Gratulerer med dagen 9. mai

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Gratulerer med dagen 9. mai"

Transkript

1 Nr. 2 mai 2006 LANDSFORENINGEN FOR NYREPASIENTER OG TRANSPLANTERTE Behandling av kronisk nyresvikt i Norge Gratulerer med dagen 9. mai Cathrine venter på ny nyre Slik kan det også gjøres Møte med en veteran Kurs i organisasjonsarbeid Kryssord Hva skjer i LNT Ny tur til Kreta 16 jubileumssider ISSN

2 LNT-nytt nr LNT 25 år Kjære medlemmer! Heller ikke i denne spalten kommer vi utenom at det i disse dager er 25 år siden LNT ble stiftet, noe som mye av bladet denne gang bærer preg av. Litt merkelig er det å se at de sakene som var viktige da LNT ble stiftet, er saker som er like aktuelle i dag. Men det betyr jo ikke at det ikke har skjedd noe i løpet av 25 år, for innholdet i de sakene er nok noe annerledes i dag enn det var den gangen. Selv om det er oppnådd mye for eksempel i forhold til trygderettigheter i disse årene, er det alltid noe som kan bli bedre. Det er dessverre fortsatt et stykke igjen til at det ikke medfører ekstra utgifter å bli syk, selv i en velferdsstat som vår. Så når feiringen er unnagjort, er det ingen grunn til å «ligge på roserne» som de sier i Danmark. Kanskje mange av dere som er nyre- eller levertransplanterte reagerer på at det kun blir satt fokus på dialyse på fagdagen i forbindelse med jubileumsmarkeringen, men det er vanskelig å få med alt på en gang. Vi har imidlertid tenkt at hele året skal brukes til en ekstra markering av både LNT og de sakene vi jobber for. Derfor vil det i forbindelse med Donor Day til høsten (i oktober) bli satt ekstra fokus på organdonasjon og transplantasjon. Da håper vi å få til markeringer over det ganske land, og vi oppfordrer dere alle til å delta i fylkeslagets arrangementer. På et av møtene i fylkeslagene vil det også bli spandert kake fra LNT sentralt, slik at så mange som mulig av dere kan få smake på «bursdagskaken». Men det er ikke bare jubileumsstoff i dette bladet. For første gang på lenge har vi kryssord i LNT-nytt, noe som faktisk enkelte har etterlyst. Hvis du synes dette er noe som bør bli et fast innslag i bladet, så hører vi gjerne fra dere Dere vil også se at vi igjen satser på å arrangere en tur til Kreta, og vi håper selvfølgelig at det vil friste mange av dere. Noen hadde kanskje ønsket et nytt reisemål, men tilbakemeldingene på tidligere turer har vært positive, og det er trygt å kjenne dialyseklinikken såpass godt som vi nå gjør. Men først skal våren og sommeren nytes her hjemme. Når dette skrives er det ikke veldig mye som minner om vår her på Østlandet, men det er godt med det at vi vet den kommer, og vi kommer til å glede oss og undre oss like mye som før over at det igjen spirer og gror. Jeg velger derfor å avslutte med et vers av Piet Hein: Man taler om naturens spil, Men går det mon naturligt til? At muldjord blir til gule krokus der er det rene hokus pokus LNT-nytt Utgiver: Landsforeningen for Nyrepasienter og Transplanterte Postboks 6727 Etterstad, 0609 Oslo Tlf Fax: lntnytt@lnt.no Ansvarlig redaktør: Berit Molton Worren Redaksjonskomite: Tom Næss Berit Molton Worren Medlemskontingent for 2006: Hovedmedlemmer kr. 225,- Støttemedlemmer kr. 125,- Firmaer o.l. kr. 350,- Annonser: LNT Postboks 6727 Etterstad, 0609 Oslo Tlf.: Fax: LNT-nytt utgis 5 ganger i året Opplag: 3500 eksemplarer Utgis også på Daisy-format for de som ønsker det. Ved adresse- eller navneendring glem ikke å gi oss beskjed. Oppgi gjerne ditt medlemsnummer, dette letter ajourføringen av medlemsregisteret. Signerte artikler står for forfatterens egen regning. Siste frist for innlevering av stoff er 20. desember, 20. mars, 20. mai, 20. august og 20. oktober. Frist for annonser etter avtale med redaksjonen. Artikler kan kun brukes etter skriftlig avtale med redaksjonen. Redaksjonen forbeholder seg retten til å forkorte innlegg. Redaksjonen er avsluttet Produksjon: Frogner Grafisk AS, 2016 Frogner Tlf Distribusjon: Postklart Distribusjon A/S Sinsenvn. 11, 0572 Oslo

3 LNT 25 år LNT-nytt nr Innhold Ny tur til Kreta s. 4 Cathrine venter på ny nyre s. 9 Slik kan det også gjøres s. 10 Din pasientforening er 25 år s. 13 Noen viktige oppgaver i LNTs arbeid for nyrepasienter og organtransplanterte siden 1981 s. 14 Klipp fra historien s. 15 Møte med en veteran s. 22 Lege og pasient s. 24 Behandling av kronisk nyresvikt i Norge s. 26 Rett fra lever n s. 29 Kurs i organisasjonsarbeid s. 30 Hva skjer i LNT s. 32 World Kidney Day s. 34 Flere sier ja til organdonasjon s. 35 Brev fra leserne s. 36 Kryssord s. 37 JUBILEUMSÅRET Styret informerer Nå er sola kommet tilbake og vi går mot lysere tider her nord, og et jubileumsår for LNT. Tenk det er 25 år siden Svein Haugan, fra Vuku i Nord-Trøndelag fikk ideen om et lag som kunne arbeide for nyresyke. Etter hvert har det utviklet seg og nå har vi Landsforeningen for Nyrepasienter og Transplanterte. Den 9.mai 2006 er selve dagen for jubileumet, og det markeres rundt om i landet slik de ulike lag ønsker det. Nordland og Troms har slått seg sammen for å feire/markere jubileumet, dette blir gjort for å få til et mer robust arrangement, enn om fylkene stod hver for seg. Det er nedsatt en komité som arbeider med dette, to personer fra hvert fylke. Vi håper og tror at vi kan få til et fagseminar i løpet av høsten, nærmere bestemt 15. september. Seminaret blir avholdt i Tromsø. Seminaret er for fagpersonell og medlemmer i Nordland, Troms og Finnmark, og andre interesserte. Vi prøver å få med fagpersonell fra Nord Sverige også. LNT skal i løpet av 2006 holde kurs for tillitsvalgte, det blir lagt til samme helg som fagseminaret. I den forbindelse skal Nordland og Troms se om det er mulig å få dannet fylkeslag/lokallag i Finnmark, slik at LNT kan ha representanter fra alle tre fylker som hører under Helse Nord. Troms LNT har også satt i gang et prosjekt som skal føre til en «informasjonsfilm for nyresyke, pårørende og andre», denne filmen er et samarbeid mellom LNT Troms, UNN (Universitetssykehuset i Nord - Norge), Ullevål Universitetssykehus, Rikshospitalet og Stiftelsen Organdonasjon. Vi ser frem til å se det ferdige produktet. Filmingen begynner allerede i mai/juni i år. Så det blir litt av en start for LNT Troms i jubileumsåret. En annen sak som jeg tenker mye på er hvordan vi skal få levertransplanterte mer med i LNT, det er mange tanker og ideer som blir til. Hvordan få det til og funger vet jeg ikke, men jeg skulle ønske at noen som var levertransplantert kunne bli med i et eller annet fylkestyre og derfra arbeide videre med deres sak. Jeg håper med tid og stund at dette kan bli en realitet og at det blir et godt samarbeid. Hilde Hansen, nestleder 3

4 Kreta LNT-nytt nr LNT 25 år Ny tur til LNT sitter igjen med mange positive tilbakemeldinger fra turen til Kreta som vi hadde høsten 2005, og vi får med jevne mellomrom forespørsel om når det blir tur igjen. LNT arrangerer derfor igjen tur til Kreta i september har du lyst til å være med? Dessverre har ikke LNT fått midler til å gå inn og delfinansiere en tur i Alle utgifter til selve turen må dere derfor betale selv. LNTs bidrag blir å stå for arrangementet og sørge for at det er med sykepleier og reiseleder, eventuelt to sykepleiere. Vårt inntrykk er at tryggheten ved å reise med både sykepleier og reiseleder betyr mye, så vi håper derfor det vil være interesse for turen. Turen går også denne gang til Kreta, nærmere bestemt til Gouves, 15 km øst for Heraklion. Turen vil være åpen for LNTs medlemmer - dialysepasienter (både hemodialyse- og CAPD-pasienter) og transplanterte. Det vil også være mulig å ta med ledsagere. Blir det kamp om plassene, så blir dialysepasienter både HD og PD pasienter - prioritert. Vi tror imidlertid vi har rikelig med plasser, så det burde være rom for alle som har lyst og anledning. 4

5 LNT 25 år LNT-nytt nr LNT arrangerer igjen tur til Kreta for alle dialysepasienter og transplanterte Denne gangen har også Baxter lovet oss at hvis det blir med PD-pasienter, så vil de stille med en PD-sykepleier som en hjelp til disse pasientene. Vi gjør oppmerksom på de som ikke klarer seg på egenhånd, dvs sørge for sin egen bagasje, handle, personlig hygiene med mer, må ha med ledsager. Vi reiser med Ving/My Travels fly torsdag 7. september fra Gardermoen og kommer hjem igjen torsdag 21. september. Transport til og fra Gardermoen må dere ordne selv. LNT kan være behjelpelig med å skaffe eventuell overnatting på Gardermoen. Vi har noen få plasser med avreise fra Trondheim hvis noen heller øn- sker det. Fra andre byer var det dessverre ikke avganger til Heraklion. Flytider: Avgang fra Oslo Lufthavn Gardermoen 7/9-06 kl , ankomst Heraklion kl Avreise fra Heraklion 21/9-06 kl og med ankomst Oslo Lufthavn Gardermoen kl Værnes har avgang kl og med ankomst Heraklion kl Avreise fra Heraklion 21/9-06 kl og ankomst Værnes kl Vingreiser opplyser at dette er foreløpige flytider, så her kan det komme endringer. Endelige flytider vil bli bekreftet i brev til den enkelte deltaker når det nærmer seg avreise. Hemodialysebehandling. Meso- 5

6 LNT-nytt nr LNT 25 år geios som vi har brukt to år tidligere vil også denne gangen stå for dialysebehandlingen. Selv om vi var tidligere ute i år enn i fjor, var allerede mye opptatt. Dialysetidspunktene vil derfor bli tirsdag, torsdag og lørdag kl , med siste behandling onsdag kveld dagen før hjemreise. Dersom noen må ha dialyse den dagen vi ankommer Kreta, må vi ha beskjed om det i god tid for å reservere plass. Dialysepasienter vil bli fraktet til og fra klinikken av Mesogeios. NB! For at Mesogeios skal kunne akseptere Helsekortet (tidligere E- 111-skjema) må dialysepasienter ha med seg filter selv. Dette har gått greit tidligere, så vi regner med at det ikke skal bli problemer i år heller. Peritonealdialysebehandling. Når det gjelder levering og frakt av utstyr avtales dette via kontaktsykepleiere og lege på sykehuset i Norge. Reiseleder/sykepleier. Det vil være to sykepleiere (inkludert sykepleier fra Baxter) eller sykepleier og reiseleder fra LNT med på turen. Innkvartering. Innkvartering skjer i år på ASTIR BEACH HOTEL**** som ligger i Gouves, ca. 15 km øst for flyplassen i Heraklion. (Santa Marina hadde ikke plass til oss i år). Hotellet ligger ca minutter fra Mesogeios, og pasientene blir hentet 45 minutter før behandling. Hotellet har 164 velutstyrte rom med bad, balkong/terrasse, TV, kjøleskap, safe og luftkondisjonering. Hotellet ligger ved stranden, men det er bare 600 meter å gå til hovedveien der det går buss til Heraklion hver 30 min. Se bildene. kvartering i dobbeltrom. Det er mulig å få enkeltrom mot et tillegg i prisen, på kr Enkeltromstillegget på Astir Beach Hotell er dessverre en del høyere enn tidligere priser. Inkludert i prisen er fly Gardermoen/Kreta t/r (mat på flyet), transport flyplass/hotell t/r, halvpensjon (frokost og middags-buffé), transport mellom hotell og dialyseklinikken, og en heldags sightseeing for alle. Alle må ha reiseforsikring og avbestillingsforsikring. Få for sikkerhets skyld med en erklæring fra din lege om at det er forsvarlig at du reiser. Det er også lurt å ta kontakt med forsikringsselskapet på forhånd for å avklare om dette er nok. Påmeldingsfrist settes til 20. juni og påmeldingsskjema fåes ved henvendelse til LNT. Vi nås på telefon , faks og mail adresse er post@lnt.no. Skjemaet kan også lastes ned fra våre nettsider Tildeling vil skje etter prinsippet «først til mølla får først malt», men med prioritering av dialysepasienter. De som får plass vil få beskjed så raskt som mulig etter påmeldingsfristen med nærmere informasjon om innbetaling av depositum. Etter innbetaling er påmeldingen bindende. Avbestilling kan da bare skje ved sykdom, og da må det fremlegges legeattest. Utover det som er sagt her, gjelder allmenne regler for pakkereiser. Endringer/avbestillinger etter innbetaling av depositum står for den reisendes regning. 6 Pris for turen er kr med inn-

7

8 Partners. For life. T R A N S P L A N T A S J O N 1997, Novartis Norge AS, P.B. 237 Økern, 0510 Oslo Tlf Fax

9 LNT 25 år LNT-nytt nr Cathrine venter på ny nyre Cathrine Trevland (21) ble soppforgiftet, fikk ny bukspyttkjertel og ny nyre. Sammen med mor Tove Pape og stefar Asbjørn Pape ble Cathrine forgiftet på sopptur i Turen endte i den største soppforgiftningssak i Norge noensinne. For soppkurven inneholdt ikke bare spiselig sopp, men også den giftige spisslørsoppen. For Cathrine ble det nødvendig å skifte ut både nyre og bukspyttkjertel. Fra hun var fem år gammel hadde Sandefjord-jenta hatt diabetes. - Det er rart å tenke på at jeg ikke skal ha diabetes lenger, sa Cathrine til bladet Diabetes i Med ny bukspyttkjertel forsvant også diabetesen. Ny nyre var også nødvendig, men den fikk hun ikke transplantert før hun hadde vært gjennom tøffe dialysebehandlinger i halvannet år. Tilbakefall - Alt så bra ut lenge, men i desember fikk Cathrine et tilbakefall, forteller Asbjørn Pape til Sandefjords Blad. - Hun levde tilnærmet et normalt liv, men så plutselig opplevde hun frastøting. Siden desember 2005 har hun fått behandling for avstøtningen med blant annet kortison. Og i ti dager før jul lå hun til observasjon på hjerteovervåkingen på Rikshospitalet. Hun er midt inne i et helvete. Grunnen til at familien vår har vært åpen om historien er blant annet for å rette søkelyset mot donorsituasjonen, sier Asbjørn Pape til avisa. Nylige prøver fra Rikshospitalet har heller ikke vært så positive, men foreløpig ser det ut til at det går greit med Cathrine. Jeg jobber og trener og er med Cathrine Trevland fikk verden snudd på hodet for snart fire år siden. Foto: Sven Grotdal. på ting akkurat som alle andre ungdommer sier Cathrine. Artikkelen er hentet fra Diabetes, nr. 2/

10 LNT-nytt nr LNT 25 år Slik kan det også gjøres Etter mer enn 1500 hjemmehaemodialyser er det kanskje på tide å sende ut en melding om at det er et bra behandlingsalternativ? Da jeg hadde gjennomført de første 100, skrev jeg en artikkel i Tidsskrift for Den norske Lægeforening («Mer hjemmedialyse!» Tidsskr Nor Lægeforen nr 15, 2001;121). Hensikten var å få almenleger og nefrologer og andre som behandler nyrepasienter, til å tenke på om hjemmebehandling kunne være noe for deres pasienter. Jeg fikk noen få henvendelser, men det kom ingen rapporter som tydet på at tanken på hjemmebehandling slo an. Et par år senere holdt jeg foredrag på et fagmøte for dialysesykepleiere, men selv om interessen var stor, økte ikke antallet hjemmepasienter noe særlig. Men i sommer så jeg et innslag på Dagsrevyen, der en dame berettet om sin nye dialysemaskin. Hjemmebehandling skal være tema på dialysesykepleiernes årsmøte. Så kanskje noe rører seg der ute? Her kommer i allefall historien om hvordan jeg har organisert meg. Jeg skulle ønske flere kunne få det like greit som meg. Marit i dialyse. 10 Jeg ble dialysepasient høsten 1999 (transplantatet som jeg fikk i 1990, ville da ikke mer) og har vært det siden. Etter et halvt år forstod jeg at jeg måtte få meg dialysemaskin hjemme, for å få tilbake livet mitt. Jeg visste at det gikk an å behandle seg selv hjemme, fordi jeg en gang tilfeldigvis lå på sykehus sammen med en dame som hadde dialysert seg selv hjemme i mange år. Hun het Gunn, og hennes historie ble helt avgjørende for mitt liv, fordi hun, uten å vite det, var den som åpnet vinduet i det som kunne blitt et fengsel. (Hvis du leser dette, Gunn: Takk!) Faktum er at det var ganske mange som hadde dialysemaskiner hjemme i årene. Børge på Rikshospitalet, som var med på å lære opp meg, kunne fortelle at han hadde lært opp mer enn 30 pasienter i sin tid. Men i 2000 var kunnskapen om hjemmedialyse nesten gått i glemmeboken, så vi måtte finne opp alt sammen på nytt. Altså: Jeg foreslo for dialyselegen min at jeg ville prøve hjemmebehandling. Han var positiv til det. Sammen forfattet vi en søknad til Oslo kommune (som da var sykehuseier) og bad om at det ble skaffet en dialysemaskin til meg. Etter litt bearbeiding av rette instans i kommunen, fikk vi positivt svar. Jeg vil anta at kommunen la vekt på den økonomiske siden av saken mitt dialyseopplegg er helt utrolig billig og den medisinske siden: Behandlingen er optimal, og behandlingsresultatene deretter. Mens vi ventet på at alt skulle komme i orden, fikk jeg opplæring på dialyseavdelingen. Vi satte av ca 6 uker til opplæringen. Jeg lærte å tre maskinen (de første gangene var et mareritt med vann alle steder og slanger i kryss rundt halsen), å koble meg til og fra, og håndtere de alminnelige alarmene. Maskin ble anskaffet og installert i samarbeid med dialyseingeniøren på sykehuset og firmaet

11 LNT 25 år LNT-nytt nr som leverte maskinen. Samtidig satte jeg sammen den gruppen som er kjernen i mitt behandlingsopplegg: Dialysehjelperne mine. Det var en forutsetning for hele opplegget at jeg har noen som kan hjelpe meg når jeg kobler, og som er hjemme sammen med meg. Det er en trygghet i tilfelle noe skulle hende (bank i bordet, intet er skjedd), og det er praktisk hvis det ringer på døren eller jeg vil ha en kopp kaffe. Dialysehjelperne mine er en sammensatt gjeng. Det er mine foreldre og min onkel (de fyller 81 i år alle tre), min mann, to av hans kolleger, noen av mine kolleger, tre naboer, en kusine, noen gamle venner. Jeg var redd for å belaste mannen min på en måte som ikke ville være bra for ekteskapet, så jeg så meg rundt etter andre alternativer. Det viste seg å være mye lettere enn jeg fryktet å få noen til å hjelpe meg. Jeg spurte bare noen få venner direkte. De fleste meldte seg frivillig til å være med på prosjektet etter å ha hørt om det. I noen sammenhenger var det naturlig for meg å nevne at jeg var i gang med å stable opp et hjemmedialyseopplegg. Flere ganger opplevde jeg at folk jeg ikke engang kjente spesielt godt, forsiktig ymtet om at kanskje kunne de være behjelpelige? Det sa jeg selvfølgelig tusen takk til. Flere perifere kolleger er på den måten blitt trofaste hjelpere og gode venner. Da jeg spurte en venninne om hjelp, var mannen hennes i rommet, og han spurte nesten litt snurt om jeg ikke ville ha hjelp av ham? Jo, tusen takk! Så i løpet av kort tid hadde jeg nok hjelpere til å sette opp en femtendelt turnus. Jeg dialyserer meg tre timer fem dager i uken. Hver hjelper kommer en gang hver tredje uke. Det betyr at belastningen på hver enkelt er overkommelig. Samtidig er de mange nok til at det alltid er mulig å bytte vakter hvis det dukker opp noe. Hjelperne mine er trofaste. Tolv stykker har vært med fra starten. En sluttet fordi hun flyttet, en fordi hun fikk tyngende omsorgsansvar i familien, og en valgte å gå av for aldersgrensen da han fyllte 85. Men nye er kommet til, og flere har sagt at de står klare hvis det blir behov for dem. Min erfaring er at folk gjerne vil hjelpe andre, og at det å gjøre noe så konkret og praktisk som å assistere ved en dialyse, er midt i blinken. Rent praktisk ordner jeg vaktene ved å sette opp en liste to ganger i året. Jeg har laget et skjema som ligger inne på PC en, og så fyller jeg inn dato og navn for neste halvår. Samtidig sender jeg ut liste med telefonnummer og e-postadresser. På den måten vet alle til enhver tid hvem som har vakt, og hvordan de kan få tak i hverandre. Moren min fungerer som vaktsjef, og sørger for back-up hvis det er nødvendig. På 5 år er det skjedd bare én gang at jeg forgjeves har ventet på hjelp. En telefon til vakthavende rev ham ut av middagshvilen, og han tok på seg sjumilstøvlene. Så jeg kan trygt si at systemet fungerer godt. skrift «Nødprosedyre», med detaljert informasjon om hva hjelperen skal gjøre hvis jeg besvimer. Der står telefonnummer til sykehuset, og ordrett hva hjelperen skal si i telefonen, slik at hun eller han ikke trenger å finne frem mitt fødselsnummer eller adressen min eller andre opplysninger. Vi har fått laget heftene som spiralpermer. Alle hjelperne har sitt eksemplar, og jeg har et liggende på dialyserommet. Med moderne hjelpemidler er det en smal sak å lage individuelt tilpassede prosedyrehefter. Enhver dialyseavdeling kan klare det, som ledd i opplæring og tilrettelegging. Det lille heftet gir en veldig trygghet. Følger vi det bilde for bilde, er vi helt trygge på at vi gjør alt riktig. Muligheten for feil blir minimert. Dialyserommet mitt fortjener et eget avsnitt. Vi er så heldige at vi hadde et gjesteværelse med innlagt vann. Det er gjort om til dialyseklinikk. Der har jeg Stressless-stolen min. som er det viktigste hjelpemidlet ved siden av maskinen! Den snurrer rundt og vipper opp og ned og er god å sitte i så mange timer i uken. Der har jeg bordet mitt, et sykehusbord av typen som kan heves og senkes, og som går på hjul og kan plasseres inn over en seng. Jeg har en sofabenk, en hylle til dialyseutstyret og en liten TV. Det er et riktig trivelig rom, for jeg sitter der så mange timer i uken at jeg ville gjøre det så hyggelig som mulig der. Det fine med å ha et eget rom til dialyseklinikk, er at jeg kan lukke døren og forlate klinikken og la sykdommen bli igjen der inne. Resten av huset er sykdomsfri sone. Men om vi ikke hadde hatt et ledig rom, ville jeg heller satt maskinen på soverommet enn å ha fortsatt som dialysepasient på sykehuset. Før dialyseavdelingen slapp meg hjem, laget jeg en slags «bruksanvisning» til meg selv og hjelperne, som avdelingen gjennomgikk og godkjente. Det var et ganske enkelt dokument, som beskrev prosedyrene. Men etter et års tid fikk en av hjelperne mine et digitalt kamera, og vi laget et mye bedre prosedyrehefte. Hun fotograferte hvert trinn i til- og frakoblingsprosessen. Bildene ble satt inn i et PDF-dokument, og jeg skrev tekst til hvert bilde. En egen side har over- 11

12 LNT-nytt nr LNT 25 år Besøkstjenesten 12 Besøkstjenesten består av en gruppe nyrepasienter, donorer og pårørende. Vi har opplevd usikkerheten og spenningen og husker de forskjellige reaksjoner, tanker og følelser i alle stadier av sykdommen. Vi går på jevnlig besøk på dialyseavdelingen og med. avd./ nyreposten i de fylkene vi har Besøkstjeneste. Har du ønske om å snakke med en Besøker, finner du telefonnumrene nedenfor til de forskjellige Besøktjenestene vi har rundt i landet. Alle Besøkerne har taushetsplikt. Oslo/Akershus: Rikshospitalet, Ullevål sykehus, Ahus samt Gaustad Hotell (sykehotellet). Solveig Strømøy, Else Buøen, Østfold: Sykehuset Østfold. Marit S. K. Halvorsen, / Buskerud: Sykehuset Buskerud. Ruth Johansson, Telemark: Telemark Sykehus. Leiv Rafdal, Hedmark: Sykehuset Innlandet Hedmark Anna Roen, Rogaland: Helse Stavanger Olaf Åge Tjørhom Tlf. priv Hordaland: Haukeland sykehus. John Gunnar Hønsi, Møre og Romsdal: Sentralsjukehuset i Møre og Romsdal Mona Irene Dimmen, Nordland: Nordlandssykehuset, Sandnessjøen sykehus Per Nordnes, En gang i måneden har jeg dialyse på sykehuset, og tar nødvendige blodprøver. Det er greit å ha regelmessig kontakt med avdelingen. Jeg får service på maskinen med jevne mellomrom. Og best av alt: Rundt Sankthans får jeg hjelp til å flytte hele klinikken ut på hytta. Så er jeg der i skoleferien, og har gleden av å skifte omgivelser og være sammen med familien. Det beste med hjemmedialysen er at jeg kan organisere mitt liv som jeg vil. Jeg har 50% jobb (mer blir det ikke tid til), og bruker da fem kvelder i uken til dialyse. Men jeg er hjemme, og kan gjøre lekser med datteren min, eller se Dagsrevyen, eller rette eksamensbesvarelser. Og fordi jeg har alle mine gode hjelpere, blir det aldri kjedelig å ha dialyse. Hver gang kommer det et menneske til meg som har noe å fortelle, og som jeg fører gode samtaler med. Av og til ser vi TV eller leser litt, men som regel går de tre timene med til å prate. Det er spennende å ha jevnlig kontakt med så mange forskjellige mennesker, som driver med forskjellige ting. Så kanskje det aller beste med hjemmedialysen er det sosiale livet som har bygget seg rundt den. Det er en stor gave. Mange tenker sikkert at det er veldig krevende å drive med hjemmedialyse. Ja, det er krevende, men ikke mer enn at mange kan klare det med litt hjelp. Jeg har funnet min måte å gjøre dette på, som passer for meg. Det finnes tusen andre måter, som kan passe for andre. Jeg har valgt å ha kontrollen selv; hjelperne mine er et par ekstra hender uten sterile hansker som lukker klemmer og trykker på knapper når jeg ber dem om det. Men det er vel ingenting i veien for at den som har ansvaret for å koble av og på er profesjonell, med den tryggheten det innebærer. Det burde være mulig å få til opplegg med hjemmesykepleien. Rikstrygdeverket gir refusjon for hjemmedialysebehandling, så betalingsspørsmålet skulle ikke være til hinder. Her har kanskje LNT en oppgave? Med moderne datateknologi kan man være online med dialyseavdelingen. Det er et hav av muligheter for å frigjøre deler av dialyseomsorgen fra sykehusene. Å flytte dialysemaskinen hjem kan spare tid og krefter for pasientene, gjøre det mulig for dem å fortsette i jobb, og i det hele tatt forbedre deres liv. For ikke å snakke om at behandlingen kan optimaliseres. Etter at jeg kom hjem og fikk behandling fem dager i uken, tre timer i stedet for fire, gikk blodtrykket ned, blodprosenten opp og ryggsmertene ble nesten borte. Fordi jeg behandler meg ofte, behøver jeg ikke være så restriktiv med væske, og likevel blir trekket mindre. Det er en stor fordel å slippe de voldsomme svingningene i vekten. Mine blodprøver er stort sett fine, og almentilstanden slett ikke verst, alt tatt i betraktning. Man skal ikke reise lenger enn til Sverige eller Danmark for å se mer fleksibilitet i dialysebehandlingen enn hva som er tilfelle her i Norge. Jeg har vært i Tyskland og Nederland, og sett hvordan de ordner seg der. Vi har mye å lære. Et liv i dialyse blir aldri helt som livet uten, men det er faktisk mulig å ordne det slik at dialysen blir en liten del av en alminnelig hverdag. Vi som er dialysepasienter, må si fra hvordan vi kan tenke oss å ha det. Det er slett ikke umulig at vi kan få det slik! Beste hilsen Marit Halvorsen (marit.halvorsen@jus.uio.no)

13 LNT 25 år LNT-nytt nr Din pasientforening er 25 år Når man er 25 år gammel, da skal man se seg tilbake for å finne ut hvor en er og hva en kan. Men det er også viktig å se framover, for å se hvor man går og hva man ønsker for framtida. LNT er aktiv. LNT har vært en god støtte for mange kronisk sjuke. Foreningen har prioritert dialysepasienter, og har prøvd etter beste evne å arbeide for bedre forhold for transplanterte, for donorer og for pårørende. Samtidig har det vært viktig å styrke samarbeid med FFO, Stiftelsen Organdonasjon, helsevesenet og med myndighetene for å oppnå bedre forhold nettopp for våre pasientgrupper et tilbakeslag. I mange år har vi sett at antall transplanterte har økt, og at prosent andelen av de som sier ja til donasjon har steget. Men det siste året har i så måte vært et tilbakeslag, med reduksjon på begge disse områdene. I tillegg vet vi at eldrebølgen og kommende diabetespasienter snart vil bidra til å sprenge kapasiteten på dialysestasjonene, og at utdanning av nefrologer og bevilgninger til utbygging av dialysetilbud ikke holder takt med dette økende behovet. Helsepolitikk. Det er ikke så mange årene siden LNT vedtok sin første helsepolitiske plan, og det var ikke uten sverdslag at foreningen vedtok at vi på denne måten skulle blande oss opp i politiske spørsmål. Vi vet nå at det er et nært forhold mellom det politikerne prioriterer og det som etableres av tilbud til nyrepasienter og transplanterte. Vår kamp for flere transplantasjoner og bedre dialysetilbud er helsepolitikk, og vi vinner ikke denne kampen uten å konfrontere politikere og utfordre myndighetene. Legevitenskap. Mange snakker om de store fremskritt som legevitenskapen gjør. Kan det være slik at om 25 år, på foreningens 50-årsdag, da er så mange medisinske gåter løst at ingen behøver å gå i dialyse? Kan ferdigdyrkede organer ligge klare for alle som trenger transplantasjon, eller vil en screening av nyfødte avsløre en mulig organsvikt som kan repareres på et svært tidlig stadium? Stamcelleforskningen er i sin spede begynnelse, og selv om mange har store forhåpninger vet vi fortsatt lite om hva som er mulig i framtida. Kampen fortsetter. 25-åringen LNT er fortsatt ung og kampvillig. Foreningen er både en koseklubb for dem som vil steke vafler og treffes for et hyggelig sosialt samvær, - og en kamporganisasjon for dem som vil delta på en helsepolitisk arena for å utfordre politikere og helsemyndigheter. Husk at det er når vi står sammen at vi er sterke, både som pasientforening og som en del av et aktivt FFO. Ved å støtte LNT kan du bidra til en bedre framtid for alle nyrepasienter, donorer, transplanterte, og deres familie. Bursdagsfeiring i LNTs sekretariat tirsdag 9. mai 9. mai er LNTs stiftelsesdag, og denne dagen inviterer LNTs sekretariat til åpent hus med kake og kaffe fra kl Medlemmer, tillitsvalgte og alle våre samarbeidspartnere inviteres til å komme innom sekretariatet og feire dagen sammen med oss. Håper du har anledning til å komme vi gleder oss!! Hjertelig velkommen! 13

14 LNT-nytt nr LNT 25 år Noen viktige saker i LNTs arbeid for nyrepasienter og organtransplanterte siden Vi har her trukket ut fire saker som LNT har arbeidet med opp gjennom årene, og som vi mener er blant de viktigste/mest betydningsfulle for våre medlemmer. Organdonasjon. LNT, i samarbeid med Landsforeningen for hjerte og lungesyke (LHL) og Foreningen for hjerte og lungetransplanterte (FHLT), har siden begynnelsen av 90-tallet arbeidet aktivt for å styrke organiseringen av organdonasjonsarbeidet i Norge. Sammen med de andre organisasjonene har LNT bidratt aktivt til blant annet opprettelse av transplantasjonskoordinator stillingene på Rikshospitalet, til offentlig finansiering av et opplæringsprogram for donorsykehusene (NOROD), og til etableringen av Stiftelsen Organdonasjon (SO). Det var faktisk LNT og FHLT som foreslo å opprette SO etter mønster fra andre nordiske og europeiske land. Etter at Stiftelsen Organdonasjon ble etablert i 1997 har LNTs arbeid med organdonasjon stort sett foregått gjennom Stiftelsen Organdonasjon. Gjennom SO har LNT bidratt til nyere satsinger som etableringen av en nasjonal koordinator for organdonasjon i Sosial- og helsedirektoratet (fra 2005) og til forslag om ytterligere tiltak som nå er til behandling hos helsemyndighetene. Arbeidet med organdonasjon vil alltid være viktig og et prioritert område innenfor LNT. Pasientrettigheter. I dag tar vi det som en selvfølge at mye av behandlingen og medisinene man er avhengig av som nyrepasient eller transplantert er gratis. En gang i tiden var det for eksempel slik at transplanterte selv måtte legge ut for de dyre medisinene man er avhengig av etter transplantasjon. LNT har, gjennom de 25 årene som har gått, tatt opp mange saker med myndighetene på vegne av medlemmene, og har siden 1987 utgitt et eget hefte som tar for seg de viktigste stønadene/rettighetene for våre medlemmer («Stønader og hjelpeordninger»). Spesielt har dette med tannbehandling, syketransport og egenandeler vært viktig helt siden starten i 1981, og her har LNT gått mange omganger med myndighetene. LNT har her på flere områder vært med å påvirke regelverket til det er i dag, spesielt når det gjelder tannbehandling og syketransport. Stiftelsen Helse og Rehabilitering. Stiftelsen Helse og Rehabilitering (SHR) eier og forvalter overskuddet fra TV-spillet EXTRA som drives av Norsk Tipping, og deler årlig ut prosjektmidler til helseformål innen forebygging, rehabilitering og forskning. 10 millioner kroner er bevilget gjennom LNT til 3 større medisinske forskningsprosjekter og 29 prosjekter i regi av LNT. Prosjektene har omhandlet mange tema som for eksempel barn, ungdom, dialyse og dialysepasienter, flerkulturelle dialysepasienter, levende donorer, likemannsarbeid, levertransplanterte, kosthold, fysisk aktivitet, medisinkort til medlemmer, sydentur for pasienter, osv. LNT har gjennom disse prosjektene kartlagt flere forhold av betydning for medlemmene, det er gitt ut flere informasjonshefter og prosjektrapporter, og organisasjonen er tilført mye ressurser og kompetanse. Disse prosjektmidlene er svært viktige for LNT, og vil sannsynligvis fortsette å være det i mange år fremover. Sydenturer. For mange av våre medlemmer er sydenturene et viktig tiltak. Siden oppstarten av foreningen er det, etter det vi har klart å finne ut, gjennomført 10 gruppereiser fra begynnelsen av 90-tallet. LNT hadde lenge et feriefond hvor man delte ut mindre beløp etter søknad til feriereiser, men på begynnelsen av 90-tallet satte LNT i gang med gruppereiser for dialysepasienter og transplanterte. Spesielt for dialysepasientene er det betryggende å kunne delta på en organisert tur med reiseleder og trygge omgivelser. LNT har lagt mye vekt på å kunne tilby disse turene hvert år, men det koster foreningen både tid og ressurser å gjennomføre gruppereisene, så det er ikke hvert år at vi har hatt anledning til å ha tur. De senere årene har vi inngått i et samarbeid med en dialyseklinikk på Kreta som er veldig bra, og i år igjen blir det gruppereise for våre medlemmer (se annet sted i bladet). For de det gjelder er disse turene nesten som medisin å regne, og LNT ser det som svært viktig å kunne tilby medlemmene disse gruppereisene.

15 LNT 25 år LNT-nytt nr Klipp fra historien Som vi skrev i forrige nummer av LNT-nytt ble det laget et jubileumsskrift til LNTs 20-årsjubileum. I LNT-nytt nr. 1/2006 tok vi for oss vi for oss det som lå til grunn for at LNT ble startet og hvordan det hele kom i gang. I dette nummeret har vi klippet mer fra jubileumsskriftet. Vi har enkelte steder lagt til en kommentar for å vise dagens situasjon. Kommentarene er i kursiv. Landsmøtet. Landsmøtet er LNTs høyeste organ og har helt fra starten hatt årlige møter. I dag har Landsmøtet møter hvert annet år. Det har etter hvert blitt etablert en praksis med at landsmøtene holdes annenhver gang i Oslo og større byer ellers i landet. Så langt har landsmøter vært holdt i Trondheim, Bergen, Stavanger og Ålesund utenom Oslo. Reisekostnadene blir lavest når møtene holdes i hovedstaden, så det er et press fra økonomiansvarlig om å holde flest mulig møter i Oslo for å få mest mulig ut av de begrensede midlene man har til rådighet. Dagsorden på landsmøtet er i henhold til vedtektene. Mye av tiden på møtene har gått med til å diskutere vedtektsendringer, og dette er et tegn på en sunn forening da det hele tiden har vært nye synspunkter og arbeidsområder som har presset frem vedtektsdebatt. Etter at etableringsfasen var over i 1980 årene foreslo landsstyret at foreningen burde ha en plan å arbeide ut fra i tillegg til vedtektene, og det ble nedsatt et utvalg kalt Langtidsplanutvalget på styremøte i februar Innstillingen ble levert landsstyret i oktober 1989, og landsstyret la med grunnlag i innstillingen frem prinsipprogram, handlingsplan for 5 år og arbeidsprogram for 2 år på landsmøtet i 1990 for endelig vedtak. I årene som er gått siden 1990 har handlingsplan og arbeidsprogram blitt revidert jevnlig og blitt godkjent på landsmøtene, og planene har dannet grunnlaget for foreningens arbeid og prioriteringer. LNTs første landsstyre: (f.v.) fung. formann Bjarne Remel, kasserer Marit Bolsø, sekretær Svein Haugan, fung. nestformann Ragnar Skjøld, fung. styremedlem John Kjøl, vararepresentant Sigrun Haukland. 15

16 LNT-nytt nr LNT 25 år Siste versjon av helsepolitiske program for perioden , og handlingsplan for perioden , ble vedtatt på LNTs landsmøte i Landsstyret. I de tidlige årene måtte landsstyret ta seg av nesten alle oppgavene som skulle utføres. Dette endret seg etter etablering av fast kontor høsten 1982, men ressursene var små og mange oppgaver måtte gjøres på dugnad av styrets medlemmer. Dette gjelder fortsatt, og prinsippet er at landsstyrets innsats er på frivillig basis. Frem til 1990 ble medlemsbladet «Nyrene og Vi», senere LNTnytt, redigert av valgt redaksjonskomité og for en stor del organisert av landsstyret. Styremøtene var arbeidsmøter, oftest over to dager med aktiv innsats. Dette har ikke endret seg mye over tid. Selv om oppgaven med å lage LNT-nytt ble tatt over av kontoret, og i perioder av leid hjelp utenom foreningen, har sakslisten blitt lengre og lengre etter som foreningens totale aktivitet har økt. Foreningen har vært avhengig av et godt fungerende landsstyre for å komme dit den er i dag, og de mange som har deltatt i styrene gjennom årene har lagt ned en stor innsats for å få alt på plass. Et viktig område for LNT er å skolere nye tillitsvalgte i fylkeslagene og derved legge grunnlag for fortsatt vekst i arbeidet. Forskjellige modeller har vært prøvd gjennom tidene med organisasjonskurs, spesialkurs for sekretær, kasserer osv, informasjonskurs. Nå er opplæringsvirksomheten organisert i det som kalles LNT-skolen, og men med FFO til Frysja, og Ragnar Skjøld ble ansatt som generalsekretær 1. september Aktiviteten vokste raskt etter at den første handlingsplanen var vedtatt på landsmøtet i 1990, økonomien var styrket, og Ragnar var ansatt. Medlemstallet passerte 2000 i 1991, siden midten av 90-tallet har medlemstallet holdt seg stabilt på ca Bjørn Larsen sluttet i foreningen etter 10 års tjeneste i Bjørn ble utnevnt til LNTs første æresmedlem på landsmøtet i Han døde 15. januar 1994, bare 44 år gammel. Vi vil alltid minnes Bjørn for hans enestående humør og positive livsinnstilling tross sykdom og motgang. Etter at kontoret ble etablert har mange personer vært ansatt. Ragnar fikk problemer med sin transplanterte nyre våren 1993 og ble delvis sykemeldt. I sine 2 første år som generalsekretær hadde Ragnar gjennomført to vellykkede verveopplæringsvirksomheten er i god gjenge. Et styremedlem i landsstyret er studieleder, og det er valgt studieleder i de fleste fylkeslag. LNT er medlem i Funksjonshemmedes Studieforbund (FS), og tilskudd til studiearbeidet fordeles via FS. Stiftelsen Helse og Rehabilitering får sine inntekter fra Extraspillet på TV, og har betydd mye for mulighetene til å finansiere prosjekter og tiltak. Av prosjekter som har blitt gjennomført med midler fra stiftelsen kan nevnes informasjonsprosjekt med utvikling av LNT-skolen og informasjonshefter, bedre livskvalitet for dialysepasienter, utviklingsarbeid i LNTU, likemannsarbeid. For 2006 er det bevilget totalt kr ,- til fire forskjellige prosjekter. Kontoret Viktigheten av et permanent sekretariat ble klart fra første stund, men tilgjengelige midler begrenset mulighetene for leid hjelp i begynnelsen. Den første tiden hadde foreningen kontor hjemme hos formannen og alt arbeidet ble gjort på fritiden av styrets medlemmer. Den 1. oktober 1982 fikk foreningen eget kontor i Bygdøy Allé 11 i Oslo. Fra samme dato ble Bjørn Larsen ansatt som kontorassistent i 20% stilling. Våren 1988 flyttet LfN sammen med FFO i Sporveisgt. 10, i Blindeforbundets hus. Den økte aktiviteten påla kontoret stadig nye oppgaver, og fra 1987 ble det ansatt kontorassistent i halv stilling (Tia) i tillegg til Bjørn. Etter hvert flyttet LNT sam- LNTs første ansatte: Bjørn Larsen

17 LNT 25 år LNT-nytt nr kampanjer, og medlemstallet steg fra 1900 til september 1993 ble Marit Bang Jensen ansatt som sosionom i halv stilling, og allerede fra 1. april 1994 tok Marit over som fungerende leder inntil Ragnar kunne komme tilbake. I den samme perioden ble Mildrid Buøen ansatt, som mange møtte som LNTs stemme og ansikt i mange år. Dessverre måtte Mildrid takke for seg av helsemessige grunner i begynnelsen av 2001 etter nesten 7 års innsats. Ragnar sluttet i 1996 for å ta fatt på videre studier etter 5 år som generalsekretær etter å ha markert LNT på kartet som en seriøs forening, med godt renommé, overalt hvor LNT har deltatt. Etter at Ragnar sluttet har LNT hatt fire daglige ledere, i tillegg til at Mildrid og Anne Margrethe Emilsen har fungert som ledere i perioder. De 3000 medlemmene i LNT ser foreningen først og fremst gjennom LNT-nytt, og det har alltid vært en høyt prioritert oppgave for landsstyre og administrasjon å få ut bladet i tide. Det har også blitt lagt ned mye arbeid i å få det medisinske miljø til å bidra med artikler, da dette er viktig informasjon til pasientmedlemmene. Informasjon/opplysningsvirksomhet. Informasjon, både til medlemmene og samfunnet for øvrig, har vært foreningens hovedoppgave helt fra starten. Og det ble ganske tidlig utgitt en brosjyre om nyresvikt kalt «Når nyrene svikter». I 1987 ga foreningen ut "Variert kosthold ved uremi, dialyse og nyretransplantasjon" og "Stønader og Nyrepasienter" som er en orientering om trygderettigheter. Nyredager ble holdt rundt i landet i 1983 og 1984 med plakater og utdeling av brosjyrer på gater og torg. I den senere tid har flere brosjyrer kommet til. I jubileumsåret 2006 kommer to nye brosjyrer til den som skal gi en nyre og til de med diagnosen cystenyrer. Etter mange vanskelige kontakter med media arrangerte pasientorganisasjonene (LNT, FFHL og LHL) en konferanse om organdonasjon 19. februar 1992 hvor alle berørte parter var invitert. Våren 1992 nedsatte Sosialdepartementet etter påtrykk fra pasientorganisasjonene et utvalg i Statens helsetilsyn for å utrede behovet for et informasjonsprosjekt om organdonasjon. Prosjektgruppen i Statens helsetilsyn har bestått av representanter fra blant annet transplantasjonsmiljøet på RH, Statens helsetilsyn, Senter for medisinsk etikk, Foreningen for Hjerte- Lungetransplanterte (FFHL), Landsforeningen for Hjerte og Lungesyke (LHL) og LNT. Det overordnede målet var å øke tilgangen på organer fra ca. 16 til pr. million innbyggere pr. år. Prosjektgruppens anbefalinger var: Satsing på økt kompetanse hos helsepersonell ved donorsykehusene Nøktern informasjon til befolkningen for å få flere mennesker til å ta stilling til organdonasjon Fastere struktur for planlegging og utføring av organdonasjon må nedfelles i sykehusenes målsettinger Utgiftene til organdonasjon bør dekkes av rammefinansiering også i fremtiden Gruppen var opptatt av å sikre fortsatt finansiering av opplæringsprogrammet på donorsykehusene gjennom NOROD Norsk Rådgivningsgruppe for Organ- Donasjon etablert i Målet er at alle godkjente sykehus for organdonasjon skal gjennom et NOROD-seminar hvert annet år. Gruppen fikk gjennomslag for offentlig finansiering av NOROD i Helsedepartementet i Allerede på møtet 19. februar 1992 ble det påpekt at Norge sannsynligvis var det eneste landet i Europa som ikke hadde transplantasjonskoordinatorer. RH søkte i 1993 om bevilgning til 4 stillinger, og etter påtrykk fra gruppen ble stillingene innvilget i Senere er en ny stilling opprettet, og i dag er det 5 transplantasjonskoordinatorer på Rikshospitalet. Tiltak for å bedre organtilgangen var et sentralt tema for prosjektgruppen, og den innhentet informasjon om hva som har vært gjort i andre land, med spesiell vekt på de øvrige skandinaviske land samt England. For å kunne få frem fakta om status ble det satt i gang en undersøkelse på 8 av de 27 godkjente sykehusene for organdonasjon. Gjennom undersøkelsen kom det frem at ca. 30 % sier nei til organ- 17

18 LNT-nytt nr LNT 25 år donasjon, og dette stemmer med tall som har kommet frem tidligere. Ut fra erfaringen fra våre naboland var det enighet i gruppen om å anbefale en nøktern informasjon til befolkningen, basert på pasientintervjuer, fakta om transplantasjonsvirksomheten i Norge og en oppfordring om å ta stilling. I Norge forutsetter transplantasjonsloven at det ikke er noe absolutt krav om at pasient eller pårørende skal gi samtykke til organdonasjon. Det er etter loven tilstrekkelig å anta at inngrepet ikke vil være i strid med avdødes eller hans nærmestes livssyn. Denne lovgivningen er i samsvar med mange andre land i Europa. I praksis håndteres loven lempelig ved at pårørende alltid blir forespurt om deres og avdødes holdning til donasjon. De pårørendes mening blir med andre ord tillagt avgjørende betydning med hensyn til eventuell donasjon. Donorkort er et lite «kredittkort» som kan distribueres i stort antall sammen med en informasjonsfolder som gir opplysninger om organdonasjon, og hvor man anmodes om å fylle ut kortet og angi at man ønsker å gi sine organer dersom dette skulle bli aktuelt. En rekke land i Europa har slike ordninger, deriblant Sverige og Danmark. Det har vært prosjektgruppens oppfatning at for mye fokus på kampanjer som innføring av donorkort kan ha en negativ innflytelse på donorsituasjonen, og pr dags dato er det ikke noe ønske om donorregister verken fra Rikshospitalet, Stiftelsen Organdonasjon eller LNT. Førerkortmerking er innført i ca. halvparten av de amerikanske delstatene, men bare ca. 2% av alle amerikanere har merket sitt førerkort. Som for donorkort er bruk av førerkortmerking også lagt i bero. Et donorkort ble lansert i Norge i 2002 av Stiftelsen Organdonasjon. Besøkstjenesten. LfN etablerte "Kontakttjenesten" for nyrepasienter i På landsmøtet i april 1988 ble det fremsatt ønske om utvidelse av daværende kontakttjeneste på Sjømennenes Helseheim på Rykkin, samt en opplæring av medlemmer i kontakttjenesten. Navnet ble forandret til besøker og besøkstjenesten. En besøker må selv ha følt sykdommen på kroppen og enten være transplantert, dialysepasient, donor eller pårørende. Den 9. november 1988 ble det holdt et møte på Rikshospitalet (RH) med fagpersonell fra RH og Ullevål Sykehus. Alle var positive til en besøkstjeneste og var enige om at besøkerne trengte en form for opplæring med veiledning og retningslinjer. Selv om en besøker først og fremst skal bruke seg selv og sine evner, anlegg og erfaring, forårsaker sykdom både reaksjoner og situasjoner der det er nyttig, og viktig, med kunnskap. Holdninger og tilnærmingsmåter er vesentlige, og grunnleggende etiske forutsetninger må på plass. Et visst kjennskap til helse- og trygdesystemet er også nødvendig, og besøkeren må lære å sette grenser og ta vare på seg selv. Det er også viktig at besøkeren har lagt sin egen sykdomstid bak seg. I arbeidet med etablering av besøkstjenesten ble det holdt møter med sentrale personer i Røde Kors og Kreftforeningen, og LfN fikk anledning til å følge et pasientvennkurs i Røde Kors. Den danske Nyreforeningens rapport fra deres introduksjonskurs i «Patient til Patient ordning» høsten 1987 ble også gjennomgått. Planleggingsarbeidet førte til det første kurset i besøkstjeneste 3. og 4. juni 1989, hvor totalt 20 besøkere deltok. Fra august 1989 var besøkstjenesten i Oslo/Akershus en realitet. I begynnelsen var det nok en del nervøsitet og usikkerhet blant besøkerne, men erfaring gir trygghet og ordningen kom godt i gang. En rekke ildsjeler dro i gang besøkstjenesten i LNT, og i de 11 årene som er gått fra starten er det etablert et tilbud i åtte fylker utenom Oslo/Akershus med besøkstjeneste ved dialyse- og nyreavdelingene. Den som fremfor alt var den bærende kraft i arbeidet med å etablere besøkstjenesten i LNT er Rutt Kjelland, og opplæring og drift av tjenesten foregår etter de retningslinjene hun utarbeidet sammen med fagpersonell i starten. Kurs holdes årlig med fokus på sorg og sorgarbeid, etikk og etikette, besøkerens rolle, psykologi, taushetsløfte, etc. Det legges også vekt på erfaringsoverføring mellom gamle og nye besøkere ved å etablere et sosial fellesskap, og dette er viktig også for å motivere til fortsatt innsats. Besøkstjenesten i foreningen faller under definisjonen «Likemannsarbeid» i Sosialdepartementets terminologi. Etter at organise-

19 LNT 25 år LNT-nytt nr ringen av tjenesten kom inn i faste former i 1990 har LNT et fast årlig beløp i støtte til dette arbeidet. Det er stadig vekst og utvikling i besøkstjenesten, og LNT har i dag etablert besøkstjeneste i 9 av i alt 15 fylkeslag. LNTBU Barn og ungdom. På Landsmøtet i 1990 ble det under drøftingen av foreningens fremtidige virksomhet reist spørsmål om hva LNT kan gjøre for å samle foreldre med nyresyke barn. Landstyret fikk i oppgave å vurdere spørsmålet, og allerede samme høst var det klart for et kurs for foreldre med langtidssyke barn på Frambu Helsesenter, men på grunn av ventetid ved Frambu kunne ikke kurset gjennomføres før i august Ca 20 familier med nyre- og leversyke barn deltok på kurset, og denne samlingen var starten på diskusjonen om en egen gruppe i LNT for Foreldre/Barn. På ungdomssiden ble det i 1995 dannet en organisasjon for unge nyrepasienter og transplanterte med aldersgrense 15 til 35 år. Frem til høsten 1999 ble denne undergruppen av LNT kalt Landsforeningen for Nyrepasienter og Transplantertes Ungdom - LNTU. Fra og med 28. august 1999 ble barne- og foreldregruppen slått sammen med LNTU og ble hetende Landsforeningen for Nyrepasienter og Transplantertes Barn og Ungdom LNTBU. LNTBU har dekket medlemmer i alderen 15 til 30 år og barn under 15 år med foreldre. Etter at LNTBU ble etablert var organisasjonen aktiv i noen år, men i likhet med Levergruppen har det vist seg vanskelig å få en gruppe med få medlemmer til å fungere over tid. LNT har i 2006 mottatt offentlige midler til barne- og ungdomsarbeid og vil forsøke å få til mer aktivitet for disse medlemsgruppene. Forskningsfond. LNT opprettet i 1992 et forskningsfond med formål å styrke kunnskapene om nyresykdommer, organtransplantasjon og aktivt bidra til å bedre pasientgruppenes livssituasjon. Grunnlaget for fondet var en testamentarisk gave på kr (Marie Einan, Meldal, 1990). Fondet deler ut midler til forskningsprosjekter etter søknad. Av prosjekter kan nevnes sosionom Nina Kofoeds sosialmedisinsk undersøkelse blant dialysepasienter i 1984, og overlege Lars Westlies undersøkelse av donorenes livskvalitet i 1988/89. Fondet hadde ved årsskiftet 2005/2006 en egenkapital på kr ,-. Samarbeid med andre. LfN hadde en samarbeidsavtale med Norges Handikap Forbund fra 1982 til NHF bidro en del i starten (også med medlemsregister), og ved gjennomføring av de to første organisasjonskursene. LfN ble medlem av FFO fra februar 1983, og har hatt kontorfelleskap med FFO-foreninger siden I dag deler vi lokaler med Autismeforeningen, Ryggforeningen og MSforeningen i Oslo. Allerede på det første styremøtet ble det vedtatt å delta i det nordiske samarbeidet, Nyresykes Nordiske Samarbeidsutvalg - NNS. Det hadde for øvrig allerede før LfN ble stiftet vært et nært samarbeid med den danske foreningen som ga oss verdifull støtte i planleggingsfasen. I dag holdes det årlig møter i et nordisk land hvor man diskuterer felles problemstillinger og utveksler erfaring på tvers av grensene. Fra 2006 er LNT også medlem av CEA- PIR European Kidney Patients' Federation en europeisk paraplyorganisasjon for 22 nasjonale nyrepasientorganisasjoner. Levertransplanterte. Transplantasjon av lever ble mulig etter at Cyklosporin ble innført for å hindre avstøtning, og den første levertransplantasjon ble utført i Norge i februar På slutten av tallet var det blitt så mange levertransplanterte at de følte behov for en egen forening. Medlemsantallet var dog beskjedent, og ved første årsskifte etter stiftelsen hadde Foreningen for Levertransplanterte 15 pasientmedlemmer og 28 støttemedlemmer. Foreningen fikk tidlig en egen medlemsside i Nyrene og Vi med logo «Rett fra Lever n», første gang i nr. 1/1990. LfN nedsatte i 1989 et bredt sammensatt utvalg som skulle utarbeide en langtidsplan for foreningen, bl.a. med hensyn på en felles forening. På Landsmøtet i 1990 ble det enighet om å endre navnet fra Landsforeningen for Nyrepasienter LfN til Landsfore- 19

20 LNT-nytt nr LNT 25 år ningen for Nyrepasienter og Transplanterte LNT fra årsskiftet 1990/91. Samtidig var det enighet om å endre navn på bladet, og utarbeide forslag til ny logo. Dette ble gjort fordi man ønsket også andre transplanterte velkommen i foreningen, og man hadde etter samtalene med levertransplanterte enighet om at problemstillingene for transplanterte er likeartede. Foreningen for Levertransplanterte ble invitert til Landsmøtet i LfN i 1990, og de la der frem søknad om medlemskap i LfN. Landsmøtet godkjente søknaden, og levertransplanterte ble opptatt som medlemmer fra og med dette landsmøtet. Det første året hadde de en observatør i landsstyret. I 1991 ble det enighet om at Foreningen for Levertransplanterte skulle ha tilknytning som et fylkeslag til LNT, og etter hvert ble betegnelsen endret til levergruppa. I dag er levertransplanterte medlemmer i LNT på lik linje med nyretransplanterte. Man hadde et styre i levergruppa frem til Med prosjektmidler fra Helse og Rehabilitering er det arrangert egne helgeseminar for levertransplanterte i 1998 og I dag har LNT over 50 levertransplanterte medlemmer, og arbeider aktivt med å få nytt engasjement i levergruppen. Transplantertes Idrettsforening. Fysisk aktivitet er viktig for alle, og spesielt for personer som må bruke immunsuppressive medikamenter en lang periode av livet. Medisinene er en form for doping, med Deltakere på Nordisk idrettsstevne for nyresyke i Norden. Åbybro, Danmark juni Bak fra venstre: Bjarne Remel, Arve Tengs, Arnfinn Ravndal, Leiv Rafdal, Jorg Karlgård, Thomas Iwe, Bjørn Larsen. Foran fra venstre: Geir Dagfinn Heggland, en person vi ikke klarte å finne navn på, Trond Engelstad, Martha Kvia. motsatt virkning av det idrettsutøvere bruker, de bryter ned i stedet for å bygge opp kroppen. Noen av de medisinene nyrepasienter og transplanterte er avhengig av «spiser opp» beinbygningen og bryter ned muskelmassen, og man kan med fordel bruke kroppen aktivt for å motvirke disse bivirkningene. Både dialysepasienter og transplanterte er nok blitt mer bevisst på dette med fysisk aktivitet etter hvert. Mange er veldig flinke til å trimme, og noen tar treningen så alvorlig at de har deltatt i konkurranser for transplanterte. Transplantertes Idrettsforening (TIF) ble stiftet med formål å fremme den fysiske aktiviteten blant nyrepasienter og transplanterte, og bak sto LNT (da: LfN), Foreningen for Levertransplanterte og Foreningen for Hjerteog Lungetransplanterte. Bakgrunnen for at det ble etablert en frittstående organisasjon var todelt: TIF skulle gi tilbud til transplanterte som var medlemmer i andre organisasjoner enn LNT, og som selvstendig idrettsorganisasjon kunne vi tilknyttes Norges Idrettsforbund (NIF)/Norges Handicapidrettsforbund (NHIF). Ideen til en egen idrettsorganisasjon kom under VM for

LNTs Landsmøte 22. mai 2011 Kolbjørn Breivik

LNTs Landsmøte 22. mai 2011 Kolbjørn Breivik LNTs Landsmøte 22. mai 2011 Kolbjørn Breivik LNTs Handlingsplan 2011-2012 1. Bedre tilbud om hjemmedialyse 2. Styrk arbeidet for organdonasjon 3. Bygg et sterkere LNT 1. Bedre tilbud om hjemmedialyse Nyrepasienter

Detaljer

En vellykket hjerte- og/eller lungetransplantasjon er å få livet i gave på nytt! Igjen kan vi delta i samfunnslivet og i sportslige aktiviteter

En vellykket hjerte- og/eller lungetransplantasjon er å få livet i gave på nytt! Igjen kan vi delta i samfunnslivet og i sportslige aktiviteter Foreningen for hjerte- lunge transplanterte (FHLT) The Norwegian Heart- Lung Transplant Association Takk for livet En vellykket hjerte- og/eller lungetransplantasjon er å få livet i gave på nytt! Igjen

Detaljer

ORGANDONASJON - den største gave et menneske kan få!

ORGANDONASJON - den største gave et menneske kan få! ORGANDONASJON - den største gave et menneske kan få! Da Christiaan Barnard utførte den første hjertetransplantasjon i Cape Town i Sør- Afrika i 1967 var jeg 30 år. Jeg var nygift og bodde i Rotterdam.

Detaljer

Hva skjer med meg nå? Rehabilitering 2010/3/0161 Søkerorganisasjon Landsforeningen for Nyrepasienter og Transplanterte LNT

Hva skjer med meg nå? Rehabilitering 2010/3/0161 Søkerorganisasjon Landsforeningen for Nyrepasienter og Transplanterte LNT Prosjektrapport Hva skjer med meg nå? Rehabilitering 2010/3/0161 Søkerorganisasjon Landsforeningen for Nyrepasienter og Transplanterte LNT Forord Hensikten med rapporten er å gi en kortfattet oversikt

Detaljer

[Ragnars innlegg til møte i Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering 17. mars]

[Ragnars innlegg til møte i Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering 17. mars] [Ragnars innlegg til møte i Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering 17. mars] Takk for at jeg fikk lov til å ta opp situasjonen med hjemme dialyse i rådet. Mitt navn er Ragnar Skjøld, jeg er styreleder

Detaljer

Prosjektrapport. Rekreasjon for dialysepasienter. Rehabilitering 2009/3/0311

Prosjektrapport. Rekreasjon for dialysepasienter. Rehabilitering 2009/3/0311 Prosjektrapport Rekreasjon for dialysepasienter Rehabilitering 2009/3/0311 Søkerorganisasjon Landsforeningen for Nyrepasienter og Transplanterte LNT Forord Hensikten med rapporten er å gi en kortfattet

Detaljer

2. INNKALLING TIL LANDSMØTE

2. INNKALLING TIL LANDSMØTE 2. INNKALLING TIL LANDSMØTE OG INVITASJON TIL 10års JUBILEUM MED SKIKKELIG BURSDAGSFERING! Norsk cøliakiforenings ungdom post@ncfu.no www.ncfu.no VELKOMMEN PÅ LANDSMØTE - OG NCFUs 10års BURSDAGSFEIRING!

Detaljer

om Barnekreftforeningen

om Barnekreftforeningen om Formål: å bedre barnas helhetlige behandlings- og rehabiliteringstilbud å støtte og tilrettelegge forholdene for familiene å samarbeide med leger, pleiepersonell og andre som har omsorg for barna å

Detaljer

Lisa besøker pappa i fengsel

Lisa besøker pappa i fengsel Lisa besøker pappa i fengsel Historien om Lisa er skrevet av Foreningen for Fangers Pårørende og illustrert av Brit Mari Glomnes. Det er fint om barnet leser historien sammen med en voksen. Hei, jeg heter

Detaljer

om Barnekreftforeningen

om Barnekreftforeningen om Fakta Formål å bedre barnas helhetlige behandlings- og rehabiliteringstilbud å støtte og tilrettelegge forholdene for familiene å samarbeide med leger, pleiepersonell og andre som har omsorg for barna

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

GIVERGLEDENR. 2. Informasjon for Norges Blindeforbunds givere. Blindeforbundets sosial- og besøkstjeneste Rykker ut med livreddende hjelp

GIVERGLEDENR. 2. Informasjon for Norges Blindeforbunds givere. Blindeforbundets sosial- og besøkstjeneste Rykker ut med livreddende hjelp GIVERGLEDENR. 2 2004 Informasjon for Norges Blindeforbunds givere Blindeforbundets sosial- og besøkstjeneste Rykker ut med livreddende hjelp Jeg har selv opplevd at synet har sviktet meg. Og vet hvor vanskelig

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

på godt og vondt, gjennom smerter og samliv Målgruppe: Ungdom og voksne med CP Foreldre og andre interesserte

på godt og vondt, gjennom smerter og samliv Målgruppe: Ungdom og voksne med CP Foreldre og andre interesserte Til voksne og ungdom med CP foreldre Januar 2017 CP foreningen i Buskerud inviterer til ny LIKEMANNSAMLING VÅREN 2017 for ungdom og voksne med CP og andre interesserte på Sundvolden hotell helgen 17.-19.

Detaljer

(Vi har spurt om lov før vi har tatt bilde av de eldre)

(Vi har spurt om lov før vi har tatt bilde av de eldre) Malta uke 3 Så var vi alt på den siste uken, på tirsdagen arrangerte vi en «Beauty dag» på saura home. Vi Vasket hendene og masserte inn med fuktighets krem og lakkerte neglene deres. Det var mange som

Detaljer

Mann 21, Stian ukodet

Mann 21, Stian ukodet Mann 21, Stian ukodet Målatferd: Følge opp NAV-tiltak 1. Saksbehandleren: Hvordan gikk det, kom du deg på konsert? 2. Saksbehandleren: Du snakket om det sist gang at du... Stian: Jeg kom meg dit. 3. Saksbehandleren:

Detaljer

Om Nyresvikt... en orientering om uremi, dialyse og nyretransplantasjon.

Om Nyresvikt... en orientering om uremi, dialyse og nyretransplantasjon. Om Nyresvikt... en orientering om uremi, dialyse og nyretransplantasjon. Landsforeningen for Nyrepasienter og Transplanterte 5. utgave 2006 Om nyrer og nyresykdommer Nyren er et fantastisk organ når funksjonen

Detaljer

Gunnar Kvassheim (V) [14:00:53]: Statsråd Sylvia Brustad [14:01:22]:

Gunnar Kvassheim (V) [14:00:53]: Statsråd Sylvia Brustad [14:01:22]: S p ø r s m å l 2 4 Gunnar Kvassheim (V) [14:00:53]: Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til helse- og omsorgsministeren: «Landslaget for Hjerte- og Lungesyke mener at respiratorbruken ved norske

Detaljer

LANDSFORENINGEN FOR NYREPASIENTER OG TRANSPLANTERTE - POSTBOKS 6727 ETTERSTAD 0609 OSLO

LANDSFORENINGEN FOR NYREPASIENTER OG TRANSPLANTERTE - POSTBOKS 6727 ETTERSTAD 0609 OSLO LANDSFORENINGEN FOR NYREPASIENTER OG TRANSPLANTERTE - POSTBOKS 6727 ETTERSTAD 0609 OSLO Prosjektrapport Rehabilitering 2013 3 0293 Hva med de pårørende når nyrene svikter? Forord Hensikten med rapporten

Detaljer

Sluttrapport. Jeg er transplantert hva er du? Prosjekt 2010/3/0162 Rehabilitering

Sluttrapport. Jeg er transplantert hva er du? Prosjekt 2010/3/0162 Rehabilitering Sluttrapport Jeg er transplantert hva er du? Prosjekt 2010/3/0162 Rehabilitering Søkerorganisasjon: LNT Landsforeningen for Nyrepasienter og Transplanterte Forord LNTs barne- og ungdomsgruppe (LNTBU) arrangerte

Detaljer

INVITASJON TIL VMHs FAGSEMINAR OG LANDSMØTE 2016

INVITASJON TIL VMHs FAGSEMINAR OG LANDSMØTE 2016 INVITASJON TIL VMHs FAGSEMINAR OG LANDSMØTE 2016 Vi ønsker velkommen til Scandic Oslo Airport Hotel, Gardermoen, 8.-10. april 2016 VMHs landsstyre har gleden av å invitere alle våre medlemmer til fagseminar

Detaljer

www.frp.no Telefonguide

www.frp.no Telefonguide www.frp.no Telefonguide Hvorfor FrP har valgt å lage dette hjelpeverktøyet du leser nå: FrP må mobilisere blant medlemsmassen i dens fulle bredde. I den sammenheng er det viktig at det foretas kartlegging

Detaljer

15. mars 2013. Side 1 av 7

15. mars 2013. Side 1 av 7 Årsrapport 2012 15. mars 2013 Side 1 av 7 1 Innledning 1.1 Generelt Vi gjennomførte i 2012 tradisjonelle aktiviteter for våre medlemmer. Familiesamlingen ble lagt til Badeland Gjestegård på Raufoss og

Detaljer

Ikke trekk ut avskjeden i barnehagen!

Ikke trekk ut avskjeden i barnehagen! Ikke trekk ut avskjeden i barnehagen! Unngå å dille og dalle når du leverer barnet i barnehagen. Er du bestemt og tydelig gjør du dere begge en tjeneste. Illustrasjonsfoto: Shutterstock Synes du det er

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

RTS Posten. NR 36 Sommeren 2008 FORENINGEN FOR RUBINSTEIN TAYBI SYNDROM

RTS Posten. NR 36 Sommeren 2008 FORENINGEN FOR RUBINSTEIN TAYBI SYNDROM RTS Posten NR 36 Sommeren 2008 FORENINGEN FOR RUBINSTEIN TAYBI SYNDROM Leder http//www.rts-foreningen.no er ny adresse til hjemmesiden RTS-Posten -- trenger stoff til avisa(leserinnlegg) eller tips til

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Rådgivningsgruppen for og med utviklingshemmede i Bærum (RGB)

Rådgivningsgruppen for og med utviklingshemmede i Bærum (RGB) Rådgivningsgruppen for og med utviklingshemmede i Bærum (RGB) TEKST OG FOTO SØLVI LINDE Rådgivningsgruppen ble startet i 1993 som et rådgivende organ for Bærum kommune. De er opptatt av at utviklingshemmede

Detaljer

Tor Fretheim. Kjære Miss Nina Simone

Tor Fretheim. Kjære Miss Nina Simone Tor Fretheim Kjære Miss Nina Simone FAMILIEN De trodde det ikke. De klarte ikke å forstå at det var sant. Ingen hadde noen gang kunnet tenke seg at noe slikt skulle skje. Sånt hender andre steder. Det

Detaljer

MIN FAMILIE I HISTORIEN

MIN FAMILIE I HISTORIEN HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2015/2016 UNGDOMSSKOLEN HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2015/2016 Har du noen ganger snakket med besteforeldrene dine om barndommen

Detaljer

2017/HE Ung, sprek og aktiv - sluttrapport Norges Parkinsonforbund

2017/HE Ung, sprek og aktiv - sluttrapport Norges Parkinsonforbund 2017/HE2-186748 Ung, sprek og aktiv - sluttrapport Norges Parkinsonforbund 1 Forord Tusen takk til Rune Vethe og Trine Lise Corneliussen som var en del av prosjektgruppen og som bidro stort inn i dette

Detaljer

HAR BARNET DITT CEREBRAL PARESE? Les denne brosjyren før du går deg vill på nettet

HAR BARNET DITT CEREBRAL PARESE? Les denne brosjyren før du går deg vill på nettet HAR BARNET DITT CEREBRAL PARESE? Les denne brosjyren før du går deg vill på nettet DITT BARN ER UNIKT! HVEM ER VI? Hvert år får rundt 150 barn i Norge diagnosen cerebral parese. Dette er 150 unike barn.

Detaljer

Til pasienter som skal gjennomgå transplantasjon med nyre fra avdød giver.

Til pasienter som skal gjennomgå transplantasjon med nyre fra avdød giver. VEDLEGG 7 Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet Til pasienter som skal gjennomgå transplantasjon med nyre fra avdød giver. Studiens navn: Organdonasjon med bruk av Ekstra Corporal Membran Oksygenator

Detaljer

Nyhetsbrev nr

Nyhetsbrev nr Nyhetsbrev nr. 2. 2017 Nå er det vår! «Sant atte det er deilig!» Det er så kjekt at så mange kommer på aktivitetene vi lager til, tusen takk til alle dere! Håper å se dere alle, igjen og igjen, og at vi

Detaljer

13.februar 2011. Side 1 av 7

13.februar 2011. Side 1 av 7 Årsrapport 2010 13.februar 2011 Side 1 av 7 1 Innledning 1.1 Generelt Vi gjennomførte i 2010 tradisjonelle aktiviteter for våre medlemmer. Familiesamlingen fant sted på Hurdalssjøen, mens ungdomssamlingen

Detaljer

Den internasjonale sommerskole Universitetet i Oslo

Den internasjonale sommerskole Universitetet i Oslo NB: Husk å skrive kandidatnummer og sidetall på hver side av besvarelsen! (Remember to write your candidate number and page number on every page of the exam.) 2010 Den internasjonale sommerskole ISSN 0120

Detaljer

FOREDRAG FOR SELVHJELP NORGE - 05.02.08

FOREDRAG FOR SELVHJELP NORGE - 05.02.08 FOREDRAG FOR SELVHJELP NORGE - 05.02.08 Først vil jeg takke for invitasjonen til å fortelle litt om hvordan vi har innført selvhjelpsgrupper i Foreningen for brystkreftopererte. For å forstå hvorfor jeg

Detaljer

Landsforeningen for Nyrepasienter og Transplanterte Prosjekt støttet av ExtraStiftelsen SLUTTRAPPORT «ER DET ANDRE SOM MEG?»

Landsforeningen for Nyrepasienter og Transplanterte Prosjekt støttet av ExtraStiftelsen SLUTTRAPPORT «ER DET ANDRE SOM MEG?» Landsforeningen for Nyrepasienter og Transplanterte Prosjekt støttet av ExtraStiftelsen SLUTTRAPPORT «ER DET ANDRE SOM MEG?» Forord Denne sluttrapporten avslutter prosjektet «Er det andre som meg?», som

Detaljer

Erfaringsrapport ved hjemkomst etter utenlandsopphold 2017

Erfaringsrapport ved hjemkomst etter utenlandsopphold 2017 Erfaringsrapport ved hjemkomst etter utenlandsopphold 2017 Det nærmer seg slutten av utvekslingsoppholdet. Det er sikkert både vondt og godt. Jeg håper dere har hatt et utbytterikt og kjekt opphold. Tenker

Detaljer

INNKALLING TIL ÅRSMØTE TORSDAG 29 Januar 2015 KL 17:30 FFO LØRENSKOG, SOLHEIMVEIEN 62B

INNKALLING TIL ÅRSMØTE TORSDAG 29 Januar 2015 KL 17:30 FFO LØRENSKOG, SOLHEIMVEIEN 62B INNKALLING TIL ÅRSMØTE TORSDAG 29 Januar 2015 KL 17:30 FFO LØRENSKOG, SOLHEIMVEIEN 62B Tirsdag. 1.desember 2014 DAGSORDEN Åpning, velkommen 1. Konstituering. Herunder godkjenning av innkalling og dagsorden

Detaljer

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan Individuell plan - for et bedre liv Individuell plan 1 Ta godt vare på dagen, la den gjøre deg glad og positiv. Se på resten av ditt liv, lev med musikk og sang. Ta godt vare på dagen, la den tenke på

Detaljer

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan - for et bedre liv 1 Til deg! Dette heftet er ment å være en hjelp til deg som ønsker en individuell plan. Her får du informasjon om hva en individuell plan er, og hva du kan få hjelp og støtte til. Til

Detaljer

Gjennom lydmuren. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble. Om a leve med nedsatt horsel. Forsiden

Gjennom lydmuren. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble. Om a leve med nedsatt horsel. Forsiden Om a leve med nedsatt horsel Forsiden Mangler forsidebildet Må ikke ha det. Snakker vi om på tlf. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble Innledning Moren Vi blir også kjent med Joakims mor

Detaljer

Context Questionnaire Sykepleie

Context Questionnaire Sykepleie Context Questionnaire Sykepleie Kjære studenter, På de følgende sider vil du finne noen spørsmål om dine studier og praktiske opplæring. Dette spørreskjemaet inngår som en del av et europeisk utviklings-

Detaljer

Praksisrapport for praksisstudier i utlandet

Praksisrapport for praksisstudier i utlandet Praksisrapport for praksisstudier i utlandet I tillegg til studiekrav skal studenter som har praksis i utlandet skrive en praksisrapport. Denne skal inneholde følgende momenter: 1. Innledning Student:

Detaljer

Vedtekter. Vedtatt på LNTs Landsmøte 2019

Vedtekter. Vedtatt på LNTs Landsmøte 2019 Vedtekter Vedtatt på LNTs Landsmøte 2019 Innhold Kapittel 1 Hovedvedtekter... 2 1.1 Navn... 2 1.2 Formål... 2 1.3 Arbeidsområder... 2 1.4 Medlemskap... 2 1.5 LNTs organisasjon... 2 1.6 Landsmøtet... 2

Detaljer

Om Nyresvikt... en orientering om uremi, dialyse og nyretransplantasjon.

Om Nyresvikt... en orientering om uremi, dialyse og nyretransplantasjon. Om Nyresvikt... en orientering om uremi, dialyse og nyretransplantasjon. Landsforeningen for Nyrepasienter og Transplanterte 8. utgave 2012 Om nyrer og nyresykdommer Nyren er et fantastisk organ når funksjonen

Detaljer

Årsberetning Turner syndrom foreningen 2013!

Årsberetning Turner syndrom foreningen 2013! Årsberetning Turner syndrom foreningen 2013! Årsmøte 2013 ble avholdt på Solsiden Scandic hotell i Trondheim lørdag 15 Mars. 23 Stemmeberettiget var til stede. Styret 2013 besto av: Leder Nest leder/kasserer

Detaljer

operasjon selvstendighet Informasjon om overgangen fra barn til voksen på Ahus

operasjon selvstendighet Informasjon om overgangen fra barn til voksen på Ahus operasjon selvstendighet Informasjon om overgangen fra barn til voksen på Ahus På Barne- og ungdomsklinikken er det 18 års grense, og når du blir så gammel, vil du bli overført til avdeling for voksne.

Detaljer

STUP Magasin i New York 2014. 1. Samlet utbytte av hele turen: STUP Magasin i New York 2014 14.11.2014 12:21

STUP Magasin i New York 2014. 1. Samlet utbytte av hele turen: STUP Magasin i New York 2014 14.11.2014 12:21 STUP Magasin i New York 2014 1. Samlet utbytte av hele turen: 6 5 5 4 Antall 3 2 2 1 0 0 0 1 Antall 1 = Uakseptabelt dårlig 0 2 = Ganske dårlig 0 3 = Middels 1 4 = Bra 2 5 = Meget bra 5 2. Hvorfor ga du

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Sluttrapport Rehabilitering, prosjektnr /RBM9604 Sammen i tøffe tider Foreningen Vi som har et barn for lite

Sluttrapport Rehabilitering, prosjektnr /RBM9604 Sammen i tøffe tider Foreningen Vi som har et barn for lite Sluttrapport Rehabilitering, prosjektnr. 2013-3-370 2014/RBM9604 Sammen i tøffe tider Foreningen Vi som har et barn for lite 1 Forord Prosjektet Sammen i tøffe tider ble gjennomført etter planen, som en

Detaljer

Ønsker du å snakke med en som selv er transplantert?

Ønsker du å snakke med en som selv er transplantert? Ønsker du å snakke med en som selv er transplantert? Kontakt våre likemenn på telefon FHLT, interessegruppen for hjerte- og lungetransplanterte i LHL, tilbyr likemenn med taushetsplikt, som ønsker å bruke

Detaljer

KOMMUNENS KREFTKOORDINATOR

KOMMUNENS KREFTKOORDINATOR KOMMUNENS KREFTKOORDINATOR Veien videre for kreftpasienter og pårørende A5_kreftkoordinator_okt 2015_uten distrikt.indd 1 12/14/2015 10:54:02 AM Kreft treffer oss forskjellig, med ulikt alvor og ulik kraft.

Detaljer

Hanna Charlotte Pedersen

Hanna Charlotte Pedersen FAGSEMINAR OM KOMMUNIKASJON - 19 MARS 2015 SE MEG, HØR MEG, MØT MEG NÅR HJERTET STARTER hanna_pedersen85@hotmail.com Hanna Charlotte Pedersen MIN BAKGRUNN Jeg er selv hjertesyk og har ICD Non compaction

Detaljer

I hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole?

I hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole? Kristine og dragen. Kristine er en fem år gammel jente. Hun har en eldre bror som heter Ole. Ole er åtte år og går i andre klasse på Puseby Skole. Kristine og Ole er som regel gode venner. Men av og til

Detaljer

KATRINS HISTORIE. Godkjent av: En pedagogisk kampanje av: Finansiert ved en støtte fra Reckitt Benckiser Pharmaceuticals.

KATRINS HISTORIE. Godkjent av: En pedagogisk kampanje av: Finansiert ved en støtte fra Reckitt Benckiser Pharmaceuticals. KATRINS HISTORIE Katrin begynte å bruke heroin da hun var ca. 12 år gammel, men bare sporadisk. Vi hadde ikke nok penger. En stor tragedie i livet hennes førte henne til å bruke mer og mer. Jeg brukte

Detaljer

Vlada med mamma i fengsel

Vlada med mamma i fengsel Vlada med mamma i fengsel Vlada Carlig f 14.03 2000, er også en av pasientene på tuberkulose sykehuset som Maria besøker jevnlig. Etter klovn underholdningen på avdelingen julen 2012 kommer Vlada bort

Detaljer

Invitasjon til det 31. Distriktsmøte i Lions Distrikt 104K. Østerdalen Hotell/Åmot kulturhus 17.-19. april 2015

Invitasjon til det 31. Distriktsmøte i Lions Distrikt 104K. Østerdalen Hotell/Åmot kulturhus 17.-19. april 2015 Invitasjon til det 31. Distriktsmøte i Lions Distrikt 104K Østerdalen Hotell/Åmot kulturhus 17.-19. april 2015 Arrangør: Lions Club Rena VELKOMMEN TIL DISTRIKTSMØTET I DISTRIKT 104K Hilsen fra President

Detaljer

SLUTTRAPPORT «UNG MESTRING»

SLUTTRAPPORT «UNG MESTRING» Landsforeningen for Nyrepasienter og Transplanterte Prosjekt støttet av ExtraStiftelsen SLUTTRAPPORT «UNG MESTRING» Forord Denne sluttrapporten avslutter prosjektet «Ung Mestring», som var et kurs for

Detaljer

Et vanskelig valg. Huntingtons sykdom. Informasjon om presymptomatisk test

Et vanskelig valg. Huntingtons sykdom. Informasjon om presymptomatisk test Et vanskelig valg Huntingtons sykdom Informasjon om presymptomatisk test Utgitt av Landsforeningen for Huntingtons sykdom i samarbeid med Senter for sjeldne diagnoser Et vanskelig valg Innhold Hva kan

Detaljer

Hva gikk fortellingene ut på? Var det «skrekkhistorier», vanskelige fødsler eller «gladhistorier»? Fortell gjerne som eksempel.

Hva gikk fortellingene ut på? Var det «skrekkhistorier», vanskelige fødsler eller «gladhistorier»? Fortell gjerne som eksempel. Stiftelsen Oslo, oktober 1998 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 Oslo Spørreliste nr. 179 a Å BLI MOR Før fødselen Hvilke ønsker og forventninger hadde du til det å få barn? Hadde

Detaljer

2008 Årsberetning for Epilepsiforeningen i Hedmark

2008 Årsberetning for Epilepsiforeningen i Hedmark Hedmark 2008 Årsberetning for Hedmark Styret har bestått av følgende personer: : Nestleder: Sekretær og nettansvarlig: Kasserer: 1.varamedlem: 2.varamedlem: Valgkomite: Revisor: Anne Glorvigen Hanstad

Detaljer

Gratulerer med 20 års jubileet Region Sør

Gratulerer med 20 års jubileet Region Sør Gratulerer med 20 års jubileet Region Sør «Det var en gang en som bygde en campingbil» Slik startet dette eventyret som i dag heter Norsk Bobilforening. Det er i år 30 år siden foreningen ble stiftet.

Detaljer

Søknadsskjema The Lightning Process TM seminar

Søknadsskjema The Lightning Process TM seminar Søknadsskjema The Lightning Process TM seminar Er jeg klar for treningsprogrammet? Fyll ut dette søknadsskjemaet og send det til oss. Når vi har mottatt det vil du få plass på vår venteliste. Når det nærmer

Detaljer

En eksplosjon av følelser Del 2 Av Ole Johannes Ferkingstad

En eksplosjon av følelser Del 2 Av Ole Johannes Ferkingstad En eksplosjon av følelser Del 2 Av Ole Johannes Ferkingstad MAIL: ole_johannes123@hotmail.com TLF: 90695609 INT. BADREOM MORGEN Line er morgenkvalm. Noe hun har vært mye den siste uken. Hun kaster opp,

Detaljer

VELKOMMEN TIL LANDSMØTE I NAGS!

VELKOMMEN TIL LANDSMØTE I NAGS! 1 NAGS Norske Amatørgeologers Sammenslutning TIL FORENINGENE NAGS v/ Jan Stenløkk Kyrkjeveien 10 4070 RANDABERG Tlf. 5141 0826 jansten123@online.no Ålesund 15.02.2015 VELKOMMEN TIL LANDSMØTE I NAGS! Landsmøtet

Detaljer

SOMMERNYTT FRA FYLKESSTYRET

SOMMERNYTT FRA FYLKESSTYRET SOMMERNYTT FRA FYLKESSTYRET Her kommer en liten oppdatering fra fylkesstyret. De fleste har nok tatt velfortjent sommerferie. Vi håper likevel at mottakerne av dette brevet videresender det til sine medlemmer

Detaljer

Invitasjon. CP - foreningen i Buskerud inviterer til. Sosial, morsom og lærerik helg. Også kalt Likemannssamling våren 2018

Invitasjon. CP - foreningen i Buskerud inviterer til. Sosial, morsom og lærerik helg. Også kalt Likemannssamling våren 2018 Invitasjon CP - foreningen i Buskerud inviterer til Sosial, morsom og lærerik helg Også kalt Likemannssamling våren 2018 For små og store, unge og gamle, rullende og gående på Sundvolden hotell helgen

Detaljer

DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman

DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman Scene for mann og kvinne. Manus ligger på NSKI sine hjemmesider. Dette er historien om foreldrene til Ingmar Bergman. Henrik er en fattig, nyutdannet prest som har forelsket

Detaljer

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon BOKMÅL

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon BOKMÅL Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon BOKMÅL Friheten til å tenke og mene hva du vil er en menneskerett Fordi vi alle er en del av et større hele, er evnen og viljen til å vise toleranse

Detaljer

Et lite svev av hjernens lek

Et lite svev av hjernens lek Et lite svev av hjernens lek Jeg fikk beskjed om at jeg var lavmål av deg. At jeg bare gjorde feil, ikke tenkte på ditt beste eller hva du ville sette pris på. Etter at du gikk din vei og ikke ville se

Detaljer

Styret 2012. Det har blitt avholdt årsmøte og 2 Styremøter.

Styret 2012. Det har blitt avholdt årsmøte og 2 Styremøter. Årsrapport 2012 Styret 2012. Leder gruppe med funksjoner som leder, nestleder og sekretær. Irene Engeskaug og Anne Guri Sander Dahl Kasserer: Kari Skyttersæter Styremedlem: Gunvor Garum. Nasjonalforeningen

Detaljer

Kjære alle Nytt Liv faddere og støttespillere!

Kjære alle Nytt Liv faddere og støttespillere! Kjære alle Nytt Liv faddere og støttespillere! November var en hektisk, men veldig fin, spennende og opplevelsesrik måned. Personlig var nok November den beste måned i dette året for meg - takket være

Detaljer

Prosjekteriets dilemma:

Prosjekteriets dilemma: Prosjekteriets dilemma: om samhandling og læring i velferdsteknologiprosjekter med utgangspunkt i KOLS-kofferten Ingunn Moser og Hilde Thygesen Diakonhjemmet høyskole ehelseuka UiA/Grimstad, 4 juni 2014

Detaljer

Min lese-, skrive- og tegnebok når en jeg er glad i er syk

Min lese-, skrive- og tegnebok når en jeg er glad i er syk En bok for barn som pårørende Min lese-, skrive- og tegnebok når en jeg er glad i er syk Mitt navn er:.. Skrevet av psykiatrisk sykepleier Britt Helen Haukø, med hjelp fra barneansvarlige ved sykehuset

Detaljer

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet

Detaljer

Hjelp oss å få tak over hodet!

Hjelp oss å få tak over hodet! Nr. 3 2010 SJØMANNSKIRKENS arbeid Hjelp oss å få tak over hodet! Ikke bare solskinn! Fakta: I 2004 gikk en drøm i oppfyllelse; vi fikk vår egen kirke her i Torrevieja, etter mange års venting i midlertidige

Detaljer

Leker gutter mest med gutter og jenter mest med jenter? Et nysgjerrigpersprosjekt av 2. klasse, Hedemarken Friskole 2016

Leker gutter mest med gutter og jenter mest med jenter? Et nysgjerrigpersprosjekt av 2. klasse, Hedemarken Friskole 2016 Leker gutter mest med gutter og jenter mest med jenter? Et nysgjerrigpersprosjekt av 2. klasse, Hedemarken Friskole 2016 1 Forord 2. klasse ved Hedemarken friskole har hatt mange spennende og morsomme

Detaljer

NFU en organisasjon. deltaker. En studiering Utgitt av. Norsk Forbund for Utviklingshemmede Postboks 8954 Youngstorget, 0028 Oslo

NFU en organisasjon. deltaker. En studiering Utgitt av. Norsk Forbund for Utviklingshemmede Postboks 8954 Youngstorget, 0028 Oslo NFU en organisasjon deltaker En studiering Utgitt av Norsk Forbund for Utviklingshemmede Postboks 8954 Youngstorget, 0028 Oslo Telefon: 22 39 60 50 Fax: 22 39 60 60 www.nfunorge.org post@nfunorge.org Revidert

Detaljer

Epilepsiforeningen i Hedmark. Årsberetning 2010

Epilepsiforeningen i Hedmark. Årsberetning 2010 Hedmark Årsberetning 2010 Styret har bestått av følgende personer: : Nestleder: Anne Glorvigen Hanstad Sekretær og nettansvarlig: Mari Morønning Kasserer: Lise Marita Tyskeberg ( t.o.m. 02.06.10) Kasserer:

Detaljer

25. februar 2014. Side 1 av 7

25. februar 2014. Side 1 av 7 Årsrapport 2013 25. februar 2014 Side 1 av 7 1 Innledning 1.1 Generelt Vi gjennomførte i 2013 tradisjonelle aktiviteter for våre medlemmer. Både Familiesamlingen og ungdomssamlingen ble lagt til Quality

Detaljer

Frivilligheten ønsker deg velkommen med på laget! Frivillighet Norge 1

Frivilligheten ønsker deg velkommen med på laget! Frivillighet Norge 1 Frivilligheten ønsker deg velkommen med på laget! Frivillighet Norge 1 FRIVILLIGHETEN TRENGER DEG! I Norge finnes det 115 000 frivillige organisasjoner. De holder på med alle tenkelige aktiviteter fra

Detaljer

Hjertelig velkommen. 70-års fest for. Rolf. Lørdag 16. juli 2016. Vi bor og feirer på sjarmerende Tanums Gestgifveri i Sverige.

Hjertelig velkommen. 70-års fest for. Rolf. Lørdag 16. juli 2016. Vi bor og feirer på sjarmerende Tanums Gestgifveri i Sverige. Hjertelig velkommen 70-års fest for Rolf Lørdag 16. juli 2016 Vi bor og feirer på sjarmerende Tanums Gestgifveri i Sverige. Vi gleder oss til å se dere der! Kjære familie og venner.så kom det altså så

Detaljer

FOTOGRAFENS - FØDSELS HISTORIE

FOTOGRAFENS - FØDSELS HISTORIE FOTOGRAFENS - FØDSELS HISTORIE 1 Endelig skulle jeg få lov til å være med som fotograf på en fødsel, forteller denne kvinnen. Med fotoapparat og en egenopplevd traumatisk fødsel i håndbagasjen møter hun

Detaljer

Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof.

Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof. PROOF av David Auburn Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof. Forhistorie: Cathrine og Line er søstre, svært ulike av natur. Deres far,

Detaljer

GIVERGLEDE. «Det er urettferdig å bli mobbet fordi man ser dårlig» Cecilie, 15 år. Informasjon for Norges Blindeforbunds givere NR.

GIVERGLEDE. «Det er urettferdig å bli mobbet fordi man ser dårlig» Cecilie, 15 år. Informasjon for Norges Blindeforbunds givere NR. GIVERGLEDE Informasjon for Norges Blindeforbunds givere NR.5 2004 «Det er urettferdig å bli mobbet fordi man ser dårlig» Cecilie, 15 år I januar 2004 fikk Cecilie en viktig telefon fra Blindeforbundet.

Detaljer

Har du barn/ungdom som pårørende? Når noen i familien blir alvorlig syk

Har du barn/ungdom som pårørende? Når noen i familien blir alvorlig syk Har du barn/ungdom som pårørende? Når noen i familien blir alvorlig syk Når en i familien blir alvorlig syk, vil det berøre hele familien. Alvorlig sykdom innebærer ofte en dramatisk endring i livssituasjonen,

Detaljer

3. Hvilke kurs/emner tok du (før opp emnekoder)? Jeg hadde medisinsk og psykiatrisk praksis i England.

3. Hvilke kurs/emner tok du (før opp emnekoder)? Jeg hadde medisinsk og psykiatrisk praksis i England. STUDENTRAPPORT NAVN PÅ VERTSINSTITUSJON: University og Nottingham BY: Nottingham LAND: England UTVEKSLINGSPERIODE: 09.09.13 08.12.13 EVENTUELL FERIEPERIODE I LØPET AV UTVEKSLINGEN: Dro ned 1 uke før praksisstart

Detaljer

Portrett av en ildsjel møt Tor Bjørvik

Portrett av en ildsjel møt Tor Bjørvik Portrett av en ildsjel møt Tor Bjørvik - Den viktigste kilden til den nære fortiden, er de som i dag er gamle! Tor Bjørvik i Hedrum er en av Vestfolds kulturminneildsjeler. Foto: Stefan Brunvatne. Når

Detaljer

Organdonasjon og transplantasjon OUS, Rikshospitalet 1.januar 31.mars 2011

Organdonasjon og transplantasjon OUS, Rikshospitalet 1.januar 31.mars 2011 Organdonasjon og transplantasjon OUS, Rikshospitalet 1.januar 31.mars 2011 Klinikk for spesialisert medisin og kirurgi Avdeling for organtransplantasjon Hjerte-,, lunge- og karklinikken Thoraxkirurgisk

Detaljer

Enklest når det er nært

Enklest når det er nært Forfattertreff med Tove Nilsen 1 Enklest når det er nært Elevtekst 26. januar 2018 Når Tove Nilsen skriver bøker starter hun alltid med å skrive ned masse notater. Hun henter inspirasjon fra overalt i

Detaljer

Veiledning og tilleggsoppgaver til kapittel 1 i Her bor vi 2

Veiledning og tilleggsoppgaver til kapittel 1 i Her bor vi 2 Veiledning og tilleggsoppgaver til kapittel 1 i Her bor vi 2 Generelt om kapittel 1 En fin sommer Episodene i dette kapittelet utspiller seg i august. Noen av beboerne i Furulia har vært bortreist i ferien,

Detaljer

Velkommen til +Huset

Velkommen til +Huset Velkommen til +Huset Velkommen til +Huset Den offisielle åpningen av +Huset 3. september 2015 representerte en milepæl for mange seniorer i Fredrikstad. Med eldrerådet i spissen har et eldres hus vært

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil Anne-Cath. Vestly Åtte små, to store og en lastebil Åtte små, to store og en lastebil Det var en gang en stor familie. Det var mor og far og åtte unger, og de åtte ungene het Maren, Martin, Marte, Mads,

Detaljer

JERRY Hva vil du gjøre da? EMMA Jeg vet faktisk ikke hva vi gjør lenger, det er bare det. EMMA Jeg mener, denne leiligheten her...

JERRY Hva vil du gjøre da? EMMA Jeg vet faktisk ikke hva vi gjør lenger, det er bare det. EMMA Jeg mener, denne leiligheten her... BEDRAG Av Harold Pinter Jerry og Emma er gift, men ikke med hverandre. De har i flere år hatt et forhold med hverandre, og møtes i leiligheten de har leid. Robert er Emmas mann og Jerrys beste venn. Jerry

Detaljer

Annlaug Stavik, Astor Sve, Gunnar Steen, Oddrun Beyer Holm, Steinar Waksvik og Kai Corneliussen. Sølvi Hagen og Odd-Kjetil Talsethagen

Annlaug Stavik, Astor Sve, Gunnar Steen, Oddrun Beyer Holm, Steinar Waksvik og Kai Corneliussen. Sølvi Hagen og Odd-Kjetil Talsethagen Protokoll styremøte Dato: Onsdag 26. oktober 2011 Sted: FFO Møre og Romsdal, Storgt. 9, 2.etg. Tid: 16:00 18:15 Tilstede: Meldt forfall: Annlaug Stavik, Astor Sve, Gunnar Steen, Oddrun Beyer Holm, Steinar

Detaljer

R Bærum G www.radgivningsgruppen.no post@radgivningsgruppen.no Mobilnummer: 90 10 03 90 Rådgivningsgruppen for utviklingshemmede Emma Hjorths vei 74, 1336 SANDVIKA Nr.257 Nr.264 Referat fra 22. mai 2007

Detaljer