD (2012) kk : Presiden 4. juli ) t Thein Sein (uavhen tad: Manila (siden 4.februa gig fra USA Statsm inister: og Spania) r ll: Thein Sein.644 (2013) ng: Blir utnevnt palamen av presiden Nasjonaldag: engelsk og tet filippins ten og godkjen Admini k Areal: juni strasjon: t av Inndelt Interna km 2 sjonal tilknytn i 7 regione n: 82.9 % r og 7 stater ILO, Interpol ing: ASEAN, katolikk evangel er, 5 % muslime, IOC, UN, ister G-77, IAEA, WHO, WTO r, 2.8 % ter: Over IBRD, filippins halvpar består av k peso diverse etniske ten av Burmas innbyg befolkn til nabolan ger: USD ing dene; blant grupper som har (2012) elven på tilknytn annet til : presiden grensen ing Thailand t Benigno ng: utnevne til Banglad Banglad og Kina. Aquino s av Presiden valgkom esh er en esh har NafIII iteen. utfordri illegal ten flykning med samtykk Admini er fra Burma, nger med nærmer smuglerrute. strasjon: e fra som lever e en 80 provinse Interna som flyktnin muslimsk minorite sjonal tilknytn r grensep ger i Cox s tsgrupp ICC (nasjona oliti er e, ing: ASEAN, Bazar. Burmesi le komitee langt ståltråd i ferd med å konstru G-24, G-77, WHO, WTO ske r), ILO, IMF, gjerde langs ere ent å hindre IMO, Interpol IAEA, 200 kilomet ulovlig grensep grensen til, UN, er ter: involver Banglad virksom assering esh for med Brunei, t i en het. Uenighe og annen Kina, Malaysi kompleks uoveren maritim t mellom kriminell Spratley e grenser. Burma og sstemmelse a, Taiwan -øyene, Problem India om trafficki og Vietnam og med er med narkotik Reef. ng. Kina og over Taiwan over asmugli ng og Scarborough tt: 4,8 % (2012) tt: 0.9 % av brutton Væpne av BNP (2005) de styrker asjonalp Væpne rodukte : Styrker de styrker t utenlan Landstr Landsstridskre ds: 633 (FN) idskref ter: Sjøstrid fter: Sjøstrid skrefte skrefte Luftstridskref r: Luftstridskref r: ter: ter: Sør-Ko OG usjon: u Grunnlagt: sjonelt monark 9. novemb i er 1953 tad: Phnom (uavhen gig fra Frankrik Penh ll: e) 39 (2013) Nasjonaldag: khmer Areal: november km 2 Grense r til: Laos, Thailand, Vietnam n: 96,4 % buddhis ter, 2,1 % kambod muslime sjansk riel r innbyg ger: USD : kong Norodo (2012) Statsm inister: m Sihamon Hun i ng: utnevne Sen s av kongen statsmin isteren etter forslag Admini fra strasjon: 23 Battamb ang, Kamponprovinser; Banteay Meanch Kampon g Cham, ey, g Speu, Kampon Kampon g Chhnan Koh Kong, g, Kratie, Mondolg Thom, Kampot Preah Vihear,, Kandal, kiri, Oddar Kep, Prey Veng, Meanch Sihanou Pursat, Ratanak ey, Pailin, kville, Stung Interna iri, Siem Treng, Svay sjonal Reap, Rieng, Takeo IMO, Interpol tilknytning: ASEAN,, FN, WHO, G-77, IAEA, WMO, WTO ter: grensed ILO, IMF, isputt med Thailand tt: 2.4 %, Væpne av BNP de styrker : Styrker utenlan Landsstridskre ds: 365 (FN) fter: Sjøstrid skrefte Luftstridskref r: ter: orea NORD-KORE A usjon: Kommu Grunnlagt: nistisk stat/ Ble uavheng diktatur ig fra Japan tad: Pyongya 15.augu st 1945 ll: ng 07 (juli 2013) Nasjonaldag: Koreansk Areal: september kvadratkilomet n: De fleste er er buddhis kristne. ter, noen ytterst få Nordkoreansk er won innbyg ger: USD (2011) : Kim Jong Statsm Un inister: Pak Pong-ju (siden 17.dese mber 2011) ng: Medlem (siden 2.april mene, foruten blir utnevnt 2013) av nasjona forsvars Assembly) minister lforsamlingen en, (Suprem Adminis e People s trasjon: Inndelt Internas jonal tilknytn i 9 provinser og 2 ter: Flyktnin ing: G-77, UN, WHO bykommuner i Kina (traffick geprobl ing). Nord-Ko ematikk fra Nord-Ko suveren rea og Kina itet over rea øyer i Yaluhevder beggeinn Korea støtter og Tumen-e Sør-Kore lvene. NordLiancou a i suveren rt Rocks. itetshev delsen over tt: Ukjent Væpne de styrker Landstr idskref ter: Sjøstrid 0 skrefte Luftstridskref r: ter: (TMO) demokrati Nord-K KINA usjon: Folkerep Grunnlagt: ublikk 1. oktober 1949 (Folkere tad: Beijing publikken Kina) ll: (2013) Nasjonaldag: mandarin kinesisk Areal: oktober 1 km 2 Grense r til: Afghan Kasakhs istan, Bhutan, tan, Nord-Ko Nepal, Pakistan rea, Kirgisist Burma, India, an, Laos,, Russland Mongol, Tadsjikis n: Daoliste tan, Vietnam ia, r, muslime buddhis ter, 3-4 % r kristne, 1-2 % renminb i (yuan) innbyg ger: USD (2012) : presiden Statsm t Xi Jinping inister: Li Kequlan g ng: utnevne s av Den Admini strasjon: nasjona le folkeko 23 Guangd ngresse ong, Guizhou provinser; Anhui, Fujian, Gansu, n Henan, Hubei, Hunan,, Hainan, Hebei, Heilong Qinghai Jiangsu, jiang,, Shaanxi Jiangxi,, Shando Jilin, Liaoning Zhejiang ng, Shanxi, ; og, Sichuan (Indre Mongol5 autonome regione, Yunnan, r; Guangx ia), Ningxia Interna sjonal tilknytn, Xinjiang Uygur, i, Nei Mongol G-20, G-24 Xizang (Tibet) ing: ASEAN (observa (dialogp tør), G-77, komitee artner), r), ILO, IMF, IAEA, ICC (nasjona IMO, Interpol le ter: Flere,, FN, WHO, blant annet Kashmir WMO, s status, diverse grensedinvolvert i uenighe WTO, involver t i en komple ter om isputter med Taiwan, ks uoveren Malaysia, sstemmelse naboland, Filippine øyene, og med Brunei, ne og Vietnam med Taiwan Reef. over Spratley og Filippine ne over Scarborough tt: 2.6 % Væpne av BNP de styrker : Styrker 0 utenlan Landsstridskre ds: (FN) fter: Sjøstrid skrefte 0 Luftstridskref r: ter: FOTO: SCANPIX, STYRK N ORDSTRAND usjon: Parlame monark ntarisme i med konstitu Grunnlagt: sjonelt 3.mai 1947 tad: Tokyo ll: (juli 2013) Nasjonaldag: Japansk Areal: desember kvadratkilomet n: 83,9 % shintoisme, er kristne, 7,0 % andre 7,4 % buddhis me, 2 % Japansk yen innbyg ger: USD (2012) : Keiser Statsm Akihito inister: (siden 7.januar Shinzo Abe 1989) (siden ng: Utnevne Admini s av statsmin 26.desember 2012) strasjon: isteren Inndelt Interna i 47 prefektu sjonal rer CERN (observa tilknytning: APEC, Australi ILO, Interpol tør), G-20, G-5, agruppe G-7, G-8, n,, IOC, OECD, UN, WHO, OSCE (partnerg-10, IAEA, IBRD, WTO ), Parisklu ter: Uenighe bben, over De sør-kuriliske t med Russland dem i 1945, øyer. Sovjetun om suvereniteten de ionen okkupe ønsker suveren administreres rte i dag av Russland av en fredstra iteten. Dette og hindrer ktat som derfor undertejapan fiendtlig formelt heter gnelse skal sette og Sør-Kore i forbindelse med punktum for a 2.verden Rocks. Kina hevder begge skrig. Japan suveren og Taiwan itet over suveren er begge Liancou itetshev rt uenige i Japans ensidige delse til de ubebod Japans de Senkaku deklarerte havet; et -øyene og økonom område iske sone med store i Øst-Kina ressurse r. tt: 1 % (2012) av brutton asjonalp Væpne rodukte de styrker t Landstr idskref ter: Sjøstrid skrefte Luftstridskref r: ter: m

14 Samarbeider for å komme ut av skyggenes dal Paris/London: Europas rolle i global politikk blir stadig mindre. I 70 år har Europa stått i skyggen av USA, men den dynamiske økonomiske utvikling i nye fremmadstormende land i Asia og Latin Amerika begynner også å kaste skygger over vår verdensdel. I det store perspektivet har Storbritannia falt fra verdens nest rikeste land i 1939 til 7. plass i dag. Storbritannia og Frankrike har fra 2010 prøvd å komme ut av skyggenes dal gjennom økt militært samarbeid. Det franske forsvarsdepartementets ferske fremtidsanalyse av verden i 2030 konkluderer med at det globale bildet vil bli enda skjevere. Ikke bare vil de fire europeiske land i G8- gruppen ha falt enda lengre etter de tre store: USA, Kina og India. Men de er også blitt forbigått av Brasil og Mexico, mens USA har havnet på andreplassen etter Kina. Heller ikke demografisk monner Storbritannias og Frankrikes 62 millioner innbyggere og Tysklands 81 millioner mye i forhold til Kinas og Indias milliardbefolkning. Erkjennelsen i Paris er at Frankrike alene ikke vil kunne hevde seg helt i toppen på den internasjonale arena. Hverken befolkning eller økonomi vil være stor nok. Europeiske løsninger blir derfor stadig viktigere, fremholder Norges forsvarsattache i Paris, kommandør Torbjørn Eidal. STØRRE ANSVAR Også påtrengende politiske og økonomiske perspektiver har satt fart i tenkningen i Paris og London. Når USA reduserer forsvarttene og prioriterer Asia, tvinger det Storbritannia og Frankrike til å ta større ansvar for eget forsvar. De står for halvparten av Europas forsvartter. Og når den økonomiske krisen biter som hardest, lønner det seg for landene å øke militær integrasjon. Ingen har råd til alt. Men å gå veien om EU er nytteløst. Europa møtte sin begrensning i å avverge eller stanse den etniske rensningen under Balkankrigene på 1990-tallet. Det ble USA, og ikke EU, som gjennom Dayton-avtalen i 1995 skapte fred i området. Statsminister Tony Blair og president Chirac gjorde et forsøk på å få sikkerhetspolitikken på skinnene igjen for å møte vår tids utfordringer da de inngikk St. Malo-avtalen på slutten av Arbeidsgrupper ble 14 Folk og

15 nedsatt, møter og konferanser ble holdt, men St. Malo prosessen kom ikke skikkelig i gang. Situasjonen klarnet imidlertid da Sarkozy vant presidentvalget i 2007, bedret forholdet til USA det hadde vært spesielt kjølig siden Irak-krigen - og brakte Frankrike inn i NATOs militærstruktur igjen. Den gamle franske skepsisen mot USA er nå nesten helt nedtonet. Gjeninntredelsen i NATO var utrolig viktig for den sikkerhetspolitiske utviklingen de neste årene. Den avdramatiserte det lange kjølige fransk-amerikanske forholdet slik at forholdet til Storbritannia også kunne bedre seg, sier Eidal i Paris. LANCASTER HOUSE I 2010 var tiden moden for Storbritannias og Frankrikes nyeste sikkerhetspolitiske initiativ. Begge var klar over at hvis de lot utviklingen fortsette uten å gjøre noe faller de av lasset i global sammenheng. Vissheten om dette førte til den bilaterale avtalen om et utdypet forsvars- og sikkerhetspolitisk samarbeid som ble underskrevet av statsminister David Cameron og president Nikolas Sarkozy i London i november Avtalen, som bærer navnet Lancaster House etter stedet der avtalen ble undertegnet, legger opp til å løfte samarbeidet både på det kjernefysiske og det konvensjonelle området til historiske høyder. For Storbritannia og Frankrike har deres uavhengige kjernefysiske slagkraft vært spesielt viktig i hele etterkrigstiden. Britene baserer sin atomstyrke på interkontinentale missiler om bord i Trident -ubåtene, mens Frankrike har sin Force de frappe basert på atommissiler i ubåter og fly. Franske presidenter holder seg med en egen militærstab i Elysee-palasset for å holde kontrollen med atomvåpnene. President Hollands mann er general Puga, som er en 5-stjerners general på samme nivå som forsvarssjefen. Sandy Johnston i det britiske forsvarsdepartementet understreker at atomvåpnene har en avgjørende betydning for Frankrike: Hvis USA og Russland ble enig om kjernefysisk nedrustning vil Frankrike svare et kontant NEI til å gjøre det samme. Frankrikes nederlag i 1940 var en slik traumatisk hendelse at man ikke for noen pris vil risikere en gjentagelse. Dette er atomvåpen en garanti mot, mener man i Paris. I en æra der prøvesprengninger lenge har vært forbudt byr utviklingen av den kjernefysiske slagkraften på visse problemer. Siden man ikke kan studere virkningene av atombomber over et fjernt atoll i Stillehavet, har man lenge vært henvist til å simulere atomtester i datamaskiner. De to landene tar dette et skritt videre når de etablerer et felles forskningssenter i franske Valduc for å verifisere effektiviteten og sikkerheten til nye stridshoder. Arbeidet støttes av et felles teknologi-senter ved Aldermaston. Det er den ene pilaren. FELLES EKSPEDISJONSSTYRKE Den andre pilaren gjelder oppbygging av en felles ekspedisjonsstyrke på to brigader som skal ha en foreløpig operasjonell kapasitet i 2015 og skal være fullt operativ fra Styrken skal ha et felles ledelsesapparat, ditto kommando- og kontroll systemer, samband og en felles militær doktrine. Hvem som skal lede den er avhengig av arten av oppdrag, personlige egenskaper etc. Et stort antall utvekslingsoffiserer på alle nivåer er aktive i franske og britiske staber. Det legges opp til at offiserer fra andre land som er med i multilaterale operasjoner kan inngå. Hele det nye militære apparatet spisses for intervensjon i europeiske nærområder. Det er laget en 5-årig øvelsesramme som skal sveise den britisk-franske styrken sammen. De er kommet som perler på snor og forsvarsministrene er til stede for å demonstrere at de mener alvor. Det skal også bygges opp en joint maritim task force basert på britiske og franske hangarskip som skal stå klar tidlig på 2020-tallet for styrkeprojisering utenfor krisekyster. Øvelsene viser at de to land mener alvor med det økte samarbeidet der målet er å håndtere konflikter i europeiske nærområder, fremhever forsvarsattache Torbjørn Eidal i Paris. Selv om det er fortidlig å trekke de endelige konklusjonene i samarbeidet, kan det britisk-franske militære samarbeidet bli en viktig sikkerhetspolitisk pilar i Europa, mener forsvarsattache Øystein Wemberg i London. Det sikkerhetspolitiske samarbeidet ble satt på en vellykket prøve da Storbritannia og Frankrike deployerte sammen under angrepet på Gaddafi i Libya. Samspillet ville neppe ha vært like effektivt uten Lancaster House-avtalen. Og da Frankrike i vinter gikk til aksjon for å fordrive islamister fra Mali støttet britene aksjonen med to C-17 fly, pluss overvåkingsfly. Derimot var det et tilbakeslag for statsminister Cameron at Underhuset i august stemte ned forslaget om å intervenere i Syria sammen med USA i høst: Det forberedes bruk av hverandres militære fasiliteter, utvikling av et britiskfransk forsvarsmarked (de militære hjemmemarkedene skrumper og tvinger landene til å samarbeide mer), samt industrielt og teknologisk samarbeid for utvikling av nye avanserte våpen, som utvikling av ny ubåtteknologi og nye droner, militær lufttransport, tiltak mot sjøminer, satellitt-kommunikasjon, luft-tanking, samt en strategisk 10-årsplan for fremming av avansert britisk og fransk våpensektor. Lancaster House er åpen for at andre land kan bidra til å utvikle våpenprosjekter, men ikke gå inn som partner i de to traktatene, som er tosidige. Sandy Johnston opplyser at de to land også har hatt diskusjoner og har satt i gang studier om muligheten av samarbeid om fremtidige ubemannede kampflysystemer for å spare utgifter og for å unngå gjentagelser av den uheldige konkurransen som man nå står overfor ved å selge Rafale og Typhoon jagerfly til tredjeland. Dette er uøkonomisk. Europa er for lite til å opprettholde en slik våpenkonkurranse. Går man sammen blir helheten større enn de enkelte faktorer. Selv om det for tiden ikke er noen planer om samarbeid i bygging av marinefartøyer, man glemmer ikke Horizon-fiaskoen på 1980-tallet, tilsier logikken at hvis kravene og mulighetene oppstod, ville man se nøyere på mulighetene. Sikkerhetspolitisk er de to land samstemte. Vi kan ikke forestille oss en trussel mot ett av våre land som ikke også er en trussel mot det andre. Frankrike og Storbritannia har et likt globalt perspektiv, fra nord til sør, fra øst til vest, sier Johnston. De møter felles utfordringer i form av spredning av masseødeleggelsesvåpen, ballistiske raketter og terrorisme, dataangrep samt utfordringer til maritim sikkerhet og romsikkerhet. På disse områder må man være i stand til å hindre og forsvare seg med forsvarsmidler som er robuste og raskt deployerbare. Man må også være i stand til å samarbeide med andre allierte. USA er for øvrig en sterk tilhenger av at de to europeiske stormaktene styrker det militære samarbeidet. Tor Husby har fått Folk og s pressestipend for Av Tor Husby Foto: Scanpix Folk og 15

16 Italias kaos Europas problem? Hellas har fått mye oppmerksomhet i media den siste tiden på grunn av sin økonomiske situasjon og politiske ustabilitet. Men situasjonen i Italia er ikke stort bedre; landet preges av meget høy arbeidsledighet og en frustrert befolkning, politisk kaos og en flyktningeproblematikk som nå sist ble omtalt ved den tragiske båtulykken utenfor øya Lampedusa i Middelhavet. Er dette bare Italias problemer? Eller må resten av Europa innse at situasjonen også får konsekvenser langt utenfor Italias grenser? Italias beliggenhet sør i Europa gjør at landet i stor grad brukes som transittland for flyktninger som gjerne vil komme seg lenger nordover. Med borgerkrigen i Syria, har strømmen av flyktninger økt de siste årene. Helt siden «Den arabiske vårens» utspring våren 2011, har man med ujevne mellomrom hørt snakk om den italienske øya Lampedusa i Middelhavet som har tatt imot mange tusen flyktninger ikke bare fra Afrika, men også etter hvert fra Midtøsten. Men forstår omverdenen egentlig hvilken utfordring dette er for et Italia som allerede står midt oppe i en vanskelig økonomisk og politisk situasjon? FLYKTNINGENE Torsdag 3.oktober forliste et overfylt skip med flykninger på vei mot Lampedusa. Ulykken omtales som en tragedie der over 300 mennesker mistet livet. Italienske myndigheter ble i etterkant kritisert for hjelpearbeidet i forbindelse med ulykken, fordi lokale fiskere hevdet at de ble forhindret fra å hjelpe av den italienske kystvakten. Italia har store problemer med å håndtere tilstrømmingen av mennesker, og landets strenge immigrasjonslover gjør at mange blir ilagt bøter før de blir sendt tilbake til hjemlandet. Hittil i år har over mennesker, blant dem fra Syria, fra Eritrea og fra Somalia, kommet med båt via Libya og Tunis til Italia. Og det er dem som har overlevd den farefulle ferden over Middelhavet, i tillegg har trolig et ukjent antall mennesker mistet livet i forsøket på å flykte. Noen av dem som kommer, er mennesker som har flyktet fra krig. Internasjonale avtaler skal garantere deres rett til asyl. Den italienske statsministeren, Enrico Letta, har bedt om et ekstraordinært møte i EU for å drøfte hva som kan og må gjøres med flyktningsituasjonen. Tilstrømmingen av mennesker fra Afrika og Midtøsten til Europa, er et felles europeisk problem og må løses i fellesskap. Sikkert er det at det må samordnende og omfattende tiltak til for å få kontroll over situasjonen. Pave Frans den 1. besøkte Lampedusa i juli, og kalte situasjonen der «en skam». Spania slet for en tid tilbake med båtflyktninger som ankom Kanariøyene, og løste problemet blant annet ved å inngå en avtale med vestafrikanske land om bedre kontroll samt økonomisk hjelp til landene de kom fra. POLITISK KAOS 24. og 25.februar i år ble det avholdt valg i Italia. Resultatet ga ingen av de to politiske blokkene klart flertall. Etter to måneder med kaotiske sonderinger og forhandlinger, gikk sentrum, høyre- og venstresiden sammen i en storkoalisjon under ledelse av Enrico Letta i slutten av april. 1.august ble det klart at Høyesterett ville opprettholde domfellelsen av Italias tidligere statsminister Silvio Berlusconi for skattesvindel. En ny lov sier også at straffedømte ikke kan være folkevalgte. 28.september bestemte Berlusconi seg for at «hans» statsråder fra partiet «Forza Italia» skulle trekke seg etter at regjeringen vedtok en momsøkning. Dette åpnet for at den italienske regjeringen kunne falle, og dermed styrke den usikre situasjonen i landet. Den 2.oktober uttalte statsminister Letta til den italienske nasjonalforsamlingen at politikerne ville løpe en stor risiko dersom de lot regjeringen falle midt i den økonomiske krisen som landet befinner seg i. Rett før avstemmingen sammen dag, ble det imidlertid klart at Berlusconi hadde snudd og ville støtte regjeringen likevel. Han sa samtidig at Italia trenger en regjering som kan iverksette strukturelle og institusjonelle reformer. 16 Folk og

17 UTFORDRINGER Italia har 59,7 millioner innbyggere. Landet er den niende største økonomien i verden, den fjerde største i Europa og den tredje største i eurosonen. Landet er også medlem av både G7 og G8-gruppen. Italia er inndelt i fire forvaltningsnivåer; et sentralt nivå i tillegg til 20 regioner, 110 provinser og cirka kommuner. Landet sliter med store korrupsjonsproblemer som stadig blir større, og ligger på 69 plass på listen over verdens mest korrupte land. Arbeidsledigheten er nå på 12 prosent, ungdomsledigheten er på 40,5 prosent og i befolkningen er frustrasjonen stor. Det spås at resesjonen vil fortsett ut 2013, og at bunnen ennå ikke er nådd. I tillegg har landet en kjempestor gjeld på hele milliarder euro. Italia har også en stor svart økonomi; betaling med kontanter er enormt utbredt for å unngå å måtte betale skatt. Silvio Berlusconi, som 4.oktober ble ekskludert fra nasjonalforsamlingen på grunn av skattesvindel, er den som har sittet lengst som statsminister i Europa etter 2.verdenskrig. Han har, til tross for sine kriminelle handlinger, fortsatt en bred støtte i den italienske befolkningen. Han er også landets rikeste mann, og blir sett på som en dyktig advokat og kommunikator. Til tross for en desillusjonert befolkning, der også politikerforakten er stor, ble valgoppslutningen i februar ganske høy. Det kan tyde på at folket fortsatt håper på en forandring og bedre tider. Mafiaen står også sterkere enn på lenge i Italia. Det skyldes at de har begynt med kokainsalg. Dette er også et felles europeisk problem. En nylig offentliggjort rapport fra Europol sier at penger som hvitevaskes av mafiaen i Italia spres til resten av Europa, også til de nordlige landene. FORSVAR Italia er også medlem av NATO. Et NATO som for tiden er preget av dårlig europeisk økonomi og en usikkerhet i forhold til hva som vil skje når den endelige uttrekkingen av Afghanistan blir gjennomført om noen år. Den økonomiske utviklingen i Italia påvirker selvsagt også forsvarspolitikken, men dette til tross er Italia enn så lenge en aktiv bidragsyter både til FN-, NATO- og EU-operasjoner. Italia ønsker å se på seg selv som en regionmakt i «det utvidede Middelhavsområdet», og skal etter planen gjøre som Norge - kjøpe F35 jagerfly. Militært er landet involvert i piratjakten rundt Afrikas Horn og har tette bånd til USA. Italia har også sjefen i UNIFIL i Libanon og for KOFOR i Kosovo. ttet er for tiden på 14,4 milliar der euro. Det utgjør 0,86 prosent av bruttonasjonalproduktet. Alle utenlandsoperasjoner får tilleggsbevilgninger fra nasjonalforsamlingen. Det samme gjelder for øvelser som må gjøres før soldatene reiser ut. Italia har et hangarskip, som er relativt nytt. I tillegg har det italienske forsvaret nye tankfly, og et rykte på seg for å være dyktige på UAV-operasjoner. Planen er nå at forsvaret skal reduseres, men ingen skal sies opp. Dette blir ikke godt mottatt, til tross for at det dreier seg om et langt tidsperspektiv. Pensjonsalderen i det italienske forsvaret skal heves. et har også behov for modernisering og effektivisering, men det er lite sannsynlig at forsvarttet kommer til å økes med det første. FREMTIDEN Utfordringene er uten tvil mange; selv om Berlusconi gjorde retrett og støttet regjeringen i siste time, gjenstår det å se hvor mye statsminister Enrico Letta og hans regjering faktisk klarer å få utrettet mens tidene ennå er dårlige. Italias beliggenhet gjør landet utsatt med tanke på videre flyktningestrømmer fra øst og sør. Det er lite som tyder på at trykket vil lette med det første, blant annet med tanke på at situasjonen i Syria er langt fra avklart. Også fra Afrika vil det nok fortsette å komme mennesker som håper på en bedre fremtid. Et av flere spørsmål er selvsagt hva EU vil gjøre i denne sammenhengen? Hvor mye midler er det faktisk til rådighet for å gjøre situasjonen litt mer oversiktlig og ryddig både for den italienske staten, men også for flyktningene? Hvis regjeringen ikke får kontroll med den kaotiske situasjonen i landet, så blir fremtiden mørk for italienerne. Kanskje spesielt for ungdommen som går en arbeidsløs hverdag i møte. Og i slike dårlige tider viser jo historien at radikale tankesett lett får grobunn, noe som på sikt kan utgjøre en potensiell eksplosiv situasjon. Så kan man bare håpe at Enrico Letta er mannen som kan finne veien ut av kaoset og mot lyset både for Italia, men også for Europas fremtid. Av Nan Cecilie Johnstad Folk og 17 Foto: Scanpix

18 En sivilist på Drakten var tung. Vernestøvlene i størrelse 43 var mildt sagt for store og ganske vanskelige å gå i. Da hjelmen og oksygentanken kom på var det nesten så jeg gikk i bakken. Alt dette ble imidlertid glemt da døren lukket seg bak meg, og flammene stod rett til værs. Velkommen til Sjøforsvarets Sikkerhetssenter. Ubåtvåpenets fremtid er mye diskutert for tiden. Skal man oppgradere Ula-klassen, eller skal det bestilles nye båter. Da orlogskaptein Rognan en sen kveld ringte meg og sa at jeg skulle være et døgn på ubåt for å lage en reportasje til Folk og s kontaktblad, strittet all fornuft imot. Det er noe naturstridig med frivillig å gå om bord i en båt som er konstruert for å synke. Det gir rett og slett ikke mening. Spørsmålet om hvordan man forbereder mannskapet på et liv under vann dukket ganske raskt opp. Hvor trygt er det egentlig å være mannskap på ubåt, og hvordan går man frem for å sørge for at sikkerheten ivaretas? I min forberedelse til å være med på tokt fikk jeg lov til å tilbringe én dag på Sjøforsvarets Sikkerhetssenter (SSS), Undervannsbåtskolen og Dykke- og froskemannsskolen, alle lokalisert på Haakonsvern Orlogstasjon i Bergen. På SSS ble jeg møtt av kvartermester/instruktør Martin von Trepka Høiseth som skulle ha ansvar for meg hele dagen. SSS er én av fire kompetansesenter i KNM Tordenskjold, utdannings- og kompetansesenter for maritim krigføring, og står for opplæring i brann og havari, sjømannskap og overlevelse i sjø og CBRN (kjemiske, biologiske, radioaktive og nukleære våpen). SYNKENDE SKIP Under omvisningen i skolebyggene møter vi på flere av elevene, og det slår meg at jeg kun har sett én jente. Kvartermester Høiseth forklarer at det er få jenter på SSS fordi det stilles samme fysiske krav til begge kjønn ved opptak. Dette er nødvendig fordi man i en brann- eller havarisituasjon skal være sterk nok til å kunne redde personer som kanskje er bevisstløse, og da er en viss fysisk styrke en absolutt nødvendighet. Nå er vi inne på kjernen av hva det er SSS skal gjøre, nemmelig å trene opp mannskap til å vite hvordan man skal reagere i en brann- eller havarisituasjon. Kvartermester Høiseth lurer på om jeg har lyst til å se hvordan havarisimulatoren fungerer. Han kommanderer med seg tre unge menn som ifører seg overlevelsesdrakter. Sammen går vi inn i et firkantet bygg som kun rommer én ting et basseng med et treetasjers utsnitt av et fartøy. Kvartermester Høiseth og jeg går inn i et lite kontrollrom med glassruter inn til et av dekkene. Fra dette rommet kan man simulere et havari på en svært naturtro måte og la mannskapet i fartøyutsnittet prøve å løse ulike oppgaver. Med et par trykk på noen knapper begynner hele simulatoren å gynge, og Kvartermester Høiseth forklarer at det er viktig at mannskapet trener på å reparere skrogskader mens skipet gynger i bølgene. Skipet begynner så å ta inn vann. Fra kontrollrommet kan Kvartermester Høiseth ved bare noen tastetrykk kontrollere hvor vannet skal komme inn fra og hvor stor strømmen skal være. Han forklarer at instruktørene lett kan tilpasse case til hvem som er i simulatoren. Det vil for eksempel være nødvendig å øve på ulike ting om man er mannskap på en ubåt eller en fregatt. Vi blir enige om at de tre inne i skipet skal få kjørt seg skikkelig. Lyset blir slått av, nødlyset kommer på, det kommer vann fra alle hull, gyngingen blir stadig kraftigere og over lydanlegget simuleres lyden av torpedoangrep. Trygt i det tørre kontrollrommet begynner jeg å få problemer med å holde balansen i den kraftige gyngingen, og blir mektig imponert over hvordan de der inne jobber for å tette hull i skroget med vann til livet og gjenstander som flyter rundt. Etter en 20 minutters tid er vannstanden blitt så høy at ingen av guttene lenger når bunnen og må samarbeide for å holde hverandre nede under vann for å reparere skadene. Vi synes de har lidd nok, og jeg får trykke på den store røde nødstoppknappen, og på bare noen minutter er alt tilbake til normalen 18 Folk og

19 dypt vann alt vann er borte, lyset er på og gyngingen har gitt seg. Vi går ut av havarisimulatoren og Kvartermester Høiseth forteller det jeg allerede har fått en forståelse for, at senteret er svært moderne og avansert teknologisk. I tillegg har de stort fokus på at det skal være så miljøvennlig som mulig når de trener. Særlig vektlagt er det at det ikke skal slippes ut giftige og farlige gasser når de trener med brann. I FYR OG FLAMME På uteplassen står det en plattform med et forenklet helikopter i naturtro størrelse, og jeg spør om ikke Kvartermester Høiseth kan forklare meg hva dette er for noe. Han smiler lurt og sier at han kan gjøre bedre enn som så, han kan vise meg. Han veksler noen ord med andre instruktører og vi klatrer opp på plattformen. På kort tid står flammene opp på hver side av helikopteret og Kvartermester Høiseth forklarer at fordi det er mulig å lande helikopter på flere av fartøyene i Sjøforsvaret, er det viktig å øve på brannslukking og å redde andre ut av et helikopter i brann. Jeg kjenner varmen av flammene og Kvartermester Høiseth tar tak i slangen som henger på veggen og stiller seg foran meg. Vannet skrus på, og han demonstrer ulike teknikker for å få kontroll over flammene, samt hvordan man kan lage et skjold av vannet slik at man ikke merker flammenes varme og dermed kan komme ganske nær helikopteret. Når vi først er inne på dette med brann, sier Kvartermester Høiseth at vi kan ta turen innom brannsimulatoren hvor røykdykkerelevene snart skal ha øvelse. Blant elvene er det fire som er i ubåtvåpenet. De forteller at treningen de får ved SSS holder et svært høyt nivå og gjør at de føler seg skikket og klare for utfordringene de måtte møte senere. De andre elevene stemmer i og understreker at de føler seg trygge på at de vet hva de skal gjøre om bord i en krisesituasjon. Vi står og lytter til instruktøren som går gjennom sikkerhetsrutinene og presenterer øvelsens oppdrag. Elevene går inn i simulatoren som er delt inn i flere rom og over to plan, i lag på fire. Det er bekmørkt og de må jobbe sammen for å slukke brannen der inne og klare å redde ut en menneskedukke. Instruktøren peker på en plantegning og forteller dem hva som må gjøres før de sammen fordeler oppgaver og legger en strategi. Døren til simulatoren åpnes, varmen og røyken står ut, og inn går de. Kvartermester Høiseth spør om jeg synes det ser gøy ut. Jeg nikker og sier at ja, selvfølgelig ser det spennende ut. Da skal du få prøve selv, sier han. Smilet mitt forsvinner. Han finner frem det jeg trenger av utstyr, og viser meg til det som skal være jentegarderoben, som han først må sjekk om er tom for menn. Jeg tar på ullstilongs og undertrøye, kjeledress, og brannvernsdress. Alt er altfor stort og bærer preg av det er laget for menn. Jeg får mitt første innblikk i hvordan det er å være jente i et. For hvert lag som tas på kommer klaustroforbifølelsen snikende og det føles tyngre og tyngre på kroppen. Jeg klarer å stavre meg ut hvor Kvartermester Høiseth venter, også han iført utstyr. Han hjelper meg på med oksygentanken, maske og hjelm, og viser meg hvordan utstyret fungerer før vi går mot bygningen med brannsimulatoren. Det vil si, han går. I lett og ledig tempo, og småløper opp trappen. Jeg, på min side, strever noe voldsomt med å klare å bevege meg i dette utstyret. Det er ufattelig tungt og ubehagelig, og jeg gir ganske raskt opp å prøve å se grasiøs ut. Døren inn til simulatoren åpnes og vi går inn i mørket. Mens flammene settes på, klarer jeg ikke tenke på stort annet enn hvordan i all verden noen klarer å være i stand til å gjøre noe annet fornuftig enn bare å holde seg på beina. Kvartermester Høiseth har gitt meg et kamera som gjør at jeg på tross Foto: Scanpix Folk og 19

20 av mørket kan se elvene som øver, og de ser ut til å være svært komfortable mens de utfører sine oppgaver. Vi står og betrakter dem en liten stund på god avstand slik at vi ikke går i veien for dem og ødelegger. Det er veldig interessant, men da Kvartermester Høiseth spør om vi skal gå opp trappen til annen etasje for å følge bedre med, må jeg kaste inn håndkledet. Riktig nok har jeg bare stått stille, men tyngden av utstyret, varmen og den ubehagelige følelsen det er å stå i et rom fylt av flammer, har tatt på og jeg lengter etter å komme ut i frisk luft. Utenfor står jeg igjen med en enorm beundring for måten elevene gjennomfører oppgavene på ved SSS. TAKTISK- OG TEKNISK TRENING Alle i Sjøforsvaret har godt av å trene på hva man skal gjøre i krisesituasjoner, uansett hvilket fartøy man er på, men det er også behov for mer spesifikk trening. På Undervannsbåtskolen (UVB-skolen) driver de ikke med utdanning, men trening og øving i de elementene som er spesifikke for ubåter. På UVB-skolen er det to flotte simulatorer av høy standard; taktisk simulator og teknisk simulator. I den taktiske simulatoren sitter mannskapet sammen i et rom, mens instruktørene sitter i et annet og konstruer senarioer som skal trene mannskapet i situasjonsforståelse og samhandling. Et av ubåtens stryker er jo at den er neddykket og vanskelig, for ikke å si umulig, for andre fartøy å oppdage. Dette stiller store krav til mannskapet om bord og deres evne til å tenke kjapt og strategisk i stressende situasjoner. For eksempel må de raskt kunne fatte avgjørelser i situasjoner der flere sivile, og militære, fartøy som ikke vet at ubåten befinner seg i nærheten er involvert. Den tekniske simulatoren er delt i to; én del består av en nøyaktig kopi av styrepulten og én del består av en nøyaktig kopi av maskinrommet. I begge tilfeller kan man øve seg på hvordan ubåten styres. Jeg får selv prøve å sitte ved styrepulten. Etter en rask innføring i de forskjellige instrumentene foran meg, lukkes døren og det lille styrehuset begynner å reagere på mine bevegelser. Beveger jeg spakene i et dykk, kjenner jeg at hele styrehuset går fremover. Instruktøren som sitter bak meg forklarer at dette er viktig for at man skal kunne kjenne på kroppen hvordan det føles når man dykker eller stiger i ulike vinkler. Dermed skal man kunne trenes opp til å styre ubåten hvis instrumentene svikter, bare basert på følelsen i kroppen. Jeg får prøve på både dykk og oppstigning, men akkurat når jeg føler at jeg har fått taket på det, endrer de på kontrollrommet på været. De kan nemmelig styre hvor mye sjø det skal være, noe som igjen vil påvirke hvordan ubåten reagerer på styringen. PÅ DYPT VANN Det som for de fleste kanskje er mest skremmende ved tanken på å være på ubåt, er konseptet med å befinne seg langt under vann dersom noe går galt. Mitt siste stopp på Haakonsvern er derfor Dykke- og froskemannsskolen. Alle som skal være mannskap om bord på ubåt er nødt til å gå lære hvordan man skal komme seg ut av en ubåt som for eksempel tar inn vann som ikke kan stoppes, eller som har mistet kapasitet til å komme seg opp til overflaten. De må så få en resertifisering én gang i året. Inne på Dykke- og froskemannsskolen er det et lite rom, hvor det akkurat er plass til et ubåt-mannskap. I taket er det en liten luke som åpner opp til en sluse hvor det er plass til ett menneske. Når slusen åpnes er man i bunnen av oppstigningstanken på 20 meters dyp. Her øves det på hvordan man skal gjennomføre en trygg og riktig oppstigning fra ubåt. I løpet av to dager går man gjennom teoretisk- og gradvis praktisk trening, samt teknisk trening med fokus på pusteteknikk og stressmestring. Etter mine to dager på Haakonsvern er nervene betydelig roligere. Takket være besøket på SSS, UVB-skolen og Dykke- og froskemannskolen har jeg fått et veldig grundig innblikk i de enorme ressursene det legges i sikkerhet om bord ikke bare i ubåt, men også Sjøforsvarets andre fartøy. Opplæring, kursing, oppfølging og kontroll er grundig og det er ikke mye som overlates til tilfeldighetene. Ikke minst er jeg mektig imponert over simulatorene jeg har fått både se og prøve selv. Redselen for å skulle være med på ubåttokt er kurert i møte med alle disse enormt dyktige menneskene. Hvordan er det så å være med på ubåt? Det kan du lese om i en senere utgave av Folk og s kontaktblad. Av Kathinka Louise Rinvik 20 Folk og

Vi trener for din sikkerhet

Vi trener for din sikkerhet Viktig informasjon 6000 NATO-soldater skal trene under øvelse Noble Ledger fra 15. til 24. september Vi trener for din sikkerhet Internasjonalt samarbeid og øvelser forbereder Forsvaret på å løse oppdrag

Detaljer

FolkogforsVar. for fred frihet & demokrati

FolkogforsVar. for fred frihet & demokrati FolkogforsVar for fred frihet & demokrati folk og forsvar 72 Medlemsorganisasjoner Representantskap styret Består av ni medlemmer, hvorav to fra LO (Landsorganisasjonen i Norge), to fra NHO (Næringslivets

Detaljer

# Jeg kommer hit i dag for å si at jeg er stolt av dere norske soldater.

# Jeg kommer hit i dag for å si at jeg er stolt av dere norske soldater. Kjære soldater, Jeg har sett fram til denne dagen. Jeg har sett fram til å møte dere. Og jeg har gledet meg til å se et forsvar i god stand. Et forsvar for vår tid. Det gjør ekstra inntrykk å komme til

Detaljer

HR-STRATEGI FOR FORSVARSSEKTOREN

HR-STRATEGI FOR FORSVARSSEKTOREN HR-STRATEGI FOR FORSVARSSEKTOREN Vårt samfunnsoppdrag Eksempler Forsvarssektoren har ansvar for å skape sikkerhet for staten, befolkningen og samfunnet. Endringer i våre sikkerhetspolitiske omgivelser

Detaljer

Statsråd: Grete Faremo. Ref nr Saksnr 2011/00704- /FD II 5/JEH/ Dato 23.03.2011

Statsråd: Grete Faremo. Ref nr Saksnr 2011/00704- /FD II 5/JEH/ Dato 23.03.2011 Forsvarsdepartementet Statsråd: Grete Faremo KONGELIG RESOLUSJON Ref nr Saksnr 2011/00704- /FD II 5/JEH/ Dato 23.03.2011 Fullmakt til deltakelse med norske militære bidrag i operasjoner til gjennomføring

Detaljer

VI ØVER FOR DIN SIKKERHET

VI ØVER FOR DIN SIKKERHET VI ØVER FOR DIN SIKKERHET 19. februar til 22. mars holder Forsvaret øvelsen Cold Response i Trøndelag. 15 000 deltakere fra fjorten land øver for din sikkerhet. DISSE DELTAR PÅ ØVELSEN LAND M109A3GNM Leopard

Detaljer

Avduking av minneplate i Vassfaret, lørdag 29. august 2015

Avduking av minneplate i Vassfaret, lørdag 29. august 2015 Avduking av minneplate i Vassfaret, lørdag 29. august 2015 Brigader Henning A. Frantzen, Forsvarsdepartementet Ordførere, veteraner, pårørende av veteraner, Kjære alle sammen! La meg først få overbringe

Detaljer

Forsvarsbudsjettet 2012. Politisk rådgiver Kathrine Raadim

Forsvarsbudsjettet 2012. Politisk rådgiver Kathrine Raadim Forsvarsbudsjettet 2012 Politisk rådgiver Kathrine Raadim Forsvarsbudsjettet 2012 Langtidsplanen 2009-2012 er ferdigfinansiert styrking med 283 mill. kroner Kontrakten mellom regjeringen og Forsvaret er

Detaljer

Sivilt-militært samarbeid. Erik Gustavson Generalløytnant Sjef Forsvarsstaben 19.april 2016

Sivilt-militært samarbeid. Erik Gustavson Generalløytnant Sjef Forsvarsstaben 19.april 2016 Sivilt-militært samarbeid Erik Gustavson Generalløytnant Sjef Forsvarsstaben 19.april 2016 Forsvarets ni hovedoppgaver 1. Utgjøre en forebyggende terskel med basis i NATOmedlemskapet 2. Forsvare Norge

Detaljer

HI-116 1 Konflikt og fred - historiske og etiske perspektiver

HI-116 1 Konflikt og fred - historiske og etiske perspektiver HI-116 1 Konflikt og fred - historiske og etiske perspektiver Kandidat-ID: 7834 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 HI-116 skriftlig eksamen 19.mai 2015 Skriveoppgave Manuell poengsum Levert HI-116

Detaljer

St.prp. nr. 80 (2001-2002)

St.prp. nr. 80 (2001-2002) St.prp. nr. 80 (2001-2002) Finansiering av norsk militær deltagelse i Afghanistan Tilråding fra Forsvarsdepartementet av 30. august 2002, godkjent i statsråd samme dag. (Regjeringen Bondevik II) Kap. 1792

Detaljer

Sjøforsvarets skoler

Sjøforsvarets skoler Ny utdanningsordning MUF 20. november 2006 Bernt Grimstvedt, Sjef Sjøforsvarets Skoler Presentasjonens innhold 1. Sjøforsvaret 2. 3. Sjøforsvarets nivådannede utdanning 2009 4. Sjøforsvarets interesser

Detaljer

Intervensjon i konflikter

Intervensjon i konflikter Intervensjon i konflikter SVPOL 3502: Årsaker til krig: mellomstatlige og interne konflikter Forelesning 6. november 2003 Tanja Ellingsen Definisjon intervensjon (av lat. intervenire, komme mellom), det

Detaljer

Rikskampanjen "Fra Varde til Varde" - Heis REFLEKSVESTEN i flaggstangen, du også!

Rikskampanjen Fra Varde til Varde - Heis REFLEKSVESTEN i flaggstangen, du også! Rikskampanjen "Fra Varde til Varde" - Heis REFLEKSVESTEN i flaggstangen, du også! Rikskampanjen «Fra Varde til Varde» oppfordrer til aksjon over hele landet 17. mai for å sette søkelys på en utvikling

Detaljer

SIOPS- Skadde i internasjonale operasjoner. Skandinavisk akuttmedisinkonferanse 19.03.14

SIOPS- Skadde i internasjonale operasjoner. Skandinavisk akuttmedisinkonferanse 19.03.14 SIOPS- Skadde i internasjonale operasjoner Skandinavisk akuttmedisinkonferanse 19.03.14 Erfaringer fra skadde veteraner Som den eneste bruker- og interesseorganisasjon for skadde veteraner og deres pårørende

Detaljer

F-35 Lightning II Anskaffelsesfasen sett i lys av Prop 73 S

F-35 Lightning II Anskaffelsesfasen sett i lys av Prop 73 S Norwegian Ministry of Defence F-35 Lightning II Anskaffelsesfasen sett i lys av Prop 73 S OMS 1. oktober 2012 Morten Klever Brigader, NK F-35 Programmet Agenda Hvorfor F-35? Utviklingen i det norske F-35

Detaljer

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen.

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen. 30 LØFT FRAM PRAKTISK POLITIARBEID SYSTEMATISER ERFARINGSLÆRINGEN VERN OM DEN GODE DIALOGEN VERDSETT ENGASJEMENT OG FØLELSER FORSKERENS FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye

Detaljer

Internasjonal terrorisme i kjølvannet av Irak-konflikten

Internasjonal terrorisme i kjølvannet av Irak-konflikten Internasjonal terrorisme i kjølvannet av Irak-konflikten Oslo Militære Samfund 16. oktober 2006 Forsker Truls H. Tønnessen FFI Program Afghanistans betydning for internasjonal terrorisme Hovedtrekk ved

Detaljer

Aktive Fredsreiser T R A V E L F O R P E A C E A S

Aktive Fredsreiser T R A V E L F O R P E A C E A S Notat Quiz den Kalde Krigen Quiz en om den kalde krigen er ment som et verktøy i bussen. Alle Aktive Fredsreisers turer denne høsten skal ha et spesielt fokus på den kalde krigen og Murens fall i 1989.

Detaljer

ASIA HVA SKJER? 1. BAKGRUNN 2. FINANSKRISEN I AMERIKA 3. HVA SKJER I MIDTENS RIKE? 4. MER OM ASIA 5. UTSIKTENE FOR NORGE. Arne Jon Isachsen, 24.09.

ASIA HVA SKJER? 1. BAKGRUNN 2. FINANSKRISEN I AMERIKA 3. HVA SKJER I MIDTENS RIKE? 4. MER OM ASIA 5. UTSIKTENE FOR NORGE. Arne Jon Isachsen, 24.09. ASIA HVA SKJER? 1. BAKGRUNN 2. FINANSKRISEN I AMERIKA 3. HVA SKJER I MIDTENS RIKE? 4. MER OM ASIA 5. UTSIKTENE FOR NORGE BAKGRUNN Ti temaer i tiden: Verdens finansmarkeder i ferd med å kollapse? Spennende

Detaljer

Krever granskning av norske bombe- mål i Libya

Krever granskning av norske bombe- mål i Libya 1 Krever granskning av norske bombe- mål i Libya 1 2 Minst 60 sivile ble drept i løpet av fem ulike bombeangrep av NATO-fly i Libya, ifølge undersøkelser gjort av Human Rights Watch. Norge blir bedt om

Detaljer

TOM KARP I DEG TREN DIN VILJESTYRKE

TOM KARP I DEG TREN DIN VILJESTYRKE TOM KARP DET BESTE I DEG TREN DIN VILJESTYRKE 2015 Kagge Forlag AS Omslagsdesign: Trine + Kim design studio Layout: akzidenz as Dag Brekke Omslagsfoto: Jeton Kacaniku ISBN: 978-82-489-1633-8 Kagge Forlag

Detaljer

Trenger EU eget militært forsvar? Bjørn Olav Knutsens foredrag for Europabevegelsen Bergen 11 mai 2015

Trenger EU eget militært forsvar? Bjørn Olav Knutsens foredrag for Europabevegelsen Bergen 11 mai 2015 Trenger EU eget militært forsvar? Bjørn Olav Knutsens foredrag for Europabevegelsen Bergen 11 mai 2015 Norge en motvillig europeer Overordnet utfordring: Norge har vært motstander av et europeisk sikkerhetssamarbeid

Detaljer

MIDTENS RIKE EN UTFORDRING FOR DEN NORSKE BYGGEBRANSJEN?

MIDTENS RIKE EN UTFORDRING FOR DEN NORSKE BYGGEBRANSJEN? MIDTENS RIKE EN UTFORDRING FOR DEN NORSKE BYGGEBRANSJEN? 1. BAKGRUNN 2. FINANSKRISEN I AMERIKA 3. HVA SKJER I MIDTENS RIKE? 4. MER OM ASIA 5. UTSIKTENE FOR NORGE BAKGRUNN Vanskelige temaer i tiden: Verdens

Detaljer

UGRADERT. Side 2 av 5

UGRADERT. Side 2 av 5 Til Forsvarsdepartementet Vår saksbehandler: BFO v/regionstyret for Nord-Norge +4791111783, rsl-nord@bfo.no Kopi til Vår referanse 2015/BFO/RSL Vår dato 10.11.2015 Internt Styret i BFO Region Nord-Norge

Detaljer

RAPPORT FRA EVALUERING AV SENTRALE TILLITSVERV 2014-2015

RAPPORT FRA EVALUERING AV SENTRALE TILLITSVERV 2014-2015 RAPPORT FRA EVALUERING AV SENTRALE TILLITSVERV 2014-2015 Presenteres til ANSAs 59. generalforsamling ANSAs formål er å - informere om og oppfordre til utdanning i utlandet - ivareta utenlandsstudentenes

Detaljer

Utviklingen i importen av fottøy 1987-2013

Utviklingen i importen av fottøy 1987-2013 Utviklingen i importen av fottøy 1987-2013 Etter at importen av fottøy i 2011 økte med 13,1 prosent i verdi, den høyeste verdiveksten siden 1985, falt importen i verdi med 4,9 prosent i 2012. I 2013 var

Detaljer

Eirik Sivertsen. Seminar i Alta 12. 13. februar 2015

Eirik Sivertsen. Seminar i Alta 12. 13. februar 2015 Eirik Sivertsen Seminar i Alta 12. 13. februar 2015 Takk for invitasjonen til å delta på dette seminaret i Alta og til å snakke om urfolkenes rolle i det arktiske samarbeidet. Jeg vil innledningsvis si

Detaljer

Medievaner og holdninger

Medievaner og holdninger Respons Analyse AS Bredalsmarken 15, 5006 Bergen www.responsanalyse.no Medievaner og holdninger Undersøkelse blant norsk befal og norske offiserer 24. februar - 24. mars Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager

Detaljer

Sjømannskirkens ARBEID

Sjømannskirkens ARBEID Med hjertet på rett sted Nr.1 2013 ARBEID videre! I fjor mottok vi 2-3 henvendelser hver uke på vår Beredskapstelefon + 47 951 19 181 2 Når nordmenn rammes i utlandet Takket være din og andre giveres gode

Detaljer

Bemerkninger til Jan Petersen og Kristin Krohn-Devolds redegjørelser om samlet norsk innsats i Afghanistan og Irak, 15/12 2003

Bemerkninger til Jan Petersen og Kristin Krohn-Devolds redegjørelser om samlet norsk innsats i Afghanistan og Irak, 15/12 2003 Bemerkninger til Jan Petersen og Kristin Krohn-Devolds redegjørelser om samlet norsk innsats i Afghanistan og Irak, 15/12 2003 Jan Petersen: Trusselbilde: NATO: Petersen sier at terroranslagene i USA i

Detaljer

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015 Innovativ Ungdom Fremtidscamp2015 TjerandAgaSilde MatsFiolLien AnnaGjersøeBuran KarolineJohannessenLitland SiljeKristineLarsen AnetteCelius 15.mars2015 1 Sammendrag Innovasjon Norge har utfordret deltagere

Detaljer

Satser mer på veteraner

Satser mer på veteraner Satser mer på veteraner I løpet av januar går Robert Mood av som Forsvarets første generalinspektør for veteraner. Han mener hovedutfordringen fremover er at fastleger og psykologer mangler kunnskap om

Detaljer

Tenkeskriving fra et bilde

Tenkeskriving fra et bilde Tenkeskriving fra et bilde Hva het den tyske lederen fra 1933-1945? A: Adolf Hitler B: Asgeir Hitler C: Adolf Hansen Hva het den tyske lederen fra 1933-1945? A: Adolf Hitler B: Asgeir Hitler C: Adolf Hansen

Detaljer

Totalforsvaret status og utfordringer. Orientering for konferansen «Samfunnssikkerhet 2015», 2. feb 2015. GenLt Erik Gustavson, Sjef Forsvarsstaben

Totalforsvaret status og utfordringer. Orientering for konferansen «Samfunnssikkerhet 2015», 2. feb 2015. GenLt Erik Gustavson, Sjef Forsvarsstaben Totalforsvaret status og utfordringer Orientering for konferansen «Samfunnssikkerhet 2015», 2. feb 2015. GenLt Erik Gustavson, Sjef Forsvarsstaben Innhold Publikasjonen «Støtte og samarbeid» Totalforsvarskonseptet

Detaljer

MANUS TIL PRESSEKONERANSE-BRIEF VED FREMLEGGELSEN AV ST. PRP. NR. 48. (1) Et forsvar til vern om Norges sikkerhet, interesser og verdier

MANUS TIL PRESSEKONERANSE-BRIEF VED FREMLEGGELSEN AV ST. PRP. NR. 48. (1) Et forsvar til vern om Norges sikkerhet, interesser og verdier MANUS TIL PRESSEKONERANSE-BRIEF VED FREMLEGGELSEN AV ST. PRP. NR. 48 (1) Et forsvar til vern om Norges sikkerhet, interesser og verdier FN er og blir selve grunnpilaren i vår sikkerhets- og utenrikspolitikk

Detaljer

Norsk Sjømakt 2030. Jan Erik Torp. Sjømaktseminar 30. august 2012 Ulvik i Hardanger. Fungerende stabssjef FFI

Norsk Sjømakt 2030. Jan Erik Torp. Sjømaktseminar 30. august 2012 Ulvik i Hardanger. Fungerende stabssjef FFI Norsk Sjømakt 2030 Sjømaktseminar 30. august 2012 Ulvik i Hardanger Jan Erik Torp Fungerende stabssjef FFI Målsetting: Belyse grunnlaget for Norges fremtidige sjømilitære behov Nytten og bruken av fremtidsanalyser

Detaljer

Sortland Rotary Klubb. Ukeavisen 22.05.2012. Vi minnes Jan 3-minutt v/terje Solvoll Parkprosjektet v/karl Glad Nordahl. Varden på Bøblåheia

Sortland Rotary Klubb. Ukeavisen 22.05.2012. Vi minnes Jan 3-minutt v/terje Solvoll Parkprosjektet v/karl Glad Nordahl. Varden på Bøblåheia Sortland Rotary Klubb Ukeavisen 22.05.2012 Vi minnes Jan 3-minutt v/terje Solvoll Parkprosjektet v/karl Glad Nordahl Varden på Bøblåheia Til minne Jan Gunnar Christiansen Vår kjære rotarykamerat, måtte

Detaljer

NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER

NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER Brenner broer, bryter opp, satser alt på et kort Satser alt på et kort. Lang reise ut igjen. Vil jeg komme hjem? Vil jeg komme hjem igjen? Melodi: Anders Eckeborn & Simon

Detaljer

Norge slik verden oppfatter oss. Global temperaturmåling 2016 (foreløpig oppsummering)

Norge slik verden oppfatter oss. Global temperaturmåling 2016 (foreløpig oppsummering) Norge slik verden oppfatter oss Global temperaturmåling 2016 (foreløpig oppsummering) Om undersøkelsen Innovasjon Norge har sommeren 2016 dybdeintervjuet over 200 næringslivsledere i 15 land om hvordan

Detaljer

Kapittel 3 Flåteplanen av 1960... 37 «Små og mange»: Flåteplanens styrkestruktur... 41

Kapittel 3 Flåteplanen av 1960... 37 «Små og mange»: Flåteplanens styrkestruktur... 41 Osloklassens historie.book Page 5 Tuesday, May 15, 2007 9:35 AM Innhold Kapittel 1 Innledning........................................ 11 Kapittel 2 Marinen etter krigen............................... 21

Detaljer

Det magiske klasserommet fred Lærerveiledning

Det magiske klasserommet fred Lærerveiledning Det magiske klasserommet fred Lærerveiledning www.reddbarna.no/klasserom Innholdsfortegnelse Kjære lærer s. 3 Oversikt over Det magiske klasserommet fred s. 4-7 Aktuelle kompetansemål s. 7 Undervisningsopplegg

Detaljer

Mange takk til ØstlandsSamarbeidet for at jeg får bidra med noen tanker om dagens europapolitikk ut ifra et tysk perspektiv,

Mange takk til ØstlandsSamarbeidet for at jeg får bidra med noen tanker om dagens europapolitikk ut ifra et tysk perspektiv, Statssekretær, Kjære alle sammen, Mange takk til ØstlandsSamarbeidet for at jeg får bidra med noen tanker om dagens europapolitikk ut ifra et tysk perspektiv, Ingenting er enklere i disse tider enn å kritisere

Detaljer

Spørsmål 1: Er det mulig å se spørreskjemaet benyttet tidligere for denne undersøkelsen? Spørreskjema Forsvarets innbyggerundersøkelse

Spørsmål 1: Er det mulig å se spørreskjemaet benyttet tidligere for denne undersøkelsen? Spørreskjema Forsvarets innbyggerundersøkelse Spørsmål 1: Er det mulig å se spørreskjemaet benyttet tidligere for denne undersøkelsen? Spørreskjema Forsvarets innbyggerundersøkelse Alt i alt, hvor godt eller dårlig inntrykk har du av det norske Forsvaret?

Detaljer

Verdien av god krisekommunikasjon og god samhandling

Verdien av god krisekommunikasjon og god samhandling Verdien av god krisekommunikasjon og god samhandling Det utvidede krisebegrepet En bedrift (organisasjon, institusjon, myndighet) er i krise når det oppstår en situasjon som kan true dens kjernevirksomhet

Detaljer

Notiser. 16 InFoRMeRe

Notiser. 16 InFoRMeRe UTDRAG Notiser Dagdrømming er sunt Amerikanske forskere har funnet ut at dagdrømming er sunt. En egen del av hjernen er aktiv når du hviler og sitter i dine egne tanker. Da hviler den delen av hjernen

Detaljer

Tematikk og prioriteringer

Tematikk og prioriteringer Strategi 2011-2014 Tematikk og prioriteringer FNs arbeid for fred og sikkerhet, menneskerettigheter og utvikling er FN-sambandets satsningsområder. I den neste fireårsperioden vil FN-sambandet prioritere:

Detaljer

Til elever og foresatte i de nye 8. klassene ved Gimle skole høsten 2013.

Til elever og foresatte i de nye 8. klassene ved Gimle skole høsten 2013. Dato: 08.03.13 Til elever og foresatte i de nye 8. klassene ved Gimle skole høsten 2013. Orientering om valg av 2. fremmedspråk eller språklig fordypning. Overgangen til ungdomsskolen nærmer seg, og vi

Detaljer

Vi øver for din sikkerhet

Vi øver for din sikkerhet Viktig informasjon til beboere i Nord-Norge Forsvaret arrangerer øvelsen Cold Response fra 7. 21. mars Vi øver for din sikkerhet Neste uke kommer over 16 000 soldater fra 15 nasjoner til Nord-Norge. Sammen

Detaljer

Kristin Flood. Nærvær

Kristin Flood. Nærvær Kristin Flood Nærvær I TAKKNEMLIGHET til Alice, Deepak, Erik, Raymond og Ian. Hver av dere åpnet en dør for meg som ikke kan lukkes. Forord Forleden fikk jeg en telefon fra Venezia. Kristin spurte meg

Detaljer

Representantforslag 18 S

Representantforslag 18 S Representantforslag 18 S (2014 2015) fra stortingsrepresentantene Karin Andersen og Audun Lysbakken Dokument 8:18 S (2014 2015) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Karin Andersen og Audun

Detaljer

Inger Skjelsbæk. Statsfeministen, statsfeminismen og verden utenfor

Inger Skjelsbæk. Statsfeministen, statsfeminismen og verden utenfor Inger Skjelsbæk Statsfeministen, statsfeminismen og verden utenfor Stemmer 6 Om forfatteren: Inger Skjelsbæk (f. 1969) er assisterende direktør og seniorforsker ved Institutt for Fredsforskning (PRIO)

Detaljer

Ellen Vahr. Drømmekraft. En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer. Gyldendal

Ellen Vahr. Drømmekraft. En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer. Gyldendal Ellen Vahr Drømmekraft En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer Gyldendal Til Thea Marie og Kristen Innledning Trust in dreams, for in them is hidden the gate to eternity. Profeten Kahlil

Detaljer

MILITÆRHISTORISK SAMLING

MILITÆRHISTORISK SAMLING MILITÆRHISTORISK SAMLING GAUSDAL MILITÆRHISTORISK SAMLING GAUSDAL Bakgrunn Jeg vokste opp i nærheten av Sola flyplass der det etter krigen i flere tiår fremover var stor militær aktivitet. Dette vekket

Detaljer

Transport og miljø. Erling Holden, Kristin Linnerud og Holger Schlaupitz

Transport og miljø. Erling Holden, Kristin Linnerud og Holger Schlaupitz Transport og miljø Erling Holden, Kristin Linnerud og Holger Schlaupitz Å reise har vært viktig for menneskene helt siden de forlot Afrika for vel en million år siden. De har reist fra fattigdom eller

Detaljer

Språkkista App. GAN Aschehoug Frokostmøte 10.12.13. v/ Helle Ibsen (Språksenter for barnehagene i Bærum)

Språkkista App. GAN Aschehoug Frokostmøte 10.12.13. v/ Helle Ibsen (Språksenter for barnehagene i Bærum) Språkkista App GAN Aschehoug Frokostmøte 10.12.13 v/ Helle Ibsen (Språksenter for barnehagene i Bærum) Agenda Flerspråklig utvikling IKT i barnehagen Språkkista App Film Veiledningen noen eksempler Utviklingsfaser

Detaljer

Kultur og samfunn. å leve sammen. Del 1

Kultur og samfunn. å leve sammen. Del 1 Kultur og samfunn å leve sammen Del 1 1 1 2 Kapittel 1 Du og de andre Jenta på bildet ser seg selv i et speil. Hva tror du hun tenker når hun ser seg i speilet? Ser hun den samme personen som vennene hennes

Detaljer

LÆRERPROFESJONENS ETISKE RÅD

LÆRERPROFESJONENS ETISKE RÅD 1 2 LM-SAK 5/15 LÆRERPROFESJONENS ETISKE RÅD 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 Saksutredning Vi som arbeider med barn, unge og voksne under

Detaljer

Sjøfolkene trenger oss - og vi trenger deg

Sjøfolkene trenger oss - og vi trenger deg Nr. 2 2010 SJØMANNSKIRKENS arbeid Sjøfolkene trenger oss - og vi trenger deg Til stede for dagens sjøfolk Sjøfolkene fortsatt i våre hjerter Totalt har vi cirka 17 000 norske sjøfolk verden rundt, og Sjømanns

Detaljer

En arktisk dødsreise

En arktisk dødsreise En arktisk dødsreise Ishavskonvoiene og sjøkrigen i Nordishavet 1940 1943 Bokprosjekt av Magnus Thor Hafsteinsson Datoen 21. Juni 1941 markerer en milepæl i historien til annen verdenskrig. Da invaderte

Detaljer

DE KRISTNE. Frihet og trygghet for alle. De Kristnes prinsipprogram 2013-2017. DE KRISTNE De Kristnes prinsipprogram 1

DE KRISTNE. Frihet og trygghet for alle. De Kristnes prinsipprogram 2013-2017. DE KRISTNE De Kristnes prinsipprogram 1 Frihet og trygghet for alle. De Kristnes prinsipprogram 2013-2017 De Kristnes prinsipprogram 1 Innhold De Kristne skal bygge et samfunn som er fritt og trygt for alle, uansett hvem man er eller hvor man

Detaljer

YOUR EXTREME. Drone Control. Joakim Holtan, Henrik Syrstad Moen

YOUR EXTREME. Drone Control. Joakim Holtan, Henrik Syrstad Moen YOUR EXTREME Drone Control Joakim Holtan, Henrik Syrstad Moen Lagsammensetning En god sammensetning er etter vår mening personer med ulik utdannelse og bakgrunn, men det handler også om personlig tillitt

Detaljer

Alt materiell er gratis tilgjengelig på www.klimamøte.no det er også her læreren registrerer klassens resultat i etterkant av rollespillet.

Alt materiell er gratis tilgjengelig på www.klimamøte.no det er også her læreren registrerer klassens resultat i etterkant av rollespillet. Lærerveiledning Klimatoppmøte 2013 et rollespill om klima for ungdomstrinnet og Vgs Under FNs klimatoppmøte i Warszawa i november 2013 møtes verdens ledere for å finne en løsning på klimautfordringene.

Detaljer

Statens pensjonsfond utland en langsiktig investor

Statens pensjonsfond utland en langsiktig investor Statens pensjonsfond utland en langsiktig investor Regionalt nettverk 26. april 213 Age Bakker, Chief Operating Officer Prosent av den nasjonal formuen Vårt oppdrag er å sikre finansielle verdier for fremtidige

Detaljer

Kriterier for Fairtrade-byer

Kriterier for Fairtrade-byer Kriterier for Fairtrade-byer Stiftelsen Max Havelaar Norge Storgata 11 0155 OSLO Tlf: 23 01 03 30 Faks: 23 01 03 31 E-post: maxhavelaar@maxhavelaar.no Hjemmeside: www.maxhavelaar.no Guide for Fairtrade-byer

Detaljer

Scenario 2: Gudbrandsdalen og Østerdalen

Scenario 2: Gudbrandsdalen og Østerdalen Scenario 2: Gudbrandsdalen og Østerdalen 2 Jagerfly 2 Panservernkanon 1 Ubåt 1 Forsterkninger 5 symboler Bataljoner Hvert land starter med et bestemt antall bataljoner på brettet i de landområdene som

Detaljer

Sjøfartsdirektør Rune Teisrund

Sjøfartsdirektør Rune Teisrund Sjøfartsdirektør Rune Teisrund Betraktninger om hvordan Sjøfartsdirektoratet vurderer maritim utdanning, og sin rolle i forhold til dette. Iboende sikkerhetsrisiko i sjømannsyrket. Sjømannsutdanningen

Detaljer

Ny speiderlov. Første avsjekk BEREDT. Toppledersamling NSF, Gruppeledersamling KFUK-KFUM-speiderne november 2013. Speidernes fellesorganisasjon

Ny speiderlov. Første avsjekk BEREDT. Toppledersamling NSF, Gruppeledersamling KFUK-KFUM-speiderne november 2013. Speidernes fellesorganisasjon BEREDT - HVER DAG Ny speiderlov Første avsjekk Toppledersamling NSF, Gruppeledersamling KFUK-KFUM-speiderne november 2013 Speidernes fellesorganisasjon Forord Speiderlovskomiteen presenterer her første

Detaljer

Solceller i forsvaret VIRKEMÅTE OG BRUKSOMRÅDER

Solceller i forsvaret VIRKEMÅTE OG BRUKSOMRÅDER Solceller i forsvaret VIRKEMÅTE OG BRUKSOMRÅDER Farstad, Torstein Otterlei Ingeniørfaglig innføring SKSK 10. juni 2015 Innhold Innledning... 1 Forståelse... 2 Bruksområder... 3 Operasjoner i Norge... 3

Detaljer

ÅPENHET vs. SIKKERHET

ÅPENHET vs. SIKKERHET ÅPENHET vs. SIKKERHET Når den tause taler Kommandørkaptein Ola Bøe-Hansen Forsvarets høgskole/forsvarets stabsskole E-TJENESTENS UGRADERTE PRODUKTER Fokusrapportene 2011, 2012, 2013 Etterretningsdoktrinen

Detaljer

Informasjon til alle delegasjonene

Informasjon til alle delegasjonene Informasjon til alle delegasjonene Dere har reist til hovedstaden i Den demokratiske republikk Kongo, Kinshasa, for å delta i forhandlinger om vern av Epulu regnskogen i Orientalprovinsen. De siste årene

Detaljer

NORD- OG SØR-KOREA INNGIKK

NORD- OG SØR-KOREA INNGIKK ALLSANG: Nils S. Egelien ble hedret med en ærepris under årsmøtet til Norsk-Koreansk vennskapsforening i forrige uke. 77-åringen takket for prisen ved å få forsamlingen til å synge med på den koreanske

Detaljer

Likemannsarbeid i krisesituasjoner

Likemannsarbeid i krisesituasjoner Likemannsarbeid i krisesituasjoner Følelsesmessige reaksjoner i forbindelse med sykdom og funksjonshemning Kjennskap til diagnosen Progredierende funksjonstap 1 Følelsesmessige reaksjoner i forbindelse

Detaljer

Mellom fred og krig: norsk militær krisehåndtering

Mellom fred og krig: norsk militær krisehåndtering Tormod Heier og Anders Kjølberg (red.) Mellom fred og krig: norsk militær krisehåndtering Universitetsforlaget Innhold Forord 9 Innledning 11 Anders Kjølberg og Tormod Heier Hva er en krise? 13 Gråsoner

Detaljer

VISJON INGEN SKAL DRUKNE

VISJON INGEN SKAL DRUKNE VISJON INGEN SKAL DRUKNE Overordnet strategidokument i Redningsselskapet, gjeldende for perioden Dette er Redningsselskapets strategi for perioden. Dokumentet er utarbeidet i en bred strategiprosess med

Detaljer

LoveGeistTM Europeisk datingundersøkelse Lenge leve romantikken! - 7 av ti single norske kvinner foretrekker romantiske menn

LoveGeistTM Europeisk datingundersøkelse Lenge leve romantikken! - 7 av ti single norske kvinner foretrekker romantiske menn Pressemelding mars LoveGeistTM Europeisk datingundersøkelse Lenge leve romantikken! - 7 av ti single norske kvinner foretrekker romantiske menn I den årlige europeiske referansestudien LoveGeist, gjennomført

Detaljer

Teak Fakta og Myter. Teak treet s geografisske vekstområder, naturlig og plantasje

Teak Fakta og Myter. Teak treet s geografisske vekstområder, naturlig og plantasje Teak Fakta og Myter Teak Fakta og Myter Teak treet s geografisske vekstområder, naturlig og plantasje Hogstmengde, metoder, dimensjoner, kvalitet etc. Fokus på Burma og Indonesia Teak Markedet world-wide

Detaljer

Den europeiske samfunnsundersøkelsen

Den europeiske samfunnsundersøkelsen V1 IO-nummer: Underlagt taushetsplikt Den europeiske samfunnsundersøkelsen Du har allerede blitt intervjuet om noen av temaene her, men skjemaet stiller også spørsmål om noen helt nye emner. Vi håper du

Detaljer

"Marinens nye kapasiteter. Hva blir operasjonsmønsteret? " FKOM Henning Amundsen

Marinens nye kapasiteter. Hva blir operasjonsmønsteret?  FKOM Henning Amundsen Sjef Kysteskadren Commander Norwegian Task Group "Marinens nye kapasiteter. Hva blir operasjonsmønsteret? " SJKE og COM NorTG Denne presentasjonen er UGRADERT 1 Sjømaktens kompleksitet Tydeliggjøre nasjonal

Detaljer

Nordisk samarbeid. Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge, Danmark, Finland, Island og Sverige

Nordisk samarbeid. Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge, Danmark, Finland, Island og Sverige Nordisk samarbeid Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge, Danmark, Finland, Island og Sverige Nordisk samarbeid. Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge,

Detaljer

Krisekommunikasjon og mediehåndtering v/ Kjetil Moe, Moe Media

Krisekommunikasjon og mediehåndtering v/ Kjetil Moe, Moe Media Krisekommunikasjon og mediehåndtering v/ Kjetil Moe, Moe Media Jeg var ikke forberedt på dybden og omfanget i svikten i beredskapen i Norge. Også jeg burde hatt en høyere bevissthet rundt risiko og beredskap.

Detaljer

Å krige krever sterk etikk

Å krige krever sterk etikk Å krige krever sterk etikk Han frykter det er en selvmordsbomber, men er i tvil. Ber afghaneren om å stoppe, men ignoreres. Skyter et varselskudd, men mannen fortsetter. Hvor sikker skal soldaten være

Detaljer

Nordisk RITS-forum 2010-2012

Nordisk RITS-forum 2010-2012 2010-2012 Presentasjon av sluttrapport Varabrannsjef Karl Otto Nesdal NORDRED-konferansen Stavanger 06.09.2012 Prosjektetablering DSB anmodet i 2010 Bergen brannvesen om å lede nordisk RITS-forum i perioden

Detaljer

El infrastruktur som basis for næringsutvikling i Finnmark

El infrastruktur som basis for næringsutvikling i Finnmark El infrastruktur som basis for næringsutvikling i Finnmark Næringsutvikling og infrastruktur el i Nordområdene Kirkenes 29. september 2008 Marit Helene Pedersen Regiondirektør NHO Finnmark NHOs grunnleggende

Detaljer

Rapport om informasjonsforespørsler fra offentlige myndigheter

Rapport om informasjonsforespørsler fra offentlige myndigheter Rapport om sforespørsler fra offentlige myndigheter. juli. desember Apple tar ansvaret for å beskytte svært alvorlig, og vi jobber hardt for å kunne tilby markedets sikreste maskinvare, programvare og

Detaljer

Jobbstrategien. KLAR FOR JOBB unge med nedsatt funksjonsevne

Jobbstrategien. KLAR FOR JOBB unge med nedsatt funksjonsevne Jobbstrategien KLAR FOR JOBB unge med nedsatt funksjonsevne En døråpner til arbeidslivet Unge, positive og motiverte medarbeidere er velkomne hos de fleste arbeidsgivere. Men unge med nedsatt funksjonsevne

Detaljer

Sammen om jobben: Næringslivets rolle i norsk utviklingspolitikk

Sammen om jobben: Næringslivets rolle i norsk utviklingspolitikk 1 av 7 Sammen om jobben: Næringslivets rolle i norsk utviklingspolitikk Basert på Utenriksminister Børge Brendes tale ved Næringslivets konferanse for internasjonalisering og utvikling 16 februar 2016

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR REDD BARNAS MEDLEMMER 2012 2013 Vedtatt av Redd Barnas landsmøte 2011

HANDLINGSPLAN FOR REDD BARNAS MEDLEMMER 2012 2013 Vedtatt av Redd Barnas landsmøte 2011 HANDLINGSPLAN FOR REDD BARNAS MEDLEMMER 2012 2013 Vedtatt av Redd Barnas landsmøte 2011 Innhold Innledning... 1 Hovedmål 1: Bidra til at flere barn i sårbare og konfliktrammede land får utdanning... 2

Detaljer

IFS og Skolesenterets akademisering

IFS og Skolesenterets akademisering IFS og Skolesenterets akademisering Status og veien videre Rolf Tamnes Direktør r IFS OMS 25. februar 2008 Disposisjon Akademisering IFS Samspillet IFS - FSS Forsvarets skolesenter Sjef FSS Stab Forsvarets

Detaljer

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring Pedagogisk innhold Hva mener vi er viktigst i vårt arbeid med barna? Dette ønsker vi å forklare litt grundig, slik at dere som foreldre får et ganske klart bilde av hva barnehagene våre står for og hva

Detaljer

Fellesnytt. Nytt siden sist? Hei unge fagforeningskamerater

Fellesnytt. Nytt siden sist? Hei unge fagforeningskamerater Fellesnytt Hei unge fagforeningskamerater Grunnet hendelsen i sommer kom det ikke noe nyhetsbrev i august. I forbindelse med 22.juli mistet vi en kjær kamerat i det sentrale ungdomsutvalget. Snorre Haller

Detaljer

MIN FAMILIE I HISTORIEN

MIN FAMILIE I HISTORIEN HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2015/2016 UNGDOMSSKOLEN HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2015/2016 Har du noen ganger snakket med besteforeldrene dine om barndommen

Detaljer

KRIG. Rettferdigkrig? Kambiz Zakaria Digitale Dokomenter Høgskolen i Østfold 23.feb. 2010

KRIG. Rettferdigkrig? Kambiz Zakaria Digitale Dokomenter Høgskolen i Østfold 23.feb. 2010 KRIG Rettferdigkrig? KambizZakaria DigitaleDokomenter HøgskoleniØstfold 23.feb.2010 S STUDIEOPPGAVE Denneoppgaveerenstudieoppgavehvorjeghartattformegkrigsomtemaoghar skrevetlittfaktaogkobletkrigmedetikkvedhjelpavendelkilder.oppgavenble

Detaljer

Militærteknologiens betydning hvor mye og til hvilken pris?

Militærteknologiens betydning hvor mye og til hvilken pris? Militærteknologiens betydning hvor mye og til hvilken pris? Oslo Militære Samfund 5. desember 2011 Paul Narum Administrerende direktør Innhold 1. Utfordringer 2. Forsvarets oppgaver 3. Planleggingsdilemmaer

Detaljer

Økonomisk vekst April 2012, Steinar Holden

Økonomisk vekst April 2012, Steinar Holden Økonomisk vekst April 2012, Steinar Holden Noen grove trekk: Enorme forskjeller i materiell velstand mellom land og innad i land Svært liten vekst i materiell velstand frem til 1500 økt produksjon førte

Detaljer

DE ØKONOMISKE UTSIKTENE SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN BERGEN 19. NOVEMBER 2014

DE ØKONOMISKE UTSIKTENE SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN BERGEN 19. NOVEMBER 2014 DE ØKONOMISKE UTSIKTENE SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN BERGEN 19. NOVEMBER 1 Eidsvoll mai 181 «Ingen stat kan bestå uten et velfungerende pengevesen. En egen valuta ville være et symbol på landets suverenitet

Detaljer

Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme?

Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme? Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme? Om ungdommer kan ha kjæreste? Om de skal gifte seg? Når de skal gifte seg? Hvem de skal gifte seg med? Familien Sabil Maryams foreldre hører

Detaljer

Supply Chain Risk Management. For et bedret Forsvar

Supply Chain Risk Management. For et bedret Forsvar Supply Chain Risk Management. For et bedret Forsvar Professor Bent Erik Bakken Forsker, Forsvarets stabsskole Avdeling for logistikk og virksomhetsstyring bebakken@fhs.mil.no - februar 2014 1 Agenda Om

Detaljer

Høringsuttalelse: Fornærmedes straffeprosessuelle stilling

Høringsuttalelse: Fornærmedes straffeprosessuelle stilling Høringsuttalelse: Fornærmedes straffeprosessuelle stilling Juridisk rådgivning for kvinner (JURK) sine synspunkter på hvorvidt fornærmede og/eller fornærmedes etterlatte bør få utvidede partsrettigheter

Detaljer

UNGDOMSBEDRIFT. Spilleregler i arbeidslivet VEILEDERHEFTE

UNGDOMSBEDRIFT. Spilleregler i arbeidslivet VEILEDERHEFTE UNGDOMSBEDRIFT Spilleregler i arbeidslivet VEILEDERHEFTE Spilleregler i arbeidslivet skal gi elevene innsikt i og kjennskap til de viktigste spillereglene i arbeidslivet, hva arbeidsgiver og arbeidstaker

Detaljer