Tema: NKF På vei i godt oppkjørte spor

Transkript

1 Nr årgang Tema: NKF På vei i godt oppkjørte spor Kurs for skolesekretærer Side 4-9 «Større dugleik i tenesta» Side Folkehøgskoleelver mest fornøyd Side NKF på nett:

2 andakt Odd Arild Netland Sekretær folkehøgskolerådet innhold Gratis! Hver natt får jeg en e-post som jeg åpner om morgenen på min mobil. Meldingen avsluttes med at det er Gratis. Gode tilbud finnes overalt, kanskje spesielt på internett og som tilbud i en e-post. Mange av tilbudene havner automatisk i søppelkassen, men noe kommer fram med meldingen possible spam. Jeg blir litt skeptisk når jeg får tilbud om noe som er for godt til å være sant. Som oftest er det ikke sant. Det er ikke mye som er gratis her i livet. Vi er oppdradd til å yte for å få noe og gaver krever gjengaver. Men mine regelmessige gaver i innboksen, dagens bibelord, er gratis! Ja, det er ikke bare dagens bibelord på e-post fra Det Norske Bibelselskapet som er gratis - hele Bibelens budskap er GRATIS. Gaven trenger ingen annen gjenytelse utover det at den tas i mot. Forsidefoto: Forsidefoto: Dette nummeret av Kristen Folkehøgskole har temaet: Noregs Kristelege Folkehøgskolelag. Vi kan vel i dag si at vi er "På vei i godt oppkjørte spor." FOTO: ARILD BØE Andakt Redaksjonelt Kurs for skolesekretærer Jula, er den så kul a? NKF - Noregs Kristelege Folkehøgskolelag Lokal tillitsvalgt - valgt på tillit NKF-handboka Arbeidsveiledningsgruppa Faglig påfyll og møte med kolegaer Større dugleik i tenesta Om NKFs rolle i forhandlingbildet Organisasjonskart Det er fantastisk å få starte dagen med Guds ord til meg. Guds gave til meg blir synlig gjennom hans ord. Julen betyr at den store Gaven fra Gud til menneskene er kommet og er midt i blant oss. I det lille barnet er Gud blitt menneske. Sann Gud og sant menneske. Jesus er hans navn. Jesus betyr Gud frelser og dette er gaven: Gud frelser! Jesus vokser opp og vi møter ham gjennom evangeliene. Guds gave er synlig til stede på jorden og når fullbyrdelsen gjennom påskens budskap om død og oppstandelse. Uten jul ingen påske. Uten påske ingen jul. Uten jul og påske ingen gave fra Gud til meg. Gratis og bare av nåde! Ta i mot og velsignet jul! Den kristne folkehøgskolen - et menningsbærende prosjekt Hvorfor er landsmøte viktig? Medlemsfordeler Internasjonalt utvalg Innspill og utspill Nytt fra NKF Folkehøgskoleelever mest fornøyd Stor respons på åpen dag på Jeløy Plukk og mixx Kalenderen Bildeglimt Kristen Folkehøgskole Utgitt av Noregs Kristelege Folkehøgskolelag og Informasjonskontor for kristen folkehøgskole Postadresse: Postboks 420 Sentrum, 0103 Oslo Besøksadresse: Øvre Vollgt. 13, 2.etg, 0158 Oslo Telefon: e-post: ikf@ikf.no NKF på nettet: Utgivelse: 8 nr. i året Redaksjonsråd JORUNN TVEIT, Danvik HILDE MARIA ESPELID, Sunnmøre RAGNHILD REINSBERG, Hedmarktoppen MARIT ASHEIM, IKF Grafisk formgiver/trykkeri MacPrint, 1764 Halden Tvedestrand Boktrykkeri Abonnement Informasjonskontor for kristen folkehøgskole Bladpenger kr 150,- Annonser Bankgiro: Helside: kr 5000,- Halvside: kr 2700,- Kvartside: kr 1500,- Noregs Kristelege Folkehøgskolelag (NKF) EDGAR FREDRIKSEN, Høgtun (leder) HILDE MARIA ESPELID, Sunnmøre REIDUN BORØY, Viken ØRNULF MATHISEN, Danvik ODD ERLING HUNNES, Sunnfjord Informasjonskontor for kristen folkehøgskole (IKF) KJELL KONSTALI, Solborg (leder) ANNE APESLAND, Grenland JAN INGE WIIG-ANDERSEN, Nordhordland SVEIN HARSTEN, Rønningen EDGAR FREDRIKSEN, HØGTUN (leder NKF) Sekretariat TOR GRØNVIK daglig leder, tor@ikf.no MARIT ASHEIM informasjonskonsulent/journalist, marit@ikf.no JOHAN SMIT økonomikonsulent, johan@ikf.no ARVID KOPPERDAL organisasjonskonsulent, arvid@ikf.no HILDE HAUGEN administrasjonssekretær, ikf@ikf.no ODD HADDAL pedagogisk konsulent, odd@ikf.no METTE RØSTUM informasjonsrådgiver, mette@ikf.no VEGARD HOLM prosjektleder UKT, vegard@ikf.no ARILD BØE, redaktør, arild@ikf.no NKF-medlemskap gjør en forskjell! redaksjonelt NKF er en medlemsbasert idéorganisasjon for den kristne folkehøgskolebevegelsen og en fagorganisasjon for ansatte på skolene. Er du og jeg interessert i at de kristne folkehøgskolene fortsatt skal gi unge mennesker muligheten til et annerledes år med vekt på allmenndanning, personlighetsutvikling og folkeopplysning basert på et kristent livssyn og menneskesyn, må vi være med på NKFlaget! Det finnes ingen annen organisasjon som jobber spesielt for videreføring av den kristne folkehøgskolebevegelsen og for de ansatte på skolene våre. Nok en gang er det viktig å minne om Nils Arne Eggens Rosenborg-filosofi. Ett av elementene i den er dette: Vi må utvikle et lagspill der rollene gjensidig utfyller hverandre i et felles samhandlingsmønster. Anvendt på folkehøgskolebevegelsen betyr dette at vi må stå sammen i folkehøgskolelandskapet. Hver skole må se seg selv både som en egen enhet med egen profil og egne tradisjoner, men samtidig som en del av et folkehøgskolefellesskap der vi både kan lære av hverandre og dele erfaringer. Og dessuten: Utad i samfunnet, overfor det politiske miljø og i møte med ulike institusjoner står vi sterkere når vi står sammen! NKF ønsker å bidra til samarbeid, erfaringsdeling og å være et talerør i samfunnet for den kristne folkehøgskolebevegelsen. NKFs hovedoppgaver kan beskrives slik: «å styrkja og forma ut den kristne folkehøgskolerørsla..» ( 1 i NKFs vedtekter) gjennom skolepolitisk arbeid å styrke folkehøgskolen som skoleslag og skaffe folkehøgskolene gode økonomiske rammevilkår å forhandle fram gode og rettvise lønns- og arbeidsvilkår for medlemmene å gi medlemmene hjelp og støtte i den enkeltes arbeidssituasjon både gjennom lokallagene på skolene og ved NKFs sekretariat sentralt å øke kompetansen for ansatte på skolene gjennom arbeidet i skoleutviklingsutvalget, pedagogiske prosjekt og ulike kurs for blant annet nyansatte og ulike stillingsgrupper Skal NKF kunne fortsette å gjøre en god jobb på alle disse områdene, må vi ha medlemmer. Medlemskontingenten er rett og slett hovedforutsetningen for at jobben kan gjøres. Derfor er ditt medlemskap både viktig og nødvendig! Men vi må få med oss flere, også de som nyter godt av NKFs arbeid uten selv å bidra. Lykke til! ARVID KOPPERDAL Organisasjonskonsulent NKF på nett: KRISTENfolkehøgskole - nr 8 SIDE 2 SIDE 3

3 KURS FOR SKOLESEKRETÆRER Kurs for skolesekretærer Vi fant tonen med en gang Hvert tredje år arrangeres kurs for skolesekretærer. NKF har de siste årene lagt flere av sine kurs til Sanner hotell på Gran, Hadeland. Årets kurs ble avviklet i begynnelsen av november og hadde over 20 deltagere, noe organisasjonskonsulent Arvid Kopperdal var meget godt fornøyd med. TEKST/FOTO: ARILD BØE Redaktør Kristen Folkehøgskole I første rekke, fra venstre: Grethe A. Monge, Jeløy, Joveig; S. Ertzgaard, Solborg; Kjersti Foss, Rødde; Else Skaalbones, Stavern; Solveig Øyna, FHS Sørlandet; Lilly Ulseth, Hurdal Verk; Gudrun Gunderhuset, Valdres; Solveig Rognstad, Øytun; Bodil Muren Voldsund, Sunnmøre. I andre rekke, frå venstre: Bente Søgnen Blindheim, Borgund; Laila Norevik, Sunnfjord; Synnøve Naas, Molde; Reidun Borøy, Viken; Kirsten L. Hegland, Risøy; Geir Jovall Sønes, Hedmarktoppen; Åse Modal, Lundheim; Anita Gjerstad, Nordhordland; Gunn Andersen, Haugetun; Elbjørg Røsberg, Grenland; Jorunn Eikenes, Nordfjord; Gunnhild Mosli, Folkehøgskolen 69 grader nord. G odt fornøyd var også deltagerne både med temaer, gjennomføring og ikke minst møtet med andre skolesekretærer. Kurset startet med en programpost om arkivering som viste seg å være ganske krevende hvis man skulle følge reglene for det offentlige, ifølge arkivar ved fylkesarkivet i Oppland, Kirsti O. Sletten. Derfor var det flere som etterlyste et system som var egnet for folkehøgskolene. Mye av dette ble avklart da Leon Haugsbø siste dagen orienterte om hvordan utnytte mulighetene i NAVI-systemet. Dette er et system som er tilpasset folkehøgskolen og som alle bruker. Nyttig var også informasjonen fra Statens Lånekasse ved Curt Nyeggen. Her satt spørsmålene løst og de fleste følte at dette var midt i deres hverdag og trengte hjelp og veiledning særlig der spesielle tilfeller dukker opp. Andre temaer på kurset var en samtale om å være skolesekretær er å jobbe i et serviceyrke og lønn og arbeidsvilkår for skolesektretærer. Med Hadeland Glassverk i nærheten var en utflukt dit et populært innslag. Et slikt kurs må ha matnyttige, interessante og inspirerende temaer, men uten samtalen med kollegaer blir det likevel litt mangelfullt. Alle de vi,, Kurset bør være minst annenhvert år. spurte svarte at en av de viktigste grunnene for å reise på kurs var å treffe kollegaer fra andre skoler. Kurset var over tre dager, noe alle syntes var passe. Og høsten er en god tid å dra på kurs. Men å vente tre år til neste gang synes de er lenge. Derfor bør kurset være minst annenhvert år, særlig på grunn av at de er alene på skolen om sin jobb. Det er ingen kollegaer å drøfte vanskelige saker med. Som en begynnelse har de hatt kontakt via egen «skolesekretærfacebookside» etter kurset. - Så heretter blir det enklere for oss å holde kontakt og kunne drøfte ting som dukker opp. Takk for inspirerende dager på Sanner - kollegaer! sier Gudrun Gunderhuset på Valdres folkheøgskule. Anita Gjerstad, Nordhordland; Bodil Muren Voldsund, Sunnmøre og Else Skaalbones, Stavern folkehøyskole Fredtun. Lun og god atmosfære ved langbordet på Sanner Hotell. Gruppesamtale: Fra venstre: Joveig S. Ertzgaard, Solborg; Gunnhild Mosli, Folkehøgskolen 69 grader nord; Åse Modal, Lundheim; Kjersti Foss, Rødde. KRISTENfolkehøgskole - nr 8 SIDE 4 SIDE 5

4 KURS FOR SKOLESEKRETÆRER Fire av deltagerne har blitt stilt noen spørsmål om arbeidet som skolesekretær Hva består arbeidet hovedsakelig av? Solveig: Administrasjon, sentralbord, post/e-post, samarbeid med rektor og inspektør, forarbeid til regnskapsarbeidet, veiledning av stipendiater, medarbeidersamtaler med IKV-ansatte. Åse: Sentralbord, svare på e-post, søknadsbehandling, elevstipend, lage liste og føre fravær morgensamling, permisjoner, referater og hjelpe elevene. Gudrun: Mitt arbeid består hovedsakelig av daglige kontoroppgaver som å motta og besvare alle henvendelser som kommer til skolen via e-post og telefoner, spesielt mange forespørsler i søknadsperioden, registrere og følge opp søknader, produsere informasjonsskriv og ellers forefallende kontorarbeid. Arbeidsoppgavene varierer gjennom skoleåret. Lilly: Telefon/post/skolens e-post, alt i Navi, elevregnskap, fakturering elev og eksternt, bilag/regnskapsføring, søknader/ elevinntak, arkivering, kontakt med lånekassen, internathusgruppe, kontakt med elevene. Hvorfor reiste du på kurset? Solveig: Møte andre kontoransatte. Få nye impulser og lære noe nytt. Åse: Hørtes interessant ut med arkivering, stipendordningen og for å dele erfaringer med andre skolesekretærer. Gudrun: Jeg reiste på kurset på grunn av temaene og ikke minst å få møte kollegaer fra de andre folkehøgskolene rundt i Norge. Lilly: Har lenge kjent på behovet for å snakke med "de andre" skolesekretærene, dele erfaring. Opplever at ikke mange er med på landsmøte. Hva fikk du mest utbytte av? Solveig: Stort utbytte av både det faglige og det sosiale og å få en pause i hverdagen. Åse: Synes det var greit å høre om arkivering, selv om det ikke er de helt samme reglene for folkehøgskolene. Gudrun: Gruppearbeidet! Temaene som skulle diskuteres medførte at vi fikk et godt innblikk i gruppens arbeidsoppgaver, tenkemåter og hvordan ting gjøres rundt om. Resultatet av det var at jeg fikk nye ideer, og ikke minst at jeg og fikk bekreftelser på ting vi på vår skole gjør bra. Ble kjente med hverandre. Temaene på kurset var matnyttig. Lilly: Nesten alt vi gjorde på Sanner var meningsfylt, til og med noe av arkivdelen. Lånekassen, Navi, NKF var veldig bra, men samtalen oss imellom, det vi delte med hverandre var veldig viktig, det kunne vi hatt mer tid til. Hvordan var møtet med kollegaer på andre skoler? Solveig: Veldig hyggelig å treffe gamle kjente, samt stifte bekjentskap med nye kollegaer. Åse: Det var helt topp! Viktig å dele erfaringer! Gudrun: Møtet mellom oss kollegaer var utrolig bra! Vi fant tonen med en gang og skravla gikk. Vi har hatt kontakt via vår egen «skolesekretær-facebookside» etter kurset. Heretter blir det enklere for oss å holde kontakt og kunne drøfte ting som dukker opp. Lilly: Veldig, veldig bra. Jeg opplevde at vi var på samme frekvens fra vi møttes. Vi spurte hverandre om råd, erfaringer, alle delte vi det vi kunne av våre kunnskaper. Var det temaer du ønsket skulle bli tatt opp som ikke ble nevnt på dette kurset? Solveig: Når vi er så nær søsterkirkene på Gran hadde jeg ønsket en omvisning samt en kveldsandakt der. Åse: Nei, jeg synes vi var innom det meste, og jeg er svært godt fornøyd med kurset. Gudrun: Nyheter i NAVI kan gjerne legges inn i kurset sammen med utnyttelse av NAVI-systemet. Praktisk idemyldring rundt bruk og utnyttelse av dataverktøyet. Informasjon/samtaler om krav til konkrete arbeidsoppgaver, som rapportering. Telefonkultur vi har mange «tidstyver» i form av telefonselgere. God tid til erfaringsdeling i grupper er bra.temaene på dette kurset, er alltid aktuelle. Viktig at temaene er konkrete og aktuelle, noe vi opplevde det ikke ble med arkivaren fra fylkesarkivet. Flott at NKF tok utfordringen i forbindelse med spørsmålet om felles praksis og regler for arkivering. Vi venter spent på rådene som kommer! Lilly: Akkurat nå var det dette løftet jeg trengte. Solveig Rognstad, Øytun folkehøgskole. Åse Modal, Lundheim folkehøgskole. Gudrun Gunderhuset, Valdres folkehøgskule Kjersti Foss, Rødde og Lilly Ulseth, Hurdal Verk har funnet den gode tonen. KRISTENfolkehøgskole - nr 8 SIDE 6 SIDE 7

5 Jula, er den så kul a? Juledikt: Mer enn en rimelig bra julefeiring! Gleder du deg til jul eller gruer du deg til jul? Jula er som et stort forstørrelsesglass. De glade blir gladere, det vonde blir vondere og de ensomme blir mer ensomme. Julen er full av følelser. Lengsel, smerte, glede, angst. Ingen tid på året eier en slik nerve, en slik stemning, slike tradisjoner, slike forventninger. Men har vi egentlig tid til å oppleve julen eller ser vi bare alt rundtomkring og oppdager egentlig ingenting? J TEKST: HANS PETTER NORDAHL Solborg folkehøgskole eg skulle egentlig ønske at det begynte å snø til jul. Ikke bare fordi jeg er glad i å gå på ski, men fordi alt blir så stille og vakkert med nysnø som daler ned. (Burde kanskje valgt et annet bosted enn Stavanger) Dekket av snø, virker alt så utrolig uskyldig og rent. Og den stille snøen blir en kjempekontrast til den travle førjulstida som jeg har inntrykk av kommer tidligere og tidligere for hvert år. For mange uker før jul, løper folk hit og dit, på kryss og tvers for å grafse til seg de flotteste skinkestekene og for å tømme hyllene i butikkene for bakevarer og ikke minst drikkevarer. Ungene hyler og skriker, innpakket i varme bobledresser og iført for store fargesprakende hodeplagg. Foreldrene svetter og hysjer på de små mens de travelt drar plastkortet hundrevis av ganger gjennom den grå upersonlige kortterminalen som jeg kaller for "sluket". Dekket av snø, virker alt så utrolig uskyldig og rent. Når folk har løpt beina av seg og er så å si ferdige med julehandelen, så setter de seg ned og klager over hvor forferdelig dyrt og meningsløst alt er, selv om de har brukt et par tusen kroner for en liten duppedings som irriterer grenseløst omgivelsene rundt, nemlig en helt ny mobiltelefon med litt mer stæsj enn den forrige, eller de har handlet ting som barna egentlig hadde fem av fra før av, men som har blitt stua bort på loftet og glemt fordi den samme tingen ikke er plassert i vårt behagelige synsfelt. Når den store forventningsfulle dagen kommer og alle er tilsynelatende FOTO: ARILD BØE overfladiske glade, så koser de seg med all den dyre maten og gavene de har løpt rundt og slitt seg ut for. Gaver ja, det blir liksom en form for byttehandel det, man kjøper for penger og får igjen for penger. Og det meste av det vi kjøper og får er egentlig ting vi ikke trenger. Men for all del, det er kjekt å gi gaver og særlig til de som viser takknemlighet for gaven. Den største gleden er å gjøre andre glad, synger vi i en barnesang! Jeg savner egentlig den jula jeg vokste opp med som barn. En jul uten altfor mye dilldall og stormannsgalskap. En jul der jeg fikk være med Det er kaldt for tida, rim på bakken og rim på trærne og jeg skal lage et juledikt på rim. Men hva er det som rimer i jula uten overfylte frysere med pinnekjøtt og ribbe, er det folk som går fra julebord til julebord for masse mat og drikke å gribbe? Hva er det så med denne jula, på denne store, lille verdenskula? Er det fulle handlekorger fra Rimi eller juleoppskrifter fra Brimi? Eller stå i kø å vime, time etter time for nesten å besvime? Varme tennes og lys brennes, men alikevel er vi kalde innenfor det tykke skallet. Skulle ønske jula var lett, uten så mye tankespinn og fett. Jula blir fort bare stress, enda vi hvert år sier: Think less - think less! Vi tenker stort og flott, ikke stall og krybbe, men slott! Vi kjenner på trykket, jula må være vellykket! Men hvor er Jesusbarnet i krybben, ingenting rimer på krybben! Er det fordi krybben blir glemt når budskapet blir så godt gjemt. For hvor skal Jesus få plass i familiens julepalass? Vi tenker; Neste år skal det bli bedre - da skal vi Kong Jesus mere hedre. Da skal Jesus få mer plass i hjemmet og vi skal prøve å fornemme at neste jul skal det bli mindre stress og vi skal gi mer plass til Jesus Men dette rimer jo ikke; stress og Jesus. Stress og Jesus går ikke i lag, det er jo et stort bedrag! Så hvor er Jesus denne jula, har han gjemt seg nede på bula? For hvor vil egentlig Jesus feire jul, på Solborg Folk High School eller ved en swimming-pool? Kanskje på et varmt sted hvor det det steamer eller på et kaldt sted hvor det rimer? Nei, Jesus er der ditt hjerte er og det er du som må få han der. Den Hellige Ånd er som internett, rett og slett Tilgjengelig, overalt - hele døgnet og alt er betalt Du må bare klikke deg inn og la Jesus få sjansen til å forandre ditt sinn. La Jesus bli din største gave i alt dette julekave! Men hvor skal jeg hoppe av karusellen og se lys i enden av tunnelen? Må jeg bli en radikal og ri på esel uten sal? Nei, det handler om å få øye på din neste og ditt ego korsfeste. Da tror jeg jula begynner å rime når du stopper opp i alt vime, og du lar tankene få ro og lar andre i hjertet ditt få bo. Lykke til med mer enn en rimelig bra julefeiring min mor på kjøkkenet å bake alle syv slaga med julebakst eller være med far i snekkerboden for å lage julegaver. En julaften en virkelig så frem i mot og gledet seg til for kanskje fikk man det man hadde ønsket seg et halvt år i forveien, kanskje en ny rattkjelke eller et par ski. Gaver som ble satt ekstra stor pris på. I dag får gjerne våre barn det de trenger når de trenger det og julaften gjør overfloden komplett. Er det da så rart at mange ikke setter pris på gaven du så iherdig har tråkket rundt en kald førjulsdag i timesvis for å kjøpe? Jaja, verden går videre og årstidene like så, men jula skal vel være noe spesielt? Det er kanskje på tide at vi setter oss ned og tenker etter hva som egentlig betyr noe for oss; kosen med familien, gleden av å få være sammen med dem som står oss nær, snøen som lyser opp en ellers så kald og mørk årstid, og sist, men ikke minst, julens egentlige budskap om at en Frelser er oss født. Kan du egentlig tenke deg en større kontrast til det enkle, lille barnet født i en fattigslig liten stall og til dagens materialistiske julefeiring? Men la oss glede oss til jul, kjenne på stemningen og lukten av nystekt ribbe og la lukten av tente lys få slippe inn i neseborene så hjernen får signalet om at det virkelig lar seg gjøre å feire jul uten alt dilldall og nymotens greier! God jul! KRISTENfolkehøgskole - nr 8 SIDE 8 SIDE 9

6 Tema: NKF Snart 100 år - men fremdeles livskraftig NKF - Noregs Kristelege Folkehøgskolelag TEKST/FOTO: ARILD BØE Redaktør Kristen Folkehøgskole Dette nummeret av Kristen Folkehøgskole vil ha NKF som tema. Det er ikke fordi NKF (Noregs Kristelege Folkehøgskolelag) 2014 kan feire 100 år. Andre vil ta seg av det. Det er viktig å styrke organisasjonen. Ansatte kommer og går, så det er et fortløpende behov for å gjøre kjent fra NKF står for og arbeider med. L ikevel kan man ikke unnlate å nevne at Ungdomsskulelærarlaget, som det først het, ble stiftet på Danvik i Så det er mange kvinner og menn som har båret fram dette skoleslaget i bønn, i tro, i forsakelse, i håp, i kjærlighet til unge mennesker og på Jesu løfte: Se, jeg er med dere alle dager til verdens ende. Riktignok skulle det gå 21 år fra den første kristne folkehøgskolen så dagens lys (Sagavoll 1893) til de ble mange nok og sterke nok til å danne en lærerorganisasjon. I 1914 var det 13 skoler. Hallvor Fottland på Framnes var lagets første formann. Siden den tid har det vært 26 formenn, eller ledere som det nå heter. ".. styrkja og forma ut..." "Føremålet for Noregs Kristeleg Styret i NKF: Fra venstre: Ørnulf Mathisen, Danvik; Hilde Maria Espelid, Sunnmøre; Odd Erling Hunnes, Sunnfjord; Reidun Borøy, Viken; Edgar Fredriksen, Høgtun (leder). FOTO: ARILD BØE Folkehøgskolelag (NKF) er å styrkja og forma ut den kristne folkehøgskolerørsla med forankring i evangelisk kristen vedkjenning. På landsmøtet på Haugetun i sommer var dette et av spørsmålene som deltagerne fikk ved en "bli-kjentrunde" første ettermiddagen. Jeg er ikke sikker på hvor mange som kunne denne paragrafen, men det var heller få. Denne burde alle medlemmer kunne, synes jeg. Lokallag, distriktslag, årsmøte "Årsmøtet er høgste styringsorgan i NKF" heter det i vedtektene. Årsmøtet velger leder og styremedlemmer. NKF-medlemmene ved ein skole utgjer eit lokallag av NKF. Lokallaga i eit distrikt kan skipe distriktslag. Dette kan ta opp saker som har særleg interesse for medlemmene og skolane i distriktet." Styret i NKF Styret i NKF består for dette skoleåret av Edgar Fredriksen, Høgtun, leder; Reidun Borøy, Viken; Hilde Maria Espelid; Ørnulf Mathisen, Danvik; Odd Erling Hunnes, Sunnfjord. Som regel har styret møter to ganger i semesteret og behandler rundt saker i året. Nedenfor er listet opp sakliste for første høstmøte i år, og som en kan forstå er det mange allsidige saker en skal drøfte. SAK 44/12 Godkjenning av protokoll fra styremøte 29. mai 2012 SAK 45/12 Konstituering SAK 46/12 Referatsaker SAK 47/12 Styrets arbeid og møteplan SAK 48/12 Visjoner og hovedpunkter i arbeidet SAK 49/12 Evaluering av landsmøtet 2012 på Haugetun folkehøyskole SAK 50/12 Planlegging for landsmøtet på Molde folkehøgskole 28. til 31. mai 2013 SAK 51/12 Deltakelse fra NKF på distriktsmøtene SAK 52/12 Oppnevning av medlemmer til nemnder, råd og utvalg. SAK 53/12 Medlemsutviklingen i NKF SAK 54/12 IKV-medlemmene SAK 55/12 Skoleutviklingsarbeidet i 2012 og 2013 SAK 56/12 Prosjektet Ungdom, kultur, tro SAK 57/12 Engasjement av Leon Haugsbø arbeidsåret SAK 58/12 Jubileumskomité NKF 100 år SAK 59/12 Lokale lønnsforhandlinger i sekretariatet høsten 2012 SAK 60/12 Særavtalen for undervisningspersonalet i folkehøgskolen SAK 61/12 Rektorseksjonen i NKF SAK 63/12 Nordisk folkehøgskoleråds vårkonferanse april 2013 Sekretariatet I 1968 startet organisasjonen et beskjedent informasjonskontor i Oslo da Petter Koberg tjenestegjorde noen timer hver uke og med litt kontorsekretærhjelp i tre år framover. Siden ble det opprettet en halv stilling som informasjonsleder og etterhvert tilsatt kontorsekretær i hel stilling. I en periode var dette eneste stillingen ved kontoret før Fridtjof Fredriksen ble engasjert som landssekretær i full stilling men på årsbasis. Kontoret fikk navnet Informasjonskontor for kristen folkehøgskole (IKF). Dette skulle være skolenes kontor og stå for et sentralt styrt informasjonsarbeid med oppsøkende virksomhet, kampanjer, utbredelse av informasjonsmateriell, kurs og kontakt med media. Fra 1980 ble Arne Husan tilsatt som leder av kontoret som nå betjente IKF og NKF. I perioden som kom ble sekretariatfunksjonen utvidet gradvis og består i dag av 9 medarbeider i ulike stillingsstørrelser med tjenester både for IKF og for NKF. I dag er Tor Grønvik er daglig leder for begge kontorene. Ansatte i IKF-/NKF-sekretariatet TOR GRØNVIK, daglig leder NKF og IKF, Arbeidsoppgaver: Skolepolitiske spørsmål, mediekontakt og profilering av de kristne folkehøgskolene, samordne og lede organisasjonen, saksforberedelse for styrene i NKF og IKF. HILDE ANITA HAUGEN, administrasjonsekretær NKF og IKF Arbeidsoppgaver: Resepsjon/sentralbord/informasjon, bistå regnskapsansvarlig, medlemsregister, web-ansvarlig. ODD HADDAL, pedagogisk konsulent Arbeidsoppgaver: Pedagogisk utviklingsarbeid, organisere/lede kurs for det pedagoger, sekretær for skoleutviklingsutvalget, prosjektleder for utviklingsarbeid i regi av NKF, holde foredrag på kursdager. ARILD BØE, redaktør Arbeidsoppgaver: Redaktør for NKFs medlemsorgan Kristen Folkehøgskole. METTE RØSTUM, informasjonsrådgiver IKF Arbeidsoppgaver: Planlegging og gjennomføring av informasjonsarbeid, ansvar for kurs/opplæring for informasjonsansvarlige, informasjonsrådgivning til skolene, samfunns- og mediekontakt. MARIT ASHEIM, journalist/informasjonskonsulent IKF Arbeidsoppgaver: Samfunns- og mediekontakt, kontakt mellom eierorganisasjonene og folkehøgskolene. JOHAN SMIT, økonomikonsulent NKF og IKF Arbeidsoppgaver: Regnskap, budsjettering, økonomisk planlegging. ARVID KOPPERDAL, organisasjonskonsulent Arbeidsoppgaver: Organisasjonsbygging, opplæring av tillitsvalgte, lønns- og arbeidsvilkår, saksbehandling, forhandlinger, rådgivning for medlemmer, lokallag og skoler. VEGARD HOLM, prosjektleder UKT Arbeidsoppgaver: Leder av prosjektet Ungdom, Kultur, Tro. KRISTENfolkehøgskole - nr 8 SIDE 10 SIDE 11

7 Tema: NKF Lokal tillitsvalgt valgt på tillit! Nå har jeg snart vært tillitsvalgt på Nordhordland Folkehøgskule i tre år. Fortsatt kjennes det som om jeg er helt ny i gamet. Hva er egentlig mine oppgaver? Hvordan skal de løses på en best mulig måte? Hva er viktig og hva er ikke viktig å lage saker av? TEKST: ELIN A. HEGGHEIM Tillitsvalgt Nordhordland Folkehøgskule Det er som å være folkehøyskolelærer: Når er man egentlig "flink nok"? På vår skole har vi jobbet med å få opp engasjementet for lokallaget. Punkt en: Få folk på NKF- møtene. Et godt tips som har fungert hos oss: Kjøp inn mat. Gjerne pizza. Det har økt oppslutningen betydelig, og stemningen blir veldig god. Punkt to: Få flest mulig NKF-medlemmer på skolen. Hos oss er nesten alle lærerne med i NKF, og ca halvparten av IKV- personalet. Vervekampanje som virker: Alle NKF-medlemmene fikk sponset noe av Berlinturen som personalet hadde... Og vips: Flere nye medlemmer.. Men, fra tøys til litt mer alvor. Det er viktig å få et engasjement og eierforhold til lokallaget. Det er da vi kan fremme saker og være en viktig bidragsyter på skolen. Elin A. Heggheim (tillitsvalgt) og Kåre Geitanger (nesttillitsvalgt) ved Nordhordland Folkehøgskule. Gjør hverandre gode På vår skole har vi jobbet mye med "hvordan gjøre hverandre gode" og hvordan vi som personale kan dra i samme retning for å være en best mulig skole både for elever og ansatte. Som tillitsvalgt mener jeg det er viktig å være med å bidra til slike prosjekter som skaper et godt samarbeidsklima på skolen. I starten av min tid som tillitsvalgt tenkte jeg mer på fakta om Elin ELIN A. HEGGHEIM Lokal tillitsvalgt på Nordhordland Folkehøyskole i 3 år. Lærer ved linjen Helse, terapi og livsstil i 6,5 år. hvordan skal vi stå på kravene våre, hvordan få gjennom saker osv. Dette er en del av jobben, men like viktig er det å skape et så godt klima som mulig, slik at en faktisk kan ta opp vanskelige saker. Som også er en del av det å være tillitsvalgt. Mer konkrete ting vi har jobbet med er særavtalen for pedagogisk personalet, der vi har fått en avtale om avspasering etter turer og godtgjørelse for bruk av eget tøy i undervisning. Små, men viktige saker. Hjelp sentralt Det å få hjelp fra NKF sentralt er helt essensielt for at jeg kan gjøre en god jobb som tillitsvalgt. Det er enkelt å få gode svar og argumenter en kan bruke. Som et lite skoleslag med mange ulike eier og retninger er det viktig å ha en organisasjon som er spesialdesignet for å ta vare på oss. NKF handboka En ressursbok for den tillitsvalgte - og den ansatte Handboka ble første gang utgitt i 1987, da bare i ringpermform. Den er tenkt som en ressursbok og et hjelpemiddel for de tillitsvalgte både sentralt og på skolene. Det har vist seg at den også er et nyttig redskap for administrasjonen på skolene. TEKST/FOTO: ARILD BØE Redaktør Kristen Folkehøgskole De fleste av kapitlene i boka er fellesstoff for NF (Norsk Folkehøgskolelag) og NKF, mens noen kapitler er spesielle for hver av organisasjonene. Boka har 13 kapitler som omhandler lønns- og arbeidsforhold for de ansatte på skolene. Nå når boka finnes i elektronisk utgave er den tilgjengelig for alle, så mange av sakene en lurer på kan man finne ut av selv. Handboka blir ikke lenger utgitt i papirformat. Mange ønsker å bruke ringpermversjonen for eksempel på forhandlingsmøter eller i andre situasjoner der Internett-versjonen ikke er mulig. Det er lagt til rette slik at ringpermversjonen og Internett-versjonen er samsvarende. Det betyr at man kan skrive ut de sidene som oppdateres og sette inn i boka. Innhold Boka er delt inn i kapitler slik at det er lett å finne fram. Kapitlene i boka er følgende: 1 Føreord, innhald 2 Noregs Kristelege Folkehøgskolelag 3 Informasjonskontor for kristen folkehøgskole 4 Aktuelle lover og forskrifter for folkehøgskolen 5 Utdanning - ansiennitet - rettsvilkår - arbeidsavtale 6 Arbeidstid for pedagogisk personale 7 Løn - pedagogisk personale Geir Råheim på Høgtun synes NKFs handbok er et meget nyttig verktøy. FOTO: ARILD BØE 8 Permisjonar 9 Hovudavtalen 10 Løns- og arbeidsvilkår for IKV-tilsette 11 Pensjons- og forsikringsordingar 12 Kurs og stipend 13 Lokale avtalar Prinsipprogram for NKF Handlingsprogram for NKF Det er lagt vekt på kortfattet framstilling av de emner som blir omtalt der en viser til aktuelle lover, forskrifter, rundskriv, avtaler eller annet. Det er lagt inn lenker til den aktuelle "grunnteksten". Vedleggene til hvert kapittel i papirutgivelsen er synliggjort ved lenker i nettversjonen. KRISTENfolkehøgskole - nr 8 SIDE 12 SIDE 13