Norges Parkinsonforbund. parkinson posten. nr 2/ årgang 26. Parkinsondagen 2008 side 8. Jorfalds plass. side 14.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Norges Parkinsonforbund. parkinson posten. nr 2/2008 - årgang 26. Parkinsondagen 2008 side 8. Jorfalds plass. side 14."

Transkript

1 Norges Parkinsonforbund parkinson posten nr 2/ årgang 26 Parkinsondagen 2008 side 8 Jorfalds plass side 14 Fatigue side 26

2 Rehabiliteringstilbud til parkinsonpasienter I samarbeid med Norges Parkinsonforbund har våre bedrifter utarbeidet egne treningsprogram for parkinsonpasienter. Søknad om opphold sendes av din lege direkte til ønsket institusjon. Egenandel kr. 120,- pr. døgn. Ønsker du ytterligere opplysninger, ta kontakt med oss direkte: REHABILITERINGSSENTERET MERÅKER SANITETSFORENINGS KURBAD 7530 Meråker Gruppeopphold i uke Fra september 2007 Søknadsfrist: 6. august 2007 Tlf Fax innhold Norges Parkinsonforbund REHABILITERINGSSENTERET NORD-NORGES KURBAD AS Conrad Holmboers vei 95, 9011 Tromsø 3 ukers opphold i grupper, samt individuelle opphold Tlf Fax RINGEN REHABILITERINGSSENTER as Individuelle opphold og tre ukers opphold i grupper i januar, februar, mars, mai august og september Tlf Fax MURITUNET SENTER FOR MEISTRING OG REHABILITERING N-6210 Valldal Tlf Fax Individuelt tilpasset tilbud gjennom hele året Parkinsongruppe Søknadsfrist 1. september. SØRLANDETS REHABILITERINGSSENTER EIKEN (SRE) Startet opp med gruppebehandling (7-9 deltakere) og individuell behandling for Parkinson-pasienter i 2006 og har i løpet av året utviklet et godt og variert tilbud til denne pasientgruppen EIKEN Tlf Fax Parkinsondagen 2008 side 8 Jorfalds plass side 14 Holmenkollstafetten side 30 Lederen side 4 Generalsekretæren informerer side 6 Parkinsondagen 2008 side 8 Myter og fakta om levodopa side 12 Jorfalds plass side 14 Bokanmeldelse - A life shaken side 17 Pårørendes side side 20 Hva skjer lokalt side 21 Rettighetshjørnet side 22 Spør nevrologen side 24 Hva er fatigue side 26 Holmenkollstafetten side 30 Foreningsoversikt side 34 Orion Pharma ønsker å bidra til en bedre hverdag for parkinsonpasienter RØDE KORS HAUGLAND REHABILITERINGSSENTER 6968 FLEKKE Individuelt tilpassa tilbod gjennom heile året Tlf Fax Orion Pharma AS Postboks 4366 Nydalen 0402 Oslo tlf Orion Pharma ønsker lesere av Parkinsonposten en god sommer! Opptreningssentrene anbefales av: Kvart annonse.indd :35:38 parkinsonposten nr

3 leder Parkinsondagen er i ferd med å bli et årlig arrangement, ikke bare for Norges Parkinsonforbund sentralt, men også for et økende antall av våre fylkes- og lokalforeninger som arrangerer lokale parkinsondager. Dette er en gledelig utviklin g! I forkant av årets arrangement i Gamle Logen i Oslo, var det bemannet stand på Egertorvet på Karl Johan hvor representanter fra Oslo og Akershus fylkesforening sammen med forbundsstyremedlemmer delte ut det flotte informasjonsbilaget til Dagbladet Fremtidshåp for parkinson og ga forbipasserende informasjon om parkinsonisme og NPF. Arrangementet i Gamle Logen holdt også i år meget høy faglig standard med dyktige foredragsholdere fra inn- og utland. Et høydepunkt under arrangementet i Gamle Logen var debatten med ledende politikere fra Helse- og Omsorgskomiteen på Stortinget. Aldri før har NPF fått så konkrete løfter fra politikerne som vi fikk under debatten. Dette inspirerer hele organisasjonen til å fortsette vårt påvirkningsarbeid med iver og entusiasme. Sommeren står for døren Sammen med resten av Forbundsstyret ønskes hver enkelt EN RIKTIG GOD SOMMER og vel møtt til ny innsats og nye utfordringer til høsten. Forbundsleder Knut-Johan Onarheim Skal du reise i Europa i sommer? Er du medlem av folketrygden og oppholder deg midlertidig i et annet EØS-land eller Sveits, bør du ha med deg europeisk helsetrygdkort. Kortet dokumenterer at du har rett til nødvendig helsehjelp på lik linje med oppholdslandets egne statsborgere. Hvert familiemedlem må ha sitt eget personlige kort. Europeisk helsetrygdkort er et plastkort på størrelse med et vanlig bankkort. 1. juni er det fire år siden kortet ble lansert. Kortet er gyldig i tre år. Du bør ha med deg både europeisk helsetrygdkort og tradisjonell reiseforsikring. Hva gir kortet deg rett til? Når du viser fram helsetrygdkortet hos behandleren, har du krav på nødvendig medisinsk hjelp i det landet du er i, på samme vilkår som de som bor der. Derfor må du betale de samme egenandelene. Behandling hos privat lege eller privat sykehus får du bare dekket hvis trygdeordningen i det landet du er i betaler for slik behandling. Hvordan skaffer jeg meg europeisk helsetrygdkort? Europeisk helsetrygdkort kan du bestille på nav.no eller NAV Servicetelefon Informasjonen er hentet fra NAVs hjemmesider: nav.no Informasjon om pasienttransport på nettet FFO melder på sine hjemmesider at de fire regionale helseforetakene har gått sammen i et nasjonalt samarbeid om å lansere en felles nettside om pasienttransport. Nettstedet tilbyr informasjon om pasienttransport i Norge til både pasienter og helsepersonell. Her finner man lover, retningslinjer og praktisk informasjon, i tillegg til regionale sider med informasjon om lokale kjørekontor og spesielle tilbud i de ulike regionene. Hvert av de fire regionale helseforetakene har ansvar for pasienttransport til sine innbyggere. Adressen til nettsiden er Funksjonshemmede mest utsatt og diskriminert i EU Redaktøren 5. og 6. juni samlet EU kommisjonen over 150 delegater fra hele Europa for å diskutere kommunikasjon og formidling av likestilling og anti-diskriminering. Her kom det fram at forskjellige diskrimineringsgrunnlag rangeres ulikt, og at diskriminering på grunnlag av nedsatt funksjonsevne befinner seg lengst ned på rangstigen. Ïnformasjonen er henetr fra Nasjonalt dokumentasjonssenter, Jeg blir så glad når det er sommer og sol og mappen som heter Parkinsonposten på PC en bugner over av innspill og gode ideer til neste blad. Det har vært hverdagen min i mai, og det har vært utrolig fint. Jeg skulle ønske jeg kunne tatt med enda flere av de ideene dere har sendt inn, men noen godbiter får vente til neste nummer og noen kan kanskje legges ut på internett. Jeg håper dette bladet kan spre litt sommerglede til alle dere som leser det, og at det kanskje blir med til syden, på hytta, på kanotur eller ut på verandaen i sommer. Ikke minst er jeg spent på om dere setter pris på den nye serien med fagartikler som starter i denne utgaven. Fatigue plager så mange som har parkinson uten at de selv er klar over hva det er for noe. Det er nok lurt å bruke sommeren til å tenke på andre ting en parkinson. Finn på noe gøy hver dag, enten det er å pusse på båten eller tegne, som Jorfald, reise, besøke familien eller noe annet dere trives med. Send gjerne bilder og opplevelser fra sommeren. Jeg ønsker dere alle en fin sommer. Hilsen Thyra Norges Parkinsonforbund Adresse: Norges Parkinsonforbund Karl Johans gate 7, 0154 Oslo Tlf: Faks: Kontonummer: Forbundets administrasjon: Generalsekretær: Magne Wang Fredriksen Helsefaglig rådgiver: Ragnhild Støkket Regnskaps- og adm.konsulent: Laila Ravn Prosjektmedarbeider: Inga Matheis Kontormedarbeider: Bente Solem Informasjons- og org.konsulent: Thyra Kirknes Forbundsstyret: Forbundsleder: Knut-Johan Onarheim Nestleder: Ørnulf Samuelsen Styremedlemmer: Gunn Leiknes Thore Midbøe Åse H. Kvaal Jorunn Overvaag Skjalvor Berg Larsen Varamedlemmer: Kari Grønbekk Atteraas Per Haraldstad Anne Wildhagen Redaksjonskomité Parkinsonposten Arnulf Hestnes Gerd Borvik Eriksen Anne Marie Nordang Eivind Engeness Magne Wang Fredriksen Thyra Kirknes Tips eller saker sendes til Norges Parkinsonforbund Parkinsonposten kommer ut kvartalsvis. Materiellfrist: til redaksjonen: 11. august parkinsonposten nr parkinsonposten nr

4 generalsekretæren Rehabiliteringssituasjonen for mennesker med parkinsonisme Nasjonal Strategi for habilitering og rehabilitering innehar høye mål for rehabiliteringstjenestene i både - og spesialisthelsetjenesten. Rehabilitering for alle som trenger det, har vært uttalt og gjentatt av uttallige helsepolitikere det seneste halvåret og den nasjonale strategien har gitt pasient- og interesseorganisasjoner mange gode argumenter for å bedre rehabiliteringstjenestene til funksjonshemmede og kronisk syke. Norges Parkinsonforbund har vært aktive i arbeidet med å sette fokus på rehabilitering. Forbundet støtter og er aktivt med i Rehabiliteringsaksjonen, en allianse mellom ulike aktører som arbeider for at rehabilitering skal bli den neste store helsereformen i Norge. For mennesker med parkinsonisme er rehabilitering en livsvarig prosess og et viktig supplement til medisinsk behandling. Likevel opplever de færreste å få effektiv fysioterapi og tverrfaglig rehabilitering. Det var derfor med glede forbundet mottok en henvendelse fra Helsedirektoratet, der de bad om forbundets oppfatning av rehabiliteringssituasjonen. Forbundsstyret og forbundets interessepolitiske utvalg har drøftet og arbeidet med aktuelle problemstillinger, og 22. mai oversendte forbundet sitt høringssvar til Helsedirektoratet. Et tilsvar der forbundet beskriver dagens situasjon for parkinsonrammede, fremtidige behov og utviklingstrekk, samt peker på en rekke tiltak som vi tror vil bedre rehabiliteringstilbudet for mennesker med parkinsonisme og deres pårørende. Her er noen av forbundets hovedsynspunkter: NPF mener det er behov for en nasjonal strategi for behandling og rehabilitering av Parkinsons sykdom. NPF mener det bør etableres tre parkinsonklinikker med spesialkompetanse innen behandling og rehabilitering. NPF mener det samlede rehabiliteringstilbudet må styrkes og tilbudene systematiseres, slik at samhandling mellom tjenestenivåene og yrkesgruppene kan oppnås. NPF mener at alle mennesker med parkinsonisme må ha utarbeidet individuelle rehabiliteringsplaner, sett i et livsløpsperspektiv. NPF støtter initiativet til å sette ned en arbeidsgruppe. Forbundet viser til at parkinsonrammede vil ha behov for langvarige, sammenhengende og koordinerte tjenester, og at det derfor er viktig å initiere oppfølging gjennom tverrfaglige team, bestående av helsepersonell med spesiell kunnskap om parkinsonisme. NPF mener arbeidet med å etablere parkinsonssykepleiere må intensiveres, og ser dette som en avgjørende faktor for fungerende samhandling i tverrfaglige team, samtidig som sykepleieren kan informere og skolere helsetjenesten. Forbundet har tatt oppgaven på alvor, og utfordringen ligger nå i Helsedirektoratet. Vi er forberedt på å ta vår del av det videre arbeid, og ser fram til et forpliktende samarbeid med ansvarlige myndigheter. Kanskje er det lov å håpe på at arbeidet med en nasjonal plan for behandling og rehabilitering kan påbegynne om ikke så lenge. Riktig god sommer. Generalsekretær Magne Wang Frederiksen Solvay Pharmaceuticals bruker store ressurser på forskning og utvikling innenfor Parkinson-sykdom. 6 parkinsonposten nr parkinsonposten nr

5 PARKINSONDAGEN 2008 Fra venstre: Publikum i aktivitet, Gerd Hovdahl, Svein Ivar Bekkelud og Ole-Bjørn Tysnes, Hans Ole Skogli, Inga Matehis, Kathe Spillum og Bente Solem, Liv og Peter Thompson, Karen Herlofson Gamle kjente og nye løfter På Parkinsondagen 2008 ble det både gjensyn med gamle venner, og faglige & politiske nyheter fra scenen. Av Martin Bergesen Foto: Kåre Wang Til lyden av gamle James Bond-låter åpnes Parkinsondagen 2008 i Oslo. Det er få hemmelige agenter å spore, men Gamle Logen myldrer av eldre ektepar, den ene støtter den andre opp de lange røddraperte trappene og inn i det store konferanserommet. Totalt er det over 450 parkinson-pasienter, pårørende, politikere og fagfolk her i dag. Folk er kommet fra Harstad i nord til Lyngdal i sør, dette er tydeligvis et populært sted å markere fødselsdagen til James Parkinsons, doktoren som først beskrev Parkinsons sykdom. «Skal jeg slå hjul?» Parkinsonforbundets generalsekretær Magne Wang Fredriksen, ser ut til å være i knallhumør. Etter å ha ønsket velkommen, introduserer han Kjell Mo fra Risør. - Kjell spurte meg «Skal jeg slå hjul?» da han ble spurt om å stille opp på Parkinsondagen. Med Team Parkinson-friskusenes eskapader friskt i minne blir stemningen nesten litt spent og forventningsfull når Kjell kommer opp på scenen for å fortelle om sykdommen sin. - Jeg skal ikke slå hjul, betrygger han, til latter fra salen. Kjell er generelt flink til å lure frem smilet hos publikum, selv om det han forteller er alvorlig nok. Hvordan det ble umulig å legge bena i kors. Hvordan det å åpne plastposen i butikken ble et strev. Hvordan han så seg selv som en lutrygget mann i speilet. Han skyter inn en morsom observasjon i ny og ne, det letter stemningen betraktelig under de tunge lysekronene i Gamle Logen. Som når han forteller om de vanligste reaksjonene fra folk som får høre om sykdommen. - Så grusomt... men du ser godt ut! Det drives jo så mye forskning for tiden... Mer latter, gjenkjennelseseffekten er stor og samlende. Stramt skjema Etter Kjell kommer fagfolkene opp, en etter en. Bak kulissene er alt lagt til rette for dem, dagen er planlagt til minste detalj. Klokkeslett, posisjoner, det tekniske, det er som kjøreplanen for en middels stor direktesendt gallashow på NRK. Minutt for minutt lister planen opp hva som skal skje: «16.42 Herlofson står klar på siden av scenen Magne takker og introduserer Herlofson Karen Herlofson; Fatigue ved parkinsoinsme Magne takker.» Slik går det slag i slag i flere timer, mens foredragsholderne forteller om alt fra tverrfaglighet og behandlingsmetoder til fatigue og organisering av sykehustilbud i Tyskland. Fra en laptop på sidelinja styrer informasjons- og oranisasjonskonsulent Thyra Kirknes alt som skal skje på det store lerretet bak talerne. Stort sett går det bra, men et gjenstridig foredrag lar seg ikke åpne. Til slutt ordner det seg likevel. - Det er alltid litt tekniske utfordringer. Alle i administrasjonen har stått på hodet for å få til dette, forteller Thyra. Utbytte for alle - Det er gørrskummelt å holde foredrag, det er alt for mye folk, sier Karen Herlofson i pausen, etter at Magne har takket henne sånn cirka nøyaktig på det planlagte tidspunktet i kjøreplanen. - Ikke bruk energien din på støvsuging, med mindre det er det morsomste du gjør, har hun rådet publikum fra scenen, nå slapper hun litt mer av før debatten. Karen tok doktorgraden sin i fatigue, altså energimangel, og har jobbet med det i 12 år. Å snakke for parkinsonpasienter og fagfolk er noe hun liker, trass i at mengden er litt avskrekkende. - Det er kjekt å få komme hit og snakke om noe jeg brenner for, for folk som er interessert. Og det er mange som verdsetter talerne her i dag. - Dette er alldeles utmerket. Spesielt disse damene var meget fine, jeg kjente igjen mye av det de sa, forteller Parkinson-pasient Liv Thompson i pausen. Hun avslører at hun gleder seg til å høre sin egen lege, professor Espen Dietrichs fra Rikshospitalet, snakke. Som de fleste andre her inne er hun ikke alene, men har kommet sammen med sønnen Peter Thompson. - Vi har ekstra mye kontakt nå, hun trenger jo hjelp, forteller Peter, som er fornøyd med seminarutbyttet. - Ting jeg har trodd, har jeg fått bekreftet her, og det er veldig nyttig for meg. På stedet: Jogg! For at ikke Parkinsondagen skal bli bare prat, kommer Gerd M. Hovdal snikende opp bak Magne på scenen, for å dra i gang publikum på en mer fysisk måte. Den spreke damen fra Team Parkinson med over 350 millioner skritt får kjapt salen i bevegelse. - Å pulsn stig! Gerd spretter over scenen til toner av Paul McCartney. «Live & Let Die» er sangen, men det er mest «Live»-delen Gerd tar for seg når hun aktiviserer salen. Smått bisarre øyeblikk oppstår, med dresskledte stortingspolitikere som står og jogger på stedet hvil mens de vifter med armene. - Whooo! Whooo! Friluftsliv e topp! Lov mæ at di fortsætt å træn! Det er i hvert fall en person i salen som ikke har noe problem med å love henne dette. Hans Ole Skogli fra Stange trener knallhardt for tida. - Jeg skal løpe Holmenkollstafetten sammen med Team Parkinson i år, det blir 35. gang totalt. Dessuten trener jeg mye dans og rytme, og det har vært til stor hjelp for å holde kroppen min så frisk som mulig. Han har vært aktiv i Parkinsonforbundet en stund, blant annet som styremedlem på fylkesnivå i Hedmark. Dette er andre gang han er i Oslo på Parkinsondagen - Det kan være litt tungt å møte folk som er syke. De har gått langt på denne veien, og vi skal gå der etter dem. Men det gir også en viss optimisme å møte folk som fremdeles er like oppegående, sier Hans, som regner med mange gode år fremdeles. Venter på godt nytt Seminaret mot slutten, men publikum følger engasjert med i den avsluttende debatten mellom fagfolk og politikere. Spørsmålet om hvorfor man ikke har en god tverrfaglig behandling for parkinsonrammede kommer opp. - Sånn som det er i dag, handler det nesten utelukkende om økonomi, påpeker professor Dietrichs, han som Liv gledet seg til å høre. Han møter applaus i salen. «Oljelandet Norge!» er det en mann som roper. Lovnader om en offentlig nasjonal handlingsplan for Parkinsons sykdom bifalles. I lobbyen utenfor sitter Inga Matheis, Kathe Spillum og Bente Solem, alle ansatte i sekreatriatet. Det vil si, Kathe er pensjonert. - Men til gjengjeld er hun æresmedlem, forsikrer Inga med et smil. Damene har hatt det hektisk med hele dagen med å hjelpe dem som måtte trenge hjelp eller ha spørsmål, så de får verken med seg debatter eller foredrag. - Stadig er det noen som er her og skal ha svar på et eller annet, sier Kathe. - Vi innbiller oss at vi skal få tid til å lytte, men det blir jo aldri noe av, smiler Inga. Både hun og de andre er fornøyd med at det årlige arrangementet ser ut til å tilta i popularitet. - Det har vært overraskende mange mennesker her i år. Det var mange i fjor og, men ikke så mye som nå, mener Bente. Kathe er enig: - Det er tydelig at det er attraktivt når leger holder foredrag. De håper jo hele tiden at det skal være noe nytt... Bente avslutter setningen for henne som gjør at de blir friske. 8 parkinsonposten nr parkinsonposten nr

6 PARKINSONDAGEN 2008 Lover offentlig handlingsplan Av Martin Bergesen Foto: Kåre Wang Debatten mellom politikere og fagfolk under Parkinsondagen 2008 førte til et konkret og kjærkomment løfte fra stortingsrepresentant Jan Bøhler (Ap). PARKINSONDAGEN 2008 Oslo Akershus stand Oslo Akershus Parkinsonforening arrangerte 10. april stand på Egertorget i Oslo. Det var mange interesserte innom i løpet av de seks timene tillitsvalgte stod og delte ut informasjonsmateriell, kaffe og twist. Her er noen bilder fra dagen. - Jeg er ikke minister, men jeg skal ta opp dette fra neste uke av. Vi er nødt til å gi denne behandlingen en tyngre status. Med disse ordene ga stortingsrepresentant Jan Bøhler et løfte til debatttilhørerne i Gamle Logen om at det nå vil komme en offentlig handlingsplan for Parkinsons sykdom i Norge. Etter debatten forklarte Bøhler hvorfor han synes det er så viktig å engasjere seg i nettopp denne saken. - Parkinson-pasienter er en typisk svak sykdomsgruppe. Det er ingen tunge økonomiske interesser som presser seg frem, og ingen går i protesttog. - Utrolig Parkinsonforbundets generalsekretær Magne Wang Fredriksen betegner dette som en stor seier, både for forbundet og de som plages med Parkinson i Norge. - Dette er utrolig, det er et kjempeframskritt for alle pasienter i hele landet. Det er første gang i historien at man har politisk støtte for behovet for en nasjonal plan. Det tyder på at politikerne virkelig forsto innholdet i denne dagen, og at problematikken er langt større enn man tidligere har trodd. Fredriksen er godt fornøyd med at forslaget om offentlig handlingsplan også ble positivt mottatt av representantene fra de andre politiske partiene. Både KrFs Laila Dåvøy, Senterpartiets Rune Skjælaaen og Gunvald Ludvigsen fra Venstre støttet Jan Bøhlers forslag om at Parkinsons sykdom skal få en offentlig nasjonal behandlingsplan. Ønsker bedre tverrfaglighet Et av hovedmomentene i debatten var mangelen på tverrfaglige behandlingstilbud. - Det som er sagt her om at vårt helsevesen ikke priroterer kronikere, er dramatisk riktig. Mange av dem havner på sykehus, vi biter oss selv i halen fordi vi ikke jobber nok med disse sykdomsgruppene, uttalte Jan Bøhler, før Laila Dåvøy fulgte opp: - Jeg tror Parkinson er en sykdom som trenger tverrfaglighet. Hvor er tverrfagligheten i dag? Det finnes ikke ett kriterium i finansieringssystemet som motiverer til samarbeid mellom 1. og 2. linjetjeneste. Det er tydelig at kroniske sykdommer ikke er godt nok prioritert i dag. Noen pasienter får man mer penger for å behandle enn andre, og dette går ut over kronikerne. Gunvald Ludvigsen trakk frem de geografiske utfordringene. - Vi kan ikke lage en A4-løsning på dette langstrakte landet. Parkinson i familien Under debatten kom det forøvrig frem at stortingsrepresentant Rune Skjælaaen selv har fått oppleve Parkinson i sin familie, med en far som har hatt sykdommen i 20 år. - Inntrykket jeg sitter med etter personlig erfaring er at han har fått et veldig godt tilbud, sa Skjælaaen i debatten. Han var likevel enig i at tilbudet kunne bedres, og mente forslaget om en halv Parkinson-sykepleierstilling til hver nevrologisk avdeling i landet var svært interessant. - Det tror jeg er en god investering. Og så hadde det vært fantastisk å få til en Parkinson-poliklinikk på Haukeland også. Fra toppen: Jan Bøhler, Gunvald Ludvigsen, Rune Skjælaaen, Laila Dåvøy, Karen Herlofson, Ole-Bjørn Tysnes, Espen Dietrichs, Antonie Beiske, Örjan Skogar, Per Odin, Gunn Leiknes og Laila Dåvøy Opplendinger på busstur til Oslo Det var ennå 20 min. til bussen skulle gå. Og der sto det allerede en forventningsfull flokk på Statoilstasjonen i Gjøvik. Noen var kjente fra før, men det var også noen nye ansikter. Blant annet dukket det opp et par unge damer fra Nordbyen Omsorgssenter. Så flott at de har slik interesse for parkinsonsaken. Der kom bussen sigende med sin deltagerlast fra Gudbrandsdalen og Lillehammer,- helt presis, enda den hadde vært på veien i 3 ½ time allerede. Vår stødige sjåfør fra Lesja tok fatt på Hadeland, og Vivi førte an i allsang. Sjåføren vår var ikke bare flink til å kjøre, men han kunne synge også. -Gammel korist, må vite. Kåre fra Lillehammer hadde laget en rebus med skjulte, norske stedsnavn. Den holdt oss i ånde en lang stund mens Gamle Logen stadig kom nærmere. Og sannelig hadde Kåre skaffet mange flotte premier. Det vet jeg, for jeg var en av vinnerne. Hjemoverturen gikk like knirkefritt, bare i omvendt rekkefølge. Turdeltagerne kom seg visst trygt hjem etter hvert, de fleste dog med knirkende, tomme mager. Likevel, alle skal ha takk for hyggelig følge og takk til forbundet vårt for den fine turen. Hilsen en av en av totningene 10 parkinsonposten nr parkinsonposten nr

7 Myter og fakta om levodopa Av nevrolog Arnulf Hestnes De svenske, danske og norske parkinsonforbund arrangerte april i år et fagmøte om komplisert Parkinsons sykdom. Møtet var lagt til Sigtuna nord for Stockholm. Blant flere interessante foredrag var et av den engelske nevrologen Anthony Shapira. Shapira, som er knyttet til The National Hospital for Neu-rology and Neurosurgery, Queen Square, London, drøftet myter og fakta om levodopa. Deltakerne på fagmøtet om komplisert parkinsonisme i Sigtuna Nevrolog Arnulf Hestnes Levodopa er hovedbestanddelen i parkinson-medisinene Sinemet, Madopar og Stalevo. Levodopa omdannes i hjernen til dopamin, det stoffet som først og fremst mangler ved Parkinsons sykdom. De påstander som Shapira tok for seg var følgende: - Påstand: En bør utsette behandlingsstart for levodopa. Et vanlig framført synspunkt for en del år siden var at en burde vente med å starte behandling med levodopa inntil symptomene var ganske markerte, fordi en burde nyttegjøre seg medikamentet når en trengte det mest. Dette er en oppfatning som var basert på at levodopa kun virket bra i noen år, og at en derfor ikke burde ta ut denne gevinsten for tidlig. Resonnementet er imidlertid feilaktig. Levodopa slutter ikke å virke. Pasienter har det klart bedre på medisin enn uten. Det er til og med data som taler sterkt for at det er uheldig for utsiktene framover å utsette behandlingsstart. En kjent undersøkelse i den anledning er den såkalte ELLDOPA studien hvor pasienter ble delt i grupper som fikk henholdvis placebo (juksemedisin), 150 mg, 300 mg eller 600 mg levodopa delt på tre doser daglig i et år. Deretter ble medisinen stoppet i 2 uker ( vasket ut ). Ved den vanlige skalaen for måling av Parkinsonsymptomer, UPDRS, kom placebopasientene dårligst ut, mens de som hadde fått medisin greide seg bedre, og bedre med økende dose. Konklusjon: Myte! - Påstand: Levodopa forbedrer livskvalitet og øker leveutsiktene. Leveutsiktene for parkinsonpasienter før levodopa var klart dårligere enn for folk i tilsvarende alder. Behandlingen har redusert dødeligheten i betydelig grad. Konklusjon: Faktum! - Påstand: Levodopa er den kraftigst virkende virkende tablettbehandling av Parkinsons sykdom. Målt med UPDRS er det vanlig å finne at levodopabehandlingen gir noe mer effekt enn øvrige medisiner. Konklusjon: Faktum! - Påstand: Levodopa blir mindre effektivt ved progresjon av sykdommen. Levodopa er ytterst effektivt ved selv langtkommen sykdom. Det kan ofte ikke virke slik fordi virketiden blir kortere. Det er ved avansert sykdom problemer med å tilføre medisinen jevnt ved tablettbehandling. Men gitt direkte til tarmen er effekten god på motoriske symptomer langt ut i sykdomsforløpet. (Ellers er det slik at det ved Parkinsons sykdom over tid utvikler seg en del symptomer som skyldes andre forhold enn dopaminmangel og mot disse symptomene er ofte levodopa-effekten beskjeden). Konklusjon: Myte! - Påstand: Levodopa er toksisk (giftig). Det finnes laboratorieforsøk som kunne tas til inntekt for at levodopa er toksisk, men de kliniske holdepunkter taler for det motsatte. Det kan argumenteres for at levodopa beskytter mot sykdomsutviklingen. Et av holdepunktene i så måte er ELLDOPA-studien. (Det finnes tilsvarende holdepunkter for at dopaminagonister og MAO-B-hemmere også kan forsinke utviklingen av Parkinsons sykdom). Konklusjon: Myte! - Påstand: Levodopa gir motoriske komplikasjoner. Foruten kortere virketid og mer ujevn effekt er det etter noen år vanlig med ufrivillige bevegelser som komplikasjon til behandlingen. Grovt regnet får ca. 10 % dette pr. år. De ufrivillige bevegelsene kommer raskere og blir i alminnelighet mer uttalte hos yngre enn hos eldre. (Dette er grunnen til at det er vanlig å starte parkinsonbehandlingen hos yngre med dopaminagonister). Konklusjon: Faktum! - Påstand: Kontinuerlig administrasjon av levodopa reduserer fluktuasjoner. Når behandling med levodopa i tablettform har medført ufrivillige bevegelser er det klart vist at mer regelmessig tilførsel som for eksempel ved Duodopa (medisin direkte til tarm) i stor grad reduserer de ufrivillige bevegelsene. Konklusjon: Faktum! 12 parkinsonposten nr parkinsonposten nr

8 Jorfalds plass Øivind Jorfald er kjent som billedkunstner, men kaller seg selv skapskraphandler og er opptatt av alt annet enn parkinsons sykdom. Av Thyra Kirknes Foto: Leif Kirknes Fra motorsykkelen utenfor Hebbe Lille Galleri er det 8 meter til gjøken, 7200 km til New York og km til månen. Fuglene kvitrer ivrig på alle kanter, og humlene surrer i sommersola. Gullregnen er på sin blomstringstopp og lever opp til sitt navn. Er det ikke fantastisk? Hør på humlene! utbryter Øivind Jorfald. Øivind er kunstner med parkinson, og nettopp dét har ikke alltid vært som en dans på roser. Men det kommer vi tilbake til. Blomstene henger over han der han sitter på en av de svale uteplassene i hagen ved atelieret. Bak ham står en rød Fiat 500 som på utstilling i den fine hagen. Den var en gave da han fylte 50 år. I hagen står også en Tempo motorsykkel fra Det er ikke bare kjøretøy i hagen, det er noe for enhver smak. Oppi skråningen står en skulptur til minne om hans store helt, Thor Heyerdahl. På baksiden av huset er det et stort styrhus fra en reketråler med en klokke som hver morgen forteller skolebarn om de har god tid. Også det er en 50-årsgave. Ved innkjørselen står en bokhylle full av bøker som ser slitne ut. Øivind forklarer at det er et prosjekt for å finne ut hvilken litteratur som holder lengst i det variable Askerklimaet. Vi finner også springvann, masse blomster og enda flere skulpturer rundt omkring i hagen. Begynte å skjelve Bildene til Øivind er fargerike, varme og laget med et glimt i øyet. Han vrir og vender på ord og utrykk og situasjoner, og har ofte tittelen klar før bildet blir Øivind i sitt galleri i Vollen laget. Det er mye båter, dyr og damer i bildene hans. Selv har han tidligere sagt at «Kunst er et speil av grøten i kunstnerens hode.» Men for åtte år siden skjedde det katastrofale kunstneren. Øivind var på ferie i Hellas med familien. Hans første parkinsonminne er fra denne turen. Han begynte å skjelve på den ene siden. Da han kom hjem oppsøkte han både kiropraktor og akupunktør, men ingen av dem kunne hjelpe han. Dermed bestemte han seg for å gå til en lege. Han fikk snart vite diagnosen, han hadde fått parkinson. Hva tenkte du da du fikk diagnosen? Øivind ser ut i luften og får plutselig et alvorspreget blikk mellom all munterheten. Nei, det var ikke akkurat jippiaiai Men jeg er såpass optimist at jeg ikke så slutten på livet. Jeg tenkte jøss Hvorfor akkurat parkinson? Og hvorfor meg? Familiens reaksjon var nesten sterkere enn hans egen. Men det er nok som ved så mange kroniske sykdommer. Når jeg ikke døde i løpet av det første året, det så jo ut som jeg skulle leve videre, har folk etter hvert mistet interessen for sykdommen. Jeg har lest mye om parkinson, men har ikke blitt skremt. Kanskje jeg rett og slett er for dum? Lever i nuet Øivind tenker seg om. Han sier at han tror det er heldig for ham i forhold til parkinson at han ikke ser langt fremover. Det har Øivind aldri gjort. Han lever her og nå. Hvis folk spør meg i april om vi skal møtes i okto- 14 parkinsonposten nr parkinsonposten nr

9 Øivind i sitt atelier, 786 meter fra galleriet ber, synes jeg det er vanskelig å forholde seg til. Det er så langt frem. Nettopp derfor tenker ikke Øivind så langt fremover i forhold til sykdommen. I det hele tatt tenker han lite på parkinson. Jeg tror det å begynne å dyrke sykdommen, med alt den innebærer av medisiner og behov for ro og så videre, i hvert fall ikke er noe som gjør en friskere. Er det ikke fantastisk? Hør på humlene! Hør på den summingen, avbryter han seg selv. Som pensjonist dør du fort hvis du ikke har noe å gjøre, fortsetter han. Jeg skjønner ingen ting av at folk, etter hvert som de blir eldre, bare vil ha mindre og mindre ting og enda mindre å gjøre. De gjør det enklere og enklere, men til hva? Det er når man begynner å kjenne etter for mye at det blir trøbbel. Øivind foretrekker i å være i virksomhet. Jeg må komme i gang tidlig på dagen og gjøre noe. Hvis ikke blir jeg stiv. Også er det viktig med humor. Men jeg har lest såpass mye at jeg har skjønt at denne sykdommen er en greie som alle har på sin måte. Jeg takler det på mitt vis, men jeg er ikke noen fasit for andre. Jeg tror det handler om å finne ting man liker å gjøre. Gudskjelov slipper jeg å løpe maraton, det hadde ikke vært noe for meg, smiler han og viser til Parkinsonpostens oppslag om for eksempel Roar Eikenes. Håndskriften forsvant Jeg er ikke noen flink pasient på noen som helst måte, men jeg har en flink lege, vi har god kontakt og ler mye sammen, sier Øivind, før han fortsetter: Også har jeg dosett, så jeg kan se hvor mange piller jeg har glemt å ta. Men selv med piller innabords ble skjelvingen etter hvert verre og verre for kunstneren. Det å jobbe som tegner når man skjelver er ikke ideelt. Men det verste var skriften. Jeg har alltid vært glad i å skrive og opptatt av ulike skrifttyper. Det å miste kontrollen var ille. Utrolig ille. Bare jeg holdt en penn opp mot et ark gikk hånda av seg selv. Det ble vanskelig å tegne. Skravering gikk derimot kjempefint, humrer han. I Øivinds liv har det imidlertid skjedd to ting som har gitt han trua på at han tåler det meste. Den første var at han selv støpte en glassfiberbåt på 36 fot for 15 år siden. -Det var en forferdelig jobb. Alt var fylt av polyester. Klærne var så stive at jeg kunne bare sette de fra seg og så stod de av seg selv. Det andre som skjedde var i Da ble han operert for parkinsons sykdom. Han sier selv at det egentlig ikke var noe valg for han. Det var hjerneoperasjon eller uføretrygd. Uføretrygd var ikke et alternativ som kunne vurderes. Operasjonen har gitt han arbeidet tilbake. Skjelvingen er nesten borte. Han kan fortsette i jobben sin og bruke fritiden på alle prosjektene sine. Ikke minst reise med sin Anne. De siste turene har gått til Seychellene og Kenya. I Kenya fant han mange motiver til nye bilder. -Så lenge det er strøm, er det håp, sier han. Drømmen om et parkinsonsykehus Men møtene med ulike sykehus har ikke bare gitt ham positive erfaringer. På noen sykehus er det jo totalt svikt. Man bare ligger og venter og venter. Eller går hjemme og venter. I andre bransjer følger de opp. Han mener sykehusene har mye å lære på dette feltet. Jeg skulle ønske det fantes et eget parkinsonsykehus. Eller et James-senter der man følte seg som en person det er viktig å ta vare på. Han har mange tanker om et slikt sted: Det kunne gjerne ligget i et varmt strøk. Og de skulle hatt verandaer og basseng hvor man kunne svømme innenfra og ut. Også skulle de hatt mugger med rødvin og rosévin og Gin Tonic. Og det skulle være kunst der. Kanskje de som kom dit selv kunne være med på å lage kunsten. Og gjøglere og klovner og kino. Det skal stå en sjonglør i trappen som sier «hallo» og «velkommen» og tar imot oss på en hyggelig måte, sier han spøkefullt. Jeg er utstyrt med et lyst sinn, takk og lov. Det er heldig for meg. Og kanskje for mine omgivelser. Alltid nye prosjekter Noen dager senere har vi avtalt å møte Øivind i hans galleri «Hebbe Lille» i Vollen i Asker. Handelsstedet Vollen har tradisjoner tilbake til forrige århundre. Her var butikk, bakeri, servering, post, båtbyggeri, frukt- og bærproduksjon. Hebbe Lilles Galleri holder til i det gamle posthuset. I dag er Vollen sentrum et idyllisk lite samfunn med kafé, restaurant, butikker, keramikkverksted, antikvitetsforretning, marina og museum. Men det lille huset er låst og Øivind er ikke å se. Plutselig hører vi noen plystre. Oppe på en haug bak noen trær sitter en kar og vinker. Det er Øivind og hans gode venn og elev Geir Børresen som sitter på en hyggelig liten kafé. Helt inne i kroken bak bordet, står det et skilt med påskriften «Jorfalds plass.» Fra stamplassen kan han se hvem som kommer til Galleriet samtidig som han tegner ned noen ideer, tar noe å drikke eller snakke med folk. Etter en omvisning i galleriet og en ekstraforestilling med gjøken som kommer ut av loftsvinduet på galleriet hver dag klokken tolv, kjører vi etter Øivind opp til atelieret. Ved siden av styrhuset har det nå dukket opp en snekke han nettopp har lakkert. Den som skal sjøsettes neste dag klokken I fjor rakk jeg ikke sjøsette den til sankthans, så da var vi 12 personer som feiret sankthans i snekka her i hagen. Det var koselig det også. Øivind løper inn for å hente nøkkelen til styrhuset så vi kan få se hvordan det er innredet. Men han kommer ut med en CD-spiller og sier: Nå skal dere får høre noe fint. På CD-en er det opptak av båtmotorlyder som han Snekka er nylakkert og nesten klar har fått av en svenske som så styrhuset da han kjørte forbi. Litt bortenfor styrhuset ligger inngangen til atelieret. Over inngangspartiet er det satt opp et tak som egentlig er et halvt båtskrog. På venstre side av dørkarmen står det et lite skilt. «Øivind Jorfald. Grafiker, seiler, illustratør, livskunstner, tegnefilmmaker, pyrotekniker, gallerist, gjeldsslave, forfatter og samler.» Øivind er en mann med mange jern i ilden. I det vi senere forlater kunstneren, ser vi et nytt navn som kunne stått på lista: MC-fører. Forbi oss brummer Øivind på en Tempo motorsykkel fra 1957 så støvskyer virvler opp. Trolig på full fart mot nye eventyr. Hebbe Lilles Galleri Salg av bilder, tegninger, litografier, bøker, samt maritime gjenstander. Det er til enhver tid presentert mellom 50 og 80 arbeider i galleriet. Arbeidene er innrammet og selges rett fra veggen. Åpningstider: Lørdag 11-15, søndag pluss av og til etter avtale, mobil Utstillinger andre steder i landet Kardemommeby, Dyreparken i Kristiansand fra 21. juni og over sommeren Vinjeutstillingen fra 29. juni Humorutstilling i Gressvik utenfor Fredrikstad fra 29. juni Galleri Havblikk, Førde har åpnet. 16 parkinsonposten nr parkinsonposten nr

10 Uventet gave til Vest-Agder Parkinsonforening Et veddemål mellom to brødre har fått stor betydning for Vest-Agder Parkinsonforening. Rune og Ivar Åsheim utfordret hverandre til håndballkamp. Bakgrunnen for veddemålet var at Ivar var lei av å alltid bli slått av storebroren i spill. Både når det er dart, ludo, sjakk eller andre typer spill, så vinner Rune hver gang. Derfor utfordret jeg han i en gren jeg mente jeg burde ta han i, og da ble det håndball, forklarte Ivar til avisen Fædrelandsvennen 22. april. De to brødrene valgte selv at inntektene fra kampen skulle gå til veldedige formål, og valgene falt på Norsk Forbund for Utviklingshemmede og Vest-Agder Parkinsonforening. I tillegg skulle den av brødrene som tapte gi den andres utvalgte formål kr Håndballfesten gikk av stabelen 25. april i Nodelandshallen med 500 tilskuere. Det endelige oppgjøret er ikke klart, men Vest-Agder Parkinsonforening vil motta minst kr fra kampen. Europeisk yngrekonferanse i Kroatia 4-5 October, Zagreb The European Parkinsons Disease Assiciation (EPDA) inviterer i samarbeid med Kroatias Parkinsonforbund og Movement Disorders Association, til det 7. EuroYap-møtet i Zagreb, Croatia. EuroYap er betegnelsen på det europeiske yngrearbeidet. I år vil EuroYap-møtet dreie seg om bevegelse og livskvalitet. Mer informasjon: epda.eu.com/euroyap/2008/ Norsk yngreseminar I år har vi ikke fått prosjektmidler til aktiviteter for yngre, men vil likevel arrangere et yngreseminar i høst. Følg med på parkinson.no Svein Øvrebø med den første sjekken -Dette var en hyggelig overraskelse som vil ha stor betydning for foreningens arbeid, vi kan ikke få takket brødrene nok, forteller leder av Vest-Agder Parkinsonforening, Svein Øvrebø. Fagkonferanse i Sevilla Fra prisen på en parkinsonpasient til fremtidsutsiktene hvor mange flere vil få parkinson. Temaene var varierte ved Solvays årlige symposium Sevilla viste seg fra sin beste side, da Solvay avholdt sitt årlige symposium om Parkinsons sykdom i byen. 250 leger fra hele Europa var i april samlet til møte om langtkommet Parkinson, og det var interessante foredrag på programmet. Les referatet på parkinson.no Leserinnlegg Har du meninger eller tanker du vil lufte med andre lesere? Parkinsonposten vil nå undersøke om det er stemning for å starte med leserinnlegg. Send ditt innlegg til Innlegget kan ikke være mer enn 350 ord. Det kan også bli forkortet. Bokanmeldelse: A Life shaken A life shaken er en selvbiografi av og om Joel Havemann, redaktør i Los Angeles Times. Boken ble skrevet da Joel var 60 år, de siste 13 årene med Parkinsons sykdom (PD). Handlingen starter i 1997, med en indisponert Joel som skal dekke Bill Clintons budsjettinnlegg til Kongressen. Han ligger på en sofa og venter på at medisinene skal virke. Ukontrollert risting gjør ham ute av stand til å utføre sin journalistiske gjerning, vel vitende om at hans reportasje skal leses av over 1 million lesere dagen etter vel og merke hvis han hvis han får skrevet den. I et desperat forsøk på å avlede oppmerksomheten fra PD-symptomene ramser han opp 13-gangeren på fransk: Treize, Vingte-six, Trente-neuf Rundt 0650 begynner symptomene endelig å gi seg. Da ringer telefonen, og Joel kalles opp over høytaleranlegget. Dermed brytes den hårfine likevekten, og han settes tilbake til en tilstand hvor han rister verre enn noensinne Slik starter den velformulerte og reflekterte historien om Joels reise med parkinson i bagasjen. Og gjennom Joels øyne og sinn er det også: En historie om Parkinsons sykdom, om hva den betyr for nærmere 1.5 millioner amerikanere, om dagens behandlingsformer og om morgendagens muligheter for behandling. Boken er svært personlig, men også god folkeopplysning om PD i sin alminnelighet, som for eksempel i et eget kapittel om hjernen. I forordet skriver en professor i nevrologi: Den beste beskrivelsen av PD skrevet av en non-physician. Det mener jeg er bokens styrke: Kombinasjonen av personlige bekjennelser og refleksjoner kombinert med objektiv informasjon om PD. Skrevet av en profesjonell journalist som har evnen til å fortelle en god historie, med god innsikt i det faglig medisinske, og ikke minst med innsikt i sitt eget følelsesliv. Boken tar for seg hvordan Joel oppdaget at noe var galt, og rundturen til flere spesialister før det konstateres at han har Parkinsons sykdom. En av byens dyreste nevrologer lokalisert downtown, med egen sekretær, veggen full av diplomer og med alle ytre tegn på en suksesskarriere, konkluderer: Uansett hva det måtte være, er det ikke Parkisons sykdom!. Dermed sendes Joel til forskjellige terapeuter og prøver mange ulike preparater, fra Inderal til rødvin, uten effekt. Til slutt tar hans stedatter affære, hun får ham til en ordentlig nevrolog. Der tar det ikke mange minutter før diagnosen blir gitt: Parkinsons sykdom. Joel, den gangen 47 år, stiller da spørsmålet: Hvordan vil jeg være når jeg er 60? Tittel: A Life Shaken Forfatter: Joel Havemann Forlag: The John Hopkins University Press ISBN: Språk: Amerikansk. Jeg har ikke sett den oversatt, dessverre. Bestilles fra: Anmeldt av: Svein Høyer Det er umulig å komme inn på alle bokens tema, men jeg kan kort nevne: Refleksjoner over hvordan mennesker behandles i livets siste fase. Hvordan det oppleves å en mormor som ikke gjenkjenner sine egne barnebarn boende i huset. Han deler også sine refleksjoner over forskjellene i amerikansk og europeisk helsevesen. Boken inneholder gripende historier om kolleger og venner med parkinson, deres ulike skjebner og ikke minst om forskjellsbehandlingen i yrkeslivet. Joels personlige refleksjoner over det å leve med PD og hans forhold til sin nærmeste familie går som en rød tråd gjennom hele boken. Det ender i en oppsummering som er en følelsesladet og praktfull refleksjon over alt han setter pris på i sin tilværelse, og at dette vil være der uansett hvor mye Parkinsons sykdom preger ham. Dette er den utvilsomt den beste boken jeg har lest om å leve med parkinson. Anbefales på det varmeste. Hvert kapittel innledes med et sitat, her er et par smakebiter: Hvis den menneskelige hjerne var så enkel at vi kunne forstå den, ville vi vært så enkle at vi ikke forstod. Det bør være en oppgave for legevitenskapen å få folk til å dø unge så sent i livet som mulig. Tusenvis av mennesker har studert sykdom. Nesten ingen har studert helse. 18 parkinsonposten nr parkinsonposten nr

11 Pårørendes side Av Gerd Borvik Eriksen Hei, jeg heter Gerd og er en representant for mange pårørende. Hva slags pårørende jeg er? Jeg er gift med en som har hatt parkinson i noen år. Men det er ikke en selvfølge at alle pårørende er samlivspartnere! Det er foreldre, søsken, barn, annen familie, alle som står den rammede nær. Jeg håper at denne siden kan bli til nytte, støtte og opplysning for de mange som har en person med denne sykdommen i sin nære krets. Møte med en pårørende Med kjappe, spenstige skritt fortsetter du i retning databutikken. Din nye laptopp skal kompletteres. Varmen fra ditt oppmuntrende klapp på skulderen, demper min hutrende skjelving. Jeg beundrer din rake røde rygg som fjerner seg mellom bilene, mens en freidig regnhatt på toppen av alt, liksom flørter med det hustrige bergensværet. Kan hemmeligheten ved det spenstige bildet, ligge i syttifem år lang trening i å se lyst på livet? Vårt tilfeldige møte og prat på et butikkhjørne gir meg innblikk i din travle hverdag, med etter hvert mye uønsket innhold Daglig besøker du pleiehjemmet der behovene og ønskene du ser og har for din kjære mann, grunnet økonomiske begrensninger blir mer og mer uoppnåelige. Send gjerne inn stoff, kanskje noen har historier fra virkeligheten som kan få noen til å trekke på smilebåndet? Begeistret røper du likevel for meg planer om forestående geburtsdagsfeiring, mens du raust deler ut minner, krydret med rike erfaringer på godt og stritt. Du lar meg ane at hans langtkomne kroniske sykdom innbefattet institusjon og rullestol, ikke har tatt glansen av et livslangt rikt og godt samliv. Oppgitthet over utilstrekkelige tilbud har aldri klart å overskygge den trygge livsglede din friske fremferd formidler. Helsenorge bør prise seg lykkelig over slike pårørende, som ikke nok kan berømmes. Hvem ivaretar disse samfunnets uunnværlige? Hvilken god rollemodell du er, tenker jeg og haster oppmuntret hjem til medisin og varme. Skrevet av Gunn Leiknes Gerd B Eriksen Hva skjer lokalt? Helgeland Helgeland Parkinsonforening hadde medlemsmøte i Sandnessjøen 26.april. Foreningen favner 12 r og det vil alltid være noen som har lang vei. Medlemsmøtene skal derfor flyttes mellom Mosjøen Sandnessjøen og Brønnøysund. Forrige møte ble avholdt auditoriet på Sandnessjøen Sykehus. Tusen takk til professor Jan Aasly som gav oss et innholdsrikt innlegg om sykdommen, behandling og nyheter på området. Foreningen takker også Karin Aasly, Elin Batholsen for deres innlegg og alle 26 som kom til møtet. Så sier vi vel møtt i Brønnøysund til høsten! Harstad og Omland Styret i Harstad og Omland Parkinsonforening vedtok i en tidlig fase i arbeidet med planene for 2008 at en utflukt måtte realiseres denne forsommeren. Etter litt tenking falt målvalget på Vesterålen, og da med det nedlagte fiskeværet Nyksund ytterst i Øksnes som snupunkt. Her er et bilde fra første rast med kaffe og niste på turen. Opphold på Ringen: Ringen Rehabiliteringssenter har igjen hatt parkinsongruppe. Her ble bassengtrimmen ledet med kyndig hånd av fysioterapeut Hanne. Hun sørget for at både muskler og ledd, koordinering, balanse og samspill ble prioritert i øvelsesopplegget. På bildet ser vi fra høyre Øystein fra Kvinesdal, Kjell fra Oslo, Anne fra Oslo, Øystein fra Sarpsborg, Elin fra Kristiansund og trener Hanne. Leif Klokkerhaug fra Nordmøre Parkinsonforening har skrevet og tatt bilder fra oppholdet. Hele referatet kan leses på Hedmark 4. september kl , Elverum Parkinsonseminar på Høyskolen i Hedmark. Kom og hør musikpedagog Audun Myskja, nevrolog Ram Pettersen og Han Ole Skogli som selv har parkinson. Torsdag 18. september, Tynset Nevrolog Sascha Mitrovic kommer og holder foredrag om sorgreaksjoner, trening og Parkinson sykdom. Det blir satt opp buss fra Elverum. Finnes det fordeler ved å ha Parkinson sykdom? Mormor sitter med barnebarnet på fanget. Mormor har mange rynker og disse blir studert inngående. Plutselig utbryter 4 åringen: Hvorfor har du så mange streker i ansiktet, mormor? _ det er fordi jeg har levd så mange år, det, lille venn lyder svaret. Etter nok en studie, denne gangen av bestefaren, utbryter barnet: Men bestefar har ikke det, har ikke han levd lenge, da? Mormor blir svar skyldig. Bestefar har Parkinson sykdom som ofte gir mimikkfattig ansikt, med litt maskepreg. Da ser man ingen rynker! Vestfold Seminar 6. september , Sandefjord. Nevrolog Mathias Toft (Rikshospitalet: Hva er Parkinson sykdom Hva skjer i mitt hode Reidun og Viktor Moltubak: Å leve med Parkinson sykdom. 20 parkinsonposten nr parkinsonposten nr

12 rettighetshjørnet NY BROSJYRE I SALG NÅ: Norges Parkinsonforbund RETTIGHETER VED PARKINSON 2007 Omsorgspoeng Gjør du omsorgsarbeid mer enn 22 timer i uka? Visste du at du da kan ha krav på å få pensjonspoeng for dette? Spesialister i psykiatri. Pionérer i nevrologi. H. Lundbeck A/S Strandveien 15 Postboks Lysaker Tel.: Fax: I lov om folketrygd står følgende: Godskriving av pensjonspoeng for omsorgsarbeid For år da et medlem har utført omsorgsarbeid, godskrives det tre pensjonspoeng i følgende tilfeller: b) Medlemmet har minst halve året utført omsorgsarbeid for en syk, en funksjonshemmet eller en eldre person som selv er medlem i eller mottar pensjon fra folketrygden. Omsorgsarbeidet må utgjøre minst 22 Med Parkinson i gode hender timer pr. uke. Dersom omsorgsarbeidet tar slutt på grunn av varig institusjonsopphold eller dødsfall, skal det godskrives pensjonspoeng selv om omsorgsarbeidet avsluttes før halve året er gått. Det er forutsatt at det er godskrevet pensjonspoeng for omsorgsarbeidet i de tre umiddelbart foregående årene. Hvordan søker du? Hvis du ønsker å søke om å få godskrevet pensjonspoeng for omsorgsarbeid kan du henvende deg til ditt NAV-kontor eller skrive ut søknadsskjemaet på Ny brosjyre i salg nå Den lille boken om parkinson pluss GlaxoSmithKline AS Postboks 180 Vinderen, 0319 Oslo Telefon: Fax: parkinsonposten nr parkinsonposten nr

13 spør nevrologen Jan Olav Aasly er overlege ved Nevrologisk avdeling, St. Olavs Hospital, og professor II ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet. I hvert nummer av Parkinsonposten svarer han på ulike spørsmål om sykdommen. Har du spørsmål som også kan være relevante for andre? Send dem inn, så kanskje de kommer med på i bladet. Vi vil forsøke å svare alle, men det er ikke alle som kommer på trykk i bladet. 1. I desember valgte jeg å reise til USA for å få en secoind opion fra UCLA Medical Movement Disorder avdlingen. Der ble jeg fortalt at det hersker en viss tvil blant spesialister både i Europa og USA om hvorvidt Selegilin har en nevroprotektiv effekt. De sa også at det er en uenighet om man skal begynne med levodopa tabletter eller agonister. Medfører dette riktighet? Hva er de norske anbefalingene. Professor Jan O. Aasly Svar: Du stiller 3 interessante spørsmål. Selegilin eller Eldepryl, to navn på samme medikament, har i noen studier vist en lett modifisering av sykdomsutviklingen, mens andre studier ikke har kunnet vise denne effekten. Flere av studiene, som faller ut til fordel for selegilin/eldepryl, har vært gjennomført i Skandinavia. Dette kan være en av forklaringene til den noe mer optimistiske holdning til dette medikament i disse land jevnført med USA der tilsvarende studier ikke har kunnet vise at medikamentet har nevroprotektiv (beskyttende effekt). Hvilket medikament skal velges ved oppstart av behandling hos pasient som har blitt diagnostisert med PS? Dette er ikke alltid like selvsagt. Dette må besvares ut i fra pasientens alder og symptombilde. Hos unge pasienter starter man ofte med en agonist (Requip, Sifrol, Cabaser, Neupro). Hos eldre går man direkte på levodopa (Madopar, Sinemet, Stalevo). Dette er også i tråd med de norske anbefalinger. Men det finnes en overordnet regel som sier at man skal velge det preparat som vil være til størst nytte for pasienten. Agonister vil ofte ha god effekt ved moderate skjelvinger kombinert med lett grad av bevegelseshemming og stivhet. Ved motsatt bilde hvor det ikke foreligger skjelvinger, men bildet domineres av stivhet og langsomme bevegelser, vil et levodopapreparat være mest effektivt. Man må derfor ha en pragmatisk holdning til valg av medikament og ikke la seg styre bare fra rigide anbefalinger. Dette synet gjelder såvel i Europa som i USA. 2. Jeg mistet luktesansen min for mange år siden og fikk diagnosen Parkinsons sykdom i år. Har diskutert dette med andre som har sykdommen. De sier de har opplevd det samme. Er det noen sammenheng? Svar: Ja, det kan nok være en sammenheng. Det er slett ikke alle som mister luktesansen, men parkinsonpasienter har i gjennomsnitt dårligere luktesans enn frisk jevnaldrende personer. Sykdommen starter i det området hvor luktesansen er lokalisert i hjernen, men ikke alle rammes like hardt. Man skal også huske at luktesansen svekkes med alderen, særlig når man passerer år. Jeg har testet luktesansen på flere hundre pasienter og resultatene er svært varierende. Noen kan ha bra luktesans selv etter mange år med sykdommen, men de fleste opplever det samme som spørsmålsstilleren. Hos mange vil dette ha startet flere år forut for de første tegn på sykdommen. 3. Er det viktig for sykdomsutviklingen og komme i gang med tidlig medisinering? Svar: Nei. Absolutt ikke. Det er ingen grunn til å starte behandling for tidlig etter som vi ikke har medisiner som stanser eller i vesentlig grad bremser sykdommen, jevnfør dagens spørsmål nr 1. Man skal ikke starte medikamentell behandling før symptomene går ut over arbeids- eller fritidsaktiviteter. Dette skal man forklare pasientene. Noen ønsker likevel å starte tidlig mens andre ønsker å vente så lenge som mulig. På den måten blir man enige om et starttidspunkt som også faller seg naturlig for den enkelte pasient. 4. Jeg opplever en maurene smerte under huden. Den kom noen år etter at jeg fikk diagnosen. Jeg har prøvd smertestillende som paracet, paralginforte og ibux, men ingenting hjelper. Har du noen råd? Svar: Jeg går ut i fra at du fikk diagnosen PS. Noen PSpasienter rapporterer slike symptomer. Men før man kan gi gode råd må man vite: varierer disse plager i løpet av døgnet? Bruker du medisiner mot PS eller mot andre sykdommer? Er disse maurene smerter lokalisert til armer eller bein? Lindres plagene ved at du rører på deg? Tenk over dette og ta dette opp med din faste nevrolog ved neste besøk. Da vil man kunne skille mellom symptomer som kan følge PS og mauringer av annen årsak. I blant kan disse besvær lindres av både levodopa og agonister. 5. Er det undersøkt om langvarige psykiske påkjenninger kan være årsaken eller utløsende faktor til Parkinsons sykdom? Svar: Det er sannsynligvis intet belegg for å påstå eller hevde at langvarige psykiske påkjenninger kan være årsaken eller utløsende faktor til Parkinsons sykdom. 6. Hva bør innholdet av en halvårig rutinemessig kontroll ved parkinsonisme bestå av? Svar: Pasienten må først få fortelle om forandringer siden forrige kontroll og å fremføre eventuelle spørsmål. Mer eller mindre parallelt med dette gjør man så en strukturert undersøkelse. Man lytter til pasientens stemme, man spør om sikling, håndskrift, påkledning, hygiene, gangproblemer. Så tester man stivhet, bevegelser i hender og føtter, ser på skjelvinger, ber pasienten reise seg fra stol, tester balansen. Deretter får pasienten vise frem sin gangfunksjon. Man går igjennom medisineringen for å få frem om det foreligger overbevegelighet, stivhet nattetid, kramper i leggene og om pasienten har svingninger i tilstanden, såkalte on og off -perioder. Det hører også med å måle blodtrykket, helst både sittende og stående. Dette er et minimum av det som skal inngå i en halvårig undersøkelse, men den må tilpasses den enkelte pasient. 7. Min kone sier at stemmen min har blitt grøtete. Jeg opplever noen ganger at jeg svelger vrangt. Kan dette skyldes sykdommen? Er det noe jeg selv kan eller bør gjøre? Svar: Dette er symptomer som kan inngå i sykdomspanoramaet. Mange pasienter med slike symptomer kan ha nytte av å komme til behandling hos logoped. Denne tjenesten kan være organisert forskjellig ut over landet, men man kan få henvisning både fra nevrolog og sikkert også fra primærlegen. Spørsmålene kan sendes til: Norges Parkinsonforbund Karl Johans gate 7, 0154 Oslo Eller på e-post til 24 parkinsonposten nr parkinsonposten nr

14 Fagartikkel Hva er fatigue? Hva betyr fatigue? Det er vanskelig å finne et godt ord for fatigue på norsk, og fagmiljøene strides om hvilken benevnelse som er mest dekkende. Begreper som kronisk tretthet, utmattelse, eller kraftløshet brukes alle for å beskrive følelsen. Opplevelse av mangel på energi er også et begrep som hyppig brukes, både av pasienter og i språklige definisjoner. I de siste 10 årene er begrepet blitt mer og mer anvendt innenfor medisin og i helsefaglige sammenhenger. Hvem har fatigue? Det er bare smerte som rapporteres hyppigere enn fatigue i befolkningsundersøkelser, og så mange som 15-20% av den generelle befolkningen rapporterer å ha dette symptomet. Fatigue er svært vanlig ved en rekke lidelser, som kreft, stoffskiftesykdommer, bindevevssykdommer, hjerte/lungesykdommer og Karen Herlofson er overlege dr.med. ved Sørlandet Sykehus Arendal Fatigue = en overveldende følelse av tretthet, mangel på energi, følelse av utmattethet. En tilstand karakterisert ved en subjektiv følelse av økt ubehag og nedsatt funksjonskapasitet på grunn av redusert energi. Denne tilstanden av økt ubehag og nedsatt funksjonskapasitet kan oppleves som en tretthet eller svakhet som ikke forsvinner ved hvile eller søvn. multippel sclerose, hvor hyppigheten antas å være så høy som 70-95%. Også hos post-polio pasienter og ved flåttinfeksjon er fatigue svært vanlig. Ved kronisk tretthetssyndrom er fatigue hovedsymptomet. I løpet av de siste årene har det blitt stadig mer klart at også sykdommer som Parkinsons sykdom ledsages av en betydelig mangel på energi. Hvordan oppleves fatigue? Fatigue er en subjektiv opplevelse, og det finnes ingen objektive målemetoder. Også ved fravær av sykdom er det stor variasjon i opplevd energinivå, hvor noen individer er fulle av energi bestandig, mens andre har mindre overskudd. Det er naturlige aldersvariasjoner, og kravene både fra omgivelsene og en selv reduseres med årene med tanke på hvor mye energi som forventes. Energinivået kan i tillegg variere mye fra dag til dag, og vil påvirkes av alle livets viktige og ofte også uviktige hendelser. Pasientens opplevelse av eventuell fatigue vil derfor være avhengig av funksjonsnivå og hvilke krav pasienten setter til seg selv. En person i fullt arbeid og med omsorg for barn vil tåle lite fatigue før hele hverdagskabalen bryter sammen, og tidsklemma tar overhånd. Unormal fatigue vil som regel virke negativt inn på arbeid, familie, venner og fritidsaktiviteter, uansett alder og livssituasjon. Fatigue er vanskelig å forklare, men kan beskrives på forskjellige måter: man føler seg trett, svak, utkjørt, utmattet, tung, treg, mangler energi, har flate batterier. Fatigue beskrives som en tilstand som forårsaker bekymring og redusert evne til å fungere på grunn av manglende energi. Fatigue kan være akutt eller kronisk. Hva er fatigue ikke? Fatigue er ikke det samme som depresjon, søvnighet eller muskeltretthet, selv om alle disse symptomene kan opptre samtidig med fatigue, og til dels har overlappende karakteristika. Fatigue ved Parkinsons sykdom Fatigue er et vanlig symptom ved Parkinsons sykdom og studier har vist at så mange som en tredjedel av pasientene angir fatigue som det mest funksjonsbegrensende symptomet, og over halvparten av de som ble intervjuet rangerte fatigue blant de tre verste symptomene. Fatigue ved PS er ikke knyttet til noe spesielt stadium av sykdommen, og kan oppstå når som helst. Nydiagnostiserte ser ut til å være like utsatte som dem med langtkommet sykdom. Sykdommen kan til og med debutere med fatigue! Også når det gjelder alvorlighetsgrad av fatigue, virker dette å være uavhengig av sykdomsutvikling for øvrig. Det foreligger ingen enighet om hva som er årsaken til fatigue ved PS. Hos noen pasienter varierer grad av fatigue samtidig med svingninger i de motoriske symptomene. Disse svingningene kan være både doseavhengige og doseuavhengige. For noen pasienter kan man få inntrykk av at de motoriske problemene simpelthen gjør alle aktiviteter mer energikrevende, og dermed gir en følelse av fatigue. Både skjelving, stivhet og ufrivillige bevegelser kan medføre at musklene arbeider mot hverandre, og dermed blir alle bevegelser vanskeligere å utføre. For disse pasientene vil optimalisert behandling av de motoriske symptomene medføre reduksjon av fatigue. Hos de fleste pasienter foreligger imidlertid ingen sikker relasjon mellom motoriske symptomer og tilstedeværelse eller grad av fatigue, og tradisjonell medikamentell behandling har liten eller ingen effekt. Søvn og fatigue Svært mange pasienter med PS har søvnproblemer. Dette kan både skyldes problemer med å snu seg i sengen pga stivhet og innsovningsproblemer. Lite søvn og/eller dårlig søvnkvalitet kan føre til tretthet på dagtid, noe som igjen vil gi en følelse av utmattelse. Det er svært viktig å kartlegge eventuelle søvnproblemer hos pasienter med PS og i størst mulig grad behandle disse. Men flere studier har vist at også mange pasienter uten søvnproblemer er plaget med redusert energi. Depresjon og fatigue Svært mange pasienter med PS har betydelige depressive symptomer. Dersom pasienten i tillegg til fatigue har redusert stemningsleie og andre symptomer som tyder på depresjon, er det svært viktig å behandle disse, ofte med en kombinasjon av medikamenter, rådgiving og informasjon og støtte. Apati er også et symptom som kan forveksles med fatigue. Man er i økende grad blitt klar over at dette symptomet rammer mange pasienter med PS. I motsetning til ved fatigue, hvor man har lyst til å bedrive aktiviteter, men mangler energi, har man ved apati ikke lenger lyst eller interesse av ulike aktiviteter. Årsak til fatigue hos åasienter med Parkinsons sykdom Hva er årsaken til at pasienter med Parkinsons sykdom får fatigue? Det biologiske grunnlaget for energisvikt ved nevrologiske sykdommer er i liten grad kartlagt. Årsaksmekanismene er ukjente, og det er muligens forskjellige mekanismer ved forskjellige sykdommer. Fatigue er kompleks, og kan i tillegg til biologiske forklaringer også ha psykologiske og adferdsmessige årsaker. Når det gjelder årsaker til fatigue generelt, kan disse kategoriseres i følgende grupper: Immunologiske mekanismer Hormonelle mekanismer Dopaminerge forstyrrelser Sirkulasjonsforstyrrelser Det virker usannsynlig at én av disse mulige årsaksmekanismene alene er årsak til fatigue. Det er komplekse interaksjoner mellom de forskjellige mulige mekanismene som hver bidrar til tilstedeværelse og grad av fatigue. Det er ingen sikre holdepunkter for at det finnes et spesifikt neuroanatomisk lokus for fatigue. 26 parkinsonposten nr parkinsonposten nr

15 Behandling av fatigue Behandling av fatigue er en vanskelig og utfordrende oppgave. De medikamentelle alternativene er svært begrenset, og dokumentasjonen sparsom. Når det gjelder ikke-medikamentell behandling, baserer anbefalingene seg i all hovedsak mer på sunn fornuft enn dokumenterte undersøkelser. Det er viktig å tenke både helhetlig og tverrfaglig, og i samråd med pasienten forsøke å tilrettelegge et individuelt behandlingsopplegg, best mulig tilpasset pasientens symptomer og behov. Ikke-medikamentell behandling Målet med behandling er todelt: redusere grad av fatigue og hjelpe pasientene til i best mulig grad å leve med sin fatigue. Det er svært viktig å kartlegge både grad av fatigue, eventuell variasjon av fatigue, faktorer som kan forverre eller forbedre fatigue, eventuelle søvnproblemer eller depressive symptomer, samt å kartlegge i hvilken grad og på hvilke måter fatigue påvirker arbeid, fritid og familieliv. Fysisk trening Fysisk trening øker muskelstyrke, øker aerob kapasitet og gir økt psykisk velvære. Søvnkvalitet vil ofte forbedres. Alle disse faktorene kan være med på å øke følelsen av energi og gi økt arbeidskapasitet. Avstås det fra fysiske utfordringer vil både utholdenhet og muskelstyrke bli dårligere, og den subjektive følelsen av fatigue vil oftest øke. Alle Parkinsonpasienter bør anbefales å trene regelmessig, og for mange vil det være en fordel å trene regelmessig med fysioterapeut. Mange pasienter trenger også å trygges på at det ikke er skadelig å trene. Flere pasienter er redd for å bruke opp sin restfunksjonsevne, og er engstelige for at sykdommen utvikler seg raskere dersom de øker sitt fysiske aktivitetsnivå. All erfaring viser imidlertid at fysisk aktivitet gjør at både fysisk funksjonsnivå og psykisk velvære øker, selv om ikke selve sykdomsutviklingen påvirkes. Det er viktig å unngå å komme inn i en ond sirkel hvor fatigue fører til redusert fysisk aktivitet, noe som igjen fører til dårlig kondisjon og redusert muskelstyrke, som igjen vil øke følelsen av fatigue.. Anbefalte aktiviteter: Det viktigste er å finne aktiviteter som er lystbetonte, så treningen blir en positiv opplevelse og ikke et stressmoment i hverdagen. Det gir bedre gevinst å trene ofte og lite, enn sjelden og lenge. Mange pasienter med Parkinsons sykdom har svingninger i sitt funksjonsnivå i løpet av dagen, og det vil da være hensiktsmessig å legge treningsøktene til tider på dagen hvor man erfaringsmessig har best motorisk funksjon. Treningen bør være variert og allsidig, med vekt på både styrke, utholdenhet, bevegelighet og koordinasjon. Norges Parkinsonforbund har laget en treningsvideo/dvd som kan være til nytte. Ellers er turgang, gjerne med staver, en aktivitet som passer for de fleste. Skigåing, dans, bassengtrening, riding og golf gir også variert bevegelighetstrening. Gruppetrening, med og uten musikk, er god trening og hyggelig sosialt. I tillegg trenger de aller fleste et individuelt treningsprogram, med veiledning og instruksjon av fysioterapeut. Mental trening Det er viktig å holde seg mentalt aktiv, også hjernen skal trenes! Fatigue kan føre til at man i mindre grad har energi til å gå i forening eller lag, løse kryssord eller følge med på nyheter. Dersom man på grunn av fatigue slutter med lystbetonte sosiale aktiviteter og i større grad velger å isolere seg hjemme, vil dette også kunne føre til en ond sirkel hvor redusert aktivitet kan gi økt depresjon og sosial isolasjon og igjen bidra til økt fatigue. Selv det å kjede seg vil over tid øke graden av energiløshet. Kosthold Det finnes ingen spesielle kostholdsråd som er dokumentert å ha effekt ved fatigue hos pasienter med Parkinsons sykdom. Som hos alle andre gjelder det å ha en riktig sammensatt og variert kost, med nok energiinnhold i forhold til aktivitetsnivå. En del pasienter med Parkinsons sykdom har svelgproblemer som gir en utfordring i planlegging av måltidene, og som kan medføre for lavt energiinntak og dermed gi vekttap og slapphet. Noen pasienter har høyere energiforbruk enn tidligere på grunn av skjelving eller ufrivillige bevegelser, og må av den grunn øke kaloriinntaket for å opprettholde ernæringsbalanse. Overvekt er ugunstig, både med tanke på fatigue og hjerte-kar funksjon. Dessuten vil en betydelig overvekt kreve mer energi til dagliglivets aktiviteter. Næringsmidler med høyt sukkerinnhold får blodsukkeret til å stige raskt for så å falle brått igjen, noe som kan forverre følelsen av fatigue. For mye fett i kosten kan også gi en følelse av slapphet, spesielt etter måltid. Det er viktig å drikke rikelig, uttørkinger et vanlig problem hos eldre og vil kunne både gi og forverre fatigue. Kostholdet bør være balansert, og inkludere nødvendige vitaminer, mineraler og sporstoffer. Nokb proteiner er viktige for å opprettholde muskelmasse, og langsomme karbohydrater stabiliserer blodsukker. Det er også viktig å ha fiberrik kost, da treg mage kan øke fatigue. Små, hyppige måltider er bedre enn få, store måltider. Overforbruk av alkohol samt røyking kan forverre fatigue. Energikonservering For mange pasienter med fatigue er det nødvendig å endre på hverdagen. Man har simpelthen ikke krefter, eller energi, til det samme som man hadde tidligere. Det er derfor viktig å lage en bevisst plan for hver dag. For pasienter med forutsigbare svingninger i symptomene er det viktig å legge de viktigste aktivitetene til de tidene på dagen hvor man er best fungerende. Det kan hjelpe å dele arbeidet opp i mindre enheter, og ta hyppigere pauser. For mange pasienter i jobb er det nødvendig å gå noe ned i stillingsbrøk, og for mange er det nødvendig å søke hel eller delvis uføretrygd. Både ved arbeid i og utenfor hjemmet kan det finnes tekniske og praktiske hjelpemidler som er arbeidsbesparende og energikonserverende. Ta imot hjelp! Det er viktig å prioritere aktiviteter. Noen aktiviteter må alltid være lystbetonte, dette gir energi som kan brukes til oppgaver som er mindre lystbetonte. Husk at ikke alt er like viktig! Prøv å få gode søvnvaner, unngå små-soving på dagtid, bortsett fra planlagt middagslur. Unngå kaffe om kvelden. Vær fysisk aktiv, litt hver dag. Vær mentalt aktiv, tren hjernen litt hver dag. Medikamentell behandling Det finnes svært få studier som vurderer effekt av medikamentell behandling på fatigue hos pasienter med Parkinsons sykdom. Det finnes imidlertid noen Sande Prestegårdsalleen SANDE I VESTFOLD Tlf Fred Olsens g OSLO Tlf Beer Sten AS Habornv FREDRIKSTAD Tlf OSLO Tlf Eidsberg Ordfører Voldensv MYSEN Tlf Partrederiet Mjånes 9531 KVALFJORD Tlf Aker Universitetssykehus Seksjon Rehabilitering 0514 OSLO Tlf Helseetaten Kirkegaten KRISTIANSAND S Tlf Aure Rådhuset, 6690 AURE Tlf avd. Bømlo 5443 BØMLO Tlf BREMNES Tlf avd. Grodås 6761 HORNINDAL Tlf studier på medikamentell behandling av fatigue ved andre sykdomsgrupper, spesielt Multippel Sclerose. Om disse resultatene lar seg overføre til pasienter med PS, er usikkert. Medikament sanering Svært mange medikamenter kan gi tretthet som bivirkning. Det er derfor svært viktig å gå igjennom all medikasjon, både med tanke på å identifisere mulige bidragsyterer til fatigue, vurdere om medikamentet fortsatt er nødvendig eller om man kan bytte til annet preparat. Smertestillende, beroligende og medikamenter mot depresjon, i tillegg til en rekke andre preparater kan gi betydelig tretthet. Antidepressiva Det er svært viktig å diagnostisere og behandle eventuell depresjon. Førstevalg vil som oftest være et SSRI preparat. Ved alvorlig depresjon vil ECT (strømbehandling) være et alternativ. Medikamenter mot Parkinsons sykdom Man har ikke sikkert kunnet vise at behandling med dopaminagonist eller levodopa påvirker fatigue. Det er allikevel selvsagt at pasienten skal være så optimalt regulert som overhodet mulig, når det gjelder den vanlige anti-parkinson medikasjonen KLÆBU Tlf Finnøy Helsetjenester Judaberg, 4160 FINNØY Tlf Marker Psykisk Helse Dagsenter 1871 ØRJE Tlf Vangsv 51, 2317 HAMAR Tlf Bentzen Moss Begravelsesbyrå A/S Solgaard Skog MOSS Tlf avd. NAV 4809 ARENDAL Tlf Bykle Rådhuset, 4754 BYKLE Tlf Ing. H. Asmyhr A.S Hvamsvingen SKJETTEN Tlf Vestby Psykiatritjenesten Støttumv 9, 1540 VESTBY Tlf Hammerfest 9616 HAMMERFEST Tlf Sørfold Rådhuset 8226 STRAUMEN Tlf Gjerdrum 2024 GJERDRUM Tlf Rådhuset 5745 AURLAND Tlf HAUGESUND Tlf parkinsonposten nr parkinsonposten nr PP pmd , 14:11

16 holmenkollstafetten Team parkinson gjorde det igjen! På vei til postene Team parkinson Foto: Håvard Bøhm Magne Wang Fredriksen på følgesykkel Å løpe Holmenkollstafetten er en stor prestasjon i seg selv, og med parkinsons sykdom er det ikke bare kondisjonen det kommer an på når man skal stille lag. Tre damer og 11 menn utgjorde årets Team Parkinson 10. mai. Vårens vakreste eventyr gikk i år av stabelen på en av de mest solfylte dagene i mai. Lagets mål var å fullføre, og gjerne komme i mål mens det fortsatt var folk igjen på stadion. Generalsekretær Magne Wang Fredriksen fulgte laget på sykkel gjennom hele løypa og hadde til tider problemer med å holde følge i oppoverbakkene. Etter 87 minutter krysset Odd Bråtane målstreken, ni minutter raskere enn i fjor. Dermed var det bare å konstatere at Team parkinson hadde satt ny rekord. I strålende sol feiret superlaget sin 465. plass med sprudlevann og grillmat ved St. Hanshaugen utover kvelden. Birger Natvig i farta på Frogner Gratulerer! m: Hans Ole Skogli, Romedal m: Gerd M. Hovdahl, Verdal m: Åse Haugskott, Oslo m: Bjørn Erik Kristiansen, Skien m: Tor Magnus Johansen, Tana m: Jostein Strand, Skien m: Roar Eikenes, Larvik m: Roar Eikenes, Larvik m: Ottar Sundt, Gressvik m: Rolf Eilertsen, Rolfsøy m: Unni Bruvik, Bekkestua m: Birger Natvig, Haslum m: Øystein Bjørgum, Ski m: Eivind Engeness, Moss m: Odd Bråtane, Arendal Hans Ole Skogli på første etappe Gerd Hovdahl på første veksling 30 parkinsonposten nr parkinsonposten nr

17 Rådgivningslinjen Norges Parkinsonforbund ønsker å utvide tilbudet til alle medlemmer med en rådgivningslinje. Tilbudet er opprettet for pasienter, pårørende og helsepersonell som behandler personer med parkinsonisme. Det vil være Ragnhild Støkket, Helsefaglig rådgiver i forbundet som betjener denne linjen. Tjenesten vil være betjent en dag i uken. Ragnhild Støkket Har du spørsmål om Parkinson? Parkinsontelefonen er betjent av skolerte likemenn som har avlagt taushetsløfte. Her kan du møte andre med Parkinson, pårørende, opererte og yngre parkinsonrammede. Åpningstider Parkinsontelefonen holder åpent mandag til fredag fra til I sommer holder telefonen stengt fra 1. juli til 25. august. Yngre: Tirsdag i oddetallsuker Duodopa:; 17. september STN: Mandag i oddetallsuker Pårørende: 3/9, 10/9, 19/9, 24/9 Parkinson pluss: Mandag i partallsuker Kveldsåpent ( ): Onsdag i partallsuker Snakke med andre på nettet? På kan du snakke med andre med parkinson og pårørende. Her er det mange ulike grupper, og deltakerne legger inn innlegg, dikt og små synspunkter på ting. Du kan ringe rådgivningslinjen hvis du har spørsmål om: Rehabiliteringstilbud Nevrologiske behandlingssteder Virkning eller bivirkning av medisiner Rettigheter og krav Hvordan finne frem i NAV Råd og tips ved søknader, klager etc. Behandling med hjernestimulator, duodopa eller apomorfin Råd og tips om konkrete problemstillinger i hverdagen, som f. eks svelgvansker Individuell plan og brukerstyrt personlig assistent Parkinson pluss Rådgivningslinjen holder stengt i juli, men vil være betjent mandager i juni, august, september og oktober Parkinsontelefonen MELDING OM ADRESSEENDRING OG DØDSFALL Adresse Alle medlemmer og andre som ønsker å motta post fra Norges Parkinsonforbund, må raskest mulig melde fra om adresseendring. Dette forenkler arbeidet ved forbundskontoret, og man reduserer muligheten for at post kommer i retur på grunn av mangelfull adresse. Dødsfall Minst like viktig er det at forbundskontoret raskest mulig mottar melding om medlemmer som har avgått med døden slikt at medlemsregisteret oppdateres. Melding om dødsfall vil oftest være en oppgave for nærmeste pårørende. Det er forbundskontoret som skal ha informasjon om adresseendring og dødsfall, og her kan man melde fra skriftlig på følgende måter: Postsending Telefaks E-post Forbundets kontaktinformasjon finnes på fast plass i Parkinsonposten. NPF takker for gavene i forbindelse med: Bisettelser: Harald Østmann Karsten Normann Øye Arvid Apenes Bugge Anders Aakre Einar Rismark Anne Lie Trygve Opheim Gaver: Helga og Ingolf Ness Minnefond v/ K. Tangen Solveig Marion Kyrkjebø Ella Aares Viggo Dalan Thorvald Johan Nielsen John Leiknes AS Martin Kåre Andresen NPF TRENGER DIN STØTTE Å drive en landomfattende pasientforening er ikke mulig uten at de økonomiske forhold er i orden. Derfor går vi ut med denne henstilling til alle som synes at vårt arbeid bør fortsette, og støtte kan gis på flere måter: Ved innbetaling/donasjon av enkeltbeløp stort eller lite Et fast beløp flere ganger i året. Ved innbetaling /donasjon av enkeltbeløp stort eller lite Det kan opprettes testamente der Norges Parkinsonforbund føres opp som arving I forbindelse med dødsfall og påfølgende begravelse kan familie, slekt, venner og andre istedenfor kjøp av blomster og lignende anmodes om å sende pengene til forbundet. Vi ber om at forbundet kontaktes av pårørende i forkant. Beløpsgrense for gaver Gaver til Norges Parkinsonforbund og Norges Parkinsonforbunds Forskningsfond kan gi fradrag i inntekt og derved lavere skatt. Fra 1. januar 2005 gjelder følgende vilkår: 1. Inntektsfradrag kan kreves bare når gavebeløpet utgjør minst kr 500 i det året gaven er gitt. 2. Etter denne bestemmelse ser det nå ut til at det vil bli gitt fradrag i inntekt for maksimum kr pr. år. 3. For alle som ønsker å gjøre nytte av denne fradragsmuligheten, er det viktig at gavemottaker, her Norges Parkinsonforbund, får skriftlig melding om dette. En slik melding må inneholde fullstendig navn, adresse, beløpsstørrelse og fødselsnummer for den som skal registreres som giver av gaven. All form for økonomisk støtte sendes: Norges Parkinsonforbund Karl Johansgate 7, 0154 OSLO Bankkonto nr.: parkinsonposten nr parkinsonposten nr

18 Foreningsoversikt Aust-Agder v/odd Bråtane Kystvn ARENDAL / Buskerud v/synnøve Guneriussen Elvevn SOLBERGELVA Indre Nordmøre v/ola Roalset 6650 SURNADAL / Nordmøre v/leif Klokkerhaug Iverplassen FREI / Namdal v/egil Bredesen 7976 KONGSMOEN Oppland v/jørn Joramo 2665 LESJA / Rogaland v/magne Egil Hansen Fjellsenden 11 B 4026 STAVANGER Haugesund m/omegn v/olav Arvid Vikshåland Utvikveien Avaldnes Finnmark v/knut Krav Komsahøyden ALTA / Hedmark v/torbjørn Buen Strandbygdvn ELVERUM Hamar og Omland v/magne Bergsaune Ringgt HAMAR / Solør-Odal v/steinar Johansen Nystuvegen SKOTTERUD / Østerdalen v/anne Wildhagen Finne Grønnsv ELVERUM / Hordaland v/gunn Leiknes Råtun RÅDAL / Stord v/arne Sævareid Husahaugen STORD / Møre og Romsdal v/bjørn Overvåg Ulstein 6065 ULSTEINVIK / Romsdal v/aud Hauso Nøisomhedsv. 31 A 6419 MOLDE / Sunnmøre v/ingvar Omenås Nybøbakken ÅLESUND / Nordland v/elin Bartholsen Dr. Gt. 60, Leil BODØ Bodø Omegn v/marianne Karlsen Myrvollv BODØ / Helgeland v/brita Vistnes P.b. 84, 8860 TJØTTA Lofoten og Vesterålen v/ola Nilsen 8380 RAMBERG Narvik & Omegn v/inger Skarsfjord Frydenlundgt NARVIK / Rana v/gunnar Belsom Rishaugen 8700 NESNA Nord-Trøndelag v/gunnar Kvaal Landstadvegen 86 A 7650 VERDAL / Oslo/Akershus v/magne Roland Kjelsåsveien 53E 0488 Oslo / Asker og Bærum v/per Erik Anderssen Solstadlia HVALSTAD Follo v/guttorm Hjertøy Sole Allè VESTBY / Lørenskog v/roy Waaler Røykås terrasse 1476 RASTA / Oslo Vest v/jan Thaulow Heyerdahlsvei 1B 0777 OSLO Norges Parkinso / Oslo Nord v/grete Tunsjø Hansegt OSLO / Oslo Syd v/ingar Åbyholm Midttunv. 14 B 1177 OSLO / Skedsmo og omegn v/john Bakken Karisveien Skjetten / Sogn og Fjordane v/ Svein Lundevall Brynestad 6788 OLDEN Sør-Trøndelag v/helge Austad Trompetvegen VIKHAMAR / Telemark v/helge Madsen Grønnstensgt PORSGRUNN Troms v/bjarne Grape Neptunveien TOMASJORD / Harstad & Omland v/eilif Nordseth Trondenesvn HARSTAD / Vest-Agder v/svein Øvrebø Fidjemoen KRISTIANSAND S Vestfold v/johanne Storm-Linnebo Nedre Liavei HOLMESTRAND Østfold v/ottar Sundt Rødåsen GRESSVIK / For mer informasjon om foreningene, se 34 parkinsonposten nr parkinsonposten nr

19 Norges Parkinsonforbund, Karl Johans gt. 7, 0154 OSLO...drevet av muligheten til å forene sykdom med en meningsfylt hverdag UCB A Global Biopharma Leader Vår ambisjon er å være en seriøs og langsiktig samarbeidspartner for norsk helsevesen, samt å øke livskvaliteten for de pasienter som lider av nevrologiske sykdommer. UCB Pharma AS. Grini Næringspark 8B, 1361 Østerås. Tlf.: , Design og trykk: LOS Grafisk AS (# )

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

KJENNER DU PARKINSON?

KJENNER DU PARKINSON? KJENNER DU PARKINSON? Norges er en landsomfattende interesseorganisasjon for mennesker med parkinsonisme, deres pårørende og andre interesserte. Norges arbeider for at alle som er berørt av parkinsonisme

Detaljer

Kristina Ohlsson. Glassbarna. Oversatt av Elisabeth Bjørnson

Kristina Ohlsson. Glassbarna. Oversatt av Elisabeth Bjørnson Kristina Ohlsson Glassbarna Oversatt av Elisabeth Bjørnson Om forfatteren: Kristina Ohlsson (f. 1979) omtales som Sveriges nye barnebokforfatter, og sammenliknes med Maria Gripe. Glassbarna er hennes første

Detaljer

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO:

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: 14 dagers Actionhefte Start i dag! En kickstart for det du ønsker å endre i ditt liv! Gratulerer! Bare ved å åpne dette

Detaljer

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Deborah Borgen Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Forord Med boken Magisk hverdag ønsket jeg å gi mennesker det verktøyet jeg selv brukte og bruker, og som har hjulpet meg til å skape et godt

Detaljer

Kristin Ribe Natt, regn

Kristin Ribe Natt, regn Kristin Ribe Natt, regn Elektronisk utgave Forlaget Oktober AS 2012 Første gang utgitt i 2012 www.oktober.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-495-1049-8 Observer din bevissthet

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer

Parkinsonbehandling - med fokus på komplikasjonene

Parkinsonbehandling - med fokus på komplikasjonene Parkinsonbehandling - med fokus på komplikasjonene Christofer Lundqvist, Prof/Overlege, Forskningssenteret/Nevrologisk avdeling, Ahus/UiO 1. Hva er Parkinsonisme? Hovedsymptomer: Skjelving spesielt i hvile

Detaljer

Hvorfor kontakt trening?

Hvorfor kontakt trening? 1 Hva menes med kontakt? Med kontakt mener jeg at hunden skal ta blikkontakt med deg og at den er oppmerksom og konsentrert på deg. Hvorfor kontakt trening? Kontakt trening tørr jeg påstå er den viktigste

Detaljer

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell.

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell. Preken 3. februar 2013 I Fjellhamar kirke Kristi forklarelsesdag Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Lukas I det 9. Kapittel: Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, tok

Detaljer

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA THE PRIDE av Alexi Kaye Campbell Scene for mann og kvinne Manus ligger på NSKI sine sider. 1958 I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag.

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

Nummer 2-2011 Hør på meg Side 1 TILBUD OM HELSETUR TIL ROMANIA. Vi tilbyr en tur til Romania for medlemmer av Møre og Romsdal Parkinsonforening.

Nummer 2-2011 Hør på meg Side 1 TILBUD OM HELSETUR TIL ROMANIA. Vi tilbyr en tur til Romania for medlemmer av Møre og Romsdal Parkinsonforening. Nummer 2-2011 Hør på meg Side 1 Hør på meg EKSTRANUMMER mars 2012 TILBUD OM HELSETUR TIL ROMANIA Vi tilbyr en tur til Romania for medlemmer av Møre og Romsdal Parkinsonforening. Turen starter i Molde/Ålesund

Detaljer

Vinn flotte friluftspremier fra Helsport til deres barnehage!

Vinn flotte friluftspremier fra Helsport til deres barnehage! VEILEDNING TIL DE VOKSNE Hvorfor Naturvakt? Allemannsretten gir oss fantastiske muligheter (rettigheter) til å oppleve og bruke naturen omkring oss. Det er også få steder som egner seg så godt til lek,

Detaljer

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad Frisk og kronisk syk MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad 1 Frisk og kronisk syk Sykehistorie Barneleddgikt Over 40 kirurgiske inngrep Enbrel Deformerte ledd og feilstillinger

Detaljer

Dette er Tigergjengen

Dette er Tigergjengen 1 Dette er Tigergjengen Nina Skauge TIGER- GJENGEN 1 Lettlestserie for unge og voksne med utviklingshemming og lærevansker 2 3 Skauge forlag, Bergen, 2015 ISBN 978-82-92518-20-5 Tekst og illustrasjoner,

Detaljer

Du er klok som en bok, Line!

Du er klok som en bok, Line! Du er klok som en bok, Line! Denne boken handler om hvor vanskelig det kan være å ha oppmerksomhets svikt og problemer med å konsentrere seg. Man kan ha vansker med oppmerk somhet og konsentrasjon på

Detaljer

Meningen med livet. Mitt logiske bidrag til det jeg kaller meningen med livet starter med følgende påstand:

Meningen med livet. Mitt logiske bidrag til det jeg kaller meningen med livet starter med følgende påstand: Meningen med livet Aristoteles mener at lykken er det høyeste og mest endelige formål for menneskelig virksomhet. Å realisere sitt iboende potensial som menneske er en viktig faktor for å kunne bli lykkelig

Detaljer

Velkommen til minikurs om selvfølelse

Velkommen til minikurs om selvfølelse Velkommen til minikurs om selvfølelse Finn dine evner og talenter og si Ja! til deg selv Minikurs online Del 1 Skap grunnmuren for din livsoppgave Meningen med livet drømmen livsoppgaven Hvorfor god selvfølelse

Detaljer

Mann 21, Stian ukodet

Mann 21, Stian ukodet Mann 21, Stian ukodet Målatferd: Følge opp NAV-tiltak 1. Saksbehandleren: Hvordan gikk det, kom du deg på konsert? 2. Saksbehandleren: Du snakket om det sist gang at du... Stian: Jeg kom meg dit. 3. Saksbehandleren:

Detaljer

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Til deg og dine nære Fra Ønskebarn, norsk forening for fertilitet og barnløshet Visste du dette? For de fleste mennesker er det en selvfølge å få barn. Ønsket om barn

Detaljer

Månedsbrev fra Rådyrstien Mars 2015

Månedsbrev fra Rådyrstien Mars 2015 Månedsbrev fra Rådyrstien Mars 2015 Februar startet med et smell det også, da vi nå måtte fyre av hele fire raketter for Sigurd som fylte år. Første 4-åring er på plass på Rådyrstien, og det er selvfølgelig

Detaljer

MIN SKAL I BARNEHAGEN

MIN SKAL I BARNEHAGEN MIN SKAL I BARNEHAGEN Bilde 1: Hei! Jeg heter Min. Jeg akkurat fylt fire år. Forrige uke hadde jeg bursdag! Jeg bor i Nord-Korea. Har du hørt om det landet før? Der bor jeg sammen med mamma, pappa, storebroren

Detaljer

Mann 42, Trond - ukodet

Mann 42, Trond - ukodet Mann 42, Trond - ukodet Målatferd: Begynne med systematisk fysisk aktivitet. 1. Fysioterapeuten: Bra jobba! Trond: Takk... 2. Fysioterapeuten: Du fikk gått ganske langt på de 12 minuttene her. Trond: Ja,

Detaljer

Til et barn. - Du er en jente som kan virke stille, men jeg tror at det er et fyrverkeri der inne

Til et barn. - Du er en jente som kan virke stille, men jeg tror at det er et fyrverkeri der inne Hedringsstund På den siste samlingen med 4 mødre og 6 barn som har opplevd vold, skulle alle hedre hverandre. Her er noe av det som ble sagt. Samlingen ble noe av det sterkeste terapeutene hadde opplevd.

Detaljer

Magne Helander. Historien om Ylva og meg. Skrevet i samarbeid med Randi Fuglehaug

Magne Helander. Historien om Ylva og meg. Skrevet i samarbeid med Randi Fuglehaug Magne Helander ENGLEPAPPA Historien om Ylva og meg Skrevet i samarbeid med Randi Fuglehaug 2014 Kagge Forlag AS Omslagsdesign: Trine + Kim designstudio Omslagfoto: Bjørg Hexeberg Layout: akzidenz as Dag

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil Anne-Cath. Vestly Åtte små, to store og en lastebil Åtte små, to store og en lastebil Det var en gang en stor familie. Det var mor og far og åtte unger, og de åtte ungene het Maren, Martin, Marte, Mads,

Detaljer

Undersøkelse om pasienters erfaringer fra sykehusopphold

Undersøkelse om pasienters erfaringer fra sykehusopphold Undersøkelse om pasienters erfaringer fra sykehusopphold PasOpp Somatikk 2011 Vi ønsker å vite hvordan pasienter har det når de er innlagt på sykehus i Norge. Målet med undersøkelsen er å forbedre kvaliteten

Detaljer

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål!

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål! Jesus som tolvåring i tempelet Lukas 2, 41-52 Alternativ 1: Rollespill/ dramatisering Sted: Nasaret (plakat) og Jerusalem (plakat) Roller: Forteller/ leder Jesus Josef Maria Familie Venner Lærer FORTELLER:

Detaljer

1. Byen. Pappa og jeg kom i går, og i dag hadde vi sløvet rundt i byen, besøkt noen kirker og museer, sittet på kafeer og stukket innom

1. Byen. Pappa og jeg kom i går, og i dag hadde vi sløvet rundt i byen, besøkt noen kirker og museer, sittet på kafeer og stukket innom 1. Byen Jeg la hodet bakover. Rustbrune jernbjelker strakte seg over meg, på kryss og tvers i lag på lag. Jeg bøyde meg enda litt lenger, det knakte i nakken. Var det toppen, langt der oppe? Jeg mistet

Detaljer

Evaluering av årsplanen til Salutten

Evaluering av årsplanen til Salutten Evaluering av årsplanen til Salutten Da er vi kommet til november, og det er noen måneder siden oppstart. Det har skjedd mye på Salutten på denne tiden. Barna utvikler seg hver eneste dag, og vi er så

Detaljer

Rådgivningsgruppen for og med utviklingshemmede i Bærum (RGB)

Rådgivningsgruppen for og med utviklingshemmede i Bærum (RGB) Rådgivningsgruppen for og med utviklingshemmede i Bærum (RGB) TEKST OG FOTO SØLVI LINDE Rådgivningsgruppen ble startet i 1993 som et rådgivende organ for Bærum kommune. De er opptatt av at utviklingshemmede

Detaljer

Terry og Sammy har satt seg ved bordet. Terry leser i menyen mens Sammy bare stråler mot ham. TERRY... Jeg beklager det der i går.

Terry og Sammy har satt seg ved bordet. Terry leser i menyen mens Sammy bare stråler mot ham. TERRY... Jeg beklager det der i går. DU KAN STOLE PÅ MEG Av Kenneth Lonergan Terry og Sammy er søsken. Terry har vært borte uten å gi lyd fra seg, og nå møtes de igjen, til Sammys glede. Men Terry har noe på hjertet angående hans fraværenhet,

Detaljer

Liv Køltzow Melding til alle reisende. Roman

Liv Køltzow Melding til alle reisende. Roman Liv Køltzow Melding til alle reisende Roman Om forfatteren: Liv Køltzow (f. 1945) debuterte i 1970 med novellesamlingen Øyet i treet. I 1972 kom hennes første roman, Hvem bestemmer over Bjørg og Unni?,

Detaljer

Emilie 7 år og har Leddgikt

Emilie 7 år og har Leddgikt Emilie 7 år og har Leddgikt Emilie vil danse selv om hun har leddegigt. Hun drømmer om at være med i et rigtigt danseshow. Leddegigten giver Emilie meget ondt i kroppen af og til. Lægerne vil prøve noget

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE AUGUST 2011 Hei til alle sammen Så er sommeren forbi og et nytt barnehage år har begynt. Vi vil både få ønske alle de gamle barna og foreldrene velkommen tilbake og også en

Detaljer

Lindrer med latter. Når klovnene besøker de demente, kan alt skje. Her og nå. 46 HELG

Lindrer med latter. Når klovnene besøker de demente, kan alt skje. Her og nå. 46 HELG HELG 47 Lindrer med latter Når klovnene besøker de demente, kan alt skje. Her og nå. 46 HELG Tekst: HÅKON F. HØYDAL Foto: KARIN BEATE NØSTERUD Kroppen som er lutrygget, skal om litt fylles av energi. Lent

Detaljer

Middagen var ved 20 tiden, og etterpå var det sosialt samvær i peisestua. Det ble IKKE

Middagen var ved 20 tiden, og etterpå var det sosialt samvær i peisestua. Det ble IKKE Av hanne bakken Endelig står årets utflukt for tur og denne gangen går turen til Glitterheim. Noen forberedelser må til før en kan legge ut på tur, men denne gangen ble de ikke så omfattende som sist (

Detaljer

OM Å HJELPE BARNA TIL Å FORSTÅ TERRORBOMBINGEN OG MASSEDRAPENE. Noen oppsummerte momenter til foreldre, førskolelærere og lærere

OM Å HJELPE BARNA TIL Å FORSTÅ TERRORBOMBINGEN OG MASSEDRAPENE. Noen oppsummerte momenter til foreldre, førskolelærere og lærere 1 OM Å HJELPE BARNA TIL Å FORSTÅ TERRORBOMBINGEN OG MASSEDRAPENE Magne Raundalen, barnepsykolog Noen oppsummerte momenter til foreldre, førskolelærere og lærere Det finnes ingen oppskrift for hvordan vi

Detaljer

Mer kunnskap om nytte av trening ved Huntington's sykdom

Mer kunnskap om nytte av trening ved Huntington's sykdom Forskningsnyheter om Huntingtons sykdom. I et lettfattelig språk. Skrevet av forskere. Til det globale HS-fellesskapet. Mer kunnskap om nytte av trening ved Huntington's sykdom To studier viser nytte av

Detaljer

som har søsken med ADHD

som har søsken med ADHD som har søsken med ADHD Hei! Du som har fått denne brosjyren har sannsynligvis søsken med AD/HD eller så kjenner du noen andre som har det. Vi har laget denne brosjyren fordi vi vet at det ikke alltid

Detaljer

Glenn Ringtved Dreamteam 3

Glenn Ringtved Dreamteam 3 Glenn Ringtved Dreamteam 3 Hola Manolo Oversatt av Nina Aspen Forfatteromtale: Glenn Ringtved er dansk og har skrevet mer enn 30 bøker for barn og unge. For Mot nye mål den første boken i Dreamteam-serien

Detaljer

Kjære alle Nytt Liv faddere og støttespillere!

Kjære alle Nytt Liv faddere og støttespillere! Kjære alle Nytt Liv faddere og støttespillere! November var en hektisk, men veldig fin, spennende og opplevelsesrik måned. Personlig var nok November den beste måned i dette året for meg - takket være

Detaljer

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi!

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi! Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy Oppgave 1 Arven fra Grasdalen Kjære jenta mi! Hei! Hvordan går det med deg? Alt vel i Australia? Jeg har noe veldig spennende å fortelle

Detaljer

Drømmer fra parken. Møt menneskene som har hatt Nygårdsparken som tilholdssted i flere tiår. På mandag må de finne seg et nytt sted å være.

Drømmer fra parken. Møt menneskene som har hatt Nygårdsparken som tilholdssted i flere tiår. På mandag må de finne seg et nytt sted å være. REPORTASJEN NYGÅRDSPARKEN må flytte Drømmer fra parken Møt menneskene som har hatt Nygårdsparken som tilholdssted i flere tiår. På mandag må de finne seg et nytt sted å være. Tekst: Elise Kruse Foto: Jan

Detaljer

Tre trinn til mental styrke

Tre trinn til mental styrke Tre trinn til mental styrke Det er enklere å gå gjennom tøffe tider hvis man er mentalt sterk Det er heldigvis mulig å trene opp denne styrken Dette er tre enkle trinn på veien Elin Maageng Jakobsen Gjennomførte

Detaljer

I hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole?

I hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole? Kristine og dragen. Kristine er en fem år gammel jente. Hun har en eldre bror som heter Ole. Ole er åtte år og går i andre klasse på Puseby Skole. Kristine og Ole er som regel gode venner. Men av og til

Detaljer

To år med ART i Arendal

To år med ART i Arendal To år med ART i Arendal AV THOMAS OWREN Vernepleier Thomas Owren (tow@hib.no) er høgskolelærer og masterstudent ved Høgskolen i Bergen. ART er smart. På Jovanntunet samordnete boliger i Arendal har seks

Detaljer

Audun Myskja. Finn din indre kraft

Audun Myskja. Finn din indre kraft Audun Myskja Finn din indre kraft FORORD I den siste tiden har «healing» blitt mye diskutert i mediene. Ordet er nesten litt betent, og mange mennesker har nok stereotype oppfatninger om de som driver

Detaljer

Lisa besøker pappa i fengsel

Lisa besøker pappa i fengsel Lisa besøker pappa i fengsel Historien om Lisa er skrevet av Foreningen for Fangers Pårørende og illustrert av Brit Mari Glomnes. Det er fint om barnet leser historien sammen med en voksen. Hei, jeg heter

Detaljer

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting.

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting. 1 Vi og de andre Jeg heter Lene Jackson, jeg er frivillig i Angstringen Fredrikstad og i Angstringen Norge. Jeg begynte i Angstringen i 2000 og gikk i gruppe i 4,5 år, nå er jeg igangsetter og frivillig.

Detaljer

NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER

NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER Brenner broer, bryter opp, satser alt på et kort Satser alt på et kort. Lang reise ut igjen. Vil jeg komme hjem? Vil jeg komme hjem igjen? Melodi: Anders Eckeborn & Simon

Detaljer

Mina kjenner et lite sug i magen nesten før hun åpner øynene. Hun har gledet seg så lenge til denne dagen!

Mina kjenner et lite sug i magen nesten før hun åpner øynene. Hun har gledet seg så lenge til denne dagen! Mina kjenner et lite sug i magen nesten før hun åpner øynene. Hun har gledet seg så lenge til denne dagen! 17. mai er annerledes enn alle andre dager. En stor bursdag der alle er invitert, tenker Mina,

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

INNESTENGT / UTESTENGT. Oda Jenssen. Inspirert av diktet "Sinnets fengsel" av Eva Lis Evertsen

INNESTENGT / UTESTENGT. Oda Jenssen. Inspirert av diktet Sinnets fengsel av Eva Lis Evertsen INNESTENGT / UTESTENGT By Oda Jenssen Inspirert av diktet "Sinnets fengsel" av Eva Lis Evertsen Oda Jenssen 93294925 odajenssen@gmail.com 1 EXT. RIKMANNSBOLIG - KVELD HVITT HUS OG HAGE, I VINDUENE ER LYSENE

Detaljer

Veiledning Jeg Du - Vi

Veiledning Jeg Du - Vi Veiledning Jeg Du - Vi De yngste barna i barnehagen må tidlig forholde seg til et stort fellesskap. Små barn viser både interesse og omsorg for hverandre, men sosial kompetanse kommer ikke av seg selv.

Detaljer

KNUT GEORG ANDRESEN M A N N E N S O M V I L L E D Ø LY K K E L I G

KNUT GEORG ANDRESEN M A N N E N S O M V I L L E D Ø LY K K E L I G KNUT GEORG ANDRESEN MANNEN SOM VILLE DØ LYKKELIG Knut Georg Andresen MANNEN SOM VILLE DØ LYKKELIG Fair Forlag AS Copyright Fair Forlag AS 2012 Grafisk produksjon: John Grieg AS, Bergen Omslagsdesign: MAD

Detaljer

LoveGeistTM Europeisk datingundersøkelse Lenge leve romantikken! - 7 av ti single norske kvinner foretrekker romantiske menn

LoveGeistTM Europeisk datingundersøkelse Lenge leve romantikken! - 7 av ti single norske kvinner foretrekker romantiske menn Pressemelding mars LoveGeistTM Europeisk datingundersøkelse Lenge leve romantikken! - 7 av ti single norske kvinner foretrekker romantiske menn I den årlige europeiske referansestudien LoveGeist, gjennomført

Detaljer

Telle i kor steg på 120 frå 120

Telle i kor steg på 120 frå 120 Telle i kor steg på 120 frå 120 Erfaringer fra utprøving Erfaringene som er beskrevet i det følgende er gjort med lærere og elever som gjennomfører denne typen aktivitet for første gang. Det var fire erfarne

Detaljer

1. Barnets trivsel i barnehagen. Snitt: 5,4 2. Personalets omsorg for barnet: Snitt: 5,3 3. Allsidig lek og aktiviteter: Snitt: 5,2

1. Barnets trivsel i barnehagen. Snitt: 5,4 2. Personalets omsorg for barnet: Snitt: 5,3 3. Allsidig lek og aktiviteter: Snitt: 5,2 Brukerundersøkelsen 2014 Tusen takk for god oppslutning på årets brukerundersøkelse. Bare to besvarelser som uteble, og det er vi fornøyde med Vi tenkte å ta for oss alle spørsmålene i brukerundersøkelsen

Detaljer

Livet på Hospice Stabekk...

Livet på Hospice Stabekk... Livet på Hospice Stabekk... HOSPICEFORUM NORGE WEDNESDAY, APRIL 27, 2016 Her handler ikke alt om døden. Det handler også om livet. Om små gleder i den tøffeste tid. Om sola som skinner eller duften av

Detaljer

Om aviser Kjære Simon!

Om aviser Kjære Simon! t Om aviser Kjære Simon! Aftenposten Morgen - 15.11.2008 - Side: 18 - Seksjon: Simon - Del: 2 Mannen min og jeg sitter hver morgen med avisene og drøfter det som er oppe i tiden. Jeg har i mange år ment

Detaljer

Kvinner møter kvinner

Kvinner møter kvinner 1 Kvinner møter kvinner I noen land er det vanlig at kvinner "skravler" i bussen med andre, helt ukjente kvinner, på veien hjem. I noen land er det vanlig å prate med en hjemløs kvinne på gata, en som

Detaljer

Thomas Enger. Den onde arven. Gyldendal

Thomas Enger. Den onde arven. Gyldendal Thomas Enger Den onde arven Gyldendal Til verdens beste barn Prolog I dag fant jeg ut at jeg er død. Det kom som et sjokk på meg, selv om jeg visste at det kunne skje etter så mange år. Min egen dødsannonse.

Detaljer

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 Sulitjelma 26. 27. februar 2008. - Rus som et gode og et onde i opplevelsen av psykisk helse.. Arrangør: Rehabiliteringsteamet ved Salten Psykiatriske Senter (Nordlandssykehuset)

Detaljer

Roald Dahl. Heksene. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl

Roald Dahl. Heksene. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl Roald Dahl Heksene Illustrert av Quentin Blake Oversatt av Tor Edvin Dahl Kapittel 1 Et forord om hekser I eventyrene har heksene alltid tåpelige, svarte hatter og svarte kapper og rir på kosteskaft. Men

Detaljer

3 måneder senere får Lise brev fra sykehuset, med henvisning til nevrolog, med time om 3 måneder.

3 måneder senere får Lise brev fra sykehuset, med henvisning til nevrolog, med time om 3 måneder. CASE 1 "LISE" FÅR PARKINSON I UNG ALDER - ER BOSATT I KOMMUNE X Lise 38 år oppdager tiltagende smerte i den ene skulderen. Småbarnsmoren tror smertene kommer av amming i feil stilling, eller kanskje at

Detaljer

Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter

Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter Forfatteromtale: Torun Lian (født i 1956) er forfatter, dramatiker og filmregissør og har mottatt en lang rekke norske og utenlandske priser for

Detaljer

Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år. Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog

Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år. Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog For 10 år siden: kursrekke for alle diagnosene våre over 45 år. jeg hadde ivret for lenge, opplevde det som kurs som

Detaljer

Gjennom lydmuren. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble. Om a leve med nedsatt horsel. Forsiden

Gjennom lydmuren. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble. Om a leve med nedsatt horsel. Forsiden Om a leve med nedsatt horsel Forsiden Mangler forsidebildet Må ikke ha det. Snakker vi om på tlf. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble Innledning Moren Vi blir også kjent med Joakims mor

Detaljer

NORDEN I BIO 2008/09 Film: Kjære gjester (Island 2006) Norsk tekst

NORDEN I BIO 2008/09 Film: Kjære gjester (Island 2006) Norsk tekst 1 -Har du kjøpt nok? -Vel, jeg vet ikke. 2 Hva synes du? Bør jeg kjøpe mer? 3 -Er det noen på øya som ikke får? -Ja, én. 4 -Én? -Ja...deg. 5 Jeg er ikke på øya. Du er min øy. 6 Unnskyld! 7 Å, skitt. Vent.

Detaljer

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen (basert på «Rettleiingshefte for bruk i klasser og grupper») Undersøkelser har vist at for å skape gode vilkår for åpenhet og gode samtaler

Detaljer

DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman

DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman Scene for mann og kvinne. Manus ligger på NSKI sine hjemmesider. Dette er historien om foreldrene til Ingmar Bergman. Henrik er en fattig, nyutdannet prest som har forelsket

Detaljer

Et lite svev av hjernens lek

Et lite svev av hjernens lek Et lite svev av hjernens lek Jeg fikk beskjed om at jeg var lavmål av deg. At jeg bare gjorde feil, ikke tenkte på ditt beste eller hva du ville sette pris på. Etter at du gikk din vei og ikke ville se

Detaljer

De kjenner ikke hverandre fra før,

De kjenner ikke hverandre fra før, EN SAMTALE OM UTLENDIGHET Hvordan er det egentlig å bo i utlandet i voksen alder? Er det slik at borte er bra, men hjemme er best? Ole Westerby har jobbet og bodd i Brussel i 15 år og kjenner landet godt,

Detaljer

RTS Posten. NR 36 Sommeren 2008 FORENINGEN FOR RUBINSTEIN TAYBI SYNDROM

RTS Posten. NR 36 Sommeren 2008 FORENINGEN FOR RUBINSTEIN TAYBI SYNDROM RTS Posten NR 36 Sommeren 2008 FORENINGEN FOR RUBINSTEIN TAYBI SYNDROM Leder http//www.rts-foreningen.no er ny adresse til hjemmesiden RTS-Posten -- trenger stoff til avisa(leserinnlegg) eller tips til

Detaljer

Fellesskap og Brobygging

Fellesskap og Brobygging Preken Stavanger Baptistmenighet Tekst: Filipperne 2, 1-5 Dato: 21.05.2006 Ant. ord: 2076 Fellesskap og Brobygging Om det da er trøst i Kristus, oppmuntring i kjærligheten, fellesskap i Ånden, om det finnes

Detaljer

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan Individuell plan - for et bedre liv Individuell plan 1 Ta godt vare på dagen, la den gjøre deg glad og positiv. Se på resten av ditt liv, lev med musikk og sang. Ta godt vare på dagen, la den tenke på

Detaljer

Historien om et godt menneske

Historien om et godt menneske Birger Emanuelsen Historien om et godt menneske Roman Til mine søstre Hei Thomas, Det føles veldig rart å skrive til deg. Tror aldri jeg har skrevet brev før. Men det er det eneste som passer. Jeg håper

Detaljer

Runo Isaksen Noen har endelig funnet meg. Roman

Runo Isaksen Noen har endelig funnet meg. Roman Runo Isaksen Noen har endelig funnet meg Roman Om forfatteren: Runo Isaksen (f. 1968) er oppvokst i Lyngen (Troms) og Stavanger, nå bosatt ved Bergen. Han har tidligere utgitt fem romaner: Åpen bok (1997),

Detaljer

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan - for et bedre liv 1 Til deg! Dette heftet er ment å være en hjelp til deg som ønsker en individuell plan. Her får du informasjon om hva en individuell plan er, og hva du kan få hjelp og støtte til. Til

Detaljer

Eventyr og fabler Æsops fabler

Eventyr og fabler Æsops fabler Side 1 av 6 En far, en sønn og et esel Tekst: Eventyret er hentet fra samlingen «Storken og reven. 20 dyrefabler av Æsop» gjenfortalt av Søren Christensen, Aschehoug, Oslo 1985. Illustrasjoner: Clipart.com

Detaljer

Noen kvinner er i dyp sorg. De kommer med øynene fylt med tårer til graven hvor deres Mester og Herre ligger.

Noen kvinner er i dyp sorg. De kommer med øynene fylt med tårer til graven hvor deres Mester og Herre ligger. Preken 1. Påskedag 2006 Tekst: Lukas 24,1-12 Antall ord: 2114 Han er oppstanden! Ved daggry den første dagen i uken kom kvinnene til graven og hadde med seg de velluktende oljene som de hadde laget i stand.

Detaljer

Hverdagslydighet. Her starter en artikkelserie om hverdagslydighet Neste kommer i Wheaten Nytt nr. 3 2009

Hverdagslydighet. Her starter en artikkelserie om hverdagslydighet Neste kommer i Wheaten Nytt nr. 3 2009 Hverdagslydighet Her starter en artikkelserie om hverdagslydighet Neste kommer i Wheaten Nytt nr. 3 2009 Hverdagslydighet handler om å mestre hverdagen. Selv om du ikke skal delta i lydighetskonkurranser,

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

SC1 INT KINO PÅL (29) og NILS (31) sitter i en kinosal. Filmen går. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to.

SC1 INT KINO PÅL (29) og NILS (31) sitter i en kinosal. Filmen går. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to. PÅ DIN SIDE AV TIDEN v5.0 SC1 INT KINO (29) og (31) sitter i en kinosal. Filmen går. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to. hvisker i øret til Pål Vil du gifte deg med meg? Hva? trekker

Detaljer

GIVERGLEDE. Marie (4): Jeg kan se for deg, jeg, bestefar... Les hva som skjer med en livsglad 50-åring når synet brått forsvinner.

GIVERGLEDE. Marie (4): Jeg kan se for deg, jeg, bestefar... Les hva som skjer med en livsglad 50-åring når synet brått forsvinner. GIVERGLEDE Et informasjonsblad for Norges Blindeforbunds givere Nr 5/2001 Marie (4): Jeg kan se for deg, jeg, bestefar... Les hva som skjer med en livsglad 50-åring når synet brått forsvinner. 2 Kay Thorgrimsen

Detaljer

Nyhetsbrev for helsearbeiderfag

Nyhetsbrev for helsearbeiderfag Nyhetsbrev for helsearbeiderfag Helsefagarbeider på nattevakt s. 2 Hverdag med turnus s. 4 En smak på yrkeslivet s. 6 God lønnsutvikling for helsefagarbeidere s. 8 IS-1896 02/2011 Helsefagarbeider på nattevakt

Detaljer

VERDT Å VITE OM UTDANNING OG ARBEIDSLIV

VERDT Å VITE OM UTDANNING OG ARBEIDSLIV Yrkesveiledning Å velge yrke kan være vanskelig for alle, men en ekstra utfordring når man har en kronisk sykdom som medfødt hjertefeil å ta hensyn til. Her får du litt informasjon som kan være nyttig

Detaljer

FELIX Litt av et bibliotek. Har du lest alle de bøkene? NED Hvorfor spør alle om det?

FELIX Litt av et bibliotek. Har du lest alle de bøkene? NED Hvorfor spør alle om det? THE NORMAL HEART Av Larry Kramer Ned og Felix, som er svært ulike, er på date hjemme hos Ned. Utenforliggende utfordringer, som samfunnets aksept av homofil legning og den konstante overhengende smittefaren

Detaljer

Innledning: Elsket. Dette er en hemmelighet fordi veldig få av oss er klar over det, og enda færre klarer å tro at det er sant.

Innledning: Elsket. Dette er en hemmelighet fordi veldig få av oss er klar over det, og enda færre klarer å tro at det er sant. Forord Å lese Elsket er som å prate med en morsom og veldig klok bestevenn. En som sier det som det er, som heier på deg, som peker på Gud for deg, og som kan le godt i løpet av praten. Ønsker du å forstå

Detaljer

Vlada med mamma i fengsel

Vlada med mamma i fengsel Vlada med mamma i fengsel Vlada Carlig f 14.03 2000, er også en av pasientene på tuberkulose sykehuset som Maria besøker jevnlig. Etter klovn underholdningen på avdelingen julen 2012 kommer Vlada bort

Detaljer

Kapittel 12 Sammenheng i tekst

Kapittel 12 Sammenheng i tekst Kapittel 12 Sammenheng i tekst 12.1 vi har har vi har vi har vi 12.2 Anna har både god utdannelse og arbeidserfaring. Anna har verken hus eller bil. Både Jim og Anna har god utdannelse. Verken Jim eller

Detaljer

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer.

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer. Dette er sider for deg som er forelder og sliter med psykiske problemer Mange har problemer med å ta vare op barna sine når de er syke Det er viktig for barna at du forteller at det er sykdommen som skaper

Detaljer

Personportrett. Rapport. Håvard Risebrobakken

Personportrett. Rapport. Håvard Risebrobakken Personportrett Rapport Håvard Risebrobakken Hva vil vi med filmen? Filmen Hverdag er et ti minutters personportrett om Roar Torgersen, og hans hobbyer. Roar er pensjonist, og har derfor mye tid han må

Detaljer

Emilie 7 år og er Hjerteoperert

Emilie 7 år og er Hjerteoperert Emilie 7 år og er Hjerteoperert Emilie bor i Oslo, men hun savner sine bedsteforældre og kusine, der bor i Nordnorge. Emilie har et specielt hjerte, hun har pacemaker. Det er godt for hjertet at løbe og

Detaljer

Johan B. Mjønes. Blodspor i Klondike

Johan B. Mjønes. Blodspor i Klondike Johan B. Mjønes Blodspor i Klondike Forfatteromtale: Johan B. Mjønes (f. 1976) er oppvokst på Orkanger, bosatt i Oslo. Han har skrevet flere kritikerroste romaner for voksne. Død manns kiste (2013) var

Detaljer

KOMMUNIKASJON TRENER 1

KOMMUNIKASJON TRENER 1 KOMMUNIKASJON TRENER 1 INNLEDNING Bra lederskap forutsetter klar, presis og meningsfylt kommunikasjon. Når du ønsker å øve innflytelse på spillere, enten det være seg ved å lære dem noe, løse problemer,

Detaljer